nlf magasinet nr8 2013 web

AKSJONSDAG – NLF markeringer over

hele landet.SIDE 44

FMX-FAKTOR:Volvos nye anleggsbil med Dynamic Steering, forsterket luftfjæring og Euro VI-motor er en tøff utfordrer for konkurentene. SIDE 40

PÅ ALVOR– E39 tilrettelegges

for lastebilenSIDE 14

PÅBUDT– 5 millimeter

er grensenSIDE 34

N R . 8 . 2 0 1 3 - Å R G A N G 6 6

KABOTASJE-APP – NLF-aksjon mot

organisert kriminalitetSIDE 20

“Sikkerhets- systemene er fantastiske”

Lastebileier Knut Arne Augdal With, Trondheim

Knut Arne kjører for Tollpost, og han mener Actros er den mest komfortable og avanserte bilen på markedet. Bilen går i nattrute. “Den er ekstremt, nei sinnsykt, retningstabil! De elektroniske sikkerhetssystemene er fantastiske. Jeg er meget fornøyd med bilen”, sier Kunt Arne som mener at Actros bare blir bedre og bedre etter hvert som man kjører den mye. Ikke alle biler du kan si det om!

Lønnsom i lengdenFor mer informasjon se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.

Lengre serviceintervaller, mer gjennomtenkte detaljer og den mest gjerrige bilen over tid. Actros er bilen som aldri svikter. Kvalitet lønner seg i lengden. Komforten kjenner du fra første sekund.

Opplev Mercedes-Benz Trucks på:Oslo Motorshow, 25.-27. okt. 2013

www.facebook.com/mbnorgetrucks

1_1_Bladet_Norsk_Transport_Actros.indd 1 11.09.13 13.46

“Sikkerhets- systemene er fantastiske”

Lastebileier Knut Arne Augdal With, Trondheim

Knut Arne kjører for Tollpost, og han mener Actros er den mest komfortable og avanserte bilen på markedet. Bilen går i nattrute. “Den er ekstremt, nei sinnsykt, retningstabil! De elektroniske sikkerhetssystemene er fantastiske. Jeg er meget fornøyd med bilen”, sier Kunt Arne som mener at Actros bare blir bedre og bedre etter hvert som man kjører den mye. Ikke alle biler du kan si det om!

Lønnsom i lengdenFor mer informasjon se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.

Lengre serviceintervaller, mer gjennomtenkte detaljer og den mest gjerrige bilen over tid. Actros er bilen som aldri svikter. Kvalitet lønner seg i lengden. Komforten kjenner du fra første sekund.

Opplev Mercedes-Benz Trucks på:Oslo Motorshow, 25.-27. okt. 2013

www.facebook.com/mbnorgetrucks

1_1_Bladet_Norsk_Transport_Actros.indd 1 11.09.13 13.46

INNHOLDDu kan også holde deg oppdatert på

lastebil.no

NY VOLVO FMXSIDE 40

NYE DEKK-FORSKRIFTER

SIDE 34

NLF MAGASINETPostboks 7134, St. Olafs plassBesøksadresse St. Olafs gt. 25

Telefon: 22 03 32 00 / Faks: 22 20 56 15E-post: [email protected]

Web: www.lastebil.no

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund

ANSVARLIG REDAKTØR: Geir A. Mo

E-post: [email protected]

REDAKTØR: Tore Bendiksen

E-post: [email protected]

JOURNALISTER/BIDRAGSYTERE:Hedda Klemetzen

Kari Brun ÅgotsnesMarit VikhammerRobert BenkowGuttorm TysnesBirthe Minken

Herman A. HanssonOdd Hugo Pedersen

Erik RynningOlav Klasson Vefald

Ivar GoderstadTore Bendiksen

ANNONSER:Jørn H. Andersen

Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66E-post: [email protected]

ANNONSEFORMATERUtfallende annonser

1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

Annonsestørrelser

Oppslag: b395 x h270mm1/1 side: b185 x h270 mm

1/2 side bredde: b185 x h130 mm1/2 side høyde: b82 x h270 mm

1/4 side: b185 x h65 mm

ABONNEMENT:Karin Noreng

E-post: [email protected]: 22 03 32 00

GRAFISK PRODUKSJON:

Modul Reklamebyrå AS

TRYKK:Stibo Graphic, Danmark

Forside foto: NTB Scanpix Bladet utkommer 10 ganger årlig.

Opplag nr 8/2013: 14.700ISSN 1504-4017

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

VELLYKKET AKSJONSDAG

SIDE 44

JUBILANTENSIDE 62

AKSJON MOT KABOTASJEPIRATENE

SIDE 20

E39SIDE 14

4 NLF MAGASINET 2013 • NR 8

LEDERGeir A. mo

eller Venstre. Eller alle sammen. For oss er det ikke uvesentlig hvilke partier regjeringen består av. Det er forskjell på en statsråd fra Venstre kontra en fra Fremskrittspartiet eller Høyre.

Våre krav til en ny regjering ligger uansett fast, og basert på løftene som ble gitt i valgkampen har vi store forventninger til en ny regjering – uansett sammensetning. Og, den nye regjeringen må ikke stoppe det viktige arbeidet den tidligere regjeringen allerede har satt i gang for å bekjempe sosial dumping og kriminalitet på våre veier. Den nye regjeringen må tvert i mot intensivere arbeidet for å få innført den finske modellen i kabotasjetolkningen – det betyr en mye strengere håndheving av regelverket enn det som praktiseres i dag. Her må tidligere statsråd Arnstads arbeid videreføres.

GRATULERER MED VALGET!Jeg gratulerer alle lastebilvenner med valget som var for en tid tilbake.

Om du er fornøyd med utfallet skal jeg ikke legge meg bort i, men jeg synes det er all grunn til å gratulere oss selv med jobben som ble gjort i valgkampen!

Det er lenge siden det har vært så mye fokus rundt vår nærings krav og behov som det har vært

i årets valgkamp. Vi har lykkes med å sette søkelys på norsk godstransport, veier og veifinansiering, kabotasje og sosial dumping, trafikksikkerhet og kontrolltiltak under valgkampen. Vi har vært svært godt representert i lokale og sentrale medier, både på papir, nett, radio og TV. Partiene har vært lydhøre og lovet villig vekk å gjøre noe med de utfordringer vår næring står ovenfor. NLForganisasjonen kan derfor helt åpenbart gratulere seg selv med godt utført jobb.

Det blir regjeringsskifte. Hva slags regjering vi får er i skrivende stund ikke klart. Det eneste vi vet er at Erna Solberg blir statsminister og at hun enten skal regjere alene, sammen med FrP, KrF

Den nye regjeringen må rydde opp i kaoset, som i dag eksisterer med rabatter og avtaler i skogen av bompengeselskaper og fergesel-skaper. Vi vil ha ett bompengeselskap for hele landet. Vi vil ha ett rabattkort og dessuten samme takststruktur for alle ferger.

Den nye regjeringen må sørge for at elek-tronisk betalingsbrikke er i bruk fra første kvartal neste år, og at det på plass en tilfreds-stillende betalingsløsning fra dag én.

Den nye regjeringen må intensivere arbeidet med utbygging av døgnhvileplasser. Våre sjå-fører har krav på anstendige forhold på sin arbeidsplasser. 80 plasser er veldig bra, men ti års byggetid er alt for dårlig!

Vi er på mange måter inne i en svært positiv periode for tiltak som gir vår næring bedre vilkår. En ny regjering må fortsette denne ut-viklingen. De må ikke stoppe opp, reversere eller komme med flere utredninger. Gjør de det, blir det bråk!

Den nye regjeringen må bygge mer vei. Uten bompenger.

LastebiL buss Motor DeLer service reperasjoner Finans Forsikring

Bruktbilsenter • Utleiesenter • Demosenter • Flåtestyring • Førertrening • Scania Finans AB

Norsk Scania AS Telefon 05464 www.scania.no

Tlf. 22 32 17 00

SETTER STANDARDEN

Euro 6-motorer for lastebiler og busser. Scania har et bredt spekter Euro 6-motorer, fra den 5-sylindrede 250 hesters motoren til vår største 8-sylindrede motor på 580 hestekrefter. Grunnlaget for alle Scanias Euro 6-motorer er den seneste modulariseringen av vår motorplattform av 9-, 13- og 16-liters motorer, som gir kundene fordeler med enklere vedlikehold og bedre deletilgang.

Scania sitt arbeid med å utvikle produkter som belaster miljøet minst mulig, men som samtidig er optimal for kunden og hans drift, er en kontinuerlig prosess. Kravene som stilles fra myndighetene har gitt oss store utfordringer, men også muligheter. Vi kan nå tilby 2. generasjons EURO 6-motorer føR lovverket trer i kraft. Tilbakemeldingene fra kunder som allerede kjører med EURO 6-motorer er udelt positive.

Les mer om Scania Euro 6 på www.scania.no

210x297+3 Euro6 samlet.indd 7 19.08.2013 14:07:04


NY FORD- DIREKTØRFord Motor Norge har ansatt

Martin Holgernes Helle (41) som ny direktør for service- og ettermarked.

Holgernes etterfølger Per Gunnar Berg som nå er Ford-importørens salgsdirektør. Helle kommer fra

stillingen som markedsdirektør hos AS Sørensen og Balchen hvor han har vært de siste 5 år.

I denne perioden har han hatt ansvar for flere virksomhetsområder, deriblant BilXtra-kjeden og

leder for kategori-/produktavdeling.

AKTUELT

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: [email protected]

DIREKTØR: Martin Holgernes Helle har tidligere ledererfaring innen elektrovarehandel hos aktører som Expert, Electrolux og Bosch Siemens.

Produktsjef Helge Sundby regner med at det blir særlig interesse for den avanserte balanseringsmaskinen Hunter GSP 9700, som også forteller om skjulte årsaker til vibrasjon og dårlig retningsstabilitet på kjøre-tøyet. AC-maskin Robin Air 1234-8 er aktuell etter at det er kommet en ny og mer miljøvennlig AC-gass på en del nye biler. Ellers inneholder turnebilen dekkomlegger, høytrykks hjulvaskemaskin, mye verktøy, hjulbrett, dekktralle, tanktømmer, oljeskifter for automatgir, avgassvogn, servicekompressor, eksosmunn-stykker og induksjonsvarmer som får stadig flere bruksområder på bilverksteder. Alt utstyret er tilkoblet, slik at det kan brukes. Noe av utstyret kan også tas med inn på verkstedet og demonstreres der.

HØSTTURNE: Produktsjef Helge Sundby i Würth tar produktlinjene ut til kundene for lokal prøvesmaking.

Würth på ti ukers høstturneDemonstrerer verkstedutstyr for dekkforhandlere og bilverksteder

over hele landet.

Etter at rampelyset fra nyhetsbildet forsvinner, sitter Harry Nilsen i Sørum Transport igjen med hverdagen. Med alt arbeidet i kjølvannet fra å ha blitt frastjålet hele fronter på lastebilene sine, og selvfølglig, dieselen. De tre bilene som ble utsatt for tyveri sto på tre forskjellige steder. Den ene bilen ved sjåførens hjem, knapt synlig for offentligheten. Uten tvil organisert kriminalitet.– Vi har hatt en rekke dieseltyverier opp gjennom årene. Siden 2011 har det tiltatt i omfang. Noen tyveri-er har vi anmeldt. Vi burde anmeldt alle, men vi har verken råd eller tid. Saken blir henlagt om gjernings-mennene ikke er kjent av politiet, så hvorfor nok en anmeldelse som ikke fører noe steds hen, sier han oppgitt. Politiet er maktesløse, og sier selv i beste sendetid, «Hva skal vi gjøre»? – Nøkternt regnet går mitt firma på en smell på minimum 75.000 kroner i forhold til ståtid og ekstra administrasjon. Med stort og smått kan det bli mer. I Europa setter transportselskapene opp gjerder rundt bilene sine, og har vakthold, forteller Nilsen, og spør seg om det blir virkeligheten i Norge også.

Tyvgodsbransjen er døgnåpen. Politiet er lammet, mens Sørum Transport nok en gang må betale regningen.

75.000 TAPT PÅ EN NATT

OPPGITT: ”Avmakt, gjerder og vakthold, er det fremtiden vi står overfor?”

NLF TRUCK DEAL SUNNERE MAT TIL NLF-PRISStatoil har sammen med NLF laget et rabattkonsept på mat for NLF-medlemmene.

Alt du trenger å gjøre er å feste ditt Truck Deal kort på nøkkelknippet, og ta det med når du handler hos Statoil. Har du ikke Truck Deal kort?

Ring oss på 22 03 32 00, eller send en e-post til: [email protected]

Les mer om “NLF Truck Deal” på www.lastebil.no

25%RABATT

NYHETMATPAKKE

DRIKKE TIL MENYPRIS

KYLLINGBURGER

BAGUETTE

TREKANT SANDWICH

NYHET SALAT


Følg med på våre nettsider

lastebil.no

LØYVEKURSLILLESTRØM, BERGEN OG TROMSØ

Kun to weekender - Meget dyktige lærere - Gratis telefonserviceETTERUTDANNING YRKESSJÅFØR

Ta nærmere kontakt! Ring om: ADR-Truckfører-kranførerkurs

UndervisningsSenteretBirkebeinergt. 14, 2004 Lillestrøm

Tlf: 63 81 75 79 - hele døgnet

Nytt frontdesign inspirert av egen Toyota-historikk, er årets honnør for nyeste årsmodell Land Cruiser. Ellers dreier det seg om fremtiden, beholde kronen som premissleverandør for firehjulsdrevne biler i «The Real Thing» kategorien. Det er viktig å ha god bakkeklaring til konkurrentene. Revisjonene står i kø på mange av områdene som angir og angår retningen videre for førervennlig funksjonalitet, fak-tisk og følt ferdsel. Nytt interiør og ny instrumentering er på plass. 3 liters dieselen tilfredsstiller nå Euro5+ normen. Kjøreegenskapene er gitt en rekke nye omtanker. Standardfjæringen og det elektronisk styrte Kinetic Dynamic Suspension-systemet (KDSS) er forbedret for økt stabilitet og kjørekomfort. Av elektroteknisk snadder

finner man på menyen en ny 4,2” TFT-multiinformasjonsfargeskjerm. Kommando-sentralen formidler «real time» overvåkning. Slik kommer vi som sjåfører enda tettere og kjappere på opplevelsen av sikkerhets- og kjøretekniske detaljer. Om terrenget ikke er så ulendt at ditt lokale bredbånd krever all oppmerksomhet om kjøringen, kan du på et blunk kaste øynene og en ledig menyfinger for å sjekke ut hellingsvinkler, grepet på hvert enkelt hjul og låsingen av differensialsperren, for å nevne noe. Har du tilstrekkelig bakkeklaring i lommeboken, vil en varebilversjon antagelig bikke noen smuler over en halv million blanke. Priser er ennå ikke fast-satt.

AKTUELT

REVIDERT LAND CRUISER

OPPGRADERT: 2014-modellen av Toyota Land Cruiser er revidert etter alle kunstens regler.

Toyotas 4WD-flaggskip har gjennomgått en rekke revisjoner for 2014-modellen.

9NLF MAGASINET 2013 • NR 8

Volvo FH – Truck of the Year 201425 europeiske fagjournalister fra har talt. Volvo FH

er kåret til International Truck of the Year 2014.

Selv om det ikke er en vandrepokal til odel og eie det tevles om, har Volvo all grunn til å være fornøyde. Dette er tredje gangen Volvo FH stikker av med seieren. Den første 1994, den andre i år 2000. Og nå altså for 2014, ett år etter lanseringen av siste generasjon FH.

Juryens begrunnelse gjorde det enkelt for Volvo-sjef, Claes Nilsson, å smile bredt da han mottok prisen på messen for nyttekjøretøy, COMTRANS, i Moskva: «Volvo Trucks har levert et helt nytt kjøretøy for tungtransport. Med sitt innova tive førerhus, sine høyteknologiske drivlinjekomponenter og avanserte vedlikeholdsløsninger, settes en ny standard i transportindustrien.»

Svenskene vant med 116 stemmer. Hakk i hæl fulgte DAF XF med 105 stemmer, med Mercedes Arocs, Scania Streamline og Man EURO-6 på de følgende plassene.

SEIERHERRE: Laurbærene drysser over Volvo Truck organisasjonen etter å ha vunnet pris for tredje gang.


Mobiltelefoner som skal fungere i et tøft miljø begynner så smått å bli attraktive på leverandørsiden. CAT B15 er en smartphone som kan slippes med glassiden ned 1,8 meter uten å gå i stykker. Vanntett, selvfølgelig. I et hus som oser av holdbarhet har varemerket CAT som lisensierer sitt navn til en rekke produkter utover kjernevirk-somheten, valgt å sette sitt godkjenningsstempel på denne telefonen.

Både Samsung og Sony har vanntette mobiltelefoner, men er ikke i nærheten av den soliditeten CAT B15 legger for dagen. Dette er mobilen for deg som trenger en mobil-telefon som tåler en hverdag preget av harde tak.

Prestasjonsmessig er den ikke helt i øvre prestasjonsklasse. Den har ikke 4G, har bare 4GB intern lagringskapasitet, men plass for SD-kort. Den bruker Android ope-rativsystem, kan ta bilder under vann og skjermstyringen fungerer selv om fingrene er våte. For i underkant av 3000 kroner har de som ønsker en smartphone-løsning, og krever at den overlever røff behandlig, en telefon som, ifølge leverandøren og tester gjort på den, holder hva den lover.

CAT B15: Smartphone for bruk i tøffe arbeidsmiljøer.

<< CAT B15 >>

GROVKALIBRET SMARTPHONE

Markedet for mobiltelefoner som tåler en trøkk er stigende.

Årets buss 2014Den internasjonale Bus & Coach juryen har kåret Setra ComfortClass til vinner av Coach of the Year 2014.Setra ComfortClass ble lansert høsten 2011 og siste generasjon er grundig oppgradert på flere områder. Førerposisjonen er nyutviklet. Det samme er instrumenteringen og deres funksjonalitet. Førermil-jøet er utformet for lett å komme inn og ut som sjåfør, for å kunne fungere like godt i intercity kjøring som turkjøring. Girvelgeren er flyttet opp på rattstammen sammen med retarderhendelen. Den nye PowerShift girkassen GO250-8 er en automatisert manuell 8-trins girkasse. Denne har fått den nye vannretarderen fra Voith hvor kun vann benyttes for å bremse ned bussen.

Motoren er ny og tilfredsstiller Euro VI kravet til utslipp. Motor-valgene går fra 10.7 liter på 428 hester, til en 12.8 liter på maksimalt 476 hester. Motorene er nå rekkeseksere, de samme som i nye Mercedes-Benz Actros og bussmodellene Tourismo og Travego. Den kraftigste motorløsningen har et dreiemoment på 2300 Newton-meter. På designsiden gir ComfortClass aerodynamiske utforming gunstigere verdier for luftmotstanden, vindstøy og drivstofføkonomi. Indre takhøyde er hevet. Utsikten for passasjerene er forbedret.

ComfortClass er spekket med adaptive sikkerhetsdetaljer. Front-kollisjonsbeskytteren, FCG, er i forhold til tidligere modeller nå bygget inn i karosseriet fra første sveisepunkt. Ved frontkollisjon flytter den sjåføren bakover og bort fra førerplassen og rattet. I fronten sitter en radarsensor med ABA2 teknologi, som både varsler og bremser bussen om en kommer for nære kjøretøyet foran. Radar-sensoren benyttes også som distanseholder ved bruk av cruise-controllen.

VINNER: Setra har oppgradert siste generasjon ComfortClass på en rekke vitale områder.


Forespørsel om abonnement og medlemskap i NLF rettes til: Fagansvarlig:Karin Noreng Rådgiver Ivar GoderstadTelefon: 22 03 32 00 Telefon: 22 03 32 00E-post: [email protected] E-post: [email protected]

AT02

909

www.palfinger.no

Det er bare EN skogens kongeEpsolution - proffenes valg

Totalkostnaden for lastebiltransport økte med 0,8 prosent fra juli til august. Årsaken er økning i lønns- og kapital-kostnadsindeksene, mens drivstoffin-deksen viste en svak nedgang.

De siste tolv månedene har totalkost-nadene steget med 3,4 prosent.

Detaljert informasjon fås ved å abonnere på det månedlige indeksheftet som utgis av NLF i samarbeid med Statistisk sen-tralbyrå.

For medlemmer av NLF er deler av denne statistikken tilgjengelig på lukket medlemsområde.

KOSTNADSUTVIKLINGEN AUGUST 2013IVAR GODERSTAD [email protected]


LANDSDEKKENDE: Kranringen AS tar mål av seg til å være landsdekkende innen 5 år.

