mylder krs 1-10
DESCRIPTION
Magasin for misjonskirkene i Kristiansandsregionen. Deles ut gratis til alle husstander. Opplag 44.000!TRANSCRIPT
mylderMagasin for misjonskirkene i Kristiansandsregionen
N r 1 / 2 0 1 0Å R G A N G 1
NORGESMESTER I FARTA side 25
side 4
side 7ORDFØRER UNDERVEIS
side 4
Hellig rom på Hånes
Eidsvåg og Nupen skaper
Salem misjonsmenighetStiftet 1934
Besøksadresse: Industrigata 28, LundPostadresse: 4632 KristiansandTlf. 38049050E-post: [email protected]
Geir Johannessen, hovedpastor [email protected]
Fredrik Tybakken, pastor Tlf. [email protected]
Elisabeth Thorsen, pastor Tlf. [email protected]
Viggo Klausen, barne- og familiepastor Tlf. 92888543 [email protected]
Bente Nome, adm leder Tlf. [email protected]
Cathrine Tybakken, cellegrupper Tlf. 99225095 [email protected]
Oddvin Larsen, daglig leder Tlf. 91540686 - [email protected]
David Reme, styreleder Tlf.: 90120501 - [email protected]
Randesund misjonskirkeStiftet 1984
Besøksadr: Marikollen 15, Søm, KristiansandPostadr: Pb 6063 Søm, 4691 KristiansandTlf. 38047070E-post: [email protected]
Stein Bjørkholt, pastorMob. 48254662
Jan-Olav Andreassen, pastorMob. 90974274
Colin Atkinson, ungdomspastorMob. 92063842
Clemente Duran, ungdomspastorMob. 41267930
Svein-Tore Råmunddal, lederskapslederMob. 91331460
Harald Fossan, kontorleder Mob. 41241421
Søgne misjonskirkeStiftet 1994
Besøksadresse: Lohneveien 77, SøgnePostadresse: Postboks 1036, 4682 SøgneTlf. 90890546E-post: [email protected]
Håkon Ramsøy, pastor Mob. [email protected]
Hanna Severinsen, barneleder Mob. [email protected]
Anette Håland, ungdomsleder Mob. [email protected]
Åshild Pettersen, lederskapsleder Mob. 47275270 [email protected]
Vennesla misjonsmenighetStiftet 1990
Besøks-/postadresse: Sentrumsveien 51, 4700 Vennesla
Birger Bjellås, leder av lederskapetMob. 91382997E-post: [email protected]
2
Misjonskirkene er tilsluttet Misjonsforbundet, som
har menigheter over hele landet. Misjonsforbundets
motto er: Guds barns enhet, menneskers frelse.
MISJONSKIRKENE I KRISTIANSANDSREGIONEN:
Svein Ole HolvikTelefon : 38 17 37 94Mobil: 98 28 17 [email protected]
VI VIL VÆRE BANK FOR DEG
Hos oss får du den lånerenta du fortjener. Vigir deg også meget gode priser på villa oginnboforsikring.
Kontakt meg for et tilbud!
Misjonskirkenes hjemmesi-der oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon om Misjonskirkene, arrange-menter de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper.
Vi minner også om Misjons-forbundets og Ansgarskolens hjemmesider: www.misjonsforbundet.no og www.ansgarskolen.no.
3
Myldrende livVelkommen til et nytt magasin for Kristiansandsregionen! Mylder utgis i et samarbeid mellom fem misjonsmenigheter. Her vil du få glimt fra det myldrende livet som foregår i disse menighetene og ellers i Kristiansandsregionen – glimt av tro midt i livet.
– Det er litt underlig at vi som bor i et land som løft er tros- og ytringsfriheten høyt, blir så urolige når menneskene begynner å snakke om hva de tror på, skrev Eva Dønnestad nylig i en kronikk i Fædrelandsvennen under overskrift en Jeg tror, altså er jeg. – Stadig fl ere trosfortellinger kommer opp gjennom sprekkene i velstandslokket de har vært skjult under, fortsetter hun. – Under viten- og velstandslokket av oppblåsbare ego, eiertrang, depresjoner og savn, lever den åndelige lengselen. Den har slumret en stund, men nå gnir den seg i øynene, står opp, og kommer ut i livet gjennom ulike trosfortellinger. Mennesker er begynt å snakke om hva de tror på.
I dette magasinet deler noen mennesker sine trosfortellinger – noen som oft e gjør det, andre som man sjeldnere hører snakke høyt om slikt. Det er nemlig mange som har dem. Her vil vi gi rom for tro, for undring, og for endring, som i Ansgarkapellet du får lese om på neste side. Kanskje kan du til og med fi nne et hellig lite pusterom i hverdagen når du blar i magasinet? En mulighet til å tenke gjennom hva din egen trosfortelling er?
Misjonskirkene i Kristiansandsregionen, som står sammen om å utgi Mylder, er tilsluttet Mis-jonsforbundet – et landsdekkende fellesskap av menigheter som deler visjonen Guds barns enhet, menneskers frelse. Visjonen henspiller på Jesu bønn i Johannes evangelium, kapittel 17, vers 21: ”Jeg ber at de alle må være ett … for at verden skal tro at du har sendt meg.”
Hva betyr det så at disse kirkene kaller seg
misjonskirker? Vi kan alle ha våre forestillinger om hva misjon er. Hva legger Misjonsforbundet i ”misjon”?
Misjon handler om å være utsendt av Gud, for å dele hans liv og kjærlighet med alle. Misjon er ikke bare en av våre aktiviteter – misjon er først og fremst det kirken er. Misjonsforbundet har en såkalt misjonal forståelse av kirken: Det at vi er utsendt av Jesus er grunnlaget for vårt fellesskap, for menighetene og for all vår virksomhet. Dette henger sammen med at Guds kjærlighet omfat-ter alle mennesker på alle steder og til alle tider.
Misjon betyr oppdrag, og kirkens oppdrag er å spre evangeliet til alle mennesker på hele jorden, så de kan få møte Jesus Kristus og bli hans et-terfølgere. Som lokale menigheter vil vi være til stede for menneskene på stedet. Det betyr at vi ønsker både å være aktive medlemmer og medmennesker i lokalsamfunnet og være Jesu vitner lokalt. Men perspektivet er også globalt, og vi ønsker å være med på å virkeliggjøre det verdensvide misjonsoppdraget.
Vi er samtidig klar over at dette handler om langt mer enn å forkynne med ord. Bibelen ut-fordrer oss til å ta vare på hele mennesket, og Jesus sier at det vi har gjort mot en av hans min-ste, har vi gjort mot ham. Derfor blir det å være med på å utvikle et godt lokalt miljø også en gudstjeneste. Vi vil være med på å virkeliggjøre Guds vilje lokalt og globalt gjennom omsorgs-fulle fellesskap, diakoni, bistand og nødhjelp: ”Vi vil alle steder forkynne evangeliet, om nødven-dig med ord.”
Noen drypp av dette kan du lese om her i Mylder. Grun-nen er den samme som til at misjonskirkene kaller seg nettopp misjonskirker: Vi tror at Den Store Kjærlig-hetshistorien mellom Gud og mennesker også gjelder deg. Hva tror du? God lesning!
Hildegunn Marie Tønnessen SchuffRedaktør
RE
DA
KT
ØR
EN
S
Hildegunn M. T. Schuff, ansvarlig redaktørTlf. 98819111 – [email protected]
Inger Anna Drangsholt, VågsbygdTlf. 91113205
Jan Håland, RandesundTlf. 95020010
Silje Rognsvåg, SalemTlf. 99363371
Svein Tybakken, Randesund Tlf. 41511392
ANNONSER:Arnfinn Strømme, annonseansvarligTlf. 90558830 - [email protected]
Erik Sagen, annonsekontaktTlf. 92447292
REDAKSJON:
GRAFISK FORM: Ravnbø design [www.ravnbo.com]
FORSIDEFOTO: Svein Tybakken
TRYKK: Fædrelandsvennen Trykkeri
Foto
: Hild
egun
n M
. T. S
chuf
f
Vågsbygd misjonsmenighetStiftet 2009
Besøksadr: Møvik skole Kontor: Solliv 12b, Postadr: Solliv 12 b, 4620 KristiansandTlf. 97190128E-post: [email protected]
Jens Kåre Lindal, pastorMob. [email protected]
Espen Iversen, lederMob. 98097800E-post: [email protected]
Siri IversenMob. [email protected]
Lars Kristian DrangsholtØkonomiansvarligMob. [email protected]
Erlend LøweMob. [email protected]
Asbjørn SkeieMob. [email protected]
Karianne LindalMob. [email protected]
4
INT
ER
VJU
ET Hellig rom
på Hånes
5
På Hånes – nærmere bestemt på Ansgar-skolen, ytterst mot Grovika – ligger et kunstverk av et kapell signert Kjell
Nupen. Her har han skapt ’et rom for stillhet, undring og endring’. Mylder snakket med Nupen og hans gode venn Bjørn Eidsvåg i anledning en konsert Eidsvåg holdt der nå i høst. Det var ikke første gang. I fj or holdt Eidsvåg en hel konsertrekke i Ansgarkapellet.– Bjørn Eidsvåg, hva er spesielt med å holde kon-sert i dette kapellet?– Det er så vakkert – så vakkert at det preger oss som spiller og utvalget av sanger. Det at det er av betong gjør også klangen spesiell. Og det er så lite. Det er de tre tingene som gjør det helt spesielt å spille her. Man kan ikke jukse i det hele tatt, alle sitter jo så å si på fanget ditt, smiler Eidsvåg. – Det er en utfordring å spille i et slikt rom med vårt lydbilde. Men det er også en fantastisk opp-levelse.
