nileseren

Nileseren– En idébank som viser hvordan aviser kan fremme leselyst.

leseren

Forord

Når du leser, stiller du spørsmål til deg selv før, under og etter lesingen. Før du starter tenker du: «Dette handler nok om …..».

Under lesingen bruker du de kunnskapene du har til å finne mening i teksten. Til slutt spør du deg selv om du er enig med skribenten, og om du lærte noe nytt.

Det er opp til deg å velge ut, forbedre og utvikle denne idébanken slik at den er tilpasset undervisningen.

Lykke til!

«Å lese» er å stille spørsmål, og se om du får rett.

Vennlig hilsenAvis i Skolen

Innhold

Kap 1. Nileseren – planlegging Årshjulet Informasjon til elevene Utvalgte oppgaver (et forslag) Vurdering, 1. periode

Kap 2. Å komme i gang Skattejakt Ukas nyhet

Kap 3. Avisas rolle Hva er en nyhet? Forskjellige typer nyheter Avisa som meningsbærer En kontroversiell påstand

Kap 4. Menneskene i avisa Bilde av en person Avistegning

Kap 5. Lesestrategier Tilpasset tekstutvalg i aviser Gjett en artikkel Skumming Scanning Oppsummering Flere ideer

Kap 6. Kritisk lesing Å forstå årsak og virkning Pålitelige kilder

Kap 7. Analyse Aviskort Bildeanalyse

Kap 8. Journalistiske sjangre Tilpasset leseopplæring

Kap 9. Les avis og lær matte Flere forslag til oppgaver Engelsk og matematikk i avisa

Kap 10. Evaluering

Kap 11. Sluttord

“ “

Vår visjon:

Avis i Skolen vil bidra til en god skole med dagsaktuell undervisning, i tråd med skolens formål.

Tekst og pedagogisk tilrettelegging.

Visuell idé og presentasjon: Lettlest media AS

Per Tore Moen

side 39

side 03side 04side 05side 06side 07

side 8side 9side 10

side 11side 12side 13side 14side 15

side 16side 17side 18

side 19side 20side 21side 22side 23side 24side 25



side 33side 34


side 38

Kap 1. Planlegging 3

NB! Oppgavene i dette heftet er ment som en idébank, der elevene kan tilegne seg kunnskaper og øve ferdigheter i tråd med Kunnskapsløftets intensjoner. Hovedfokus skal ligge på lesing; skoleavis/klasseavis kan være et alternativ. Det er ikke meningen at dere skal gjøre alle øvelsene, men kun et passende utvalg.

Læremidler. Det viktigste læremidlet i prosjektet er avisa, på papir eller nett. Men vi anbefaler også bruk av andre læremidler til å bygge opp en kritisk forståelse av de sakene avisa velger å publisere. Den lokale avisa på papir vil være tilgjengelig og gratis de fleste steder til dette prosjektet. Vi anbefaler også å bruke nettaviser der det er ønskelig.

Årshjulet. Nileserprosjektets lengde bestemmes av trinnet. Vi anbefaler minst ni uker, helst fordelt på kortere perioder, f.eks. 3x3 uker i løpet av skoleåret. Mindre enn tre uker anbefales ikke. Det kan være lurt å velge prosjektperioder der dere vet at interessante emner (jfr. Kunnskapsløftet) vil bli omtalt. På høsten vet vi om skolestart, statsbudsjettet, FN-dagen, bokhøsten, Barnekonvensjonen (20. nov), Nobels fredspris, Menneskerettigheter osv. På våren kommer likestilling (8. mars), serieåpning i fotball, Verdens bokdag (23. april), Pressefrihetens dag (3. mai), OL/VM, lønnsforhandlinger m.m. Bestill derfor gratis klassesett av aviser i perioder der dere vil ha best nytte av dem.

Prioriterte oppdrag. Prosjektet bør ha minst tre prioriterte oppdrag: o1: Følge nyhetene (samfunnskunnskap) o2: Lesetrening (den andre leseopplæringen)o3: Aktualisere «pensum» (behandle temaer i Kunnskapsløftet når de er dagsaktuelle). I tillegg bør elevene få trening i å uttrykke sine meninger i det offentlige rom med leserbrev, SMS, blogg, nettbyer osv. Prosjektet gir også muligheter for å øve et dagsaktuelt ordforråd, øve kritisk vurdering av tekster, trene intervju (stille gode spørsmål) og innføring i de mange avissjangrene.

Gratis materiell. Avis i Skolen kan tilby gratis klassesett av den lokale avisa. NB! Vær ute i god tid med bestillingen!Avis i Skolen kan også tilby gratis undervisningsmateriell (som klassesett):«Nyhetsdagboka» anbefales til oppdraget med å følge nyhetene.«Nyhetskalenderen» gir en god pekepinn på hva som skjer av dagsaktuelle hendelser gjennom skoleåret.Se ellers nettsiden til Avis i Skolen: www.avisiskolen.no.

Informer elevene. På de neste sidene finner du noen forslag til hvordan elevene kan få informasjon om prosjektet.

Evaluering. På side 8 finner du også et enkelt evalueringsskjema som kan brukes etter hver prosjektperiode. Skjemaet må omarbeides slik at sentrale satsingsområder i hver periode kommer med.På side 38 finner du forslag til evaluering av enkelttiltak i prosjektet, og til en samlet vurdering av hele prosjektet.

Lykke til!

Nileseren: planlegging

Kap 1. Planlegging

Årshjulet

4

Framtida er forutsigbar på den måten at året går sin gang, årstidene skifter omtrent på samme tid hvert år og enkelte datoer får samme innhold – i alle fall i avisene. Det er utrolig mange formål og organisasjoner som har en dato øremerket sin virksomhet. Dessuten er det mange andre begivenheter og/eller temaer som har sin faste «plass» i kalenderen. Her følger en tabell som kan brukes som redskap for å få til dagsaktuell undervisning. Temaene i årshjulet vil dere ofte finne igjen i avisspaltene. Det er også en god idè å tilpasse et slikt årshjul til lokale begivenheter - som man igjen vil finne i lokalavisas spalter.

Årshjulet– et eksempel på et redskap som kan være til hjelp i planleggingen av undervisning som skal gjøre læreplanens temaer mer dagsaktuelle.

Aktuelle dager Aktuelle tema Aktuelle begivenheter01.01. Første nyttårsdag

06.02: Samefolkets dag14.02: Valentins dag21.02: Kong Harald Vs fyller årAndre søndag: morsdag

08.03: Internasjonal kvinnedag23.03. Meteorologisk verdensdag

01.04: Narredagen07.04: Verdens helsedag14.04: Første sommerdag ifølge primstaven23.04: Verdens bokdag

01.05: Arbeiderbevegelsens dag03.05: Internasjonal dag for pressefrihet08.05: Frigjøringsdag 194515.05: Internasjonal familiedag17.05: Grunnlovsdag21.05: Verdensdagen, kulturelt mangfold 31.05: Verdens røykfrie dag

05.06: Verdensmiljødagen06.06: Svenska flaggans dag07.06: Unionsoppløsningen 190512.06: Verdens dag mot barnearbeid20.06: Verdens dag for flyktninger21.06: Sommersolverv23.06: Sankthansaften

04.07: USAs nasjonaldag

24.08: Stiftelsesdagen for NATO

21.09: Internasjonal fredsdag

02.10: Internasjonal barnedag10.10: Verdensdag for mental helse14.10: Vinterdagen iflg. primstaven16.10: Verdens matvaredag24.10: FN-dagen

01.11: Allehelgensdag19.11: Minnedag for ofre i trafikkulykker25.11: Internasj.dag mot vold mot kvinnerAndre søndag: farsdag

01.12: Internasjonal AIDS-dag10.12: Menneskerettighetsdagen13.12: Luciadagen22.12: Vintersolverv

Nyttårsløfter, forbruk, materialisme, kosthold, helse

Kjærlighet, vennskap, mor, morsrollen.

Streik, likestilling. Klima, vær

Mesterskap i vinteridrett

Oscarpris-utdelingen

Lønns-oppgjør

Påske, tro, tradisjon, trafikk, vår, litteratur.

Start på fotball-sesongen

Fagforeninger, arbeider-bevegelsen, ytringsfrihet, rasisme/kulturelt mangfold, russefeiring, tobakk/rus.

