m2 nr4 2011

32
NR 4 2011 – LØSSALG KR. 40,- MISJONSMAGASINET B-POSTABONNEMENT Verden tørster Verdens vannproblemer handler nesten aldri bare om vann.

Upload: daesign

Post on 01-Mar-2016

248 views

Category:

Documents


0 download

DESCRIPTION

Misjonsmagasinet M2, nr 4 2011

TRANSCRIPT

Page 1: m2 nr4 2011

NR 4 2011 – LØSSALG KR. 40,-

MISJONSMAGASINET

B-POSTABONNEMENT

Verden tørsterVerdens vannproblemer handler nesten aldri bare om vann.

Page 2: m2 nr4 2011

LEDER

INNHOLD

04Nina Karin Monsen vil løgner til livs.

20 I dag er vann mer verdt enn olje.

28 Espen Ottosen slår et slag for

trosforsvaret.

06Bare en enkel sjel fra Vestlandet.

14 Disse masai-jentene slipper

tvangsomskjæring.

Bibelen er full av eksempler på hvordan Gud kommer oss i møte med åpne armer, og inviterer oss inn i sin nærmeste nær-het. Hans kjærlighet mot hver og en av oss er så ufattelig grenseløs. I forsoningen sendte Gud en kjærlighetstsunami av nåde mot oss alle, da han i Kristus forsonte hele verden med seg selv.

Jeg blir så oppmuntret av Efeserbre-vets veldige ordbruk. Paulus beskriver allerede i det første kapittelet hvordan Gud igjen og igjen lar det strømme nåde over oss. Det er på ingen måte små dråper eller begrensede mengder. Nei, her flommer det over.

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå hvor målrettet og kraftig Guds kjær-lighet er. Men det gjør i grunnen ikke så mye. Det er godt bare å vite at selve målet for denne intense kjærligheten er nettopp deg og meg. Det holder i massevis.

Efeserbrevet 2,4-8 sier: ”Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlig-het, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrøm-mende rik han er på nåde og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave”.

Det er nåde nok for alle som vil tro.

Jan Nestvolddaglig leder IBRA

Tsunami

«Å møte menneskers primærbehov gir tro-verdighet også for det budskap som misjonen ønsker å formidle.»

VanntankerVann er selve kilden til liv. Tørke og fravær av vann dreper. Å drikke vann er nødvendig for at et menneske skal kunne overleve. Da er det tragisk når UNESCOs internasjonale vannforskningsprogram og deres World Water Development Report (2003) anslår at verden i løpet av de neste 20 årene står foran en mangel på drikkevann uten sidestykke i historien. I dag har 40 prosent av verdens befolkning for lite vann til et minimum av hygieniske formål. Mer enn 2,2 millioner mennesker døde av sykdommer knyttet til inntak av forurenset vann i år 2000. Vannmangel forårsaker også konflikter, motset-ninger og opprør. Mennesker tvinges på flukt når vannet tar slutt.

Brønnboring er derfor et av de mest effektive og langsiktige nødhjelpsprosjekter som finnes. For noen år siden var jeg på reportasjebesøk i Wajir i Kenya. Området var ødelagt av flere års tørke. Buskapen var død, menneskene led av tørst og sult, og hele livsgrunnlaget deres var borte. I samarbeid mellom PYM og Korsets Seier fikk vi samlet inn over én million kroner til nødhjelp. Noe gikk til mat for å redde liv der og da. Men store deler av pengene gikk til å bygge ni nye brøn-ner. De ble ikke tomme uken etter. Ikke året etter heller. De gir fortsatt vann til den takknemlige befolkningen og buskapen deres. De har fått nytt håp for framtiden. Vannet redder liv.

Det var absolutt ikke noe minus at det var representantene for norsk pinsemisjon som sørget for vann til Wajir. Å møte menneskers primær-behov gir troverdighet også for det budskap som misjonen ønsker å formidle.

For bare noen uker siden møtte jeg Anne Louise Hübert fra Oslo, som i en alder av 19 år satte i gang brønnboring i en landsby som var rammet av tørke i Kenya. I dag, tre år etter, får 8.000 mennesker i tre landsbyer vann som et resultat av brønnborings-prosjektet til en ung student fra Oslo.

Norsk misjon hjelper hele mennesket. Kropp, sjel og ånd. Våre samarbeidspartnere IBRA og PYM satser tungt på vann i sine sosialprosjekter. Vi tror dette er rett strategi. Ringvirkningene av rent vann er enorme og varige. For privilegerte nordmenn som har ubegrenset tilgang på vann, og kan tappe rent drikkevann fra springen, kan det være vanskelig å forstå betydningen av vann. Like fullt tror vi vannprosjektene er framtidens nødhjelp nummer én.

2 M2 – juli 2011

Page 3: m2 nr4 2011

PYM har gjennom sine 100 år i misjonens tjeneste alltid hatt et stort sosialt engasje-ment. Evangeliet har blitt forkynt med frimodighet, men det har også vært tydelig fokus på å hjelpe men-nesker i nød. Blant de mange gode hjelpepro-sjektene PYM har vært involvert i, er det liten tvil om at vannpro-sjektene er av de aller viktigste.

Uten vann kommer utmattelse, sykdom, epidemier og død som uunngåelig følger. Faktisk holder det ikke med tilstrekkelige mengder med vann. Vannet må være rent. Vann er ferskvare. Skal det bevare kvaliteten, må det stadig være i bevegelse. Vi snakker om rennende vann, vi snakker om levende vann. Stopper det opp, blir det forurenset. Det sier seg selv, vannprosjektene må ha høy prioritet. Vi må gjøre det vi kan for at de som trenger det, får tilgang på godt vann.

Jesus snakket om levende vann. Han levnet liten tvil. Like sikkert som kroppen trenger friskt vann for å overleve, så tren-ger sjelen Jesu livgivende tilførsel. Åndelig vann er også ferskvare. Det er flott at vi fikk drikke oss utørste av livets kilde i går, men vi er i behov av å drikke av den samme kil-den i dag. På en av jødenes store festdager kom Jesus med denne invitasjonen:

«Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få.

La oss sørge for å få i oss nok levende vann for kropp og sjel. La sørge for at andre får samme muligheten.

Bjørn BjørnøGeneralsekretær PYM

MISJONSBILDETMisjonsmagasinet M2 utgis av KS Publikasjoner AS i sam-arbeid med stiftelsen IBRA

Media Norge og foreningen De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon (PYM).

Ansvarlig redaktør:Anne Gustavsen [email protected] Utviklingsredaktør:David André Østby [email protected] Bilagsredaktør:Rakel E. Berntzen [email protected]:Øyvind B. Edvardsen, [email protected], layout og bildebehandling:David André Erichsen [email protected]

For abonnement eller andre henvendelser kontakt:KS Publikasjoner AS Adr: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Epost: [email protected] Tlf: 22 75 75 75PYM Adr: Postboks 2, Tveita, 0617 Oslo Epost: [email protected] Tlf: 47 45 45 54IBRA Media Norge Adr: Postboks 4, 8651 Mosjøen Epost: [email protected] Tlf: 41 33 49 47

Liv Haug er den norske misjonæren som ble ordfører i Peru. Hun utdannet seg som lærer før hun i 1971 dro til det søramerikanske landet, utsendt av menigheten Filadelfia i Kristiansand. I Perené-distriktet etablerte hun blant annet menigheter, skoler, sykehus og bygde en bro over elven Rio Perené – kalt «den norske bro». Hun har først og fremst vært misjonær, men hun har satt like dype spor etter seg som gründer og samfunns- reformator. Dette bekreftet Perus president ved å i 1986 å overrekke henne Solordenen, og Kong Harald når han utnevnte henne til Ridder av første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I år feirer hun 40 år i utenlandstjeneste.

Anne GustavsenAnsvarlig redaktør

Levende vann

Anne GustavsenAnsvarlig redaktør

M2 – juli 2011 3

Page 4: m2 nr4 2011

H allo, snakker jeg med Nina Karin Monsen?

– Ja, det gjør du, sier en bestemt stemme i andre

enden. Den ny-pensjonerte bergenseren er kanskje mer å finne hjemme nå enn før, men hun har på ingen måte tatt permisjon fra å mene og melde fra om sine meninger.

Filosofen og samfunnsdebattanten Nina Karin Monsen har de siste årene blitt en kjent person for de fleste. Hun har stått på barrikadene for det tradi-sjonelle ekteskapet og vant i 2009 den høythengende Fritt Ord-prisen for sitt samfunnsengasjement. Som en tyde-lig stemme for de kristne verdiene har mange kristne tatt henne til sitt hjerte. Men hva vet hun om misjon?

– Når jeg hører ordet misjon, så tenker jeg på noe som er langt unna, noe som er litt fjernt. Det lille jeg vet om misjon har jeg fra avisene, så jeg vet at det er mye viktig og spennende som skjer på de forskjellige misjonsfeltene, men noe mer kunnskap enn det har jeg ikke.

– Slutt med skuespill– Har du noen gang tenkt på deg selv som en misjonær?

– Jeg har i alle fall en misjon.– Hva er hovedbudskapet ditt?– Som filosof arbeider jeg ut fra den

filosofiske retningen personalismen. Fokuset i denne tenkningen som blant

annet preger flere katolske filosofer, er at vi som personer best fyller våre opp-gaver når vi blir sannferdige vesener. Å være moralsk, er å være sann i alt man sier og alt man gjør. Når vi viser sanne følelser og gir et sant bilde av hvem vi er, og ikke spiller for hverandre, da er vi på vårt beste.

– Men noen ganger kan det vel lønne seg å pynte litt på sannheten?

– Hvorfor skal man det? Det er klart at det finnes grader av ærlighet, men jeg vil ikke være med på noe skuespill, og jeg tror verden blir et bedre sted om vi snak-ker sant om alle ting.

Drømmeverden– Hvordan ser din drømmeverden ut?

– Jeg drømmer om et samfunn der vi sier sannheten om ting slik de er. Jeg vil at barn skal kunne vite og tørre å si at det er forskjell på en mor og en far. Jeg vil at det skal snakkes sant om forskjel- len mellom kjønnene, for å nevne noe.

Nylig leste hun at Frankrike innfører et nytt pensum på sine videregående skoler som skal gjøre det mer naturlig å være forelsket i, og leve sammen med, en av eget kjønn. I Norge skal nå barnehage-barn få undervisning som skal gjøre dem mer kjønnssensitive. Dette får Monsen til å riste på hodet.

– Vi har en likhetsfanatisme som gjør samfunnet usunt, sier hun oppgitt.

– Som kristne tror vi at vi har sann-

heten. Hvordan kan vi vite at det ikke er buddhistene som har rett?

– Hvis vi ser litt på den kristne tro-ens nøkkelbegreper som Guds treenig-het, lidelse og oppstandelse, så opplever jeg at den kristne troen gir begreper og ord til vår erfaring av livet. Ord som lidelse, død og oppstandelse gir en dyp mening til alle som opplever sorger og kriser, og som opplever å komme igjen-nom dem.

Jeg vet ikke, men etter min forstand vil jeg tro at også en buddist vil kunne gjenkjenne disse begrepene fra eget liv på en måte som buddistisk lære ikke gjør.

Det at evangeliet er så direkte sant i møtet med mitt eget liv, gjør at jeg holder det som sant.

Familien førstNina Karin Monsen har ingen nær fami-lie. Ektemannen Helge Johan Thue døde i oktober, og hun har valgt å ikke få barn.