Flittig brukt kunstverkKjell Nupen har vært på konsert med Bjørn her tidligere, og forteller at det var helt spesielt. – Bjørn har vært en samtalepartner for meg i arbeidet med kirkerom, som med dette kapellet og Søm kirke, sier Nupen. – Vi føler begge en tilhørighet til dette rommet.Bjørn Eidsvåg nikker bekreft ende.– Kjell Nupen, du har utarbeidet kapellet i sin helhet og fulgt prosessen fra idé til ferdig bygg. Er det blitt som du tenkte?– Ja – nå er jeg for sjenert til å gå opp hit og kikke. Jeg befi nner meg i det hele tatt sjelden i off entlige rom der jeg har laget noe; jeg slipper det når jeg er ferdig med det. Så jeg har bare vært innom noen få ganger, og veldig anonymt. Man begynner på et slikt arbeid med stor ær-bødighet for alt rommet senere skal brukes til. Etter tilbakemeldingene jeg hører, er det et rom som brukes fl ittig og fungerer godt.
– Du har sagt at vi trenger fl ere slike stille rom i samfunnet. Hvorfor det?– Noe av det fl otte her er at det er et bygg som man kan bruke kollektivt, men man kan også gå dit alene. Man kan føle seg omsluttet av betongen, men har også en mental fl uktmulighet gjennom glassvinduene. At dette er et rom med så stor grad av åpenhet tror jeg er veldig verdifullt.
Ekstrem sjenerøsitetKapellet er en del av Ansgarskolen, som eies av Misjonsforbundet. – Jeg har et nært forhold til Misjonsforbundet, forteller Bjørn Eidsvåg. – Min mor og far var aktive i Misjonskirken i Haugesund da de bodde der, og hele min slekt i Haugesund – og den er stor – er aktive den dag i dag. Jeg har også vært på Fakkel-leir selv (tidli-gere navn på speiderleir i Misjonsforbundet UNG, red.anm.).
– Vi føler begge en tilhørig-
het til dette rommet, for-
teller Kjell Nupen og Bjørn
Eidsvåg om Ansgarkapellet
på Hånes. – Vi som gjerne
sitter på bakerste benk
trenger også et hellig rom.
>>
ANSGARKAPELLETBeliggenhet: På Ansgarskolens campus i Fredrik Fransonsvei 4 på Hånes i Kristiansand Utforming: Kjell NupenByggeår: 2008Mål: 9m x 9m x 9mMaterialer: Glass, betong og cortenstålSitteplasser: 70Åpent for alle i skolens åpningstider:Mandag-torsdag kl 8-22Fredag kl 8-18Lørdag-søndag kl 10-18
6
>> Kjell Nupen har ikke noen tidligere tilknytning til Misjonsforbundet, men har opplevd samar-beidet med Ansgarskolen raust og positivt.– Frikirkeligheten har tradisjonelt vært mer frem-med for symbolbruk enn statskirken. Hva tenker du om at Misjonsforbundet gir plass til dette ka-pellet, Kjell Nupen?– Jeg har ikke så mange tanker om ulike menig-hetstyper. Men jeg har opplevd en ekstrem grad av sjenerøsitet her, og er takknemlig for å ha fått lage noe som skal bli brukt av andre slik. Når man er med på å få skape en type hellig rom, noe som er større enn en selv, da blir alle sånne konfesjonelle diskusjoner banale. Hva dette ka-pellet inngir er opp til den enkelte å ta imot.– Er da kapellets grunntanke i tråd med Misjons-forbundets økumeniske profi l?– Ja, det kan man si. Det er et åpent rom, og det handler jo i bunn og grunn om sjenerøsitet – det er et rom alle som har behov for stillhet kan bruke. Det har vært viktig for meg at det ikke skal privatiseres, men være inkluderende. Jeg synes Ansgarskolen har vært veldig fl inke på dette, til å ta folk imot, det hører jeg også fra andre.
Det skjøre bærerKjell Nupens kapellperle er nøye gjennomtenkt. – Det er bygd etter målene fra Salomos tempel i det gamle testamentet, og måler 9 ganger 9 gan-
ger 9 meter som Det Aller Helligste i tem-pelet. Kapellet er breddfullt av symbolikk, forklarer Nupen selv. I stedet for et kirkespir oppover kommer takglasset og lyset ned i rommet – slik Gud steg ned til menneskene da Jesus ble født. – Det er også betydnings-fullt at det er glasset i hjørnene som holder det massive bygget oppe, sier Nupen.– Hva slags reaksjoner har du fått på kapellet lokalt?– Det er kanskje ikke så mange som tør å si noe til meg direkte, men jeg har hørt en del gjennom verkstedet. Jeg hører at det er godt besøkt, at ungdommer skriver særoppgaver om det, og at de henvender seg til glassverk-stedet mitt med spørsmål. Det jeg får høre er utelukkende positive tilbakemeldinger, sier Nupen, som gir tydelig uttrykk for hvor meningsfullt det har vært å være med på å skape et slikt hellig rom på Hånes. – Det er ikke et rom man bare detter inn i, men et rom man selv oppsøker, på egne vilkår. Vi som gjerne sitter på bakerste benk trenger også et hellig rom.
Tekst: Hildegunn M. T. SchuffFoto: Svein Tybakken
• Eies av Misjonsforbundet – økumenisk profil• Består av to skoler: Ansgar Teologiske Høgskole og
Ansgar Bibelskole• Flyttet fra Oslo til Hånes i Kristiansand i 1988• Har i dag ca. 300 studenter
Ansgar Teologiske Høgskole tilbyr Studier på bachelornivå:• Teologi og kristendom, religion, livssyn og etikk• Musikk• Psykologi (med religion og helse)• Interkulturell forståelseStudier på masternivå:• Praktisk teologi• Bibelvitenskap
Ansgar Bibelskole tilbyr et skoleår medfølgende studieretninger:• Musikk• Disippelskap• Dans• KRIK (idrett; KRIK står for Kristen Idrettskontakt)
Mer informasjon: www.ansgarskolen.no
Kjell Nupen (t.v.) brukte Bjørn Eidsvåg som samtalepartner da han lagde Ansgarkapellet. - Rommet er så vakkert at det preger oss som spiller her, sier Bjørn Eidsvåg om Ansgarkapellet.
7
ALPHAKURS:
Et løft for troenFire år som ordfører holder for Per Sigurd Sørensen.
Men han og kona Bibbi vil fortsette å treff e vennene fra Alphakurset i Randesund misjonsmenighet.
– Troen er blitt løftet høyere opp i livet mitt. Det gir en merkelig trygghet, forteller Per Sigurd Sørensen. >>
8
I fj or høst begynte Bibbi og Per Sigurd på Al-phakurs i Randesund misjonskirke. De visste ikke så mye om kurset, men ble invitert med
av gode venner. – De er sånne skjønne forbilder, og jeg tenkte at det de har, vil jeg ha, sier Bibbi.
Pusterom i en intens hverdagEkteparet Sørensen har hatt det travelt siden Per Sigurd ble ordfører i Kristiansand i 2007. – Det er en unik jobb der jeg får være i begivenhete-nes sentrum, får påvirke, og får treff e fantastisk mange spennende mennesker, sier Per Sigurd. – På den andre siden er det en rolle du har med deg 24 timer i døgnet. Det er intenst, og man må gi avkall på mye sosialt og familieliv. Bibbi nikker, og forteller at det var tøft i begyn-nelsen. – Vi så hverandre plutselig så lite, jeg vis-ste knapt hvor han var. Jeg mistet litt kontrollen over mitt eget liv, og lever fortsatt på et høyere beredskapsnivå – når for eksempel media kan dukke opp når som helst. Etter hvert måtte de ta noen grep. – Vi måtte rydde noen soner bare for oss, så vi satte av hver tirsdagskveld og annenhver helg til å være sammen, sier Per Sigurd. – Så jeg følte meg sett, rett og slett, legger Bibbi til. Alphakurset de ble invitert med på gikk på tirsdagskvelder. – Tirsdagene var ’hellige’ for oss, så vi lurte litt, sier Bibbi. De valgte likevel å bruke frikveldene sine på dette, og det har de ikke angret på.
– Får deg til å tenkeEn kurskveld på Alpha begynner med god mat. En felles undervisningsbit følger, før deltakerne snakker om temaet i faste grupper. – Temaene får deg til å tenke gjennom ting en ellers tar for gitt, sier Per Sigurd. – Det var lærerikt. Hvor kan det være lurt å begynne hvis man vil lese Bibelen, for eksempel? Slike ting fi kk vi gode tips om. – Alle satte utrolig pris på gruppesamtalene, fortsetter Bibbi. – Vi kjente få fra før, men de klarte å gjøre det trygt å være der. Jeg ble litt sky da Per Sigurd først fi kk stillingen sin. Jeg satt med persiennene nede hele det første året etter at jeg hadde sett at Fædrelandsvennen hadde tatt bilde av hvor vi bodde. Men på Alpha var det trygt og godt å være, og ingen følte seg dumme. – Hadde du med deg ordførerrollen på Alpha-kurs også, Per Sigurd? – Nei, der fi kk jeg bare være meg selv, og ingen gjorde noe ut av jobben min. Det ble en under-lig åpenhet og tillit der vi satt, svarer han. Bibbi nikker enig. – Jeg opplevde at de ville meg vel, og vi fi kk gode samtaler. Det var veldig åpent for kritiske spørsmål, og for at vi hadde ulike stå-steder, sier hun.
