mylder krs 13-1

Magasin fra misjonskirkene i Kristiansand og Søgne

Gratis til

alle husstander!

mylder

Har slått røtter i Randesund

N r 1 / 2 0 1 3Årgang: 4Opplag: 40 000

Mt. EvErEst ga nytt utSiKtSpunKt i livet s 7

Ansgarskolen - en vital hundreåring s 15

Nyfrelst & heltent– lill May vestly s 20

s 6

2

Randesund misjonsmenighetStiftet 1984

Besøksadr: Marikollen 15, Søm, KristiansandPostadr: pb 6063 Søm, 4691 KristiansandTlf. 38047070www.mkirken.no

Stein Bjørkholt, pastor Tlf. 48254662 [email protected]

Jan-Olav andreassen, pastor Tlf. 90974274 [email protected]

Johnny Omdal, pastor Mob. 98423910 [email protected]

Jarle råmunddal, pastor Mob. 47460700 [email protected]

Clemente Duran, pastor Mob. 41267930 [email protected]

anita Duran, pastor Mob. 40104286 [email protected]

Øyvind Skjegstad lederskapets leder Mob. 91331460

Salem misjonsmenighetStiftet 1934

Besøksadresse: industrigata 28, lundPostadresse: 4632 KristiansandTlf. 38049050E-post: [email protected]

elin Fagerbakke, pastor Tlf. 915 53004 [email protected]

Oddvin larsen, daglig leder Tlf. 91540686 [email protected]

Helene Haugland Kvia, leder for barne- og familiearbeidet Tlf. 95752350 [email protected]

ellen Merete Drønen, ungdomsarbeider Tlf. 41635666 [email protected]

irene nilsen, Q-koordinator og ansvarlig for cellegruppene Tlf. 90790437 | [email protected]

ulf gjerseth, Q-koordinator og ansvarlig for lovsang og teknikk Tlf. 92885599 | [email protected]

Britt Høiland, administrasjon og økonomi Tlf. 48137548 | [email protected]

Åse gunn Hogga, etter skoletid Tlf. 97100027 | [email protected]

Finn Harry Mathisen, styreleder Tlf. 90824325 | [email protected]

Søgne misjonskirkeStiftet 1994

Besøksadresse: lohneveien 75, SøgnePostadresse: postboks 1036, 4682 SøgneTlf. 90890546E-post: [email protected]

Håkon ramsøy, pastor Mob. 90890546 [email protected]

geir Christian Johannessen, ungdomspastor Mob. 48250080 [email protected]

Hanna Severinsen, barneleder Mob. 91874704 [email protected]

Kurt Steinar Solli, lederskapsleder Mob. 91399748 [email protected]

2

MiSjonSkiRkene i kRiStiAnSAndSReGionen:

Vågsbygd misjonsmenighetStiftet 2009

Besøksadr: torkelsmyra skole/Møvik skoleKontor- og postadr: vågsbygd ringvei 100 Tlf. 97190128 E-post: [email protected]

Jens Kåre lindal, hovedpastor Mob. 97190128 jens.kare@ misjonsmenighet.no

andreas lindal, barne- og ungdomspastor Mob. 90899986 andreas@ misjonsmenighet.no

Karianne Skoland, administrasjonsmedarbeider Tlf: 40692636 kariannes@ misjonsmenighet.no

Svein Watne, omsorgspastor Mob. 47389981 [email protected]

Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. på dem finnes mer informasjon om Misjonskirkene, arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper.

vi minner også om Misjonsforbundets og ansgarskolens hjemmesider: www.misjonsforbundet.no og www.ansgarskolen.no.

”Kom hjem, kom hjem, du villfarne barn.” Under årets Spellemannshow, dagen før palme-søndag, lød ladete toner fra Ole Paus og Kring-kastingsorkesteret. Paus fremførte den samme sangen under minnekonserten i Oslo Domkirke etter 22. juli-terroren. Sangens sterke tekst og de vare tonene gjorde dypt inntrykk på alle i benkeradene og hele det norske folk foran TV-skjermene i 2011. Temaet ”å komme hjem” har en sterk klang-bunn i de fleste av oss – særlig barn. Og barn er vi hele livet. Det er dypt menneskelig å ha hjemlengsel. Trangen til å kaste seg i armene på en mor eller far – en omsorgsperson full av ufor-beholden kjærlighet og finne hvile og trygghet. Hvem har ikke kjent seg villfaren i livet? ”Kom heim”, samme sangen i nynorsk versjon, synger også Annbjørg Lien på sin plate med samme tittel fra 2009. Det å komme hjem har blitt en slags ideologi for paret Lien og Rasch, som vi besøker i denne Mylder-utgaven. Etter et travelt musikerliv i Oslo og verden, har de ende-lig slått seg til ro geografisk og mentalt på Sør-landskysten. Åndelig sett er de opptatt av å være rause og ikke å bli satt i bås. I Misjonsforbundets verdidokument heter det at ”selv om vi søker sannhet, er det ingen gitt å forvalte hele sannheten. Vi må derfor være yd-myke og lyttende overfor andres meninger, hold-ninger og handlinger. Rausheten er også et uttrykk for vår vilje og evne til å inkludere, og la kjærlig-het og omsorg være en naturlig og sterk del av den enkeltes og fellesskapets væremåte, uttrykk og tone (...)”

Misjonsforbundet er med andre ord også opp-tatt av raushet, men det betyr ikke at vi vingler i det vi står for. Å være djerv, sannferdig og tyde-lig er tre andre sentrale og kraftfylte verdier vi ønsker å etterleve. Som selvstendige menigheter, knyttet sammen i dette kirkesamfunnet, sam-menfatter tre verdier hvordan vi ønsker omver-denen skal oppfatte oss: Rotfestet, raus og relevant. Samtidig som vi er godt forankret i Bibelen og Guds ord, er vi åpne og rause i vårt møte med våre medmennesker – deres kultur, livssituasjon og holdninger. Som lokalmenigheter med guds-tjenester og ukentlige tilbud for hele familien, ønsker vi å være relevante. Vi tar dagens ånde-

lige lengsel på alvor og viser dagens mennesker inn til en åpen og tydelig faderfavn hos Gud.

Alpha-kursene i Randesund misjonskirke har samlet rundt tusen mennesker siden starten for 16 år siden. Det var 140 påmeldte til kurset sist høst. Tilbakemeldinger herfra viser at folk blir møtt med respekt, uansett ståsted. Lill May Vestly, som du møter i denne utgaven av Mylder, var en av deltakerne på Alpha-kurset i Randesund i høst. Hun kom dit med tusen spørsmål og innvendinger, i tillegg til fordommer mot kristne miljøer. På en helt vanlig gudstjeneste i vinter fikk hun opplevde det akkurat slik Göte Strandsjö beskriver det i sangen: ”Som når et barn kommer hjem om kvel-den, blir møtt av en vennlig favn, slik var det for meg å komme til Gud. Jeg kjente at der hørte jeg hjemme.” Fra søndagsskolen husker mange historien om den bortkomne sønnen. Yngstesønnen hadde sløst bort arven og endt opp i elendighet. Men han vendte om og gikk hjem, der en far ventet med en åpen favn og ingen anklagelser. Det er mange som vil beskrive Gud som en Far. En nådig Far som er med både i gode og vonde dager. Hildegunn Grønvold, som lever med ulidelige smerter, er en av dem som vitner om nettopp dette i denne Mylderutgaven. Etter minnekonserten i 2011 skrev mediekom-mentator Andreas Wiese i Dagbladet at ”Ole Paus synger Kom hjem, du villfarne barn så vi nesten tror det er mulig.”

Hva tror du?

God lesning!

inger anna Drangsholtredaktør

3

rED

AK

tør

ENs

rEDAKsjoN:Inger Anna Drangsholt, ansvarlig redaktør [email protected]

Hildegunn M. T. Schuff, Ansgarskolen

Svein Tybakken, Randesund

Carl Henrik Berge, Salem

ANNONSER:Arnfinn Strømme, annonseansvarlig Tlf. 90558830 - [email protected]

Mylder er et journalistisk produkt som følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Bladet blir utgitt av menigheter tilsluttet Mis-jonsforbundet i Vest-Agder og fulldistribueres av Norpost. Siden produktet har redaksjonelt innhold, kommer det også i postkasser med reservasjon mot uadressert reklame.

Misjonskirkene er tilsluttet

Misjonsforbundet, som har menigheter

over hele landet. Misjonsforbundets motto

er: Guds barns enhet, menneskers frelse.

GRAFISK FORM: Ravnbø design [www.ravnbo.com]

FORSIDEFOTO: Svein Tybakken

TRYKK: Agderpostens Trykkeri

Mylder trykkes på svanemerket papir

M

ILJÖMÄRKT

341

T R YCKSAK

145

mylderMagasin fra misjonskirkene i Kristiansandsregionen

nystartede menigheter:Ytre Randesund misjonskirke – se www.yrm.no

justnes misjonskirke – se www.justnesmisjonskirke.no

torridal misjonskirke – se www.torridalmisjonskirke.no

Hjemlengsel

rEDAKtørsKiftE:Hildegunn Marie tønnessen Schuff takker for seg som Mylder-redaktør fordi nye oppgaver venter. Schuff er blitt redaktør i tidsskriftet Korsvei.

4

Kom hjem, kom hjem, du villfarne barn,Fra din mørklagte vei og fra fristerens garn.Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!

Kom hjem, kom hjem, fra løgn og fra last,Fra sorg og fra svik og fra drømmer som brast.Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!

Kom hjem, kom hjem, kom din frelser i favn,Se han lengter så sårt og han hvisker ditt navnDu villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!

tekst: ellen Marie Huntington Gates (1835-1920). Gjendiktet av thorleif Homme (1852-1936). Melodi: trad.

KoMMEt HjEM

5

Annbjørg og Bjørn Ole er stolte av kirkebenken fra Elverum. Den er restaurert og malt i tradisjonell stil av en kunstnervenn.

– det er klart jeg vil formidle mer enn en skatt i tradisjonsmusikken når jeg synger Kom heim. Den er gudhengiven og medmenneskelig, alvors-tung og håpefull på en gang. Jeg vil gjerne at folk kan kjenne på kjærlig-heten i sangen. Det er deilig å finne tekster som treffer deg rett i trynet.

Annbjørg har vestlendingens direkte talemåte. Hun står ved komfyren og rører i risgrøten som må være ferdig til Nicolai (9) kommer hjem fra skolen. Bjørn Ole sitter med kaffekoppen ved enden av kjøkkenbordet og smiler. Mylder har invitert oss selv inn for å snakke med det profilerte musikerparet om tro. De tar oss hjertelig og varmt i mot. De er samkjørte musikalsk og enige i mye etter å ha vært sammen siden OL på Lillehammer i 1994. Samboerparet med hjem og studio på Kongshavn i Randesund, er globetrottere med tradisjonsmusikk som ytringsform.

– World Music, eller verdensmusikk om du vil, er et språk alle forstår. Det går over alle grenser, både kulturelle og religiøse. Verdensmusikken tar tradisjonsmusikk fra alle kontinenter, putter alt i en boks og rister godt. Resultatet kan bli mye forskjellig, men det er alltid noen felles strenger som vibrerer dypt inni oss. Enten vi er i Nepal, USA, Iran eller Irland. – Det er veldig inspirerende å jobbe med denne musikken, sier Bjørn Ole. – Vi hengir oss til noe som er større enn oss selv. Kall det gjerne noe guddommelig, sier Annbjørg. Hun vil ikke kalle seg kristen, men tro-ende. Begrunnelsen er at hun ikke har behov for å sette ting i bås. Hun vil ha raushet. Annbjørg er oppvokst på sunnmørsøya Sula, preget av et raust og inkluderende musikkmiljø. – jeg har den samme kristne ballasten som så mange andre av oss vest-lendinger – døpt og konfirmert og med mange stjerner i søndagsskole-kortet, sier Annbjørg. – Jeg definerer meg som kristen, sier Bjørn Ole. – Men det er litt van-skelig, dette. Vi er vel oftere i kirken enn en gjennomsnitts-nordmann. Kirkerommet er en helt naturlig plattform for vår musikk og har vært det i mange år. Mange av de norske folketonene er jo religiøse sanger. Men er vi mer kristne enn andre? spør Bjørn Ole.

Annbjørg og Bjørn ole har vært mer i opposisjon til norsk kristendom enn de er i dag. Det er bare unntaksvis de opplever avvisning fra menig-hetsråd eller prester, slik de kunne risikere før. Og det er ikke mer enn

tradisjonssalmen Kom heim har gitt

livet deres retning, og i stua har en

gammel kirkebenk fått hedersplass.

troens uttrykksformer hører hjemme

hos annbjørg lien og Bjørn Ole rasch.

Vi har opplevd, som mange i vår tid, at vi er ”bortkomne barn”...

