næring på jæren 3-2015

N ÆRING PÅ JÆREN 1‹‹

NÆRINGINFORMASJON

032015

20�1�5,1*6/,9(7�L�./(33��7,0(��+c ��nUJDQJ��DSULO��

0�2��-69�g�;(�:;<+0,:7,:0(30:,905.

3�905.:30=,;

,RZRS\ZP][�Z[\KP\T��Wr�:¤YOLPT

Jærbuen kjøper mer design

;,4(!

‹‹ N ÆRING PÅ JÆREN2

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹

Loko

mot

ivm

edia

. Fot

o: S

tig H

åvar

d D

irda

l

Vi er stolte av at oljeselskaper fra hele verden kommer til oss for å få løst sine mest komplekse oppgaver. Vi tar utfordringer på strak arm, og med mange års erfaring har ingeniørene og produksjonsfolkene våre den kompetansen som trengs for å finne riktig løsning. Vi kombinerer høy kvalitet og god service med kort leveringstid. Det gjør at kundene stadig vender tilbake til oss.

Lær mer om oss på våre nettsider!www.malmorstad.no


Æ‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹

UTGIVER: Lokomotiv Media AS, Hetlandsgt 9, Forum Jæren,4340 Bryne. Tlf. 51 77 84 00www.lokomotiv.no

REDAKTØR: Bethi Dirdal Jå[email protected]

ANNONSEANSVARLIG: Katrine F. [email protected].: 901 40 447

DESIGN/PRODUKSJON: Lokomotiv Media AS

FORSIDEFOTO: Bethi Dirdal Jåtun

TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri

DISTRIBUSJON: NorpostOpplag: 20.000

Neste utgave av Næring på Jærenkommer ut 20. mai 2015.

Næring på Jæren er et uavhengig

magasin med fokus på nærings-

livet på Jæren. Næring på Jæren

kommer ut ni ganger i året og

distribueres til alle husstander og

bedrifter i Klepp, Time og Hå.

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

”Det er summen av alles læringsliv som utgjør den viktigste verdiska-pingen i dette landet”, sa president i NHO Tore Ulstein da han innledet NHOs årskonferanse ”Læringslivet” i fjor. Næring på Jæren har latt seg inspirere og valgt ”Læringslivet” som tema for dette nummeret. Vi har sett nærmere på lokale aktørers bidrag og erfaringer og blant annet snakket med HR-leder i AKVA Group om hvordan de tilfører og utvikler kompetanse og ny kunnskap i egen bedrift. Vi har også besøkt Jærens eneste høgskule, Høgskulen for Landbruk og Bygdeutvikling på Særheim i Klepp, der stadig flere studenter velger å studere samfunns-utvikling og nyskaping. Og vi har lagt turen til en av Hås største bedrif-ter, Tryggheim skuler på Nærbø, der 485 elever går på videregående og der studiespesialiseringsprogrammet har absolutt størst pågang. Såpass stor at skolen vurderer å opprette nærmere 100 nye plasser. Næring på Jæren møtte rektor og tre av elevene for å høre om deres kunnskaps-valg. Ifølge NHO-presidenten står vi i Norge foran tre store utfordrin-ger: Det høye frafallet i videregående utdanning, det lave ferdighetsni-vået i skolen og det dårlige samsvaret mellom utdanning og arbeidsliv. Mange tar utdanning. Problemet er at vi tar for mye og for lite relevant utdanning, i hvert fall hvis vi skal tro NHO. I 1992 var rundt 30 prosent av voksne på 25 år under utdanning. Nå nærmer andelen seg nesten 40 prosent. Ifølge SSB har antall 25-åringer som mottar trygd doblet seg i samme periode og ligger i dag på rundt 7 prosent. Rektor ved Tryggheim videregående fremhever viktigheten av å få flere elever inn på yrkesfaglig utdanning, i tråd med det næringslivet etterspør. – Vi utdanner folk til arbeidsledighet om ikke, sier han. På spørs-målet om hva han kan gjøre, svarer han at de i sin rådgivning for ek-sempel stimulerer til å ta to år som lærlinger heller enn å velge påbygg. – Vi trenger også å få flere inn på Y-veien, mener rektor Viste og viser til elever som starter med yrkesfag for så å ta høyere utdanning senere. – Folk som kjenner yrket og vet hva det går i, har bedre forutset-ninger for å gjøre en god jobb når de kommer høyere opp i systemet, er hans klare formening. Jæren løftes fram som et vindu for yrkesrettet utdanning og opplæring. Samspillet mellom skoler og lokalt næringsliv har trukket mange interesserte til jærregionen og vil antakeligvis fortsatt gjøre det. Den nye videregående skolen på Bryne opplyser om et lavere antall søkere enn forventet, noe vi håper og tror vil endre seg med tiden. Nye lokaler og flotte fasiliteter er ikke i seg selv nok til å skape elevkøer. Den nye Bryne videregående skole skulle ha alle forutsetninger for å lykkes, men må nok først bevise hva den står for i innhold og kvalitet før jun-geltelegrafen går.

LÆRING PÅ TAPETET

10‹‹ 14‹‹

39‹‹18‹‹

LIK OSS PÅ FACEBOOK

FACEBOOK.COM/NÆRING PÅ JÆREN

lnnholdStadig flere kjøper designvarer på Orstad ................... 4

Skaper grønne oaser og lukefrie hager ........................ 8

Særing på Jæren: Halldis Hognestad ........................... 10

Mange tar ansvar for egen læring ................. 14

Satser på lærlinger .......................................... 16

Utdanner samfunnsutviklere .......................... 18

100% motivert .................................................. 20

Størst trykk på studiespesialisering .............. 22

Hjelp for hjelpere ............................................ 28

Gamle hunder kan lære nye triks ................. 30

Suksess med gamle metoder ........................................ 32

Satser på seg selv .......................................................... 36

Boligstyling, snart et jærfenomen? ............................... 39

Min jobb ........................................................................... 45

Nye selskaper ................................................................ 46

Kryssord .......................................................................... 48

Juristens råd / Konkurranse ........................................... 49

Bethi Dirdal JåtunRedaktør

;,4(��


Mai Kari Ericsson er innehaver av interiør- og designbutikken Bostil på Orstad, sammen med mannen Ulf Ericsson som er møbelsnekker.


Du har sikkert kjørt forbi opptil flere ganger. Lurt på hva som befinner seg i bygget som ligger på Orstad-sletta, langs veien mellom Klepp og Sandnes, men enda ikke stoppet for å finne det ut.

Stadig f lere kjøper designvarer på OrstadTEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

Næring på Jæren svinger av veien, par-kerer bilen på baksiden av bygget og finner døren inn en fredag formiddag

i februar. – Er du innehaveren? Mai Kari Ericsson, opprinnelig fra Sand-nes, nå med adresse Orstad, kommer mot oss mellom designlamper, møbler og interiørarti-kler.

Butikk som åpner 10 hver dagEn tidsriktig kjøkkeninnredning i mørkegrått, med rene linjer, er satt opp i den ene enden av rommet. Ved inngangspartiet fører en forseg-gjort trapp i stål opp til andre etasje der vi skim-ter fargerike puter, og i andre enden av rommet fra der vi står, funkler solstrålene i et dusjhode. – Det er en butikk dette, som har åpent hver dag? – Absolutt! Fra klokken 10.00 er alle velkomne! smiler Mai Kari som eier BOSTIL sammen med mannen, Ulf Ericsson, opprin-nelig fra Sverige. – Men vi er nok fortsatt mest kjent for møbelsnekkeriet, legger hun til. Det var i november 2008 at ekteparet Ericsson åpnet design- og interiørbutikken BOSTIL med eget møbelsnekkeri i det nye bygget på Orstad. I ett år hadde de jobbet for å klargjøre lokaler og konsept, og leverandørene hadde endelig gitt etter.

Måtte overbevises– Å starte en interiør- og designbutikk her på Orstad i Klepp, med et befolkningsgrunnlag på noen få tusen, var et totalt ukjent case for skandinaviske og italienske designleverandø-rer. De er vant med at interiørbutikkene ligger i bysentra der befolkningsgrunnlaget er på minst 50.000. Hun ler. – Men jeg hadde en plan på hvilke merker og produkter jeg ville ha i butikken, og ga meg ikke.

Etter gjentakende telefoner og mailer til de samme leverandørene, fikk Mai Kari etter hvert napp, og i dag, når samarbeidspartnerne kommer på besøk fra Danmark, Sverige og Italia, kan de ikke få fullrost stedet nok. – Dette er jo et annerledes sted. ”Hev-dalukt” og beitende sauer og kyr på jordene like utenfor, er eksotisk. Ikke bare for uten-landske leverandører.

Hardt arbeidMai Kari og Ulf Ericsson bor på Orstad og var opptatt av nærheten til arbeidsstedet om de skulle starte for seg selv. Da de fikk vite at dette bygget skulle settes opp, tok de kontakt, og i dag leier de tre etasjer i den ene enden av bygget. – Men hvordan er det mulig å få stor nok omsetning på design- og interiørvarer i en bu-tikk med denne beliggenheten? Her får dere ikke

mye gratis...?! – Det er hardt arbeid, og det har vært tøffe år. Men nå begynner vi å få en fast kunde-krets, og selv om mange fortsatt kjører forbi uten å stille nysgjerrigheten, velger stadig flere å komme innom. Mange lurer på om vi utelukkende selger til bedrifter, eller om vi også har et tilbud til private. Til det kan jeg si at vi definitivt har et tilbud til private, men bedrifter er selvsagt også hjertelig velkomne. I butikken har vi alt fra pynteartikler til møbler, kjøkken- og badeinnredninger og belysning, og vi opplever at flere av kundene våre har fått et eierforhold til stedet. Vi kan høre dem si idet de kommer inn døren at ”dette er min butikk”, - og det er fantastisk!

UsnobbeteUlf Ericsson er møbelsnekker og hadde også i flere år før etableringen av eget selskap jobbet

Du har sikkert kjørt forbi. Neste gang må du ta turen inn.


med montering av kjøkkeninnredninger. Det var hans kundekrets som i starten utgjorde grunnlaget for BOSTIL. – Jærbuen var mer skeptisk. Det har tatt tid å få innpass hos dem, men nå opplever vi at stadig flere våger seg inn, smiler hun. BOSTIL-butikken er ikke som andre interiørbutikker. Varene er av høy kvalitet, ja, og prisene gjenspeiler selvsagt dette, men stedet har en avslappet og nedpå atmosfære. Beliggenheten gjør nok sitt til det, og Mai Kari fremhever også møbelsnekkeriet i kjelleren. – Det hender rett som det er at Uffe (red.anm.: ektemannen) og Tore, kommer opp i butikken i arbeidstøy, på vei til et oppdrag, el-ler for å hjelpe kunder. Det tror jeg også senker skuldrene til folk som i utgangspunktet tenker at steder som dette er snobbete.

Velfungerende trioBåde kjøkkeninnredningene som er satt opp, baderomsinnredningene, langbord og benker, er produsert av Ulf Ericsson og Tore, sambo-eren til ekteparets eldste datter. – Vi er utrolig glade over å ha fått Tore med oss. Vi tre fungerer godt sammen. Og det er ingen selvfølge, sier Mai Kari.

BelysningsspesialisterBOSTIL har spesialisert seg på belysning, noe som også synes i utvalget i butikken. For Mai Kari har lamper får andre kan skilte med. Ak-kurat nå er det ulike metaller som dominerer, men hun har det meste, og er du på jakt etter

Nips og pyntegjenstander får du også i butikken hos Ericssons på Orstad.

noe spesielt, skal det mye til at det ikke kan skaffes. – Vi har flere års erfaring med dette fagfeltet og lager belysningsplaner for kundene våre, både inne og ute, forteller hun.

Spennende løsningerOg så kan du altså få akkurat det kjøkkenet eller den baderomsinnredningen du ønsker deg, - tilpasset på mål, nydelig utført av fagfolk som kan sine saker. I andre etasje står et bord med tilhørende benker i tre, og med en bordplate i utgangs-

punktet tiltenkt kjøkkenbenken. – Vi liker å anvende materialer på nye måter, og ser at kjøkkenplatene i dekton, et 100% naturlig materiale, også fungere som bordplater og til vegg. Hun viser oss en vegg som likner betong, men som har en ryddigere og glattere over-flate. Det har ikke vært noen dans på roser, men Mai Kari og Ulf har etablert en familie-bedrift som står seg og som nå begynner å få skikkelig fotfeste både på Jæren og i området rundt.

Hagemøbler i stål tåler alt. Det er Ericssons erfaring.


Ferske tall fra NHOs kompetansebarometer, viser at behovet for ar-beidskraft med fagbrev vil bli sterkt etterspurt de kommende årene. Det er spesielt fagbrevutdannede innenfor bygg- og anleggsfag som er mest etterspurt, skriver Aftenposten. I undersøkelsen, der NHO spurte 5.000 personer i sine medlemsbe-drifter om hvilke behov de vil ha de neste fem årene, svarer 60 prosent at de har behov for yrkesfaglig kompetanse. 25 prosent av disse oppgir bygg og anlegg som den retningen de har mest behov for. Det underbygger Statistisk sentralbyrås fremskriving fra 2014 der de anslår at Norge vil ha behov for 30.000 faglærte i byggenæringen innen 2025. – Aktivitetsnivået innen bygg og anlegg i Norge er fortsatt veldig høyt. Vi trenger fagfolk til å bygge broer, jernbane og veier. Med befolkningsveksten øker behovet for boliger, fortetting og mer effektiv infrastruktur, sier administrerende direktør i Byggenæringens Lands-forening, Jon Sandnes, til avisen. Samtidig som etterspørselen er stor, fortsetter søkertallene til bygg-fagene å stupe. Siden 2007 har søkertallene til bygg og anlegg gått ned med 40 prosent.

Men søknadstallene til byggfag stuper fortsatt. Siden 2007 har søkertallene til bygg og anlegg gått ned med 40 prosent.

Norge as trenger flere bygg- og anleggsarbeidere. Ill.foto

– Vi går inn for at nye bygg ikke får bli høyere enn to tredjedeler av Forum Jæren, uttaler plansjef i Time kommune, Yvonne van Bentum, til Stavanger Aftenblad. Det planlegges byggeprosjekter til en samlet verdi av 4 milliarder kroner, og utbyggerne står i kø med sine høyhusplaner i Bryne. Den nye sentrumsplanen ble lagt fram for politikerne i Time i første halvdel av mars og sendes ut på høring i mai. Det blir det nye kommunestyret som velges i høst som skal ferdigbehandle planen.

Den nye sentrumsplanen i Bryne åpner i alle fall opp for at det kan realiseres. Men ingen nye høyhus får overstige Forum Jæren.

Åpent 10 – 19 (15)

f Hillevågsv. 24, www.helgo-mobler.no

www.fermob.com

Fransk sommerfermob

Fransk sommerfermob

Norge trenger 30.000 byggfaglærte innen 2025

Fem nye høyhus i Bryne?


Det går mot vår, og mange vurderer nå om de skal gjøre noe med hjemmets uteareal. – Stadig flere ønsker en vedlikeholdsfri hage, sier Bjørn Skretting og Øivind Varhaug. Det, og mye mer, kan Varhaug Park og Hage hjelpe med å få i stand.

Det folk flest ønsker fra hagen sin er å skape et vakkert sted og en god plass for avkobling. Vårt mål er å hjelpe

våre privatkunder med å bygge et tiltrekkende uteareal med praktiske løsninger som gjør at de har lyst til å ta dette i bruk, sier Bjørn Skret-ting, driftsleder i Varhaug Park og Hage, og får støtte av daglig leder Øivind Varhaug: – Vi har holdt på med dette siden 2001 og har mye erfaring og kompetanse på hvilke løsninger som fungerer. Vi kan enkelt fortalt bidra med alt, enten det er å velge ut pas-sende beplantning for en grønn oase, bygge terrasser tilrettelagt for grilling og soling, lage et lekeområde, konstruere støttemurer, gjøre steinarbeid, legge gress, trimme hekker og trær, sette opp gjerder og levegger. Hva som helst. Så om du ønsker å fikse noe i hagen er

det bare å ta kontakt, så kommer vi på besøk, lager en skisse og legger en plan, inviterer han.

