nasjonal alkoholstrategi - regjeringen.no

86
Strategiplan Nasjonal alkoholstrategi En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk 2021–2025 Departementene

Upload: others

Post on 04-Nov-2021

5 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

Strategiplan

Nasjonal alkoholstrategi En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk

2021–2025

Departementene

Page 2: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

2

INNHOLD

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

Forord 3

1. En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk 5 1.1 Mål og hovedprioriteringer 5 1.2 Innspill til strategien 6 1.3 Sammendrag 7

2. Status og utfordringer 1 2.1 Bruken av alkohol i Norge og verden 11 2.2 Alkoholkonsekvenser 13

3. Hovedlinjene i alkoholpolitikken 17 3.1 Bevillingssystemet 17 3.2 Vinmonopolordningen 18 3.3 Reklameforbudet 19 3.4 Alkoholavgiften 19 3.5 Aldersgrensene og forbud mot langing 20 3.6 Øvrig regulering av alkohol 20

4. Alkoholforebygging i kommunene 23 4.1 Kommunenes forvaltning av alkoholloven 23 4.2 Verktøy i lokalt rusmiddelforebyggende arbeid 26 4.3 Kriminalitetsforebygging 30

5. Tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk 33 5.1 Helse- og omsorgstjenestene i kommunene 33 5.2 Spesialisthelsetjenesten 40 5.3 Nettbaserte behandlings- og kartleggingstilbud 47 5.4 Utsatte barn og familier 48

6. Alkoholfrie arenaer 53 6.1 Idrett og annen fritid 54 6.2 Utdanning 57 6.3 Arbeidslivet 59 6.4 Vegtrafikken 61

7. Kunnskap og kompetanse om alkohol 65 7.1 Helsekompetanse 65 7.2 Merking av alkohol holdig drikk 67 7.3 Helsepersonells kompetanse om alkohol 69

8. Forskning og kunnskapsgrunnlag 73 8.1 Forskning 73 8.2 Kunnskapsgrunnlag 73

9. Internasjonalt samarbeid 77

10. Økonomiske og administrative konsekvenser 81

11. Referanser 82

Page 3: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

FORORDDeflestevoksneiNorgebrukeralkohol. I en undersøkelse i 2019 oppga 85 prosent at de hadde brukt alkohol siste år, og om lag 70 prosent svarte at de hadde brukt alkohol sistefireuker(1).Alkoholerlikevelingen ordinær vare.

Alkoholbruk er en av de viktigste risiko-faktorene for tap av friske leveår i befolknin-gen, og medfører også kostnader for andre enn brukeren selv. For eksempel kostander for behandling for sykdom og skader, kost-nader i rettsvesenet og hjelpeapparatet og kostnader i arbeidslivet. I tillegg kommer menneskelige kostnader knyttet til omsorgs-svikt, frykt, ulykker, vold og annen type rusrelatert kriminalitet, fosterskader og andre tredjepartsskader.

Deflestesomdrikkeralkoholharetforbruksom innebærer lav risiko, mens noen har et forbruk som er forbundet med høy risiko. Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer om lag halv parten avdetsamletealkoholforbruket(1).

Mange vil nok derfor mene at det er opplagt at forebyggingstiltakene først og fremst må rettes mot dem som har det høyeste alkoholforbruket. Denne gruppen står for en relativt stor del av de alkoholrelaterte problemene. Men risikoen for sykdom øker medgjennomsnittligalkoholinntak(2),ogselv et lavt alkoholinntak innebærer en viss risiko for alkoholrelatert sykdom eller skade. På befolkningsnivå ser vi derfor at sykdoms-byrden av en rekke utbredte og alvorlige sykdommer, deriblant enkelte kreftformer og hjerte-karsykdommer, er størst i den delen av befolkningen som ikke tilhører høyrisiko-gruppen. Dette gjelder også størstedelen av deakutte,alkoholrelaterteproblemene(3).Derfor er alkoholreguleringene begrunnet i et folke helseperspektiv.

Når tilgjengeligheten til alkohol øker, går gjennomsnittsforbruket opp. Når gjennom-snittsforbruket i befolkingen går opp, øker forbruket både blant normalforbrukere og blant storforbrukere. Dette fenomenet har solid støtte i empiriske undersøkelser og omtalessomtotalkonsumteorien(4).Derforer alkoholreguleringene også begrunnet i et solidaritetsperspektiv.

Alkohol er regulert av hensyn til folkehelsen og i solidaritet med den gruppen som har en skadelig bruk av alkohol. Dette er de to hovedpilarene i alkoholpolitikken. Samtidig er det nødvendig å regulere alkohol av hensyn til dem som opplever problemer og ubehageligheter som følge av andres alkoholbruk og for å begrense de samfunns-messige kostnadene alkoholbruken fører med seg.

Regjeringen Solberg har ført en helsefrem-mende og solidarisk alkoholpolitikk. Det vil regjeringen fortsette med. Strategien synliggjør denne politikken, samtidig som den viser hvor og hvordan regjeringen vil for sterke innsatsen for å nå målet om 10 prosent reduksjon i skadelig alkoholbruk i perioden 2010 til 2025.

Jeg inviterte i april 2020 alle interesserte til å gi innspill til strategien. Responsen viste at dette er et politikkområde som engasjerer bredt. I alt 61 organisasjoner og enkelte privatpersoner leverte nærmere 500 konkrete forslag. Mange av forslagene var overlappende og noen var likelydende, og selv om det kun er rom for å følge opp enkelte av forslagene i denne strategien, utgjør inn spillene et verdifullt kunnskapsgrunnlag for strategien.

Takk til alle som har bidratt med forslag til strategien.

Bent HøieHelse- og omsorgsminister

3

Page 4: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

En reduksjon av skadelig alkoholforbruk i befolkningen bygger på de to hovedpilarene folkehelse og solidaritet.Dette krever både befolkningsstrategierog høyrisikostrategier.

Page 5: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

5

1 EN HELSEFREMMENDE OG SOLIDARISK ALKOHOLPOLITIKK

1.1 Mål og hovedprioriteringer

Verdenshelseorganisasjon(WHO)har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdom-mer(noncommunicablediseases,NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010(5).Norgeharforpliktetsegtilå følge opp dette målet.

En reduksjon av skadelig alkohol for bruk i befolkningen bygger på de to hovedpilarene folkehelse og solidaritet. Dette krever både befolkningsstrategier og høy risikostrategier. Alkoholstrategien inneholder seks hovedprioriteringer for å redusere skadelig alkoholbruk.

Regjeringen vil1. videreføre hovedlinjene

i alkohol politikken

2. understøtte alkoholforebygging i kommunene

3. forsterke tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk

4. fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med frivilligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter

5. styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol

6. prioritere forskning på sykdoms ut vikling og skader knyttet til alkohol

Det alkoholforebyggende arbeidet rettet mot ungdom er særlig vektlagt i strategien.

Det er et generelt mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære(jf.alkoholloven§1-1).Johøyerealkoholforbruketeribefolkningen,joflereerdet som har et skadelig og risikofylt alkohol-konsum(6).Enreduksjonitotalkonsumet,vil også redusere omfanget av høykonsu-menter, og sannsynligvis også omfanget av alkoholbrukslidelser(7).Denbestestrategienfor å redusere skadelig bruk av alkohol, vil derfor være å redusere total forbruket i befolkningen.

Befolkningsstrategier innebærer å redusere forbruketgjennomtiltaksomtrefferhele befolkningen. Bevillingssystemet, vinmono-polordningen, reklameforbudet, alkohol-avgifter og aldersgrensene er eksempler på effektive,befolkningsrettedevirkemidleroger hovedlinjer i alkoholpolitikken. Kommu-nene har i sin forvaltning av alkoholloven en avgjørende betydning for hvor godt disse virkemidlenetreffer.Kommunenesforvalt-ning av alkoholloven er derfor en viktig prioritering i denne strategien.

Folkehelseloven legger til grunn at kom-munene skal etablere et systematisk og lang siktig folkehelsearbeid. Ambisjonen er at folkehelsearbeidet skal være kunnskaps-basert og systematisk. For at kommunene skal kunne oppfylle ambisjonene og forplik-telsene i folkehelseloven og alkoholloven, tilbys kommunene kunnskap og verktøy til bruk i det lokale folkehelsearbeidet, blant

Page 6: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

6

annetgjennomFolkehelseprofilene, Ungdata og de regionale kompetanse-sentrene for rusmiddelspørsmål – korusene.

Høyrisikostrategierinnebæreråidentifisere personer eller grupper med høy risiko eller sårbarhet og sette inn forebyggende tiltak, hjelp eller behandling. Tidlig innsats i helse- og omsorgstjenesten mot skadelig alkoholbruk, tidlig innsats for utsatte barn og familier, og tidlig innsats fra frivillige orga-nisasjoner, selvhjelpsgrupper og bruker- og pårørendeorganisasjoner er avgjørende.

Det er regjeringens ambisjon å fremme verdien av alkoholfrie arenaer. Regjeringen vil fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med frivilligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter. Hensikten er å legge til rette for å ta alkoholfrie valg, og øke aksep-ten for ikke å drikke.

Alkoholpolitikken er en del av en samlet rusmiddelpolitikk der målet er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Tiltakene i strategien omhandler alkohol, men en rekke av tiltakene må ses i en videre ramme, både som en del av en helhetlig rusmiddelpolitikk, som del av folkehelse-politikken og som en del av et større samfunnsansvar for å sikre gode oppveksts-vilkår og et bærekraftig velferdssamfunn.

Strategien er også et ledd i arbeidet for å oppfylle FNs bærekraftsmål om god helse og livskvalitet, der delmål 3.5 er å «styrke fore-bygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blantannetmisbrukavnarkotiskestofferogskadeligbrukavalkohol»(8).Alkoholerikkebare et folkehelseproblem i Norge, men i økende grad også en global utfordring som Norge må bidra til å takle.

Grana volden-plattformen varsler at regjeringen vil «legge fram en nasjonal alkohol s trategi for å følge opp gjeldende målsetning om reduksjon i skadelig alkoholkonsum, og etablere et samarbeid med idretten og arbeidslivets parter om bevissthet rundt holdninger til alkohol i idrett og arbeidsliv og verdien av alkoholfriearenaer»(9).

Strategien er også et svar på en anmodning fra Stortinget: «Stortinget ber regjeringen invitere arbeidslivets parter til et styrket sam-arbeid for økt bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet, for å fremme verdien av alkoholfrie arenaer og understreke behovet for valgfrihet og redusert alkohol-pressiarbeidssammenheng.»(Jf.Stortingetsvedtaknr.38,20.november2018).

1.2 Innspill til strategienVirkemidlene i alkoholpolitikken er sektor-overgripende, og strategien er utviklet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepar-tementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskaps-departementet, Kommunal- og modernise-ringsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet,Samferdselsdeparte-mentet og Utenriks departementet.

Helse- og omsorgsdepartementet inviterte alle interesserte – organisasjoner og enkelt-personer – til å gi innspill til strategien våren 2020.Helse-ogomsorgsdepartementetfikknærmere500konkreteforslag(dermangevarlikelydendeellertilnærmetlikelydende)fra 61 organisasjoner, i tillegg til noen innspill fra privatpersoner. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har bidratt med faglige innspill til strategien.

Page 7: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

7

Mange av de som kom med innspill er opp-tatt av betydningen av hovedlinjene i alko-holpolitikken. Det kom inn 115 forslag fra 32 organisasjoner om endringer av hovedlinje-ne i alkoholpolitikken. Regjeringen vil videre-føre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk, og det er ikke aktuelt gjøre vesentlige endringer i alkoholregelverket eller å endre avgifts-politikken. Hovedlinjene i alkoholpolitikken er omtalt i kap. 3.

Mange er opptatt av å integrere rusmiddel-forebygging i det øvrige folkehelsearbeidet og av tiltak for å understøtte det forebyg-gende arbeidet i kommunene. Flere organi-sasjoner har foreslått tiltak for å sikre bedre forvaltning og etterlevelse av alkoholloven, blant annet gjennom videreutvikling av ansvarlig alkoholhåndtering, kompetanse-krav og tiltak for å øke kunnskapen om regelverket. Flere av disse forslagene er reflektertikap.4.

Det kom inn om lag 150 forslag fra 36 organisasjoner som går inn i temaet tidlig innsats. Mange av forslagene omhandler kartlegging og tidlig intervensjon i helse- og omsorgs tjenestene, men også oppvekst-vilkår, lav terskeltilbud til unge, foreldrestøtte og brukermedvirkning er viktige stikkord. Dette er en tematikk som er viktig i alkohol-strategien, og tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk er en hovedprioritering som er omtalt i kap. 5.

Det kom inn over 100 forslag som kan plasseres innenfor tematikken alkoholfrie arenaer. Det har blant annet kommet forslag om å synliggjøre normene rundt alkohol og arbeide for at alkohol ikke skal være en selvfølge i alle sosiale sammenhenger. Idrett og annen fritid, utdanning, arbeidsliv og

veitrafikkenerviktigealkoholfriearenaersom regjeringen vil støtte opp under gjennom denne strategien, jf. kap. 6.

En rekke organisasjoner har kommet med forslag om å sørge for god informasjon om helseskader knyttet til alkoholbruk, slik at folk blir i stand til å ta informerte valg for egen helse. Flere organisasjoner er opptatt av å innføre merking av alkohol med ingredi-enser, næringsinnhold og helseadvarsler. Å styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol er en hovedprioritering som er omtalt i kap. 7.

Det har kommet noen forslag om å styrke forskningen. Evaluering, tiltaksforskning, brukermedvirkning og konsekvenser for barn og unge er viktige stikkord blant de forslagene som har kommet. Prioriteringer innenfor forskning og kunnskapsgrunnlag er omtalt i kap. 8.

Det internasjonale perspektivet er viktig for flereavorganisasjonene,ogmangeeropp-tattavWHOsarbeidpåområdet.Detinter-nasjonale samarbeidet er omtalt i kap. 9.

1.3 SammendragVerdenshelseorganisasjon(WHO)har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdom-mer(noncommunicablediseases,NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010(5).Norgeharforpliktetsegtilåfølgeopp dette målet. Alkoholstrategien inne-holder seks hoved prioriteringer for å redusere skadelig alkoholbruk.

Page 8: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

8

Den første hovedprioriteringen er å videre-føre hovedlinjene i alkoholpolitikken. Norge har tatt i bruk de virkemidlene som er regnetforåværemesteffektiveforå begrense alkoholbruken. Bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkohol avgiftene og aldersgrensene er virkemidler som samlet sett har begrenset alkohol bruken og dermed de skader og ulemper som følger av alkoholbruk. Regjeringen vil derfor videreføre hoved-linjene i alkoholpolitikken.

Den andre hovedprioriteringen er å under-støtte alkoholforebygging i kommunene. Regjeringen vil legge vekt på å støtte kom-munene i deres alkoholpolitiske arbeid og legge til rette for en systematisk og kunn-skapsbasert tilnærming til lokal alkoholfore-bygging. Regjeringen vil støtte opp under eksisterende og legge til rette for nye, lokale samarbeidsstrukturer innen rus- og krimina-litetsforebygging,SLT(samordningavlokalerus-ogkriminalitetsforebyggendetiltak)ogpolitiråd.

Den tredje hovedprioriteringen er å legge til rette for tidlig innsats mot alkoholproble-mer og bidra til større åpenhet om skadelig alkoholbruk. Helse- og omsorgstjenestene har gode muligheter for å forebygge videre-utvikling av risikofylt rusmiddelbruk. Men også NAV, barnevern, PP-tjeneste, skole og arbeidsliv, bedriftshelsetjeneste, frivillige organisasjoner, selvhjelpsgrupper og bruker- og pårørendeorganisasjoner er viktige aktører og arenaer med mulighet til å fange opp problematisk rusmiddelbruk.Regjeringen vil utnytte mulighetene digitale plattformer gir for tidlig innsats mot psykiske lidelser og rusproblemer.

Utsatte barn og familier er en viktig målgruppe for tidlig innsats, også mot alkoholrelaterte problemer. Regjeringen vil videreføre støtten til kommunenes arbeid med å gi barn og unge riktig hjelp til riktig tid.

Den fjerde hovedprioriteringen er å fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med frivil-ligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter. Hensikten er å legge til rette for å ta alkoholfrie valg, og øke aksepten for ikke å drikke.

I Norge har idretten som alkoholfri arena alltid stått sterkt, og det har vært et viktig, førende prinsipp at alle skal oppleve trygge, gode idrettsarenaer.

Skolens muligheter til å fange opp elever som av ulike årsaker har det vanskelig, er også viktig. Et trygt og godt skolemiljø, som fremmer læring, trivsel og personlig vekst, kan dempe risikoen for skjevutvikling på ulike livsområder. I de nye lærerplanene fra 2020 inngår rus som tema både i samfunns-fag,samfunnskunnskap(videregåendeskole)og naturfag. Tematikken er forankret i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmest-ring, og knyttes til at elevene skal settes i stand til å gjøre gode valg for seg selv om sin fremtid.

Regjeringen vil etablere et samarbeid med arbeidslivets parter om bevissthet rundt holdninger til alkohol i arbeidslivet og verdi-en av alkoholfrie arenaer. Formålet er sette konkrete mål for et styrket og forpliktende samarbeid om partenes alkoholforebygging i arbeidslivet og styrke arbeidslivets kunn-skapomogbrukaveffektive,forebyggendevirkemidler.

Page 9: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

9

Norgeeretavverdensmesttrafikksikreland, og det er regjeringens ambisjon å arbeide for at denne positive utviklingen fortsetter, blant annet gjennom fortsatt innsats mot ruspåvirket kjøring.

Den femte hovedprioriteringen er å styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol. WHOpåpekerviktighetenavåøkekunn-skapen om sykdoms- og skaderisiko forbun-detmedalkoholbruk(10).Regjeringenvilsikre tilgang til oppdatert og kvalitetssikret informasjon om skadevirkningene av alkohol og andre rusmidler, tilpasset mottakergrup-pene. Målet er økt kunnskap om skader, sykdomsrisiko og tredjepartsskader. Regje-ringen vil utrede spørsmålet om det er faglig grunnlag for å innføre en generell veileder om alkoholbruk, foreslå å innføre krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge og starte en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking av alkoholvarer i Norge.

Regjeringen vil bidra til at helsepersonell har nødvendig kunnskap om forebygging og behandling av rusmiddelrelaterte problemer. For at helsepersonell skal ha riktig kunnskap og kompetanse, og dermed trygghet i sin yrkesutøvelse knyttet til rusmiddelproblema-tikk, er det viktig at grunn-, videre- og spesialistutdanningene i tilstrekkelig grad vektlegger fagområdet rus- og avhengighet.

Den sjette hovedprioriteringen er å priori-tere forskning på koblingen mellom alko-holforbruk og sykdomsutvikling og skader. Målet er å belyse sammenhenger der det ikke foreligger tilstrekkelig med kunnskap. Regjeringen vil prioritere arbeidet med å utvikle bedre oversikt over grensehandelen,

herunder handel med alkohol, og vil vurdere behovet for å innføre et årlig grensehandels-barometer.

Alkohol er ikke bare et folkehelseproblem i Norge, men i økende grad også en global utfordring som Norge må bidra til å hånd-tere. Derfor er det en viktig prioritering for Norge å opprettholde en aktiv deltakelse i det internasjonale samarbeidet på alko-holområdet. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å begrense skadevirkninger ved alkoholbruk, og mange tiltak krever internasjonaltsamarbeidforåblieffektive.Kunnskapsbaserte tiltak krever et nært samarbeid med forskningsmiljøene, og erfaringsutveksling om virkemidler. Norges deltakelse i de store internasjonale programmene knyttet til oppfylling av FNs bærekraftsmål legger til rette for å fremme tiltak med målbare resultater.

Detvilværeviktigåvurdereeffekten av strategien som helhet. Folkehelse-instituttet vil foreta en kvalitativ evaluering av strategien, med en midtveis evaluering i 2023. Folkehelseinstituttetvil også vurdere egne evalueringer av enkelte av tiltakene, der det ligger til rette for dette.

Page 10: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

Alkohol er det mest utbredte rusmidleti Norge, og for mange en kilde til nytelse og glede. Men alkoholbruk er også en av de viktigste risiko­faktorene for tap av friskeleveår i befolkningen, og er i tillegg årsak tilsosiale problemer og skader for andre ennbrukeren selv.

Page 11: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

11

2 STATUS OG UTFORDRINGER

2.1 Bruken av alkohol i Norge og verdenSammenliknet med andre europeiske land er alkoholomsetningen og det totale alkoholfor-bruket i Norge lavt. I verdensmålestokk ligger forbruket i Norge omtrent på det globale gjennomsnittet.ForWHOsEuropa-regionlådet gjennomsnittlige forbruket på 11,3 liter i2016(11).Måtenalkoholbrukespåvariererbetydelig mellom land og regioner. Norge er blant de landene som har den høyeste andelen med alkoholbrukere i befolkningen, men mange land har høyere hyppighet av bruk enn Norge.

Folkehelseinstituttet følger med på total konsumet av alkohol i Norge, og inettpublikasjonenAlkoholiNorge(12) oppsummeres forbruket slik:• Åtte av ti har drukket alkohol siste år og halvpartenhardrukketseksellerflerealkoholenheter ved samme anledning. Disse målene har vært stabile i perioden 2012–2019

• Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner

• Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster

• Dagens eldre drikker mer enn generasjonene før dem

• Høyt utdanningsnivå og inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens, men med lavere omfang av risikofylt drikking

• Treavfiredrikkerkunihelgene

Forekomsten av tenåringsdrikking har gått ned siden årtusenskiftet – både i Norge og imangeandreland(13);(14).INorgebledenne utviklingen senest bekreftet i Ung-datasnasjonaleresultaterfor2020(15).Sammenliknet med Europa for øvrig, er andelen norske 15–16-åringer som drikker alkohol lav, og de som drikker gjør det sjelden. Når norske tenåringer først drikker, eralkoholinntaketrelativthøyt(13).

Andelen eldre personer forventes å øke betraktelig i årene fremover, spesielt eldre over 80 år. Middelaldrende og eldre nordmenn drikker mer og oftere enn generasjonene før dem. Økningen er størst i aldersgruppen 66–79 år, og den er omtrent likestorforkvinnerogmenn(16).Deterfremdeles uvanlig å drikke seg beruset blant de eldre, særlig for eldre kvinner, og eldre har også få episoder med storkonsum (seksellerflerealkoholenheterpergang).

Alkoholforbruket kan deles inn i to hoved-deler. Den ene er det registrerte forbruket, det vil si den avgiftsbelagte omsetningen som skriver seg fra salg fra butikker, Vinmo-nopolet og skjenking fra kaféer, restauranter, barer og lignende. Den andre delen er det uregistrerte forbruket som omfatter lovlig turistimport ved ankomst på norske luft-havner, ved ankomst fra ferger, grense-handel, hjemmeproduksjon og smugling. Hjemmeproduksjon og smugling antas å være av ubetydelig omfang, ifølge Folkehelse instituttet. Hvor mye alkohol som kjøpes ved grensehandel til Sverige,

Page 12: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

12

turistimport fra andre land og tax-freehan-del på ferger, beregnes kun på grunnlag av spørreunder søkelser, og tallene er derfor usikre. I senere år har Folkehelse instituttets anslag for denne delen av det uregistrerte forbruket vært om lag 0,4 liter ren alkohol perinnbygger15årogeldreogperår(17).

I 2019 var det beregnete totale forbruket om lag6,8literrenalkohol.(perinnbyggerover

15år).Avdetteutgjordedetregistrerte forbruket(denavgiftsbelagteomsetningen) 6,05 liter, og det uregistrerte forbruket er anslåtttil0,77liter(17).

Det registrerte forbruket regnes for å være engodindikatorfortotalforbruket(6),ogdermed for målet om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010.

Tabell 2.1 Registrert alkoholbruk per innbygger 15 år og over, omregnet til liter ren alkohol.

