Emnekurs i Gastroenterologi 2015 Rogaland Legeforening

Matinoleranser og tester Hege Brun Ernæringsfysiolog/ sykepleier

Hva skal vi tro på?

Matintoleranse og tester utenfor den ordinære helsetjenesten

Hva skal vi tro på?

• Mange mener selv at de reagerer på mat

• Utredet hos lege

• Finner ikke allergi eller annen forklaring

• ”Du må bare leve med det”

Rapporterte symptomer på matoverfølsomhet

•GI symptomer: magesmerter, kvalme, oppblåsthet, vekslende avføring •Hudproblemer: eksem, urticaria, psoriasis, kløe •Tretthet, energitap, uvelhet •Astma, slimdannelse •Hjertebank, høy puls, brystsmerter •Smerter i muskler og skjelett •Hodepine, migrene, konsentrasjonsvansker, redusert hukommelse •Psykiske problemer, atferdsproblemer, søvnvansker

MAMMA: Susanne Eitran er alenemamma til tre. ? Følelsen av å ikke klare å stille opp for ungene

var det tyngste. Her med Nathaniel. Foto: Privat

Susanne (34) måtte krype opp trappa.

Så spiste hun seg frisk

MAMMA: Susanne Eitran er alenemamma til tre. ? Følelsen av å ikke klare å stille opp for ungene var det tyngste. Her med Nathaniel. Foto: Privat

NYTT LIV: Tone Bjørnson Aanderaa er helsesøster og kostholdsveileder. Hele familien

har lagt om kostholdet og fått et nytt og bedre liv. Fra venstre: Jørgen, Tone, Julie, Thea

og Vilde Bjørnson Aanderaa. © Foto: privat

KOSTHOLD OG ATFERDSENDRINGER

De var sinte og stressa, og sov

dårlig Tone Bjørnson Aanderaa, mannen og barna på 9, 8 og 5

år la om kostholdet og fikk tilbake overskuddet, energien

og et stabilt humør.

DIETT MOT ADHD OG AUTISME

Spiste seg friske Visste du at intoleranse for melk og gluten kan føre til

autisme og hyperaktivitet? Leo (4) og Ask (3) fikk nye liv

da de la om kostholdet

KKim Laurits Gunnerød sier han mister kontrollen, og går inn i seg selv når han drikker melk eller spiser brød. FOTO: PRIVAT/SANDRINA ELISABETH SANDELL

Ruser seg på melk og brød For de fleste er melk og brød vanlig kost, men for proteinintolerante kan

inntaket av slike varer føre til psykisk ubalanse.

Sandrina Elisabeth Sandell

Publisert 16.03.2011, kl. 07:18

– Jeg mister kontrollen og går veldig inn i meg selv hvis jeg rører melk eller brød, forteller Kim Laurits Gunnerød (27) fra Holmestrand til NRK.no.

Hva skal vi tro på?

• Tro på pasientens opplevelse og erfaring!

• Individuelt tilpasset kosthold

• Mål: et kosthold den enkelte kan leve med og samtidig sikre inntak av nødvendige næringsstoffer

Hva har vi trodd?

• Magesår

• IBS

• Hveteintoleranse

Hva vet vi?

– Stor sammenheng mellom tarmtilstand og fysisk og psykisk helse

– Tarmtilstand kan påvirkes av bl.a feil kosthold Lekk tarm matintoleranse

Hva vet vi?

• Lekk tarm - Tarmens gjennomtrengelighet for ulike substanser

- To motstridende forhold: - Opptak av næri ngsstoffer

- Hindre opptak av skadelige stoffer

• Tight junctions – Regulerer hva og hvor mye som går gjennom tarmveggen

– Sammenhengende forbindelse mellom cellene i tarmepitelet

– Kan skades ved sykdom/ div påkjenninger

økt tarmpermeabilitet = lekk tarm

Hva vet vi?

Diagnostisering

• Vi stiller aldri diagnosen matintoleranse ved å se på blod- eller urinprøver alene.