Slik slipper du å lukeNøyaktig hva folk ønsker å gjøre med uteom-rådene sine er vanvittig variert, kan Varhaug Park og Hage-gutta fortelle, men en trend er at hagen skal kreve minst mulig vedlikehold. – Mange ønsker å bruke den dyrebare fritiden sin til annet enn å ligge på alle fire i hagen og luke ugress og lignende, og det er mye vi kan gjøre for å tilrettelegge for det. For eksempel å legge hageduk og bark i bed, bruke beplantning som ikke trenger beskjæring, øke mengden naturstein, eller bytte til kunstgress-plen, forteller Bjørn. Et annet alternativ er å ganske enkelt betale noen for å ta seg av det kjedelige vedli-

keholdsarbeidet, slik at du får nyte uterommet ditt uten bekymringer. – Ved inngåelse av en vedlikeholdsavtale sørger vi for at uterommet til enhver tid ser friskt og velpleid ut. Vi tar oss av klipping, gjødsling, planting og rydding, i tillegg til ved-likehold av grusganger, treplattinger og stein-belagte utearealer. Dette er særlig populært blant eldre som ikke lenger har mulighet til å ta seg av hageområdet slik som de ønsker, men også mange travle barnefamilier ser verdien av å benytte seg av våre tjenester her, forklarer Øivind.

Fornøyde kunder og sjalu naboerVarhaug Park og Hage har vokst til å bli en stor aktør innen hage-, anlegg- og gartnertje-nester, og har i dag ni fast ansatte og en omset-

Skaper grønne oaser og lukefrie hagerTEKST/FOTO// TORE FRIESTAD

Bjørn Skretting (t.v.) og Øivind Varhaug byr på mange spennende løsninger for uterom.

–


Quick Transport AS har sin base på Jæren

Ring og bestillpå tlf. 05178

Vivian er klar til å kjøre varer for dere med sin nye MAN lastebil med kjøl og frys.

Sandens ...51 96 31 00 Bryne ..........51 77 87 70Nærbø ......51 96 28 28 Jørpeland ...51 96 31 60

www.dataplan.no

“DU VELGER IKKE FIRMA – DU VELGER MENNESKER”

KORTESTE VEI MELLOM

IT-TJENESTERPROGRAMVAREREGNSKAPRÅDGIVNING

Vi i Dataplan Gruppen er problemløsere og rådgivere som gjør din jobbhverdag enklere. Vi leverer et bredt spekter av forretningstjenester til nesten tusen bedrifter.

ning på rundt 15 millioner kroner. Det er de godt fornøyde med. – Dette er på mange måter en sårbar bransje å drive i – ikke minst med tanke på vinterværet. Det er ikke lenger tilbake enn fire år siden at det lå snø fra desember til mai, noe som gjorde det vanskelig for oss å gjøre jobben vår. Men i år har vi hatt en meget god vinter og vi har allerede mange ordre inne for resten av året, smiler Øivind. – Vårt mål er først og fremst å alltid gjøre en skikkelig jobb for våre oppdragsgivere. Vi har dyktige ansatte som skaper fine resultater, noe som igjen fører til fornøyde kunder, sjalu naboer og flere oppdrag til oss, ler Bjørn.

Skaper lek og gledeSamtidig er det kun 40 prosent av Varhaug Park og Hage sine oppdrag som leveres til privatmarkedet. Mye av grunnen til det er at de har bygget opp et renommé som spesialister på barnehager og lekeplasser. – Vår ekspertise på dette området har gjort oss til en attraktiv samarbeidspartner, og vi bygger og vedlikeholder lekeplasser og uteområder i barnehagen overalt fra Kristian-

sand til Haugesund. Vi har faktisk gjort arbeid i Jærens tre største barnehager - Tjøttaparken FUS Barnehage, Kverneland barnehage og Vestly barnehage, og det er gøy å se unger leke trygt på grunn av vårt arbeid, forteller Bjørn Skretting. – Barn elsker naturen og den innbyr til kreativitet og utfoldelse; bygge, leke, utforske,

klatre, krype og så videre. En god lekeplass skal ha rom for alle disse elementene, samtidig som leken skal foregå i trygge omgivelser. Vi har lang erfaring innen planlegging og opp-arbeidelse av lekeplasser, og garanterer at all utførelse gjøres i henhold til nye forskrifter for slike oppdrag, sier Øivind Varhaug.

Varhaug park og hage skaper fine hageområder for folk på Jæren.


Jærbunadens mor

TEKST/FOTO//LINN CARIN DIRDAL//ILL/KATHRINE KRISTIANSEN

:�905.på Jæren

På en tid der de fleste andre er i ferd med å avrunde arbeidslivet og forbereder seg til pensjonisttilværelsen, tar Halldis Hognestad fra Bryne sats.


En særing er en person som er litt spesiell, gjerne med spesielle interesser og/eller uvanlig gode kunnskaper og forståelse for et område.

Ordet er så absolutt positivt ladet. En særing har mot til å gå 100% inn for noe, gjerne motstrøms, foreta egne valg og stå opp for dem.

Særing på Jæren er en fast serie i Næring på Jæren. Hver særing får et portrett av seg selv i gave, og Kathrine Kristiansen fra Klepp er fast illustratør.

:�905.��på Jæren

63 år gammel etablerte hun sin egen virksomhet, en virksomhet som i dag har fått navnet Alveland og som utvi-

kler og selger ”Jærbunaden Karen”. Hun startet hjemme på gården, slik mange gründere gjør, leide seg så inn i et lokale på Bryne før hun kjøpte et lite, gammelt hus i sentrum. Dette måtte hun imidlertid flytte fra på grunn av utbyggingsplanene i området. På den tiden hadde hun likevel begynt å se seg om etter leilighet, og da det viste seg at butikklokalet i første etasje i leilighetsbygget der hun skulle flytte inn ikke var utleid, grep hun muligheten. – Tanken var nok at lokalet skulle leies ut, men jeg fikk kjøpt det, smiler hun fornøyd.Siden 2003 har Alveland holdt til i første etasje i Meierigata 15 på Bryne.

Det begynte med Hardangerbuna-denHalldis Hognestad som i dag er 86 år gammel, vokste opp på gard på Tunheim i Time, nest yngst av en søskenflokk på ti. Allerede som liten jente husker hun Hardangerbunaden fra kommoden i morens værelse. Perlene, fargene, mønsteret. – Dette var noe av det fineste jeg visste, forteller hun. – Men hvorfor hadde moren din fra Jæren bunad fra Hardanger? – Det var slik på den tiden. Hardanger-bunaden var nasjonaldrakten, forteller hun og beskriver et bilde av moren sammen med sine to søstre, alle tre ikledt den fargerike og perlebroderte Hardangerbunaden.

I butikken hver dagVi sitter innerst i butikklokalet, i det lille te-kjøkkenet som innimellom også fungerer som lager. Halldis har traktet kaffe og serverer lefse. Hun er lettet over at hun har fått tilsatt en ny medarbeider med mulighet for overtaking med oppstart i april. – Jeg fikk ti søkere på stillingsannonsen, noe jeg ikke hadde forventet. Det er ikke hvem

som helst som kan tenke seg en jobb som dette, smiler hun. 86-åringen jobber i butikken hver eneste dag og holder åpent fra 10.00 til 16.00. På lørdagen stenger hun noe tidligere og på torsdagen stenger hun ikke før 18.00. Men hun er gjerne på plass også før butikken åpner, som i dag. For da vi ringte for å bekrefte avtalen vår noe før 09.00, var hun allerede på jobb. – Jeg kjenner det i beina. De tåler ikke like mye lengre.

Bok nummer 11Det klirrer i dørklokka og Halldis er raskt på beina. En kunde er kommet for å hente buna-den hun har bestilt. Halldis finner fram nettet med Alveland tydelig påtrykket. Oppi ligger det hele klart; tilklippet ullstoff med påtrykket mønster, tråd og tilhørende bekrivelser. Denne kunden skal brodere selv. – Men jeg tror andre skal få montere den, sier hun. – Det er stort sett bestemødre som kjøper for å brodere. Men vi selger også ferdig bro-derte bunader, opplyser Halldis. Kunden skal sy bunad til datteren, og har valgt grønt. Fargen som inntil i fjor var det eneste alternativet om du valgte Jærbunaden Karen. I fjor lanserte imidlertid Halldis like godt tre nye farger: – Stein, sjø og myr, peker hun mot buna-dene som står utstilt midt i butikklokalet. En grå, en petrolfarget og en myk svart bunad er stilt opp på rekke ved siden av den opprinne-lige, den hun kaller land, - en grønnfarge som etter hvert en god del kvinner på Jæren har anskaffet seg. Men også menn og gutter stiller i bunader fra Alveland. Halldis har etter hvert utviklet Karen-bunaden til både dame, herre, gutt og jente. – Har du tall på hvor mange bunader du har solgt siden starten? – Nei, det er ikke viktig for meg. Men jeg kan finne utav det om jeg vil. Halldis viser meg bestillingsbøkene som hun har benyttet siden starten i 1982. Innbun-det med stive permer. I blått. Nylig begynte hun på bok nummer 11.

Idéen kom tidligSom 15-åring dro Halldis til Stavanger og handelsskolen. – Jeg ville ha arbeid. Og det fikk hun. Først på handelslaget

på Undheim. Siden hos J.G. Laland på Bryne og etterhvert fikk hun en kontorstilling ved Serigstad Maskinverksted. Men hun gikk også et folkehøgskoleår på Voss, der hun lærte mer om håndarbeid. – Lærerinnen vår skaffet oss Frafjord-bunaden. Jeg husker jeg spurte henne om ikke Jæren hadde sin egen bunad. Men det kjente hun ikke til. Fra da av var tanken plantet i Halldis. Dersom det likevel fantes en jærbunad, eller skulle lages en, hvordan ville den da se ut? Hun giftet seg med en mann fra Hogne-stad. Ble gardskone og fikk etter hvert tre barn. Lenge sydde Halldis alle klærne til både seg selv og barna, også mye av garderoben til ekte-mannen tok hun seg av. – Men da det begynte å bli dyrere bare å kjøpe stoffet enn å kjøpe ferdige klær i butik-ken, trappet jeg ned på syingen, medgir hun.

SkatteskuffHun har alltid vært interessert i eventyr og leste alt hun kom over. – Jeg husker læreren ga beskjed om at jeg måtte låne med meg andre typer bøker også. Jeg kunne ikke bare lese eventyr. På veggene i butikken henger illustrasjoner fra ulike eventyr og en kopi av den kjente bildeveveren, Frida Hansen, som hun opplever illustrerer ”Alveland”. – De jærske forfatterne har inspirert meg, og etter hvert som årene gikk begynte jeg å merke meg ulike setninger og avsnitt som jeg opplevde kunne bidra inn i bunaduniverset. Halldis hadde en skuff der hun la til side skis-ser og ideér, tekstlinjer, bilder osv. som hun opplevde ga mening i forhold til jærbunaden hun drømte om. – En hemmelig skuff, smiler hun og fortel-ler om hvordan hun kom fram til rognebærne, fuglene, den gule blomsten som ble brukt til medisin for alt, havet, horisonten, jærperla og bølgene.

Jærbunaden blir tilDet skulle gå mange, mange år. Faktisk et helt voksenliv før drømmen ble realisert. Med god hjelp fra Marit C. Vormestrand som drev Broderistuen i Stavanger, fikk Halldis på plass mønster, stoffer og farger. Hun har selv tegnet alt, - hvert et bær, hver blomst, bølge og fugl. – Jeg ville gjerne ha vipa med, men det ble

Navn: Halldis HognestadStilling: Eier og driver Alveland, Bryne.Alder: 86 år

-(2;(


Ævanskelig å få til på selve bunaden. Derfor har vi den på sølja istedenfor, smiler hun. – Hvordan var det å se den første ferdige Jærbunaden fra egen hånd? – Åh….! At det var fantastisk er ikke vanskelig ver-ken å se eller forstå. Jærbunaden fikk en flying start. – Marit fra Broderistuen lokket meg fram i avisa, noe som gjorde at mange fikk med seg dette helt fra starten av. Halldis hadde fullt opp av arbeid. – Det er roligere nå, sier hun. – Men vi er inne i en hektisk tid og har fulle dager hele våren. Høsten er roligere, men det er likevel alltid noe å gjøre. Bare å klippe til bunaden, trykke på mønster, klargjøre garnpo-ser, mønster osv. Det er omfattende prosesser dette.

Broderihjelp Hun er stort sett alene i butikken, men har de siste 12 årene, siden hun flyttet inn i Meierigata 15, hadde god hjelp i en vietnamesisk kvinne som kom innom butikken en dag. Hun ville gjerne jobbe der, sa hun. – Vi er jo ikke vant med utlendinger. Jeg innrømmer at jeg var skeptisk. Men jeg ga henne en tekstillapp og ba henne brodere et valgt mønster. Damen kom tilbake kort tid senere. – Det var hel perfekt det hun hadde gjort! Siden da har hun sydd sammen med meg, ikke på fulltid, men jevnt og trutt. Halldis har tre barn, en jente og to gutter. Ingen av dem ønsker å gå inn i Alveland, og derfor har Halldis også vært spesielt opptatt av at hun må få tak i noen som kan drive virk-somheten videre.

– Det ville være dumt om dette skulle dø ut med meg, sier hun. Til og med en dåpskjole har hun utviklet i løpet av de siste årene. – Den ble veldig populær på veldig kort tid. Nå selger vi ikke like mye av den, men folk kjøper den jevnt og trutt.

RognebærtatoveringAt Halldis er en eldre dame utenom det vanlige, er hun også merket av. På venstre underarm finner vi en rognebærklase med åtte rødoransje bær risset inn i huden. En tatove-ring tatt tidligere i år. – Jeg har åtte barnebarn, og denne er en gave fra dem, smiler hun og innrømmer at hun ble litt paff da de lanserte denne noe uvanlige bursdagsgaven for henne. – Et av barnebarna mine tatoverte seg for en tid tilbake og var veldig spent på hvordan jeg ville reagere. Men jeg sa at jeg også godt kunne tenke meg en tatovering. Og slik ble det. – Jeg er glad jeg gjorde det. Jeg er stolt av denne. Og stolt kan hun også være av alt hun har fått til. Men som jærbuer flest er hun smålåten på egne vegne. – Det er kjekt om folk vil kjøpe bunaden, er det nærmeste vi kommer.

1. Halldis Hognestad (86) finner du i butikken i Meierigata på Bryne hver eneste dag.2. Av disse har hun hentet inspirasjon til mønsteret i Jærbunaden Karen.3. Her er løpende oppgaver.4. Tatoveringen fikk hun i gave til 86-årsdagen av barnebarna. ”Åtte rognebær, ett for hvert av barnebarna.”5. Jærbunaden får du i fire forskjellige farger.6. Hyggelig passiar med dagens første kunde som skal brodere bunaden selv, - til datteren.

1 3

4

2

65


ÆHvilken utdanning bør vi velge? Hvordan jobber bedriftene for å sørge for at de ansatte holder seg faglig oppdatert og hvor-dan jobber de for at også organisasjonen skal lære?

Læringslivet er tema i denne utgaven av Næring på Jæren. Vi har utvidet begrepet og sett på læring som en viktig del også av yrkeslivet. Som vanlig konsentrerer vi oss om de lokale aktørene, og denne gangen har vi blant annet besøkt Jæ-rens eneste høgskole og snakket med HR-Manageren i AKVA Group.

3�905.:30=,;

I hvert nummer av Næring på Jæren velger vi et næringsrelatert tema og belyser dette i ulike artikler.

Fellesnevneren vil alltid være jærrelatert, men vi henter også inn andre kilder for å gi en fyldigere vinkling.

;,4(��


22‹‹20‹‹14‹‹ 30‹‹


;,4(��LÆRINGSLIVET

– Vi har flere nye ledere i organisasjonen, noe som gjør at vi dette året kommer til å ha et sterkere fokus på lederutvikling i tillegg til det arbeidet som foregår for å sikre at vi også som organisasjon tar til oss lærdom.

Mange tar ansvar for egen læringTEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

Siri Espedal, HR-Manager i AKVA Group, bistår de ulike avdelingene i selskapet med HR- og HMS-relaterte

spørsmål. Hun har hatt stillingen i to år og snakker engasjert om det verdensomspennen-de akvaselskapet som de siste årene har vært gjennom flere snuoperasjoner og endringspro-sesser. Siden den nye toppledelsen kom på plass i 2011, har selskapet snudd den økonomiske situasjonen fra minus til pluss, noe som gjør at stadig flere aspekter ved organisasjonen kan få sterkere fokus. Ett av dem er kompetanse.