[annbjørg lien]

>>

KoMMEt HjEM

6

n Født 15. oktober 1971n Folkemusiker og interiørarkitektn Eier Kongshavn Studios i Kristiansandn Med i folkemusikkensemblet Bukkene Bruse fra 1988n OL-musiker i 1994n Samarbeidet med en rekke kjente norske og utenlandske artistern Soloalbum: Kjellstadslåttar (Heilo

1988), Annbjørg (Kirkelig kulturverksted 1989), Felefeber (Grappa 1994), Prisme (Grappa 1996), Baba Yaga (Grappa 1999), Aliens Alive (Grappa 2002), Waltz With Me (Heilo/Grappa 2008), Khoom Loy (2012)

Fakta Bjørn ole Rasch & Annbjørg Lienn Født 28. juli 1959n Professor i rytmisk musikk ved UiAn Eier Kongshavn Studios i Kristiansandn Med i folkemusikkensemblet Bukkene Bruse fra 1997n OL-musiker i 1994n Medlem i A-ha fra 1994n Samarbeidet med en rekke kjente norske og utenlandske artistern Deltatt som musiker eller produsent på nær 300 utgivelser

Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch i det store studioet de har bygget i det som var garasje på eiendommen. Nøkkelharpe og trøorgel er blitt varemerke for musikken til verdensmusi-kerne fra Kongshavn.

Bjørn Ole i sin ”hule”. Her sitter UiA-professoren og verdensmusikeren mye og jobber med sin og andres musikk. Legg merke til trøorgelet i bakgrunnen. Han har hele 16 av de såkalte ”salmesyklene”. – De er blitt en besettelse, sier han.

Annbjørg og Bjørn Ole har bygget seg en skikkelig sørlandsidyll på Kongshavn i Randesund. Musikere som kommer her trives så godt at det høres på musik-ken, sies det.

drøyt ti år siden hardingfela fortsatt var et ”fandens instrument”. – Vi har kolleger og musikalske venner som er buddhister, hinduer eller muslimer. Det handler om musikk når vi er sammen, ikke om reli-gion. Forsøk på å definere hverandre inn i båser, skaper bare skiller. Syng en sang for meg så skal jeg fortelle deg hvem du er, sier Bjørn Ole Rasch.

– Men tilbake til salmen Kom hjem. I den finner vi også en sterk bekref-telse av de valg vi har gjort de senere årene. Det å komme hjem er blitt en slags ideologi for oss. Etter mange år med travelt musikerliv i Oslo, har vi søkt tilbake til det opprinnelige. Til både et ordentlig hjemsted og arbeids-sted. Det har ført oss hit til Kristiansand og Randesund. Bjørn Ole ser bort på Annbjørg som bekrefter: – Ja, kommet heim. Vi har opplevd, som mange i vår tid, at vi er ”bort-komne barn” som lever med mye stress og et hode som ikke henger med. Mange trenger å kunne foreta en mental landing, sier Annbjørg.

Ro og mak blir det likevel ikke mye av for verdensmusikk-paret Lien og

Rasch. I løpet av de ti årene de har bodd i Kristiansand, har de produsert 60 CD-er. Kolleger og venner kommer fra fjern og nær, og de har nærmest valfartet til Kongshavn for å oppleve idyllen og lage sine plater i et av Nor-ges alle beste studioer. Her får de også egen leilighet i andreetasjen over studioet. Hvor i verden blir man tilbudt det? Med sjøutsikt?

er gjestene heldige, får de prøve kirkebenken i Annbjørg og Bjørn Oles stue. – Den er et klenodie. Min oldefar, bestefar og onkel har alle jobbet som kirketjenere i Elverum kirke. Benken stammer fra en renovering på 60-tallet. Da tok min bestefar vare på den og jeg fikk den senere i gave, sier Bjørn Ole, som alltid har hatt et nært forhold til Elverum kirke. Familien flyttet til Kristiansand da han var i femårsalderen. Først nå har han slått seg til ro. Hjemme.

tekst og foto: Svein tybakken

>>

7

Slik beskriver Tommy Rambøl det å sette foten på verdens tak. 8848 meter over havet. Som kristen fikk dessuten opplevelsen en annen di-mensjon. Den var sterkere enn alle gudstjenes-ter, leirer og vekkelsesmøter han har vært på til sammen. – Vi så ut over det enorme skaperverket, på den vakre solen som kom oppover horisonten og kastet sine første, varmende solstråler over vår kjære jordklode og alle menneskene man vet våk-ner opp der nede. Han gjorde natt til dag, mørke til lys. Ingen preken jeg har hørt så langt har klart å fange disse enorme dimensjonene av Gud!

– jeg er ikke svett altså, jeg har bare vasket meg. Tommy Rambøl smiler unnskyldende idet han rekker frem en hånd. Vi befinner oss i korrido-ren utenfor festsalen til Salem misjonsmenighet på Lund. Her skal han inn på mannsmøte og holde foredrag om turen sin. ”Fjell uten nåde” er tittelen. – Du svettet kanskje litt mer på turen?

– Egentlig ikke. I høyden har man så lite ok-sygen at man ikke får gått seg svett. Aktiviteten begrenser seg. To skritt, så må man hvile, sier Tommy. Senere, under foredraget, viser han imid-lertid hvor viktig det var at klærne ikke ble våte hvis man først ble svett. Mange, spesiallagede lag med klær. Og på føttene plastposer før man stakk bena i tykke, tovede ullsokker. – Bedre våt og varm på føttene enn at ullen ble våt og kald, forklarer han blidt.

Selve drømmen om å bestige fjellet i Himalaya-

kjeden, fikk Tommy Rambøl som 19-åring. Han hadde da vokst opp på en gård i Østfold, nær-mere bestemt Ørje, og fra han var tolv år gam-mel fikk han ferdes på egenhånd i skog og mark. Han overnattet dessuten ute alene på vinterstid. – Moren min tullet om at hun antakelig hadde blitt anmeldt til barnevernet hvis dette hadde skjedd i dag, humrer Tommy. Ansvaret han fikk den gangen ga imidlertid grobunn til at klatredrømmen kunne gå i opp-fyllelse. Det skulle gå 24 år før det skjedde, og ikke alle tok planene like seriøst. ”En bonde fra Indre Østfold til topps på Everest,” liksom?

Det legendariske ”Hillary step” på ca 8790 m.o.h. Et av de mest krevende punkt på klatreruten mellom camp fire og toppen.

Det var en tredimensjonal dybde i opplevelsen. Siden har livet fått et nytt utsiktspunkt. [tommy rambøl om å bestige Mount everest.]

fjELL UtEN NÅDEForelsket seg i et

– Fysisk er du så sliten som du aldri har vært. likevel kjenner du deg som verdens sterkeste. Du er i intens gledesrus og samtidig føler du en tomhet fordi det er en mangeårig drøm som dør.

>>

8

Akklimatiseringsklatring på Lobouche peak i nydelig ettermiddagssol.

En overlykkelig Rambøl på toppen av verdens tak. 21 mai 2009 kl 08.55. Selveste Kristi Himmelfartsdag. – Jeg forsøkte å følge etter, men måtte gi meg på 8850 m.o.h, spøker Rambøl.

Men Rambøl er mer enn bonde. Som tømmer-mester, yrkesdykker og beredskapsmannskap for brannvesenet har han i alle år trent opp egenska-per som er gode å ha på krevende turer. Han har også lagt mye tid, ressurser og energi i turer og klatreprosjekter. Ydmykhet og utholdenhet er visstnok de vik-tigste egenskapene å ha, i følge Tommy Rambøl, som er opptatt av at livet er en pendel, og at man får så mye tilbake som man gir. Mount Everest krever alt. Mange lurer på hva det koster å følge en slik drøm. – Spør en klatrer som har mistet en nær venn. Spør en som må leve resten av livet uten fingre eller føtter. Det blir absurd å snakke om penger her, mener Tommy. Selv har han blant annet gitt avkall på familieliv, og før avreise minnes han at han ryddet opp i papirer og in-formerte sine nærmeste om forsikringer og tes-tamente, i tilfelle noe skulle skje. – Når du føler deg ung og frisk oppleves det litt rart, men det kan være nyttig å kjenne på at livet er forgjengelig, mener Rambøl.

Å se døden i hvitøyet er reelt når man klatrer i slike høyder. Området over 8000 meter kalles dødssonen, og her er det uforenlig med liv å oppholde seg lenge, selv med kunstig oksygen-tilførsel. – Dødssonen er kanskje like mye en livssone

for meg. Der kjenner jeg at jeg lever på det helt maksimale. Og er i følbar avstand til døden, det er en underlig følelse. Men det er jo ikke døden du oppsøker, du oppsøker livet, reflekterer Tommy. Østfoldingen forteller at klatring er et vold-somt teamarbeid. De tre norske som deltok på turen, var en del av et større internasjonalt team. 70 døgn tok turen totalt, og med bare en halvtime på toppen av Mount Everest, sier det seg selv at man må trives med å leve og sove ute. Man må dessuten kunne takle mye venting og hvile på ulike basecamper for at kroppen skal venne seg til høyden og oksygennivået.

Rambøl har ikke blitt lei av fjellturer. Stadig leker han med tanker om å bestige flere utfor-drende topper. Men Mount Everest står i en særklasse. Kjærligheten til ”Universets mor” får han dele med stadig flere tilhørere, idet han reiser rundt omkring i landet for å holde foredrag. Ingrediensene er luftige, med film, bilder og fremvisning av rekvisitter. Tilhørerne på mannskvelden i Salem fikk gleden av dette i slutten av januar. Rambøl ønsket spesielt å opp-muntre folk til å følge drømmen sin. Klatre-entusiasten, som går i Ørje misjons-kirke, blir aldri helt den samme etter at han stod på verdens tak. Han forteller at han er blitt mer ydmyk, mindre opptatt av å vinne diskusjoner. Også om åndelige spørsmål.

FaKta M

oUNt EvErEst

n verdens høyeste fjell, 8848/8850 m.o.h. (avhengig av snødybden)

n Ligger på grensen mellom tibet og Nepal, i fjellkjeden Himalaya.

n oppkalt etter sir George Everest, som var leder av kartleggingen av india og Himalaya i første halvdel av 1800-tallet.

n i 2004 var Mount Everest besteget av rundt 1600 klatrere.

n Nær 200 har mistet livet på vei opp eller ned.

n Bjørn Myrer-Lund og odd Eliassen nådde toppen 21. april 1985 som første nordmenn under Everest-ekspedisjonen ledet av Arne Næss.

n første norske kvinne til topps var randi skaug i mai 2004, fulgt av Cecilie skog tre dager senere.

n tommy rambøl er den 25. nordman-nen som har besteget Mount Everest.

Kilder: Wikipedia/Caplex.no

– Da jeg var tjue, trodde jeg at jeg hadde alle svarene. I dag er jeg mye mer opptatt av spørs-målene. Jeg har innsett at Gud er for uendelig stor til å skjønne og kunne rommes i svar, sier den spreke østfoldingen.

tekst: inger anna Drangsholt Foto:privat

>>

9

Hvorfor er du her, og hva synes du om tiltaket?WiLLY GundeRSen (67) – Jeg er her for å få inspi-rasjon. Det er veldig mange interessante emner de tar opp. Og så treffer jeg mange gode venner jeg hadde før, i ungdomstida.

Steffen Hodne (23) – Jeg kom fordi jeg ble fortalt at det skulle komme en og snakke om klatring. Det driver jeg med, derfor synes jeg det var interessant. Og selvfølgelig for å bli bedre kjent med gud.Konseptet er konge, helt topp. Det er høy snittalder her, men det er bare koselig.

LARS oLSSon (31) – Første gang jeg kom, var det fordi det ble opplyst på møtene her. De tar opp mange interessante tema. Det at det er satt av tid til måltid og sosialt samvær, tror jeg er bra for det kristne fellesskapet. Og så er det fint med et felles møtepunkt på tvers av mange aldersgrupper.– Jeg synes det er moro at vi treffer et behov og interessen er økende. Og så

er det fint at vi kan ha samlinger på tvers av generasjoner, tro og kirketil-hørighet, sier Oddvin Larsen, administrasjonsleder i Salem, som er en av initiativtakerne til de populære mannskveldene. Det er tre år siden de første 30 møttes til mannsmøte, og nå er det i gjen-nomsnitt hundre som finner veien til festsalen i Salem misjonsmenighet annenhver mandag kveld. I disse samlingene ønskes det å snakke sant om livet, og ta opp tidsaktuelle tema. – Vi har variert gjesteliste i vår, alt fra en fjellklatrer og en som har over-levd Kambodsja-regimet til Einar Lunde, kjent fra NRK og professor Kjell Tveten, sier Oddvin Larsen. Tilbakemeldingene er gode, og noen tema treffer nok mest hodet, andre mer hjertet og noen begge deler. – Størst respons er det når hjertet blir berørt, bemerker Oddvin Larsen.

tekst: inger anna Drangsholt

rundt hundre menn samles til mannsmøte i Salem misjonsmenighet på lund annenhver mandag.

populære mannsmøter

interessant: 120 menn var samlet for å høre foredrag om Mount everest-bestigning.

Snaue 10 minutter fra Kristiansand

sentrum møter du Justneshalvøya.

Dette er et nytt og moderne boligområde

med ett mål for øye – å være den absolutt

beste bydelen for barn å vokse opp i.

Derfor har vi også lagt alt til rette for

hele familien. Fra barnehager og skoler

til idrettshall, turstier, fotballbaner,

18 lekeplasser og blide badestrender.

Det handler om å trives og være sammen.

Stresse mindre – leve mer.

Les mer på justneshalvoya.no

Velkommen til det glade liv på Justneshalvøya – barnas bydel

Skippergata 13-17, 4611 Kristiansand,

tlf: 996 02 195 web: kraggruppen.no

10

nye menigheter i kristiansandytre randesund misjonskirke og Justnes misjonskirke ble i vår formelt stiftet. Det vil komme lokalbefolkningen til gode.

