mal for vurderingsbidrag · trenger nye ord i språket vårt kunne fortelle om hvorfor vi stadig...
TRANSCRIPT
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
1
Mal for vurderingsbidrag
Fag: Norsk
Tema: Språkstreif
Trinn: 8
Tidsramme: 4 uker
-----------------------------------------------------------------------------
Undervisningsplanlegging
Konkretisering
Kompetansemål drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende
og trakasserende
forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske
skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig
variasjon i Norge i dag
Mål for en periode Forklare forskjellen på dialekt, sosiolekt, etnolekt og
multietnolekt
Kjenne til hvordan man tilpasser språket i forhold til
hvem man snakker til
Kunne forklare hva begrepet anglonorsk går ut på
Vite hva språklig purisme er
Kunne forklare hva orddeling er ’
Vite hvorfor ord forsvinner fra språket vårt og
hvorfor vi stadig trenger nye
Kjenne til begrepet språkfamilie
Kunne forklare hvorfor vi har to skriftspråk i Norge
og kjenne til utviklingen av dem slik vi kjenner dem i
dag
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
2
Kjenne til Norges tre skriftspråk
Mål for en time i perioden Belyse viktigheten av å forstå konsekvensene
orddelingsfeil kan gi
Motivere til språkentusiasme
Elevinvolvering knyttet til utvikling av
mål
- Hvordan skal jeg sikre elevenes
forståelse av målet?
Da vi synes at målene burde være klarlagt før
undervisningen starter, har vi bestemt dem på
forhånd.
Elevene blir spurt etter gjennomgang av kapitlet
om det er noe de synes mangler eller som ikke er
gjennomgått godt nok
Vurderingskriterier
- Hva blir eleven vurdert ut i fra?
Se eget skriv om kjennetegn og kriterier
Kjennetegn på måloppnåelse
- En beskrivelse av kvaliteten på det
eleven mestrer i forhold til
målformuleringen.
Se eget skriv om kjennetegn og kriterier
Elevinvolvering knyttet til
vurderingskriteriene
- Hvordan skal jeg involvere elevene?
I etterkant av undervisningsbolken legger vi frem kjennetegn
på måloppnåelse og kriterier. Elevene kan komme med
innspill i forhold til om det er noe som bør legges til eller tas
vekk.
Elevaktivitet/læringsaktivitet
- Hva skal elevene gjøre for å vise sin
læring?
- Bidra muntlig i timene. Svare på spørsmål og stille
relevante spørsmål.
- Elevene skriver notater på egne pc’er.
Dette er et kapittel som i stor grad vil gjennomføres muntlig.
Her ligger læringen i fruktbare diskusjoner, ikke i det å svare
på skriftlige spørsmål.
Elevens vurdering
- Hvordan kan jeg involvere elevene i
egen læringsprosess?
Elever motiveres av å kunne svare på repetisjonspørsmål i
timene.
Egenvurdering: Elevene vurderer seg selv ut fra kriteriene.
De får da en god oversikt over hvor de selv står i forkant av
prøven.
Kameratvurdering: Elevene vurderer en medelev ut fra
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
3
kriteriearket og en quiz.
Formativ lærervurdering
- Hvilke vurderingsverktøy skal
anvendes?
Viktige spørsmål å ha med seg:
- Hva skal jeg gjøre for å hjelpe elevene på
veien mot kompetansemålet?
- Hvordan skal jeg gi tilbakemeldinger som
forteller elevene om kvaliteten på arbeidet
eller prestasjonen?
- Hvordan skal jeg gi elevene råd om hvordan
de kan forbedre seg?
Det faglige samspillet mellom lærer og elever hver time vil
kunne fortelle om ulike delmål er nådd.
Quizen, som er laget ut fra kjennetegn på måloppnåelse, vil
gi elevene en pekepinn på hva de kan og hva de må jobbe
mer med. Dette kan gjøres på egenhånd eller i par.
Summativ lærervurdering
- Hvordan skal jeg kommunisere
vurderingen til eleven og eventuelt
foresatte?
- Hva skal jeg gjøre for å fokusere på
læring, progresjon og fremgang?
(Få summative vurderingsformer til å
brukes som vurdering FOR læring)
Skriftlig prøve med karakter.