Fra 01.01.2014 fusjonerer Kranringen Isak M Nilsen AS med de øvrige Kran-ringenselskapene (Kranringen Power AS i Skien, Kranringen Nordås AS i Bergen, Kranringen Hanøytangen AS på Askøy, Kranringen Evensen AS i Sandefjord og Tønsberg). Dagens minoritetsaksjonærer i datterselskaper selger seg ut av disse, og kjøper seg inn i Kranringen Holding AS. I tillegg blir det nå oppkjøpte selskapet Kragerø Kranservice Eilertsen AS fusjonert inn. Alt blir samlet under det nye navnet Kranringen AS med avdelinger på mange steder i landet.En avdeling i Drammen – Oslo – Lillestrøm er allerede under etablering, og

flere oppkjøp er oppe til vurdering. For å betjene alle avdelinger og selskaper etableres det et servicesenter ved hovedkontoret på Kjørbekk i Skien. Senteret skal ha alle funksjoner som HMS (Helse-miljø-sikkerhet), prosjektledelse, an-budsutarbeiding, innkjøp, bokholderi, fakturering, inkasso, lønn / personal etc.50 millioner kroner skal investeres i nye kraner og utstyr i år og neste år, infor-meres det fra Kranringen AS som i år feirer starten på selskapet Isak M Nilsen startet i 1943, hvor jubilanten nå har vokst seg til nærmere 100 ansatte, med en omsetning i 2012 på 230 millioner kroner.

NYTT NAVN – NYE MÅLKranringen Isak M Nilsen skifter navn til Kranringen AS. Selskapet søker å være landsdekkende innen 5 år.

Fingerlett kjøring med Volvo Dynamic Steering. Sjekk ut TI VIKTIGE NYHETER på volvotrucks.no/fmx

B130316_FMX portrait_Fas1.indd 3 13.09.2013 16:22:36


– EN GOD VEI FOR LASTEBILENE ER EN GOD VEI FOR ALLE

PROSJEKT FERJEFRI E39

E39 Kristiansand–Stavanger har mer tungtrafikk enn alle fjellovergangene til sammen. Det er naturlig at lastebileierne får komme med innspill når den utbedres.

HEDDA KLEMETZEN [email protected]

– Dere er egentlig nøkkelen her. Er veien god for lastebilene så er den god for alle, sier prosjektleder for Ferjefri E39, Olav Ellevset i Vegdirektoratet.

Siden mars 2011 har Ellevset hatt ansvaret for prosjektet, som skal oppgradere en av Norges hovedfartsårer. Målet er nedfelt i Nasjonal Transportplan for 2014–2023: En ferjefri E39 og verdig europaveistandard med gul midtstripe, i løpet av 20 år. Nå har Vegdirektoratet invitert NLF til å delta i planleggingen.

– Veiene først– Vi har takket ja til å komme med innspill i prosjektet, og er glade for at Vegdirektoratet ønsker å benytte seg av vår erfaring og ekspertise. E39 er en av de prioriterte hovedveiene til NLF og det aller viktigste for oss er at trafikksikkerheten blir satt først. Det betyr at vi vil ha gul midtstripe, og bredest, slakest og rettest mulig vei. Det innebærer også at vi krever at dette kommer på plass før tunneler og broer, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.

Det er også veiene mellom fjordene som blir prioritert av Samferdselsdepartementet i transportplanmeldingen det første tiåret.

– I arbeidet med de enkelte delstrekningene er det derfor bra å få en oversikt over hvilke punkter og strekninger som næringen anser som verst. Dessuten ønsker vi så tidlig som mulig å få inn ønsker om serviceanlegg og hvileplasser for vegtransporten langs korridoren, sier Olav Ellevset. Samtidig er han opptatt av helheten.

– Et så stort omfang som 20 år totalt, betyr at det i praksis vil være mange strekninger som må pågå parallelt. Det er ikke sikkert at alle strekningene der planlegging startes først vil være de som først blir byggeklare. Det er særlig flora, fauna og andre naturforhold som viser seg å gi konflikter, som er vanskelige å forutse på forhånd. Noen ganger er de vanskelige å komme seg ut av.

FremtidsrettetEllevset mener E39prosjektet er et sjeldent eksempel på en skikkelig politisk visjon i samferdselsNorge, med ambisjoner om å få på plass et stort løft i veinettet, på kortest mulig tid.

– Samtidig har E39prosjektet en god og overordnet korridortenkning à la hva NLF har etterlyst, påpeker Ellevset.

Store veistrekninger blir fort utdaterte fordi både trafikkmengden og standardkravene har økt raskere enn ventet. De må være brukbare for utvidelse, og det er det som menes med korridortenkning: At man for eksempel kan forberede en veitrasé til en firefelts vei, selv om man i første omgang kun bygger to felt.

– Når vi på denne måten kan binde sammen problemene som nyttetransporten ser, med de strekningene vi har flest ulykker, flest miljøkonflikter ellers og hvor vi kan redusere kjøretiden mest, skulle det være et godt utgangspunkt for en stadig mer tjenlig E39 på sikt, sier Ellevset.

– Gode veier, som sørger for fremkommelighet og trafikksikkerhet, binder landet vårt sammen, sørger for vekst både lokalt og regionalt og gir gode vilkår for godstransporten. Det er lønnsomt. Det er også lønnsomt å tenke fremover, understreker Geir A. Mo.

– NLFs medlemmer vet hvor skoen trykker på disse strekningene, og hvor det er mest prekært å utbedre og tilrettelegge for tungtransport i dag. Dersom prosjektgruppa samtidig sørger for at veitraseene er klare til å møte fremtidens vekst, ser dette lovende ut for E39, avslutter Mo.

SAMARBEID: Prosjektleder i Ferjefri E39, Olav Ellevset (til venstre) har tatt kontakt med NLF og Geir A. Mo, for å be om innspill i planleggingen av ny, ferjefri E39. Her fra møte

i NLFs lokaler i august. Foto: Hedda Klemetzen

– NLFs medlemmer vet hvor skoen trykker på

disse strekningeneGEIR A. MO


NLFs deltakelse:• Vegdirektoratet ser at det er gunstig med

innspill så tidlig i prosessen som mulig, og har derfor invitert NLF til å komme med innspill allerede nå.

• NLF vil se på hvordan det er naturlig å dele inn strekningene og deretter la de som trafikkerer strekningene delta i strekningsvise møter mellom NLFs fylkesavdelinger og representanter fra prosjektgruppa.

• Hensikten med disse møtene er at NLFs fylkesavdelinger skal få spille inn hvor utfordringene er størst i deres fylke, og hvor det derfor er naturlig å ta tak først.

• NLF skal også komme med innspill på hvor nye døgnhvileplasser og rasteplasser bør plasseres langs E39.

• Utredningsprosjektet Ferjefri E39 vil komme med forslag til hvilke strekninger der planlegging skal igangsettes først. NLFs deltakelse vil først og fremst knyttes til gjennomføringsdelen av E39utbyggingen, som starter i 2014. HOVEDÅRE: E39 går fra Sør-Trøndelag i nord, gjennom Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, før den

forlenges med ferje fra Kristiansand til Hirtshals, via Hjørring til Ålborg i Danmark. Kart: Geodata

TUNGT TRAFIKKERT: E39 Kristiansand–Stavanger har mer tungtrafikk enn alle fjellovergangene til sammen. Foto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen

Veiene mellom fjordene først

Fremtidsrettet planlegging

Ønsker NLF med på laget



E39 Kristiansand–Stavanger har mer tungtrafikk enn alle fjellovergangene til sammen. Det er naturlig at lastebileierne får komme med innspill når den utbedres.

– Dere er egentlig nøkkelen her. Er veien god for lastebilene så er den god for alle, sier prosjektleder for Ferjefri E39, Olav Ellevset i Vegdirektoratet.

Siden mars 2011 har Ellevset hatt ansvaret for prosjektet, som skal oppgradere en av Norges hovedfartsårer. Målet er nedfelt i Nasjonal Transportplan for 2014–2023: En ferjefri E39 og verdig europaveistandard med gul midtstripe, i løpet av 20 år. Nå har Vegdirektoratet invitert NLF til å delta i planleggingen.

– Veiene først– Vi har takket ja til å komme med innspill i prosjektet, og er glade for at Vegdirektoratet ønsker å benytte seg av vår erfaring og ekspertise. E39 er en av de prioriterte hovedveiene til NLF og det

aller viktigste for oss er at trafikksikkerheten blir satt først. Det betyr at vi vil

ha gul midtstripe, og bredest, slakest og rettest mulig vei. Det innebærer også at vi krever at dette kommer på plass før

tunneler og broer, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.

Det er også veiene mellom fjordene som blir prioritert av Samferdselsdepartementet i transportplanmeldingen det første tiåret.

– I arbeidet med de enkelte delstrekningene er det derfor bra å få en oversikt over hvilke punkter og strekninger som næringen anser som verst. Dessuten ønsker vi så tidlig som mulig å få inn ønsker om serviceanlegg og hvileplasser for vegtransporten langs korridoren, sier Olav Ellevset. Samtidig er han opptatt av helheten.

– Et så stort omfang som 20 år totalt, betyr at det i praksis vil være mange strekninger som må pågå parallelt. Det er ikke sikkert at alle strekningene der planlegging startes først vil være de som

– NLFs medlemmer vet hvor skoen trykker på

disse strekningeneGEIR A. MO

Veiene mellom fjordene først

Fremtidsrettet planlegging

Ønsker NLF med på laget

– EN GOD VEI FOR LASTEBILENE ER EN GOD VEI FOR ALLE



NLFs deltakelse:• Vegdirektoratet ser at det er gunstig med

innspill så tidlig i prosessen som mulig, og har derfor invitert NLF til å komme med innspill allerede nå.

• NLF vil se på hvordan det er naturlig å dele inn strekningene og deretter la de som trafikkerer strekningene delta i strekningsvise møter mellom NLFs fylkesavdelinger og representanter fra prosjektgruppa.

• Hensikten med disse møtene er at NLFs fylkesavdelinger skal få spille inn hvor utfordringene er størst i deres fylke, og hvor det derfor er naturlig å ta tak først.

• NLF skal også komme med innspill på hvor nye døgnhvileplasser og rasteplasser bør plasseres langs E39.

• Utredningsprosjektet Ferjefri E39 vil komme med forslag til hvilke strekninger der planlegging skal igangsettes først. NLFs deltakelse vil først og fremst knyttes til gjennomføringsdelen av E39utbyggingen, som starter i 2014.

SAMARBEID: Prosjektleder i Ferjefri E39, Olav Ellevset (til venstre) har tatt kontakt med NLF og Geir A. Mo, for å be om innspill i planleggingen av ny, ferjefri E39. Her fra møte i NLFs lokaler i august. Foto: Hedda Klemetzen

først blir byggeklare. Det er særlig flora, fauna og andre naturforhold som viser seg å gi konflikter, som er vanskelige å forutse på forhånd. Noen ganger er de vanskelige å komme seg ut av.

FremtidsrettetEllevset mener E39prosjektet er et sjeldent eksempel på en skikkelig politisk visjon i samferdselsNorge, med ambisjoner om å få på plass et stort løft i veinettet, på kortest mulig tid.

– Samtidig har E39prosjektet en god og overordnet korridortenkning à la hva NLF har etterlyst, påpeker Ellevset.

Store veistrekninger blir fort utdaterte fordi både trafikkmengden og standardkravene har økt raskere enn ventet. De må være brukbare for utvidelse, og det er det som menes med korridortenkning: At man for eksempel kan forberede en veitrasé til en firefelts vei, selv om man i første omgang kun bygger to felt.

– Når vi på denne måten kan ledde

sammen problemene som nyttetransporten ser, med de strekningene vi har flest ulykker, flest miljøkonflikter ellers og hvor vi kan redusere kjøretiden mest, skulle det være et godt utgangspunkt for en stadig mer tjenlig E39 på sikt, sier Ellevset.

– Gode veier, som sørger for fremkommelighet og trafikksikkerhet, binder landet vårt sammen, sørger for vekst både lokalt og regionalt og gir gode vilkår for godstransporten. Det er lønnsomt. Det er også lønnsomt å tenke fremover, understreker Geir A. Mo.

– NLFs medlemmer vet hvor skoen trykker på disse strekningene, og hvor det er mest prekært å utbedre og tilrettelegge for tungtransport i dag. Dersom prosjektgruppa samtidig sørger for at veitraseene er klare til å møte fremtidens vekst, ser dette lovende ut for E39, avslutter Mo.

HOVEDÅRE: E39 går fra Sør-Trøndelag i nord, gjennom Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, før den forlenges med ferje fra Kristiansand til Hirtshals, via Hjørring til Ålborg i Danmark. Kart: Geodata

TUNGT TRAFIKKERT: E39 Kristiansand–Stavanger har mer tungtrafikk enn alle fjellovergangene til sammen. Foto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen



ET OMFATTENDE

PROSJEKTUtbygging og oppgradering av E39 innbefatter mange ledd,

planer og prosesser. Prosjektet «Ferjefri E39» er en av dem.


Mandatet for prosjektet «Ferjefri E39» består av å se på potensialet en ferjefri E39 har for næringsliv og tilhørende bo- og arbeidsregioner. Samtidig skal teknologiske løsninger for fjordkryssinger vurderes, samt hvilke gjennom-

føringsstrategier og kontraktsformer som er mest egnet.

Utredningsprosjektet skal være ferdig i løpet av året. Da vil prosjektgruppa legge frem en sluttrapport med anbefalinger på alt fra teknologiske løsninger til

organisering. Fra 2014 kommer gjennomføring, det vil si forskning, planlegging og bygging i løpet av de kommende 20 år.

Les mer om utredningene, planene og forslagene for E39 på Statens vegvesens nettsider.

Klikk på «vegprosjekter» og søk etter E39.

SKAL VEKK: Ambisjonen i NTP 2014–2023 er at E39 skal bindes sammen, uten ferjer, i løpet av 20 år.

E39 – hovedutfordringer• Reisetid: Ventetid og overfartstid med ferjer,

nedsatt fartsgrense gjennom mange tettsteder, dårlig veistandard

• Reisekostnad: Kjørekostnad og tidskostnad, bom penger og ferjebilletter. For en lastebil på 1719 meter, kan det for eksempel koste over 5600 kroner å kjøre Ålesund – Trondheim sør, hvorav over 1300 kroner er ferjeutgifter


UTFORDRING: Både forutsigbarhet og ventetid i forbindelse med ferjeavganger er blant hovedutfordringene langs dagens E39. Alle foto: NLF/Tore Bendiksen

E39 i NTP• Regjeringen har som ambisjon å binde

Vestlandet sammen gjennom en opprustet og ferjefri E39

• Hovedsatsingen på E39 i planperioden er på strekninger mellom fjordkryssingene

• Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging skal ta sikte på ferdig stilling av ferjefri E39 i løpet av en tjueårs periode

Nasjonal Transportplan (NTP) 2014–2023 ble vedtatt av Stortinget i juni 2013.

• Forutsigbarhet: Man må rekke ferjeavganger, ferjer kan være forsinket/innstilt, ferjer kan være fulle

• Trafikksikkerhet: I perioden 20002009 har 149 personer omkommet i trafikken på E39 og 408 er blitt hardt skadde. De totale ulykkene på veien har kostet samfunnet 13,1 milliarder kroner

Mulige løsninger for E39Det er gjennomført en rekke konseptvalgutredninger (KVU) på delstrekninger mellom Kristiansand og Trondheim. Disse har kartlagt problemstilling, behov og forslag til løsninger. Regjeringen har fattet vedtak på noen av dem. Andre er fremdeles uavklarte. Her er noen eksempler.

• Strekningen Søgne – Ålgård: Dette er strekningen mellom Kristiansand og Stavanger, som i dag har varierende og til dels dårlig veistandard, og med flere partier med sterk stigning. KVUs forslag på strekningen vil bli tatt til følge: Ny 4feltsvei mellom Søgne og Vigeland, samt ny 2/3feltsvei med midtrekkverk mellom Vigeland og Ålgård.

• Strekningen Lavik – Skei: Deler av strekningen har svært dårlig standard med tanke på bredde, kurvatur og bæreevne. Enkelte steder er veien så smal at to lastebiler ikke kan passere. KVU har gitt sin anbefaling: Utbedring av eksiterende vei og omlegging av veien rundt Førde. Strekningen er delt inn i mindre delprosjekter, der noe arbeid er i planleggingsfasen – for eksempel hvor veien skal gå forbi Førde, mens annet arbeid er i gang – for eksempel Lavik ferjekai.

• Strekningen Skei – Moa (Ålesund): Redusert reisetid er den største utfordringen på strekningen. KVU foreslår at det lages tunnel under Utvikfjellet, én bru over Nordfjord ved Svarstad med kobling til Kvivsvegen, bru i Ytre Ørstadfjord, og på lang sikt én bru over Storfjorden eller Sulafjorden. På kort sikt anbefales hyppigere ferjeavganger. Hvorvidt forslaget blir tatt til følge er fremdeles uavklart.

12

VIKESÅ

MOI

SANDNES

KRISTIANSAND

BRYNE

MANDAL

ÅLGÅRD

EGERSUND

NÆRBØ

STAVANGER

FLEKKEFJORD

Sirdal

Åmli

Bygland

Valle

Åseral

Nissedal

Hå

Kvinesdal

FyresdalForsand

Froland

Gjesdal

Lund

Birkenes

Bjerkreim

Flekkefjord

LyngdalFarsund

Sola

Mandal

Eigersund

Strand

GrimstadVennesla

Lindesnes

Sandnes

Arendal

Sokndal

Marnardal

Søgne

Time

Iveland

Hægebostad

Evje og Hornnes

LillesandKristiansand

Klepp

Vegårshei

Audnedal

Drangedal

Songdalen

Stavanger

HjelmelandKvitsøy

Randaberg

Rennesøy

Tvedestrand

Gjerstad

KviteseidFinnøy

0 35 000 70 00017 500 Meters

39

13

VIKESÅ

MOI

SANDNES

KRISTIANSAND

BRYNE

MANDAL

ÅLGÅRD

EGERSUND

NÆRBØ

STAVANGER

FLEKKEFJORD

Sirdal

Åmli

Bygland

Valle

Åseral

Nissedal

Hå

Kvinesdal

FyresdalForsand

Froland

Gjesdal

Lund

Birkenes

Bjerkreim

Flekkefjord

LyngdalFarsund

Sola

Mandal

Eigersund

Strand

GrimstadVennesla

Lindesnes

Sandnes

Arendal

Sokndal

Marnardal

Søgne

Time

Iveland

Hægebostad

Evje og Hornnes

LillesandKristiansand

Klepp

Vegårshei

Audnedal

Drangedal

Songdalen

Stavanger

HjelmelandKvitsøy

Randaberg

Rennesøy

Tvedestrand

Gjerstad

KviteseidFinnøy

0 35 000 70 00017 500 Meters

39

STATLIG FINANSIERING: NLF krever at veiene mellom fjordene oppgraderes uten bruk av bompenger.


To politiske diskusjoner, et innslag om rekruttering og betydningen av å ha en lærling i bedriften, gode møter mellom gamle og nye NLF-ere, samarbeidspart-nere og demonstrasjoner av trafikksik-kerhet og velt; det var mye som skjedde på messestanden til NLF under Trans-portmessas tre dager på Gardermoen, fra 5.-7. september.

NLF delte sin vaffelduftende stand med SOTIN (Samarbeidsforum for Opplæringskontor i Transport og Logi- stikk). De stilte med lastebilsimulator og sørget for at det hele tiden fløy ungdom-mer rundt på området, som deltakere i Østlandsmesterskapet i yrkessjåførfaget for lærlinger.

Best på lørdagIkke alt gikk helt etter planen. Det var for eksempel ingen som tok mot til seg

og stilte opp på «Speakers corner». Her var tanken at de som hadde noe på hjertet – stort eller smått – skulle få si sin mening på NLFs scene. På grunn av litt lite trafikk på standen torsdag og fredag, ble det heller ikke gjennomført presen-tasjoner av NLFs prosjekt «På riktig side» på scenen.

– Vi er godt fornøyde alt i alt. Det var godt med folk på lørdag og tilbakemel-dingene fra de som var innom, har vært svært positive. Nettforbindelsen på mes-seområdet var dårligere enn forventet, så vi fikk ikke sendt debattene live som vi hadde planlagt. Dette er erfaringer vi tar med oss til neste gang og til andre messer, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

Les mer om NLFs deltakelse på Transportmessa i intervjuet med for-bundsleder Per Madsen, på side 46.

SAMARBEIDSPARTNER: Dekkmanns Milan Keckes stilte, i likhet med de andre samarbeidspartnerne, i NLFs t-skjorte med påskriften «Uten lastebilen stopper Norge». Han promoterte avtalen mellom NLF og Dekkmann. Foto: Kari Brun Ågotnes

GAMMEL TRAVER: Odd Ilebekk fra Vest-Agder har vært NLF-medlem i snart 50 år, og stakk innom på messa for å slå av en prat med nye og gamle NLF-ere. Foto: Kari Brun Ågotnes

GODT SYNLIG I VRIMMELEN

NLF satset stort og satte opp et 15x35 meter telt sammen med SOTIN. Resultatet var godt, og blir enda

bedre neste gang.

