ÅRBOK 2000

Levanger historielag

Skriftstyret:Asbjørn Tingstad

Eli LunnanKristin Fostad

TRYKT HOS LEVANGER TRYKKERI AS 2000

Forsideillustrasjon:Detalj fra stol i Alstadhaug kirke laga av Johan Holum Fagerstad

Annonsene i boka er fra året 1900 i Nordre Trondhjems Amtstidende.

ISSN 0803-1975

ForordÅrboka foreligger igjen. Den første årboka i dette årtusende. Nå i endretformat. Dette er ikke gjort for å markere tusenårsskiftet, men fordi vitror årboka med dette blir lettere å lese og fordi det gir muligheter forå gjengi bilder og illustrasjoner på en bedre måte.

En rettelse fra årboka for 1999: I innholdsfortegnelsen for årboka 1999er det blitt feil forfatter på artikkelen om Hallstein. Artikkelen er skre-vet av Ingrid Ystgaard, og bygger på deler av hennes hovedfagsoppgavei arkeologi, som er om bygdeborger i Trøndelag. Ingrid Ystgaard erfødt i Steinkjer i 1972, og er cand.philol. fra NTNU fra 1998. Hunarbeider i dag som arkeolog i Nord-Trøndelag fylkeskommune.Redaksjonen beklager feilen. Som det går fram av rapporten fra tur-komiteen, var Ingrid Ystgaard med på historielagets tur til Hallstein ihøst, der hun fortalte om Hallstein og de utgravingene som er gjort der.

Takk til de mange bidragsyterne som gjør at årets årbok er blitt allsi-dig og variert, og som spenner over mange ulike tema og et stort tids-spenn. Ved inngangen til et nytt årtusen, hadde skriftstyret i fjor etønske om at flere tok pennen fatt og skrev artikler i årboka. Om detteer årsaken vet vi ikke, men vi har i år fått inn mange artikler, og vi iskriftstyret har sluppet å nervøst stille spørsmålet: blir det årbok i årogså?

Håper at årets årbok faller i smak, og at den kan bidra med ny kunnskapog være med på å øke interessen for vår lokale historie.

Hilsen skriftstyret

InnholdKåre Snekkvik: Praktbygg i Levanger 100 år ...........................s. 7Asbjørn D. Eklo: Våre Falne 1940 - 1945 .................................s. 10Knut Vodal: Litt om skolen på Ekne..........................................s. 23Leif Kjønstad: Husmannsplassen Bergstua ...............................s. 31Ivar Berre: Johan Holum Fagerstad...........................................s. 33Peter Grevskott: Eit 80-års minne .............................................s. 45Ola Indgaard: Steinsfera i Steinsdalen ......................................s. 48Einar Weiseth: Hoplavassdraget ................................................s. 49Anders Gustad: Kyrkje og misjon på Ekne ...............................s. 57Jakob Aune: Minne fra skoletida...............................................s. 65Sigrid Haavik: Om å sjå skrifta på veggen,

eller å kaste perler for svin ....................................................s. 73Paul Steinar Fagerli: Georg Ulrich Wasmuth (1788 - 1814) .....s. 76Karl Arne Sandnes: Merkelige sammentreff .............................s. 85Eli Lunnan: Fogdsønnene fra Skogn

som ble «Landskabsmalere» ................................................s. 89Leif Kjønstad: Ungdomshuset Nordtun ....................................s. 94Bjørn Geirr Harsson: Rinnleret basis - historien bak

og hva basisen ble brukt til ....................................................s. 98Tone Jørstad: Falstadsenteret – et nasjonalt ansvar ...................s. 106Lars Floan: Uhrmager Even Syrstad .........................................s. 115Asbjørn D. Eklo: Blekkspruten .................................................s. 119Oddlaug Øvreness Sørmo: Byggmesteren ................................s. 121Arild Pettersen: Fra tjodgate til kongevei..................................s. 123Andreas Lunnan: Dette er også historie ....................................s. 147Ronald Inndal: Minnestein over gjeterguten Sigurd..................s. 148Ola Indgaard: Sillermoen – 1925 ..............................................s. 151Jakob Aune: Historielaget og Foreningen Norden på tur ..........s. 152Esther Nordmark: Hæst-martnan på Øya

som deinn va i 30-åran .........................................................s. 158Rapport frå turnemnda...............................................................s. 161Medarbeidere i årboka 2000......................................................s. 163

7

Den 8.september 1900 vart den fine, stilreine lærarskolebygningen iKirkegata 1 innvigd med stor festivitas. Rundt om i byen hadde deiheist flagg, og festkledde folk var på veg til vigslingshøgtida på semi-naret, som institusjonen het den gongen.

Tre år tidlegare hadde nesten heile Levanger gått opp i aske i den storebybrannen, også dei bygningane på øvre torg der skolen hadde halde tiletter flyttinga frå Klæbu i 1892. Det kunne sjå ut som det var fare forat Levanger skulle miste lærarskolen. Elevane måtte ha ein stad og bu,og ein trong undervisningslokale. Dette let seg heldigvis ordne medinterimsløysingar, og alt i 1897 vedtok Stortinget å bygge ny skole.Kommunen baud fri grunn til bygningar, park og skolehage, og for-

Kåre Snekkvik:

Praktbygg i Levanger 100 år

Levanger Lærerhøgskole.

8

plikta seg dessutan til å bygge ny barneskole i nærleiken av seminaret.Dette var viktig, for spørsmålet om øvingsskole hadde vore viktig dadet vart vedtatt å velje Levanger som ny undervisningsstad.

Hovudprinsippa for planlegging og utarbeiding av tegningane fordet nye bygget vart bestemt slik:1) Ensidigt værelsessystem, dvs. værelser til den ene side, og korridor

til den anden side af bygningen.2) Sol i flest mulig værelser, særlig klasseværelser.3) Tilstrækkelig store og dog ikke for store klasseværelser.

(9.5 x 6 x 3.67 m.)4) Centralopvarmning; rigelig ventilation.5) Et bad saa stort, at hver elev faar bade hver 14. dag.6) Skolekjøkken, med hensyntagen til det foreliggende lovforslag om

ny seminarordning.7) Lyse, hyggelige rum, hvor man arbeider let og befinder seg vel.

Ein må vel kunne seie at dette var brukarvennlege retningsliner.Arkitekt Guldahl vart engasjert til å lage tegningar, og romprogrammetvart utarbeidd av rektor Falkenberg i samråd med skoledirektør, seinarestatsråd, Wexelsen. Som vi skal sjå, håpa rektor optimistisk at nybyg-get måtte stå ferdig til innflytting alt høsten 1898. Sentralt var det løyvtkr. 40.000 så ein kunne komme i gang med prosjektet. I rektors års-melding til departementet er det gjort greie for byggeplanane:

«Bygningen vil blive opført af sten og udstyret med central-oppvarmning. Den vil faa sin plads ved Levangersundet nær dennye jettee og begrænses paa den ene side af ridehuset, paa denanden af sundet, paa den tredje af landeveien til Skogn og paaden fjerde af godseier Jelstrups eiendom. Det samlede arealblir henved 90 ar foruden ca.30 ar paa den anden side af veiennedenfor sygehuset; dette fra det øvrige areal skilte stykke ertænkt anvendt til øvelseshave for eleverne ved undervisningeni havedyrkning. Der vil blive bygget særskilt bestyrerbolig -rimeligvis af træ - i nærheden af seminarbygningen. Idet aars-beretningen lægges under pressen, er man endnu ikke kommenivei med arbeidet; men man haaber dog i løbet af høsten 98 atkunne tage skolebygningen i brug.»

Både stat og kommune handla raskt, men det tok sjølvsagt nokolengre tid å få reist bygget enn Falkenberg hadde tenkt. Den nye lærar-

9

skolen kom til å koste kr.190.000, «en pris, der af sagkyndige anseesrimelig, naar hensyn tages til herskende konjunkturer paa arbeide ogmaterialier», som det het i ein kommentar. Det vart eit funksjonelt ogvakkert bygg som i nære på hundre år - med visse interiørmessigeendringar - gjorde teneste for utdanning av fleire generasjonar lærar-studentar.

Etter 1900 hadde skolen bra med rom i forhold til elevtalet. Men dadet etter krigen (1945) vart behov for stadig å utdanne fleire lærarar, ogstudenttalet etter kvart auka radikalt, måtte ein planlegge tilbygg. Dessekom ikkje før i 1959 og 1984, så det tok faktisk mykje lengre tid å fårealisert desse tiltaka enn å få reist seminarbygget 1897-1900. Det erforskjell på å bu trongt og å vere huslaus, slik det var etter bybrannen.

I september 1900 skreiv ein lærarskoleelev til far sin: «Du maa trodet er en storartet bygning. Den forekommer mig som et slot aldeles.»Folk flest elles var imponert når dei såg den vakre, ruvande bygningeni Levanger der trehus i to etasjar var det vanlege.

Hundre år seinare vart «slottet» alt for lite for dei store studentkulla,og da flytta skolen til nye bygningar på Røstad, der lærarutdanning -saman med helsefag og ingeniørfag - er ein del av Høgskolen i Nord-Trøndelag. Fylket har overtatt det gamle praktbygget i Kirkegata tilbruk for den vidaregåande skolen i Levanger. 100-åringen er like fin somfør, og vel så det, både innvendig og utvendig, og fylt av lærelystenungdom. Og bra er det.

10

Den 8. mai 2000 ble det avduket en minnebauta over de falne fraLevanger kommune ved Levanger sognekirke.

Foranledningen til denne bauta var å samle alle fra de tidligere kom-muner: Levanger, Frol, Skogn og Åsen. Samtidig; få med det urettfer-dige ved at navn var uteglemt.

Elleve navn står på bronseplaten. Noen dager før avdukingen vistedet seg at også et tolvte navn burde være med. Det arbeides nå meddenne saken og det er et håp om at dette skal lykkes.

Bautaen er laget av finsk granitt med en bronseplate som har topp-teksten: «De Gav Alt- De Gav Sitt Liv». Så kommer navnene med fød-selsår og dødsår.

Under står tekst fra Nordahl Griegs kjente dikt 17. mai 1940: Vi erså få her i landet- hver fallen er bror og venn.

På toppen av bautaen står kunstverket «Livshjulet og fredsduen»Kunstverket er laget av den utflyttede Levanger-kunstner Leif Nordahl.Det symboliserer: Livshjulet som brytes (døden), men fra bruddet sti-ger fredsduen opp (freden).

8. mai var en vakker vårdag med sol og det var ca. 300 fremmøtte,også mange pårørende. Fylkesmann, DK-sjef, Ordfører, Repr. fra Nord-Trøndelag Regiment, Lensmann, Krigsveteraner, kirken, kunstner, fleresom har vært involvert for å få bautaen laget og plassert. LevangerMannssonglag og Forsvarets Distriktsmusikkorps var spesielt innbudt.

Det ble en stor høytidelighet, verdig de falne og deres pårørende.Jeg har laget en liten biografi over samtlige tolv falne.

Asbjørn D.K. Eklo

Våre falne 1940–1945

11

Alf AlstadAlf Alstad var født den 26 mai 1921 på Rustgården idaværende Skogn kommune. Hans far var gårdsarbei-der Ludvik Alstad, født 1894 i Skogn og mor Aslaugfødt Hogstad i 1901, fra Markhus på Ekne. Hun døde11/6 1921 i barselfeber, bare 26 dager etter at Alf blefødt.

Som 10 åring reiste han til Inderøy, hvor han bodde hos en tante tilhan var 16 år.

Alf Alstad tok hyre som matroselev på skoleskipet Tordenskiold den4. mai 1939. Den 23 november samme år seilte han ut som messeguttpå T/S Nueva Granada. Da krigen brøt løs seilte Alstad som deksguttpå samme skip. Å seile på tankskip under krigen var kanskje den far-ligste og mest nervepirrende farten. En torpedo eller en bombe i lastenmed bensin ville bli et inferno av ild. Og hoppe i sjøen var også jevn-godt med døden, da havet rundt skuta var brennende bensin. T/S NuevaGranada lå i Avonmouth Dock i Bristol da byen flere ganger ble utsattfor bombeangrep.

Det var den 18. april 1941 at Alf Alstad omkom ved en ulykke iBristol havn. Man kjenner ikke til enkelthetene ved ulykken.

Hans urne kom fra England og er nedsatt på Snåsa kirkegåd, hvorhans nærmeste også er begravet.

Alf Alstad ble den 24. mai 1946 tildelt «Krigsmedaljen post mortem».Alf Alstad har en halvsøster som bor i Levanger, en tante i Åsen og

flere søskenbarn, både i Skogn,Nesset, Inderøy, Gvarv og i Canada.