– Det er en lang historie. Jeg kom-mer fra et på mange måter dysfunksjonelt hjem. Det har satt sine spor, og i de årene det var aktuelt for meg å få barn, var det rett og slett en oppgave som var for stor for meg. Kanskje vil jeg skrive litt om dette en gang, funderer Monsen.

Men selv om hun ikke har egne barn, er familien det viktigste for Monsen.

– I morgen skal jeg ha tyve slektnin-ger her. Familiebåndene er det viktigste og sterkeste vi har, avslutter hun.

Nina Karin Monsen vil løgnen til livs, ikke engang de små og hvite kan hun godta. Tekst: Lars Christian Gjerlaug

På misjon for barnet og familien

«Jeg tror verden blir et bedre sted om vi snakker sant om alle ting»

PROFILEN

4 M2 – juli 2011

Page 5: m2 nr4 2011

MOT STRØMMEN. Nina Karin Monsen drømmer om et samfunn der vi sier sannheten om ting slik de er.

M2 – juli 2011 5

Page 6: m2 nr4 2011

Nå kan dere bære ut banan-eskene, sier hun med stoisk ro. I den grad en bergenser kan være stoisk. Horden av fram-

møtte eskebærere står i giv akt. De har regndråper i øyebrynene og forblåste fri-syrer, disse sterke karene som kunne ha sittet i sofaen med ei jente i armkroken på en stormfull mandagskveld. Nei, takke seg heller til en kveld med Solveig Bergs-land. 53-åringen er for en rockestjerne å regne blant gatebarna i Estland. En roc-kestjerne med falmet lyseblå golfjakke i en lagerhall på Ålgård utenfor Stavanger.

JulekveldenI dag skal hun sende av gårde nok en trai-ler. For de hundrevis av menneskene som venter i Estland, er «julekvelden» om fire dager. 110 kvadratmeter lastet til taket. Rundt 1.000 bananesker. Møblene er markert med navn. Disse skal til familier som har fått seg leiligheter, men rom-mene står tomme.

– Du vet, det er ingen som tror på

dem nok til å gi dem et lån eller en jobb. Vi vil vise Jesu kjærlighet i praksis. Gi dem verdigheten tilbake, sier Solveig, som er grunnlegger av Norsk Forening for Gatebarn i Estland (NOGE). Til daglig jobber hun som fotterapeut, ved siden av å være involvert i baptistkirken på Ålgård, der mannen er prest.

Lotteri43 år tilbake i tid.

Ti år gamle Solveig har fått en lur idé. Hun stiller seg opp langs veien for å selge lodd. Gevinstene er ting hun har samlet sammen. Ti øre for ett nummer. 10 øringene blir til 200 kroner. Det er nok til å betale skolegang for et barn i Kina.

– Den gangen lærte jeg at skal du oppnå en stor sum, må du starte med litt, forteller Solveig.

Når hun senere skal konfirmere seg, påstår noen at hun bare gjør det for pen-genes skyld. Det ville hun ikke ha noe av.

– Jeg husker at jeg sa til Jesus at jeg

vil gjøre det fordi jeg er glad i ham, og så lover jeg at hvis jeg får så mye som 200 kroner, vil jeg betale skolegang for ett barn til.

Kort tid etter kan hun løpe gjennom skogen til en Kina-misjonær med 200 kroner i hånda. De 170 kronene hun har igjen varer og rekker hele sommeren, og Solveig kan reise på sin første ferietur.

– Én ting har jeg lært, man blir ikke fattigere av å gi, sier hun.

GroteskFor å døyve den gnagende sultfølelsen, blir babyer servert vodka på tåteflaske. De eldre barna varmer hendene på lightere og skyller klærne sine i søledammen. Det er dette synet som møter Solveig på hennes første tur til Estland i 1997. Landet er knapt fritt fra Sovjetunionen. Det er mye fattigdom og lidelse blant folket.

Her besøker hun Maria Childrens´ Home, der 14 barn bor på 40 kvadrat-meter.

– Det slår meg at de trenger mer

«Én ting har jeg lært, man blir ikke fattigere av å gi»

6 M2 – juli 2011

Page 7: m2 nr4 2011

plass. Jesus har alltid vært bestevennen min. Vi snakker sammen om alt. Jeg opplever at Gud sier: «Det huset skal du samle inn penger til.» Så begynner jeg å gråte, sier hun.

Gir bursdagen sinI bussen på vei hjem holder Solveig godt rundt datteren sin, mens hun takker Gud for at hun har det så godt.

– Jesus spør: «Er du glad i meg?» Når jeg svarer «ja», lurer han på om jeg vil ofre noe. Jeg skjønner med en gang at han tenker på 40-årsdagen min. Det holder ikke med konfirmasjonen. Jeg hadde ønsket meg et gullur, ny koffert og sovepose, men finner ut at jeg kan klare meg med det jeg har.

75.000 kroner får hun inn i gaver og lotteri. Det er nøyaktig hva barnehjem-met koster. I tillegg får Solveig gulluret, soveposen og kofferten hun ønsket seg.

Nylig besøkte Solveig det samme hjemmet, som Lions Club i Trøndelag nå har restaurert. Her møter hun glade

«Rocke★»Det begynte med at hun loddet ut noen småting som hun rasket sammen.Tekst og foto: Rakel E. Berntzen

PAKKET OG KLART. Solveig Bergsland teiper igjen

eskene som skal bli med traileren til Tallinn. – Ingenting av innholdet i disse 1.000 bananeskene vil gå til

spille. De bruker alt sammen, sier hun.

M2 – juli 2011 7

Page 8: m2 nr4 2011

barn, som har fått livene sine forandret fordi hun hørte på den lille stemmen.

På 50-årsdagen sin gjør hun det igjen. Denne gangen samler hun inn 500.000 kroner.

Tre bananerI mars 1998 tar Solveig turen til Estland igjen. Hun har lyst til å besøke noen gate-barn som de har sendt håndklær og dyne-jakker til. De holder til ved suppeforsynin-gene til Peeteli-kirken i Tallinn.

– Jeg er advart om at barna er skitne og fulle av skabb, og stanken som slår imot meg er ubeskrivelig. Jeg kjenner klumpen i halsen. Samtidig byr barna meg imot. De er illeluktende. Viser finger…

De spiser fiskeboller fra Norge. Alt de har igjen er tre bananer som skal rekke til neste mandag. Under bordverset er det som om Solveig hører en stemme si: «Jeg vil bare si deg, hvis du gjør noe for disse barna, gjør du noe for meg.»

Vel hjemme i Norge samler Solveig inn penger for å bygge et bad til dem. Hun skaffer også faste givere til kirkens suppestasjon.

– Når jeg reiser ned for å overrekke gaven, opplever jeg det blodig urettferdig at jeg kan sove i en ren seng i kirken, mens barna må bo på gata. Her får jeg ideen om å bygge barnehjem i kirken.

Januar 1999 blir barnehjemmet på galleriet i Peeteli-kirken innviet. Mars 2001 står kirken innredet med et krise- og dagsenter på 400 kvadratmeter i kjelleren. Hit kommer gatebarn daglig og

spiser, dusjer, vasker klær og får lekse-hjelp og omsorg.

JuleflyDe siste årene har de begynt å fokusere mer på å hjelpe familier.

– Vi begynte med tre familier i 2005 og nå står 126 familier på lista. Det er altfor mange for den lille staben på senteret. De skulle hatt gullmedaljer alle sammen.

Etter at suppestasjonen måtte legges ned, har de begynt å dele ut matpakker til familiene. Hittil i år har de delt ut 7.000 matpakker.

– Inni matposene legger vi bibelvers. Det kikker de alltid spent på. Vi har også delt ut 400 bibler, sier Solveig.

Konkrete bekreftelserHun kan ramse opp. Prosjekter på Filip-pinene. Sommerleire for fattige barn og mødre i Norge. Nye planer i Latvia. Jule-sokker til Bulgaria. Årlig arrangerer de også julefest for befolkningen i slummen i Kopli, med flere hundre personer rundt langbord. De siste seks årene har SAS sendt sitt jule-fly med hjelpesendinger til krisesenteret.

Hun sier det ikke for å slå seg på brystet. «Se hva vi har fått til.» Nei, hun virker nesten litt overveldet selv.

– Jeg har fått så mange bønnesvar. I min fortvilelse over hva noen mennes-ker gjennomgår, har jeg bedt Jesus om konkrete beløp og gaver. Og han svikter aldri. Kort tid etter har jeg fått nøyaktig samme beløp som jeg ba om.

En gang fikk hun pølser og pølse-

brød, fordi hun hadde bedt om det. En annen gang fikk hun håndklær. Jeg har til og med fått 200.000 kroner fra noen til å sponse alenemødre i Tallinn med leiligheter, og det rett etter at jeg hadde bedt Gud om det. Hver gang tar hun bønnesvaret som en bekreftelse på at hun skal gjøre noe med behovene hun har sett.

Bare et menneskeDet er sant, som Jens Stoltenberg sa, da Solveig skulle treffe dronning Sonja for å fortelle om arbeidet: «Det et enkeltmen-neske kan gjøre, er uvurderlig». Ikke rart at hennes hjelpere står parat for å fylle en trailer på en stormfull mandag.

– Du jobber fullt, er pastorkone og red-der verden på fritiden. Er du superwoman?

– Nei, nei, nei. Jeg blir også sliten. Jeg ser bare mindre på tv enn folk flest, spøker hun.

– Jeg kan vel si at jeg er overbevist om at når man legger sitt liv i Guds hender, så kan man høre hans stemme. Det tok lang tid før jeg skjønte at det var det jeg hørte, men når jeg har prøvd, har Jesus aldri sviktet.

Solveig er smertelig overbevist om at det ikke er nok å snakke om medlidenhet.

Den gudstjenesten Gud har behag i, er at vi tar oss av enker og foreldreløse.

– Mannen min har spurt meg hvor enkene blir av. De er på fotklinikken. Der kan jeg lytte og stelle føttene deres som om de var Jesu føtter, sier hun.

«Den guds-tjenesten Gud har behag i er at vi tar oss av enker og foreldre-løse»

SY EN JULESOKKn Når julen nærmer seg, vil Solveig Bergsland sende 500 julesokker fylt med godteri til fattige barn i Bulgaria. Dette er den eneste personlige eiendelen de fleste av disse barna vil ha.

n Vil du sy en julesokk eller bidra på andre måter, se: www.gatebarna.com

UVERDIG. Etter å ha besøkt slummen i Tallinn, var det umulig for Solveig Bergsland (53) å reise hjem til Norge og fortsette som før.

HÅPEFULL. Hvert år sender SAS et julefly lastet med gaver til fattige og vanskeligstilte. De siste seks årene har de valgt å støtte Solveigs hjelpearbeid blant gatebarna i Tallinn.

MAMA. Selv om noen av gatebarna kaller Solveig for deres rocke-stjerne, liker hun best når de kaller henne «mama».

8 M2 – juli 2011

Page 9: m2 nr4 2011

– DIN MEDIEMISJONÆR

… at Gud sendte sin egen sønn til jorden for å betalte prisen for all synd alle mennesker til alle tider har begått, eller kommer til å begå. Derfor vil ethvert menneske som tror på dette ikke gå fortapt, men få evig liv!

Besøk oss på www.ibra.no

Vi sender de beste nyhetene...