År Registrert omsetning Reduksjon

2010 6,59 0,0 %

2011 6,43 -2,4 %

2012 6,21 -5,8 %

2013 6,22 -5,6 %

2014 6,06 -8,0 %

2015 5,97 -9,4 %

2016 6,03 -8,5 %

2017 6,00 -9,0 %

2018 6,02 -8,6 %

2019 6,05 -8,2 %

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det registrerte alkoholforbruket i Norge økte kraftig fra 1990 og fram til 2008. Fra 2010 til 2015 gikk forbruket tydelig ned igjen, og har siden ligget på rundt 6 liter per innbygger, noe som gir en reduksjon på om lag 8,2 prosent fra 2010 til 2019.

Målet om minst 10 prosent reduksjon inne-bærer at det registrerte forbruket skal ligge på 5,93 liter eller mindre per innbygger i 2025.

Page 13: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

13

2.2 Alkoholkonsekvenser

NorgeAlkohol er det mest utbredte rusmidlet i Norge, og for mange en kilde til nytelse og glede. Men alkoholbruk er også en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen, og er i tillegg årsak til sosiale problemer og skader for andre enn brukeren selv.

Det er ikke et skarpt skille mellom bruk og skadeligbrukavalkohol(6).Alkoholbrukkanforårsake en lang rekke psykiske og somatiske helseproblemer og sosiale problemer for den som drikker. De viktigste psykiske helse-problemene som kan forårsakes av alkohol er alkoholbrukslidelser, alvorlig depresjon ogdemens(18).Bådeethøytalkoholinntakper gang og et høyt alkoholinntak over tid vil hver for seg øke risikoen for problemer og skader. Akutte skader, som ulykkesskader, voldsskader og selvskading/selvmordsatferd er ofte knyttet til beruselsesdrikking og høyt alkoholinntakpergang(19).Alkoholbruker også en medvirkende årsak til en rekke utbredte og alvorlige sykdommer, deriblant ulike kreftformer, noen hjerte-karsykdom-mer og sykdommer i lever og bukspyttkjertel (18).Risikoenforsykdomøkermedgjen-nomsnittligalkoholinntak(2),menselvetlavtalkoholinntak innebærer en viss risiko for alkoholrelatert sykdom eller skade.

De som drikker mest, har størst risiko for å pådra seg sykdommer eller skader som følge av alkoholbruken. Samtidig er det slik at en stor andel av helseplager og skader som skyldes alkoholbruk, kan tilskrives det store flertalletavalkoholbrukeresomikkeharetspesielthøytforbruk(20).Følgeligvildetkunne være en helsegevinst også ved en

reduksjon i alkoholforbruket blant dem som ikke drikker svært mye.

En betydelig andel av sykdomsbyrden i hele befolkningen skyldes alkoholbruk, og i aldersgruppene 15–49 år er alkoholbruk den viktigste risikofaktoren for dødsfall og tapavfriskeleveår(2);(21).Idissealders-gruppene vil derfor helsegevinsten av en reduksjon i alkoholforbruket være særlig merkbar.

Andelen som har et risikofylt høyt konsum og omfanget av alkoholrelaterte skader og problemer, henger nært sammen med total-konsumet av alkohol i befolkningen. Når totalkonsumet av alkohol øker, vil omfanget av helseproblemer knyttet til alkoholbruk også øke. Tilsvarende vil en nedgang i total-konsumet forebygge sykelighet og dødelig-hetforbundetmedalkoholbruk(20).Fordeflestesykdommerogskaderhvoralkohol-bruk er en risikofaktor, er det også andre risikofaktorer. For noen sykdommer og skader, deriblant leversykdommer, kreft, ulykker, vold og selvmordsatferd, er det en betydelig andel av tilfellene som skyldes alkoholbruk(22).Tiltaksomreduserer alkoholkonsumet, vil derfor ha en særlig tydeligforebyggendeeffektpåomfanget av slike sykdommer og skader.

Om lag 5 prosent av den voksne befolknin-gen i Norge oppfyller diagnosekriteriene for enalkoholbrukslidelse(7).Enslikdiagnosebaseres på at man har mer enn et visst antall gitte symptomer innenfor et diagno-sesystem, og innebærer at personer som fyller diagnosekriteriene kan ha svært ulike symptomer og betydelig varierende alvorlig-hetsgrad av lidelsen. I klinisk praksis er det imidlertid gjerne konsumnivå, kliniske

Page 14: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

14

kjennetegn og biomarkører som er av større betydning enn formelle diagnostiske kriterier forvurderingavalkoholbrukslidelse(23). Det er derfor trolig at andelen med alkohol-brukslidelse i en befolkning, på samme måte som andelen med et svært høyt alkohol konsum, speiler totalkonsumet ibefolkningen(7).

GlobaltGlobalt kan mer enn 3 millioner dødsfall årlig tilskrives skadelig bruk av alkohol, og dette utgjør 5,3 prosent av alle dødsfall globalt. Alkoholforbruk forårsaker død og tap av friske leveår relativt tidlig i livet, og i alders-gruppen 20 til 39 år kan om lag 13,5 prosent av dødsfallene tilskrives alkoholbruk.

Gjennom det internasjonale sykdomsbyrde-prosjektet Global Burden of Disease er det gjennomført estimater for alkoholrelatert død fordelt på sykdomsgrupper:• 28,7 prosent skyldes ulykker• 21,3 prosent skyldes fordøyelses–

sykdommer• 19 prosent skyldes hjerte-/karsykdommer• 12,9 prosent skyldes infeksjons sykdommer• 12,6 prosent skyldes kreft.

Skader som rammer andreMer enn for noe annet rusmiddel har alkoholbruk også betydelige konsekvenser forandreennbrukerenselv(24).Slike konsekvenser favner vidt, både med hensyn til hvem som rammes, på hvilke måter, og hvor alvorlige og hvor langvarige skadene er. For eksempel kan alkoholbruk under svangerskapet medføre skader på foster, høyt alkoholkonsum hos foreldre kan skade barns oppvekstkår, og alkoholbetinget vold, hærverk og bråk reduserer helse, trygghet og trivsel for de mange som rammes av dette.

Alkoholbruk under svangerskapet påvirker utvikling av fosterets kropp og sentralnerve-system(25).Johøyerealkoholkonsumundersvangerskapetogjoflereepisodermedhøytalkoholinntak, desto større er risikoen for skader på fosteret. Alkohol kan påvirke utvik-lingen av sentrale organer som hjerne, hjerte ognyrer(26).Føtaltalkoholsyndrom(FAS)eren diagnostisk betegnelse på en alvorlig alkoholrelatert fosterskade, som kjenne-tegnesavredusertvekst(vektog/ellerlengde),spesielle og avvikende ansiktstrekk samt klare tegn på hjerneskade. Føtalt alkohol spektrumforstyrrelser(FASD)erenbetegnelsesom også rommer mindre funksjonsned-settelser og skader på sentralnervesystemet.

To norske undersøkelser har med ulike metoder og datagrunnlag beregnet hvor mange barn som har minst en forelder med etrisikofyltalkoholkonsum(27)ellerenalkoholbrukslidelse(28).Trossulikekriterier,data og metoder i de to undersøkelsene, var det beregnete anslaget i samme størrelses-orden: I Norge er det 50 000–150 000 barn av forelder med risikofylt alkoholkonsum (27)og90000barnavforeldermedalkohol-brukslidelse(28).

Page 15: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

15

På befolkningsnivå er det en klar sammen-heng mellom alkoholbruk og vold. Omfanget av voldshandlinger øker når alkoholkonsu-met i et samfunn går opp, og minker når alkoholbrukengårned(29).

Omfanget av ulike helsemessige og sosiale problemer som forårsakes av alkoholbruk, innebærer også betydelige kostnader for arbeidslivet, for helse- og sosialtjenester ogpolitiogrettsvesen(30).StudieriNorgeog Sverige har vist at økt alkoholbruk på befolkningsnivå er assosiert med økning isykefravær(31).Detkanogsåforventesat økt totalkonsum av alkohol kan ramme arbeidslivet ved at en større andel arbeids-takere opplever nedsatt yteevne grunnet alkoholbruk(32).

De samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol i Norge ble i 2004 anslått til å ligge mellom18og19,6milliarderkroner(33)ogtil over 22 milliarder kroner for året 2011 (34).

Folkehelseinstituttet har en nærmere omtale av negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn brukerne i nettpublikasjonen Alkohol i Norge(35).

Page 16: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

Bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene er virkemidler som samlet sett har begrenset alkoholbruken og dermed de skader og ulemper som følger av alkoholbruk. Regjeringen vil derfor videreføre disse hovedlinjene i alkohol­politikken.

Page 17: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

17

3 HOVEDLINJENE I ALKOHOLPOLITIKKEN

Norge har tatt i bruk de virkemidlene som erregnetforåværemesteffektiveforåbegrense alkoholbruken. Bevillingssystemet, vinmonopolordningen, reklameforbudet, alkoholavgiftene og aldersgrensene er virkemidler som samlet sett har begrenset alkoholbruken og dermed de skader og ulemper som følger av alkoholbruk. Regjeringen vil derfor videreføre disse hovedlinjene i alkoholpolitikken.

HovedlinjeneerisamsvarmedWHOs anbefalte hovedstrategier for å redusere skadelig bruk av alkohol «the best buys»: regulere salg og tilgjengelighet, regulere eller forby markedsføring og alkoholavgifter som ermedpååøkeprisene(10).

Deflesteregulatoriskevirkemidlerharsommål å redusere tilgjengeligheten. Noen reguleringer har som hovedmål å påvirke holdninger og etterspørselen etter alkohol, for eksempel forbudet mot alkoholreklame. Rammene for disse virkemidlene er i stor gradfastsattialkohollovgivningen(med unntakforavgiftene).Alkohollovgivningenhar dermed en sentral plass i det forebyg-gende arbeidet.

Alkohollovgivningenbefinnersegiskjærings-punktet mellom behovet for å begrense og regulere omsetningen av folkehelsehensyn på den ene siden og næringsinteresser på den andre siden. Ansvaret for utformingen av alkoholpolitikken er delt mellom stat og kommune. Staten trekker opp rammene for omsetning av alkoholholdig drikk gjen-nom nasjonal regulering. Det skjer blant

annet gjennom alkohollovens rammer for bevillingsordningen, vinmonopolordningen, maksimaltider for salg og skjenking, alders-grenser og avgifter. Kommunene har innen-for disse rammene ansvaret for å utforme en lokalt tilpasset alkoholpolitikk. Behandling av bevillingssøknader, fastsetting av salgs- og skjenketider og kontroll og håndheving av alkoholregelverket står sentralt.

3.1 BevillingssystemetSalg og skjenking av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling etter alkoholloven. Dette begrenser tilgjengelig-heten til alkohol. Salgs- og skjenkebevillinger gis som hovedregel av kommunen med mindre det gis statlige bevillinger etter alkoholloven kapittel 5. Alkoholloven stiller opp visse vilkår som må være oppfylt for at kommunal bevilling skal kunne gis. Når disse vilkårene er oppfylt, er det opp til kommu-nens frie skjønn om bevilling skal gis.

Kommunale salgs- og skjenkebevillinger kan gisformaksimaltfireåravgangen.Kommu-nen har anledning til å beslutte at gjeldende kommunale salgs- og skjenkebevillinger likevelikkeskalutløpeetterfireår,mengjelde videre uten fornyelse. Et vilkår for å kunne fatte et slikt unntak, er at kommunen har foretatt en gjennomgang av alkohol-politikken, herunder bevillingspolitikken, etter kommunevalget. Kommunen har en plikt til å vurdere om det er alkoholpolitisk ønskelig å la bevillinger løpe videre uten ny behandling.

Page 18: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

18

Kommunens mulighet til å sette vilkår i bevillingsvedtaketKommunen kan sette vilkår i bevillingsved-taket. Vilkåret må ha saklig sammenheng med den bevillingen som gis, for eksempel fremme alkohollovens formål, avverge skadevirkninger ved salg/skjenking av alkoholholdig drikk, eller lette kontrollen. Vilkåret må være forenelig med alkohol-lovens bestemmelser og ikke være i strid med lovgivningen for øvrig.

ÅpningstiderDen enkelte kommune er gitt ansvaret for å fastsette salgs- og skjenketider i sin kommune innenfor maksimaltidene som er fastsatt i alkoholloven. Normaltiden for salg av alko-holholdig drikk som inneholder til og med 4,7 volumprosent alkohol er til kl. 18.00 på hverdager, men kommunen kan utvide til kl. 20.00(maksimaltidenforsalg).

Normaltiden for skjenking er kl. 01.00 for drikker som inneholder opptil 22 volum-prosent alkohol, og kl. 24.00 for sterkere drikker. Også når det gjelder skjenking kan kommunen utvide tiden, men ikke utover maksimaltiden som er kl. 03.00.

Vinmonopolet kan ha åpent mellom kl. 08.30 og 18.00 på hverdager og fra kl. 10.00 til 16.00 på dagen før søn- og helligdager. Åpningstidene for Vinmonopolets utsalg kan likevel ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen.

Inndragning av bevillingDersom bevillingshaver ikke selger eller skjenker alkohol i henhold til kravene som stilles, kan kommunen inndra bevillingen for en kortere periode eller for den resterende del av bevillingsperioden. Adgangen til å inndra bevillinger i bevillingsperioden reguleresavalkoholloven§1-8.

Ved Stortingets behandling av Prop. 58 L (2014–2015)bledetinnførtetobligatoriskognasjonalt prikktildelingssystem som grunnlag forenmereffektivoppfølgingavbevillings-havers brudd på alkoholloven, se omtale av prikktildelingssystemet i kapittel 4.1 Kommunenes forvaltning av alkoholloven.

3.2 VinmonopolordningenVinmonopolet har vært heleid av staten siden 1931 og er et av de viktigste alkohol-politiske virkemidlene for å sikre ansvarlig salg av alkohol i Norge. Vinmonopolet har enerett til salg av alkoholholdig drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol, og bidrar til begrenset omsetning av alkohol. Detaljmonopolets særlige kjenne-tegn og eksistensberettigelse er at det holder de privatøkonomiske interessene utenfor handelen med alkohol. Dermed blir det mulig å regulere og begrense tilgjengelig-heten på en enkel måte, samtidig som kontrollen med at salget følger reglene ialkoholloven,blirmereffektiv.

Det er godt dokumentert at statlige detalj-monopolerereffektiveforåforebygge alkoholrelaterte skader og problemer. I Sverige er det foretatt analyser av hva som ville blitt konsekvensen dersom man opphevetdetaljsalgsmonopolet(36).

Page 19: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

19

Analysen viste en forventning om markant økning i konsum og forventning om en betydelig årlig økning i skadeomfang og alkoholrelaterte dødsfall. Det er grunn til å tro at en slik endring ville medføre tilsvarendeeffektiNorge.

3.3 ReklameforbudetForbudet mot alkoholreklame bidrar til å redusere alkoholkonsumet i befolkningen og dermed også omfanget av skader og problemer knyttet til alkoholbruk. Det er vist atmarkedsføringsomtrefferungeførertiltidligere alkoholdebut og økt konsum blant demsomallerededrikker(37).

I Norge er alkoholreklame forbudt med mindre reklamen faller inn under et av de særlige unntakene fastsatt i alkoholforskrif-ten. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volum-prosent alkohol. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Helsedirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbud over-holdes, og kan ved overtredelse pålegge retting av forholdet. Samtidig med at pålegg om retting gis, kan tvangsmulkt fastsettes. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og kan fastsettes i form av engangs-mulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten. Klage på Helsedirektoratets vedtak om reklame behandles av Markedsrådet.

OvertredelsesgebyrEffektivereaksjonertilpassetregelbruddeter sentralt for å sikre etterlevelse. Dette gjelder blant annet aktørenes etterlevelse av alkohol reklameforbudet, hvor Helsedirekto-ratet er tilsynsmyndighet. Stortinget har

vedtatt bestemmelser om overtredelses-gebyr i alkoholloven, og Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide forskrifter om utmålingen av gebyrene. Helse- og omsorgs-departementet vil fastsette forskrifter for iverksettelse av overtredelsesgebyr slik at ordningen kan iverksettes.

3.4 AlkoholavgiftenPrisvirkemidler er, sammen med begren s-ninger i tilgjengeligheten av alkohol, de mesteffektivevirkemidleneforåbegrense alkoholforbruket i befolkningen og dermed omfanget av de alkoholrelaterte skadene (38).INorgebidrarenegensæravgiftpåalkoholtilhøyepriser(alkoholavgifter).

Avgiftene på alkohol gir staten inntekter, men bidrar også til at prisene på alkohol-varer i større grad inkluderer kostnadene bruken medfører for samfunnet. Disse kostnadene er blant annet knyttet til helseutgiftene som dekkes av fellesskapet, og ulempene ved alkoholforbruk for andre enn de som bruker varene. Avgiften må betales ved innførsel og innenlandsk produksjon av alkohol, og blir vedtatt av Stortinget hvert år gjennom de årlige særavgifts vedtakene. For å sikre oppslutnin-gen om alkohol politikken må avgiftsnivået balanseres mot befolkningens oppslutning om de alkoholpolitiske virkemidlene. Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan omgås ved grensehandel, smugling og hjemmebrenning av alkohol.

Helseeffektenevedavgiftsleggingenmå vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved disse aktivitetene.

Page 20: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

20

3.5 Aldersgrensene og forbud mot langingBestemmelser om aldersgrenser regnes som eteffektivt,forebyggendetiltak,ogalders-grensene er et sentralt virkemiddel i alkohol-politikken. Det er sterkt empirisk støtte for at aldersgrenser for kjøp av alkohol reduserer salg og alkoholproblemer for unge, gitt at forbudethåndheves(37).Ungeersærligutsatt for risiko ved beruselse, og under-søkelser tyder på at tidligere alkoholdebut øker faren for å utvikle et høyt alkoholfor-brukivoksenalder(39).Deflesteeuropeiskeland har særlige beskyttelsestiltak rettet mot ungdom. Det er gjennomgående strengere regler for de sterkeste alkoholdrikkene.

Detfølgeravalkoholloven§1-5atsalg,skjenking og utlevering av alkoholholdig drikk under 22 volumprosent alkohol ikke måfinnestedtilnoensomerunder18år, og at salg, skjenking og utlevering av alkoholholdig drikk over 22 volumprosent alkoholikkemåfinnestedtilnoensomerunder 20 år. Det er tilsvarende aldersgrenser for dem som står for salget og skjenkingen.

Detfølgervidereavalkoholloven§8-8atdet er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk på vegne av personer som er under alders-grensene for tillatt kjøp av alkohol – såkalt langing. Bransjen oppfordres i Helsedirekto-ratetsveilederisalgs-ogskjenkekontroll(40)til å ha retningslinjer for hvordan man skal håndtere mistanke om langing og å ha rutiner for å rapportere til politiet.

Kommunen oppfordres til å ha fokus på problematikken og opprette samt intensivere et samarbeid med politiet, både i forebyggende og reaktivt øyemed, ettersomdetharenpreventiveffekt å stoppe langing av alkohol til mindreårige. Salgs- og skjenkenæringen er selv opptatt av denne problematikken. Vinmonopolet arbeider aktivt med å forhindre langing som del av sitt arbeid med ansvarlig salg, og har gjennomførtflerekampanjerforåmotvirkelanging.

3.6 Øvrig regulering av alkoholUt over det som er beskrevet over, inneholder alkoholregelverket også andre reguleringer som skal bidra til redusert alkoholbruk. Forhold knyttet til alkohol erogsåregulertiflereandrelover.Bestem-melser om alkoholavgifter, avgiftsfrie inn–førselskvoter mv. er regulert i toll- og avgifts-regelverket.Vegtrafikklovensetterforbudmot kjøring av motorvogn under påvirkning av alkohol. En alkoholkonsentrasjon på over 0,2 promille i blodet regnes alltid som påvirkning. For øvrig følger det av små båt-loven at promillegrensen for småbåter er 0,8 promille, og for fritidsbåter er grensen 0,2 promille ettersom disse følger sjøloven. Flere lover har bestemmelser om særlig avholdsplikt for visse yrkesgrupper, også ietspesifiserttidsromføryrkesutøvelsen.For eksempel gjelder dette for helse personell etter helsepersonelloven, i transportsekto-renogforflygereetterluftfartsloven.

Page 21: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

21

Hovedlinjene

Regjeringen vil

• videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken

Page 22: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

Alkohollovens grunnleggende system er at de til enhver tid folkevalgte i kommunen skal kunne bestemme alkoholpolitikken i kommunen, blant annet ved å bruke bevillingssystemet. Å finne den rette balansen mellom ulike interesser, som for eksempel næringsinteresser og folkehelse, er et politisk ansvar.

Page 23: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

23

4 ALKOHOLFOREBYGGING I KOMMUNENE

Regjeringen vil legge vekt på å støtte kom-munene i deres alkoholpolitiske arbeid og legge til rette for en systematisk og kunn-skapsbasert tilnærming til lokal alkohol-forebygging.

Gjennom alkoholloven har kommunene gode verktøy for å begrense alkoholfor-bruket og sørge for at omsetning foregår i henhold til lovgivningen. Kommunene skal føre en ansvarlig alkoholpolitikk og tilrette-legge for at alkoholloven etterleves. De regio-nale kompetansesentrene for rusmiddel-spørsmål(korusene)eropprettetblantannetfor å bistå kommunene i deres rusmiddel-forebyggende arbeid. Ifølge Helsedirekto-ratet har mange kommuner likevel ikke nok ressurser og kompetanse til å følge opp sitt ansvar i tilstrekkelig grad. Et mål er derfor å legge til rette for at virkemidlene som ligger i den kommunale alkoholpolitikken utnyttes bedre.

Kommunenes arbeid med alkohol- og rus-middelforebygging skal ikke avgrenses til al-kohollovens virkemidler. En fellesnevner for vellykkede lokalsamfunnsprosjekter er at de gjernetaribrukfleretyperavvirkemidlerpålokaltnivå(41).Deterdenenkeltekommunesom står nærmest til å kjenne utfordringer somfinnesinnenforsinekommunegren-ser, og dermed kunne sette inn nødvendige tiltak.

4.1 Kommunenes forvaltning av alkohollovenDet kommunale bevillingsystemetKommunene har som bevillingsmyndighet ansvar for to viktige sider av forvaltningen av alkoholpolitikken. Kommunene skal vurdere om bevillinger til salg og skjenking skal gis, og sette vilkår for bevillingene. Videre skal kommunene føre kontroll med at bevillings-haverne overholder regelverket og inndra bevillinger ved brudd på regelverket. En helhetlig og forsvarlig alkoholpolitikk forut-setter at kommunen er bevisst begge disse sidene av rollen som bevillingsmyndighet.

En velfungerende innvilgelsespolitikk må følges opp med god kontroll. God kunnskap om alkoholregelverket er en forutsetning for at kommunene kan føre en helhetlig og ansvarlig alkoholpolitikk. Alkohollovens grunnleggende system er at de til enhver tid folkevalgte i kommunen skal kunne bestemme alkoholpolitikken i kommunen, blant annet ved å bruke bevillingssystemet. Åfinnedenrettebalansenmellomulike interesser, som for eksempel nærings-interesser og folkehelse, er et politisk ansvar.

Kunnskap om alkoholregelverket er nød-vendig for å kunne utarbeide en helhetlig alkoholpolitikk. Både administrasjonen og de politiske beslutningstagerne i kommunen må derfor ha kunnskap om dette. En forut-setning for å forvalte og etterleve regelverket er at man forstår det. Deler av alkoholregel-

Page 24: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

24

verket, blant annet bevillingssystemet, har gjennomgått justeringer i de seneste årene. Regelverket er komplekst og til dels vanskelig tilgjengelig. Regjeringen vil se på tiltak for å øke kunnskapen om alkoholregelverket blant bevillingsmyndighet og bevillingshavere. Blant annet vil Helsedirektoratet i løpet av strategiperioden sørge for kunnskapsheving gjennom konferanser for politikere, over-settelse av aktuelt regelverk til engelsk og utarbeidelse av guider og veiledere til regel-verket. Dette vil kunne styrke forvaltningen og etterlevelsen av alkoholregelverket.