Allan Reinholdt Folke AnderssonAllan Andersson var født i Matmar i Jämtland, Sverige den 2. mai 1902.Hans stemor var Inga Andersson i Levanger. Han giftet seg i Oslo i1936 med Jenny Nicoline Martiniussen fra Narvik. De hadde ett barn.

Han gikk maskinistskole og var ansatt i samme rederi i flere år.Under krigen var han maskinist på D/S Siremalm.

Den 19. september 1941 gikk Siremalm i konvoi HG.73 fra Gibraltarmot Skottland. I konvoien var enda et norsk skip D/S Varangberg. Beggede norske skipene var lastet med jernmalm. Kaptein på D/S Siremalmvar Haakon Svendsen.

Konvoien ble først observert og angrepet av tre italienske ubåter førkonvoien var fulltallig. Italienerne ble drevet bort av eskorten, og da de

12

forsøkte seg igjen et par dager senere, ble en av ubåtene sendt til bunnsog en annen skadet uten å få utrettet noe.

Den 25 september ble konvoien lokalisert av tyske fly, og to tyskeubåter i nærheten ble straks varslet. Tidlig om morgenen 26. septem-ber gikk et britisk skip ned, senere på dagen ble Varangberg truffet avto torpedoer og gikk ned. Lengere borte gikk to britiske skip ned, ogeskorten fikk det travelt med å søke etter angriperen. Neste angrepkom to timer senere og to nye britiske skip sank til bunds. Enda dam-pet Siremalm videre, men det skulle ikke vare så lenge. Den 27. sep-tember fikk U-201, med kapitänleutnant Albert Schenee, kontakt medkonvoien. Kl. 0327 skjøt han fem torpedoer og fire av dem traff. Denførste detonerte med en kraftig stikkflamme i D/S Siremalm som sanki løpet av sekunder. Ingen overlevende ble funnet, idet det malmlastedeskipet gikk ned i dypet med 20 nordmenn, tre finner, en svenske og trebriter. Posisjonen var 4905N 2010W. Her fant maskinist Allan Anderssonfra Levanger sin grav.

Allan Reinholdt Folke Andersson har to brødre i Levanger, en brori Mo i Rana, en søster i Sverige og en søster i Danmark.

Anne- Marie BrunAnne- Marie Brun var født 23. februar 1918 i Stjørdal.

Hun var datter av distriktslege Einar Brun og AugustaTheresia Brun, født Angel. Dr. Brun hadde kontorer iJernbanegata 12. Anne Marie vokste opp i Levanger.

Her gikk hun også middelskolen og utdannet segsenere til sykegymnast. Under krigen fikk hun arbeide

på Stord. Mange nordmenn kom seg over til England med små fiske-fartøyer, spesielt fra Vestlandet. Motorkutteren « Blia» var en båt somi 1941 gikk fra Bremnes med 42 norske kvinner og menn med kurs forEngland. Anne- Marie Brun var en av disse. Ingen kjenner historien tilM/K Blia. Hun kom aldri til land. Ble hun senket av tyske U-båter ellerandre krigsfartøyer? Eller ble hun senket av fiendtlige fly? Ingen over-levende kunne fortelle hva som hente. Anne-Marie sammen med 41andre nordmenn fikk en våt grav.

13

Signe Dagfrid BjerkanSigne Dagfrid Bjerkan fra Åsen , var født 25 november1902. Hun var datter av Selmer Bjerkan og Davine fødtBerg. Signe Dagfrid Bjerkan hadde sitt arbeide på sjøen.Før krigen seilte hun som 2.-plass pike på «BlackWatch». Under krigen seilte hun som lugarpike på førsteklasse med «Prinsesse Ragnhild».

Hurtigruteskipet «Prinsesse Ragnhild» tilhørte NordenfjeldskeDampskipsselskap.

Forliset hendte den 23 oktober 1940. Det har vært endel diskusjonom hva som hendte, men etter all sannsynlighet var det en synkemine.Engelskmennene meldte 8. april 1940 at de hadde lagt ut minefelter vedStadt, på Hustadvika og på Vestfjorden. «Prinsesse Ragnhild» gikk fraBodø kl. 10.30 med kurs for Stamsund. Ombord var ca. 140 tyske sol-dater og rundt 90 norske passasjerer. Besetningen var på 50, postfol-kene medregnet. Hun gikk med tolv mils fart,og klokken var noenminutter på halv tolv. Lenger en dit på Landegofjorden kom ikke«Prinsesse Ragnhild». Det kom en voldsom eksplosjon under skipet. Detutbrøt panikk blant de tyske soldatene, de stormet mot livbåtene ogtrengte seg frem selv om deres offiserer forsøkte å holde dem tilbake.Mange liv gikk tapt, som kunne vært reddet grunnet panikken blantsoldatene. «Prinsesse Ragnhild» gikk ned på seks minutter. Hun fikkførst slagside og akterskipet reiste seg før hun sakte gled ned i havet.Det blåste liten kuling og sjøen var full av vrakrester og kavende folk.Like ved lå to båter: Det var frakteskuta «Batnfjord» fra Nordmøre og«Gange Rolf» fra Sortland.

Disse gjorde en fremragende redningsaksjon og spesielt må nevnesskipperen Knut Indergård og hans fem mann store mannskap på«Batnfjord». Han la ut en trosse fra bau til hekken så folk kunne holdeseg i. De la også ut småbåter og plukket folk opp fra sjøen. Batnfjordreddet 142 mennesker. Skuta holdt på å velte på grunn av alle men-neskene og de som hang i trossen. Knut Indergård måtte ta den van-skelige avgjørelsen å gå mot land og redde de han hadde ombord og håpeat folk som lå i sjøen kunne holde seg flytende til han kom tilbake.«Gange Rolf» tok opp fjorten levende og to døde. Mange detaljer kunnevært fortalt fra forliset, men jeg tar med en episode om fyrbøteren JustinJakobsen som reddet første maskinist Olaus Brevik. Brevik var bevist-løs og Justin tok sjefen sin på ryggen og bar han opp fra maskinrom-

14

met. Han måtte passere 2 leidere før han kom på dekk. Fikk tredd påBrevik livbelte og dyttet han på sjøen og hoppet selv etter. Begge blereddet.

Det er ikke kjent hvor Signe Dagfrid Bjerkan fra Åsen ble av. Om hungikk ned med skipet, eller druknet etter å ha kommet vekk fra skipet.

Signe Dagfrid Bjerkan har to sønner som bor i Åsen, og et barnebarn,Svanhild, som bor i Levanger.

Eilif Andreas SolheimLærer, fra Levanger. Født 10. april 1913 i Hadsel, sønnav Otto Solheim, født 1886 i Herøy, og Alfhild Luciefødt Olsen, født 1889 i Hadsel.

Gift 1941 i Strinda med Gudfrid Johanne QvamBjerkan, født i 1912, datter av fotograf Sverre Bjerkani Levanger.

Middelskole, handelsskole, lærerskole.I sin tid på Levanger var han opptatt av arbeide innen IOGT. Mange

husker ham som amatørskuespiller i Losje Fram-Hermod.Under krigen i Nord-Norge meldte han seg som sanitetssoldat. Senere

ble han lærer ved Bjørhusdal skole og kom der med i Mil.org. Ble arres-tert 3. november 1943 og sendt til Falstad, senere Grini og videre tilSachsenhausen i Tyskland.

Etter en tid ble han NN fange og sendt til Natzweiler. Rundt årsskiftet 1943-44 ble han sammen med fire andre nordmenn

sendt til Berlin for å rydde opp i virvaret i telekommunikasjons-syste-met i «Gestapos hovedkvarter» i Prinz Albrechtstraze. Hovedkvarteretvar blitt bombet av britiske og amerikanske fly senhøstes -43.

En av nordmennene, Carl Thorsen fra Stavanger, fikk den tvilsommeære å montere spesialtelefon på kontoret til Himler.

At nordmennene sammen med andre NN fanger arbeidet i Berlin påden tiden under bomberegnet spilte ingen rolle, de skulle jo «vernich-ten» allikevel.

Eilif Andreas Solheim ble sendt videre på transport til«Neuengamme». Der døde han av tuberkulose/dysenteri den 31. januar1945.

Eilif Andreas Solheim hadde tatovert fangenummer både fraNatzweiler og Neuengamme.

Han etterlater seg to døtre: Gerd som bor i Levanger og Anne som

15

bor i Oslo.

Halfdan Marius JønssonHalfdan Jønsson var født 15.mai 1891 i Halsan,Levanger. Han var sønn av Anders Jønsson født iSverige, død 1922 i Skogn og mor Henrikke fødtStubbe, død 1946 i Skogn. I 1915 ble Halfdan Jønssongift med Anna Rasmussen. Med henne fikk han 2 barn.

Som gutt flyttet Halfdan Jønsson en tid til Sverigemed sin foreldre. I 1910 kom han tilbake til Levanger

og begynte å arbeide på sagbruk. I 1914 flyttet han til Stavanger ogbegynte å arbeide ved Rosenberg mek. Verksted. Samtidig engasjerte hanseg politisk i Anarkistisk-Syndikalistisk Forening.

I 1919 flyttet Jønsson til Oslo etter å ha blitt valgt til forbundsse-kretær i Jern og Metall.

Dette vervet hadde han, til han i 1923 ble den første formann i detnystartede Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. I 10 år satt Jønssonsom formann i NKIF, inntil han i 1934 ble valgt som nestformann oghovedkasserer i LO.

En tid var han også forretningsfører i Bergen Arbeiderblad, men komtilbake til Oslo som forretningsfører for Folketeaterbygningen. Det varherfra han engasjerte seg i illegalt arbeide etter 1940.

I 1942 overtok imidlertid NS kontrollen i Folketeaterbygningensstyre. Situasjonen begynte nå å bli vanskelig, og Jønsson ble tvunget tilå trekke seg fra stillingen.

Påsken 1942 ble Halfdan Jønsson utpekt som formann for den ille-gale «Faglig Utvalg» og han var dermed det frie LOs fremste repre-sentant i Norge.

Ble arrestert av Gestapo 7. januar 1944. Sannsynligvis hadde dettesammenheng med Henry Rinnans infiltrasjonsvirksomhet i Trøndelag.Jønsson hadde vært flere ganger i Trondheim sommeren 1943 og haddekontakter med undergrunnsbevegelsen der.

Han satt lenge på enecelle i Møllergata 19 før han ble overført tilGrini. Derfra ble han sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler, vedStrasbourg i Frankrike. Da de allierte begynte å presse på i fra vest, bleNatzweiler evakuert. Sammen med mange andre norske fanger bleJønsson sendt til den overbefolkede leiren «Dachau» utenfor München.Der døde Halfdan Jønsson av tyfus 7. februar 1945. Hans levninger

16

kom aldri tilbake, men han er minnet med navnet på foreldrenes grav-sted ved Alstadhaug kirke.

Harald BjørnstadHarald Bjørnstad, sersjant fra Levanger. Han var født8. august 1919, sønn av skolebestyrer John Bjørnstadfødt 1879 og mor Jørgina, født 1886 begge fra Strinda.

John Bjørnstad ble ansatt som lærer ved LevangerFolkeskole og bodde da på Bruborg.

Da han senere ble bestyrer flyttet han til Kirkegaten37. Jørgina og John Bjørnstad hadde 6 barn, 4 sønner

og to døtre. Den yngste sønnen Leif omkom ved en tragisk druknings-ulykke på Langåsdammen.

Harald Bjørnstad var den nest yngste sønn. Han gikk folkeskole ogmiddelskole her på Levanger. Tok artium ved Trondhjem Katedralskole.Gjennomgikk deretter Hærens Flygeskole på Kjeller.

Under kampene mot okkupasjonsmakten i 1940 deltok han til det blegitt ordre om å føre flyene over til Sverige. Han tok seg tilbake til Norgeog tok arbeide hos en onkel i Malvik.

Han spionerte på flyaktiviteten på Værnes. Disse opplysningene tokhan med seg og leverte til norske myndigheter, etter at han rømte lan-det.

En kald februardag i 1941 reiste han hjemmefra og tok seg over fjel-let til Sverige. Han orket ikke å gå hjemme, og ikke kunne gjøre eninnsats for Norge.

I Sverige kom han seg med fly til Russland, videre til India ogFilippinene. Derifra reiste han med båt til Amerika. Han kom frem til«Little Norway» i Toronto, Canada for videreutdannelse som flyver.

Han omkom ved en flyulykke i Toronto 5. juli 1941. Urnen medHarald Bjørnstad aske kom til Levanger 15. november 1945.