Felles prinsipper– Med så vidt ulike disipliner og fagfelt som vi har her ved hovedkontoret er det vanskelig å utvikle et generelt kompetanseløp for de an-

Mange av de ansatte i AKVA Group utviser ifølge HR-Manageren stort ansvar for egen læring. Foto: AKVA Group

satte i selskapet. Vi må snarere se på behovene i de ulike faggruppene, sier Espedal og lister opp produksjon, lagerarbeid, serviceteknikk, regnskap, finans, salg og utvikling. – Flere av serviceteknikerne våre har gått over i lederstillinger og trenger å bli trygge i rollen. Det er én viktig grunn til at vi satser på lederutvikling, sier hun. AKVA Group har i samarbeid med Bryne-selskapet Compendia utviklet både personal- og lederhåndbøker, begge verktøy som kom-mer til å bli brukt i årets lederutviklingsarbeid. – I lederhåndboken finner vi viktige prinsipper for ledelse som vi i AKVA Group har sagt at vi skal jobbe etter. Som ledere er vi forbilder, og det er utrolig viktig at lederne i AKVA Group utvikler og jobber i henhold til

de samme prinsippene for ledelse, påpeker hun.

En lærende organisasjonHøsten 2012 ble et omfattende kartleggingsar-beid igangsatt i selskapet. – Den nye ledelsen hadde behov for å tegne opp kompetansebildet i organisasjonen, finne skjæringspunkter og avdekke eventuelle mangler. En QA-ansvarlig ble ansatt i desember samme år. – Mange har lært mer om både egen og andres jobb og ikke minst også om hvordan de ulike delene henger sammen som en frukt av dette arbeidet, påpeker Espedal. Hun er også opptatt av å framheve den betydelige læringen dette er for AKVA Group som organisasjon.

Siri Espedal, HR-Manager i AKVA Group på Bryne, der de blant annet er i ferd med å utvikle et eget e-læringsprogram for serviceteknikerne.


LÆRINGSLIVET;,4(��

– En ting er at vi som ansatte skal tilegne oss ny lærdom for å kunne utøve jobben vår best mulig, men like viktig er det at vi utvikler oss til å bli en lærende organisasjon, der viktig kompetanse ikke utelukkende henger sammen med enkeltpersoner, men tas opp i organisa-sjonen og blir en del av selskapets kompetanse, sier hun engasjert og viser blant annet til utviklingen av et e-lærigsopplegg for service-teknikerne. – Så lenge opplegget er e-basert, vil alle eksisterende og nye serviceteknikere i hele organisasjonen, uavhengig av hvilket kontor de er tilknyttet, få tilgang til nøyaktig samme informasjon, sier hun.

Krevende prosesserEt resultat av kartleggingsarbeidet som startet i 2012 er også etableringen av nye rutiner for dokumentasjon og utviklingen av nye prose-dyremaler.

– Vi er godt i gang med å sette en god struktur der både arbeidsprosesser og kom-petanseområder kartlegges, sier Espedal, og forteller at de gjennom dette arbeidet også har blitt ISO-sertifisert. – Men det er kamp om ressursene også internt, sier hun. Dette er krevende øvelser for hele organisasjonen, ikke bare for dem som eventuelt får det direkte ansvaret. Arbeidet må forankres i ledelsen og være villet. – Hva vil AKVA Group trenge av ny kom-petanse fremover? – Vi vil spesielt ha bruk for personer med kunnskap og erfaring innen datanettverksfor-ståelse. Det er vesentlig for både utvikling og salg av produktene våre, sier hun og legger til at AKVA Group også ser på viktigheten av å heve kompetansen innen prosjektgjennomfø-ring og leveranser. – Dette vil vi også jobbe mye med i tiden framover, sier hun.

Ønsker mer standardiseringFortsatt er sideopplæring den dominerende metoden i AKVA Group. – Vi tar inn svært kompetente folk, de fleste av dem med årelang erfaring, fagutdan-ning og/eller god kjennskap til området de skal betjene. Det gjør at dette fungerer, sier Espedal som kom til AKVA Group fra HR-jobben i entreprenørbedriften Malthus på Forus, der hun blant annet fikk bidra i opprettelsen av Malthusskolen. – Jeg kunne ønske meg mer standardiserte opplæringsprogrammer også her, men igjen, dette skal modnes over tid, sier hun. Siri Espedal beskriver det faglige engasje-mentet i AKVA Group som imponerende. – Folk følger med på aktuelle bransje-nettsteder og noen prøver til og med ut ulike produktløsninger på fritiden, sier hun. – Jeg ser at mange tar stort ansvar for egen læring, er hennes klare oppfatning.

Han fortsetter: – Kreativitet kan verken vedtas eller kjøpes. Selv i et åpent og inspirerende arbeidsmiljø, er det ofte

bare noen få personer som står for de fleste innovasjonene av betydning. Det kan være en ledelsesutfordring å la disse «primadonnaene» få utfolde seg uten at det går på bekostning av ar-beidsmiljøet forøvrig, men på en annen side: Hva ville Bolsjoj-balletten vært uten primadonnaene?

Innflytelse viktigIfølge Gimse er innflytelse et nøkkelord. – Frustrasjon over manglende innflytelse kan lett lede kreativiteten over i ikke-produk-tiv retning, sier han til abelia.no. – I en kunnskapsbedrift gjelder det derfor å balansere reell og opplevd innflytelse i forhold til effektive prosesser og kompetente beslutninger. Avansert kompetanse og dyp forståelse på ett område betyr ikke nødvendig-vis at man innser sine begrensninger på andre felter – eller har tilbørlig ydmykhet for andres kompetanse og fagområder: Teknikeres skepsis overfor økonomer og administrative ledere er velkjent, og fordommene er ofte symmetriske.

Forventninger avgjørendeHans råd er å avklare forventningene til invol-

– Å dyrke kreativitet og innovasjonsevne er vanskelig. Her må man ikke glemme enkeltindividenes betydning. Det sier Tore Bjerkelund Gimse, forskningsdirektør ved IFE, Institutt for Energiforskning.

Kreativitet må dyrkes med nennsom hånd

vering og påvirkning og så trekke opp grenser mellom ulike domener. – Hvis noen forventer å ha veto, men knapt blir informert, ødelegger det tilliten, og dermed muligheten til å trekke sammen og i samme retning, sier han.Gimse har lang erfaring som leder for ulike virksomheter og trekker fram følgende fakto-rer som vesentlige for å lykkes:

Jordbruksvirksomhet!– Å utøve en lederjobb i et kompetansemiljø liker jeg å sammenligne med en slags jordbruksvirksom-het: Det skal planlegges og plantes, gjødsles og lukes før man kan høste inn og sikre neste års såkorn. For det første må man som leder ha en vilje – en ambi-sjon – om hvordan ting skal utvikle seg. Viljen må naturligvis manøvreres med en viss kunnskap og ydmykhet overfor reali-tetene og omgivelsenes reaksjoner. Dessuten må

man mobilisere krefter til å utnytte ressurser og rammebetingelser slik at resultatene kom-mer gjennom andres vekst og blomstring. – Det kan være små marginer mellom suksess og fiasko. Alle bedrifter og utfordrin-ger er forskjellige, men likevel ikke så unike som vi kanskje tror, der vi sitter på hver vår tue. (Kilde: abelia.no)

Tore Bjerklund Gimse, forskningsdirektør ved IFE. Foto: IFE



I jakten på ny kompetanse, henvender Kverneland Group seg gjerne mot ungdommen.

SATSER PÅ LÆRLINGERTEKST// SIRI M. HELSTRUP

Det er ingen hemmelighet at de bedriftene i regionen som driver med landbasert industri, møter en

del utfordringer i forhold til rekruttering for eksempel knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, sier Eirik Nilsen i Kverneland Group. For ett år siden begynte han i jobben som opplæringsansvarlig ved plogfabrikken til Kverneland på Klepp. – Selv om vi produserer for landbruket, er vi en industribedrift som stiller på lik linje med ”konkurrentene” i kompetansemarkedet.

Den enkelte tellerEtt av grepene Kverneland Group har gjort for å bedre tilgangen på nødvendig arbeidskraft, er å ta inn lærlinger hvert år.

– – I dag har vi cirka 50 ansatte som er i et løp som skal lede fram til fagbrev. Mer enn halvparten er ordinære lærlinger, mens resten er det vi kaller praksiskandidater, forteller Nilsen. Det er innen de tradisjonelle industri-yrkene bedriften tar inn lærlinger. Kverneland er godkjent lærebedrift innen produksjonstek-nikk, sveisefaget, CNC-maskinering, industri-montasje, industrimekanikerfaget, automatise-ring, elektro, verktøymakerfaget, logistikk og dimensjonskontroll. – Og da er det ikke så viktig om man lager plog eller andre ting. Vi konkurrerer uansett ofte om kompetansen med olje- og gassindustrien. Etter fullført fagbrev, opphører ”kontrak-ten” mellom lærlingen og lærebedriften, men flere får muligheten til å inngå nye kontrakter

ved samme sted. – Det er vi selvsagt glade for! Bedriften ønsker å vokse, og det innebærer blant annet at vi ønsker at den enkelte lærling lykkes, sier Nilsen.

LærebedriftKampen om læreplasser er også avhengig av markedssituasjonen. I tillegg har yrkesfag vært et litt glemt alternativ blant de unge. – Ja, lærlingeordningen kom kanskje litt i skyggen av ”Master-syken”, tanken om at eneste vei til jobb var en god grad. Men det ser heldigvis ut til å være i endring, for dette er en fantastisk ordning for de som ikke kan eller vil ta et langt studieløp. De fleste lærlingene rekrutteres fra lokal-

Sigve Garborg Frøiland (t.v.) har nettopp signert ny lærekontrakt innen industri-montasjefaget, noe Eirik Nilsen i Kverne-land Group er godt fornøyd med.


Årdal maskinering er en mekanisk bedrift på industri-området Bjorhaug Vest på Nærbø. Bedriften ble etablert høsten 1997 og har i dag over 40 ansatte.

Vi følger oppskriftenwww.aardal.as

Markedsavdelingen-as.no


miljøet, takket være et etablert samarbeid med de videregående skolene i området. – Vi drar gjerne på skolebesøk og tar imot utplasserte elever i både korte og lengre perioder, sier Nilsen.

KompetansedelingBedriften ble etablert av Ole Gabriel Kver-neland for mer enn 135 år siden, og selv om markedet i løpet av årene er blitt globalt, har Kverneland likevel alltid vært en hjørnesteins-bedrift lokalt. – Det betyr at vi har utrolig mye spiss-kompetanse her på huset! Følgelig benytter vi oss av skulder ved skulder-prinsippet. Det går ut på å videreføre denne kompetansen. Ikke bare for å overlevere den til nye medarbeidere, men også for å sikre drift i tilfelle sykdom og lignende. Kompetansedeling, det å lære av hverandre, er utfordrende, men veldig viktig. Bedriften har også vært gjennom en rivende teknologiutvikling, der mange av arbeidsoppgavene som tidligere ble utført manuelt, nå er automatisert. – Men det er fremdeles manuelle ope-rasjoner som utføres av ansatte med masse

erfaring og spisskompetanse, sier Nilsen. – Alt i alt er vi opptatt av at alle skal få nødvendig opplæring og utvikling, enten det gjelder HMS eller håndtering av produk-sjonsutstyr. Vi har derfor en miks av ulike opplæringsaktiviteter for å dele og utvikle kompetanse.

Økt interesseSelv om produksjon av plog er kjernen i bedrif-tens aktiviteter ved Kverneland, kreves det også ansatte i en rekke andre kompetansegrupper. – Vi trenger for eksempel både produkt-utviklere og folk som kan økonomi eller IKT. Vi har et stort spenn i roller og jobber, fra komplisert sammensatte til ”enklere” opp-gaver. Og i et distrikt hvor arbeidsledigheten har vært lav de siste årene, har det ikke alltid vært like lett å rekruttere. I utgangspunktet rekrutterer vi selv, og har både personene og verktøyet til å gjøre det. Men vi går heller ikke av veien for ekstern hjelp når det er nødvendig. Ellers har ikke Kverneland Group blitt påvirket i noen stor grad av krisetilstandene i oljeindustrien, men det merkes. – Vi opplever er at det er en økning i folk

Kverneland Group har rundt 30 lærlinger i arbeid og totalt 50 ansatte som jobber seg fram mot fagbrev.

som er interessert i jobb hos oss. Og det kan alltid være en fordel for en bedrift som stadig vil bli bedre. – Det er folk som opererer kostbart utstyr i produksjonen. Og kvaliteten på det vi leverer til sluttkundene, er et resultat av dyktige med-arbeidere som samarbeider godt, sier Nilsen.



Tidligere kalte vi det ”bygdeutvikling”, men ”samfunnsutvikling” er et mer dekkende ord. Stort, ja, men hos

oss bruker vi det helt konkret. Vi utdanner samfunnsutviklere, sier Dag Jørund Lønning,

Som eneste studiested i Norge tilbyr Høgskulen for Landbruk og Bygdeutvikling (HLB) bachelorstudier i nyskaping og samfunnsutvikling.

UTDANNER SAMFUNNSUTVIKLERE

TEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

rektor ved HLB og bekrefter at de foreløpig er alene om å tilby dette studiet i Norge.

I utviklingÅrets studentkull er på rundt 100. De fleste av

dem folk fra landbruks- og bygdemiljøer. – Men vi får stadig flere bystudenter. Mange byer sliter med å få til et levende sentrum. Her kommer vi inn med et aktivt utviklingsaspekt, sier Lønning og tilføyer

–



Hedemark, Oppland, Trøndelag, Nord-Norge og Hardanger følger undervisningen over skjerm. – Nå åpner vi også en avdeling i Nord-Norge, opplyser Lønning og smiler: – Mens andre sentraliserer, går vi motsatt vei. I første omgang blir det ingen undervis-ning ved avdelingen i Nord-Norge. Her er det først og fremst forskning og oppdrag som prioriteres.

Nyskaping og samfunnsutvikling– Hvilke fag inngår i bachelorstudiet for nyska-ping og samfunnsutvikling? – Studentene jobber konkret med å se på hvilke ressurser som finnes i et lokalsam-funn og på hvordan ulike aktører kan koples sammen. De leser filosofi og ser nærmere på maktstrukturer, for å nevne noe. – Dere er foreløpig alene i landet om dette studietilbudet. Er det aktuelt å eksportere det til andre studiesteder? – Det tviler jeg på. Det henger såpass tett sammen med miljøet vi har utviklet her på Særheim. – Hva tror du er årsaken til at ikke flere velger å opprettet studier i utviklingskompe-tanse, slik dere har gjort? – I samfunnsvitenskapelig tradisjon er det meste av forskningen basert på distanse, på forskning OM. Hos oss er forskningen en del av utviklingen, vi står midt I det som skjer. Og det er uvanlig i en konservativ forskningstradisjon.

Internasjonal satsingUtlendingene er imidlertid åpnere for Løn-nings tilnærming. Interessen fra internasjo-nale miljøer er såpass stor at Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling høsten 2016 også skal ta imot utenlandske studenter.

at universitetet i Stavanger også har et eget studium for byutvikling. – Men det er mer innrettet på infra-struktur og bygningsmasse. Vårt studium har mennesket i fokus, på mulighetene som ligger i menneskets skaperkraft. Slik sett utfyller vi hverandre, mener han.

KompetansesenterHøgskulen for landbruk og bygdeutvikling, som ligger på Særheim i Klepp, på sletta etter den berømte Tinghaugbakken, er en del av Rogaland landsbrukspark, Norges største kompetansesenter for landbruk. Jærens eneste høgskule, som i år er ti år, drar i stor grad nytte av dette miljøet. Lønning mener det er et vesentlig suksesskriterium. Skolen har de siste årene hatt en jevn økning i antall studenter, og planlegger fortsatt vekst.

Utviklingskompetanse– Når studentene går ut fra høgskulen på Særheim, hva vil de tilføre arbeidslivet? – Utviklingskompetanse! Det er vårt kompetansemål. – Blir denne kompetansen verdsatt? – For lite! Med tanke på at enhver or-ganisasjon har behov for folk som kan kople ting sammen på nye måter, se nye løsninger og skape nye ting, burde interessen ha vært større. Spesielt i dag. Når det er sagt, har ikke studentene våre problemer med å få jobb etter endte studier, legger rektoren til.