Noen å dele bekymringene med– Hvor sto dere trosmessig før dette?– Vi var nokså alminnelige. Det er jo spesielt at skillet mellom personlige kristne og de andre skal gjøres så stort her i Norge, bemerker Per Sigurd.– Jeg vokste opp i USA, og der var det ikke slik i det hele tatt, sier Bibbi. – Der brukte vi kirka til alt. Jeg tror det er erfaringene derfra som gjør at jeg selv kan dette innom i Lund kirke noen gan-
ger når jeg strir med noe. Jeg har vokst opp med at kirka er der når en trenger det. Her i Norge tror jeg mange har følt at det de kom til bordet med ikke var godt nok, at de ikke var sterke nok i troen.– Hva har Alphakurset betydd for dere?– Den troen som lå baki der et sted hos meg er jeg blitt mer bevisst på, fordi kurset fi kk meg til å refl ektere over den. Jeg snakker mer om den, den er blitt løft et høyere opp i livet mitt, sier Per Sigurd. – Det gir en merkelig trygghet, å ha et annet sted å legge bekymringene mine. Jeg har noen å dele dem med, og da blir de lettere å bære.
Være til velsignelse– Jeg opplever også å få legge av meg bekym-ringene for barna, fra jobben og så videre. Jeg fi nner hvile i troen, sier Bibbi. – Bønn var et av temaene som betydde mye for meg i kurset. Jeg var ikke så god til det, opplevde jeg, for hva skulle jeg si? Så var det ei som sa: ”Jeg bare pra-ter med Gud hele dagen, jeg.” Det å be kan være så mye, også å være stille. Noen ba for meg om at jeg skulle være til velsignelse for andre. Det har jeg fortsatt å be om hver dag siden. Tenk å få være en velsignelse for noen – wow! Per Sigurd opplever også at troen betyr mye i forhold til andre mennesker, også i politikkens verden. – Jeg er blitt mer bevisst på hvordan en behandler andre, tror jeg – på at jeg vil andre vel. Det er oft e så lite som skal til. De forteller hvor forundret de ble da Per Sigurd som fersk ordfører fi kk vite at det var en gruppe som møttes på Rådhuset hver torsdag for å be –
også for dem. – Tenk å bli bedt for av politiske motstandere! Det viser rausheten og den men-neskelige varmen som ligger i disse miljøene, smiler Per Sigurd. – Og når en får oppleve det, vil en også være med å gi det videre, sier Bibbi.
TakknemligeEtter Alphakurset har noen av gruppene fortsatt å møtes på eget initiativ. Bibbi og Per Sigurd er med på disse mer uformelle samlingene, og set-ter stor pris på fellesskapet der. – Hvem kan dere anbefale Alphakurset for? – For alle. Det viktigste er å ha et åpent sinn i forhold til temaene, sier Per Sigurd. – For oss var det veldig bra å gå sammen som par. Jeg tror mange par mangler noe å ha felles, utover hus og unger, i dag. Det knytter oss sammen. – Det var veldig åpent for mennesker i ulike livssituasjoner, også de som kom alene, og med ulike ståsteder – fra ateister til de som har trodd hele livet, legger Bibbi til. – Jeg tror vi alle opp-levde det trygt å komme som den man er. De er ikke så opptatt av kirkesamfunn, men understreker varmen de opplevde. – Jeg liker den frie, avslappede stilen i Randesund – befri-ende enkelt, positivt og lett å forstå, sier Per Sigurd. Ekteparet Sørensen sitter igjen med takknem-ligheten. – Vi vet vi er velsigna. Dette gjør oss veldig bevisste på at vi har så veldig mye å være takknemlige for, avslutter Bibbi Sørensen.
Tekst: Hildegunn M. T. SchuffFoto: Svein Tybakken
>>
9
FAKTA OM ALPHAKURS
- Et kurs hvor man kan utforske kristen tro i et åpent og avslappende miljø
- Åpent for alle interesserte- Arrangeres av de fleste kirkesamfunn i
Norge - Kurset består av ti ukentlige samlinger
og en helgetur- Over 10 millioner har gått på Alphakurs
på verdensbasis- Mer informasjon: www.alpha-kurs.no
ALPHAKURS I RANDESUND MISJONSKIRKE
- Første kurs i 1996- Kurs nr. 21 er i gang høsten 2010 med
102 deltakere – som er ny rekord- 23 ledere er med i år- Yngste deltaker 20 år, eldste deltaker 60
(tidligere variasjon fra 16 til 75)
Over 1000 på Alpha
Martin Graham disker opp med de lekreste retter til hver kurskveld. – Jeg ser det som mitt kall, sier han.
Flere enn 1000 mennesker har lært kristen tro å kjenne gjen-nom Alphakurs i Randesund misjonskirke.
– Jeg ønsker å dele det viktigste i mitt liv med andre. Det er min drivkraft , sier Kurt Mosvold (bildet), som sammen med sin kone Wenche har vært primus motor for Alpha-arbeidet i sin menighet i 14 år. De ble kjent med Alpha da de bodde i London på 1990-tallet.
– Alphakursene i Misjonskirken er et enestå-ende teamarbeid. Vi har mange fl otte folk med oss, og ikke minst har vi pastor Jan Olav Andre-assen som underviser og Martin Graham som kokk. Alle er på sin fantastiske måte med på å oppfylle målsettingen: Gi mennesker et positivt
møte med den kristne tro, sier Kurt Mosvold.
Kurt har ikke noe tall på hvor mange som har tatt et bevisst standpunkt som kristne i løpet av årene, men han mener Alpha-arbeidet har vært med på mer enn å øke medlemsmassen i Ran-desund misjonsmenighet.
– Med så mange relativt kirkefremmede som har samlet seg om eksistensielle spørsmål sammen med menighetsmedlemmer, er vi blitt en åpnere og mer utadvendt kirke, sier Kurt Mosvold, som understreker at man på kursene oppfordrer alle som vil til å oppsøke menigheter der de bor.
Tekst og foto: Svein Tybakken
Per Sigurd og Bibbi Sørensen fi nner hvile i troen. I fj or gikk de på Alphakurs sammen i Randesund misjonskirke.
10
>>>>HILDE NETLANDTEAMLEDER PRO*
VELG PRO OG FÅ EN BETALINGS-LØSNING SPESIELT TILPASSET SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER.>>>>
* PRO er SpareBank 1 SR-Bank sitt tilbud til små- og mellomstore bedrifter.
E
lbud
Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.
Vidar Plaszko Christian Jacobsen Marta Strømme Kvalevåg
• Gulvbelegg og tepper
• Gulvsliping• Våtromsarbeid • Utvendig og
innvendig malerarbeid
• Sprøytemaling• Tapetsering • Utleie av gulvslipemaskin
MLF
TLF. 38 02 17 21
www.malerenkristiansand.no
FUN
DA
ME
NT | foto: colourbox
Kreativ vei til
studiekompetanse
Medier og kommunikasjonElevene ved Mediegymnaset får en spennende, kreativ og praktisk vei til studiekompetanse. Vi ønsker å tilby gode rammer for læring og kreativ utfoldelse ved å veilede, utfordre og støtte elevene. Skolen setter elevene i sentrum, og følger opp den enkelte både faglig og sosialt.
Elevene disponerer topp moderne medieutstyr, samt bærbar pc.
Søk opptak på :www.mediegymnaset.no
www.mediegymnaset.no
Søknadsfrist 1. mars 2011
Kirkegata 22, 4612 Kristiansand | Telefon: 38 00 00 00
11
Mylder, magasinet du nå leser, er en idé fra Aust-Agder. Tidli-gere generalsekretær i Misjons-forbundet, Sveinung Lorentsen (bildet), ba kirke-samfunnets menig-heter i fylket satse på kommunikasjon.
– Denne satsingen hermer vi etter her vest nå. Et lesverdig magasin er en fl ott måte å nå ut til nye mennesker på, folk vi ellers aldri når.
Det sier styreformann i Mylder ”Vest”, Roy Gundersen. Mange vil kjenne ham igjen som gratisavisgründeren bak blant annet Østsida og Kristiansand Avis sammen med Kurt Mosvold.
– I dette tilfellet er det ikke vi som starter det hele, men jeg synes det er fl ott å være med på å løft e fram Misjonsforbundets menigheter i Kris-tiansand og omegn. Jeg identifi serer meg sterkt med Misjonsforbundet og ser gjerne at fl ere får kjennskap til oss som relevant kirkealternativ, sier Gundersen, som har stilt sin kompetanse som av-
iseier til disposisjon for menighetene bak Mylder.
– Som i Aust-Agder stiller menighetene seg bak bladet både med ressurspersoner og penger. Finansieringen skjer ved salg av annonseplass. Med stordistribusjon til de fl este husstander i regionen og et opplag på ca 40.000 blader, er det også hyggelig å legge merke til at annonsørene synes vi er interessante å samarbeide med, sier Gundersen, som ikke frykter konkurranse og færre annonser i medier han har eierinteresser i.
– Med to utgaver av magasinet Mylder i året, er det vel fi nt lite å frykte. Jeg håper at kvalite-ten på innhold og form heller inspirerer andre trykte medier til å formidle kristen tro på en folkelig og god måte. I Aust-Agder har redaktør Sveinung Lorentsen og vårt modermagasin fått mye god respons. Vi er veldig glade for å ha med oss Ansgar-lærer Hildegunn Marie Tønnessen Schuff som dyktig redaktør.
– Mange er mer opptatt av tro enn det dagens medier refl ekterer. For oss er også målet å få nye til å oppsøke menighetsfelleskap for å styrke og utvikle sitt trosliv. Det må gjerne skje i Misjons-forbundets menigheter, men like gjerne i Den norske Kirke eller hos Pinsevennene, sier styre-formann Roy Gundersen.
Tekst og foto: Svein Tybakken
Hermer etter venner i Aust
Roy Gundersen er styrefor-mann i Mylder ”Vest”. Mylder er et magasin som først så dagens lys i Aust-Agder.