Avisen «Nidaros» skrev følgende den 22. november 1945: «Gripendehøytidelighet på Levanger i går. Harald Bjørnstad, Levanger som dødeunder innsats for fedrelandet ved den norske flygeleiren, ved Torontoi Canada, ble bisatt fra Levanger Kirke i går på Levanger Kommunesbekostning. Kirken var fylt av sivile og militære. Ved alteret var urnenplassert. På hver side sto norske flyoffiserer æresvakt , og nederst imidtgangen en avdeling flysoldater oppstilt. Utenfor kirken var samlet

17

mange mennesker. Også her sto en avdeling soldater oppstilt.Høytideligheten ble innledet ved orgelmusikk av organist Jørgensen.

Minnetalen ble holdt av prost Hauge som talte varmt og gripende.Ordfører Spillum la ned krans fra Levanger og Frol kommune.Bakermester Strømsøe fra I/L Sverre og Ole Morten Wesche fra sko-lekamerater. Odd Ertsaas sang «Norge mitt Norge».

Urnen ble båret ut av fire flyoffiserer. Foran det lange sørgetogetnedover Kirkegaten spilte Levanger Musikkforening. Deretter fulgteI/L Sverres florombundne fane og en avdeling soldater.

På kirkegården forrettet prost Hauge og som avslutning på høytide-ligheten ble idrettslagets fane senket over graven.»

Harald Bjørnstad hadde godt skussmål fra sine sjefer, men fikk dess-verre ikke oppleve et fritt Norge.

Ingemann Oskar Liljenskjold SeehuusIngemann Seehuus var født den 2. september 1913 iLevanger. Han var sønn av postbud Oskar Seehuusog mor Ildrid, født Brandt.

Ingemann Seehuus var bare et år da han mistet sinmor og bare tre år da hans far døde.

Ingemann vokste da opp hos sin bestefarTolloppsynsmann Henrik Antonio Peter Seehuus og

bestemoren Gjertrud. Da Ingemann var 12 år døde også bestefaren ogde måtte flytte fra Jernbanegata. Ingemann og bestemoren fikk da bo pået rom hos onkelen Olaf Seehuus i Sjøgata 42A.

Det ble vanskelig tider for Ingemann, en streng bestemor og litepenger. Olaf Seehuus var kontorist på Verdalsbruket og måtte ogsåunderholde sin mor og brorsønn.

Ingemann gikk ut Levanger Folkeskole med gode karakterer ogbegynte på middelskolen. Ingemann hadde ingen venner og hans støttei barneårene var onkelen Olaf og hans kone Åse. Ingemann var veldigglad i Åse som var bare tre år eldre enn han.

90-årige Åse Seehuus forteller i dag at Ingemann var en veldig snillgutt og det kom som et sjokk da Ingemann gjorde et innbrudd i en sjo-koladebutikk i Levanger. Det ble anmeldelse og mye oppstyr.

Ingemann Seehuus avbrøt middelskolen og reiste til sjøs. Han haddegod kontakt med Åse og Olaf Seehuus i disse årene. Var hjemme flereganger og forlovet seg også med en pike på Nordenborg Kafe. Fra

18

maskingutt steg han i gradene til fyrbøter. Alltid sendte han endel avhyren hjem til Åse, som han ba om at hun brukte på sine barn.

Da krigen brøt ut seilte han på D/S Ringhorn som fyrbøter som gikki alliert tjeneste.

Om bord ble han syk og ble brakt på land i England. Han døde 4.august 1940 på Hill House Isolation Hospital i Swansea.

Etter krigen kom et vakkert brev fra sjømannspresten i Liverpool tilfamilien Seehuus i Levanger. Det var lagt ved hele hans formue i denneverden, ca. 50 pund. Åse sendte et takkebrev og pengene tilbake og baom at sjømannskirken brukte det på en annen norsk sjøgutt.

Ingemann Oskar Liljenskjold Seehuus ligger begravet på krigskir-kegården i Liverpool.

Han fikk ikke sitt navn på tavlen over de falne i våpenhuset i Levangerkirke, men er nå kommet med på den nye minnestøtten.

Odd NilsenOdd Nilsen var født 27. april 1918 i Moss. Han var 16år da han kom til Levanger som sønn av apoteker Joh.M. Nilsen og mor Rachel.

Han tok middelskole, gymnas, befalsskole og han-delsskole.

Dro til Hegra natten til 9. april 1940 og ledet enmitraljøseavdeling under kampene i Trøndelag. Styrken

på 284 mann og en kvinne under ledelse av major Reidar Holtermannmotsto den tyske styrken i 23 døgn. Tyskerne angrep med infanteri, artil-leri og fly. Praktisk talt uten mat, lys og vann, og helt omringet måttebesetningen kapitulere 5. mai.

Odd Nilsen kom seg over til Sverige og ble i 1942 sendt til Englandog kom inn i «Kompani Linge». Fenrik Odd Nilsen ble som nestkom-manderende med i en sabotasjegruppe på 7 mann, beordret til Norge forå hindre at tyskerne fikk ut malm fra Orkdal gruver.

Det var polske piloter på den store Lancaster- maskinen som skulledroppe de norske guttene. I lasterommet satt foruten operasjonsjefen,løytnant Peter Deinboll fra Orkanger, nestkommanderende Odd Nilsenfra Levanger, sersjant Arne Heggstad fra Drammen, Pål Skjærpe fraMeråker, Leif Brønn fra Høylandet, Torfinn Bjørnaas fra Løkken ogAasmund Wisløff fra Trondheim. De ble droppet over Savaskjølen.

Det tok nødvendigvis en god tid å planlegge operasjonen, men fikk

19

god hjelp av endel norske sivilister.Planen var å ødelegge lokomotivene og skinnegangene. Sent om

kvelden 21. november 1943 fordelte de seg, hvor hver mann hadde sinbestemte oppgave.

Odd Nilsen skulle sprenge jernbanelinjen. Det var helt mørkt oghøyst sannsynlig har utløserbryteren viklet seg inn i ryggsekksnøringen.Her ble Odd Nilsen drept under en voldsom eksplosjon. Paal Skjærpeble tatt av tyskerne. Ble fryktelig torturert på Misjonshotellet iTrondheim. Ble sendt til Akershus. Han unngikk så vidt eksekusjons-peletongen. Det var bestemt han skulle skytes 17. mai 1945, men fre-den kom den 8. mai og reddet hans liv. Peter Deinboll falt senere i etannet oppdrag i Norge.

Lingekompaniets kamp for å stanse den krigsviktige malmtrans-porten på Thamshavnbanen var kronet med hell. Praktisk talt helebanens lokomotivpark var satt ut av spill.

Den 28. juni 1944, tildelte H.M. KING GEORGE VI , PosthumousMention in Despatches til fenrik Odd Nilsen fra Levanger.

Ragnar VistRagnar Vist var født 10. september 1918. Han var sønnav Odin Vist fra Nesset og mor Elfrida født Jørstad fraYtterøy. Odin Vist var en markant personlighet i gamleSkogn kommune. Han var kommunepolitiker forArbeiderpartiet i en årrekke. Ordfører 1952-1956. Enekte sosialdemokrat med yrke som grøftegraver og hangrov opp flere myrer over hele ytternesset. En tid seilte

han også til sjøs i innenriksfart.Johan (Mr. Nessegutten) og Jorun Gjemble er henholdsvis bror og

søster av Ragnar.Ragnar Vist var hjemme til han var 7 år. Det var mange munner å

mette i en hård og vanskelig tid så Ragnar fikk da bo hos en familiepå Inderøy. Der gikk han folkeskolen og på Inderøy ble han også kon-firmert.

Som 16 åring i 1934 begynte Ragnar på skoleskip. Etter avsluttet kursvar han en kort stund hjemme på Nesset før han mønstret i utenriksfart.De første båtene var frakt og stykkgodsfart med Den Norske AmerikaLinje. Da Norge kom i krig var han i Amerika.

Han seilte ut som matros med D.S. Lindvangen fra rederiet Gørrisen

20

& Co. Kaptein ombord var J.E. Jensen. Den 21 september avgikk båtenfra Paramaribo med 2800 tonn bauxitt for Port of Spain. Dette skullevære siste turen til Ragnar, da han ville gå i land for å ta styrmannsko-len.

Kommet opp i posisjon 0920N-6010W kl. 00.30 den 23 september,i klart vær med moderat vind, traff en torpedo i styrbord side mellomluke tre og maskinrommet. Det var den tyske ubåten U-515 med kapi-tänleutnant Werner Henke som sjef, som hadde flere båter på samvit-tigheten i disse farvann. Ragnar hadde frivakt og lå og sov på sin lugar.

Fra broen ble det straks slått alarm, men « Lindvangen» gikk ned påminuttet slik at alle på dekk måtte hoppe i sjøen. Maskinfolkene ogfrivakten under dekk, tilsammen 15 mann, var redningsløst fortapt.Kapteinen og en matros kom opp fra dragsuget og krabbet opp på enflåte. Ubåten kom opp og stilte en del spørsmål og forsvant. To timersenere ble de to på flåten funnet av en britisk korvett. Den krysset ogfant ytterligere en mann på en flåte, tre mann som fløt i en stor kasseog to mann som holdt seg oppe på noe vrakgods. De åtte overlevendeble landsatt i Georgetown i Britisk Guiana.

Først i januar 1943 kom sørgebudskapet til familien fra prestekon-toret på Levanger.

I 1949 kom det to skipskamerater og besøkte familien på Nesset oglitt senere kom sjømannspresten fra New York som kjente Ragnar oghadde en samtale med mor og far Vist. Denne samtale gjorde det godtog var til stor trøst for Elfrida og Odin Vist.

Ragnar Vist ble tildelt krigsmedaljen, post mórtem.

Reidar MunkebyeVeiarbeider, Frol. Født 15. november 1908 i Harstad.Sønn av fanejunker Knut Munkebye, født 1858 i Frol,og Johanne født Paulsen 1884 i Trondenes.

Reidar Munkebye tok aftenskole og snekkerskole.Var også en tid salmaker før han tok arbeide i StatensVegvesen for å få praksis til å komme inn på tekniskskole.

Reidar Munkebye kom seg over til Sverige etter atlandet ble okkupert. Han forlot Levanger sammen med sin bror og 3unge Levangergutter.

Han reiste videre fra Mattmar i Jemtland og tok seg inn i Norge ved

21

Umbukta.Sammen med en tre-fire kamerater reiste han videre nordover for å

slutte seg til de norske styrkene.Under bombardementet av Fauske 22. mai 1940 sto Reidar Munkebye

på vakt og han falt under dette angrepet.Han er gravlagt i Fauske.Reidar Munkebye er onkel til Hanne Holthe Munkeby som bor i

Levanger.

Sigurd Gärtner.Sigurd Gärtner var født 20. januar 1900 i Osan utenforSvolvær. Han var sønn av Ingvald Conrad Gärtner, fraOsan og mor Marie, født Mortensen i Tromsø.

I frigitte japanske registre fra fangeleire står det atGärtners føde og hjemsted var Levanger. Det første erda ikke riktig.

Sigurd Gärtner tok middelskole og forskjellige pri-vate kurs for videre utdannelse til bankmann. Han hadde praksis frabank da han ble ansatt som kontorsjef i Levanger og Omegns Kreditbank(nå Fokus Bank).

I sin tid i Levanger var han jaktkammerat med bl.a Kåre Landfald ogHelge Ingstad.

I 1933 reiste han fra Levanger til Østen hvor han arbeidet i forskjel-lige bedrifter og shipping.

Da Filippinene ble okkupert av japanerne bodde Sigurd Gärtner iManila. Han ble arrestert 7/12 1941 og havnet i japansk fangenskap.Han havnet til slutt i den beryktede krigsfangeleir Cabanatuan påFilippinene. Cabanatuan var egentlig en leir for amerikanske krigs-fanger. Men i leiren satt det også filippinere og andre nasjoner. Fangenelevet under forferdelige forhold og mange tusen døde.

Den 13. oktober 1944 døde Sigurd Gärtner, etter nesten tre år i fang-enskap.

I 1989 reiste overlevende fra denne leir «Cabanatuan AmericanMemorial» til minne om Bataan Dødsmarsj og de døde fanger iCabanatuan leir. Bataan dødsmarsj gikk over 140 km i steikende sol ogdampende varme. Fangene fikk verken vått eller tørt underveis. 17000lå døde igjen langs marsjruten. Denne vakre minnelund ligger likeutenfor Cabanatuan by på Filippinene.

22

Vi bøyer oss i sorg og takker våre falne for deres offer. Vi tenker imedfølelse på deres pårørende - hver av dem var uerstattelig forsine egne.I deres ånd vil vi bygge en bedre verden hvor rett og godvilje trerinn i stedet for makt, terror og krig.Langs disse retningslinjer hedrer vi deres minne, som er deresinnsats verdig.