NLF PÅ TRANSPORTMESSA PÅ GARDERMOEN 2013


Politikk

Smaksprøver

Samarbeidspartnere

Lærlinger

Samtaler


MORGENDAGENS SJÅFØRER: Transport- og logistikklassen på den nye Kuben videregående i Oslo. Fra venstre: Imran, Long, Warfa, Roba, Muhamed, Mats, Ronja, Jakub, Dawid og Hung. Foto: Charles Galaasen

ENGASJERENDE: Det var tøft av NHO Logistikk og Transports Erling Sæther å møte Geir A. Mo på hjemmebane, i en diskusjon om norsk veitransportnærings fremtid. Mo høstet mye applaus for sine utspill, og Erling Sæther overrasket blant annet med en positiv holdning til forslag om obligatorisk glattkjøringskurs for utenlandske sjåfører i Norge. Foto: Guttorm Tysnes

VINNER: 19 år gamle Simen Kaulum fra Lillehammer, NLF-medlem og 3. generasjon i bransjen, vant Østlandsmester-skapet i yrkessjåførfag. Andre- og tredjeplassen gikk til henholdsvis Christoffer Gulbrandsen fra Buskerud og Bjørn Erik Venstad fra Akershus. Foto: Kari Brun Ågotnes

SIMULATOR: Alle lærlingene som deltok i Østlandsmester- skapet måtte kjøre i den naturtro simulatoren. Etter hvert ble den også åpnet for alle som ville prøve seg. Foto: Charles Galaasen

STORT: NLFs stand var romslig, med plass til både barkrakker og bord i delen foran scenen. På andre siden var SOTINs område, som blant annet rommet en lastebilsimulator. I midten var det en disk der Statoil delte ut smaksprøver fra Truck Deal. Foto: Jørn Henrik Andresen


BAKGRUNNUtgangspunktet er den såkalte Cabotagestudien, hvor 163 336 observasjoner av utenlandske vogntog i Sverige ble registrert seks uker i sommer. Disse registreringene inneholdt bevegelsene til rundt 42 500 utenlandske vogntog. Av dem mistenkes 2 202 for å ha utført kabotasjeoppdrag. Ifølge ansvarlig for studien, Henrik Sternberg, er dette en svært streng tolkning, fordi det er en forstudie. Antagelig er tallet enda høyere. Les mer om svenskenes forstudie på cabotagestudien.se

PÅ BARRIKADENE: NLF og adm. dir Geir A. Mo har vært pådriver for et tverrskandinavisk forskningsprosjekt, som har som mål å kartlegge omfanget av ulovlig kabotasjevirksomhet. Foto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen

GJENNOMFØRINGRegistreringsperioden i de tre landene vil være i oktober og et par uker i november. Tydelig informasjon om nedlasting av kab-app og registreringsperiode kommer i god tid ut til alle medlemmer og sjåfører på lastebil.no, Facebooksiden vår og NLFs andre kanaler.

KABOTASJEAVTALE: Henrik Sternberg Consulting og Søren H. Larsen hos NLA er prosjekt koordinator overfor forskerne på vegne av Sveriges Åkeriföretag, Dansk Transport og Logistik og Norges Lastebileier-Forbund. Foto: SVT/NLA


KARI BRUN ÅGOTNES OG TORE BENDIKSEN [email protected]/[email protected]

Transportnæringen i Skandinavia er utsatt for organisert kriminalitet og piratvirksom-het. Nå skal uvesenet kartlegges.

– Svenskene gjennomførte en forstudie våren 2012. Resultatet var oppsiktsvekkende. Det vi visste var om-fattende brudd på europeiske kabotasjeregler, viste seg i praksis å være mye mer omfattende. Det som ble avdekket er rett og slett organisert piratvirksomhet, sier adm. direktør i NLF, Geir A. Mo.

I høst starter et tverr-skandinavisk forsknings-prosjekt gjennom bruk av en kabotasjeapp til mobil-telefon, sier Mo videre.

LES MER >>>

RESULTATENEResultatet presenteres i første kvartal, 2014. Tanken er at dette skal være et tydelig faktabidrag i den politiske debatten rundt kabotasje og eventuell frislipp i markedet uten noen form for reguleringer. Resultatene skal presenteres i forkant av det store valgåret i EU; både nytt EU-parlament, ny EU-kommisjon og det europeiske råd skal skiftes ut i løpet av 2014. Dette er viktige politiske beslutningsarenaer. Gjennom dokumentasjon om den faktiske situasjonen innen transportbransjen, ønsker NLF og alle samarbeidspartnere å være med å legge premisser for fremtidige vedtak vedrørende kabotasje.

NLF- AKSJON

MOT KABOTASJE-

PIRATENE

AKTUELT


Digitalt verktøy– Det viktige med dette prosjektet er at det fremskaffer den hittil beste doku-mentasjon og fakta vi kjenner. Vi vil se om utbredelsen av den ulovlige kabo-tasjevirksomheten er større enn vi tror, noe det er det all grunn til å anta. Dess-uten får vi kartlagt om det virkelig er organisert kriminalitet vi står ovenfor. Også dette er det grunn til å ha store mistanker om, sier antikabotasjegeneralen.

– Jeg er faktisk overbevist om at dette prosjektet vil gi oss tydelige indikasjoner på at det reelt sett foregår store ulovlig-heter i Skandinavia, og at useriøse uten-landske transportører har kabotasje som et eget forretningsområde, sier NLF- direktøren.

Organisert kriminalitetDet utspekulerte i måten piratvirksom-heten eller den organiserte kriminaliteten drives på, synes å være at bilene kjører på kryss og tvers av Skandinavia i et mønster. Lastebilene kjører ikke tilbake til hjemlandet på månedsvis. Ved å krysse landegrensene hyppig kamufleres den ulovlige virksomheten. Det som kan se ut til å være tre turer i Norge, kan i virkeligheten være hundrevis av turer blant de tre skandinaviske landene.

– Å si at det foregår ulovlig kabotasje-kjøring uten å kunne dokumentere på noe vis, hjelper ikke overfor myndig-hetene, men når denne studien er ferdig

håper vi å ha sannsynliggjort ulovligheter så tydelig at den nye regjeringen styrker arbeidet som den forrige regjeringen startet med, nemlig å innføre den finske tolkningen av kabotasjelovgivningen og dermed ta sosial dumping og ulovlig kabotasje på større alvor, sier Mo.

NLF oppfordrer ikke bare NLF- sjåfører men alle som er knyttet til næringen om å delta i undersøkelsen ved

å laste ned «appen» og notere registre-ringsnumre på utenlandske hengere og trekkvogner.

– La dette bli en familie aktivitet i noen uker i høst, oppfordrer Mo. Bruk deler av fritiden deres til å foreta regis-treringer på faste steder der dere vet det er mye trafikk. Det ble gjort i Sverige – med gode resultater.

KAB-APP – HVA ER DET?Står for kabotasjeapplikasjon. Applikasjon, eller app, er en programvare som brukes på mobile enheter, og utfører oppgaver bestemt av bruker. Kab-appen lastes ned til mobilen, og brukes til å samle inn data. Utenlandske vogntogs bilskilt registreres av privatpersoner på veien, inne på bensinstasjoner, hvileplasser og andre steder. GPS-teknologien finner automatisk ut hvor registreringen er foretatt, og gjentatte registreringer sørger for mye verdifull informa-sjon. Avanserte dataverktøy kan dermed analysere seg frem til et utenlandsk vogntogs posisjon, hvor lenge det har oppholdt seg i landet og om det har vært flere markante endringer i kjøremønsteret på under en uke. I praksis ser man da om vogntoget har kjørt ulovlig kabotasje.

I NORGE FINANSIERES KABOTASJE-PROSJEKTET AV: • NLF (Norges Lastebileier-Forbund)

• NTF (Norsk Transportarbeiderforbund)

• YTF (Yrkestransportforbundet)

• TS-Forum • Norges Bilbransjeforbund • Bilimportørenes Landsforening

Hver deltager bidrar med kr. 50 000,-

«Det norske godsmarkedet er som skapt for ulovlig kabotasjevirksomhet»

ORGANISERT KRIMININALITET: Utenlandske lastebiler omgår myndighetens kontroll ved å krysse de skandinaviske landegrensene hyppig, uten å foreta en reell internasjonal transport slik reglene tilsier. Foto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen

AVANSER DATATEKNOLOGI: Applikasjonen lastes ned til mobiltelefonen. Deretter er det opp til mobilbrukeren å skrive inn utenlandske registreringsnumre. Registreringsnumrene lastes videre til en database, som automatisk kartlegger bilens bevegelser i forhold til stedene og datoene det aktuelle bilnummeret registreres på.

NYE XF, TIDENES BESTE

DAF presenterer den nye XF og vi setter en ny standard for langtransport på veiene. Designet for

maksimal transporteffektivitet med en nyutviklet 12,9 liters PACCAR MX-13-motor for Euro 6 og med

et helt nytt chassis. Et nytt og tiltalende ytre design, samt et toppmoderne interiør med klassens beste

plass og komfort. Tidenes beste XF for både transportører og sjåfører!

TRUCKS | PARTS | FINANCE

DRIVEN BY QUALITY

WWW.DAF.NO

63310_Advertentie_XF_B_Malaga_185x270mm_NO.indd 1 07-08-13 16:26


TRUCKER-FASILITETENE PÅ MINNESUND– Dette vil bli et unikt tilbud i markedet. Vi ønsker å ta en ledende posisjon, og mener timingen er meget god for vår nye Trucker-stasjon. Behovet for et trygt sted å stoppe langs veien er økende. Dieseltyverier og andre kriminelle handlinger blir en stadig mer vanlig trussel for sjåfører som tar sine hvile-pauser langs veien, sier Thomas Støkken, administrerende direktør for Statoil Fuel & Retail Norge AS. Han forteller at dette er første pilotstasjon med et utvidet

tilbud til langtransportsjåfører og dette konseptet vil i første omgang bli testet på to eksisterende stasjoner i 2013: Statoil Minnesund i Akershus og Statoil Mantorp i Sverige.

En god startMinnesund var først ut med byggestart tidlig i september og forventet åpning i november. Mantorp følger etter med åpning i desember dersom bygge-søknadsprosessen går som planlagt.

Byggingen av de nye fasilitetene for langtransportsjåførene, med sikker parkering, egne hvilerom og gode dusj- og vaske muligheter, er i gang på Statoil Minnesund nord for Oslo.

1/2 AVSLAPPING:Dette er en skisse for hvordan hvile rommene med

TV, dusj, vaskemaskin og WI-FI blir. Disse lokalene ligger i tilknytning til selve Statoil butikken, men er kun

for lang transportsjåførene. Grafikk: Statoil

3 GOD PLASS:Det blir store arealer med sikker parkering

på Statoil Minnesund. Parkeringsområdet får bom og kamera overvåking døgnet rundt hele året.

Grafikk: Statoil

Thomas Støkken, administrerende direktør for Statoil Fuel & Retail Norge AS. Foto: Statoil

1 2


TRUCKER-FASILITETENE PÅ MINNESUNDTrucker-konseptet er utviklet i tett

samarbeid med Norges Lastebileier- Forbund og andre sentrale kunder, samt statoilstasjoner som har utvidet tilbud til langtransportsjåfører i dag. Kriminalitet utgjør en stadig større trussel for trans-portselskapene, og bedre sikkerhet ved hvile og bedre forhold langs veien med egne lokaler med dusj- og vaskemulig-heter har lenge vært høyt på agendaen – både innen næringen og hos myndig-hetene.

Statoil i førersetet– Vi skal være det foretrukne valget, en ledende destinasjon for både sjåførene og eierne av transportselskapene. Trucker -konseptet skal styrke vår posisjon og gjøre oss til en mer attraktiv samarbeids-partner, både for sjåfører og eiere, lokalt og internasjonalt, sier Thomas Støkken.

Hege Olsen, som er Commercial Developer B2B & Card Sales Europe i Statoil Fuel & Retail AS, forteller at Truckers-konseptet skal tilby det sjå-

førene har behov for når de tar døgn-hvile.

– Vi etablerer en rekke tilbud knyttet til døgnhvile på disse stasjonene, med sikkerhetsparkering, hvilerom for sjå-førene, utvidet mattilbud, dusj, vaske-maskin og gratis Wi-Fi, sier Hege Olsen og viser til at 11 timers pause er påbudt i henhold til EU-reguleringer.

3

BLIR VIRKELIGHET: Byggingen startet mandag 2. september. Grafikk: Statoil

Statoil er NLF-samarbeidspartner. Denne artikkelen er skrevet av Statoil.


LESERINNLEGG

Høyst sannsynlig er NLF og NHO Logistikk og Transport enige om det meste når det gjelder kabotasjereglene; kjøreforbud ved brudd, straffeansvar etter de nåværende lovregler ved oppdrags givers bevisste medvirkning til brudd på bestemmelsene, økte kontroller fra myndighetenes side, motarbeidelse av all kriminalitet, overholdelse av alle skatte og mvaregler, obligatorisk bompengebrikke, undersøkelsesansvar ved oppdragsgivers kjøp av kabotasjeturer i tråd med de etiske reglene både vi og våre medlemsbedrifter følger.

Jeg opplever at uenigheten koker ned til to punkter: For det første gjelder det ansvar for oppdragsgiver for alle typer feil en lastebil blir stoppet for. Hvis et slik ansvar skal bety objektivt ansvar er vi uenige, fordi da vil en oppdragsgiver måtte påta seg straffeansvar for brudd en sjåfør eller bileier gjør seg skyldig i selv om oppdragsgiver ikke har visst om bruddet eller hatt mulighet for å forhindre det. Gjelder det derimot ansvar etter nåværende straffelov, arbeidsmiljøloven eller yrkestransportlova slutter vi oss selvsagt helt til det. Hvis NLF også mener dette er vi helt på linje.

Det andre spørsmålet gjelder definisjonen av kabotasje for lastebiltrafikk. Vi mener her at EUforordning 1072/2009 er klar. Tre oppdrag i løpet av syv kalenderdager er nettopp definisjonen på midlertidighet. Alle land i EØS praktiserer denne bestemmelsen, men i Norge har Samferdselsdepartementet laget en tilleggsfortolkning i sitt rundskriv som det ikke er dekning for etter deres egen forskrift «F26.03.2003 nr. 402 Forskrift om internasjonal person og godstransport,

samt kabotasje» med senere endringer, sist i 2012 med ikrafttredelse 1.1.2013 og heller ikke etter den nevnte forordningen.

Heldigvis er vi nå invitert av departementet i en arbeidsgruppe sammen med dere og andre for å bringe fakta på bordet.

Når NLF omtaler at vi støtter 50 dagers kabotasje mistolker NLF også, bevisst eller ubevisst. Vi ble invitert av departementet til å uttale oss om 50dagers forslaget som var fremmet som ett av flere alternativer i et forberedende arbeid fra EUs side. Der uttalte vi at om 50 dager

skulle tillates, måtte vi forutsette at ute stasjoneringsdirektivet iverksettes, dvs at da må utenlandske sjåfører få et norsk lønnsnivå.

Avslutningsvis nevnes at våre medlemsbedrifter daglig syssels etter 10 000 godsbiler, de aller fleste norske. Jeg tror det er dekning for å si at bedriftene i sum er den overlegent største oppdragsgiveren for norske lastebiler, dvs at vi er NLFbedriftenes største kunde.

I tillegg sysselsetter vi utenlandske biler. Fordi våre bed rifter står for 90 % av alle fortollinger i Norge, kan vi daglig konstatere at hvis det ikke hadde vært for den utenlandske transportkapasiteten, ville norsk næringsliv neppe vært konkurransedyktig i sin eksport og import av varer.

Erling SætherDirektør næringspolitikk NHO Logistikk og [email protected]

NHO er feiltolketJeg opplever at

uenigheten koker ned til to punkter.

Annonse

Presentasjon av TS-Forum Norge

TS-Forum er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber med ramme -vilkårene for Transportsentraler i Norge. Ca. 50 medlemsbedrifter inngår i TS Forums gruppe i Norge. Det arrangeres hvert år to seminarer for med-lemsbedriftene. TS Forum arbeider også tett med NLF om viktige saker. Som TS-medlem kommer man inn i et nettverk som gir muligheter for kons-truktivt samarbeid mellom medlemsbedriftene. For ytterligere infor masjon, se www.tsforumnorge.no

TS Forum – en organisasjon for de smarte

29

Fana Transportkontor SAFana Transportkontor ble etablert høsten 1945 og kjøresentralen startet i 1946. Er dermed eldste og eneste transportsentral innen anleggsbransjen i Bergen.

Det er per i dag ca. 40 medlemmer med totalt rundt 60 biler. Bileierne er selvstendige. Fana Transportkontor er kun en formidlingssentral.

Selv om det hovedsakelig er anleggsbransjen som benytter seg av transportkontorets tjenester, så har den tradisjonsrike vannbilen fortsatt arbeid med å fylle bassenger og brønner når de er tomme pga tørke eller frost, eller blitt forurenset på grunn av for mye regn.

I tillegg til vannbilen har kontoret 3 og 4 aks dumpers, semi, kran/grabb biler, kroklift, flakbil og kranbiler i forskjellig størrelser. Noen av bileierne har også tilhenger.

Kontoret består i dag av 2 ansatte. Vi holder til på Lønningsflaten 31, der det nå er byggestart for nye fine lokaler til Transportkontoret.

Telefon: 55 12 63 30 E-post:[email protected]

Til venstre Birte Monsen og Johanne Villanger til høyre

Lars Bjarne Apelthun (1 bil eier)

Helge Holgersen’s ene bil (har totalt 3 biler)

Grabb/kran bil – Bjørn-Inge Skage

AKTUELT

Standard Norge har fokus på flere markedsområder der det eksisterer og utvikles mange internasjonale standarder og der Norge i sterkere grad bør være med på å påvirke. Et av disse er «Transport og Logis-tikk».

Området er prioritert av norske myndigheter og har internasjonal oppmerksomhet. Derfor ønsker Standard Norge å vurdere etablering av flere standardiseringskomiteer som skal jobbe med transporttjenester. Virksomhetsområdet transport i Standard Norge er i dag fordelt på en rekke prosjekter og standardiseringskomiteer, og omfatter transport og logistikk, jernbanetransport, intelligent transport og infrastruktur, IKT, ergonomi, universell utforming, sjøteknikk og skipsbygging, flyteknikk osv. Logistikk og transporttjenester inkluderer alle de ulike operasjonene som er involvert i fri bevegelighet av gods og passasjerer innen distribusjonskjeden. Dette omfatter aktiviteter som forberedelse, avsendelse, transport, behandling og sporing av gods, lagring, terminaler, levering/ankomst av gods og passasjerer

nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til kontroll og styring av operasjonene.

Effektivisering av transportmarkedetEuropeisk standardisering vil bidra til effektivisering av transportmarkedet og det Indre Marked gjennom felles krav og referanserammer. Her kan Norge være en viktig pådriver.

I Europa er veksten i transportsektoren dobbelt så stor som i økonomien for øvrig. Europeisk standardisering sikrer bedre utveksling av gods, personer og tjenester mellom landene, som igjen øker etterspørselen etter transporttjenester. Samtidig vil man med standardisering kunne fjerne hindringer mot fri bevegelighet av varer og tjenester, og bidra til økt fokus på miljø og energieffektivitet på transportområdet.

For tiden vurderes og prioriteres forslag som har kommet inn fra den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN som Standard Norge er medlem av. Dette gjelder blant annet standardisering av hvordan elbiler skal lades og hvordan hydrogen, bioetanol og biogassbiler skal tankes. I tillegg handler det om samlasting av varer for å minske behov for transport/redusere utslipp av klimafarlige gasser og passasjerrettighetsstandarder blant annet innen flytransport. Standardisering av miljø

kalkulatorer, sporing/elektronisk rapportering ved varetransport og hvileplasser for tungtransport er andre forslag som er dukket opp.

På bakgrunn av dette starter Standard Norge fra høsten av opp komiteer for transporttjenester, der den endelige beslutningen om hvilke områder som bør prioriteres, vil bli fattet. Nedenfor omtaler vi noen av prosjektideene.

Standard for samlastingVed såkalt samlasting eller konsolidering kombineres forskjellige forsendelser til én enkeltsending for å oppnå reduksjon av fraktkostnader. I tillegg til en økonomisk gevinst, vil man redusere klimagassutslipp, fordi antall transporter vil minske.

Andre land, for eksempel Sverige, har positive erfaringer med prosjekter knyttet til samlasting. Svenska Mässan hevder for eksempel at de ved slutten av 2012 hadde bidratt til reduksjon av kødannelse, begrensning av støy og reduksjon av klimagassutslipp gjennom effektiv samlasting.

Landbruket har også høstet gode erfaringer ved samlasting av sau, der dyr og transportør blir spart for mange stopp og transporttiden fram til slakteriet blir betydelig redusert. Dette gir bedre dyrevelferd og lavere kostnader, i tillegg til lavere utslipp av CO2 og NOx.

STANDARDISERING PÅ TRANSPORT- OG LOGISTIKKOMRÅDET

Denne artikkelen er skrevet av Standard Norge.


Hvile- og pauseplasserI Nasjonal Transportplan for 20142023 tar regjeringen sikte på at det skal bygges 65 nye hvileplasser i planperioden. En del av denne satsingen er å utvikle et system for hvileplasser. Det vil bli satt minstekrav til fasiliteter og sikkerhet for at en plass skal være egnet for døgn hvile.

NLF har på vegne av sine medlemmer ytret ønske om at det trengs ytterligere diskusjoner og fastsettelse av hvor mange vogntog som kan stå på hver hvileplass. De ønsker standardisering av fasiliteter for sjåfører av begge kjønn og at sikkerhetstiltak må igangsettes.

Standard Norge ønsker å støtte arbeidet med å sikre bra kvalitet på pause og hvileplasser. Hvileplasser som oppfyller internasjonale krav og standarder vil øke sikkerheten for lastebilsjåførene.

