1

DESIGNKONSEPTIRF 37810

NEXT GENERATION PROJECTIONJonas Bjertnes JacobsenTeodor Tomter Liland

ForordNext Generation Projection (NGP) er et hovedprosjekt i samarbeid med Projectiondesign (PD). Denne rapporten er et forprosjekt til bacheloroppgaven, og presenterer designkonsepter og en oppgavebeskrivelse. Prosjektet gikk ut på å skape neste generasjons high performance projektorer for hjemmekino, hvor resultat skulle være realiserbart innen få år. Oppgaven ble gitt av Projectiondesign v/ Ronny Bjørnsen, i samhandling med Heidi Elisabeth Oskarsen. Det rettes en stor takk til Projectiondesign for veiledning, støtte og hjelp i utviklingen. Andre bidragsytere til prosjektet har vært Wenke Fossen, Daniela Blauhut, Project Hirundo, studentgrupper fra D1A og HiFi-klubben Moss v/Mikael Bjørge og Dennis Guttulsrød.

Jonas Bjertnes Jacobsen Teodor Tomter Liland

InnholdForord 02Sammendrag 04Oppgavebeskrivelse 06Prosjektplanlegging 07Analyse Projectiondesign 08 Målgruppe 10 Møte med HiFi 11 Teknologi 13 Materialer 15 Designkart 16 Produktanalyse 17 PD: Designutvikling 18

Livsløpsanalyse 20 Designanalyse F32 20 Trendanalyse 24Idéfase Sekvensanalyse 28 Framtidsscernario 29 Idégenerering 30 Konsepter 32 Konseptretninger 32Vurdering 40Refleksjon 42Kilder 43

4

SammendragDesignkonsept kan anses som et fyldig forprosjekt til hovedprosjektet. Next Generation Projection har valgt å arbeide med Projectiondesign om neste generasjons projektorer. De har et ønske om bruk av laserteknologi i den kommende serien med high-performance hjemmekinoprojektorer, og ønsker designforslag til disse.

Designkonsept ble innledet med å utvikle en bedriftsprofil av Projectiondesign. Deres karakteristiske designtrekk, hva de ønsker å uttrykke, deres designhistorie og kunder ble undersøkt. Profilen dreier rundt nøkkelordene høy ytelse, kvalitet, teknologi og et visuelt inntrykk av en liten projektor. Dennis Guttulsrød og Mikael Bjørge ved HiFi-klubben intervjues som en superbruker. Utfordringer rundt blant annet blinkende lys, høyt støynivå, dårlige standardfester og lite stuevennlige design ble avdekket. Brukerne visualiseres gjennom moodboards og interiørbilder av aktuelle miljøer.

Designkart viser andre produkters plassering i markedet, og hjelper med både inspirasjon og produktplassering. Produktanalyse med funksjonsanalyse viste hvilke elementer som var nødvendige for at produktet skal fungere, og hvilken måte de var løst på. Det er klart at flere av effektene kan oppnås på andre måter.

Teknologi- og materialundersøkelser, samt møter med PD, gir bedre innsikt i projektorindustrien og designutfordringene i prosjektet. ”Kortreist” aluminium viste seg å være en aktuell arvtager for

magnesium- eller plastdeksler. Oppgavebeskrivelsen og kravspesifikasjonen fokuserer på et teknolo-gisk, visuelt lite uttrykk med høy ytelse og kvalitet i kombinasjon med å ivareta PDs profil til en viss grad. Ulike tekniske krav kommer i tillegg.

Projectiondesignleverte en boundarybox som ga en veiledning for begrensningene i den videre konseptutviklingen. Den nye, mindre optikken byr på utfordringer i forhold til dagens konvensjoner med et ruvende objektiv. Mockups i arkitektpapp, kombinert med enkle 3D-modeller og skisser danner grunnlag for en rekke ulike ideer og til slutt seks konseptretninger med fokus på blant annet ben, optikk, integrasjon mot tak og PDs profil. Tre studentgrupper og Daniela Blauhut vurderer deres inntrykk av konseptene. PD vurderer konseptene og ønsker å dreie designet mot de tynnere og vingeformede konseptene.

PDs vurdering blir veiledende for konseptvalget, samtidig som bruke-rundersøkelsen og egen konseptsiling fremhever finesser og former som er aktuelt å ta med videre. Valget faller på en kombinasjon av konsept B (tynn) og C (vingeprofil) som vi skal arbeide videre med i hovedprosjekt.

5

6

Oppgavebeskrivelse

BakgrunnProjectiondesign ønsker å se på hvordan neste generasjons projektor for hjemmemarkedet kan gjennomføres. Laserteknologien som er på vei inn i markedet sees å erstatte den nåværende bildemotoren, og bringer med seg nye designutfordringer. En projektor for hjem-memarkedet vil typisk ha et design som også passer til andre bruksformål, og derfor vil også andre målgrupper analyseres.

ProblemDen nye laserteknologien med mindre optikk gjør at projektorene mister sitt største kjennemerke. Projektorer skal helst kun gi ønsket effekt, uten å eksistere i rommet. En pengesterk primærmålgruppe som kan realisere meget ulike innredninger etter personlig smak gjør bruksmiljøet svært variert.

ProblemstillingHvordan utvikle neste generasjons high-performance laserteknolo-giprojektor for et variert hjemmekinomarked?

OppgaveUtvikle PDs neste generasjon av hjemmekinoprojektorer. Projektorer er egentlig ikke-produkter som i ytterste konsekvens helst kun skal gi ønsket effekt uten å eksistere i rommet på lik linje med pc-er og mye annet elektronisk utstyr. Den bør derfor gli inn i miljøet den plasseres i for ikke å vekke for mye oppmerksomhet. Samtidig bør designet uttrykke PDs kjerneverdier, ytelse og kvalitet. Som

neste generasjons PD-projektor bør den også ivareta deres mest karakteristiske designtrekk for å ivareta PDs profil og kundegruppe.

EffektmålEffektmålet i prosjektet er å kunne bruke design som en identitets-byggende faktor i forhold til branding og markedsføring. Samtidig opparbeider gruppen erfaring i å samarbeide med en bedrift.

ResultatmålResultatmålet i faget er å utvikle formkonsepter for den nye gener-asjonen laserprojektorer for Projectiondesign. Disse skal gjennom en utvelgelse resultere i et konsept som skal brukes som grunnlag for hovedprosjektet. I tillegg skal det leveres en rapport i faget som dokumenterer arbeidsprosessen.

7

Prosjektplanlegging

FremdriftsplanProsjektet krever en fremdriftsplan som sikrer at prosjektet går som planlagt. Den er delt inn i en analysefase, konseptfase, designfase. Milepæler beskriver delmål i prosjektet som fungerer som en indikator for progres-jonen i prosjektet. Planen er ment som en veiledning gjennom utviklingsprosessen, og bidrar til å hele tiden gi et overblikk over fremgangen i prosjektet. I et fast fredagsmøte diskuterer vi neste ukes arbeidsoppgaver og hvordan ukens fremgang har vært i forhold til planen. ProsjektdirektivProsjektdirektivet forteller om de praktiske omsten-dighetene rundt prosjektoppgaven. En beskrivelse av oppgaven, hvilke roller og ansvar de ulike prosjektdel-takerne har og i tillegg en beskrivelse av oppdragsgivers rolle.

SamarbeidsavtaleSamarbeidsavtalen er mellom prosjektgruppens medlemmer for å sikre en god samarbeidsprosess og fremdrift i prosjektet. Denne er også for å fastsette regler på forhånd, for å unngå konflikter underveis.

Kommentar til budsjettBudsjettet er et estimat på verdiskapningen av prosjektet. Her er den totale arbeidstiden medregnet for hele prosjektet (Designkonsept+Hovedprosjekt).

Oppdragsgiver stiller med 10 000kr som midler til prosjektet. Lønn er en estimert kostnad og ikke en reell utgift i dette prosjektet. Dette er for å dokumentere verdien av arbeidet vi gjør. Material og uforutsette utgifter er reelle, og er satt som et budsjett på materialforbruken og utførte tjenester i prosjektet. Veiledning og transportkostnader er også tatt med. Det er utarbeidet to sett med timepriser. Det er kalkulert med en timepris på 250kr for en student. 900kr i timepris for en konsulent. Dette for å kunne vise til en verdi ut fra hva et reelt designbyrå ville tatt for oppgaven.

Fremdriftsplan, prosjektdirektiv, samarbeidsavtale og budsjett ligger vedlagt bakerst i rapporten, hhv. vedlegg 1, 2, 3 og 4.

8

Kundene til PD er hovedsakelig bedrifter eller privatpersoner med stor kjøpekraft. Bedriftene spenner over en rekke ulike industrier, og omfatter blant annet romfart, bilindustri, utdanning, helse, olje og gass, telekommunikasjon og underholdning. De erfarer at deres produkter har en lavere Total Cost of Ownership (TCO) enn tilsvarende, “billigere” produkter.

ProduktporteføljeProjectiondesign har i alt 10 forskjellige serier med projektorer. F80,F35,F32,F22,F12, som er myntet på visualiseringer i ulike situasjoner. Samt en Cineo-serie; Cineo82, Cineo 35, Cineo 32, Cineo22, Cineo12. Denne er rettet mot hjemmekino, postproduksjon, og kommersiell kino. Alle projektorene tilpasses spesielt til kundens behov. Optikk, hardware, og annet utstyr settes sammen, og totalt 300

ANALYSEOppdragsgiver: ProjectiondesignProjectiondesign utvikler high-end projektorer rettet mot en rekke områder i bedriftsmarkedet. Firmaet er lokalisert i Gamle Fredrikstad og huser 140 ansatte. Markedene de har etablert seg i favner om blant annet kontrollrom, hjemmekinoer, vitenskapelig visualisering i flere bransjer og simulasjon, for eksempel flysimulatorer. De siste årene har de insourcet en rekke av leddene i produktutviklingen, som lar dem gjennomføre hele produktutviklingen under samme tak. Dette gir en stor frihet og høy effektivitet. Projectiondesign har utviklet banebrytende nye teknologier, og er ansett som verdensledende innen kompakte high-end projektorer.1,2

Designspråket et lett gjenkjennelig, med noen karakteristiske trekk som nevnes under. Det er ønsket å gjøre projektorene visuelt og fysisk så små og lite påtrengende som mulig. Projectiondesign løser dette gjerne ved å bruke en lavere base i skallet, samt å trekke hjørnene litt inn i formen. Overflatene er ofte dobbeltkrummede, med tynnere profil mot kantene. Dette gjør at formen virker visuelt mindre. Som følge av bedriftens profil skal det uttrykke eksklusivitet, kvalitet og høy ytelse. Kjennemerkene til produktene fra Projectiondesign begrenser seg til noen elementer. En sølvgrå logoring som omfavner objektivet går igjen i hele deres produktserie, med unntak av de minste projektorene. Projektorskallet plukker forsiktig opp kurvaturen fra objektivet, med unntak av noen modeller. Kjølegitteret / kjøleribbene er også karakteristiske, med brede ribber. Fargepalletten er i stor grad basert på metalliske grånyanser hvor en mørkere gråfarge er brukt på skallet, ofte sort, og en lysere sølvfarge på detaljer. Detaljene kan være utført i aluminium.1 http://www.pressemeldinger.no/read.asp?recno=1273972 http://www.projectiondesign.com/

21

9

forskjellige konfigurasjoner er tilgjengelig. Hver projektor har de samme kvalitetskrav. Høy kvalitet og driftssikkerhet, fører til minimale vedlikeholdskostnader for kunden.3

F82 SerieProjectiondesign sitt flaggskip. 3DLP teknologi. WUXGA, SXGA 1080pProjektoren fungerer i de fleste tenkte brukssituasjoner. Er spesielt bra til store lerret i auditorium, Scener og lignende bruksområder som trenger høy lysstyrke og bildekvalitet.