Type studenterFlertallet av studentene ved skolen studerer ved siden av full jobb. – Men vi har også fulltidsstudenter og studenter som kommer rett fra videregående, opplyser Lønning og forteller at de diskuterer om de skal gjøre tiltak for å få flere studenter fra videregående inn på skolen. – Det vil imidlertid kreve at vi legger tilbudet bedre til rette. Flere av fagene våre gir nok et bedre utbytte for studenter som har arbeidserfaring.

Flere forskereDa Lønning begynte som rektor ved HLB for fem år siden, hadde skolen fire-fem ansatte og ingen forskning. I dag er tallet på ansatte 14, og forskning er den største aktiviteten. – Jeg har jobbet i disse miljøene i mange år og har etter hvert et stort nettverk. I starten var det dette som hjalp oss i rekrutteringsar-beidet. Nå er imidlertid situasjonen en annen. I den siste utlysningen fikk vi blant annet ti søkere med doktorgrad, sier han fornøyd. Selve undervisningen foregår i lokalene på Særheim, men går ut til flere studiesenter rundt omkring i landet. Studenter fra Østfold,

Mange av studentene ved HLB følger undervisningen fra studiesteder rundt omkring i landet. Foto: Ill.foto

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) ligger på Særheim i Klepp, som en del av Jæren landbrukspark.

Rektor Dag-Jørund Lønning kan høsten 2016 ta imot også utenlandske studenter til skolen på Særheim.



Først og fremst fordi hun hadde så lyst...! Dernest fordi det vil være en styrke i forhold til arbeidsplassen hun opererer

ved. Annette Anda jobber i administrasjonen ved Bioforsk i Landbruksparken på Særheim i Klepp, ikke langt fra hjemstedet.

Lyst til læring– Jeg er utdannet helsefagarbeider og har job-bet i flere kommuner, men etter hvert ble det for vanskelig å kombinere vakter og turnuser med hjemmesituasjonen, sier hun. Etter å ha drevet bokhandelen på Jær-hagen noen år, søkte hun jobben i Bioforsk, som hun også fikk, - for to år siden. I dette mil-jøet på Særheim, der Anda også får muligheten til å bistå i ulike forskningsprosjekter, vokste lysten etter å lære mer. – Vi sitter vegg-i-vegg med Høgskulen for Landbruk og Bygdeutvikling som er en herlig gjeng! Det de drev med hørtes superspennende ut. Jeg fikk bare mer og mer lyst til å studere igjen, og det endte opp med at jeg meldte meg opp, uten å tenke særlig på de praktiske konse-kvensene, ler hun.

Lettere nå– Det er travelt. Særlig nå, like før eksamens-perioden setter inn for fullt. Men dette er noe jeg virkelig vil, og da er det veldig mye som går,

Hvorfor valgte Annette Anda (35) fra Klepp, firebarnsmor med barn helt ned i fire og et halvt år, med jobb i 60 pro-sent, med hus, hjem og det som følger med å gå i gang med en treårig bachelor, - på fulltid?

100% motivert


smiler hun og forteller at det hender hun noen kvelder må kjøre til mor for å få konsentrasjon nok til å lese. Med fire unger i huset kan det være utfordrende. – Men det er lettere å lære nå enn da jeg var yngre. Erfaring gjør at evnen til å resonne-re og reflektere er langt mer utviklet. Dessuten er motivasjonen på topp.

Endring nedenfraAnnettes medstudenter sitter over hele landet, og undervisningen overføres via skjerm til de ulike studiestedene. Mye har sitt utspring fra høgskulen på Særheim, der Anda sitter, men også her får de undervisning via skjerm fra forelesere andre steder i Norge. – Vi har hovedsakelig samlinger annen

Annette Anda (35), fulltidsstudent ved Høgskulen for Landbruk og Bygdeutvikling, - ved siden av jobb.


Jærsk business er vår business

Entreprenører og innovatører skal drive butikk.

Raskt, smidig og redelig fra oss.Vekst og verdiskaping for deg.

Telefon 03290www.jaerensparebank.no

Bryne ◊ Jærhagen ◊ Kleppe ◊ KvernelandUndheim ◊ Varhaug ◊ Vigrestad


hver uke, - onsdag, torsdag og fredag, opplyser hun. Er man forhindret, kan forelesningene med påfølgende diskusjoner og kommentarer lastes ned som lydfil. Alt lagres og kan gjenfin-nes. – Studiet er utrolig interessant, ikke minst fordi det er så relevant. Mange tror at det begrenser seg til landbruk og bygdeutvikling, men det går langt utover det. Dette dreier seg om samfunnsutvikling og nyskaping, og jeg har lært mye både om meg selv og om andre mennesker gjennom undervisningen dette året, - kunnskap som er av allmenngyldig karakter og som kan benyttes i hverdagen rett og slett. Dette første året har endringskunnskap vært tema. – Er det noe du vil trekke fram som spesielt interessant i løpet av dette året? – Empowerment, - jeg vet ikke om du kjenner begrepet. Men det har gått som en rød tråd gjennom hele dette året. Endringer

må komme nedenfra, ikke ovenfra, for å si det enkelt.

Klar for MasterStudiene koster henne cirka 40.000 kroner i året. Noe får hun gjennom jobben, noe fra Lånekassen og noe gjennom fagforeningen. – Det finnes i det hele tatt en god del muligheter til å få finansiering, bare man tar seg tid til å lete, er hennes erfaring. – Til å være en privat høgskole er ikke pri-sen avskrekkende. Men, penger er bare penger. Vi lever én gang. Når motivasjonen er til stede, lysten til å lære noe nytt, - er det egentlig bare å sette i gang, mener Annette som beskriver seg selv som en rastløs og nysgjerrig sjel med mange baller i luften. – Derfor trives jeg også godt i jobben, spesielt når jeg får være med på prosjektsiden.I dag hadde hun med seg hjemmelaget tomat-suppe på jobb. En stor gryte. Ikke Toro, nei, men fra tomater, dyrket lokalt. – ”Forsøkskaniner” skal spise suppen for

så å bli målt på opptak av lykopen, dette røde stoffet fra tomaten, forteller hun ivrig. – Studiet har absolutt relevans for jobben min her på Bioforsk. Vi jobber i stor grad med næringsutvikling og har kontakt med entre-prenører og gründere, styrer prosjekter der flere ulike parter er involvert osv. Hun har to år igjen av bachelorstudiet, men vurderer allerede nå å ta masteren som planlegges utviklet. – Der tenker jeg at jeg er inne!



Størst trykk på studiespesialisering



– Det aller viktigste vi gjør er å skape gode og nyttige samfunnsborgere. Gjermund Viste er daglig leder i en av de største bedriftene i Hå kommune, Tryggheim skular på Nærbø.


Tor Gudmestad (t.v.), Arne Christian Valland og Mary Ueland ved Tryggheim videregående har alle lagt planer for framtiden, - om enn på ulikt vis.

det er realfagene som passer henne best. – Jeg liker klare regler og rammer. Med realfagene vet vi nøyaktig hva vi forholder oss til, mens samfunnsfagene er langt mer åpne, beskriver hun. Får hun det som hun vil ligger et år i Kongens klær foran henne. – Jeg har ikke vært på Sesjon 2 enda, men jeg regner med at det skal gå greit. Mest sannsynlig kommer jeg inn i Garden eller på båt, tror hun. Mary har spilt i korps i ti år og kunne veldig godt tenke seg en plass i Hans Majestet Kongens Garde med reising, spilling og mange nye mennesker. – Blir det ikke Forsvaret, blir det jobb, fastslår hun. – Du vil altså ikke gå rett på høyere utdanning? – Jeg tror det er bra med et modningsår. Men veien videre har hun likevel ganske klart for seg: – Jeg skal studere i Bergen. Der vet jeg at det er et godt studentmiljø, jeg kjenner mange som skal dit, og så er det passe avstand til hjemme, smiler hun. Ingeniør eller lab-arbeid står foreløpig på ønskelista. – Jeg liker et praktisk tilsnitt. Det passer meg godt.

Ikke bare lærerTryggheim videregående skole er en privat skole, eid av Norsk Luthersk Misjonssamband, med internatplass til 180 elever. Det er ikke nok at lærerne er kompetente og fyller sin fag-lige rolle. Som lærer ved Tryggheim bidrar du utover det. – Alle lærerne har 6-7 internatvakter per halvår. I tillegg inngår vi i et av interessefelles-skapene i elevmiljøet enten det er innen sport, friluftsliv, matlaging el.l., forteller Viste. – Tilleggsoppgaver?! – Det er vel heller en form for dugnad, smiler han og legger til: – Dette er vesentlig for elevenes både fag-lige og sosiale utvikling og gjør at vi skiller oss fra de fleste andre videregående skoler i Norge. Han opplever at skolen har en relativt høy standing både lokalt og regionalt, noe også tallene bekrefter. – Den store pågangen gjør at vi i dag dis-kuterer om vi skal øke antall elevplasser med ytterligere 70-90, sier han. Hvordan det blir tør han ikke spå. – En slik utvidelse har flere praktiske aspekt ved seg både når det gjelder klasserom, gymsal, fellesområder osv. Men dette er jo en del av diskusjonen, legger han til.

Å gjøre noe praktiskTor Gudmestad fra Varhaug og Arne Christian

Han har 135 ansatte og nærmere 700 elever å ivareta. 485 av dem går på Tryggheim videregående skole der

utdanningsprogrammene er Helse- og opp-vekstfag, Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk og Studiespesialisering.

Flere plasser?– For 10-12 år siden hadde vi problemer med å fylle opp alle plassene ved studiespesialise-ringsprogrammet. I dag kan vi ikke ta imot på langt nær de elevene som ønsker det, sier han og viser til skiftende konjunkturer. Akkurat nå er det byggfag som har færrest elever, uten at Viste har en klar formening om hvorfor. Han viser heller til at trykket på studiespesia-liseringsplassene generelt er størst og overgår samtlige fagutdanninger ved skolen. – De siste årene har vi opplevd en stor økning i søkertallene til allmennfagene, såpass stor at vi faktisk vurderer å etablere flere studi-espesialiseringsplasser, sier han.

Målrettet forløpMary Ueland fra Varhaug er en av de som kom inn på studiespesialisering, der hun nå er elev det siste året. – Med studiespesialisering har jeg flere muligheter i et videre studieforløp, er hennes svar på beslutningen. De snart tre årene ved Tryggheim videregående skole har bekreftet at

Gjermund Viste, daglig leder ved Tryggheim skular på Nærbø.



Valland fra Egersund går begge andre året på byggfag. Hva ligger til grunn for deres valg? – Jeg tenkte det ville være spennende. Dessuten var jeg lei vanlig skole. Jeg liker å gjøre noe praktisk, og som tømrer får du hele tiden synlige resultater av det du gjør, sier Tor Gudmestad som går sammen med 19 andre elever på VG2. – Garasjer har vi bygd. Campinghytter, - og kontorer hos Reime & Lode, bilforhandle-ren på Nærbø, forteller han. Arne Christian Valland fra Egersund har alltid likt å holde på med praktiske ting. For ham var det naturlig å velge byggfag, men han har allerede planer lengre fram i tid. – Ja, jeg leker med tanken om å ta tek-

niske fag eller utdanne meg til ingeniør etter at jeg har jobbet som tømrer en stund, sier han. – Jeg tror det vil være interessant å lære mer om hva som ligger bak og til grunn for det arbeidet vi utfører. Med høyere utdanning kommer også mulighetene til høyere stillinger. – Er du inne på samme tanke, Tor? – Jeg er usikker. Tror nok at det viktigste for meg er å skape ting. – Vi trenger flere fagfolk og håndverkere, men vi trenger også flere eksperter som kan håndverket og bygger videre på det, smet-ter rektor inn. Han ønsker seg flere elever på fagutdanningen, samtidig som han ser at han vanskelig kan overstyre etterspørselen.

Bygger holdningerBåde Gudmestad og Valland starter som lær-linger til høsten, i henholdsvis byggefirmaet Stensland & Byberg på Bryne og Høie Ueland på Ganddal. Begge har hatt praksisperiodene sine der og vet sånn noenlunde hva de går til. – Hva forventes av dere som lærlinger? – Det er viktig å møte opp i tide og gjøre det vi får beskjed om, sier Tor Gudmestad. – Er dette ting dere bruker tid på i under-visningen? – Ja, å utvikle gode holdninger til det vi skal gjøre, er viktig. Som å komme på tiden, være motivert og lydhør, svarer Valland. Begge guttene drømmer om å bygge spesi-elle hus som krever nye løsninger og utfordrer.

‹‹DET ER EN FARE FOR SKOLE-NORGE Å SLUSE FOR MANGE ELEVER GJENNOM STUDIESPESIALISERING. PÅ SIKT GIR DET MER ARBEIDSLEDIGHET.



Hun har valgt noe annet og går på Bygg- og anleggsteknikk, første året. Studiet som for øyeblikket har minst pågang ved Tryggheim videregående.

Disse tre elevene jobber med å ferdigstille en campinghytte.Han går på Bygg- og anleggsteknikk og er opptatt med å klargjøre materialer til campinghytta.

– Gjerne funkishus, sier Tor. – Arkitekttegnede hus, men også gamle hus basert på gamle byggeskikker, kommer det fra Arne Christian.

Gode samfunnsborgere– Inntakskravet hos oss er for høyt nå. Vi ønsker ikke å være en skole for de flinke. Gjer-mund Viste er tilbake på den store pågangen ved studiespesialiseringsprogrammet. – Det er en fare for skole-Norge å sluse for mange elever gjennom studiespesialiseringen. På sikt gir det mer arbeidsledighet, mener han. Hva kan han og Tryggheim gjøre oppi dette? – Vi ønsker å bidra til at flere elever skal velge en fagrettet utdanning. Akkurat hvordan vi skal gjøre det, er jeg i tvil om. Men vi hadde foreldredag her på lørdag der blant annet en av lærerne på elektrofag holdt et innlegg og snak-ket varmt om yrkesfagene. Hun fikk skikkelig applaus, og flere av de fremmøtte kommen-terte dette i etterkant. Dette er ett bidrag. – Vi snakker gjerne fram yrkesfagene, men vi må uansett forholde oss til søknadene, legger han til. For Tryggheim videregående skule, som har et kristent verdigrunnlag, er holdnings-skapende arbeid en svært viktig del av skole-hverdagen. – Det gjennomsyrer alt vi holder på med, og jeg får stadig tilbakemeldinger på verdien av dette, ikke minst blant de etter hvert så mange næringslivsaktørene vi samarbeider og har kontakt med. Den viktigste jobben vi gjør er å skape gode og nyttige samfunnsborgere!

En god nyhet kan ikke gjentas for ofte eller forklares for tydelig: Nå har vi altså avgang hver time (15 min over hel) fra klokken 04.15 og frem til 20.15 – fra Bryne. I tillegg er det avganger hver halvtime om morgenen og ettermiddagen i ukedagene. (Tilsvarende gjelder også fra Sola!) Dette er gode nyheter for alle som driver næring på Jæren og som skal ut og fly! PS. Selv om bildet er fra Kåsen, går vi hver time.

Alt om hele timer, halvtimer, avganger, rutetider og litt av hvert ser du på www.jaerlines.no

Avgang hver time (og hver halvtime i rushet)!


Flere velrenommerte universiteter over hele verden tilbyr kvali-tetskurs gratis på nett, levert av gode professorer. Hvem som helst kan delta. Fenomenet kalles MOOC og står for Massive Open

Online Courses. Det finnes en rekke nettsteder hvor universitetene tilbyr egne MOOC-kurs. Blant de største er Coursera, Udemy, EdX og FutureLearn. Den første norske MOOCen ble utviklet av Arne Krokan ved NTNU for et par år siden. I dag leverer Universitetet i Bergen, Oslo, Agder, Stavan-ger og Tromsø alle gratis kurs under den norske nettportalen mooc.no. Og flere melder seg på. Hva MOOC vil bety for høyere utdanning eller hvor det vil være om 2-5-10 år, vet ingen, men det gir muligheter for læring for alle som har tilgang til internett, uavhengig av hvem man er eller hvor man befinner seg.

Både politikere og næringslivet har de siste årene ropt varsku om at Norge går mot et stort underskudd av faglært arbeidskraft fremover. En rekke kampanjer og tiltak de siste årene har blitt

satt inn for å stanse utviklingen.