Database og elektroniske dokumenterEn måte å forkorte tiden for vare og godstransporten på er å utvikle en standardisert database for, og elektroniske versjoner av, dokumenter knyttet til vogntransport. Dette vil kunne bidra til å sikre en rask håndtering av dokumenter brukt ved import til Norge (gjennom tollen) og styrke norske virksomheters konkurransekraft.

UtslippsfaktorenMiljøkalkulatorer er et eksempel på et verktøy som kan brukes til å beregne utslipp. Beregningen avhenger blant annet av vekten på sendingen og annen last som fraktes sammen med sendingen, hvilken bil som er brukt (maks nytte last og Euro klasse) og strekningen som er kjørt fra postnummer til postnummer med tilhørende topografi. Ved hjelp av visse miljøkalkulatorer kan man simulere alternativer og finne ut hvordan utslippet

endres dersom hentefrekvensen reduseres/økes og transportmiddelet endres.

I dag bruker NSB, Tollpost, SAS, Flytoget og flere andre selskaper miljøkalkulatorer. De er imidlertid ikke harmoniserte og gir derfor ulike resultater. Ved å utvikle en Norsk Standard gjennom samarbeid med Standard Norge, tas erfaring fra mange ulike hold med i beregningen, og en standardisert miljøkalkulator kan utvikles i en konsensusprosess der ulike interessenter deltar.

NS 1638:1939 Silde- og fiskekasser for lastpall.Standarden fastsetter kassestørrelser som er tilpasset lastepallene 80x120 eller 100x 160 etter Norsk Standard.

NS 9405:2012 Fisk og fiskevarer - Krav til etiketter for merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer.Standarden stiller krav til etiketter for merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer.

NS- EN 12561-1: 1998 Jernbane – Tankvogner – Del 1: Merking av tankvogner for transport av farlig gods.Standarden stiller krav til merking av tankvogner, brukt til transport av flytende gasser.

ISO 14813-1: 2007 Intelligent transportsystem – Referanse modell arkitektur for ITS-sektoren.Standarden gir en definisjon på grunnleggende tjenester og anvendelsesområder for brukere av intelligent transportsystem. Den identifiserer 11 tjenesteområder og undergrupper.

NS 1640:1969 Silde- og fiskekasser av aluminium – Kvalitetskrav.Standarden fastsetter krav til silde- og fiskekasser av sjøvannsbestandig aluminiumsmateriale med utvendige mål etter NS 1638.

NS- INSTA 250: 1993 Lagringsinnretninger – Pallereoler.Standarden er et resultat av et nordisk samarbeid og omfatter terminologi for pallesett og anvisninger for valg av materiale, dimensjonering og utprøving.

NS-EN 12798:2007 Kvalitetssystem for transport - Transport på vei, jernbane og innenriksfart .Standarden omfatter krav til kvalitetssystem for å supplere NS-EN ISO 9001 for transport av farlig gods med hensyn til sikkerhet.

ISO 4170: 1995 Air cargo equipment -- Interline pallet nets.Denne internasjonale standarden spesifiserer krav til størrelse, struktur og miljø knyttet til nett som brukes til å sikre last på paller i fly.

TA KONTAKT!Dersom det finnes interesse for å delta i denne komiteen, ta kontakt med en av Standard Norges prosjektledere på området.

Transporttjenester: Prosjektleder Helen Blanco, e-post [email protected]: Prosjektleder Rudolph Brynn, e-post [email protected]

Noen eksempel på transport relaterte standarder som gjelder i dag:

FELLES STANDARDER: Målet med samlasting er å få ned bilbruk for å oppnå nytteeffekt for miljø og samfunn. Foto: NLF/Jon Terje Hellgren Hansen



NISTAD TENKER NYTTHos Magnus Nistad AS i Sande i Sunnfjord møtes ny teknologi og trauste verdier. Familiebedriften

satser bredt på sjåførene, på kunnskap, motivasjon og samhold.

– Sjåførene er våre viktigste medarbei-dere. Vi opplever at hele gjengen har godt samhold, og at det er kort vei mel-lom sjåfør og ledelse. Hos oss er det all-tid åpne dører, understreker daglig leder Gitle Sande. Sammen med administre-rende direktør Arne Nistad ønsker han velkommen til sjåførmøte. Det er lørdag formiddag i april. En nær fulltallig sjå-førstab har møtt opp. Programmet er fullspekket med aktiviteter.

Snart femti Mye har skjedd siden Magnus Nistad startet transportforretning i 1967. Fir-maet som den gang omfattet én bil har vokst til 32, hvor 22 går på langtransport og ti er forbeholdt distribusjonskjøring i nærområdet. Antallet ansatte har passert 40. Bedriften har en egen terminal med rom for tørrgods, kjøle- og frysevarer, verksted, kontor og sjåførfasiliteter.

Forutseende kjøring Opplæringskontoret for Transport og Logistikk har tatt turen fra Førde med

sin mobile kjøresimulator. Rune Apne-seth sitter i kontrollrommet og gir in-struksjoner og gode råd. Gjennom kom-munikasjonsanlegget kan han holde kontakt med sjåføren som sitter i fører-hytten. Hytten er montert på et sinnrikt hydraulisk sylindersystem. Mørke for-heng skiller hytte og kontrollrom. Ter-renget og situasjonene som spilles av på billedskjermene skal være så realistiske som mulig. Plutselig løper en elg ut i den

simulert glatte veibanen. Tilskuerne som følger det hele via kontrollrommet hol-der pusten. Hvordan takler kollegaen bak rattet dette? Ikke lenge etter bryter smil og latter ut. Diskusjonen er i gang.

Testet app for VolvoTrond Nistad entrer podiet i møtesalen med iPad under armen. Første bilde pro-sjektoren lyser opp, viser en gammel F16 trekkende på en flunkende ny tralle.

– Dere tar poenget, sier Trond spør-rende. – Fortid og erfaring trekker ny framtid. Det er der vi skal være!

En viss spenning bygger seg opp. Nå presenteres tallene som viser dieselfor-bruk og kjørepoeng de siste månedene. Forbruket har gått ned. Samlet uttelling på kjørepoeng for 19 biler og 43 sjåfører ble 80 poeng.

– Kjempebra, sier Trond. Kan vi greie 85 fram til neste sjåførmøte?

Kjørepoengene det vises til er hentet fra Dynafleet Onlines rapporter. I mai i fjor lanserte Volvo en Dynafleet appli-kasjon for smarttelefoner og nettbrett.

POPULÆRT: Parkeringsplassen er fylt til trengsel når Nistad arrangerer sjåførmøte.

HYDRAULISK KJØREOPPLEVELSE: Opplæringskontoret for Transport og Logistikk i Sogn og Fjordane stilte med mobil

kjøresimulator. Skogens konge dukker like overraskende opp på denne veien som på E39. Foto: Marit Vikhammer


Nistads sjåfører har, som ett av to trans-portfirma i Norge, fått være testpiloter for appen. Tilbakemeldingene de har gitt, har bidratt til at Volvo har kunnet gjøre flere forbedringer på systemet.

På riktig sideNLFs Jens Olaf Rud er kommet til Sande for å fortelle om bakgrunn og målsetting for prosjektet «På riktig side». Rud har jobbet i transportbransjen i tretti år, og har selv bakgrunn som sjåfør.

– I dag skal vi ikke prate om uten-landske sjåfører, innleder Rud bestemt.

– Vi skal prate om de som mange regner for å være verdens beste yrkes-sjåfører. Vi skal prate om oss, og om norske yrkessjåførers hverdag. Sjåfør-yrket har gjennomgått store forandringer de siste årene. For noen få tiår tilbake var dette et veldig fritt yrke. Nå må vi forholde oss til en mengde strenge regu-leringer. Men vi har fremdeles frihet når vi er ute og jobber, påpeker Jens Olaf Rud.

– Og veldig mange sjåfører er stolte av yrket sitt. De er stolte av bilen, og stolte over jobben de utfører. Men hva har hendt med statusen, spør han.

– Jeg våger å påstå at statusen på sjå-føryrket har sunket så lavt de ti-femten siste årene at det nå ikke lar seg gjøre å synke lavere. Nå er det opp til hver og en av oss å gjøre noe med dette. Vi må

arbeide på flere plan samtidig. Noe av det viktigste å ta fatt på, er å bygge et godt omdømme, sier Rud.

Målene er, i tillegg til å bygge et posi-tivt omdømme, å redusere antall ulyk-ker, senke bedriftenes totalkostnader og gi sjåførene en bedre og mindre stresset arbeidsdag. Å respektere fartsgrensene er en viktig del av prosjektet. Blokkering av hastighetsbegrenser til lavere fart enn 90 er en frivillig sak.

Med i dokumentmappen har Jens Olaf Rud flere eksemplar av kontrakter som skal signeres. En kontrakt skal teg-nes mellom Nistad og NLF/If. Videre tegner hver sjåfør en likelydende kon-trakt med Nistad. – Hvorfor må vi skrive under på en kontrakt, vil en sjåfør vite. – Kan dette bli brukt mot oss som opp-sigelsesgrunn om noe går galt, spør en annen.

Rud presiserer at poenget med å inngå personlige kontrakter er at man gjensi-dig forplikter seg til å delta. Han svarer kontant nei på spørsmålet om deltakelse kan føre til oppsigelse. Ingen skal hen-ges ut, men inviteres med til å være gode ambassadører for næringen.

Ny bilVed terminalbygget gjøres det klart for en høytidelig overlevering av ny FH. Sven Rylandsholm fra Trucknor stiller med blomster og velfylt Volvo sjåførbag. Arne Nistad mottar den gedigne blomsterbu-ketten. Kim Are Sørebø overrekkes bag og bilnøkler til applaus fra alle kollege-ne. Kim Are blir fast sjåfør på bilen, med Tommy Berentsen som avløser.

ERFARINGENEFem måneder med På riktig side oppsummeres slik:

– I begynnelsen var det sjåfører som ikke hadde lyst til å skrive under kon trakten. Vi disku terte målene med å være med i På riktig side, og nå virker det som om sjåførene er positivt inn stilte. Prosjektet, og samarbeid med sjåførene om bruk av flåte styrings system, har gjort at vi har redusert dieselforbruket med 5 prosent, sier daglig leder Gitle Sande.

SAMHOLD: Jonny Øen og Morten Øvrebø trives hos Nistad. De setter pris på å ha hovedansvaret for hver sin faste bil.

GENERASJONER: Arne Nistad kjører fortsatt for flere av kundene som Magnus Nistad tegnet kontrakt med i 1967.

PÅ RIKTIG SIDE: NLFs Jens Olaf Rud: – Nå er det opp til hver og en av oss å jobbe for å heve bransjens status og omdømme.

Tekst og foto: MARIT VIKHAMMER [email protected]

MULIGHETENES TIDSALDER FOR

LEIETRANSPORTENStatistikken viser at egentransporten – vareeiernes egne transportapparat – har en altfor stor andel av transportmarkedet. Årsaken er at en samlet yrkesmessig leietransport ikke har klart å få frem sitt ståsted godt nok overfor vareeierne i utførelsen av det store mangfoldet av lokale og regionale transporter. For vareeieren er det ikke noe mål å eie og drifte transportmateriellet. Det bør jo da de profesjonelle leiebiltransportørene ta seg av?

Egentransport er knyttet til de store aktørene innen dagligvarebransjen som Hakon, Coop, Rema og ICA, som alle har bygget sine egne store transportapparater og sitt eget transportmateriell. Det samme mønsteret ses innen bl.a. landbrukssamvirket, avisbransjen og hos bryggeriene. For de fleste av disse aktørene er transportene av mer lokal og regional karakter.

Statistikkens taleSSBs statistikk viser en økning på 12,7 prosent i den nasjonale transportmengden de siste tolv årene – fra 218,4 millioner tonn til 246,2. Splittet opp på leie og egentransport er utviklingen henholdsvis null vekst og 44,2 prosent. Diagram 1 gir for øvrig også et godt bilde av utviklingen før og etter finanskrisen.

Diagram 2 viser utviklingen til transportarbeidet målt i millioner tonnkilometer. Samlet er økningen på 40 prosent, og fordelt på de to transport formene; henholdsvis 40 og hele 96 prosent.

Diagram 3 viser gjennomsnittlig transportlengde per tonn, og gir et bilde av hvilket markedsområde leie og egentransporten er knyttet til. For leietransporten er ligger denne på 86,5 kilometer. Det indikerer at den yrkesmessige leietransporten tar seg av de lengste og tyngste transportene. For egentransporten er transportlengden på 39,6 kilometer.

Mer strategiskUtviklingen siden årtusenskiftet kan knyttes opp til de store strukturendringene som har funnet sted innen industrien og handelsnæringen – som ikke har stoppet opp, men fortsetter parallelt med den teknologiske utviklingen innen produksjon og kommunikasjon. Samtidig er transport blitt løftet opp på et høyere strategisk nivå i mange bedrifter. Det legges mer og mer vekt på verdistigningen som finner sted gjennom transport, og brukes som et viktig konkurranseparameter i kampen om å få produktene ut i markedet til rett sted, tid og mengde. Videre er det spesial

designet utstyr, paller og grinder som benyttes i transporten av varene.

At vareeierne er delaktige i planlegging, styring og oppfølging av transport, er en selvsagt og naturlig sak. Men at de fortsatt står som eiere av transportmateriellet og selv drifter det, burde høre fortiden til. Det er et stort tankekors når det gjelder fremtidig vekst og utvikling for den samlede leiebilnæringen i landet. Leietransporten har ikke klart godt nok å få frem sitt ståsted overfor vareeieren samt oppdaget den utviklingen som har funnet sted.

Man kan lykkesDet et stort og fortsatt voksende transportmarked som i dag ligger åpent for lokale yrkestransportører, transportsentraler og/eller andre samarbeidsformer mellom frittstående leiebiltransportører – et lokalt transportmarked som heller ikke de store samlasterne og speditørene har klart å få innpass i. Forutsetningen for å lykkes er imidlertid aktivt innsalg av transporttjenester overfor vareeier. Deretter må planlegging og dokumentasjon av produksjonskostnader og fysiske produksjonsdata være en naturlig del av det innsalget. Det gjenspeiler kvalitet.

Egentransporten for vareeierne øker. Norske lastebileiere må markedsføre seg selv

bedre overfor vareeierne.

IVAR GODERSTAD [email protected]


FREMTIDENS MARKED: Leietransporten har mange muligheter fremover – nå gjelder det å satse! Foto. Tore Bendiksen

218,4

240,7

263,9

282,8

252,0 260,9

250,9

246,2

154,6 165,0 162,0 165,0 142,5 141,1 135,0 154,1

63,8 75,7

101,9 117,8 109,5 119,8 115,9 92,0

0,0

50,0

100,0

150,0

200,0

250,0

300,0

2000 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012

SSB -‐ Lastebilundersøkelsen Nasjonale leie- og egentransport

Transportmengde Mill. tonn

I alt Leietransport Egentransport

1.

NLF - IG

12 133,10

15 348,30 15 674,90

16 728,10

15 272,80 16 339,90 16 128,40

16 979,30

10 281,60

12 434,90 12 134,30 12 320,00 11 975,60 12 330,30 12 206,00

13 335,40

1 851,50 2 913,40

3 540,60 4 408,10

3 297,20 4 009,60 3 922,40

3 643,90

0,00

2 000,00

4 000,00

6 000,00

8 000,00

10 000,00

12 000,00

14 000,00

16 000,00

18 000,00

20 000,00

2000 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012

SSB -‐ Lastebilundersøkelsen Nasjonale leie-‐ og egentransporter

Transportarbeid -‐ Mill. tonnkm


2.

NLF - IG

55,5 63,8 59,4 59,2 60,6 62,6 64,3

69,0 66,5

75,4 74,9 74,7

84,0 84,0 87,4 86,5

29,0

38,5 34,7 37,4

30,1 33,5 33,8

39,6

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2000 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012

SSB - Lastebilundersøkelsen Nasjonale leie- og egentransporter

Gjennomsnittlig transportlengde per tonn


4

NLF - IG

DIAGRAM 1

DIAGRAM 2

DIAGRAM 3



ESSENSIELT: «3 Peak Mountain Snowflake» forteller til motsetning av M+S at dekket er meget godt egnet for vinterbruk under nordiske forhold. Foto: Tore Bendiksen

VINTERDEKK: Mønster, gummiblanding og seipeteknologi er viktige ingredienser i et godt vinterdekk for lastebil. Foto: Tore Bendiksen

BEDRE FØRE VAR…De nye vinterdekkforskriftene er så gode som de kan være,

men hva skjer når utenlandske aktører kommer skliende på M+S-dekk og tror at de er vinterskodd?

NLF-samarbeidspartner Dekkmann sier at de ikke venter et rush på etter-spørsel for godkjente vinterdekk når vintersesongen begynner. Norske laste-biler er som regel skodd for norsk vinter. Det er rutine. Slikt sett vil ikke de nye forskriftene bety så mye. Kanskje vil det bli noe mer etterspørsel etter vinterdekk på hengere, sier dekkimportørene.

ForvirrendeDet er veldig vanlig med dekk merket med M+S, M&S, MS, M-S, 3PMSF på drivaksler. Disse brukes året rundt. Den generelle merkingen stammer fra USA, og betyr ikke noe annet enn «gjørme og snø». Dekk for nordiske vinterforhold bør har «3 Peak Mountain Snow flake-merking».

Når det gjelder regummierte dekk skal man legge merke til at disse merkes i den nye dekkbanen, ikke i dekksiden. Akku rat dette bør sjåfører merke seg slik at ikke unødvendige dekkgebyr blir ilagt ved kon troll. Svenske STRO (The Scan-di navien Tire & Rim Organization), har laget en oversikt over regummierte dekk der produsentene presenterer de regum-mierte dekkene som er egnet for vinter-bruk.

AnsvarDet er ikke vanskelig å få useriøse dekk-produsenter til å merke dekkene sine med «3 Peak Mountain Snowflake». Vi vet at blant annet kinesiske produsenter er kyniske på dette, men for en norsk dekkimportør vil det være svært proble-matisk å ta sjansen på å selge sommer-dekk, som utgir seg for å være gode på snø og is. Vi velger å tro at bransjen selv tar ansvar.

Derimot kan det by på problemer for utenlandske aktører, som oppfatter M+S som et ordinært vinterdekk.

Gode vinterdekkDe viktige ingrediensene for et godt vin-terdekk for lastebiler er kombinasjonen

mellom gummiblandingen, seipetekno-logien, dekksiden og mønsteret. Aksel-trykket er selvsagt også en viktig faktor. Når de store dekkprodusentene merker sine dekk med «3 Peak Mountain Snow-flake» er det ikke uten grunn. Det nordiske markedet er ulikt resten av Vest-Europa.

Det er for øvrig ingen forskjell på gummiblandingen i et «fjellmerket» vin-terdekk med eller uten pigg, slik det er for personbildekkene.

Dekkprodusentene har også de siste årene arbeidet iherdig med å oppnå en rullemotstand og livslengde som nærmer seg de ordinære M+S-dekkene.

På grensen til kaosUtenlandske lastebiler vil garantert de-korere veiskuldrene også denne vinteren, i tillegg til å skape generelt kaos. Veg-myndighetene prøver å foregripe vinter-begivenhetene ved å sende ut de nye dekkforskriftene på aktuelle språk. Vi gjengir for ordens skyld forskriftene i sin helhet – på norsk!

TORE BENDIKSEN [email protected]

VINTERSKO: Det er bedre å være var for føre, enn etterpåklok og fattig… Foto: Scania


NLF-KOMMENTARDet er krav om vinterdekk på motorvogner over 3500 kg. Løfteaksler er fritatt. NLFs administrasjon har mottatt spørsmål om; hva med aksler som både styrer og løftbare? Vegdirektoratet har svart at løftbare aksler er fritatt fra kravet om vinterdekk. NLF anbefaler likevel de som har biler med pusher aksel (både styrende og løftbar) om å utruste også disse hjulene med egnede vinterdekk.

NLF EKSPERT RUNE DAMM: – Vær oppmerksom på at én ting er å få gebyr når du er stoppet med for lite mønster i dekkene. En helt annen sak er at det er straffbart å kjøre videre! Foto: Tore Bendiksen

Nye regler for dekk på tunge kjøretøy!Fra og med vintersesongen 2013/2014 blir det strengere krav til dekk på kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg.

Vinterdekk• For motorvogner med tillatt totalvekt over 3500 kg blir det påbudt med vinterdekk i perioden 15. november til 31. mars. Kravet gjelder ikke løfteaksel.

• Vinterdekk kan være enten piggdekk eller såkalte friksjonsdekk uten pigger. De skal være spesielt merket med M+S, MS, M&S, M-S, «mud and snow», 3PMSF eller «3 peak mountain snowflake» og være særskilt fremstilt for vinterkjøring.

Mønsterdybde• For kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg (både motorvogn og henger) vil det fra 15. oktober i Nordland, Troms og Finnmark, og fra 1. november i resten av landet, være krav om dekk med minst 5 mm mønsterdybde. Dette kravet gjelder fram til og med 30. april i Nordland, Troms og Finnmark og til og med første mandag etter 2. påskedag i resten av landet. Utenom denne perioden er kravet minst 1,6 mm mønsterdybde.