Alkoholpolitisk handlingsplan og fireårsregelenKommuneneharetteralkoholloven§1-7dplikt til å utarbeide alkoholpolitisk handlings-plan. Planen bør behandles i hver kommune-styreperiode, og det anbefales at den inngår i en helhetlig rusmiddelpolitisk handlings-plan. Kommunene vil gjennom en slik plan kunne se alkoholpolitikken i et helhetsper-spektiv, og den vil være et viktig styrings-dokument for kommunenes alkoholpolitikk. Imerknadentilalkoholloven§1-7dgårdetfram at den alkoholpolitiske handlingsplanen bør angi hva som er målet med kommunens alkoholpolitikk og hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å nå målene.

Folkehelseloven pålegger kommunene å legge til rette for god folkehelse i sin kommune gjennom planarbeid, mål, strategier og iverksetting av nødvendige tiltak. Den alkoholpolitiske handlingsplanen må ses i sammenheng med kommunenes generelle folkehelsearbeid og planarbeid etter folkehelseloven.

IProp.141L(2014–2015)bledetforeslåttåendrealkoholloven§1-6somfastsetter

bevillingsperioden for salgs- og skjenke-bevillinger. Endringen innebar at kommunale salgs- og skjenkebevillinger ikke måtte utløpe etterfireår(fireårsregelen),menkunnevide-reføresutenkravomnybevilling(fornyelse).Endringeninnebaratfireårsregelenbleopp-rettholdt som hovedregel, men at det ble tatt inn en unntaksbestemmelse i alkoholloven §1-6somgakommunenanledningtilåbeslutte at gjeldende kommunale salgs- og skjenkebevillinger likevel ikke skulle utløpe etterfireår,mengjeldevidereutenfornyelse.En forutsetning for å fatte et slikt unntak var at kommunene hadde foretatt en gjennom-gang av alkoholpolitikken etter kommune-valget.

Helse- og omsorgsdepartementet under-streket i proposisjonen at forslaget ikke hadde til hensikt å redusere kommunenes ansvar for og rett til å føre en forsvarlig alkoholpolitikk som blant annet ivaretar folkehelsehensyn. Det ble ansett som viktig at kommunen hadde et bevisst forhold til bevillingspolitikken i kommunen, og at det ble gjort en faktisk vurdering av hvordan bevillingspolitikken burde være utformet. Et eventuelt unntak fra kravet om fornyelse av salgs- og skjenkebevillingene skulle være et bevisst valg med basis i den alkohol-politikken og folkehelsepolitikken kommunene ønsker å føre.

Endringeneifireårsregelenerunderevalue-ring av Folkehelseinstituttet. Evalueringen vil blant annet se på hvorvidt kommunene velger å gjennomføre fornyelsesprosessen helt eller delvis, og hvordan kommunenes prosess fram til beslutning om dette er, jf. kravet om en gjennomgang av alkohol politikken. Regjeringen vil følge opp Folkehelse-instituttetsevalueringavfireårsregelen.

Page 25: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

25

PrikktildelingssystemetIoppfølgingenavMeld.St.30(2011–2012)Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk ble det innført nasjonale krav til kommune-nes reaksjoner ved brudd på alkoholloven, det såkalte prikktildelingssystemet. I Prop. 58L(2014–2015)bledetforeslåttågiennybestemmelseialkoholloven§1-8somhjemler nye forskriftsbestemmelser om «inndragning av bevillinger etter første og annet ledd, herunder saksbehandlings-regler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser». Endringene var ment å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å reagere ved brudd på bevillingsvilkårene, og sikre likebehandling av bevillingshavere på tvers av kommunegrenser. Forslaget innebar justeringer i bevillingsordningen slik at den i enda større grad skulle bidra til å redusere problemer knyttet til alkoholbruk. Det ble lagt til grunn at overgangen til det normerte systemet for inndragning av bevillinger skulle følges og evalueres. Daværende Statens instituttforrusmiddelforskning(somnåersammenslåttmedFolkehelseinstituttet)blebedt om å evaluere det innførte systemet. Evalueringen vil pågå fram til 2021. I etter-kant av Folkehelseinstituttets evalueringer vil regjeringen vurdere om det er behov for å gjøre justeringer i regelverket knyttet til prikktildelingssystemet.

Alkoholforebygging i kommunene

Regjeringen vil

• sikre bedre etterlevelse av alkohol regelverket

• følge opp Folkehelseinstituttets evalueringer av fireårsregelen og prikktildelingssystemet

Page 26: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

26

4.2 Verktøy i lokalt rusmiddel­forebyggende arbeidFolkehelseloven legger prinsippet om «helse i alt vi gjør» til grunn for kommunenes folke-helsearbeid. Kommunene skal legge til rette for en forsvarlig alkoholpolitikk der relevante sektorer i kommunen involveres, og kommu-nene skal ha oversikt over lokale rusrelaterte utfordringer. En kunnskapsbasert praksis baserer seg også på kunnskap fra både innbyggere, tjenester og forskning. Bedre kunnskap om bredden av faktorer som har betydning for rusmiddelbruk, skader og ulykker, kan bidra til bedre forebygging.

Kunnskap fra forskning, kommunens tjenester og ulike grupper av innbyggere bør samles inn systematisk for å gi god oversikt over helsetilstanden og dens påvirkningsfaktorer. Regjeringen vil videre-føre arbeidet med å tilby kommunene verktøy og statistikker som folkehelse-profiler,BrukerplanogUngdatasomgir et godt bilde av alkoholforbruket i den enkelte kommune.

Helsedirektoratets veileder til et systematisk folkehelsearbeid(42)girrådomhvordanarbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer kan utføres i praksis. Helsedirektoratet vil gjennomgå og oppdatere veiledninger om forebyggende virkemidler tilpasset lokale utfordringer.

Mange kommuner har ifølge Helsedirekto-ratet et behov for økt kunnskap om virke-middelbruk i det forebyggende arbeidet. Kommunene ønsker også en mer samordnet innsats fra statlige myndigheter, både når det gjelder kunnskapsformidling og stimu-lerings- og tilskuddsordninger. Det er et mål

at kommunene skal få bedre oversikt over lokale utfordringer og gode verktøy til bruk i det lokale forebyggingsarbeidet.

Kompetansesenter rus, region Midt-Norge har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet rapporten Lokalt rusmiddelfore-byggende arbeid i et folkehelseperspektiv (43).Rapportensynliggjørkunnskapskilder,hvordan kommunene kan forankre rus-middelforebyggende arbeid i planverk og hvordan kommunene kan utvikle rus middel-forebyggende arbeid.

Folkehelseprofiler og oppvekstprofilerFolkehelseprofilenegirvedhjelpavbestemteindikatorer en sammenfattet oversikt over helsetilstanden i befolkningen og viktige påvirkningsfaktorer for folkehelsen i alle fylkeskommuner, kommuner og bydelene idefirestørstebyene.Folkehelseprofileneogde tilhørende statistikkbankene skal under-støtte folkehelsearbeidet i kommuner og fylker. Sammen med andre data og lokal-kunnskap kan disse produktene benyttes til å få oversikt over folkehelsen og bidra til målrettet folkehelsearbeid. Fra 2018 har folkehelseprofilenehatttallforalkoholbruki kommunene. Disse tallene kan sammenlig-nes med landsgjennomsnittet.

Oppvekstprofilenedekkerallelandets kommunerogbydeleneidefirestørste byene, og gir kommunene et verktøy til planleggingen av barn og unges oppvekst-miljø.Formåletmedoppvekstprofileneeråsamle oppdatert oppvekst-statistikk på ett sted og samtidig publisere statistikk som er unik for hver enkelt kommune.

Flere forhold har betydning for at barn og unge skal få en god oppvekst, blant annet

Page 27: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

27

at de føler tilhørighet og trygghet i familien, blant venner og i nærmiljøet, og at de får god tilknytning til skole og etter hvert også arbeidsliv. I tillegg har psykisk og fysisk helse, økonomi og levekår betydning. De nye opp-vekstprofileneinneholderstatistikkomdisseforholdene i kommunen og omtaler mulige virkemidler som kommunen kan benytte.

Folkehelseinstituttet har samarbeidet med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mang-foldsdirektoratet, Arbeids- og velferds-direktoratet og Utdanningsdirektoratet omoppvekstprofilenesomblelansert i september 2020.

Regjeringenvilgjennomfolkehelseprofileneogoppvekstprofilenesørgeforatkommune-ne har et pålitelig verktøy i planleggingen av barn og unges oppvekstmiljø.

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål – koruseneDe sju regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål(korusene)bidrartilåstyrke kunnskapen og kompetansen på rusfeltet. Kompetansesentrene retter seg mot kommunale og statlige tjenester, og har et særlig ansvar for innsatser i kommu-nene. Virksomheten favner hele rusfeltet fra alkohol loven til tverrfaglig spesialisert behandling. Korusene skal bidra til å styrke organisering, kompetanse og kvalitets-utvikling på rusfeltet.

Korusene arbeider overfor kommunene gjennom forankring av rusmiddelforebyg-gende arbeid og folkehelsearbeid. Korusene harkontaktmeddeallerflesteavlandetskommuner, og mer enn halvparten av kom-munene har samarbeidstiltak med korusene.

TallfraSintef(44)viseratdetersværthøybrukertilfredshet blant kommunene knyttet til samarbeidet med korusene.

Korusene har bistått et stort antall kommuner i kartleggings- og oversiktsarbeid, herunder standardiserte Ungdata- og Brukerplan-kartlegginger. Ungdata junior er en utvidelse av Ungdata med femte til sjuende trinn,oggjennomføresiflerekommuner i regi av korusene.

Resultatene fra Ungdata, Ungdata junior og Brukerplan er et viktig grunnlag for kommu-nalt planarbeid, herunder folkehelsearbeid og rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Korusene bidrar til at kommunene ser rusmiddelbruk som en viktig del av folke-helseutfordringene gjennom faglig bistand til oversiktsarbeid og kartlegginger.

Program for folkehelsearbeid i kommuneneDet er et mål å legge til rette for erfarings-utveksling mellom kommunene. Gjennom program for folkehelsearbeid i kommunene (2017–2026)harfylkenefått77millioner kroner i årlige tilskudd som en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet.

Barn og unge er en prioritert målgruppe, og psykisk helse og rusforebygging er sentrale temaer. Folkehelseprogrammet gir kommu-nene muligheter til å drive lokalt utviklings-arbeid for å fremme psykisk helse og lokalt forebyggende arbeid mot rus. Kunnskap og erfaringer som utvikles gjennom program-met, skal deles slik at de kommer alle kommuner til gode.

Page 28: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

28

Helsedirektoratet samarbeider med Frivillig-het Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Ungdom og fritid om kompetansestøtte. Formålet er å frem-me gode miljøer for barn og unge i frivillige organisasjoner og på fritidssektoren, samt utvikling av kommunal frivillighetspolitikk. Å utvikle bedre styringsdata til kommunene er viktig i folkehelsearbeidet. Pilotering av Ungdata junior og støtte til korusenes ar-beid med Ungdata har også vært en del av kompe tansestøtten i Folkehelseprogrammet.

UngdataFolkehelseloven pålegger kommunene å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål bidrar i dette arbeidet gjennom å samarbeide med kommunene om blant annet Ungdata og Brukerplan. Kompetansesenter rus, region Midt-Norge har spilt inn at dette er gode verktøy som flerekommunerbørbrukeioversikts-arbeidet.

Ungdata er lokale undersøkelser der skole-elever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Under søkelsene er tilpasset barnogungdompåmellomtrinnet(femtetilsjuendetrinn),ungdomstrinnetogividere-gående opp læring.

Ungdata-undersøkelsene omfatter et bredt spekter av temaområder. Det er spørsmål om foreldre, venner, skole, lokalmiljø, fritids-aktiviteter, psykisk og fysisk helse og trivsel. På ungdoms trinnet og i videregående opp-læring er det også med spørsmål om rusmiddelbruk, tobakksvaner, seksualitet, risikoatferd og vold. Spørsmålene i Ungdata dekker helheten i barn og ungdoms liv.

Siden 2010 har over 665 000 ungdommer fra nesten samtlige norske kommuner deltatt i ungdataundersøkelsene, og siden 2017 har over 50 000 barn i femte til sjuende trinn svart på Ungdata junior-undersøkelsen. Ungdata gir dermed et godt innblikk i hvor-dan det er å være ung i Norge i dag. De årlige Ungdata-tallene er et viktig bidrag i beslut-ningsgrunnlaget for nasjonale, regionale og kommunale myndigheter i folkehelse-arbeidet.

Regjeringen vil på bakgrunn av erfaringer med piloteringen av Ungdata junior vurdere videreføring av øremerkede midler til Ungdata junior-undersøkelsen.

BrukerplanBrukerplan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakter av rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer blant brukere av kommune-nes helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Helse Stavanger HF har i samarbeid med korusene og Nasjonalt kompetansesenter forkommunaltpsykiskhelsearbeid(NAPHA)arbeidet systematisk med opplæring og tilrettelegging av Brukerplan-kartlegging blant landets kommuner. Resultatene fra kartleggingen gir grunnlag for planlegging, kvalitetsutvikling og tiltak i kommunene i nært samarbeid med korusene og fylkes-mannsembetene.

Frivillighet og medvirkning fra ungdomFolkehelseloven legger opp til at kommu-nene skal ha en aktiv rolle overfor frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner har lange tradisjoner i Norge for å bidra i og prege folkehelsearbeidet, og er pådrivere for rusmiddelforebyggende arbeid, både nasjo-nalt og lokalt. Regjeringen har en rekke

Page 29: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

29

tilskuddsordninger på rusmiddelfeltet som skal sikre at frivillige organisasjoner fortsatt skal ha gode forutsetninger for å bidra i arbeidet.

I lokalt rusmiddelforebyggende arbeid vil ungdom ofte være en viktig målgruppe. Samtidig er ungdom en viktig ressurs i det forebyggende arbeidet, både gjennom innsatsen i frivillige organisasjoner og fordi ungdom selv har verdifull kunnskap om forholdene de lever under. At ungdom deltar og sier sin mening, bidrar til at kommunen og fylkeskommunen får kunnskap om ungdoms behov og ønsker. Dermed kan kommunen komme fram til bedre og mer treffsikretjenesterforgruppen.

Det er et generelt mål å sikre at ungdommer medvirker i beslutningsprosesser og at ung-dom kan delta som reelle aktører. Dette er i tråd med rettigheter barn og unge har til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv. Det imøtekommer også faglige anbefalinger om aktiv deltakelse og interaksjon.

Ungdom har rett til medvirkning gjennom ungdomsrådet eller annet medvirknings-organ for ungdom i alle saker som gjelder dem. Ungdomsrådet er et rådgivende medvirknings organ i kommuner og fylkes-kommuner. Hver kommune og hver fylkes-kommune skal opprette et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom, dette kravet følger av kommuneloven §5-12.Allesakersomgjelderungdomskalforelegges ungdomsrådet. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ. Formålet med ungdomsrådet er å bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder ungdom.

Også på nasjonalt nivå er det viktig at ungdom blir hørt. Helse- og omsorgsdepar-tementet vil derfor benytte ungdomspaneler i spørsmål om rusforebyggende virkemidler som berører ungdom. Barne- og familie-departementet har fastslått fem prinsipper som skal legges til grunn for bruk av ung-domspaneler:1. Reell påvirkningskraft. Ungdommene

bør selv kunne foreslå tema og problem-stillinger innenfor det enkelte panelets mandat. Ungdommene må også ha mulighet til å spore resultater av det de har bidratt med.

2. Et panel må opprettes med en bevisst holdning til representativitet.

3. Informasjonen som gis må være relevant for deltakerne, godt opplyst og skrevet i et klart språk.

4. Kompetanse og involvering. Ungdom er en faglig ressurs, og de skal kunne gi råd og uttale seg på en slik måte at de blir hørt og at det de sier får betydning.

5. Gjensidighet. Et ungdomspanel skal gi nyttige råd til departementene, samtidig som ungdom tar samfunnsansvar, får økt kunnskap om beslutninger og medvirker i vårt politiske system.

Helsedirektoratet vil i samarbeid med aktuelle organisasjoner invitere ungdom til å delta i ungdomspaneler der ungdom er berørt. Dette kan være relevant for eksempel i forbindelse med endringer i alkoholloven og oppdatering eller utvikling av veilednings-materiell.

Page 30: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

30

Kunnskap og verktøy til bruk i det lokale rusmiddelfore ­byggende arbeidet

Regjeringen vil

• sørge for at kommunene har pålitelige verktøy i planleggingen av barn og unges oppvekstmiljø

• videreføre arbeidet med å tilby kommunene verktøy og statistikker som gir et godt bilde av alkohol - for bruket i den enkelte kommune.

• vurdere videreføring av øremerkede midler til Ungdata junior under søkelsen

• ta i bruk ungdomspaneler i forbindelse med innføring av eller endringer i rusmiddelforebyggende virkemidler som berører ungdom

4.3 Kriminalitetsforebygging

Et av satsningsområdene i politiets virksom-hetsstrategi frem mot 2025 er at politiet skal være i forkant av kriminaliteten. Forebygging skal være politiets hovedstrategi, og dette skal ligge til grunn for hele politiets oppgave-utførelse. Politidirektoratet vil i 2020 legge frem en ny strategi for videreutviklingen av forebygging i politiet for perioden frem mot 2025. Strategien vil blant annet vektlegge betydningen av at politiet samarbeider og samhandleraktivtmedandreoffentlige aktører, næringsliv, frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet for øvrig. Det er mange aktører som har en rolle og et ansvar i arbeidet med å forebygge kriminalitet og uønskede hendelser.

Politiets analyser viser samvariasjon mellom rusogkriminalitetpåflerekriminalitets-områder, det gjelder både bruk av alkohol og illegale rusmidler. Samvariasjonen er særlig tydelig i integritetskrenkende kriminalitet som vold og overgrep. Både bruken av rusmidler og konsekvenser av handlinger utført i ruspåvirket tilstand utgjør en utfor-dring i et folkehelseperspektiv. Den sterke samvariasjonen mellom rus, kriminalitet og andre uønskede hendelser krever tett sam-arbeid og samhandling mellom politi og andre aktører på rusfeltet.

SLT(samordningavlokalerus-ogkrimi-nalitetsforebyggendetiltak)erdenmestutbredte samordningsmodellen for lokale, forebyggende tiltak mot rus og rusrelatert kriminalitet og annen type kriminalitet. SLT-modellen benyttes av om lag 200 norske kommuner og bydeler. Modellen er i hoved-sak avgrenset til barn og unge opp til 24 år. Målet er at kommunens barn og unge skal

Page 31: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

31

få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Politiet deltar i SLT-samarbeidet i de kommunene som organiserer arbeidet etter denne modellen for å informere om politiets forebyggende virksomhet og for å bidra med konkrete tiltak.

Politirådet er et formalisert samarbeid mellom øverste ledelse i kommunen og lokalt politi. Rådet skal være et strategisk organ for det lokale kriminalitetsforebyg-gende arbeidet. Gjennom utveksling av kunnskap og erfaringer skal politirådet bidra til involvering og ansvarliggjøring av lokale myndigheter, næringsliv og frivillig sektor i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Politiet er gjennom instruks forpliktet til å opprette et politirådssamarbeid med samt-lige av landets kommuner. Forebygging av rus og rusrelatert kriminalitet er temaer som bør settes på dagsorden i politirådene, f.eks. skjenketider, ansvarlig alkoholhåndtering, tidlig innsats overfor barn og unge og holdningsskapende arbeid.

Kriminalitetsforebygging

Regjeringen vil

• støtte opp under eksisterende og legge til rette for nye, lokale samarbeidsstrukturer innen rus- og kriminalitetsforebygging, herunder SLT og politiråd.

Page 32: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

En større åpenhet om betydningen alkoholvanerhar for helsen kan bidra til større aksept for å ta opp spørsmålet om alkoholvaner.

Page 33: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

33

5 TIDLIG INNSATS MOT SKADELIG ALKOHOLBRUK

Regjeringen vil legge til rette for tidlig innsats mot alkoholproblemer og bidra til større åpenhet om skadelig alkoholbruk. Tidlig innsats mot rusmiddelproblemer kan ha et stort potensial dersom virkemidlene blir systematiskiverksatt(41).Helse-ogom-sorgstjenestene har gode muligheter for å forebygge videreutvikling av risikofylt rusmiddelbruk. Men også NAV, barnevern, PP-tjeneste, skole og arbeidsliv, bedrifts-helsetjeneste, frivillige organisasjoner, selvhjelpsgrupper og bruker- og pårørende-organisasjoner er viktige aktører og arenaer med mulighet til å fange opp problematisk rusmiddelbruk. Gode verktøy og rutiner er avgjørende for å benytte muligheten.

5.1 Helse­ og omsorgstjenestene i kommuneneEn større åpenhet om betydningen alkohol-vaner har for helsen kan bidra til større aksept for å ta opp spørsmålet om alkohol-vaner. Den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten består av mange deltjenester som alle i større eller mindre grad er i kontakt med pasienter og brukere. Økt kompetanse blant helsepersonell i kommunen og bedre rutiner for å oppdage og kartlegge risikabel alkoholbruk,vilkunnebidratilatlangtflereav dem som har alkoholproblemer kan få hjelp og tilbud om behandling.

Fastlegens rolleDet kan være vanskelig både for lege og pasi-ent å ta opp spørsmålet om alkoholvaner. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at bare 3 prosent av de som hadde et alkohol-problem ble fanget opp i primærhelse-tjenesten og bare 7 prosent ble fanget opp ispesialisthelsetjenesten(45).Såmangesomni av ti med alkoholproblemer ber ikke om hjelp eller blir ikke fanget opp når de kontakter lege. Studien viste at over 40 prosent av dem som hadde alkoholproble-mer, hadde vært i kontakt med lege for en psykisk lidelse eller et symptom på psykisk lidelse som angst og depresjon, mens alkoholvaneneideflestetilfellerikkeble problematisert. Mange som har et høyt og skadelig forbruk vil gjerne se på alkohol-vanene som et livsstilvalg, ikke som en psykisk lidelse eller noe de trenger hjelp for.

Detfinnesgodeverktøyfastlegenekanbenytte for å kartlegge pasienters alkohol-bruk. Bruk av slike verktøy kan være av stor betydningforåkunneidentifiserehelse-skadelig bruk av alkohol på en systematisk måte. Noen skåringsverktøy kan brukes til å vurdere hvem som bør utredes videre for sitt rusmiddelbruk. Det er to vanlige måter å brukeverktøyenepå:1)målrettetscreening(pragmatiskcasefinding)derhelsepersonellbruker kliniske tegn som tilsier at alkohol er medvirkende til pasientens helseproblem, og 2)generellscreening,derallefårspørsmålom alkoholbruk.

Page 34: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

34

Fastlegene er i en posisjon der de med utgangspunkt i sykehistorie og kliniske funn tidlig kan fatte mistanke om et problematisk alkoholforbruk. I slike situasjoner bør fast-legene ta opp spørsmålet om alkoholbruk, men det viser seg ofte vanskelig å gjøre dette. En mulighet er da å spørre pasienten om det kan tas en blodprøve som sier noe om alkoholeffekter.Idagerdenbestebiomar-køren for kartlegging av mistenkt kronisk forhøyet alkoholinntak fosfatidyletanol i fullblod – Peth-test. Et prøveresultat som indikerer et mulig problematisk alkohol-forbruk må da følges opp, gjerne med supplerende kartlegging og adekvat intervensjon.