Hvert eneste kristne hjem i Norge bør ha jesusfoku-sert lesestoff lett tilgjengelig. Vi i Korsets Seier tror at Norge kan forandres ved at enkeltmennesker forandres innenfra og ut gjennom å bli preget av Guds tanker. Det vil si at forandringen av samfunnet starter i hjertene på oss som tror. Holdninger, fokus og livene vi lever må reflektere Jesus. Når ikke bare ordene våre men også livene våre preges av Jesus vil forandringen skje. Dette er vårt mål i Korsets Seier. Nå kan du prøve avisen gratis i 4 uker. Bli inspirert du også!

Anne Gustavsen, ansvarlig redaktør i Korsets seier

Det finnes viktige ting

Navn.......................................................................................................................................................................................

Adresse..................................................................................................................................................................................

Postnr./sted..........................................................................................................................................................................

Tlf..............................................................................................................................................................................................

E-post.....................................................................................................................................................................................

KORSETS SEIER

Ja takk, jeg vil gjerne motta Korsets Seier gratis i fire uker

M2.3

KS Publikasjoner AS

Svarsending 3031

0092 Oslo

Fyll ut kupongen og få KS tilsendt gratis i fire uker.

A-POSTA

BONN

EMEN

T

Jesu gjenkomst er ik

ke noe vi skal fry

kte. Bibelen ber oss heller

om å se fram mot Je

su andre komme med forventning. Side 6

Frykter teologisk

overstyring av

forkynnere

Aktuelt side 24 og 25

Sommerens

stevner og

konferanser

Festivalfo

kus side 15–22

Stian vil være

kristen på sin

egen måte

Innsikt side 8 og 9

UKE 21 | 2011 |

ÅRGANG 108

Korsets S

eier

Tittel 2

Veske-designer

og misjonær

Snart fylles butikker i O

slo med Anne Louises

vesker. I Kenya har 250 kvinner få

tt jobb.

Side 4 og 5

A-POSTABON

NEMENT

Tittel 2

Et tankeløst øyeblikk, og plutselig får hele verden del

i det du kanskje ikke er like stolt av i det neste. Side 6

Finn Henrik Friis

Larsen er amerikaner

på norsk

Samtalen s 4 og 5

Møt tre personer

som har blitt

helbredet

Innsikt s 8 og 9

Lisa og Knut

kjempet med

kallet

Livet 12 og 13

UKE 14 | 2011 | ÅRGANG 108

Korsets Seier

På to hjul for Jesus

Morten Dramstad, Harald Vatne og Jon Inge Hanger

elsker eksos og Jesus. I år fyller Holy Riders 30 år.

Midten

A-POSTABONNEMENT

Vi tror at overgitte kristne har potensial til å skape en ny kultur, i stedet for å kopiere party- og alkoholvanene i andre miljøer. Side 6

Per-Morten Nilsen fikk «overdose» av pastorjobben.

Innsikt side 8 og 9

Hvor er de mange hattene vi forlangte at kvinnene skulle ha på seg?

Innspill side 6 og 7

Bli med på Alpha-kurs i Norges sikreste fengsel.

Midten

UKE 22 | 2011 | ÅRGANG 108

Korsets Seier

Tittel 2

Lyden av hjerteslag

Lokale ungdomsmiljøer slåran tonen for kristen musikk.

Side 12 og 13

M2 – juli 2011 9

Page 10: m2 nr4 2011

Det er den første lørdagen i måneden. En krokbøyd mann feier gaten utenfor radiostu-dioet i Kigali, hovedstaden i

Rwanda. I venstre hånd holder han en radio inntil øret.

Frelst i taxiHan er ikke den eneste som rydder gatene i dag. Hele byen er full av søp-pelplukkere. De gjør det ikke for å ha noe å leve av. De liker å ha det rent. I alle fall liker myndighetene det. Den første lørdagen hver måned mellom klokken 11.00 og 14.00 skal det plukkes søppel. Det har de bestemt. De har også vedtatt forbud mot plastposer i hele landet, som kanskje er et av verdens reneste.

Det er mye diskant over høyttalerne i IBRA Rwandas radiostudio i Kigali. Hakizimana Paul-Marcel (53) har job-bet her i snart 30 år. Han forteller at de aldri har nådd så mange mennesker med evangeliet som akkurat nå.

– Vi er veldig forsiktige med tall, og oppgir kun resultater vi kan doku-mentere. I løpet av 2010 var det 1.357 mennesker som tok imot Jesus for første gang, mens 10.957 kom tilbake til Gud, forteller Marcel.

Blant annet masseproduserer de kassetter med evangeliserende innhold. Etter at de begynte å dele ut kassettene i rwandesiske fengsler, har myndighetene fått øynene opp for IBRA Rwanda. De kunne nemlig dokumentere atferdsend-

ring blant fengselsfangene som har lyttet til kassetter.

Flere taxisjåfører spiller de samme kassettene for sine passasjerer.

– Sjåfører rapporterer inn resultatene til oss. I løpet av årets første tre måneder, lyttet så mange som 2.710 passasjerer til evangeliet mens de satt i en taxi. Noen tok også imot frelse der, forteller Marcel.

10 prosent kristneKassettene blir også tilgjengelig for landets menigheter. Pinsebevegelsen står sterkt i Rwanda. Blant landets 10 mil-lioner innbyggere, er én million, eller 10 prosent, pinsevenner. Pinsemenigheten i Kigali, hvor Marcel er medlem, bygger i disse dager ny kirke. Bygget som skal

Hver tiende rwandeser er pinsevennDet er ikke alle steder man kan få stelt håret mens man hører på kristen radio.Tekst og foto: Jan Nestvold

IBRA

«I løpet av årets første tre måne-der, lyttet så mange som 2.710 passasjerer til evange-liet mens de satt i en taxi»

10 M2 – juli 2011

Page 11: m2 nr4 2011

delser fra folk som forteller at de har blitt velsignet av musikkvideoprogrammene vi produserer. Vi har fått tilbakemeldin-ger helt fra Libya, Sør-Afrika og Austra-lia. Jeg har ikke peiling på hvordan de har fått tak i videoene. Det ser ut til at de når ut til verdens ende, ler Marcel.

Også deres radioprogrammer rekker langt. Mange av tilbakemeldingene kom-mer fra rwandesere som lever i landflyk-tighet etter folkemordet i 1994.

– De vil følge med på hva som skjer i hjemlandet, men får samtidig med seg evangeliet om Jesus, forteller Marcel.

Han prøver å være alvorlig når han forteller hva de har fått til. Det er van-skelig. Han må smile. Og det har han god grunn til. Det er et skjevt smil.

inneholde fire etasjer og et stort gara-sjeanlegg, koster 5,5 millioner dollar.

– Hvordan finansierer dere dette?– Vi har tatt opp noen kollekter i

menigheten.– ?– Kigali har en stor menighet, legger

han til.

FolkemordetEn beskjeden fyr. Det er det man kan kalle Marcel. Han gjør lite nummer av seg selv og rapportene han leverer, men smiler fornøyd når han ser hvordan IBRA-lederne reagerer på resultatene. Han svinger rundt på kontorstolen, bøyer seg ned og graver fram noen dokumenter.

– Skal vi se… Vi får mange henven-

Fant Gud i fengseletRwandiske Michael sonet en dom for dokumentforfalskning. Det ble hans redning.Fra sitt kontor i Cyangugu, en grense- by mellom Rwanda og Kongo, drev Michael stor forretning med produksjon og kopiering av falske dokumenter. Han ble dømt til fem års fengsel.

IBRA har lenge drevet evangelise-ringsvirksomhet i Rwandas fengsler. Hel-digvis for Michael, så får han tilbud om å bli med i en cellegruppe. De møtes jevn-lig for å lytte til evangeliseringskassetter fra IBRA. Etter en stund blir Michael berørt av budskapet og omvender seg.

– Når jeg får høre at det finnes håp om et nytt liv, bekjenner jeg mine synder og kriminelle handlinger. Fra den dagen blir livet totalt forandret, forklarer han.

På grunn av god oppførsel slip-per Michael ut etter bare to år. I dag er han involvert i den lokale menigheten i hjembyen. Han er utdannet agronom og jobber med et treplantingsprosjekt.

Lederne for fengselsgruppene rap-porterer til IBRA når innsatte får høre evangeliet, blir frelst og eventuelt døpt. På slutten av 90-tallet var fengslene fulle, som følge av folkemordet i 1994. På den tiden fikk IBRA årlige rapporter om mellom ti og tolv tusen mennesker som hadde søkt frelse. I dag har dette tallet falt til i overkant av 2.000 mennesker.

Gjennom-tenkt strategi– Vi er svært godt fornøyd med resulta-tene fra radio- og kassettarbeidet i Rwanda. For IBRA er det ikke først og fremst antallet programmer som er viktig. Oppfølging av lyttere er en nøye gjennomtenkt strategi. Lyttere som gir respons på våre sendinger må også få muligheten til å bli personlig kjent med ham som døde for oss på korset, sier Jan Nestvold, daglig leder i IBRA.

STÅLKONTROLL. Rwandiske Hakizimana Paul-Marcel (53) har jobbet for IBRAs radiostasjon i snart 30 år. Han holder nøye kontroll på hvor mange som har søkt frelse gjennom arbeidet.

M2 – juli 2011 11

Page 12: m2 nr4 2011

Jeg fornektet at jeg var syk og for-talte det ikke til noen, forteller Hiv-positive Rodah Wawira Mwangi. Etter å ha ignorert sykdommen i

tre år, klarte hun ikke mer.Rodah er en av de omkring 40 mil-

lioner menneskene i verden som er hiv-positive eller aids-syke. Hun har forsonet seg med sykdommen nå, men det har tatt henne mange år.

Ikke bitterRodah har tre barn, men bare den yngste bor sammen med moren. Han er hiv-posi-tiv. De to eldste barna er ikke smittet.

– Det var da jeg fikk lungebetennelse at jeg ikke lenger kunne holde sykdom-men for meg selv. Jeg gikk ned mange kilo, og ble i tillegg sengeliggende med tuber-kulose og malaria på samme tid. Legene testet meg nok en gang, og det viste seg at immunforsvaret mitt var svært svekket.

Da Rodahs mann, Hussein Ali, fikk vite at kona var hiv-positiv, tok han med seg de to eldste barna og reiste. Igjen satt Rodah med en sønn på fire år, og hun bestemte seg for å flytte hjem til moren. Det er ikke uvanlig at ektemenn av hiv-positive damer i Afrika gir kona skylda for sykdommen og forlater henne.

Kort tid etter ble også Hussein bekreftet hiv-positiv og døde et par år senere. Rodah er ikke bitter eller sint på mannen, til tross for at han var borte i lange perioder da de to eldste barna var små. De to eldste barna bor nå sammen med Husseins foreldre, og Rodah ber daglig og håper på at hun en gang skal få dem hjem igjen. Fremdeles er det slik at det er farens familie som har rett til hele arven etter en manns død.

Stigma og skam20 millioner mennesker lever med Hiv eller Aids i Afrika sør for Sahara. Dersom hver av dem har fem personer i sin nærmeste familie, vil det si at 100 millioner men-nesker lever med hiv eller aids i familien.

Hvert år mister to millioner afrikanere livet som følge av sykdommen. Bak de enorme tallene ligger dystre skjebner; split-tede familier, barn som forsørger søsken og foreldre, og bestemødre som må ta seg av foreldreløse barnebarn.

Rodah har bestemt seg for å være åpen om sykdommen, og har blitt med i en støttegruppe gjennom prosjektet «Hiv and Aids awareness.»