Filmfestivalen i Cannes

Miljøvern, barnearbeid, fordeling av goder, ferietid.

St.Hans

SOMMERFERIE SOMMERFERIE

Skole, utdanning, forsvar Skolestart

Mat, kosthold, landbruk Valg

Psykiatri, FNs tusenårsmål, UNICEF

Åpning av Stortinget, statsbudsjettet

«Halloween» – amerikansk skikk, amerikanisering, trafikkultur, vold mot kvinner, far, farsrollen

Start på vintersport- sesongen

Utdeling av Nobels fredspris

Helse, Amnesty, jul

Januar

Februar

Mars

April

Mai

Juni

Juli

August

September

Oktober

November

Desember

Kap 1. Planlegging

Informasjon til elevene

5

Vi skal være med på et avisprosjekt som heter ”Nileseren”. Du skal jobbe med avis i ni uker i dette skoleåret. Den første prosjektperioden er i ukene 37, 38 og 39.

Alle vil få hver sin avis hver dag i perioden, og du skal lese (både papir- og nettutgaven), debattere, skrive, stille spørsmål, svare på spørsmål m.m. Alle oppgavene skal samles i et hefte. Du evalueres for hver periode, men heftet i sin helhet vil telle med på årskarakteren din.

Du får noen oppgaver du må gjøre, og noen du kan gjøre. Noen oppgaver skal gjøres hver uke, men bare én gang.

Mål. Målet er at du skal bli bedre kjent med aviser og de ulike sjangrene der, men også at du skal bli en bedre avisleser og få bedre kunnskaper om samfunnet.

Du må selv sørge for å ta en avis hver dag, lese den på skolen og/eller ta den med hjem. Ellers bruker vi følgende timer til prosjektet i denne perioden:2. time mandag,5. time onsdag,1.- 2. time fredag.

Arbeid. Disse oppgavene skal du gjøre hver uke:

01: «Skattejakt»02: «Nyhetsdagbok»03: «Ordliste»04: «7-nøtten» (www.avisiskolen.no )eller en quiz som vi lager selv.

HilsenLærerteamet, 9. trinn

Dette er et eksempel på hvordan du etter å ha valgt læringsmål, informerer elevene om hva første prosjektperiode skal inneholde:

Til elevene på 9. trinn!

Nileseren

Foto

: is

tock

phot

o.co

m

Kap 1. Planlegging

Utvalgte oppgaver (et forslag)

6

Nileseren

Dette er et eksempel på oppgaver som er valgt for den første prosjektperioden. De er hentet fra denne idebanken, eller fra andre kilder:

Her kommer en detaljert oversikt over de oppgavene du skal gjøre. Der det er referert til egne ark, vil disse ligge inne i heftet ditt eller bli delt ut av lærer i timene.

n Finn eksempler på følgende, og lim inn på eget ark:

01: Et leserbrev02: En reportasje03: En leder04: En annonse05: En notis06: En anmeldelse (av en bok, en film eller et spill)07: En enquete

n Nettavisoppgave (se eget ark: «Dette har jeg lest i nettavisa»)

n Utfylling av «Nyhetsdagboka» – velge en sak hver dag

n Skrive opp vanskelige ord i «Ordlista»– elevens egen ordliste

n Quiz – test deg selv på «7-nøtten» (www.avisiskolen.no), eller lag en tilsvarende quiz som handler om ukas nyheter til en kamerat.

n Debatt – Hver fredag skal vi ha en debatt i klassen. Finn forslag til temaer vi kan debattere ut fra ukas nyheter. I denne perioden bruker vi øvelsen «En kontroversiell påstand».

n Skriv et leserbrev. I løpet av perioden skal du skrive et leserbrev på sidemålet. Finn ut hvordan et leserbrev bør bygges opp, og lag et utkast ut fra en av ukas store saker.

n Oppgave om personer i avisa (se eget ark)

n Intervjuoppgave. – Se gjennom ukas aviser og finn to-tre personer som har opplevd noe utenom det vanlige. Det kan være en lokal fotballspiller som har fått tilbud fra en eliteserieklubb, - en kvinnelig lege som ber om hjelp til gatebarn i Brasil, - en gutt som har overlevd en trafikkulykke osv.

Lag tre-fire gode spørsmål til hvert tema, og test ut spørsmålene på en venn som kan spille intervjuobjekt. Oppsummer kort hva du fikk vite.

Lykke til!

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler

Kap 1. Planlegging

Vurdering 1. periode

7

Dette er et eksempel på et enkelt vurderingsskjema:

Vurdering av Nileseren1.periode

Arbeidsinnsats:

Utforming/orden:

Nyhetsdagbok:

Ordboka:

Debatt:

Intervju:

Leserbrev:

Sluttkommentar:

Navn:

Kap 2. Å komme i gang 8

Å komme i gangSkattejakt i avisspaltene

Til læreren. Skattejakt (se eks. neste side) er motiverende lesetrening samtidig som elevene øver på lesestrategien scanning (se egen omtale, side 23). Elevene får dessuten kunnskaper om hva som skjer i samfunnet. Skattejakt viser også hvor utrolig mange forskjellige opplysninger du kan finne i en avis. Her finnes mange riktige svar på spørsmålene…

Skattejakten kan være av generell natur, som eksempelet på neste side, eller knyttes til spesielle emner eller ferdigheter, som f.eks.:

Skattejakt i avisa. Lag oppgaver som tar elevene fra side til side, fra annonse til bilde til nyhet osv… inntil de til slutt finner skatten.

Ordjakt. Eksempel på oppgaver:n Finn fem substantiv, fem adjektiv, osv.n Finn ord eller uttrykk som du vil karakterisere som klisjeer…n Finn ord fra engelsk som har gått inn i det norske språket…n Finn ord som beskriver negative egenskaper…

Velg en person. Velg en lokal eller nasjonal kjendis. Finn ti ord som du mener beskriver personen på en utfyllende måte.

Sportsjaktn Finn navn på ti utøvere fra ti forskjellige idrettsgrener…n Finn ti ord som beskriver en idrettsgren, eller en idrettsprestasjon…n Finn beste lokale utøver i en eller flere konkurranser…n Finn et sportsbilde ut fra en beskrivelse…

La elevene lage oppgaver til hverandre.

“ “

NB! De fleste oppgaveideene kan med fordel brukes både på papiraviser og nettaviser.

Frilesing. Sett av et antall minutter der elevene kan bla i avisa og gjøre seg kjent med innholdet. Dette vil gi dem muligheter til å ta egne lesevalg.

Nyhets-dagboka. Elevene skal velge en nyhet for hver dag. I den øverste (objektive) delen skal de beskrive nyheten (fakta). I den nederste (subjektive) delen skal de skrive personlige kommentarer til nyheten.NB! Klassesett kan bestilles fra Avis i Skolen.

Nettavis. Finn din lokale avis på nettet. Sammenlign førstesiden med papirutgaven.

Aktiviteter hver dag eller hver uke:

Da begynner vi

å skape leselyst

blant elevene!

Kap 2. Å komme i gang

Skattejakt

9

SkattejaktAviser er fulle av informasjon som nyheter, annonser, meninger og mer underholdende stoff. Les i avisa og se om du finner disse opplysningene…

01: Hvor mye koster avisa du nå bruker?

02: Finn prisen på en bruktbil!

03: Finn tre sammensatte ord! (eks.: fiskekort, gjennomgå…)

04: Finn en idrett hvor det deltar mer enn 20 personer samtidig!

06: Finn navn på to kjente personer!

07: Finn to ord du ikke forstår!

08: Hva sier værmeldingen for det området du bor i?

09: Hva vises på NRK1 kl. 18.23 i kveld?

10: Hva handler avisas leder om i dag?

Svar: Side:

Svar: Side:

Svar: Side:

Svar: Side:

Svar: Side:

Svar: Side:

Svar: Side:

Svar: Side:

Svar: Side:

Kap 2. Å komme i gang

Ukas nyhet

10

Gruppeoppgavern I løpet av ei uke skal dere lese aviser og plukke ut en sak hver dag som dere kan tenke dere å ta tak i. Diskuter saken:

01: Hva har hendt …?02: Hva er årsakene …?03: Hvilke konsekvenser …?04: Hva kan gjøres …?