Sanksjoner• Gebyret for å kjøre med for lav mønsterdybde er 750 kr per dekk. Et liknende gebyr vil også innføres for manglende vinterdekk. Bruksforbud og anmeldelse vil være aktuelt ved alvorlige overtredelser.

Norsk

N

Norsk

Regler for piggdekk og kjettingerKjettingerFører du et kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kilo må du ha med kjetting dersom du skal kjøre på veger med snø og is. I vinterperioden skal derfor kjettinger være med, uavhengig av føreforholdene.

Kjettingene må være tilpasset hjulene på kjøretøyet og gi kontakt mellom kjetting og vegbane. De skal være laget av metall/stål, være egnet for føre- forholdene og tåle påkjenningen.

• En tung motorvogn må ha med minst tre kjettinger • En tilpasset forhjul • To tilpasset drivhjul

• Et vogntog må ha med minst sju kjettinger hvis motorvognen har tvillinghjul på drivakselen • En tilpasset motorvognenes forhjul • Fire tilpasset motorvognens drivhjul • To tilpasset tilhengerens hjul

• Et vogntog må ha med minst fem kjettinger hvis motorvognen har enkle hjul på drivakselen eller bruker dobbeltkjetting. •To tilpasset motorvognens drivaksel

Piggdekk• Piggdekk og kjettinger er kun tillatt i vinterhalvåret, hvis ikke forholdene gjør bruk nødvendig.

• Kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kilo må ha piggdekk på hjul som sitter på samme aksel.

13-1

746

grafi

sk.s

ente

r@ve

gves

en.n

o

NYE DEKKFORSKRIFTER: Vegmyndighetene prøver å foregripe vinterbegivenhetene ved å sende ut de nye dekkforskriftene på aktuelle språk. Her gjengitt på norsk.

Gummiblanding og seipeteknologi er viktig

Gebyr på 750 kroner pr. dekk

M+S er ikke en garanti for vinteregenskaper


Volvos Euro VI godkjente D-serie er nå nærmest komplett, og omfatter motorer på 5, 8, 11 og 13 liter. Motorene leveres med ytelse fra 210 hk (900 Nm) opp til 540hk (2600 Nm), og dekker hele pro-duktserien av lastebiler fra FL til FH.

Den tekniske løsningen for D5- og D8-motorene er en kombinasjon av EGR (Exhaust Gas Resirculation) med kjøling, partikkelfilter og SCR (Selective Cata-lytic Reduction). På D11- og D13-moto-rene har Volvo valgt EGR uten ekstra kjøling. Kombinasjonen av SCR og EGR senker både utslippene av skadelige stof-fer og støyen fra selve forbrenningen.

VOLVO MOT MÅL MED EURO VII september startet Volvo

serieproduksjon av lastebiler med Euro VI motorer. Miljøgodkjent

motoralternativ til flaggskipet FH 16 ventes klart først på

vårparten neste år.

SLIP KATALYSATOR FOR AMMONIAKK

SCR KATALYSATOR

DIESEL PARTIKKELFILTER

ADBLUE INJEKTOR

DIESEL OKSIDASJONS-KATALYSATOR

DK 13 MOTOR MED EGR OG SCR KATALYSATORENHET

Euro VI begrenser utslipp av NOx (nitrogenoksid) og Pm (partikler) i dieselmotorer. Lovstiftningen

stiller i tillegg krav til hvor mye ammoniakk (NH3), kullmonoksid (CO) og karbonholdige

forbindelser (HC) det får finnes i ferdigbehandlet eksos. Volvo startet sin serieproduksjon av

lastebiler med Euro VI-motorer den andre uken i september.


VOLVO MOT MÅL MED EURO VIKraveneEuro VI standarden setter tøffe krav til reduksjon av utslipp. Høyeste tillatte nivå av nitrogenoksid er 0,4 g/kWh, mot 2 g/kWh for Euro V. En Euro VI motor kan slippe ut 0,01 gram sotpartikkel-masse per kilowattime, mot 0,02/ 0,03 for Euro V (avhengig av type test). Par-tikkelutslipp begrenses nå både i masse og i antall partikler. Tidligere var det kun oppgitt en grense for partikkel-masse. Minskningen i selve antallet par-tikler som slippes ut, er trolig nærmere 99 prosent. En kWt tilsvarer energifor-bruket for 30 sekunders kjøring med en 40-tonns vogntogkombinasjon i motor-

veihastighet. Godkjente motorer skal også fylle kravene ned til en omgivnings-temperatur på minst sju minusgrader.

Grunnleggende utfordringerI utviklingsarbeidet har Volvo kunnet dra nytte av sine erfaringer med 13-liters motoren fra USA og Japan. Her ble ut-slippskrav lignende Euro VI innført i 2010. Innsprøytningen av diesel i sylin-drene må skje under høyt trykk og være så presis som mulig for å sikre optimal forbrenning i utgangspunktet. På D13- motoren har Volvo beholdt enhetsinjek-torene. Øvrige motorer er utstyrt med commonrail. Kontroll av gjennomstrøm-

ningen av eksos, og det å holde tempera-turen på eksosen mer eller mindre kon-stant høy, har vært viktige utfordringer. Katalysatorer og dieselpartikkelfilter er bygd inn i en lyddemperenhet. Dette sparer plass på chassirammen, og gjør det også lettere å holde jevn temperatur i enheten. Forbruk av diesel og AdBlue er viktige faktorer. Å oppgi konkrete tall på forbruk er ikke enkelt, ettersom det er mange forhold som spiller inn under kjøring. Volvo sier generelt at Euro VI motorene har et forbruk på samme nivå som forgjengerne i Euro V-klassen.

LES MER >>>

DIESEL OKSIDASJONS-KATALYSATOR

EGR VENTIL

EGR BLANDER

Alle foto: Produsent


Partikkelfilter og SCR For at AdBlue skal gi en rensende reak-sjon sammen med eksosen i katalysa-toren, kreves det at temperaturen i systemet overstiger 200-250 grader. Under normal kjøring ledes eksosen etter forbrenning først gjennom partik-kelfilteret, hvor partikler fanges og bren-nes. Etter filteret ledes eksosen videre til en blandeboks, hvor AdBlue sprøytes inn ved hjelp av en injektor. Videre føres eksos/AdBlue-blandingen gjennom to parallelle SCR katalysatorer, som om-former nitrogendioksid til ufarlig nitro-gen og vanndamp. Rester av amoniakk fra AdBlue behandles som siste ledd i prosessen i egen katalysator.

Givere er plassert før og etter partik-kelfilteret. Når filteret har tatt opp en viss partikkelmengde, skjer det en re-generering, det vil si at partiklene bren-nes for å rense filteret. Under normale forhold skjer dette automatisk. Under

kaldere forhold trengs ekstra varme for å utføre regenereringen. En injektor sprøyter da diesel inn i eksosen. Blan-dingen antennes når den treffer kataly-satoren. Dette gjør at temperaturen stiger slik at nødvendig regenerering i partikkelfilteret kan skje.

EGRNår D13-motoren går under kaldere driftsforhold, for eksempel i bykjøring, kan temperaturen bli for lav til at SCR-systemet fungerer optimalt. Når dette er tilfelle, aktiviseres EGR. En ventil åpner og leder en del (ca. 20-25 prosent) av eksosen til innsugssiden, hvor den blandes med kald ladeluft. Dette bidrar til at utslippene av nitrogenoksid redu-seres. Temperaturen på eksosen vil så stige, og gjøre at SCR igjen kan utføre rensejobben. D11- og D13-motorenes EGR-system er stort sett inaktivt ved landeveiskjøring med belastning, og

påvirker da heller ikke dieselforbruket. D5- og D8-motorene har EGR med

kjøling. EGR-systemet er her konstruert for å ta en større del av arbeidet med å redusere NOx-innhold i eksosen.

16- literen kommer– Vi startet utviklingen av Euro VI med motorene det har vært størst etterspørsel etter, forteller Lennart Pilskog ved Volvo Trucks. – Vi arbeider for fullt med alle de testene og verifiseringene som skal til for å få vår nye D16-motor god-kjent, og har som mål å kunne sette den i produksjon i løpet av første halvår 2014, sier han.

Det blir spennende å se hva som kom-mer først på markedet, miljøgodkjent D16 eller D13 med commonrail og I-Torque drivlinje. Løsningene skal være klare for produksjon på vårparten.

KLART: Volvo startet sin serieproduksjon av lastebiler med Euro VI-motorer den andre uken i september. MÅL: Volvos Euro VI godkjente motorserie er snart komplett.

MARIT VIKHAMMER [email protected]

Nokian Hakkapeliitta Truck. Nokian Hakkapeliitta vinterdekk er en forgjenger med tanke på sikkerhet og en mester på selv det mest krevende vinterføret.Med Nokian Hakkapeliitta Truck forenes moderne utvikling med unike egenskaper – sluttresultatet er miljøvennlige vinterdekk i verdensklasse.

TM

Nokian Hakkapeliitta

Truck FNokian Hakkapeliitta

Truck ENokian Hakkapeliitta

Truck D

Løftet som holder.www.nokiantyres.no

Nokian Dekk AS Tel. 64 84 77 00


BILTEST

VOLVO FMXSOLID

ARBEIDSGLEDEVolvo lanserer ny versjon av anleggsbilen FMX. Med Euro 6 motor, Volvo Dynamic Steering og forsterket luftfjæring, som gir bilen en unik kjøreopplevelse.

LETTKJØRT: Med elektronisk hjelpestyring forplantes heller ikke ujevnheter i veien til rygg og skuldre. Erfarne ringrever som startet sin karriere med gammeldags bladfjæring vil vite å verdsette teknologien. Foto: Volvo


Samtidig som Volvo inviterer til prøvekjøring av den mest robuste bilen de noen gang har bygd,

starter serieproduksjonen av vognene i Tuve i Gøteborg. Vi befinner oss tjue kilo meter unna i sørlig retning, i et gigantisk steinbrudd i Kållered. Her knuser Jehander en million tonn stein i året. Høyt oppe i steinbruddet har Volvo et eget senter. Vi får en kort presentasjon av nyheter og teknologi. Driften av knuse verket på motsatt side går som vanlig. Jehander utfører en sprengning i uken. Men ingen i dag. I dag skal det

kjøres FMX.

Luftfjæret tridem Hele tjuefire varianter av FMX står på geledd og til disposisjon. Vi sikter oss raskt inn på en 460 8x4 tridem, med løftbar sisteaksel. Bilen har parabelfjæring på framakselen og luftfjæring bak. Det er ti tonns framaksel, og trippel akslene er godkjent for 36 tonn. Lastindikatoren i førerinformasjonsdisplayet viser full totalvekt. Indikatoren avslører også at litt for mye av vekten har havnet lengst bak på planet, noe som for så vidt bare blir en liten tilleggsutfordring på første runde. Tipping og lasting av nytt lass inngår i testen.

Første inntrykk er at setet i daghytten gjerne kunne vært mulig å justere både litt lenger ned og noen få cm lenger tilbake. Tross disse ønskene, som trolig bare kommer av gammel (u)vane, finner vi en komfortabel sittestilling. Pedalen som frigjør rattjusteringen er mindre enn tidligere, og flyttet nærmere rattstammen. Selve rattjusteringen får ti

poeng direkte. Den siste finjusteringen mot sjåfør som vi har savnet, er på plass. Bryternes plassering er over

siktlig, og de er lett tilgjengelige. Bilen er utstyrt med arbeids

fjernkontroll på konsol lengst til venstre på dashbordet.

Boggiløft og lastdistribusjonFør avgang sjekker vi bryterne for boggiløft, differensialsperrer og maksimalt veigrep. Med ny luftfjæring bak, er flere funksjoner og finesser kommet til. Boggi løftbryteren har tre posisjoner. Trykkes den inn i øvrekant, er sisteakselen alltid oppe (så fremt vekten tillater). Står bryteren i midtstilling får vi automatisk boggiløft, som vil si at akselen går automatisk opp når bilen er tom, og ned ved belastning. Etter lossing løftes akselen når vi begynner å kjøre. Trykkes bryteren i nedposisjon, er boggiakselen alltid nede.

Sperrebryteren har også tre posisjoner. Den er utstyrt med låsing. Normalt står bryteren i oppposisjon, som vil si at sperrene er frakoblet. Trinn en på bryteren fungerer uten låsing. Her legges differensialsperren mellom akslene inn. Anbefalingen er å kjøre med akselsperren inne hele tiden for å oppnå bedre fremkommelighet og få en jevnere dekkslitasje. Den bør likevel frakobles med jevne mellomrom, slik at sperren endrer inngrepsposisjon og ikke sliter lenge på samme punkt. Utkobling et par ganger daglig er nok for å unngå dette. Denne bilen er utstyrt med EBS, noe som gjør at vi i tillegg til å koble inn akselsperren på første brytertrinn, også får automatisk innkobling av differensialsperren ut til hjulene – om ett eller flere av drivhjulene begynner å spinne – så fremt vi kjører under 15 km i timen. Denne automatiske funksjonen kobles bort om vi legger TCS (antispinn) i terrengmodus, eller kobler TCS helt ut. Låsen på sperre bryteren må trykkes ned for å komme til trinn tre. Her kobles nemlig


både akselsperren og differensialsperrene ut til hvert hjul inn.

Bryteren for maksimalt veigrep stiller også krav til hukommelsen ved første bekjentskap. Bryteren står normalt i midtstilling. Symbolet øverst viser tridemakslene og lodd. Nederst på bryteren indikerer et annet symbol lastdistribusjon mellom akslene. Ett trykk ned på bryteren gjør at vekt flyttes fra den løftbare akselen over til drivakslene. Vektfordelingen mellom drivakslene blir 50 – 50 (lysdioden på bryteren blinker). Holder ikke dette for å få bedre veigrep, så trykk ned en gang til. Da flyttes mer vekt over til første drivaksel (lysdioden på bryteren lyser med fast skinn). For å kunne flytte mer vekt over til første drivaksel, må differensialsperren mellom akslene være koblet inn.

Bryterfunksjonene kan virke en smule forvirrende ved første gjennomgang, men etter noen runder lar det seg gjøre å programmere ny automatikk inn i fing rene – i hvertfall delvis. IShiftspaken er heldigvis den samme gamle.

Elektronisk hjelpestyringVi løsner elektronisk parkeringsbrems, legger girkassen i automatposisjon og tusler avgårde. Dette blir spennende.

FMX’en er også utstyrt med Volvo Dynamic Steering; elektronisk hjelpestyring. Det er premiere på gang.

Første moment er kort, bratt bakke ned fra parkeringen med 90 grader skarp sving til høyre. Hjulavstand fra framakselen til første drivaksel er 3,20 m. Nedoverbakken som følger er perfekt til å teste motorbrems og VEB+. Motor og kompressjonsbrems holder fint igjen. Nedgiringene skjer mykt. Vel nede skal vi kjøre sikksakk mellom små, tilrettelagte grushauger. Med sving på sisteakselen er FMX’en overraskende lett å

manøvrere. Vi legger på minnet til neste runde at det slett ikke er nødvendig å ta ut svingene som om tilhengeren var med.

At bilen er lett å manøvrere med fullt lass, skyldes også elektronisk hjelpestyring. Motstanden i snekka kjennes omtrent som vanlig ved normal kjøring, men er kanskje noe mer presis. Det er når det kommer til hull og humper i veibanen vi innser forskjellen sammenlignet med vanlig servostyring. Vi tar noe motvillig fart til en av bakkene. Veien ser ut som vaskebrett. Med parabel på framakselen forbereder vi oss på en rekke små slag i rattet – som ikke kommer. Følelsen av å se humpene, men ikke kjenne dem i rattet, er spesiell.

Neste ahaopplevelse kommer da vi legger opp til sving for å kunne rygge rett bakover mot tippplassen. Etter å ha lagt inn revers, retter den elektroniske hjelpestyringen automatisk opp rattet så snart vi beveger oss bakover. Det er tydeligvis slutt på å bruke ekstra krefter på å slite framhjulene til rett fram stilling.

Stabilitet ved tippingLuftfjæringen er konstruert med fire belger per aksel. Belgene står på oversiden av akslene for å sikre markfrigang.

TILPASSET: Biler med doble framaksler bygges med vertikalt eksosanlegg. Foto: Marit Vikhammer

MODERNE: Interiøret i FMX har mye felles med FH. Dashbordet er vinklet for at det skal være lettere å nå bryterne. Enkelt renhold og økt slitesyrke har vært stikkord for materialvalg. Foto: Volvo

KRAFTIG: FMX 460 6X4 trekker med lav sovehytte, parabelfjæring (8t) fram og luftfjæring (21t) bak. T reakslet tippsemi fra SLP. Foto: Marit Vikhammer

FORBEDRET: Luftfjæringen på FMX har 4 belger per aksel. Komponentene er flyttet over akslene for å sikre større bakkeklaring. Foto: Marit Vikhammer

VOLVO

FMXMotoralternativ

D11K (10,8l) D13K (12,8l)330 (1600 Nm) 420 (2100 Nm)370 (1750 Nm) 460 (2300 Nm)410 (1950 Nm) 500 (2500 Nm)450 (2150 Nm) 540 (2600 Nm)

Motordrevet kraftuttak 1.26:1, 650 Nm / 1000 Nm

Chassishøyder 900 / 1000 / 1200 / 1240 mm


PRAKTISK: Med hytten oppe er det utmerket tilgang til motorrommet. Grillen er laget større for bedre adkomst til servicepunkt i fronten. Foto: Marit Vikhammer

Belgene er noe større på FMX enn på Volvos modeller beregnet for landeveiskjøring. Stabilisatorstagene er vendt og festet til rammen slik at de skal gi maksimal avstivning. Overhenget bak siste aksel er minimalt.

Kraftuttaket aktiveres via bryter. Løft og senk av platten styres med arbeidsfjernkontrollen. Noen enkle tastetrykk er alt som skal til. Automatisk overføring av trykk mellom akslene skal være bygd inn i luftfjæringssystemet. Ønskes ytterligere stabilitet ved tipping eller manøvrering av krokløft, finnes manuell styring via bryter. Denne funksjonen gjør at trykk tilsvarende to tonn alltid blir igjen på første aksel i tridemkombinasjonen. Vi blir kvitt lasset uten problem.

Mange kombinasjonerUtover dagen får vi prøve FMX med konvensjonell bladfjæring, med ren parabelfjæring, med og uten navreduksjon og med drift på flere, også alle, aksler. Det er ingen ting å utsette på framkommelighet til tross for at det regnet dagen før, og at deler av testløypen har småsleipt dekke. Bilene med full bladfjæring overrasker ved å være meget komfortable, i det minste med lass. Hyttene har

god støydemping selv med enkelt glass i siderutene.

Vi velger og vraker blant ytelser fra 410 til 500 hk, og totalvekter fra 29 til 66 tonn. IShift girkassen har mykvareprogram med flere funksjoner utviklet spesielt for anleggskjøring.

«Farlig» god?Felles for bilene vi prøvde, var at de var komfortable og lettkjørte. Vi fikk ingen direkte fysisk følelse av at totalvekten på enkelte singelbiler nærmet seg 50 tonn.

Tanken slår oss at dette er biler det er lett å kjøre for fort med. Hvordan skal nye og uerfarne sjåfører få innprogrammert riktig fysisk følelse av kreftene de håndterer? Problemstillingen gjelder ikke bare Volvo. Den gjelder de fleste moderne lastebiler. Newtons lov er like aktuell i dag som for tretti år siden. Utfordringen går til alle som driver kjøreopplæring.

Det får være som det vil med dette. Nye Volvo FMX er bilen som kan få selv en langtransportsjåfør til å kjenne arbeidsglede i grusgropa.

MARIT VIKHAMMER [email protected]

GUSTAV NEANDER OM VOLVO DYNAMIC STEERING– Utgangspunktet er en vanlig hydraulisk styresnekke. På den har vi montert en elektrisk motor. Motoren reguleres blant annet av en egen styreenhet. Styre enheten får signal fra andre givere på bilen, og sender kontinuerlig oppdateringer til elmotoren. Det er torsjonsstag både i den hydrauliske snekka og i overføringen mellom snekke, elmotor og ratt aksel. Vi har jobbet mye for at rattfølelsen skal være så lik hydraulisk styresnekke som mulig. Profesjonelle lastebilsjåfører har testet styringen gjentatte ganger underveis. Vi har utviklet systemet etter deres tilbakemeldinger.

Hvordan innvirker elektronikken på styringen i praksis?– Bilen blir lettere å manøvrere ved lave hastigheter. Systemet kompenserer for sidevind og hellning på veien. Overføringene demper slag og støt fra ujevnheter i veibanen. Du får en mer presis styring. Og automatisk selvoppretting av rattet når du rygger.

Hva skjer hvis elmotoren slutter å fungere?– Du vil i øyeblikket kunne oppleve en liten bevegelse i rattet, på nivå med å kjøre over et kumlokk. Etter det fungerer styringen som normalt, med ren hydraulisk servostyring. Du får også informasjon i displayet. Feilmeldingen er i kategorien gul, så det er ikke noe problem å fortsette og kjøre.

Gustav Neander er produktsjef for Volvos elektroniske hjelpestyring. Han har testkjørt systemet utallige kilometer på alle typer føre rundt om i Sverige.