FL35 wqxga2 generasjon SSD LED DLP projektor. Går for å være markedets beste LED projektor. Leverer et bilde på 2560x1600 og en lysstyrke 50% sterkere enn andre LED-belyste projektorer på markedet. Har et 100000timers serviceintervall som tilsvarer 11 år drift uten å måtte bytte ut deler. Dette fører til at driftskostnadene på produktet blir minimale. Projektoren passer spesielt til simulering i flyindustrien, der bildekvalitet og oppdatering av bildet er essensielt.

F35AS3DStereoskopisk 3D Projektor. Single Chip DLP. WUXGA eller 1080p. Denne leverer verdens høyeste oppløsing for en 3D projektor. Denne brukes spesielt til vitenskapelige visualiseringer og simuleringer, medisinsk analyse og virtual reality. Konstruksjonen fremheves med at den er den mest kompakte og letteste 3d projektoren på markedet.

F22Dette er inngangsmodellen til PD. Denne er å se i konfer-anserom, reklameoppdrag, og simuleringer. 3 http://www.projectiondesign.com/products

10

å bytte pære, justere og vedlikeholde produktet, og vil heller tilkalle vaktmester eller annet servicepersonell for å gjøre dette arbeidet. Projektoren bør være svært enkel å betjene for at kontoristen skal være fornøyd.

Moodboardet (s. 12) reflekterer en velstående, kvalitetsbevisst bruker og en teknologisk, funksjonell og elegant designretning som skissert av Projectiondesign og bekreftet av undersøkelser.

MålgruppeDen primære målgruppen for prosjektet er brukerne av PDs projek-torer i hjemmekinosammenheng. Det er en begrenset kundemasse, og i følge PD så er den typiske kunden en svært kjøpesterk person, uten å kunne gå videre inn på dette. Deres preferanser er varierte, fra designbevisste kjøpere som ønsker et tidsriktig preg, til de som har realisert en svært spesiell smak for design. Som følge av dette er miljøet projektoren skal stå i svært varierende, og det er vanskelig å treffe alle brukerne. Det vil være ønskelig å treffe flest mulig brukere, hvor projektoren harmonerer med de kommende designtrendene de neste 5-15 årene. Prosjektresultatet skal også kunne brukes i de andre markedene Projectiondesign har etablert seg i, og disse målgruppene blir sekundære.

HjemmebrukerenKundene som kjøper projektorer er ofte entusiaster4. I denne prisklassen betyr det at de typisk bor i gjennomførte og veletablerte hjem. Produktet bør skli inn i dette miljøet. Brukeren ønsker et produkt som er lett å plassere, ettersom entusiastene gjerne installerer projektoren selv. Det samme gjelder lampen, som de også vil bytte uten å måtte sende inn produktet til service. Bruken varierer fra daglig tv-titting til kun en ukentlig film. Som en følge av potensielt hyppig bruk må den være enkel å betjene, selv små irritasjonsmomenter kan gi et dårlig forhold til produktet om man eksponeres for dem jevnlig.

KontoristKontorarbeidere vil bruke projektoren i forbindelse med presen-tasjoner. Dette begrenser seg til svært sjelden bruk per person sammenlignet med hjemmebrukeren. De har ikke noe personlig forhold til produktet, og er ikke motivert for å bruke tid på å lære seg å bruke det. Den individuelle kontoristen har ikke interesse av 4 Møte med D. Guttulsrød, HiFi-klubben

10

43

11

plasseres i en hylle, i stedet for oppunder taket eller på bordet, som de fleste projektorer er beregnet for. Uten lens shift kan plasseringen av projektoren være svært brysom.

I bruk er et vanlig irritasjonsmoment støy, samt blinkende lys som trekker oppmerksomheten mot projektoren. Disse elementene bør unngås. Det hender at knappene for å betjene enheten er harde å trykke på, og at de krever så mye trykk at det forskyver projektoren slik at den må korrigeres med jevne mellomrom. Dette er veldig brysomt. Som oftest er det kun to taster som brukes på enheten, strømbryteren og bryteren for å skifte kilde. Disse brukes til gjengjeld ofte, og må være lett tilgjengelige. De restrerende knappene er overflødige, og fjernkontrollen brukes i stedet. Urovekkende mange projektorer faller i gulvet, enten som følge av dårlige fester, at de blir sluppet, eller revet ned av bordet. Farge-hjulet er en komponent som typisk ødelegges som følge av dette.

InstallatørenDenne personen har gode kunnskaper med bade bruk og montering av projektorene til PD. Typisk arbeidsmiljø er scene/installasjonsrigg hvor projektorene skal monteres for en begrenset periode før de rigges ned. Disse er i tett samarbeid med oppdragsgiver for å sørge for ønsket effekt/utrykk.

Installatørens ønsker er blant annet gode muligheter for oppheng av projektor. Det er lett å klargjøre projektoren med objektiv, kabler og strømforsyninger. Personen er lite opptatt av estetikk da projektorene vil henges opp på den minst sjenerende måten. Det skal være praktisk, lett å interagere med for å aktivere de riktige innstillingene. Derfor bør knapper være lett tilgjengelige.

ServicepersonellDisse ønsker seg lett tilgang til komponentene i projek-toren med deksler som er enkle å ta av. Kan deres ønsker oppfylles vil gjerne teknologien også bli mer miljøvennlig relatert til avhending.

Møte med HiFi-KlubbenFor å samle med informasjon om projektorer, og undersøke mulige problemområder, tok gruppen kontakt med Dennis Guttulsrød og Mikael Bjørge ved HiFi-klubben Moss for et intervju. Deres erfaringer tilsier at brukerne som kjøper projektorer stort sett er entusiaster, og er flinke til å installere og bruke utstyret. Problemer rundt installasjon omfatter som regel dårlige standardfester, og rett plassering. Lens shift er en teknologi som lar projektoren korrigere et trapesformet bilde til et rektangulært, hvis den er plassert i en annen høyde enn tiltenkt. Dette er svært aktuelt om den skal

Superbruker: Mikael Bjørge og Dennis Guttulsrød ved HiFi-klubben kom med interessante opplsyninger.

12

44

55

53

5

40

57

56

46

51

13

DLP: Nøkkelkomponentene i DLP-teknologien er DLP-brikken (øverst) og fargehjulet (nederst).

3DLPDenne konfigurasjonen benytter seg av tre DLP-brikker. Lyskilden sendes gjennom et prisme som deler lyset inn i tre primærfarger; rød, grønt, blått. Hver av fargene reflekteres til hver sin DLP-brikke. Lyset fra alle brikkene kombineres og bildet kan dermed gjengi 35 trillioner farger.

LCDLiquid Crystal Display kan også brukes til å generere et bilde i en projektor. Hvitt lys genereres fra en lyskilde på samme måte som for en DLP projektor. Lyset blir splittet opp i primærfargene rød, grønn, blå ved hjelp av dikrotiske speil som igjen blir reflektert inn i 3 LCD panel. Lyset fra de tre panelene blir så samlet igjen og sendt ut gjennom projektorlinsen og skaper bildet.6

Til sammenlikning gjør LCD-panelene den samme jobben som DMD-panelene i DLP. LDC-panelene er bygd opp av tusenvis av små piksler. En elektrisk puls skrur pikslene i LCD panelene av og på, som igjen skaper gråtonen (lysstyrken) på den aktuelle pikselen.

6 http://www.projectorpeople.com/lcd-projectors/

Teknologi

DLPDigital Light Prossessing mikrobrikken ble oppfunnet av Dr. Larry Hornbeck for Texas Instruments i 1987. DLP-brikken er en optisk halvleder utstyrt med en matrise av hengslede mikrospeil (Digital Micromirror Device). Brikken kan få plass til opp mot 2 millioner speil, som hver enkelt er på størrelsen med femtedel av bredden på et menneskehår.5

DLP-brikken koordineres med et grafisk digitalt signal, en lyskilde og en projeksjonslinse. På denne måten kan speilene på brikken reflektere og gjengi et digitalt bilde på et lerret eller overflate.

Microspeilene på brikken kan enten vippes mot lyskilden (på), eller vekk fra lyskilden(av). Dermed får man enten en svart piksel, eller en hvit piksel på projeksjonsover-flaten. Microspeilene vippes av og på mange tusen ganger i sekundet. Når et speil vippes oftere på enn av, reflekteres en lys grå piksel. Når speilet vippes ofte av, blir pikselen mørkere grå. På denne måten kan hver piksel gi 1024 grånyanser.

Lyskilden til projektoren kommer fra en kraftig lampe som gir ut hvitt lys. For å gi det projiserte bildet farge, sendes lyset gjennom et fargefilter (gjerne i form av et hjul) før det treffer DLP-brikken. Ved å synkronisere tilstanden til speilene med fargefilteret kan en 1DLP konfigurasjon produsere 16.7 millioner farger. 5 http://www.dlp.com/technology/how-dlp-works/default.aspx

15

17

14

Oppløsningen på sluttbildet avhenger av hvor mange piksler LCD-brikken har. Vanligvis er oppløsingen full HD (1920 x 1080), men moderne panel kan levere oppløsning på 4K (3840 x 2160).

WUXGAForkortelsen betyr Widescreen Ultra Extended Graphics Array, og leverer en oppløsning på 1920x1200, med et format på 16:10

WQXGAWide Quad Extended Graphics Array. 2560x1600 16:10

1080pOppløsingn på 1920x1080 i format 16:9. Bedre kjent som Full HD.

SXGA (Super Extended Graphics Array Plus)Denne standarden har en oppløsning på 1400x10507

7 http://en.wikipedia.org/wiki/Graphic_display_resolutions

TEKNOLOGI: Tekniske tegninger for speilene på DMD-brikken (o.tv.), innsiden av PDs F80-serie (o.th.), innsiden av Cineo (t.v.) og en UHP Lampe

17

18

15

at et norsk vannkraftverk leverer elektrisiteten, ikke et forurensende kullkraftverk. Det kreves omkring 12-14kWh for å framstille en kg, dette gjør aluminium til det mest energikrevende å framstille av de mest brukte metallene. Den store fordelen er imidlertid at aluminium kan gjenvinnes uten at kvaliteten forringes, noe som gir en energibesparing på omtrent 95%.9, 10

Aluminium har også tilsvarende, eller bedre, materialegenskaper enn plast på nøkkelområdene som slagfasthet, evne til å tåle varme, og ikke minst støping. Ved bruk av metaller i stedet for plast er det mindre sjanse for innsenkning ved ribber. Fordi aluminium også skjermer produktet, slipper man å bruke lakk for å skjerme elektromagnetisk stråling, slik man må om skallet produseres i plast.

Ved å plotte inn minstekrav til smeltepunkt, pris, slagfasthet og miljøeffekt i

9 http://www.stenametall.com/Norwegian/InnovativGjenvinning/InnovativOgL%C3%B8nnsomGjenvinning/LoennsomGjenvinning.htm10 http://snl.no/aluminium

MaterialerProjection design bruker i hovedsak to typer materialer til sine deksel pr i dag. Den ene typen er en termoplast merket CYCLOY C2950 ABS/PC, som er utmerket til injeksjonsstøping. Den har en høy slagfasthet og lav pris.

Det andre materialet er en Magnesiumlegering Mg AZ91D. Denne har gode mekaniske og termiske egenskaper. Materialet er resirkulerbart.

Et alternativt materiale å produsere skallet av må møte noen krav. Materialet bør ha omtrent samme egenskaper som dagens materialer på noen nøkkelområder. Siden materialet skal brukes som deksel, vil det være fordel om det er slagfast, lett forme i produksjon, et fornuftig prisnivå, kostnadseffektiv i produksjon og møte ulike miljøkrav. Det er ønskelig at materialet kan resirkuleres. PD forteller at de ser på muligheten for å bruke aluminium i deres framtidige projektorer. Ekstrudering kan være aktuelt, men er ikke påkrevd.

Med bakgrunn i PDs ønske om å bruke aluminium i deres kommende produktserier så har vi fokusert spesielt på dette i undersøkelsen.