Let også etter matematiske problemstillinger, se om disse er relevante for saken, diskuter dere fram til løsningsforslag og se på hvilke konsekvenser dette vil få.

n På fredag velger dere en «hjertesak» fra uka og legger den kort fram for klassen. Deretter velger hele klassen en sak som dere skal sette søkelyset på. Den/de gruppene som har «utredet» saken forklarer den grundigere for klassen.

n Vurder om denne saken er så viktig at den fortjener en debatt eller en meningsytring til avisa.

Ukas nyhet

Din egen ordlisteFinn minst ett ukjent ord i avisa hver dag. Finn ut hva ordet betyr og skriv en forklaring med egne ord.

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler

Kap 3. Avisas rolle 11

Avisas rolleAvisa har ulike roller. Den skal informere, utdanne, påvirke, underholde, markedsføre og være en «handelsplass» på papir og nett.

Hva er en nyhet? En nyhet er nøyaktig, konsis nåtidsinformasjon om hendelser som skjer rundt oss. Nyhetene kan være lokale, regionale, nasjonale eller globale.

Ingen aviser er like. De varierer bl.a. i stil, innhold og leserappell. Derfor har hver avis sin egen definisjon av hva en nyhet er, selv om mange av nyhetskriteriene er allmenne. Dessuten styrer Vær Varsom-plakaten (se side 39), Redaktørplakaten og avisas uskrevne interne «lover».

Kritisk lesing. Det å strebe etter å gi en objektiv nyhetsdekning, er en slik uskrevet «lov». Å være objektiv innebærer at alle sider ved en sak skal presenteres likeverdig, at en reporter ikke skal være personlig involvert eller gi uttrykk for egne meninger.Slike subjektive meninger skal heller komme fram i lederartikler, kommentarspalter og leserbrev.

Noen ganger er imidlertid grensen mellom objektivitet og subjektivitet heller utflytende. Derfor er det svært viktig at leserne er kritiske, og ikke godtar «alt» uten videre. De må lære seg å reflektere for å danne veloverveide meninger.

Til debatt:n Er aviser ideelle organisasjoner, som bare vil oss alt godt, eller kan de også ha andre formål? Hva tror du er avisas fremste mål med det å gi ut en avis?

n Hva bør en ideell, god avis innholde etter din mening?

Frilesing

Nyhets-dagboka

Nettavis. Velg tre interessante artikler fra din lokale nettavis. Finner du de samme artiklene i papirutgaven? Vurder årsaker til eventuelle forskjeller.


Ukas nyhet

Elevens egen ordliste

Konkurranse. Løs 7-nøtten på Avis i Skolens hjemmeside: www.avisiskolen.no.

“ “


Hvilken rolle har

egentlig avisa?

Foto: istockphoto.com

Kap 3. Avisas rolle

Hva er en nyhet?

12

Hver eneste dag må redaktører og journalister bestemme hvilke saker som skal publiseres i avisa. Hvilke kriterier vurderer de når de viktigste nyhetene skal velges ut?

Relevans. Vil nyheten angå avisas lesere? Vil den bety noe for deres liv, økonomi, helse eller utdannelse?

Sted. Skjer dette i vårt distrikt? Vil den ha noe å si for områdets utvikling?

Viktighet. Vil saken angå et stort antall mennesker uansett hvor de er?

Tid. Skjer dette nært i tid? Eller er det spesielt viktig akkurat nå?

Kjendisfaktor. Er kjente mennesker innblandet, slik som politikere, idrettsutøvere eller selebriteter?

Historien. Er historien interessant? Vil den vekke følelser?

Annerledeshet. Er saken uvanlig? Har det skjedd noe merkelig?

Konflikt. Er det en sannsynlig konflikt mellom mennesker, eller mellom mennesker og natur?

Noe nytt. Er det gjort en ny oppfinnelse som kan påvirke framtida?

Brukervennlighet. Inneholder saken informasjon som leserne kan ha bruk for?

Annet. Hva annet kan gjøre saken til en nyhet? Du bestemmer…

n Undersøk om en lokalavis legger vekt på de samme nyhetskriteriene som en riksavis (eller en løssalgsavis).

n Plukk ut noen tilfeldige saker fra dagens avis. Lag en enkel analyse av hver av dem der du lister opp hvilke kriterier du tror redaktøren har lagt vekt på da han bestemte seg for å ta sakene inn i avisa.

Hva er en nyhet?

01: Tittel:

02: Tittel:

Hvorfor er dette en nyhet?

Svar:

Hvorfor er dette en nyhet?

Svar:

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler

Kap 3. Avisas rolle

Forskjellige typer nyheter

13

Forskjellige typer nyheterNyheter presenteres på mange ulike måter. Ofte er det sakens innhold og natur som bestemmer hvordan den blir seende ut i avisa. En måte å dele nyhetene inn i, er «hard news», «soft news» og «feature».

Harde nyheter («Hard news») bringer «harde, kalde» fakta om en hendelse. Meninger kan komme inn, men da kun som direkte sitater. Tittelen sammenfatter ofte saken i noen få ord. I selve historien besvares de seks gode hjelperne: Hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor.

Politikk, krim, næringsliv, krig og katastrofer er noen av mange emner i denne kategorien.

n Velg en førstesidesak og finn svarene på de seks gode hjelperne. Synes du leserne «hjelpes» ved denne måten å skrive på?n Kan f.eks. sport tenkes å omfatte også «harde» nyheter?

Myke nyheter («Soft news») fokuserer på de myke, menneskelige hendelsene. «Hund redder gutt fra drukningsdøden» kan være en slik nyhet.

«Myke» nyheter omfatter også sport, moter, mat, underholdning m.m.n Skriv en «myk» nyhet basert på en hendelse du har opplevd.

Feature. Disse artiklene går mer i dybden på en hendelse. Sammenliknet med en hard nyhet inneholder den mer bakgrunnsstoff, flere sitater, flere observasjoner og analyser.

De omfatter ofte mer litterære måter å skrive på, enn den direkte nyhetsjournalistikken. Featurenyheter kan være både «harde» og «myke». De skrives ofte som en oppfølger til en nyhetssak.n Les en featurehistorie og avgjør om den er «hard» eller «myk».

Intervju. Når du intervjuer en person har du minst tre utfordringer:

n Du må vite hva du skal finne ut. n Du må stille spørsmål som gir deg de opplysningene du er ute etter.n Du må kunne sammenfatte og skrive ned den informasjonen du har fått.

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler

Kap 3. Avisas rolle

Avisa som meningsbærer

14

Avisa som meningsbærerPå kommentarplass (lederartikler, kommentarspalter og leserbrev) gir redaktører, journalister og lesere uttrykk for egne meninger, ofte i den hensikt å skape debatt.

Lederartikler, kommentarspalter, leserbrev og avistegninger er de mest vanlige stedene for kommentarer.

Lederartikkelen skrives av redaktøren eller en journalist som redaktøren utpeker. Dette er avisas offisielle syn i en sak.

Kommentarspalter kan skrives av alle, både journalister og lesere. De er ofte ordrike og inneholder lange tankerekker og argumenter for et syn på en sak.

Leserbrev skrives av leserne og kan inneholde alt fra «fugl til fisk», en sak som opptar skriveren. Leserbrevet bør være kort og fyndig.Avistegningen uttrykker tegnerens mening om et aktuelt, «hett» tema.

n Finn et eksempel på hver av de ulike meningsbærende sjangrene i dagens avis.n Strek under skriverens mening og hvilke fakta han/hun underbygger denne meningen med.n Undersøk dagens avistegning. Forklar for en kamerat hva saken gjelder og hvilke virkemidler tegneren har brukt.

Nyhetsdagboka er et fint utgangspunkt for å bestemme hvilket tema som skal debatteres på ukas siste dag (eller neste ukes første dag). Som innledning kan for eksempel to og to elever spille roller for og mot artikkelens problemstillinger.

n Se øvelsen «En kontroversiell påstand» på neste side.

Ukas debatt Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler

Kap 3. Avisas rolle

En kontroversiell påstand

15

Hensikten med denne øvelsen er å sette deg i en situasjon der du blir «tvunget» til å se en kontroversiell sak fra minst to sider. Øvelsen er lagt opp som et rollespill der du skal delta i en diskusjon med gitte tidsfrister. Du får på forhånd vite hvilket standpunkt du skal forfekte. Du skal altså ikke diskutere ut fra egne meninger, men fra et tildelt standpunkt.