– Jeg hadde ikke klart meg uten støt-tegruppen. Selv om jeg innimellom er deprimert og lider av tilleggssykdommer som infeksjoner, sårplager og skader, er jeg takknemlig til Gud for livet.

Rodah takker også Gud for familien sin, som gir mye trøst og støtte.

– Ved å være åpen om sykdommen blir jeg ikke så stigmatisert og isolert. Selv om det i begynnelsen var vanske-

lig å snakke med andre om symptomer, infeksjoner og svekkede funksjoner, har jeg nå erfart at det er ved å stå sammen at vi klarer oss.

Altfor mange kvier seg for å la seg teste, og går altfor lenge uten å vite at de har en dødelig sykdom.

– Andre hiv-positive isolerer seg fra omgivelsene i frykt for at sykdommen skal bli oppdaget. Da er sannsynligheten liten for å overleve en så alvorlig diagnose, sier Rodah.

MedisinmangelLangt ifra alle som blir smittet klarer seg så bra som Rodah. For henne er sykdom-men en livstidsdom, ikke en dødsdom.

Den vonde taushetenFor hiv-smittede Rodah var frykten for at folk skulle snu ryggen til sterkere enn behovet for åpenhet.Tekst: Anne-Lise Søvde Foto: PYM

«HIV AND AIDS AWARENESS IN KENYA»n «HIV and AIDS awareness in Kenya» har til nå dannet 32 støttegrupper for hiv- og aids-smittede i tre provinser i landet. I løpet av de neste tre årene er planen å starte 240 stu-dentgrupper, såkalte «Aids Clubs», i tilknyt-ning til barne- og ungdomsskoler, et arbeid som allerede er godt i gang.

n Lokalmiljøet og kirkene mobiliseres til å kjempe for rettighetene for personer som lever med hiv og aids, blant annet gjennom demon-strasjoner og andre typer aksjoner. Målet er tilgang til gratis testing og behandling.

n Gjennom seminarer, diskusjonsgrupper, TV og radio sprer de informasjon om hiv og aids. Erfaringsmessig er det vanskeligere å få med menn på hiv og aids-seminarer. I 2010 arrangerte de et eget seminar for menn, hvor over 50 menn deltok. Nå ønsker de flere seminarer kun for menn.

n Enker og enslige mødre får hjelp til å skaffe seg inntektsbringende arbeid, kjempe for rett til eiendom og arv, og flere hiv-positive tør i større grad enn tidligere å stå frem med sykdommen.

n Det rapporteres om større åpenhet blant ungdommer om sex, gruppepress og behovet for prevensjon for å unngå smitte.

INNSAMLINGSAKSJONEN

Rodah

«Mange av medika-mentene er både dyre og vanskelig å få tak i»

Se vedlagte giro

DEMO. Menighet og lokalsamfunn i Nairobi mobiliserer for å bedre rettighetene til behandling og medisiner for hiv- og aids-syke personer.

12 M2 – juli 2011

Page 13: m2 nr4 2011

Hun kommer fra en liten by i Kenya kalt Embu, hvor hun får behandling ved sykehuset når det er nødvendig.

Mange steder opplever hiv og aids-syke at de ikke får tilgang til medisinene de trenger. Flere av de antiretroviale medika-mentene er både dyre og vanskelig å få tak i. Helsetjenesten, blant annet i Kenya, gir ingen garanti for behandling. Mange dør i behandlingskø, eller fordi de ikke har råd til å kjøpe de dyre medisinene. Andre steder er vannmangel problemet. Kanskje får de kjøpt medisinene, men har ikke vann til å svelge dem ned med.

Mange steder i Afrika praktiseres polygami (flerkoneri). Hele generasjoner

har gått tapt og landsbyer lagt øde som resultat av dette. Saken blir heller ikke bedre av at tradisjonen krever at broren skal ta over sin avdøde brors enker, spe-sielt dersom verken den avdøde mannen eller konene hans har blitt hiv-testet.

Lever åpentAnn Wanjiru Wanjiku opplevde stigma-tisering og isolasjon da hun ble syk. Hun ble diagnostisert med hiv i 2006, etter stort vekttap og en sårinfeksjon som ga åpne sår over hele kroppen.

Også Ann har lært seg å leve med sykdommen, og har bestemt seg for å gjøre det beste ut av livet. Nå bruker hun alle sine

krefter på å hjelpe andre i samme situa-sjon. Hun kjemper for åpenhet og informasjon rundt hiv og aids, og jobber for bedre tilgang på medisinsk behand-ling for alle hiv-positive og aids-syke – uansett

hvor de bor og om de kan betale selv. I tillegg arbeider hun for at menighetene skal inkludere hiv-smittede og aids-syke perso-ner bedre i sine fellesskap, og har tatt opp kampen med myndighetene om tilgjenge-lige kondomer og informasjonskampanjer ved ungdomsskolene.

Ann W. Wanjiku

«Ved å være åpen om syk-dommen ble jeg ikke så stigma-tisert og isolert»

DEMO. Menighet og lokalsamfunn i Nairobi mobiliserer for å bedre rettighetene til behandling og medisiner for hiv- og aids-syke personer.

M2 – juli 2011 13

Page 14: m2 nr4 2011

Endeløse sletter med kakifarger så langt øyet kan se. Med unntak av en rosa klynge. Over 100 jenter tidlig i tenårene står samlet

foran gjestene på Kipupu skole denne formiddagen. De har rosa t-skjorter og hvite pannebånd med bokstavene STOP FGM (Stop Female Genital Mutilation). Nå er de ferdige med forberedelsene, og er klare for overgangsseremonien. I dag skal de gå fra å være barn til å bli gifte-klare kvinner.

Du vakre jente fra AfrikaRitualet jentene skal igjennom er et alter-nativ til den tradisjonelle omskjæringsfes-ten hos masaiene. Både landsbyledelsen og

pinsemenigheten deltar. Høydepunktet er utdelingen av diplomer som bekrefter at jentene ble kvinner uten å først bli kjønns-lemlestet. Med stor grad av innlevelse framfører jentene folkedans og dikt de har lært under forberedelsene:

Å, du vakre jente fra AfrikaDu må tåle mye motgangUtdannelse er en luksus, ikke noe du har krav påDu vakre jente fra AfrikaHar ikke rett til å si så mye, har ikke rett til å eie noeDu vakre jente fra Afrika

Prosjektleder Jane Lanoi får jentene til å repetere en annen sannhet:

– Jeg er verdifull! – Jeg er intelligent og kan fullføre

skolen!– Jeg har rett til å velge en ektemann

selv!

Bestemmer over kroppen sinTil tross for ratifisering av FNs barne-konvensjon, anerkjennelse av barns rett til skolegang og forbud mot tvangsekte-skap og omskjæring i Kenya, er praksisen en annen blant masaiene på landsbygda. Mange blir giftet bort allerede i 13-års-alderen, noe som er helt ulovlig. Brude-prisen betales i kyr, og gir ektemennene råderett og eierskap over tenårings-brudene. I ekteskapet har de færreste masaikvinner selvbestemmelsesrett over egen kropp eller antall barn de skal føde. Skolegang er heller ingen selvfølge for masaijentene.

Over 90 prosent av jentene omskjæres før de kommer i puberteten, nesten alltid uten kunnskap om at inngrepet er ulovlig. Det er utenkelig for dem å opponere mot familiens ønske om ektefelle eller mutile-ring av kjønnsorganene deres.

Prosjektlederen Jane Lanoi vet godt hvilke farer som er knyttet til arbeidet

Stopper lemlestelse av masaijenter30 prosent av masaijenter mister livet etter å ha blitt omskåret. Anti- omskjæringsprosjekt vil redde jentene fra mutilasjon og tvangsgifting.Tekst: Anne-Lise Søvde Foto: PYM

ANTI- OMSKJÆRINGn FGM er for-kortelsen på Female Genital Mutilation, et inngrep som går ut på å kutte bort deler av jentenes kjønnsorgan.

n Det finnes tre typer omskjæ-ring, alt etter hvor mye som kuttes. Masaiene praktiserer den mest omfattende typen, hvor man skjærer bort kjønnslepper og klitoris og syr underlivet sammen igjen.

n Hvert år deltar mellom 150 og 200 jenter i alter-native overgangs-riter gjennom antiomskjærings-prosjektet.

n Ønsker du å støtte arbeidet, bruk vedlagte giro.

INNSAMLINGSAKSJONEN

14 M2 – juli 2011

Page 15: m2 nr4 2011

for å få slutt på skamskjæringen. Flere ganger har hun mottatt drapstrusler av stammehøvdinger og fedre som ikke vil la døtrene slippe det tradisjonsrike kjønnslemlestelsesritualet. Da hun selv var tenåring ble hun trakassert og utsatt for vold fordi hun ikke var omskåret som alle de andre jentene.

– Myter og overtro blant masaiene sier at kvinner som ikke er omskåret vil forbli barnløse, urene og ugifte, forteller Lanoi. Selv har hun tre barn, er lykkelig gift og har en god jobb. Overtroen har hun for lengst gjort til løgn.

UnderkuendeSelv om selve kuttingen utføres av eldre kvinner, er Lanoi ikke i tvil om at hensik-ten med omskjæringen er å kontrollere kvinnene og kue deres seksuelle utfoldelse.

– Knivbladene er skarpfilede sten-blader, sjelden desinfiserte, og de brukes på jente etter jente. Inngrepet er blodig. Rundt 30 prosent av jentene mister livet, enten fordi omskjærersken ikke klarer å stoppe blødningen fra underlivet, eller på grunn av senere komplikasjoner, blant annet ved fødsel, hvor underlivet må syes igjen etterpå, sier hun.

Hiv og aids spres også i den tradisjo-nelle overgangsriten, da noen av jentene kan være smittet uten å være klar over det.

ForsoningsmøteMen ikke alle masaijentene er like hel-dige som Lanoi: Elizabeth Nosotua ble omskåret da hun var 10 år og giftet bort i en alder av 12. Mutilasjonsinngrepet var svært smertefult, og det tok to år før sårene grodde. Mannen som hadde betalt for henne med arbeidstimer hos faren, hadde to andre koner. Han stengte Elizabeth inne i en hytte fra første dag.

Innesperret og isolert ble hun voldtatt, misbrukt og slått på det groveste.

Elizabeth oppdaget at hun var gra-vid, og rømte til en menighet i nærheten. Men faren og mannen som hadde kjøpt Elizabeth, fant henne. Hun ble slått så voldsomt at hun både spontanaborterte og falt i koma etter alvorlige hodeskader. Seks måneder lå hun på sykehus i Loitokitok, hvor prosjektleder Lanoi fant henne. Etter en stund fikk Elizabeth plass på et barne-hjem i Nairobi. Elizabeth hadde aldri gått på skolen, men lærte seg å lese og skrive på barnehjemmet. Hun fikk også låne en symaskin og lærte seg søm. Etter fire år dro hun tilbake til landsbyen sin, hvor det ble holdt et forsoningsmøte. Elizabeth ble erklært uskyldig og ekteskapet ble opphe-vet. I forsoningsgave fikk hun ei ku.

Tusenvis av masaijenter lider en lignende skjebne som Elizabeth. Gjennom anti-omskjæringsarbeidet hjelper Jane Lanoi jenter i hele masailand til å bryte med tradisjonen som ødelegger jentenes underliv for alltid, og som er et brudd både på menneskerettighetene og FNs barne-konvensjon. Med vedlagte giro kan du gi en gave til arbeidet mot omskjæring av masaijenter.