– det begeistrer meg at det nå er stiftet misjonsmenigheter på Justnes og i Ytre Rande-sund. Jeg vet de er opptatt av å være til glede for lokalmiljøet, og jeg er overbevist om at menig-hetene vil representere en kraftig plussfaktor for både voksne og barn i bydelene. Det sier menighetsrådgiver Geir Johannes-sen i Misjonsforbundet. Han har tidligere vært pastor i Salem i Kristiansand, menigheten som kan kalles ”mor” og ”bestemor” for de nye.

– Vi ønsker å være en menighet for nærmiljøet, forteller pastor Stein Bjørkholt i Ytre Randesund

misjonskirke. Spesielt synes han det er viktig i for-hold til barn og unge. En nærmiljø-kirke blir mer relevant for mange som kanskje ellers ikke hadde oppsøkt noe menighetsfellesskap. – Vi vil spille på lag med lokalmiljøet. Vi øn-sker ikke å være et fremmedelement, men et na-turlig innslag. Det finnes en del idrettstilbud her, men ikke mye utover det, sier Bjørkholt. Han legger til at menigheten ønsker å være folkelige, men tydelige i budskapet.

Pastor Stein Bjørkholt har lenge hatt en visjon om å starte opp en menighet. I talen sin under stiftelsesmøtet 5.mars la han vekt på å takke alle de som har båret visjonen og på ulike måter vært med å gjøre den nye menigheten mulig. Ytre Randesund er dattermenighet av Rande-sund misjonsmenighet, som i sin tid sprang ut av Salem. Da Randesund ble stiftet i 1984, var de 45 på stiftelsesdagen, og i dag er de 349 voksne medlemmer.

Menighetene Ytre Randesund og justnes hadde begge nøyaktig 69 voksne medlemmer på innstiftelsesdagen. Roy Elling Foss, pastor i Justnes misjonskirke, er strålende fornøyd med oppstarten, og satser på videre vekst. 31.januar ble de stiftet. – Det var en milepæl for oss å bli selvstendig menighet. 69 innskrevne voksne medlemmer er en fantastisk start. Og vi satser på at det tallet stiger jevnt fremover, uttaler han. – I forbindelse med stiftelsesmøtet og fest-gudstjenesten, hadde vi besøk fra søsterkirker, moderkirken Salem og Misjonsforbundet sen-tralt. De bidro alle til at stiftelsen ble en fest!

Generalsekretær i Misjonsforbundet, Øyvind Haraldseid, var oppglød etter innvielsene av de to menighetene: – Festkvelder og en sterk opplevelse av at dette er menigheter som vet hva de vil: Formidle Jesu liv til stadig nye mennesker. Misjonsfor-bundsfellesskapet skal huske på de nye menig-hetene våre i bønn og hjelpe dem på alle vis. De skal vokse opp og blir sterke, livskraftige felles-skap som i sin tur kan få egne ”barn”.

tekst: Carl Henrik Berge og inger anna Drangsholt Foto: privat

NYE MENiGHEtEr

Torsdag 31.januar ble Justnes misjonskirke ble offisielt stiftet. En engasjert gjeng var til stede.

11

Stiftelsesmøtet til Ytre Randesund fant sted på tømmerstø grendehus 5. mars.

Vennesla misjonsmenighet ble startet 10. januar 1990, og 21. mars i år ble me-nigheten offisielt nedlagt, på grunn av manglende lederskap. – Vi synes dette er vemodig og trist. Men siden vi ikke har klart å få med neste generasjon eller nye mennesker inn i virksomheten, ville det bare være et tids-punkt før det måtte komme en avgjørelse om videre drift, sier tidligere lederskaps-leder Birger Bjellås til Mylder. Antall medlemmer ved nedleggelsen var 34. det siste tiåret er det blitt startet et par hundre nye frimenigheter i Norge. Fra 2005-2010 ble det startet 90 frimenighe-ter og 47 ble nedlagt. Menighetsrådgiver Geir Johannessen ser ikke noe enestå-ende i at Vennesla misjonsmenighet nå er historie.

– Menigheter har, som vi mennesker, en livssyklus. Det heter i Forkynneren 3:2 ”Alt har sin egen tid ... en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp,” siterer menighetsrådgive-ren, og legger til at det er med blandede følelser en menighet legges ned. – det er vemodig, men samtidig er det en anledning til å feire det Gud har gjort gjennom menigheten i de årene den har eksistert. I så måte har Vennesla misjonsmenighet mye å feire. Så gir de også en arv videre til en ny generasjon, i form av en pengegave til den nystartede misjonsmenigheten på Mosby.


Mens to nye misjonsmenigheter har blitt stiftet i vår, legges vennesla misjonsmenighet ned. Det gjenspeiler menighetsutviklingen generelt i norge de siste årene.

Vennesla misjonsmenighet lagt ned

norsk kvalitet siden 1929

PREMIUM Malt Shaker

Finn din nærmeste Strai Kjøkken & Bad

forhandler på

Flekkerøyhallen 30.mai - 02.juniøygospel1 3

Torsdag 30.maiKl. 19.00 Hallsang - sangmøte med: Large Lovsangsteam, Soulful, Korall, 4God, BlimE, Flekkerøy Sangkamerater, Flekkerøyguttane

Fredag 31. maiKl. 19.00 Møte med Siri Iversen, Vennesla Musikkgymnas, Large Lovsangsteam.Kl. 22.00 Konsert med Chris McClarneyKl. 24.00 Nattkino: Nefarious

Lørdag 01. juniKl. 11.00 Øygospel KickKl. 19.00 Møte med Jens Kåre Lindal, 4God, Kraftfor ungdomskor, Large LovsangsteamKl. 22.00 Konsert: G’Bless, Adam, Humming People, Krik Live

Søndag 02. juniKl. 11.00 Gudstjeneste med Gunnar Lindtveit, Large lovsangsteamKl. 13.00 Salg av middag og kioskvarerKl. 13.00 Rebusløp frem til kl 14.00Kl. 14.00 Familiekonsert Oslo Soul Children og Flekkerøy Soul Children.Kl. 17.00 Konsert med Russ Taff (kjent fra Gaither Homecoming)

Mer info og billettpriser finner du på www.oygospel.no

12

Smerte er Hildegunn grønvolds største fiende. Men vennskap er skjoldet hennes.

– kom igjen. Dra av sokken. Sånn ja. Flink gutt. Hildegunn kommer med oppmuntrende småord til servicehunden York, som demonstre-rer hvordan han hjelper matmor av med klærne. Hver morgen og kveld er han en uunnværlig medhjelper. Samt gjennom dagens løp. – Han er mine armer og mine bein. Han plukker opp ting jeg mister. Og i går hentet han astmamedisin til meg da jeg fikk anfall. Han hen-ter også ting på butikken. Jeg har sett livet før og etter servicehund. Det er to forskjellige liv!

Hildegunn smiler. Etter å ha sittet litt i rulle-stolen, forflytter hun seg møysommelig over til sofaen, og skjærer en liten grimase idet hun slår

seg ned i myke puter. Leiligheten hennes i Venn-esla er spesialtilpasset på alle slags mulige måter. I tillegg har hun personlig assistent fem timer om dagen. Hildegunn oser av takknemlighet. – Vi lever i et land som veller over av rik-dom, og jeg får lov til å ha alt det jeg har av hjelpemidler. Hadde jeg vokst opp andre steder, vet jeg ikke om jeg hadde levd i dag, reflekterer venndølen. Hun har mye på hjertet, og ordene kommer i en flom. Men sakte og omhyggelig. Morfinen hun tar, og smertene som ligger bakom, krever sitt. for 18 år siden siden fikk Hildegunn Grønvold påvist Ehlers Danlos syndrom, som er en arve-lig bindevevssykdom. Symptomene begynte så smått å komme i begynnelsen av tenårene. Armer og ben gikk lett ut av ledd. I begynnel-sen gjorde det ikke vondt, men så ble hun stadig verre. Kroppen har siden gjennomgått 46 ope-rasjoner, og hun har smakt døden tre ganger det

siste året. Begynnelsen på en dag kan virke veldig god, men fem minutter senere er hun sengeliggende igjen. Det tar tid å få kroppen i gang. – Jeg får kramper, eller intense smerter. Hele tiden må jeg styre musklene for å holde ledd på plass. Det krever konsentrasjon, og at man er til stede, forteller hun.

tilstedeværelse er noe Hildegunn også bruker til noe positivt. – Sykdommen min har ført meg inn i proses-sen at detaljene og de små ting blir viktig, og at man griper de anledninger og øyeblikk man har. Blant annet blir hun veldig inspirert av natu-ren. Hun skriver dikt som terapi og har gitt ut et par diktbøker som hefter. Nylig har hun dessu-ten fått en avtale med Lunde forlag, som vil gi ut en bok med diktene hennes og en minibiografi. – Helt fra jeg var liten, har jeg hatt lyst til å gi. Lyst til å gi av meg selv. Når jeg da kjente på

FÅr HJelp av menneskets beste venn

Beste venn: Selv om Hildegunn Grønvold kaller den firbente

hjelperen sin for livsledsager, har hun opplevd at Gud er

menneskets aller beste venn. Troen på Ham bærer henne.

13

en kropp som ikke passet inn i A4–samfunnet, kom spørsmålet: ”Hva har jeg å gi?” Jeg har fått ordene som gave. Folk sier ordene mine går rett til hjertet og griper tak. Setter ord på deres tan-ker, forteller Hildegunn ettertenksomt.

Venner betyr utrolig mye for Hildegunn. Hun får mye oppmuntring via Facebook. Den firbente kameraten har hun hatt de siste ni årene. Livs-ledsageren, kaller hun ham. Det vil han fremdeles være, selv om hun til sommeren skal få sin to-bente livspartner. Hun fant sin store kjærlighet på nettet, og forloveden fridde mens hun lå døden nær i sykehussengen i fjor sommer. – Han er klar over at jeg har en sykdom som fortsetter å utvikle seg og ikke stopper opp. Men vi har valgt se på det vi har her og nå, og være takknemlig for det. Takknemlige fordi vi har funnet en sjelevenn. Jeg føler vi deler hjerte allerede, sier Hildegunn med et svakt og drøm-mende smil.

Hildegunns dikt formidler hvordan den kristne troen har holdt henne oppe i tunge år. Hun er aktiv i Filadelfia i Vennesla, og hun kaller Gud for Far. Hun er ikke i tvil: Det er han som er hennes beste venn. – Hver dag jeg våkner opp, takker jeg Far. Jeg har fått et nytt øyeblikk og nye muligheter.

Jeg merker livet som bobler på innsiden. Andre skjønner ikke hvor jeg har optimismen fra. Li-kevel er livsgleden og livsmoten så stor. Jeg nyter livet. Jeg tror ikke jeg hadde klart det uten Far, som jeg kjenner, som gir meg styrken når jeg trodde jeg ikke hadde mer styrke å gi, forteller Hildegunn beveget. En tåre pipler i øyekroken.

Så forteller hun med et smil at denne våren skal hun feire 120–årsjubileet sitt. – For noen år siden sa legene at jeg hadde kroppen til en 75–åring, så nå som jeg har blitt førti, har jeg regnet ut at det egentlig er 120. Hildegunn humrer. – Humor er viktig. Galgenhumor. Man må kunne smile av livet, sier hun. Og påpeker at livet handler om så mye mer enn å haste av gårde fra ting til ting. – Det handler om å møte andre med et smil. Det koster så lite å prate med noen i samme vente-rom på sykehuset. Det kan være det hjelper noen gjennom en tung dag, gir hun som eksempel.

40–åringen presiserer at det også er viktig å kjenne på de tunge følelsene. Å ikke stenge dem inne. – Jeg har ofte brukt tårer. De trengs, de er salte når man smaker på dem. Salt må til for at kjøtt ikke blir bedervet. Det bevarer. Når tårene kommer, er det med på å bevare hjertet mitt, sier hun og påpeker at jo mer som er innestengt, jo lettere er det å ty til bitterhet, sinne og ting som ikke er oppbyggelige. Hun sier med et klart blikk: – Tårene må til. Kjenne på det som er vanskelig. Ta et steg videre og gå. Men jeg går de stegene videre med Far. Jeg vet jeg har min usynlige venn ved siden av meg. Da er det let-tere å ta stegene.

tekst og foto: inger anna Drangsholt

Dikt av Hildegunn grønvold

SoloppgangenSoloppgangen overvelder megDet gløder, som om Horisonten skulle brenneLysstrålene lagerEt lysspill der de trefferdet første snøfall

Det gjør meg tenkende

Må stoppe oppOg kjenneDet er en ny dagNye muligheter

Gårsdagen er for lengst forbiKraften og styrkenligger der i dette øyeblikkFor tid er gitt

Hos min farHerre, her er jeg igjenMed alt hva dette livet harSmerte, sorg, sinne, glede, kjærlighetJeg kjenner meg så svak i meg selvMen en kjempe i din kraft er jeg kaltHvor troen styrkes i din nærhetDer hvor det nakne meg Roper utFar, du min pappaJeg elsker deg mer ennnoen ord kan siDu er mitt altUten deg, hvem er jeg daDu som er der selv når jeg feilerOg er så litenMen hos deg er det trygghet, nærhetRo, frimodighetJa, utholdenhetHerre, her er jeg igjenOg gir min takknemlighet tilbakeEt liv omsluttet av deg

Å, hvor rik jeg er

Hjelpsom: Sykdomsrammede Hildegunn Grønvold får god hjelp av servicehunden York. Blant annet til å kle

av og på seg. - Han er mine armer og bein, sier hun.