Hvert spørsmål på prøven kan oppnå poengsummen 1, 2 eller
3 som vil si noe om elevens faglige ståsted (1= I startgropa,
2= På vei, 3 = Hurra – du er god). Da vil det være veldig
synlig for eleven hvor forbedringspotensialet ligger.
Vi gjennomgår prøven i plenum i etterkant.
Evaluering av planleggingen og
utprøvingen
Konkretisering
Evaluering av vurderingsbidraget
- Hva fungerte bra?
- Hva var utfordrende?
- Hva kunne vært gjort annerledes?
Bra:
- Stor muntlig aktivitet i klassen. Temaet engasjerte,
og de syntes det var gøy og interessant.
- Vurderingskriteriene ble tatt godt i mot. Det å vite
hva de skulle lære/burde kunne, var en god
retningslinje.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
4
- Quizzen fungerte bra i den ene klassen.
- Elevene syntes at vurderingskriteriene og prøven
samsvarte.
Utfordringer:
- Veldig mye av undervisningen ble gjort muntlig, og
det var vanskelig å vite om alle elevene hadde fokus
på det de skulle lære.
- Vanskelig å vite om de beskjedne elevene som nesten
aldri rekker opp hånda faktisk lærte noe.
Gjort annerledes?
- Sjekker underveis burde ha vært gjort skriftlig slik at
alle fikk vist hva de (ikke) kunne. MEN dette er
veldig tidkrevende…
- Ikke ha to prøver på en dag.
Utvikling av egen praksis
Hvordan kan jeg bruke erfaringene gjennom
arbeidet med dette vurderingsbidraget til å
utvikle egen undervisningspraksis?
- Ved temaer som er hovedsakelig muntlig organisert,
må man likevel passe på å jobbe med skriftlige
arbeider knyttet til dette for å forsikre seg om at alle
lærer det de skal.
- Vurderingskriterier blir tatt godt i mot av elevene,
men har de noe å si for karaktersnittet?
- Vi er egentlig begge to fornøyd med hvordan temaet
ble presentert og jobbet med, samt hvordan elevene
tok det imot. Vi ble derfor forundret over et dårlig
resultat på prøvene i begge klasser. Hvorfor det ble
slik vet vi egentlig ikke, men har noen teorier:
1) Elevene sliter med å svare på det de egentlig
blir spurt om, noe som fører til lange svar og
derav dårlig tid.
2) To prøver på samme dag lagt etter hverandre,
var heller ikke så lurt.
3) Elevene sliter med å gjøre stoffet til sitt eget.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
5
Vurderingskriterier: Språkstreif
I startgropa På vei Hurra – du er god
Muntlige forskjeller i det norske språk
Kunne forklare hva dialekter er
Kunne forklare forskjellen på dialekt, sosiolekt og etnolekt
Kunne forklare forskjellen på dialekt, sosiolekt, etnolekt og multietnolekt og gi gode eksempler
Sosial tilpasning av språket
Forklare hva slang er Kunne fortelle om ulike ungdomsspråk i Norge
Kunne fortelle om hvordan og hvorfor man finpusser språket utfra hvem man snakker med. Komme med eksempler.
Språklig purisme Forklare hva et avløserord er
Forklare hva språkpurisme går ut på
Forklare hva lånord, fremmedord og avløserord er. Kunne forklare hvordan Island prøver å holde språket ”rent” for utenlandske ord.
Orddeling Forklare hva orddeling er
Kunne gi eksempler på orddelingsfeil og forklare dem.
Kunne finne frem til orddelingsfeil i en gitt tekst og forklare hvorfor det er feil.
Språket i utvikling Kunne fortelle litt om hvorfor vi stadig trenger nye ord i språket vårt
Kunne fortelle om hvorfor vi stadig trenger nye ord i språket vårt og hvorfor ord forsvinner. Vite hvorfor vi låner ord fra andre språk
Kunne fortelle om noen språk Norge har lånt ord fra og gi eksempler på det. Kunne forklare hvorfor språk er i stadig utvikling.
Språktre Vite hva en språkfamilie er.
Vite hvilken språkfamilie norsk tilhører.
Målstriden Vite hva de tre norske skriftspråkene heter.
Kunne fortelle om hva språkstriden mellom Aasen og Knudsen gikk ut på.