Modum Bad ble grunnlagt av psykiater Gordon Johnsen (1905-1983). Gordon Johnsen var sønn av misjonsforbundspastor Ludvig Johnsen. Selv var Gordon Johnsen i fl ere år leder av Mis-jonsforbundets hovedstyre. Han var banebrytende innen behand-ling av psykiske lidelser og mottok for sitt arbeid en rekke utmerkelser, blant annet ble han i 1966 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Håpets Havn, et av Hong Kongs velrenommerte sykehus, ble grunnlagt av Misjonsforbun-dets misjonær, Annie Skau Berntsen (1911-1992). Som utdannet sykepleier var Søster Annie Misjonsforbundets ut-
sending til Kina fra 1938 til hun i 1951 måtte fl ykte for Mao’s røde-
gardister. Fra 1952 til hun ble pensjonist arbeidet hun som Misjonsforbundets utsending blant kinesiske fl yktninger i Hong Kong. Søster Annie ble i 1963 Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Det Norske Solistkor ble stift et og ledet (1950-1990) av komponist Knut Nystedt (f. 1915). Nystedt er med-lem av Oslo misjonskirke Betlehem, hvor han begynte sin karriere som kirkemusi-ker. Knut Nystedt har for sitt arbeid mottatt en rekke umerkelser, blant annet Spelemannsprisen (1978) og Norsk Kulturråds musikkpris (1980). Han ble i 2005 utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden, og to år senere nominert til Grammy Awards i to klasser.
Retreatbevegelsen i Norge fi kk et åndelig hjem i 1955 da Sandom Retreatsenter, i Ottadalen ved foten av Jotun-heimen, ble tatt i bruk som senter for Kristus-meditasjon. Bak dette prosjektet stod
misjonsforbundspastor Edin Løvås (f. 1920), som blir regnet
som ”retreatbevegelsens far” i Norge. Edin Løvås er økumen og Kristus-fokusert. Han har skrevet mellom 40 og 50 bøker, de fl este innen Jesus-meditasjon, mystikk og retreat. I 2006 ble Edin Løvås tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.
Ansgarskolen, Nordens største ikke-lutherske teologiske høgskole, ble grunnlagt i 1959 av misjonsfor-bundspastor Ingulf Diesen (f. 1928). Diesen var skolens rektor til 1970. Fra 1971 til 1981 var han nasjonal leder av Misjonsforbundet. Diesen har særlig arbeidet med kirkehistorie og frikirkelig teologi, og har skrevet en rekke bøker innen disse fagområder. I 2008 ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.
VISSTE DU AT…ved Sveinung Lorentsen
12
– Vårt fremste ønske er å se vanlige mennesker i Vågsbygd få møte Jesus og bli hans disipler, sier pastor Jens Kåre Lindal. Søndager kommer stadig fl ere til miljø-rommet på Møvig skole, og fi nner seg til rette i Vågsbygd Misjonsmenighet.
Ikke bli skremt dersom du kikker inn i mil-jørommet på Møvig en søndag formiddag og ser et hårete brunt vesen som beveger seg langs stolrader med små og store tilskuere. Dette er den godslige ”Leo Løve”- maskoten til Vågsbygd Misjons-menighet. Han dukker stadig opp og fører en livlig samtale med mø-teleder for å pense tankene inn på dagens tema. Høstens paraplytema er å leve som en disippel av Jesus.– Temaet er tett knyttet til vår visjon, forklarer pastor Jens Kåre Lindal, og sikter til følgende: Vi ønsker å se enkeltmennesker og familier i Vågsbygd og omegn bli disipler av Jesus og bli en del av en lokal livsnær gruppe som når ut til sitt nærområde. – Jeg tror kulturen i menigheten blir satt i de første årene. Så det er ekstra viktig å komme inn i et godt spor nå.
Rask celledelingDet som var en liten cellegruppe i 2004 har vokst til en menighet hvor rundt 125 personer
samles til gudstjeneste annen-hver søndag. Det er nå seks cellegrupper i menigheten, og på tirsdager samles 60 barn til kor, dans og friluft sgruppe. De hadde Alphakurs – en innfø-ring i den kristne tro – for kvin-ner i fj or, og nå i høst for menn. Arbeid for eldre barn er i start-gropen. Pastoren er lønnet i 70 prosent stilling.
Gangen i detGudstjenestene starter med
lovsang, sanger for å fl ytte fokus fra seg selv og over på Skaperen. Etterpå er det søndagsskole, med gymsal som populær siste post på pro-grammet. Imens nyter de voksne en kaff ekopp og twist, og ernærer seg av dagens tale. Mot slut-ten av gudstjenesten gis det alltid rom for å dele en personlig hilsen eller få forbønn for behov man måtte ha. Deretter er det tid for føde av det kaloririke slaget. Lederskapsmedlem Siri Iversen mener kaff en er en tredel av møtet. – Vi ønsker at det ikke bare skal være et vedheng, men en viktig del av det å komme sammen og møtes ansikt til ansikt, sier Iversen. Sang, friluft og sosialtSiri Iversen er engasjert på fl ere områder i me-
nigheten, også som kordirigent for aldersgrup-pen skolealder pluss. Menigheten har også et kor under skolealder. Begge har opplevd vekst i høst.-Det er moro at det myldrer av voksne og barn, sier Iversen. Koret er et familieprosjekt, hvor de voksne får kaff e og te, og barna kveldsmat etterpå. Mange av barna på friluft sgruppa har også med seg foreldre. Slik skapes gode, sosiale treff punkt.
Underfullt– Jeg er slått av forundring over at jeg får være med på dette. Det er veldig spennende, sier Siri Iversen engasjert. Dette kom til henne allerede under en av de aller første lederteamsamlingene: ”Dere skal bli slått av undring over det Gud gjør.”Jens Kåre Lindal synes også det er svært gledelig å se så mange nye strømme til. – Vi opplever at Gud møter oss når vi kommer sammen, og det er vi aller mest takknemlig for, understreker Lindal.
Tekst: Inger Anna DrangsholtFoto: Inger Anna Drangsholt og Signe Godtfredsen
shcpkhrnAgp
Ny og voksende Vågsbygdmenighet
Pastor Jens Kåre Lindal
FORSKJELLIGE MENIGHETER, SAMME OPPDRAGHvorfor plante en ny menighet i Vågsbygd, som har så mange fra før? Vi spør pastor Jens Kåre Lindal.
– Jeg har full forståelse for at man kan stille seg dette spørsmålet. Svaret er ganske enkelt; vi trenger fl ere kristne fellesskap for å nå fl ere med budskapet om Jesus.Jens Kåre Lindal forteller at det per i dag kanskje er 1000 personer som går regelmessig til en gudstjeneste i denne bydelen, noe som betyr at det er mer enn 20.000 som ikke gjør det. – Vi er ikke konkurrenter med de andre menighetene; nei, vi vil stå sammen med dem slik at så mange mennesker som mulig skal få oppleve hvem Jesus er og hvilken betydning han kan ha for livet.
-Hva kan dere bidra med lokalt?-En erfaring av Guds tilgivelse, kjærlighet og kraft er noe vi unner alle, og som vi tror kan gjøre samfunnet til et enda bedre sted for alle. Vi ønsker også å støtte opp om familien som samfunnets grunncelle, og sær-lig rekke ut en hånd til barn og unge som trenger omsorg.
13
I MENIG-HETEN
HISTORIKK• Januar 2004: Første lokale
cellegruppe i Vågsbygd ut fra Salem Misjonsmenighet. En visjon om å plante en lokal menighet vokser fram hos Karianne og Jens Kåre Lindal
• Januar 2006: Lederteamet for menighetsplantingen etableres
• Sommeren 2006: Første guds-tjeneste på Møvig ungdom-skole
• 2006-2007: Babysangkurs, sta-dig flere grupper i hjemmene
• Høsten 2007: Gudstjeneste hver tredje uke, kor og frilufts-gruppe startes opp
• Høsten 2008: Gudstjeneste annenhver uke
• 29. mai 2009: Vågsbygd misjonsmenighet stiftes, med 29 voksne og 23 barn som medlemmer
• Høsten 2010: Kveldsmøter annenhver søndag når det ikke er gudstjeneste. 32 voksne og 27 barn er medlemmer, over 120 på gudstjenestene
1) Hvor lenge har dere gått i Vågs-bygd Misjonsmenighet?
2) Hvordan vil dere beskrive denne menigheten?
Asbjørn og Siri Skeie1) Vi har vært med
siden januar 2006. Da ble vi med i en cellegruppe her.
2) Menigheten satser på å være lokal. I dag bærer den preg av småbarnsfamilier, men vi er underveis med arbeid for tweens og ungdom. Siden menigheten er ny, kan vi være med å forme den. Menigheten ønsker å være livsnær og Jesusnær, og det føler vi absolutt at den er.
Inger Lise og Espen Schou-Nilsen1) Vi besøkte menig-
heten for første gang høsten 2009 etter at vi ble opp-fordret til det av venner på Flekkerøya, og vi fant oss raskt godt til rette.
2) Vi opplever menigheten som inklu-derende, med god forkynnelse. I tillegg er det et unikt fellesskap be-stående av varme, imøtekommende og forståelsesfulle mennesker. Det er gode tilbud for egenutvikling både for store og små: Cellegrupper, Alphakurs, ekteskapskurs og søn-dagsskole. Ledergruppen er kunn-skapsrik og forstår våre hverdagslige utfordringer.
Frode og Ingunn Vågsvoll1) Vi ble med da de
startet med søn-dagsmøter i sep-tember 2006.
2) Det er masse barn og liv! Etterhvert er det også folk i andre aldre, noe vi setter stor pris på. Menigheten er et godt sted å være, samtidig som vi får se mer av hvem Jesus er og hva han kan gjøre. Det er spennende og skjer masse, og så er det fi nt å kjenne at det er vanlige folk med vanlige liv som går her.