Jeg har fått ordene som gave. Hildegunn grønvold

14

DÅRLIG DEKNING PÅ KONTORET?Med Full Dekning fra Network Norway er det enkelt å unngå irriterende telefonsamtaler på jobben som hakker eller blir brutt. Vi monterer en liten boks som gir deg og dine kolleger topp dekning inne på kontoret. Bestill Full Dekning på networknorway.no eller ved å ringe vårt kundesenter på 09060.

Mylder_kvart_2.indd 1 11.04.13 09:49

Hjemmerøkt laks, Piratburger, Fiskelasagne m.m.Vi har menyforslag til hverdag og fest!Ferdig på fat! Bestill og vi hjelper deg!

For oppskrifter og tips se: www.fiskeeksperten.no eller fb.com/fiskeeksperten

– lokale håndverkere

Medlem av:

POSITIVE og GODT MOTIVERTE ELEKTRIKERE,RØRLEGGERE, MURERE og TØMREREstår klar til å bidra i oppussing og reparasjoner

TA KONTAKT OM DU ØNSKER NOE UTFØRT

NY STIKKONTAKT ELLER TOTALRENOVERING?

Telefon: 38 00 28 40 E-post:[email protected] www.keas.no – lokale håndverkere

Medlem av:




Telefon: 38 00 28 40 E-post:[email protected] www.keas.no


Medlem av:






Medlem av:





www.ke-as.no

Møt våren med håndlaget sjømat!

15

HUNDrEÅriNGEN pÅ HÅneSvisste du at ansgarskolen begynte som en misjonsskole i 1913? i år feires en sprek hundreåring med brask og bram.

i dag preges ansgarskolen av lesende psykologistudenter, ivrige pastorspirer, syngende og muntre bibelskoleelever og produktive forskere – blant annet. Da skolen først ble etablert i 1913 var utgangspunktet misjon og vekkelse. Historien om ansgarskolen går gjennom et århundre – fra bibelkurs til bibelskole, fra misjonsskole til høgskole, og fra Oslo til Kristiansand.

i 1987 flyttet skolen til vakre Hånes i kristiansand - med utsikt over sjøen.

16

Misjonsskolen (1913-1953)Ansgarskolens eier, Misjonsforbundet, ble stiftet i 1884 som et resultat av vekkelser. Etter å ha holdt flere bibelkurs, startet de i 1913 Misjons-skolen. Sju elever stilte til skolestart høsten 1913, i Platåveien i Bærum. Skolestyrer John Christen-sen ledet misjonsskolen helt til 1947. Skolelivet i Platåveien bød på andre utfordringer enn i dag, som da eksamen i oktober 1918 ble utsatt fordi halve kullet hadde spanskesyken, og de andre elevene pleide sine medstudenter. Senere reiste de ut i tjeneste, noen hjemme, andre til Kina. I dette stemmerettsjubileumsåret er det in-teressant å merke seg at kvinner har hatt stem-merett i Misjonsforbundet fra oppstarten i 1884 av. Helt fra de første bibelkursene og misjons-skolen var både kvinner og menn velkommen. I tillegg til kristendomsfagene sto både psy-kologi, allmenn historie og misjonshistorie, geo-grafi, praktisk menighetsarbeid, sang og musikk og praktisk skrivning på timeplanen. Dagens fagområder ved Ansgarskolen – teologi, musikk, psykologi og kultur- og samfunnsstudier – har altså alle røtter i misjonsskoletiden.

Ansgarskolen i faunveien (1959-1966) Krigsårene var, trass i ganske kummerlige for-hold for både elever og lærere, preget av stor optimisme og store elevkull. Så kom det ned-gangstider med teologiske uenigheter rundt sko-lestyreren, og i 1953 ble skolen nedlagt.

Skipsreder Torrey Mosvold fra Kristiansand engasjerte seg for å få skolen i gang igjen. Han sendte Ingulf Diesen til USA for å ta teologisk utdannelse. Diesen kom hjem til Norge for å lede den nye Ansgar Bibel- og Ungdomsskole i 1959. Den startet opp med ni elever.

Hvorfor Ansgarnavnet? Ansgar var ”Nordens apostel”, en misjonær til Skandinavia på 800-tallet. Han kom fra Frank-rike til det som i dag er Danmark og Sverige – men trolig aldri til dagens Norge – og evange-liserte og etablerte skoler og kirker. På 1800-tal-let ble tusenårsjubileet feiret stort i Sverige, og

inspirasjonen spredte seg til Norge – hvor det ble startet Ansgariiforeninger, og etter hvert for-lag, hotell og skole i Ansgars navn.

Ansgarskolen på vettakollen (1966-1987) I 1964 var skolebygningen i Faunveien allerede begynt å bli for liten, og Misjonsforbundet kjøpte Vettakollen Turisthotell – også det i Oslo – til nytt skolebygg. Elevene strømmet til ved oppstarten på Vet-takollen 1. februar 1966 – til både bibelskole og teologisk seminar, som etter hvert ble til en fi-reårig utdannelse. På denne tida var det dobbelt så mange elever ved bibelskolen som ved semi-naret – i motsetning til i dag, der de fleste går på høgskolen. Vettakollen hadde skole og hybelbygg i ett. Lærerne hadde også ansvar for å sørge for at elevene møtte til måltidene, og for å oppløse sel-skaper kl. 23 om kvelden. Det skjedde mer enn én gang at elever gjemte seg ute på balkongene når vakthavende lærer kom for å sende alle i seng. På 1980-tallet ble Ansgar Teologiske Se-minar utviklet videre med studieplaner, ek-samensreglement, finansieringsordninger og forskningsutvalg, under den nye rektoren Svein-ung Lorentsen. Ansgarskolen fikk utvidet for-målsparagraf som slo fast at skolen skal utdanne for menighet og misjon, skole og samfunn. Sam-tidig ble det klart at skolebygget på Vettakollen

Ansgarskolens historieAnsgar Bibel- og ungdomsskole i faunveien.

Skolekoret på Missionsskolen i 1947-49.

i 1966 flyttet Ansgarskolen til lokaler på Vettakollen i oslo. Her bodde og studerte studentene og levde internatliv.

Rektor Ingulf Diesen samtaler med studentene.

nå er skolens lokaler utvidet og skolens perle er Ansgarkapellet - en skulptur utformet av kunst-neren kjell nupen.

Den første skolestyreren, John Christensen, med familie.

17

var blitt for gammelt. Var det tid for å flytte igjen?

flyttingen til Kristiansand (1988) Skoleledelsen undersøkte mulighetene mange steder i landet, og Kristiansand kommune ga det beste tilbudet. Mange syntes flytteforslaget var drastisk, men etter livlige diskusjoner vedtok Misjonsforbundets generalforsamling i novem-ber 1986 at skolen skulle flyttes til Sørlandet. Det kom enkelte protester lokalt. Hånesbe-boere klaget på saksbehandlingsfeil, og frilufts-rådet på tapt friområde. Da reguleringsplanen gikk gjennom i Kristiansand bystyre i februar 1987, gikk saken til miljøverndepartementet. Misjonsforbundsledelsen sto på nippet til å gi opp da det grønne lyset endelig kom. Under byggingen ble det ble det en gang

spraymalt ”til helvete med misjonsskolen” på en arbeidsbrakke, og skolens neste rektor, Lars Råmunddal, forteller om utrivelig stemning en stund. Etter at han ble rektor hadde han imidler-tid positive møter med formannen i nabolagets velforening. 27. august 1988 var det skolestart på nye Ansgarskolen i Kristiansand, med over 100 stu-denter. Derfra har studenttallet fortsatt å øke til nærmere 300 studenter i dag.

skoleutvikling på sørlandet I ettertid peker flere av skolens ledere på at flyt-tingen ga skolen et løft. Med på flyttelasset fikk skolen status som en regional kristen skole for Sørlandet. Utviklingen mot høgskole skjøt fart etter flyttingen. Ansgar Teologiske Seminar fikk i 1997 godkjent kristendom grunnfag og mel-lomfag, og endret navn til Ansgar Teologiske Høgskole (ATH). Kvalitetsreformen i høy-ere utdanning ga muligheter til å oppgradere flere studier. Bachelorgrad ble tilbudt fra 2002. Forskningen på høgskolen skjøt fart i samme periode. ATH ble i 2011 rangert på sjuende plass blant alle landets universiteter og høgskoler når det gjaldt forskningspublisering per vitenskape-lig ansatt, og er slik sett faktisk i Norgestoppen. Den faglige utviklingen gjennom mange år ble kronet med anerkjennelse da Ansgarskolen ble en akkreditert høgskole i 2011.

Ansgarskolen i hundreAnsgarskolen består i jubileumsåret av to sko-ler, Ansgar Bibelskole og Ansgar Teologiske Høgskole, med til sammen rundt 270 studenter på en felles campus. Mange velger som før sko-len fordi den er kristen, mens andre kommer, med ulik religiøs og ikke-religiøs bakgrunn, på grunn av fagtilbudet. I tillegg til undervisnings- og kontorbyggene og studenthjem inkluderer campus et kapell utformet av kunstneren Kjell Nupen. Etter hundre år er endringene mange: Fra en liten til en større skole, fra utdanning for misjon og menighet til et bredere samfunnsoppdrag; nye bygg, den faglige utviklingen, økningen i antall studenter og større synlighet i offentligheten. Samtidig er noen ting som før – skolen hører hjemme i den evangelikale tradisjonen hvor til-liten til Bibelen er sentral. Gjennom skiftende tider ligger målet fast: Å utruste unge men-nesker til å forvalte evangeliet og sine gudegitte gaver inn i sin tid.

tekst: Hildegunn SchuffFoto: H. Schuff og Misjonsforbundets arkiv

i 2009 møttes nesten alle rektorene fra 1959 til idag: f.h. ingulf diesen, Bjørn owesen, Sveinung Lorentsen, Lars Råmunddal, Bjørn Øyvind fjeld og Harald nygaard.

Ansgar Gospel Choir, dagens skolekor, har løsere snipp og høyere volum enn tidligere skolekor.

18

Prest og forfatter Per Arne Dahl – Mitt inntrykk er at ansgar-skolen har vært flinke til å tilpasse seg moderniseringen. Skolen er relevant og viktig for mange og er av både stor tverrfaglig og tverr-kirkelig betydning. Skolen har klart å knytte til seg folk som har evne til både fordypning og formidling innenfor både teologi, psykologi og musikk. Beliggenheten er vakker og verdig med kapellet som har så mye av himmelen i seg.

Stor jubileumsfest i mai

menneskesyn i psykoterapi, og fra bibelvitenskap til dans. Man kan også oppleve det vakre Nupen-kapellet og få en omvisning på skolen.

Dagen etter, søndag 26. mai, samles Ansgar-venner og alle misjonsmenighetene i byen til fest-gudstjeneste i selveste Kilden. Det blir samtidig festmøte for barna med Barne-TV-Silje – som selv har gått på Ansgarskolen – og Viggo Klausen. Helga rundes av med jubileumskonsert med Ans-gar Gospel Choir i spesialutgave, der sangere som har vært med i koret gjennom årene samles i et stort kor, sammen med gjester fra New Orleans.

tekst: Hildegunn Schuffill.: Faksimile fra ansgarskolen.no

oppdatert program for helgen finner du på www.ansgarskolen.no

Helgen 24.-26. mai feirer Ansgarskolen sitt hun-dreårsjubileum med gjester fra inn- og utland. På lørdagen blir det åpen dag på skolen på Hånes, en god mulighet for nysgjerrige til å ta seg en tur innom. – Det blir gode, korte foredrag av meget spennende foredragsholdere, god mat, hygge-lige omgivelser og flere spennende aktiviteter for barn i alle aldre, forteller markedssjef Thomas Vaarlid ved Ansgarskolen, som står i spissen for feiringen. Hovedforedraget på lørdagen holdes av Per Arne Dahl, før man kan velge mellom ulike fore-drag der blant andre Kurt og Wenche Mosvold og F. Christoforos Schuff bidrar. Dette er også dagen for lanseringen av et festskrift for Ansgarskolen som viser mye av bredden i hva de ansatte på Ansgar Teologiske Høgskole forsker på. Tema i boken spenner fra mannskor via menighetsliv til

når ansgarskolen feirer sine hundre år den siste helga i mai, skjer det både på Hånes og i Kilden. per arne Dahl, Barne-tv-Silje og Kurt Mosvold er blant gjestene.

ENQUEtE

Hva synes du om Ansgarskolen?

Biskop i Agder, stein reinertsen – Jeg er veldig glad for ansgar-skolen! Jeg kjenner godt til skolen gjennom samarbeid med Misjons-forbundets menigheter da jeg var sogneprest i Farsund. Mange av mine sognebarn fra den tiden har fått solid undervisning på ansgar-skolen. Det er en stor styrke for bispedømmet at vi har en frikirke-lig, teologisk utdannelsesinstitu-sjon med ansgarskolens tyngde. Den er et viktig studiested med stor betydning for tiden vi lever i.

rektor på UiA, torunn Lauvdal – De ansatte er veldig gode til å formidle sin forskning. De skriver stadig kronikker. Det er veldig bra. Jeg treffer jo skolens ledelse jevn-lig, men ellers kjenner jeg ikke så mye til ansgarskolens innhold. vi har ikke for mye av høyere utdan-nelse på agder, derfor fyller ans-garskolen en viktig plass. private høyskoler er med å skape et posi-tivt mangfold.

ordfører Arvid Grundekjøn – ansgarskolen er en fin blomst i buketten av høyskoler og uni-versitet som former studentbyen Kristiansand. Skolen passer godt inn i byens målsettinger om å være kunnskapsbasert og å ha et rikt kulturliv. ansgarskolen gjør Kristi-ansand viden kjent med sitt fan-tastiske nupen-kapell. Den kristne kulturarven har mye å tilføre sam-funnsutviklingen. ansgarskolen har sin selvfølgelige plass her.

foto: svein tybakken

foto: Berit roald/ scanpix

foto: Kjell inge søreide

foto: Den norske Kirke

I KILDEN, SØNDAG 26. MAI

VÆR MED Å FEIREANSGARSKOLENS

Foto: Misjonsbladet

Foto: Anne Liv Ekroll N

RK

Barnas Silje fra TV kommer!