Asbjørn D.K. Eklo

Kilder:Bokverket «Våre falne»The Norwegian Shipping and Trade MissionNotraship registerSamtale med pårørende

Du får snart nok lèrom du kjøpe alt du ser

23

I disse dager med dårlig kommuneøkonomi og nedleggelse av grende-skoler, kan det være interessant å se litt på skolen på Ekne i skiftendetider.

I Skogn, og Ekne, tok det lang tid før det vart ordna skolestell. Førsti slutten av 1700 vart det nedsett en kommisjon som skulle ta seg av sko-lestellet. Her var presten sentral.

I 1797 skreiv denne kommisjonen: «Det kostet næsten utroligBrydderi at overvinne de i deslige Tildfælde vanlige Fordomme.» Folksåg ikke nytte i at barn og unge gikk på skole. En kunne dyrke korn ogpoteter uten skolegang, mente mange. Det var også mangel på lærere.«Det var en Forlegenhed med at få de fornødende Antal bekvemmeSkolemestere,» het det. Lønna var svært skral.

Knut Vodal:

Litt om skolen på EkneBygging av Solvang skole

Solvang skole, Ekne, under bygging 1929.

24

Solv

ang

skol

e, E

kne,

innv

iels

e- o

g av

slut

ning

sfes

t vår

en 1

930.

25

26

Lærerne i den gamle skolen var for det meste husmannssønner.Hvorfor ikke la læreren få en ledig husmannsplass eller en jordflekk.Da kunne skolemesteren i tillegg til de 20 dalerne han hadde i årslønnberge seg med litt jordsbruk. Læreren fikk da egen bustad, og vart meirfast i bygda, og han kunne holde skole heime. Dette med skolejord vartden første opptakten til fast skole i Skogn.

Skoleplanen fra 1797 vart godkjent av den Dansk- Norske kongenKristian 7. den 10/4 1807. Planen hadde navnet: Indretning af detDanske Skolevæsen i Skognen Præstegjeld. Planen peker på at detogså på Ekne måtte kjøpes jord til skoletomt. Det står: « Likeledes maade tvende smaae Pladse imellem 20 og 30 Mellinger Jord, under denTrondhjem Hospital tillhørende Gaard Bye i Ekne Sogn, imod en bil-lig Afgift overdrages denne Skole i Ekne Sogn til bestandig SkolelærersBolig og Skolehuuse naar begge Pladse vorde ledige.»

Dette ble altså vedtatt i1807. Ekne fikk sitt første skolehus oppe påBakken i 1815. Det sto på andre siden av veien for der skolehuset somble bygd ca 1830 nå står.

Rundt 1900 vart skolehuset på Bakken for lite. Storskolen gikk påskolehuset, mens småskolen gikk vekselsvis på ungdomshuset påHaugen, og på Bedehuset. De skiftet sted etter jul, slik at det skulle blilike langt å gå fra Ytterbygda og fra Øverbygda. Kravet til nytt skole-bygg ble etter hvert sterkere. Striden sto nå om hvor skolen skulle ligge.Etter folkeavstemming vart det bestemt å bygge skolen der den nå står.I 1916 vart det kjøpt tomt av Falstad Skolehjem.

I de gamle Skulestyrelse-og Formandskabsprotokollene for SkognHerred som finnes i arkivet til Levanger Kommune, kan man i ref. av31/10- 27 lese at Lysaker og Ekne skoler skulle bygges i løpet av 1916-17, etter at Skjerpingen, Markabygda og Finne skoler var bygd og tatti bruk. Men «Pågrund av de stadig stigende priser blev skoleplanen for-rykt både hvad byggetid og omkostninger angår. De to neste skolerFinne og Tuv opførtes i 1920 under høikonjunkturen. Disse to kostet til-sammen kr. 179.156.- med en overskridelse av overslagene av ca 68.000kr. Det må ansees som en selvfølge at de store beløp kommunen måtteutrede til disse skoler bevirker at den videre skolebygning blev utsat ind-til videre i påvente av billige byggepriser. De nedadgående konjunktu-rer i forbindelse med kommunens økonomiske ansvar på andet holdmå også ansees medvirkende til at de besluttede skolebygninger utsæt-tes indtil videre. Dette bekreftes også ved at form.sk. i sit budgetfors-

27

lag for1923-24 foreslog kr. 5000.- avsatt til skolebygning, men blev avherredsstyret bestemt anvendt til dekning av gjeld.

Herredstyret har fra og med 1924-25, til og med 1926-27 budgetterttil skolebygning ialt kr. 34.000,- + 4.400 til indkjøp av Lysaker skole-jord. Med untagelse av det sidste beløp findes intet av de budskjetteredemidler avsat, og er således utestående som skatterestancer.

Imidlertid er årene gått, og de to gjenstående skoler som i påventeav nybygning ikke er påkostet det nødvendige, er av den beskaffenhedat noget må gjøres. Dertil kommer også at det eneste klasserum på deto gamle skoler ikke har den nødvendige størrelse til at man kan gjen-nemføre de bestemmelser som sidste Storting vedtog vedkomm. regu-lering av klassetallet i skolerne. Det er under de nuværende forholdigjørligt å foreta en sådan regulering av klassetallet uten å komme i kon-flikt med de bestemmelser som er fastsat for rum og lysforhold i et sko-lelokale, av denne grund blev det for dette skoleår søgt og indvilgetdispensasjon fra disse skolelovens bestemmelser.

Spørgsmålet blir da:1. Ansees byggekostnadene for tiden så lave at nybygning kan tilrå-

des?2. Kan kommunen under de nuværende forhold påregne lånemidler til

sådan bygning?3. Kan skolerne bygges uten kommunal gjeldsøkning?

Spørgsmål1 kan besvares med ja, og 2 med nei. Dette sidste spørgs-mål må besvares forutsætningsvis således at de som er interesseret fornye skoler også viser det i gjerning ved å støtte kommunen ved gratisarbeide og materialer, eller på anden måte.

Etter foreliggende bindende tilbud går man ut fra at de kontantebyggeutgifter for begge skoler, uten uthus og uten benyttelse av Skjerveskolebygning ikke overskrider kr. 70.000,-. Man går endvidere ut fra athalvparten av byggeomkostnadene blir refundert av fylket, men kom-munen må som hidtil forskuttere fylkets andel.

Byggesummen antas å kan skaffes tilveie således, at der av skatte-restanserne etterhvert som de kommer ind avsættes til skolebygningdet bevilgede beløp kr 34.000,-.

For å dække fylkets andel overføres midlertidig Lægeboligfondet ogGamlehjemsfondet til skolefondet med kr. 36.000,-, tilsammen kr.

28

70.000,-.De av fonderne overførte beløp tilbakebetales efterhvert som fylkets

tilskud indløper. Fylkets samlede tilskudd vil bli kr. 35.000,- for skole-bygningerne med lærerbolig, og kr. 2.200,- for den indkjøpte skolejord,ialt kr. 37.200,- som fuldt ut vil dække de fra fondernes overførte beløp.

Man antar imidlertid at kommunens kontante utlæg ved fast øko-nomi og ved gratis material og delt. vil reduseres til ca. kr. 60.000,-.

Under disse forutsætninger mener form.skapet at de gjenståendeskoler kan bygges uten yderligere gjeldsøkning for kommunen.

Etter foranstående indstiller formannskapet:1. Av de fra skolestyret oversendte tegninger godkjennes alternativ 2 som

skolebygning for Lysaker, og alternativ 1 som skolebygning for Eknekreds.

2. Skolestyret indgår til fylkesskolestyret med søknad om fylkestilskudså betids at tilskud kan opføres på kommende fylkesbudgett.

3. Til bygning av Lysaker og Ekne skoler avsættes av skatterestanserneefter hvert som de kommer inn de til disse skoler bevilgede beløp ialtkr. 34.000,-.

4. Lægeboligfondet og Gamlehjemsfondet, motsvarende fylkets andelav byggeomkostningerne + indkjøp av Lysaker skolejord, overføresmidlertidig til skolebyggefondet med kr. 36.000,-.

5. De fra fonderne overførte beløp tilbakebetales efterhvert som fylketstilskudd indbetales.

6. Av de forannævnte midler stilles til byggekomiteen for Lysaker skoleet beløp av indtil kr. 30.000,- til bygning av skolebygning efter alter-nativ 2, og til byggekomiteen for Ekne skole et beløp av indtil kr.30.000,- til skolebygning efter alternativ 1 til rådighed i henholdbeslutning i punkt 3 og 4.

7. Byggearbeidet blir å fremme således at grundarbeiderne utføres tilvåren, dog blir intet arbeide å sættes igang før indstrukse for byg-gekomiteerne er utfærdiget.

8. Ang. bygning av uthus blir senere å ta beslutning.»

Etter at planer og tegninger var godkjent av skolestyre, skoledirek-tør og helseråd, la formannskapet fram sin innstilling overfor herreds-styret. Der ble det enstemmig vedtatt bygging, men det ble diskusjonom det skulle bygges en eller to skoler. Formannskapets innstilling ombygging av to skoler ble vedtatt med 13 mot 7 stemmer.

29

31. jan 1928 hadde formannskapet møte. Sak.1. «Begrundet henstilling fra Ekne Sognestyre i møte 25/1 d.å.

om at byggesaken for Ekne Folkeskole optas påny belagt med erklæringfra skolenemdens medlem Helge Falstad om skolebyggningens tilstand.Formandskapet har i sin indstilling av 31/10-27 påvist nødvendighetenav at begge skoler bygges. Efter de yderlige oplysninger som forelig-ger fra menn i ansvarlige stillinger, kan formandskapet ikke forsvare atintet foretas, idet reparasjon ansees utelukket.1. Utgiftene til bygging av Ekne folkeskole med lærerbolig dekkes av

Ekne skolebyggefond. Til dette fond overføres Ekne(By) e.verks dis-ponible midler. Blir skolebyggefondets midler i sin helhet ikke dis-ponibelt, blir resten å forskuttere av interresserte inden kredsen ind-til fondet kan utrede utgiftene. Det nuværende Ekne Sognestyrerepresenterer i dette tilfælde de interresserte. Formannskapet paa-ser at garantien blir effektiv.

2. Ekne skolebyggefond stilles til byggekommiteens rådighet til opfø-relse av skolebygning for Ekne efter alt. 2 som før beskrevet.(Forandret fra alt.1.)

3. Forarbeiderne, stein og sandkjøring påbegyndes straks. De øvrigearbeider efter at instruks for byggekommiteen er utferdiget.

4. Skolestyret indgår til fylkesskolestyret med søknad om fylkestilskud.5. Byggekommiteen kan supleres efter sognestyrets bestemmelse.»

Sognestyret på Ekne valgte en byggekommite på tre mann, lærerBerg som formann, samt Olai Skilbrigt og Ragnv. Stavrum, med KonradVodal som varamann.

Den 2. febr. 1928 hadde Herredsstyret møte, der ordføreren ang.bygging av skole i Ekne « gav en oversigt over sagens forhistorie og opp-lyste, at de interresserte i Ekne bl.a. på egen bekostning hadde indkjøpt6 maal jord til Skoletomt og lekeplass m.v.»

I møte 18/12-1928 ble skjøtet på «Solvang vestre 61/2 maal jord, tomtog lekeplass til Ekne folkeskole fra Kirkedept. ved de interresserte somav kjøpesummen til Staten har innbetalt kr. 1040.-, forelagt. Beslutningenst: Kommunen mottar gaven med takk.»

Dermed kunne byggingen starte, etter en saksgang som hadde tattover 10 år. Byggmester var Helge Falstad, og en må regne med at byg-defolket deltok aktivt med dugnadsinnsats og materialer. Høsten 1929kunne skolen tas i bruk, og det var blitt en flott byggning med 4 store,

30

luftige klasserom, materialrom, lærerrom, samt leilighet til læreren, ogto hybler. Rundt skolen ble det plantet bjørk, som elevene hadde medseg fra hele bygda. Derfor er det mange på Ekne som hadde «si» bjørkved skolen. Dessverre måtte mange av disse vike da også denne sko-len ble for lita, og en ny måtte bygges 40 år senere.

Våren 1930 ble det holdt kombinert skoleavsluttning-innvielsesfest,der en stor del av bygdas befolkning deltok.

Samme året ble det vedtatt å bygge uthus ved skolen, der det varrom for ku, sau og gris som læreren holdt, samt flere utedoer og ved-skjul. Helge Falstads utkast med prisberegning på kr. 5000.- ble ved-tatt, og det ble bevilget «kr. 5250.- til uthus ved Ekne skole, idet malinger atåtlagt.»