• Pasienten er som oftest utredet hos lege først – Utelater annen sykdom

• Dersom symptomene forsvinner når man kutter ut mistenkt matvare, er man sannsynligvis på riktig vei

GULLSTANDARD: ELIMINERING + PROVOKASJON

Laboratorietester

• Hovedsaklig to tester vi tilbyr

–Matintoleransetest: 96 matvarer

–Urinpeptidprøve: kasein + gluten

• Ingen er ment for diagnostisering

• Hjelpemiddel i utredning og kostintervensjon

Matintoleransetest

Matintoleransetest

• Finnes svært lite dokumentasjon for at IgA- og IgG-tester har noen verdi for å fastslå spesifikke intoleranser – Noen antyder at IgG kan være både markør og mekanisme bak

matvarereaksjoner

– Noen antyder at validiteten er god, mens laboratoriers analyser er av varierende kvalitet

Behandling matintoleranse - prinsipper • Unngå problematisk mat. Immunsystemet må avvennes fra å

reagere på akkurat den maten.

• Reparere tarmen. Proteiner, spesielt aminosyren L-glutamin. Omega 3

• Styrke tarmfloraen. Melkesyrebakterier og et fornuftig kosthold

• Styrke fordøyelsen. Tilføre fordøyelsesenzymer

• Gjeninnføring av utelukket mat. En matvare om gangen.

• Rotasjon av matvarer. Variere matvarene som spises. Dette for å hindre at nye intoleranser oppstår.

Kvinne 40 år Straks etter matinntak, mye luft, lite smerter. Fibromyalgi. Oppleves som et STORT problem

Kvinne 40 år Mål: symptomfri, normalt tilpasset kosthold Reagerte på ”alt” – spiste lite, Nutrilett for næring FODMAP? Hvete/gluten? Melk? Candida? – tidligere god effekt av diett Eliminering + provokasjon? - nesten ingenting å eliminere – vurderes på senere tidspunkt

Kvinne 40 år Matintoleransetest Få utslag – sukker, gjær spesielt høyt -> candida Olivenbladekstraktkur + unngå mat med sukker, gjær, hvete, melk Gradvis bedring igjen Tåler nå mye mat, noe restriksjoner ift grønnsaker Restriktiv ift enkle karbohydrater Konklusjon: candida + FODMAP?

"Må ha det, bare må ha det"

Proteinintoleranse

• Ufullstendig nedbrutte proteiner fra melk og gluten = opioide peptider

Casomorfin

Gluteneksorfin/

gliadorfin

med bioaktiv effekt

• Kan gi avhengighet og

abstinensproblemer

Proteinintoleranse

Teori: Når de opioide peptidene ikke brytes ned, og går gjennom tarmbarrieren og inn i blodbanen, gjennom blod-hjernebarrieren og binder seg til opioide reseptorer forårsaker de forstyrrelser i hjernefunksjonen. –Mye forskning og erfaringsbasert kunnskap

Proteinintoleranse

• Karl Ludvig Reichelt – Mange studier

• Eks. Madlavoll skole

Urinpeptidtest

• Påviser peptider fra gluten og melk i urin, vha massespektroskopi (Gullstandard innen peptidteknologi)

• Rask, selektiv, sensitiv og pålitelig metode -ikke standardiserte analysemetoder?

-peptidene brytes raskt ned i romtemperatur • Kan ha bidratt til at noen studier ikke har klart å påvise

peptider i urinen og/ eller fått ulike resultater?

Barn 7 år

Symptomer proteinintoleranse • Magesmerter/avføringsproblemer. Spesiell lukt. • Ekstrem konsum av visse matvarer, spiser mye av det som trolig ikke tåles, ”avhengighet”/

aversjon mot visse matvarer • ADHD • Depresjoner • Overømfintlig, søker ikke trøst på vanlig måte • Meget var overfor lyder og lys • Fryktløs for farlige forhold / Frykter helt ufarlige forhold • Lærevansker • Svært impulsiv • Dårlig sosial fungering med få venner. Knytter seg lite til andre. • Overaktivitet/passivitet. • Konsentrasjonsproblemer. • Avhengig av faste rutiner. • Aggresjon/depresjon, ekstremt sinne selv over bagateller. • Synes alt er leit og vanskelig det meste av tiden, uten initiativ. • Diskusjonsmani, blir aldri ferdig. • Utrolig trassig. • Ektstrem grenseutprøving

Konsekvenser proteinintoleranse

• På kort sikt kan peptidopphopningen forårsake vrangforestillinger, angst, depresjon, sosial isolasjon, hallusinasjoner og mentale forstyrrelser.

• På lang sikt kan hjernen bli varig skadet dersom nivået av peptider blir for høyt.

