NINA GRANLUND SÆTHER

VOTTERNINA GRANLUND SÆTHER

S T R I K K E M Ø N S T R E F R A H E L E N O RG E

© CAPPELEN DAMM AS 2016ISBN 978-82-02-50241-6

2. opplag 2016Foto: Guri Pfeifer, for unntak, se liste side 191.

Diagrammer og illustrasjoner: Nina Granlund SætherBokdesign: Sissel Holt Boniface

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

I N N H O L D

6 Forord: Hvorfor en bok om votter?

13 Gode råd før du begynner

16 Votter fra Idd

20 Votter fra Asker

24 Snøstjerne

28 Caroline Halvorsens vott

32 Rosevotter fra Oslo

36 Skogens konge

40 Randvotter fra Østerdalen

44 Rosavotter fra Skjåk

48 Hjertesølje

52 Kjørevotter fra Flesberg

56 Votter fra Hallingdal

60 Porselensblomster

64 Vestfoldvotten

68 Votter fra Vest-Telemark

72 Barnevott fra Setesdal

76 Votter fra Kristiansand

80 Trolldomsvotter

84 Barnevotter fra Jæren

88 Vestlandsrose

92 Votter fra Osterøy

96 Rillevotter

100 Votter fra Sogn

104 Votter fra Sunnfjord

108 Barnevotter fra Nordfjord

112 Kirkevotter fra Nordfjord

116 Primstavvott

120 Vott fra Surnadal

124 Aasta-votten

128 Selbuvott med «seksskjænnrose»

132 Selbuvott med blomsterbord

136 Damevott med «værhåinnrose»

140 Barnevotter fra Selbu

144 Folkemuseets Selbu-vott

148 Votter fra Gauldal

152 Krusavotter fra Røros

156 Stripevotter

160 Votter fra Lierne

164 Sjøvotter fra Lofoten

168 Ninas barnevotter

172 Votter fra Kåfjord

176 Votter fra Kautokeino

180 Amerika-vottene

184 Påfulgvotter

189 Garnprodusenter og garn

190 Litteratur

191 Foto

16

Ø S T F O L D

Votter fra IddVi vet ikke når man begynte å strikke mønster med to farger her i Norge.

Sannsynligvis kom det impulser på begynnelsen av 1800-tallet fra Shetland og Færøyene i vest, Danmark og Nederland i syd og Sverige og Finland i øst.

Det finnes flere bevarte trøyer fra midten av 1800-tallet. Den eldste daterte har et svært avansert mønster og er med andre ord ikke noe nybegynnerarbeid.

Den er fra Stord og har årstallet 1846 strikket inn.

Et par votter fra Ør grendesamling i Idd – nå Halden – har årstallet 1858 strikket inn i den ene mansjetten, og er de eldste mønsterstrikkede vottene vi med sikkerhet kan datere. På den andre mansjetten finner vi initialene LOS.

Allerede i 1790-årene beskrev generalmajor og topograf Engelbrecht Hansen Hoff (1739–1811) strikkende kvinner i Idd:

«Fruentimmere ere i Almindelighed mer arbejdsomme og flittige, end Mandfolkene; thi foruden deres huuslige Sysler ere de stedse beskjeftiget med at spinde, væve, sye og knytte Strømper, ja det er endog ej usædvanligt at see dem ved et eller andet ærende,

gaaende paa Vejen og knytte Strømper eller Vanter; …»

Vottene har et enkelt rutemønster i svart og grønt som er gjentatt rundt hele votten. Jeg har valgt å gjøre den nedbrettede kragen litt lenger enn på originalen,

og har utelatt årstall og initialer.

Initialene LOS er strikket inn på mansjetten på den ene votten,

årstallet 1858 på den andre.

17

40

Randvotter fra ØsterdalenI forbindelse med innsamlingen til den store strikkeutstillingen i 1984

fortalte Drude Andersen (født 1924) at denne typen randvotter var svært vanlig i Østerdalen før i tiden. De ble helst strikket i svart og hvitt. Vottene har flere likhetstrekk med den mer kjente hadelandsvotten,

men stripene er annerledes bygget opp og mansjetten forskjellig.

På det hvite feltet er det vanlig å strikke inn initialer og årstall. Jeg har valgt å strikke fornavnet mitt med små bokstaver både på

ytterside og innside – men her er det fritt frem.

H E D M A R K

Ifølge registreringskortet ble dette votteparet opprinnelig strikket

av Karen Asphaug (født ca. 1900) fra Stor-Elvdal i 1968. Drude

Andersen fra Hamar lærte teknikken av henne. Nye votter etter

samme oppskrift ble strikket på de gamle mansjettene i 1981.

41

76

V E S T- AG D E R

Votter fra KristiansandFør i tiden var det svært vanlig å levere gamle og slitte tekstiler av ull til sjoddi-

fabrikker for resirkulering og gjenbruk. Fibrene ble kardet og spunnet til nytt garn, eller brukt som fyll i dyner og madrasser. Det er nok årsaken til at det finnes så lite

tekstilmateriale bevart. Ulla var alt for verdifull til ikke å nyttes fullt ut.

I 1983 kjøpte Annemor Sundbø sjoddifabrikken «Torridal Tweed og Ulldyne-fabrikk» i Kristiansand med 16 tonn gamle strikkeplagg. Plaggene hun fant er

omhyggelig sortert, og gjennom en rekke bøker og artikler har Annemor Sundbø dokumentert mye av norsk strikkehistorie. I anledning Norges Husflidslags store

strikkeutstilling i 1984, ble en av vottene hun fant gitt i gave til Vest-Agder-museet. Den er strikket av håndspunnet garn, og har et vakkert blomstermønster. Borden som er brukt på mansjetten, er hentet fra Anniken Sibberns mønsterbok som ble

utgitt første gang i 1928. Jeg har rekonstruert mønsteret, men har valgt å lage vrangborden mellom mansjetten og votten ensfarget. På originalen er den stripet.

Strikkende kvinner har alltid vært raske til å adoptere nye mønsterborder. Borden

på mansjetten ble svært populær etter at Anniken Sibbern utga sin mønstersamling

i 1928. Hvor den vakre blomsterranken kommer fra, er vanskeligere å stadfeste

– men den ligner på en stilisert utgave av den vakre, men akk så giftige revebjellen.

77

132

S Ø R-T RØ N D E L AG

Selbuvott med blomsterbord

Det andre votteparet på min mors kistebunn, er et par herrevotter. Kort mansjett med mønsterstrikket dekor hele veien rundt er typisk for herrevottene fra Selbu.

Her er den dekorert med det som lokalt kalles «blomsteren».

De ulike mønsterelementene som brukes i Selbu har navn. «Værhåinnrosa», «tellros» og «appelsina» er eksempler. «Værhåinn» er den lokale uttalen på

værhorn, og er oppkalt etter de krokete hornene på væren. «Storhåen» har for eksempel likhetstrekk med bokstaven H. Den vanlige åttebladsrosa kalles

«skjænnrosa» eller «sjænnrosa». I tillegg får vi ofte vite hvor stor den er, om bladet har 4 eller 6 masker i bladet: firskjænnrosa eller seksskjænnrosa.

Spælsauen har både langhåret, glansfull og bølgende dekkull som beskytter mot vind og vær, og et underliggende lag med bunnull som holder sauen varm. Strikkemønsteret som kalles «værhåinnrosa» er oppkalt etter hornene på væren.

133