Foto: Misjonsbladet

I KILDEN, SØNDAG 26. MAI

VÆR MED Å FEIREANSGARSKOLENS

Foto

av

Kild

en: O

lav

Bre

en

Foto

av

Kild

en: O

lav

Bre

en

Foto: Misjonsbladet

Foto: Anne Liv Ekroll N

RK

Barnas Silje fra TV kommer!

Foto: Misjonsbladet

PROGRAMKl 15 Festgudstjeneste i Kilden med Siri Iversen, Stein Bjørkholt,

Trond Tellefsen m.fl. Kl 15 Festmøte for barna med Barne-Silje og Viggo Klausen. Gratis kake etter møtet! Billetter kr 50,- kjøpes på kilden.com

Kl 18 Jubileumskonsert med Ansgar Gospel Choir og gjester fra New Orleans. Billetter kjøpes på kilden.comOppdatert program for jubileumshelgen finner du på www.ansgarskolen.no

Festgudstjenesten arrangeres sammen med misjonskirkene i regionen.

PROGRAMKl 15 Festgudstjeneste i Kilden med Siri Iversen, Stein Bjørkholt,

Trond Tellefsen m.fl. Kl 15 Festmøte for barna med Barne-Silje og Viggo Klausen. Gratis kake etter møtet! Billetter kr 50,- kjøpes på kilden.com

Kl 18 Jubileumskonsert med Ansgar Gospel Choir og gjester fra New Orleans. Billetter kjøpes på kilden.comOppdatert program for jubileumshelgen finner du på www.ansgarskolen.no

Festgudstjenesten arrangeres sammen med misjonskirkene i regionen.

– Vi bygger ansgarskolen

– Vi bygger ansgarskolen

FREDAG 24. MAI Kl 13.30-17 Offisiell markering av Ansgarskolens 100-års jubileum (lukket arrangement)Kl 19 Releasekonsert med Ansgar Gospel Choir 2012-13LØRDAG 25. MAI Åpen dag på Ansgarskolen!Ulike barneaktivteter i løpet av dagenKl 11 Foredrag med Per Arne Dahl Kl 12 Lansering av festskriftet ”Forankring og fornyelse – Ansgarskolen 100 år”Kl 13 Lunch

Kl 14-16 Seminar 1: Menighetsutvikling – trenger vi det? v/ Lars Råmunddal Alpha-arbeidet v/ Kurt og Wenche Mosvold og Jan-Olav Andreassen Seminar 2: Vi og de andre v/ F. Christoforos Schuff, Anne Haugland Balsnes og Hildegunn Schuff. Hvorfor skal vi ta vare på naturen? v/ Torstein TollefsenKl 19 Hagefest på Ansgarskolen

SØNDAG 26. MAI Festdag i Kilden konserthus!Kl 15 Festgudstjeneste i Kilden, med Siri Iversen, Stein Bjørkholt m.fl. Kl 15 Festmøte for barna m/ Barne-Silje og Viggo Klausen Billetter kr 50,- kjøpes på kilden.comKl 18 Jubileumskonsert m/ Ansgar Gospel Choir og gjester fra New Orléans. Billetter kjøpes på kilden.com

Oppdatert program for jubileumshelgen finner du på www.ansgarskolen.no

FREDAG 24. MAI Kl 13.30-17 Offisiell markering av Ansgarskolens 100-års jubileum (lukket arrangement)Kl 19 Releasekonsert med Ansgar Gospel Choir 2012-13LØRDAG 25. MAI Åpen dag på Ansgarskolen!Ulike barneaktivteter i løpet av dagenKl 11 Foredrag med Per Arne Dahl Kl 12 Lansering av festskriftet ”Forankring og fornyelse – Ansgarskolen 100 år”Kl 13 Lunch

Kl 14-16 Seminar 1: Menighetsutvikling – trenger vi det? v/ Lars Råmunddal Alpha-arbeidet v/ Kurt og Wenche Mosvold og Jan-Olav Andreassen Seminar 2: Vi og de andre v/ F. Christoforos Schuff, Anne Haugland Balsnes og Hildegunn Schuff. Hvorfor skal vi ta vare på naturen? v/ Torstein TollefsenKl 19 Hagefest på Ansgarskolen

SØNDAG 26. MAI Festdag i Kilden konserthus!Kl 15 Festgudstjeneste i Kilden, med Siri Iversen, Stein Bjørkholt m.fl. Kl 15 Festmøte for barna m/ Barne-Silje og Viggo Klausen Billetter kr 50,- kjøpes på kilden.comKl 18 Jubileumskonsert m/ Ansgar Gospel Choir og gjester fra New Orléans. Billetter kjøpes på kilden.com


100 ÅR 100 ÅRANSGARSKOLEN ER ANSGARSKOLEN ER

Foto: Anne Liv Ekroll, NRK Foto: Anne Liv Ekroll, N

RK

Foto

: Mis

jons

blad

et

Foto

: Mis

jons

blad

etFoto

: Mis

jons

blad

et

Foto

: Mis

jons

blad

et

VÆR MED Å FEIRE GJENNOM HELE HELGA! VÆR MED Å FEIRE GJENNOM HELE HELGA! Dette vil du ikke gå glipp av! Dette vil du ikke gå glipp av!

19

Levert avLevert av

Lave priser på hvitevarer og brunevarerLave priser på hvitevarer og brunevarer


Levert avLevert av



Levert avLevert av



• Gulvbelegg og tepper

• Gulvsliping• Våtromsarbeid • Utvendig og

innvendig malerarbeid

• Sprøytemaling• Tapetsering • Utleie av gulvslipemaskin

MLF

TLF. 38 02 17 21

[email protected]

www.malerenkristiansand.no

• Gulvbelegg og tepper

• Gulvsliping• Våtromsarbeid • Utvendig og

innvendig malerarbeid

• Sprøytemaling• Tapetsering • Utleie av gulvslipemaskin

MLF

TLF. 38 02 17 21

[email protected]

www.malerenkristiansand.no

20

– ”Se jeg gjør noe nytt. nå spi-rer det frem.” Det bibelverset var det ei som ga meg, og det synes jeg er veldig beskrivende, forteller May lill vestly om å få Jesus i hjertet.

Det var etter at hun hadde vært på Alphakurs i Randesund misjonskirke og på møter i samme menighet. Den kjente kronikøren i Fædrelandsvennen og initiativtakeren til morsrolleorganisasjonen ”Tid for barn” har tidligere holdt avstand til religion. Hovedsaklig på grunn av negative er-faringer. Vestly erkjenner at hun har hatt en del fordommer mot alle kristne miljøer. Hun hadde inntrykk av at kristne ikke hadde liv og lære hånd i hånd. – Jeg tenkte: ”Hvis det de tror er sant, hvorfor stråler det ikke mer av dem? Hvorfor er de så materialistiske? Hvorfor selger de ikke hytta og gir pengene for å frelse landsbyer i Afrika?”

vi treffer vestly i et 360 kvadratmeter stort hus, som ligger landlig til ved sjøen på Kristiansands beste østkant. Her bor hun sammen med ekte-mann og tre barn. De to yngste barna har nett-opp fått litt frukt, et mellommåltid før middag. Maybell Linnea (6) spør om de kan få gå og leke. Moren svarer ja. – Kan vi se TV? – Se TV? Nei, ikke før klokken seks. Lill May er mild, men bestemt.

i tillegg til døtrene på seks, åtte og 17 år, har ek-teparet Vestly et fosterbarn på 18, som nylig har flyttet på hybel. Henne har de hatt kontakt med i to år. Vanvittig krevende og berikende, i følge Lill May Vestly. Noe de ikke ville vært foruten. Ønsket om å ta imot fosterbarn var en av grunnene til at familien flyttet til større hus fra

Søgne for halvannet år siden. Etter mye oppus-sing begynner de å få det slik de vil. Rettelse: slik Lill May vil. Ektemannen er fornøyd uansett. Hun er estetisk følsom. En stram og glamorøs utgave av herskapsstil oser nå av huset. – Dette er i stedet for hytte, dyr bil og båt, bemerker Vestly.

Lill May vestly er oppvokst på et Hagesenter, og hun har utdannelse i statvitenskap, historie, media og psykologi. ”Ved en feiltagelse,” som Vestly kaller det, ble hun også agronom. Flink til å kjøre traktor og melke kyr. – Det passet ikke for meg. Jeg var altfor teo-retisk av meg til å stå og spa i jorda. Men det har i det minste gitt meg et grønt perspektiv, sier hun med et smil. Siden har hun jobbet i typisk mannsdomi-nerte yrker. Da hun fikk barn, oppdaget hun plutselig andre, mykere verdier. I 2010 kom hennes første kronikk på trykk i åtte forskjellige aviser; ”Kjære feminister! Jeg er en husmor fra Sørlandet ...” Hun hadde nettopp fått sitt tredje barn, og hun følte at samfunnets forventninger var familiefiendtlige. – Innlegget ble skrevet i fullt raseri på en time. Samfunnet krever at du skal levere fra deg dine små barn. De rødgrønne ønsker å plassere alle i samfunnet lange dager i institusjon. Det er tabu å snakke om og mene noe annet. Da pirker du borti den hellige kua likestilling, sier Vestly engasjert. vestly pirket, og responsen uteble ikke. I følge daværende samfunnsredaktør i Fædrelandsven-nen ble det tidenes reaksjon på en kronikk. Flere medier ble også interessert, og Lill May Vestly ble sak i Dagsrevyen. Det endte med at Vestly samlet høyt utdannete, sterke, selvstendige damer og dannet et mammanettverk i 2011, som i løpet av et halvt år jobbet fram en formell interesseorganisasjon – morsrolleorganisasjonen ”Tid for barn”. Like før den ble stiftet, plumpet et av medlemmene ut med et negativt utspill i

media om fedrekvoten, og Lill May Vestlys navn og nettverkets navn ble også nevnt. Det førte til en heftig mammadebatt som havnet på forsiden av Fædrelandsvennen i hele to uker. Det kvalifi-serte til sørlandsk mediehistorie.

– Av media ble jeg umiddelbart utdelt rollen ”Husmora fra Sørlandet.” Heldige meg. Endelig fikk de et ansikt. Jeg tenkte ”ja, ja, da får jeg bare gi gass,” sier Vestly med en selvironisk snert. Dagen etter kvinnedagen i år fikk hun spal-teplass i lørdags-Aftenposten med et nytt krast innlegg. Vestly forteller at hun får mye god tilba-kemelding fra hele landet. – Det er enormt mange som heier på mitt engasjement, sier Lill May Vestly rørt. tiden hvor hun først gjorde opprør mot ek-stremfeminismen, ledet nok et skritt i retning av en tro, tror Vestly. Blant annet fikk hun øynene opp for KrFs familiepolitikk. Men det var i høst hun fikk en virkelig øye-åpner. Lill May ble av Kurt Mosvold invitert på Alpha-kurs i Randesund misjonskirke. Naboene Ingunn og Asbjørn Breistein tilbød seg å bli med. Lill May og mannen takket ja. Det angret hun ikke på, men intellektet ble ikke overbevist. Så fikk hun nyss om at menigheten skulle ha en tale-serie i januar som handlet om Jesus. Det ville hun gi en sjanse.

Mye Mer PoSitiVt enn Jeg HaDDe trODD...

21

–første gang jeg kom på gudstjenesten var en skikkelig terskel. Jeg tenkte ”ingen må se meg,” så jeg kom kledt i mørkebrune klær og skled ned på bakerste benk. Jeg passet på å komme for sent, og kneppet ikke opp jakken, i tilfelle jeg fant ut at jeg ville stikke, humrer Vestly. Akkurat da hun satte seg, skjedde det imid-lertid noe spesielt. Under hele gudstjenesten rant tårene konstant. Det samme skjedde under de neste gudstjenestene. – Den femte søndagen sa Ingunn Breistein og Jarle Råmundal (pastor, red. anm) at de ville be for meg. Da kom gjennombruddet.