Hvis PD velger å støpe den kommende generasjonen i Norge, vil man få “kortreist” aluminium. Norge er verdens 8. største aluminiumsprodusent8, og miljøef-fekten som følge av transport vil være forsvinnende liten sammenlignet med langdistansetransport fra Kina. Aluminium som utvinnes i Norge har også ned mot 1/10 av miljøpåvirkningen under produksjon som følge av

8 http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/aluminum/mcs-2008-alumi.pdf

CES: CES (Granta) ble brukt til å skaffe en oversikt over tilgjengelige materialer med nødvendige spesifikasjoner. Her er aluminiums plassering i et diagram mellom CO2-fotavtrykk og strekkfasthet.

16

CES Edupack (Granta) skaffes et raskt overblikk over andre aktuelle materialer. Zinc-aluminium, aluminium, magnesium, stållegeringer og plaster. Mange av alternativene er imidlertid lette å utelukke som følge av vekt, kostnad og hardhet. Aluminium fremstår som et godt alternativ.

DesignkartDesignkart kan være et nyttig verktøy for å analysere det allerede eksisterende markedet. På denne måten kan en finne ut hvor dagens produkt er plassert i forhold til konkurrentene. I tillegg kan en på denne måten finne hull i markedet hvor et nytt produkt kan møte et behov.

Det har blitt foretatt undersøkelser med mht. følgende egenskaper i Form og Funksjon: Ryddig-Rotete, Enkel-Komplisert. I Designkart nr. 2 er det kun fokusert på formuttrykk, her er stikkordene Anonym-Fremtredende, Billig-Eksklusiv, tatt i bruk. En F35 har blitt plassert i begge designkart, for å kartlegge hvor i markedet de ligger pr. I dag. Det har ikke blitt foretatt en undersøkelse av ytelse for de resterende modellene, sammenlikningen er rent formmessig. Dermed kan man vurdere om det er riktig å sammenlikne forbrukermarkedet med proffmarkedet. Noen av forbrukermodellene hevder seg på et interessant formvalg, det er ingen ting i veien for at også proffmarkedet kan lede an i den konkurransen.

I resultatet kan vi se at F35 er plassert ganske gunstig i det første designkartet der ytterlighe-tene ”Enkel” og ”Ryddig” er positive egenskaper

sammenliknet med ”Komplisert” og Rotete”

Designkart nr 2 (neste side) er F35 plassert gunstig i forhold til eksklusivitet. Denne plasseringen kan være farget av at vi på forhånd har kunnskap om ytelse og prisklasse. Rent formmessig kan designet være mer anonymt sammenliknet med andre modeller. Om et produkt er anonymt eller fremtredene avgjøres av formvalgene. En kan tydelig se et hull i kartet på ytterlighetene av ”Eksklusiv” og ”Fremtredende”. Dette er egenskaper som er mulig å rette seg etter i en designprosess. Her kommer igjen vurderingen om

84

Form

Funksjon

Enkel Komplisert

Ryddig

Rotete

82

34

31

79 74

60 73

36

77

63

32

65

81

85

88

3567

38

78

80

6662

33

Designkart 1: Form / Funksjon

17

dette er stikkord som beskriver oppdragsgivers ønske eller designprofil.

ProduktanalyseProjektoren er et teknologisk produkt. Derfor er det ikke alltid at produktet har en typisk mekanisk funksjon å analysere. Projektoren har i forhold til andre produkter en mekatronisk funksjon, pakket inn i et karosseri. Funksjonsanalysen er gjort etter Gerard Heuflers metode i Design Basics. De ulike elementenes konkrete funksjon og mer abstrakte effekt kommer fram, og bidrar til å eliminere unødige elementer, understreke viktigheten av andre

Eksklusiv

Billig

Anonym Fremtredende

31

32

3334

35

37

38

60

63

62

64

65 66

67

36

73

74

76

77

78

79

80

81

82

84

85

88

78

84

32

62

Designkart 2: Inntrykk / synlighet

18

elementer og påviser andre måter å oppnå samme effekt på. Et konkret resultat er at det stilles spørsmål rundt nødvendigheten av et knappegrensesnitt på projektorene når man kun bruker fjernkontroll til vanlig, og nye tanker rundt gjennomføring av justerbare ben. Mange av funksjonene som vi har beskrevet i produk-tanalysen angår ikke sluttbrukeren. Dette er allikevel analysert for å få en forståelse av hvordan produktet er satt sammen, og hvilke hensyn en må ta i forhold til konstruksjonen av et nytt karosseri.

Rent utsidemessig har alt å si for sluttbruker. F35 har et ryddig oppsett for I/O, infoskjerm og knappepanel for interaksjon. Et display, luker for bytte av lamper samt innsug og eksos for kjølesystemet. Et par mekaniske prinsipper er allikevel tatt med, og brukt på f.eks justerbare føtter og skruehull til oppheng.

DesignutviklingPD sine produktlinjer startet med F1+ i 2001. Dette var den første modellen fra PD etter den nye oppstarten, og arven etter ASK og Infocus. Det nye designet ble laget av Eker Design. Og vant merket for god design av norsk designråd i 2002. Kommentaren fra juryen lød som følgende:

” F1 er en av markedets mest kompakte projektorer for oppkobling mot datamaskin, og med denne modellen har Projection Design begynt å gi et tungt produkt bærbare fordeler. Projektoren har lavt støynivå og god funksjonalitet med høy billedkvalitet.”(www.eker.no/projectiondesign-f1)

Produktanalyse

Produktelementer ElementfunksjonI nduviduell funksjon

Produkt Produktets funksjon

Projektor

Lampe (UHP)

DLP-brikke

Fargehjul

Optikk

Omgjør et videosignal til et visuelt bilde

Deksel

I/O

Knapper

Føtter

Skrue

Skjerm

Oppheng

Luftinntak/uttak

IR-mottaker

Fokusring

Farger lyset

Bryter lyset

Flytter et linselement

Omslutter komponenter

Endrer fokusavstand

Beskytter komponentene

Overfører signal

Genererer lys

Produserer enkeltpiksel i bildet

Produserer farge i bildet

Skalerer bildet

Tegner tekst Gir visuell informasjon

Skaper et signal ved trykkMuligjør interaksjon med produktet

Løfter projektoren opp fra bordet

Bærer vekten av projektoren

Tilrettelegger innfesting

Minsker/øker benlengden

Lar de festes i tak

Justerer bildeposisjon på vegg

Slipper gjennom luft

Forankringspunkt for kabel

Punkterer deksel

Lampeluke

Linselokk Minimerer støv på bildetBeskytter linsen

Gir tilgang til lampen Muliggjør hotswap

19

Justerbar fotV entilasjonInnsug

Strømkabel IR-kontakt

IR-kontakt I/O InterfaceH otswapLuke til UHP-lampe

Infoskjerm VentilasjonEksos

IR-kontakt

IR-kontakt Optikk Justerbar fot VentilasjonUtløser for Optikk

Siden den gang har nye oppgraderte modeller blitt introdusert. Etter Ekerdesign trakk seg ut som samarbeidspartner har PD fortsatt designlinjen med mindre justeringer ettersom produktene har blitt oppgraderte. F80 modellen som ble sluppet i 2009, senere kommet i en oppgradert utgave i 2010 leder til en redefinert utgave av det opprinnelige designet.

En kan se på den relativt korte design-historien av produktlinjen at designet har holdt seg godt gjennom en tiårsperiode.

Tre år etter, i 2005 vant F3 merket for god design. Dette også Eker Design. Juryen sier dette om den nye hi end projektoren:

“Objektivet er kraftig dimensjonert med en lys ring rundt som fremhever den visuelt og bidrar til å gi projektoren et potent og kraftig uttrykk. Kabinettet er detaljert for å understreke dette uttrykket. Projektorene kan settes i rack, og det er laget velformede fordypninger for dette formål på kabinettets overside. Displayet er ryddig med hensiktsmessig plassering på baksiden. Juryen synes det er kjekt å se et teknologisk produkt som har så mange emosjonelle verdier.”(www.eker.no/projectiondesign-f3)

21

2220

20

er det viktig å bestemme hvilket formuttrykk projektoren bør ha. Per Farstad (Industridesign [2003], s.86) sier følgende om saken:

”Det estetiske målet for produktet bør defineres tidlig i designprosessen. Det vil si at vi bør ha klart for oss hvilken estetisk opplevelse vi ønsker at sluttproduktet skal gi. Dette skaper en fast ramme for arbeidet slik at oppdragsgiveren kan være sikker på å beholde produktets identitet eller merkeeffekt.”

Her snakker Farstad om produktets immaterielle verdi. Projektorene til PD har per i dag et tilnærmet strømlinjeformet utrykk. Optikken setter sitt preg på strukturen. En

F1

F3

F22

F32 F35

F82

?

?

?

?F12

F2

F80

Det videre spørsmålet er hvordan neste generasjon projektor skal utvikle seg utifra PD sin designprofil.

LivsløpsanalyseAnalysen er gjort på grunnlag av informasjon samlet inn fra Projectiondesign gjennom møter og deres nettsider. Det er ingen spesielt kritikkverdige forhold ved livsløpet til enhetene, og for å se muligheter for forbedring må man inn på et detaljnivå vi ikke har ressurser til. Det er heller ikke hensiktsmessig for prosjektet. Alternative materialer er hovedpunktet som er relevant for NGP angående miljøeffekter, og er et felt som studeres nærmere separat fra livsløpsanalysen.

Områder hvor det kunne være rom for forbedring er under avhending, hvor PD ikke engasjerer seg overhodet. Kunne komponenter vært refabrikkert eller på annen måte vært brukt om igjen?

På andre områder er PD veldig engasjert, som i utvidet livsløp, hvor det er oppfølging med service på projektorene for å bytte slitedeler som vifter og lignende. Dette øker levetiden på projektorene betraktelig.

Gripanalysen er hentet fra Boken «En veileder i Økodesign» Denne tar for seg produktets levetid og syklus fra råvare til avhending. Dette for å kartlegge produktets påvirkning på miljøet.

Designanalyse F32For å kunne vite hvor en skal gå er det viktig å vite hvor man er. I formutviklingen av en ny projektor

21

22

projektor har mange praktiske egenskaper å ta hensyn til. Så mye av formen går på bekostning av funksjon og komponentplassering. Projektorene er store i volum. Og kan ved første øyekast se ganske massiv ut. Linjer og buer er med på å løfte den en del opp fra gulvet. Identitetsmessig, har den en del detaljer rundt optikken, som kan sees på som et kjennemerke. Den er myk kubisk i formen. Men den er enkel i sin helhet. Det lite detaljer som ikke trenger å være der. Projektoren kan virke tidløs i sitt design. En får en umiddelbar følelse av at den ikke er spesielt gammel, samtidig ser den ikke ny eller futuristisk ut.

PD selger til markedet med ytelse som argument. Får man en følelse av ytelsen ved formen? Det er litt udefinert hva produktet utstråler av hva som er under panseret. Et produkt bør uttrykke hva det gjør, eller brukeren bør få en idé om hva en kan forvente av produktet. Farstad (Industri Design [2003], s.87) sier:

”I utgangspunktet er utseende viktig for alle produkter. Likevel kan vi skille mellom produkter som skal appellere til de nære følelsesmessige sidene ved oss, eller hvor utseende skal være nært knyttet til funksjonen - produkter som skal utføre en teknisk eller bruksmessig funksjonell handling for oss. […] Selv om produkter har en teknisk funksjon, skal de ha en gjennomtenkt form.”

En projektor er kanskje i denne sammenheng noe folk tenker på som et verktøy når de skal vise frem grafikk på en vegg. I forhold til mer personlige ting, som klær eller møbler. PD satser i high-end klassen og kundegruppen er de som kan betale opp til 400 000kr for en projektor. Denne skal kunne plasseres i en hjemmekino eller et stuemiljø. Slik blir produktet mer personlig. Hva ønsker brukeren å ha i sitt eget hjem? Det finnes flere virkemidler for at bruker finner det lettere å adoptere et nytt element. En av de viktigste momentene

er form. Har produktet en form som appellerer til bruker, har de større sannsynlighet for å skape en følelsesmessig tilknytning til den. Det projiserte bildet er det som skaper opplevelsen for brukeren, og selve projektoren er utenfor synsvinkel til brukeren under bruk. Derfor kan en argumentere for om formen virkelig har noe å si. Noen skal plassere produktet i et eget maskinrom og vil derfor ikke merke noe til projektoren. Men man kan tenke form også som et salgsargument og som en identitet på projektorene. Kan man finne en form som bedre integrerer produktet i hjemmet?

