MER MAT FRA HAVET -

PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE

DEN BLÅ MATREVOLUSJONLITTERATURHUSET, OSLO 27.JAN 2015

Solveig van NesLEDER HAVBRUK

Foto: Worshiphousemedia.com

Hvorfor dyrke havet ?

Hvordan – viktige bærekraftsindikatorer i matproduksjon

Stortingsmelding om bærekraftig vekst i havbruk -utfordringer og muligheter

GLOBALE UTFORDRINGER – VI MÅ TENKE NYTT

Illustrasjoner: The Sahara Forest Project

• Behov for ren, fornybar energi - redusere CO2 utslipp

• Matbehovet vil øke med 70% de neste 40 år

DYRKET MARK

SKOG

BOSETTING

PERMA FROST

ØRKEN

FERSKVANN

IS

SALTVANN / HAV

Mer enn 70% hav– likevel kommer bare 2 % av energien vi spiser fra havet…

MORGENSDAGENS LØSNINGER LIGGER I HAVET…

Illustration: Sahara Forest Project

(*) protein

LANDBRUK

10 000 km20,5 millioner tonn (*)

HAVBRUK

420 km2 (Areal ~ Andøya)1,2 millioner tonn

BÆREKRAFT & BRUK AV (KNAPPHETS-)RESSURSER I MATPRODUKSJON: LANDAREAL & FERSKVANN

Kilder: Nofima, Welch et al. 2010. Reviews in Fisheries Science, 18:3, 235-247

o ca 0,5 % av tilgjengelig sjøareal til havbruk

o 70% av tilgjengelig ferskvann går til landbasert matproduksjon

NB: Vekstpotensial …

BÆREKRAFT & RESSURSUTNYTTELSE I MAT(PROTEIN-)PRODUKSJON! ENERGIEFFEKTIV (POIKILOTERM)

! STØRST SPISELIG DEL

! MEST PROTEIN AVLEIRING I SPISELIG DEL

! NEDGANG FRA 90 TIL 30% MARINE RÅVARER

! NETTO PRODUSENT AV MARINT PROTEIN

! SUNT PROTEIN (OMEGA-3)

! HØY ANVENDELSE AV BIPRODUKT/SLAKTEAVFALL

Kilder: Ytrestøyl et al 2014, RUBIN 2008. Illustrasjon; Fiskeribladet Fiskaren

BÆREKRAFT & MILJØREGNSKAP I MATPRODUKSJON:LIVSLØPSANALYSE ENERGIFORBRUK OG TILHØRENDE CO2-UTSLIPP

Kilde/Illustrasjon: Winther m. fl. 2009, SINTEF, NTNU og SIK.

0 5 10 15 20 25 30 35

STORFEGRIS

LAKSMAKRELL

SILD

kg CO2 / kg spiselig del ved slakt

LAKS, HAVBRUK

AVFALL

HØSTING

FÔRPRODUKSJON

TRANSPORTFORBRUKER

MARKED

EKSLUDERER SOSIO-ØKONOMISKE ASPEKTERPÅVIRKNING V SYKDOM

SVIN

LAV MILJØPÅVIRKNING

X % VEKST INNEN PRODUKSJONSOMRÅDET

MODERAT MILJØPÅVIRKNING KAPASITETEN HOLDES STABILT

HØY MILJØPÅVIRKNING Y % REDUKSJON

PRODUKSJONSOMRÅDE 1

NFD NOV 2014: STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIG VEKST I HAVBRUKHANDLINGSREGEL MILJØPÅVIRKNINIGEN I EN SONE AVGJØR OM DET ER GRUNNLAG FOR VEKST ELLER IKKE

PRODUKSJONSOMRÅDE 2

PRODUKSJONSOMRÅDE 3

LUS; avlusing og nivåUTSLIPP AV NÆRINGSSTOFFER(rømming egen melding)

Graf: Havforskningsinstituttet

LUSMEDIKAMENTELL AVLUSING SOM INDIKATOR

! Økt bruk av giftige avlusingsmidler! Nedsatt følsomhet / Resistensutvikling

STRATEGI / TILTAKSHIERARKI VEDVARENDE LAVE LUSENIVÅ & MINIMERE MEDIKAMENTBRUK

Illustrasjon; Tilpasset fra FHL , Veterinær Instituttet

• RENSEFISK• LASER• SPYLING

• SKJØRT• SNORKELMERD• LUKKEDE (VENTE-) MERDER

• OPTIMAL AVLUSING; UNNGÅ RESISTENS • MAKSGRENSE FOR ANTALL AVLUSINGER (indikator) • UTSLAKTING REELT TILTAK

+

+

-

Forebyggende drift (fiskehelse generelt)