– jeg kjente en bølge av velvære og varme gjennom sinnet mitt, og så ble det tent et lys innvendig. Og fra det øyeblikket av sluttet jeg umiddelbart å søke etter logiske resonnement - jeg ble bare interessert i relasjonen. Jeg følte meg som Lano-ungen. Og som om jeg var ramlet ned fra månen, og fylt med en positiv kraft! Det stråler av Lill May Vestly mens hun for-teller. – Så troen flyttet fra hodet og ned i hjertet? – Ja. Det var nettopp det som skjedde. Det var veldig spesielt. I tiden etterpå har hun opplevd en indre glede og daglig lyst til å lese i Bibelen og til å be. Dette har overrasket henne. – Før trodde jeg at det var noe du måtte gjøre når du ble kristen. Du måtte lese i Bibelen,

du måtte be. Nå opplever jeg ingen tvang. Og å gå i kirken har blitt som en magnet på meg. Det føles som om Gud er rett ved siden av og skinner på meg. Det føles som å komme hjem. Det er nesten like vanskelig å forklare det for en utenforstående som å beskrive en soloppgang for en blind.

i den første kronikken med angrep mot ek-stremfeminismen, nevnte hun at hun ikke var religiøs. Det var bevisst, fordi hun ikke ønsket å bli satt i bås. – Tror du det kan bli brukt mot deg at du nå er kristen? – Helt sikkert. I en kaotisk verden, med syv milliarder mennesker, har vi behov for å katego-risere for å få en ryddigere oversikt. Da tenker man gjerne ”de der karrieremenneskene” eller ”de der kristne.” Men det lager jo bare hindre for oss selv, bemerker Vestly. Nå er hun veldig klar for å kjempe videre for myke, familievennlige verdier. Med en ny di-mensjon inne i bildet. – Nå for tiden er jeg veldig opptatt av hva Gud skal bruke mine talenter til, og hvilken ret-tesnor Bibelen har for det gode liv, sier en ener-gisk Vestly.

tekst & foto: inger anna Drangsholt

”tid for barn”: lill May vestly med døtrene louise Madelen (7) og Maybell linnea (6).

jesus-fokusert: : Jesus-fokusert: Et én meter høyt kors kjøpte Lill May Vestly

på en interiørbutikk i høst. Nå betyr korset mer for henne.

Det var mye mer positivt enn jeg hadde trodd å bli kristen. Som å komme hjem. lill May vestly]

ULiKE vEiEr tiL KristEN tro– Et flott vitnesbyrd som inspirerer, synes Jarle Råmunddal, pastor i Randesund misjonskirke, om det Lill May Vestly forteller. Han presiserer at alle har sin egen vei til troen, og den kan se litt ulik ut.– Mange blir gradvis troende, som en solopp-gang. Og noen har en sterk opplevelse fra den ene dagen til den neste, slik som Lill May Vestly. Jarle Råmunddal bekrefter at han var med og bad for Lill May Vestly. Han forteller at det skjedde i stille og rolige former. – Å tro er å ta imot Jesus i sitt liv, ta til seg påskeevange-liet, og sterke følelser er ikke et krav. Det hele er et verk av Gud. Det er det som er så flott, sier pastor Råmunddal, som påpeker at bønn og bi-bellesning vil gå i bølgedaler som kristen. Det at Lill May opplever en sterk motivasjon, er inspi-rerende. – Når man er helt ny som kristen, oppleves forskjellen sterkt. Mens vi som har vært kristne lenge, tar gjerne ting for gitt, sier Jarle Råmund-dal. Han har vært ansatt som hovedpastor i Randesund Misjonsmenighet siden novem-ber i fjor. Tidligere var han generalsekretær i Misjonsforbundet. Han trives godt i den nye jobben, i en menighet med omfattende arbeid. Over hundre var med på Alpha-kurs i høst, og allerede er 60 påmeldt til høstens nye kurs. Alpha-kurs er en introduksjon i den kristne tro.

22

BønnKOMMuniKaSJOn MeD guD

Jens Kåre lindal, pastor i vågsbygd Misjons-menighet, utfordrer deg til å be. Bønn er en unik mulighet til å kommunisere med gud.

Hva er vitsen med å be til Gud?vi har stilt noen søndagsskolebarn i en Misjonsforbundsmenighet dette spørsmålet

Sofie Lindebæk-nielsen (6) – Fordi han er snill. Han hjelper oss når vi ber til han og hører på han. Jeg og mamma har gjort sånn at vi var helt stille og hørte om Jesus sa noe til hjertet vårt.

Benjamin W. Andersen (4) – For å snakke med han.

Lukas kristoffersen (5) – Fordi han skaper oss. Men det er ikke alltid han hører.

dinah Befus (8) – Sånn at jeg ikke skal drømme stygt om natta. eller hvis vi trenger hjelp til noe.

fredrikke t. Andersen (6) – Fordi vi er glad i han.

Bønn har vært en del av hele min oppvekst. Mine foreldre bad kveldsbønn sammen med meg da jeg var liten, og da jeg ble større, gjorde jeg det selv. Jeg tenker tilbake erfaringene fra min barndom som noe trygt og godt. Kanskje har du en tilsvarende erfaring, eller kanskje du slett ikke har noe erfaring med dette? Er bønn noe som fortsatt er relevant for oss som lever i 2013? Hvordan ser i så fall denne bønnen ut? Det er Jesus som har invitert sine etterfølgere til å be. Bønn er ikke noe de første kristne fant på for å ha noe å fylle tiden med. Jesus sier blant annet ”Be så skal dere få…” (Matt 7,7). Siden det er Gud selv som inviterer oss til å be til Ham, så må det være noe viktig han ønsker å gjøre gjen-nom våre bønner.

Hvordan så egentlig jesu bønneliv ut? Jesus trakk seg ofte tilbake fra de store folkemengdene for å være alene med sin Far i himmelen. Der fikk han på nytt kjenne sin fars ubetingede kjær-lighet, der hentet han styrke, og han fikk rettled-ning til viktige valg han stod over for. Det samme kan jeg gjøre i dag. Når livet er som mest hektisk, og jeg føler at behovene og oppgavene står i kø både på jobb og på hjem-mebane, så kan jeg gå et sted og være for meg

selv sammen med Gud. Da hender det jeg legger meg på sofaen og sier; nå er jeg her hos deg Gud for å motta din kjærlighet, nåde og visdom. Noen ganger deler jeg med ham alt det jeg står midt oppi. Og så forsøker jeg å lytte til hva Han sier. Noen ganger får jeg noen tanker, andre ganger dukker et ord fra Bibelen opp, som blir til oppmuntring og veiledning.

Men jesus bad også for mennesker han møtte. Han bad for dem på avstand, men mest av alt bad han for dem når de hadde konkrete behov, for eksempel sykdom. Jesus la hendene på dem og bad, og Guds kraft rørte ved dem og møtte behovet de hadde. Jeg har ofte blitt bedt for av andre kristne, både da jeg var yngre, men også som voksen og som pastor. Det har gitt meg noen av mine sterkeste erfaringer med Gud. Ikke alltid har jeg merket noe fysisk, men alltid har det gjort godt. Jeg husker godt den morgenen dagen da jeg skulle gifte meg. Jeg våknet og var fryktelig uro-lig etter en veldig urovekkende drøm. Da fikk jeg min mor til å be for meg. Hun la hånda på hodet mitt og bad om at Gud skulle komme og gi meg fred. Det gjorde Han.

Alle som tror på Jesus kan være med å be for andre. Og alle som tror på Jesus har fri adgang til Gud hver eneste dag. Gud ønsker å kommu-nisere med deg. Han ønsker å bekrefte sin kjær-lighet til deg, gi deg gode råd til hvordan du kan mestre livet, og bruke deg til å gi av sin fred og kraft til andre. En relasjon til Gud starter med å ta imot hans gave til oss som er Jesus. Han øn-sker å tilgi oss for våre synder, og åpne veien til Gud for oss. Du kan ta imot ham akkurat nå om du vil, ved å be han komme inn i ditt liv.

”Alle dem som tok imot Ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.”

Joh 1,12tekst: Jens Kåre lindal Foto: inger anna Drangsholt + Shutterstock

23

Elvegata 2A, 4608 Kristiansand | Tlf: 38 00 00 00 | www.noroff.no

Noroff Kristiansand er en skole med mange muligheter, god atmosfære og høy kompetanse.Besøk www.noroff.no eller kom innom oss i Elvegata 2A for å se hva vi kan tilby deg som student. Du kan søke opptak helt frem til studiestart.

Søk opptak til våre studier innen film, musikk, design, spill, animasjon og 3D.

vi har stilt noen søndagsskolebarn i en Misjonsforbundsmenighet dette spørsmålet

God form for din organisasjon eller bedrift? Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56.WFbike leverandør av sykkelbekledning for klubb og bedrift

we-fix.no

Annonse11x7_WFbike_mylder.indd 1 08.09.11 10.27

KUTT STRØMUTGIFTENE!

www.norgesenergi.no

24

– Turen til Polen var fantastisk. Først bussturen ned med lovsang, bønn og vitnesbyrd, og så møter nede i Polen, der vi var med på å plante menighet. Turen har endret mitt forhold til Jesus ekstremt, sier konfirmant Henrik Høyland (15).

dette er det tredje året hvor Søgne misjonskirke har samarbeidet med Oasen bibelsenter om kon-firmantarbeidet Tentro. I år har det frikirkelige konfirmantkullet i Søgne vært av de største no-ensinne. Sentralt i arbeidet er en ukes misjonstur til Lublin i Polen, hvor menighetene samarbeider med misjonsorganisasjonen Euromission om å la ungdommene få en smakebit av misjon. I år dro 47 ungdommer og 14 ledere i vinterferien. – Jeg mener at ungdommene vokser mer i sin tro på fire timer på denne turen enn de gjør på fire uker ved å gå i et vanlig ungdomsarbeid, sier Geir Christian Johannessen, ungdomspastor i Søgne misjonskirke.

i Polen reiser teamet rundt til små landsbyer hvor de deler ut mat til trengende familier og holder evangeliserende møter. På turen gjør ung-dommene det meste selv: De har blant annet dra-mastykker, leder lovsang, danser, deler vitnesbyrd og rigger lyd. – Vi reiser ned for å utgjøre en forskjell. Vi tror at mennesker virkelig trenger å høre de gode nyhetene om Jesus, og vi ønsker å betjene dem med det vi kan når vi er der. Samtidig må vi som ledere si at det er like stort å se hvordan ungdom-mene våre vokser når de ser at Jesus bruker dem, sier Johannessen.

Han forteller at mange mennesker blir berørt på møtene som ungdommene holder. Mange gir en respons på invitasjon om å bli kjent med Jesus, og mange ønsker forbønn. – Det viser seg at når ungdommene ikke bare ser på seg selv og sine behov, men skal gi noe ut til andre, så skjer det noe med dem. Jeg blir nes-ten fristet til å tro at Jesus hadde rett når han sa at hvis man gir, så skal man få, sier Johannessen.

det var to hjemvendte Kinamisjonærer, Kjartan og Janette Kleivset, som i regi av Oasens bibel-senters konfirmantarbeid for første gang for seks år siden tok med team til Polen. Fortsatt leder de ungdommer på nye reiser hver vinterferie. For dem var det viktig å la ungdommene få en erfa-ring med misjon. – Vi husker at vi selv var på misjonstur i kon-firmasjonsalderen, og det merket oss for livet. Ved å ta en slik reise, får man hjelpe andre og dele

evangeliet, og man ser at mennesker blir berørt av det man gjør, sier Kjartan Kleivset.

Han kan også fortelle at det er svært få som reiser ut i en misjonærtjeneste som ikke først har opplevd å reise på slike korte misjonsreiser først. Kanskje vil noen av årets konfirmanter melde seg til slik tjeneste en gang. For Henrik Høyland har det vært trosstyrkende. – Jeg går ikke lenger på møter bare for å gå der, men for å lovsynge og få mer av Jesus og lære mer om ham. Jeg har skjønt at dette kan jeg ikke leve uten, avslutter han.

tekst: Carl Henrik Berge Foto: privat

tENtro n tentro er et konfirmasjonsalternativ fra

frikirkene i norge, som er åpent for alle.

n Her kobles store tema som gud, livet og evigheten med konfirmantenes hverdag gjennom Opplevelse, Oppdagelse og Oppdrag.

konfirmanter pÅ MiSJOnSturFire døgn på full buss, tre dager med

hektisk misjonsprogram. 47 Søgne- konfirmanter på en livsforvandlende tur.

Vi reiser ned for å utgjøre en forskjell.”[geir Christian Johannessen]

25

Tlf.38179100 E-post: [email protected]

www.ringknuten.no

Renseriet for deg!God service

Tlf. 41 37 92 97Du finner oss i

Rådhusgaten 3 ved nye Posten

Tlf: 41 37 92 97

Renseriet for deg!God service!

Du finner oss i Rådhusgaten 3 ved nye Posten

Mjåvannsveien 5, 4628 Kristiansand

Tlf. 38 18 59 00

Vi støtter opp om verdier

Alt i rørleggerArbeidRehabilitering av vann og kloakk – Egen gravemaskin

Tlf. 38 09 45 20 – 909 90 665Kokleheia 69B, 4630 Kristiansand

26

da vi dro ned hit til Sør- Afrika, tenkte jeg at det var for å være misjonærer i et annet land, fokusere på tjenesten, være mest mulig ute blant lokalbefolkningen. Jeg fant snart ut at det var så mye mer enn det! Selv om vi bor i vår egen leilighet, tilhører vi et storsamfunn med rundt 200 mennesker fra over 40 nasjoner. De er våre kollegaer, og mange av dem er våre venner. Denne livsstilen er en velsignelse, og utfor-drer definitivt vårt individualistiske «meg og mitt» verdensbilde. Jeg innser at jeg er så vant til å tenke på meg først. Planlegge MIN dag. Mine behov. Min tid til å koble av. Hva vi skal ha til middag, hva vi trenger i huset, om vi har nok penger til oss. Men jeg blir stadig utfordret til å tenke utover meg selv.

da vi flyttet inn i ny leilighet uten noen ting, gav mennesker oss møbler og kjøkkenutstyr. Da vi kom tilbake fra en tur til Uganda kom vår

nabo og kollega over med middag. Når venner forlater Sør-Afrika drar vi en gjeng over og hjel-per dem å vaske ned huset. Når noen trenger å ta lappen, men har lite penger, bytter de av oss som har bil på å gi kjøretimer. Vi har dratt over til venner midt på natta for å passe barna deres fordi de plutselig måtte på sykehuset – når en bor i et annet land uten familien i nærheten blir vi hverandres familie. og jeg merker at det gjør noe med meg. Jeg ten-ker at det er sånn det burde være. Hjemme også. At kristne er kjent for å stille opp for hverandre. Ikke bare på kirkedugnad – men i de små, hver-dagslige tingene. Kjøpe middag til noen som er travle, passe barna til andre som er slitne, passe på hverandre. Det er ikke alltid så lett å få tid til, men for meg er det skikkelig sunt å øve meg på å tenke utover meg selv. Blogginnlegg av Kristina, mars 2013. Foto: privatles bloggen deres på steffenogkristina.blogspot.no

Bibelundervisning

En dag i uken jobber Kristina med Justice Dolls, som ble startet i 2008 og er et arbeidstreningsprogram for kvinner med HIV/AIDS.