Forsiktig vekstÅrets søkertall kan tyde på at dette har hatt effekt. For første gang på mange år opplever yrkesfagene en vekst i antall søkere. Det viser søker-tallene som Utdanningsdirektoratet la fra i første halvdel av mars. – Veksten er ikke stor, bare én prosent på landsbasis, men man har i det minste klart å snu en trend der stadig flere elver har valgt studiespesialisering framfor yrkesfag, sier rådgiver i Utdanningsdirek-toratet, Kjetil Gunnerud Kristoffersen, til NTB.

Helse- og byggfag økerIfølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå vil det i 2030 vil være under-skudd på 134.000 personer med yrkesrettet videregående utdanning i Norge. De siste fem årene har antall elever som har søkt seg til studiespe-sialiserende linjer økt med nær 6.000 elever. I år er første gang på flere år at det er færre søkere til studiespesialisering enn året før, med en nedgang på 2 prosent. Størst er søknadsøkningen til bygg- og anleggsfag som går opp 11 prosent, - og til helse- og oppvekstfag som viser en vekst i antall søkere på 8 prosent.

Velger vekk «oljå»Størst nedgang er det i søkertallene til teknikk og industriell produk-sjon, samt brønnteknikk, en linje som tilbys andre året på dette utdan-ningsprogrammet. Her har antall søkere gått ned med hele 60 prosent. Utdanningsdirektoratet mener nedgangen kan henge sammen med problemene oljeindustrien nå står overfor. – Ungdommene er raske til å plukke opp slike svingninger på arbeidsmarkedet. Vi så også en tilsvarende nedgang for bygg- og anleggsfag i fjor etter mange negative oppslag om denne bransjen, sier Kristoffersen. (Kilde: NTB)

For første gang på flere år er det en vekst i antall ungdommer som søker seg til yrkesfag. Kunnskapsministeren og NHO er lettet over utviklingen.

Flukten fra yrkesfag avtar

Yrkesfag har fått et B-stempel

Foreldre ønsker det beste for sine barn. Noe med prestisje, som de kan være stolte av å fortelle til andre voksne, sier Spetalen til forskning.no. Det er heller ikke slik som mange tror, ifølge

Spetalen, at lønnen er dårligere og arbeidsdagen mer slitsom. Det er helt feil at yrkesfag er en blindvei.

Lav statusOle Johnny Olsen er sosiolog og har forsket på yrkesfagenes status og endring gjennom tidene. Han forteller om mange stolte fagarbeidere som avlegger fagbrev og om mange som egentlig er motiverte for en mer praktisk vei til arbeidslivet. – Men den rådende ideologien om at studiespesialisering er veien til vinnersporet, gir liten støtte til realisering av slike ønsker, sier han.Dermed går han rett inn i det flere av forskerne mener er selve kjernen i problemet om yrkesfag, nemlig fagenes lave status.

BjørnetjenesteHalvor Spetalen, forsker og underviser ved yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener at yrkesfagene har fått et B-stempel. – Grunnleggende handler dette om en opplevelse av manglende status. Praksis har i lang tid har hatt lavere status enn teori. Spetalen mener politikerne gjør seg selv en bjørnetjeneste når de snak-ker om at elever som sliter på skolen trenger mer praksis. – Dermed blir praksis aktuelt bare for B-laget, de som ikke får til noe. Ingen liker å oppleve det, sier han.

– Det gir mer status å kunne si at mitt barn studerer jus enn at barnet mitt er kokk, sier forsker Halvor Spetalen.

Digital utdanning

Foto:

forskn

ing.no

Nå kan de som vil studere ved Harvard i USA.

–


Det er blitt stadig større fokus på tidlig innsats, forebygging framfor brann-slukking, forteller Frank Sørensen,

daglig leder ved Forlaget Info Vest. – Dette gjorde at vi skiftet fokus fra skole til barnehager. Info Vest sysselsetter i dag to fulle årsverk, pluss en del frie fagkonsulenter. Formålet er å produsere spesialpedagogisk verktøy for bar-nehage og skole, men også til foreldre og andre

Det Bryne–baserte forlaget Info Vest vil utstyre foreldre, lærere og barnehagepersonell med nyttige verktøy for å hjelpe barn og unge med ulike utfordringer.

/1,37�-69�/1,37,9,TEKST/FOTO// SIRI M. HELSTRUP


– i kontakt med barn som har ulike utfordringer og vansker. – Hovedfeltene våre er språk, matematikk og sosial kompetanse, men vi har også materi-ell for en hel del andre ting, som fra den tidlige engelskundervisningen til tester eller fagbøker innen ADHD og neuropedagogikk.

Faglig forankretForlaget er opptatt av kvalitet, enten det dreier

seg om nye teknikker eller mer velkjente metoder. Og med seg på laget har de en rekke fagpersoner. – Begrepet dyskalkuli – tallblindhet – har for eksempel eksistert lenge i fagmiljøer, men er ikke like kjent blant foreldre, forklarer Heidi Håland, ansvarlig for kurs og undervisning. – Vi er opptatt av at mange flere skal bruke det vi gir ut og at vi kan være en ressurs for både private og PPT, supplerer Sørensen.


We protect and colour the future

NOT Norsk Overflate Teknikk AS | NOT Varmforzinking AS | NOT Pulverlakk ASNOT Industrimaling AS | NOT Overflatebehandling AS | NOT Sinterco Pulverlakk AS

www.not-as.no | [email protected] | 400 06 732 | Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø

A part of BR INDUSTRIER

SPESIALISTER PÅ OVERFLATEBEHANDLING AV METALL

– Mange trenger litt hjelp, men opplever at det er vanskelig å få tak i materiell. – Vi har knyttet til oss flere eksperter slik at vi kan bygge opp et lite kompetansemiljø her på Jæren, sier Håland, og understreker at de ikke skal være en konkurrent til PPT og andre instanser, men heller avlaste. – Heidi kan for foreta kliniske tester som PPT ellers gjør, for de som for eksempel ønsker å slippe lang ventetid. Foreldre er ofte desperate og trenger hjelp NÅ, sier Sørensen.

Satt i systemDet er altså ikke bare bøker forlaget tilbyr:– Vi kan gi både tips og råd – ofte er det enkle ting som skal til, forteller Håland, som også holder kurs for barnehager, skoler, institusjoner og andre. – Vi jobber mye med andre, for eksempel forskere. Jobben min er da å gjøre ting tilgjengelig for brukerne. For eksempel barnehagepro-grammet i forhold til atferd – på kurset får du ikke bare materiellet, men også mange brukertips som gjør verktøy enklere å benytte. – Og ofte viser det seg at noe som eksempelvis ble utviklet for bar-nehage, også kan brukes for foreldre, sier Sørensen. – Vi har lærebøker for alle nivå, til og med spill for barnehager. Når ting blir satt i system, er det ofte enklere å bruke!Han trekker fram lærere som en takknemlig målgruppe: – Jeg tror de ofte har så mye å forholde seg til at det er fort gjort å ty til det kjente. Da kan det være greit for dem å motta et fiks ferdig opplegg fra oss som kan gå over flere uker.

Hett med nettDigitaliseringen har for alvor også inntatt forlagsbransjen – Info Vest er intet unntak. – Vi har allerede lansert Tras – digitale observasjonsskjema for språkutvikling – og flere prosjekter lanseres nå utover våren, sier Søren-sen. Da handler det nødvendigvis ikke om å finne opp kruttet på nytt: – Utgivelsene våre holder ofte i mange år, vi har bøker fra 90–tallet som selger den dag i dag. For eksempel metoden for å lære unger tall, har ikke forandret seg så voldsomt. – … men det er kanskje nye og kjekkere måter å formidle det på. Og vi ønsker å være oppdatert på det meste, istemmer Håland. – Når ting først er vel utprøvd på papir for så å bli digitalisert, blir det enda enklere å bruke. Likevel er det fremdeles et lite hinder for mange å kaste seg ut i den digitale verden. – Problemet er at siden det finnes så mye, kan det være vanske-lig å finne akkurat det man trenger. Jeg skulle ønske det var en statlig oppgave, sier Håland.

Helt normaltEt annet tema som er i vinden for tiden er sosial kompetanse. – Og man trenger ikke å ha en diagnose for å slite med dette, un-derstreker forleggeren. – Som mor og far bekymrer du deg ofte litt ekstra, men veldig mye er innenfor normalen, sier Håland. Info Vest ser det altså som sin oppgave å guide folk gjennom infor-masjonsjungelen. – Vi viser hva som finnes, og vi nevner alt – inkludert ”konkurren-ter”, forsikrer Sørensen. – Og det er helt uforpliktende, det er bare å ringe for både tips og råd!


Ordretilgangen minket i selskapet jeg jobbet for, og jeg er for gammel til å gå på jobb uten å ha noe å gjøre. Jeg

må ha litt trøkk for å trives. Så selv om jeg ikke ble permittert eller oppsagt gikk jeg og spurte om ett års permisjon med mulighet for forlen-gelse. Jeg ville nemlig prøve noe nytt, og så på det som viktig at ungdom ikke ble utestengt fra en karriere fordi jeg skulle ta opp en plass i arbeidsstokken, sier Steinar Oddane.

Søker kjøreoppdrag Siden januar har Steinar jobbet med å bygge opp Oddane Transport.

Det er aldri for sent å prøve noe nytt. I en alder av 60 år bestemte Steinar Oddane seg for å starte egen bedrift, og nå søker han oppdrag til nyetablerte Oddane Transport.

.HTSL�O\UKLY�RHU�S¤YL�U`L�[YPRZTEKST/FOTO// TORE FRIESTAD

– – Jeg har bestilt en stor kassevogn som kommer i april, og leier inntil da en annen varebil som jeg bruker til å reise rundt til bedrifter for å fortelle hvem jeg er og hva jeg kan tilby. Jeg skal innrømme at det ikke bare har vært enkelt å komme i gang. Mange har allerede transportavtaler på plass og flere benytter interne ressurser til kjøreoppdrag når det er lite å gjøre. Men jeg er positiv, og har et mål om å få på plass faste avtaler med et firma-nettverk jeg kan kjøre for. Jeg kan også bistå med vaktmesterjobb eller hjelpe med produk-sjon i tillegg til å kjøre, jeg er allsidig og ønsker å gjøre en innsats, smiler Steinar, og inviterer

bedrifter som trenger litt støtte til å ta kontakt med ham.

Ikke vent med å følge drømmen60-åringen er glad for å være sin egen sjef igjen og ha friheten til å gjøre som han selv vil. Selv om gründertilværelsen ikke er en dans på roser, anbefaler han andre på sin alder å ikke vente om de ønsker å gjøre noe for seg selv. – Jeg angrer i hvert fall ikke. Om man har en drøm og ikke følger den når man er på min alder – når skal man da gjøre det? For all del, det krever litt å skape noe helt nytt, man må for eksempel tåle litt omveltninger i hverdagen


Usikre tider preger hans tidligere arbeidsplass. Steinar Oddane (60) ville ikke stå i veien for de yngre og valgte å skape sin egen arbeidsplass.


og ha økonomiske muligheter til å gå uten fast inntekt i perioden mens man bygger opp. Men samtidig sitter vi eldre på kompetanse og erfaring som er sårt tiltrengt i mange bedrifter på Jæren, og jeg er ikke i tvil om at flere for eksempel kunne gjort det meget bra som selv-stendige konsulenter. Når vi er såpass voksne kan vi ta litt sjanser. Hva skal man vente på, spør Steinar.

Satte ungdommen på plassEtableringen av Oddane Transport er ikke første gang Steinar har gjort noe man kanskje


ikke forventer av en eldre herre. Han tok nem-lig nylig også fagbrev som industrimontør. – Sønnen min, som jobbet i samme sel-skap som meg, og noen andre kollegaer snak-ket om at de skulle ta fagbrevet, og da en re-presentant kom og forklarte hva dette innebar, sa jeg at jeg ville slenge meg på. Ungdommene lo, men jeg bestemte meg for å ta utfordringen og sette dem litt på plass. De yngre kan lese seg til mye, men jeg tjente mye på mine mange år med erfaring i arbeidslivet. Resultatet ble at fossilet fikk samme karakter som junior, ler Steinar.

– Trekassen eneste begrensningHan fastslår at alder ikke er en hindring på noen verdens ting. – Vel, kroppen er kanskje litt tregere enn hodet og ting går en smule saktere, men jeg er frisk og rask og ser ingen grunn til å bare svinne hen. Livet er ikke slutt fordi du har fylt seksti. Den eneste begrensningen vi har er tre-kassen som venter oss alle, men inntil man er plassert i den er det etter min mening viktig å leve livet slik man vil, fastslår Steinar Oddane.

De har vært en god rådgiver i arbei-det med å etablere entreprisen min. Dette er et godt, gratis tilbud der vi

får snakke med folk som har mye erfaring og kunnskap. Det har vært et positivt samarbeid som har gjort det enklere for meg å komme i gang, sier Steinar.

Hemmeligheten til suksessIngrid Roth er etablererveileder i Jæren Produktutvikling, en interkommunal stiftelse for Time, Klepp, Hå, Gjesdal og Sandnes som siden 1992 har vært involvert i over 3500 pro-sjekter eller bedriftsetableringer. – Steinar er på mange måter en typisk gründer, selv om han er litt eldre enn de som vanligvis er innom oss. Han sitter på kompe-tanse og har et ønske om å bygge noe. Han vil mye, jobber hardt og er veldig målrettet. Det er det som skal til for å lykkes. Hemmeligheten til suksess ligger nemlig i gründerens innstil-ling, ikke i produktet som skal selges, fastslår etablererveilederen.

Gratis gründerhjelp kan bli lønnsomtLikevel er det slik at gründere veldig ofte er gode på produktet, men mangler kompetanse på forretningsutviklingsbiten. Jæren Produkt-utvikling har en rekke forskjellige tjenester

Det er ikke bare bare å starte noe nytt, og Steinar Oddane setter stor pris på støtten han har fått fra blant annet Jæren Produktutvikling, som yter bistand til idéskapere og etablerere på Jæren.

.VK�Z[¥[[LZWPSSLY�MVY�ILKYPM[ZL[HISLYLYL

– som kan være til hjelp for de som ønsker å etablere bedrift. – Basistjenesten vår er etablererveiled-ning, der hvem som helst kan få gratis hjelp til å utforme forretningsplan, lage handlingsplan, få informasjon om hvordan man registrerer firma, veiledning til hva man skal gjøre med skatter og avgifter og mye mer. Det er utrolig verdifullt å benytte seg av oss, da man får hjelp

til å tenke gjennom virksomheten og planlagt veien videre ut i markedet, forklarer Ingrid, og legger til: – Hvis noen lurer på om de har noe som det kanskje kan skapes en bedrift av – ikke nøl med å kontakte oss. De første tre timene er gra-tis, så det verste som skjer er at du mister noen timer. Men fortjenesten kan være stor om ideen din kan utvikles til en suksessfull bedrift!

Ingrid Roth i Jæren Produktutvikling karakteriserer Steinar Oddane som en typisk gründer.


Vi har aldri vært kun et lokalt bakeri, forteller John Roxman. – Da vi var små, kjørte far både til

Moi og Hoffsherad for å levere varer. Brødrene overtok Far Otto Christian Roxmans bedrift i 1989, og satset da stort på potetkaker. – Vi kan nok takke østlendingenes tradi-sjon med pølse i lompe for at dagens unge vet hva det er, sier John. Men selv om lompe og potetkake i teorien er det samme, er det ofte store smaksforskjel-ler i praksis:

Familiebedriften O. C. Roxman bakeri og konditori i Sirevåg fra 1957, drives i dag av tvillingene John og Magne. De mener at oppskriften til suksess består i å gjøre ting ”på gamlemåten”.

:<2:,::�4,+�.(43,�4,;6+,9TEKST/FOTO// SIRI M. HELSTRUP

– – Hos oss går potetkakene kun én gang gjennom rullen, før de stekes for hånd. De fleste andre lomper blir rullet flere ganger av maskiner for å få dem tynne, og da blir det tilsatt mel i hver runde. Dette gjør at den ka-rakteristiske potetsmaken forsvinner, forklarer John.