14
Biskop Olav Skjevesland kjenner godt til Misjonsfor-bundet og er spesielt glad for rekrutteringen til kristen tjeneste som skjer ved Ansgar Teologiske Høgskole.
15
BISKOP OLAV SKJEVESLAND OM UTVIKLINGEN I NORSK KIRKELIV:
– Konfesjonene fallerUtviklingen i kristen-Norge går mot at konfesjonene faller. Ty-deligst ser vi det i ungdoms-sammenheng der Jesus-faktoren er viktigere enn ”den rette lære”.
Mylder har truff et Agder-biskop Olav Skjeves-land. Han er nemlig på linje med Misjonsfor-bundet, i alle fall når det gjelder kristen enhet.
– Ja, jeg er økumenisk innstilt. Derfor inviterer jeg gjerne frikirkelige pastorer til treff når jeg er rundt på visitaser. Misjonsforbundets pastorer er da selvfølgelige kolleger å treff e. Det er viktig for oss alle å opptre slik at det kristne vitnesbyrd blir tydelig og enhetlig. For min del er det en utfordring at det skjer uten å gå på akkord med det som er viktig for lutherdommen.
Endring– Her på Sørlandet fi nnes et solid grunnfj ell av kristen tro og tradisjon, men jeg registrerer end-ringer i kirkebildet. Det enkelte individ tolker og tegner troen i sitt eget bilde, mindre styrt av det offi sielt ”riktige”. Også her skjer de tydeligste endringene i den kristne ungdomskulturen – med svekket bevissthet om de konfesjonelle for-skjellene og med økt vekt på at musikk og møter må ha ”trøkk”.
– Høy Jesus-faktor, hengivenhet og inkludering skaper en ny omgangsform som vi ikke hadde da jeg var teologistudent, sier Skjevesland, som ikke frykter utviklingen hvis bare troen og en-gasjementet er forankret i objektive frelsesfakta, som han kaller dem: – Jesu forsoning, død og oppstandelse.
Skjevesland, som ble utdannet cand. theol. i 1967, mener mye har skjedd når det gjelder kris-ten enhet de siste 20 årene. – I min studietid var det lite engasjement rundt det felleskristelige arbeidet. Det var mye for-behold, men dette har endret seg klart. Vi har innsett at enhetsviljen er viktig hos Jesus. Hans bønn om ”at de alle må være ett” er forpliktende, sier Skjevesland.
MisjonsforbundetBiskopen, som er professor i praktisk teologi, kjenner sin kirkehistorie og vet godt at Misjons-forbundet har sin opprinnelse i vekkelsen rundt presten Gustav A. Lammers i Skien på slutten av 1800-tallet. Han forlot statskirken i teologisk anfektelse. Men det var den svenskamerikan-ske vekkelsespredikanten Fredrik Franson som grunnla Misjonsforbundet i 1884. Helt fra den gang har visjonen til Misjonsforbundet vært ”Guds barns enhet og menneskers frelse”.– Visjonen er evangelisk sentral og for min del kunne den gjerne vært visjonen for Den norske kirke. Men da skulle jeg supplert den med tje-neste- og forvaltertanken, sier Skjevesland som
mener Misjonsforbundet har mange livskraft ige menigheter i Agder og Telemark. – Jeg har stor respekt for arbeidet som drives, og ikke minst for Ansgarskolen på Hånes med sin teologiske høyskole. Her fi ns fl ere dyktige og velkvalifi serte lærere og en fl ott campus. Skolen er viktig for rekrutteringen til kirkelig tjeneste innen mange konfesjoner. Flere av de prestene jeg har ordinert til tjeneste i Den norske kirke har hatt viktige år på Ansgar, sier Skjevesland, som har en sønn som også har gått på Ansgar-skolen i sin tid.
Felles utfordringAgder-biskopen er ikke så opptatt av hva som skiller i norsk kirkeliv. Og han mener det prin-sipielt er umulig at staten kan holde seg med ett trossamfunn. Men nasjonens kultur bærer en kristen arv, og den mener Skjevesland må gis livsrom. – Det er kreft er i samfunnet som vil tømme det off entlige rom for tro til fordel for en nøytralitet som ikke fi nnes. Vi har en felles oppgave som kirker i å påvirke samfunnet til ha to tanker i hodet på en gang: Både erkjenne den kristne kulturarv, og samtidig gi minoritetene den rett og det rom de har i følge religionsfriheten.
– Viktigst er det at folk får møte Jesus, avslutter biskop Olav Skjevesland.
Tekst & foto: Svein Tybakken
I Vennesla lever misjonsmenigheten og Betel under samme tak og er godt fornøyde med det.
Vennesla Misjonsmenighet har vært i sine lokaler midt i sentrum av bygda siden årsskift et 1993-1994. For halvannet år siden trengte Betel Vennesla et sted å være, og formann i misjonsmenigheten, Birger Bjellås, fant det naturlig å la dem ta inn hos dem. – Det fungerer veldig greit, sier Bjellås. – Vi har fordelt faste dager mellom oss så det skal bli enklere å fi nne ut av, så her er det lite kollisjoner.
Misjonsmenigheten har tidligere også leid ut til
TO MENIGHETER UNDER SAMME TAK OKS Vennesla. – Dette er et godt eksempel på lokal økumenikk, sier Bjellås, som også kan for-telle at de er med i fellesmøtekomiteen i Vennesla, som arrangerer møter for hele bygda og i april venter Egil Svartdal på besøk for tredje år på rad. De deltar også i felles bønnemøte hver måned.
Betel Vennesla er en frittstående pinsemenig-het som ble etablert i mai 2004. Menigheten har vokst ut av en bønnegruppe, og støtter misjons-arbeid i Kenya og Israel.
Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Foto: Vennesla Misjonsmenighet
16
Renseriet for deg!God service
Tlf. 41 37 92 97
Du finner oss iRådhusgaten 3 ved nye Posten
God form for din organisasjon, menighet eller din bedrift? Se www.ravnbo.com
17
vert, forteller barnearbeider Hanna Severinsen i Søgne misjonskirke. Hun nevner Viggo Klausen som talte, jenteduoen Emmeline & Sunniva som sang og hadde seminar, og Hartvig Kloster som tryllet og lagde ballongdyr. Og det ble fullt på så godt som alle seminarene. – Fotball og Dream Team var veldig populært, og det var dans, hobby og baking også, sier Hanna.
Fullt trøkk og stille stunderSamtidig som det var fullt trøkk og mye som skjedde på Søgne Barnefestival, var det også noen rolige stunder i løpet av helgen. Den røde tråden i all livsgleden var Jesus. – Jeg tror oft e vi
Det var Søgne misjonskirke som inviterte til kjempefest for alle i 2.-7. klasse den siste hel-gen i august. I år var det over 150 påmeldte, og under avslutningen på søndagen var kirken smekkfull da familie og venner fi kk se hva barna hadde vært med på. Og det var litt av hvert. På lørdagen kunne de velge mellom hele tolv for-skjellige aktiviteter: Baking og hobby, fotball, jazzdans, breakdance og trylling, sang, skating, drama, skyting, video og Dream Team – som bød på utendørs utfordringer i villmarken for ”eventyrere”.
For å få til alt dette var over 50 voksne invol-
undervurderer barna litt og tror de bare vil ha underholdning. Men vi ser at de også trenger å bli sett og hørt av voksne som bryr seg, og at de setter pris på rolige stunder innimellom, der de kan få være stille og de som vil kan be og bli bedt for, sier Hanna Severinsen. – Det gjelder også de som har maur i rumpa!
Neste års Barnefestival er allerede under plan-legging – så da er det bare å sikte inn mot Søgne misjonskirke den siste helgen i august 2011!
Foto: Fotoservice AS, Glenn Ivar TønnessenTekst: Hildegunn M. T. Schuff
Yrende liv på Søgne BarnefestivalI Søgne startet høsten med Barnefestivalen for tredje året på rad. Og barna strømmer på.
18
Kirsten (68) og Svein (71) Watne er begge fra Kristiansand. Kirsten gikk sammen med sine foreldre og 3 søstre fast i Misjonskirken Salem slik Svein med sine foreldre og 3 søstre var med i Frikirken. Høsten 1963 giftet de seg i Salem, og det ble deres felles menig-het. I dag har Kirsten og Svein fi re voksne barn, like mange sviger-barn og 10 barnebarn.
Fra Kristiansand til spenningens land
– Colombia
Da kallet til Colombia kom, var de godt etablert i Nissedal, hvor begge var ansatt i kommunen. Kirsten, som er utdannet sykepleier, hadde vært styrer ved Sjuke- og aldersheimen i 14 år og Svein hadde vært rådmann i kommunen nes-ten like lenge. Det var altså ingen eventyrlystne ungdommer som dro til Bogotá, Colombias folkerike hovedstad, i 1988. De ble kjent med hva oppbrudd innebar av savn og usikkerhet. Sikre jobber, gode venner, kjente og oversiktelige forhold, samt 4 barn, riktignok rimelig voksne, måtte de ta farvel med. Det som ventet var stor-byen, eksosen og det kaotiske trafi kkmønsteret, redusert lønn, fremmede mennesker med store forventninger, og et språk som de foreløpig bare kunne pludre på som tre-fi re-åringer.
– Hvilke andre utfordringer var det som møtte dere?– Forholdet mellom regjeringen og mafi aen og ulike geriljabevegelser var eksplosiv. Det var stadig skyteepisoder og noen ganger nærmest borgerkrigslignende tilstander. Kokainproduk-sjonen var enorm. Korrupsjonen var alminnelig fra bunn til topp i samfunnspyramiden. Mord og kidnapping var dagligdags. Den skrikende fattigdommen og materielle nøden gjorde dype og uutslettelige inntrykk.