NYTT: Hovedlysene er flyttet opp. Støtfangeren av stål er tredelt. Foto: Volvo

STORT: I Haugesund samarbeidet NLF med NTF, og arrangerte konvoi fra tre hold, gjennom Haugesund og ut til Raglamyr. Der var det appeller og debatt med Geir A. Mo (NLF), Lars Johnsen (NTF), Magne Rommetveit (Ap), Bård Hoksrud (FrP), Hallgeir Langeland (SV) og Kenneth Sandmo (LO).

SMALT: I Trondheim hadde man målt opp smale veier, der politikerne kunne

prøve seg bak rattet. Mange fikk en aha-opplevelse da de skulle passere et

vogntog i motgående felt.

VALDRES: Fra markering i Valdres.

FORNØYD: Fylkesleder Elling Haukebøe i NLF Troms (til høyre), sammen med styremed-lem Alf Erik Eliassen, konstaterte at NLF-arrangementet, i samarbeid med avisa Nordlys, ble svært vellykket.

BODØ: Kenneth Svendsen (Frp) holdt appell på NLF og NTFs felles arrangement. I Nord-land gikk det konvoi fra Fauske til Bodø.

APPELL: I Tønsberg holdt blant annet John Villung i fylkesstyret i Vestfold

appell på NLF og NTFs felles markering på Farmannstorget.

PÅ VEI: Regionsjef i Hedmark Oppland, Guttorm Tysnes, i samtale med Arbeiderpartiets Knut Storberget og Anette Trettebergstuen i Elverum. Foto: Østlendingen


VELLYKKET AKSJONSDAG 31. AUGUST


NLFs markeringer den siste dagen i august fikk god dekning og opp

merksomhet over hele landet.

Alt fra store lastebilkonvoier med over 200 kjøretøy og øvelseskjøring med politikere, til paneldebatter og

vaffel steking, gjorde at NLF fikk markert seg og sitt budskap over

hele landet den 31. august.

KREVDE SVAR: Nok er nok; vi vil ha stopp på fremveksten av sosial dumping og krever like konkurransevilkår i bransjen, var Geir A. Mos budskap i Haugesund.

BODØ: Kenneth Svendsen (Frp) holdt appell på NLF og NTFs felles arrangement. I Nord-land gikk det konvoi fra Fauske til Bodø.

APPELL: I Tønsberg holdt blant annet John Villung i fylkesstyret i Vestfold

appell på NLF og NTFs felles markering på Farmannstorget.

ANKOMST: Konvoien fra nord og sør i Vestfold møttes like utenfor Tønsberg, og kjørte gjennom byen.

DEBATT: Paneldebatt ved Giert Karis plass i Mandal sentrum.

Alle foto: NLF


– Vi har vært her i andre formater før, men ikke med en stor satsing som nå, sier forbundsleder Per Madsen om Transportmessa på Gardermoen.

TransportMagasinet, som er arrangør av Transportmessa på Gardermoen, rapporterer rekord i antall besøkende i år: 10.489 besøk, mot drøye 9300 året før.

– Det er naturlig at NLF har en stor stand på en messe som denne, for å følge opp vår satsing på kommunikasjon og økt synlighet, understreker Madsen.

Ble lagt merke tilSelv var Madsen til stede alle de tre dagene messa varte. Inntrykket etter torsdag og fredag var at det var færre som fant veien til NLFs telt enn forventet. På lørdag var det mye bedre, ordentlig trykk i lange perioder og det er også denne dagen det var flest folk på messa generelt.

– Det er synd at NLF ikke var bedre besøkt de første dagene. Det er viktig med skikkelig trykk for å skape liv og røre og gi den gode stemningen som hører hjemme på en messe. Når det er sagt, så var det veldig hyggelig med alle de som stakk innom og jeg fikk pratet med mange kjente og ukjente i bransjen. Jeg tror også de aller fleste la merke til NLF og SOTINs (Samarbeids forum for Opplæringskontor i Transport og Logistikk) store telt, og den tydelige profileringen med blant annet gensere som var synlig over hele messeområdet når vi

gikk rundt og så oss om, sier forbundslederen.

Rekruttering Han er godt fornøyd med den totale pakken som ble presentert, med forskjellige aktiviteter på scenen, med mange samarbeidspartnere og representanter fra NLF tilstede, og ikke minst – samarbeidet med SOTIN.

– Jeg er fantastisk glad for at SOTIN var der sammen med oss, med sin lastebilsimulator og med Østlandsmesterskap for lærlinger. Den felles standen gir et viktig signal om at opplæring og rekruttering er viktig for NLF, og det er en erkjennelse av at rekruttering er en av næringens store utfordringer, forteller Per Madsen.

TilhørighetHan ser at messekonseptet kan videreutvikles og forfines videre for NLF, og er åpen for å være med på arrangementer, som forbundet tradisjonelt ikke har vært på.

– NLF er gode på show, det var ingen andre på Transportmessa som hadde tilsvarende opplegg som oss. Dette må vi bruke mer for å vise oss frem. Det er ytterst viktig med rekruttering, men det er også viktig å markere tilhørighet, fordi det skaper en tilknytning som gjør at folk blir i yrket. Da beholdes verdifull kompetanse og det skaper en forutsigbarhet som bransjen trenger, understreker Madsen.

EN NATURLIG DELTAKELSE

Det er naturlig å følge opp målet om økt synlighet gjennom å være tungt tilstede på en messe som den på Gardermoen, sier Per Madsen.

GOD MØTEPLASS: Det er stor fare for å møte kjentfolk på sin vei opp og ned den rundt to kilometer lange messegaten. Her går

NLFs forbundsleder (til høyre) sammen med Svein Erik Aure, mangeårig tillitsvalgt i Hedmark-Oppland, og ser på noen

av de 170 utstillerne. Foto: Tore Bendiksen

Det var ingen andre på Transportmessa som hadde

tilsvarende opplegg som oss.

PER MADSEN



REGION 1ØSTFOLD OG

OSLO/AKERSHUS

POLITIKERE MØTTE VEIENNLF avdeling Østfold gjennomførte sin valgkampaktivitet 23. august gjennom et medlemsmøte

sammen med inviterte stortingskandidater.

STORTINGSVALG 2013Den 20. august 2013 gjennomførte NLF Oslo/Akershus

sitt bidrag til stortingsvalgkampen 2013.

Stortingskandidatene som deltok var Irene Johansen (AP), Per Inge Bjerknes (SP), Knut Espeland (KrF), Håvard Jensen (FrP), Ingjerd Schou og Eirik Milde (H), May Hansen (SV) og Joakim Sveli (V).

Kandidatene ga nokså unisont uttrykk for at de var ganske sjokkert over vegdekkets tilstand etter bare ett år med mye asfaltering, og erkjente at det må et stort løft til økonomisk for å få vegene i den tilstand som kreves. Til og med SVs May Hansen måtte erkjenne at det er behov for betydelige midler til vegforbedringer.

Det ble så diskutert hvilke vegstrekninger som kandidatene ville prioritere å få utbygd. Det var nokså enstemmig at

E18 mellom Vinterbro og Ski må utbygges atskilling raskere, og med mer fleksibel finansiering enn hva det legges opp til i norsk transportplan. Vi tror politikerne merket seg dette, og at det vil bli gjort noe med det.

Det var stor enstemmighet blant både salen og politikerne at en må gjøre en stor innsats for å få bedre kontrollordninger av trafikk og godsstrømmen i Norge. Pr. i dag er det så godt som ingen kontroll av disse forhold, noe som har medført at Norge er et drømmested for ulovlige transporter.

Vi forventer at politikerne gjør noe med dette så snart valget er over.

NLFs avdeling Oslo/Akershus har som tradisjon å invitere stortingskandidatene fra alle partiene i Oslo og Akershus til utspørringsmøte på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. På årets møte 20. august møtte Sverre Myrli (AP), Erlend Grimstad (SP), Bård Hoksrud (FrP), Hårek Elvenes (H), Frode Erfjord (SV), Siri Engesæth (V) og Elisabeth Løland (KrF). Det møtte ytterligere 3 stortingskandidater som ikke fikk plass i panelet. Disse var Hans Andreas Limi (FrP), Mazyar Keshvari (FrP) og Ståle Hagen (H).

Stortingskandidatene ble hentet av medlemmer av NLF med lastebil, og ble kjørt en demonstrasjonsrunde i Oslo og Akershus, noe som falt svært populært ut blant kandidatene. Alle hadde lært mye, og fikk mange utspill under kjøreturen. Flere lokalaviser var med på kjøre turene, og dekket også møtet.

Møteleder Harry Nilsen innledet med å gi ordet til paneldeltagerne De redegjorde for hvordan de politiske partiene hadde maktet å gjennomføre vegvalg 2009 – noe som alle hadde forpliktet seg til ved forrige stortingsvalg.

Folkets vegkrav er følgende:1. Vegene skal være gode2. Vegene skal være sikre3. Vegene skal være godt vedlikeholdt4. Vegene skal utvikles mht. miljø5. Vegene skal ha god fremkommelighet6. Vegbrukerne skal ha god informasjon

Stortingskandidatene måtte erkjenne at de ikke har kommet langt nok i oppfyllelse av disse kravene. De er fortsatt villig til å vedstå seg kravene.

EKSOSRYPE: Ingjerd Schou på demonstrasjonstur i lastebil med NLF. Foto: Tore Bendiksen

ENIGHET: Paneldeltakerne er enige om at de ikke har fulgt opp det som ble lovet i valgkampen 2009. Foto: NLF

I FARTA: Ivrig møtedeltager, Lars Erik Skjønhaug, på veg til Thon Hotel Arena på Lillestrøm. Foto: NLF

[email protected]


REGION 2HEDMARK/OPPLAND

Husk høstseminaretHøstens VIKTIGSTE og morsomste NLF- arrangement, skrev vi i invitasjonen til høst-seminaret på Storefjell! Fremtidsdager 2013, er hovedtemaet. Vi har fått meget god respons fra våre samarbeidspartnere og kan love en flott utstilling. Påmeldingene fra medlemmene i region 1 og 2, strømmer inn. Vi minner om påmeldingsfristen 29. september. Etter denne datoen vil NLF-ere i andre fylker få muligheten til å være med. Vi skal sette ny NLF-rekord med 500 deltagere!

Ny firmabilDen grå Peugeoten med skrikende pro-filering har tjenes-tegjort i tre år. Nå har NLF leaset ny firmabil til Guttorm

(og kolleger). Valget falt på Skoda. Fortsatt med masse NLF-profilering, men uten politifargene. «Du får ikke bedre bil», sier vår mann etter en drøy uke med stasjons-vognen. En av fordelene er at to seter er blitt til fem – og vesentlig bedre kjøreegen skaper. P.S: Det er lov å hilse!

Kjør forsiktigDet er mye veg-arbeid med nedsatt fart i Innlandet. Utfordringene er ikke alltid like godt skiltet. Hvis du er

uoppmerksom, kan det fort skje en ulykke. På Rv3 ved Åsta bru er vegen spesielt vanskelig. Vi frykter mange ulykker her når snøen kommer – og har bedt Statens vegvesen om å gjennomføre tiltak. I september var en lastebilsjåfør fra Trøndelag uheldig og veltet i den krappe s-svingen.

EN AKTIV VALGKAMPNLF Hedmark og Oppland har aldri vært mer

synlige enn i årets valgkamp.

[email protected]

Vi fikk satt fokus på lastebilnæringen gjennom åpne møter med partiene i begge fylker, aksjonsdag på flere steder, mange medieoppslag og leserinnlegg i lokalavisene. Vel blåst! Kabotasje. Sosial dumping. Likebehandling. Kontroller. Formueskatt. Obligatorisk brikke. Bompenger.

Dette er noen av stikkordene som vi kjørte på i årets valgkamp. Og vi tviler på om det finnes en eneste stortingsrepresentant fra Hedmark eller Oppland som ikke vet hva ordene betyr. Godstransport på veg er en viktig næring i Innlandet. Vi vil følge opp de kommende fire åra, slik at løftene blir innfridd. Velgerne brukte malerkosten. Norge har skiftet farger fra rød/grønt til blått. Om fire år vet vi om det fører til bedre vilkår for lastebileierne.

AksjonsdagenNLF Hedmark og Oppland valgte å spre aktivitetene på flere steder lørdag 31. august. I siste liten måtte vi av ulike årsaker droppe arrangementene på Vinstra, Flisa og Kongsvinger. Men vi var synlige i Hamar, Elverum, Gjøvik, Tynset, Fagernes og Gran. Elverum Lastebileierforening satte opp telt på torget, serverte kaffe, vafler, arrangerte tippekonkurranse, kjørte kolonne gjennom sentrum og hadde blindsonedemonstrasjon. De politiske partiene kom selvfølgelig innom lastebileierne.

NLF Hedmark og Oppland kan se tilbake på mange vellykkede arrangementer med mye oppmerksomhet. Fortsatt kan vi bli dyktigere. Nå skal vi evaluere og bli enda bedre i 2015 og 2017!

I FOKUS: Arne Engh intervjues av Frank Brandsås i avisa HA, mens politikerne må vente i bakgrunnen. Foto: NLF

ELVERUM: Lastebileierforeningen i Elverum benyttet aksjonsdagen til å markere NLF skikkelig. Her blir nestleder Arne Olav Velten og leder Tore Grøtting intervjuet av Østlendingens Cathrine Loraas Møystad. Foto: NLF

DIREKTØR: Geir A Mo i kjent stil under valgmøtet i Oppland. Foto: NLF

KANDIDATENE: Fra venstre: Gunnar Gundersen (H), Anne Karin Torp Adolfsen (Ap), Tor Andre Johnsen (FrP), Olov Grøtting (Sp), NLFs regionnestleder Stein Hesthagen og Karin Andersen (SV). Foto: NLF

SNAKKELYSTEN: Frps Tor Andre Johnsen vil ha ordet. Høyres Gunnar Gundersen og Sps Olov Grøtting deltok også flittig i debatten. Foto: NLF

ALVORLIG TEMA: Politikerne fra Oppland i seriøs diskusjon. Fra venstre: Aksel Hagen (SV), Kjersti Stenseng (Ap), Anne Tingelstad Wøien (Sp), Hilde Ekeberg (KrF), Jørand Ødegård Lunde (H) og Morten Ørsal Johansen (FrP). Foto: NLF


REGION 3BUSKERUD, VESTFOLD

OG TELEMARK

To arrangementer i TelemarkI Porsgrunn ble det organisert en infostand (lastebil) rett ved byens store handels sentrum. Også her var det kamp mot ulovlig kabotasje og sosial dumping som var hovedbudskapet. Dette fikk våre folk godt fram ikke minst fordi Aps førstekandidat Terje Aasland kom over fra sin stand for å diskutere de nylig fremsatte plane-ne de har kommet med for tiltak mot proble-met. Dette «besøket» var varslet og vi kunne som NLF sentralt gi både ros og ris. Tiltak er bra, men det må håndheves.

Fra lastebilsete til stortingsbenk?I Buskerud benyttet vi oss av den tradisjonelle Vestfossenmarken som arena denne lørdagen, ikke minst fordi vi ville sette fokus på manglende planer og fremdrift for rv 35. En lastebil var rigget til som infostand i sentrum, mens to av stortingskandi datene, Trond Helleland (H) og Morten Wold (Frp) ble skysset inn fra Vikersund til Vestfossen for å beskue elendigheten på strekningen; Wold prøvde seg til og med som sjåfør, og både han og «sjåførlærer» Audun Tandberg kom godt fra det.

I paneldebatten med toppolitikere registrerte vi med forhåpning at de fleste nå forpliktet seg til å sette rv 35 ikke bare på kartet, men også på budsjettet i løpet av kommende valg-periode. Det skal vi ikke glemme.

Sett fra ovenTidligere samme uka hadde vest-telemarkingene fått med seg to av de lokale kandi datene, Lene Vågslid (Arbeiderpartiets andrekandidat) og Solveig Sunde Abrahamsen (Høyres andre-kandidat) på tur i semitrailer på

den tross alt beste strekningen av E 134 mellom Seljord og Høydalsmo. De som ikke fikk plass i lastebilen ble skysset i en 1962 Scania buss. Begge disse jentene kjenner strekningen godt, men å se den fra vårt utsiktspunkt var svært nyttig for dem. Og også her fikk vi gode samtaler rundt problemer som følger av ulovlig kabotasje.

VESTFOSSEN: Leder og nestleder, Knut Bakken (t.h.) og Per Einar Sand drøfter opplegget. I bakgrunnen biler for transport av stortingskandidater. Foto: NLF

Foto: NLF

Foto: NLF

ULOVLIG KABOTASJE OG GLEMTE VEGER

Fokus på ulovlig kabotasje, sosial dumping og glemte vegstrekninger. Infostands og bilkortesjer var talerstolene for regionens fylkesavdelinger.

Vestfoldingene var de som stakk av med prisen for det mest iøynefallende arrangementet i regionens førvalgsatsing. Med utgangspunkt i henholdsvis Larvik og Sande ble det kjørt to kortesjer som møttes på Gulli før 70 lastebiler toget gjennom Tønsberg som en opptakt til programmet på byens sentrale torg, hvor NLF og Transportarbeiderforbundet hadde en lastebil som felles stand. Spesielt for samlingen av biler var at NLFs lokale tillitsvalgte hadde bestrebet seg på å vise mangfoldet i næringen, så her var det både tippbiler, tankbiler, semitrailere/vogntog og redningsvogner for å nevne noen. Og alle gjorde som de hadde fått beskjed om: kjørte pent og etter alle regler slik at vi ikke irriterte noen. Det hadde vi også varslet til politiet, som derfor ikke hadde funnet grunn til å kommentere eller gripe inn.

På Farmandstorget fulgte man opp med appeller om å bekjempe ulovlig cabotasje og sosial dumping. Lokallagsleder John Ove Villung førte ordet for NLF, mens Roger Hansen var talsmann for yrkessjåførene. Vi berømmer våre

medlemmer og tillitsvalgte for stor innsats med arrangementet og takker NTF for god medvirkning.

[email protected]

APPELL: John Ove Villung krever tiltak for å redde bransjen. Foto: NLF


REGION 4AUST-AGDER, VEST-ADGER

OG ROGALAND

SISTE MOTESlik ser siste mote innen ørepynt ut. Ørepynten kan bestilles på [email protected]. Her demonstrerer Rita den nye ørepynten under et arrangement for alle moteinteresserte i region IV.

SAMARBEID OG FELLESSKAPFor første gang sto lastebileierne på barrikadene sammen med lastbil-, buss- og drosjesjåførene

i kampen mot kabotasje og sosial dumping.

200 lastebiler og busser startet på tre forskjellige steder, før de samlet seg på Raglamyr utenfor Haugesund på aksjonsdagen 31. august. Med parolene «innstramming av kabotasjereglene nå!», «nei til sosial dumping», «uten lastebilen stopper Norge», samt NTF s egen «vi krever regionale verneombud», ble vi lagt ordentlig merke til gjennom bygater og langs landeveien.

EnighetDet spesielle med dette arrangementet var ikke bare at 200 lastebiler og busser samlet seg på Raglamyr, men at forskjellige deler av Norges transportnæring sto samlet. For det er hevet over tvil at særlig bussnæringen er sterkt rammet av sosial dumping i sin form for «kabotasje». Drosjenæringen sliter med noe av det samme.

Nettopp derfor var det viktig at Norsk Transportarbeider Forbund og NLF sto sammen om arrangementet. Dette viser at arbeidsgiverne og arbeidstakerne kan arbeide godt sammen. Det gir dessuten styrke og ikke minst oppmerksomhet.

Politikerne svarerAppeller og paneldebatt med Geir A. Mo, Lars Johnsen (NTF), Magne Rommetveit (AP), Bård Hoksrud (FrP), Hallgeir Langeland (SV) og Kenneth Sandmo (LO) ga som konklusjon, til tross for forskjellige utgangspunkt, en rørende enighet om innstramning av kabotasjereglene og fornyet kamp mot sosial dumping. Geir A. Mo påpekte da også dette og forlangte handling etter valget.

[email protected]

MEKTIG: Når 200 lastebiler inntar Raglamyr og forteller om hvorfor de er der så blir det lagt merke til. Foto: NLF

AKSJON: Regionssjef Reidar Retterholt, styremedlem i Rogaland Hermann Berg, og primus motor for arrangementet, NTF’s John Terje Nordskog (th) var godt fornøyd med fremmøtet og arrangementets budskap og innhold. Foto: NLF

RØRENDE ENIGHET: Alle er enige om at kabotasjereglene må strammes inn og at vi må motarbeide sosial dumping, men vi kan ikke bare snakke om det. Vi forlanger handling etter valget, sier Geir A. Mo. Foto: NLF


REGION 5HORDALAND, SOGN OG FJORDANE

OG MØRE OG ROMSDAL

Stamveiskonferanse i Førde 23. augustStandarden på E39 i Sogn og Fjordane er den dårligste i landet. For NLF Sogn og Fjordane haster det med å få i gang vegutbygging. I dag mangler det gul midtstripe på 54 % av E39 mellom Lavik og Skei. I store deler av stam-vegnettet er vegstandarden langt under minimums kravene til en stam-vei. Dette gjør at vegen er direkte

farlig både for ferdsel og ikke minst som arbeidsplass. For nærings livet gir dette en negativ utvikling og påvirker den økonomiske konkurranseevnen til bedriftene.