Solvang skole hadde lærer og lærerinne, bortsett fra en periode dadet også var framhalsskole der. Da var det behov for enda en lærer.Etter ca. 40 års bruk oppfylte heller ikke Solvang skole dagens kravlenger, og ny skole måtte bygges. Den ble plassert ved siden av «gam-melskolen», som nå ble brukt til ungdomsskole, og sløyd-handar-beidsrom. Nyskolen ble tatt i bruk i 1970. Ekne skole hadde ung-domsskole til ca.1990, da disse elevene ble flyttet til Skogn, så i dag erbarnetrinnet, og skolefritidsordningen igjen. På 70-tallet skiftet Ekneskole, etter avstemming, målform fra nynorsk til bokmål.

Mange minner knytter seg til tida som elev ved Solvang skole. Altfra botnspekt tranflaske som ble tint på en glovarm vedovn, til snø-ballkasting i friminuttene der vinduene i uthuset fikk unngjelde. Enlærte litt om glassmesterarbeid etter en slik innsats.

Selv om Ekne og Solvang skole ikke har fostret hverken statsminis-tre eller samfunnstopper, har de fleste som tilegnet seg sin første lær-dom her skikket seg vel, og blitt nyttige samfunnsborgere. Alle har desine minner fra tida ved skolen, og lagt igjen litt av sjela si her.

Betydningen av å vokse opp i et lite, trygt lokalsamfunn der allekjenner hverandre og tar vare på hverandre, kan ikke overvurderes, ogdet gir en god plattform å stå på senere i livet.

I dag står Solvang skole som et minne fra den store skolebygge-perioden i Skogn i 1920-åra, og er et markant bygg midt i bygda.

31

Bergstua var husmannsplass under Rokne. Den gamle Roknegården låhelt på toppen av Rokneshøgda, husa ble revet ca. 1910. Roknesgårdenble oppdelt så mye at det ble ei hel grend. For hundre år siden var detingen bebyggelse på Roknesmyran, og lite i Rokneshøgda.

På den gamle Bergstutomta ble Kvernmo kalksteinsmølle oppført i1919 av Felleskjøpet. Eier i dag er Levanger kommune, som leier ut tilNilsen Bilberging A/S.

Jernbanen som ble åpnet til Rinnan stasjon, 29. oktober 1902, gårgjennom Bergstuplassen.

Det fine berget ved husmannsplassen ga navnet Bergstua. Størrelsenpå Bergstua var 6 x 9 m = 54 m2.

I Levanger herred var det 109 husmenn i 1801, i 1855 187, og i 1930hadde Frol 3 husmenn.

Leif Kjønstad:

Husmannsplassen Bergstua

Bergstua 1960.

32

Navnet på bygda ble endretfra Levanger herred til Frol i1917.

I 1801 var Tron LarsenTynesvald husmann i Bergstua,f. 1771 d. 1835. Gift i 1798 medGunilde Pedersdatter Reistad f.1775.

Barn: Inger f. 1799, Lars f. 1803 d. 1821, Peder f. 1807, Ingeborg f.1807 tvillinger, Ole f. 1813.

I 1809 var det skifte etter inderstenke Valborg Toresdatter og sønnenTron bur i Bergstuen.

I 1835 var besetningen i Bergstua 1 stort kveg, 3 sauer, 3 geiter, 1 svin.Utsed 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre, 4 tønner poteter.

Sønnen Ole tar over Bergstua f. 1813 d. 1897. Giftet seg i 1842 medEllen Oline Andreasdatter Bjørås f. 1816, datter av Andreas CristensenBjørås f. 1773 gift 1811 med Karen Andreasdatter Brenne f. 1785. Oleog Ellen Oline hadde 5 barn: Andreas Tibertinus f. 1842, Gurine f.1844, Caroline f. 1847, Laurits f. 1850, Johan Oluf f. 1853.

Den nye riksvegen som ble åpnet i 1865 kom forbi Bergstuplassen.Ole med familie flyttet til Ørmelen i Verdal i 1862. Bygslet først, ogkjøpte senere 38 dekar av gården Mikvold. Det nye gårdsbruket fikk nav-net Sandheim. Bergstua ble revet og flyttet til Ørmelen. For å spare påflyttningsutgifter ble det leid hest til flytting av de lengste tømmer-stokkene. Til resten ble det brukt handvogn som transportmiddel.

Sandheim er nå et boligfelt og en vei i feltet heter Bergstuvegen.Det finnes ikke berg i området, og navnets opprinnelse er fra Rokne iFrol.

Det er en stor slekt i Verdal som har røtter til Bergstuplassen underRokne, bl.a. Verdals ordfører Gerd Janne Kristoffersen.

33

Bygdene har fostra mange dyktigemenneske gjennom tidene, men-neske med stor arbeidskraft ogframifrå evner – teoretiske sompraktiske. Johan Holan Fagerstadfrå Holan i Skogn var ein slik per-son.

Johan Fagerstad sitt rette namnvar Johan Holan eller Holum somhan sjølv skreiv. Han var yngsteson av Peter Pedersen Holan(1815-1896) og kona JonettaEllingsdtr (1825-1876). PeterHolan var son på Forberg påYtterøya og Jonetta var datter avElling Lello.

Petter og Jonetta Holan hadde 7barn. Johannes 1847-, gm JohannaAndrea Lambrigtsdatter Rendum,gbr på Holan søndre. Dei haddebarna Petra Jonetta Holan 1886-

1887, Paul Ludvik Holan 1889-, gbr på Holan Østre, Jonetta CesilieHolan 1891-1922, Johan Alfred Holan 1895, gbr på Holan søndre og påRennan, Peder Holan 1849-1918, gardbruker på Sand, g 1902 medTora Trondsen, Senja. Barn: Petter 1902-1920, Karen f. 1903 i USA,Eline f 1909 gm Birger Kjønstad, Tordis 1909, gm Lodbart Knudsen,Mysen, Hildur 1916, gm Laurits Nordli, Eline Holan1852-, gm LarsSelbo, gbr på Holberg, Pauline Holan1855-, gift i USA, Johan HolanFagerstad 1858-, ugift, gardbruker på Fagerstad, Anna Holan 1860-,Nikoline Holan 1864-, ugift.

Ivar Berre:

Johan Holum Fagerstad

Johan Fagerstad, bilde tatt i Minneapolisfør han flytta til Seattle.

34

Om seg sjølv fortel Johan Fagerstad i eit notat som er noko redigerther:

«Jeg var født den 26de Februar 1858. Min Erindring om begyndtenaar jeg var bledt saa stor at jeg på mine Tær strakte mig op ogfik tag i en Kniv som laag paa Madbordet heime paa Holan. Davar jeg 2 1/2 aar gammel. Den andre Erindring jeg har er at det endag kom Jæger-Offiserer og skulle vivitere Munderings Klædernesom tilhørte det Kvarter. De var av far bedt ind paa Skjenk, deskulde ha Kark. Mor kom ind med et Bræt, hvorpaa der stod 3Kaffekopper med varm Kaffe – men kun halv – og en stor Kummemed Hvid Klump Soker. Jeg stod tæt indtil bordet og hørte paaderes Samtale og bad Far om aa faa lidt. Da la den ene avOffiserene Haanden paa mit Hoved og sa: Nei, gutten min, det skaldu ikke ha, for da kan du ikke bli Jæger.Sommeren 1877 reiste jeg til Sverige paa Høiaannen og kom hjemsamme høst da Skolaannen hadde begynt. Det første jeg da begyntemed var at skjære med Sigd og efter Maal. Det var ved Pik Bækkensomden da kaltes. Da Johannes fik Holan blev det den del Per fiksom Arv.Da jeg var ti aar fik jeg et leggsaar som det sadte sig ondt i. Omsommeren i Sverige satte det sig paa nyt ondt i saaret. En gam-mel Kvinne der inne i Jämteland gav mig et Raad og lavet enSalve jeg skulle bruge. Og en Maaned after jeg hadde brugt Salvenble jeg bra.Saa hengik et Aar og jeg begynt at tenke paa Amerika, men jeg visteikke hvorledes jeg kune bekomme Penger til Billett. For noen Aarsiden kjøbte Ole Selbu Gaarden Holberg. Hans Dater Marta skullereise til sin søster i Amerika og hun tilbød mig reise Penger, og der-med et godt følge uaktet vi skulde til to forskjellige Byer, men dogtil same Stat Wisconsin, hun til La Cross og jeg til Menamne.Jeg kom strax i arbeide og innen første Høst hadde jeg sendtMarta Pengene som hun var saa snild aa laane mig. I den Byenjeg kom til traf jeg skogninger. Det var en bror av SeverinNæshaugen og Halvor Stendal. De var begge smeder og arbeidetfor samme firma, det samme som jeg arbeidet for hele tiden da jegvar i Amerika første gang. Da jeg hade vært i Amerika i to Aar, var jeg med paa Tømmer-Flødning. I Amerika foregaar denne paa en annen Maade end i

35

Norge. Man maa lære aa Staa paa enkle Stoker ned over Elveneog Indsøene. For en som ikke kan svømme er det et stort Vaag. Dethadde i lang Tid gåt bra med mig, men saa kom jeg udav Balanse,og da var det gjort. Elver og Vand er store og paa mange Stedermeget dybe. Jeg hadde vært til bunds 2 ganger, den tredige Ganghadde jeg kun den ene Haand op. En fik tak i den og holdt til flerekom til og jeg blev reddet. Men jeg hadde tat ind meget Vand. Dogkom jeg mig snart og neste Dag fortsate jeg med det sammearbeide, men blev da mer varsom.Da jeg efter en Vinters Ophold i Norge reiste til Amerika, kom jegtil Byen Minneapolis hvor jeg begynte i et Snekkerverksted hvorjeg var i mange Aar og befandt mig vel. Men saa en dag følte jeget Sting i det høire Ben. Det viste sig aa være blodforgiftning, ogjeg var Døden nær før jeg fik hjelp av den norske professor dok-tor Høk. Jeg blev operert i siste liten med fem store kutt paa indresiden av Laaret. Saarene grodde godt og efter 6 uker forlodt jegHospitalet.I 1898 reiste jeg til Seatle hvor jeg begynte paa samme slagsarbeide. Der paadrog jeg mig Lungebetennelse. Den var saa haardat Legene gav mig haapløst op, men etter et ophold paa et NorskHospital rættet jeg op. Jeg arbeidt saa derborte til jeg i 1904 blevbestemt paa aa reise til gamle Landet, og jeg kom til Norge i 1905.Da eieren av en Gaard fik høre at jeg var kommet hjem fraAmerika, sendte han bud og bad mig komme op til ham, han vildejeg skulde kjøbe Gaarden som da hadde vært faldbudt i 5 Aar. Viblev enige om Prisen og jeg kjøbte av ham Gaarden.»

Så langt Johan Fagerstad sine notat frå Amerikaopphaldet. Den gar-den han kjøpte var ein part av Støre. Denne parten må på denne tida havore Støressand og gjekk frå bygdavegen nede ved sjøen og opp tiljordvegen under hovedbølet på Støre, gnr 3. Her bygde Johan Fagerstadopp garden Fagerstad og dreiv denne fram til i 1923 da han selde til OleBjørgum.

Handelen gjekk greitt, men Johan var uheldig. Han sette pengane ibanken som rauk over ende kort etter. Johan mista alle pengane sine,men han greide likevel å få kjøpt Nordlia dit han flytta kort etter. Hanbudde i Nordlia til han i 1941 fekk slag og vart innlagt på Breidablikkaldersheim. Han kom seg imidlertid ganske uventa nokså fort og flyttaheim. Han budde så heime til han døde i 1943.

36

Dette er kort nokoav livssoga til JohanFagerstad. Da han imai 1879 gjekk i landi Philadelphia sør forNew York, hadde hantruleg tankar om å slåseg ned for godt iUSA. Den 6. april1886 avsvor han forretten i county ofDunn, Wisconsin, tru-skap til kong Oscar IIog vart amerikanskstasborgar. Trass i deidramatiske hending-

ane han kom ut for, hadde han sikkert og godt arbeid derborte. Når hani 1904 valde å dra heim, kan denne avgjerda ha hatt reint personlege årsa-ker som vi ikkje kjenner. Men han døde som ein bitter mann etter at hanhadde mykje motgang dei siste åra av livet.

Handverkaren Johan Holum FagerstadJohan Holum er i ettertid best kjend som finsnekkar. Han gjorde

møblar, sledar, vogner, innbu m.m. Nokreav møblane han etterlet seg blir omtalaher. Vi tar til med to vakre utskorne eike-stolar. Desse stolane står i koret iAlstadhaug kyrkje ved inngangsdøra tilsakristiet. Stolane er ei gåve til kyrkja fråarvingane etter han, og blir brukte vedbrurevigsler. Stolane vitnar om ein hand-verkar og brukskunstnar av beste merke.Dei er dekorerte med treskurd. Øvst påryggstøet finn vi ei utskoren åtteblads-rose. Slike åttebladsroser er kjent frå eldretider over heile Europa, og dei går trulegattende til førhistorisk tid. Åttebladsrosablir brukt både i treskurd og tekstiler. Ho

Allstadhaug kyrkje teikna av Johan Fagerstad. Skisse hentafrå teikneboka hans.