– Hva ble så deres første oppgave der ute? – Først språkstudier. Da språkstudiene delvis var fullført, ble det menighetsplanting, etablere barnehage og oppstart av rehabiliteringssenter for narkomane. I dette arbeidet fi kk vi være sammen med ekteparet Berberg, som var mye yngre enn oss, men som alt hadde god erfaring som misjonærer i Bogotá.
– Senere dro dere vestover. Når begynte dere ar-beidet i Barranquilla? – Det var i april 1993. I Barranquilla, som er landets største havneby med 3 millioner regis-
trerte innbyggere, var det bare oss og konsulen som var norske. I denne byen var mer enn 65prosent svært fattige, og vi ønsket å arbeide blant de fattigste blant de fattige. Det var først og fremst barna vi ville nå. De trengte både under-visning, evangeliet, mat og klær. Vår strategi var: Via barna til de voksne og eldre.
– Et slikt valg må utvilsomt ha bydd på store problemer?– Ja, valget hadde sine ulemper og fordeler. Det var vondt daglig å se og bli minnet om de mange menneskelige primærbehov som vi ikke kunne dekke. Tusener på tusener manglet mat, vann, avløp, renovasjon, strøm, telefon, gass og skikkelige veier. I tillegg var kriminaliteten stor. Om vi skulle ha bodd der, hadde vi spilt hasard med våre liv, og etter hvert ville vi heller ikke hatt overskudd til å hjelpe. Vi måtte derfor fi nne oss et annet sted å bo, selv om det var blant disse vil ville arbeide. Men valget hadde også sine fordeler. Vi er opptatt av hele mennesket, og her kunne vi gi dem evangeliet med den ene hånden og opplæring, mat og klær med den andre. Dessuten var her billige byggetomter å få kjøpt, og vi hadde muligheter for å gjøre noe for bydelen.
– Og arbeidet skjøt fart?– Ja, over all forventning. Det ene dro det andre med seg, og etter hvert var det kirker, barne-hager og skoler i fi re av de fattigste bydelene i Barranquilla. Det begynte med at vi gikk fra dør til dør i de fattigste områdene, presentere oss og tilbød bibelundervisning om Jesus og evange-liet. Mange var interesserte, og vi hadde mange bibelkurs gående samtidig. I tillegg hadde vi møter i det fri, hvor vi presenterte Jesus, og så hadde vi barnearbeid med fl anellograf, aktivi-teter og sanger. Etter hvert ble det bønnemøter og opplæring av ledere. Både i bibelgruppene og møtene kom mennesker til tro. Noen gan-
ger hendte det at fl ere overgav seg til Gud i ett og samme møte. Det opplevde vi blant annet i Las Moras. Etter at vi hadde undervist i 10-12 uker, var det 16 ungdommer som overgav seg til Gud i ett møte. Det var fantastisk, og naboene så forandringer som skjedde med dem som ble omvendt. Når vi så begynte i nye bydeler, fi kk vi etter hvert hjelp av personer i de menighetene vi tidligere hadde grunnlagt. De ble med i et team av menighetsplantere, og var en viktig ressurs i arbeidet.
– Hvordan fi kk dere penger til arbeidet?– Vi var utsendt av Misjonsforbundet, og de hadde ansvaret for lønn, forsikringer, bolig, transport og diverse andre utgift er. Selv om ikke misjonærlønningene er høye, koster det ganske mye for et kirkesamfunn å sende ut et ektepar. Bygningene ble stort sett fi nansiert med gaver direkte fra menigheter og privatpersoner, også utenfor Misjonsforbundet. For eksempel hadde et ektepar i Grimstad spart 150.000 kroner til ny båt. Da de hørte om prosjektene i Colombia, kom de med hele beløpet. – Og skoletilbudene blomstret?– Vår skolevisjon var å gi et svært billig skoletil-bud opp til og med 5. klasse. Mange av barna vi tok imot, var gatebarn eller kom fra svært fattige familier. Derfor ville vi i tillegg til undervis-ning gi dem omsorg og et varmt måltid gratis hver dag. Alle som jobbet i skolene skulle være bekjennende kristne. At vi vektla undervisning i kristendom, var aldri noe problem for myn-dighetene. Helt fra begynnelsen av fi kk vi godt utdannede og dyktige lærere, og vi la vekt på at skolene skulle ha et kvalitativt høyt nivå. Alle skolene ble derfor off entlig godkjent.
– Har dere fremdeles kontakt med menighetene og skolene?– Ja, jevnlig. Colombianerne er dyktige, uthol-dende og hengivende i tjenesten, og arbeidet har gått meget bra også etter at vi dro hjem i 2006. Dessuten er vi årlig tre-fi re uker i Barran-quilla og besøker venner der. For vi hadde svært mange gode medarbeidere både i menighetene og på skolene. Noen stod oss likevel nærmere enn andre – mennesker vi kunne søke råd hos, åpne oss for og dele livet med. Dem har vi på en særlig måte felleskap med både når vi er hjemme og der ute. I 1988 bestemte vi oss for et eget valgspråk: ”DET NYTTER MED MISJON!”
Sveinung Lorentsen
19
FAKTA OM COLOMBIAHistorie: Spansk koloni til 1819. Tidlig sivil regjering og frie valg1899-1902: Borgerkrig, Tusendagerskrigen1948-1957: Krig mellom liberale og konservative, 200 000 døde.
I dag: Landet med fl est drap, totalt og relativt, gjen-nomsnittlig ett drap per time.Problemer p.g.a. geriljaen, narkotika og fattigdom.
Areal: 1.141.748 km2 (ca 3,5 ganger Norge)
Styreform: Republikk
Hovedstad: Bogotá, 2640 m.o.h, ca. 7,6 millioner innbyggere.
Befolkning: Nærmer seg 45 millioner. Vokser med ca 1 million per år.
Folkegrupper: 1 % indianere, 4 % svarte, 20 % hvite, 75 % blanding
Forventet levealder: 70,5 år
Analfabeter: 8,7%
Religion: 95 % katolikker
Språk: Spansk
Valuta: Pesos
Nasjonaldag: 20. juli
Naturressurser: Jordbruksprodukter, blomster, gull og smaragder. Verdens største kokain-, opium- og cannabisprodusent.
Viktige eksportvarer: Kaff e, tobakk, sukker, kakao, bananer, blomster.
Misjonsforbundet i Colombia: Begynte i 1980. Jevnlig mellom 6 og 9 utsendinger. Er stasjonert i Bogotá, Medellin, Barranquilla og Cali. Det eneste europeiske kirkesamfunn som driver misjon i Co-lombia. Arbeider i nært samarbeid med Misjonsfor-bundet i Colombia og The Covenant Church of USA. Bygger menigheter, driver speider- og ungdoms-arbeid, barnehager, grunnskoler, SFO og teologisk utdanning, forebyggende helsearbeid blant barn og unge, rehabiliteringssentre for prostituerte, narko-mane menn og kvinner, og gatebarn. g , g g
20
Latterlig kveld i Randesund misjonskirke
Latteren satt løst da f.v. Marianne Skjegstad, Helge Sagen, koret Kleno-dium og pastorer i menigheten Stein Bjørkholt og Clemente Duran slapp seg løs på humorgalla i Randesund misjonsmenighet.
Randesund misjonskirke er kanskje ikke helt som andre. En lørdag i oktober var det nemlig Humorgalla (!) på møteplanen. “En helaften i Misjonskirken” stod det å lese i høstprogrammet.
– Hva slags latterlig arrangement er dette?– Vi hører lett knegging i andre enden av te-lefonrøret, der vi har fått tak i Willy Tangstad - opprinnelig mosjøværing og lokal fl irolog i Randesund misjonsmenighet, samt primus motor bak arrangementet.– Dette er misjonsarbeid, svarer Tangstad så. – Tradisjonelt forbinder vi oft e misjonstenking med holdninger og tanker som kanskje er gått noe ut på dato. Hvem husker ikke de mange lysbildeseriene fra misjonsmarkens jungel hvor lastebilen stod fast i gjørmete, uframkommelige veier… Spennende bilder og historier som vi lot oss fascinere av, fra en verden så uendelig langt
borte. Nytenkning er viktig - ikke minst innen misjonsarbeidet. Via media får vi daglig sterke bilder fra land som opplever stor nød. Da er det godt å kunne hjelpe! Vi kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.
– Men hva har dette med Humorgalla å gjøre...?– I Randesund misjonskirke ønsker vi å være både kreative og utradisjonelle i tenkningen om hvordan vi skal drive misjonsarbeidet vårt. I Bibelen står det om ”lyden av folk som skjemter og ler”. Det er sunt å le. Det er helse i å fl ire. I menigheten har vi mye godt humør og folk som er både morsomme og talentfulle. Humorgal-laen er et initiativ fra en av humoristene i kirka vår. Med både inngangsbillett og utgangsbillett – og ikke av det billige slaget – blir det mange kroner til misjonen, sier Willy Tangstad med et hørbart smil.
– Det er ikke første gang Randesund misjons-menighet går nye veier i misjonsarbeidet?– Filosofi en er at alle kan bidra - gjøre noe sammen - småbarnsfamilier, ungdom, midt-i-
livet-generasjonen og eldre. Alle disse ressur-sene forent i et kraft ig misjonsengasjement gir resultater. I prosjektet Bygge Guds rike var store og små opptatt av å bygge misjonsbøsser som til slutt ble satt sammen til en liten landsby. Tidli-gere har vi for eksempel hatt inntektsbringende kunstauksjoner med bilder produsert av menig-hetens egne medlemmer. På denne måten ble det samlet inn mange penger til misjonsarbeidet i Colombia, samtidig som det såes spirer til nytt misjonsengasjement.