Logistikkdagen i Bergen 28. augustDet forestående stortingsvalget er en svært viktig anledning til å sette samferdsel øverst på dagsorden. På SAS hotellet i Bergen deltok 160 deltakere da Bergen Næringsråd arrangerte den årlige Transport- og logistikkdagen. Fergefri E39 vil få store regionale virkninger og målsettingen er å fullføre prosjektet innen 20 år. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen mener det er god grunn til å tro på at prosjektene som er vedtatt i planen vil bli realisert. Europaveien mellom Norges to største byer, «50 mil somlevei», frem-står lite tidsmessig på lange deler av strekningen. I forhold til trafikkmengde (kvalifiserer for fire felts vei) og ulykkesfrekvens, er strekningen blant annet fra Arna til Voss intet mindre enn en skamplett. Tallet på alvorlige ulykker har vært høyt i en årrekke. Ifølge Terje Moe Gustavsen vil bergensområdet være sentralt i realiseringen av NTP, med flere store planlagte prosjekter som berører regionen. Det arbeides med en felles utredning for bane og vei mellom Voss og Arna. Fem ulike alternativer er under utredning for å sørge for økt sikkerhet og bedre tilrettelegging for godstrafikk på strekningen.

Trafikksikkerhetsdag i Hordaland 24. augustEn rekke organisasjoner, der blant NLF arrangerte, Trafikksikker hetens dag med ulike aktiviteter på Festplas-sen i Bergen. Med kollisjonssimulator, bilberging, promillebriller, blindsone-testing og bilberging fikk tilskuerne på Trafikksikkerhetens dag oppleve at det er ekkelt når trafikken er utrygg.

Statistisk dør 150 personer i trafikken hvert år. I fjor ble 700 personer hardt skadet som følge av trafikkulykker. Alle må ta ansvar når vi ferdes i trafikken. Våre politikere stilte og med sine flotte løfter om veibygging.

Valgdebatt i Bergen 03. septemberBergen Næringsråd, Næringsalliansen og Bergens Tidende inviterer til næ-ringspolitisk debatt i Bergen. De fleste spørsmål som ble stilt var det stor

uenighet om. Men et samlet panel lover mer enn 50 % statlig finansiering av videre utbygging av bybanen og oppstart av Ringeriksbanen. Foto: NLF

Lastebilnæringen aksjonerte i Haugesund 31. august

Det ble konvoikjøring fra tre steder inn til Haugesund, fra Sveio kanten, Karmøy kanten og Aksdal.

Over 150 kjøretøy deltok i aksjonen mot kabotasje lørdag formiddag på Raglamyr, sammen med over dobbelt så mange mennesker. Vogntog og busser rullet inn på Raglamyr i hopetall, med mye leven fra horn.

Flere medlemmer fra NLF Hordaland/ Sogn og Fjordane støttet aksjonen på Raglamyr, der stilte og NLF bilen fra Hordaland/ Sogn og Fjordane.

Det ble en storstilt aksjon mot kabotasje og sosial dumping. En stor takk til regionsjef Reidar Retterholt og nestleder Jarle Kvam som fikk dette i stand med NTF. Flott jobbet!

På Raglamyr ble det fremført appeller blant annet fra adm. direktør Geir A. Mo i NLF, nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars M. Johnsen, samt

stortingsrepresentantene Magne Rommetveit (Ap), Bård Hoksrud (Frp) og Hallgeir Langeland (SV) fra Stortingets transport og kommunikasjonskomité

og samferdselspolitisk talsmann i LO, Kenneth Sandmo. (ANB)

Kortesje til Raglamyr i Haugesund. Foto: Tore Bendiksen

Foto: NLF

Foto: NLF

[email protected]


AKSJON NORDLANDKolonne fra Fauske og et godt samarbeid med NTF, appeller og utfordringer

til politikere, ga godt resultat for aksjonsdagen i Nordland, 31. august.

TYDELIG: Folk ble oppkledd med NLFs T-trøyer og lokalt produserte T-trøyer påtrykt «Rettferdig transport på norske veier – Nei til sosial dumping». Foto: NLF

I Nordland kjørte vi kolonne med lastebiler fra NLF medlemmer og en buss fra NTF fra Fauske til Bodø i nydelig høstvær. Start på Scania Fauske med kaffe og kaker samt møte med pressen (Avisa Nordland og Saltenposten). Stor entusiasme blant de fremmøtte medlemmer til å bidra med egne erfaringer og meninger overfor pressen.

Ved ankomst Bodø ble det rigget til

med bannere på bilene og scene på lasteplan hos en av Øyvind Jensens veteranbil, en 70talls modell fra Scania. Følgende slagord ble benyttet på bannere: «Rettferdig transport på norske veier – Nei til sosial dumping», «Innstram kabotasjereglene nå – klargjør ansvaret», «Skjerpet kontroll av kabotasje – strengere sanksjoner», «Innfør AutoPass nå – stopp utenlandske gratispassasjerer».

Apeller ble holdt ved styreleder Einar Endresen, leder Roger Bråten og forbundsekretær Morten Hagen fra NTF. Disse beskrev nærmere hva som lå i de slagord som ble presentert. Det var ikke lagt opp til noen etterfølgende debatt, da man fant at det viktigste var å få frem vårt budskap fremfor å høre på «valgtaler».

[email protected]

FREMSKRITTSPARTIET: Kenneth Svendsen viste som vanlig stor forståelse og velvilje til å gjøre noe med skjevhetene. Nå er det tid for praksis. Foto: NLF

RESERVERT: Høyres representant Odd Henriksen sa at de ikke uten videre ville gå inn for å ansvarliggjøre leverandørene for transporten, da dette i praksis nok ble ansett svært vanskelig å gjennomføre. Foto: NLF ARRANGEMENTET: NLF var godt synlige på aksjonsdagen. Foto: NLF

REGION 7NORDLAND, TROMS

OG FINNMARK


REGION 7NORDLAND, TROMS

OG FINNMARK

VELLYKKET NLF DAG FINNMARK

NLF Finnmark arrangert politikerdebatt i samarbeid med avisa Altaposten.

NLF Finnmark valgte å arrangere politisk debatt i Alta på NLF dagen, det var et samarbeidsprosjekt mellom NLF og mediehuset Altaposten etter initiativ fra NLF.

Alle toneangivende partier stilte med listetopper ti stortingsvalget, debatten ble ledet av redaktør i Altaposten Rolf Edmund Lund.

Debatten dreide seg om typiske NLF tema som kabotasje, etterslep på veivedlikehold og manglende døgnhvileplasser. Det ble en frisk og god debatt som viste at politikerne etter hvert har fått med seg hva ulovlig kabotasje er og hvilke problemer dette skaper for norsk transportnæring på vei. Debatten ble direktesendt på TV Nor. Debatten ble relativt godt besøkt i godværet på torget i Alta.

GATAS PARLAMENT: NLF styret i Finnmark fyrte opp grillen og delte ut pølser sponset av Statoil og kaffe sponset av Rica her representert ved Viktor Andersen. Foto: NLF

FORNØYD: Oppsummert var dette et svært vellykket arrangement som vi fikk gode tilbakemeldinger på. Foto: NLF TILSTEDE: Fylkesleder Elling Haukebøe og viseadministrerende Jan Terje Mentzoni fulgte engasjert med på debatten. Foto: NLF

DEBATT: Direktesendt på TV Nor. Foto: NLF

Godt besøkt politisk debatt

i TromsøOgså i Troms arrangerte

NLF politisk debatt.

Debatten kom i stand som et samarbeidsprosjekt med avisa Nordlys etter initiativ fra NLF.

Alle toneangivende partier stilte med listetoppene i det som ble en god debatt som dreide seg mye om samferdsel men også tema som kabotasje og sosial dumping ble debattert.

SCENEN: Debatten foregikk i et lastebilskap noe som ga stor symboleffekt. Foto: NLF

GODT BESØK: NLF styret grillet pølser og delte ut kaffe til publikum som møtte opp i hopetall. Foto: NLF


BULKPÅBYGG

HILLEVÅG MEK.VERKSTED ASTelefon: 51 70 94 60

E-post: [email protected]ÅGTANKENBNN

Suge-/blåseanlegg

SKADEREPERASJON

VBK ASVi utfører service og reperasjoner på alle

tyngre kjøretøyer, hengere og bobiler. Påbygg, bakløftere, kraner, sveis,

glassfiber og lakkering.Telefon: 33 02 07 00

www.vbk.no

KRAN

ASK INDUSTRIMONTASJE ASVi tilbyr hele produktspekteret.

Telefon: 63 93 80 90 http://askindustri.no

CONTAINERE

GMM CONTAINERE ASTotalleverandør av alle typer containere

i stål og aluminium.Telefon: 62 33 25 00

www.gmm.no

SKAP/ KAROSSERI

LIMETEC NORGE ASLIMETEC-finske kvalitetsskap med unik

sideåpning og egenproduserte hengerchassis.Telefon: 913 68 642 www.limetec.no

PÅBYGG OG UTSTYR

HOLTAN BIL ASAlt av DK-påbygg fra Skandinavias ledende påbygger. Topp finish og

holdbarhet og riktig pris.Telefon: 958 90 958 www.holtan-bil.no

KRAN

ØMI ASRogalands største leverandør av

kraner, bakløftere og påbygg.Telefon: 51 22 21 36

http://ømi.no

RUBRIKK

Ønsker du å annonsere her?

Ta kontakt med Jørn på [email protected]

Dometic Norway A/SSkolmar 24 · N-3232 SandefjordTlf: 33 42 84 50 · Fax: 33 42 84 59 · E-post: [email protected] · www.waeco.no

WAECO lanserer nå digital trådløs ryggekameramodul som virkelig forenkler monteringen av ryggekamerasystemer på semitrailere, trailere og lastebiler. VT100DIG er beregnet for proffmarkedet og fordelene er åpenbare: Ingen kabeltrekking eller spiralkabling mellom bil og henger, flimmerfrie bilder pga digitalt system, beskyttelsesklasse IP65.

•Rekkeviddeopptil120m•Mottakforsinkelseunder200ms•Parallelldriftavopptil4kameraer•VanntettIP65•Perfektforettermontering•PassertilalleWAECO ryggekamerasystemer

VT100DIG - Trådløs digital ryggekameramodul fra Europas ledende ryggekameraleverandør

M

K

Støy og flimmerfri bildeover-

føring


REGION 1Regionsjef Erik RynningFleischersgate 5, 1531 MOSSTelefon: 69 25 65 75Mobil: 90 53 64 90Faks: 69 25 13 56E-post: [email protected]

ØSTFOLDFylkesleder Erik GraarudFredrikstad Transportforum ASTitangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTADTelefon: 69 35 72 72Mobil: 90 97 20 85Faks: 69 35 72 70E-post: [email protected]

OSLO/AKERSHUSFylkesleder Harry NilsenSørum Transport ASHaldenveien 338, 1923 SØRUMTelefon: 63 86 61 10Mobil: 90 82 80 29Faks: 63 86 61 19E-post: [email protected]

REGION 2Regionsjef Guttorm TysnesMidtstranda, 2321 HAMARTelefon: 62 53 63 30Mobil: 95 77 47 61Faks: 62 53 63 31E-post: [email protected]

Sekretær Mai G. SkjelsvoldMidtstranda, 2321 HAMARTelefon: 62 53 63 33Mobil: 41 45 19 55Faks: 62 53 63 31E-post: [email protected]

HEDMARK/OPPLANDRegionleder Odd HaakenstadOdd Haakenstad TransportBrovollvegen 73, 2730 ROAMobil: 90 61 88 15E-post: [email protected]

REGION 3Regionsjef Olav Klasson VefaldDirektør Smidtsgate 3, 3732 SKIENMobil: 95 70 19 54E-post: [email protected]

BUSKERUDFylkesleder Knut BakkenØsthellinga 32, 3370 VIKERSUNDMobil: 90 18 65 29E-post: [email protected]

TELEMARKFylkesleder Anne Lise ØverlandØverland Transport ASKnut Dahles vei 100, 3660 RJUKANTelefon: 35 09 42 95Mobil: 99 21 62 01Faks: 35 09 42 95E-post: [email protected]

VESTFOLDFylkesleder Olav AskjerOlav Askjer Kran og Transport ASGrøtåsveien 3, 3178 VÅLETelefon: 33 06 32 41Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90E-post: [email protected]

REGION 4Regionsjef Reidar RetterholtMjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSANDMobil: 90 77 32 07E-post: [email protected]

ROGALANDFylkesleder Tor Bjarne AsheimTor Bjarne Asheim ASHarriet Backers vei 32, 4023 STAVANGERMobil: 91 13 65 25E-post: [email protected]

AUST-AGDERFylkesleder Benn Olaf TvedtBrødrene Tvedt ANSDjuptjennhaugen, 4985 VEGÅRSHEIMobil: 48 15 60 94E-post: [email protected]

VEST-AGDERFylkesleder Kjell N. NilsenTransportfirma Kjell N. Nilsen ASFarvegen 6, 4480 KVINESDALMobil: 95 84 80 00E-post: [email protected]

REGION 5Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe MinkenPostboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGENMobil: 99 50 18 75Faks: 55 28 27 46E-post: [email protected]

Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn KrakeliSentrumsgården, 6490 EIDEMobil: 90 53 93 87E-post: [email protected]

HORDALANDFylkesleder Jan-Ove HalsøyTuftadalen 12, 5265 YTRE ARNATelefon: 55 24 86 59Mobil: 92 03 83 33Faks: 55 24 75 90E-post: [email protected]

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav TendenTenden Thor Transport ASVisnesvegen 15, 6783 STRYNTelefon: 57 87 69 00Mobil: 90 14 44 71Faks: 57 87 69 01E-post: [email protected]

MØRE OG ROMSDALFylkessleder Nils Anders LarsenLarsen Transport ASHatlahaugen 17, 6016 ÅLESUNDTelefon: 70 15 49 60Mobil: 90 03 52 18Faks: 70 14 18 09E-post: [email protected]

REGION 6Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDALMobil: 93 00 65 91E-post: [email protected]

TRØNDELAGRegionleder Niklaus HaugrønningNik. Haugrønning ASPostboks 25, 7070 BOSBERGTelefon: 73 95 66 50Mobil: 91 76 09 01Faks: 77 83 56 03E-post: [email protected]

REGION 7Distriktsjef Nordland Herman A. HanssonPostboks 343, 8001 BODØTelefon: 75 80 12 13Mobil: 90 97 50 29Faks: 75 40 25 01E-post: [email protected]

Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo PedersenSolbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSENMobil: 91 57 02 43Faks: 94 76 23 79E-post: [email protected]

NORDLANDFylkessleder Einar EndresenAksel Endresen TransportHavnegt. 14, 8430 MYRETelefon: 76 13 36 26Mobil: 41 62 62 19Faks: 76 13 45 32E-post: [email protected]

TROMSFylkessleder Elling HaukebøeHaukebøe Transport ASHaukebø, 9430 SANDTORGTelefon: 77 04 01 50Mobil: 90 58 64 90Faks: 77 04 01 51E-post: [email protected]

FINNMARKFylkessleder Yngve B. HarilaYngve B. Harila ASPostboks 455, 9811 VADSØTelefon: 78 95 18 31Mobil: 91 74 78 98Faks: 78 95 42 89E-post: [email protected]

FYLKESAVDELINGER FORBUNDSSTYRET

Svensrud Transport ASTelefon: 32 20 47 75 / Mobil: 91 32 67 00E-post: [email protected] / Faks: 32 20 47 85

Per MadsenForbundsleder

Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38E-post: [email protected]: 62 41 38 55

Tore VeltenNestleder, Region 2

Tømmerholt TransportTelefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17Mobil: 90 91 82 02 / E-post: [email protected]

Jan-Yngvar TømmerholtStyremedlem, Region 1

Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30E-post: [email protected]: 33 47 84 01

Heidi DahlStyremedlem, Region 3

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: [email protected] / Faks: 51 70 91 01

Kjell HauglandStyremedlem, Region 4

Stranda Anleggsservice ASTelefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00E-post: [email protected] / Faks: 70 26 22 88

Sverre-Jan RønnebergStyremedlem, Region 5

P.R. Lunkan Transport ASMobil: 90 54 33 10E-post: [email protected] / Faks: 74 16 02 41

Øyvind LillebyStyremedlem, Region 6

Alv Ervik Transport ASTelefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30E-post: [email protected] / Faks: 77 07 21 76

Alv ErvikStyremedlem, Region 7


FAGGRUPPER

E-post Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

[email protected]

90 86 60 00

Fagansvarlig Ny fagansvarlig kommer

[email protected]

22 03 32 00

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

Region 2: Henrik Ånerud

Region 3: Torfinn Brenna

Region 4: Tor Bjarne Asheim

Region 5: Bjørn Rivenes

Region 6: Helge Finseth

Region 7: Arnold Hauan

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 16 16 50

90 09 53 99

91 13 82 82

91 13 65 25

93 00 65 20

95 08 92 50

95 24 22 23

ANLEGG, VEI OG BRØYTING

E-post Mobil

Ledes av Kjell Haugland

[email protected]

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

[email protected]

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Bård Solberg

Region 2: Ørjan Bråthen

Region 3: John Erik Kjettorp

Region 4: Børre Leirvik

Region 5: Nils Anders Larsen

Region 6: Oddbjørn Kristensen

Region 7: Rune Holmen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

oddbjø[email protected]

[email protected]

90 78 22 12

98 21 56 08

98 24 10 21

90 58 18 26

90 03 52 18

90 77 43 67

91 79 86 92

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR

E-post Mobil

Ledes av Alv Ervik

[email protected]

90 94 14 30

Fagansvarlig Roar Melum

[email protected]

93 00 65 91

Ressurspersoner

Region 1: Jan Slettevold

Region 2: Ove Thoresen

Region 3: Vegard Madsen

Region 4: Kai Werdal

Region 5: Jan O. Bernhoft

Region 6: Sverre Fordal

Region 7: Ragnar Martinsen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

95 89 30 50

93 24 20 99

91 71 21 71

90 16 15 55

97 08 23 73

97 03 87 02

90 13 19 80

BILBERGING OG SPESIALTRANSPORT

E-post Mobil

Ledes av Øyvind Lilleby

[email protected]

90 54 33 10

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 1: Egil Haugen

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

Region 3: Ivar Mustvedt

Region 4: Dag Grødum

Region 5: Inge Råheim

Region 6: Nils Erik Røe

Region 7: Steve Strøm

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 95 78 52

90 06 61 99

99 45 21 61

90 82 97 93

91 66 57 57

97 42 75 34

95 86 97 19

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

[email protected]

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 2: Øystein Müller

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

Region 5: Per Bortheim

[email protected]

[email protected]

[email protected]

91 77 71 46

95 19 94 46

95 11 45 30

TEKNISK GRUPPE

Les mer om faggruppene på www.lastebil.no


Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega hjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

PsykologvaktenGjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplas-sen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

Ulykker i utlandetVed ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Følg med på våre nettsider www.lastebil.no

Fylke Navn Telefon Mobil

ØSTFOLD Erik RynningSteinar EnderødOle Jonny Sørensen

69 25 65 75/69 28 80 8664 95 00 54

90 53 64 9091 73 01 4290 82 01 00

OSLO/AKERSHUS Tor Vidar FrydenlundNicolai JakhellnBjørn Røine

63 97 86 00

67 13 86 88

91 38 03 8597 55 58 0095 10 13 20

HEDMARK Guttorm TysnesArne TrondsenTore Velten

62 53 63 3062 45 33 9062 41 30 11

95 77 47 6199 21 19 6390 52 04 38

OPPLAND Jon Magne Aspelund Anders Grønbrekk Odd HaakenstadMai Grete SkjelsvoldOddbjørn VestliÅge Widme 61 29 67 50

95 22 22 4090 56 41 84 90 61 88 1541 45 19 5591 79 28 3891 88 05 00

BUSKERUD Eva Karin Høgberg Tom PedersenPer Arne Yri

32 08 10 00 32 08 10 0032 84 59 33

90 10 13 28 91 88 10 0091 10 61 84

VESTFOLD Johan EspesethTove Espeseth

33 77 07 8533 77 07 85

90 06 06 5891 15 49 34

TELEMARK Anne Lise ØverlandMagne Årvik

35 09 42 9535 50 47 00 35 59 02 28

99 21 62 0190 03 43 44

AUST-AGDER Robert BirkelandBenn Olaf Tvedt

96 51 20 00 91 87 91 0048 15 60 94

VEST-AGDER Steinar Solberg Kjell N. NilsenKai Nilsen

38 04 41 11 95 84 80 0038 35 15 46

48 01 30 0090 54 08 1490 54 08 15

Fylke Navn Telefon Mobil

ROGALAND Tor Bjarne AsheimRolf Bratthammer

51 52 83 9652 77 39 02

91 13 65 2597 08 00 22

HORDALAND Kjell Sandvik JensenLars-Tore RogneArne Marås

55 18 05 75

56 37 13 02

90 64 74 2291 37 49 8091 81 72 43

SOGN OG FJORDANE Bernt Lars HelgåsJomar Standnes

90 84 56 50 91 17 83 28

MØRE OG ROMSDAL Gunnstein HoemNils Ivar HeggemTerje AlnesKjell BrandalErnst BigsetJon BrødremoenDagrunn Krakeli