Pop med potetOg mens østlendingene stort sett bruker lompa til å pakke pølser i, har de jærske potetkakene vært vanligere å se på kaffebordet sammen med smør og sukker. Noe som tydeligvis frem-

deles er en hit: – Vi har to ansatte som kun lager potetka-ker, og det er vårt største produkt både i antall og kroner. De håndstekte kakene leveres nå til butik-ker fra Hauge i Dalane i sør til Randaberg i nord. – Og så har vi en del demonstrasjoner med potetkaker, supplerer kona Brit. – Vi kan bruke dem for å komme inn i butikkene med også andre varer, sier John. Og i motsetning til hva man gjerne skulle tro, er denne jobben enklere enn tidligere:

På Østlandet er det lompe. Hos oss serveres gjerne potetkaker med smør og sukker til kaffen.


– Konkurransen er mindre enn tidligere. Og hvis du først klarer å komme deg inn i en kjede, så er det bare å oppføre seg fint, smiler John.

Størst i EgersundI tillegg til butikk tilknyttet produksjonsloka-lene i Sirevåg, har Roxman også hatt utsalg i Egersund i 40 år. Men etter å ha flyttet rundt i ulike leide lokaler, valgte de for fem år siden å investere i eget bygg. – Med 380 kvadrat og 120 sitteplasser innen dørs, tror jeg vi er Norges største, sier John. Han medgir at det har kostet, men samtidig har det bidratt til å gi produksjonen et skikkelig løft. – Da Magne og jeg først overtok, var det et bakeri på hvert hjørne. Vi holdt da til i en kjeller, men det ble aldri spesielt populært. Nå, med alle turistene som besøker byen, pleier vi å ha veldig gode somre med dobbel omsetning i juni, juli og august. Da kan gjestene også nyte ferske bakerva-rer utendørs. – Om sommeren har vi 10-timers skift for å kunne produsere 8.000 potetkaker per dag. Salgsrekorden var under Potetfestivalen på Bryne i fjor.

Gamle slagereSist sommer var Roxman også totalleverandør til Lydbølger, men serverer jevnlig både skoler,

barnehager og kommunale etater med sitt daglige brød. – Det går veldig mye i grovt, forteller Brit. – Og de ansatte i barnehager og skoler sier at barna spiser mer når brødet kommer fra oss. – Og kneipp er fremdeles bestselgeren. På andreplass kommer rugbrød og grovbrød med sirup som tredje, sier John. Brit legger til at det også er in med gluten-

fritt brød. – Og så er påsmurt veldig populært. Det samme gjelder jo kortreist mat, og det virker som folk i dag er mer opptatt av kvalitet enn pris. Også på kakefatet er det de gode, gamle som fremdeles troner på topp: – Fløtekake, marsipankake og sjokolade-kake, røper John.

John Roxman har kort vei til jobb, med leilighet i etasjen over produksjonslokalet på Sirevåg.

– Vi har flinke konditorer!


Her holder potetkakebakeriet hus. I Sirevåg.Roxmans egen versjon av suksess-kaka er døpt Flekkefjord – men selges ikke der.

Verdens beste potetkaker på Jæren.

Men det gjør ikke at bakerne og kondito-rene hviler på sine laurbær. – Vi må hele tiden prøve ut nye ting. Vi holder øynene åpne for hva andre gjør, og så blir veien litt til mens vi går. Vi pleier å prøve ut 4-5 forskjellige nye ting per år, og tester det da først ut i egen utsalg. ”Roxman Spesial” og ostekaka vår med sjokolade, er to nyvinninger som har slått godt an. – Vi har flinke konditorer! De gjør kakene fine å se på, slik at folk får lyst til å smake. Så er det jo viktig at smaken også lever opp til utseendet, da, ler Brit. – Og også her lager vi alt selv fra bunnen av på gamlemåten – ingen ferdig miks, under-streker John.

3. generasjon i gang23 ansatte fordelt på 13 totale årsverk, bidrar i dag for å holde brød- og kakebakingen i gang på Sirevåg. Blant disse er fire bakere, en kondi-tor og en lærling som er under utdannelse ved konditorskolen. – Det er vanskelig for oss å konkurrere på lønn, så vi må friste med andre goder, forteller John. Ett eksempel på det er et hus i Spania som de ansatte kan leie for en billig penge. Neste ut til Syden er eieren selv – og han er ikke redd for å reise fra butikken: – Nei, vi vet at de tar vare på ting mens vi er borte. Blant dem som da skal styre skuta, er

John og Brits sønn, som også er utdannet ba-ker – pluss kona hans. Og selvsagt tvillingbror Magne. – Det har nok vært en fordel at vi er tvil-linger og alltid har trødd i de same skoene. Men vi har fordelt ansvarsområdene ved driften. Og til syvende og sist er det jeg som bestemmer – av og til må man ta på seg rette hatten i forhold til å ta vanskelige avgjørelser. Ellers er det bare én ulempe ved å bo over butikk og produksjonslokaler: – Det e fryktelig korte vei ner når man får lyst på någe godt om kveldane!


GÅRDSROM OG HAGE:Ønsker du å fikse opp i gårdsrom

og/eller hage? Vi tilbyr skreddersydde,

gode løsninger gjennom et nært samarbeid med deg som kunde.

TTa kontakt med Thorsten, for befaringog et uforpliktende pristilbud.

Mobilnr. 928 07 214 eller mail: [email protected]

Vi tilbyr faste vedlikeholdsavtaler for både vellag/borettslag

og privatpersoner.Tlf 928 07 907

La våre dyktige fagfolk ta jobben!

Vil du ha en fin hagetil sommeren?

www.bha.no

annonse-begeistring_Layout 1 14.01.14 14:36 Side 1

Den hurtigvoksende XXL-kjeden gir imidlertid ikke opp pla-nene om å etablere enda et nytt sportsvarehus her i regionen.– La oss si det slik: Vi har to varehus i Bergen, to i Trondheim

og mange i Oslo. Foreløpig har vi bare ett i Stavanger-området, sier Tolle Grøterud, investorkontakt og ansvarlig for forretningsutvikling i XXL, til Stavanger Aftenblad. XXLs kjededirektør for Norge, Anders Fjeld, sier: – Vi har ved et par anledninger kikket på konkrete muligheter på og rundt Bryne. Vi har vært på M44 og på Jærhagen. Vi har til og med vært på et jorde, men så langt har vi ikke funnet noen plass, sier Fjeld. Han understreker at kjeden vurderer sterkt å etablere en ny butikk på Jæren. – Det er et interessant marked. Vi har sett utviklingen rundt Forus og i Sandnes. Vi registrerer at vi i dag har mange kunder som kjører til oss fra Jæren for å handle sportsutstyr og vil gjerne gi dem et tilbud i nærområdet. Samtidig kan vi bidra til å trekke nye kunder til for eksempel Bryne, slik at plassen blir styrket som handelssenter, sier kjededirektøren til avisen. Varaordfører Petter L. Stabel vil i den nye sentrumsplanen foreslå at et område sør for bomstasjonen på Kåsen legges inn som nye områ-der for detaljhandel.

Sportsgiganten ønsker å etablere seg i Bryne, men har så langt ikke fått napp. Også Elkjøp, Norwegian Outlet og Helgø Meny har måttet snu med uforrettet sak.

XXL ser mot Jæren


-,45@BEDRIFT

Bedriftene Strand Massasje og Vekst og Utvikling har felles starttidspunkt, opphav og adresse. Begge er nyetablerte gründerbedrifter med klare ambisjoner for utvikling.

Satser på seg selv

Men mens virksomheten til Strand Massasje foregår på en behagelig benk i Theodor Dahlsvei 37, er Vekst

og Utvikling stadig på farten.

Nå eller aldri– Jeg drar til Bergen til uken og er mye rundt hos kunder enten i møter eller i forbindelse med ulike oppdrag, forteller Birgit Strand (51), gründer av Vekst & Utvikling. Hun har i flere år jobbet innen barnehagesegmentet og hadde sist stillingen som daglig leder ved to FUS-barneha-ger i distriktet. – Jeg hadde syslet med tanken om å starte

for meg selv i et par års tid. I fjor ble jeg 50. Om jeg skulle gjøre noe annet kjente jeg at det var nå jeg måtte gjøre det, sier hun.

VelværetilbudDatteren Torill er utdannet hudpleier med mas-sasje som en del av fagkretsen. – Jeg kjente at massasje var min greie fra første stund og har derfor også tatt flere tilleggs-kurs i faget. Jeg kaller det velvære og avslapping. I en travel hverdag kan det være godt å få hjelp til å slappe helt av, noe flere av kundene mine bekrefter. Andre kunder kommer for å myke opp stive muskler, en gammel skade el.l. Men det er

viktig å understreke at Strand Massasje ikke er en helsetjeneste, men et velværetilbud, sier hun. Tanken om å starte for seg selv var heller ikke fremmed for Torill, og i fjor høst tok mor og dat-ter beslutningen: – Vi bestemte oss bare. Og fra da av tok det ikke lang tid før vi hadde fått ordnet det meste, smiler Torill.

LederutviklingKjelleren i eneboligen på Kvernaland ble gjort i stand til kontorlokale, og mens Strand Massasje og Torill holder til innerst i lokalet, har Birgit etablert en kursdel og et samtalebord i den andre

Torill (t.v.) og Birgit Strand, datter og mor, etablerte begge sin egen bedrift i fjor høst og driver virksomhetene fra eiendommen på Kvernaland.



HELLVIK

enden av rommet. Som coach og terapeut tilbyr hun også én-til-én-samtaler, men så langt er det først og fremst kurs- og foredragsvirksom-heten som har fylt oppdragsboka. Barnehager og skoler inviterer henne til å kjøre opplegg i forbindelse med planleggingsdager eller bestiller kurs innen utvalgte emner. – Det er først og fremst lederutvikling jeg orienterer meg mot. Jeg vil gjerne jobbe videre med barnehager og skoler, men ser at redskapene jeg benytter også vil kunne berike næringslivet, sier hun. Birgit Strand har selv jobbet som daglig leder i mange år. For henne har Enneagram-teorien, en flere hundre år gammel modell som kategoriserer mennesket i ni personlighetstyper, hatt avgjørende betydning.

Enneagrammet– Modellen har stor verdi i måten vi som ledere kommuniserer med våre medarbeidere på. Når vi er mer bevisste de forskjellige personlighetsty-pene kan vi både stille mer realistiske forvent-ninger og sørge for mer relevante utviklingsløp. Vi kan også lettere bidra til å dyrke fram sider vedkommende i liten grad har gjort seg nytte av,

sier hun.Strand har studert teorien som blant annet benyttes mye i dansk arbeidsliv. Men i Norge er En-neagrammet fortsatt relativt lite anvendt. Det ønsker hun å gjøre noe med.

Direkte markedsføringDe har visittkortene på plass, infor-masjonsmateriell, e-postadresser og Facebook-side. – Det er om å gjøre å holde kostnadene nede, spesielt i starten. De har gått fra postkasse til postkasse i nærområdet og sørget for å benytte de kanaler som finnes. – Vi skal snart ut en ny runde, lover de to. – Med samme lokale, hvordan sørger dere for at det ikke ligger en kunde til massasje mens

Birgit kommer inn med kursdeltakere for ek-sempel? – Det skjer ikke! De to smiler. – Har Torill kunder, arrangerer jeg ikke kurs samtidig, eller omvendt. Vi holder orden på hverandre.

Birgit Strand anvender enneagrammet i undevisning og coaching.


TOYOTA

PROACE

Får jobben gjort!

Kontakt oss for

spesialtilbud!

Hvorfor velge

Toyota varebil?

Ţ Ledende på kundetilfredshet***

Ţ Ledende på garantihåndtering***

Ţ Lave driftskostnader

Ţ 5 år / 160 000 km Toyota Garanti

Ţ� *XQVWLJH�ƪQDQVLHULQJVO·VQLQJHU� fra Toyota Financial Services

Ţ Express Service: Originalservice

XWI·UW�S¤��PLQXWWHU�PHQV�GX�venter

Oppgradert

modell har:

Ţ�/DNNHUWH�VW·WIDQJHUH��Ţ�/DNNHUWH�G·UK¤QGWDN�RJ�VLGHOLVWHU��

Ţ�/DNNHUWH�RJ�HOHNWULVNH�VLGHVSHLO��Ţ�.RSSKROGHUH�S¤�EHJJH�VLGHU

FOT

O: JA

RLEH

AG

EN.N

O

*Gjelderf begrenset antall lagerbiler. Ekskl. frakt, lev. og reg.omk. 11 200,-. Alle priser er ekskl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Leasing (betinger lagerbil): Forskuddsleie 41 565,- Månedsleie 1 850,- Bindingstid 3 år Kjørelengde 45 000 km. **Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. ***'RNXPHQWHUW�L�GLYHUVH�XQGHUV·NHOVHU�RYHU�ƫHUH�¤U��)RUEUXN�EODQGHW�NM·ULQJ�XWVOLSS�&2��RJ�12[��)UD��O�PLO��IUD��J�NP��IUD��PJ�NP��$YELOGHW�PRGHOO�NDQ�KD�HNVWUDXWVW\U��9L�WDU�IRUEHKROG�RP�WU\NNIHLO�

Proace 128hk Lang m/2 skyved. fra 280 057,-* Leasing 1 850,-/md.* ekskl. mva.

Toyota Sørvest ASwww.toyotasorvest.no Følg oss på Facebook

SANDNESGamleveien 834327 SANDNESTlf 51 82 25 00

STAVANGERLangflåtveien 35 4017 STAVANGERTlf 51 82 25 00


Hus og leiligheter på Jæren selges nærmest omgående. Det ser du bare med en kjapp gjennomgang av bolig-

sidene i Stavanger Aftenblad, sier Edel Stabel fra Bryne. Hun utgjør den ene halvdelen av duoen bak selskapet Edel og fru Hermez som for tiden er travelt opptatt med ulike boligsty-lingsoppdrag i Sandnes og Stavanger. – Det er ikke veldig mange hus og lei-ligheter som legges ut for salg i for eksempel Bryne, sier hun.

Beveger seg søroverIkke enda i alle fall. Likevel opplever Edel og fru Hermez at markedet er i bevegelse. I dag er det ikke utelukkende meglerne i Stavanger som bestiller boligstylingstjenester, Sandnes-meglerne er også på ballen. – Oppdragene er i ferd med å spre seg sørover. I dag har vi for eksempel langt flere jobber i Sandnes enn tidligere. Jeg tror nok at Jæren også kommer etterhvert, men akkurat når, det er jeg usikker på, sier Stabel.

Også konsultasjonerEdel og fru Hermez driver ikke utelukkende med boligstyling, men jobber også som interi-ørkonsulenter der de hjelper folk til å få orden på hus og hjem – Mange synes det er utfordrende å skulle innrede, noe som er fullt ut forståelig. Det

Foreløpig står oppdragene i kø i Stavanger og etter hvert også i Sandnes. Men på Jæren er det ennå lite som tyder på at boligstylistene kommer til å finne et marked med det første.

)630.:;@305.��:5(9;�,;�1�9-,564,5&TEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

Edel Stabel (t.v.) og Kjersti Oline Hermez i firmaet Edel og fru Hermez er i ferd med å legge siste hånd på verket før fotografering.

–er så vidt mange valg som skal tas både når det gjelder farger til vegger og tak, golvtype, møblement, - og ikke minst hvor mye, eller kanskje heller hvor lite man skal ha av møbler, ting og tang – og hvordan de ulike elementene skal plasseres i forhold til hverandre, sier de to. De har jobbet fra store prosjekter som å innrede et helt hus, til enkle konsultasjoner hvor de i første omgang fungerer som rådgi-vere og sparringspartner for kunder som rett og slett ønsker en prat om tingene.

To forskjellige tingNæring på Jæren møter de to damene på jobb. Et hus skal styles før bildene tas og det legges ut for salg. De to bærer tunge bord, stoler, sofaer og utemøbler. – Ja, sjauingen er en del av jobben. Vi har 15 ulike møbleringssett som vi sjonglerer med. Nå er de fleste av dem ute – og så bytter vi og legger til rette for det enkelte salgsobjektet. – Det er viktig å skille mellom boligsty-ling og private konsultasjoner. Når vi styler et hus eller en leilighet, er det for at det skal ta seg godt ut på bildene slik at mange kommer på visning. Som regel ville vi ikke ha gått for samme løsning dersom vi skulle løst en inte-riøroppgave sammen med en kunde i samme hus eller leilighet. Da fokuserer vi på helt andre ting, - som på hvem som bor i huset, på hvilke personlige eiendeler kunden har og som

er viktig å innlemme i jobben vi skal gjøre, påpeker Stabel.