Stopper lemlestelse av masaijenter

LIV. Elizabeth har nå fått et nytt liv.

MERKET. Huden på Elizabets rygg er for alltid ødelagt etter mishandlingen hun opplevde i ekteskapet

«Over 90 prosent av jentene omskjæ-res før de kommer i puberte-ten, nesten alltid uten kunnskap om at inn-grepet er ulovlig»

KNIV. Prosjektleder Jane Lanoi viser fram en tradisjonell kniv som brukes til lemlestelse av masaijenter.

PROTESTERER. Masaijentene i Kipupu ønsker ikke å la seg mutilere.

Se vedlagte giro

M2 – juli 2011 15

Page 16: m2 nr4 2011

INNSAMLINGSAKSJONEN

n Mange familier sliter med å få alle barna sine på skolen, forteller Liv Torild Skjeggestad, som er regionsekretær for pinsemenighetenes arbeid i Afrika. Hun har selv vært misjonær i Kenya i en årrekke og kjenner godt til sårbare familiers kamp for tilværelse.

BetalingsskoleEtter myndighetenes definisjon er skole-

gang gratis i Kenya. Men fri for kostna-der er den allikevel ikke. Uten skolebø-ker, skoleuniform, ransel og skrivesaker har barna ingen plass på skolebenken, til tross for at de er i skolepliktig alder. Det som er gratis er første til syvende klasse. Etter de første syv årene betaler ikke bare elevene dyrt for uniform og skoleut-styr, men også for selve undervisningen.

n Disse familiene er så fattige at de

så vidt har penger til mat, forteller Skjeg-gestad.

n Da blir beskjedne utgifter som skoleuniformer og skrivesaker uoverkom-melige. Fattige familier har kanskje bare mulighet til å kjøpe inn skolemateriell og uniformer til én eller to av barna. Og der-som man skylder penger fra forrige semes-ter får ikke barna starte opp det neste.

Halvparten dropper utBlant den voksne generasjonen i Kenya kan kun 25 prosent lese og skrive. Selv om tallet er synkende, viser det hvor viktig det er for et land i utvikling å øke utdannelsesnivået. Blant alle barna i skolepliktig alder avslutter kun halvpar-ten videregående skole. De fleste som dropper ut gjør det mellom grunnskolen

Bare halvparten av kenyanske barn fullfører grunnskolen. Men det er ikke skolelysten det står på.Tekst: Anne-Lis Søvde.

Gratis skolegang er dyrt i Kenya

!Ved å bruke vedlagte giro er du med og sponser

utdanning til Kenyas barn.

GLADE BARN. Analfabetisme. Hvordan skal de få en bedre hverdag hvis de ikke har noe å leve av? Og hvordan kan de leve av noe uten å ha lært noe? Og til slutt; hvordan kan de lære noe uten å gå på skole? (Den samme tankerekka bruker Paulus om evangeliet i Romerne 10). Den eneste muligheten for Afrika er å få flest mulig barn igjennom grunnskolen og videregående, og bedre tilgangen på høyere studier og fagutdanninger. Skolebarna i Kitale er blant de privilegerte som får hjelp fra Norge til uniformer og skolemateriell. De smiler takknemlig til fotografen og takker giverne i Norge for muligheten til skolegang.

16 M2 – juli 2011

Page 17: m2 nr4 2011

Se vedlagte giro

HERMON FORLAG

Alle våre 600 titler finner du på www.hermon.no,mange av dem også hos din kristne bokhandler

Ordretelefon 63 80 30 99

Norsk Studiebibel er et bokverk som har vært under bearbeidelse i en mannsalder. Hovedredaktøren, � oralf Gilbrant, har nedlagt kjernen av internasjonal bibelkunnskap i denne Bibelen på en måte som gjør teksten mer interessant og lettforståelig for oss «vanlige» bibellesere. Bibelteksten i Norsk Studiebibel er hentet fra 1988-oversettelsen av Bibelen (Norsk Bibel).

Innbundet i ekte skinn - TILBUD

NÅ KUN KR. 798,-

Ved kjøp av «Norsk Studiebibel» i ekte skinn,

får du med Biblex på kjøpet for

kun kr. 1,-

En storslagen håndbok! Biblex har 816 sider med over 700 fargefotografi er og illustrasjoner som gir innblikk i Bibelens verden og dens hendelser.

Kr. 398,- HardcoverGratis skolegang er dyrt i Kenya(fra 7-14 år) og videregående (fra 14-18 år). - Kenya har blitt et land hvor man ikke har noen muligheter, dersom man ikke har fullført videre-gående skole, sier Skjeggesstad.

Allikevel tvinges mange barn til å slutte på skolen for å forsørge sine søsken etter at foreldrene har mistet livet i HIV og AIDS. Det er ikke uvan-lig at den eldste av barna forsørger åtte til ti mindre søsken med elendig betalte strøjobber. For å gi jenter i en slik situasjon en inntektskilde, tilbyr misjonsstasjonen på Thessalia blant annet kurs i søm.

Menigheter i bresjenHelt fra de første misjonærenes tid har menighetene satt fokus på beho-

vet for opplæring. Misjonsstasjoner ble bygget på landsbygda med skole-tilbud og helsetilbud. Stadig bygges flere grunnskoler og norske faddere sponser stadig flere barn med uni-former og utstyr. Et av prosjektene i PYM bistand er førskole og utdan-ning av førskolelærere i Nairobi. Her får elevene praksis på førskolen, mens fattige barn i nabolaget gis en mulighet for førskoleplass.

Free Pentecostal Fellowship of Kenya (FPFK) har 300 000 barn innom sitt barne- og ungdomsarbeid. Hvor vill alle disse barna havne der-som kun 150 000 av dem fullfører skolegang til fylte 18? Ved å bruke vedlagts giro er du med og støtter skolegang til Kenyas barn og unge.

GLADE BARN. Analfabetisme. Hvordan skal de få en bedre hverdag hvis de ikke har noe å leve av? Og hvordan kan de leve av noe uten å ha lært noe? Og til slutt; hvordan kan de lære noe uten å gå på skole? (Den samme tankerekka bruker Paulus om evangeliet i Romerne 10). Den eneste muligheten for Afrika er å få flest mulig barn igjennom grunnskolen og videregående, og bedre tilgangen på høyere studier og fagutdanninger. Skolebarna i Kitale er blant de privilegerte som får hjelp fra Norge til uniformer og skolemateriell. De smiler takknemlig til fotografen og takker giverne i Norge for muligheten til skolegang.

M2 – juli 2011 17

Page 18: m2 nr4 2011

Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under

himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden» (1. Mos 1,26).

I Bibelens første bok gir Gud mennesket råderett over naturen.

Samtidig har kristne gjennom generasjo-ner opp gitt jordens forgjengelighet som argument for å ikke ta vare på skaper- verket.

Men er Gud grønn? Førsteamanu-

ensis ved Høyskolen for Ledelse og Teologi, Karl Inge Tangen, besvarer spørsmålet med et klart og run-gende «ja».

– Gud har skapt alt som er grønt. Han har et brennende engasjement for skaperverket som overgår enhver miljø-aktivist. Fordi hans herlighet fyller jor-den, er han grønnest av alle i betydning av omsorg for miljøet, sier Tangen.

Praktisk miljøvernSelv kjører Karl Ingen Tangen den miljøvennlige bilen Toyota Prius, og forsøker å kildesortere så godt han kan. Han mener at som kristne bør vi være de første til å reflektere over hva miljøansvar betyr i praksis.

– Miljøspørsmål bør være en del av vår «diakonale tenkning», sier Tangen, og påpeker at det er verdens fattige som rammes hardest av klimaendringene.

– Vi burde bruke tid på å identifisere noen enkle miljøstrategier i hverdagen som gjør det lett for folk å løfte dette sammen. Dette engasjementet må

begynne nedenfra, samtidig som det er et strukturspørsmål som haster.

– Hva tenker du om at miljøvern møtes av en del kristne med holdningen «jorden skal forgå uansett»?

– Her må man ha to tanker i hodet på en gang, og gjerne sette forvalter-ansvaret først. Vi må ta ansvar for livet og familien hver dag, selv om verden kan ta slutt i morgen. Vi må forsøke å hevde kristen etikk, selv om Jesus sier at lovløsheten skal ta overhånd. På samme måte må vi ta ansvar for miljøet, fordi Gud har kalt oss til å gjøre det.

Moralsk spørsmålMarkus Nilsen er leder i Kirkens Nød-hjelps ungdomsorganisasjon Change-maker. Han mener Gud skapte jorda, men ga oss forvaltningsansvaret.

– Det ansvaret synes jeg ikke vi er så flinke til å gjøre oss fortjent til. Men han

Grønn GudBør kristne bruke ressurser på å redde en verden som vil forgå uansett?Tekst: David André Østby Foto: Shutterstock

«Det er verdens fattige som rammes hardest av klima- endringene»

UTFORDRINGEN

Karl Inge Tangen

18 M2 – juli 2011

Page 19: m2 nr4 2011

har jo ikke blanda seg inn så mye enda, så det kan hende at han fortsatt har troa på at vi kan klare å ordne opp. Og har Gud troa, så har jeg også troa på at vi kan få det til, sier Nilsen.

– Har kristne et spesielt miljøansvar?

– Alle mennesker har et spesielt miljøansvar. Etikk og moral er noe alle, uavhengig av tro, bør forholde seg til, og miljøspørsmål og klimavirkeligheten er et moralsk spørsmål, slår han fast.

Nilsen mener miljøspørsmål i bunn og grunn handler om nestekjærlighet og rettferdighet. Også han mener det er verdens fattigste som må lide for Vestens miljøskadelige utslipp. Her bør kristne stille høyere forventninger til seg selv.

– Jeg som kristen er opptatt av at vi har en rettferdig Gud, og at Jesus ikke for-skjellsbehandlet mennesker. Hvis vi i dag aksepterer at vi kan tjene oss rike på noe som ødelegger så til de grader for andre, så bryter vi med prinsippet om at alle men-nesker er like mye verdt, sier han.

Grasrotaksjon– Hvor mye energi bør kirken benytte på miljøspørsmål?

– Det finnes et enormt stort poten-sial for forandring når kirka benytter seg av rollen som verdens største grasrot-organisasjon. Det er takket være verdens kirker at sletting av u-landsgjeld er på agendaen i de aller fleste vestlige land, sier han.

– Hva tenker du om spenningen mellom holdningen om at «jorda skal forgå uansett» og forvalteransvaret som Gud ga til Adam og Eva?

– Om jorda skal forgå på den måten, så er det utenfor min makt. I disse dager har det vel kommet ganske tydelig fram at mennesker ikke kan spå dommedag. Selv Jesus nevnte vel noe om at dét bare er noe Gud vet.

– Det vi derimot vet, er at historiens største forskerenighet presenterer en virkelighet der vi er i ferd med å ødelegge skaperverket.

Changemaker-lederen mener urett-ferdigheten er menneskeskapt, og at det da er mennesker som må gjøre noe med problemet.

– De dystre tallene fra FNs klima-panel baserer seg på effekter av mennes-kelig handling, og da har vi et ansvar for å gjøre noe med det. La oss ta ansvar for det vi kan ta ansvar for: Være medmen-nesker også for de på andre siden av kloden. Så får Gud være Gud og ta ansvar for den andre biten.