PD er opptatt av at hver form skal ha en funksjon, på denne måten søker vi etter et rent utrykk. Siden en projektor er et tilsynelatende statisk produkt er det heller ikke så mye form som følger funksjon. Datamaskiner og elektriske produkter har en ikke håndfast funksjon, i forhold til en hekksaks f.eks. Og derfor er det en utfordring å beskrive funksjonen ut ifra form.

Derfor må vi se på andre faktorer som spiller inn på projektoren. Produktet i kontekst er et viktig poeng. I hvilket miljø den skal plasseres i, hvor i miljøet den skal plasseres, og bruken av produktet, er viktige elementer å tenke på.

23

24

Trendanalyse

“There’s a trend toward “simplexity,” products that have many functions but are approachable, ergonomically correct and easy to use--like Apple’s iPhone, sier Steve McCallion, administrerende kreativ direktør for designfirmaet Ziba Design.12

Trendanalysen viser designhistorien til relevante områder for neste generasjons projektor. Målet er å vite mer om miljøet projektoren skal stå i, slik at designspråket kan ta hensyn til dette. Både Interiørutvikling fra 1920-tallet, film- og videoprojektorens utvikling fra

12 http://www.forbes.com/2007/08/28/industrial-design-trends-forbeslife-trends07-cx_ls_0828design.html

starten av 1900-tallet og utviklingen av den bærbare musikkspilleren fra 1970-tallet og til i dag og framtidige konsepter er visualisert for å bedre kunne forestille seg hvordan neste generasjons projektor skal være. Hvis man vurderer alle de ulike områdene later trenden til å lede mot et mer minimalistisk designspråk med dynamiske grensesnitt som sikrer at kun det du trenger er tilgjengelig, uten andre forstyrrende elementer. Dette er en effekt av det Steve McCallion kaller “simplexity”.

Den bærbare musikkspilleren (neste side) er et produkt som har vært gjenstand for fundamentale endringer flere ganger. Mediets form har vært toneangivende for formen på produktet fram til starten på 2000-tallet. Da de digitale mediene tok over, har designet variert i større grad enn før ettersom mediet ikke lenger er fysisk. Det er tydelig at designet hos de store produsentene dreier mot et dynamisk, skjermbasert grensesnitt

114 106 110

111

112

104

105

103

102

151

152

113 107

25

2010200519951985 199019751970196519601950

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

140

141

143

142

144

147

145

146

150

149

26

Projektoren har endret seg fra en mekanisk filmprojektor på starten av 1900-tallet til dagens videoprojektor. I de senere år har produktene blitt et produkt alle kan kjøpe og bruke. Fra å stå primært i kinosaler er dette nå et produkt som er populært å ha i stua.

129

127

125

128

123 124

130

27

131

132 154 155

153

28

monteres på projektoren. Kablene blir klargjort og siden koblet til.Projektorene blir satt fast i rigg. Det er dermed viktig med solide oppheng.

Installatøren har bruk for gode opphengingsmuligheter for å kunne sikre en trygg og praktisk montering. I dette miljøet spiller utseende en mindre rolle. Utstyret henges utenfor synsvinkel til publikum.

I et hjemmemiljø spiller utseende en mye større rolle. Produktet skal plasseres i kundens hjem,

IDÉFASE

SekvensanalyseI sekvensanalysen beskrives flere av dagens problemer i ulike brukssituasjoner. I hovedsak omfatter dette poengene som ble påpekt under intervjuet med HiFi-klubben og møtet med Projectiondesign. Fokuset ligger på hjemmekino, kontor og scene. De fleste andre potensielle bruksområdene faller innunder de samme problemstillingene som trer fram i disse miljøene.

Sceneriggen brukes i ulike sammenhenger. Eksempler på disse kan være eventshow, reklamestand, messer, sportsarenaer og teater. PD tilbyr også utleie av projektorer, skal produktet brukes i en begrenset periode kan det være fordelaktig å leie i stedet for å investere i å eie.

I et typisk scenario for scene og rigg blir projektorene satt sammen etter ønsket funksjon og ytelse. Et stort marked for PD er utleie og scenebruk, dette medfører store krav til tilpasning av utstyret før det sendes ut til kunden. Riktig objektiv og riktig projektor bestemmes til jobben som skal gjøres.

Projektorutstyret blir transportert i kasser til bestemmelsesstedet. Der blir hver projektor klargjort. Optikk transporteres separat og

Scenerigg: Hvilke utfordringer står man ovenfor ved bruk til scene og rigg?

29

og setter derfor større krav til utseende og utrykk. En hjemmebruker vil være opptatt av at produkter leverer det en forventer, uten å støte på vanskeligheter eller problemer med montering eller vedlikehold. Den største interaksjonen denne brukeren vil ha med produktet er når den skal monteres i hjemmet. Det finnes også løsninger der en montør gjør jobben.

I et kontormiljø består utstyret gjerne av komponenter fra forskjellige leverandører der PD leverer projektorene. Resten av styringssys-temer, konferansekameraer og lignende skal fungere som en enhet. Kontormiljøene skal være effektive, uten at kontorarbeideren møter utfordringer i bruk av utstyret. Arbeideren har gjerne ikke noe forhold eller kjennskap til hvordan man stiller inn og bruker utstyret fra før av, og heller ikke et eieforhold til produktet. Derfor forventer bruker at det

Framtidsscenario: Hvordan kan effekten oppnås i framtiden? (Les mer på neste side)

30

bare skal virke. Alle funksjonene som å aktivere alle komponentene samtidig, bør skje fra et intuitivt kontrollpanel eller brytersystem.

FramtidsscenarioHer visualiseres ønskedrømmer for projektorer lenger fram i tid, og hvordan de kanskje kunne se ut da. Oppmerksomheten ligger på å løse utfordringene fra sekvensanalysen.

Dette fremtidsscenarioet bygger på prinsippet om samarbeid. Hver lille modul utgjør en liten projektor. Hver for seg er de ikke spesielt kraftige. De er dermed strømsparende, kompakte og dermed lett å ta med seg som en lommeprojektor. Selv om Projectiondesign ikke primært lager projektorer i lommeformatklassen kan en allikevel tenke seg en utvikling innen det segmentet. Modulene kan kobles sammen og dermed dele prosessorkraft. En videreutvikling av den sømløse sammenflettingen av flere bilder som i dag, fører til at flere små moduler samarbeider om et større bilde. Disse kan settes sammen i ulike konfigurasjoner for å gi ulike størrelser på bildet etter behov.Slik kan kunden bestille akkurat det en trenger til ethvert formål. Produksjonskostnad og transport blir minimert til kun det mest nødvendige. Dagens projektorer er grunnet lyskilden, avhengig av plasskrevende optikk for å kunne fokusere lyset i riktig retning. Fremtidens projektor tar sats på å bruke laserlys som lyskilde, som ikke er avhengig av masse optikk for å bli fokusert riktig.

Konfigurasjonen kan for eksempel monteres i ring for å oppnå et 360-graders bilde. I tillegg kan et knippe moduler rettes opp mot tak eller dom for planetarium eller VR. Matrisesystemet kan gi ulike formater ved forskjellige konfigurasjoner.

IdégenereringDenne sparker i gang den kreative prosessen. Her er hver idé viktig for å skape grunnlaget for det som skal bli konseptene. Dette er en

divergerende fase hvor alle ideer og tanker er velkomne. Alt noteres og tas til ettertanke for den videre utviklingen.

“In the 1920’s, the heyday of functionalism, the design dictum was “form follows function” - coined by American architect Louis Sullivan. Unlike Sullivan, the functionalists reduces “function” to mean the practical or technical function, but did not take in symbolic function. This one-sided functionalism also came in for harsh criticism and led to counter-reactions in the 1950’s and 1960’s, as it was often concidered unemtional and boringly practical. In the 1980’s the original “form follows function” first became: “form follows emotion”, and finally: “form follows fun.”. (Gerhard Heufler, Design Basics, s53)

31

Prosjektet handler i stor grad om å utvikle neste gener-asjons uttrykk for laserprojektørene, og dreier derfor mye rundt estetikk. Innovasjon på tekniske funksjoners integrering i produktet og projektorens form er interes-sant med tanke på helhetsuttrykket. Formen trenger ikke å være begrenset helt ned til det minimale som trengs for å utføre de tekniske funksjonene fordi formen også utgjør en funksjon. Symbolfunksjonen, som forteller brukeren om hva produktet gjør og skaper assosiasjoner til tidligere erfaringer, utgjør en viktig del av designet for å skape en intuitiv løsning.

SkisserRaske skisser er til hjelp for å visualisere produktene. Her er ikke det endelige resultatet på skissen målet,

men å kunne utvikle former og idéer etter hvert som de faller på plass.

MockupsFormen kan få et annet utrykk i fysisk form. Enkle modeller i arkitektpapp er en effektiv arbeidsmetode etter idégenereringen. Prosessen utartet seg til å skape mange modeller som ble ekstrudert i den ene eller den andre retningen. Etter endt utvikling ble de ulike modellene kategorisert i ulike retninger. Disse retningene skapte grunnlaget for konseptforslagene.

BoundaryboxPD gav oss en CAD modell og en skisse av hvordan projektorens komponenter kunne tenkes å plasseres i den nye modellen. Arkitekturen tok utgangspunkt i tidligere modeller basert på erfaringer fra disse. Boundaryboxen var ment som en veiledning, nødvendige endringer og justeringer av plasseringen av komponenter kunne foretas ved behov. Det ble foretatt et valg i prosjektgruppen, i samsvar med

32

måten kunne vi få et bedre inntrykk av hvordan modellene ville fungert i praksis. Denne metoden fungerer spesielt bra på modeller der hovedformen er ekstrudert i den ene eller andre retningen.

PD-kjennetegnPD har fra før av på sine modeller enkelte detaljer som er deres kjennetegn. Her kan nevnes buede linjer, sølvring rundt objektivet og radier rundt optikken. Søken etter å gjøre modellene visuelt mindre med avrundede kanter.

Form mot takKonseptretningen spiller på idéen om at projektoren burde formgis med tanke på at den plasseres i taket. Hvilke form bør den inneha for å passe best opp mot et tak, kan det lages trekk som gjør den

veileder, om ikke å fokusere så mye på alternativ plassering av komponentene. Dette ville ta unødvendige ressurser. Nødvendige tilpassinger av komponentene kunne foretas i ettertid.

KonsepterProjektorer handler i hovedsak om objektivet. Dette er essensielt for å formidle hva produktet gjør, og blir et naturlig midtpunkt i designet. De nye, mindre objektivene for laserprojektoren gjør objektivet mindre dominerende, og projektoren mister i stor grad sitt kjennemerke.

“Det ser ut som projektorene er laget for å stå på et bord, men oi! - Så skal de plutselig henge i taket!

- Heidi E. Oskarsen

En tettest mulig integrasjon med taket er interessant i utviklingen av et nytt designkonsept. I utgangspunktet ønsker man et produkt som tiltrekker seg minst mulig oppmerksomhet, samtidig som det uttrykker ytelse og tar vare på PDs kjennemerker. Stikkordene er ”drit-tøft, highperformance og knøttlite”, fritt etter Ronny Bjørnsen på møtene med PD. RED er nevnt som et eksempel på en spennende designretning.13,14

KonseptretningeneSpesielt for utviklingsprosessen av konseptene ble det diskutert i hvilken grad det skulle tas hensyn til at prosjektorene skulle plasseres i taket. Var det måter å gjøre formen på som gjorde prosjektoren mindre synlig i tak? Eller på en annen måte integrerte stativet på en bedre måte enn dagens løsning. Noen av mockupene ble tegnet videre i SolidWorks, på denne 13 PD14 HiFi-klubben Moss

Mockups: Arkitektpapp og lim ble brukt for å lage enkle modeller der vi visualiserte former og trekk raskt.

33

mindre synlig i miljøet den skal plasseres i. Produkt i en kontekst med hjemmekino/stue.