Desomidentifiseresmedåhaenalkohol-bruk som kan gi helseskade i framtiden, kan fåenkortrådgivning(«briefintervention»). De som allerede tilfredsstiller diagnose-kriterier for skadelig bruk eller avhengighet, skal tilbys relevant behandling. I tillegg kan det være aktuelt å ta i bruk biologiske markø-rerforhøytalkoholkonsumforåidentifisereog følge opp utvalgte pasienter med risikopreget forbruk av alkohol, på samme måte som for spesialisthelsetjenesten. Anbefalingen til fastleger i dag er at de screenerforalkoholpåindikasjon. Det innebærer at det ikke anbefales å spørre alle pasienter om alkoholbruk.

Erfaringer fra kommuner hvor fastlegene har deltatt i Brukerplan-kartleggingen viser at det er et betydelig antall brukere som ikke er kjent av de øvrige tjenestene i kommunen. Dette er i hovedsak personer med milde til moderate rus-problemer. Å kartlegge risikofylt bruk og bruken av motivasjonssamtaler reduserer i gjennom-snitt alkoholkonsumet med vel 20 prosent

ved6eller12månedersoppfølging.Effektener tydeligst blant middelaldrende menn. Ogsåiakuttmottak/legevaktfinnermanatkorte motivasjonssamtaler med pasienter medrisikofyltalkoholbrukereffektivemedhensyntilåreduserealkoholkonsumet(41).

Skadelig alkoholbruk kan være vanskelig å avdekke, men ved bruk av gode kartleggings-verktøy, biomarkører og gode rutiner for samhandling,kanflerefåhjelptidlig.

I en norsk studie fant man at norske all-mennpraktiserende leger i liten grad bruker kartleggingsinstrumenter for å avdekke alkoholbruk hos sine pasienter. De inter-venerer i større grad når pasientens alkoholproblemer blir synlige framfor å prøveåavdekkedisseientidligerefase(46).Enmetastudieavmetastudier(47)visertilateffektenavscreeningogtidligintervensjoner usikker for enkelte pasientgrupper og dessuten vanskelig å implementere i allmennpraksis, slik den norske studien også viser. I en doktoravhandling fra 2016, er det tatt til orde for å benytte andre og mer pragmatiske tilnærminger som at fastlegen snakker med pasienten om alkoholbruk når dette er relevant for pasientens helsetil-stand, for eksempel ved for høyt blodtrykk, søvnvansker eller psykiske plager, såkalt «pragmaticcasefinding»(48).

Fastlegenes kunnskap om alkoholproblemer og betydningen av å avdekke slike problemer hos innbyggerne på deres lister, er viktig for å hindre ytterligere sykdomsutvikling og gir mulighet for videre oppfølging.

Fagmiljøene og kompetansesentrene på rusområdet har gode og oppdaterte råd og veiledninger/skjemaer som ligger i Norsk

Page 35: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

35

elektronisklegemiddelhåndbok(NEL),ogsom også fastlegene benytter. Det vil være viktig å sørge for at NEL opp dateres jevnlig med informasjon på rusmiddelområdet.

Regjeringenvilvurdereomflereverktøyskaltas i bruk for å legge til rette for at fastlegene i større grad kan bidra til å avdekke og fore-bygge skadelig alkoholbruk.

Frisklivssentralen – et kommunalt forebyggende helsetilbudFrisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psy-kisk helse, primært gjennom veiledning og til passede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold og røykeslutt. Utviklingsområder er tilbud om hjelp til mestring av utfordringer knyttet til psykisk helse, risikobruk av alkohol, lærings- og mestringstilbud for grupper med vanlige kroniske sykdommer/lidelser og andre tilbud som fremmer mest-ring av egen helse. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålegger kommunene å etablere forebyggende helse- og omsorgstjenester. Frisklivssentral er en måte å organisere en kommunal helse- ogomsorgstjenestepåsomkanivaretaflereav kommunens lovpålagte plikter i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, samt andre tjenester ut fra lokale behov. I 2019 hadde 251 kommuner etablert frisklivs-sentral enten i egen kommune eller gjennom interkommunalt samarbeid.

Helse- og omsorgsdepartementet gir tilskudd til kommuner som ønsker å etablere frisklivssentral eller å videreutvikle allerede etablerte tilbud.

Rask psykisk helsehjelpRaskpsykiskhelsehjelp(RPH)erettilbud om korttidsbehandling i kommunen for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og/eller søvn vansker. Behandlingen baserer seg på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi, som er en veldokumentert behandlings-metode for psykiske lidelser.

Tilbudet skal være lett tilgjengelig og gratis. Det kreves ikke henvisning fra lege, men fastlegen vil i samråd med bruker være en viktig samarbeidspartner i likhet med øvrige relevante tjenester og arbeids givere.

Måleterågidirektehjelptilflerepersoneruten lang ventetid, slik at problemene ikke utvikler seg. Behandlingen skal redusere symptomene og styrke både funksjonen og livskvaliteten for de som mottar hjelp. Å styrke arbeidsevnen og forhindre lang-tidsfravær for de som er i jobb er et vesentlig mål.

Regjeringen vil legge til rette for å videre-utvikle behandlingstilbud som uten lang ventetid raskt kan redusere symptomene og styrke funksjonen og livskvaliteten for de som mottar hjelp.

Deteretmålatdetetableresflerelavterskel-tiltak etter modell av Rask psykisk helsehjelp. Dette er kunnskapsbaserte tiltak som gir økt tilgang og tilgjengelighet til behandling for befolkningen. Fra og med 2021 foreslås en gradvis omlegging av tilskuddsordningen for å styrke opplærings- og implementerings-arbeidet med Rask psykisk helsehjelp.

Page 36: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

36

Helsestasjons­ og skolehelsetjenestenHelsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle i oppfølging av gravide, barsel-familier og barn og unge mellom null og 20 år. Tjenesten har stor tillit i befolkningen, og nesten alle barn er før skolestart i kontakt med tjenesten. Det betyr at den har en unik mulighet til å nå ut til sin målgruppe. Helse-stasjons- og skolehelsetjenesten vil kunne bidra til å oppdage og hjelpe barn og unge som har alkoholproblemer eller lider under andres alkoholproblemer, både gjennom gruppetiltak ved skoler og gjennom sam-taler. I svangerskapsomsorgen er det mulig å avdekke eventuell skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler i svangerskapet. I tilfeller hvor dette skjer, skal det henvises videre eller igangsettes relevante tiltak.

Iinnspillsrundenkomdetinnflereforslagom å ta i bruk intervensjon eller tvangsmidler i tjenestene overfor personer eller familier hvor det er et rusproblem. Rettslig regulering børvurderesførstdersomønsketeffektikkekan oppnås bedre eller enklere ved bruk av andre virkemidler. Undersøkelser og all helsehjelp, også i helsestasjons- og skole-helsetjenesten, er basert på tilbud og frivil-lighet.Ved valg av virkemidler er det viktig å være oppmerksom på mulige negative eller utilsiktede konsekvenser av tilsynelatende effektivetiltak.Detgjeldersærligspørsmåletknyttet til bruk av juridiske virkemidler for å oppnå at barn og foresatte møter på helse-stasjons- og skolehelsetjenesten, og konse-kvenser av ikke å møte til konsultasjon.

Nasjonal faglig retningslinje for tjenesten gir en sterk anbefaling om hvordan helse-stasjonen i praksis bør følge opp foreldre og barn som uteblir fra helsekontroller og foreldre som avbestiller eller endrer avtalte

timer gjentatte ganger. Samme retningslinje har også sterke anbefalinger om at vold, overgrep og omsorgssvikt bør tas opp ved kontroller.

Flere veiledere og retningslinjer legger føringer for aktiviteten ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For å sikre at disse på en tilfredsstillende måte ivaretar problem-s tillinger knyttet til bruk av alkohol og andre rusmidler skal Helsedirektoratet gjennomgå disse og vurdere behov for revidering.

Bruk av oppsøkende arbeid og ambulante tjenester for barn og ungeUnge med begynnende rusmiddelproblemer kan ha høy terskel for å søke hjelp. Flere inn-spill som er sendt inn, understreker betyd-ningenavfleksibletjenester.Detersentraltå møte ungdom der de føler seg trygge og er mottakelige for informasjon. En måte å nå fram til ungdom, er å ta i bruk utekontakter som driver oppsøkende arbeid ute på gata og i miljøer og/eller på arenaer hvor ung-dom samler seg. Å tilby behandling gjennom oppsøkende eller ambulerende tjenester kan være et godt tiltak særlig med tanke på å forhindre manglende oppmøte til behand-ling.(Ambulantetjenesterforbarnogungeernærmereomtaltnedenfor.)Forånåde yngste vil samarbeid med skole, helsesyke-pleier og fritidsmiljøer være særlig aktuelt. Helsedirektoratet anbefaler kartleggings-verktøy som er spesielt utviklet for unge med rusmiddelproblemer. Kartlegging vil kunne gi verdifull kunnskap med tanke på utred-ning og behandlingsutforming. Det er også viktig å lage gode opplæringsprogrammer for hvordan man snakker om alkohol med unge. Erfaringsmessigerfilmersombeskriverslikesituasjoner til god nytte og lett tilgjengelig. Det er viktig å nå unge med behov for

Page 37: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

37

behandling av rusmiddelproblemer tidlig i en sykdomsutvikling. Om skadeomfang er utviklet over tid, vil ofte mer omfattende og langvarig behandling være nødvendig. Problemene vil også kunne være knyttet til psykiske vansker og/eller familiesituasjonen. I tillegg bør den somatiske helsen vies oppmerksomhet.

Anbefalinger om tiltak for unge med rusmiddel problemer er nærmere omtalt i nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet fra Helsedirektoratet.

I opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse er behovet for mer helhetlige og koordinerte tjenester løftet fram. Mange barn og ungdom med alvorlig og langvarig problematikk har behov for samtidige tjenes-terfrafleresektorerognivåer.Endelbarnog unge mangler den nødvendige strukturen rundt seg for å dra nytte av eksisterende tilbud, og risikerer derfor mangelfull utred-ning, oppfølging og behandling. Det er satt i gang et arbeid for å utvikle tverrfaglige og oppsøkende team for barn og unge med sammensatte hjelpebehov, herunder FACT-ung.FACT-ungpiloteresibydeleneGrünerløkka og St. Hanshaugen i Oslo, samt Nesodden og Kristiansund kommuner. Ytterligere 5 forprosjekter er igangsatt andre steder i landet.

Det ble i 2020 bevilget 1,5 millioner kroner til dette arbeidet. Det foreslås bevilget 6,5 millioner kroner i 2021, herunder 2 millioner kroner til opplæring, utvikling av digitalevirkemidlerogevalueringavFACT-ung. 3 millioner kroner foreslås i 2021 til å utvidepiloteringenmedflereteam. Regjeringen vil på bakgrunn av evalueringen

videreutvikle tverrfaglige og oppsøkende FACT-ungteam.

Tidlig innsats for eldre med rusmiddelproblemerEt økende alkoholkonsum blant eldre gir grunn til bekymring. Med økende alder øker sårbarheten for alkohol, og kan både forår-sake og forverre sykdom. Veksten og om-fanget i eldres alkoholforbruk, ofte i kombi-nasjon med høyt forbruk av medikamenter, krever økt oppmerksomhet om eldre og alkohol i årene framover. Hjemmebaserte tjenester og fastlegetjenesten er sentrale kommunale tjenester som kan kartlegge eller fange opp skadelig alkoholbruk hos eldre.

Kommunale helse- og omsorgstjenester har en sentral rolle i å diagnostisere og initiere behandling av rusmiddelproblemer hos eldre. Rutiner med å spørre om alkohol-bruk er nødvendig i en god pasientutredning, og spesielt viktig i forbindelse med rekvire-ring av legemidler. Det er viktig å skille mellom eldre som har vært avhengig av rusmidler i lang tid og de som har utviklet et risikofylt forbruk og/eller rusmiddelproble-mer først når de har blitt eldre. Eldre som har utviklet skadelig bruk eller avhengighet søker i mindre grad hjelp, oppdages sjeld-nere og henvises videre i for liten grad. Erfaringer fra praksisfeltet viser at helse- og omsorgspersonell synes det er vanskelig å spørre eldre om deres alkoholvaner og lege-middelbruk(50).Demersynligehelseplageneblir gjerne fulgt opp, uten at rusmiddel-problemene og andre underliggende årsaker adresseres.

Helsedirektoratet anbefaler at tilbud rettet mot eldre med begynnende rusmiddel- problemer støttes av fagpersonell med både

Page 38: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

38

rusfaglig og geriatrisk kompetanse. Kombi-nasjon av alkohol og legemiddelbruk er en spesielt viktig problemstilling. Sårbarheten for sykdom og skader medfører at den potensielle helsegevinsten for eldre er minst like stor som for yngre ved riktig behandling av rusmiddelproblemet.

Helsedirektoratets anbefalinger om alderstilpasset utredning, tilrettelagte tiltak ogspesifikkkompetanseforeldremed rusmiddelproblemer er nærmere omtalt i nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

Regjeringen har gjennom opplærings-programmetEldreomsorgensABClagttilrette for at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon.IEldreomsorgensABCerrusi eldre år tematisert, og det er et mål at ansatte som har gjennomført opplæringen skal ha drøftet holdninger til rusmiddelbruk hos eldre, ha kunnskap om risikofull bruk av rusmidler hos eldre og kan bevisstgjøre og motivere tjenestemottakere til å ta forebyg-gende og helsefremmende valg.

Regjeringen har i Granavolden-plattformen fremhevet betydningen av at kommunene gjennomfører forebyggende hjemme besøk for eldre. Formålet med forebyggende hjemme besøk er blant annet å bruke den enkeltes ressurser og bidra til å tilrettelegge omgivelsene, og dermed bidra til å opprett-holde helse og funksjonsevne. Opplysning, råd og veiledning er en viktig del av det forebyggende arbeidet.

For å understøtte kommunenes arbeid har regjeringen utarbeidet et eget rundskriv (RundskrivI-2/2016)omforebyggende besøk. Rundskrivet omfatter blant annet oppsøkende virksomhet overfor utsatte grupper, samt opplysningsvirksomhet, rådgivnings- og veiledningstjenester. Hjemmebesøkkanbidratilatflerekan leve lenger i egen bolig og oppleve større mestring i egen hverdag. Dette gir igjen økt livskvalitet. I Helsedirektoratets veileder om forebyggende hjemmebesøk er rus og alkohol et av samtaleemnene som er listet opp for hvordan kommunene bør gjennomføre besøk. Regjeringen vil oppfordre kommuner til å ta i bruk forebyggende hjemmebesøk.

Page 39: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

39

Helse­ og omsorgstjenestene i kommunene

Regjeringen vil

• øke fastlegenes kunnskap om alkohol problemer og betydningen av å avdekke slike problemer og utvikle verktøy for å håndtere dette

• legge til rette for å videreutvikle behandlingstilbud som uten lang ventetid raskt kan redusere symptomene og styrke funksjonen og livskvaliteten for de som mottar hjelp

• sikre at relevante veiledere og retningslinjer ivaretar problem stillinger knyttet til bruk av alkohol og rusmidler

• videreutvikle tverrfaglige og oppsøkende FACT-ung team

• videreføre satsingen på Demens omsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC i ny demensplan. Tiltaket inngår også i nytt kompetanseløft – Kompetanseløft 2025.

• oppfordre kommunene til å ta i bruk forebyggende hjemmebesøk for eldre

Page 40: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

40

5.2 Spesialisthelsetjenesten

Både kommunale helse- og omsorgstje-nester og spesialisthelsetjenesten kan fore-bygge utvikling av problemfylt alkoholbruk ogannenrusmiddelbrukvedførståidentifi-sere risikobrukere, og deretter gjennomføre motivasjonssamtaler eller henvise til rusbe-handling. Både kommunens sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste og fastlege kan henvise til tverrfaglig spesialisert rusbehand-lingispesialisthelsetjenesten(TSB).

Mange pasienter med alkoholproblemer kommer i kontakt med spesialisthelse-tjenesten for ulike psykiske og somatiske helseproblemer, uten at den bakenforliggende alkoholbruken nødvendigvis er kjent for helsetjenesten. En stor andel av pasienter innlagt ved somatiske sykehusavdelinger har rusrelaterte helseproblemer, der rusmid-delbruken kan ha forårsaket eller komplisert innleggelsen. Den kan tilsløre symptombil-det, vanskeliggjøre diagnosen og forstyrret behandlingen.

Kompetanse om alkoholens betydning for somatisk helse og kartlegging av pasien-ter med rusproblemer innenfor somatiske helsetjenester er derfor viktig for at disse pasientene skal få forsvarlig behandling for sin somatiske tilstand, nødvendig kunnskap om egne helseproblemer og hvordan alkohol virker på disse, og tilgang til oppfølging og behandling.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Det er spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for å tilby befolkningen tverrfaglig spesialisertrusbehandling(TSB),jf.lovom spesialisthelsetjenester,§2-15.ledd.

TSB er betegnelsen på tjenester som utfører rus- og avhengighetsbehandling på spesialistnivå. At tjenestene er tverrfaglige, betyr at de skal utføres av personell med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse. Utredning og behandling i TSB kan foregå i poliklinikk, i regi av ambulante tjenester eller i forbindelse med døgninnleggelse.

Personer med et rusmiddelinntak som gir atferdsendring, og som medfører fare for liv og helse for seg selv eller andre, bør vurderes for innleggelse uten ventetid i TSB- avdeling. Kriterier for akuttinnleggelse i TSB er beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning.

Rusavhengige har de samme pasient rettig- hetene som andre pasienter i spesialist-helsetjenesten, etter pasient- og bruker-rettighetsloven, jf. pasient- og brukerrettig - hetsloven,§2-1b.

Ansvaret for å sørge for undersøkelse og behandling av personer med rus- og avhengig hetslidelser ligger hos helse - foretakene etter spesialisthelsetjenesteloven.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling kan utføres av helseforetak eller av private virksomheter med avtale med de regionale helseforetakene. Ordningen med fritt behandlingsvalggjelderfordeflestedeler av TSB. Kvaliteten på tjenestene reguleres gjennom Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer.

Page 41: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

41

Kompetanse om alkoholproblemer i spesialisthelsetjenestenHelsetjenesten har en avgjørende rolle i å forebygge og begrense helseproblemer som følger av skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler. Helsepersonell bør ha nødvendig kunnskap om det biologiske, psykologiske og sosiale grunnlaget for utvikling av rus- og avhengighetslidelser. De bør også ha kunn-skaper, holdninger og ferdigheter knyttet til sentrale undersøkelses-, behandlings- og rehabiliteringsmetoder av mennesker med rus- og avhengighetsproblemer

Mange ansatte i helsetjenesten synes det er vanskelig å snakke med pasientene om alkoholbruk, fordi det kan oppfattes som støtende for pasienten. Noe av forklaringen på dette kan være at alkohol er et lovlig og allment akseptabelt rusmiddel i befolknin-gen. En samtale om bruk av alkohol kan både for helsepersonell og for pasient oppleves som for privat.

Problematisk alkoholbruk er beheftet med tabu, skyld og skam. Stigma knyttet til det å ha et alkoholproblem, kan være en barriere for god dialog med pasientene om alkohol. Samtidig kan mange pasienter med pro-blematisk bruk av alkohol føle lettelse over at alkoholbruk er et tema som det går an å snakke om med helsepersonell. Pasienten har rett til å få vite hvordan alkohol kan påvirke den aktuelle helsesituasjonen, og at det er mulig å få hjelp.

En nyere studie fra Stavanger universitets-sykehus viser at pasienter som er innlagt i somatiske sykehusavdelinger i stor grad aksepterer at alkoholvaner adresseres, og at de får samtale med en ruskonsulent som delavutredningen(51).Funneneistudien understreker behovet for å normalisere det å snakke om alkoholvaner som en

selvsagt del av diagnostikk, behandling og oppfølging. Korte intervensjoner kan være nyttigetteråhaidentifisertmennesker i risikogruppen. For mange pasienter kan det å ha fått en sykdom eller skade i seg selv være en motivasjon til å ta nye grep for å ta vare på egen helse. Hvis pasienten får kunn-skap om sammenhengen mellom alkohol og helse allerede ved første gangs innleggelse, har pasienten mulighet til å snu et uheldig mønster.Påengelskkallesdet«ateachablemoment» når pasienten blir klar over sin problematiske alkoholbruk. Bare det å spørre, og gi opplysning om en mulig sammenheng med alkohol, kan være nok til at pasienten reduserer forbruket.

Kartlegging av alkoholproblemer i spesialisthelsetjenestenSkader og sykdom kan være et symptom på et bekymringsfullt høyt alkoholkonsum eller begynnende rusproblem. Studier fra Oslo universitetssykehus(52)harvistatoppmot20 prosent av pasientene med sykdommer iindreorganer(indremedisinskepasienter)har et potensielt helseskadelig alkoholkon-sum og at mange pasienter som kommer tilsykehuspågrunnavskader(traume-pasienter)eralkoholpåvirketnårdeskadersegalvorlig(53).Detterisikobildetgjenspei-les ikke alltid i behandlingen pasientene får.

Spesialisthelsetjenesten vil i større grad kunnebidratilåidentifisereogkartleggepasienter med risikofylt alkoholbruk. Pasienter som har et risikofylt forbruk av alkohol og dermed har behov for informa-sjonomalkohologdenshelseeffekter, erikkealltidletteåidentifisereientravel avdeling. De oppfyller ikke nødvendigvis kriterier for en avhengighetsdiagnose og kan fort forbli uoppdaget. Nasjonal faglig ret-ningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler slår fast at

Page 42: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

42

pasienter som legges inn på somatiske eller psykiatriske enheter, bør kartlegges/ screenesforrusmiddelproblemer,og pasienter som har rusmiddelproblemer, bør henvises til adekvat hjelp i kommune eller TSB.

Det er et mål at alle helseforetak skal utvikle og implementere gode rutiner for identi-fikasjonogintervensjonoverforpasientersom har en helseskadelig bruk av alkohol. Helseforetakene skal ha systemer og rutiner på plass som sikrer at nødvendig kartlegging finnersted,medprosedyrersombeskriverrutinene for å avdekke skadelig bruk av rusmidler. Det kan eksempelvis dreie seg om akutt ruspåvirkning, der pasienter med høy promille trenger observasjon eller der pasienten har inntatt rusmidler eller lege-midler som kan øke faren for somatiske komplikasjoner eller forgiftning/alkoholdelir.

Regelmessig bruk av alkohol forut for kirurgiske inngrep kan medføre abstinens-utvikling, postoperative komplikasjoner og lengre liggetid. I tillegg kan pasientene trenge oppfølging av et rusproblem selv om detteikkevarårsakentilatdefikksomatiskeller psykisk helsehjelp i utgangspunktet. Rutiner med å spørre om alkoholbruk er derfor helt nødvendig i en god pasient-utredning. Allerede i dag er spørsmål om sentralstimulerende middel en del av inn-komstjournalen, akkurat som kartlegging av allergier og faste medisiner. Likevel kreves det tilstrekkelig kompetanse blant helse-personell i alle deler av helsetjenesten for å kartlegge alkoholbruk på en systematisk måte, det er ikke avhengig av rusmedisinske spesialister.

Prinsippet for kartlegging av pasienter i somatiske mottak for bruk av alkohol, er

at personalet kartlegger dette som del av utredningen for å sikre god behandling av den aktuelle eller akutte situasjonen. Personalet i somatisk avdeling gir pasienten nødvendig informasjon om sammenheng mellom alkoholbruk og det aktuelle helse-problemet.PersonaletiTSB(avdelingforrusbehandling)tilbyrliaisontjenesteog opplæring, og kan konsulteres på døgnbasis. God praksis på dette området er helt sentralt. Det kan derfor være hensiktsmessig med en nasjonal standard for en slik konsul-tasjonstjeneste fra rushelsetjenesten, som på kort varsel kan bistå med rådgivning og behandling på lik linje med psykiatrisk konsultasjonstjeneste og smerte- konsultasjonstjeneste.