Husbesøk

”Først meg selv, så min neste – hvis det er til mitt eget beste!”

MisjoNærBLoGGEN

i denne spalten ønsker vi å gi et glimt fra

hverdagen til misjonærer som er tilknyttet

Misjonsforbundet, som utsendinger fra en

av lokalmenighetene våre eller som er en-

gasjert i et av våre prosjekter. denne gan-gen hører vi fra Steffen og kristina Aasen, som har fått en tankevekkende erfaring.

HvEM Er vi: Steffen og Kristina Aasen, 27 år, utdannet lærer og sosio-nom, fra Kristiansand og Vennesla.

Hvor Bor vi: i Muizenberg, rett utenfor Cape Town, Sør Afrika.

HvA Gjør vi: Vi er sendt ut fra Vågsbygd Misjonsmenighet for å jobbe i to år gjennom misjonsorga-nisasjonen Ungdom i Oppdrag. Vi er en del av et bibelteam som jobber i de lokale «Township`ene» rundt Cape Town. Township s er fattige forsteder hvor tallene for HIV/aids, kriminalitet, arbeidsløshet og vold er ekstremt høye. Vi jobber for å utruste kristne som bor der, gjennom bibelundervis-ning og disippelgjøring i ulike kirker og små grupper.

27

Foto: © pressm

aster - Fotolia.com

www. .noSuperblink er den kristne medieklubben for barn mellom 6 og 13 år. Som medlem får barnet klubbaviser, CD-er og smågaver i posten. Barnet får også passord til Superblinkland – en stor, trygg, lærerik og gøyal nettverden.

Superblink tar barnas hverdag, tro og engasjement på alvor. Et årsabonnement på Superblink er en verdifull gave som kan brukes hele året. De ulike mediene lar dem

bli kjent med Jesus akkurat der de er.

Klubben drives av Norsk Luthersk Misjons-samband og Norea Mediemisjon sammen med Indremisjonsforbundet

Pris kr 485,-Søsken kan få eget passord til superblink.no. Kr 100,-

Bestilling: superblink.no Tlf.: 22 00 73 00

Jesus rett hjem

– Et PriviLEGiUM Å HA UtsENDiNGErvågsbygd Misjonsmenighet og Salem har for tiden egne utsendinger i andre land, og alle misjonsforbunds-menighetene støtter ulike prosjekter.

– Det er et kjempeprivilegium å ha medlemmer som vil reise ut til andre land. På en måte er det en selvfølge siden vi kaller oss misjonsmenighet; det å sende ut eller plante nye menigheter, sier Jens Kåre Lindal i Vågsbygd Misjonsmenighet. Han synes det er spennende å følge med på ekteparet Aasen, og registrerer at de er til stor velsignelse. Menigheten ønsker å be for dem og være en informasjonskanal. Jens Kåre Lindal mener det er en styrke at de selvstendige lokalmenighetene står sammen om Misjonsforbundets misjonsprosjekter samtidig som de støtter en-keltmedlemmer som er utsendt av andre organisasjoner.

salem misjonsmenighet har langtidsmisjonærene Annette og Darcy McCaslin i Australia og Øyvind Reksten Scheie i Nepal. Som korttidsmisjonær har de Adele Benedicte Hansen i Tyskland. – Det er fantastisk med unge par som bryter opp og går på Guds kall, sier Elin Fagerbakke, pastor i Salem, som synes det er svært viktig å prioritere misjon i menighetsarbeidet. Det samme synes Geir Christian Johannessen, ungdomspastor i Søgne misjonskirke. – Menigheten er ikke til for oss selv. Vi er nødt til å ta Jesu ord på alvor om å disippelgjøre nasjoner, kommenterer han.


21

Annonser

Tlf. 38107080www.stav.no

Alt innen maling, tepper og beleggÆgirsvei 8A - 4632 Kristiansand

Tlf. 38 09 46 70 - www.maling.no

Refill_01_10:Layout 1 09-03-10 12:46 Side 21

Spesialverksted for bilskader

Rigedalen 8 Tlf: 38 18 30 93

fAKtA n Misjonsforbundet og Misjonsfor-

bundet ung har i dag internasjo-nal virksomhet i Kongo-Brazza-ville, Colombia, Kina, Sentralasia, polen og romania.

n arbeidet spenner fra menighets-planting, pastorutdanning og dis-ippeltrening, til helse- og utdan-ningsprosjekter, rusrehabilitering og bistandsarbeid.

28

Å lage karamell-epler på ispinne er vanlig i Canada. En smakfull aktivitet som både kan gjøre ganen og fellesskapet godt.

Mamma Wendy har satt klar fristende ingredienser på kjøkkenbenken. Fargerike ispinner, smørbukk, små Oreokjeks, Pekan-nøtter, Smarties og Nonstop. – Man kan bruke akkurat det man vil, kommenterer Wendy.

Hele familien settes i sving. Mamma og Ga-briel vasker epler og setter én pinne i hver ...

... mens pappa og Jonas tar papir av karameller.

Pynten er klar. Jonas (3) klarer knapt å holde fingrene fra det fristende fatet.

– Hvorfor blir folk med i gjenger? De vil føle de tilhører et sted. Det er kjempeviktig at barna føler tilhørighet til familien. Kevin Nilsen er ivrig. Han, kona Wendy og deres to barn, Gabriel (5) og Jonas (3) flyttet fra Canada til Flekkerøy for et år siden. De har all-tid fått høre at familien er en viktig byggekloss. – Solide familier gir solide hjem, solide sam-funn og solide land, mener Wendy, som var bar-nepastor i en menighet i hjemlandet før de dro. Nå går familien i Vågsbygd Misjonsmenighet, som de setter pris på.

– Hva er mest verdifullt, hvis jeg ser 20 år frem i tid? Vil jeg se tilbake på at investerte i mine barn, tok meg tid til dem, eller at jeg nedbetalte gjelda og fikk høyest mulig lønn? reflekterer Kevin Nilsen, som har en hektisk jobb i Aker Solutions. Han er påpasselig med å alltid komme hjem til middagsmåltidet, selv om det av og til betyr at han må jobbe overtid noen timer etterpå. – Det er fint med et fast sted hvor man snak-ker sammen, blir spurt om ting og formidler verdier, mener han.

De vil anbefale andre familier å gjøre felles ak-tiviteter sammen, markere høytider. Gjøre kose-lige ting som ikke nødvendigvis ikke koster så mye. De påpeker at det er viktig å ikke sammen-ligne sin familie med andre, og innrømmer at det ikke alltid er ”dans på røde roser” hos dem. – Alle tror at alle andre har det så perfekt. Finn familiens styrke og jobb med den, sier Kevin.

– Gode ritualer for kontakt i familien er viktig, enten det er måltider, fredagskos, leggestunder eller bursdager, forteller sosionom Egil Rise, som jobber fulltid som par- og familieterapeut. Han har 17 års erfaring med det. Måltidet er sentralt. – Hvis en familieterapeut skal bli kjent med familien, ønsker han å delta i et måltid og se samspillet der, forteller Rise.

De fleste kan oppleve familielivet vanskelig og slitsomt til tider. Noen familier er dessverre så dysfunksjonelle – det kan være psykiske proble-mer eller vold inne i bildet – at en oppløsning er uunngåelig. Mange familier som sliter, har imid-lertid falt inni negative mønstre det er mulig å

snu. Egil Rise har konkrete råd å gi. – Vær imøtekommende mot hverandre. Vær interesserte. Vis hverandre anerkjennelse og finn ut hva slags kjærlighetsspråk den enkelte i fami-lien har, nevner han. Noen har mest bruk for anerkjennende ord, andre tid for hverandre, tjenester, gaver eller fy-sisk nærhet.

– Par og familier som er interesserte og nysgjer-rige på hvordan andre tenker og føler, har et

– vi prøver å fokusere på familiemåltider, forteller familien nilsen. Sosionom og familieterapeut egil rise bekrefter at gode ritualer er ekstremt viktig.

–Sats på samhold

fAKtA n Fra 2001 til 2011 har familiekontorene i norge

hatt en økning fra 24 000 til 31 000 saker.

n De fleste som tok kontakt med familievernet de siste årene, henvendte seg på grunn av noe klienten selv definerte som et gjentakende problem i forholdet til partner, barn, foreldre eller andre personer de har en relasjon til. Fra et ønske om forebygging til akutt krise.

.

29

www.brgruppen.no

ENTREPRENØR OG EIENDOMSUTVIKLER

godt utgangspunkt, mener Rise, og gir råd om at man for ek-sempel skal se på hverandre når man sier ”ha det” og ”god natt”. Han påpeker også at ritualer rundt følelser er svært viktig. Det handler om hva man kan forvente i ulike følelsesmessige situasjoner som oppstår, for eksempel når noen har rotet det til. – Hva kan jeg forvente hvis jeg krasjer bilen, for eksempel? Det at man reagerer ulikt, noen med sterke følelser, mens andre trekker seg unna, er viktig å være obs på.

Kvalitetstid er naturligvis også viktig. – Hva man gjør, er ikke det viktigste. Å skrelle poteter er en fin ting. Men det er viktig å ta seg tid til barna. Og ha i mente at barn er forskjellige. Barn trenger å være sammen med forel-drene og ikke bare profesjonelle voksne. ”Elsk meg først og la meg leke etterpå,” som det heter, sier par- og familieterapeuten engasjert.


Pynten er klar. Jonas (3) klarer knapt å holde fingrene fra det fristende fatet.

Mor Wendy rører i de smeltende karamellene.

Gabriel får lov å hjelpe til med å dyppe eplet sitt i godbitene.

ferdig! La deg gjerne friste ...

Man kan kjøpe inn godsaker til pynt etter smak og behag. peanøtter, rosiner, mandler, kokosmasse ... mulighetene er mange.

Kjøp ispinner, f.eks på hobbybutikk. Dere kan bruke dem ”naturell”, eller for eksempel farge eller male på dem med konditorfarge.

Den enkleste varianten til karamell-laken er å smelte Smørbukk. i såfall går det ca to pakker smørbukk til fem epler.

Tips til karamell–epler:

Man kan også lage karamell fra bunnen, av sukker, fløte, vaniljesukker, smør og kokos-fett. Søk etter oppskrift på nettet.

Bruk epler med så lite voks som mulig utenpå. Da fester karamellen seg lettere til eplet. pass på at karamellen verken er for tyntflytende eller for tykk. Man kan tynne ut med vann om ønskelig.

Husk å la eplene stå noen minutter til avkjøling før dere spiser, ellers kan dere brenne dere. god fornøyelse!

30

salem misjonsmenighetwww.salem.as

Gudstjeneste søndager kl 11Barnekirke søndager kl 11Quellsmøte søndager kl 19

formiddagstreff kl 11 tirsdag 30. aprilKvinnemisjon annenhver torsdag kl18(partallsuker)Mannskveld annenhver mandag kl 19(oddetallsuker)Bønnemøte tirsdager kl 18.30Dypdykk, Bibelundervisning onsdager kl 18Cellegrupper/husfellesskap i hjemmene

BArN oG UNGEEvENt for 4-7 klasse torsdager fra kl 17.30– grupper med dans, kor, samspill, skating, m.m. og felleskveldsmat kl 18.30

sPEsiELt31 mai-2 juni: israelshelg med Tom Hess i samarbeid med 24-7 Prayers

randesund misjonskirke www.mkirken.no

Gudstjenester og jesuskids (søn-dagsskole) søndager kl 11

Nærfelleskapsgrupper. Møtes etter innbyrdes avtaler.

BArN oG UNGEspeideren, for gutter og jenter fra 8 år og oppover, tirsdager kl 18-19.15sangknøttan, kor fra 3 år til 1. klasse, torsdager kl 17.30-18.15jollykids, kor fra 7-14 år, torsdager kl 18.30-19.30Konfirmanter, hver annen tirsdag kl 19.30Loftet, ungdomsarbeid fra 8. klasse og oppover, fredager kl 20sagbruget, for ungdom 20+, annen-hver torsdag kl. 19.30

Vågsbygd misjonsmenighetwww.misjonsmenighet.no

Gudstjeneste med søndagsskole annenhver søndag (oddetallsuker) kl 11 i gymsalen på torkelsmyra skoleKveldsmøter annenhver søndag (partallsuker) kl 19.30 i miljørommet på Møvig ungdomsskole. Bønnemøte fra kl 18.30 i forkant av kveldsmøte

Livsnære grupper (cellegrupper) for voksne: Kvinner og menn samles annenhver torsdag kl 19.30 i sine respektive grupper i et hjem.