Fokus på linseUt ifra boundaryboxen kan en se at optikken er mye mindre enn på tidligere modeller. Dette skaper et misforhold mellom linse og volumet på karosseriet. Boksen blir seende større ut, optikken blir mindre. Kan man gjøre justeringer for å gjøre noe med proporsjonaliteten.

Retningsgivende formForm følger funksjon. Kan vi gi projektoren en retning ut ifra funksjonen? En form som er selvforklarende for monteringen av produktet. Eller en følelse av hva produktet gjør? Denne kan bli en måte å skape identitet på produktet.

Slank formÅ gjøre designet slankere ved hjelp av linjeføringer eller justeringer på komponentene, kan man oppnå et tynnere utrykk på projektoren. På denne måten kan produktet bli lettere å plassere i et miljø. Man kan enten gjøre produktet fysisk mindre, eller gjøre det visuelt mindre ved linjeføringer.

RED-uttrykkEtter ønske fra PD har vi også utviklet en konseptretning med detaljeringsprinsipper fra proffkameraserien RED. Disse innehar en maskulin formfaktor. Her er det brukt et additivt designprinsipp, som gjør utrykket maskinelt. Dette utrykker kvalitet. Det virker robust, og kan minne litt om militære maskiner.

34

Konsept AHer er de justerbare bena integrert i formen. Ved bruk av takfeste vil dette minske den visuelle avstanden mellom tak og projektor. Dette gjør at produktet i større grad blir en del av rommet i stedet for en enkeltstående enhet, men et for stort mellomrom kan gjøre at produktet ser feilplassert ut. Samtidig åpner dette for alternative luftinntak under enheten slik at problematikk med lyslekkasjer kan omgås, eller kanskje bli en del av effekten til produktet.

35

Konsept BEt tynnere design vil gjøre at optikken virker mer riktig proporsjonert. Å gi produktet en egen base er en teknikk for å gjøre produktet visuelt tynnere.

36

Konsept CDe nye objektivene trenger å bli et midtpunkt i designet igjen, og denne serien fokuserer på ulike måter å fremheve objektivet. Tidligere har skallet ofte bulet utover rundt objektivet for å markere det, samtidig som det var teknisk funk-sjonelt. Her har vi forsøkt å trekke skallet innover for å fremheve den framtidige optikken. Ving-eformen er en av formene som viste seg å flyte godt mot taket, og er brukt i noen av skissene.

37

Konsept DI dette konseptet har vi sett på to ulike rening innenfor samme tema. Ved å tydliggjøre en sandwich-konstruksjon kan vi på denne måten få en illusjon av et mindre produkt. Modellen til venstre har integrert optikken i formen, sammenliket med eksempelet til høyre der den er mer additiv. Modellen til høyre har et mer maskulint og teknisk utrykk, i forhold til den mer feminine og myke til venstre.

38

Konsept EEt teknisk og industrielt preg kan underbygge verdiene om ytelse og kvalitet. Red ble nevnt som en mulig inspirasjonskilde under et tidlig møte med PD. Kjøle- eller lufteribber kan gjøres som en del av uttrykket, samtidig som de også er teknisk funksjonelle. Konseptet er utviklet parallellt med de andre konseptene, og har noen fellestrekk med disse.

39

Konsept FKonseptet viser en annen måte å videreføre PDs optikkring, samtidig som en viss vingeprofil mot taket minsker den visuelle størrelsen. Sirkulære profiler omfavner og fremhever optikken.

40

VurderingSom et resultat av analysefasen blir kravspesifikas-jonen utarbeidet. Her har vi satt fokus på de områdene som en må ta hensyn til i utviklingen av en ny projektor. Hvert punkt er gradert etter kravene «Må» og «Bør» der kravene er vektet etter nødvendighet. I tillegg følger en kommentar til hvert av punktene.

Tilbakemelding PDEtter konseptpresentasjonen for PD konkluderte de med at konsept B var den konseptretningen som svarte best på forventningen PD har til den nye projek-toren. Sammen med detaljer eller «vingeprofilen» til konsept C, kunne dette være et aktuelt konsept å forfølge. Det ble lagt vekt på følgende stikkord for videre utvikling i hovedprosjektet: Slank form, utpreget linse, «rugged» utrykk, tøft, solid, rene enkle linjer, funksjon følger form, alt med moderasjon, stilrent, eksklusiv, sort/hvit farge.

KonseptsilingKonseptene ble poenggitt ut ifra hvor godt de svarte på kravspesifikasjonen. Den største poengsummen var det konseptet som skulle vinne, teknisk sett. Vi gjennomførte også en undersøkelse med eksterne personer for å få et innblikk i hvilke inntrykk de forskjellige konseptene ga en evt. bruker. Disse dataene valgte vi til slutt å se bort ifra i konseprvalget, men dataene som var innsamlet kan bli relevant for videre designutvikling av konseptet. Etter møtet med PD der vi presenterte konseptene fikk vi vite hvilket konsept de syntes var mest aktuelt.

Mindmap: Arkitektpapp og lim ble brukt for å lage enkle modeller der vi visualiserte former og trekk raskt.

41

Konklusjon / konseptvalgFaget designkonsept har fungert som et forprosjekt for hovedprosjektet. Det har resultert i seks konseptforslag for en ny prosjektor. På grunnlag av konseptsiling fra kravspesifikasjonen kom vi frem til at konsept E svarte godt på kravspesifikasjonen. Dette på grunnlag av en intern avgjørelse i prosjektgruppen. I konsultasjon med PD har vi kommet frem med å velge konsept B som den endelige vinneren, men i kombinasjon med elementer fra konsept C som også falt i smak. Dette fordi PD sin rolle som oppdragsgiver, har det siste ordet i avgjørelsen og deres vurderinger veier tyngst i utvelgelsen. Grunnen til at PD og konseptsilingen ikke var samstemte skyldes i hovedsak våre subjektive oppfatninger av konseptene, og at konseptene burde vært silt av PD i stedet for gruppen.

Konsept B og C skaper grunnlag for den videre utviklingen av projektoren i hovedprosjektet. De har et godt potensiale for å fylle kravspesifikasjonen og bli neste generasjons high peformance hjemmekinopro-jektor med laserteknologi.

42

Hva Må Bør Beskrivelse

Justere vinkelen når den står på et bordBruke tre Mx skruer til takoppheng Sørge for støtte av en universell standard for kompabilitet med alle infrastrukturerTåle påkjenninger relatert til scenebruk Lasting, transport, vibrasjoner, støt, solide skruehull til innfestingMulighet for å slå av og på uten fjernkontrollBidra til et lavere støynivå Bidra til å lede varme vekk fra komponentene, støydempende arkitekturTåle omgivelsestemperaturer mellom 10 og 50 graderStøtte for utskiftbar optikk Ta imot vidvinkel, normal og teleoptikk tilpasset laserserienRipebestandigOperere enheten uten fjernkontroll Bla i menyer, justere innstillinger, slå av og på etcSørge for minst mulig lyslekkasje fra projektoren Minske oppmerksomheten mot projektorenEnkel installasjon

Gode standardfesterStøtte for lens-shift 1cm bevegelsesfrihet i alle retninger for optikkGod tilgang til I/OEnkel tilgang til fokusring Hvis den ikke er motorisert

EstetikkUtstråle ytelseUtstråle kvalitetUtstråle teknologiVisuelt liten Bl.a. Ingen blinkende LEDs, minst mulig lyslekkasje, designelementer som gjør den mindre

Ta vare på eksisterende brukere fra PD ved åTa vare på noen designelementer Større radie ved optikken, PD-ringen, egen base, inndratte kanter Gjenkjennelig grensesnitt Lignende I/O og knappegrensesnitt

Mål om minst mulig miljøeffekter ved åBlande færrest mulig materialerLett å demontere

Lett å brukeAutomatisert linselokk Sørge for at det ikke legge seg støv på frontelementetPlug and playTa imot IR-signaler fra fjernkontroll effektivt Slippe å “sikte” med fjernkontrollen

Kravspesifikasjon: Fokus på tekniske løsninger og uttrykk

43

RefleksjonRefleksjon JonasI dette forprosjektet har vi jobbet direkte ut mot en bedrift. Det er en spennende erfaring å kunne utvikle et «virkelig» produkt. Det er mange hensyn å ta både i form av det praktiske rundt utviklingen av et nytt konsept til en projektor, prosjektteknisk, og ikke minst å forholde seg profesjonelt til oppdragsgiver. PD hadde ikke en klar og tydelig designprofil eller filosofi. Dermed var det en utfordring å kunne tenke seg hvilken retning det nye konseptet kunne ta, både med å ta hensyn til tidligere generasjon samtidig å være nyskapende på dette markedet. Det ble fort klart at det er mye form som er gjort tidligere og er tilgjengelig på markedet. En må hele tiden spørre seg selv om hva som er riktig for prosjektet. Det er en viktig erfaring å kunne svelge noen kameler, og ikke fremme dine egne tanker og meninger som kan være til hinder for resultatet. Resultatet skal være det oppdragsgiver ønsker seg. Samarbeidmessig er det det også viktig å vise hensyn i arbeidsgruppen. Det er en god erfaring å kunne lære seg å jobbe med andre og ikke minst å jobbe i team. En ting jeg spesielt har erfart er å kunne ha oversikten over helheten. Men det er viktig å kunne fokusere på hva som skjer akkurat her og nå. Dette for å kunne sikre en god arbeidsprosess med en god kvalitet på arbeidet.

Refleksjon TeodorProsjektet er et klassisk designprosjekt hvor prosessen ikke skiller seg spesielt fra tidligere prosjekter, og gjør at vi har kunnet planlegge prosjektet ned på et detaljert nivå i forkant av oppstarten. Den gode framdriftsplanen og de ukentlige fredagsmøtene med dagsplanleg-ging for neste uke har gjort at vi har holdt oversikten over arbeidet og fått en høyere effektivitet på arbeidstimene vi har lagt ned. Daglige oppsummeringer har hele tiden bidratt til at vi er synkronisert på oppgavene. Med en gang vi møter på skolen så vet vi hva som

skal gjøres, og om vi har måttet arbeide etter skoletid så har vi brukt telefon, Skype og Dropbox flitting for å holde kommunikasjonen og dynamikken i gruppearbeidet oppe.

Utvidet bruk av arkitektpapp til mockups var nyttig for å få et raskt inntrykk av hvordan formen blir i rommet. Enkle 3D-modeller modellert mot et tak med takfeste gav også raskt innblikk i hvordan ulike former fungerte i en normal avstand til taket.

Designkonsept har blitt en fyldig analyse av projektorer der vi har avdekket en rekke utfordringer å ta tak i gjennom møter med super-brukere, projectiondesign, veiledere og studenter. Konseptene forsøker å adressere utfordringene på ulike måter, og jeg mener det er gode muligheter for å kombinere elementene fra de ulike konseptene som ble best mottatt av PD for å skape neste generasjons laserprojektor for hjemmemarkedet.

Reflekterte studenter: Jonas Bjertnes Jacobsen (t.v.) og Teodor Tomter Liland (t.h.)