I pakkeforløp psykiske lidelser voksne står det konkret om hvordan basisutredning inneholder kartlegging av rusmiddelbruk. Denne anbefalingen bør også konkretiseres i somatiske pakkeforløp, som for eksempel for kreftsykdommer.

Det er ikke rutine å bruke standardiserte kartleggingsverktøy,mendetfinnesmangegode verktøy for å kartlegge pasienters alkoholbruk(sef.eks.nasjonalfaglig retningslinje for TSB som har en egen del omkartlegging).Detkanogsåværeaktueltåta i bruk biologiske markører for høyt alko-holkonsumforåidentifisereogfølgeopputvalgte pasienter med risikopreget forbruk av alkohol. Bruk av slike verktøy er av stor betydningforåkunneidentifiserehelse-skadelig bruk av alkohol på en systematisk måte.

Noen skåringsverktøy kan brukes til å vurdere hvem som bør utredes videre for sitt rusmiddelbruk. Det er to vanlige måter å brukeverktøyenepå:i)målrettetscreening

Page 43: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

43

(pragmatiskcasefinding)derhelsepersonellbruker kliniske tegn som tilsier at alkohol er medvirkende til pasientens helseproblem, ogii)generellscreening,derallefårspørs-målomalkoholbruk.Desomidentifiseresmed å ha overforbruk som kan gi helseskade iframtiden,fårenkortrådgivning(«briefintervention»).Desomalleredetilfredsstillerdiagnosekriterier for skadelig bruk eller avhengighet, skal tilbys relevant behandling.

Samhandling mellom psykisk helse­vern, somatiske avdelinger og TSBPasienter som legges inn i spesialisthelse-tjenesten må kartlegges, slik at alle forhold som kan påvirke deres helsetilstand og den behandlingen de skal ha, blir gjort rede for. Både i somatiske avdelinger og i avdelinger for psykisk helsevern må bruk av rusmidler inngå i utredningen av pasienten. Det er behov for å utvikle samhandlingen mellom somatiske avdelinger og TSB om pasienter som trenger behandling innenfor begge fagområder, herunder tilrettelegge for mer tilgjengelige konfereringsordninger og eventuelt rusfaglig tilsyn.

Dette gjelder også for samhandling mellom psykisk helsevern og TSB. Flere nasjonale tilsyn har dokumentert at psykisk helsevern ivarierendegradidentifiserer,utrederogbehandler mennesker med samtidig alvorlig rus og psykisk lidelse. Samarbeid må etable-res både på systemnivå og på individnivå, med tydelige rutiner for samhandling rundt den enkelte pasients behandling. Pakke-forløpene for psykisk helse og rus gir anbe-falinger om samarbeid for å sikre helhetlig behandling av rusmiddelproblemer, psykiske lidelser, somatisk helse og levevaner. Samhandling kan understøttes ved at øvrige pakkeforløp også tydeliggjør sammenhengen mellom somatisk sykdom, psykisk helse og rusmiddelbruk.

Skadelig bruk av alkohol blant pasienter i somatiske avdelinger

I en studie ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo ble pasienter som var innlagt for behandling av akutt soma-tisksykdom(ikkeskader)undersøktforskadelig alkoholforbruk. Som en del av studien ble kartleggingsverktøyet AUDIT-4 brukt, samt den biologiske markøren fosfatidyletanol, som er en sværtspesifikkmarkørforalkohol-inntak. Omtrent 20 prosent av pasientene hadde skadelig alkoholforbruk vurdert med kartleggingsverktøyet, mens om-trent 11 prosent hadde utslag på den biologiske markøren. Studien viser at systematisk kartlegging kan bidra til å identifiserepasientersomvilhanytteavrusintervensjon eller annen oppfølging.

Studien fra Lovisenberg viser at det vil være en stor gevinst for spesialisthelse-tjenesten i å avdekke skadelig bruk av rusmidler blant pasienter i somatiske avdelinger. Det vil være gunstig for de pasientene dette berører å få tilbud om hjelp og derved forhindre utvikling av alvorlig rusavhengighet. I tillegg kan spesialisthelsetjenesten unngå store kostnader ved å redusere fremtidige behov for somatisk behandling, der rusproblemer er den underliggende årsaken.

Page 44: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

44

Behandlingstilbudet til pasienter med alkoholproblemerDeterstoregeografiskevariasjoneritilbudettil pasienter med psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Dette viser det første helseatlaset som beskriver tjenester innenfor psykisk helsevern og TSB. Atlaset viser også at eldre i mindre grad enn yngre får hjelp for sine ruslidelser. Det planlegges og et helseatlas som ser på bruk av somatiske helsetjenester hos pasienter i psykisk helsevern og TSB. NasjonalkompetansetjenesteforTSB(NKTSB)arbeidermedåkartleggealletjenesterinnenfor TSB i Norge og vil presentere dette i en egen interaktiv kartløsning. Slike oversik-ter som helseatlaset gir over bruk av tjenes-ter og NK TSBs presentasjon av tjenestetilbu-det i landet, gir mulighet til sammenlikning og forbedring. Dette danner grunnlag for analyse og dimensjonering av befolkningens fremtidige behandlingsbehov i spesialist-helsetjenesten knyttet til bruk av alkohol og utvikling av et riktig tjenestetilbud fremover.

Foratpasientenesomidentifiseresmedrus-lidelser i de somatiske sykehusavdelingene og psykisk helsevern skal få tilpasset helse-hjelp,erdetavgjørendeatdetfinnesgodebasistjenester innenfor TSB. Det innebærer at pasientene må ha tilgang på akutte tjenes-ter, avrusning, poliklinikk, ambulant virksom-het og døgntilbud. Kvaliteten på tjenesten må være god og i samsvar med nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløp. Opp-bygging av slike basistjenester innenfor TSB i alle helseforetak er en forutsetning for å lykkes med god oppfølging av den enkelte pasient og realisere målet om tilgjengelige tilbud, tidlig intervensjon og forsvarlig oppfølging av pasienter med kjent rusmiddelproblematikk.

Dette er ikke minst viktig med tanke på

forebygging av selvmord knyttet til alkohol-bruk. Ifølge en rapport fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging, fremkommer det at alkoholbrukslidelse er den vanligste ruslidelsen blant de som dør iselvmordetterkontaktmedTSB(54).Nesten halvparten hadde fått en alkohol-brukslidelse siste året.

I tillegg til basistjenester, må TSB nå ut til pasientgrupper som vanskelig kan benytte seg av ordinære tjenester. Det er eksempel-vis anslått at om lag 65 prosent av innsatte i norske fengsel har et rusproblem, og alkohol er den dominerende rusutfordrin-gen også i denne gruppen. Mange innsatte ønsker og har behov for å jobbe med sin rusmiddelproblematikk under soning, men rusbehandling må tilpasses fengselet og rammebetingelsene der. Regjeringen vil derfor etablere områdefunksjoner innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som sikrer faste stedlige tjenester innenfor begge fagområdene i alle fengsler.

Alkoholkonsum rammer også uskyldige tredjeparter. Voksne og barn som pårørende kan ha livsutfordringer knyttet til sin rolle og selv få helseskader. Barn som fødes med alkoholskader, får ofte sosiale, kognitive og fysiskeproblemersenereilivet.Detfinnesikke tall på hvor mange personer som har medfødtealkoholskader(FAS/FASD)iNorge.Regional kompetansetjeneste – medfødte rusmiddelskader – arbeider for å innhente, systematisere og videreformidle kompetan-se om diagnostikk, utredning og oppfølging av barn utsatt for rus under svangerskapet. Kompetansetjenesten samarbeider tett med barnets foresatte, kommunen og spesialist-helsetjenesten for å sikre at barna får den ivaretakelsen og oppfølgingen som de

Page 45: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

45

trenger. Formålet er å styrke kvaliteten på tjenestene barn utsatt for rus under svanger-skapet får i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst. I tillegg skal kompetansetjenesten gi et klinisk tilbud om utredning og diagnos-tisering.

Spesialisthelsetjenester til barn og unge med rusproblemerMange debuterer med alkohol og andre rusmidler i ung alder, og ungdom under 18 år er en særskilt utfordring. Hovedprin-sippet i spesialisthelsetjenesten er at det er BUP som har ansvaret for å følge opp barn og unge med rusmiddelproblemer, på sam-me måte som det er BUP som har ansvaret for å følge opp barn og unge med psykiske lidelser. TSB er en spesialisthelsetjeneste for voksne med rus og avhengighetsproblemer, men kan i enkelte tilfeller gi tilbud til pasien-ter over 16 år. I praksis er det få under 18 år som kommer i behandling i TSB.

Tilsyn i 2013/14 viste at BUP ikke har tilstrek-kelig oppmerksomhet på rusbruk generelt hos sine pasienter og det ble dokumentert avvik i alle helseforetak på dette området. Det er derfor nødvendig å sørge for tilstrek-kelig kunnskap om rusproblematikk hos spesialister i BUP og kompetanse i interven-sjoner og behandling. Barn og unge i kontakt med BUP må utredes også med tanke på rusproblemer og tilbys forsvarlig behandling. Behandlere må ha god kompetanse på barn og unge med hensyn til rus og avhengighets-problematikk slik at dette kan avdekkes og at behandlingen tar høyde for det. Relevante spesialistutdanninger innen medisin og psy-kologi må ivareta behovet for at behandlerne har god kunnskap om barn og unge og rus og avhengighet.

Individuell jobbstøtte (IPS)

Individuelljobbstøtte(IPS)erettilbud til personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser som ønsker bistand til å komme i ordinært, lønnet arbeid. Tilbudet er et av tiltakene i regjeringens inkluderings-dugnad. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har samarbeidet tett om videreutvikling av IPS, hvor jobb spesialister er en integrert del av behandlingsteamet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller spesia-listhelsetjenesten. Tanken er at bruker-ne skal få samtidig helsehjelp og bistand til å komme seg i arbeid. I 2019 innvilget Helsedirektoratet tilskuddsmidler til 73 virksomheter.Effektevalueringenav tiltaket viser at rundt 40 prosent av deltagerne kommer i ordinært lønnet arbeidetter18måneder(UniResearch2016).DeteretmålåfåflereIPS- virksomheter til å gi et tilbud til personer med rus middelproblemer.

BUP Vest har fra 2017 prøvd ut IPS for ungdom, og i forbindelse med inklude-ringsdugnaden legger Arbeids- og sosial-departementet opp til å etablere et for-søkmedIPS-ung.Måleteratflereungemed psykiske lidelser og/eller ruslidelser kommer over i ordinært lønnet arbeid. Styrking av individuell jobbstøtte kan dermed også gi et viktig tilbud til unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. DeteretmålåfåflereIPS-virksomhetertil å gi et tilbud til personer med rus middelproblemer.

Page 46: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

46

Det faglige samarbeidet mellom BUP og TSB, og behandlingstilbudet til unge med skadelig bruk av rusmidler, må utvikles. Særlig viktig er ambulant virksomhet, der eksempelvis FACTerengodmodellsomunderstøtter

samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommune på en hensiktsmessig måte (senærmereomtaleikapittel5.1,Brukavoppsøkende arbeid og ambulante tjenester forbarnogunge).

Spesialisthelsetjenesten

Regjeringen vil

• at ansatte i somatiske avdelinger har tilstrekkelig kompetanse om og kunnskap i bruk av anbefalte kartleggingsverktøy for alkoholbruk blant pasienter

• at somatiske avdelinger etablerer systemer for å identifisere pasienter med underliggende rusproblemer, og at dette følges opp i alle helseforetak

• vurdere om pakkeforløp i spesialisthelsetjenesten skal inneholde krav om kartlegging av skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler

• at det etableres gode systemer og rutiner for samhandling mellom somatiske avdelinger og TSB, og mellom psykisk helsevern og TSB

• ha basistjenester som akuttmottak, avrusning, poliklinikk, ambulante tjenester og døgnbehandling, innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helse foretak

• sikre faste stedlige tjenester innen psykisk helsevern og TSB i alle fengsler

• tilrettelegge for at flere individuelle jobbstøtte-virksomheter gir tilbud til personer med rusmiddelproblemer

• at ungdom som har vært til behandling for alkoholforgiftning eller annen forgiftning på sykehus eller på legevakt, får tilbud om samtale og videre oppfølging med kvalifisert personell

• utrede tverrfaglig spesialisert rusbehandling for barn og unge – TSB Ung

Page 47: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

47

5.3 Nettbaserte behandlings­ og kartleggingstilbudAlkoholproblemer kan ofte være skjult i lang tidførdekommertiloverflaten.Selvpasien-ter med store problemer kan vegre seg for å gi korrekte opplysninger i kartlegging og for å søke behandling. Bakgrunnen for dette kan være skamfølelse og/eller frykt for sosiale sanksjoner som f.eks. tap av arbeid, førerkort og familierelasjoner.

Den teknologiske utviklingen gir muligheter for å tilby oppfølging på nye måter og gjen-nom nye kanaler som understøtter og gjør behandlingmereffektiv.Digitaleverktøykanøke tilgjengeligheten til grupper som ikke har tilgang på eller ikke ønsker å benytte seg av tradisjonell behandling. Digitale plattformer gir nye muligheter for å behandle psykiske lidelser og rusproblemer.

Å bygge ut digitale tjenester og andre lavterskeltilbud bidrar til nærhet og bedre tilgjengelighet. Med digitale løsninger kan en nå pasientgrupper som har høy terskel for å oppsøke hjelp, eller av andre grunner har utfordringer med å komme i kontakt med hjelpeapparatet(f.eks.reisevei).

Veiledet nettbasert behandling kan gi en mer aktiv pasientrolle hvor man i større grad tar ansvarforegenhelse.Dettevilkunnegiflerehjelp til å mestre sin egen livssituasjon – uten lang ventetid. Samtidig frigjøres ressurser til behandling av andre pasienter slik at kapasi-teten i helsetjenesten øker.

Beslutningsforum for nye metoder godkjente i januar 2019 at terapeutveiledet internett-behandlingvedpsykiskelidelser(e-meist-ring)kantasibruknårdeterhensikts-messig. Internettassistert behandling av alkoholproblemer er nå under utprøving.

E­meistring

Ved sykehuset Vestfold har de igangsatt prøveprosjektet e-meistring – alkohol. Dette er et internettbasert selvhjelps-program for personer som vurderer å redusere inntaket av alkohol. Erfaringene med andre programmer viser at mulig-het for noe kontakt med en fagperson ved oppstart og underveis i program-met, via telefon eller en meldings-funksjoniprogrammet,girbesteffekt.

E-meistring alkohol inneholder mange avdesammetiltakenesomenfinner i et ordinært behandlingstilbud. Forskjellen er at opplegget er mer strukturert og at brukeren selv bestem-mer når en vil jobbe med programmet. E-meistring bygger på kognitiv atferds-terapi. Programmet består av ulike former for kartlegging, tekst om forhold som er av betydning for å endre på drikkemønster og oppgaver eller øvelser brukeren kan arbeide med mellom hver sesjon.

Brukeren arbeider med programmet på egenhånd via internett med noe støtte fraenfagperson(veiledetselvhjelp). Ved hjelp av en meldingsfunksjon i programmet kan brukeren stille spørs-mål og få tilbakemeldinger på fremdrift. For å få tilgang til programmet må brukeren registrere seg. Informasjonen som registreres vil være taushetsbelagt og lagret på et sikkert sted.

Page 48: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

48

Nettbaserte behandlings­ og kartleggingstilbud

Regjeringen vil

• utnytte mulighetene digitale løsninger gir for tidlig innsats mot psykiske lidelser og rusproblemer

5.4 Utsatte barn og familier

Utsatte barn og familier er en viktig mål-gruppe for tidlig innsats, også mot alkohol-relaterte problemer. Bufdir og Helse-direktoratet er viktige støttespillere for kommunenes arbeid med tidlig innsats for utsatte barn og unge, men også en rekke andre statlige myndigheter og regionale kompetansesentre bidrar med viktig støtte og kompetanse.

Helsedirektoratet har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integre-rings- og mangfoldsdirektoratet utarbeidet den nasjonale faglige retningslinjen Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Retningslinjen erstatter veilederen Fra bekymring til handling og omfatter både utfordringer hos barn og unge selv og deres foreldre eller nære nettverk. Målet med retningslinjen er at anbefalingene styrker oppdager- og handlingskompetansen hos ledere og ansatte i kommunen slik at utsatte barn og unge oppdages tidlig og får tilpasset hjelp og oppfølging. Dette inne-bærer både tilfeller der barn og unge selv er i ferd med å utvikle et rusproblem og når de står i fare for å bli påvirket negativt av foreldres eller andres rusproblemer.

Retningslinjen har to overordnede deler: • Anbefalinger knyttet til kommunens

ansvar for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge og deres foreldre.

• Anbefalinger knyttet til ansattes ansvar for å omdanne kunnskap til handling i arbeidet med utsatte barn og unge og deres foreldre.

Page 49: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

49

Ledelsen i kommunene har ansvar for å sikre tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Dette innebærer et ansvar for at ansatte som arbeider med barn og unge har kunnskap om beskyttelses- og risikofaktorer og evne til å oppdage utsatte barn og unge.

Retningslinjen retter seg også til samarbeids-partnere som politi, private virksomheter, frivillig sektor og andre som jobber med barn og unge. Retningslinjene er en oppfølging av Opptrappingsplanen for rusfeltet, Prop. 15 S(2015–2016).Retningslinjeneernærmereomtale på Helsedirektoratet nettsider.

Opplæringsprogrammet Tidlig inn er et tilbud om opplæring i gode verktøy og metoder innen tidlig intervensjon. Det gis blant annet opplæring i samtalemetodikk, og anbefalinger om tverrsektoriell samhandling i den videre oppfølgningen.

Målgruppen er kommunalt ansatte, deres ledere og fastleger som i sine tjeneste møter gravide og småbarnsforeldre. Formålet med Tidlig Inn er at gravide og småbarnsfamilier tidlig får kompetent, tverrfaglig hjelp på områdene rus, psykisk helse og vold. Mål-gruppen får opplæring i kartleggingsverktøy og metoder for samtale om rus, psykisk helse og vold for å sikre en forsvarlig tjeneste. Opplæringsprogrammet tilbys av regionale opplæringsteam, sammensatt av korusene, RBUP/RKBU, RVTS og Bufetat. Opplæringen er gratis for kommunene.

Program for foreldreveiledning er et tilbud til foreldre med barn opp til 18 år. Gjennom programmet kan foreldre møte andre for-eldre i grupper for å utveksle erfaringer om forholdet til barna. Målsettingen er at den enkelte mor eller far skal bli trygge foreldre, ved å bli bevisste på hva de gjør som er bra for barna. Det tilbys ingen ferdig oppskrift,

men oppmerksomhet er rettet mot hvordan foreldre oppfatter barna sine. Det er i de flestetilfellerkommunenesomarrangererforeldregruppene, og gruppene blir ledet av veiledere med utdanning fra Program for foreldreveiledning(ICDP–International ChildDevelopmentProgramme).

Bufdir gir tilskudd til systematisk identi-fikasjonogoppfølgingavutsattebarn. Tilskuddsordningen er etablert for å støtte kommunenes arbeid med å gi barn og unge riktig hjelp til riktig tid.

Tilskuddsmidlene skal styrke kommunenes utviklingsarbeid, forebyggende arbeid og arbeid som skal hindre problemutvikling, ekskludering og marginalisering av barn og unge. Gjennom utvikling av en helhetlig samhandlingsmodell kan kommunen• kartlegge og systematisere kompetanse

og tiltak i kommunen• utviklebedreverktøyforåidentifisere

og følge opp utsatte barn og familier• styrke det tverrfaglige samarbeidet på

tvers av tjenester og nivåer• gi ansatte økt kunnskap og kompetanse

i arbeidet med utsatte barn• styrke brukermedvirkning i arbeidet

med barn og familier

Rusmiddelbruk hos barn eller deres foreldre kan gi grunnlag for tiltak fra barnevernet. Barnevernloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dette innebærer at hjelp enten kan gis direkte til barnet eller hjelpen kan rettes mot å bedre foreldres omsorgskompetanse. For å kunne gi hjelp er barnevernstjenesten avhengig av å få informasjon når noen er bekymret for et barn.

Page 50: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

50

Vold i nære relasjonerOpptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021)visertilatalkoholpåvirkningeren risikofaktor for å utøve vold i nære rela-sjoner. Risikoen øker også med andre former for ruspåvirkning.

Alle kommuner har etter krisesenterloven en plikt til å sørge for et krisesentertilbud for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold

eller trusler om vold i nære relasjoner. Krise-sentertilbudet skal være et trygt, midlertidig og gratis botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner. Det skal være et lavterskel-tilbud. Kommunenes plikt omfatter også voldsutsatte med rusproblemer. Kommunene skal også, så langt som mulig, sørge for et individuelt tilrettelagt tilbud. Flere rapporter viser likevel at tilbudet til voldsutsatte med rusproblemerikkeertilstrekkelig(55);(56).

0–24­samarbeidet for utsatte barn og unge

0–24 er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familie direk toratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdannings-direktoratet.

Barn og unge som trenger det, bør få hjelp så tidlig som mulig. Hvis ikke er det stor risiko for at utfordringene deres blir større og vanskeligere. Å få til en tidlig innsats fra ulike sektorer, forvaltningsnivåer, tjenester og profesjoner er avgjørende.

Det kan handle om barn og unge som har problemer på grunn av dårlig fysisk eller psykisk helse, lærevansker eller språkutfordringer. De kan være født inn i eller havne i vanskelige livssituasjoner på grunn av fattigdom, bosituasjon, helseproblemer, rus eller vold. Ofte kan ikke slike utfordringer løses hver for seg, eller én av gangen. Derfor er det viktig å få til en tidlig samordnet innsats.

Forvaltningen er delt i sektorer med mange barrierer for samarbeid på tvers. Organiseringen gjør at de ansatte i tjenestene i kommunen arbeider ut fra ulike samfunnsoppdrag og prioriteringer. Sektorene og tjenestene har forskjellig historie, kompetanseogkultur.Deerorganisertforskjellig,medulikesystemerforfinansiering og juridisk rammeverk. Ansvar kan oppleves uklart og oppgaver overlapper.

For at kommunene skal lykkes med å gi et tidlig og helhetlig tjenestetilbud til utsatte barn og unge og deres familier, er det viktig å sørge for bedre samordning av nasjonale virkemidler og innsats som støtter og stimulere samordning lokalt. Det betyr at depar-tementer og direktorater må forme og innrette de statlige virkemidlene med tanke på behovet hos kommunene og brukerne. 0–24 bidrar til bedre samarbeid og dialog mellom sektorene, forvaltningsnivåene og ikke minst med barn og unge selv.

Page 51: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

51

Tryggest­modellen

Tryggest er en helhetlig modell for hånd-tering av mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Risikoutsatte voksne er personer over 18 år, som i særlig grad kan ha behov for beskyttelse mot vold og overgrep fordi de lever i en situasjon som gir økt risiko. Det kan blant annet handle om at de trenger hjelp til ting andre klarer selv. Personer med rusproblematikk inngår i målgrup-pen. Tryggest-modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot voldogovergrepienkommune,ogflereverktøy som kan brukes i dette arbeidet. Alle kommuner som har innført tryggest, har et eget tryggest-telefonnummer som kan kontaktes av både ansatte og innbyggere. Se bufdir.no

Det er siden 2016 bevilget 3 millioner kroner årlig til Bufdir for å gjennomføre et pilot-prosjekt med mål om å styrke tilbudet til sårbare grupper, blant annet kvinner i aktiv rus. Viktige elementer i utviklingsprosjektene er samarbeidsavtaler mellom krisesentrene og andre relevante hjelpeinstanser og samarbeidskommuner, som skal garantere at målgruppen får et krisesentertilbud eller et tilsvarende tilbud i kommunen.