– Rett og slett gøyHumorgallageneral Willy Tangstad er bortimot ustoppelig og ivrer etter å fortelle. – Dette er meningsfullt arbeid. Vi tilhører en menighet og et misjonsforbund med gode og kloke ledere. Det er takhøyde og rom for mye kreativitet her. Misjonsarbeid er rett og slett gøy! Selv har jeg vært i Colombia og sett et fantastisk arbeid gjen-nomført av nasjonale arbeidere. Det nytter! Og det inspirerer til fortsatt innsats her hjemme. Et av kirkens medlemmer – John Yngvar Syvertsen - har laget en ny misjonssang vi er blitt veldig
21
God Torsdag i Salem
Film, skating, sang, dans, mat, lyd og lys, drama og musikkverk-sted – og alt på en kveld!
I Salem på Lund har mange barne- og ungdoms-aktiviteter blitt til en superettermiddag. De kaller det God Torsdag. Alle gruppene har felles kvelds-mat hver gang, fordi ”God Torsdag handler om fellesskap”, som de sier. Så langt er de godt fornøyd med å samle over 50 barn og unge hver torsdag.
– Vi var noen som sang her og noen som danset der, så vi bestemte oss for å være sammen i stedet, sier Kirsti Gamborg-Nilsen, initiativtaker og pri-mus motor. – Det er en idé som har vokst fram over tid, og da vi samlet alle lederne for å snakke om det, ble nye ideer og grupper til.
Kreativt fellesskapGod Torsdag gir mange muligheter for den som vil dyrke sine kreative sider. Det inviteres til musikkverksted der man kan ta med seg instru-mentet sitt, spille sammen i band og få gode tips. Man kan også uttrykke seg i drama, korsang, fi lm, matlaging eller luft ige sprang på skateboardet.
Hovedpoenget er likevel at alle samles og får merke at de er med i et stort, kreativt og veldig le-vende fellesskap. – Både for barna og oss voksne er det gøy å se at vi er mange som står sammen, sier Kirsti Gamborg-Nilsen. – Og her er plass til fl ere – så alle er hjertelig velkommen!
Tekst & foto: Hildegunn M. T. Schuff
begeistret for, en knallfl ott sang som svinger og gir en sterk utfordring: “Vi har fått et oppdrag, til liten og til stor. Vi har fått et oppdrag, vis Jesus på vår jord. Naboer og kjente, familie og venn. Land og nasjoner, det er klart, kom igjen”.
Humorgallaen den 16. oktober innbrakte hele 45.000 kroner til misjonsarbeidet i Bygge Guds rike – så det kan lønne seg å ha det gøy!
Tekst: Jan Håland Foto: Gunnar Rønning
22
Vi støtter opp om verdier
Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.
ET LAG AV SPESIALISTERVi ønsker å gi våre kunder råd som gir grunnlag for et lønnsomt samarbeid. Derfor er staben av spesialister et viktig verktøy for våre rådgivere.
>>>>TROND ANTON RINGØEN,
SENIOR BEDRIFTSRÅDGIVER
ET HELT LAG TIL DIN DISPOSISJON>>>>
Alf Helge Fiskaa,Leasing
Gøran Heggen,Skadeforsikring
Grethe S. Schreuder,Pensjon
23
Vennskap og varme på Vegårtun
Familien Govertsen (fra yngst til eldst) i rutsja på Vegårtun.
I begynnelsen av september fi kk en stor gjeng fra Randesund ei solfylt, varm og sommerlig helg sammen på Vegårtun – en av Aust-Agders perler.
– Dette er en helt spesiell måte å være sammen på. Vi er tett på hverandre gjennom ei helg, gjør mye gøy sammen og deler gode opplevelser. Det er god ballast i livet for både yngre og eldre, fortsetter pappa Kjetil og mor legger til: – En sunn og god familietradisjon også. På denne måten bygger vi menighetstilhørighet og identi-tet fra barna er små. Her er vi forbilder for hver-andre – barn, ungdom og voksne, sier Ingunn Govertsen.
Kjetil nikker og viser at han er helt på linje med kona. – Her kan vi herje og leke og ha det gøy
med mange andre. Det er et samlende arrange-ment. Det er heller ingen ulempe å være i slike naturskjønne omgivelser – langt unna butikker, smiler han bredt.
– Det er dessuten lettere å bli kjent med fl ere enn de vi omgås til vanlig i menigheten. Godt og viktig å ha tid til hverandre.
– Men hva mener barna om å være på weekend-tur?– Tonje Andrea er helt klar på at det aller beste med menighetstur er å sove i sovepose. Stine smiler og svarer kontant at hun er glad i å leke. På Vegårtun har hun mange lekevenner og ven-ninner. Olai er glad i å være sammen med ven-ner og aller mest glad i å bade.
Eldstejenta i søskenfl okken, Elise, tenker seg godt om før hun svarer: – Det er helt ok å være på menighetstur. Jeg trives!
Hele 160 voksne og barn var påmeldt. 60 ung-dommer kom i egen buss og satte et fl ott preg på menighetsweekenden. Loft et, ungdomsarbeidet i Randesund misjonskirke, hadde denne gangen valgt å bli med ”de gamle” fremfor å dra på sin tradisjonelle tur til Danmark. Pastorparet Sol-veig og Asbjørn Johansen fra Skien Misjonsme-nighet underviste. Med et særdeles innbydende sommervær ble det mye god uteaktivitet, så her var det mye for både sjel og legeme.
Tekst & foto: Jan Håland
Alle generasjoner var på plass! Ungdomsgjengen hadde denne gangen droppet den sedvanlige Danmarksturen for å være sammen med resten av menigheten.
Hele 160 voksne og barn var med Randesund misjonsmenighet på menghetsweekend til Vegårtun.
– En menighetsweekend er en investering i Gudserfaringer, sier Kjetil Govertsen (46). Sammen med kona Ingunn (40) og barna Tonje Andrea (7), Stine (10), Olai (12) og Elise (14) har familien for n’te gang deltatt på menighetstur med Randesund misjonskirke på Vegårtun, Misjonsforbundets eget leirsted på Vegårdshei.
25
Philip Bay Andersen (16) driver ikke bare én idrett, men ti. Og det gjør den allsidige unge mannen så godt at han er blitt norgesmester for andre året på rad.
Philip begynte med friidrett da han var 11-12 år gammel. Som for gutter fl est var det fotball som var greia, og han trivdes godt med ballen. Men Philip gjorde seg bemerket med sin hurtighet og ble oppfordret til å begynne med friidrett. 14 år gammel deltok han på et stevne på Fevik – i femkamp.
– Fra femkamp til tikamp – det er jo dobbelt så mange øvelser… Hvorfor ikke bare satse på én øvelse og ikke alle ti?Philip smiler. – Det er samme teknikk som går igjen i de fl este øvelsene, sier han. – Jeg trives godt med ulike øvelser. Jeg synes bare det er gøy! Om det blir tikamp eller én bestemt øvelse framover er litt uvisst.
Philip forteller videre at han fi kk en fi n opp-muntring fra Tom Torkildsen, far til en ikke ukjent spydkaster fra Kristiansand, som sier at han ser et stort potensiale hos ham.
– Hvilken øvelse liker du best?Han må tenke seg om. – Det må bli lengde og sprint.
– Hvilken øvelse liker du minst?– Stavhopp og de lange distansene som for ek-sempel 1500 meter, svarer han kjappere.
– Du har lagt lista høyt. Hvor mye og oft e trener du?– Nå trener jeg tre ganger i uka – to timer hver gang i tillegg til egentrening. Det foregår på Kristiansand stadion og i Gimlehallen. Han skryter av et godt trenerteam. I oktober skal han til Trondheim, hvor han møter de beste i tikamp i Norge på treningsleir.
– Hva er ambisjonene dine?Philip vet ikke riktig. – Motivasjonen er på topp og jeg gleder meg alltid til treningsøktene. Det er gøy på trening. Senior-NM hadde vært moro…
– Hva driver du med når du ikke trener – når du bare slapper av?– Det er så mye. Jeg liker å spille Playstation, men jeg liker også godt å være sammen med venner. Om fredagskveldene er jeg som regel på Loft et – en kristen ungdomsklubb i Randesund misjonsmenighet på Søm. Der er jeg også med i et lovsangsband.
Ellers har Philip en interesse for biler. Som bar-nebarn av en tidligere kjent Ford-forhandler i Kristiansand er kanskje ikke det så unaturlig. – Og det gjelder alle slags biler, presiserer han.
Så var det dette med eplet og stammen, da. Med en farfar (Kåre Andersen) som var Sørlandsmes-ter på 400 meter for seniorer i 1952 har han noe å slekte på. Ellers er forbildene i dag den franske
sprinteren Christophe Lemaitre og vår egen lo-kale helt – Andreas Torkildsen.
Tekst: Jan HålandFoto: Svein Tybakken
FAKTA OM TIKAMPTikamp er tradisjonelt en øvelse for menn som har stått på det olympiske program-met siden 1912.
Det har vært kåret norgesmestre i øvelsen siden 1914. Kvinnenes versjon er tradi-sjonelt sjukamp, men det ble åpnet for tikamp også for kvinner fra 2003.
Disse øvelsene inngår i tikamp: 100 meter, lengdehopp, kulestøt, høyde-hopp, 400 meter, 110 meter hekk, diskos-kast, stavhopp, spydkast og 1500 meter.