Et tema. Finn et aktuelt tema ved å lese aviser (eller internettaviser). Klipp ut en artikkel, et sitat, en påstand, et leserbrev, - og bli enige i klassen hvilket tema dere skal diskutere.Bruk litt tid til å finne bakgrunnsinformasjon om saken.Formuler en påstand som det er lett å være for eller imot.

Roller. Læreren bestemmer hvem som skal være for denne påstanden, og hvem som skal være mot den. Halvparten av klassen for, og halvparten mot.

Gjennomføring. Sett deg skikkelig inn i det synet du skal diskutere ut fra: n Finn så mange argumenter du klarer i løpet av den gitte tidsfristen (f.eks. 3 min.)n Snakk med en som har fått samme rolle som deg. Del argumenter og finn flere sammen i løpet av den tiden dere har til rådighet (5 min ?).n Gjennomfør diskusjonen i løpet av en gitt tidsfrist (5 min ?). Den rollen som er mest ytterliggående starter diskusjonen.I en treningsfase kan dere godt stoppe øvelsen her. Men det kan også være interessant å fortsette med å bytte roller.n Bytt roller og la de som var for nå være imot påstanden. Forbered dere på samme måte.n Ny diskusjon - der du skal forsvare din nye rolle. NB! Nå skal du ha en annen diskusjonsmotstander enn forrige gang.Etter å ha forsøkt å argumentere for og mot to sider av samme sak, er det nå på tide å gjøre seg opp en egen mening: Hva mener du selv om denne saken?

Plenum. Til slutt kan dere diskutere denne saken i klassen ut fra egne meninger.

Alle som sutrer i timen burde bli tvunget til å gå med smukk og bleie!

En kontroversiell påstand

Noen opplysninger. Dette er en fin øvelse når dere skal lære/trene på argumentasjon.

Dere får øvelse i å:n Finne argumenter n Formulere dissen Lytte til andres argumentasjonn Få andres reaksjoner på synspunktern Vurdere egne standpunkter…

I tillegg er det forholdsvis «ufarlig» å framføre en rolle. Dessuten blir undervisningen forhåpentligvis motiverende når dere tar opp dagsaktuelle problemer.


Kap 4. Menneskene i avisa 16

Menneskene i avisaMennesker i avisspaltene – noen ideer:

Nyhetstavle. Sett av veggplass til bilder av personer som dukker opp i nyhetene. Skriv en minirapport med de viktigste opplysningene om hvorfor denne personen står i avisa. Heng minirapporten under bildet.Dersom saken går over flere dager, kan dere følge opp med utfyllende opplysninger.

Nyhetstavla kan være en verdifull læringskilde. Dere får anledning til å gjøre egne valg og offentliggjøre disse for de andre elevene.

Lag for eksempel: n Et utsnitt av ukas nyhetsbilde, slik dere ser det. Begrunn valgene.n En nyhetsside om «klassens verden» med egenprodusert stoff, leserbrev, annonser osv.

NB! Slike sider bør skiftes ofte – helst hver uke – for å holde på lesernes interesse.

Ekspertvitne. Du skal gjøre deg til ekspert på en person som ofte dukker opp i avisspaltene. Samle inn så mye informasjon som mulig om personen i en periode og lag en «arbeidsbok» med utklipp og egne kommentarer.

Ved slutten av perioden presenterer du personen for klassen, for eksempel som en «pressekonferanse» der klassen fungerer som «journalister». Inviter gjerne personen til klassen dersom han/hun ikke bor for langt unna.

Konkurranser. Bilder av personer i aviser kan være utgangspunkt for mange typer konkurranser. Utfordre klassen til å lage forskjellige typer konkurranser til hverandre.

Hvem er egentlig i avisspaltene?

“ “


Frilesing

Nyhets-dagboka

Nettavis. Finn ut hvilke nettaviser som hører hjemme i ditt fylke. Merk av på et

kart. Sammenlign førstesidene. Hva er forskjellig?



Ukas debatt

Konkurranse. Forsøk dere på en quiz fra Aftenposten:www.aftenposten.no/quiz


Kap 4. Menneskene i avisa

Bilde av en person

17

Aviser inneholder informasjon om mange forskjellige mennesker, fra de mest berømte til «mannen i gata».

n Velg et bilde av en person fra avisa. Lim det på dette arket.

Hvorfor er denne personen i avisa i dag?

Bilde av en person

Samle sammen mange bilder av kjente personer fra avisene i løpet av en uke. Lim dem opp som en collage på et stort papirark.

Nå kan du teste kameraten din:n Hvor mange kjenner hun/han navnet på?n Hvorfor tror han/hun personene er omtalt i avisene siste uke?

Kjendis-collage

?Skriv tre opplysninger du nå vet om personen:

01:

02:

03:

Skriv tre spørsmål du gjerne vil stille til personen:

01:

02:

03:

Kap 4. Menneskene i avisa

Avistegning

18

Avistegningen finner du som oftest på samme side som avisas lederartikkel. Den gir, på en morsom måte, uttrykk for tegnerens synspunkter på en aktuell hendelse.

NB! Noen aviser har ikke avistegninger.

Ta en nærmere kikk på en av avistegningene i denne ukas aviser. Deretter skal du forsøke å svare på spørsmålene under.

Avistegning

01: Hvilken sak tar avistegningen opp?

Svar:

07: Er du enig med tegneren? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Svar:

06: Hva er budskapet i tegningen? Hva er det tegneren forsøker å si?

Svar:

02: Hvem er tegningens hovedkarakterer? Hva eller hvem skal de forestille?

Svar:

03: Hvor i verden utspiller handlingen seg?

Svar:

05: Hva heter tegneren?

Svar:

04: Hva er det som gjør tegningen morsom?

Svar:Fo

to:

Ale

xand

er M

. Sch

indl

er

Kap 5. Lesestragier 19

“ “


LesestrategierHar du tenkt over at avisa inneholder en rekke tekster som du må bruke ulike lesestrategier for å knekke?

Vi leser ikke alle tekster på samme måte. Hvordan leser du en tegneserie, et TV-program, en spennende bok, en nyhetsartikkel eller en lærebok?

Du varierer hastighet og grundighet etter tekstens formål.

Når vi leser. Når vi leser (unntatt høytlesing), er det ofte ikke nødvendig å lese i det hele tatt. Når du «leser» en avis, vandrer blikket ditt opp og ned på sidene for å finne noe du er interessert i, - ofte avgjør tittelen om du vil lese resten.

I andre sammenhenger har du bruk for å fordype deg i teksten, forstå og finne sammenhenger, for eksempel når du leser lekser.

Hovedsakelig leser vi av to grunner, enten for å lære noe eller for å bli underholdt.

Noen lesestrategier, en oversikt:n Forventning: Det er lettere å forstå en tekst hvis du vet noe om den på forhånd. Derfor leser du bedre hvis du gjetter hva teksten handler om, før du starter å lese.Tittel, ingress og layout hjelper deg til å finne tekstens innhold.

n Skumming: Når du skummer, lar du øynene gli hurtig nedover teksten for å få tak i hovedinnholdet.

n Scanning: Betyr å se nøye på, søke etter. Når du scanner leter du etter en bestemt opplysning i teksten.

n Sammenheng: Alle tekster har en «indre» sammenheng. Finner du denne bedrer du leseferdighetene dine.

n Intensiv lesing: Når du leser intensivt, leser du for å få tak i hovedinnholdet og så mange detaljer som mulig.

n Ekstensiv lesing: Når du leser ekstensivt, leser du for å få en opplevelse.

Frilesing

Nyhets-dagboka

Nettavis. Finn ut hvilke nettaviser som hører hjemme i ditt fylke. Merk av på et kart. Sammenlign førstesidene. Hva er forskjellig?



Ukas debatt

Konkurranse. Forsøk dere på en quiz fra Aftenposten:www.aftenposten.no/quiz


Hvordan leser man

egentlig en avis?