Skal utfordreDe to går ikke av veien for å blande ulike stiler og leverandører. Det viktigste er å finne en hel-het som harmonerer. – Vi er for eksempel innom Fretex én gang i uka, i alle fall. Her kan vi finne mange skatter som sammen med andre ting og gjen-stander skaper en fin helhet. – Men igjen, her er folk forskjellige. Det er viktig å lytte til kunden og gjenspeile deres personlige smak. Men vår jobb er også å ut-fordre og få kunden til å vurdere og helst også gå for valg vedkommende i utgangspunktet ikke hadde tenkt på selv. Gjorde vi ikke dette, gjorde vi ikke jobben vår.

Små og storeFotografen kommer om få strakser, og Edel og fru Hermez legger siste hånden på verket. Puter bæres ut i salongen utenfor. En regntung dag har plutselig blitt solrik. Skylaget har sprukket opp og solstråler treffer hagemøblene de to har båret på plass. – I utgangspunktet er alle oppdrag, små som store, interessante, sier Edel Stabel og Kjersti Oline Hermez, som veldig gjerne tar flere oppdrag også sør for Sandnes.


Få det Steinfint

Med godt grunnarbeid, stødig hånd og sikkert øye legger vi stein i oppkjørsel, gårdsplass og hage. Vi legger stor vekt på estetikk og leverer solid håndverk som gir glede i generasjoner. Det blir Steinfint når vi har vært på besøk.

Ring oss nå for befaring.Gjermund Serigstad m: 902 85 508

Me lige å grava!

Per Terje: 468 90 169www.grava.no


�

��

�

��

��

��

��" ##$�!��

Interessert i en hytt eprat, kontakt Randi Tveit, EiendomsMegler 1 Jærmegleren, tlf 952 90 691 Skjalg Espedal, Gann Tre, tlf. 901 65 043

HYTTE PÅ STAVTJØRN!

SJELDEN HAR HYTTEDRØMMEN

VÆRT NÆRMERE!

SKAR

P

Les mer påwww.ganntre.no

• Kun én time fra Bryne/Sandnes

• Praktfull natur hele året

• Alpinanlegg

• Moderne familiehytt er, priser fra 1.790.000,-

• 5 hytt er ferdige utvendig, kan være klare til sommerferien!

Snøkanoner bidrar til en lang alpinsesong.


Gratis medlemskap med bl.a. profilering på tjenestetorg.

Opptil 6% årlig reduksjon av diesel forbruk – www.kkube.net

Opptil 60% redusert forbruk, slitasje og vedlikeholdsutgifter.

Gratis avhenting av spill olje – se medlemsavtaler.

Opptil 100% reduksjon av senskader, kreft og miljøforurensing.

Kontakt Jæren/Rogaland : 95140334 / [email protected]

Mat til alle anledninger

Sjekk ut våre menyer på: www. farstadcatering.no

Telefon 51 48 21 82

KONFIRMASJON

E.VARHAUGtransportererdet meste:

- TRAKTOR- GRAVEMASKIN- TRUCK- PERSONLIFT M.M.

Elling VarhaugJærveien 34, 4365 Nærbø

Tlf 982 24 530

VAIDA VASKEBYRÅ er et rengjøringsfi rma som tilbyr tjenester i alt fra engangsrens til daglig/ukentlig renhold

i blant annet kontor, lager, indusribygg, butikker, skoler, leiligheter, barnehager, kjøpesenter, byggeplass og det

private hushold.

Vi tar også din høytidsrengjøring!

Ta kontakt

fri parkering

Open every day

St.Olavsgt. 46, 4306 Sandneswww.thaimassasje.net

09:00-22:00Tel : 46 22 88 41, 98 02 93 39

Anno 1860

elskap, kurs og andre arrangementS

www.kohlerpaviljongen.no Nærbø, telefon: 48 13 50 85

982 17 880 : [email protected] : www.linkbetong.no

Betongspalter til storfe og gris.

PVC dører og vindu til landbruksbygg

Blomsterkasser og betongmøbler til utomhus anlegg.

Det komplette bilsenteret på Nærbø


Komplekse stålkonstruksjoner!

[email protected]

51 77 03 00

MASKINERING &SVEISESERVICE AS

Maskinering & Sveiseservice produserer komplekse stålkonstruksjoner i Vardheia Industriområde.

Vi er en komplett samarbeidspartner.

NS-EN ISO 9001NS-EN ISO 3834-2NS-EN ISO 14001OHSAS 18001

:;03305.:(5565:,9


Am. stat

Korn

Driv- stoff

Bibelskperson

Toppen Pike navn

Grepet Galskap

Klø Leie Dessert

Pike navn

Artik- kel

Gutte navn

Sitre

Grønn- sak

Nepe

Spotte Skrev

Kant Bekla- gelig Patina

Perma- nent Pike

navn Fordi

Lengsel

Pytt

Rulle Prono- men

Gutte navn Moralsk

Munn- ing

Gråte Avsond-ret

Borte Kline

Lære Dyst

Lærer

Gjette Pugg

Trøtt

Ert

Fore- legg

Rydde

Tall fork.

Pike

Gjøre klar

Hes

Over- komme

Kjør Drikk

Tysk- land

Om Jøkel Krem

Jumbo

Iskald

Bakverk

Lumpen

Likevel

Skrem- me

Virke

Dansk by

Opp- kvikke Plage

Hovere

Ekkel Pike navn

Am. stat

Gispe

Organ

Pessi- mistisk

Knoke

Hovne Lur

Rappe Pirat

Pike navn Stopp Utstå

Sitte- plass

Etter- på

Broderi

Ha

Avta

Besk

Mat- emne

Harsk

Adgang

Spiss Senk- ning

Hyllest

For- tynne

Hertil Smiler Han- kjønn

Bolig Bekreft-else Vasse

Tall

Svar

Forsik-ring

Rus- middel

Flate- mål

Over- rekke

Inn- skyte

Slag- sted

Lever Gå

Tigget

Vent Artik- kel

Laste

Byrde

Smur- ning

Hermod© 51312-2014

B M K

O H I O R E H A V R E

U M I S K J E N N E K A I N

K B A N E L E S S

R Ø R T N R I D I O T I

K I L E S E N G M I S

S I S T E M A N N T E A N N E

M Ø I R E G R A F G O L P L E N

S I M P E L I L E I F R Y S T E D

D R S P I N A T F A T R O E

Å L B O R G P E R T E S K R I T T

E D A U B R E M L E I T M E I R

T R I U M F E R E E V I G I D U N D A

T K F R Ø T R A N G S Ø L E D A M

H I K S T E D U V E O D E R E S H

D J E N S I Æ R B A R R E O S

B O T V R Æ L E A L E N E R N

B E I N R U R E I S T A S Ø L E

R S H A L L E N P Å Ø K S N E V A D

N Å I S M E D U E L L A K T E I

B A K E T T E R E E T R E N E R G

jobber som frilansfotograf og yogalærer for Marina Sande på Bryne.

Hedda Rysstad

er ansatt som Prosjektleder i Depro AS fra 01.03.2015. Han kommer fra stillingen som Prosjekt ingeniør i Weatherford Norge, Sandnes.

Paul Inge Appfjell

-VY[LSS�VT�O]LT�ZVT�OHY�Mr[[�U`�QVII�:LUK�PUU�UH]U��LU�RVY[�[LRZ[�VN�IPSKL�[PS�[PWZ'SVRVTV[P]�UV

‹‹Nytt om

5(=5

er ansatt som leder for Servicesenteret i AKVA Group ASA på Bryne fra og med 19. januar 2015. Hun er utdannet siviløkonom, og kommer fra stillingen som Senior Analyst i Statoil.

Lene Nesvik

begynte i januar hos JærRevisjon. Beate har flere års erfaring fra revisjon og regnskap hos Ernst & Young og Statoil.

Beate Aadal

‹‹ 5�905.�7g�1�9,5�29@::69+3�:505.��


Vi har ledig kapasitet i nytt maskineringssenter:For å fortsette vår satsing mot å være en mest mulig komplett

og fleksibel samarbeidspartner for våre kunder har vi investert i et nytt vertikalt maskineringssenter fra Haas, nå også med

3-D programmering.

Kontakt oss for mer informasjon:Jarle Kjesæth: 51 79 84 52 / 958 28 406, [email protected]

Lars Jan Haaland: 51 79 84 55 / 915 95 940, [email protected]

Jæren Landbrukssenter as ble fra 1.1.2014 JLS Mekaniske.Gjennom de senere år har oppdrag til industri og offshore blitt den klart største bidragsyter til vår produksjon. Vi besluttet oss derfor for å endre navn til noe som mer gjenspeiler vår

produksjon pr. i dag.

MASKINERING - DREIING - VALSING - SKJÆRING - SVEISING - STÅL KONSTRUKSJONER

JLS Mekaniske | Opstadvegen 653 | 4360 Varhaug

1. Hvorfor ble du tømmermann?– Jeg har alltid likt godt å bygge ting og synes det er spennende å skape noe utav ingenting.

2. Hvilken utdannelse kreves?– To år ved tømrerlinjen på en videregående skole og to år i lære hos en aktuell bedrift.

3. Hva er dine ansvarsområder og arbeidsoppgaver?– Jeg har ansvar for å tilrettelegge prosjekter før oppstart og undervegs i prosjektene, - for økonomien i det hele og for bemanningen. Jeg har i det hele tatt ansvar for at alt går etter boka.

4. Hvilke utviklingsmuligheter har du i stillingen? – Jeg er så heldig å jobbe i et firma som stadig tenker nytt. Jeg opplever at mulighetene nærmest er ubegrensede. Akkurat nå holder vi på med leder-utvikling og teambygging.

5. Hvordan er arbeidstiden?– Arbeidstiden er fra 0700-1500, men når du holder på med noe du trives med, er det vanskelig å gå hjem kl 1500.

6. Og lønnsnivået?– Det er bra.

7. Hvilke andre jobber kan du få med din utdannelse og jobberfaring?– Når du jobber som tømrer får du godt innsyn i flere fag, noe som kan åpne dører i alle retninger.

8. Hva er det beste med jobben?– Å være med på et lag som streber etter å skape stolte kunder og byggere hver eneste dag.

9. Dersom du skulle finne ny jobb i dag, ville du da ha valgt det samme?– Jeg hadde nok valgt akkurat likt, ja.

405�16))

Yrke: Tømmermann og prosjektlederNavn: Arnt Ingve HetlandAlder: 31 årArbeidssted: Stensland og Byberg

LOKALPRODUSERTE

PALLER, PALLKARMER

OG TREEMBALLASJE

FOR PRISTILBUD: ta kontakt med Driftsleder Raimonds Mass [email protected] eller [email protected] Tlf. 454 02 075 / 928 47 769Adresse: Øksnevad Næringspark, Engelsvollvegen 264, Klepp st.

Vi er en arbeidsmarkedsbedrift og vår visjon er: «Vi skal bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne får personlig utvikling og økt livskvalitet gjennom meningsfullt arbeid. Vi skal aktivt integrere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og positivt påvirke holdningene til hva de kan tilføre arbeidsmarket».

Standard paller 1200 x 800, spesialpaller, pallkarmer og kundetilpasset treemballasje.� Konkurransedyktige priser � Hyppige og raske leveringer reduserer

behov for lager � Automatisert produksjon som gir stabil kvalitet

� Varmebehandlet KD 5630 � Godkjent av Mattilsynet i henhold til

internasjonal standard ISPM - 15 � Alle er IPPC merket


1355

-0

Ravema AS Ravema Demosenter: Åsveien 21 Orstadveien 1343475 Sætre 4353 Klepp St. Tlf. 66 85 90 10 Reidar Kverneland Tlf. 91 60 11 71. www.ravema.no

/gBRUSAND HYTTER OG CARAVANOPPSTILLING ASNordsjøvegen 3763, 4363 BrusandDaglig leder: Kari QvalbeinStyreleder: Kari QvalbeinVirksomhet: Drift av campingplasser

HELSE STUDIO RIMA ASKyrkjevegen 363, 4362 VigrestadDaglig leder: Rima TrapikieneStyreleder: Rima TrapikieneVirksomhet: Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære

NESVIK MASKINSALG ASTovdalsvegen 270, 4363 BrusandDaglig leder: Leiv NesvikStyreleder: Leiv NesvikVirksomhet: Engroshandel med maskiner og utstyr

SALTE SVEISESERVICE ASFiolvegen 17, 4365 NærbøDaglig leder: Jan Ovar SalteStyreleder: Jan Ovar SalteVirksomhet: Bearbeiding av metaller

;04,BRYNE GARDIN ASBrynesenteret Storgata 40, 4340 BryneDaglig leder: Trond KviaStyreleder: Trond Kvia

DATH ASBispevegen 2, 4344 BryneDaglig leder: Dan ThorkildsenStyreleder: Dan ThorkildsenVirksomhet: Annen teknisk konsulentvirksomhet

GOSU INVEST ASFjellsvingen 15, 4347 Lye Daglig leder: Glenn Tommy EgelandStyreleder: Glenn Tommy EgelandVirksomhet: Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

KT RENHOLD ASVestre Ring 32, 4344 BryneDaglig leder: Radha RajendrakumarStyreleder: Radha RajendrakumarVirksomhet: Rengjøring av bygninger

PP BRYNE ASJupitervegen 2, 4340 BryneDaglig leder: Kåre NygaardStyreleder: Ståle JohnsenVirksomhet: Drift av restauranter og kaféer

TANNLEGE KATRIN ÅRSLAND ASEikhigården, 4340 BryneDaglig leder: Katrin ÅrslandStyreleder: Knut GidskehaugVirksomhet: Tannhelsetjenester

TG PUMPESERVICE ASNjølstadvegen 175, 4346 BryneDaglig leder: Tore GauslandStyreleder: Tore GauslandVirksomhet: Reperasjon av maskiner

23,77BAM HOLDING ASKornvegen 10, 4352 KleppeDaglig leder: Bjørn Arne MydlandStyreleder: Bjørn Arne MydlandVirksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom

BEITE ASBedriftsvegen 35, 4353 Klepp StasjonDaglig leder: Per KlingsheimStyreleder: Oddbjørn GrudeVirksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom

KIMI SERVICE ASOrstadvegen 223, 4353 Klepp StasjonDaglig leder: Beata KiminieneStyreleder: Beata KiminieneVirksomhet: Andre post- og budtjenester

NÆRLAND EIENDOM ASStasjonsvegen 224, 4353 Klepp StasjonDaglig leder: Søren NærlandStyreleder: Søren NærlandVirksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom

SYNC NORDIC ASFjogstadvegen 101, 4352 KleppeDaglig leder: Kurt SkrettingStyreleder: Kurt SkrettingVirksomhet: Engroshandel med sportsutstyr

5@,�:,3:2(7,9�7g�1�9,5


Vi lytter

PÅ FORUS OG BRYNERevisjon. Rådgiving. Regnskap.

En god revisor er en revisor som forstår behovene dine og vet hvordan de skal imøtekommes. Vær lur – ring oss på 51 81 73 60.

glødefisk

RegnskapsførerNytt regnskapskontor på Klepp med bred erfaring

innen regnskap, økonomi og controlling leverer regnskap/ økonomi og konsulent- tjenester med

vekt på kvalitet og veiledning

[email protected]

Har bedriften nødvendige beredskapsplaner?Har bedriften nødvendige ferdigheter i kriseledelse, informasjons-/medie- håndtering, samt i pårørendestøtte?Vekker svaret uro, kan Optimal Sikkerhet, bidra til at din virksomhet blir bedre beredt ved uønskede hendelser. Jærveien 144, 4344 Bryne Tlf: 934 22 765

www.optimal-sikkerhet.no

“Ledelsen bedømmes ikke for krisen, men for hvordan den håndteres”

Dersom ulykken rammer!

(\[VYPZLY[�YLNUZRHWZM¥YLYZLSZRHW

-PYTHYLNPZ[YLYPUNLY��U`L�VN�LUKYPUNZTLSKPUNLY��YLNUZRHW��I\KZQL[[��rYZVWWNQ¥Y��S¥UU�T�T�

Tlf. 51 79 12 20, [email protected]ådhusgt. 2, Boks 104, 4368 Varhaug

www.hrd.no

Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10.www.jaerrevisjon.no

ssREVISJON FSS REVISJON AS Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes.

Tlf.: 51 63 85 00 · [email protected] · www.fss-revisjon.no


Gave Gå

Pine Lege Elev

Tekke

Hell

Fot- brett

Pike navn

Ikke

Plagg

Sta Råde

Ned- kjempe

Dyd

Skjønn Inne- haver

Ringe- akt

Vert Ense

Beveg- else

Person.pron.