• (AVL & FÔR)• EFFEKTIV (SONE-)BRAKKLEGGING• STOR SMOLT/ KORTERE TID I SJØ• AREAL & SONER

Kilde; Vollset et al., 2014

LUS SOM INDIKATOR; LUSENIVÅ OG VILLAKSMETA-ANALYSER, EFFEKT AV LUS GJENFANGSTFORSØK BEHANDLET VS KONTROLL

METALICE - NORGE

! 118 forsøksgrupper i perioden 1996 – 2011

! Snitt gjenfanget, behandlet = 0.64%

! Estimert risk ratio = 1.18

! Skikket som indikator; Målbar (forbedring/forverring)! Nivå ? (Volum x 5 …Nullvisjon ?)

LUS SOM INDIKATOR; LUSENIVÅ OG VILLAKSMETA-ANALYSER, EFFEKT AV LUS GJENFANGSTFORSØK BEHANDLET VS KONTROLL

IRLAND

! 56 forsøksgrupper i perioden 2000 – 2009

! Snitt gjenfanget, behandlet = 5.6%

! Estimert risk ratio = 1.14

! NEDGANG OVER TID

uavhengig av lusenivå

Kilde: Jackson et al 2013.

Kilder: Hansen et al. 2008. DN Utredning 2008:5, Rieber-Mohn et al 1999.NOU 1999:9

ESTIMAT PÅ TAP AV SMOLTGRUNNET MENNESKELIG AKTIVITET

Vassdragregulering

Inntil 1 million smolt

10-20% av totalproduksjonen

Forsuring

mellom 600 000 og 1 200 000

individer årlig

ØKOSYSTEMTILNÆRMING SOM OMFATTER VILLAKSFORVALTNING

NB Nausta

PÅVIRKNINGSFAKTOR TILSTAND LAKSEVASSDRAG

PÅVIRKNING:

LITE MIDDELS

HØYEST TILLATTOVERBELASTNING

Kilder: Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet

MILJØTILSTAND NÆR-ANLEGG

Hva når produksjon skal femdobles ?" Økt utslipp" Økt ressursbehov

UTSLIPP AV NÆRINGSSTOFFER SOM INDIKATOR- OG SAMMENHENG MED RESSURSUTNYTTELSE

57%37%

6%Meget god

God

Mindre god

Dårlig

Meget dårlig

TILSTANDSKLASSER FOR FJERNSONER

ØKT BÆREKRAFT; OVERGANG FRA MONOKULTUR TIL INTEGRERT HAVBRUKDen enes avfall blir den andres ressurs …

KornPotet

GrønnsakerGress

KuSauElg

Ulv

??

Alger/ Plankton

DyreplanktonSkjell

SildLodde

TorskLaks

Illustrasjon; Petter Bøckman

1 kg

HAVLAND

BETYDNINGEN AV Å HØSTE LENGER NED I NÆRINGSSKJEDEN:GOD RESSURSUTNYTTELSE !

Næringspyramide: 10% regelen

TYDELIG & LANGSIKTIG STRATEGI FOR Å OPPNÅ BÆREKRAFTIG VEKST• Målrettet FoU og kommersialisering,;

miljøteknologi• Forutsigbarhet, regelverk basert på faglig

begrunnede indikatornivå

NYE AREAL TIL HAVBRUK• Erstatte anlegg der miljøpåvirkning er

stor• Større avstand mellom anlegg

NORGE SOM KUNNSKAPSLEVERANDØR FOR ØKT BÆREKRAFTIG HAVBRUKINTERNASJONALT

VEDVARENDE LAVE LUSENIVÅ • Ikke-kjemisk lusekontroll• Forebyggende drift

• Stor smolt/kort tid i sjø• Lukkede anlegg• Effektiv brakklegging• Avstand mellom anlegg

INNFØRE INTEGRERT HAVBRUK• Resirkulering av næringsstoffer (høste

utslipp; renere hav og havbunn) • Marine fôrråvarer• Høste lenger ned i næringskjeden• Karbonfangst (rene luft)• Biomasse til mat, fôr og bioenergi

KRAV TIL NÆRING INNSPILL MYNDIGHETER

STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIG VEKST I HAVBRUK

MORGENDAGENS HAVBRUK KOMBINERER PRODUKSJON AV MAT & FORNYBAR, FORURENSNINGSFRI ENERGI …

FREMTIDEN LIGGER I HAVET !

www.bellona.no