Fra og med 2020 er midlene lagt inn i Bufdirs eksisterende tilskuddsordning til tiltak mot vold og overgrep, slik at alle landets krise-sentre i samarbeid med vertskommune kan søke midler til å styrke krisesentertilbudet til særlig utsatte grupper, herunder volds ut-satte med rusproblemer.

Utsatte barn og familier

Regjeringen vil

• videreføre støtten til kommunenes arbeid med å gi barn og unge riktig hjelp til riktig tid

Page 52: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

Lokalsamfunnet har stor betydning for barnog unges psykiske helse og livskvalitet. Frivillig­heten er en stor ressurs for kommunenes forebyg­gende arbeid, og frivillig sektor tilbyr viktige rusfrie arenaer for barn og unge.

Page 53: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

53

6 ALKOHOLFRIE ARENAER

Regjeringen vil fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med frivilligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter. Hensikten er å legge til rette for å ta alkoholfrie valg, og øke aksepten for ikke å drikke.

6.1 Idrett og annen fritid

IdrettenIdretten er en svært viktig arena for å fore-bygge alkoholbruk blant unge, samtidig som idretten er og skal være et fristed for mange av de barna som opplever at foreldrene drikker for mye alkohol.

Ungdata viser at 93 prosent av alle ungdom-mer har deltatt i organisert idrett i løpet av oppveksten(Ungdata2018).Idrettengjørensvært viktig jobb for sårbare barn. For mange er idretten et fristed fra det vanskelige som skjerhjemmeogetstedderdefårtreffetrygge voksne. Deltakelse i idretten kan være avgjørende for å håndtere en oppvekst med store utfordringer.

I Norge har idretten som alkoholfri arena alltid stått sterkt. Det har vært et viktig, førende prinsipp at alle skal oppleve trygge, gode idrettsarenaer. Norges idrettsforbund ogolympiskeogparalympiskekomite(NIF)har nulltoleranse når det gjelder alkohol og barne- og ungdomsidrett. Forbudet er hjem-letiNIFslovhvordeti§11-4heterat«Straffkan ilegges, dersom person eller organisa-sjonsledd nyter alkohol/rusmidler på bane/anlegg eller garderobe for spillere, ledere eller lag, eller serverer alkohol ved arrange-menter i regi av NIF eller underordnede ledd der personer under 18 år deltar».

NIF har utarbeidet retningslinjer og veiledere som skal gjøre det enklere for organisasjonsleddene både å drive fore-byggende og holdningsskapende arbeid og å ta tak i problemstillinger som oppstår. NIF er også medlem av Alkovettorganisasjonen Av-og-til, og NIF har sammen med Av-og-til utviklet en rekke verktøy og tiltak for å bevisstgjøre lokale lag og foreninger på problemstillinger rundt alkohol og idrett.

Beruselse og alkoholkonsum i forbindelse med store idrettsarrangementer kan være utfordrende fordi atferden i hovedsak skjer utenfor idrettens rammer og jurisdiksjon. NIF jobber tett både med egne organisa-sjonsledd og med eksterne bidragsytere for å hindre at alkoholkonsum skal ødelegge for idretten.

Kulturdepartementet følger opp idrettens verdiarbeid, herunder arbeidet med å bevare idretten som en alkoholfri sone for barn og unge, gjennom sin løpende dialog med idrettsforbundet.

Frivillighet og fritidLokalsamfunnet har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Frivil-ligheten er en stor ressurs for kommunenes forebyggende arbeid, og frivillig sektor tilbyr viktige rusfrie arenaer for barn og unge. Kompetansesenter rus, region Vest Bergen peker på at frivillig sektor bør trekkes mer inn i det strategiske arbeidet knyttet til forebyggende arbeid blant barn og unge. Lokalsamfunnet som helhet kan f.eks. arbeide for å heve debutalder for alkohol og skape gode alkoholfrie møteplasser som de unge selv er med på å utforme.

Page 54: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

54

Helse- og omsorgsdepartementet samar-beider med Frivillighet Norge om Møteplass for folkehelse, og vil der sette søkelys på frivilligheten som ressurs i det rusmiddel-forebyggende arbeidet. Målet er å trekke frivillig sektor mer inn i det forebyggende arbeidet blant barn og unge.

Arbeidet for å skape gode og trygge opp-vekstsvilkår for alle barn og unge er forebyg-gendeogfleretiltakogtilskuddsordningerbidrar til et inkluderende oppvekstmiljø.

Å delta i fritidsaktiviteter er viktig for å få venner og unngå utenforskap og for å skape en meningsfull fritid. Fritidsaktiviteter er også en viktig arena for læring og demo-krati. Det er i dag forskjell på hvem som deltar, basert på kjønn, alder, landbakgrunn og økonomi. De som ikke kan delta i slike fellesskap sammen med andre barn og unge kan oppleve det som vanskelig. Å legge til rette for likere muligheter til å delta vil gi fleretilgangtilfellesskapetislikeaktiviteterog kan bidra til å styrke det generelle fore-byggende arbeidet, også på det ruspolitiske området.

Av­og­til

Av-og-til er en alkovettorganisasjon som bidrar til å redusere de negative følgene av alkoholbruk i samfunnet og gjøre hverdagen tryggere for alle. Organisasjonen jobber med alkoholforebygging og folkehelsearbeid, og samarbeider med frivilligheten, kommunerogmyndigheterforånåflestmulig.

Alkovett gjennomsyrer alt forebyggingsarbeidet i Av-og-til. Organisasjonen informerer om negative konsekvenser av alkoholbruk for den enkelte, for barn og andre pårørende og for samfunnet som helhet. Og de motiverer til et bevisst forhold til egen alkoholbruk.

Av-og-til samarbeider med kommuner over hele landet om lokaltilpasset rusforebygging. Av-og-til Lokalt er en forebyggende metode, der kommuner bruker formelle og uformelle arenaer for å løfte temaet alkohol og alkovett.

Av-og-til Lokalt mobiliserer mange aktører for å jobbe med forebygging, som for eksempel helsestasjoner, barnehager og skoler, politi, frivillige organisasjoner og idretten.Måleteråskaperefleksjon,samtalerogendretdrikkeatferdblantinnbyggerne i kommunen.

Av-og-til har siden 1980-tallet vært en bred og samlende aktør på forebyggingsfeltet. Bak Av-og-til står 49 medlemsorganisasjoner, blant dem ideelle organisasjoner og politiske partier.

Page 55: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

55

Fritidserklæringen er en intensjonsavtale mellom regjeringen, KS og frivillig sektor. Regjeringen ønsker at kommunene skal styrke samarbeidet mellom de kommunale tjenestene og de frivillige organisasjonene foråfåflerebarnogungemedpåaktivite-ter. Stat, kommune og frivillige skal jobbe sammen for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få delta regelmessig i en organisert fritidsaktivitet.

I 2020 skal partene legge vekt på å øke den lokale implementeringen og bruken av Fritidserklæringen, og bidra til å få på plass et godt samarbeid mellom frivillige organisa-sjoner, næringsliv og kommunene. Partene skal også ha dialog om arbeidet med fritidskort og samarbeidsstrategien for barn og unge i lavinntekt.

Mange barn og unge deltar ikke i organiserte fritidsaktiviteter. Å stå utenfor er en risiko-faktor, og det kan hindre barn og unge fra å delta i samfunnet på kort og lang sikt. Barne- og familiedepartementet har satt i gang forsøk med fritidskortordninger, og regjeringen har foreslått å bevilge 120 mill. kroner til å videreføre og utvide prøve-prosjektet med fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år. Gjennom fritidskortet skal staten bidra til å dekke deltakeravgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen 6 til fylte 18 år. I forsøket vil det væreenstatligfinansieringsandel,og kommunene skal arbeide med å stille supplerendefinansiering,entengjennomkommunale bidrag, lokalt næringsliv eller andre bidragsytere. Målet med ordningen eratflerebarnogungeskalkunnedelta i faste, organiserte fritidsaktiviteter.

Øke deltakelse for barn og ungdom i frivillige organisasjonerDet er også et mål å øke deltakelsen i frivillige organisasjoner. Frivillige organisa-sjoner skaper aktiviteter å delta på, og frivillig aktivitet fremmer inkludering og hindrer utenforskap. Det vil fortsatt bli gitt støtte til målrettede tiltak for å rekruttere dem som ikke deltar i frivillig aktivitet. Dette arbeidet er viktig for at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, skal ha de samme mulighetene som andre til å delta i fritidsaktiviteter og på fellesskapsarenaer.

«Like muligheter i oppveksten. Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom ilavinntektsfamilier(2020–2023)»blelagtfram i oktober 2020. Deltakelse på sosiale aktiviteter kan bidra til å redusere utenfor-skap. Slike aktiviteter er også en viktig arena for læring og for å få venner. Barne- og familiedepartementetharderforiflereårhatt en målrettet innsats for inkludering av barn og unge.

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og ungeNasjonal tilskuddsordning for å inkludere barnogungegiroffentligeinstanser, bydeler, frivillige organisasjoner, stiftelser, barne- og ungdomsorganisasjoner og private aktører anledning til å søke om midler. Målet er å motvirke og/eller dempe kon-sekvensene av lav inntekt blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flerebarnogungdomskalfådeltapåviktigesosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktivite-ter uavhengig av den sosiale og økonomiske situasjonen til foreldrene. Tilskuddsmidlene har ført til ekstra oppmerksomhet om barne-fattigdom og inkludering i kommunene og stimulert til samarbeid mellom etater og

Page 56: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

56

tjenester.Samarbeidetmellomdetoffentligeog de frivillige organisasjonene har også økt. Tilskuddsordningen var for 2020 på om lag 310 millioner kroner.

Uorganisert fritidTilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn bidrar til å skape åpne og inkluderende fritidstilbud til barn og ungdom i bykommunene og bydelene i kommunene. Ordningen omfatter 23 bykommuner og åtte prioriterte bydeler i Oslo. Gode og trygge møteplasser for barn og ungdom i byene legger til rette for aktiviteter på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Forskning viser at åpne møteplasser, fritidsklubber og ungdomshus er mest brukt av ungdom som tradisjonelt ikke deltar i organiserte fritids-aktiviteter, og at de derfor er en viktig del av det helhetlige tilbudet.

Det overordnede målet med tilskuddsord-ningen «Støtte til oppfølgings- og losfunksjo-ner for ungdom» er å styrke tilknytningen til skolen og gi trivsel og mestring. Ordningen skal bidra til at skoleprestasjonene blir bedre, og å øke gjennomføringen i videre-gående opplæring.

Idrett og annen fritid

Regjeringen vil

• bidra til å opprettholde idretten som en alkoholfri sone for barn og unge

• arbeide for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritids aktivitet sammen med andre

Page 57: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

57

6.2 Utdanning

SkolenUngdom er særlig sårbare for virkningene av alkohol, og skolen blir ofte beskrevet som en viktig arena for forebyggende arbeid. Via skolen kan en stor andel av ungdommene nås, også tiltak som inkluderer foreldrene. Et trygt og godt skolemiljø, som fremmer læring, trivsel og personlig vekst, kan dempe risikoen for skjevutvikling på ulike livsom-råder. Skolens muligheter til å fange opp elever som av ulike årsaker har det vanskelig, er også viktig.

Reglene i kapittel 11 i opplæringsloven skal sikreelever,foreldreogtilsatteinnflytelsepåavgjørelser som gjelder skolen. Det er fast-satt at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg, jf.opplæringsloven§§11-1aog11-5a.Videreskal grunnskoler ha samarbeidsutvalg og foreldreråd, og videregående skoler skal ha skoleutvalg.

Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt hjem-skole-samarbeid, og skal ha god kontakt med foreldrene gjennom de to først årenepåvideregåendeskole(forskrifttilopplæringsloven§20-4).Elevmedvirkningenfår dermed en annen rolle i videregående skole. Gjennom et godt samarbeid mellom skolen og hjemmene får ungdommene støtte og veiledning til å gjøre viktige valg om utdanning og andre veivalg.

I de nye lærerplanene fra 2020 inngår rus som tema både i samfunnsfag, samfunns-kunnskap(videregåendeskole)ognaturfag.Tematikken er forankret i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring og knyttes til at elevene skal settes i stand til å gjøre gode valg for seg selv om sin fremtid.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskningogutdanning(Nifu)gjennomførerto ganger i året en spørreundersøkelse på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Spørre-undersøkelsen gjennomføres blant skole-eiere og skoleledere i både fylkeskommuner og kommuner. Spørreundersøkelsen gir direktoratet viktig informasjon i oppfølgin-gen av satsingsområder.

Nestentreavfireungdomsskolerogniavtivideregående skoler har egne rutiner for å forebygge rusbruk. Blant de kombinerte barne- og ungdomsskolene har halvparten en slik rutine, mens 31 prosent av barne-skolene har dette. Av de videregående skolene har 74 prosent egne rutiner for å følge opp elever som har forsøkt rusmidler, fulgt av 44 prosent av ungdomsskolene.

I NOU 2019: 23 Ny opplæringslov foreslås det å regulere en plikt for skolen til å samar-beide med elevens foreldre, se forslag til §2-3.Forslagetvilblibehandletsammenmed øvrige forslag fram til et forslag om endringer i opplæringsloven blir sendt på høring våren 2021.

Helsedirektoratet har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Kompetanse-senterrus,regionNord(KorusNord)utviklet«Støttemateriell: Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen - Forslag til læringsaktiviteter». Helsedirektoratet vil i samarbeid med Korus Nord oppdatere støttemateriell for rusmid-delforebyggende arbeid i skolen i tråd med læreplanverket for Kunnskaps løftet 2020 som ble tatt i bruk i skolen fra høsten 2020. Helsedirektoratet vil involvere Utdannings-direktoratet i arbeidet.

Page 58: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

58

Foreldrenettverk og ­kafé for tryggere ungdommer på videre­gående skole

Ungdommer på videregående skole opplever mange utfordringer, blant annet knyttet til rus og uro. Dette tok Lier videregående skole på alvor, og inviterte derfor foreldrene til å bli informert om rusmidler, rusbruk og en prat om hvordan foreldre kan hjelpe ungdommene sine.

Her holdt to mødre et innlegg om hvordan de har tatt grep, og om viktig-heten av å fortsette å bry seg selv om barna er i ferd med å bli voksne.

Dette er et godt eksempel på at foreldreengasjementet er viktig også for ungdommene.

Universiteter og høgskolerDet er opprettet en egen tilskuddsordning for å styrke studenters psykiske helse og forebygge problemer knyttet til rusmiddel-bruk, enten gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak eller gjennom utvikling av tjenestetilbud. Formålet med tilskudds-ordningen er å fremme god helse og trivsel blant studenter og forebygge problemer knyttet til rusmiddelbruk. Tilskuddsordnin-gen skal fremme nytenkning, samarbeid og kunnskapsdeling om forebyggende rusar-beid og psykisk helsearbeid mot studenter. Ordningen skal benyttes til å følge opp funnene i Studentenes helse- og trivsels-undersøkelse(Shot).

Russefeiring og fadderukeFor mange henger russefeiring sammen med beruselse og bruk av alkohol. Giftinformasjo-nen ved Folkehelseinstituttet har undersøkt

noen av de såkalte knutereglene russen tradisjonelt har hatt. Flere av reglene handler om å drikke en viss mengde alkohol på tid og kan gi dødelig promille. Det er ellers gjort lite forskning på følgene rusmiddelbruken under feiringen kan ha, men Folkehelseinstituttet har påpekt at noen av drikkemønstrene det blir oppfordret til kan være direkte livsfarlige (57).

Helsedirektoratet vil invitere utdannings-institusjonene, studentsamskipnadene og elev- og studieorganisasjonene samt andre aktuelle aktører til et rådslag om rusmiddel-forebyggende arbeid blant annet i tilknytning til russefeiring og fadderukene. Helsedirekto-ratet involverer Utdanningsdirektoratet der det er aktuelt.

Utdanning

Regjeringen vil

• legge til rette for rusundervisning i skolen gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring

• oppdatere støttemateriell for rusmiddelforebyggende arbeid i skolen i tråd med læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 som ble tatt i bruk i skolen fra høsten 2020

• invitere til et rådslag om rusmiddelforebyggende arbeid i tilknytning til russe feiring og fadderukene

Page 59: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

59

6.3 Arbeidslivet

Regjeringen vil etablere et samarbeid med arbeidslivets parter om bevissthet rundt holdninger til alkoholbruk i arbeidslivet og verdien av alkoholfrie arenaer. Formålet er å sette konkrete mål for et styrket og forplik-tende samarbeid om partenes alkoholfore-bygging i arbeidslivet og å styrke arbeids-livetskunnskapomogbrukaveffektive,forebyggende virkemidler.

Helsedirektoratet vil invitere arbeidslivets parter til et toppmøte om rus og arbeidsliv. Toppmøtet skal forankres i en arbeidsgruppe som skal vurdere tidsperspektiv og behovet for årlige topp møter. Arbeidsgruppens for-slag legges fram på toppmøtet.

En stor andel av de samfunnsmessige kost-nadene knyttet til alkoholbruk bæres av arbeidslivet, og alkoholrelatert sykefravær og sykenærvær utgjør de største utgiftspostene (33);(58).

Alkoholrelatert sykefravær og nedsatt yteev-ne er noen av de dokumenterte konsekven-seneavalkoholbrukforarbeidslivet(59);(60).StudieriNorgeogSverigeharvistatøkning i alkoholbruk på befolkningsnivå er assosiertmedøkningisykefravær(61);(31).Det kan også forventes at økt totalkonsum av alkohol kan ramme arbeidslivet ved at en større andel arbeidstakere opplever nedsatt yteevnegrunnetalkoholbruk(32).

Alkoholrelatert nærvær innebærer å være tilstede på jobb i bakrus eller i beruset til-stand, og kan ha negative konsekvenser for arbeidsplassen og for kollegaer, for eksem-pel ved å forårsake nedsatt produktivitet og kvalitet på arbeidet, samt økt risiko for feil og ulykker(59);(60);(62);(63).

Kostnadene knyttet til alkoholrelatert nærvær, oftest operasjonalisert som nedsatt yteevne, er beregnet å være betydelig større enn kostnadene knyttet til alkoholrelatert fravær(58);(64).Norskestudierviseratnedsatt yteevne som følge av alkoholbruk er merutbredtennalkoholrelatertfravær(60);(62);(65).Ienundersøkelsegjennomførtietbredt utvalg av norske arbeidstakere svarte 1–2 prosent at de hadde hatt fravær en hel dag siste år grunnet alkoholbruk, 2 prosent oppga alkoholrelatert fravær deler av dag og 11 prosent svarte at de hadde opplevd nedsatt yteevne på grunn av drikking dagen før(65).Dersommanserpåallenorske arbeidstakere under ett, er det relativt lav utbredelse av alkoholrelatert fravær og ned-satt yteevne. Problematisk alkoholbruk hos bare én eller noen få ansatte, kan imidlertid forårsake store økonomiske, sosiale og praktiskeproblemerforarbeidsplassen(59).

Det er stor variasjon i utbredelsen av fravær og nedsatt yteevne mellom forskjellige grupper arbeidstakere i Norge. I en studie varierte andelen som rapporterte alkohol relatert fravær siste 12 måneder mellom 1 og 25 prosent, og nedsatt yteevne som følge av alkoholbruk varierte mellom 12og66prosent(62).Alkoholrelatertfraværog nedsatt yteevne var mest utbredt blant bar- og restaurantarbeidere og minst utbredt blant helsearbeidere. I en nyere undersøkelse gjennomført i et bredt utvalg av norske arbeidstakere, varierte andelene som rapporterte om nedsatt produktivitet de siste 12 månedene mellom 6 og 27 prosent (65).Detvarlavestforekomstblanthelse-ogomsorgsarbeidere, samt innen barnehage/undervisning, og høyest innen restaurant/servering, media og forskning. Blant ansatte innen telekommunikasjon/IT rapporterte også en høy andel om nedsatt produktivitet somfølgeavalkoholbruk(65).

Page 60: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

60

Norske studier har vist at alkoholrelatert fravær og nedsatt yteevne er mer utbredt blant menn enn kvinner, og mer utbredt blantyngreenneldrearbeidstakere(62).En litteraturgjennomgang av internasjonale studier viser at alkoholrelatert fravær er mer utbredt blant arbeidstakere med lav utdanningoginntekt(66),menennorskstudie viser at nedsatt yteevne som følge av alkoholbruk er mer utbredt blant ansatte med høy utdanning og inntekt enn blant ansatte med kortere utdanning og lavere inntekt(60).

I tillegg til de dokumenterte økonomiske kostnadene alkoholbruk har for arbeidslivet, kan alkoholbruk blant arbeidstakere også medføre sosiale kostnader. En studie om konsekvenser av alkoholbruk blant norske arbeidstakere, viste at 18 prosent hadde opplevd negative konsekvenser som følge av kollegaers alkoholbruk i løpet av det siste året. Det å ha følt seg ekskludert fra jobbre-laterte, sosiale sammenhenger på grunn av alkoholbrukvarmestutbredt(10,7prosent).Omtrent 7 prosent opplevde å få uønsket seksuell oppmerksomhet av en beruset kol-lega, 4,8 prosent svarte at de hadde opplevd å bli utskjelt av en kollega som hadde druk-ket og 1,9 prosent hadde opplevd å bli fysisk skadetavenberusetkollega(67).Detkanogsåværeflerekonsekvenseravjobbrelatertalkoholbruk enn de som er nevnt over, inkludertmuligepositiveeffekterpåtrivselogarbeidsmiljø(32).Slikestudierillustrereatman i tillegg til de økonomiske kostnadene knyttet til alkoholbruk for arbeidslivet, også bør ta høyde for at alkoholbruk kan ha sosiale konsekvenser for kollegaer.

Akan kompetansesenter

Akan kompetansesenter er en ideell organisasjon som har til formål å sette norsk arbeidsliv i stand til å forebygge og håndtere rus- og avhengighetspro-blemer. Organisasjonen eies av Lands-organisasjoneniNorge(LO),Nærings-livetsHovedorganisasjon(NHO)ogstaten. Siden 1963 har Akan bidratt med veiledning og opplæring av arbeids-livet gjennom Akan-modellen, en modell som sikrer systematisk innsats på virksomhets nivå og individnivå gjennom følgende tre punkter:• Enpolicyforrusmiddelbrukogspill(kjøreregler)somerforankrethospartene og som er kjent i hele virk-somheten.

• Ledere som tar «den nødvendige samtalen» når de er bekymret for en medarbeider.

• Et tilbud om hjelp til de som utvikler et problem: Individuelle Akan-avtaler kombinert med tett oppfølging og tilpasset behandling.

Page 61: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

61

Arbeidslivet

Regjeringen vil

• invitere arbeidslivets parter til et toppmøte om rus og arbeidsliv

• fortsatt støtte opp under Akan-modellen i norsk arbeidsliv

6.4 Vegtrafikken

Norgeeretavverdensmesttrafikksikreland, og det er regjeringens ambisjon å arbeide for at denne positive utviklingen fortsetter.

Norgesarbeidmedtrafikksikkerheterlang-siktig, bredt anlagt og faglig fundamentert. Denne langvarige og målrettede innsatsen, med utvikling av stadig nye virkemidler og satsingpåtiltaksomhardokumenterteffekt,har bidratt til betydelig reduksjon i antallet drepte og hardt skadde på norske veier. Resultatene viser at arbeidet som gjøres på trafikksikkerhetsområdetiNorgeersværtgodt, og at samspillet mellom de mange ulike aktørene er en avgjørende faktor idette.Norgehardesistefireåreneligget på topp i verden – med færrest antall drepte itrafikkensettiforholdtilantallinnbyggere. Trafikkulykkerutgjøretbetydeligsamfunns-problem, med store menneskelige lidelser og betydelige samfunnskostnader. Det er derfor viktigåseulykkestalleneogtrafikksikker-hetsutviklingen i et langt tidsperspektiv, og innrette virkemiddelbruken og arbeidet etter dette.