BArN oG UNGEKor over/under skolealder: annen-hver tirsdag kl 17.30 i Miljørommet på Møvig ungdomsskolefriluftsgruppe: annenhver tirsdag kl 17.30. For barn i alle aldre sammen med minst en forelder, eller alene fra 1.-4 klasse. Se eget program på hjem-mesiden.Betweens-samlinger for deg som går i 3.klasse og oppover annenhver fredag kl 18.30 Dansegruppe fra 5.klasse og oppover annenhver tirsdag kl 19-20

søgne misjonskirkewww.sognemisjonskirke.no

Gudstjeneste hver søndag kl 11”Alle sammen”-gudstjeneste sistesøndag i måneden kl 11

Bønnesamling tirsdager kl 20, i tilleggmindre bønnegrupperCellegrupper (gruppesamling i hjemmene)Mannskoret ”Søgne Kr. Sang & Jaktlag” på mandager

BArN oG UNGESøndagsskole under hver gudstje-neste (fra ca. kl 11.30) bortsett fra ”alle Sammen”-gudstjenesteneMinior for 2.-6. klasse, annenhver tirs-dag kl 18.30-19.30titus, fra 6. klasse. Fredager kl 19-21Garasjen, fra 9. klasse. annenhver fredag kl 21-23.30

Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. på dem finnes mer informasjon om arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper. program

torridal misjonskirkewww.torridalmisjonskirke.no

søndag 5. mai gudstjeneste med barnekirke kl 11.00 tMKsøndag 19. mai kveldsmøte kl 19.30 tMKsøndag 26. mai deltar vi i Kilden på ansgarskolens 100års jubileumsøndag 2. juni gudstjeneste med barnekirke kl 11.00tMK

Cellegrupper hver tirsdag (annenhver dame/menn) fokussamling annenhver tirsdag kl 20

BArN oG UNGEBarnekirka for barn 0-12 år, under hver formiddagsgudstjeneste

sPEsiELt onsdag 15. mai kl 19.00 medlems-møte torridal misjonskirke

Ytre Randesundmisjonskirkewww.yrm.no

søndag 5.mai - Holte skole. Jarle råmunddal. Søndagskole.søndag 19.mai - randesund misjonskirke kl.11 - Felles høytids-gudstjeneste.søndag 2.juni - Holte skole. Stein Bjørkholt. Søndagsskole.søndag 16.juni - Holte skole. Fami-liegudstjeneste m/viggo Klausen.

alle gudstjenestene begynner kl.11. Bønn fra kl.10.30.

Cellegrupper: Menigheten har flere grupper for kvinner og menn, som møtes annenhver uke til sosialt og åndelig fellesskap.

BArN oG UNGEYtre randesund barnekor, fra 3 år til ca. 2.klasse. Øver annenhver onsdag på Dvergsnes skole.Dansegruppa ”solsikkane”, fra 5 år og oppover. Øver annenhver onsdag på tømmerstø grendehus.

For mer informasjon om de ulike akti-vitetene, kontakt menighetens pastor.

justnes misjonskirkewww.justnesmisjonskirke.no

Gudstjenester kl 11 på Havlimyra ungdomsskole annenhver søndag Kveldsmøter: Sjekk kalenderen

Cellegrupper for menn, damer, mix og/eller par – gjennom hele uken. Kontakt menigheten for mer informa-sjon

BArN oG UNGEBarnekoret Gospelkidzfriluftgruppe for barntweensUngdomsarbeidet just Youth Se hjemmesiden for nærmere detaljer

AndAktSteLefonen

380 917 00Åpen hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag

31

FREDAG 24. MAI Kl 13.30-17 Offisiell markering av Ansgarskolens 100-års jubileum (lukket arrangement)

Kl 19 Releasekonsert med Ansgar Gospel Choir 2012-13

LØRDAG 25. MAI Åpen dag på Ansgarskolen!Ulike barneaktivteter i løpet av dagen

Kl 11 Foredrag med Per Arne Dahl

Kl 12 Lansering av festskriftet ”Forankring og fornyelse – Ansgarskolen 100 år”

Kl 13 Lunch

Kl 14-16 Seminar 1: Menighetsutvikling – trenger vi det? v/ Lars Råmunddal

Alpha-arbeidet v/ Kurt og Wenche Mosvold og Jan-Olav Andreassen

Seminar 2: Vi og de andre v/ F. Christoforos Schuff, Anne Haugland Balsnes og Hildegunn Schuff.

Hvorfor skal vi ta vare på naturen? v/ Torstein Tollefsen

Kl 19 Hagefest på Ansgarskolen

SØNDAG 26. MAI Festdag i Kilden konserthus!

Kl 15 Festgudstjeneste i Kilden, med Siri Iversen, Stein Bjørkholt m.fl.

Kl 15 Festmøte for barna m/ Barne-Silje og Viggo Klausen Billetter kr 50,- kjøpes på kilden.com

Kl 18 Jubileumskonsert m/ Ansgar Gospel Choir og gjester fra New Orléans. Billetter kjøpes på kilden.com


FREDAG 24. MAI Kl 13.30-17 Offisiell markering av Ansgarskolens 100-års jubileum (lukket arrangement)

Kl 19 Releasekonsert med Ansgar Gospel Choir 2012-13

LØRDAG 25. MAI Åpen dag på Ansgarskolen!Ulike barneaktivteter i løpet av dagen

Kl 11 Foredrag med Per Arne Dahl

Kl 12 Lansering av festskriftet ”Forankring og fornyelse – Ansgarskolen 100 år”

Kl 13 Lunch

Kl 14-16 Seminar 1: Menighetsutvikling – trenger vi det? v/ Lars Råmunddal

Alpha-arbeidet v/ Kurt og Wenche Mosvold og Jan-Olav Andreassen

Seminar 2: Vi og de andre v/ F. Christoforos Schuff, Anne Haugland Balsnes og Hildegunn Schuff.

Hvorfor skal vi ta vare på naturen? v/ Torstein Tollefsen

Kl 19 Hagefest på Ansgarskolen

SØNDAG 26. MAI Festdag i Kilden konserthus!

Kl 15 Festgudstjeneste i Kilden, med Siri Iversen, Stein Bjørkholt m.fl.

Kl 15 Festmøte for barna m/ Barne-Silje og Viggo Klausen Billetter kr 50,- kjøpes på kilden.com

Kl 18 Jubileumskonsert m/ Ansgar Gospel Choir og gjester fra New Orléans. Billetter kjøpes på kilden.com


100 ÅR 100 ÅRANSGARSKOLEN ER ANSGARSKOLEN ER

Foto: Anne Liv Ekroll, NRK

Foto: Anne Liv Ekroll, NRK

Foto

: Mis

jons

blad

et

Foto

: Mis

jons

blad

et

Foto

: Mis

jons

blad

et

Foto

: Mis

jons

blad

et

VÆR MED Å FEIRE GJENNOM HELE HELGA! VÆR MED Å FEIRE GJENNOM HELE HELGA! Dette vil

du ikke gå glipp av!

Dette vil du ikke gå glipp av!

Mer informasjon finner du på misjonsforbundet.no

SommerfeStival Stavern 9.- 14. juli 2013

tverrkirkelig misjonskonferanse med OM-grunnlegger George Verwer

Misjonsrådet i Salem Misjonsmenighet og operasjon Mobilisering har gått sammen om å arrangere en tverrkirkelig misjonskonferanse lørdag 15.juni. Målet er å gi troende i kristiansand en nød for unådde folk i sin egen by og unådde folkeslag i lukkede land.

fAKtA oPErAsjoN MoBiLisEriNG: • En misjonsorganisasjon med mellom 6-7000 fulltidsarbeidere

fra 95 nasjoner som jobber i 114 land. • Har et misjonsskip, Logos Hope, som reiser verden rundt og

deler evangeliet i ulike havner.• Alle som er misjonærer på skipet er utsendt av sin lokale

menighet og har støttepartnere som står sammen med dem i tjenesten.

Dato: 15.juni sted: Salem Misjonsmenighet tid: kl 11-17.00 Barnepass: vi tilbyr opplegg for barna hele dagen Mat: Det blir servert middag og kaffemat

Hjertelig velkommen til en inspirerende konferanse!

Hva er vekstakademiet?

Ønsker du å utvikle deg og ditt lederskap, er Vekstakademiet

stedet! Vekstakademiet e ret læringssted med misjonalt fokus

der vi jobber med verktøy for menighetsplanting, menighets-

utvikling og evangelisering. Akademiets mål er å fostre godt

lederskap til å bygge sunne menigheter.

Medvirkende i 2013

Vi ønsker å hente inn noen av de beste erfaringsbaserte forele-

serne innen kristent lederskap. I år deltar blant annet:

john Wenrich: nasjonal leder i menighetsutvikling ECC

Alex Gee: hovedpastor i Fountain of Life Coventant Church

simo Lintinen: rektor som gjenoppbygger den teologiske

høgskole i Finland.

Mer info på misjonsforbundet.no

VekStAkAdeMiet– et unikt læringsmiljø for menighetsplantere

og kreative menighetsledere

Ansgarskolen

11.–13. juni 2013det SkjeR

Påmelding skjer på www.checkin.no

32

vil ha ”Alle sammen” med Dukketeater, konkurranser, vitser – alt kan være ingredien-ser i viggo Klausens andakter. nå er familieforkynneren aktuell i både DvD- og bokform.

– varierte virkemidler gir bredere nedslagsfelt, siden både barn og voksne lærer på forskjellige måter, påpeker Viggo Klausen. I 20 år har han reist land og strand rundt som barne- og fami-lieforkynner i Misjonsforbundet Ung, og han trives i alt fra pinsemøter til høymesser.

– Er det ikke fare for manipulering med misjone-ring blant lett påvirkelige barn? – Man skal være forsiktig, ja, for barn er ek-stra sårbare for manipulering. Men nå tror jeg veldig på at vennskapet med Jesus og læren hans er en enormt god ressurs i livet, sier Klausen, som er obs på at man ikke skal projisere sine egne opplevelser over på andre. Dessuten er han imot å piske opp stemningen og å gi kollektive beskjeder uten frivillighet. – Jeg sier ikke ”nå skal vi be,” men ”hvis du har lyst til å be...”, eksemplifiserer han.

i år kom Klausen ut med boken ”Alle sammen”, med inspirasjon til å lage gode generasjonsgudstjenester. Han mener at alle generasjoner har noe å tilføre hverandre. – Voksne kan oppdage at barn og unge har noe å gi til dem som de trenger og som de bare kan få fra dem. Eldre mennesker vil oppdage at de ikke er gått ut på dato eller gått av moten, eksemplifiserer han.

til jul i fjor og forfjor var Klausen med på utgivelsen av ”Åpent Hus”, Misjonsforbundets Ungs barneTV på DVD. Andakter fra disse, samt noen flere, har blitt samlet til DVDen ”Viggo for tweens”. Den kommer ut denne våren og er laget spesielt til smågrupper for tweens. – For meg har DVD-formatet blitt en ny og fantastisk oppdagelse. Jeg ser at vi kan nå ut til så mange flere enn når jeg bare reiser fysisk rundt. Ikke nok med det, men vi ser at barn liker programmene og vil se dem om igjen og om igjen, meddeler Klausen.

– Hvorfor lage barne-TV når barn ser altfor mye på TV allerede? – Godt spørsmål. TV-mediet er kommet for å bli. Det er ikke noe vi kan endre på. Men vi kan fylle det med et innhold vi tror er verdifullt når de først ser. Dessuten er DVD-ene også ment som familiefilmer med opplegg til samtale i etterkant sammen med voksne, svarer han.

– Er kristendommen relevant for barn i dag? – Barna Group, et amerikansk institutt for

religiøse undersøkelser, mener at man tren-ger omtrent 40 positive ”grunnsteiner” for

å ha et godt liv. For eksempel trygghet, å bli sett, å få aksept og stimulanse.

Så viser det seg at over 20 av de 40 fordelene får man i det de kal-

ler ”religiøst fellesskap”. Slike undersøkelser har vært religi-

onsnøytrale, men viser at det er et stort pluss i livet å ha en tro, sier Viggo.

viggo Klausen bemerker at den moderne mann og kvinne sliter med å forholde seg til helt klare normer og levesett, som tro ofte har, men mener de kristne normene ikke er farligere enn natur-lovene. - Vi får høre om tvangstrøye, mørkemenn og de merkeligste ting, men den som har et person-lig forhold til Jesus, kjenner seg ikke igjen i en slik beskrivelse av troen, sier han, og legger til: – Jeg tror alle mennesker trenger å bli kjent med Jesus. Jesus kaller Gud for sin og vår Far, og vi finner vårt DNA når vi finner Gud. ”Tore på Sporet-effekten”.


DE NYEstE UtGivELsENE fra Misjonsforbundet UNG

n Alle sammen: utgitt januar 2013. en håndbok for generasjonsgudstjenester.

n Åpent hus: utgitt julen 2011 og 2012. Kristent barnetv på DvD.

n Viggo for tweens: gis ut denne våren. andakter og gruppeopplegg på DvD for barn mellom 10 og 13 år.

Åpent Hus kan kjøpes på Bok&Media. ellers kan materialet bestilles på levendetro.no.

mylder krs 13-1

Documents