94 17 10 6590 66 30 4091 16 67 4090 10 24 2991 63 26 2098 21 49 7090 53 93 87

SØR-TRØNDELAG Per Morten StorhaugArnt Egil AuneLeif Bromseth

73 81 98 6672 43 56 7373 90 15 29

99 52 69 9691 39 69 6941 50 95 75

NORD-TRØNDELAG Olav Skarsbakk Harald Ulven 74 27 60 11

48 04 12 02 99 21 71 15

NORDLAND Steinar ErnestussenKarstein LaremKjell Fredrik Solberg

76 14 76 81 48 18 22 4895 12 24 8590 72 63 35

TROMS Arnold HauanElling HaukebøeAnn Pauline Eliassen

77 69 11 5977 04 01 5077 76 93 47

95 24 22 2390 58 64 9098 87 50 75

FINNMARK Torbjørn MikalsenYngve B. Harila

78 48 61 4278 95 18 31

90 62 41 8891 74 78 98

KOLLEGAHJELPEN


JUBILANTER

85 år29. Peter Tveiten, 3628 Veggli29. Arthur P. Øren, 6991 Høyanger

80 år28. Gunnar Storhaug, 2665 Lesja

75 år13. Arne Hjemaas, 8200 Fauske25. Ingvar Løken, 6440 Elnesvågen

70 år 2. Leif O. Andersen, 1659 Torp10. Sverre Brudal, 7298 Budalen13. Anker Skaug, 7089 Heimdal14. Reidar Oddgeir Olsen, 5210 Os17. Thorleif Hansen, 4375 Hellvik18. Kåre Borgar Råberg, 2256 Grue Finnskog19. Reidar Myrvold, 2224 Austmarka23. Ivar S. Nøren, 2550 Os i Østerdalen24. Ola B. Grimstad, 2653 Vestre Gausdal29. Otto Helland, 7725 Steinkjer

65 år 3. Ole Reidar Karlsen, 3719 Skien 5. Knut Th. Erøy, 1827 Hobøl 6. Kjell Molde, 4700 Vennesla10. Kåre Bekkevold, 2324 Vang på Hedmark10. Reidar Rallerud, 3514 Hønefoss26. Alf Marthinsen, 4100 Jørpeland28. Audun Idar Vattekar, 6947 Lavik

60 år 1. Widar Haugen, 3370 Vikersund 4. Anne Egeberg, 1914 Ytre Enebakk 5. Ingvar Sande, 6445 Malmefjorden 5. Roar Odden, 3616 Kongsberg 9. Ola Egil Leikvold, 3550 Gol14. Egil Hagen Olsen, 3003 Drammen15. Øivind Kleiberg, 4626 Kristiansand18. Reidulf Berg, 3160 Stokke25. Hans Arvid Austestad, 5640 Eikelandsosen25. Tor Gunnar Lunnan, 7517 Hell28. Bjørn H. Evensen, 2831 Raufoss30. Helge Kristoffersen, 5863 Bergen

55 år 4. Terje Ramstad, 7056 Ranheim 6. Arild Horn, 8376 Leknes11. Kai Flemming Hagen, 2321 Hamar12. Johny Birkeland, 5960 Dalsøya19. Sverre Jorde, 3540 Nesbyen27. Rune Østlie, 2640 Vinstra

50 år 1. John Kristiansen, 3071 Sande14. Bente Stensaker, 6300 Åndalsnes22. Per Bjørn Larsen, 1621 Gressvik

45 år 1. Tov Sveinung Tveit, 3850 Kviteseid 4. Svein Eirik Heggestad, 6863 Leikanger 8. Tom Roger Øydne, 4735 Evje12. John Roger Nordgård, 2425 Ljørdalen12. Geir Nybøe, 5216 Lepsøy14. Gjermund Damengen, 1540 Vestby15. Asbjørn Dahlen, 3300 Hokksund16. Freddy Henrikhaugen, 2838 Snertingdal21. Ove Johnny Lindsetmo, 7870 Grong28. Gunnar Nesse, 5960 Dalsøyra30. Jørgen Johansen, 2653 Vestre Gausdal31. Knut Vikingstad, 4260 Torvastad

40 år30. Gard Henning Lier, 3178 Våle

35 år11. Anon Jakob Hermansen, 3825 Lunde12. Simen Sylte, 2640 Vinstra

30 år23. Knut Grøtting, 2410 Hernes

FØDELSESDAGER I OKTOBER

85 år 70 år

60 år

60 år

80 år

29. OKTOBERPETER TVEITEN3628 VEGGLI

Peter Tveiten startet å kjøre i 1944-45 som hjelpemann. Han fyrte gassgene-rator med «knott», for Ole Toverud Transport. Som hjelpemann kjørte han

ved og tømmer i en ny Ford V8. Den 16. april 1948 tok Peter førerkort, og da kjørte han en Magirus. I 1953 startet han eget firma sammen med Halvor Holtan, og kjøpte seg en ny Mercedes-Benz. Foruten én Scandia, har det blitt kjørt mest Mercedes i hans firma. Tveiten pensjonerte seg i 2006, 77 år gammel, og han har byttet ut lastebilen med en Gelender-wagen. Hobbyene er elgjakt og lesing. Vi gratu lerer Peter Tveiten aller hjerteligst med 85-årsdagen!

24. OKTOBEROLA BJØRN GRIMSTAD2656 FOLLEBU

Ola Bjørn Grimstad startet i 1961 med brøyting, grus og vedkjøring. Han kjørte Chevrolet og Bedford. Han gikk inn i firmaet til sin far Sigurd Grimstad (som

han startet i 1939) og tok over som daglig leder der i 1971 og var det fram til 2011. I dag heter firmaet Sigurd og Ola Grim-stad AS og er en familiebedrift hvor ektefelle, to døtre og en svigersønn er med. Daglig leder, Arvid, er også rekruttert fra Grimstad-familien. Firmaet har i dag 31 biler og driver med melkekjøring,material- og takstolkjøring, grus- og anleggs-virksomhet, kranbiler, brøyting og strøing m.m. Firmaet har vært drevet uten stans siden 1939 og er i fin utvikling. Jubi lanten liker å omgås mennesker og er glad i arbeidet sitt. Han driver derfor fortsatt som sjåfør selv om det daglige ansvaret er over-latt til yngre krefter. Hobbyen har vært sang, begynte i kor i 14-årsalderen og har siden vært med i kor. Ola har vært med å starte «Bestefarkvartetten» sammen med tvillingbroren og to andre. De er stadig i farten med underholdning og ga ut CD i fjor. Grimstad er medlem i Lions og har også drevet med annet frivillig arbeid, og han har vært leder i lokalforeningen NLF Gausdal i 10 år og en periode i fylkesstyret i Oppland. Jubilan-ten ønskes til lykke med dagen av små og store i familien.

5. OKTOBERINGVAR SANDEMalme, 6445 MALMEFJORDEN

Ingvar Sande startet å kjøre i 1973, det var tippkjøring i en Volvo N86. Nå har han én bil – også en Volvo, av type FH480. Han driver fremdeles med tippkjøring.

Ingvar har vært maskinentreprenør i 40 år, har eget grustak og driver med graving og transport, i tillegg til levering av sand og jord. I NLF har han sittet i lokalstyret i NLF Molde og omegn. På fritiden liker jubilanten å gå turer i skog og mark og å fiske. Vi gratulerer Ingvar Sande så mye med 60-årsdagen!

14. OKTOBEREGIL HAGEN OLSEN3003 DRAMMEN

Egil Hagen Olsen reiste til sjøs som 15-åring, og var på sjøen frem til han var 20. Hver gang han var hjemme var han med som hjelpemann på kontinentet. I

1974 tok han selv førerkort klasse to, og siden har han kjørt det meste. Først kjørte han en Volvo FB 88, to-akslet bil og tre-akslet henger. Nå kjører han en Volvo FH 13 trekkvogn, og trekker traller. Jubilanten har hatt musikk som hobby siden tenårene, og har vært bassist i en del band som spiller blues/rock og sørstatsrock. Jobben har imidlertid tatt det meste av tiden. Egil har også vært engasjert i NLF-styrer, både som for-mann og kasserer i Drammen og som styremedlem i Buskerud. Vi gratulerer ham så mye med 60-årsdagen!

28. OKTOBERGUNNAR STORHAUG2665 LESJA

Transportveteranen og tillitsmannen Gunnar Storhaug har i alle år likt det som durer – og tar fortsatt et tak når det er nødvendig. Gunnar og brødrene har

jobbet og ledet Lesja Bulldozerlag – med anleggsmaskiner og lastebiler. Bedriften har vært med på små og store lastebilopp-drag over store deler av landet – for eksempel utbyggingen av flyplassen på Gardermoen. I disse dager kan en se Bulldozer-lagets utstyr på E6 utbyggingen Frya-Vinstra – der Lesjabedrif-ten selvsagt er med blant underentreprenørene. Lesja Bull-dozerlag er blitt en nøkkelbedrift i hjem kommunen med over 20 lastebiler, maskiner og traktorer. Bedriften ble medlem i Norges Lastebileier-Forbund for 59 år siden. På årsmøtet til NLF Oppland i 1981 skjedde det et viktig valg. Gunnar Storhaug kom inn i styret. Et verv han hadde i 20 år. Han var fylkesleder i Oppland i 11 år. Gunnar har også sagt ja til sentrale verv i NLF – blant annet i Vegvesenutvalget, varamann i NLFs forbunds-styre samt valg- og organisasjonskomiteen. Han har selvsagt markert seg i egen lokalavdeling. Gunnar er pliktoppfyllende, engasjert og var av de mest trofaste i fylkesstyret. Til tross for at han hadde svært lang reiseavstand – rundt 50 mil tur/retur – møtte han fram på så godt som alle styremøter. Uansett vær og føreforhold. Natta måtte ofte tas til hjelp for å komme hjem etter styremøtene. Han stilte også opp på landsmøtet i Trysil i fjor. Gunnar er hedret med NLFs fortjenestemedalje i sølv. Lesjingen har aldri vært redd for å si meningen sin og har kom-met med fornuftige innspill. Alle har ikke alltid vært enige med ham, men uenighet i sak tvinger ofte fram gode løsninger… Gunnar har også vært aktivt i kommunestyret og i idrettslaget i hjembygda. Han har vært flink til å utnytte alle døgnets timer. Gunnar og Edith har fire barn og 12 barnebarn. Jubilanten er (nesten) like sprek som firmaet. Han liker fortsatt å pusle med maskiner og biler. Vi gratulerer Gunnar med dagen!

RETTELSE

I forrige utgave av NLF Magasinet gratulerte vi Bjørn Engen med 70-årsdagen. Riktig navn er selvsagt Bjarne Engen. Redaksjonen beklager!

nordeafi nans.no

Vi er NLFs samarbeidspartner – spør oss om fi nansiering!

Fylke Kontaktperson Telefon e-post

Oslo og Akershus Trond Olsen 41 43 20 08 trond.olsen@ nordeafi nans.no

Østfold Christin Enghaug 46 95 00 16 christin.enghaug@nordeafi nans.no

Hedmark og Oppland Kari Fritzvold Malones

91631095 kari.f.malones@nordeafi nans.no

Buskerud, Telemark og Vestfold

Angelica Kallerud 93 25 54 76 angelica.kallerud@nordeafi nans.no

Sørlandet Preben Lønn 91 56 09 66 preben.lonn@nordeafi nans.no

Rogaland Jan-Erik Sliper 90255899 [email protected]

Hordaland, Sogn og Fjordane sør

Gilbert Totland 92 89 68 65 gilbert.totland@nordeafi nans.no

Nordvest Sogn og Fjordane nord

Svein Helge Rafteseth

41 67 50 52 svein.helge.rafteseth@nordeafi nans.no

Trøndelag Tor Taksgaard 41 44 93 77 tor.taksgaard@nordeafi nans.no

Trøndelag Knut Byrkjeland 97 06 69 97 knut.byrkjeland@nordeafi nans.no

Nord-Norge Gunnar Carlsen 99 35 93 35 gunnar.carlsen@nordeafi nans.no

Nord-Norge Børge Klæboe 91 16 56 08 borge.klaboe@nordeafi nans.no


TROND STENSLØKKEN (67)

Å nei du – her skal det jobbes!


Trond Stensløkken (67) er ikke som alle andre pensjonister. I stedet for å nyte sin pensjonisttilværelse etter mange års slit, går han bort og kjøper det grommeste man kan kjøpe i Norge i dag – en lastebil

med 750 hestekrefter. Han har i alle fall ikke tenkt å sette seg ned med beina på bordet.


TEKST/FOTO: ARILD W.

Da Trond tok førekortet i 1964 kostet det 50 kroner. For denne nette summen kunne han kjøre

alt av hva som gikk på hjul den gang. Ikke heller var det krav om glattkjøring eller andre spesielle lovpålagte bestem-melser. En bil var en bil. Han kjørte opp med personbil.

Førerkortet fikk han, og har beholdt det i alle år. Han er også forsiktig i trafikken, noe som har resultert i svært få skader. Forsikringsselskapet If ringte ham til og med og sa at han fikk nedsatt premien med 5000 kroner i året grunnet få skader. Som NLF-medlem sparte Trond inn hele kontingenten sin bare på denne nedsettelsen.

Den første på hjulI alle sine år som lastebileier har Trond kjørt sponplater ut fra Braskereidfoss. I dag heter dette firmaet Forestia, men mange kjenner det som Norske Skog og Orkla. Han var den første som kjørte et lass ut fra fabrikken på hjul, og det er han med rette stolt av. I mai 1971 gikk dette historiske lasset ut fra fabrikken som da het Orkla Skogindustrier. De første lassene kjørte han ut som ansatt sjåfør for Bekkevold Transport AS på Elverum (også NLF-medlem). Imidler-tid, i 1977 kjøpte han sin første bil, og fikk fortsette kjøringen av sponplater for denne fabrikken. Når vi nå skriver 2013 er han fortsatt å treffe på denne fabrik-ken, selv om eieren lenger ikke er den samme. I dag står det Forestia på fabrikk-veggen, men det er Byggma-gruppen som nå eier sponplatefabrikken.

Ikke tilfeldig at det ble transportNår sant skal sies, har Trond nærmest fått transport inn med morsmelken – i alle fall med melken. Som liten gut-tepjokk var han med faren sin som både hadde melkeruta og gruskjøringen i bygda der han vokste opp, så det å sitte bak rattet mistenker vi han gjorde alle-rede som ganske ung gutt. Slik var det jo den gangen.

Han stortrivdes med dette, og da ble det helt naturlig å velge transport som et yrke.

- Jeg har alltid vært stolt av å ha trans-port som levebrød og yrke, og har stor-trivdes med det jeg har holdt på med, forteller Trond til NLF-magasinet.

To turer i uken til StavangerI mange år har han hatt en fast rute mellom Braskereidfoss og Stavanger. Denne strekningen kjører han to ganger i uken, og trives godt med det.

- 50 tonn totalt med sponplater ned til Stavanger, og 50 tonn tilbake med betongvarer. Bilen får virkelig vist hva den er god for på denne kjøringen, forteller Trond med et smil.

Kona trodde det hadde klikket for hamDa Trond lanserte ideen for kona, om å kjøpe det grommeste som fantes på markedet av lastebiler, ble hun veldig stille. Hun forlot rommet ganske raskt og kom tilbake etter en liten stund. Trond forteller med latteren på lur.

- Hun slengte dåpsattesten i bordet og lurte på om jeg egentlig visst hvor gammel jeg var. Trond ler høyt nå, men tilstår at hun kanskje var inne på noe vesentlig.

Uansett ble det ny bil, en Volvo FH16 750, som fortsatt skal gå i rute på Stavanger.

- Dette trives jeg med, dette er livet mitt og jeg kommer til å fortsette så len-ge det er liv i denne skrotten.

For Trond Stensløkken er lastebil-kjøringen ikke bare noe han har som jobb, men det er like mye en hobby. Bilen får sitt stell så det holder, men han har jo rukket å stelle litt med kona også opp igjennom årene. Trond er oldefar til to og bestefar til fem.

NLF-medlem? Selvfølgelig- Jeg har vært medlem i NLF de siste 12 årene, og sitter i langtransportutvalget i Solør Lastebileierforening. Det vil jeg fortsette med.

- Jeg benytter meg av flere av de til-budene NLF har for sine medlemmer, og man er jo også en del av et fellesskap, noe man helt klart trenger når man er enbilseier, avslutter Trond.

Nå er det ferie, men litt stell må jo bilen få da også. La det være helt klart, det er virkelig en flott doning Trond har. Det er nesten slik at han ikke har samvittighet til å ta ferie, men en uke ble det i år også.


GUMMI ER FERSKVARE

HELT BAKERST

RedaktørTore Bendiksen

Den 1. november 2013 blir det innført mil-limeter-endringer på vinterdekk, men radi-kale forandringer for hele lastebilnæringen.

Vi får tro og håpe at regelverket er til det bedre. Kanskje vil det bli færre ulykker med utenlandske lastebiler på vinterglatte norske riks- og fylkesveier. Tiltaket fra myndig-hetenes side er i alle fall godt ment.

Det er praksisen jeg frykter. Alle dekk, som er merket M&S (gjørme og snø) er god-kjent til vinterbruk i Norge, og dermed blir det i praksis ingen endring fra tidligere, bort-sett fra kravet om minste mønsterdybde. M&S forteller nemlig ingenting. Dette merket er nær obligatorisk på de aller fleste dekk som monteres på drivaksler, og de uten-landske sjåførene, med manglende kompe-tanse om norske vinterforhold, vil gå nok en håpløs vinter i møte i troen på at bilene deres er skodd for glattisen.

Gummi er ferskvare, og gummikvaliteten har alt å si for dekkets vinteregenskaper. Jeg tror ikke at utenlandske sjåfører forstår betydningen av vinterdekk tilpasset nordiske forhold. Når dekkmønsteret er det samme, betyr tre fjelltopper eller tilsvarende sym-boler i dekksiden ikke noe annet enn at dekket har mindre livslengde og bløtere gummi. Jeg håper jeg tar helt feil.

Også norske sjåfører har heftige disku-sjoner om gummi, men med helt andre premisser som bakgrunn. Daglig kjører for

eksempel lastebiler fra Oslo til Hammerfest med piggfrie vinterdekk. Sjåførene klarer seg fint, mens de som har base i Nord-Norge mener det er galskap! Der oppe forlanger sjåførene å kjøre med piggdekk langs den samme ruten fra Hammerfest til Oslo. Hvem har rett når begge sjåførene «bringer» pakker for det samme selskapet?

Det som er viktig og helt sikkert er at sikker heten er viktigst. Det er hevet over en hver tvil at et piggdekk på personbiler er best på alle vinterunderlag fra snø og is til våt og tørr asfalt. Det kan være verdt å merke seg dette. Det beste piggfrie vinterdekket er som oftest like godt som det aller dårligste pigg-dekket fra Spania, eller Kina for den sakens skyld. De piggfrie vinterdekkene blir riktig nok bedre år for år, men når sant skal skrives kjører vi piggfritt fordi det er komfortabelt, ikke på grunn av sikkerheten. Det er faktisk et paradoks i nullvisjonens Norge.

Like skråsikker er jeg ikke når det gjelder vinterdekk for lastebiler. Vi savner ordentlige vinterdekktester, men eksperter jeg har dis-kutert dette temaet med (redaktøren er litt mer enn middels opptatt av dekk), hevder at det er større forskjeller for lastebildekk. Det handler om masse i bevegelse, og om stiv-heten man putter i gummien.

Å kjøre lastebil på ishockeypucker vinters-tid er ikke noe særlig, men fremfor alt – husk at gummi er ferskvare!

Å kjøre lastebil på ishockeypucker

vinterstid er ikke noe særlig, men fremfor alt

– husk at gummi er ferskvare!

Transporter Exclusive. Først og fremst arbeidsbil. Volkswagen Transporter er først og fremst en robust varebil for tøffe arbeidsoppgaver. Men når Transporter nå kommer i Exclusive modell med 2,0 TDI-motorer på 140 eller 180 hk som kombinerer detaljer og finish med robuste egenskaper og inkluderer DAB-radio, Bi-Xenon lys med LED kjørelys, lyktespylere, støtfangere i bilens farge, kurve-/tåkelys med krom, sotede baklykter, grill i høyglans med kromdetaljer, lakkerte speil og dørhåndtak, krom på lysbryter og girspak, luftedyser i rustfritt stål og aluminiumsfelger, så får du lyst til å prøvekjøre? Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul.

Volkswagen Transporter pris fra 264.000,- eks. mva., Transporter Exclusive pris fra 310.600,- eks. mva. veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk Transporter blandet kjøring 0,63 - 1,05 l/mil. CO2-utslipp 166 - 245 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

Eksklusiv...

...arbeidsplass.

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

Foto

: Lut

h

Les mail mens du står i ferjekø. La GPS-en finne neste veikro. Hold deg oppdatert med de siste trafikkmeldingene. Med Telenors 4G-nett er Mobilt Bredbånd nå ti ganger raskere enn før!

Mobilt Bredbånd fra Telenor gir deg tilgang til Internett og e-post uansett hvor du befinner deg. For å surfe med lynraske 4G må du ha en mobil som er klargjort for det. NLF har gode avtaler med Nordialog og Telenor. Kontakt din lokale forhandler, så forteller vi mer om 4G og hvilke telefoner som gjelder.

Mer fart. Mer effektiv.

nlf magasinet nr8 2013 web

Documents