Trafikksikkerheterenselvsagtogintegrertdel av regjeringens transportpolitikk, med nullvisjonen som fundament for arbeidet. Mangeavdeenkleogmesteffektivetrafikk-sikkerhetstiltakene er imidlertid allerede tatt ibruk,ogmedetrelativtlavtantalltrafikk-ulykker blir ytterligere reduksjon i antallet drepte og skadde stadig mer krevende.

Page 62: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

62

Ruspåvirket kjøringRuspåvirket kjøring er en av hovedutfordrin-geneinnentrafikksikkerhetsarbeidet,ogetsaksfeltsomeravhengigavinnsatsfrafleredepartementer, underliggende etater og interesseorganisasjoner.

Streng lovgivning, aktiv håndheving, et relativthøytstraffenivå,informasjons-kampanjer og liten sosial aksept for promille-kjøring, har ført til at det er et lite omfang av promillekjøring i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Til tross for dette avdekker politiet fremdeles et stort antall ruspåvirkede førere.

En stor andel bilførere som er involvert ialvorligetrafikkulykkererpåvirketav alkoholellerandrestoffer.Statensvegvesenhargjennomførtulykkesanalyseravtrafikk-ulykker med drepte i 2018. Disse viste at i34prosentavdødsulykkene(34ulykker) har rus på virkning sannsynligvis vært en medvirkende faktor. I disse 34 ulykkene omkom 40 personer. Av de 34 dødsulykkene med rus har 15 vært med alkohol, 7 med blandingsrus og 12 med annen type rus. I 22 prosent av dødsulykkene i perioden 2005–2018 har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor.

INasjonaltiltaksplanfortrafikksikkerhetpåveg 2018–2021, er det lagt opp til at i 2026 skalmaksimalt0,1prosentavtrafikkarbeidet(antallkjørtekmpr.år)utføresunder påvirkning av alkohol og maksimalt 0,4 prosent under påvirkning av narkotika over straffbarhetsgrensen.14oppfølgingstiltak er nedfelt i planen for å kunne nå disse ambisiøse målene.

Likebehandling av kjøring i rus – uavhengig av rusmiddelSiden 2012 har Norge hatt lik regulering av ruspåvirket kjøring, uavhengig av om påvirk-ningen er forårsaket av alkohol eller andre rusmidler. Dette er unikt i internasjonal sammenheng. Det er faste grenser for 28trafikkfarligestoffer.

Denne reguleringen har vært vellykket. Politiet har fra innføring av faste grenser hatt økt oppmerksomhet på å avdekke ruspåvir-ket kjøring, og antall pågrepne sjåfører som er mistenkt for ruspåvirket kjøring har økt. I dag bruker politiet et eget analyseinstru-ment(enhurtigtest)somhjelpemiddelvedkontroll for å avsløre påvirkning av enkelte narkotiskestofferellerlegemidler.

Norge har også spesielt strenge regler overfor førere med førerrett på prøve. Dersom førere med førerrett på prøve blir tatt i å kjøre med svak rus, altså mellom 0,2 til og med 0,5 promille, vil de kunne tape førerretten i minst 6 måneder. Målet er å få ned ulykkestallene blant unge og uerfarne sjåfører.

Det er særlig viktig å sikre at yrkestranspor-tører ikke er påvirket av alkohol eller andre rusmidler når de er på arbeid. Det er derfor regler om pliktmessig avhold for yrkestrans-portører på områder som veg, jernbane, luft- og skipsfart og for militært personell.

Det er forbudt for en yrkestransportør å innta alkohol og/eller andre rusmidler i tjenestetiden og åtte timer før tjeneste tiden begynner.

Page 63: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

63

Påbud om alkolås i busser og minibusserFra 1. januar 2019 ble det påbudt med alkolås i alle nye busser og minibusser som skal brukes i persontransport mot vederlag. Kjøretøy som allerede er registrert må montere alkolås før 2024, eller tas ut av drift.

Rettsmedisinsk obduksjon av trafikkdrepteFleresentraletrafikksikkerhetsaktører arbeidet lenge for at rettsmedisinsk obduksjonavalletrafikkdrepteskullebli en realitet. Stortinget har vedtatt endringer iobduksjonslovenogvegtrafikkloven,ogfra1. mai 2020 er det et obligatorisk krav om rettsmedisinskobduksjonavalletrafikk-drepte. Lovendringene vil styrke både trafikksikkerheten,rettsikkerheten, dødsårsaksstatistikken, det tverssektorielle samarbeidet og hensynet til de pårørende.

Enrettsmedisinskobduksjonavdentrafikk-drepte bidrar til å avdekke faktisk dødsårsak, og kan gi bedre kunnskap om hendelses-forløp, årsaksfaktorer og skademekanismer vedentrafikkulykke.Denyereglenevilgienfullstendig statistikk over hvor mange trafikkulykkersomskyldesruspåvirkning.Obduksjonsfunn kan også avdekke om dødsfalletskalklassifiseressomentrafikk-ulykke eller om det er tale om selvmord ved kollisjon eller et naturlig dødsfall.

Merkunnskapomårsakertiltrafikkulyk-ker med dødelig utfall er svært viktig, og vil kunne bidra til en enda bedre målretting av trafikksikkerhetstiltakene.

Vegtrafikken

Regjeringen vil

• videreføre arbeidet mot ruspåvirket trafikkdeltakelse til lands, til vanns og i luften

Page 64: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

Myndighetene har et ansvar for at informasjonom alkohol blir kommu­nisert på en saklig og tilgjengelig måte, slik at befolkningen kan ta informerte helsevalg.

Page 65: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

65

7 KUNNSKAP OG KOMPETANSE OM ALKOHOL

WHOpåpekerviktighetenavåøkekunn-skapen om sykdoms- og skaderisiko forbun-detmedalkoholbruk(10).Regjeringenvilsikre tilgang til oppdatert og kvalitetssikret informasjon om skadevirkningene av alkohol og andre rusmidler, tilpasset mottakergrup-pene. Målet er økt kunnskap om skader, sykdomsrisiko og tredjepartsskader.

7.1 HelsekompetanseMyndighetene har et ansvar for at infor-masjon om alkohol blir kommunisert på en saklig og tilgjengelig måte, slik at befolknin-gen kan ta informerte helsevalg. For å kunne ta informerte helsevalg må befolkningen ha evne til å forstå, vurdere og bruke helsein-formasjon. Denne evnen kalles ofte «health literacy»,ogpånorskbrukesbegrepethelse-kompetanse.

Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon foråkunnetreffekunnskapsbasertebe-slutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgs-tjenesten, jf. Strategi for å øke helsekompe-tansen i befolkningen 2019–2023.

Helsenorge.no, Rustelefonen.no og Ung.no er viktige kanaler for å formidle kvalitetssikret informasjon om alkohol til befolkningen. Også Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttetogflerehelseforetakhar informasjon om alkohol.

Ung.no

Ung.no er statens informasjonskanal for ungdom. Ung.no tilbyr informasjon og veiledning til ungdom gjennom en nettsidemedoffentliginformasjonogen spørretjeneste der ungdom kan spørre om det de lurer på. Målgruppen er ungdom 13–20 år.

Ung.no skal tilby ungdom informasjon og veiledning som utvikler deres hand-lingskompetanse og setter dem i stand til å ta gode valg. Ung.no er basert på artikkel 13 og 17 i barnekonvensjonen, som slår fast at barn og ungdom har rett til å få informasjon, og at staten skal sikre dette. Ung.no skal gi ungdom lett tilgang på kvalitetssikret informasjon om rettigheter, plikter og muligheter. Fagpersonene i fagpanelet på ung.no svarer på spørsmålene som blir stilt, ut fra sin fagkompetanse og gjeldende retningslinjer. Ung.no skal ikke diagnos-tisere eller gi behandling. Ung.no skal gi nøytral, objektiv informasjon og skal gi ungdommene mulighet til å søke videre veiledning for hjelpen de trenger.

Ung.no er drevet av Barne-, ungdoms- ogfamiliedirektoratet(Bufdir),og samarbeider med mange andre offentligetjenester.

Page 66: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

66

Rustelefonen

Rustelefonenerenanonymogoffentliginformasjons- og veiledningstjeneste for hele Norge. Rustelefonen tar imot henvendelser som omhandler rusmid-ler, rusmiddelbruk og rusproblematikk. Rustelefonen har særlig fokus på ung-dom, men tjenesten er åpen for alle. Rustelefonen snakker med pårørende og rusbrukere, skoleelever og andre som lurer på noe om rus. Rustelefonen tilstreber å møte alle henvendelser på en faktabasert og ikke-moraliserende måte.

Om bruk av anbefalte øvre grenser for alkoholbruk rettet mot befolkningenNorge har ikke utarbeidet anbefalte øvre grenser for alkoholbruk rettet mot den generelle befolkningen. Helsedirektoratets budskap er at små mengder alkohol vanligvis innebærer liten skaderisiko for friske personer, men at alkoholbruk likevel er forbundet med helseskader.

Detharværtformidletflereretningslinjer,blant annet helsemessig veiledning spesielt rettet mot risikogrupper, f.eks. gravide og personer med høyt alkoholforbruk.

Helsedirektoratet anbefaler at alkoholinn-taket begrenses også utfra en ernærings-messig begrunnelse, siden alkoholholdige drikker kan forringe den ernæringsmessige kvaliteten av kostholdet. Fra et ernærings-messig synspunkt bør inntaket av alkohol begrenses og ikke overstige omtrent 10 gram alkohol per dag for kvinner og 20 gram per

dag for menn. Gravide, ammende, barn og ungdom bør avstå helt fra alkohol. En samlet vurdering av helsemessige og sosiale konse-kvenser tilsier at man ikke skal drikke alkohol for helsens skyld, at man unngår beruselse, og tenker over de situasjonene der man inntaralkohol(Anbefalingeromernæring,kosthold og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2012).

IetprosjektfinansiertunderEUshelsepro-gram(JointActiontoreducealcoholrelatedharm(Rahra)),varretningslinjerforalkohol-bruk tema for en av fagrapportene fra programmet(Goodpracticeprinciplesforlowriskdrinkingguidelines).Rahravalgteikke å legge fram forslag til felles europeiske retningslinjer.Deterfleregrunnertildet:Drikkemønsteret er ulikt i de enkelte medlemslandene i EU, og det er store forskjeller i hva som drikkes og hva som regnes som en standard enhet. Risikonivåer kan være vanskelig å fastslå, og informasjon om risikabelt nivå kan bli misoppfattet og tolket som trygt nivå. Populært beskrevet har man sagt at taket lett blir oppfattet som gulvet.

Rahra-rapporten har formulert noen prinsipper som det er bred enighet om:• Retningslinjer skal være informative og

ikke normative.• Kjernen i budskapet skal være å formidle

risiko, ikke trygt forbruk.• Retningslinjene skal formidle kunnskaps-

basert informasjon om risiko ved ulike nivåer av forbruk, bidra til å rette opp feiloppfatninger om sannsynlighet for positiveellernegativehelseeffekteravalkohol og være til hjelp for alkoholfor-brukere i å holde risikoen for skadelig utfall på et lavt nivå.

Page 67: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

67

Helsedirektoratet vil blant annet på denne bakgrunn utrede spørsmålet om det er faglig grunnlag for å innføre en generell veileder om alkoholbruk, eventuelt med anbefalte øvre grenser for alkoholinntak.

Helsekompetanse om alkohol

Regjeringen vil

• utrede spørsmålet om det er faglig grunnlag for å innføre en generell veileder om alkoholbruk, eventuelt med anbefalte øvre grenser for alkoholinntak

• fortsatt sikre tilgang til oppdatert og kvalitetssikret informasjon om alkohol og andre rusmidler tilpasset mottaker gruppene

7.2 Merking av alkohol holdig drikkEUs matinformasjonsregelverk fastsetter felles krav til merking av næringsmidler i EØS-området. Alkoholholdig drikk regnes som et næringsmiddel og omfattes av mat-informasjonsregelverket. Regelverket stiller f.eks. krav til angivelse av faktisk alkoholinn-hold i volumprosent for drikk over 1,2 volum-prosent alkohol.

AdvarselsmerkingMatinformasjonsregelverket har ikke særskilte regler om advarselsmerking på alkoholholdig drikk, og det er derfor, på nærmere bestemte vilkår, mulig å innføre nasjonale regler med slike krav. Flere EU-land har innført ulike for-mer for advarselsmerking, f.eks. piktogram-mer som advarer mot inntak av alkohol for gravide eller mindreårige eller i forbindelse med kjøring. Flere næringsaktører har også frivillig innført ulike former for advarselsmer-king. Videre framgår det av Europakommisjo-nenskreftstrategiEurope’sBeatingCancerPlan, som ble lagt fram 3. februar 2021, at Europakommisjonen vil foreslå obligatorisk krav om helseadvarsler på alkoholholdig drikk innen utgangen av 2023.

Regjeringen anser at advarselsmerking av alkoholholdig drikk vil kunne øke befolknin-gens kunnskap om risiko ved alkoholbruk. Regjeringen vil derfor foreslå å innføre en ordning med krav til advarselsmerking i Norge.

Innholdsmerking av alkoholholdig drikkAlkoholholdige drikker har særskilt unntak fra matinformasjonsregelverkets krav til merking med ingrediensliste og nærings-deklarasjon(angivelseavenergiinnhold,

Page 68: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

68

mengde fett, mettede fettsyrer, karbohydra-ter,sukkerarter,proteinogsalt).Iutgangs-punktet betyr dette at det ikke kan innføres nasjonale regler om slik merking.

Regjeringen har tidligere tatt opp ønsket om felles europeiske regler om krav til innholds-merking av alkoholholdig drikk med Europa-kommisjonen.Europakommisjonenharflereganger foreslått at alkoholholdig drikk skal merkes på samme måte som andre næringsmidler, med ingrediensliste og nærings deklarasjon, men har ikke fått gjennomslag for dette i den politiske behandlingen. I Europakommisjonens kreft-strategi framgår det at kommisjonen igjen vil foreslå obligatorisk merking med ingre-diensliste og næringsdeklarasjon på alkohol-holdig drikk innen utgangen av 2022.

Regjeringen vil starte en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge. Hvorvidt det er gjennomførbart å innføre et slikt krav, vil avhenge av de EØS-rettslige prosesskravene for å få dette godkjent. Dersom det viser seg at det blir felles regler i EØS-området, vil vi unngå utfordrende problemstillinger knyttet til innføring av særnorske nasjonale krav som fraviker fra EØS-retten. Europakommisjonen er imidler-tid ikke sikret gjennomslag for sine forslag i den politiske behandlingen i EU.

I EU har bransjene blitt oppfordret til å eta-blere en frivillig selvreguleringsordning, slik at forbrukerne gis informasjon om innholdet iproduktene.Bransjene(øl,vinogsprit)harikke blitt enige om en felles selvregulerings-ordning, men øl- og sprit-bransjene har innført egne ordninger. Dette er f.eks. gjort av Brewers of Europe, som Bryggeri- og drikkevareforeningen(Brod)ertilknyttet.Vinbransjen har foreløpig ikke etablert noen

egen ordning. Øl- og spritbransjene vil rapportere om virkningene av disse ordnin-gene til Europakommisjonen. Regjeringen vil ta med erfaringene fra selvregulerings-ordningene inn i arbeidet med å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking.

Merking av alkoholholdig drikk

Regjeringen vil

• foreslå å innføre krav til advarsels-merking på alkoholholdig drikk i Norge

• starte en prosess for å foreslå nasjonale krav til innholdsmerking i Norge

Page 69: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

69

7.3 Helsepersonells kompetanse om alkoholFor at helsepersonell skal ha riktig kunnskap og kompetanse, og dermed trygghet i sin yrkesutøvelse knyttet til rusmiddelproblema-tikk, er det viktig at grunn-, videre- og spesialistutdanningene i tilstrekkelig grad vektlegger fagområdet rus- og avhengighet.

Helsepersonell må ha mulighet til å bygge sin kompetanse gjennom livslang læring gjennom hele yrkeskarrieren. Slik får helse- og omsorgstjenesten tilgang til nødvendig og oppdatert kompetanse. For arbeids-takere er livslang læring et virkemiddel for kompetanse heving, å håndtere endring, å gi trygghet i yrkesutøvelsen og motivasjon i arbeidet.

Alt helsepersonell kommer sannsynligvis i kontakt med pasienter med ruslidelser, uansett hvilket fagfelt de jobber innenfor. Det bør legges til rette for systematisk intern opplæring i rus- og avhengighet. Helse - pe rsonell trenger kompetanse i samtale-teknikker og i å benytte skåringskjemaer. Detbørfinnesinterneprosedyrerforåkart-legge pasientene systematisk, blant annet gjennom faglige ressurser i form av e-lærings kurs, håndbøker og faktaark.

Rethos – styringssystem for helse­ og sosialfaglige utdanninger på universitets­ og høyskolenivået

Kunnskapsdepartementet har nylig etablert et nytt styringssystem for helse- og sosialfaglige utdanninger på universitets- og høyskolenivået (Rethos).Systemetinnebærerat utdanningene nå styres gjennom en felles rammeplan som gjelder for alle utdanningene, og egne nasjonale retningslinjer for hver enkelt utdanning som er omfattet av systemet. Denasjonaleretningslinjenedefinerersluttkompetansen for hver utdanning og skal utgjøre en minstestandard for kompetanse.

Styringssystemet har blitt implemen-tert i 3 faser. Retningslinjene i fase 1 og 2 er vedtatt, mens retningslinjene i fase 3 er under utvikling. Retnings-linjearbeidet er et samarbeid mellom firedepartementer,Arbeids-ogsosial-departementet, Barne- og familiedepar-tementet, Helse- og omsorgsdeparte-mentet og Kunnskapsdepartementet. Det ledes av Kunnskapsdepartementet som også vedtar retningslinjene.

Det er opprettet egne programgrupper for hver av de omfattede utdanningene. Disse gruppene utarbeider retnings-linjene og vurderer høringsinnspill. Gruppene består i hovedsak av representanter fra tjenestene og utdanningene, siden det er disse som har best forutsetninger til å vurdere hvilken sluttkompetanse de ferdige kandidatene må ha.

Page 70: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

70

I forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene, som gjelder for helse- og sosialfagutdanninger som gis i universitets- og høgskolesektoren, står det at kandidatene etter endt utdanning skal ha «kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov.» (Jf.forskriftomfellesrammeplanforhelse-ogsosialfagutdanninger,§2,andreledd,7.)

Det innebærer at alle utdanninger som om-fattes av forskriften skal gi opplæring i dette.

Det er nødvendig at utdanningene i helse- og sosialfag gir nødvendig kunnskap om det biologiske, psykologiske og sosiale grunn-laget for utvikling av rus- og avhengighets-lidelser, og relevante undersøkelses-, behandlings- og rehabiliteringsmuligheter.

Noen grupper av helsepersonell må ha spesialisert kompetanse om rus- og avhen-gighet. For å styrke fagområdet er det blant annet etablert en egen medisinsk spesiali-tet i rus- og avhengighetsmedisin for leger. Det skal også utvikles retningslinjer for en master utdanning i psykisk helse og rusarbeid for sykepleiere, og for en tverrfaglig videre-utdanning innen psykisk helse og rusarbeid som er ment å fungere som et tverrfaglig tilbudrettetmotflereprofesjonsgrupperforå ivareta behovet for tverrfaglighet i psykisk helse- og rusarbeid. I begge utdanningene er det viktig å sikre kompetanse innen somatiske helseproblemer hos pasientgruppene, og de skal begge innrettes mot behovene både

i den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten og i spesialisthelsetjenesten. I Kompetanseløftet 2025, vil det være kompetansetiltak til ansatte innen psykisk helse og rusproblematikk gjennom kompe-tanse- og innovasjons tilskuddet.

Nasjonale kompetansetjenester på rusområdetDet er en rekke nasjonale kompetanse-tjenester som har ansvar for å bedre kvaliteten overfor pasienter som har alkoholbrukslidelse eller andre ruslidelser.

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål(korusene)harsomsinprimære oppgave å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse.

Det er etablert sju regionale sentre, som allefinansieresavHelsedirektoratet. Sentrene har ulike eiere:• Korus Nord, Universitetssykehuset

i Nord-Norge HF• Korus Midt, St. Olavs Hospital HF• Korus Vest Bergen,

Stiftelsen Bergens klinikkene• Korus Vest Stavanger, Rogaland A-senter• Korus Sør, Borgestadklinikken Blå Kors• Korus Oslo, Oslo Kommune,

Velferds etaten• Korus Øst, Sykehuset Innlandet HF

Nasjonal kompetansetjeneste TSB har fagområdet tverrfaglig spesialisert behand-ling(TSB)somhovedmålgruppe,ogharansvar for å heve kvaliteten på tjenester innenfor TSB og sikre et godt og likeverdig behandlings tilbud til ruspasienter nasjonalt.

Page 71: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

71

Nasjonal kompetansetjeneste ROP har fagområdet psykisk helsevern som hovedmålgruppe, og arbeider med å heve kvaliteten på tjenestene overfor pasienter med alvorlig psykisk lidelse og samtidig alvorlig ruslidelse.

Det er også etablert en samisk kompetanse-tjeneste som arbeider med å sikre samiske pasienter gode helsetjenester: Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevernogrus(Sanks).

Helsepersonells kompetanse om alkohol

Regjeringen vil

• bidra til at helsepersonell har nødvendig kunnskap om forebygging og behandling av rusmiddelrelaterte problemer

• anbefale at det etableres konkrete læringsmål for kunnskaper og ferdigheter helsepersonell må inneha innen kartlegging og oppfølging av ruslidelser

• bidra til å formidle kunnskap om alkohol og mulige skadevirkninger

Page 72: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

Regjeringen vil prioritere forskning på koblingen mellom alkoholforbruk ogsykdomsutvikling og skader. Målet er å belyse sammenhenger der det ikke foreligger tilstrekkelig med kunnskap.

Page 73: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

73

8 FORSKNING OG KUNNSKAPSGRUNNLAG

8.1 Forskning

Helse- og omsorgsdepartementet har sektoransvaret for helseforskning, herunder alkoholrelatert forskning. Forskning og innovasjon er sentrale virkemidler i utviklin-gen av kvalitet, pasientsikkerhet og kostnads-effektivitetihelse-ogomsorgstjenestenog i folkehelsearbeidet.

Regjeringen vil prioritere forskning på koblingen mellom alkoholforbruk og sykdomsutvikling og skader. Målet er å belyse sammenhenger der det ikke foreligger tilstrekkelig med kunnskap.

Helse-ogomsorgsdepartementetfinansiereri hovedsak forskning og oppbygging og drift av forskningsmiljøer gjennom tilskudd til Norges forskningsråd, underliggende etater, regionale helseforetak og nasjonale og regionale kompetanse- og forsknings-sentre utenfor spesialisthelsetjenesten.

Norges forskningsråd er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssys-temet og et viktig virkemiddel for å nå regje-ringens forskningspolitiske mål. Helse- og omsorgsdepartementetfinansiererflerestore programmer i forskningsrådet som også rommer alkoholforskning:• Programforgodeogeffektivehelse-, omsorgs-ogvelferdstjenester(Helsevel)

• Programforgodogtreffsikkerdiagnostikk,behandlingogrehabilitering(Behandling)

• Program for bedre helse og livskvalitet (Bedrehelse)

Helse- og omsorgsdepartementet stiller krav om brukermedvirkning i hele forsknings- og innovasjonsprosessen, og legger vekt på at forskningsprosjekter skal vurderes ut fra både vitenskapelig kvalitet og nytte for samfunnetogsluttbruker.Behovsidentifisertforskning supplerer dagens forskerinitierte prosjekter.

Helse- og omsorgsdepartementet vil be Norges forskningsråd om å prioritere forskning på sykdomsutvikling og skader knyttet til alkohol på områder der det ikke finnestilstrekkeligmedkunnskap.