Finstol som no er i Per Kjønstad sieige.

37

skulle føre lykke med seg og vart m.a.brodert inn i brurgomsskjorter. Sommotiv øvst på dei to stolane står åtte-bladrosa for ønsket om forventing oglykke i ekteskapet.

Under ein stilrein øvre sarg med akantusmotiv finn vi nok eit sym-bol, symbolet for tru, von og kjærleik. Under dette symbolet er detskore ut ein akantusliknande bord som dekker resten av ryggstøet.Stolane har same dekoren, men dette motivet er spegelvendt på den

andre stolen, så det er tydeleg at dei tostolane er eit par.

Ytterstolpane på ryggstøet har erspiralsnodde. Spiralen går medsols påden eine sida og motsols på den andre.Sargen under setet er pryda med eiakantusliknande rose.

Stolane er svært dekorative og høvergodt inn i det enkle interiøret som ellespregar koret i Alstadhaugkyrkja.

Johan Holan etterlet seg enda einframifrå fin stol der åttetalsrosa er eitdominerande motiv. Vi finn ho bådeøvst på stolryggen og på sprossene i

Denne rikt dekorerte stolen er einmannsstol og var kanskje tenkt sombrurastol. Fuglen som er skorenøvst på ryggen sitt klar til å flyge overtil den andre stolen. Skissene somJohan Fagerstad etterlet seg viser atdekoren er sjølvkomponert.

Dekoren på denne mannsstolen viser klårt ame-rikansk påverknad. Den sikre og stilreine tre-skurden viser at her har ein møbelkunstnar vorei arbeid. Ikkje minst den vakre gjennomskornedekoren er imponerande.

To vakre og enkle eiketrestolar somstår i koret i Alstadhaugkyrkje. Dei erbrukte ved brudvigsler.

38

ryggstøet. Denne stolen er størreog tyngre enn dei to som står i kyr-kja. Han er brukt som finstol privatog er no i Per og Oddrun Kjønstadsi eige.

To andre prydstolar finst og etterJohan Holun Fagerstad. Det er tohøgrygga stolar som visstnok vartenkte til burastolar. Dei er par-stolar på same måte som stolane ikyrkja. Om ein skal døme etter sti-len på stolane er dei truleg lagamed nokre års mellomrom . På top-pen av begge ryggstøa finn vi eitfuglemotiv bore oppe av gjennom-skoren akantusskurd. Dei to

Dette er kvinnestolen, tenkt til brukved brudevigsler. Vi veit ikkje om deito brudlaupsstolane var tenkte tilbruk i kyrkja, men mykje tyder pådet. Kvinnestolen har ei litt mjukareutforming i ryggen enn mannsstolen.Fuglen øvst på ryggstøet sit og ven-tar på å få besøk. Dekoren er og noko sikrare enn på parstolen.

Dette store eikeskapet har ei spesiell utforming.Midtre delen av overskapet kan snurrast rundt oginneheld fire ulike skap, kvart med eigen dekor.Midtskapet er lagra opp på ein aksling i midten.Eigar er Joar Holan.

Detalj frå Joar Holan sit skap.

39

fuglane er plasserte på ei sirkelrundskive, den eine sit i ro medan denandre ser ut til å stå på tur til å flygebort til andre.

Under er ein treskurd med eit blad-mønster påverka av akantusranken,med ei enkel og personleg utforming.Armlenene og føtene har og ei spesi-ell utforming. På kvinnestolen er einhund hovedmotiv medan ein hjort iamerikansk stil er å finne på manns-stolen.

Av andre ting frå Johan Holun sihand merkar to skap seg ut. Det einestår i stova hos Lars Holan på Holanøstre og det andre hos Joar Holan påHolan søndre. Begge skapa er i eikog er rikt dekorerte med treskurd, søy-ler, bordar og vakkert listverk i krona.Skapet på Holan søndre er laga i

1922. Det andre er udatert, men høyrer etter alt å døme til i same tids-romet, helst litt før. Både skapa og dekoren er tyde-leg påverka av amerikansk mønster. Skapet frå 1922er elles spesielt konstruert. Midtpartiet av overska-pet er har fire rom slik at eitt rom vender fram og deitre andre er skjulte. Romma er vendbare ved at det

går ein aksling midtgjennom skapet. Ska-pet har såleis fire front-sider og med ulik tre-skurd på kvar front.

Johan Fagerstad etterlet seg to storeskap. Dette skapet, som er i Lars Holansi eige, har rik dekor der ei stilreinskapkrone merkar seg ut.

Golvklokke i Oddrun ogPer Kjønstad si eige.

Klokka er merka 1919 ogrepresenterer truleg ein av

dei siste større tinga fråJohan Fagerstad si hand.

Detalj frå klokkekassen.

40

Han laga også ei svært forseg-gjort golvklokke av eik. Klokka harein gedigen klokkekasse på toppen over ein høg, slank kasse for pen-del og lodd. Sokkelen under har årstalet 1919 innskore. Kassen og sok-kelen er forma med søyler i hjørna. Søylene ber opp klokkekassensom har ei krone av fint profilert listverk.

Men brukskunstnaren Johan Holan laga og vanlege tradisjonsmøblarsom t.d. den enkle stolen typiske bruksstolen vi finn i mange heimarutover bygdene.

Oppfinnaren Johan Holum FagerstadVi kjenner ikkje så mykje til åra hans i USA. Han busette seg i

Minneapolis, Minnesota og i Seattle. Der arbeidde han som modell-byggar og modellsnekkar. Ein del av dette arbeidet var arbeid med åutvikla nye konstruksjonar til ulike føremål. Han spesialiserte trulegog som modellbyggar i samband med diverse former for støyping. Einnykonstruksjon frå hans hand var mellom anna ein samankoblingsme-kanisme for jernbanevogner. Oppfinninga skulle verne jernbaneperso-nell mot å bli skadd medan dei arbeidde med oppsetting av tog. Den 21.juli 1896 fekk han patent på denne oppfinninga. Patentbrevet kallarkonstruksjonen Car-Couplings og er utstedt av patentkontoret forUSA. Oppfinninga gav imidlertid ikkje avkastning da ingen var villigtil å sette ho i produksjon.

Vi kjenner berre deler av oppfinnaren Johan Holan sine mange idear.Frå den første tida hans etter at han kom att frå USA er det få oppfin-ningar som er kjende, men ein del av det han laga av bruksting har eitumiskjenneleg særdrag av konstruktøren Johan Holan. Men frå omkring1920 ser det ut til at han i større grad har utfalda seg direkte mot nyska-ping.

Han fatta stor interesse for å konstruere eit armegevær. Bakgrunnener helst ein artikkel i Aftenposten den 3. juli 1920. Der hadde kapteinBirger Ljungberg ein lengre innlegg med tittel: «Holder Krag-Jørgensenikke længer maal? Militær-gevær og baneskydnings-gevær.» Artikkelentok opp spørsmål både om gevær og ammunisjon og konkluderer medå hevde at infanteriet i hovedsak bør bevæpnast med eit solid hurtig-skytande gevær og at avdelingane bør ha skarpskyttarspesialistar utgåttfrå skyttarlaga. Desse bør settast opp med presisjonsvåpen produsert isamarbeid mellom Hæren og skyttarorganisasjonane. Dette geværetbør dessutan vera halvautomatisk.

41

Ljungberg peikar på at det ikkje er enkelt for eit lite land å utvikleeit militær-gevær som har kvalitetar som svarar til dei krav ein krig stil-ler, og han ser ikkje bort frå at Krag-Jørgensen geværet kan visa segsvært godt om det blir modernisert og ein betre ammunisjon blir utvikla.

Johan Holum tok utfordringa og sette seg føre å konstruere eit mili-tærgevær. Den 18. april 1921 fekk han brev fra Konstruktions-kommissionen for haandvaaben som hadde mottatt skisse over eingeværkonstruktion frå redaktør Enger. Det vart bede om ein ferdigmodell og dessutan fleire opplysningar om funksjonsmåte, heil- ellerhalv-automatisk. Brevet var underteikna av R. Melhuus.

I eit brev av 30. januar 1925 til general Ivar Aavatsmark gjer JohanHolum greie for geværmodellen sin. Det er eit halvautomatisk rekylfrittgevær med 6 patronar i magasinet (Krag-patronar), alle i ei laderamme.Geværmekanismen er heilt ulik både Krag og Mauser og gjer det mog-leg å oppnå raskare skyting. Modellen er laga i messing, men fungererteknisk svært godt. Johan stiller oppfinninga si til disposisjon for DenNorske Stat no eller seinare, da han ikkje ønsker at ein annan stat skulleoverta retten. Dersom modellen ikkje skulle høve for Hæren, kunne hankanskje høve for Lands-skyttarvesenet.

Johan Holan synes han har reklamert slik at det kan verke som over-driving, men han meiner modellen vil svare for seg sjølv.

Den 2. februar 1925 kom det svar frå Aavatsmark der han roserHolan for å tenke på vårt eige land. Men han opplyser at Hæren ikkjehar planer om å anta nytt gevær i nær framtid. Han rår til at Holan tarkontakt med ekspertar i geværteknikk, for eksempel KongsbergVåpenfabrikk eller Infanteriets Skyteskole, Oslo, for å få detaljkon-struert geværet sitt.

Modell av armégevær konstruert av Johan Fagerstad.

42

Johan tok umiddeltbart kontakt med bøssemakar Olsen-Maseng iOslo. Av svaret frå han 30. April 1925 går det fram at han fann mykjebra med modellen, men at det ut frå dei økonomiske tilhøva ikkje vartid for å sette eit slikt gevær i produksjon nett da. Johan hadde ikkje søktpatent på geværmodellen. Men i tilfelle patentsøknad ville det veralokket som måtte gjelde som hovedkrav eller påstand da det var uliktalle andre modellar.

Det var i desse åra i samband med armegevær på tale å få konstru-ert automatvåpen. Om dette opplyser Johan at det i 1890 åra var slikei bruk i Amerika, men det var haglegeværer. Ein fordel med automat-geværa var at dei var rekylfrie. Men også geværet hans var rekylfritt.Han hadde elles konstruert ei anordning som fungerte etter same prin-sipp som det som var brukt i automathagla.

Sidan det ikkje var interesse for geværet i Norge, vende han seg der-etter til England med negativt resultat. Eit siste forsøk vart så gjort 23.mai på å selge oppfinninga til USA. I svar derifrå 8. juni 1925 frå pro-duktingeniør Johnson ved Winchester Repeating Arms Co, New Haven,Conn. USA var svaret negativt «as we have just put on market a newbolt action rifle.»

Selepinne, sållåstekkGjekk ikkje så bra med geværoppfinninga. Noko likare skjebne fekk

ei oppfinning av selepinne. Den 30. januar 1922 fekk han brev fråTrondhjems Finans A/S med melding om at det frå Patenstyret er opp-lyst at det ikkje er hin-dringar lenger for godkjen-ning av patentkrav på einselepinne. Denne sållå-stekka vart sett i produk-sjon utan at det er kjent kvarproduksjonen gjekk for segog korleis det økonomiskeutfallet vart.

Anordning for høvreHan konstruerte også ei

anordning for høvre på hes-Selepinne (sållåstekk) konstruert av JohanFagerstad.

43

tegreier. Den 15. november 1926 fekk han patent nr 43390 gitt avKongeriktet Norge ved Styret for det industrielle retsvern: SmåbrukerJohan Holum Fagerstad av Skogn er med hjemmel i Lov om patenterav 2. Juli 1910 på Anordning for høvre . Patenttida løp fra 13. oktober1925.

Johan Holum Fagerstad deltok i ei husflidsutstilling på Levanger i1930 med ein del av det han hadde produsert og konstruert. Dette fallikkje heldig ut. Dei trearbeida han stilte ut fann ikkje nåde for juryensine auge. Årsaka til dette var at arbeida hans ikkje var norske nok. Deivar prega av amerikansk stil og utforming og hadde ikkje den tradi-sjonsbundne bygdenorske stilen som juryen meinte burde prege slikeprodukt. Dette var sikkert ikkje ei triveleg avgjerd å bli møtt med forden da 72-årige småbrukaren og oppfinnaren.