44

KilderFarstad, Per. (2003) Industridesign. Universitetsforlaget.Heufler, Gerard. (2004). Design Basics. Niggli.http://www.norskdesign.no/getfile.php/Filer/Artikler/Veileder%20okodesign%20v2.pdf (02.2012)

Veiledere og innspill:Blauhut, Daniela. PhD Stipendiat, Industriell Design v/HiØFossen, Wenke. Industriell Design v/HiØOskarsen, Heidi. Industriell Design v/HiØHiFi-Klubben Moss v/Dennis Guttulsrød og Mikael Bjørge

http://www.forbes.com/2007/08/28/industrial-design-trends-forbeslife-trends07-cx_ls_0828design.html (02.2012)http://www.dlp.com/technology/how-dlp-works/default.aspx (01.2012)http://www.projectorpeople.com/lcd-projectors/ (01.2012)http://en.wikipedia.org/wiki/Graphic_display_resolutions (01.2012)http://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/aluminum/mcs-2008-alumi.pdf (02.2012)http://www.stenametall.com/Norwegian/InnovativGjenvinning/InnovativOgL%C3%B8nnsomGjenvinning/LoennsomGjenvinning.htmhttp://snl.no/aluminium (02.2012)www.eker.no/projectiondesign-f1 (02.2012)www.eker.no/projectiondesign-f3 (02.2012)www.projectiondesign.com (01.2012)

Bilder1 http://www.wallpaperden.com/pics/big-wave.jpg2 http://i00.i.aliimg.com/photo/v0/210411538/Telescope_FT152760_Refractors_Super_achromatic_optical_system.jpg3 http://theluxhome.com/wp-content/uploads/2011/03/cool-corian-coffee-table-futuristic-design-2.jpg4 http://th00.deviantart.net/images/PRE/i/2002/42/b/3/Car_Grill.jpg5 http://material.media.mit.edu/wp-content/uploads/2011/10/Singular_Optical_Fiber_Cable.jpg6 http://www.secwcd.org/facilities/board%20room%20Nov%202005%20005.jpg7 http://3.bp.blogspot.com/_FoXyvaPSnVk/TN1cIXWm5oI/AAAAAAADkEc/OMtvB0QJsTU/s1600/Mercedes-Simulator-_09.jpg8 http://www.uni-paderborn.de/uploads/upb_aktuell/Uni_Paderborn_-_Maschinenbau_-_Virtual_Reality_01.jpg9 http://www.exigy.co.uk/resources/images/exigyhomecinema.jpg

45

10 http://carltonbale.com/wp-content/uploads/home_theater_rear_bright1.jpg11 http://blog.digitalcontentproducer.com/briefingroom/wp-content/uploads/2011/10/f82-to-right1.jpg12 http://www.hcinema.de/pdf/images/projectiondesignf35WQXGA-1.jpg13 http://blog.digitalcontentproducer.com/briefingroom/wp-content/uploads/2011/11/F35-AS3D-lens-towards-left-MAIN.jpg14 http://www.charmex.net/es/img2/2011/07/2011-07-2011-07-2011-07-2011-07-2011-07-projectiondesign_f22_fronta_1200x800_1200x800_1200x800_1200x_1200x800.jpg415 http://donnarosaunhas.com.br/wp-content/themes/Webly/images/black/dlp-chip-i3.jpg16 http://static.ddmcdn.com/gif/dlp-8.jpg17 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a3/InFocus_LP425z_Single_Chip_DLP_-_4-segment_color_wheel_-_Green_Blue.JPG18 http://download.p4c.philips.com/files/b/bp96-01472a/bp96-01472a_rtp_.jpg20 http://www.hcinema.de/pdf/images/projectiondesignef32-3.jpg21 http://www.charmex.net/es/img2/2011/07/projectiondesign_f32_fronta_1200x800.jpg 22 http://www.charmex.net/es/img2/2011/07/projectiondesign_f32_back_1200x800.jpg 23 http://www.charmex.net/es/img2/2011/07/projectiondesign_f32_fronta_1200x800.jpg

30 http://www.best-dlp-projector.com/image-files/best_dlp_projector_ViewSonic__PJD5122.jpg31http://www.wwave.com.au/visual/PX40.jpg32 http://fliplaptops.com/wp-content/uploads/products_img/projector%20sony%2007.jpg33 http://www.plasma.com/philipsprojectors/images/lc4433_big.jpg34 http://blog.svconline.com/briefingroom/wp-content/uploads/2009/04/canon-realis-x700-projector.jpg35 http://www.momist.com/uploaded_images/mf-10_3-4-733594.jpg36 http://www.avpartsmaster.net/catalog/images/HD200X.jpg37 http://www.hitechreview.com/gallery/nec-np115-projector/nec-np115-projector_4.jpg 38 http://cdn.techiser.com/wp-content/uploads/2010/12/BenQ-MX511-DLP-3D-Ready-Projector.jpg39 http://www.techdigest.tv/gp1%201.JPG40. http://www.finn.no/finn/realestate/homes/viewimagewide?finnkode=33003074&reference=2012/1/31/4/330/030/74_-614276456.jpg41. http://www.finn.no/finn/realestate/homes/viewimagewide?finnkode=33046288&reference=2012/2/3/8/330/462/88_-1888033779.jpg42. http://www.finn.no/finn/realestate/homes/viewimagewide?finnkode=33015299&reference=2012/2/3/9/330/152/99_2111300192.jpg43. http://cot1.ostkcdn.com/img/mxc/100618_mens_suits.jpg44. http://www.imgspark.com/icache/0056/afff785727638304aed8d374101f7fac_l.jpg45. http://bilde.dinside.no/mercedes+cls+63+amg+et+elegant+r%E5skinn.jpg?o=3720008&w=&h=&ee=129015942546. http://www.pacificplace.com.hk/NR/rdonlyres/6CABE182-6F51-4715-B8D8-FACC3846DAF8/0/image001.jpgk47. http://www.chicproductions.com/wp-content/gallery/blog-post-images/cinema1.jpg

46

48. http://us.123rf.com/400wm/400/400/wavebreakmediamicro/wavebreakmediamicro1107/wavebreakmediamicro110715224/10196650-smiling-couple-watching-tv-at-home.jpg49. http://simplyfantasticbooks.files.wordpress.com/2010/02/istock_000010297652xsmall.jpg50. http://www.desktopwallpaperhd.com/wallpapers/30/42155.jpg51. http://www.odu.edu/al/arted/studentportfolios/s_thornton/alysha%20futurism.jpg52. http://www.bestinterioridea.com/wp-content/uploads/2011/03/futiristic-bathroom-furniture.jpg54. http://images.psxextreme.com/wallpapers/ps3/futuristic_wipeout_2_1285.jpg55. http://www.e-potpourri.com/wp-content/uploads/2008/02/futuristic-morphogenesis-lounge-rocking-chair-detail.jpg56. http://www.goldenrider.com/wp-content/uploads/2011/01/pagani-huayra-9.jpg57. http://www.avalancher.com/cars/Zonda-Huayra.jpg58. http://storage.pagani.com/view/1024/pagani-Huayra-interni_PRESS-4.jpg

60 http://www.dove.co.nz/assets/images/product/5353-99304.JPG61 http://videoprojectorreviews.org/wp-content/uploads/2011/10/jvc-projector.jpg62 http://casiomediaroom.files.wordpress.com/2010/03/casio_projector_diagional1.jpg63 http://www.samsungusanews.com/wp-content/uploads/2009/05/sp-a900_r45s.jpg64 http://www.samsungusanews.com/wp-content/uploads/2009/05/sp-l300.jpg65 http://www.info-stor.co.uk/images/products/product_1_163.jpg66 http://www.sony-europe.com/res/attachment/file/20/1200495047620.jpg67 http://cdn.slashgear.com/wp-content/uploads/2010/09/Sony-SXRD-3D-Projector.jpg68 http://www.anytimeretail.com/Images/ProductImages/BigImages/Samsung-Projector-L301-SPL301WEX%20XL.jpg69 http://www.avclubhouse.com/storage/JVC_DILA_DLARS5060_LARGE.jpg?__SQUARESPACE_CACHEVERSION=132341250330770 http://www.jvc.com.au/SiteMedia/w3svc104/Uploads/Images/DLA-X9_hires-1.jpg71 http://www.houseofjapan.com/electronics/canon-adds-flagship-xeed-wux5000-projector-to-its-installation-range72 http://static1.projectorpoint.co.uk/imagelibrary/projectors/canon/xeed%20wux10%20mark%20ii/1-canon_xeed_wux10_1.jpg73 http://www.bizgram.com.sg/product_images/x/230/canon_xeed_sx80_mark_ii_1__66143_zoom.jpg74 http://content.etilize.com/Original/1020889395.jpg75 http://www2.clarkschools.net/edtech/wp-content/uploads/wpsc/product_images/PowerLite_92_93_95_96w.jpg76 http://s4d8a4a42eb69f.img.gostorego.com/802754/cdn/media/s4d8a4a42eb69f/catalog/product/cache/1/image/9df78eab33525d08d6e5fb8d27136e95/e/p/epson-1750_1.jpg77 http://storage0.dms.go4it.ro/media/2/84/1998/7761231/4/mx760-front.jpg78 http://diit.cz/data/images/thumb/69267_2b9e5e4fbd.jpg?131617848779 http://img-3.product.pchome.net/VtNIazJ_PNatzB/Em/EyE/zBIKbmqiaOZh.jpg80 http://www.pcmagme.com/wp-content/uploads/2011/05/BenQ-MP780ST.jpg

47

81http://scr3.golem.de/screenshots/0903/benq/BenQ-SP920P-left.jpg82 http://www.sharpusa.com/~/media/Images/Home/ForHome/HomeEntertainment/FrontProjectors/Products/XVZ17000/z17000_0916_1.ashx?w=745&h=445&bc=ffffff83 https://portal.infocus.com/support/Product%20Images/IN1100_front_right_on.jpg84 http://www.televisions.com/Images/Reviews/Projectors/2009/R1075/white/1240/inf_pro_X10_seitl1.jpg85 http://www.idealogic.com.my/site/data/fckfiles/image/IN2100_Series_FrontLeft_RGB.jpg86 http://www.visionone.com.au/images/D/IN3900.jpg87 http://silverado.cc/shop/images/D/F35-front-big.png 88 http://www.blogcdn.com/www.engadget.com/media/2009/01/projectiondesign-f32.jpg89 http://www.grammofonmuseum.no/Recordplayer/B&O/beocord_506k_1.jpg90 http://www.beophile.com/wp-content/produits/beocordbelcanto608.jpg91http://www.beophile.com/wp-content/vintage/beosystem1200_2.jpg92 http://www.beophile.com/wp-content/produits/topline1.jpg93 http://www.beophile.com/wp-content/produits/beosystem2400.jpg94 http://vdm.io.tudelft.nl/fda/jensen/b&o/90002.jpg95 http://www.beophile.com/wp-content/produits/beosystem2500.jpg96 http://beophile.com/wp-content/gallery/beosound9000/beosound9000_7.jpg97 http://www.itechnews.net/wp-content/uploads/2006/04/bobs_5.jpg98 http://www.luxurylaunches.com/entry_images/0907/07/bang_and_olufsen_beo5.jpg99 http://www.vademecom.com/pressebereich/data/pressebilder/bang-olufsen/fullres/BeoSound5_3.jpg99b http://icupio.files.wordpress.com/2010/12/beosound8_perspectiv_white-new-wheel.jpg100. http://www.interiordesigninspiration.net/wp-content/uploads/2011/09/Bedroom-Interior-Design-Ideas-1.jpg101. (90s) http://www.decorpad.com/photo.htm?photoId=82859 102. (00s) http://4.bp.blogspot.com/_azk0PMHY7Gw/THAMu6LmnII/AAAAAAAAAHE/FfcLxrc31RY/s400/bb.jpg 103 (00s) http://www.designyourway.net/blog/inspiration/marvelous-bedroom-interior-design-40-ideas/104 (80s) http://www.housebeautiful.com/cm/housebeautiful/images/kitchen-9-1980-xlg-32020693.jpg105 (90s) http://uglyhousephotos.com/wordpress/wp-content/uploads/2008/10/phx90skitchen1991.jpg106 (40s) http://2.bp.blogspot.com/_hhaTg03kiU0/ScaGarVz01I/AAAAAAAAFl4/FfQO-XwnLNA/s400/1940s+kitchen.jpg107 (50s) http://24.media.tumblr.com/tumblr_lherteljRp1qb9zd2o1_500.png108 (50s) http://farm5.static.flickr.com/4058/4538065789_5a3fb78174.jpg109 (60s) http://www.flickriver.com/photos/christianmontone/tags/interiorspaces/110 (60s) http://farm2.static.flickr.com/1289/1300333678_7d73183204.jpg111 (70s) http://uglyhousephotos.com/wordpress/wp-content/uploads/2009/01/1974euro5.jpg112 (70s) http://www.flickr.com/photos/christianmontone/4538085885/sizes/o/in/photostream/

48

113 (30s) http://cdn.home-designing.com/wp-content/uploads/2009/05/1930-retro-chrome-kitchen.jpg114 (20s) http://picsdesigns.net/1920s-interior-design