Page 74: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

74

8.2 Kunnskapsgrunnlag

Både lovlig grensehandel og ulovlig innførsel og hjemmebrenning kan bidra til å undergrave avgiftspolitikken på alkohol. Det er derfor viktig å ha god oversikt over det samlede, uregistrerte forbruket av alkohol.

Folkehelseinstituttet har fra 2012 samar-beidet med SSB om årlige befolkningsunder-søkelser om alkohol. Undersøkelsene danner, sammen med tall over taxfreesalg vedflyplasserogpåferger,grunnlagetfor Folkehelseinstituttets beregninger av det uregistrerte alkoholforbruket.

Spørreundersøkelsene belyser blant annet turistimport og grensehandel fra Sverige og andre land. Det er imidlertid knyttet usikker-het til undersøkelsen, og det er sannsynlig at disse beregningene gir underestimater av denne delen av det uregistrerte konsumet.

Reisevanene har endret seg med restriksjo-nene som har fulgt med koronapandemien. Tall fra Vinmonopolet viser at salget har økt i perioden etter koronapandemien, og det er grunn til å tro at dette henger sammen med at grensehandelen har gått ned.

Statistisksentralbyrå(SSB)publiserteijanuar2020 første del av et pilotprosjekt på et grensehandelsbarometer som gjør en grun-dig måling og analyse av nordmenns fysiske grensehandel i måneden september 2019.

Det gikk mest penger til dagligvarer i perioden for undersøkelsen. Alkohol er den varekategorien hvor det ble brukt nest mest penger. Halvparten av de som grense-handlet i september 2019 handlet alkohol. Pilotundersøkelsen viser at 18 prosent av beløpet brukt på grensehandel ble brukt på alkohol, og dette tilsvarer 359 millioner kroner. 199 millioner kroner ble brukt på vin og brennevin, og det ble handlet øl for 170 millioner kroner. Andelen av varekurven som går til alkohol var noe høyere i 2019 enn i 2010, da det ble oppgitt at 16 prosent ble brukt på alkohol.

Regjeringen vil prioritere arbeidet med å utvikle bedre oversikt over grensehandelen, herunder handel med alkohol, og vil vurdere behovet for å innføre et årlig grensehandels-barometer.

Page 75: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

75

Forskning og kunnskapsgrunnlag

Regjeringen vil

• prioritere forskning på rusmiddel-bruk og sykdomsutvikling og skader

• vurdere behovet for å innføre et årlig grensehandelsbarometer

Page 76: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

Alkohol er ikke bare et folkehelseproblem i Norge, men i økende grad også en global utfordring som Norge må bidra til å håndtere.

Page 77: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

77

9 INTERNASJONALT SAMARBEID

Alkohol er ikke bare et folkehelseproblem i Norge, men i økende grad også en global utfordring som Norge må bidra til å hånd-tere. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å begrense skadevirkninger ved alkohol-bruk. Norge deltar derfor aktivt i interna-sjonalt arbeid på alkoholområdet både på nordisk, europeisk og globalt nivå.

Kunnskapsbaserte tiltak krever erfarings-utveksling om virkemidler og et nært samarbeid med forskningsmiljøene. Norges deltakelse i de store, internasjonale programmene har gitt grunnlag for både praktisk myndighetssamarbeid på virkemid-delsiden og et tett forskningsfaglig samar-beid både regionalt og globalt.

VerdensHelseorganisasjon(WHO)har arbeidet med problemstillingene knyttet til skadelig bruk av alkohol de siste 35 årene. EU har hatt tidsavgrensede programmer og strategier i vel 20 år, og Generaldirektoratet forhelseogmatsikkerhet(DGSanté)følgermed på utfordringene. Organisasjonen for økonomisksamarbeidogutvikling(OECD)har også bidratt med ulike utredninger knyttet til skadelig bruk av alkohol.

Gjennom Nordisk ministerråd koordineres de nordiske landenes samarbeid om alkohol-politiske spørsmål i internasjonale organisa-sjoner,medhovedvektpåWHOogEU.Dettesamarbeidet har blant annet bidratt til at WHOi2010vedtokenglobalalkoholstrategiog at EU i 2006 vedtok en europeisk alkohol-strategi.

Det er tre globale strategier som omfatter skadelig bruk av alkohol: • Denglobalealkoholstrategien(somblevedtattavWHOi2010)

• Den globale strategien om ikke-smittsom-mesykdommer(NCD-strategiensomblevedtattiFNshovedforsamlingi2011)

• FNs mål om bærekraftige utvikling (SustainableDevelopmentGoals(SDG)somblevedtatti2015)

Målene i strategiene er ambisiøse og stiller krav til at medlemslandene bidrar til mål-oppnåelsen. For ikke-smittsomme sykdom-mer(NCD)harFNsattetmålomåredusereantallNCD-relatertedødsfallmedentredje-del.(SDG-mål3.4).Dettevilinnebæreeffektivetiltak også på skadelig bruk av alkohol, i tillegg til målene som er satt for alkohol i SDG-mål 3.5.

I løpet av de siste 20 årene er det utviklet et analyseverktøy for å kunne estimere den globale sykdomsbyrden, både etter syk-domsgrupperogrisikofaktorer(Detglobalesykdsomsbyrdeprosjektet – Global Burden ofDiseaseproject (GBD)).Detteharhattbetydning for å bedømme måloppnåelse for helseideglobalebærekraftsmålene(SDG)ogforWHOsNCD-strategisombeggeinne-holder delmål for alkoholrelaterte skader. Dette analyseverktøyet gir et felles grunnlag for å bedømme risikofaktorers betydning for sykdomsbildet og prioritering av tiltak for å redusere skader. Verktøyet har ført til et mer omfattende internasjonalt faglig samarbeid på alkoholområdet, og har betydning for premissene for valg av tiltak.

Page 78: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

78

Norge skal arbeide for å styrke oppmerk-somheten om de ikke-smittsomme sykdom-mene i internasjonal utviklings- og helse-politikk og lede an for å sikre handling i lavinntektsland i samarbeid med andre land og aktører. I regjeringens strategi Bedre helse, bedre liv. Innsats i norsk utviklingspolitikk for å bekjempe ikke-smitt-sommesykdommer(2020–2024) er det tre hoved spor: Dette er innsats for å styrke primær helsetjenesten, tiltak for å forebygge sykdommene gjennom reduksjon av risikofaktorer samt tiltak for å styrke globale fellesgoder. Det er lagt vekt på innsats rettet motderisikofaktorenesomforårsakerflestsykdommer og dødsfall blant fattige og sårbare grupper i lavinntektsland.

DetWHO-lededeinitiativetSafer ble lansert i 2018, og initiativet bistår myndigheter med å redusere skadelig bruk av alkohol og rela-terte helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser. Safer omfatter strategier som skal begrense tilgjengeligheten av alkohol, fremme tiltak mot bilkjøring i alkoholpåvirket tilstand,gibedretilgangtilscreeningog behandling, håndheve forbud og restriksjo-ner innen alkoholreklame samt øke prisen på alkohol gjennom skatte- og avgiftspolitikk.

WHOeriferdmedågjennomgåstatusformedlemslandenes gjennomføring av strate-gien for reduksjon av skadelig alkoholbruk fra 2010. Statusrapporten og forslag til veien videre vil bli diskutert under Verdens helse-forsamling i 2022.

EU har hatt et omfattende samarbeid rundt skadelig bruk av alkohol. I 2006 vedtok ministerrådet en strategi for arbeidet fram til 2012. Blant annet som følge av dette arbeidet ble det etablert en egen såkalt «JointAction»påalkoholområdethvornesten alle EU-landene samt Norge, Island ogSveitsdeltok.JointActionprogrammenehar hatt til hensikt å å til en raskere imple-mentering av forskning ved å trekke inn både forsknings institusjoner og myndighets-organer i medlemslandene.

Under Nordisk ministerråd er det en perma-nent komite om alkoholpolitiske spørsmål som møtes én til to ganger i året, med hovedvekt på nordisk koordinering, samt oppdatering på forsknings området. For Norge er dette er et viktig forum for erfaringsutveksling med øvrige land og oppdatering mot EU-samarbeidet.

Page 79: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

79

Internasjonalt samarbeid

Regjeringen vil

• opprettholde en aktiv deltakelse i det internasjonale samarbeidet på alkoholområdet

Page 80: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

80

10 EVALUERING

Målet med strategien er å redusere skadelig alkoholforbruk i befolkningen med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010, jf. kapittel 1. Folke helseinstituttet følger med på indikatorene for målet, med særlig vekt på indikatoren total, registrert alkoholomsetning per innbygger over 15 år.

Detvilværeviktigåvurdereeffektenavstra-tegien som helhet, og Folkehelseinstituttet vil foreta en kvalitativ evaluering av strategien, med en midtveis- evaluering i 2023. Folkehelseinstituttet vil også vurdere egne evalueringer av enkelte av tiltakene, der det ligger til rette for dette.

Regjeringen har foreslått 1,1 mill. kroner i2021(jf.statsbudsjettetskap.714,post21ogkap.765,post21)tilutviklingavenmodell for evaluering av den norske fore-byggingsinnsatsen i regi av FNs kontor for narkotikaogkriminalitet(UnitedNationsOfficeonDrugsandCrime–UNODC).

MedbakgrunniUNODCsinternasjonaleforebyggingsstandard skal det utvikles en kunnskapsbasert, komparativ metode for evaluering av ulike lands forebyggingsinn-sats.UNODCvilpilotereenslikmodell i Norge. Metoden vil primært omfatte narkotika, men evalueringen vil også kunne gi verdifull kunnskap om forebyggingsinn-satsen på alkoholområdet. Evalueringen vil også kunne være nyttig som grunnlag for Folkehelseinstituttets midtveisevaluering av alkoholstrategien.

Page 81: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

81

11 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Denne strategien inneholder regjeringens viktigste prioriteringer for å nå målet om minst 10 prosent reduksjon i skadelig alkoholbruk innen 2025 sammenliknet med 2010. De samfunnsøkonomiske gevinstene vedredusertalkoholforbruk,herunderflereog bedre leveår, er trolig betydelige, jf. kap. 2.2 Alkoholkonsekvenser.

Alle tiltak som er lagt fram i denne strate-gien, vil kunne gjennomføres innenfor de enkelte departementenes gjeldende budsjettrammer.

Helse- og omsorgsdepartementets tiltak i forbindelse med strategien vil ha et be-grenset omfang og ikke medføre at staten eller kommunene får økte utgifter innenfor helse- og omsorgssektoren. Et eksempel på tiltak er at Helsedirektoratet vil ta i bruk ungdomspaneler i forbindelse med innføring av eller endringer i rusmiddelforebyggende virkemidler som berører ungdom. Det vil blant annet påløpe utgifter til administrasjon, dekning av reiseutgifter mv. Opprettelsen av ungdomspaneler vil dekkes innenfor Helse-direktoratets gjeldende budsjettramme, uten at dette vil medføre behov for større omprio-riteringer.

Helse- og omsorgstjenestenes prioriterin-ger av innsatsen mot skadelig alkoholbruk vil kunne medføre at andre oppgaver må nedprioriteres, men dette er forenlig med en forventet fagutvikling innenfor tjenestene.

Enkelte forslag vil kreve nærmere utredning. For eksempel vil Helse- og omsorgsdeparte-mentet komme tilbake til administrative og økonomiske konsekvenser av eventuelle forslag om å innføre krav til advarsels-merking av alkoholholdig drikk eller krav til innholdsmerking av alkoholholdig drikk i Norge.

Page 82: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

82

Referanser

1. Folkehelseinstituttet. Alkoholbruk i den voksne befolkningen. Alkohol i Norge. [Internett] 5 12 2019. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/ alkoholbruk-i-den-voksne-befolkningen/. 2. Griswold, Max G.Alcoholuseandburdenfor195countriesandterritories,1990–2016: asystematicanalysisfortheGlobalBurdenofDiseaseStudy2016.The Lancet. 22 09 2018, ss. 1015-1035. 3. Storvoll, Elisabet E, et al. Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. Oslo :Statensinstiuttforrusmiddelforskning(Sirus),2010. 4. Lund, Ingeborg og Bretteville­Jensen, Anne Line. Kan vi skille mellom bruk og misbruk? Oslo :Statensinstituttforrusmiddelforskning(Sirus),2010. 5. WHO. Global action plan for the prevention and control of NCDs 2013–2020. Geneve :WHO,2013. 6. Folkehelseinstituttet. Alkohol, narkotika og folkehelse. Helse i Norge. [Internett] 12 02 2018. https://www.fhi.no/hn/folkehelse/artikler/alkohol-og-narkotika/. 7. —. Rusbrukslidelser i Norge. Folkehelserapporten. [Internett] 6 12 2019. https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/ruslidelser/. 8. FN. God helse og livskvalitet. FNs bærekraftsmål. [Internett] 20 10 2020. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/god-helse-og-livskvalitet. 9. Regjeringen Solberg. Regjeringen.no. [Internett] 17 01 2019. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/politisk-plattform/id2626036/.10. WHO. ‘Best buys’ and other recommended interventions. Geneve :WHO,2017.11. WHO Europe. Status report on alcohol consumption, harm and policy responses in 30 European countries 2019. København :WHORegionalOfficeforEurope,2019.12. Folkehelseinstituttet. Alkoholbruk i den voksne befolkningen. Alkohol i Norge. [Internett] 5 12 2019. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/ alkoholbruk-i-den-voksne-befolkningen/.13. —. Alkoholbruk blant ungdom. Alkohol i Norge. [Internett] 09 10 2018. https://www.fhi.no/ nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/alkoholbruk-blant-ungdom/.14. WHO Europe. Adolescent alcohol-related behaviours: trends and inequalities in the WHO European Region, 2002–2014. København :WHORegionalOfficeforEurope,2018.15. Bakken, Anders. Ungdata 2020. Nasjonale resultater. Oslo :Velferdsforskningsinstituttet Nova, Oslomet, 2020.16. Folkehelseinstituttet. Alkoholkonsum blant eldre. Publikasjoner. [Internett] 12 03 2012. https://www.fhi.no/publ/2012/alkoholkonsum-blant-eldre.-hovedfunn-fra- sporreundersokelser-1985-2008/.17. —. Alkoholomsetningen i Norge. Alkohol i Norge. [Internett] 2 12 2019. https://www.fhi.no/ nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/alkoholomsetningen-i-norge/.18. Shield, Kevin, et al. National, regional, and global burdens of disease from 2000 to 2016 attributabletoalcoholuse:acomparativeriskassessmentstudy.The Lancet. 01 01 2020, ss. e51-61.

Page 83: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

83

19. Rehm, Jürgen, et al.Therelationshipbetweendifferentdimensionsofalcoholuseand the burden of disease – an update. Addiction. 2017, ss. 968-1001.20. Rossow, Ingeborg og Mäkelä, P.Publichealththinkingaroundalcohol-relatedharm: whydoespercapitaconsumptionmatter?Journal of Studies on Alcohol and Drugs. 2020.21. Shield, Kevin, et al. National, regional, and global burdens of disease from 2000 to 2016 attributabletoalcoholuse:acomparativeriskassessmentstudy.The Lancet. 01 01 2020, ss. e51-61.22. —. National, regional, and global burdens of disease from 2000 to 2016 attributable to alcoholuse:acomparativeriskassessmentstudy.The Lancet. 01 01 2020, ss. e51-61.23. Rehm, Jürgen, Heilig, Markus og Gual, Antoni.ICD-11forAlcoholUseDisorders: NotaConvincingAnswertotheChallenges.Alcoholism: Cinical and experimental research. 05 11 2019, ss. 2296-2300.24. Nutt, David J, Leslie A, King og Lawrence, Phillips D. Drug harms in the UK: amulticriteriadecisionanalysis.The Lancet Journal. 01 11 2010, ss. 1558-1565.25. Elgen, I, Bruarøy, S og Lægreid, L M.Complexityoffoetalalcoholordrug neuroimpairments. Acta Pædiatrica. 09 08 2007, ss. 1730-1733.26. Olofsson, M og Lindemann, R. Rusmiddelbruk i svangerskapet og konsekvenser for det nyfødte barnet. [bokforf.] K Killen og M Olafsson. Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo :Kommuneforlaget,2003.27. Rossow, I, Moan, I S og Natvig, H. Nære pårørende av alkoholmisbrukere: - hvor mange er de og hvordan berøres de? Oslo :Statensinstituttforrusmiddelforkning,2009.28. Torvik, F A og Rognmo, K. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Oslo :Nasjonaltfolkehelseinstitutt,2011.29. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Alkohol og vold. Alkohol i Norge. [Internett] 08 10 2018. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/konsekvenser-av-alkoholbruk/alkohol-og-vold/.30. Folkehelseinstituttet. Oversikt over Alkohol i Norge: Et folkehelseperspektiv på alkohol. Alkohol i Norge. [Internett] 09 10 2018. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/ beskrivelse-av-rapporten/oversikt-over-alkohol-i-norge-et-folkehelseperspektiv-pa- alkohol/.31. Nordström, Thor og Moan, Inger Synnøve.Percapitaalcoholconsumptionandsickness absenceinNorway.European Journal of Public Health. 19 08 2009, ss. 383-388.32. Moan, Inger Synnøve og Halkjelsvik, Torleif. Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere. Oslo :Nasjonaltfolkehelseinstitutt,2016.33. Gjelsvik, R. Utredning av de samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol. Bergen :ProgramforhelseøkonomiiBergen,2004.34. Oslo Economics. Alcohol in Norway: Use, Consequences and Costs. Oslo :OsloEconomics,2013.35. Folkehelseinstituttet. Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn brukerne. Alkohol i Norge. [Internett] 05 12 2019. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/ konsekvenser-av-alkoholbruk/negative-konsekvenser-av-alkoholbruk-for- andre-enn-brukerne/.

Page 84: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

84

36. Nordström, Thor, et al.Potentialconsequencesofreplacingaretailalcoholmonopoly withaprivatelicencesystem:resultsfromSweden.Addiction. 2010, ss. 2113-2119.37. Babor, Thomas et al. Alcohol – no ordinary commodity. s.l. :OxfordUniversityPress,2010.38. Folkehelseinstituttet. Forebyggende tiltak på alkoholfeltet. Alkohol i Norge. [Internett] 05 12 2019. https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/forebyggende-tiltak/ forebyggende-tiltak-pa-alkoholfeltet/?term=&h=1.39. Hingson, Ralph W, Heeren, Timothy og Winter, Michael R. Age at Drinking Onset andAlcoholDependence:AgeatOnset,Duration,andSeverity.Archives of Pediatrics an Adolescent Medicine. 08 2006, ss. 739-746.40. Helsedirektoratet. Veileder i salgs- og skjenkekontroll. s.l. :Helsedirektoratet,2012.41. Burdzovic, Jasmina, et al. Konseptualisering av rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv. Oslo :Helsedirektoratet,2018.42. Helsedirektoratet. Systematisk folkehelsearbeid. veiledere. [Internett] 11 06 2020. 43. Kompetansesenter rus, region Midt­Norge. Lokalt rusmiddelforebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv. Oslo :Helsedirektoratet,2018.44. Sintef, et al. Kommunalt psykisk helse-og rusarbeid: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene. s.l. :Sintef,2019.45. Folkehelseinstituttet.Deiflestemedvanlegepsykiskelidingarblirikkjebehandla. [Internett]30112017.https://www.fhi.no/nyheter/2017/dei-fleste-med-vanlege- psykiske-lidingar-blir-ikkje-behandla/.46. Nygaard, Peter, et al.UseandBarrierstoUseofScreeningandBriefInterventionsfor AlcoholProblemsAmongNorwegianGeneralPractitioners.Alcohol & Alcoholism. 25 01 2010, ss. 207-212.47. O’Donnell, Amy, et al.TheImpactofBriefAlcoholInterventionsinPrimaryHealthcare: ASystematicReviewofReviews.Alcohol and Alcoholism. 13 11 2013, ss. 66-78.48. Lid, Torgeir Gilje.Adresseingalcoholingeneralpractice.s.l. :UniversitetetiBergen, 14 06 2016.49. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Oslo :Helsedirektoratet,2012.50. Frydenlund, Runa. Eldre, alkohol og legemiddelbruk. En kunnskapsoppsummering. Oslo :Kompetansesenterrus-Oslokommune,2012.51. Lid, T G, et al.Innlagtpåsomatiskavdeling–erdetgreitåblispurtomalkoholvaner? Sykepleien. 06 04 2020.52. Kabashi, S., et al.Harmfulalcoholuseamongacutelyillhospitalizedmedicalpatientsin OsloandMoscow:Across-sectionalstudy.Drug and Alcohol Dependence. 2019, Vol. 204.53. Bogstrand, ST, et al.Prevalenceofalcoholandothersubstancesofabuseamonginjured patientsinaNorwegianemergencydepartment.Drug and Alcohol Dependence. 01 09 2011, ss. 132-138.

Page 85: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

NASJONAL ALKOHOLSTRATEGI 2021–2025

85

54. Walby, FA, Myhre, MØ og Kildahl, AT. Selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2009 til 2017 – en nasjonal registerstudie. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet iOslo.Oslo :UniversitetetiOslo,2020.ISBN978-82-995816-6-0.55. Bakketeig, Elisiv, et al. Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven. Oslo :NOVANorskinstituttforforskningomoppvekst, velferd og aldring, 2014.56. Bliksvær, Trond, et al. Kommunenes krisesentertilbud. En kunnskapsoversikt. Bodø :Nordlandsforskning,2019.57. Folkehelseinstituttet. Russ og alkohol. Alkohol. [Internett] 21 04 2017. https://www.fhi.no/ml/alkohol/russ-og-rus/.58. Laslett, A­M, et al. The range and magnitude of alcohol’s harm to others. Fitzroy, Victoria :AERCentreforAlcoholPolicyResearch,TurningPointAlcoholandDrugCentre, Eastern Health, 2010.59. Buvik, K, Moan, IS og Halkjelsvik, T.Alcohol-relatedabsenceandpresenteeism: Beyondproductivityloss.International Journal of Drug Policy. 2018, ss. 71-77.60. Moan, IS og Halkjelsvik, T.Sociodemographicdifferencesinalcohol-relatedwork impairment. Addiction. 24 07 2020.61. Nordström.Percapitaalcoholconsumptionandsicknessabsence. Addiction. 2006, ss. 1421-1427.62. Edvardsen, HM, et al. Bruk av rusmidler, sløvende legemidler og tobakk blant arbeidstakere i utvalgte bransjer i Norge. Oslo :Folkehelseinstituttet,2016.63. Thørrisen, M. M., et al.Associationbetweenalcoholconsumptionandimpairedwork performance(presenteeism):asystematicreview.BMJ Open. 09 2019.64. Jones, S, Casswell, S og Zhang, JF.Theeconomiccostsofalcohol-relatedabsenteeism andreducedproductivityamongtheworkingpopulationofNewZealand.Addiction. 1995, ss. 1455-1461.65. Moan, IS og Halkjelsvik, T. Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved ulike typer arbeidsplasser i Norge. Oslo :Nasjonaltfolkehelseinstitutt,2019.66. Schou, L og Moan, IS.Alcoholuse-sicknessabsenceassociationandthemoderatingrole ofgenderandsocioeconomicstatus:Aliteraturereview.Drug and Alcohol Review. 2016, ss. 158-169.67. Moan, IS og Halkjelsvik, T.Work-RelatedAlcoholUseandHarmtoOthers. Substance Use & Misuse. 17 08 2020, ss. 2305-2313.

Page 86: Nasjonal alkoholstrategi - Regjeringen.no

Utgitt av: Helse- og omsorgsdepartementet Bestilling av publikasjoner: Departementenessikkerhets-ogserviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Publikasjoner er også tilgjengelige på www.regjeringen.no Publikasjonskode: I-1202 B Design: Gjerholm Design Foto:Shutterstock,Colourbox,JohnerTrykk:Departementenessikkerhets-ogserviceorganisasjon02/2021 – opplag 100