Den siste oppfinninga vi kjenner til frå denne vitale norskamerika-naren er frå 1937. Han var da 79 år gammel, men tydeleg framleiskvikk i toppen. Han konstruerte denne vinteren eller året før ei potet-settemaskin. Den 29. april 1937 fekk han brev frå Forsøksgården Voll,Moholtan ved P.J. Løvø.Brevet var svar på føre-spurnad av 28. april angå-ende anordning for potet-setting. Forsøksgården gavuttrykk for at dei der gjerneville prøve potetsettema-skina med Johan Holum tilstede. I brev av 12. maivart dato for demonstra-sjonen fastsett til 19. mai.Så langt ein kjenner til varpotetsettaren fullt ut funk-sjonell og han var i brukhos Johan Holan.

Så langt deler av dennemannen si noko spesiellesoge. Han skal elles ha

44

vore ein person utanom det vanlege og når han troppa opp i sentrum varhan iførd ulveskinnspels vinters dag. Småbruket dreiv han visstnokmønstergyldig med produksjon av grønnsaker og ein del produkt somikkje var heilt vanlege elles i bygda.

Feskar’n og friar’nfår bruke tolmod

45

Juni 1920 var ein varm og tørr månad. Den gongen var det ingen radiosom varsla skogbrannfare. Men at faren var der, viste seg søndag 20.juni.Eg hugsar godt den dagen. I 2-tida om dagen var eg ute på gardsplas-sen. Da kom naboen Petter Stenstad og drengen i full fart med øks ogspade på nakken. «Det kjem da opp røyk oppi skogja, vi må sjå ka dete», sa dei og skynda seg vidare.

Dei fekk sjå det dei vel gruva for, det var varme laus. Dei starta påVåttåhaugen. Der hadde dei fredag drive og brent stubbar på eit nylands-stykke. Men varmen tok til å ta overhand, og dei måtte få militær fråRinnleiret for å sløkke. Dei trudde dei hadde gjort grundig arbeid, mendet låg vel att ei glo ein stad. Og da det tok til å blåse sønnavind søn-dag, fata det i den tørre skogbotnen. Vinden stod rett mot eit saman-hangande skogområde, og så tørt det var, spreidde elden seg fort.

Det kom etter kvart mykje folk til brannområdet. Dei prøvde hoggegater for å avgrense elden, men det hjelpte lite. Brannen rasa vidare. Detvar ikkje militær hjelp å få heller, for dragonane på Rinnleiret hadde reistheim laurdag. Men sjefen, oberst L’orange, kom på brannstaden, oghan tok over leiinga av sløkkingsarbeidet. Noe spesielt brannmann-skap med utstyr var ikkje med. Men brannsjefen i Levanger tok bilensin og kjørte innover med bøtter og spadar. Det kom vel med i arbei-det med å berge husa på dei to gardsbruka i området. På Flatåsen fatadet eld fleire gonger i spontaket på stova og i låvebrua, men med å pøsepå vatn berga dei husa. Ved Grevskottsveet fauk det gneistar over gards-området og tende skogen på nordre sida, men her og berga husa. Påbegge stadene bar dei ut innbuet, så det kunne bli berga i tilfelle eldentok husa.

Vinden svinga etter kvart mot vest, og brannen tok leia motSalthammer og stogga ikkje før han nådde dyrkajorda der.

Eg hugsar det var uhyggeleg da vi frå garden tok til å sjå elden i tre-toppane. Serleg vart eg skremt da ein mann kom forbi og sa: «Det sjer

Peter Grevskott:

Eit 80-års minne

46

støgt ut fer Grevskott-gålan nu ja.» Da sprang eg inn, la meg på sofaenog gret. Gamle Martin (86 år) frå Grevskottsveet hadde det heller ikkjegodt. Han kom ruslande nedover bakkane til oss. Mor bad han gå inn,men det ville han ikkje. Han gikk bort i vedskjolet og sette seg på hog-gestabben. Der sat han og stødde seg på staven og stura heilt til han fekkhøre at faren var over for heimen hans, og han kunne kome seg oppoverbakkane igjen.

I kveldinga kom det 300 soldatar frå Steinkjersannan med ekstratog.Dei heldt vakt om natta og dagen etter. Det var nok bra, for elden blussaopp litt om natta. Soldatane slo teltleir i Revhaugan, ei kutrø. Eg gikkein tur dit for å sjå på dei. Ein soldat kom og gav meg eit sjokolade-stykke. Det smaka godt for ein 6-åring etter ein trist dag.

I alt brann det bort i mot 1000 mæling (dekar) skog. Trea i brann-området var brent utanpå, men veden kunne nyttas til materiale og bren-

47

sel. Eit sotlag låg att på stammen, og det var eit ufyseleg arbeid å hoggeog kjøre heim stokkane. Ein vart svart av sot både på kleda og på hen-der og i andletet. Og når ein skulle bruke veden til fyring, måtte ein vaskehendene for kvar gong ein hadde lagt i omnen.

Etter kvart som ein fekk hogge ned den brente skogen, kom det igang planting. Skolebarn frå Mule var med i fleire år. Dessutan haddeNordbygda ungdomslag og Hegle ungdomslag plantekveldar. Elevarfrå Levanger lærarskole hadde og plantedag her noen år.

Etter noen år kom lyngen att. Serleg tytebær vart det mykje av. Mangebærplukkarar både frå Frol og Verdalen fann vegen til «Brannfeltet». Deivar ikkje alltid så velkomne. Noen av grunneigarane ville gjerne plukkeog selje bær. Det var kjærkome med litt ekstra inntekt.

Ny skog har no dekt dei brende områda. Mykje av det som vartplanta, er no hogstmogen, og ein del er alt hoggen. Noe av området erog oppdyrka. Alle merke etter brannen er borte. Men for den som opp-levde det, har denne dagen brent seg fast i minnet.

Kjelken gir deg skyssberre der det haille uinna

48

Arne Vardehaug prøvde med kvighamning her i noen år omkring 1930.Gårdene Geite og Ulve vestre hadde kviger der i 1930. Jarle Jørstad ogHelge Johansen skulle følge dei dit. Halvorsen med ein eldre ford las-tebil var leid for å kjøre kviger og folk opp til Karl Johans klev for ågjøre fjellturen så lett som mulig.

Men motoren slo seg vrang og transporten stoppet ved Leirfallgårdenei Vinne, så resten av vegen måtte fortsette til fots. Det vart ein vanske-lig dag med kviger som helst ville snu og etterkvart vart klar av den langeturen til fjells. Det var regn og surt. Ved Hermanssnasa sa dyrene stopp,så dei måtte berre få kvile og det var alt langt på kveld. Tidlig på mår-rån bar det iveg på nytt, og utpå formiddagen nådde dei fram til vollen.

Etter litt mat og kvile fikk frolingene i oppdrag å gå til Fersdalen åhente seperatoren som Vardehaug hadde fått låne for sommeren avKaren og Henrik Sulåmo.

Heimvegen la karene om Frolfjellet.

Foto: Jarle Jørstad

Ola Indgaard:

Steinsfera i Steinsdalen

49

Fra Håvatnet, via Sagtjønna, Ringfosselva og Mølnåa med tillegg avHaugaelva og ut i Movatnet, Hoklingen, Fossingelva, Hammervatnet ogHopla til slutt ut i Hoplafjorden.

I juni 2000, ga Åsen Bygdeforum ut ei lokalhistorisk bok:«Hoplavassdraget og Åsenfjorden gjennom 350 år». Forfatter ertidligere miljøvernsjef i Levanger kommune, Einar Weiseth.Det fortelles om vassdraget og livet omkring dette med kverner,møller, sagbruk og handverksbedrifter. Du kan lese om samferd-sel både på land og sjø, fjordkulturen med landnotfisket og destørre bedriftene som var etablert i Hopla og Sunndalen.Boka er gjennomillustrert med tegninger og bilder. Over 100 far-gebilder er samla på 36 sider med utfyllende tekst.Boka er å få kjøpt i Levanger Bokhandel, Aasen Sparebank ogSamvirkelaget i Åsenfjorden. Også bokhandelen i Stjørdal selgerboka. Den koster kr. 300,-.

Hva er så spesielt?Har du hørt om snortrekk? Hva med små gårdskraftverk heilt tilbake

til 1909?Orgelbyggeriet som starta i 1879 og som fremdeles er ytterst levende

i en tredje generasjons familibedrift? Ullvareindustri fra 1887, etterfulgtav emballasjeindustri. Sprengstoffabrikk med eget boligfelt fra 1905?

Sagbruk, tønnefabrikk og fløyting. Tre teglverk. Kalkovn og kalk-mølle. Torvopptak og mottak av trondheimsfolkets etterladenskaper i ute-doene. Gjørtleren på Hammerøya med diplom for sine produkter under-skrevet av Oscar II?

Einar Weiseth:

HOPLAVASSDRAGETLite, men unikt når det gjelder utnytting

50

Industrieventyret om Duun-Smia, nå Duun Industrier as, som startai den vesle gårdssmia på Smihaugen i Åsenfjorden, og som i dag erden største arbeidsplassen i Åsen med 60 ansatte.

Bjørkens Bakeri som starta opp under siste verdenskrig og som arbei-det seg opp til en bedrift med 60-70 ansatte, men som seinere ikkemakta konkurransen med utlandet. Men de er ikke slått ut, sjøl om destore fabrikklokalene nå er overtatt av Trønderkylling.

Fjordkultur med landnotbruk. Denne særegne fjordkulturen er dess-verre en nesten glemt kulturhistorie på denne sida av Trondheimsfjorden.

Det er mange eldre åsbygger som «snakker» i boka.Etter uttalelse fra mange åsbygger, og også etter omtale i avisene, er

boka meget lesbar. Mange kjenner seg igjen og får «a-ha»- opple-velser. Lokalhistoria er knytta opp mot norgeshistoria fra det samme tids-rommet. Det gir de lokale hendelsne et større perspektiv

Her presenteres bare noen smakebiter.

Nordre Fossing Bruk 1936.Fremst til venstre: det gamle saghuset.Bak til venstre: Det nye saghuset, som står enda i februar 2000.Fremst til høyre: Smia til Arn S. Bye.Bak til høyre: Tørkhuset og mølla.Bakerst ser vi fossen og tømmerrenna.Foto: Utlånt av Hove gård.

51

Innpå Åsenfjellet Her har det bodd folk «alle ste-

der» i 200-300 år. Det var liv ogrøre. De fleste var leilendingerunder rike jordeiere. I tillegg vardet folk og fe på setervollene omsommeren. Litt småkrangelkunne oppstå om beiteretter.

Ringfoss sag ved Sagtjønnaheilt tilbake til 1660-åra, var eioppgangssag med rett til eksportav planker og bord. Bakhona lig-ger igjen på botnen i Sagtjønna.Plankene ble kjørt ned med hestpå vinterføre for utskiping iFåravika. Opptil 300 lass nedBordbakkene hver vinter. I dagkjører du bil heilt opp. Bare hyt-tefolk eller enkelte teltboere over-natter her inne.

Ute i ÅsenfjordenHvorfor har det stått ei kirke heilt ned mot Lofjorden? Etter sagnet

var det kirke her før reformasjonen. I Andreas Erlandsens bok«Geistligheden i Trondhjems stift» utgitt i 1855, heter det : «—— i sintid oppført til Brug for den til Sildefiskeriet i Aasenfjord søgende almue».

Notbåt, spellbåt og lettbåt i samarbeid under sildestenget. Om lands-lott. Litt småkniving om å være først ute både for fiskerne og for opp-kjøperne.Tar vi med Vågen på Frosta, var det 16 notbruk i aksjon iÅsenfjordområdet fra august til januar i de åra det var sild i fjorden.

I tillegg kom det fiskere fra Sør-Trøndelag og Møre.Olaf Sundahl forteller: «De store sildeåra var 1922-23 og 1924. Fra 1925 -1930 var de

dårlige tider. For mange var det å få være med på et notbruk, enesteutkommet.

Kvinnfolka hadde arbeid på ullvarefabrikken i Nydalen. Kaillan blegående ledig. Noen var gode håndverkere og starta smie og snekker-

Fossen fra Håvatnet ned mot Sagtjønna. Her lå Ringfoss sag - oppgangssag - somvar i drift fra ca. 1670 og antagelig fram tilslutten av 1700-tallet.Foto: Einar Weiseth, 1999.

52

verksted. Severin dreiv md sko-makerarbeid på deltid. Alf blevegvokter. Noen prøvde seg mednæringsfiske i Hammervbatnet,men det ble det ikke noe pengerav.

Etter hvert ble kontakten medde gamle yrkesfiskerne utafraog deres etterkommere viska ut.Mange «rom» - bosteder - langsfjorden er borte. Noen hus stårigjen - men de er tomme. I dager det bare hytter rundt Tinbua.Et godt samarbeid og samholdmellom folk som tok sittutkomme fra fjorden, er borte.»