«La oss ta ansvar for det vi kan ta ansvar for: Være medmen-nesker også for de på andre siden av kloden»

Markus Nilsen

M2 – juli 2011 19

Page 20: m2 nr4 2011

TEMA: VANN

Verdens vannproblemer gjenspeiler alle verdens problemer.Tekst: Rakel E. Berntzen Foto: Shutterstock

I dag må fiskeren Augusto Legasapi fra Filippinene bruke åtte til ni timer på å fiske tre kilo, som ikke engang er av god kvalitet. For fem

år siden fisket de i fire til fem timer en kilometer fra kysten, og fikk i gjennom-snitt 10 kilo fisk per båt. De var ikke rike, men de manglet aldri mat. De hadde til og med råd til å sende barna på skolen.

– Vi må dra lenger ut. Vannet for-urenses av fabrikkene som er i nærheten. De skaper det røde tidevannet, som

er rødalger som vokser og bruker opp oksygenet i vannet, slik at fisken dør eller forsvinner, sier han i en lærebok om globaliseringsprosesser.

Like utenfor fiskerigrensen ligger trålere fra Japan, Kina og Taiwan. De merker ikke denne kystens forurensning.

En kilo biffGjennom historien har vann blitt brukt til å fjerne avfall. Forurensning av vann-ressursene, både i elver, i hav og i grunn-

vann, er et økende problem. Augusto Legasapis historie er bare ett eksempel på hvordan rent vann er nødvendig for mye mer enn menneskers direkte for-bruk. Det er grunnlaget for matvarepro-duksjon, for landbruk og for fiske.

Forbedringer i landbruksproduksjo-nen har vært knyttet til økt vannforbruk. Kunstig vanning har ført til en voldsom vekst i avkastningen, men utviklingen er ikke bærekraftig. For eksempel bruker verdens voksende middelklasse store

DEN NYE OLJEN

20 M2 – juli 2011

Page 21: m2 nr4 2011

DYREBARE DRÅPER.

I disse dager er én liter

flaskevann mer verdifull

enn én liter olje.

mengder storfekjøtt og meieriprodukter. Dette er varer som krever mye mer vann enn andre matvarer. Det kan gå med opptil 75 ganger mer vann for å produ-sere èn kilo biff enn èn kilo hvete.

På den måten påvirker våre matvare-vaner de fattige landenes tilgang på vann:

– For energi, eller mat, har kundene et valg: De kan bytte fra olje til natur-gass, eller spise mer kylling og mindre oksekjøtt. Det finnes ikke noen erstat-ning for vann, ikke engang Coca-Cola,

skriver Jeneen Interlandi og Ryan Tracy i en Newsweek-utgave.

Vinnere og tapereI mange land i nord, og kanskje spesielt i Skandinavia, betraktes vann som en nesten ubegrenset råvare, og man har først de senere årene begynt en tekno-logisk utvikling med sikte på reduksjon av forbruk, og gjenbruk av vann. Dette står i sterk kontrast til de 884 millioner menneskene som ifølge UNICEF ikke

kan slukke tørsten sin med rent vann. På miljøkonferansen i Rio var u-landenes klare budskap til de rike landene at det er den industrialiserte verden som bærer ansvaret for de globale miljøproblemene. 20 prosent av verdens befolkning bruker 80 prosent av energien og har et tilsva-rende overforbruk på nesten alle andre områder.

Selv om utfordringene er store, så er situasjonen mye bedre enn for 20 år siden. Ifølge NTB ligger verden

«I mange land betraktes vann som en nesten ubegrenset råvare»

M2 – juli 2011 21

Page 22: m2 nr4 2011

TEMA: VANN

an til å nå tusenårsmålet om å halvere antall mennesker uten rent vann innen 2015. Likevel finnes det mange skjær i sjøen som kan endre utviklingen. Klimaendringer og befolkningsvekst bidrar til at vannsikkerheten i land i Nord-Afrika og Midtøsten kan bli utsatt for «ekstrem risiko», ifølge analyseselskapet Maplecroft.

– Ekstrem risiko knyttet til vannsikkerheten i Midtøsten og Nord-Afrika kan føre til ny økning i oljeprisen og økt politisk spenning i framtida, skriver selskapet.

For med vannkriser følger vannkri-

ger. Allerede i 1995 sa Verdensbankens ansvarlige for miljøspørsmål, visepresi-dent Ismail Serageldin, at «mens mange av dette århundrets kriger har handlet om olje, vil det neste århundrets kriger bli utkjempet om vann». FNs general-sekretær Ban Ki-moon advarte på World Economic Forum i Davos i 2008 om at press på vannressursene var en destabili-serende faktor i hele verden.

Verdens store vannveier blir mer og mer verdt. Aralsjøen i det tidligere Sovjetunionen er nesten forsvunnet, og den kjempemessige Victoriasjøen i Øst-Afrika er sterkt truet. Vannmangel truer

store grupper av mennesker på flyttefot. Det samme gjør damprosjekter og over-svømmelser. Blant annet derfor skaper vann konflikter. I mellomtiden vokser verdens befolkning i rekordfart.

Vi har tvister mellom USA og Mexico om Coloradoelven, mellom India og Ban-gladesh om elvene Ganges og Brahma-putra, mellom Kina og de sørøstasiatiske nabolandene om Mekong, og mellom Egypt og Etiopia om Nilen.

– Man har heller ikke full forståelse av kompleksiteten i de israelsk-palestin-ske relasjonene uten å forstå at Gazastri-pen og området rundt Jordan-elven har

OVERFLOD. I Norge er vann en råvare som tilsynelatende aldri tar slutt.

«Vann-mangel truer store grupper av men- nesker på flyttefot»

FORURENSNING. Elvevannet i Indias hellige nasjonalelv Ganges, med utspring i Himalaya, blir stadig mer forurenset. Millioner av mennesker bader i elven hvert år, og i desember 2009 fikk indiske myndigheter et tilskudd fra Verdensbanken for å rense elven. Tidligere foresøk på å rense elven har mislyktes. Ganges er årsaken til store konflikter mellom India og Bangladesh.

Skjevt regnestykkeIfølge Verdensbanken går 90 prosent av alt vannet u-landene bruker, til landbruk, og den klart største andelen brukes til kunstig vanning. Verdensban-kens tall viser at 80 prosent av det årlige vannfor-bruket går til vanning av jorder som produserer 40 prosent av verdens samlede avlinger på bare 17 prosent av den dyrkbare jorda.

Vannforbruket doblesParallelt med at elver, sjøer og grunnvannsreservoarer skrumper inn raskere enn naturen kan fylle dem igjen, og kjemikalier fra industrien og husholdning forurenser det lille som er igjen, vokser verdens befolkning i rekordfart. Gold-man Sachs anslår at verdens vannforbruk vil dobles hvert 20 år, og FN forventer at etterspørselen overstiger forskynin-gen med mer enn 30 prosent innen 2040.

22 M2 – juli 2011

Page 23: m2 nr4 2011

OVERFLOD. I Norge er vann en råvare som tilsynelatende aldri tar slutt.

Verden tørster – angår det oss?Stein Hinderaker, programleder for Dia-koni og Bistand hos Det Norske Misjons-selskap, mener løsningen på verdens vannproblemer må starte på grasrotplan:

– Vil vi nå noen vei, må vi gjøre noe med våre holdninger. Vi kan godt gi en tiøring når vi vet at vi har 120 kroner i baklomma, men vi er lite villig til å ofre før vi er helt nødt.

– Vi står foran en mangel på drikke-vann uten sidestykke i historien. Hvordan kan vi i Norge komme til å merke dette?

– Når mange nok mennesker ikke finner seg i den skjeve fordelingen len-ger, vil et eller annet skje med den lille makten som sitter på ressursene. Da blir vi tvunget til å dele. For at det ikke skal gå så langt, bør vi tenke på konse-kvensene av hvordan vi forbruker. Vi må tenke på hvor sårbare vi er på den grønne greina hvor vi sitter. Vi lever ikke isolert, men er del av en større sammenheng.

– Hvordan bør verdens vannproblemer påvirke hvordan vi lever?

– Det er mye vi kan gjøre som påvir-ker klimaet og vann- og matforsyningene i andre deler av verden. Vi kan kjøre og kjøpe miljøvennlig. Vi kan gi mer penger. Men først og fremst kan vi jobbe med våre holdninger, og la dem smitte over på miljøet og de rundt oss. Det er viktig å ikke miste motet. Selv en liten maur kan velte et stort lass.

Han ber oss tenke over hva kunn-skap gjør med oss:

– Når vi i Vesten sitter på kunnskap, har vi ansvar for hva vi vet. Kunnskap kan også gjøre oss arrogante. Derfor må vi ha den type kunnskap som gjør oss ydmyke og praktiske. For hvert svar, får vi tre nye spørsmål. Jo mer vi lærer, desto mer forstår vi at vi ikke vet. Dette gjør oss ydmyke i forhold til at vi er støv og at vi er satt til å forvalte skaperverket. Og vi ønsker å bli stilt til ansvar.

Hinderaker har selv erfaring fra tørkekatastrofer på misjonsfeltet i land som Mali og Somalia. Det han har erfart der, vil på sikt få konsekvenser for oss her:

– I disse landene, hvor menneskenes sikkerhet går på fire bein, er situasjonen veldig overgitt til vannressursene og klimaendringene – som de merker mye sterkere enn oss. Når krybben er tom og befolkningen øker, blir det konflikter. De kan ha en etnisk vinkling, men handler dypt sett om vann. Norge, som er på størrelse med en liten forstad i Somalia, vil sannsynligvis også få merke migra-sjon fra steder hvor det ikke lenger er liv laget. Dette vil igjen utfordre våre hold-ninger, sier han.

For Hinderaker er ikke i tvil om at de største utfordringene som verden står overfor i framtiden er relatert til vann.

– Vannproblematikken er ikke bare de andres problem. Vår grønne gren sitter fast på et tre. Om vi ikke vil ta det innover oss nå, kommer vi til å merke det senere, sier han.

både noen av verdens raskest voksende befolkninger og noen av verdens laveste vannmengder per innbygger, sier James E. Nickum, generalsekretær i Interna-tional Water Resources Association, til Foreign Affairs Magazine.

HåpDet er som om vannet renner oppover – mot pengene. Det er de rike og mektige, ofte de urbane og industrielle, som har mest vann. Denne knappe ressursen er i ferd med å bli så dyr å skaffe og levere, at de fleste lands myndigheter ikke har råd til å bære denne kostnaden alene.

Dette til tross for at FNs general-forsamling for vel et år siden vedtok at vann er en grunnleggende menneske-rettighet. Vanneksperter i FN mener at Sikkerhetsrådet bør hjelpe land med å samarbeide, slik at de kan dele godene.

Samtidig gjennomfører misjonærer og bistandsorganisasjoner ta bort vellykkede vannprosjekter i stor skala. Til tross for advarslene om mulige ressurskonflikter i framtida, så gir tidligere tiders erfaringer et håp om at det vil være mulig å løse denne typen uenigheter med fredelige midler.

FORURENSNING. Elvevannet i Indias hellige nasjonalelv Ganges, med utspring i Himalaya, blir stadig mer forurenset. Millioner av mennesker bader i elven hvert år, og i desember 2009 fikk indiske myndigheter et tilskudd fra Verdensbanken for å rense elven. Tidligere foresøk på å rense elven har mislyktes. Ganges er årsaken til store konflikter mellom India og Bangladesh.