Kap 5. Lesestrategier

Tilpasset tekstutvalg i aviser

20

Tilpasset tekstutvalg i aviserAvisenes tekster er på mange måter forsøkt tilpasset leserne. Det gjelder både papiraviser og nettaviser.

Tekstene i papiravisene har en leservennlig layout, et rikt spekter innholdsmessig og en stor variasjon i sjangrer. Nettavisene er bygd opp slik at det raskt skal være mulig å klikke seg fram til de tekstene som vekker interesse. Tekstene søkes tilpasset ved layout, innhold og sjangrer:

Layout. Ta for deg en nyhetsartikkel. Den er bygd opp etter en fast mal: Tittel, ingress, brødtekst, bilde og bildetekst. Noen ganger er også viktige sitater og faktabokser uthevet som grafiske elementer i teksten.

Alle disse elementene er forsøk på å skape den forforståelsen som er så viktig for at leseren skal skjønne og få glede av selve brødteksten. I tillegg har brødteksten korte linjer og den er delt opp med mellomtitler. Som oftest kommer det viktigste i saken først.

Det kan altså være mulig å få med seg mye av det som har skjedd siste døgn, uten å være en god leser, og det kan være mulig å finne lange, utdypende tekster som er tilrettelagt de raskeste leserne.

Innhold. Stoffutvalget i avisene er svært variert, fra den minste lokale nyhet til store internasjonale problemområder, meningsytringer fra «grasrota» og fra «rikssynsere». Her finnes matspalter, TV-program, kinoannonser, kulturstoff, finansstoff, politikk, underholdning, annonser for kjøp og salg, tegneserier, skjønnlitterære tekster osv.Det skal mye til at ikke alle finner noe som interesserer akkurat da.

Sjangrer. Et rikt utvalg av sjangrer i avisa gjør tekstene mer leservennlige. Her finner vi lange featureartikler med skjønnlitterært snitt og korte saksorienterte notiser. Vi finner et helt spekter annonser, fra helsides- til rubrikkannonser. Her er bildesjangrer, grafiske framstillinger, tegneserier, væroversikt, sitater, dikt og poesi. Utvalget er stort og presenterer stoffet på varierte måter.

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler


Gjett en artikkel

21

Hensikten med denne øvelsen er å arbeide med de tanker, antakelser og ideer som alle får når de møter en tekst.

Tidsfristene skal tvinge alle til hurtig lesing hvor gjenkjennelse og gjetninger er viktige. Oppgaven slutter med en grundig gjennomlesning, hvor dere kanskje finner ut at de fleste tekster reiser flere spørsmål enn de besvarer.

Læreren har valgt en artikkel som inneholder elementene tittel, bilde, bildetekst, ingress og brødtekst.

01: Se i 15 sekunderDere får utlevert tittel, bilde og bildetekst og skal se på disse i 15 sek. Deretter skal dere skrive hva dere tror saken dreier seg om.

02: Skumles i ett minuttSå får dere utlevert ingress og brødtekst som dere skumleser i for eksempel ett minutt for å skaffe dere en rask oversikt over hovedinnholdet. Skriv nøkkelord.

03: Les alt!Les hele artikkelen i ro og mak, og finn svar på de «gode hjelperne»: Hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor.

04: Skriv spørsmålTil slutt skal dere skrive spørsmål om noe dere gjerne vil vite mer om. Arbeide gjerne to og to i denne fasen.

Gjett en artikkel

For at dere skal fokusere bedre på målet med lesingen, kan dere ta utgangspunkt i disse tre spørsmålene:

01: Hva handler avisartikkelen om?Her skal dere beskrive fakta og handling for å sette dere inn i artikkelens innhold.

02: Hva betyr dette?Her skal dere tolke, gjette, resonnere for bedre å forstå artikkelens budskap.

03: Betyr dette noe for meg?Her skal dere sette den nye viten opp mot egne spesifikke erfaringer og kunnskaper, for lettere å se konsekvenser for egen situasjon.

n Disse tre spørsmålene kan brukes på alle tekstsjangrer i en avis: nyhetsartikler, featureartikler, lederartikler, sportsreportasjer, kommentarer, leserbrev, annonser osv…

Lese for å forståFo

to:

Ale

xand

er M

. Sch

indl

er


Skumming

22

Skumming

Lag en titteln Skumles teksten og finn vokalene som gir tittelen mening.

Når du skummer, lar du øynene gli hurtig nedover teksten for å få tak i hovedinnholdet.

(Finn flere eksempler fra avisa)

Seoul (NTB-AFP): Sommeren er sesong for hunde- og katte-elskere i Sør-Korea. Men her dreier det seg ikke om kjæledyr: i sommersesongen står hunde- og katte-kjøtt på menyen.

Myndighetene finner dette direkte pinlig, spesielt overfor utlendinger som aldri kunne tenke seg å sette tennene i et grillet hundebryst. Derfor er det i god tid før De olympiske sommerlekene i Seoul, som starter 17. september, satt i gang en kampanje mot gourmetene.

Kampanjen har ikke hatt særlig virkning. På Chung-Ang markedet i Seoul selges hver dag dusinvis levende hunder og katter i små bur hvor de knapt kan stå oppreist.

Hundene og kattene som kundene velger ut blir slaktet i et lite skur ved markedet, partert og levert i gryteferdige stykker.

- Hundemat er en koreansk tradisjon, og det er sunt. Utlendinger forstår ikke dette, og burde heller passe sine egne saker, sa en kunde på markedet, da han ble spurt om hva han syntes om å spise hundesuppe.

Hundekjøtt koster mange ganger så mye som vanlig storfekjøtt, men det som teller for kundene er troen på at hundekjøtt øker vitaliteten og potensen. Kattekjøtt koker man kraft på, og kraften drikkes av kvinner som nettopp har nedkommet.

m

n

np h nd

n


Scanning

23

Scanning

Er det noen gode tilbud?Du er på jakt etter:n En sykkeln En leilighetn En snekkern Eller en annen gjenstand du ønsker deg

n Hvor finner du det beste tilbudet? Finn de annonsene det er verdt å undersøke nærmere.

Scanning betyr å se nøye på, søke etter.Når du scanner leter du etter en bestemt opplysning i teksten.

(Finn flere eksempler fra rubrikkannonsene i avisa)


Oppsummering

24

OppsummeringEnkelte aviser skriver korte oppsummeringer av dagens nyhetsartikler. Dette for at leserne lettere skal kunne velge hvilke tekster de ønsker å lese i avisa.

Oppsummering, eller et kort sammendrag av en tekst, er en viktig ferdighet på skolen, i forretningslivet og i hverdagen. Nå skal du øve på denne ferdigheten:

n Velg tre nyheter i avisa – en nasjonal, en lokal og en som interesserer deg – og lag oppsummeringer av de tre tekstene nedenfor. Sørg for at de viktigste poengene er med, inkludert hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan.

Tittel:

Oppsummering 01:(nasjonal nyhet)

Tittel:

Oppsummering 02:(lokal nyhet)

Tittel:

Oppsummering 03:(ditt valg av nyhet)

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler


Flere ideer

25

Oppgaven «Gjett en artikkel» på side 21 er et eksempel på hvordan du kan bruke lesestrategien forventning i leseopplæringen.

Et annet eksempel er «Gjett en tittel»: n Fjern alle vokalene i en avistittel. Hvem gjetter hva det handler om? (se side 22, la ordene komme i riktig rekkefølge, uten brødtekst)

Skumming:n Lim fire avisnotiser uten titler på et ark. Lim deretter de fire titlene nederst på arket. Kombiner tittel og tekst så raskt som mulig.

n En variant av denne øvelsen er å klippe ordene i titlene fra hverandre, slik at dere først må sette sammen titlene, og deretter kombinere tittel og tekst.

Scanningn Bruk en side med rubrikkannonser i avisa. Finn f.eks. ut hvor mange som tilbyr salg av en sykkel, og hvilket tilbud som passer best for deg.

n TV-programmet kan også brukes: Hvilke program er severdige i dag? Hva går på en bestemt kanal på et gitt tidspunkt?

Sammenhengn Klipp en artikkel i et antall biter. Sett den i riktig rekkefølge.

n Klipp to leserbrev i et antall biter. Sett dem sammen på riktig måte.