120 http://en.wikipedia.org/wiki/File:Projecteur_cin%C3%A9matographique_35mm.jpg121 http://www.hightech-edge.com/wp-content/uploads/crt-projector.jpg122 http://www.freeonsmash.com/news/category/tech/123 http://www.webdesignerdepot.com/2010/02/blast-from-the-past-vintage-technologies-that-we-no-longer-use/124 http://4.bp.blogspot.com/_A8yx3wL0nF8/TOG105I85GI/AAAAAAAACYg/fpAhlHOMDdU/s1600/digital-projector-530.jpg125 (60s) http://www.bolexcollector.com/images/projectors/s2x_1.jpg126 (60s) http://www.flickr.com/photos/torjusdahl/3625932585/

127 (50s) http://www.bolexcollector.com/images/projectors/m8_1.jpg128 (70s) http://www.mrmartinweb.com/images/camera/movie/kodascope70.jpg129 (10s) http://www.filmprojectors.eu/images/Early%2035mm%20Movie%20Projector,%20c.%201910.jpg130 http://www.crystalviewinc.com/images/mp1.jpg131 http://www.techfresh.net/sony-promises-budget-hi-def-projector/132 http://images.gizmag.com/hero/projectiondesignf35projector.jpg140 (1979) http://notallbits.files.wordpress.com/2009/06/walkman.jpg141 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/d/d5/Discman_D121.jpg142 (2002) http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d2/Sony-minidisc-mz-n707.jpg143 http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/a3/Minidisc_Sony_MZ1.jpg144 http://images.europe.creative.com/iss/images/artwork/a6_rgb/ZM_Silver.jpg145 http://2.bp.blogspot.com/-9d0WiDVuiJU/Trv5U3vLssI/AAAAAAAAHPk/sexOyE09rFI/s1600/blue+ipod+nano.jpg146 http://www.sms123.no/wp-content/uploads/2010/09/ipod-nano.jpg147 http://www.mytrendyphone.dk/images/design/design/com/brands/apple/second_generation_classic.jpg148 http://www.coated.com/wp-content/uploads/2009/03/istick-2.jpg149 http://1.bp.blogspot.com/_T-URdxRdgyA/SQAsq3TPhgI/AAAAAAAABBw/AU4qiCp3gLY/s400/ibangle-3.jpg150 http://www.coated.com/wp-content/uploads/2009/03/istick-1.jpg151 http://www.parehe.com/wp-content/uploads/2011/02/Black-and-White-Futuristic-Interior-Design-of-Apartment.jpg152 http://www.the-ark.org/wp-content/uploads/2011/06/Interior-Designing.jpg153 http://www.bitrebels.com/wp-content/uploads/2010/03/OO-Projector-4.jpg154 http://ziprage.com/wp-content/uploads/2011/09/sony-4k-projector-xl-660x408.jpg155 http://www.syahdiar.org/images/2010/08/pillow-projector-design-idea.jpg

49

Vedlegg

01 Framdriftsplan02 Prosjektdirektiv03 Samarbeidsavtale04 Budsjett05 Prosjektansvarskart06 Referat konseptmøte med PD07 Møteinkalling 09.0208 Møtereferat 09.0209 Møtereferat 24.0110 Konseptsiling

50

1

51

Forprosjektrapport

H

øgskolen i Østfold

Denne m

alen er utarbeidet på bakgrunn av Prosjektforum A

S’s prosjektdirektiv.

Prosjektnavn:

Next G

eneration Projection Prosjekttittel:

Neste generasjon H

igh Performance projektor.

Planlagt startdato:12.01.2012

Varighet:07.06.2012

Oppdragsgiver:

projectiondesign AS

Oppdragstaker:

Den organisasjon /institusjon /gruppe som

blir ansvarlig for utførelsen U

tfylt av:

Jonas Bjertnes Jacobsen

D

ato:17.01.2012

A. O

rganisering Prosjektgruppens leder:

Jonas Bjertnes Jacobsen Prosjektdeltakere:

Teodor Tom

ter Liland Styringsgruppens leder:

Ronny B

jørnsen

sekretæ

r: Jonas B

jertnes Jacobsen

deltakere: Teodor Tom

ter Liland R

eferansegruppe/-personer: Wenke Fossen, H

eidi Elisabeth Oskarsen

B

. Prosjektbeskrivelse B

akgrunn for prosjektet Projectondesign er i gang m

ed å utvikle neste generasjon projektorer. Derfor vil vi se på

muligheten for å videreutvikle form

utrykket på projektorene mht. Form

og funksjon, interaksjon, estetisk og praktisk utrykk. H

ensikt med prosjektet

Hensikten m

ed prosjektet er å gi et forslag på neste generasjon projektor på grunnlag av ny teknologi. D

et ferdige resultatet, vil bidra til å kunne si noe om retningen av hvordan

fremtidige projektorer fra projectiondesign kan kom

me til å se ut. Funksjonsm

essig og identitetsm

essig. K

onkrete mål som

skal realiseres i prosjektperioden Prosjektet skal resultere i følgende elem

enter utifra konsept. 3D C

AD

modell av ferdig

produkt. Funksjonsmodeller. Tegninger m

ed Exploded View

s. Renderinger. D

esignmodell.

Dokum

entasjon av prosjektet (Rapport)

Hovedtiltak

Gjennom

designprosessen skal en komm

e frem til et resultat som

dekker problemstilling og

kravspesifikasjon. Utifra oppdraggivers ønsker og krav.

2

52

Forprosjektrapport

Høgskolen i Ø

stfold

Denne m

alen er utarbeidet på bakgrunn av Prosjektforum A

S’s prosjektdirektiv.

Prosjektets ramm

ebetingelser og avgrensinger Prosjektets ram

mebetingelser tar utgangspunkt i å form

e projektorens chassis med hensyn til

innsidearkitekturen til projektoren. Lage formforslag på deksel, kjøleribber, knapper, osv.

Prosjektet tar ikke sikte på å utforske ulike konfigureringer i selve innmaten av projektoren i

større grad enn nødvendig for formutviklingen.

Er prosjektet et delprosjekt eller en del av et større hovedprosjekt/program? Ja N

ei Prosjektet er:

Angi eventuell faseinndeling. Angi eventuell oppdeling i delprosjekter. Angi sam

menheng m

ellom dette prosjektet og andre prosjekter eller

programm

er.

C. R

essursramm

er og økonomi

B

udsjettramm

er (beløp i 1000 kr) K

ostnader Inntekter/finansiering

Tekst Beløp

Egne m

idler

Arbeid: Ta utgangspunkt i antatt antall timeverk /dagsverk /ukeverk og angi

den fulle verdien av tidsforbruket i kroner (lønn, feriepenger, sos.kostn. m.v.)

90

U

tstyr/investeringer som er nødvendige for å gjennom

føre prosjektet 15

Driftskostnader i i prosjektet

5 5

Ø

vrige kostnader som påløper i prosjektet

5 5

Sum

budsjett 115

D

. Prosjektplaner og statusrapportering H

vem er ansvarlig for m

ilepælplan og prosjektansvarskart for prosjektet ?

Ansvarlig: Jonas Bjertnes Jacobsen

Frist: 20.01.2012

Hvordan skal det rapporteres regelm

essig om status og fram

drift i prosjektet?

Avsender:

Jonas B Jacobsen

Mottaker:

Styringsgruppe

53

Forprosjektrapport

H

øgskolen i Østfold

Denne m

alen er utarbeidet på bakgrunn av Prosjektforum A

S’s prosjektdirektiv.

Frekvens:

Månedlig

Første rapportering: 1. Mars 2012

Når skal sluttrapport om

prosjektet være ferdigstilt?

A

nsvarlig:

Jonas B Jacobsen

Frist:

25.05.12

E

. Underskrifter

W

enke Fossen R

onny Bjørnsen

Jonas B Jacobsen

Teodor Tomter Liland

......................... ............................ ................................ ..................................

F. M

erknader

54

Samarbeidsavtale Hovedprosjekt vår 2012

Generelt Avtalen Sam

arbeidsavtalen gjelder for alle prosjektdeltakerne i hovedprosjektet som er tilknyttet bedriften

Projectiondesign. Når det gjelder punker om

prosjektets størrelse, innhold og målsetting, tidsrtam

me

og rapportering, henvises det til kontrakten. Det er en fortsetning at alle prosjektdeltakere gjør seg kjent m

ed innholdet og bestemm

elser i kontrakten og at alle parter godkjenner dens innhold ved prosjektstart. Hver a prosjektdeltakerne er forpliktet til å bidra til gjennom

føring av prosjektet og oppfyllelse av kontrakten i sam

svar med oppgaver og forpliktelser som

fremgår av kontrakt. Prosjektdeltakerne har

et feller ansvar i forhold til hverandre for gjennomføringen av prosjektet.

Prosjektdeltakerne kan ikke avtale noe som er i strid m

ed standardvilkårene i kontrakten. I så fall får bestem

melsene i kontrakten foran.

Prosjekt og avtaleparter Sam

arbeidsavtalen vedrører prosjekt Hovedprosjekt HiØ

Vår 2012 Projection Design Følgende prosjektdeltakere er avtaleparter i sam

arbeidsavtalen Jonas Bjertnes Jacobsen Kråkerøyveien 232 1676 Kråkerøy 41315350 jonasbja@

gmail.com

Teodor Tom

ter Liland Bråtenveien 5 1580 Rygge 91393679 73ddy.t@

gmail.com

O

ppdragsiver: Projection Design AS v/ Ronny Bjørnsen Prosjekteier Prosjektets juridiske eier er Høgskolen I Ø

stfold. Prosjektleder Den daglige ledelse og ansvar for prosjektets frem

drift tilhører prosjektleder. Denne er bindeledd m

ellom kontaktpersoner og bringe essensiell inform

asjon til alle deltakerne. Prosjektleders oppgave er prosjektteknisk og gir ingen fordeler i beslutninger i den faglige designprosessen.

3

55

Prosjektleder har ansvar for å holde prosjektdeltakere a jour med oppgaver og sørge for planlegging

som fører prosjektet frem

over. Den enkelte avtaleparts innsats/ytelse til prosjektet frem

går i denne kontrakten, og prosjektets frem

driftsplan. Hver prosjektdeltaker har ansvar for å sørge for jevn arbeidsfordeling. O

g plikter å si ifra om

urimeligheter i forhold til tildelt arbeidsm

engde. Prosjektets leveranser Prosjektet skal ha klar rapport i faget Designkonsept til 15. m

ars 2012 og ferdig rapport i hovedprosjektet til avtalt tid i følge fagplan. I tillegg ha alt arbeid og forberedelser klare til EXPO

6-7. juni 2012 Gjensidig inform

asjonsutveksling Alle prosjektdeltakerne plikter til å holde den andre parten oppdatert om

arbeid og informasjon

relevant for prosjektet. Det er essensielt at deltakerne hele tiden er oppdatert på felles informasjon i

prosjektet for å sikre effektivt arbeid. Arbeidsdag Arbeid i dette sem

esteret skal samm

enliknes med en typisk jobbhverdag. Arbeidstiden settes til

09.00-16.00 Mandag-Fredag.

Oppm

øte Prosjektdeltakerne plikter å m

øte opp som avtalt. O

ppmøtetider defineres på det ukentlige

gruppemøtet. Hver fredag kl 1300

Fridager Fridager eller ferie m

å avtales på forhånd, og spesielle avtaler (legebesøk, tannlege, etc.) avtales i rim

elig tid til de andre deltakerne. Hjemm

earbeid skal planlegges senest dagen i forveien. Fravæ

r O

m ugyldig fravæ

r overskrider 14 enkeltdager skal det utstedes en advarsel. Fortsetter trenden uten at fravæ

ret kan dokumenteres at det er gyldig (legenotis, eller planlagt fravæ

r som er godkjent), kan

medlem

met utestenges fra gruppen.

Tvister Skulle prosjektdeltakerne oppleve uenigheter eller tvister som

ikke lar seg løse, skal veileder settes inn i den aktuelle saken for å bidra til en løsning. Som

siste instans kan oppdragsgiver kobles inn. Eiendom

srett Prosjektet er prosjektdeltagernes felles eiendom

. Eieforhold eksisterer ikke innad i gruppen.

