liberal 0113

Download Liberal 0113

Post on 22-Mar-2016

221 views

Category:

Documents

3 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Venstres medlemsmagasin

TRANSCRIPT

  • 1liberalVenstres medlemsmagasin01/13

    Energikamp p hjemmefrontenHva skjedde med enk? Det forbindes kanskje

    med noe litt trist, sier Einar Wilhelmsen i Zero.

    Men det trenger det ikke vre.

    Tema: En bedre hverdagside 11-23

    Hans Antonsenside 4-5

    Feminismeside 6-7

    Kandidateneside 8-10

    Liberal 0113.indd 1 02.04.13 10:37

  • 2Tema: En bedre hverdagEr enk noe trist, eller kan det vre veien

    til en mer miljvennlig hverdag?

    Temadelen handler om hvordan miljpolitikken kan gi en bedre hverdag og ikke bare gi oss flere avgifter og forbud. Vi hrer fra Ola Elvestuen og Alvhild Hedstein og fr siste nytt fra kampanjen.

    side 11-23

    Ta folk p alvor Vi m snakke om det som er viktig, sier Hans Antonsen. side 4-5

    Liberale feminister Vi trenger de liberale feminis-tene, sier Trine Skei Grande. side 6-7

    Flere kandidaterVenstre-folk klare for Stortin-get. side 8-10

    Halfdan Hegtun 24-25

    Meningsmlinger etc. 26

    Generalsekretren 27

    Debatt 28-29

    Unge Venstre 30-31

    Baksiden 32

    Ansvarlig redaktr: Trond Enger

    (trond.enger@venstre.no). Redaktr:

    Kjartan Almenning (kjartan@liberal.

    no). Adresse: Mllergt. 16, 0179 Oslo.

    Telefon: 22 40 43 50. Telefaks: 22

    40 43 51. E-post: post@liberal.no.

    Trykk: Zoom Grafisk AS. Foto ved

    redaksjonen eller fra Venstres arkiv,

    med mindre annet er angitt. Deadline

    neste nr: 18. mai.

    Nr Venstre samlast til lands-mte p Fornebu 12.-14. april, er det eit strre landsmte enn nokon gong. Det er eit resultat av medlemsvekst i 10 r p rad.

    Venstre sette seg eit hrete ml i fjor: 10 r med medlemsvekst. Det klarte vi. I r er mlet 10.000 medlemmer. Det klarar vi ogs. Som eit strre parti spenner vi over stadig fleire meiningar. P landsmtet skal alle desse mei-ningane brytast, argument spis-sast, kompromiss finnast og vedtak fattast. Resultatet vert stortingsvalprogrammet for neste periode: Programmet som alle vre kandidatar ved haustens val skal ha som kontrakt med sine veljarar.

    Det finst mange meiningar om di-rekte og representativt demokrati, ogs i Venstre. Som liberale har vi vore opne for meir direkte former for demokrati og for meir opne prosessar, internt og eksternt. Men styring gjennom represen-tantar har vore norma for det in-terne demokratiet, og landsm-tet bestr av valde delegatar fr fylka. Noko anna ville sant seie vore skrekkeleg upraktisk; over el-ler under 10.000 medlemmer.

    D er det desto viktigare at dei 9700 medlemmene som ikkje er delegatar p landsmtet, ogs tek hvet til bidra. Landsmtet gr fre seg for opne drer, og alt vert strauma p Venstres nettsi-der, slik at einkvar kan flgje med fr sofaen. P Facebook og andre sosiale medium kan du delta i diskusjonen med Venstre og de-legatane om dei vedtaka som blir fatta, og dele bilete og annan in-formasjon.

    Slik openheit skapar ansvars-kjensle i organisasjonen, og bi-

    drar til demokratisk kontroll. Det spreier ogs engasjement om Venstres saker og debattar i og utanfor eigne rekkjer. Eit lands-mte er ikkje lenger berre trre debattar, rsmeldingar og over-dosar med kaffi. Det er eit stykke att til amerikanske conventions, men landsmtet er ei mediehen-ding som langt fleire enn vre eigne fl nye med p.