Intensiv lesingn Les en leder eller en kommentar. Finn ut hva forfatteren ønsker å oppnå med dette innlegget. Er argumentasjonen holdbar? Sier han/hun noe om hvordan dette skal skje?

n Dette er et fint utgangspunkt for diskusjoner to og to, i smågrupper eller i plenum.

Ekstensiv lesingn Featureartiklene i lørdagsavisa passer godt til denne type lesing. De har en mer litterær form, og tar ofte opp temaer som er aktuelle.

Flere ideer

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler

Kap 6.Kritisk lesing 26

Kritisk lesingLese kritisk, trekke slutninger

Mediene forsøker å følge selvpålagte, etiske retningslinjer. Disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. I tillegg har Pressens Faglige utvalg (www.pfu.no) i oppdrag å dømme medier som ikke følger disse plakatene.

Strategier for å vurdere påstander i teksten:n Først må dere tenke gjennom årsakene til at teksten ble skrevet: Hva ønsker forfatteren at leserne skal tro?

n Deretter må dere tenke setning for setning om dere leser fakta eller om det er forfatterens synsing. Merk faktastoff med grønn farge og synsestoff med gul farge.

n Tenk gjennom om de faktaopplysningene som forfatteren vektlegger støtter hans/hennes posisjon, og undersøk samtidig om viktige opplysninger er ”uteglemt”.

n Tenk over hvem som vil trekke fordeler av forfatterens konklusjoner, og om det vil være til lesernes beste at de blir gjennomført.

Strever du med å lære kritisk lesing? Da kan disse spørsmålene være til hjelp:

01: For å huske sakens ulike sider:n Hvem gjorde….?n Hva har skjedd….?n Hva er….?Fortell med dine egne ord.

02: For å analysere og vurdere ulike sider:n Hvorfor likte du ….?n Hvilke andre konklusjoner kan trekkes?n Hvorfor var det riktig (eller galt) å gjøre…?n Basert på våre etiske grunnverdier, hva …?

n Oppgave: Finn ut om pressens etiske retningslinjer også gjelder for deg, hvis du legger ut opplysninger og bilder på nettet. Hvem eier det du har lagt ut?

“ “


Frilesing

Nyhets-dagboka

Kritisk blikk på nyhetene. Se på avisenes titler. Gjenspeiler de budskapet i teksten, eller gir de andre assosiasjoner?



Ukas debatt

Konkurranse. Hvem lager det beste «Nytt på nytt» – programmet fra denne ukas nyheter?

Kan vi ikke

stole på det

journalistene

skriver?


n Denne teksten inneholder bl.a. følgende årsak/virkning:

01: Kari fikk hjernerystelse (årsak) fordi

02: Kari fordi hun løp på et nybonet gulv (virkning)

Kap 6. Kritisk lesing

Å forstå årsak og virkning

27

Å forstå årsak og virkningDu treffer stadig forhold som gjelder årsak og virkning i dagliglivet.

n Hvis f.eks. vennen din av en eller annen grunn var oppe hele natten, er det ikke usannsynlig at han ville sovne i en time på skolen dagen etter. Å være opp hele natten ville da være årsaken, mens virkningen (eller resultatet) er at han sovnet.

Tekster som handler om årsak/virkning finner du ofte i avisa.

n Når f.eks. statminister Jens Stoltenberg kritiserer regjeringen i Zimbabwe for ikke å offentliggjøre valgresultatet, kan det føre til støtteerklæringer fra noen land, mens president Robert Mugabe vil være uenig. Det at valgresultatet ikke ble offentliggjort var årsaken, mens eventuelle reaksjoner fra ulike hold var virkningen.

Se på eksemplet til høyre og svar på spørsmålene nedenfor:

Kari Nordmann, elevrådsleder på Anonymes skole, ble tirsdag sendt til sykehus med hjernerystelse.

– Det var bare et kjedelig uhell, sa hun.

– Da klokka ringte ut fra siste time, var jeg så oppspilt at jeg løp gjennom korridoren. Jeg visste ikke at gulvet var nybonet. Da jeg forsøkte å stoppe, skled jeg med hodet først inn i et garderobeskap.

Dr. Hansen føyde til at hun snart ville bli frisk igjen:

– Men jeg vil anbefale at hun bruker hjelm heretter.

Elevrådsleder til sykehus

Årsak:

Saken:

Virkning:

n Les dagens avis, og velg ut en tekst som beskriver en lokal eller nasjonal sak. Skriv en kort oppsummering av hver sak, og finn deretter et eller flere årsak/virkning.

Kap 6. Kritisk lesing

Pålitelige kilder

28

Pålitelige kilder?Journalister sjekker med mange kilder for å være sikre på at de faktaene de skriver om er sanne og for å kunne belyse saken for leserne med mange ulike vinklinger og synspunkter.

n For eksempel: En sak om forbud mot bruk av mobiltelefon under bilkjøring bør inneholde argumenter fra bilførere som er både for og mot et forbud, politikere, politi, forsikringsselskaper, statistiske opplysninger om skader forårsaket av mobilbruk osv…

Målet er å presentere alle sider av saken på en så balansert måte som mulig.

For å få et innblikk i hvordan disse idealene blir praktisert i din avis, kan du gjøre en liten undersøkelse ved å fylle ut opplysningene i skjemaet under:

Velg en av nyhetene på førstesiden, les også omtalen inne i avisa og finn så mange vinklinger som mulig i saken. Skriv hovedargument og hvilken kilde som er benyttet:

Hovedkilde (navn) Argument (synspunkt, sitat)

01:

02:

03:


01:

02:

03:


01:

02:

03:

Velg en av nyhetene fra sports- eller kultursidene, og finn så mange vinklinger som mulig i saken. Skriv hovedargument og hvilken kilde som er benyttet:

Velg en av nyhetene fra sports- eller kultursidene, og finn så mange vinklinger som mulig i saken. Skriv hovedargument og hvilken kilde som er benyttet:

Kap 7. Analyse 29

- og budskapet er…?

AnalyseÅ lese er viktig! Det å finne budskapene i en tekst er ikke alltid like lett. Et viktig mål for tekstanalyse er å få leserne til å bli kritisk vurderende til enhver tekst. Spesielt gjelder dette tekster i massemediene!

Tekstanalyse kan utføres på mange måter, avhengig av analysens formål. Her får du et utvalg spørsmål som kan brukes på ulike avissjangrer.

Notisn Hvem handler det om? Hva har skjedd? Hvor skjedde det? Når skjedde det?n Er tittelen dekkende for innholdet i notisen? Er tittelen interessevekkende?n Mener du dette er en god eller dårlig notis? Begrunn!

Leserbrevn Er brevet kort? Tar det opp en eller flere saker?n Går skriveren rett på sak: Beskriver han/hun situasjonen? Beskriver han/hun hva problemet er? Har han/hun forslag til løsninger? Beskriver han/hun hvilke konsekvenser disse løsningene vil få? n Er språket enkelt eller inneholder brevet mange fremmedord/fagterminologi?

Nyhetsartikkeln Er artikkelen god/dårlig? Hvorfor?n Hvorfor begynte du å lese artikkelen?n Hvorfor leste du den helt ut? ….eller: Hvorfor kom du ikke lenger enn til innledningen? …eller: Hvorfor hoppet du over noen avsnitt? n Synes du artikkelen behandlet temaet grundig nok? Hvilke opplysninger savnet du?n Fant du opplysningene troverdige, eller var det noe du tvilte på?

Lederartikkeln Hva handler lederen om? Hva er avisas syn på saken? Hva mener du er det viktigste poenget i den? Hvem tror du denne lederen er skrevet til? Hvilke argumenter har redaktøren brukt? n Undersøk om redaktøren har brukt mange vanskelige ord og uttrykk i teksten!

Er det godt eller dårlig stoff i avisa?

“ “


Frilesing

Nyhets-dagboka

Nettavis. Her er noen spørsmål du kan stille ved en kritisk analyse:

Hvem er avsender?Hva er budskapet?Hvem er mottaker?Hva er hensikten?Hvem tjener på…?



Konkurranse. Sjekk Aftenpostens geografiquizer:www.aftenposten.no/reise

Lag en geografi-spørrekonkurranse med utgangspunkt i avisas nyheter.


Kap 7. Analyse

Aviskort

30

AviskortAviskortet er et visuelt bilde av innholdet i en tekst, f.eks en avisartikkel.