56

Gruppedynamikk

Det er hver deltaker sin plikt til å melde i fra til veileder om

bekymringer eller behov som

handler om

prosjektets resultat. Hver part plikter til å holde seg profesjonelle i enhver sak. Prosjektm

edlemm

ene skal behandle hverandre med gjensidig respekt, og diskusjoner skal holde et

saklig nivå. Gruppen skal opptre enhetlig utad. Gruppem

edlemm

ene er inneforstått med at vi har sam

me intensjon uansett hva diskusjonen dreier

seg om; vi ønsker et effektivt og kvalitetsorientert arbeid m

ed et enestående sluttresultat. Jonas Bjertnes Jacobsen

Teodor Tom

eter Liland Dato 17.01.12

……

……

……

……

……

……

……

……

….

…

……

……

……

……

……

……

……

…

57

Budsjett med studenthonorar

DesignkonseptEnhet

Ant.Totalt

Arbeid (timelønn á 200kr)

250300

75000kr

Feriepenger, sos. Av mm

.12.5%

9375kr

Veiledning(timelønn á 500kr)

50025

12500kr

Oppdragsgiver (tim

elønn á 500kr)500

52500

krReiseutgifter (bilkjøring)

3001

300kr

Materialutgifter

5001

1000kr

Diverse utgifter500

1500

krSum

101175kr

HovedprosjektEnhet

Ant.Totalt

Arbeid (timelønn á 900kr)

250300

75000kr

Feriepenger, sos. Av mm

.12.5%

9375kr

Veiledning(timelønn á 500kr)

50025

12500kr

Oppdragsgiver (tim

elønn á 500kr)500

52500

krReiseutgifter (bilkjøring)

5001

500kr

Materialutgifter

20001

2000kr

Diverse utgifter2000

12000

krSum

103875kr

Total Sum205050

kr

Budsjett NextGenerationProjection

4

58

Prosjektansvarskart hovedprosjekt PDSist revidert av: Teodor Tomter LilandDato 25.01.2012

Versjon 0.9

Tim

er b

rukt

Rest

Rese

arch

Prod

uktd

esig

n

Veiv

alg

Doku

men

tasjo

n og

pub

liser

ing

Dato

Milepæler Styr

ings

grup

pe

Jona

s

Teod

or

Wen

ke

Heid

i

Dani

ela

Proj

ectio

n De

sign

X 26.1.Prosjektdirektiv med budsjett, milepælplan og prosjektansvarskart godkjent B AU U

X 25.1. Samarbeidsavtale underskrevet AU U

X 1.3. Godkjenning av konseptvalg AU U R UI

15.3. Innlevering av DesignKonsept AU U I

X 15.3. Nettside godkjent A U

X 13.4. Funksjonsmodell ferdigstilt AU U R I

X 1.5. Designmodell ferdigstilt AU U R I

X 11.4. 3D-CAD ferdigstilt AU U I

X 25.5. Presentasjonsmateriale ferdigstilt AU U

I - InformeresR - Rådspørres

U - utføres av

Instanser/ Personer

B - Hovedbeslutningb - DelbeslutningA - Ansvarlig

5

59

Konseptmøte m

ed Projectiondesign Dato: 20.03.12 Til stede: Ronny Bjørnsen (kontaktperson PD), Jonas B Jacobsen (prosjektleder), Teodor Tom

ter Liland (Prosjektdeltaker), Heidi O

skarsen (veileder) Sak 1 Presentere status i prosjektet M

øtet ble åpnet og fremdriften i prosjektet ble presentert for Ronny. Faget konseptdesign er straks i

mål og har rapportinnlevering m

andag 26.03.11. Fra resultatet skal det velges et konsept som skal

bygge grunnlag for hovedprosjektet. Sak 2 Presentasjon av konseptforslagene Alle konseptene ble gjennom

gått og presentert for PD. Med unntak av diverse interessante detaljer

fra de andre konseptene, pekte konsept B seg ut hos PD som det m

est aktuelle. Under møtet kom

det frem

følgende ønsker for formuttrykket:

Tynn form

er foretrukket

Utprege linsen, eksem

pelvis å jukse til et fremtredende objektiv

Gjøre noe m

ed området rundt optikken, gjerne m

ed en ring rundt

Forfølge ideen med stor projektor liten linse-problem

atikken

«rugged» en tøff finnish, (militæ

rt)

Asymm

etri kan gjøres mye m

ed

Rene enkle linjer

Familielikhet-objektiv, kjennem

erke, logo

Funksjon følger form

Alt m

ed moderasjon, heller noen sm

å detaljer enn noe helt «crazy»

Stilrent

Eksklusivt

Har produkter i sort, skal satse på en hvit produktlinje

Se mer aggressiv ut, tilspisset, tenk bildesign.

Sak 3 Rapportbriefing og Videre fremdrift

Diverse arbeid fra rapporten ble presentert. Dette ble godt tatt imot.

Hovedprosjektet innledes, det betyr at det valgte konseptet utvikles til det som skal resultere i det

endelige designet. Konsultasjonsmøter vil bli avtalt fortløpende.

Et forslag om å sende kravspesifikasjonen til Ronny for innspill ble foreslått, Ronny sa seg villig til å se

på og komm

e med forslag på andre relevante krav til det ferdige produktet.

PD stiller seg positiv til å kunne skrive ut prototyper av designforslagene utover i prosessen. De har relevant utstyr til disposisjon og var interessert i å hjelpe prosjektet m

ed dette. N

extGenerationProjection v/Jonas B Jacobsen

6

60

MØTEINNKALLING Hovedprosjekt: Next Generation Projection Deltagere: Ronny Bjørnsen Jonas Bjertnes Jacobsen Teodor Tomter Liland Tidspunkt: 09. februar 2012, kl 12:30 Sted: Projectiondesign, Habornveien 53, Fredrikstad Saksliste:

1. Åpning av møtet 2. Valg av leder for styringsgruppa 3. Presentere tidligere prosjekter fra Industriell Design 4. Boundary-box 5. Avhending av projektorer 6. Standarder som må følges 7. Visuell profil 8. Kontrakt 9. Eventuelt

7

61

MØ

TEREFER

AT

Next G

eneration Projection D

eltagere: R

onny Bjørnsen

Jonas Bjertnes Jacobsen

Teodor Tomter Liland

Tidspunkt: 09. februar 2012, kl 12:30 Sted: Projectiondesign, H

abornveien 53, Fredrikstad Saksliste:

1. Å

pning av møtet

2. V

alg av leder for styringsgruppa 3.

Presentere tidligere prosjekter fra Industriell Design

4. B

oundary-box 5.

Avhending av projektorer

6. Standarder som

må følges

7. V

isuell profil 8.

Kontrakt

9. Eventuelt

Sak 2:

Ronny Bjørnsen ble valgt som leder for styringsgruppa (dette m

å vi konfrontere han med på m

ail)

Sak 3

Prosjektene ble presentert, ingen innvendinger

Sak 4

Boundary Boxen fra PD er ferdigstilt. Gjennomgangen av m

odellen viser en rekke områder å ta

hensyn til i den videre produktutviklingen, samtidig som

utviklingen kan konkretiseres rundt disse ram

mene. Klossem

odellen foreligger på CAD.

Sak 5

PD fører samm

e politikk som andre elektronikkprodusenter, og oppfordrer til å returnere produktene

til et mottak for el-retur.

Sak 6

Standardoppheng krever tre M5 (?) skruehull, m

en hullenes innbyrdes plassering kan variere fordi festene kan tilpasses.

IR-mottaker m

å plasseres foran og/eller bak projektoren.

8

62

Lens Shift krever +-1cm spillerom i alle retninger for objektivet.

Projektorens ben må kunne justeres om den ikke skal henge i taket.

Sak 7

PDs visuelle profil baserer seg på miljøene projektorene skal plasseres i, og for hjemmebrukere innebærer dette gjerne spesialbygde rom av pengesterke kjøpere. Bilder av noen miljøer utleveres.

Sak 8

Kontrakten vil vurderes på et senere tiddspunkt

Sak 9

Ingen har noe mer å tilføye

63

Innledningmøte med Projectiondesign Dato: 24.01.2012 Deltagere Studenter: Teodor Tomter Liland og Jonas B. Jacobsen Veiledere: Wenke Fossen, Heidi Oskarsen Kontaktperson på Projectiondesign: Ronny Bjørnsen

Referat:

Innledningsmøte med oppdragsgiver med presentasjon av bedriften og lett diskusjon rundt prosjektrammene.

Det foreslås å rette produktet mot hjemmekinomarkedet. Komponentene i projektoren vil gis av Projectiondesign. Studentene får tilgang på klossemodeller av komponentene. De kan hjelpe til med utvikling av modeller, og bistår blant annet med 3D-print og annet utstyr. Det understrekes at sluttresultatet skal kunne produseres og vedlikeholdes uten vanskeligheter.

Prosjektet vil dreie seg om utvikling av neste generasjons prosjektorer, muligens med laserteknologi som gir mindre optiske komponenter.

Sluttresultatet skal bestå av en designmodell, 3D CAD rendering, eksplosjonstegning, en grovere funksjonsmodell for testing av mekanismer og vår egen dokumentasjon.

9

64

Hei Jonas, Takk for møte I dag. Et lite referat følger:

Forprosjekt fra nå frem til 1.Mars Hovedprosjekt 1.Mars til 1.Juni Expo 6-7 Juni

Forprosjekt inneholder:

Prosjektplanlegging Konsept Definisjon av “boundary box” / “arkitektur på innhold (optikk, power, kretskort, vifter etc. Vi

lager forslag og tar en gjennomgang med dere uke 6? Brukerundersøkelser Projectiondesign produkter / familie – design-trekk Annet....

Hovedprosjekt:

Designskisser Designmodeller – initielle form-modeller, og endelige modeller med høy finish. Vi kan

assistere med den endelige versjon hvis ønskelig basert på deres 3D filer. Dere lager øvrige designmodeller selv.

Funksjonsmodeller – SLS printet. Vi kan assistere med printing av deres 3D filer hvis ønskelig 3D modellering av design-elementene (top, bunn, side, bak ...hele kabinettet) Exploded views Renderings Dokumentasjon- hva har dere gjort, hvorfor, hvordan..etc.. Selve hovedoppgave beskrivelsen

Dere har ballen mhp prosjektplanlegging, og første utkast på arkitektur / kloss-modell for å definere rammene uke 6. Utover det så sier dere fra vedr behov for møter og så planlegger vi det etter behovene deres og når jeg er tilgjengelig. Mvh, Ronny

65

Hva Må Bør A B C D E F

Justere vinkelen når den står på et bord 1 1 1 1 2 1Bruke tre Mx skruer til takoppheng 1 1 1 1 2 1Tåle påkjenninger fra transport relatert til scenebrukMulighet for å slå av og på uten fjernkontroll 1 1 1 1 1 1Bidra til å lede varme vekk fra komponentene 2 1 2 1 2 1Tåle omgivelsestemperaturer mellom 10 og 50 graderStøtte for utskiftbar optikk 1 1 1 2 2 2Ripebestandig 0 0 1 0 2 2Operere enheten uten fjernkontrollSørge for minst mulig lyslekkasje fra projektorenEnkel installasjon

Gode standardfesterStøtte for lens-shiftGod tilgang til I/O

EstetikkUtstråle ytelse 0 1 1 0 2 2Utstråle kvalitet 1 1 2 1 1 2Utstråle teknologi 1 1 2 1 2 2Visuelt liten 1 2 0 1 1 1

Ta vare på eksisterende brukere fra PD ved åTa vare på noen designelementer 1 0 1 0 0 2Gjenkjennelig grensesnitt

Mål om minst mulig miljøeffekter ved åBlande færrest mulig materialerLett å demontere 1 1 1 1 2 1

Lett å brukeAutomatisert linselokkPlug and playTa imot IR-signaler fra fjernkontroll effektivt

Sum 11 11 14 10 19 18

10