    Landsmtesesongen har vist, og vil vise igjen, at ikkje alle parti-landsmte er like flinke til ut-nytte mediedramaturgien til si fremon. Vi er avhengige av god planlegging for f fram dei vikti-ge sakene for Venstre. Vi er avhen-gige av at landsmtedelegatane ikkje er altfor usamde om kva saker som er viktige. Og vi er av-hengige av di hjelp. Eit godt val-resultat for Venstre i september er avhengig av godt engasjement rundt dei store hendingane der vi sjlve kan setje dagsorden. Du kan bidra til at Landsmtet 2013 ikkje berre blir det strste, men ogs eit av dei beste og viktigaste landsmta i nyare tid.

    Bruk sakene som landsmtet ved-tar, og ta del i engasjementet. Det er din rett som medlem, og vrt beste kort framfor valet i septem-ber.

    Landsmtet gr fre

    seg for opne drer,

    og alt vert strauma

    p Venstres nettsi-

    der, slik at einkvar

    kan flgje med fr

    sofaen.

    Leiar

    Velkomen til landsmtet!

    www.venstre.no/lm2013

    Liberal 0113.indd 2 02.04.13 10:37

  • 3Ressursene i havet har vrt grunnlag for bosetting og arbeidsplasser i Lofoten, Vesterlen og Senja i mange r, og disse arbeidsplassene utgjr fortsatt den viktigste brebjelken for nringslivet i regionen. Fisken er en evigvarende ressurs dersom den forvaltes godt. Disse srbare havom-rdene er viktige for verdens matproduksjon. Hver dag eksporterer nor-ske fiskerier 35 millioner mltider. Det er et viktig bidrag til verdens mat-produksjon, og er p kort og lang sikt et langt viktigere bidrag til verdens fattige mennesker enn norsk olje. Nr vi vet at produksjon og transport av olje og gass til havs alltid innebrer en risiko for utslipp av olje, og vi vet at et stort oljeutslipp kan ha dramatiske konsekvenser for naturres-sursene, hvorfor er det da s uendelig vanskelig skjnne at oljeboring i dette omrdet er en skikkelig drlig ide? Lofoten og Vesterlen blir omtalt som et unikt og srbart omrde. Det er ingen overdrivelse. Havet utenfor Lofoten og Vesterlen er rikt p bunn-fisk som torsk, steinbit, blkveite og uer. Nordstatlantisk torsk har sitt viktigste gyteomrde her. Ogs hyse gyter utenfor Lofoten og Vesterlen. Etter gytingen driver egg og larver nordover langs kysten. Norsk vrgy-tende sild en av verdens strste fiskebestander gyter utenfor yene og bruker omrdet som beiteomrde. Lofoten og Vesterlen er viktig som overvintringsomrde for spekkhoggere. Gruppene med spekkhoggere kommer normalt p hsten og kalver i omrdet om vinteren. Bleiksdju-pet utenfor Andya er viktig for spermasetthval, og ogs finnhval og v-gehval opptrer i omrdet. Vesterlen har en stor bestand av steinkobbe. I tillegg er omrdet et viktig hekke- og overvintringsomrde for et stort antall sjfugl. Rst har fastland-Europas strste koloni av lundefugl. Lo-foten og Vesterlen har flere viktige kolonier av lomvi og toppskarv. Hav-rn, krykkje, havsule, storskarv, rfugl og flere alkefugler hekker ogs i omrdet. Ender og vadefugler raster her p vei til og fra hekkeomrder. Og ikke minst er det slik at langs Eggakanten er det korallrev, svamper og et rikt dyreliv p havbunnen. Kaldtvannskorallrev gir beskyttelse til svrt mange arter og er blant annet oppvekstplasser for fisk. Rstrevet er verdens strste korallrev av arten Lophelia, 45 km langt og 3 km bredt. Langs kysten er det store tareskoger som ogs gir mat og beskyttelse for fisk, fugl og andre arter. Ola Borten Moe og Jens Stoltenberg mener alts at oljen har en strre verdi en alt dette. Hvorfor det? Svaret er kanskje arbeidsplasser. Statoil-sjef Helge Lund lovet s sent som i r 2 000 rlige arbeidsplasser i Lofoten og Vesterlen, samt 2 000 rlige arbeidsplasser p Helgeland. Dette viser seg n ikke stemme. Kunnskapsinnhentingen til regjeringen viser at de faktiske gevinstene