Mer ekstremværMed ekstremvær som flom og tørke, påvirkes mange mennes-kers umiddelbare evne til å skaffe seg mat og vann. Det er ofte de samme områder som før som rammes, men de rammes sterkere enn tidligere. Menneskehelsen påvirkes, det samme gjør dyrenes og plantenes evne til å overleve. Ifølge IPCC ser vi allerede resultater av klimatiske endringer som stammer fra menneskenes handlinger. Kilde: FN-sambandet.

M2 – juli 2011 23

Page 24: m2 nr4 2011

TEMA: VANNTEMA: VANN

Mens tørke jevnlig herjer nord-lige Afrika, har sentralafrikan-ske land til tider problemer med sykdommer og utarmert

jordsmonn som følge av store regnskyll. IBRA Medias medarbeidere i Kongo hjelper sine lyttere med å bli kvitt vannet.

– Der vi har fått holde på en stund, har vi sett en dra-matisk reduksjon i sykdomstilfeller, sier Matabaro Namegabe Cesaire (47), som jobber for den kristne radiostasjonen. Jevn-lig reiser han rundt i den sørlige Kivu-provinsen for å besøke

trofaste lyttere, som samles i såkalte radioklubber, for å sette kunnskapen som radiostasjonen formidler, ut i praksis.

Det er nemlig ikke bare bibelkunn-skap de bruker sendetiden sin til å spre. De gir også praktiske råd innen jordbruk, dyrehold og byggeteknikker. Ved å gjøre enkle grep, kan kongoleserne holde sykdom unna.

– I land med store regnskyll, øker faren for dødelige sykdommer som kolera og malaria. En løsning kan være å grave grøfter for å lede vannet bort fra landsbyen, forklarer Matabaro.

Malariaparasitten overføres av en mygg som legger egg som klekkes i fersk-vann. Antallet mygg kan reduseres ved å drenere klekkestedene. Dessuten blir landsbyene renere når de dreneres.

Bedre avlingerKraftige regnskyll fører også til jordero-sjon, som fjerner den næringsrike delen av jord. Intensiv dyrking og avskoging er med på å forsterke dette. IBRA Kongo har derfor egne radioprogrammer om hvordan de kan unngå å utarme jords-monnet.

Matabaro og hans team reiser rundt for å både sette i gang tiltak og å følge dem opp. Og resultatene uteblir ikke.

– En spennende virkning av våre tiltak er at landsbyene får mye større og bedre avlinger. Egg- og kjøttproduksjonen har også tatt seg opp. Dette er varer de kan selge på markedet, for å frigjøre penger til

For mye av det godeFor noen er vann et problem de vil bli kvitt.Tekst: Jan Nestvold og Rakel E. Berntzen Foto: Jan Nestvold

Matabaro N. Cesaire

større investeringer, som kommer hele samfunnet til gode, sier han.

Lederne for landsbyene er så begeis-tret for radioprogrammene og tilbudene til radioklubbene, at de har bestemt at en del av overskuddet skal gå til IBRAs radiostasjon.

LyttergrupperRadiostasjonen som IBRA samarbeider med i Kongo, bruker halvparten av sen-detiden på evangelieforkynnelse. Resten av sendetiden gir de praktiske råd om hvordan man kan utvikle sine nærområ-der for å gi innbyggerne et bedre liv.

Som et direkte resultat av de praktiske programmene, har mer enn 5.000 men-nesker gått sammen og dannet til nå 54 lytterklubber. 25 nye klubber er klare for registrering. Klubbene fungerer også som effektive cellegrupper, der til nå halvparten av lytterne har kommet til tro på Jesus.

– Det er en ny type vekkelse på gang i Kongo. Gjennom radiostasjonen viser vi Guds omsorg til ånd, sjel og kropp. Mennesker må få oppleve at Guds kjær-lighet er praktisk og uten baktanker, sier Matabaro.

«I land med store regnskyll, øker faren for dødelige sykdommer som kolera og malaria»

LYTTELEDER. Lederen for lytterlubben, Matabaro, jobber sent og tidlig med å følge opp IBRAs lyttere i Bukavu. Ofte er han ute og hjelper folk med å sette i gang tiltak for å gi dem en bedre hverdag. Han forteller om stor vilje til å grave diker blant landsbyens beboere.

24 M2 – juli 2011

Page 25: m2 nr4 2011

Faktaramme:

Jorderosjon skyldes kraftig regnskyll eller kraftig vind, som fjerner den næringsrike delen av jorda. Hvert år forsvin-ner ca 30-40 milliarder tonn jord, og jordbruksområder blir forvandlet til ufruktbar jord og ørken. Problemet er størst i USA, Mellom-Amerika og Afrika, hvor avskoging og intensiv dyrking forsterker effekten. Matvaremangel og flom er direkte konsekvenser av jorderosjon.

Malaria rammer mellom 300 millioner og 500 millioner mennesker hvert år. En til to millioner av dem dør, de fleste barn i Afrika sør for Sahara. Malariaparasitten overføres av en mygg som legger egg som klekkes i ferskvann. Antallet mygg kan reduseres ved å drenere klekkestedene eller ved å sprøyte med insektmiddel.

GRØFTEGRAVERE. I løpet av noen uker gravde de et stort nettverk av grøfter som effektivt drenerte vannet vekk da det regnet. Resultatet blir færre plasser der mygg og andre innsekter kan klekkes, et mer renslig nabolag og langt bedre helse for landsbyens beboere. Når Matabaro hjelper lyttere på denne måten, har han alltid med seg opptakerutstyr. Opptakene settes sammen til spennende program som sendes på radioen kort tid etter besøket.

M2 – juli 2011 25

Page 26: m2 nr4 2011

TEMA: VANN

Noen kvinner vandrer langs lan-deveien i Gabu. De er tidlig ute. Gradestokken krabber oppover mens de går. 35 grader, 38

grader. Om ikke lenge står sola midt på himmelen. Det er ingen menn blant dem. Den tradisjonelle kjønnsrolledeling skal ikke utfordres, og hos fulanifolket er vannhenting kvinnenes jobb.

På hodene bærer de dagens vann-forsyning til familien. Noen har allerede gått flere kilometer. De nærmeste vann-postene er for lengst tørket ut, og vann-standen fortsetter å synke. Ennå er det to måneder igjen av tørketiden.

I Guinea-Bissau kommer det ikke nedbør fra november til juli, med unntak av en fast regnskur rundt den 15. mai. I tørketiden tømmes butikker og markeds-plasser for varer som kjøtt, mel og flere sorter grønnsaker. Husdyr og kveg er radmagre eller sulter i hjel når busker og trær visner.

Tørken fører til alvorlig underernæ-ring blant barn og unge i Guinea-Bissau. De heldige får i seg ett måltid i løpet av én dag – et måltid bestående av ris, litt chili eller løk. Kanskje en buljongterning om de er heldige.

Tanja Valsgård Valdez og Diego Valdez

har vært i Guinea-Bissau i litt over ett år. De forteller at selv de rikeste guinea-nerne og utlendingene blir feilernært under tørketiden. Ekteparet har selv tvillinger på nesten et år, som de strever med å finne variert mat til.

– Det går mye i tørrmelk og ris, og fisk, når vi får tak i det, men utfordrin-gen er å få til variasjon, forklarer Tanja.

Tørre brønnerDe vanlige brønnene i Gabu er rundt 10 meter dype. I tørketiden synker vann-standen gradvis og brønnene tømmes. Da må den allerede utmattede befolknin-gen grave dypere for å finne grunnvann, en krevende jobb i godt over 35 plussgra-der. Selv har familien Valsgård Valdez en brønn på 14 meter, men i fjor gikk også den tom.

Misjonærer og hjelpearbeidere i landet bygger brønner som er minst 15 meter dype. Disse kan gi vann til omkring 100 mennesker, men avstan-dene kan være lange. Vann er også å få

Når Guinea-Bissau går tom for vann, går de også tom for mat. Norsk misjonærpar aner råd.Tekst: Anne-Lise Søvde Foto: PYM

Jordbruk i tørketid

TEMA: VANN

I 38 GRADER. Det er kvinnenes oppgave å hente vann i landsbyen Gabu i Guinea-Bissau. De må gå stadig lengre for å skaffe de dyrebare dråpene.

EKKO. I flere av brønnene i Guinea-Bissau er det ikke annet enn ekko å høre, ettersom tørketiden trekker ut og vannstanden fortsetter å synke.

GENISTREKER. Norske Tanja Valsgård Valdez jobber mot å få til en innhøstning i tørketiden. Det kan bli mulig med de nye våtmarkene menigheten har fått leid til sitt jordbruksprosjekt

26 M2 – juli 2011

Page 27: m2 nr4 2011

GUINEA-BISSAUn Guinea-Bissau ligger langs Afrikas vestkyst.

n Landet har 1,2 millioner innbyggere, hvorav 65 lever på mindre enn to dollar om dagen.

n Hovedstaden i landet er Bissau, men de fleste bor i mindre landsbyer.

n Bare seks prosent av befolkningen kan lese og skrive, og det finnes mange ulike etniske grupper med egne språk i landet.

kjøpt, men mange er altfor fattige til å i det hele tatt vurdere det.

– De største behovene i tørketiden, i tillegg til vann, er næringsrik mat og et fungerende helsetilbud. Sykdommer som malaria og hiv/aids tar unødvendig mange liv i den tørre halvdelen av året, forklarer Tanja.

Resirkulert vannNår kvinnene bruker mange timer på å hente vann, brukes de dyrebare dråpene med omhu. Gjenbruk er ikke uvanlig. Tanja forteller at kvinnene først tar av det de trenger til matlaging, og så brukes resten av vannet til de resterende gjøre-målene:

– Først vasker familien seg i oppvar-met vann, som går tilbake i bøtta etter bruk. Senere brukes det samme vannet til oppvask, for så å benyttes til familiens klesvask. Til slutt helles resten av vannet ut på gulvet og tjener til vaskevann til gulvet, sier Tanja. Selv er hun vant til Norge, hvor vi bare skrur på en kran i huset.

Tanja og Diego kom til Guinea-Bissau i 2009 med en drøm om å drive jordbruk. Det kunne virke vanskelig å flytte til et så tørt land, men Tanja lover at Guinea er fruktbart.

– Det finnes våtmarker mange steder som også kan dyrkes i tørketiden, og vi har nettopp fått låne en slik mark, sier hun fornøyd.

I regi av den lokale pinsemenigheten i Guinea-Bissau, Filadelfia, starter de et kollektivt jordbruksprosjekt på området rundt kirkelokalet. I første omgang skal de dyrke yuka og ris.

Den vanlige jordbrukssyklusen starter når regnet kommer i august. Da dyrkes ris, bønner og mais. Grønnsakene trenger noen måneder til modning, og høstes inn rundt nyttår.

– Vår drøm er at vi også skal få til en innhøstning i tørketiden, gjennom bruk av vanning og våtmark. I tørketiden planlegger vi å dyrke grønnsaker som salat og tomater.

Prosjektet er basert på frivillig-

het, hvor folk i menigheten setter av en helgedag eller ettermiddag til jordbruks-arbeid. Inntektene vil gå til menigheten, og til å lønne evangelister som forkyn-ner evangeliet i landsbyene omkring. Så langt besøker de landsbyene Manfanco, Dara og Paunca. I tillegg ønsker de å hjelpe enkeltpersoner med spesielle behov.

Økt selvfølelse– En av de viktigste tingene vi kan bidra med er å gi befolkningen tro på at de kan få til noe, ikke minst i den lange tørke- tiden, forteller Tanja.

– Vestlige misjonærer har ofte trodd at de har alle løsningene, og blitt frus-trert når ting ikke fungerer i Afrika som det gjør i hjemlandet. Men hvis man er åpen og lar seg undervise, så finner man ofte bedre løsninger enn dem man hadde sett for seg på forhånd. Da bygger vi i tillegg videre på kunnskapen som alle-rede ligger i folket her nede, smiler Tanja fornøyd.

BRØNN. Misjonærer har fått bygd en brønn som forsyner hundrevis av folk i nabolaget med vann. Her holder profesjonelle brønngravere på å rense ut slam som har samlet seg opp i bunnen av brønnen i løpet av året, noe som gir renere vann.

M2 – juli 2011 27

Page 28: m2 nr4 2011

UTFORDRINGEN

Jeg har møtt flere som sier at de aldri har tvilt på Gud. Selv er jeg ikke i nærheten av å si noe lig-nende. Tvert imot kan jeg si at jeg

er «ateist av natur». Derfor er jeg opptatt av at det må være plass til intellektuelle sysler i norsk kristenhet. Noen av oss – og jeg er en av dem – trenger å møte gode grunner for å fastholde troen.

Typiske spørsmålBedehusmiljøet jeg vokste opp i var ikke særlig intellektuelt. Det ønsker jeg ikke å harselere over. Ikke alle har en akademisk legning. Dessuten er jeg helt sikker på at spørsmålet om hva vi tror, handler om mye mer enn hva vi tenker er fornuftig. Mange kristne – karismatiske og ikke fullt så karismatiske (!) – kan fortelle at de har møtt Gud. Og opplevelser er det vanskelig å argumentere imot, på godt og vondt. Selv

har jeg til tider lengtet etter flere sterke opple-velser av Guds nærvær. For kanskje ville det fjernet tvilen?

Egentlig er jeg ikke så sikker. Tvert imot tror jeg mange av oss også trenger

gode svar på innvendingene, som både kommer fra egne tanker og ateistiske talsmenn. Har moderne naturvitenskap motbevist Gud? Er det umulig å stole på Bibelen hvis verden ble skapt gjennom Big Bang for 13,7 milliarder år siden? Finnes det noen svar på det ondes pro-blem?

Gode svarSlike spørsmål har jeg selv stilt i over 20 år. Og jeg har møtt mange som sliter

Tenk over troen!Ta trosforsvaret på alvor, hvis ikke kan vi miste mange intellektuelle og ressurssterke ungdommer, utfordrer Espen Ottosen, redaktør i Utsyn.

TVILER OG TROR. Espen Ottosen har til tider lengtet etter flere sterke opplevelser av Guds nærvær, men er ikke så sikker på at det ville fjernet tvilen.

Espen Ottosen

28 M2 – juli 2011

Page 29: m2 nr4 2011

dardverk. I 1980 ble han kåret av magasi-net Time til USAs ledende protestantiske filosof. Dessverre er det få norske kristne som har hørt om ham.

Plantinga har i mange tiår øvet enorm innflytelse gjennom en mengde bøker og artikler. I 2001 skrev den ateis-tiske filosofen Quentin Smith følgende om Plantingas betydning: «Naturalister så passivt på mens realistiske versjoner

med lignende problemstillinger. En av de første som ga meg mye hjelp, var den danske teologen Leif Andersen. Jeg ble dypt fascinert av hans bok om det ondes problem; Gud, hvorfor sover du? Senere har jeg lest mye som har gitt næring til både tro og tanke.

Det er dessuten Leif Andersen som har skrevet boken «Ateistisk andakts-bok». I boken innleder han med å si at han vet en del om ateisme, ikke fordi han har studert ateister inngående, men fordi han selv er «ateist av natur». Det er en formulering som treffer meg.

I de senere år har jeg også oppdaget andre kristne forfattere som arbeider med å koble sammen tro og tanke. Blant annet er jeg fascinert av amerikan-ske Alvin Plantinga. Han er blant de få nålevende filosofer som blir grundig presentert i filosofiske leksikon og stan-

«Bedehusmiljøet jeg vokste opp i var ikke særlig intellektuelt. Det ønsker jeg ikke å harselere over.»

av teisme, mest påvirket av Plantingas skrifter, begynte å feie gjennom det filo-sofiske samfunnet, til i dag da kanskje en fjerdedel eller en tredjedel av filosofipro-fessorene er teister, de fleste ortodokse kristne.»

Koble tro og tankeIkke sjelden leser jeg intervjuer om mennesker som har mistet troen. Grun-nene til at de ikke lenger tror, kan være forskjellige. Men av og til tenker jeg: Ville disse beholdt troen hvis de møtte kristne ledere som hadde flere gode svar på inn-vendinger og spørsmål?

Jeg tror svaret noen ganger kan være «ja». Derfor vil jeg gjerne utfordre norsk kristenhet til å ta trosforsvar på alvor. Vi står i fare for å miste mange intelligente og ressurssterke ungdommer hvis vi ikke ser verdien av å koble sammen tro og tanke.

M2 – juli 2011 29

Page 30: m2 nr4 2011

n Gjennom langsiktige prosjekter hjelper PYM bistand familier i Kenya, Mosambik, Niger, Somaliland og Uganda.n Vi satser på utdanning, kvinner, antiomskjæring, mikrofinans, alfabetisering og forebyggende hiv og aids-arbeid.n Konto: 3000.17.00770 – merk gaven «Egenandel Afrika»n Hver krone blir til ti kroner gjennom NORAD-støttede prosjekter.n Bli med på tidenes løft for Afrika!

Når hver generasjon teller

som treffer

«Hvem er du? Hva gjør du? Hva betyr du? Det gir god design svar på. God design spisser ditt budskap.»David André Erichsen grafisk designer

Telefon: (+47) 970 35 284 Epost: [email protected] Nettside: www.daesign.no

Idé,

teks

t og

grafi

sk d

esig

n: D

avid

And

ré E

richs

en, D

aesi

gn A

S

Fot

o: A

nne-

Kar

i Myr

vik

30 M2 – juli 2011

Page 31: m2 nr4 2011

PÅ NETT MISJONSDINGSEN

Arbeidshesten Toyota Land Cruiser er som skapt for misjonstjeneste: Den er pålitelig, solid og tar seg fram over alt. Land Cruiserens forgjenger ble laget allerede i 1951, men det var med SUV-ens økende popularitet på 90-tallet at salget tok av. Navnet Land Cruiser kom fra Toyotas direktør på den tiden, Hanji Umehara. Han valgte et navn inspirert av en britisk konkurrent, Land Rover.

Pappaen min har en kjærlighet for Wun-derbaum (les: en parfymert bit av papp formet som et tre, oftest brukt som pynt og luftfriskener i biler). Hans for-kjærlighet for denne tyske oppfinnelsen kan merkes i alle biler han kjører. Han har nemlig aldri tatt seg tid til å lese på pakningen. Der står det at du ikke skal ta juletreet helt ut av posen med en gang. Du lurer ikke på om det henger en wun-derbaum der. Det lukter.

Er vi også slike som merkes? Kan det tenkes at det ikke er til å unngå, at når folk møter oss, så er det en lukt som slår dem?

Jeg liker å tenke at de som møter meg er skikkelig heldige. Hvorfor? Fordi de møter ikke bare meg, men også Jesus. Han har lovet å være med alle dager. Åpner vi posen og lar lukten strømme ut?

Ei venninne sa, etter at vi hadde kjent hverandre et par år: «Solveig, etter å ha blitt kjent med deg, kan jeg ikke lenger benekte at det finnes en Gud. For når jeg

ser livet ditt, så vet jeg at Gud finnes.» Wunderbaum. Det handler ikke om meg, men det handler om en Gud som er til stede gjennom meg.

Å være kristen og å være kirke handler om å slippe Jesus til. Det handler om å leve åpent med det livet man har. Det handler om å dele, slik at mennesker som ennå ikke har koblet livene sine på Gud, får en sma-kebit av hva det vil si å kjenne Gud. Åpne poser, om du vil.

«Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjen-nom oss sprer duften av kunnskapen om ham over alt (...) en duft av liv til liv for dem som blir frelst.» 2 Kor 2,15-16)

Wunderbaummennesker merkes på lukta. De påvirker omgivelsene. De lukter godt. En lukt som fyller hele rommet.

Hva lukter du?

Solveig Selle RundebergUngdomspastor i

Sentrumkirken, Sandnes

Tankesmier på nettVerdidebatt.no er Vårt Lands nettsted for det de kaller konstruktiv debatt. Som Vårt Land skriver på nettstedet, har de en visjon om å være en bro mellom mennes-ker, tro og tanke og gjennom å skape respektfull dialog og debatt.

Minervanett.no ble startet som stu-dentavis i 1924 av Den Konservative Studenterforening, men er best kjent for sin liberalkonservative tenketank. Minerva.no representerer kristne verdier, og ønsker å bidra til en konstruktiv og saklig samfunnsdebatt.

Skaperkraft.no er den nyeste i klassen og ble startet i april i år. Skaperkraft skriver at de har som formål å stimulere til reflek-sjon, bidra til debatt og engasjere til aktiv samfunnsbygging. Skaperkraft baseres på individets egenverdi og et felles ansvar for utvikling av et bærekraftig og inkluderende fellesskap.

PÅ TAMPEN

Wunderbaummennesker

VISSTE DU AT

n «Vann» er omtalt 558 ganger i Bibelen; 471 ganger i Det gamle tes-tamentet og 87 ganger i Det nye testamentet. I Bibelen brukes vann både i konkret og abstrakt form.n 1 av 5 mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann, noe som gjør vann-mangel til indirekte årsak til under-ernæring hos 15 prosent av verdens befolkning. 25 millioner barn dør årlig på grunn av mangel på rent vann.n Bare tre prosent av verdens vannreserver er ferskvann.n Vannmangelen i utviklings-land er bare forventet å øke.n Daglig forbruk av vann per per-son i Norge er 170 liter. Tilsvarende forbruk hos en gjennomsnittsper-son i et utviklingsland er 10 liter.n Forskningsleder Sveinung Sægrov ved SINTEF Vann og miljø mener klimaend-ringene vil påvirke vannressursene framover. Da tenker han på at vi kan vente flere ekstremsituasjoner og kata-strofer, med langvarig tørke og kraftige regnskyll med påfølgende store over-svømmelser.

Teks

t: D

avid

An

dré

Øst

by,

Fo

to:

Wik

imed

ia C

om

mo

ns

M2 – juli 2011 31

Page 32: m2 nr4 2011

M2 er et misjonsmagasin som utgis av KS publikasjoner AS i samarbeid med stiftelsen IBRA Media Norge og foreningen De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon. PUBLIKASJONER

Hva har du på hjertet? Si det i M2! For annonsering, kontakt markedsansvarlig Øyvind Bruun Edvardsen – [email protected]

Returadresse: KS Publikasjoner AS, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

Gra

fisk

Des

ign:

Dav

id A

ndré

Eri

chse

n - w

ww

.dae

sign

.no

M2 ser på misjon fra flere sider. Misjon er ikke menn og kvinner med tropehjelm og lendeklede. Misjon er en livsstil. Og den er grenseløs. Vi kan alle ta nye skritt for våre medmennesker.

Følg Jesus i dine egne sko

Se side 16, eller

vedlagte giro