Kjenne til Ivar Aasen og Knud Knudsen og kunne fortelle hva arbeidet deres gikk ut på. Stikkord: Unionstid, Wergeland, Welhaven, nasjonalromantikken, Aasen vs Knudsen, 1885
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
6
Kapittelprøve: Språkstreif
1) Forklar hva en dialekt og en sosiolekt er.
(2 poeng)
2) Kan du si noe om ungdomsspråk i Norge? Kom med eksempler.
(2 poeng)
3) Hva vil det si å være en språkpurist? Forklar hva vi mener med at islendinger er språkpurister.
Kom med eksempler
(3 poeng)
4) Forklar følgende ord:
Lånord
Fremmedord
Avløserord
(2 poeng)
3) Hva er feil her? Skriv lista på nytt.
Handle liste til 17.mai.
Krem fløte
Gele
Sukker tøy
Søte jord bær (de norske er kjempe gode )
Store muffins former til sjokolade
muffins
Bananer
Svarte strømpe bukser
Potet gull med salt og pepper
Krones is med sjokolade
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
7
Kjempe store ballonger i rødt, hvitt og blått (3 poeng)
4. Hva er en språkfamilie?
(1 poeng)
5. Hva vet du om det norske språket og språktreet det tilhører?
(2 poeng)
6. Språk er i stadig forandring. Skriv litt om dette. Forklar helst ved hjelp av eksempler.
(3 poeng)
7. Hva heter det norske språks to offisielle målformer?
(1 poeng)
8. Hva var bakgrunnen for den store målstriden som kom på 1800-tallet?
(2 poeng)
9. Hva het de to hovedpersonene i denne målstriden, hva var de uenige om og hvordan ville de løse
dette problemet?
(3 poeng)
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
8
Knud Knudsen
Ivar Aasen
Quiz – Språkstreif
POST 1:
Hvilke ord tilhører Ivar Aasen og hvilke
tilhører Knud Knudsen? Sett dem inn i
firkantene.
Tvedestrand
Sunnmøre
Ville lage et språk som bygget på mange
dialekter
Utdannet som lærer (og jobbet som det)
Jobbet som lærer en liten stund
Selvlært
Livslangt stipend
Ortofonist
Ville gradvis fornorske dansken for å få et
norsk skriftspråk
Veldig språkinteressert, kunne mange språk
Den ”dannede dagligtale”
Laget en egen grammatikk og ordbok
Fikk stipend og reiste rundt i Norge og samlet
på dialekter
Landsmål
Riksmål
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
9
Bokmål Nynorsk
POST 2:
Hva heter språktreet det norske språket tilhører?
Hva heter den store greina og den lille greina som norsk tilhører?
Kan dere nevne minst tre andre språk som tilhører denne greina.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
10
POST 3:
Hva står det her:
L8R =
LSKE =
VNLI =
S1R =
UANZ=
Nevn tre ord som det norske språket har lånt fra andre språk.
1.
2.
3.
Nevn tre ord som andre språk har lånt fra språk.
1.
2.
3.
Hvorfor trenger vi stadig nye ord i språket?
Nevn tre slike nye ord.
1.
2.
3.
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
11
POST 4
1) Når og hvor tror vi skarre-r’en kommer fra, og hvordan forflyttet den seg?
2) Hva er det personlige pronomenet jeg på trøndersk og sunnmørsk?
3) Når dukket de første tilfellene av sj-lyd i stedet for kj-lyd opp i norsk
dagligtale?
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
12
POST 5
Hva betyr disse ordene:
Mega
Loco
Dude
Lame
Careface
Chillan/tsjillan
Care
ROFLMAO OMFG
AFK 3
WTF
BDF
Chillmgad
Random
Elns
Seff
Dunno
Bdhf
Saiko
Kalkis
Knør med?
GID
Læringsmiljø
Hadeland
Felles skoleutviklingsprosjekt for
Gran, Lunner og Jevnaker
13
POST 6
Hvilke ord hører sammen?
Svar slik: A1, B2…
A:Tölvupòstur 1.Telefon
B:Farsími 2.Fjernsyn
C:Útvarp 3.Drive-in
D:Beint i bílinn 4.Radio
E:Tölva 5. Datamaskin
F:Sjónvarp 6.Mobiltelefon
G:Sími 7. E-post
A B C D E F G