    Den siste olje br bli liggendeLofoten, Vesterlen og Senja er verdenskjent for landskapet, rike naturressur-ser og en levende historie. Hvis ikke dette omrdet skal beskyttes mot oljevirk-somhet, hvilket omrde i verden er da verdig et varig vern?

    vil vre langt mindre. Oljen som ligger i Lofoten tilsvarer nemlig ikke mer enn ett rs oljeproduk-sjon p norsk sokkel. Et realistisk anslag viser at oljevirksomhet vil fre med seg 400 rlige arbeids-plasser til Troms og Nordland. An-slagene dermed har gtt ned fra 4 000 arbeidsplasser til 400. Fiske-riene og reiselivet i Lofoten, Vest-erlen og Senja alene str i dag for over 6 000 arbeidsplasser. I lys av dette fremstr argumentet om oljeboring som en b-rebjelke for nringslivet i omrdet som svrt drlig fundert. pne omrdene utenfor Lofoten, Vesterlen og Senja er uforen-lig med godt naturvern og en helhetlig forvaltning av havom-rdene. Det har Venstres forsttt. Derfor har Venstre levert inn et forslag p Stortin-get om gi disse havom-rdene varig vern mot petroleumsaktivitet. Alt annet er vanvidd.

    Trine Skei GrandeVenstres leder

    Liberal 0113.indd 3 02.04.13 10:37

  • 4Ta folk p alvor!

    Liberal 0113.indd 4 02.04.13 10:37

  • 5Petter Natanael ToldnsHans Antonsen, ordfrer i Grim-stad og listetopp, er klar for sette dagsorden og vise srlen-dingene at det er Venstre som har de nye lsningene. Mlet er f opp mot 13% oppslutning og et distriktsmandat i begge fylkene ved hstens valg.

    De nye folka Vi m vre bedre enn de andre p viktigste sakene og vise at vi vil styre og bestemme! I Venstre er vi veldig flinke i opposisjon, men det vre best p kritisere og utfordre er en b-ambisjon. Vi m vise at vil ha makt!

    Mens Hans Antonsen topper identiske lister i Aust- og Vest-Agder, har han ftt selskap av kulturpersonligheten Kristin y-garden p andreplass.

    Vi er de nye folka, og vi er det grnne partiet p Srlandet. Landsdelen har for drlig gjen-nomslag, og vi er et tilbud til folk som vil prve noe nytt. Det er vi som jobber for verne Skagerrak, det er vi som er opptatt av grnn transport og det er vi som job-ber for Universitetet I Agder, sier Hans.

    5% er ikke greit N skal hele partiet fjerne den mentale sperren om at 5% er greit nok. Det er for slappe ambisjoner! Vi skal ikke sikte p vinne utjev-ningsmandatlotteriet, men jobbe knallhardt for f de faste man-datene. Det er dessuten slik at jo nrmere direktemandat vi kom-mer, jo mer sannsynlig er utjev-ningsmandatet.

    Srlandet har en spesiell poli-tisk situasjon, hvor det er tradisjo-nelt er langt flere som stemmer borgerlig enn sosialistisk.

    Folk m gjerne vre sympa-tisrer av Hyre og Arbeiderpar-tiet fr og etter valget, s lenge de legger Venstres stemmesed-del i urna. P Srlandet er vi det moderne alternativet p borgerlig side.

    Europeisk prisOrdfreren, som ogs har vrt