Skriv artikkelens tittel i midten, og besvar spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor på de seks «lappene».

n Skriv ned spørsmål du gjerne vil ha svar på nederst på arket. n Skriv også din egen mening om saken.

Spørsmål:

Dine kommentarer:

Hvem? Hva? Hvor?

Hvorfor?Hvordan?Når?

Tittel:

Kap 7. Analyse

Bildeanalyse

31

Fortell først hva du umiddelbart kan se:

n Hvem har tatt bildet?

n Hvor foregår det?

n Hva skjer i bildet?(førsteinntrykk)

n Hvem eller hva opptrer i bildet?

n Gi en karakteristikk av personen(e):kroppsspråk, uttrykk, påkledning m.m.

n Gi en karakteristikk av sentrale gjenstander:form, farge, størrelse, plassering m.m.

n Hva vil du si om bildets komposisjon?

Bildeanalyse

Fortell hva du synes bildet sier deg; gjør en subjektiv vurdering av bildets budskap!

n Forteller bildet en historie? – i tilfelle hvilken?

n Hva forteller bildet om geografiske forhold?

n Hva forteller bildet om sosiale forhold?

n Hvilken stemning er framherskende i bildet?

n Hvordan er det å leve i dette miljøet?

Kap 7. Analyse

Bildeanalyse

32

Avsender – mottaker:

n Hvem er avsender?

n Hvem er målgruppene?

n Konklusjon:Hvilke holdninger er representert i bildet?

Studer forholdet mellom bilde og tilhørende tekst:

n Studer ordvalget i bildeteksten (tilhørende tekst). Hvilken grunnstemning skaper disse ordene?

n Hvordan er forbindelsen mellom bilde og tekst?

n Hva er hensikten med å bruke nettopp dette bildet og denne teksten?

Kap 8. Journalistiske sjangre 33

Journalistiske sjangreEn «sak»?

I ei avis finner du et utall ulike sjangrer, og det er litt pussig, for når du snakker med en journalist er hun som oftest i gang med en «sak». Sakens omfang og viktighet avgjør hvordan den presenteres i avisa.

Nyhetsartikkel: Det er selve nyheten som er det viktigste i en nyhetsartikkel. Den blir brukt når journalisten objektivt skal fortelle om det som skjer. Den består av tittel, ingress og brødtekst, ofte også bilde og bildetekst, og gir svar på spørsmålene: Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan og hva så…

Notis: En notis er et kort sammendrag av en nyhet, og består av tittel og tekst. Den gir svar på spørsmålene: Hvem, hva, hvor og når.

Leserbrev: Her er det din personlige mening om en sak som skal på trykk. Det må være kort, gå rett på sak, føres i et enkelt, lett språk og ha en fengende tittel. Først presenterer du situasjonen som har ført til at du skriver leserbrev. Så beskriver du problemet. Deretter kommer du med forslag til løsninger og avslutter med hvilke konsekvenser løsningene dine vil gi.

Lederartikkel: Lederen skrives vanligvis av redaktøren og gir uttrykk for avisas meninger om en aktuell sak. Lederartikler regnes som viktige tekster fordi de vurderes av personer som tar beslutninger i samfunnet.

Førsteside: Førstesida er «utstillingsvinduet» til avisa. Her presenterer redaksjonen de sakene de mener leserne vil ha størst interesse av å lese. Vanligvis har førstesida et hovedoppslag og flere små. Sakene blir presentert med tittel, en kort tekst, bilde og/eller bildetekst. Annonsene er ofte små.

Flere sjangrer i avisa: Kommentar, avistegning, petit, annonse, tegneserie, reportasje, feature, tabell, kunngjøring, salgsannonse, rubrikkannonse, egenannonse, stillingsannonse, værspalte, portrettintervju, kåseri, enquete, matspalte, bokanmeldelse, musikkanmeldelse, filmanmeldelse, forhåndsomtale, referat, kino- og teaterannonser, grafikk, valutakurser, børskurser, radio- og TV-program, personligannonser. Og enda er det flere som ikke er nevnt her….

Oppdrag: Velg ut en eller flere sjangrer og lag en kort definisjon av dem!

Frilesing

Nyhets-dagboka

Sjangre. Les en avis. Hvor mange ulike sjangrer finner du i denne avisa? Lag en liste…

Nettavis. Les en nettavis. Hvilke sjangrer finner du her? Lag en liste! Hvilken sjanger er mest typisk for en nettavis?



Ukas debatt

“ “


Hvorfor skriver

journalistene så

mye forskjellig?


Noen nyttige nettadresser:n AvisWeb: http://www.avisiskolen.no/avisweb/ n Skoleavis: http://www.ais-vest.net klikk på skoleavis i menyenn På dansk: http://www.aiu.dk/avisnet/ klikk på Håndbogn På svensk: http://www.tidningeniskolan.se klikk på TIS elev i menyen

Kap 8. Journalistiske sjangre

Tilpasset leseopplæring

34

Tilpasset leseopplæringTekstene i ei avis egner seg godt som tilpasset leseopplæring på grunn av måten de presenteres på. Tittel, ingress, brødtekst, bilder og bildetekst gir god forforståelse før selve lesingen.

Å lese sjangrer…n Finn lederartikkelen i dagens avis. Gjør et «dypdykk» i teksten ved å undersøke:01: Hvilket emne handler denne lederen om?02: Hvilket argument mener du er det viktigste?03: Hvem tror du denne lederen er skrevet til?04: Undersøk om redaktøren har brukt mange vanskelige ord og uttrykk.05: Forklar kort budskapet til redaktøren slik at en ungdom yngre enn deg vil skjønne det!

n Les en nyhetsartikkel der tittel og ingress er klippet vekk. Lag et forslag til ingress og deretter tittel. Sammenlign dine forslag med en kamerats forslag. Diskuter hvilket forslag som gir best lyst til å lese videre.

n Velg en notis i dagens avis. Undersøk om den oppfyller kravene til en god notis (interessevekkende tittel, samt at den gir svar på spørsmålene: Hvem, hva, hvor og når…)n Gjør det samme med en nyhetsartikkel og et leserbrev.

n Vurder avisas førsteside. Er den en god ”reklameplakat” for avisa?

Å skrive sjangrer…n Se på lederartikkelen i avisa. Skriv den om slik at elever som er yngre enn deg vil forstå hovedpoenget.

n Skriv et leserbrev om noe du er sint eller irritert over. La en kamerat lese brevet, og så fortelle deg hva han/hun fikk ut av innholdet. Stemmer det med det du ville si? Gjenta oppdraget med et leserbrev om noe du er glad for.

n Tenk deg at du er journalist. Skriv en notis eller en nyhetsartikkel om noe som nettopp har skjedd i nærmiljøet ditt.

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler

Kap 9. Les avis og lær matte 35

Matematikk i avisa? Hvorfor?

– Vårt samfunn styres av tall Penger, areal, lengde, nedbør, CO2-utslipp, epler - alt måles i tall og gir retningslinjer for hvordan samfunnet vårt utvikler seg.

– Får vi noen gang bruk for all den matematikken vi lærer i løpet av skoletida?

– Hvor viktig er matematiske kunnskaper og ferdigheter for å beherske de utfordringene som samfunnet gir oss? Tenk bare på selvangivelsen, politiske beslutninger, offentlige tjenester, tilbud på varer, rutetabeller osv.

Det er viktig å øke elevenes matematiske vokabular. Da vil de kunne uttrykke seg mer presist og få større utbytte av diskusjoner som berører slike spørsmål.

n Å finne matematikken. Scan gjennom avisa, på jakt etter ting og begreper som måles i tall. Hvor mange finner dere? Sorter disse i grupper.

n Tekstoppgaver. Lag matematikkoppgaver til hverandre med avisa som kilde. Dette er fin trening i forhold til å beherske tekstoppgaver.

Noen forslag til oppgaver:n Velg en avisside. Sett ring rundt alle tall og tall skrevet med bokstaver på siden. Nå skal du beskrive hva de ulike tallene er blitt brukt til. Eks.: Tallet 3 er brukt til å markere nummeret på avissiden.

n Finn en avisartikkel der det er mange tallopplysninger. Svar på disse spørsmålene: Er tallet rimelig? Hvorfor? Hvorfor ikke? Gir artikkelen deg god informasjon? Forstår du alt i artikkelen? Savner du noen opplysninger?

n Undersøk om en annonse gir gale opplysninger eller unnlater å gi informasjon om et produkt. Det hender at produktene ikke oppfyller alt som står i en fristende annonse.