Kilde: Wikipedia
PHILIP BAY ANDERSEN
Klubb: Kristiansand Idrettsforening (KIF)Skole: Kvadraturen videregående skoleFavorittmat: GrillmatSist leste bok: Svidd (Harald Rosenløw Eeg)
MØT PHILIP BAY ANDERSEN
– Norgesmester i tikamp
26
Salemmisjonsmenighetwww.salem.as
Gudstjeneste søndager kl 11Barnekirke søndager kl 11Quellsmøte søndager kl 19
Formiddagstreff hver 3. tirsdag kl 11 Kvinnemisjon annenhver torsdag kl 18 (partallsu-ker)Mannskveld annenhver mandag kl 19 (oddetallsu-ker)Bønnesamlinger tirsdager kl 10.30 og kl 19.30 Celebrate Recovery (CR) lørdager kl 18Cellegrupper/husfellesskap i hjemmene
BARN OG UNGEGod Torsdag (GT) torsdager kl 17.30 – grupper med dans, kor, samspill, skating m.m. og felles kvelds-mat
SPESIELTSøndag 12. desember kl 19: Julekonsert QTorsdag 16. desember kl 18: Juleforestillingen EN GLEDE FOR HELE FOLKETSøndag 19. desember kl 17: Juleforestillingen EN GLEDE FOR HELE FOLKETJulaften 24. desember kl 15: Familiegudstjeneste2.juledag 26. desember kl 12: Høytidsgudstje-neste30. desember til 1. januar 2011: Nyttårsleir på Vegårtun. Påmelding til [email protected]
Randesund misjonskirkewww.mkirken.no
Gudstjeneste og Jesuskids (søndagsskole) søndager kl 11.00Bønn&lunsj onsdager kl 10.30-12
Privilegium, kor for voksne (30+), torsdager kl 20.
BARN OG UNGEJesuskids (søndagsskole) søndager kl 11.00 Speideren, for gutter og jenter fra 8 år og oppo-ver, tirsdager kl 18-19.15Minior, barneforening for 5.-7. klasse, tirsdager kl 18.30-19.30 Alphakurs tirsdager kl 19.30-22 Konfirmanter tirsdager kl19.30 Sangknøttan, kor fra 3 år til 1. klasse, torsdager kl 17.30-18.15Jollykids, kor fra 7 til 14 år, torsdager kl 18.30-19.30Loftet, ungdomsklubb fra 8. klasse og oppover, fredager kl 20.00
SPESIELTLørdag 20. november kl 11.00-15.30: Julemesse 10. desember kl20: Loftet MTV Academy Awards. Velkommen til årets showkveld på Loftet!19. desember kl11: Vi synger julen innJulaften kl 15: Julegudstjeneste for alle2. juledag kl11: Høytidsgudstjeneste1. nyttårsdag kl19: Økumenisk gudstjeneste i Søm Kirke
Vennesla misjonsmenighet
Søndagsmøter kl 19Familiemøte en gang i måneden kl 11
Deltar i felles bønnemøte for bygda (fellesmøte-komiteen) en gang i månedenFellesskapsgrupper Bønnemøte hver 14. dag på tirsdag formiddag (bønn og vask)
SPESIELTAdventsmøte 12. desember kl 17Julaften møte kl 15
Vågsbygd misjonsmenighetwww.misjonsmenighet.no
Gudstjeneste med søndagsskole annenhver søndag (oddetallsuker) kl 11 i allrommet på Møvig UngdomsskoleKveldsmøter annenhver søndag (partallsuker) kl 20 i allrommet på Møvig Ungdomsskole
Livsnære grupper (cellegrupper) for voksne: Kvinner og menn samles annenhver torsdag kl 19.30 i sine respektive grupper i et hjem
BARN OG UNGEKor over/under skolealder: Annenhver tirsdag på Møvig Ungdomsskole
Søgne misjonskirkewww.sognemisjonskirke.no
Gudstjeneste hver søndag kl 11Ung Søndag 1. søndag i måneden kl 17 (i tillegg til Voksen Søndag kl 11)
Bønnesamling tirsdager kl 20, i tillegg mindre bønnegrupperCellegrupper (gruppesamling i hjemmene)Fotball- og trimgruppe mandager kl 19-20.30 i gymsalen på Lunde skoleMannskoret ”Søgne Kr. Sang & Jaktlag” på mandager
BARN OG UNGESøndagsskole under gudstjenestene (kl 11.30) og under Ung SøndagMinior for 2.-7. klasse, annenhver tirsdag kl 18.30-19.30Levende Lys, dansegruppe for 2.-5. klasse, annen-hver tirsdag (partallsuker) kl 18-19.30Freedom, dansegruppe for 6. klasse og oppover, torsdager kl 18.15-19.30Ungdomsgruppa Titus, fra 7. klasse, annenhver torsdag (partallsuker) kl 19-21
SPESIELT Søndag 5. desember kl 11: Steinar Harila taler og forteller fra sitt arbeid i Hjelp RusslandSøndag 19. desember kl 18: Konsert med sang-gruppa SEVEN (barn/familie)Julaften kl 15.30: Julegudstjeneste
Misjonskirkenes hjemmesider oppdateres jevnlig. På dem finnes mer informasjon om arrangementer de kommende uker og om menighetens tilbud til ulike aldersgrupper. Program
Friluftsgruppe: For barn i alle aldre sammen med minst én forelder, eller alene fra 1.-4 klasse. Se eget program på hjemmesiden.
SPESIELT28. november og 12. desember (1. og 3 søndag i advent) har vi adventskonserter kl 16 på Tor-kildsmyra skole i Voie (ingen vanlig gudstjeneste). Menighetens to barnekor og andre grupper i menigheten deltar med sang og andre innslag
Julaften 24. desember kl 15: Familiegudstjeneste i allrommet på Møvig Ungdomsskole
27
Misjonsforbundets
NASJONALE
LEDERKONFERANSE
Fra visjon til virkelighet
Oslo misjonskirke Betlehem
11.-12. februar 2011
Medvirkende: Runar Eldebo, Karl F
redrik Kitti
lsen,
Jarle Råmunddal, Kristin
Pedersen
Følg med på www.misjonsforbundet.n
o
DET SK
JER
Disippelkorset- et felleskristent symbol
JULETILBUD på gullkors nå.
Se våre hjemme-sider eller ring 23 32 57 70 for mer info.
www.disippelkors.no
Disippelkorset © Edin Løvås. Forvaltes av Misjonsforbundet UNG
Konsert med jentegruppa
SevenSevenSøndag 19. des kl 18i Søgne MisjonskirkeVelkommen!
Ekte julDu er hjertelig velkommen til å feire jul med oss!
Randesund misjonskirke: Julaften kl 15 og 2. juledag kl 11
Salem misjonsmenighet: Julaften kl 15 og 2. juledag kl 12
Søgne misjonskirke: Julaften kl 15.30
Vennesla misjonsmenighet: Julaften kl 15
Vågsbygd misjonsmenighet: Julaften kl 15
28
Selv med fullt engasjement i lokalpolitikk og menighetsliv fi nner Birger Bjellås tid til å nyte livet ved å suse utfor bakkene på mopeden.Birger Bjellås (55) er formann i Vennesla misjonsmenighet. Han er ektefødt venndøl, gift og har tre barn. Siden 1999 har han sittet i kom-munestyret for KrF.
– Hva i oppveksten har preget deg mest som men-neske?– Jeg ble Norgesmester i skyting i 1970. Det å lykkes med noe slikt er viktig når man er ung. Samfunnsmessig har det betydd mye at jeg har bodd i bygda, med mange fabrikkarbeidere og vekt på likelønn, solidaritet og samhold. Det preger venndøler generelt. Både arbeiderbeve-gelse og kristendom har stått veldig sterkt her.
– Hvorfor er du aktiv i lokalpolitikken?– Fordi jeg alltid har vært et samfunnsengasjert menneske, brydd meg om lokalmiljøet og deltatt i frivillig arbeid. Jeg mener at KrFs verdier er gode å bygge samfunnet på og vil jobbe for å gjennomføre dem lokalt.
– Hvorfor er du med i Vennesla misjonsmenighet?– Jeg kom fra et bedehusmiljø, og søkte etter et menighetsfellesskap med sakramenter og hele pakka. Den misjonsforbundske teologien betydde mye – samvittighetsfrihet i forhold til dåpssyn passer meg utmerket. Det er fl ott at fel-lesskapet og livet med Herren er det viktigste.
– Hva setter du størst pris på å få være med på i menigheten?– Vi har trofaste møtebesøkende, derfor kan vi over tid være med å utvikle hverandre i det åndelige livet. Vi sier at vi vil fungere naturlig i overnaturlige ting. Det er spennende.
– Hvor henter du inspirasjon og kreft er fra?– Det er i bunn og grunn fra livet med Herren. Det nære fellesskapet med Herren er grobunnen for alt. Å oppleve at Den Hellige Ånd virker i meg – utruster, oppbygger og inspirerer.
– Har du noen hobbyer?– De siste årene har det vært å kjøre moped på bunn pinne de lange nedforbakkene mot Ogge-vann mens sola går ned over tretoppene. Jeg har vært formann i Harliklubben i uminnelige tider.
– Hva er favorittretten din?– Koteletter disket fram av min kjære fru.
– Hvilke bøker har du på nattbordet nå?– Bibelen og Bill Johnson: ”Ansikt til ansikt med Gud”.
– Hva håper du preger livet ditt om ti år?– Bibelen sier at en lever ikke for seg selv, men for andre. Jeg ser ikke noen grunn til å sette meg ned på en eller annen strand, men håper at jeg skal få være til nytte og glede for andre mennesker.
Tekst: Hildegunn M. T. Schuff Foto: Privat
PR
OF
ILE
N
Suser avgårde
Tjen penger på utleieav fritidshus/hytte.
Ring for uforpliktende samtale/informasjon
380 702 20 / 907 909 14
Dronningensgt. 85 4608 Kristiansandwww.sorlandet.dancenter.no
Du får: Katalogpresentasjon, Internettpresentasjon,
Forsikring mot skadeverk, Forskuddsbetaling
Infopakke: [email protected]
Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen!
Egons, Sentrumsveien 6, Vennesla, tlf 38 15 52 66
Inform, Butikkhuset, Vennesla tlf 38 15 55 61
Når du trenger frisør, besøk: