1 2 3 4 5

6

Liv og helse 7

kommer først 8

9 10

Å investere i befolkningens helse er lønnsomt 11 -både for individet, samfunnet og økonomien! 12

13 14 15 16

Helsepartiets Stortingsvalgprogram for 2017-2021 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

32 33

Helsepartiets stortingsvalgprogram for 2017-2021 bygger på 34 partiets hovedsaker som ble vedtatt på årsmøtet 8. februar 2017. 35

36 Helsepartiet stiller til valg på grunnlag 37

av prinsipprogrammet og stortingsvalgprogrammet. 38 Politikk som allerede er vedtatt i prinsipprogrammet er i stor grad utelatt 39

fra dette stortingsvalgprogrammet. 40 Programmene bør derfor leses i sammenheng. 41

42 43 44 45 46

2

47 48 Kapittel 1 INNLEDNING 49

1. Menneskeverdet er ukrenkelig også i praksis 50 2. Europas friskeste befolkning i et menneskevennlig samfunn 51 3. Hovedsakene kort fortalt 52

a. Liv og helse kommer først 53 b. Bevare lokalsykehus med akuttkirurgi og fødeavdelinger i hele landet 54 c. Rettsikkerhet 55 d. Pasientskadeerstatning 56 e. Immunterapi og andre gjennombruddsbehandlinger 57 f. Beslutningsforum 58 g. Varslervern 59

4. Sammendrag av Helsepartiets prinsipprogram 60 5. Mytene om helse og omsorg 61 6. Hvor skal vi få pengene fra? 62

63 Kapittel 2 LIV OG HELSE 64

1. Ryddigere lovgivning 65 2. IT er en nøkkel 66 3. Beslutningsforum og prioritering til folkets beste 67 4. Sømløst samarbeid i helsetjenestene 68 5. Gode sykehus til folk i hele landet 69 6. Sykepleierne – navet i helsetjenesten 70 7. En moderne fastlegeordning 71 8. Hjemmeomsorg 72 9. Bedre tilgang på BPA 73 10. Sykehjem i verdensklasse 74 11. Gode boliger for folk med spesielle behov 75 12. Fysioterapi 76 13. En smilende tannhelse 77 14. Multiresistente bakterier og utenlandsbehandlinger 78 15. Helsepartiet løfter noen pasientgrupper 79

a. ME 80 b. Stoffskiftesykdommer 81 c. MS 82 d. Nakkeskadde 83 e. Lymfødem 84 f. Ungdom og helse 85

16. Alternativ behandling 86 87

Kapittel 3 Pårørendepolitikk 88 Kapittel 4 Barnevern 89 Kapittel 5 NAV og velferden 90 Kapittel 6 Politiet – trygghet gir god helse 91 Kapittel 7 Et blikk på miljøpolitikk 92 Kapittel 8 Kultur i et helseperspektiv 93 Kapitel 9 Bedre rettssikkerhet for befolkning 94 95

3

96

Kapittel 1 - INNLEDNING 97

Menneskeverdet er ukrenkelig – også i praksis 98

Norge forpliktet seg til den internasjonale menneskerettserklæringen allerede i 99 1948. Den har vært bærende for utviklingen av verdiene i det norske samfunnet 100 og for mye av den etikk både staten, forvaltningen og folket har båret med seg. At 101 menneskeverdet er vår fremste verdi ligger godt forankret. 102 Etter innføringen av foretaksmodellen 1.1.2002 ser vi en gradvis dreining vekk 103 fra menneskeverdet og over på økonomi, fordi målstyringen forankrer sine mål i 104 økonomiske størrelser og ikke i vanskelig målbare verdier som helse, 105 forebygging, livskvalitet og omsorg. Innen helsesektorene kneler 106 menneskeverdet under vekten av en, ironisk nok, stadig mer kraftfull økonomi. 107 Istedenfor å la våre økte ressurser gå til å styrke individene og innbyggerne, har 108 vi knepet inn på de tjenestene som skal støtte og styrke befolkningen. Men det er 109 ikke slik at folks behov for helsetjenester minker selv om tilbudet strammes inn! 110 Det eneste som forsvinner er menneskeverdet. 111 De to prioriteringsrapportene som er blitt fremlagt de siste årene er et utslag av 112 under- og feilfinansieringen av helsetjenestene; fordi helsesektoren er blitt en 113 sparesektor bites hestene ved krybben og behovet for retningslinjer øker. Det 114 verken skal eller bør være påkrevet å sette svake grupper opp mot hverandre 115 fordi vi som samfunn prioriterer blant annet 1000 milliarder til vei de neste 12 116 årene, fremfor å sikre helsesektoren. Vi har nok til alle, med en bedre 117 organisering, systemkutt og noe økt finansiering. 118 Helsepartiet går til valg på at menneskeverdet er ukrenkelig – også i praksis. 119 Eldre og barn, syke og friske, funksjonsnedsatte, rusavhengige, smertepasienter 120 og kreftpasienter -og alle andre mennesker- er like mye verd. Innbyggerne 121 betaler skatt etter evne, og disse innbetalingene er knyttet opp til en 122 samfunnskontrakt om at vi skal få hjelp etter behov. Etter foretaksreformen ser 123 vi en forsøksvis nedskalering av statens gjenytelser, spesielt innen 124 eldreomsorgen og der en del kreftspredningspasienter i dag ikke får 125 immunterapi når tilsvarende pasientgrupper i nesten alle andre europeiske land, 126 får dette. 127

NÅ ER DET NOK! 128

Helsepartiet godtar ikke at denne utviklingen fortsetter. Våre systemer og 129 økonomi er til for menneskene, det er ikke mennesket som er til for system og 130 økonomi. Og det finnes bedre løsninger. 131 Helsepartiet er partiet for alle som mener at økonomi skal være et virkemiddel, 132 men ikke selve målet med driften av våre helsetjenester. Vi går til valg på et 133 offentlig finansiert helsevesen, men tjenesten må for vår del gjerne være utført 134 av ideelle, offentlige, private eller utenlandske aktører – så lenge pasientene får 135 god behandling av høy kvalitet. Vi må investere i helsesektoren og tilbudet til 136 pasientene. Ingen offentlig investering vil kaste mer av seg enn disse. 137 138

4

I dag er tilgangen delvis strupet, men ikke etterspørselen. Dette er en svært dyr, 139 lidelsesfull og krenkende måte å drifte helsevesenet, og store deler av offentlig 140 sektor på. Men det finnes håp og bedre løsninger! Helsepartiet har reelle visjoner, 141 løsninger og gjennomførbare nyordninger som i mye høyere grad enn i dag vil 142 styrke befolkningens helse, arbeidsevne, livskvalitet og ivaretakelse. 143 144 Alle trender peker mot et helsevesen der automatisering, roboter og kunstig 145 intelligens vil får en større rolle. All teknologi som vil kunne styrke innbyggernes 146 helse ønskes velkommen, men ingenting kan erstatte den menneskelige omsorg, 147 nærhet og empati. Derfor må disse styrkes, også mens vi tar til oss teknologiske 148 nyvinninger. 149 150 151 152 153 154

155

156 HP er håpet. 157

158 159 160 161 162 163 164 165 166 167

Menneskeverdet er vår fremste verdi. Det skal aldri underlegges økonomi.

5

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

Europas friskeste befolkning i et menneskevennlig samfunn 179

180 Vårt prinsipprogram dreier seg hovedsakelig om hvordan vi skal få Europas 181 beste helsetjeneste. Norge har fortsatt en svært god økonomi og en liten 182 befolkning, og har derfor alle forutsetninger til å lykkes. 183 Men Helsepartiet enda høyere ambisjoner; vi vil også ha Europas friskeste 184 befolking. 185 186 Målet er å ligge i verdenstoppen i folkehelse. Forebygging, livskvalitet og gode 187 helsetjenester er nøkkelord. Opplevelsen av lykke, å være verdsatt, å bli sett og 188 regnet som verdifull, henger i stor grad også sammen med helse. Et trygt og 189 inkluderende samfunn der alle innbyggerne har muligheter til å skape seg et 190 godt liv, og leve som de selv ønsker, er helsebringende. 191 192 New Public Management (NPM), med resultat- og målstyring, i offentlig sektor er 193 et menneskefiendtlig system å jobbe under, og være avhengig av. Modellen er 194 basert på mistillit både til de ansatte og til innbyggerne. Svært mye kontrolleres, 195 måles og telles, for at misbruk, overforbruk, ineffektivitet og illojalitet skal 196 avdekkes. Innbyggerne opplever ofte at de må slåss mot et system av navnløse 197 byråkrater som ikke tar ansvar, men ofte henviser til noen andre. Den kvasi-198 bedriftsøkonomiske tankegangen som er underliggende i NPM er svært lite 199 hensiktsmessig i offentlig sektor. Alt som skal måles må kunne telles, og dette er, 200 ved siden av den innebygde mistilliten, ett av de største problemene med 201 resultat- og målstyringen. Penger kan telles, men ekte kvalitet er vanskelig å telle. 202 Ekte kvalitet kan handle om forbrytelser som ikke ble begått, dårlige karakterer 203 som eleven ikke fikk, elevene som ikke ble mobbet, potensielt alvorlige 204 sykdommer som ble avverget og så videre. Du kan telle hvor mange vedtak en 205 saksbehandler i Nav fatter, men du kan ikke telle hvor gode de er for dem som 206 trenger hjelp. Til tross for all målingen faller ofte det viktigste ut, fordi det som 207 ofte teller, kan ikke telles. Det viktigste, kvaliteten, forsøker vi ikke engang å måle. 208 Vi teller hvor mange behandlinger som er utført på et sykehus, men oppfølgingen 209 av om pasienten ble frisk er mangelfull. 210

6

Og til tross for all rapporteringen som svært mange ansatte i offentlig sektor er 211 frustrerte over mangler vi likevel viktig statistikk når det gjelder ting som teller. 212 Vi har ikke noe register over hvor mange som behandles for selvmordsforsøk, 213 hvor mange som lider av MS eller ALS eller andre svært alvorlige sykdommer og 214 denne listen kan fortsette i det uendelige. Grunnen til dette er blant annet at vi 215 har alt for dårlige IT-systemer, både i helsetjenestene og i andre deler av 216 offentlig sektor, dernest at det meste som rapporteres, dreier seg om økonomi 217 ved det enkelte tjenestestedet. I kjølvannet av NPM-tankegangen synes det som 218 alle i systemet har glemt at offentlig sektor ikke har til hensikt å tjene penger, de 219 offentlige sykehusene er ikke kommersielle foretak. Prinsipper som LEON 220 (laveste effektive omsorgsnivå) og NEON (nærmeste effektive omsorgsnivå) er et 221 resultat av den samme kortsiktige kvasi-bedriftsøkonomiske tankegangen. Selv 222 om det snakkes varmt om forebygging og rehabilitering i politikeres festtaler, 223 følger det ikke med ressurser til dette. Forebygging, rehabilitering og habilitering 224 lønner seg ikke for den enkelte enhet, men det er dette deler av befolkningen 225 trenger. 226 Forebygging kan ikke telles, habilitering kan heller ikke telles og det er vanskelig 227 å telle rehabilitering. Livskvalitet kan ikke måles og veies og er vanskelig å 228 gradere. I NPM-tankesettet vil forebygging aldri lønne seg å utføre. Det vil rett og 229 slett ikke virke lønnsomt. Det er nærliggende å trekke paralleller til de tidligere 230 kinesiske leger, som fikk betalt for å holde pasienter friske, men ikke når de ble 231 syke. 232 Helsepartiet mener at vi må forlate disse prinsippene. Det betyr at vi må sette 233 inn massiv innsats på forebygging i hele befolkningen, i form av kunnskap, 234 kostholdsveiledning, trening mm. Trygghet er helsefremmende. Helsepartiet er 235 spesielt opptatt av forebygging for barn og unge. Tidlig innsats er viktig både ved 236 fysiske og psykiske helseproblemer. 237 For hvert menneske er helse en grunnstein i livet. Noen er født med god helse, 238 andre med store utfordringer. Felleskapets oppgave er å legge til rette slik at 239 menneskeverdet for hvert enkelt menneske etterleves. Forebygging gir mindre 240 lidelse og sykdom hos innbyggerne, og vil samtidig spare samfunnet for unødig 241 bruk av ressurser. Det handler om å starte helsefremmende prosesser, i alle ledd 242 av kjeden og folkehelsearbeid må gjelde hele befolkningen, ikke bare de friske. 243 Vi må legge til rette for helsefremmende tiltak, for ikke alle lidelser kan lindres 244 med piller eller sykehustjenester. 245 Hver og en av oss har kun ett liv og en helse til disposisjon, og den har vi alle rett 246 til å verne om. 247 248 249 Helsepartiet vil derfor ha vekk New Public Management i alle ledd av 250 offentlig sektor 251

Å forebygge er å forhindre. Å forhindre noe kan vanskelig telles.

New Public Management er til hinder for forebygging, rehabilitering og habilitering.

Livskvalitet og livsglede kan heller aldri telles eller måles på

noen fornuftig måte.

7

252

8

Hovedsakene kort fortalt. 253

Liv og helse kommer først 254 Helsepartiets hovedmål er store systemforbedringer i helse- og 255 omsorgstjenestene. Dette har vi skrevet om vårt prinsipprogram som også bør 256 leses. I dette stortingsprogrammet går vi mer inn på andre samfunnsområder og 257 deler av offentlig sektor, med forbedringspotensial. 258 259

Bevare lokalsykehus med akuttkirurgi og fødeavdelinger i hele landet 260 Norge er et land med geografiske og værmessige utfordringer. Nedleggelsen av 261 lokalsykehusene kan bety katastrofe for enkeltmennesker, og å legge ned 262 akuttkirurgien og fødeavdelingene er praksis det samme som å legge ned 263 akuttberedskapen i distriktene. 264 265 Rettssikkerhet 266 Helsepartiet vi sikre befolkningen rettssikkerhet i møte med offentlige 267 myndigheter. Mange lover, regler og forskrifter blir i praksis ofte ikke fulgt. 268 Offentlige myndigheter begår dessverre stadig lovbrudd overfor innbyggerne. 269 Innbyggernes rettsvern må derfor styrkes betraktelig. Helsepartiet vil ha et 270 uavhengig menneskerettighetsombud som kan gå inn i enkeltsaker. Norge skal 271 bli en A-nasjon i menneskerettigheter. 272 273 Pasientskadeerstatning 274 Pasienter som blir skadet som en følge av feilbehandling, eller manglende 275 behandling, må sikres langt bedre muligheter for å få utbetalt erstatning enn i 276 dag. Helsepartiet vil ha en bred gjennomgang og evaluering av 277 pasientskadeordningen. Behovet for forbedringer er stort. 278

Immunterapi og andre gjennombruddsbehandlinger 279 Helsepartiet vi sørge for at alvorlig syke mennesker får de beste medisinene og 280 vil blant annet sikre at kreftsyke og andre som trenger det får moderne 281 immunterapi. 282

Beslutningsforum 283 Helsepartiet vil legge ned beslutningsforum, som er et udemokratisk og 284 pasientfiendtlig organ, som mangler juridisk forankring og vedtak i Stortinget. 285

Varslervern 286 Å varsle om kritikkverdige forhold er en stor belastning, dette er godt 287 dokumentert. Modige varslere blir for ofte utsatt for gjengjeldelse fra sine 288 arbeidsgivere, og svært mange tør av den grunn ikke å varsle. Demokratiet er 289 avhengig av varslerne, innbyggerne og skattebetalerne må vite hva som skjer. 290 Det vil trolig alltid være feil og mangler, men de skal ikke skjules og dekkes til i 291 offentlig sektor. Befolkningen, pressen og politikerne må vite hvordan det faktisk 292 står til ”på gulvet”. Derfor er varslere så viktige, og de må vernes om. 293 Helsepartiet går til valg på å fjerne lojalitetsplikten til alle ansatte i offentlig 294 sektor. I mange tilfeller er denne endog i strid med ytringsfriheten og 295 fundamentale demokratiske prinsipper. Gjengjeldelser mot varslere må få langt 296 større konsekvenser. 297

9

HOVEDPUNKTER FRA PRINSIPPROGRAMMET 298

Kort sammendrag av hovedpunktene i Helsepartiets prinsipprogram 299 vedtatt 8. februar 2017: 300 Siden hasteinnføringen av foretaksreformen i 2001 (skapt av Ap, vedtatt med 301 støtte fra H og Frp) har norsk helsevesen strammet livreima i behandlingleddene. 302 Samtidig som veksten i helsedirektørstillinger er mer enn tjuedoblet. På grunn 303 av denne innstrammingen, «velter det nå ut» både over og under, for 304 befolkningens behov for helsetjenester forsvinner ikke! De manifesterer seg 305 tvert imot i stadig flere lidende mennesker, fortvilede pårørende og dypt 306 frustrerte helseansatte. Nå har vi fått nok av hodeløs sparing i pasientpleien og 307 uvettig vekst i byråkrati og administrasjon! Helsepartiet er en klar kritikk av det 308 bestående. 309 310 Helsepartiet har som mål at Norge skal ha Europas beste helsevesen. 311 312 Helsepolitikk er ikke en sak -men et mylder av ulike og viktige saker. Fra store 313 strukturdebatter om sykehus, til timebestilling hos fastlegen. Fra fysisk aktivitet i 314 skolen, til godkjenning av nye medisiner. Fra bemanning på sykehjem til legevakt 315 i den minste bygd 316 Helsepartiet vil: 317

• innføre en ny styringsmodell i offentlig sektor med omfattende 318 systemforbedringer 319

• fjerne foretaksmodellen i sykehusene 320 • sikre at ressursene anvendes til pasientbehandling. Målstyring, unødig 321

kontroll og detaljstyring fremmer ikke gode tjenester 322 • legge ned de regionale helseforetakene 323 • styrke helseinstitusjonenes autonomi, dens lokale forankring, og det 324

selvstendige ansvar for behandlingen 325 • innføre ett samordnet regionalt forvaltningsnivå for helsetjenestene 326 • erstatte New Public Management med tradisjonell skandinavisk, 327

tillitsbasert ledelse i hele offentlig sektor; politi, skole, universiteter, 328 forsvar, NAV m fl 329

• gjenreise menneskeverd og menneskerettigheter i helse- og 330 omsorgstjenestene 331

• gjennomføre en nødvendig tillitsreform og en omstilling i byråkratiet 332 • fjerne lojalitetsplikt og innfase økt åpenhet om feil og mangler i tjenestene 333 • sikre at en felles IT-løsning for alle helseinstitusjoner raskt kommer på 334

plass gjennom å anskaff e ferdig utprøvde og 335 • kvalitetssikrede løsninger 336 • prioritere helsesektoren høyere – bruke større andel av BNP på helse og 337

omsorg 338 • erstatte innsatsstyrt finansiering med rammefinansiering 339 • sikre at nye og bedre behandlingsmetoder tas i bruk og utbres i 340

helsetjenestene 341 • redusere ventetid og helsekøer 342 • sørge for en storsatsing på eldreomsorgen 343 • få en stor og reell satsing på rehabilitering og habilitering 344 • innføre åremål til de øverste stillingene i helsesektoren, også i byråkratiet 345

10

• innføre en nasjonal bemanningsnorm i omsorgstjenestene 346 • gjeninnføring av støttepersonell ved helse- og omsorgsinstitusjonene 347 • styrke en desentralisert spesialisthelsetjeneste ved satsing på 348

lokalsykehusene 349 • styrke det geriatrisk tilbudet 350

351 Hvorfor trenger Norge Helsepartiet? 352 Helsesektoren er grunnsteinen i velferdsstaten, men etter årtusenskiftet har 353 utviklingen i helsevesenet vårt gått i feil retning. Ansvaret for deler av 354 helsesektoren er overlatt til økonomer i helseforetak, uten nødvendig faglig 355 innsikt, og hardt pressede kommuner. Våre folkevalgte på Stortinget har langt på 356 vei trukket seg ut av både debatt og kontroll. Ansvaret for dette viktige området 357 er forskjøvet fra våre folkevalgte til skjulte nettverk og byråkrater – som ikke 358 står til ansvar overfor befolkningen ved valg. Dermed er også innbyggerne fratatt 359 en reell mulighet for påvirkning, skiftende regjeringer har vist at de verken har 360 vilje eller evne til forbedringer. 361 Helsepartiet ønsker en helsedemokratisering. Innbyggerne skal ha reell 362 innflytelse. Folkevalgt styring av helsetjenestene skal erstatte maktnettverkene. 363 Vi ønsker å gjenreise et førsterangs helsevesen, og sikre god og effektiv 364 organisering. Den norske helsekøen er en av Europas lengste. Vi har også den 365 høyeste andelen uføre i yrkesaktiv alder (9,5% mellom 18 og 66 år), og mange 366 pasienter kjemper en daglig kamp for å få nødvendig hjelp. Systemene fungerer 367 tilsynelatende best nær makt og myndighet, men stadig dårligere utover i 368 tjenestens ytre ledd, og for ofte dårligst i siste ledd: der helsearbeideren møter 369 pasienten. Dette må vi snu opp-ned på. Fordi helsetjenestens berettigelse er 370 pasienten, det viktigste er at det fungerer best nettopp her. 371 Helsesektoren er i dag styrt ved målstyring og økonomi, fremfor primært av 372 pasientens medisinske behov. Innbyggere og pasienter vurderes i stor grad som 373 utgifter eller inntekter. Helse- og omsorgstilbudet i Norge er nå av uakseptabel 374 ujevn kvalitet. 375 Mange eldre lever under uverdige forhold i egne hjem og på sykehjem. Evnen til 376 omsorg og ivaretakelse av de aller svakeste er en viktig indikator på kvaliteten i 377 et fellesskap. De svakeste eldre utgjør ingen pressgruppe i samfunnet. 378 Helsepartiet hever røsten på vegne av de mange som ikke har ressurser til det 379 selv. 380 Flere lokalsykehus trues av kutt og nedleggelser mens ambulansetjenestene 381 bygges ned, i deler av vårt land med tidvis dårlig vær og stedvis store avstander. 382 Mens tilbudet til pasientene kuttes, vokser byråkratiet. Rapporteringskrav 383 opptar stadig mer tid for helsearbeiderne, og stjeler tid fra pasienten. Forskning 384 viser at sykehusleger nå bruker under halvparten av tiden sin til pasientene, for 385 pleiere tyder studier på at kun omlag 35% av tiden går til pasient! Helsepartiet 386 vil frigjøre tid fra system, til pasienter. 387 Våre helsemyndigheter har lenge feilinformert oss om et høyt norsk utgiftsnivå. 388 Fra år 2002 er Norge et av OECD-landene som har økt helseutgiftene minst. 389 Feilinfo har likevel lagt grunnlaget for kostbare reformer som ikke har kommet 390 pasientene til gode. Foretaksreformen og Samhandlingsreformen har ikke virket 391 etter hensikten; vi har verken fått bedre eller mer rettferdig fordelte 392 helsetjenester. Etter iverksettelsen av Samhandlingsreformen har kronikere og 393 eldre blitt kasteballer og svingdørspasienter. Rehabiliteringskapasiteten er 394

11

sprengt i mange av landets kommuner. Til tross for at store 395 samfunnsøkonomiske gevinster kan hentes ut ved en satsing på rehabilitering, 396 både for enkeltmennesket og samfunnet, har tilbudet blitt bygget ned. Vi må 397 satse på rehabilitering for å gi sykmeldte og uføretrygdede som ønsker det, 398 muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet, og for å gi syke, eldre og uføre et 399 verdig liv i møte med hverdagens utfordringer. 400 401

Mytene om helse og omsorg 402

Helsepartiet går til kamp mot seiglivede myter om helse- og omsorgstjenestene: 403 404

Myte 1: Helse er et umettelig sluk 405 Helse er ikke et umettelig sluk. Befolkningens behov for helsetjenester er 406 begrenset, om enn i stadig endring. Dersom behovet for investeringer i 407 helsenorge synes "umettelig" er dette i stor grad et utslag av etterslep og 408 tidligere, manglende vilje til å investere i folks liv og helse. 409 Nederland hadde en av Europas lengste helsekøer. Ved økt og endret 410 finansiering viste det seg selvsagt at køene forsvant når folk fikk nødvendig 411 behandling. Det oppsto ikke spontant enorme mengder av KOLS, kreft eller 412 kronikere. En viss økning i enkelte behandlinger var det, men i det store og det 413 hele viste det seg at befolkningens sykdomsbyrde var begrenset. Å benytte 414 helsetjenester er ikke så fristende at det er noe folk gjør dersom de ikke opplever 415 et reelt behov. Folk blir friskere, ikke sykere av gode helsetjenester. I Norge har 416 frykten for overforbruk av helsetjenester vært stor. Det synes som om tanken 417 har vært at ved å begrense tilbudet kan vi redusere etterspørselen. Dette er ikke 418 tilfelle, det som skjer er at køene vokser og tilliten og tryggheten forsvinner. 419 Utryggheten vises blant annet ved at stadig flere betaler for privat 420 helseforsikring. 421 422

Myte 2: Eldre vil bo hjemme så lenge som mulig 423 Det er usikkert hvilket grunnlag denne myten er basert på, men faktum er at 424 politikere og helsebyråkrater stadig gjentar denne myten uten å vise til kilder 425 eller undersøkelser som kan bekrefte påstanden. Helsepartiet ønsker å ettergå 426 kildene for denne forestillingen. Det er selvsagt at alle mennesker vil bo hjemme 427 i egen bolig dersom dette oppleves som trygt og forsvarlig. Når dette ikke er 428 tilfelle er det behov for andre og differensierte boformer. Helsepartiet mener at 429 terskelen for å få sykehjemsplass er altfor høy. 430 431

Myte 3: Norge har verdens beste helsevesen 432 «Helsevesenet» består av svært mange ulike deler – som en storfamilie der de 433 ulike familiemedlemmene er under en felles administrasjon. De ulike delene er i 434 svært forskjellig forfatning. Noen deler av helsetjenesten har det ganske bra (bla. 435 ledernivåer, byråkrati og adm.). Andre deler er kuttet til beinet og lever på 436 fattigkassa. Norge gjør det bra på en del, internasjonale parametere ved 437 kartlegging av ulike deler av helsetjenesten. Vi har f.eks høy legetetthet – men 438 justert for demografi og topografi er ikke tilgjengeligheten spesielt god i Norge 439

12

likevel. Tvert imot er tilgangen på spesialisthelsetjenester (sykehus) en av de 440 aller dårligste i hele Europa. Norge har den lengste helsekøen, og ministerens 441 skryt av kø-kutt viser seg at mer sannsynlig skyldes manipulering med 442 datasystemet DIPS- som får utredning av pasienter til å fremstå som behandling. 443 I tillegg gjør Norge det svært dårlig innen info og kommunikasjon mellom 444 helseansatte og pasienter. Den dysfunksjonelle styringsmodellen Norge holder 445 seg med tapper våre helseansatte for motivasjon, mulighet og anledning for å 446 gjøre den jobben de ønsker å utføre. 447 Systemsviktene svekker helsenorge! Sånn behøver det ikke å være. 448 449

Myte 4: Norge bruker nest mest på helse, etter USA 450 Neida. Lenge levde myten om at Norge brukte nesten mest på helse i hele verden. 451 Men da sammenlignet man Norges to budsjetter (både det for reelle helseutgifter 452 og det påfølgende budsjettet for «sosiale kostnader») med kun det første 453 budsjettet som ble rapportert inn fra de fleste andre OECD-land. For de norske 454 tallene var det heller ikke justert for parameteret ulike lønnsforhold, der norske 455 lønninger ligger høyt for alle sektorer. Innen helse går et sted mellom 80 og 90% 456 av helseutgiftene til lønninger. Volumet av reelle helsetjenester som gjenstår er 457 faktum svært lavt for Norge – ikke høyt! 458 Norge kommer ulikt ut etter som man regner utgifter per hode eller utgifter i 459 forhold til BNP. OECD slo fast i rapport til helseministeren januar 2017 at Norge 460 bruker mindre enn snittet i Vest-Europa på helse. 461 Sosialøkonomen Jens Stoltenberg bør ha kjent disse sammenhengende gjennom 462 åtte rødgrønne år, men da så de ingen grunn til å rette opp i feilen, fordi den ga 463 dem grunn til å fortsette helsesparingen? 464 465 Myte 5: Alle pasientene er sårbare og må beskyttes 466 Helsevesenet står midt i et paradigmeskifte og er nødt til å omstille seg til 467 fremtidens pasienter: Fra de sårbare til de kunnskapsrike. Ved hjelp av ny 468 teknologi og all verdens informasjon for hånden, har pasienten satt seg i førersetet 469 når det gjelder egen helse. De spør mer. De krever mer. De ønsker å være 470 delaktige i valg som tas for og om dem. I kjølevannet av den kunnskapsrike 471 pasientens fremmarsj har det oppstått to leire innad i helsevesenet: 472 Kunnskapspessimisme, hvor økt kunnskap anses som besvær for pasienten, og 473 kunnskapsoptimisme, hvor økt kunnskap anses som positivt og styrkende for 474 pasienten. Uansett side, vil helsevesenet stadig møte mer bevisste pasienter. 475 Helsepartiet ønsker å legge til rette for fremtidens pasienter med et helsevesen 476 hvor brukermedvirkning og god, nyansert informasjon, anses som positivt. Alle 477 pasienter er ikke sårbare. De har havnet i en sårbar situasjon. Økt kunnskap gir 478 trygghet og pasienter vil bli bedre rustet til å ta gode helsevalg. Alle har rett til å 479 bestemme over egen kropp. 480 481 482 483 484 485 486 487

13

Hvor skal vi få pengene fra? 488

Helsepartiet mener de helsetjenester vi har i dag er unødig kostbare for 489 samfunnet som helhet. Å ha en av Europas lengste sykehuskøer er svært dyrt, 490 både for enkeltmennesket og i form av sykepenger, i verste fall uføretrygd eller 491 for tidlig død, som ubehandlede pasienter risikerer. 492 493 Helse –en investering 494 Å satse på helse er en lønnsom investering. Hvert år dør minst 4500 og 5000 495 personer av skader ved norske sykehus. Ethvert dødsfall er et stort tap, både 496 personlig, for samfunnet og for økonomien. Mange hardt pressede ansatte får 497 ikke den tid, mulighet eller tilrettelegging de behøver, for en best mulig 498 ivaretakelse av hver enkelt pasient. Manglende investeringer i utstyr og 499 medikamenter forhindrer effektiv behandling og nødvendig pleie. Å sørge for 500 bedre arbeidsforhold og redskaper til våre helseansatte, vil gi dem et bedre 501 arbeidsmiljø. I tillegg til all lidelse, belastning og tap som ethvert dødsfall 502 medfører for de pårørende, fører for tidlige dødsfall til store økonomiske tap for 503 samfunnet. Å gi hver pasient den beste tilgjengelige behandling, så raskt som 504 mulig, vil styrke og sikre både enkeltmennesket, samfunnet og økonomien. 505 506 Tallenes tale 507 Norge har 8000 milliarder i oljefondet, og statsbudsjettet for 2017 er på ca 1300 508 milliarder. Vi er på mange måter verdens rikeste land. Helsepartiet mener at vi 509 har råd til å bruke betydelig mer av BNP på helse. I dag ligger andelen på opp 510 under 10 prosent, vi vil øke denne til om lag 12 prosent. I tillegg vil Helsepartiet 511 sørge for å bevilge penger til sårt nødvendige oppgraderinger av bygg, maskiner, 512 behandlinger, med mer. Det er anslått at en fullstendig modernisering vil koste 513 kun 200 milliarder. Til sammenligning er kostnadene ved nasjonal transportplan 514 på 1000 milliarder kroner. 515 516 Et mer effektivt system 517 Gjennom Helsepartiets modell til organisering og styring av helsetjenestene, med 518 en sammenslåing av dagens to nivåer til ett, basert på fremtidens 11 fylker, 519 (blant annet utprøvd og funnet svært effektiv gjennom Valencia-modellen i 520 Spania), vil helsenorge spare store summer. Innsparingene ved nedleggelser av 521 de regionale helseforetakene alene, er enorme. En samordnet administrasjon og 522 mindre målstyring vil frigi mange tusen byråkratstillinger. Tiden for en reell 523 effektivisering og omlegging også innen denne sektoren er nå. Pengene trengs til 524 grunnleggende helsetjenester, heller enn til unødig og ressurskrevende byråkrati. 525 Helsepartiet arbeider for en helsedemokratisering med mer folkelig innflytelse 526 og færre lag med helsedirektører. Her ligger det også et innsparingspotensiale. 527 Ved bedre systemer og organisering, vil også behovet for konsulentinnkjøp 528 minske. Riksrevisjonen kritiserte senest 31. mars statlige utgifter på 12 529 milliarder kroner til konsulentinnkjøp. Helsesektoren må kutte kostnader i 530 denne enden, ikke hos pasienten. 531 532 Nærhet sparer kroner 533 Med et styrket helsetilbud der folk bor, kan vi bruke langt lavere summer til 534 transport av pasienter. Spesielt gjelder dette våre nordligste fylker der 535 avstandene er store og værforholdene barske. 536

14

537 Samfunnsøkonomi 538 NPM er til hinder for et overordnet fokus på langsiktig samfunnsøkonomi 539 fremfor mer kortsiktig bedriftsøkonomi. Det regnes ikke på alternative 540 kostnader ved for eksempel at folk venter lenge på nødvendig behandling. Å 541 vente på behandling kan også føre til ytterligere skader og unødvendig 542 forverring av tilstanden, som kunne vært forhindret ved rask helsehjelp. 543 Kostnadene blir synlige på NAVs budsjetter istedenfor i helsebudsjettet. Dårlige 544 helsetjenester belaster også pårørende i stor grad. 545 Pårørende vil ofte måtte stå for store deler av omsorgen og kampen for å få 546 helsehjelp og støtte. Mange pårørende blir selv sykmeldte og noen også 547 uføretrygdede. Vi mangler beregninger på hvor mye dette koster samfunnet. 548 NPM er nedfelt i Stortingets finansreglement av 2003, og er til hinder for å regne 549 alternative kostnader og innsparinger. Dette er en svært viktig grunn til å fjerne 550 NPM i offentlig sektor, slik Sverige vedtok i 2016. Det samme har skjedd i 551 Skottland i 2004 og C. Hood som regnes som en av mennene bak NPM var med å 552 avskaffe det han selv innførte. 553 554 Oljefondet 555 Helsepartiet ønsker alternative innretninger av Oljefondet, som vil gi avkastning 556 både i form av økonomi og bedre tjenester til befolkningen. Investeringer i 557 infrastruktur og miljøtiltak vil være aktuelle områder, og primært ønsker 558 Helsepartiet å gå inn for investeringer i en økt tilgang til nødvendig 559 helseinstitusjoner. Å investere i innbyggernes helse vil kaste av seg i form av en 560 sterkere arbeidsstokk, høyere livskvalitet og et mer vitalt samfunn. 561 I tillegg koster dårlige IT-systemer oss store ressurser, i dårlige rutiner og 562 vanskelig kommunikasjon, alle kompenserende tiltak og opprydning dette 563 krever. 564 565 566

15

Kapittel 2 – Liv og helse 567

Helsepartiets prinsipprogram handler om hvordan Helsepartiet vi innføre en ny 568 og bedre helsepolitikk som setter hensynet til befolkningen før hensynet til 569 systemene selv. Prinsipprogrammet tar særlig opp den overordnede 570 organisering av helse- og omsorgstjenestene samt situasjonen til spesielt utsatt 571 grupper, som ofte har stort behov for helse- og omsorgstjenester. I dette kapitlet 572 går vi inn på konkrete problemområder. 573

Ryddigere lovgivning i helsesektoren 574

Helsesektoren er tynget av et overlesset, uoversiktlig og ressurskrevende lov- og 575 regelverk. Lover og regler brytes i stort omfang, og håndheves dessuten ulikt, 576 som fører til at respekt og tillit forvitrer. Lovbruddene får få konsekvenser for 577 dem som sitter med makten. Innbyggernes mulighet til å få sine rettigheter 578 innfridd er i mange tilfeller begrenset. For ofte ser vi at det ikke handler om å ha 579 rett, men å få rett. 580

Helsepartiet vil: 581 • Ha et mer oversiktlig og pasientlojalt lovverk. 582 • Rydde opp i helselovgivningen og fjerne sovende lover, lovstridige regler, 583

forskrifter og praksis. 584 • Gjennomgå og styrke helsetilsynsmyndighetene og innføre reelle 585

sanksjonsmuligheter. 586 • Gjennomgå praksisen i og organiseringen av Norsk Pasientskade 587

Erstatning (NPE), samt foreta nødvendige endringer for å styrke 588 pasientenes rettsikkerhet i slike saker. 589 590

591

IT er en nøkkel 592

Nivået på de mange, forskjellige IT-systemene som i dag eksisterer rundt omkring i 593 helsenorge bærer preg av manglende samstyring og oversikt. Ulike systemer som ikke 594 kan kommunisere utgjør et betydelig problem både for helseansatte og for pasienter 595 som risikerer for sen, feil eller ingen informasjonsutveksling, med de komplikasjoner 596 det medfører. I følge den internasjonale klassifiseringen Electronic Medical Record 597 Adoption Model (EMRAM) ligger Norge godt under 3 på en skala fra 0 til 7. Både 598 Sverige og Danmark ligger på 5 og 6 ved deres sykehus. Dårlige IT-systemer utgjør 599 en potensiell trussel for pasienters liv og helse – og en betydelig tilleggsbelastning for 600 helseansatte som er hensatt til å arbeide med dårlig fungerende systemer. Norge har i 601 dag antatt 50.000 ulike helseregistre med personopplysninger som lettere kommer på 602 avveie i dagens kaos, enn det ville i et høykvalitets, samordnet, helhetlig system, slik 603 som for eksempel Epic. 604 605

Vi vil gjenreise respekten for norsk lov.

Når det offentlige bryter loven skal det få konsekvenser.

16

Beslutningsforum og prioriteringer til folks beste 606

Beslutningsforum består av lederne for de fire helseforetakene. Disse fire 607 direktørene utgjør en enorm maktfaktor i styringen av helsetjenesten. De ble av 608 den rødgrønne regjeringen overlatt makten til å si ja eller nei til nye 609 gjennombruddsmedikamenter. Dette gjør de uten å ha vedtak i Stortinget, uten 610 juridisk dekning, uten fagspesifikk kompetanse og uten pasientkontakt. Derimot 611 er de pålagt sparetiltak og de har budsjettansvar og bonusavtaler. Den blå 612 regjeringen har videreført denne innretningen som i praksis utelukkende legger 613 vekt på pris når de avgjør hvilke medikamenter Norge «har råd til.» Når media 614 konfronterer dem med vedtak som i praksis fratar dødssyke pasienter 615 muligheten til flere års god levetid, har leder Lars Vorland satt svake grupper 616 opp mot hverandre og sagt at hvis denne pasientgruppen får hjelp, så vil det går 617 ut over en annen. 618 619 Norge er blant landene i OECD som bruker minst på medikamenter. Og at de fire 620 direktørene sitter farlig nær en inhabilitetssituasjon blir ikke problematisert av 621 noen. Derfor gjør Helsepartiet det. 622 623 Helsepartiet vil: 624

• Legge ned Beslutningsforum umiddelbart. 625 • Øke finansieringen til innkjøp av nye, virksomme behandlinger og 626

medikamenter. 627 • At rammene om beslutningen om hvilke nye og godkjente medikamenter 628

og behandlinger som skal benyttes i den norske helsetjenesten, skal 629 foretas av de folkevalgte på Stortinget. De fagspesifikke avgjørelsene skal 630 fagfolket ta, ikke politikere og ikke byråkratene. 631

• Avtaler om pris for innkjøp forhandles av profesjonelle, frittstående 632 forhandlere – ikke av RHF-direktører med sparemål. 633

• Ha slutt på den særnorske «ekstraforskningen» på medikamenter som 634 allerede har fått internasjonal markedsføringsgodkjennelse 635

• Norge bør ta initiativ til å opprette et felles-Nordisk forhandlingsutvalg, så 636 forhandlingsstyrken og kompetansen øker. 637 638

639

Sømløst samarbeid i helsetjenestene 640

Mange av helsetjenestene vil i fremtiden bli utført utenfor sykehusene, og flere 641 sykehusbehandlinger blir polikliniske. Moderne utstyr og medisinske fremskritt 642 har ført til at mye som tidligere var svært omfattende inngrep eller som krevde 643 store utredninger nå kan utføres effektivt og skånsomt. Et av de viktigst 644 punktene i Helsepartiets prinsipprogram er at spesialisthelsetjenestene og 645 primærhelsetjenestene skal organiseres på samme forvaltingsnivå; samhandling 646 vil dermed bli mye enklere enn i dag. Pasientene blir ikke lenger kasteballer 647 mellom ulike, økonomiske nivåer. Det vil bli enklere å skreddersy og å organisere 648 helse- og omsorgstjenestene rundt den enkelte pasient. En slik modell vil kunne 649 gi ekte samhandling, slik intensjonen var bak den feilslåtte 650

Helsepartiet vil legge ned Beslutningsforum

17

samhandlingsreformen. 651 652 653

Sykehus til hele befolkningen i hele landet 654

Hvert år er om lag 1,5 til 2 millioner nordmenn innom et sykehus. Mange venter 655 uakseptabelt lenge på nødvendig helsehjelp. Med en av Europas lengste køer inn 656 i spesialisthelsetjenesten (sykehusene) ser vi at Norge har kuttet for mye i 657 kapasiteten, med nedleggelse av halvparten av sykesengene på 25 år. I dag har vi 658 drøyt 10.000 somatiske sykesenger til en befolkning på snart 5,3 millioner. 659 Beleggsprosenter på rundt 93 prosent er godt over det internasjonale 660 forsvarlighetskravet på 85 prosent. Snittet i OECD er 78 prosent. Norge har blant 661 OECDs korteste gjennomsnittsliggetid og et økende antall reinnleggelser. 662 Menneskefiendtlige insentiver har lagt til rette for denne utviklingen, fordi 663 sykehusene på denne måten tjener mer penger på utskrivinger enn om de hadde 664 latt pasientene bli på sykehus til de var utskrivningsklare. Når sykehusenes mål 665 er mer rettet mot økonomi enn helse, er denne uheldige utviklingen en naturlig 666 konsekvens. Argumenter om at «det er farlig å ligge på sykehus, så pasienten har 667 det bedre hjemme» handler også om at det ikke er investert nødvendig i renhold, 668 vedlikehold og kvalitetsovervåkning. Slike innsparinger går ut over pasienter og 669 helseansatte. 670 Helsepartiet vil: 671

• Dimensjonere spesialisthelsetjenestens tilbud slik at det i større grad 672 svarer til befolkningens behov. Etterspørselen eksploderer ikke ved økt 673 tilbud, på samme måte som vi nå ser at befolkningens behov for 674 helsehjelp ikke forsvinner selv om tilbudet er forminsket. 675

• Sikre tilgang på gode helsetjenester der folk bor. Lokalsykehusene skal 676 styrkes, ikke stenges. Våre nordlige fylker har helt spesielle 677 værutfordringer som verken politikere eller økonomer kan rokke ved. De 678 transportbegrensninger dette medfører må vi ta hensyn til. Fødsler i bil er 679 stadig mer vanlig, med all tilleggsrisiko dette medfører. I tillegg bruker vi i 680 dag enorme summer på frakt av pasienter over store avstander, som også 681 utgjør en betydelig merbelastning for syke mennesker. Derfor må 682 lokalsykehusene bestå, styrkes og gjøres til attraktive arbeidsplasser for 683 fagfolk over hele landet. 684

• Sikre et tredje, fullverdig sykehus i Finnmark. 685 • Splitte opp Oslo Universitetssykehus som ble slått sammen gjennom en 686

prosess av manglende forståelse, finansiering og fornuft. De fire 687 autonome sykehusene skal være: Ullevål, Radiumhospitalet, Aker sykehus 688

Bedriftsøkonomisk fokus og krangel om regninger er et alvorlig hinder for samhandling. Samhandlingsreformen bærer preg av å

være en ”mishandlingsreform”.

God samordning krever et forvaltningsnivå med fokus på kvalitet for pasienten i alle ledd. Innsatsstyrt finansiering må fjernes slik

at kvalitet og ikke økonomi igjen kommer i fokus i

helsetjenestene.

18

og Rikshospitalet. 689 • Ingen sykehus skal selges for å finansiere det utopiske gigantsykehuset på 690

Gaustad. 691 • Investere i et renholdsvesen på våre sykehus som har grundighet, hygiene 692

og velvære som sine fremste mål, og mindre press på effektivitet og pris 693 som i dag. 694

• Sørge for at kvaliteten på sykehusmat tilsvarer det som serveres i våre 695 fengsler. Helst bedre. 696

• Ventelistegarantien må sikres og oppfylles 697 • Straffereaksjoner må inntreffe ved garantibrudd 698 • Ventelistene skal være reelle og åpne for demokratisk innsyn. De skal ikke 699

skjules eller manipuleres, men Helsepartiet vil tilnærmet fjerne 700 helsekøene slik at dette blir et lite problem i fremtiden. (Se 701 prinsipprogrammet) 702

703 704 705

Sykepleieren – navet i helsevesenet 706

Uten en stab på godt over 110.000 sykepleiere vil helsenorge knele. Sykepleiere 707 utfører stadig flere og mer avanserte medisinske arbeidsoppgaver, i takt med at 708 funksjoner som sekretærer og fagarbeidere sparekuttes. Sykepleiernes faglige 709 kompetanse, samt innsats for å trøste, lindre og støtte pasientene, er uvurderlig for den 710 enkelte mottaker. Derfor er den økende mangelen på sykepleiere alarmerende. 40 711 prosent av norske kommuner mangler allerede sykepleier, og behovet er voksende. I 712 morgendagens helsevesen vil sykepleiernes rolle heller øke enn minske. Helsepartiet 713 er bekymret for at mange sykepleiere faller fra yrket, at halvparten av de som arbeider 714 i hjemmesykepleien ønsker å slutte, samt at for mange sykepleiere ikke får 715 heltidsstillinger. 716 Samfunnet må ta seg råd til å ivareta selve navet i helsevesenet, samt sikre 717 rekruttering, kompetanse og gode arbeidsvilkår slik at sykepleiere fortsetter å arbeide 718 som sykepleiere. 719 Helsepartiet vil: 720

• Støtte sykepleiernes kamp for attraktiv lønn og arbeidsvilkår som gjør at 721 flere søker seg til og blir i yrket. Dette kan gjøres gjennom en nasjonal 722 strategi for tiltak for heltid, rekruttering og arbeidstid. 723

Helsepartiet vil ha flere sykehussenger. Pasienter med behov skal få ligge lengre på sykehus.

Beleggsprosenten på norske sykehus skal senkes til 78 prosent.

Samtidig må poliklinikkene utvides slik at tilgangen på behandling og utredning i spesialisthelsetjenesten bedres

Helsepartiet vil ha flere, ikke færre sykehus.

Lokalsykehusene skal ikke legges ned og de skal ha akuttkirurgi,

barneavdelinger og fødeavdelinger.

Helsepartiet vil ikke satse på gigantsykehus.

19

• Jobbe særskilt for å sikre heltidsstillinger til alle sykepleiere som ønsker 724 det. Helsesektoren har behov for kompetansen og kan imøtekomme 725 behovet for fulle stillinger hos den enkelte ansatte. 726

• Full lønn for sykepleiere under spesialisering. 727 • Ha en pasientfokusert bemanningsnorm. 728 • Løfte og modernisere sykepleierutdanningene, blant annet gjennom 729

nasjonale kvalitetskrav. 730 • Utarbeide en nasjonal oversikt over behovet for spesialsykepleiere 731

sammen med en opptrappingsplan for spesialutdanning. 732 • Fordoble antall helsesøsterstillinger frem til en storstilt omlegging av 733

skolehelsetjenester gjennomført som beskrevet i vårt prinsipprogram. 734

Omsorg - helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere 735

og ufaglærte i helse- og omsorgsyrker 736

Det stilles store krav til alle som arbeider i helse- og omsorgsyrker. Det utdannes 737 ikke lenger hjelpepleiere, men behovet for fagarbeidere med bred kompetanse er 738 tilstede ved de fleste institusjoner. Helsepartiet ønsker at ufaglærte med lang 739 erfaring skal kunne ta en sertifisering som sikrer deres lønn og 740 arbeidsrettigheter. 741

En moderne fastlegeordning 742

Ifølge kartlegging er fastlegeordningen den offentlige tjenesten befolkningen er 743 nest mest tilfreds med i Norge. Etter bibliotekene. Likevel kritiseres ordningen 744 både av ansatte og mange pasienter. I snitt er hver nordmann innom 745 primærhelsetjenesten tre ganger i året. Leger og sykepleiere gjør en enorm jobb 746 for folks helse, men deres arbeidsoppgaver som statens sekretærer og som 747 portvoktere til spesialisthelsetjenesten, tærer på en aldrende stab av fastleger. 748 Nyutdannede leger kvier seg for å etablere seg som fastleger og mange steder i 749 landet er det store utfordringer med å rekruttere nok fastleger til å dekke 750 befolkningens behov. 751 752 Helsepartiet vil: 753

• Videreutvikle og modernisere dagens fastlegeordning. 754 • Øke rekruttering til fastlegeordningen ved å gjøre deres gjerning rikere på 755

fag og fattigere på dokumentasjon og unødig papirarbeid. 756 • Ha større fleksibilitet i fastlegeordningen med faste ansettelser via 757

sykehusene, og i offentlige fastlegekontorer. Dette vil spesielt være egnet 758 for nyutdannede leger som ikke ønsker starte karrieren med alle de store 759 investeringer egen praksis krever. 760

• Begrense endel av kontroll- og sekretæroppdragene fastlegene settes til i 761 stadig økende grad. Legge til rette for at fastlegene i større grad kan 762 knytte til seg sykepleierassistanse mm. 763

• I større grad legge til rette for at pasienten beholder sin fastlege når 764 pasient flytter på sykehjem. 765

• At barn og unge får fri fastlegehjelp til og med myndighetsalder. 766

20

Hjemmeomsorg 767

Mennesker med funksjonsnedsettelser, alvorlig sykdom, barn og eldre mottar -768 og vil også i fremtiden motta- mange av sine omsorgstjenester i hjemmet. 769 Mennesker som ønsker dette skal så langt som mulig få bli boende i sine egne 770 hjem. Også pårørende som bor sammen med pasienten skal få ivaretatt sine 771 behov for privatliv, fritid og avlastning. (Se også kapittel om pårørendepolitikk). 772 Mange hjemmeboende pasienter har behov for spesialisert omsorg, dette krever 773 bedre tilrettelegging enn i dag. 774 Helsepartiet vil: 775

• Organisere hjemmeomsorgen i spesialiserte team med ansvar for et 776 bestemt antall hjemmeboende pasienter. I disse teamene skal det være 777 ansatte med ulik fagkompetanse som samarbeider om pasientene og de 778 pårørende. Hjemmeomsorgsteamene skal ha sykepleiere, 779 helsefagarbeidere, psykiatriske sykepleiere, fysioterapeuter, logopeder, 780 sosionomer, ergoterapeuter, leger og så videre. 781

• De ansatte kan gjerne være tilknyttet sykehusene 782 • Teamene skal ha ansvar og beslutningsmyndighet for medisinskfaglige 783

vurderinger og tilrettelegging for sine pasienter. 784 • Hver person med omsorgsbehov skal ha rett til å ha en fast 785

helsekoordinator i teamet. Koordinatoren skal være tilknyttet kommunen 786 eller bydelen pasienten bor i. 787

Bedre tilgang på BPA (brukerstyrt personlig assistanse) 788

Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste svært mange er fornøyde med. 789 Dette er en tjeneste som pasienten råder over selv og hvor den enkelte styrer 790 arbeidet til assisten. Dette gjør at mennesker med funksjonsnedsettelser og 791 alvorlig sykdom kan få muligheten til å leve mer aktive og selvstendige liv. 792 Helsepartiet vil styrke og utvide BPA-ordningen og gi flere rett til å velge å få 793 sine hjelpebehov dekket gjennom denne ordningen. 794 795 Helsepartiet vil: 796

• Utvide retten til BPA slik at den gjelder så lenge pasienten lever og selv 797 ønsker å ha denne ordningen. 798

• Oppheve minimumsgrense på 25 timer for at pasienten skal ha rett til 799 BPA. Retten skal gjelde uavhengig av antall timer det er behov for 800 assistanse. 801

• Retten til BPA skal gjelde også på reiser og forflytning mellom kommuner, 802 (Reglen om at det er oppholdskommunens ansvar oppheves) 803

• Sikre foreldre med funksjonsnedsettelse tilstrekkelig BPA slik at de kan 804 fungere i foreldrerollen. 805

806

Sykehjem i verdensklasse 807

Det bygges ikke nok sykehjem. Tidligere løfter om utbygging har blitt brutt til 808 gangs. Eldre og syke mennesker må vente altfor lenge på sykehjemsplass, og 809

21

kriteriene er for strenge. Norge skal sykehjem av meget høy kvalitet, som tar 810 imot dem før de lider av ensomhet og redsel. 811 812 Helsepartiet vil: 813

• Sørge for en storstilt statlig finansiert utbygging av sykehjem. 814 • Ha nasjonale kriterier for tildeling av sykehjemsplass. 815 • Sikre en reell tilgang til sykehjemsplass for alle som trenger det. 816 • Gi alle over 90 år, som ønsker det selv, rett til sykehjemsplass, uansett 817

helse. 818 • Heve standarden og ambisjonene for innhold og standard på 819

sykehjemmene. 820 • Sørge for langt bedre bemanning med strengere krav til faglig 821

kompetanse. 822 • Gjeninnføre støttepersonell som sekretærer, vaktmestere 823

kjøkkenpersonale. 824 • Ansette flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører og 825

miljøarbeidere. 826

Gode boliger for mennesker med spesielle behov 827

Som en følge av HVPU-reformen, der ansvaret for utviklingshemmede ble 828 overført fra fylkeskommunen til kommunen, ble de tilrettelagte institusjonene 829 for disse gruppene nedlagt. Hensikten var at hver og en skulle få bo i egen bolig, 830 og integreres i lokalmiljøet. I praksis har dette vist seg vanskelig å gjennomføre i 831 mange kommuner. Derfor har det oppstått en type «halv-institusjoner» som 832 delvis er unntatt lovgivningen for heldøgnsinstitusjoner. Helsepartiet er 833 bekymret for den medisinskfaglige kvaliteten og den oppfølgingen beboerne får i 834 det som gjerne kalles «samlokaliserte boliger». Disse boligene er lite kjent og blir 835 i liten grad ført tilsyn med. 836 837 Helsepartiet vil 838

• Kartlegge alle slike samlokaliserte boliger. 839 • Underlegge de samlokaliserte boligene samme lov- og kvalitetskrav som 840

andre heldøgnsinstitusjoner. 841 • Vurdere å åpne små, spesialiserte og egnede institusjoner for psykisk 842

syke og utviklingshemmede med sammensatte og svært store behov, som 843 ikke har mulighet til å bo i egen bolig. 844

Fysioterapi for langtidssyke, kronikere og mennesker med 845

store funksjonsnedsettelser 846

Helsepartiet vil ha gjeninnført en liste over hvilke pasienter som skal ha rett til 847 full refusjon på fysioterapibehandling, deriblant nyopererte. 848 Helsepartiet vil sikre at pasienter som har vært igjennom større operasjoner, 849 som påvirker funksjon og medfører sykmeldinger og utelukkelse fra arbeidslivet, 850 får rask og adekvat rehabilitering. Pasienter skrives i dag fort ut fra sykehusene, 851 kontinuitet i behandlingen er viktig for at operasjonen får et optimalt resultat for 852 den enkelte. 853

22

Helsepartiet vil i tillegg at det settes ned et faglig basert utvalg som skal vurdere 854 hvilke andre kriterier som skal legges til grunn for at pasienter skal få fri 855 fysioterapibehandling. 856

En smilende tannhelse 857

Tennene er en del av kroppen og en viktig del av individets helse. Dårlig 858 tannhelse kan skape både fysisk og psykisk sykdom, og kan være til hinder både 859 for arbeidsdeltakelse og et sosialt liv. 860 Helsepartiet vil: 861

• Opprette en folketannhelsetjeneste som utføres ved godkjente 862 tannklinikker eller av tannleger som er ansatte i den offentlige 863 helsetjenesten som leverer nødvendige tannhelsetjenester. 864

• Det skal betales egenandeler for folketannhelsetjenester som skal falle inn 865 under de ordinære egenandel- og frikortordningene. 866

• Kosmetisk tannbehandling faller utenfor det offentlige ansvaret. 867 868

Multiresistente bakterier og behandling i utlandet 869

Antibiotika er medisin som brukes for å forebygge og behandle bakterielle 870 infeksjoner. Antibiotikaresistens oppstår når bakteriene endres som svar på 871 bruk av disse legemidlene. Økt resistensproblematikk fører til høyere medisinske 872 kostnader, forlenget sykehusopphold og økt dødelighet. Kampen mot de 873 multiresistente bakteriene skal ikke gå utover alvorlig syke som trenger 874 behandling. Antibiotikaresistens forekommer naturlig, men misbruk av antibiotika 875 fremskynder prosessen. Verden må å endre måten den foreskriver og bruker 876 antibiotika, samt øke fokus på forebygging og implementere tiltak på sykehus for 877 å unngå smitte. I vårt prinsipprogram tar vi til orde for at Norge påtar seg et stort 878 ansvar for å forske frem morgendagens antibiotika, ref vårt prinsipprogram. 879 Helsepartiet vil: 880

• Kontinuerlig ta i bruk forebyggende tiltak for å redusere spredningen av 881 infeksjoner, som holdningskampanjer for bedre håndvask, god 882 mathygiene, tryggere sex og økt kunnskap til reisende om hvordan de 883 best mulig kan forhindre sykdom/smitte av multiresistente bakterier i 884 utlandet. 885

• Gi nødvendig helsehjelp i Norge til pasienter som i dag tvinges til utlandet 886 for behandling av sin sykdom. Helsevesenet er for lite internasjonalt 887 orientert og henger etter på flere områder når det gjelder å ta i bruk nye, 888 godkjente medisiner og behandlingsmetoder som er i bruk i mange land, 889 og som viser god effekt. Ved å ikke få hjelp i Norge, utsettes pasientene for 890 unødvendig helsetap og økt risiko for å ta med resistente bakterier hjem. 891

• Implementere bedre smittevernstiltak/rutiner på sykehus. Infeksjoner 892 med MRSA er en særlig trussel for sykehuspasienter. 893

• Forplikte Norge til å bidra sterkt både økonomisk og praktisk i arbeidet 894 med å utvikle nye former for antibiotika. Den voksende 895 antibiotikaresistensen er en trussel for alle land. Norge har en forpliktelse 896 -og bedre økonomisk mulighet enn noen annet land- til å bidra i arbeidet 897 for å finne gode løsninger for å møte trusselen. 898

23

• Redusere forbruk av antibiotika i matproduksjon og i behandling av 899 ufarlige sykdommer. 900

901 902

903 904 905 906

Helsepartiet vil løfte ”glemte” pasientgrupper 907

Norsk helsevesen er gjennomgående best på akuttmedisin eller såkalt ”blålys-908 medisin”. Kronisk syke blir ofte nesten glemt og neglisjert. Målstyringens fokus 909 på å kurere og behandle pasienter ferdig, gjerne en gang for alle fører til at 910 mange pasientgrupper nærmest blir overlatt til seg selv med liten støtte fra 911 samfunnet. Mange havner også i en uverdig kamp med Nav for å klare seg 912 økonomisk. I vårt prinsipprogram har vi skrevet mye om eldre, og utsatte 913 mennesker med psykiske lidelser, funksjonsnedsettelser og lidelser som er 914 vanskelig å diagnostisere. 915 916 Å være pasient er i seg selv en stor belastning. Å bli mistrodd av sine hjelpere er 917 en tilleggsbelastning. Bekymringsverdig mange pasienter og pasientgrupper har 918 kontaktet Helsepartiet med erfaringer der de opplever ikke å bli tatt på alvor. Et 919 politisk parti kan ikke vedta den enkelte helsearbeiders opplevelse av ulike 920 pasienter, men vår jobb er å legge til rette for at alle pasienter skal bli møtt med 921 den samme respekt og åpenhet for deres lidelser, uansett om de har fått en 922 diagnose eller ei. 923 Helsepartiet vil: 924

• Styrke rettighetene til kronisk syke. 925 • Jobbe for systemer som fester sin lojalitet i enkeltmennesket og deres 926

opplevelse av egen helse. Helsevesenet skal ta alle pasienter på alvor, 927 uansett om diagnosen er ME, kreft eller ALS –og uansett om de forstår 928 lidelsen eller ei. 929

• Sørge for at det opprettes gode nasjonale registre for å kartlegge 930 omfanget av ulike sykdommer i Norge. 931

• Sørge for kompetanseheving når det gjelder kroniske og dessuten sjeldne 932 sykdommer og samt sykdommer uten god behandling per i dag. 933

• Anvende internasjonalt anerkjent forskning til nye behandlingsformer, 934 diagnostisering og forebygging og styrke norsk forskning på disse 935 områdene. 936

Dersom vi ikke gir våre innbyggere tilgang på godkjent behandling som er tilgjengelig i andre land, vil stadig flere reise

til utlandet. Med den risiko det medfører for hjemførsel av

resistente bakterier.

24

ME-syke 937 ME står for Myalgisk encefalopati er en nevroimmunologisk sykdom med mange 938 symptomer. Sykdommen er omstridt og mange pasienter rapporterer om 939 manglende kunnskap, forståelse og respekt i møte med helsevesenet. Mye tyder 940 på at ME-diagnose settes uriktig på pasienter som lider av ulike sykdommer som 941 gir noen av de samme symptomene som ME. Behandling og anbefalinger varierer 942 sterkt og diskuteres heftig. 943 Helsepartiet vil: 944

• At forskningen på MEs fysiologiske markører fortsetter og styrkes. 945 • At kartleggingen av mulige ME-pasienter forbedres, slik at tilfeller som 946

skyldes andre årsaker ikke får feil diagnose og tiltak. 947 • Sørge for lindring og behandling for ME-pasienter og satse på forskning 948

som kan forklare årsak, sammenheng og mekanismer. 949 950

Stoffskiftesykdommer 951 Helsepartiet har mottatt bekymringsverdig mange oppfordringer fra pasienter 952 med stoffskiftesykdommer om at deres medvirkning i utforming av 953 behandlingen må høres. Selv om Norge ligger langt fremme innen mye, vet vi at 954 det i snitt tar hele 17 år før forskningsresultater implementeres i norsk 955 helsehverdag. Det er for lenge! Ser vi også i denne saken utslag av det samme? 956 Helsepartiet vil: 957

• At internasjonalt godkjente preparater, som mange pasienter meddeler at 958 bedrer deres helse og hverdag, må vurderes med stort fokus på 959 pasientens uttalelser. Helt konkret dreier dette seg for mange om 960 medikamentet Thyroid. 961

• At finansieringen av disse virksomme hjelpemidlene kommer på plass, så 962 tilgangen på hjelpen blir lik for alle. 963

Nakke- og kjeveskadde 964 Mange nakke- og kjeveskadde opplever å bli mistrodd, feildiagnostisert og, i 965 mange tilfeller, feilbehandlet i norsk helsevesen. De forteller om en tilværelse 966 som kasteball mellom lege og sykehus, før de blir overlatt til seg selv med 967 kraftige, kroniske smerter som tvinger dem, kanskje unødvendig, ut av 968 arbeidslivet. Noen blir også helseflyktninger. Nakke- og kjeveskadde må få et 969 bedre helsetilbud i Norge. 970 Helsepartiet vil 971

• Investere og etablere åpen MR-maskin for adekvat diagnostikk. 972 • Øke kompetansen på området. 973 • Ha mer fokus på forskning. 974

Zoonoser 975 Zoonoser er parasitter som kan livnære seg på, og smitte mellom mennesker og 976 dyr. Sykdommene forårsakes av ulike smittestoff (agens) som virus, bakterier, 977 sopp, parasitter og prioner. Hvert år smittes ca. 4000 i Norge med zoonoser i 978 henhold til offisielle tall, men mange mener mørketallene er store -og økende. 979 Enkelte zoonoser er, ifølge WHO, på fremmarsj i Europe, grunnet innbyggernes 980

25

reisevaner, økt innvandring og klimaendringer. Zoonoser er en potensiell trussel 981 mot folkehelsa og må tas på alvor. 982 Helsepartiet vil 983

• Ha bedre overvåkning og kartlegging av zoonoser. 984 • Tilrettelegging for bedre og mer omfattende utredning av zoonoser, både 985

i primær- og spesialisthelsetjenesten, slik at pasienter som evt. er smittet 986 kommer tidlig i behandling. 987

• Lavere terskel for utredning av zoonoser, da symptomer ofte kommer 988 snikende og ikke alltid gir et tydelig sykdomsbilde hos pasienten. 989

990

Lymfødem 991 Lymfødem er et relativt ukjent område for folk flest, også for helsefagfolk. Det 992 finnes både primære (medfødte) og sekundære (oppstått etter sykdom, skader, 993 operasjoner). Felles for alle disse pasientene er at de trenger å få tilpasset 994 kompresjonsplagg som strømper, bukse og lignende for å holde sine, til dels 995 store, hevelser i sjakk og få et liv med best mulig livskvalitet. Det er lange 996 ventelister for å få hjelp hos fysioterapeut da det i dag ikke er mange nok som 997 jobber med dette. 998 Fra 1.3.16 kom Helse Sør-Østs nye befaling: Endring i praksis for bestilling av 999 kompresjonsplagg og pulsatorer for pasienter med lymfødem/lipødem. Det var 1000 ikke lengre anledning for behandlende fysioterapeut -med spesialkompetanse i 1001 komplett fysikalsk lymfødembehandling- å søke om vedtak for 1002 kompresjonsplagg/pulsator hos Behandlingshjelpemidler. Etter denne datoen 1003 kreves utfylt skjema fra spesialisthelsetjenesten for å få utgiftene dekket. 1004 «Tildeling av behandlingshjelpemidler kan kun skje etter at behandlende lege i 1005 spesialisthelsetjenesten, eller lege med avtale med Helse Sør-Øst, har fylt ut og 1006 sendt skjema til Behandlingshjelpemidler» 1007 I praksis betyr dette at - 1008

1) Det behandlende fysioterapeut med spesialkompetanse tidligere kunne gjøre 1009

på en uke -fra utfylling av søknad til pasienten mottok vedtaket- tar nå gjerne 1010

flere måneder for nye lymfødempasienter. Dersom vedkommende ikke har 1011

kontakt med spesialisthelsetjenesten er det lang ventetid for å få time hos 1012

spesialist. Og hvem er spesialist på lymfødem? Kun én som er kjent, og han 1013

jobber på Aker Sykehus. Én person kan umulig behandle alle søknader for 1014

pasienter som trenger kompresjonsplagg. 1015

2) Leger som jobber i spesialisthelsetjenesten blir satt til å bruke enda mer tid på 1016

papirarbeid. Dette er i tillegg et arbeid som gjøres bedre og hurtigere av andre. 1017

3) Fysioterapeuter med spesialkompetanse på dette feltet får ikke gjort jobben 1018

sin og pasientene lider unødig. 1019

1020

Helsepartiet vil 1021

Gjeninnføre fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødem sin rett til å 1022

sende inn søknader til Behandlingshjelpemidler ang. kompresjonsplagg / 1023

pulsator. 1024

26

Gjeninnføre full refusjon på fysikalsk behandling for pasienter med lymfødem/ 1025

lipødem. 1026

Jobbe for at fagfolk skal få arbeide med det de er utdannet til og slippe 1027

unødvendig dokumentasjon og papirarbeid. 1028

Legge til rette for at flere fysioterapeuter med interesse for feltet kan få mulighet 1029

til å spesialisere seg i komplett fysikalsk lymfødembehandling. 1030

1031

- 1032

1033

Alternativ behandling 1034

Det er store diskusjoner om hva som hører til under alternativ behandling. 1035 Helsepartiet vil ha mer forskning på allment anerkjente former for alternativ 1036 behandling, med tanke på godkjenning av metoder som ved evidensbasert 1037 forskning viser seg å være til hjelp for en stor gruppe pasienter. 1038 Helsepartiet vil: 1039

• Åpne for å forby former for alternativ behandling som viser seg å skade, 1040 utnytte eller på annen måte krenke trengende pasienter. 1041

• Vurderer å innføre aldersgrense for enkelte, alternative 1042 behandlingsformer. 1043

• Ha anerkjente alternative behandlingstilbud i sykehusene parallelt med 1044 vanlig skolemedisin, av fagpersoner med solid helsefaglig kompetanse 1045

1046

Pårørendepolitikk 1047

I henhold til Pårørendeundersøkelsen 2017, utføres halvparten av all pleie og 1048 omsorg i samfunnet, av pårørende. Dette tilsvarer 110.000 årsverk, og deres 1049 innsats sparer samfunnet for milliardutgifter. Å være pårørende er svært 1050 belastende for mange, i tillegg til bekymring for en man er glad i, må også mange 1051 praktiske oppgaver løses. Alvorlig sykdom fører ofte til store omveltninger i 1052 nærståendes liv. Mange utfører oppgaver som er langt mer krevende enn de har 1053 kompetanse til. Pårørende trenger en helt annen inkludering, støtte og 1054 prioritering enn de har i dag. 1055 Mange pårørende blir selv syke av belastningene. Det er hovedsakelig kvinner 1056 som står for pårørendeomsorgen, mange blir uføre eller må trappe ned til 1057 deltidsstillinger, noe som også kan få store konsekvenser for blant annet 1058 pensjonsutbetalinger. Helsepartiet vil jobbe for et mer pårørendevennlig 1059

Helsepartiet vil legge til rette systemer som gjør at fagfolk får hjulpet pasientene sine! Tiltak som forhindrer tidligere,

velfungerende ordninger må tilbakeføres.

27

arbeidsliv og samfunn. Pårørendes innsats er helt nødvendig for samfunnet, de 1060 og deres gjerning må bli høyere verdsatt. 1061 1062 Et problem for en del pårørende er at de ikke har egne rettigheter, alt er i dag 1063 knyttet til pasienten. Dette må vi gjøre noe med. 1064 1065 Helsepartiet vil: 1066

• Utarbeide en nasjonal strategi for pårørende- og familieomsorg. 1067 • Ha et enhetlig lovverk knyttet til pårørendes rettigheter. 1068 • Ha egne pårørendekoordinatorer både i primærhelsetjenesten og 1069

spesialisthelsetjenesten. Pårørende må være med på beslutninger, råd og 1070 bli grundig informert om prosesser og rettigheter. 1071

• Opprette diagnoseuavhengige pårørendesentre som sikres stabile 1072 driftsvilkår i primærhelsetjenesten, hvor pårørende kan få hjelp til 1073 stressmestring, søvnproblemer, kostholdsveiledning og hverdagens 1074 mange utfordringer. Sentrene skal ha ulike faggrupper, blant annet 1075 sosionomer som kan bistå med søknader og gi økonomisk og juridisk 1076 rådgivning med mer. Sentrene skal også legge til rette for frivillighet og 1077 likepersonsarbeid. 1078

• Sikre pårørende god avlastning og mulighet til hvile. Det er viktig med 1079 avlastningstilbud også på kveldstid, i helger og ferier. 1080

• Ha et arbeidsliv som lar seg kombinere med arbeidsliv. 1081 1082 1083

Barnevern og barns rettigheter 1084

Barnevernet skal ivareta utsatte barn og deres familier. Barnevernets oppgave er 1085 også å bistå foresatte som har barn i en utsatt situasjon, for eksempel med tiltak i 1086 samarbeid med hjemmet ovenfor barn som har havnet i utsatte miljøer. 1087 Barnevernet har en soleklar plikt til å gripe inn ovenfor alle barn som er i fare. 1088 Slike tiltak skal i all hovedsak skje i tett samarbeid med foresatte til det beste for 1089 barnet. 1090 Helsepartiet vil: 1091

• Arbeide for å styrke barns rettigheter til å få en trygg oppvekst; i hjemmet, 1092 på skolen og i alle fritidssysler. 1093

Pårørende har hittil vært en nærmest usynlig gruppe for politikerne. Det må ta slutt. Helsepartiet ser den store jobben, de behov, og de rettigheter dette følsomme livsoppdraget medfører.

Samfunnet må styrke de pårørende i en helt annen grad enn i

dag.

28

God behandling av barnevernssaker 1094 Den private part i barnevernssaker skal fritt få velge advokat, må sikres 1095 forsvarlig rettshjelp og få føre de vitnene og bevisene de selv ønsker. Det er 1096 viktig at hele journalen blir hensyntatt i barnevernssaker. Helsepartiet vil sikre 1097 den private part full innsynsrett i egen sak. 1098 1099 Omsorgsfull omsorgsovertagelse 1100 Barn og ungdom på tvangsvedtak må aldri bli utsatt for unødvendig tvang. Å 1101 være på tvang er ikke det samme som å bli utsatt for tvang. Det må sikres 1102 forsvarlig samvær med foreldre, søsken og nettverk. Disse barna må spesielt 1103 sikres tilgang til forsvarlig behandling både i primær- og spesialisthelsetjenesten, 1104 herunder også tannhelsetjenester. 1105 1106 Det er å anta at langt de fleste barn i barnevernets omsorg har behov for psykisk 1107 helsehjelp. Mange lider under alvorlige traumer. Her er tidlig innsats en nøkkel. 1108 Alle barn under barnevernets omsorg skal ha egen tilsynsfører med kompetanse, 1109 her må praksis innskjerpes betraktelig. Dersom politiet tilkalles skal også en 1110 ansatt i barnevernet være tilstede. Politiet må ikke utøve unødig tvang. 1111 1112 1113 1114 Det er særdeles viktig for fremtiden til en svært utsatt gruppe at de blir sikret 1115 forsvarlig skolegang. Retten til selvbestemmelse og medvirkning må tillegges 1116 stor vekt og respekteres. 1117 Helsepartiet vil 1118

• Sikre et forsvarlig budsjett til kommunalt barnevern. 1119 • Sikre en profesjonell, kommunal barnevernstjeneste. 1120 • Sikre at enslige mindreårige asylsøkere sikres samme rettigheter som 1121

norske barn. 1122 • Utvikle en autorisasjonsordning for barnevernsansatte 1123 • At familieplasseringer skal være førstevalget der omsorgsovertagelse er 1124

nødvendig. 1125 • Vurdere å overføre barnevernssaker fra barnevernsnemnda til tingretten 1126

slik et tingretten blir førsteinstans i barnevernssaker. 1127

Støtte til fosterbarn og fosterforeldre 1128 Ved omsorgsovertagelse er fosterhjem det beste for mange barn. Det er viktig å 1129 rekruttere gode og stabile fosterforeldre. Å påta seg ansvaret for et fosterbarn er 1130 meningsfylt og byr på mange gleder, men det kan i mange tilfeller være 1131 utfordrende. Fosterforeldres rettigheter, plikter og rammebetingelser må bedres 1132 og både fosterbarn og fosterforeldre må få langt bedre oppfølging av kvalifiserte 1133 fagpersoner enn i dag. 1134 Helsepartiet vil: 1135

• At alle fosterforeldre skal ha tilgang til krisehjelp alle dager hele døgnet. 1136 • At fosterbarn og fosterforeldre skal tilbys tett oppfølging og avlastning 1137

ved behov. 1138 • Legge bedre til rette for trygge og gode samvær med biologisk familie og 1139

nettverk der dette er mulig og ønskelig av hensyn til barnet. 1140 • Vurdere enslige fosterforeldre på like linje med par i hele landet. 1141

29

Forbrytelser mot barn 1142 Overgrep, omsorgssvikt og vold mot barn er alvorlig kriminelle handlinger og 1143 politiet er rette instans. Den kriminelle handlingen skal i likhet med andre 1144 straffbare handlinger, behandles i det ordinære rettsapparatet, samtidig må 1145 barnet ivaretas selvstendig. Dette bør i første runde skje i fylkesnemnda, på lik 1146 linje med andre saker etter barnevernsloven. 1147 Barn må få langt sterkere vern i slike saker. Barnet skal høres og deres syn skal 1148 vektlegges ut fra alder og modenhet. Når barn er utsatt for kriminelle handlinger 1149 skal det rutinemessig utarbeides psykologisk sakkyndigrapport og barna skal 1150 være sikret traumebehandling. 1151 1152 1153

1154

NAV og velferdsstaten 1155

Velferd og sikkerhet 1156

Velferdsordningene i NAV ble i sin tid opprettet for å gi gode tjenester til 1157 innbyggerne. NAV-reformen i årene etter årtusenskiftet, var ment å forenkle og 1158 samle velferdstjenestene på ett sted. Tidligere var Aetat, trygdeetaten og 1159 sosialetaten separate kontorer, men til beste for innbyggerne ble de slått 1160 sammen. I dag fremstår deler av NAV som ganske menneskefiendtlig; mange 1161 syke og vanskeligstilte opplever NAV som en motpart og ikke som en medspiller. 1162 På mange måter har reformen ikke vært særlig vellykket. Helsepartiet ønsker å 1163 utrede en reorganisering og oppdeling i mer spesialiserte enheter, slik det var 1164 tidligere. 1165 1166 Helsepartiet vil: 1167

• Ha en kritisk gjennomgang av hele NAV-systemet: i hvilken grad opplever 1168 brukerne og de ansatte at NAV tjener sitt formål som velferdsyter og 1169 arbeidsplass? 1170

• At det skal være mye lettere for innbyggerne å få personlige møter med 1171 rådgivere, når de har behov. NAV skal også være lettere tilgjengelig på 1172 telefon. For mange med store behov for hjelp er digitale tjenester en 1173 alvorlig utfordring. NAV er også ment å ha en viktig støtte- og 1174 omsorgsfunksjon. Dette krever personlig kontakt. 1175

• At innbyggerne skal slippe å dokumentere inntekt når de søke om 1176 sykepenger, dagpenger og andre inntekstbaserte ytelser. NAVs 1177 utbetalinger skal automatiseres på samme måten som trekkene gjør, når 1178 innbyggerne skal betale for tjenester. 1179

• Fjerne New Public Management fra styringen av NAV. Denne tankegangen 1180 er til hinder for kvalitativt gode tjenester. 1181

I barnevernssaker vil Helsepartiet sikre at profesjonalitet, og

barnets beste, i langt større grad enn i dag, avgjør saken.

30

• At ingen utbetalingssatser skal være lavere enn vedtatt SIFO- 1182 referansebudsjett. 1183

• Gi alle selvstendige rettigheter til å motta økonomisk støtte uavhengig av 1184

hva ektefelle / samboer tjener. Det er ikke forsørgerplikt i lovverket i dag, 1185

derfor må den enkelte ha selvstendige rettigheter. 1186 1187

Arbeidsledige 1188

Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du: 1189

* har fått redusert arbeidstiden din med minst halvparten (50 prosent) 1190

* har hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid på minst 1,5 ganger folketrygdens 1191 grunnbeløp (G) i året som gikk, eller minst 3 G i løpet av de 3 siste avsluttede 1192 kalenderårene 1193

* er registrert som arbeidssøker og sender meldekort hver 14. dag 1194

* er reell arbeidssøker, noe som betyr at du er villig og i stand til 1195 (arbeidsfør/frisk) å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge 1196

* bor eller oppholder deg i Norge. 1197 1198

Helsepartiet vil: 1199

• Forenkle dagpengeregelverket ved at gjennomsnittsberegningen av 1200 tidligere arbeidstid blir slik at det lønner seg å jobbe, det vil si at man får 1201 arbeidsledighetstrygd også dersom man jobber ut over 50 % av tidligere 1202 arbeidstid gradert etter hvor mye man jobber. 1203

• Styrke individuell oppfølging av arbeidsledige slik at de kommer fortere 1204 ut i ordinært arbeid. 1205

• Øke grensen for å motta arbeidsledighetstrygd fra 2 år til 3 år som følge 1206 av det stramme arbeidsmarkedet. 1207

• At Arbeid skal tilbake i NAV ved at: 1208

-Arbeidslivssentrene skal inn i NAVs lokalkontorer. Arbeidslivssentrene 1209 er opprettet som en del av IA-avtalen og har bred kontakt med 1210 arbeidsgivere i forbindelse med sitt arbeid med å forebygge sykefravær. 1211 Denne arbeidsgiverkontakten bør også brukes til å formidle NAVs 1212 brukere uten arbeid. 1213

-NAV-kontorene bør i tillegg til økt kontakt med arbeidslivet, få ansvar 1214 for en større del av de arbeidsrettede tiltakene i ordinært arbeidsliv. 1215 Dette for å styrke NAVs samlede markedsarbeid ut mot arbeidsgivere. 1216 Tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte 1217 produksjonsmiljøer bør NAV fortsatt sette bort. 1218

31

-NAV skal sikre en nasjonal base med data for stillingsmarkedet og 1219 grunndataene skal være tilgjengelig for offentlige og private foretak. NAV 1220 skal ikke konkurrere med private med private foretak som tilbyr 1221 arbeidsmarkedstjenester. 1222

-Blåse liv i arbeidsmarkedsloven § 7 om arbeidsgiveres plikt til å melde 1223 ledige stillinger til NAV. NAV har med dette en unik mulighet til å gi gode 1224 tjenester til brukere og arbeidsgiver og ikke minst til å få kunnskap om 1225 utviklingen på arbeidsmarkedet. 1226

1227

Sosialhjelp 1228

Sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Den skal sikre 1229 alle en midlertidig inntekt til et forsvarlig livsopphold. 1230

1231 Helsepartiet vil: 1232

• Sørge for at økonomisk sosialhjelp skal være på et nivå man kan leve av, 1233 det vil si å øke sosialhjelpen til laveste fattigdomssats på 101 000 kroner 1234 (OECD-skalaen) 1235

• Ikke at barns inntekt fra småjobber (lommepenger) skal legges til 1236 foreldrenes inntekt og gå til fradrag ved utbetalinger. 1237

• At man innfører en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold 1238 (uten boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum 1239 tilsvare Statens institutt for forbruksforsknings standard for et nøkternt 1240 livsopphold. 1241

• Styrke innbyggernes rettigheter, også når de mottar sosialstønad. NAV 1242 kan i dag kreve eiendeler solgt slik at klienten har en "nøktern standard". 1243 Dette kan falle svært uheldig ut når mottakere må selge egen bolig, i slike 1244 tilfeller må det tas hensyn til at kostnadene ved annen bolig totalt kan bli 1245 høyere enn dersom brukeren får beholde egen bolig. Dette er spesielt 1246 viktig for familier. 1247

• At arbeidspraksis bør tidsbegrenses slik at stønadsmottakere ikke jobber 1248 «gratis» for trygd over flere år. 1249

• At NAV skal ha et våkent øye når det gjelder aktivitetsplikt for unge 1250 mottakere av sosialhjelp – noen brukere kan være syke (rus, fysisk eller 1251 psykisk sykdom som ikke kvalifiserer for uføretrygd, som har fått avslag 1252 på AAP selv om de er syke). Sosialstønad skal være det nederste 1253 sikkerhetsnettet i samfunnet vårt og det må utvises varsomhet med å 1254 frata mennesker som ikke har mulighet til å gjennomføre aktivitet den 1255 siste mulighet til å klare seg økonomisk. 1256

• Styrke kvalifiseringsprogrammet og sørge for god, individuell oppfølging. 1257 Helsepartiet vil arbeide for at tiltakene i programmet blir forbedret slik at 1258 det blir en reell mulighet til å komme i jobb. 1259 1260

32

Arbeidsavklaringspenger 1261

AAP skal sikre inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har 1262 behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. 1263

Helsepartiet vil: 1264

• At det skal være et mål å få folk fortest mulig ut i jobb eller bli kjapt 1265 avklart. Mottakere av arbeidsavklaringspenger må få bedre individuell 1266 oppfølging og komme raskere ut i tiltak enn i dag, slik at brukerne unngår 1267 lange perioder i passivitet. 1268

• At barnetillegget på arbeidsavklaringspenger økes 1269 • At arbeidspraksis bør tidsbegrenses slik at stønadsmottakere ikke jobber 1270

«gratis» for trygd over flere år. 1271 • Fjerne sperren i NAVs datasystem som pr i dag gjør at CV’ene til 131.000 1272

personer med nedsatt arbeidsevne aldri kommer opp når arbeidsgivere 1273 søker etter arbeidskraft. 1274

• Øke minimumssatsen for AAP 1275 • Når en bruker får innvilget kompetanseheving mens man mottar AAP må 1276

det gis informasjon om f.eks bostøtte, garanti for depositum, støtte til 1277 skolemateriell, flyttehjelp, mv. NAV skal da ikke kunne kreve at brukeren 1278 tar opp studielån. 1279

• Sørge for at mottakere av AAP skal avklares innen 4 år, samtidig som vi vil 1280 hindre at mennesker blir presset over i uføretrygd de ikke ønsker eller 1281 over på sosialstønad til tross for at de oppfyller vilkårene for AAP. 1282

1283 Hvordan NAV bedre kan ivareta mennesker som mottar AAP, 1284 arbeidsledighetstrygd eller sosialstønad 1285

1286 Helsepartiet vil: 1287

• Heve de laveste trygdeytelsene opp på et forsvarlig nivå, slik at det gir 1288 rom for livsopphold på minimum Statens institutt for forbruksforsknings 1289 satser. 1290

• Ha flere ansatte og økt kompetanse ved lokalkontor i NAV slik at brukerne 1291 får individuell oppfølging og enkelt kan få bistand til å komme i arbeid. 1292

• At NAVs førstelinje ha fagutdanning og relevant kompetanse slik at 1293 brukeren får rask og korrekt veiledning. 1294

• At NAVs saksbehandlere skal ha fagutdanning som sikrer forsvarlig, 1295 individuell kompetanse, for eksempel psykologisk, juridisk eller 1296 pedagogisk kompetanse. 1297

• Sørge for at tiltak gjennom NAV i større grad skal sikre formell 1298 kompetanse. Formell kvalifisering gjennom videregående skole, 1299 voksenopplæringen og høyrere utdanning fremfor kortvarige kurs. 1300

• Jobbe for at flere inkluderes i arbeidslivet ved styrking av ordninger som 1301 varig tilrettelagt arbeid og lønnstilskuddsordninger 1302

33

• At dersom midlertidig lønnstilskudd benyttes skal det innebære en plikt 1303 for arbeidsgiver til å ansette brukeren i 3 år. Dersom vedkommende sies 1304 opp før det er gått 3 år, vil arbeidsgiver måtte betale tilbake deler av 1305 lønnstilskuddet. Dersom vedkommende sies opp det første året etter at 1306 lønnstilskuddet er avsluttet, vil arbeidsgiver måtte betale tilbake 80 % av 1307 tilskuddet, etter 2 år 50 % og etter 3 år 25 %. 1308

• Sørge for at grunnbeløpet økes så mye at AAP, uføretrygd og andre ytelser 1309 utregnet etter G, følger den generelle prisveksten i samfunnet slik at man 1310 unngår negativ kjøpekraft for en ellers svak gruppe. 1311

• At både styring og rapportering i større grad må legge vekt på resultater 1312

for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter. 1313

• At NAV samarbeider med den enkelte bruker, arbeidsgivere, helsevesenet, 1314

skoler og forskningsmiljøer for å sikre brukervennlige og effektive 1315

tjenester. 1316

• Sikre at NAV gir gode nok tjenester til brukere med sammensatte 1317

problemer eller behov for ekstra bistand. Det er viktig at saksbehandlere 1318

blir skolert til å se helheten i disse sakene, og NAV må bli bedre på å møte 1319

brukere med sammensatte behov. 1320

1321

1322

Uføretrygd 1323

Uførereformen ble innført 01.01.2015. Intensjonen var at det skulle være lettere 1324 for uføre å kombinere trygd og arbeid, samt å øke arbeidsinnsatsen for de som 1325 hadde mulighet til dette. 1326

To år etter at reformen ble innført ser vi at arbeidsaktiviteten blant uføre ikke 1327 har økt som ønsket. 1328

Reformen var kun rettet mot å endre de uføres adferd, uten å legge til rette for 1329 endringer hos arbeidsgiver dette kan ha medført at det er vanskeligere for uføre 1330 å få jobb. 1331

Det ble også hevdet at ingen skulle tape på omleggingen. Erfaringen har vist at 1332 mange har tapt på at bruttotrygden ble økt og man skulle betale skatt som 1333 ordinær lønnsmottaker. 1334

I tillegg har uføre opplevd at økt bruttoinntekt har flere negative konsekvenser 1335 ved at man mister hele/deler av bostøtte, muligheten til å få «kommunalt» lån 1336 gjennom husbanken, man tjener over grensen for å kunne motta fri rettshjelp, 1337 m.m. 1338 1339

Helsepartiet vil: 1340

• At det skal legges til rette for at arbeidsgivere ser en gevinst med å 1341 ansette personer som har helsemessige utfordringer, ved at for eksempel 1342

34

arbeidsgiver mottar den uføres pensjon som kompensasjon for utgifter til 1343 lønn. Ved å motta ordinær lønn opptjenes nye pensjonsrettigheter. 1344 Arbeidsgiver vil dessuten ha mulighet til å søke fritak fra 1345 arbeidsgiverperioden ved sykdom. 1346

• Konsekvensutrede uførereformen. Ingen skulle tape på innføringen av 1347 reformen, Helsepartiet vil sørge for at ingen faktisk gjør det. 1348

• At uføretrygd ligger på et nivå som hindrer fattigdom og at støtten til 1349 unge uføre og barnefamilier gis økt støtte. 1350

• At minsteytelsene i folketrygden økes slik at folketrygden sikrer en 1351 inntekt man kan leve av. 1352

• Gjeninnføre utregningsmetode for uføretrygd som gjaldt før reformen 1353 inntrådte. Mange har tapt tusenvis på ny utregning. 1354

• Gjeninnføre barnetillegget på uføretrygd. Ny utregning som ble innført fra 1355 1.1.2017 hvor man kun kan motta uføretrygd og barnetillegg tilsvarende 1356 95 % av lønn før man ble syk, fører til at de med lav inntekt før de ble 1357 syke ikke vil motta eller få redusert barnetillegg. Dette vil gå ut over barn 1358 av syke foreldre og bidra til barnefattigdom. 1359

• Sørge for en holdningsendring innad i NAV vedrørende uføre med hensyn 1360 til at mange uføre aldri vil komme tilbake til jobb nettopp fordi de har en 1361 sykdom, skade eller lyte. 1362 1363

Pleiepenger 1364

Lovforslaget om endring av pleiepenger ble vedtatt i Stortinget 18.04.17. Reglene 1365 var slik at foreldre av syke barn (strengt alvorlighetskriterie) kunne få dekket 1366 100 % av lønnen så lenge barnet var sykt. De nye reglene innebærer en dagkonto 1367 på 1300 dager hvorav kun 260 er med full lønn. Etter 260 dager reduseres 1368 pleiepengene til 66 % av lønnen. Det positive er at flere syke barn innlemmes i 1369 ordningen, da det lempes på alvorlighetskriteriet. Det ble også vedtatt et unntak: 1370 "Etter 1300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg 1371 for barn under 18 år som på grunn av livstruende sykdom eller skade har behov 1372 for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller 1373 skaden er varig." Dette er et unntak som ikke ivaretar de som allerede kan 1374 benytte seg av ordningen med pleiepenger, da unntaket ikke gjelder de som er 1375 alvorlig, kronisk syke. 1376 1377

Helsepartiet vil: 1378

• Endre reglene om pleiepenger slik at foreldre med de alvorligst syke 1379 barna får 100 % av lønnen så lenge barnet er sykt. 1380 1381

Barnetrygd 1382

• Øke barnetrygden og sørge for at den økes for hvert år, for eksempel at 1383 den utregnes etter folketrygdens grunnbeløp. 1384 1385

35

Kontantstøtte: 1386

NAV eksporterer kontantstøtte til barn i EØS området som ikke bor i her og fordi 1387 en av foreldrene jobber i Norge. Statistikk sier at vi eksporterer høyere 1388 kontantstøttebeløp enn vi utbetaler til barn bosatt i Norge. 1389 1390

Helsepartiet vil: 1391

• At kontantstøtte endres til en kommunal ytelse som ikke er 1392 eksportabel. På den måten sikrer vi at ytelsen utbetales til barn som ikke 1393 har barnehageplass og som bor i Norge. I tillegg frigjør vi beløp som vi kan 1394 bruke til andre ytelser. 1395 1396

Partnerskapet: 1397

NAV består av både kommunale og statlige tjenester. Partnerskapet mellom 1398 kommune og stat er et av hovedgrepene i NAV-reformen, som skal gi brukerne 1399 én dør inn til offentlige velferdstjenester, og stat og kommune felles ansvar for 1400 driften av NAV-kontoret og skal sikre et samordnet tjenestetilbud til brukerne. 1401 Hver enkelt kommune har en egen avtale med NAV om hvilke tjenester det lokale 1402 NAV kontor skal tilby, noe som betyr at tjenesteinnholdet i et NAV kontor vil 1403 variere fra kommune til kommune. 1404

Som følge av partnerskapet har NAV-kontorene to eiere, og lederne ved NAV – 1405 kontoret får styringssignaler fra både rådmannen og fylkesdirektøren, og må 1406 rapportere tilbake til begge. Dersom det er én NAV-leder ved kontoret skal 1407 partnerskapet avgjøre om denne leder skal være statlig eller kommunalt ansatt. 1408 1409

Helsepartiet vil: 1410

• At alle NAV kontor skal ha samme tjenesteinnhold. Helsepartiet vil også at 1411 det skal være staten som har ansvaret for tjenestetilbudet. Pr i dag er det 1412 forskjell på de sosiale satsene og det kan slå uheldig ut i forhold til de 1413 innbyggerne som bor i en fattig kommune eller en rik kommune. 1414 1415

Offentlige pensjoner 1416

I forbindelse med offentlige pensjoner (tjenestepensjon som tilstås i tillegg til 1417 folketrygden) ser vi at arbeidsgiver spekulerer i økonomi kontra rettigheter til 1418 arbeidstakerne. 1419

For å bli medlem i pensjonskassen (KLP og SPK) må du minimum være tilsatt i 1420 en 20 prosent stilling. For lavere stillingshjemler er du ikke medlem av 1421 pensjonskassen. De som er medlemmer i en offentlig pensjonskasse trekkes 2% 1422

36

av lønnen til et pensjonsinnskudd, mens arbeidsgiver betaler ca. 10 prosent 1423 (eller mer). 1424

Dette medfører at spesielt sykepleiere i kommunal sektor tilbys faste stillinger 1425 på 15, 18 eller 19,8 prosent. Disse er da ikke medlem av pensjonskassen og 1426 arbeidsgiver slipper å betale høye pensjonsinnskudd. 1427

Nyutdannede tar likevel lave stillingshjemler, da de blir innkalt til ekstravakter 1428 og jobber ofte tilnærmet 100 prosent eller mer, men forstår ikke at de ikke har 1429 pensjonsrettigheter. 1430

Ved å tilby så lave stillingshjemler utelukker vi arbeidstakere fra muligheter til 1431 lån og til å skaffe seg egen bolig. 1432 1433

1434

Helsepartiet vil: 1435

• At ingen skal ha lavere stilling enn 50 %, alle som jobber for eksempel 1436 ekstra utover sin faste stilling må ha samme rettigheter til pensjon i SPK 1437 eller KLP – eller om man betaler inn til en pensjonskasse som kommunen 1438 har. 1439

• Ved å tilby høyere stilling vil man få mer fornøyde arbeidstakere, mindre 1440 sykefravær og kommunen sparer lønn til vikarer. 1441

1442 Sentralisering: 1443

Det er NAVs kontaktsenter som skal hjelpe de fleste mennesker med 1444 opplysninger om utbetalinger, meldekort, skjemaer, eller spørsmål om 1445 rettigheter og plikter. De skal være oppdatert og de skal gi riktige opplysninger – 1446 det er ikke alltid at det skjer. De gir en del feilinformasjon, noe som kan skyldes 1447 at samtalene skal avsluttes raskt for å hindre ventetid i forhold til neste 1448 innringer. Personene blir veiledet til å klare seg selv og det forventes at de skal 1449 finne alle opplysninger på nav.no. 1450 1451

Helsepartiet vil: 1452

• At NAV må være varsom med å digitalisere bort brukerne. NAV er til for å 1453 yte brukerne hjelp og service, og gi dem muligheter – ikke å avise dem fra 1454 oppmøte på NAV kontorene eller ikke ha tid til å lytte hva de ønsker 1455 informasjon om. 1456

NAV har de siste årene hatt en formening om at å sentralisere ytelsene gir lik 1457 og raskere behandling for brukerne. Resultatet har foreløpig vist at når ting 1458 endelig begynte å fungere ble en ny sentralisering igangsatt med opplæring, 1459 frustrasjon og øking av restanser, som medfører lange køer, ventetid på 1460

37

avgjørelser og brukere blir værende for lenge på enkelte ytelser. Det skaper 1461 misnøye både hos arbeidstakere i NAV og brukere, og kan føre til økt 1462 sykefravær. 1463

1464 Bostøtte 1465

Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for husstander med lav inntekt 1466 og høye boutgifter. Samtidig som antall bostøttemottakere synker, ser vi at 1467 kommunenes utbetaling av sosialhjelp øker. 1468 1469

Helsepartiet vil: 1470

• Gjennomgå bostøtteordningen og sørge for at svake grupper får benyttet 1471 seg av ordningen 1472

• Heve taket for bostøtte for uføre. Etter reglene innført 01.01.17 er taket 1473 for å kunne motta bostøtte lavere enn minstesatsen for uføretrygd, slik at 1474 ingen uføre har rett på bostøtte (unntatt dersom man har barn) 1475

• Sørge for at særregelen for unge uføre har en reell betydning. Etter 1476 reglene som ble innført fra 01.01.17, er inntektsgrensen for å kunne 1477 motta bostøtte satt lavere enn minsteytelsen for unge uføre, noe som gjør 1478 at ingen unge uføre kan motta bostøtte. (unntatt dersom man har barn) 1479

1480 Særfradrag for store sykdomsutgifter 1481

Skatteloven § 6-83 ble opphevet i 2011 og særfradraget for store 1482 sykdomsutgifter skulle fases ut over en periode på tre år. Samtidig ble ordningen 1483 stengt for nye brukere. Skatteyter som hadde fått særfradrag for inntektsårene 1484 2010 og 2011, ble gitt fradrag på tilsvarende vilkår for inntektsårene 2012, 2013, 1485 2014. Utfasingen ble utsatt og gjaldt også inntektsårene 2015 og 2016. Dette 1486 innebærer en urimelig forskjellsbehandling når kun de som fikk fradrag i 2010 1487 og 2011 kan få dette frem til nye regler er vedtatt. 1488 1489

Helsepartiet vil: 1490

• Gjeninnføre ordningen slik at alle som har store sykdomsutgifter får 1491 fradrag for dette i post 3.5.4 i skattemeldingen frem til ny ordning er 1492 vedtatt. 1493

1494 Frikort 1495

Når en bruker overskrider frikortgrensen får vedkommende kun igjen for mye 1496 betalt over 200 kroner. 1497 1498

38

Helsepartiet vil: 1499

• Sørge for at alle får tilbakebetalt hver krone av det man betaler over 1500 frikortgrensen. 1501

• Endre forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning 1502 av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften) slik at 1503 avstandsgrensen for reise igjen blir 3 km, samt at man får dekket de 1504 faktiske utgifter og også til rutegående transport. 1505

1506 1507

1508

1509

Politiet: Trygghet gir god helse 1510

1511 For å leve et godt liv ønsker de fleste seg primært en god helse, deretter behøves 1512 trygghet. Begge disse oppgavene har vi overlatt til fellesskapet fordi vi bedre kan 1513 løse disse oppgavene sammen, enn hver for oss. Helsepartiet er opptatt av den 1514 helsemessige gevinsten et godt politi gir både samfunn og enkeltmennesket. Men 1515 også politiet lider under de uheldige virkningene av NPM, målstyring og et 1516 dokumentasjonskrav som trumfer politiets egentlige fokus på befolkningen. I 1517 tillegg mener Helsepartiet at bukken-og-havresekken-problematikken gjør seg 1518 gjeldende også i denne sektoren. Sånn skal det ikke fortsette. 1519 Helsepartiet vil: 1520

• At "nærpolitireformen" blir en reel reform der folk har nærhet til fast, 1521 stasjonerte politi. Dette gir forutsigbarhet, trygghet og gode muligheter 1522 for forebygging og nærhet til befolkningen. Politiets responstid må ned og 1523 bør bli likere i hele landet. Mer synlig politi og politiet må prioritere slik at 1524 den allmenne sikkerheten til folk flest blir ivaretatt. 1525

• At politiet får nødvendige ressurser til etterforskning av all kriminalitet, 1526 med spesiell vekt på slike forbrytelser som går ut over liv og helse, som 1527 familievold og voldtekt. 1528

• At spesialenheten skal være et uavhengig organ, for å sikre at 1529 rettsikkerheten i Norge blir bedre innen politi og påtale og bli underlagt 1530 som en egen, frittstående avdeling. I dag blir nesten alle sakene mot 1531 politiet henlagt. Politiet skal ikke sitte og passe på politiet. 1532

NAV må i mye større grad enn i dag feste sin lojalitet i å tjene befolkningens behov for hjelp, ikke i å fatte vedtak for å tjene

hensynet det offentlige.

39

• Krisesentrene må styrkes og sikres tilgang for alle som utsettes for vold 1533 og overgrep. Inkludert sårbare grupper som utviklingshemmede m.fl. 1534

• Målstyringen innen politiet må vike for den tillitsmodellen - med 1535 kvalitetsledelse og nordisk personalledelse- som ligger til grunn i 1536 Helsepartiets prinsipprogram. 1537

1538 1539 1540

1541 1542 1543 1544 1545

Skole og utdanning 1546

Skolen i det gode samfunnet 1547 Skolen er en av de viktigste institusjoner vi har. Barn og unge skal få den 1548 kunnskap de trenger for å bli aktive, deltakende samfunnsborgere og det 1549 grunnlaget de trenger for sine fremtidige yrkesvalg. Skolen er som et demokrati i 1550 miniatyr, der barn lærer om samfunnet ved å se hvordan deltakelse, 1551 meningsytring og gode systemer skal virke i praksis. En god skolegang er noe av 1552 det viktigste for et barns utvikling, fysiske og psykiske helse og livskvalitet. 1553 Skolen har mange utfordringer. Det er langt fra festtaler om ”verdens beste skole” 1554 til den virkeligheten som finnes mange steder. Helsepartiet vil i den kommende 1555 perioden ikke gå inn for omfattende nye skolereformer, men vi ønsker å forbedre 1556 organiseringen av skolen, som er helt nødvendig for at skolen skal bli det vi 1557 ønsker. 1558 1559 Helsepartiet har flere mål med skolen: 1560 1) den skal gi et solid kunnskapsgrunnlag til elevene 1561 2) den skal hjelpe de unge til å bli dyktige samfunnsborgere og 1562 3) den skal være sosialt utjevnende 1563 1564 Vi må konstatere at den norske skolen har hatt utfordringer på alle disse 1565 punktene. 1566 1) Sosial utjevning 1567 I prinsippet om sosial utjevning ligger at hver elev skal få en undervisning som er 1568 tilpasset deres evner og utgangspunkt. Det vil si at noen elever skal motta ekstra 1569 ytelser for at en skal oppnå likhet. Men tallene viser at vi er på feil vei: I 1570 videregående faller hver tredje elev ut av skolen. Oppdelt etter sosialklasser, er 1571 tallene urovekkende: Bortimot 80% av elevene i de laveste gruppene faller ut, 1572

Helsepartiet er lei av at bukken få passe havresekken i mange offentlige sektorer. Innen politiet skal spesialenheten være et

uavhengig organ.

40

mot nesten ingen i de høyeste sosiale lag. Som helseparti med omsorg for 1573 enkeltmennesket kan vi ikke akseptere en slik utvikling. 1574 1575 Helsepartiet vil: 1576

• Jobbe for en at betydelige ressurser settes inn for å snu denne utviklingen. 1577 Vi vil sørge for en tettere oppfølging rundt hver enkelt elev, og ha som mål 1578 at ingen faller ut av den videregående skolen. 1579

2) Å skape gode samfunnsborgere – "gagns menneske" - har vært en del av 1580 formålsparagrafen i den norske skolen helt tilbake fra 1848. 1581 Skolen skal ikke bare gi elever faglig kunnskap som samfunnet til enhver tid 1582 trenger. Den skal også sette elevene i stand til å bli deltakende borgere, som selv 1583 kan være med på å utvikle samfunnet slik de ønsker. Men igjen er tallenes tale et 1584 varsko: 66% av alle ungdommer som går ut av videregående skole, stemmer ikke 1585 ved første valg. Mange unge sier at de ikke har lært nok til å kunne stemme. Det 1586 skaper en sosial forskjell på de som blir aktive samfunnsdeltakere og debattanter 1587 i det offentlige rom, og de som aldri blir det. Når de unge er ferdig på skolen, er 1588 der ingen annen felles arena hvor de kan få kunnskap om ideologier og politiske 1589 forskjeller, som vil sette dem i stand til å stemme i tråd med sine egentlige 1590 interesser. At den ideologiske opplæringen i skolen ikke er god nok, ser vi ved at 1591 elevene ved skolevalg stemmer i store antall for argumenter om ‘billigere sprit 1592 og lavere aldersgrense for alkohol, og spriten skal flyte i gatene’. At de stemmer 1593 slik er ikke elevenes feil – det er skolen som ikke har gitt dem den innsikt og 1594 forståelse om samfunn og deres egen mulighet til påvirkning som elevene burde 1595 ha krav på. 1596 Helsepartiet vil: 1597

• Styrke den demokratiske opplæringen i skolen. 1598 • Gjøre det til en menneskerett å få lære så mye om demokratihistorie, 1599

lovverk, menneskerettigheter og politisk ideologi at alle 1600 førstegangsvelgere skal føle seg trygge på at de forstår det politiske 1601 system. De skal føle seg trygge på at deres mening og stemme betyr noe, 1602 og faktisk kan utgjøre en forskjell. 1603

• Styrke opplæring og trening i å hevde sin mening. Dette er en ferdighet 1604 som krever læring, oppmuntring og øvelse. Skolen skal gi alle elever en 1605 trygg ramme for å fremføre egne meninger. For å utvikle mot må de også 1606 møte motbør. Elevene må derfor lære å prøve sine synspunkter mot 1607 andres og øves i saklig politisk diskusjon i klasserommet som 1608 demokratisk debattarena. 1609

1610 3) Solid kunnskap 1611 Norske elever skårer ikke så høyt på internasjonale skoletester i faglig kunnskap. 1612 De norske elevene skårer høyt på endringskompetanse, og de er mer 1613 løsningsorienterte enn elever lengre sør i Europa. Vi mener at det er fordi den 1614 norske skolen er anti-autoritær, og vi gir elevene våre muligheter til personlig 1615 utfoldelse. Den enkelte elev blir hørt og verdsatt. Dette er verdier som vi vil 1616 holde fast ved. Men enkelte ting tyder på at dette har gått litt for langt hos oss, og 1617 at de norske elevene blir stilt mindre krav til enn i andre land vi kan 1618 sammenligne oss med. Det er et felles rop fra alle leire, fra politikere, lærere, 1619 foreldre – også fra elever – at de ønsker mer disiplin og struktur i skolen. Vi 1620 ønsker ikke å skru klokken tilbake til kadaverdisiplin. Eleven skal møtes med 1621

41

respekt, i en skole som ser elevens behov. 1622 1623 Helsepartiet vil: 1624

• At skolen også skal stille klare krav, som gjør elevene bedre i stand til å 1625 møte de krav som senere utdanning og yrkesliv vil stille til dem. 1626

1627 Virkemidler 1628 Helsepartiet vil: 1629

• Gjeninnføre klassen som et avgrenset, sosialt felleskap. Den gir 1630 trygghet og identitet, der barn utvikler fellesskapsfølelse og 1631 utvikler ferdigheter i samarbeid i grupper. Det viktigste grepet vi 1632 vil arbeide for, er imidlertid å sette tak på elevantallet i klassen. Vi 1633 ønsker en gradvis reduksjon over flere år, til vi ender på det 1634 optimale antallet, som forskning viser er 16 elever i hver klasse. 1635 Det vil gi følgende fordeler: 1636

▪ Hver enkelt elev blir sett 1637 ▪ Læreren får tid til hver enkelt 1638 ▪ Klasserommet blir en arena for debatt og diskusjon, hvor 1639

hver enkelt elev får tid til å bli hørt 1640 ▪ Mindre uro i klassen, mer konsentrasjon om skolearbeid 1641 ▪ Læreren har en mer håndterlig elevgruppe 1642 ▪ Læreren får en bedre arbeidssituasjon, hvor deres evner 1643

som lærere kommer til sin rett 1644 ▪ Mer gjennomsiktig – mobbing kan lettere bli oppdaget og 1645

stoppet øyeblikkelig 1646 ▪ Elever som sliter på hjemmebane kan få hjelp tidligere 1647

1648 Sosiale problemer 1649 I dag vet vi at noen elever kommer inn i ungdomsskolen uten å ha lært å lese og 1650 skrive skikkelig. Når det skjer, har systemet har sviktet eleven. Ingen elever skal 1651 måtte flytte opp en klasse uten å ha lært det de skal. Å bli hengende etter skaper 1652 tapsfølelse, en følelse av maktesløshet som veldig fort slår ut i skoletrøtthet. 1653 Helsepartiet vil: 1654

• Sørge for støtte til elever som ikke fungerer, er skulkere eller sliter med 1655 motivasjon. Elever fra hjem der det er problemer av psykisk art, rus, 1656 mishandling, vanskjøtsel eller omsorgssvikt må få hjelp til disse 1657 problemene før de er klare for læring. De største forskjellene i Norge i dag 1658 er ikke mellom rik og fattig, men mellom de barn som kommer fra 1659 kjærlige og støttende hjem, og de som ikke gjør det. Mange elever 1660 opplever hjemmesituasjoner som ikke legger til rette verken for 1661 lekselesing eller lærelyst. 1662

• I tillegg til de helseteamene vi ønsker å bygge opp ved hver skole vil vi 1663 sørge for at det opprettes sosialpedagogiske team på hver skole, eller 1664 knyttes til hver skole, med det formål å fange opp de elevene som trenger 1665 ekstra oppfølging. Her kan ressurspersoner fra sosialpedagogisk team 1666 hjelpe eleven over kneiken, både faglig og sosialt. 1667

1668 Lese og skrive og regne 1669

42

Vi vet at ulike utfordringer i barnets liv kan påvirke skoleinnsatsen betydelig i 1670 perioder. Vi kan ikke løse alle elevers sosiale problemer, men de bør i alle fall 1671 være sikret mot å få ekstra problemer ved at de blir hengende etter på skolen. 1672 1673 Helsepartiet vil: 1674

• Vi vil derfor arbeide for at alle elever skal få mulighet til å tilegne seg 1675 basisferdighetene lesing, skriving og regning, slik at de på hvert 1676 klassetrinn kan mestre trinnets mål. 1677

• At elever som henger etter skal tilbys ekstra ressurser for å oppnå disse 1678 målene. Med mål om høyere kvalitet i skolen kan vi ikke sende elever til 1679 ungdomsskolen uten at de mestrer de grunnleggende ferdighetene. 1680 Skolen må få ekstra ressurser til å avdekke problemene, og til å yte ekstra 1681 slik at alle elevene kommer i mål. 1682

1683 Leksehjelp 1684 I dag ser vi at tilbudet om leksehjelp også reproduserer sosiale forskjeller, fordi 1685 det er de flinkeste elevene som benytter tilbudet. Med en lese- og skrive- og 1686 regnegaranti, tror vi at flere elever vil benytte tilbudet. 1687 Helsepartiet vil: 1688

• Opprettholde tilbudet, og utvikle det videre til at det blir tilpasset elever 1689 som trenger ekstra hjelp til leksene, slik at tilbudet fungerer etter sin 1690 hensikt. 1691

1692 Mobbeløftet 1693 Mange elever stenger for innlæring av kunnskap fordi de utsettes for mobbing. Vi 1694 mener at den norske skolen skal ha nulltoleranse for mobbing. 1695 1696 Mobbing er en uønsket plaging som forutsetter at det er et ulikt styrkeforhold 1697 mellom den som mobber og den som blir mobbet. Det er en mobbesituasjon når 1698 eleven opplever redsel eller sterkt ubehag. Det kan i neste omgang føre til en 1699 utrygghet for å gå på skolen. Det offentlige har ansvar for barn når de er på 1700 skolen, og barnas psykososiale arbeidsmiljø er også et offentlig ansvar, nedfelt i 1701 Opplæringslovens § 9a. Skolen har plikt til å gripe inn straks den blir kjent med 1702 at noen blir mobbet, og skape et miljø hvor mobbing er uakseptabelt. Likevel 1703 melder forskerne at det skjer fortsatt, og i altfor stort omfang. Alle elever skal 1704 sikres en rettighet til en skoledag fri for mobbing. 1705 1706 Helsepartiet vil: 1707

• Gå inn for at hver skole skal ha en aktiv handlingsplan mot mobbing, som 1708 inneholder krav om at det settes i verk tiltak mot mobberen så snart det 1709 blir oppdaget. Støtte til den som mobbes skal også inngå. 1710

• At når skoleledelsen får kjennskap til at det kan ha inntruffet brudd på 1711 §9a, skal saken undersøkes straks, og møtes med reaksjoner der 1712 skoleledelsen finner at brudd har funnet sted. Skoleleder skal ha ansvar 1713 for å innkalle den som mobber og foresatte til møte, hvor det blir gitt 1714 varsel om utvisning. Dersom mobbingen til tross for dette fortsetter, skal 1715 en midlertidig utvisning til annen skole på en varighet av tre uker settes i 1716 kraft. 1717

43

• At det opprettes uavhengige mobbeombud som både etter oppfordring og 1718 autonomt kan gå inn i mobbesaker og megle, finne løsninger og ettergå 1719 skolens håndtering av mobbesaker, etter modell av det svenske systemet, 1720 som har vist seg å fungere godt. 1721

1722 1723

1724 1725 1726 1727 "Ditt skolevalg" 1728 Den offentlige skolen skal være arena for demokrati og fellesskap med andre. 1729 Møtet mellom elever som kommer fra ulike miljøer og kulturer er en verdifull 1730 ressurs i seg selv. Daglig oversvømmes ungdom av reklamens påtrykk om at 1731 veien til lykken er å følge dine egne interesser, ivareta kun deg selv. Vi tror at 1732 ekte glede finnes i å løse oppgaver sammen, være noe for andre, gi en hjelpende 1733 hånd til en som trenger det. 1734 Helsepartiet vil: 1735

• Ha en skole som gjenspeiler det samfunnet de unge kommer til å bli en del 1736 av - et samfunn uten for mye sortering og favorisering av de flinkeste. Det 1737 er en helt spesiell kvalitet ved vårt samfunn at også de rikeste og de 1738 kongelige sender sine barn til den offentlige skolen, hvor de omgås barn 1739 fra ulike miljøer. Norge er ett av de beste land i verden, fordi vi ikke har 1740 de enorme forskjellene mellom rik og fattig som mange andre land har. Vi 1741 vil vi styrke den offentlige skolen som en åpen møteplass for alle 1742 ungdommer. Samtidig må det –i tråd med kravet om tilrettelagt 1743 undervisning- også finnes et tilbud for de flinke elevene, så deres talenter 1744 blir sett og validert som den ressurs de er både for individet og samfunnet. 1745

• Fremfor å gi ‘Fritt skolevalg’ foreslå ”Ditt skolevalg”, som gir elevene 1746 retten til å gå på den skolen de hører til geografisk. På populære linjer og 1747 skoler vil vi gå inn for 50% inntak basert på karakterer, og 50% basert på 1748 loddtrekning fra søkere i det geografiske området. Slik kan vi ta vare på 1749 skoler i spredt bebygde strøk. Det skal være en garanti for minst åtte 1750 elever i hver klasse på disse skolene. Slik får de skoleflinke fortsatt sine 1751 muligheter oppfylt. Vår løsning gir større muligheter for alle de andre 1752 som ikke har toppkarakterer også. Alle skal ha like muligheter til å 1753 komme på en populær skole, på en populær linje. Og ingen skal være nødt 1754 til å gå på skole langt borte fra hjemmet, fordi karakterene sendte dem 1755 bort. 1756 1757

Høyere krav til elevene 1758 Næringslivet og industrien trenger dyktige fagfolk, med yrkesstolthet og sans for 1759 kvalitet i arbeidet, med ansvarsfølelse for sikkerhet for seg selv og 1760

I mobbesaker må skolene i større grad enn i dag ta en aktiv rolle

og støtte til den som bli mobbet.

44

arbeidskolleger. Dette kan bli en mangelvare i Norge hvis vi ikke legger til rette 1761 for noe annet. 1762 Helsepartiet vil: 1763

• At elever på det videregående trinnet må lære at yrkeslivet vil stille krav 1764 til dem, om å yte kvalitet og vise ansvar, i alle yrker de måtte velge. Derfor 1765 må videregående også forberede dem på realistiske krav som fort vil møte 1766 dem både i studier og arbeid: krav til innsats, levering i rett tid, 1767 etterrettelighet og ikke minst – fremmøte, og møte presis. 1768

• At for å unngå at dårlig motiverte elver ødelegger læringsmiljøet for 1769 motiverte vil Helsepartiet gå inn for at elever må stå i alle fag for å flytte 1770 opp en klasse. Vi støtter også fremmøteplikt, hvor bare gyldig fravær 1771 aksepteres. Skoler over hele landet melder om at læreren må konkurrere 1772 med PC-spill og internett-chatt om oppmerksomheten. Slike kamper skal 1773 læreren ikke måtte ta, og passende konsekvenser må finnes. 1774

• At vi skal ha en skole som ikke tolererer skulk, fordi arbeidslivet ikke gjør 1775 det. 1776

1777 1778 Vi vil likevel presisere at dette er hovedregelen. Om enkelte elever skulle få 1779 problemer i de høyere klassetrinnene, skal vi hele tiden ha øynene åpne for at 1780 det er en elev som trenger ekstra hjelp i en periode. Når en elev begynner å 1781 skulke, er det et alvorlig signal om at noe er galt, og det skal gripes fatt i straks. 1782 På hver skole vil vi ha et ressursteam som er skolert eller kurset for å støtte opp 1783 under elevene med det de trenger, både sosialt og faglig. Men uansett om eleven 1784 har det vanskelig på hjemmebane, må vi stille krav om tilstedeværelse. Vi vil gi 1785 eleven rett til ekstra hjelp, men for å kunne hjelpe eleven ekstra, må eleven være 1786 på skolen. 1787 Med disse tiltakene regner vi med at vi med tiden vil se betydelig utslag på de 1788 internasjonale målingene. Vi skal ikke uttrykke mål om å skape verdens beste 1789 skole. Men vi vil skape en mye bedre skole enn den vi har i dag, en skole som er 1790 på høyde med det beste vi kan sammenligne oss med. 1791 1792 1793 1794

1795

Et blikk på miljøpolitikk 1796

Uten et sundt og trygt miljø å leve i, minsker menneskers og dyrs livskvalitet og 1797 helse. De menneskeskapte miljøproblemene må bremses og Helsepartiet har i 1798 prinsipprogrammet slått fast at det er viktig også for Norge å etterleve Paris-1799 avtalen og styrke både nasjonale og internasjonale miljøtiltakene. Mer forskning 1800 behøves for å finne nye og virksomme grep, og nødvendigheten øker av å rydde 1801

Helsepartiet vil løfte norsk skole inn i vår tid, med bedre tilrettelegging og høyere krav til både utdanning og elever. Fordi

det tjener oss alle.

45

opp den forurensning og forsøpling menneskeheten står for. Helsepartiet har 1802 ingen helhetlig oversikt over alle miljøproblemstillinger, men vi har valgt oss 1803 fokusområde som angår både mennesker og dyr. 1804 1805 Helsepartiet vil: 1806

• At Norge -med sin lange kyst- bidrar med dedikerte og store ressurser i 1807 arbeidet med å rense havene for plast. Lovende forsøk pågår, de beste bør 1808 Norge støtte opp under. 1809

1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820

Kultur i et helseperspektiv 1821

1822 Kulturpolitikk er å sørge for rammebetingelser for landets kulturinstitusjoner og 1823 det frie kulturlivet. Gjennom kulturpolitikken finner man frem til aktiviteter og 1824 beslutninger som gir ulike former for kultur og kunst ressurser og 1825 oppmerksomhet. Staten gir støtte til ulike kulturtilbud slik at vi kan bevare 1826 kulturarven, produsere kunst og sørge for at det utvikles ny kunst og kultur. Det 1827 er svært viktig at alle mennesker i hele vårt langstrakte land får et godt 1828 kulturtilbud og får tilgang på gode kulturopplevelser. Det er også viktig å bygge 1829 ut kulturlivet i hver enkelt kommune slik at man får utøvere på et høyt nivå i hele 1830 landet, ikke bare i de store byene. 1831 Veiutbygging og Forsvar regnes som nasjonale oppgaver som det offentlige skal 1832 finansiere det er det få som er uenige i, slik skal det også være med kulturlivet. 1833 Det er en selvfølge at også kultur er et nasjonalt og ikke minst statlig anliggende. 1834 Dette aspektet i kulturlivet ønsker Helsepartiet å styrke. Tilgang til kultur er et 1835 kollektivt gode, og kulturforbruk har mange positive indirekte virkninger for 1836 mennesker i hele landet. Går vi nærmere inn i begrepet kulturpolitikk ser vi at 1837 det ikke er et entydig begrep, men at det er flere innfallsvinkler. Begrepet kan 1838 omhandle den offentlige støtten til bestemte aktiviteter og formål, det kan dreie 1839 seg om hva som gjøres for å påvirke andres kulturoppfatninger eller det kan 1840 fokuseres på å oppfylle nærmere bestemte formål gjennom offentlige midler 1841 (Dahl og Helset 2006). 1842 Helsepartiet er opptatt av at kultur skal ha en naturlig plass i samfunnet. Helse er 1843 viktigst, men kultur er også meget viktig for mennesker. Sykehusklovner, Den 1844 Kulturelle spaserstokk og Den kulturelle skolesekken (ligger nå under 1845 Kulturtanken) er alle eksempler på kulturtilbud som er viktige for barn, eldre og 1846 syke. 1847

46

Det er også mye helseforebygging i kultur. Det at kulturelle fag i skolen stadig 1848 skjæres ned er svært alvorlig mener Helsepartiet. Fag som kunst og håndverk og 1849 musikk får man kun i grunnskolen. Dette er fag som faller helt bort etter det. Her 1850 bør man satse mye bredere og lengre. Det er først når man kommer på 1851 videregående at man er kommet på et nivå intellektuelt som gjør at man virkelig 1852 kan begynne å ”forstå” kunst og ikke bare spille og synge litt. Kultur er en meget 1853 viktig del av menneskenes utvikling både politisk, følelsesmessig og intellektuelt. 1854 Det ligger mye god forskning til grunn for denne påstanden. Dersom vi ikke lærer 1855 våre barn opp i kunst og kultur, er det en viktig del av dannelsen de kommer til å 1856 mangle. I andre Europeiske land er interessen for kunst og kultur mye større 1857 blant ungdom enn her til lands. Dette vil Helsepartiet gjøre noe med. Her er 1858 media svært viktig. Dersom de velger å bare skrive om popmusikk, krimbøker og 1859 PC-spill, blir Norge et historieløst samfunn til slutt. 1860 1861 Helsepartiets hovedsaker i kulturpolitikken er 1862

• Det er en nasjonal oppgave å sørge for at alle landets innbyggere har et 1863 bredt og godt kulturtilbud. Det er like selvfølgelig som at vi skal ha 1864 veiutbygging og et Forsvar. 1865

• Spesielt fokus på hva kultur har å si for menneskers helse, særlig med 1866 henblikk på langtidssyke barn, folk med spesielle behov og eldre som er 1867 syke. 1868

• Arbeide for et fritt, mangfoldig og inkluderende kulturliv gjennom 1869 offentlig finansiering i tillegg til private initiativ. 1870

• Sørge for at 1% av Statsbudsjettet går til kulturformål. Da med økt fokus 1871 på kultur brukt som både lindring og forebygging i forbindelse med helse. 1872

• Styrke arbeidet med den kulturelle spaserstokken, skolesekken og 1873 Sykehusklovner i hele landet. 1874

• Styrke medias interesse for kunst og kultur da særlig med vekt på hva det 1875 har å si for folks helse. 1876

• Utbedre samarbeidet mellom Kulturskolen og offentlige og private skoler 1877 i alle kommuner. Kulturskolen bør dessuten være gratis og tilknyttet SFO. 1878 På denne måten styrkes landets kulturelle grunnmur der folk flest bor. 1879

1880 I tillegg vil Helsepartiet: 1881

• Passe på at ikke all kulturskaping skjer i storbyene. 1882 • Bedre vilkårene til selvstendig næringsdrivende kunstnere. 1883 • Avbyråkratisere arbeidet med søknader for det frie kulturfeltet. 1884 • Gjeninnføre fag som kunst og håndverk og musikk i videregående skole. 1885 • Passe på at alle som underviser i kunstneriske fag har dette i sin fagkrets. 1886 • Fokus på å bedre driftsvilkårene til landets kulturhus. 1887 • Legge til rette for at kirker i større grad kan brukes som kulturarenaer 1888

ved økte driftsmidler for å drive nettopp lik virksomhet. 1889 • Fokus på finansiering av drift til private teatre, dansekompanier og 1890

mindre operascener i hele landet. 1891 • Bygge opp igjen skoleteateret som ble nedlagt for mange år siden. 1892 • Fortsette arbeidet med å lage et kulturkort for ungdom og gjerne eldre 1893

også. 1894 • Sørge for skikkelig restaurering av Nationaltheatret. 1895 • Jobbe for et skikkelig konserthus i Oslo beregnet på akustisk musikk. 1896

47

• Jobbe for å få bibliotekene til å være kulturarenaer i alle kommuner. 1897 • Beholde innkjøpsordningen for litteratur og la bibliotekene selv 1898

bestemme hva de vil ta inn. Styrking av de digitale plattformer i 1899 litteraturen. 1900

• Tilrettelegge for eksport av norsk kunst og kultur. 1901 • Sørge for at media bedrer og profesjonaliserer sitt fokus når det gjelder 1902

kunst, teater, klassisk musikk og opera. Dette ved å opprette et eget fag 1903 for kulturjournalister. 1904

• Opprettholde momskompensasjon for frivillige organisasjoner. 1905 • Arbeide før økt mangfold i Kultur-Norge både blant deltakere, publikum 1906

og i ledelsesnivå. 1907 • Legge til rette for at både unge idretts-, danser, og musikertalenter kan ta 1908

utdannelse ved siden av sin idretts/danser/musikerutvikling. 1909 • Legge til rette for langtidssyke barn og barn med spesielle behov også i 1910

idretten. 1911 • Sørge for at det ikke er så dyrt å være med i lag og foreninger at noen 1912

faller utenfor. 1913 • Øke andelen midler som går til folkehelsetiltak og breddeidrett. 1914 • NRK skal fortsette som en reklamefri allmenkringkaster med høy kvalitet. 1915 • Fortsette å tilrettelegge for alternative reklamefinansierte 1916

kringkastingstilbud. 1917 • Oppfordre mediene til å satse mer på kultur og ikke bare sport. Ved at 1918

media er sitt ansvar bevisst, vil de være med på å bygge interesse for 1919 kunst og kultur i hele landet. Mindre fokus på kjendiser, mer fokus på 1920 kultur med kvalitet og kulturarv. 1921

• Skape en felles arena for markedsføring i form av ett sted å finne ut ”Hva 1922 som skjer” i hver kommune bygget over samme lest og svært enkel å finne 1923 frem i. Samle alle på ett sted. 1924

• Opprettholde ordningen med innkjøp av kunst i det offentlige rom. 1925 • Styrke kompetansen som allerede finnes ved landets museer når det 1926

gjelder forskning og formidling 1927 • Sørge for at Nasjonalmuseet i Oslo blir en arena for kultur for barn 1928

gjennom hele året. Det er for få kulturtiltak for barn generelt. Spesielle 1929 tiltak for langtidssyke barn og barn med spesielle behov får egen plass. 1930 1931

1932 1933 1934

1935 1936 1937 1938

Et rikt kulturliv virker helsefremmende!

48

1939

1940

1941

1942

1943

1944

1945

1946

1947

1948

Kapittel 4 1949

Bedre rettsikkerhet for innbyggerne i 1950

møte med offentlig forvaltning 1951

Rettsikkerheten til norske innbyggere i offentlig forvaltning er per i dag ikke 1952 godt nok. I all vesentlighet blir det hevdet at norsk lovgivning er tilstrekkelig og 1953 ivaretar det norske folk sin rettsikkerhet på en god måte. 1954 Både rettspraksis i domstolene samt faktum ellers i offentlig virksomhet og 1955 forvaltning viser beklageligvis at så ikke er tilfelle. 1956 Helsepartiet har omfattende forslag til hvordan hvert individs rettigheter kan få 1957 en sterkere stilling. 1958 1959 Hovedpunkter: 1960

• Bedre varslervern 1961 • Offentlig omsorgssvikt må få konsekvenser for det offentlige 1962 • Rett til fri rettshjelp for alle som har fått vedtak som ikke er 1963

realitetsbehandlet etter sakens faktum. Dvs. alle fakta er ikke vurdert, 1964 enkeltinformasjon er silt ut. 1965

• Riksadvokatens stilling skal på åremål. 1966 • Helsepartiet vil ha et mye sterkere personvern med rettigheter som 1967

garanterer enkeltindividets beskyttelse. Personvernet har blitt 1968 innskrenket uten at rettighetene til individet har blitt ivaretatt. Før lette 1969

49

de etter nålen i høystakken, nå leter de etter hele høystakken, sier Eva 1970 Joly. 1971

• Lojalitetsplikten til offentlig ansatte må fjernes, da ytringsfriheten hjemlet 1972 i GR § 100, har forrang. 1973

• Ha et kritisk blikk på masseovervåkningen, som er i dag kan være en fare 1974 for rettsikkerheten til enkeltindividet 1975

• Helsepartiet vil styrke kampen mot korrupsjon både nasjonalt og 1976 internasjonalt fordi dette truer rettstaten, demokratiet og 1977 menneskerettighetene. Det svekker etiske og moralske verdier. Vi vet at i 1978 dag er mye av bistandsmidlene utsatt for korrupsjon. 1979

• Foreldelsesfristen for det offentlige og private skal være like lange i 1980 samme type saker. 1981

• Helsepartiet krever at staten Norge signerer tilleggsforføyninger 1982 gjeldende menneskerettigheter, slik at den private part får ført sakene 1983 sine for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. 1984

1985

Forbedring av fri rettshjelpsordningen 1986 Ordningen med fri rettshjelp ivaretar i dag ikke innbyggernes behov godt nok. 1987 Helsepartiet vil: 1988

• Sikre at det blir lettere for den enkelte å få fri rettshjelp av høy kvalitet. 1989 Dette skal også gjelde sårbare grupper som utviklingshemmede m.fl. 1990

• Tildele innbyggerne det antallet timer saken krever. 1991 • Opprette et menneskerettighetsombud som blant annet skal sikre fri 1992

rettshjelp av høy kvalitet. 1993 • Heve den generelle inntektsgrense. 1994

1995

Utsatte grupper 1996

1997 Mennesker med utviklingshemming, demens, psykiatriske pasienter, 1998 rusavhengige, barn og alle som er fratatt samtykkekompetanse og/eller rettslig 1999 handleevne er spesielt sårbare i møte med rettsvesenet, og må sikres langt bedre 2000 rettsvern enn i dag. Kommunenes rett til fritt skjønn må innskrenkes, og 2001 kriteriene må standardiseres for å sikre rettferdig og bedre rettsvern for 2002 innbyggere i alle deler av landet. Kvaliteten på det juridiske arbeidet i 2003 forvaltningen må gjennomgås, heves og sikres. Fylkesmannsordningen som er 2004 ment å skulle ivareta innbyggernes rettssikkerhet fungerer langt fra optimalt. 2005 Praksis må gjennomgås, kartlegges og forbedres. Helsepartiet understreker 2006 viktigheten av at forvaltningen følger loven. 2007 2008

Diverse 2009 Det er godt samfunnsansvar å ta vare på spesielt svake grupper. Det finnes 2010 grupper som sjelden blir hørt og sett. Helsepartiet ønsker å sikre et bedre 2011 rettsvern for disse gruppene. 2012 2013 Helsepartiet vil: 2014

• At innsatte i norske fengsler skal utredes med tanke på psykisk 2015 sykdom / utviklingshemming. Undersøkelser kan tyde på at en gitt 2016 andel innsatte har udiagnostisert utviklingshemming. 2017

50

Diagnostisering og utredning under soning vil legge grunnlaget for 2018 en bedre livsførsel ved avsluttet soning. Oppfølging i form at 2019 ettervern må sikres. Blant annet bør dysleksi, skrive- og 2020 lesevansker kartlegges og avhjelpes. 2021

• At rusavhengige skal utredes med tanke på utviklingshemming. 2022 Udiagnostisert utviklingshemming kan være årsak til rusmisbruk. 2023

2024 2025 2026 2027

2028 2029 2030

Et godt samfunn kan måles på hvordan det tar vare på sine

svakeste. Deres rettsikkerhet er i Norge ikke god nok.