(http://npif.no/images/pdf/effekt-diett.pdf)

Konsekvenser proteinintoleranse

• Det er sterke indikasjoner på at opioider hemmer den normale utvikling av CNS

(Zagon and Mclaughlin (1987) Brain Res 412:66-72)

• Studier er klare på at trofiske endringer oppstår. Opioidenes påvirkning av CNS ligner en Post partum psykose, som er en dramatisk, symptomkraftig psykose

(Lindstrøm et al 1984) Amer J Psychiat 141:1059-1066)

Sammenlignbart?

• Fenylketonuri

–Den første sykdommen i historien som beviste at hjernens utvikling og kroppens stoffskifte har en sammenheng • Gir alvorlige hjerneskader

• Screening av nyfødte

• Streng diett ved påvist sykdom

Diett ved proteinintoleranse

• Enkelt, ufarlig og billig alternativ til medisiner – verdt et forsøk

• Teste ut i samarbeid med ernæringsfysiolog

• Diverse kosttilskudd?

• Symptombedring kan komme raskt

• Obs på abstinenser i starten

• Viktig å være konsekvent med dietten

• ½- 1 år før stabilt

Diett ved proteinintoleranse

• Å bryte dietten kan sammenlignes med at en som er avvent fra narkotika, sprekker. En glipp kan gi et kraftig tilbakefall.

• Å leve på diett kan være en liten pris å betale hvis alternativet er betydelige utfordringer og redusert livskvalitet.

Oppsummering

La din mat være din medisin

og din medisin være din mat (Hippokrates, 2400 år siden)

Spørsmål?

Takk for meg

Hege Engedal Brun Ernæringsfysiolog Stavanger Ernæringsklinikk Tlf: 46 65 60 05 E-post: hege@stavangerernering.no www.stavangerernering.no

Referanser Berstad A., Undseth R., Lind R., Valeur J. Functional bowel symptoms, fibromyalgia and fatigue: A food-induced triad?, Scandinavian Journal of Gastroenterology. mai 2012; Early Online, 1–6. Bruusgaard D., Natvig B., Uklare tilstander - felles mekanismer?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 15, 13. august 2009. Ek J, Stensrud M, Reichelt KL. Gluten-free diet decreases urinary peptide levels in children with celiac disease. J Pediatr Gastroenterol Nutr 1999 Sep;29(3):282-5. Födoämnestesta dig och dina barn med intoleranstestande IgG-test. Kostkoll.se. http://www.kostkoll.se/blog.php?bid=410 Kilder Knivsberg A-M., Reichelt K.L., Høien T., Nødland M. Effect of a Dietary Intervention on Autistic Behavior. Focus on autism and other developmental disabilities, 2003 18, 4, 248–257. Lindstrøm et al (1984) Amer J Psychiat 141:1059-1066 Proteinintoleranse. Norsk proteinintoleranseforening. http://www.npif.no Reichelt K.L., Gardner M.L.G. Genetic and dietary factors related to schizophrenia. Open Journal of Psychiatry, 2012, 2, 12-20. Sokolov O., Kost N., Andreeva O., Korneeva E. , Meshavkin V., Tarakanova Y., Dadayan A., Zolotarev Y., Grachev S. Mikheeva I. , Varlamov e O., Zozulya A. Autistic children display elevated urine levels of bovine casomorphin-7 immunoreactivity. Peptides 56 (2014) 68–71. Teschemacher H. Opioid receptor ligands derived from food proteins. Current pharmaceutical design. 2003;9(16):1331-44. Epub 2003/05/29 Tveiten D., Finvold A., Andersson M., Reichelt K.L. Peptides and Exorphins in the Autism Spectrum. Open Journal of Psychiatry, 2014, 4, 275-287. Tveiten D., Reichelt K.L. Exorphins in urine from schizoaffective psychotics. Open Journal of Psychiatry, 2012, 2, 220-227. Tveiten D., Reichelt K.L. Gut Uptake, Brain and Behaviour. Journal of Scientific Research & Reports 3(22): 2834-2847, 2014; Article no. JSRR.2014.22.002. Udokumenterte kostråd - som å «banne i kjerka». Dagens Medisin 2008. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/udokumenterte-kostrad---som-a-banne-i-kjerka/ Valeur J., Berstad A., Midtvedt T., Intestinal autointoksikasjon - fortsatt aktuell sykdomsmekanisme?, Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr. 19, 4. oktober 2011. Zagon, Mclaughlin (1987) Brain Res 412:66-72