Les avis og lær matte “ “


Frilesing

Konkurranse. Lag en skattejakt i avisspaltene, der alle oppgavene har med matematikk å gjøre.

Kritisk blikk på nyhetene. Kontroller at de tallopplysningene avisa opererer med i en artikkel er korrekte.

Nettavis. Studer valutakursene. Gå til nettaviser i to land med forskjellige valutaer. Finn et produkt og sammenlign prisene, også med tilsvarende i Norge.



Slik leser du og lærer matte samtidig!

Kap 9. Les avis og lær matte

Flere forslag til oppgaver

36

Flere forslag til oppgaver01: Let etter uttrykk og opplysninger som kan være vanskelige å skjønne, hvis en ikke kjenner sammenhengen svært godt, f.eks. 486 DX 8/250 i en annonse for en datamaskin, eller bruk av tall og prosenter i en meningsmåling.

02: Let i annonser eller i redaksjonell tekst etter ord, uttrykk og tall som er laget for å påvirke oss. På hvilken måte forsøker avsenderen å påvirke leseren?

03: Hva koster det å sette inn en annonse i avisa?

04: Hvis vi regner med at dagens avis er en gjennomsnittsavis, hvor mange sider gir avisa ut hvert år?

05: Undersøk hvor stor del av en valgt side som er redaksjonelt stoff, og hvor stor del som er annonser. Oppgi svaret i prosent.Undersøk også hvor stor prosentdel av hele avisa som inneholder annonser. Er det mye – lite? Hva er din mening om en avis full av reklame?

06: Lag en grafisk framstilling, der du finner den informasjonen du trenger på sportssidene. Det kan handle om tap/seier, antall scorede mål eller antall poeng.

07: Mange aviser har grafer som viser hvordan været har vært siste uke. Regn ut høyeste gjennomsnittstemperatur de siste 7 dagene. Mål temperaturen ute et bestemt klokkeslett i uken som kommer.

Hva ble gjennomsnittstemperaturen nå? Søk på nettet for å finne ut hva temperaturen var på samme tid forrige år. Hva finner du ut?

08: Velg tre hus eller leiligheter som er avertert til salgs. n Hvor stor er salgssummen for hver av dem?

n Hvor stor blir kapitalkostnadene pr. år hvis du må låne halvparten av kjøpesummen, og renten er på 7% p.a.?

n Undersøk hvor stor boligflate hver bolig har?n Hvilken av boligene mener du vil gi deg mest for pengene? Hvorfor?

09: Sjekk valutakursene for fremmed mynt. Finn dagens kurser for fem sentrale valutaer i avisa, eller på nettet. Hvor mye vil det koste å veksle inn 500 euro (dollar, pund, rubler osv.) i norske kroner?

10: Lag regneoppgaver i kjeder med opplysninger tatt fra avisa. F.eks. multipliser antall sider i dagens avis med værmeldingens høyeste temperatur, divider med antall scorede mål i en fotballkamp, adder så prisen på en bruktbil og divider med antall spalter på side 5 i avisa.

11. Lag et variert utvalg regneoppgaver til en kamerat ut fra opplysninger i dagens avis!

Kap 9. Les avis og lær matte

Engelsk og matematikk i avisa

37

Engelsk og avismatteAreaSkill: Students measure the area of rectangular shapes using appropriate units.n Find several pictures and cut them out of the newspaper. Measure the length of each picture and write it along the edge. Measure the width and write it along its edge. Figure the area and write it in the middle. Don’t forget to label the area with the proper unit of measure.

TV TimeSkill: Students find a sum using hours and minutes; demonstrate understanding of time relationships; determine the duration of a time interval.n Use the TV schedule in the newspaper. Pick out the television programs that you watch each day. List the programs and the length of time they are on the air. Total your time in hours and minutes for one day’s TV viewing. Compute how many hours a week you would spend watching. How many hours a month? A year?

Logo HuntsSkill: Students identify symmetry in logos.n Use the business or advertising sections to find the following: a logo that uses no straight lines, a logo with an animal in it, a logo with a letter, a logo with a human beeing. Which have symmetry?

Plan a MealSkill: Students compute the sum of positive decimals.n Use the grocery ads to plan breakfast for four people. Be sure the meal is well balanced. List each of the food you would need to purchase. List their quantity and price. Compute the total cost. How much would breakfast cost for one week? How much would it cost for one month?

Figuring RatesSkill: Students find the sum of money amounts using decimal notation.n Turn to the classified ads. Find the rate schedule and determine the price for one line in the classified section. Find a three line ad and determine how much it costs. Write an ad of your own to sell to your teacher or parent. Do not write more than six words on each line. How much would your ad cost?

Life’s Price TagSkill: Students apply math and reading skills to solve real-life problems involving money and work.n Look through the classified ads and select a car, a house and one other item you would like to have. Add up the cost. What kind of salary would you need in order to afford your purchases? Find a job that pays that salary. What skills and training are needed for that job?

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler

Kap 10. Evaluering 38

Dette er et eksempel på hvordan prosjektet kan evalueres. En kort, fri rapport vil også gjøre nytten:

EvalueringEvalueringen har to mål:01: Videreutvikle prosjektet02. Erfaringsdeling mellom lærere/skoler

n Her ser du to enkle rapportskjemaer, ett for teamet og ett for den enkelte lærer som deltar i prosjektet. Rapportene bes returnert til Avis i Skolen når prosjektet er avsluttet, og senest innen 1. juni.

n Trinnets målsetting med å bruke avis som læremiddel:

n Liste over de beste erfaringene:

n Kan avislesing bidra til tilpasset undervisning? Eventuelt hvordan?

n Kan avislesing være med på å støtte opp under lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag? Eventuelt hvordan?

n Hva bør endres av praktiske tiltak før neste års Nileserprosjekt?

n Vil dere anbefale neste års trinn å delta i Nileseren?

n Andre kommentarer og forslag:

01: Teamets samlede vurderingSkole: Kontaktlærer:

n Oppleggets tittel:n Fag, emne og tidsrom:n Oppleggets læringsmål:

n Beskriv oppleggets gjennomføring:

n Jeg vurderer elevenes utbytte slik:

n Jeg vurderer bruk av aviser som læremiddel i opplegget slik:

n Andre kommentarer eller forslag:

02: Læreres erfaringer med undervisningsopplegg der avis som læremiddel har vært sentralt:

Kap 10. Sluttord 39

SluttordVær kritisk og tenkende når du leser aviser på papir og nett. Det er ikke sikkert at alt er sant!

n Vær Varsom–plakaten gir etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND, senest i 2007.

Du finner den her: http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/

I tillegg må pressen følge Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten.

De finner du her:Redaktørplakaten: http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Redaktorplakaten/

Tekstreklameplakaten: http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Tekstreklameplakaten/

n Pressens Faglig utvalg (PFU) drøfter og dømmer medier som ikke har fulgt plakatene.

Du finner saker PFU har behandlet her: http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Prinsipputtalelser/

Kritisk blikk på nyhetene. Velg en sak som har klare polariseringer. Sett deg grundig inn i saken og finn flest mulig motforestillinger til avisas vinklinger. Hvilke av disse «holder mål»?

Kritisk blikk på nyhetene. Dine evner til kritisk tenkning utvikles ved regelmessig lesing av ulike tekster og ved å diskutere aktuelle problemstillinger.

Kritisk blikk på annonsene. Velg en annonse som skal «selge» et produkt. Les kritisk. Finner du noe som gjør at produktet blir presentert på en for positiv måte?

n Region Oslo og Akershus: [email protected] Region Agder: [email protected], www.ais-agder.net n Region Hordaland og Nord-Rogaland: [email protected] , www.ais-vest.netn Region Nord: [email protected] n Region Oppland: [email protected], www.ais-oppland.netn Region Trøndelag: [email protected] n Region Vestfold-Telemark-Buskerud: [email protected]

Kontakt oss:

Foto

: A

lexa

nder

M. S

chin

dler

nileseren

Education