Pike navn Imot

Avstik-ker

Enslig

Bevilge

Toneart Pike

navn

Husdyr Kroket

Løfte

Gutte navn

Utyde- lig

Land Over- klasse

Jorde

Dyrelåt

Land Fornær-me

Opp- spedd

Gnier- aktig

Utlyse

Idretts-foren. Ut-

merket

Klunk

Adgang

Fisk

Padler Tallord

Livnære

Bøs

Hunn- dyr

Båt

Bort

Person.pron.

Skal

Slag- sted

Skur

Hyl

Klukke

Roma- nia

Vana- dium

Risi- kabel

Pike navn

Eske

For- komme

Hovere

Hund Sorg

Hær- sette

Om- svermet

Leke- plass

Kna

Behol- der

Iblant

Lede

Ser- moni

Ensom Gretten

Anfall

Glød

Gutte navn

Piske

Erverve

Fisk

Tråd Person-lighet Ose

Rot Opphøye

Norsk forfat.

Trium- fere Bolle

Gry

Frost

Grinda

Mark

Lik Fugl

Tull

Ha

Nynorskart.

Over- legen

Matt Iden- tisk

Padle

Tigget

Polit.- parti

Hevde

Vekt fork.

Nedbør Artik- kel

Sorg

Tall

Moder- ne

Grov

Mynt fork. Ruglet

Tallord

Bekk

Hermod© 51412-2014

29@::69+

‹‹ 5�905.�7g�1�9,5�29@::69+�� Løsning følger i neste nummer.

9Alt innen bygging

.Tlf. 936 97 500

Skogateigen 25, 4362 Vigrestad

-Fagkunnskap gir trygghet.


2652<99(5:,

Stadig flere bransjer opplever at tariffavtaler, helt eller delvis, blir standardkrav for hele bransjen eller enkelte områder. Vi har fra tidligere innført allmenngjorte tariffavtaler innenfor byggebran-sjen, skips- og verftsindustrien, landbruks/gartneribransjen, ren-holdsbransjen samt fiskeindustrien hvor allmenngjøring trådte i kraft 1. februar i år. Den 3. februar i år vedtok Tariffnemnda at også den landbaserte elektrobransjen skal allmenngjøres. Allmenngjøring av tariffavtaler er ett av flere virkemidler som de siste årene er iverksatt for å motvirke sosial dumping og konkurransevridning i de aktuelle bransjene. Dette er også bransjer hvor man erfaringsmessig har sett at eksempelvis uten-landske arbeidere har hatt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske ansatte. Allmenngjøring innebærer at det innføres minstebetingelser for lønn, men også at det gis regler for overtidsbetaling, dekning av reiseutgifter, kost og losji mm. Allmenngjøring innebærer så-ledes at man går bort fra det som ellers er vanlig i norsk arbeids-liv om at lønn og øvrige betingelser er noe som avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, på individuelt eller kollektivt nivå. Allmenngjøringsreglene innebærer da at de betingelser og vilkår som ellers i bransjen er tariffestet blir ufravikelige «minstevilkår» for alle som er ansatt eller innleid i bransjen uavhengig av om de f.eks. er fagorganiserte, norske eller utenlandske ansatte. I tillegg til at arbeidsgiver må sørge for at betingelsene for egne ansatte er i samsvar med minstekravene, så må de også sørge for at deres underleverandører oppfyller samme krav. I den anledning er det innført solidaransvar for virksomheter som benytter underle-verandører samt informasjons- og påseplikt for å bedre sikre at minstekravene faktisk etterleves og gjennomføres. Det er foreløpig ikke kjent når reglene om allmenngjøring blir innført, men ventelig vil det ikke ta mange måneder før det er vedtatt en ny allmenngjøringsforskrift.

Næring på Jæren har sin egen jurist, Per Bergstad fra ProJure. Han tar for seg ulike juridiske problemstillinger vedrørende ulike aspekter ved næringsliv og –virksomhet. Tips eller ønsker om tema? Kontakt Næring på Jæren på [email protected]

Juristens råd

Strengere krav for elektrobransjen

Her er ni logoer som mangler ett eller flere element. Finn ut hva bedriftene heter og send inn svaret til: Lokomotiv Media, Postboks 393, 4349 Bryne eller [email protected] innen 30. april 2015.

Vinn et gavekort fra Kjøkkenet eller Klepp Soneterapi.

1

2

3

Svar sendes enten til Lokomotiv Media, PB 393, 4349 Bryne, eller til [email protected]. Merk konvolutt eller epost “Konkurranse Næring på Jæren”.

Navn:

Adresse:

:=(9:,++,3‹‹Klipp her

31 2

64 5

97 8

‹‹ -055�902;0.�-094(5(=5

4

5

6

7

8

9

Postnr./-sted:

Vinneren av forrige nummers konkurranse er Britt-Gerd Strømland, Kleppe. Gratulerer!

�

Arrangementer med unike naturopplevelser!

Kontakt oss: Tel: +47 38 37 74 00E-post: [email protected]

Allmenngjøring av tariffavtale


NY RUTE ELLER SPEIL?Vi ordner alt innen glass f.eks punkterte ruter. Og trenger du nytt speil, er vi rette plassen!

D Ø G N S E R V I C E 9 7 1 7 8 1 8 0

NY BILRUTE?Vi ordner alt innen bilglass som f.eks. reparasjon etter steinsprut.

Tlf. 51 48 02 11 - Fax. 51 48 01 38

Glassmesterforretning

EINAR KNUTSEN AS

G L A S S M E S T E R E N P Å J Æ R E N M E D O V E R 2 5 Å R S E R F A R I N G

www.oleg.no

XXX�NFDB�OP�

Ditt lokale bilverksted

4PN�.&$"�WFSLTUFE�FS�WJ�QÌ�UÌ�IFW�OÌS�CJMFO�EJO�LPNNFS�UJM�PTT �FOUFO�EFU�HKFMEFS�

WBOMJH�TFSWJDF �SFQBSBTKPO�FMMFS�&6�LPOUSPMM��*�.&$"�LPOTFOUSFSFS�WJ�PTT�LVO�PN�Ì�

SFQBSFSF�CJMFS �PH�EB�CMJS�NBO�nJOL�UJM�EFU��4FMWG%MHFMJH�HKFMEFS�BMMF�HBSBOUJFS�QÌ��

CJMFO��&U�.&$"�TUFNQFM�J�TFSWJDFCPLFO�CFUZS�BU�EV�IBS�UBUU�HPEU�WBSF�QÌ�CJMFO�EJO��

7FMLPNNFO�UJM�PTT��

Betal når det passer for deg!Opptil 24 mnd. rentefri nedbetalning.

)WJMLFU�CJMNFSLF�IBS�EV �

,MFQQ�"VUP�#JMWFSLTUFE�"4�,K%QNBOOTCSPUFU�� ,MFQQF�5MG��5��#FSMBOE�#JMWFSLTUFE�#FESJGUTWFHFO�� ,MFQQ�4UBTKPO�5MG��

5��)#ZMBOE�#JMWFSLTUFE�#KPSIBVHTMFUUÌ�� /1SC%�5MG��)BBMBOE�#JMWFSLTUFE�0QTUBEWFHFO�� 7BSIBVH�5MG��

XXX�NFDB�OP�











XXX�NFDB�OP�











www.kleppauto.no

B E T O N G A R B E I D

SRVW#DKE\JJ�QR��WOI�QU��

ransportddane

Ekspress og budturer

STEINAR ODDANE

Mob.nr: 917 44 872 E-post: [email protected] 7, 4340 Bryne.


@]_j]�9K�?Yed]n]a]f�0)$�,+)-�KYf\f]k&�Ld &̂��yhfaf_kla\]j2��ooo&`]_j]&fg��

@]dl�fq]�EYr\Y*$�^jY%hjak�afcd&�^jYcl�g_�d]n&gecgklf&�h"�)+�((($%�"jkYn_a^l�ladcgee]j&�<janklg^^gjZjmc�cgeZaf]jl�cb¶jaf_�+$,%,$0�

d')((�ce&�;G*%mlkdahh�01%))*�_'ce$�FGp�1%,.�e_'ce&�9dd]�fq]�EYr\Y�h]jkgfZad]j�k]d_]k�e]\�-�"j')((�(((�ce�fqZad_YjYfla$�)*�

"jk�jmklZ]kcqll]dk]k_YjYfla$�+�"jk�dYcc_YjYfla�g_�afflad�)(�"jk�EYr\Y�N]aYkkaklYfk]&�Mlklqj�Yn`]f_]j�Yn�mlklqjkfan"&�"J]fl]cYe%

hYfb]�EYr\Y�>afYfk�^j]e�lad�+('.%*()-&�=ck]eh]d�d"f2�*$1-��fge&�.$//��]^&̂�=_]fcYhalYd�+-��&�D"f]Z]d¶h�cj�)-(&((($%�g'-�"j&�

=lYZd]jaf_k_]Zqj�cj�,&*,($%&�LglYdcgklfY\�cj�)./&).($%&�J]fl]f�]j�kmZka\a]jl�a�+�"j�^gj�\]j]ll]j�"�Zda�bmkl]jl�lad�fgjeYd�kYd_kj]fl]&�

>gjZ]`gd\�ge�ljqcc^]ad&��

@=DL�FQ=�E9R<9*�Æ�=F�KLGJ�DAL=F�:AD�

Lad�ljgkk�^gj�Yl�`]dl�fq]�EYr\Y*�]j�dal]f$�`Yj�\]f�l]cfgdg_a�g_�cge^gjl�kge�a�]f�klgj�Zad&�@]j�Ôff]k�Zd&Y&�kcaffk]l]j$�:dm]lggl`$�/É�Z]j¶jaf_kkcb]je�g_�fYna_Ykbgf&�<m�Ôff]j�g_k"�\]l�kakl]�aff]f^gj�Yclan�kacc]j`]l�kge�D=<%^jgfldqcl]j$�YmlgZj]ek$�Zdaf\kgf]gn]jn"caf_�g_�Yff]f�YnYfk]jl�l]cfgdg_a�kge�\m�nYfda_nak�acc]�Ôff]j� a�ke"ZadcdYkk]f&�LYcc]l�nµj]�ZYf]Zjql]f\]�KCQ9;LAN%l]cfgdg_a�cgeZaf]j]k� dYnl�\janklg^^gjZjmc�e]\�`¶q�ql]dk]&�@]dl�fq]�EYr\Y*�]j�]f�Zad�kge�Zqj�h"�eYkk]j�Yn�cb¶j]_d]\]��

Hjak�^jY�)0+�((($%�

J=FL=C9EH9FB=�

*$1-�"�E9R<9�>AF9FK�

@]_j]�9K�?Yed]n]a]f�0)$�,+)-�KYf\f]k&�Ld &̂��yhfaf_kla\]j2��ooo&`]_j]&fg��

@]dl�fq]�EYr\Y*$�^jY%hjak�afcd&�^jYcl�g_�d]n&gecgklf&�h"�)+�((($%�"jkYn_a^l�ladcgee]j&�<janklg^^gjZjmc�cgeZaf]jl�cb¶jaf_�+$,%,$0�

d')((�ce&�;G*%mlkdahh�01%))*�_'ce$�FGp�1%,.�e_'ce&�9dd]�fq]�EYr\Y�h]jkgfZad]j�k]d_]k�e]\�-�"j')((�(((�ce�fqZad_YjYfla$�)*�

"jk�jmklZ]kcqll]dk]k_YjYfla$�+�"jk�dYcc_YjYfla�g_�afflad�)(�"jk�EYr\Y�N]aYkkaklYfk]&�Mlklqj�Yn`]f_]j�Yn�mlklqjkfan"&�"J]fl]cYe%

hYfb]�EYr\Y�>afYfk�^j]e�lad�+('.%*()-&�=ck]eh]d�d"f2�*$1-��fge&�.$//��]^&̂�=_]fcYhalYd�+-��&�D"f]Z]d¶h�cj�)-(&((($%�g'-�"j&�

=lYZd]jaf_k_]Zqj�cj�,&*,($%&�LglYdcgklfY\�cj�)./&).($%&�J]fl]f�]j�kmZka\a]jl�a�+�"j�^gj�\]j]ll]j�"�Zda�bmkl]jl�lad�fgjeYd�kYd_kj]fl]&�

>gjZ]`gd\�ge�ljqcc^]ad&��

@=DL�FQ=�E9R<9*�Æ�=F�KLGJ�DAL=F�:AD�

Lad�ljgkk�^gj�Yl�`]dl�fq]�EYr\Y*�]j�dal]f$�`Yj�\]f�l]cfgdg_a�g_�cge^gjl�kge�a�]f�klgj�Zad&�@]j�Ôff]k�Zd&Y&�kcaffk]l]j$�:dm]lggl`$�/É�Z]j¶jaf_kkcb]je�g_�fYna_Ykbgf&�<m�Ôff]j�g_k"�\]l�kakl]�aff]f^gj�Yclan�kacc]j`]l�kge�D=<%^jgfldqcl]j$�YmlgZj]ek$�Zdaf\kgf]gn]jn"caf_�g_�Yff]f�YnYfk]jl�l]cfgdg_a�kge�\m�nYfda_nak�acc]�Ôff]j� a�ke"ZadcdYkk]f&�LYcc]l�nµj]�ZYf]Zjql]f\]�KCQ9;LAN%l]cfgdg_a�cgeZaf]j]k� dYnl�\janklg^^gjZjmc�e]\�`¶q�ql]dk]&�@]dl�fq]�EYr\Y*�]j�]f�Zad�kge�Zqj�h"�eYkk]j�Yn�cb¶j]_d]\]��

Hjak�^jY�)0+�((($%�

J=FL=C9EH9FB=�

*$1-�"�E9R<9�>AF9FK�

KLAR FOR PRØVEKJØRING!

Åpningstider: Man., ons.- fre. 08:30-16:00.Tirs.: 08:30-20:00. Lør. 10:00-14:00.Gamleveien 81, 4315 Sandnes

Kenneth WaldeIvar EgelandAndreas Skretting

Fusjon januar 2015: Alcom og TeleComputingTotalt 75 ansatte lokalisert i Forum Jæren, Bryne,Luramyrveien, Forus og DNB Arena, Madla.

TeleComputing tartotalansvaret for din IT-drift

Ta kontakt med spesialisten på profesjonelle skytjenester i Norden og løft din IT-drift opp i skyene

www.telecomputing.no

BLOCK WATNE JÆREN Morenefaret 1, 4340 Bryne, 51 77 19 00

blockwatne.no/jaeren

25.– 26.! APRIL kl. 13.00–15.00

Visningshelgblockwatne.no/visning

INNFLYTTINGSKLARE !LEILIGHETER42–98 m2 bra / 38–91 m2 p-romPriser fra 2.498.000,–FINN-kode: 45787371/55370829

ENEBOLIG 293 m2 bra / 189 m2 p-romPriser fra 6.998.000,–FINN-kode: 49756429

Skap deg et hjem med en virkelig unik beliggen-het! Det kan du på Varhaug, hvor du kan bo i en moderne leilighet – med god planløsning, høy standard og fantastisk utsikt mot havet i vest. Solrik, innglasset terrasse. Nær togstasjon.

Her er et perfekt boligkjøp for familien; En meget innholdsrik enebolig av høy standard, med en plan-løsning tilpasset en families hverdag, og beliggende en kort spasertur fra Bryne sentrum. Nydelig flislagt takterrasse, hvor halvparten er glasset inn. Barne- hage, skole og idrettsanlegg er nærmeste naboer!

KONTAKT Magne Skårland Mobil 915 73 157, [email protected]

KONTAKT Kåre Vigdel Mobil 916 00 086, [email protected]

Kom på visning og vær med i trekningen av en super kaffemaskin fra Siemens til en verdi av kr. 5.000,–. Velkommen!

Å kjøpe bolig hos oss er trygt og oversiktlig. Alle boliger leveres nøkkelferdige, klar til innflytting. Opparbeidet tomt og hvitevarer er inkludert, ingen egeninnsats nødvendig.

Se vår flotte, møblerte visningsleilighet!

VARHAUG BRATTLANDSPLASSEN !4 og 6

TU, KLEPP TORVALD !TUS! VEG

Nytt visningshus. Kom og la deg inspirere!

næring på jæren 3-2015

Documents