Olaf er også borte.

Vannkraftavar grunnlaget

De gamle sa: «Det er sløserimed kraft å la vatnet i Fossing-elva gå ubrukt ut i Hammer-vatnet.».

Hva ble den brukt til? Kverner for maling av korn finner vi heilt oppved Sagtjønna og Håvatnet fra før 1700-tallet. Oppgangssagene og sei-nere sirkelsagene ble drevet av vasshjul og måtte ligge ved fossen.Gårdbrukerne og håndverkerne langs elva ville ha kraft til å drive maski-ner heime på gården eller i verkstedet. Hva gjorde de? Jo, de tok i brukLeonardo da Vinci’s idé fra slutten av 1400-tallet, og som BrødreneHirm i Schweitz gjorde teknisk funksjonelle. De laga seg snortrekk.Krafta fra vasshjulet eller turbinen ble ført over store taugskiver av treeller jern med hamptaug eller ståltaug. Var det lange avstander, ble detbrukt bæreblokker. Det lengste snortrekket var på 800 m og førte framtil orgelfabrikken.

Sildefiske.Naustet med nothenget i Langråsa. Dettevar naustet til det siste notlaget som startaopp: Harald Røkke og Olaf Christiansen.Foto: Einar Weiseth, 1999.

53

Fra først på 1900-tallet blemange av snortrekka avløst avsmå gårdskraftverk med turbinog likestrømsgeneratorer somleverte fra 12 - 20 kW. LangsFossingelva var det tre slike, og itillegg et lite andelskraftverk på28 kW.

Fra Vassfossen leverte Åsenandels-elektristitetsverk 108 kWlikestrøm til i alt 32 andelshavereog 60 leietakere i tidsrommet1914 - 1952.

Her var i si tid tre møller. Nå erdet bare Svein Bye som endamakter å holde Bye Mølle i drift.Familiebedrifta «Fargeriet påElvheim» ble drevet i kombina-sjon med jordbruk for sjølforsy-ning av mat. Fargeridrifta opp-hørte først på 1950-tallet.

Hva skjedde i Åsenmellom folketellingai 1865 og 1900?

Husmannsvesenet er stort sett bygd ned. Her var over 250 personersom arbeidet på jernbaneanlegget i en 4-årsperiode rundt århundre-skiftet. Mange av disse var innlosjert på gårdene som inderster, dvs.losjerende på egen kost. Det er kommet kvinnelige arbeidsplasserutenom det å være taus eller tjenestepike. Det er telefonistinder, meier-sker og fabrikkpiker. Aasen Sparebank er starta og gir småsparernemuligheter til trygg plassering av overskuddpenger, som i neste omgangkunne komme andre i Åsensamfunnet tilgode, ved at det ble mulighettil å ta opp lån til investeringer.

Åsen andels-elektrisitetsverk i Vassfossen.I drift fra 1912-14 til 1952 da det brantned.Restene av turbinen i forgrunnen. Inntaks-røret kom gjennom restene av inntaks-dammen i bakgrunnen.Foto: Øyvind Fiskvik, 2000.

54

Noen starta og fikk det til, mens andre bare la planerNydalens fabriker -Ullvarefabrikken - i Hopla. Gründeren, Martin

Haabeth kom fra Rogaland. I Hopla fant han alt han var ute etter. Hanbygde opp sin infrastruktur med vei, kai, postkontor, telefon, bakeri, mei-eri og boliger til arbeidsfolket. I starten var det en stor grad av felles-husholdning. Han hadde derfor også stor gårdsdrift. Kjøpte dampbåtog åpna rutebåttrafikk på fjorden. Produksjonen starta i 1885 med 30arbeidere, økende til over 70 i de beste åra. Gjennom skiftende kon-junkturer og gjenoppbygging etter en stor brann i 1912, var fabrikkeni drift fram til 1965.

I 1966 flytta emballasjebedrifta A/S Trongpack Norge inn i loka-lene. De produserte pappemballasje til meieribedrifter og til RaufossFabrikker. Bedrifta hadde 16 ansatte. Den 12. september i 1976 ble detplutselig slutt. En stor brann ødela alt inventar og bygningene.

«Brødrene Torkildsen Harmoniumsfabrik» med start 1879I dag «Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri A/S.

Hoplafossen. Øverst ser vi den tre-etasjer høge fabrikkbygninga til Nydalens Fabrikker. Til venstre servi tømmerrenna. Til høyre ser vi Hopla Mølle m/tørkhuset.Foto: Utlånt av Odin Løvtangen.

55

En unik familiebedrift i tre gene-rasjoner med utmerkelser for sineprodukter allerede i 1883 og medstor ros for nytt orgel i Grue kirke115 år etter. Nå er nytt orgel iOrkanger kirke under monteringog nytt orgel til Kråkstad kirke iSki er under bygging. Det er å håpeat det neste store prosjektet er nyttorgel i Levanger kirke.

A/S Hopla Træsliperi kom ikkelenger en til planstadiet. I åra 1909-11 foregikk det et næringspolitiskspill i Verdal. Verdal kommunehadde kjøpt den stor skog-eiendommen Værdalsbruket. For åfå så god utnyttelse av skogen sommulig, ble kommunen av sakkyn-dige både på skog og økonomi, til-rådd å starte et tresliperi. Valget faltpå utbygging av et kraftverk iFossingelva med et tresliperi iHopla. Uheldige omstendigheterog næringspolitisk spill førte til atplanene ble lagt tilside. De ble aldrinoe tresliperi i Hopla. Til det godeeller?

Nordenfjeldske Sprængstoff A/S 1905 -1920Det var ikke tilfeldig at fabrikken kom. Hvordan det ville gå med uni-

onsoppløsninga var enda usikkert. Statsråd Chr. Michelsen stolte ikkehelt på svenskene, og konsul Chr. Thams ønsket seg dynamitt til Løkken,Sulitjelma og Syd-Varanger. Fjorden er djup, og berga er høge.Infrastrukturen var allerede lagt tilrette av Martin Haabeth i Hopla. Detvar enkelt å forlenge telefonlinjer og postgang.

Gjennom skiftende konjunkturer og flere uhell, holdt fabrikken pro-duksjonen gående til like etter første verdenskrig. På det meste var det

Interiør fra monteringsverkstedet.Orgelet i Dønnes kirke på Dønna. Orgeleter fullrestaurert. Bildet er tatt like før orgelet var ferdig tilflytting og montering i kirka. Dønneskirke feira sitt 800-års-jubileum den 20.juni 1999, med Kong Harald og DronningSonja tilstede.Foto: Einar Weiseth, 1999.

56

ansatt 40 personer, hvorav ca. halvparten var kvinner. I Hanebogen,godt skjerma fra eventuelle eksplosjonsulykker i fabrikken, ble detbygd opp et eget boligfelt for arbeiderne og deres familier.

En gjennomgang av protokollen for «Sprengstoffabrikkens arbei-derforening» presenters i boka. Det er spennende tider med arbeider-bevegelsens oppbygging i Norge. Det er militærnekting og passifisme.En smakebit på dette finner vi også i Sunndalen. Litt fest og drikking,men også avholdsforening .

SluttordDet er mye mer å finne i de over 300 sidene i boka. Tegninger av

Georg Opheim, mange fotografier og litt «krydder» fra kjente forfattereog poeter, skulle gjøre en gjennomlesing av boka til ei aldri så litalokalhistorisk opplevelse. Ble du litt nysjerrig? I tilfelle: God lesing!

Nok mat gjer vargen lat

57

Det er vel 1000 år sidan kristendommen kom til landet. Det vart mar-kert på fleire stader over heile landet. Og årstalet vårt er ei stadig påmin-ning om kor lenge det er sidan Kristus vart fødd. Og vi kan spørje: Nårvart den første eknesbyggen døypt? Det veit vi ikkje. Det vi veit littom er at det har vore kyrkje på Gevik kanskje heilt sidan omkring år1200, altså rundt 800 år. Den første kyrkja, som var ei lita stavkyrkje,vart bygd søraust for ein plass som vart kalla Lunn. Det er nærliggjandeå tru at det var ein heidensk kultstad der. Sjølve kristninga tok sikkertlang tid, og vi kan berre fantasera om korleis det gjekk til. Dei katol-

Anders Gustad:

Kyrkje og misjon på Ekne

Den siste kyrkja på Gevik 1652–1892.

58

ske prestane, som messa og preika på latin, nådde truleg ikkje langtinnom kofta åt eknesbyggene. Når presten var ute av syne var det kan-skje ikkje lang tid før folket samla seg på kultplassen oppi lunna. Mensmått om senn fekk vel kristendommen meir og meir tak på folket.Innføringa av helgedagar, kyrkjefestar, bots- og fastetider hadde nok sinverknad. Likeeins verka nok dåp, brudevigsel, salving av sjuke, lik-song og kristen gravferd i vigsla jord til ein snunad i folkesjela. Ellervar folket kristna før kyrkja vart bygd? Var det kanskje vitnemåla fråkristne trælar som var tekne på vikingferder som smått om senn fekkeknesbyggene til å sjå at Kvite-Krist var ein betre Gud enn Odin og Tor?Slaget på Stiklestad (var det eknesbygger med der?) stod omlag 200 årfør den fyrste kyrkja vart bygd på Gevik, og Alstadhaug kyrkje vartbygd på 1100-talet. Så det kan kanskje vera like rett å tru at kristendo-men var kjent på Ekne ei god tid før kyrkja vart bygd.

Likevel heldt mange gamle skikkar seg lenge. Som eksempel kannemnast at på ein gard nokre mil her ifrå dreiv dei og ofra smør til solapå det skapet der den første solstrålen kom etter jul. Etter mange år varskapet heilt feitt av alt smøret. Og det vart gjort eit godt stykke inn i1900-åra.

Tilbake til Ekne. Svartedauen og andre epidemiar på 1300-talet hal-verte folketalet på Ekne til ca. 50. Det vart eit hardt slag for bygda. Davar det nok godt å koma til kyrkja og møte Kvite-Krist. Eller tenkte sumeda slik som mange seier no når det skjer vonde ting: Finst det nokonkjærleg Gud?

Med den kongebestemte reformasjonen i 1537 vart det eit nytt skifte.Korleis takla eknesbyggene den? Dersom dei den gongen var someknesbyggene i dag , såg dei sikkert ulikt på det. Sume var for, og sumevar imot. Og kanskje var mange likesæle. Ein ting var dei truleg enigeom var bra: Gudstenesta var ikkje på latin lenger. Her i Skogn vart detforresten same presten som heldt fram også etter reformasjonen. SigurdPederson var prest frå 1535 til 1571.

Det vart truleg bygd fleire kyrkjer etter kvarandre utgjennom hun-dreåra på Gevik. Sume brann kanskje ned. Andre vart etter kvart for små.Kor mange dette kan dreie seg om er uråd å veta. I alle fall vert det bygdny kyrkje på Gevik i 1652, og det vart den siste der.

Men korleis trudde folk eigentleg? Dei aller fleste var vel analfabe-tar, og hadde kanskje liten kristendomskunnskap. Kor lenge heldt van-leg folk fast på helgentrua? Innføringa av konfirmasjonen i 1736 kom

59

til å bety mykje for kristendommen i landet. Pontoppidans forklaringtil Luthers lille katekisme, «Sannhet til gudfryktighet» som kom i 1737og innført som lærebok i 1738 vart eit godt redskap i kristendomsopp-læringa, både i skole og kyrkje. Skolen var lenge omgangsskole, menEkne fekk fast skole allereide i 1815, som den 4. kretsen i Nord-Trøndelag, etter Alstadhaug, Levanger og Beitstad. Ekne skole vartbygd på Solbakken av garden Nord-By sin grunn. I 1930 flytta skolentil Solvang av Falstad skoleheim sin grunn. Gammelskolen vart så imange år brukt som snekkarverkstad.

Samanfallet av den auka kristedomskunnskapen og Hans NilsenHauge og haugianarane si virksomheit gjorde at mange fekk eit meirinderleg liv med Gud. I mange heimar vart det vanleg med husandakt.«Når me heime heldt kor,» syng Elias Blix.

Hans Nilsen Hauge var kanskje ikkje i Skogn. Ein av læresveinanehans, Elling Eielsen, var her i 1835. Med si veldige forkynning ruskahan opp i mange sløve sinn i Skogn. Ein annan forkynnar vart kalla«Kjesbukallen». Han heitte eigentleg Ole Sivertsen og var frå IndreSogn. I 1840 kjøpte han Kjesbu i Skogn og flytta dit. Seinare busettehan seg på Levanger. Han døydde i 1878. Heilt til det siste reiste hanfleire månader for året og tala Guds Ord rundt omkring. Vi må tru at hanogså tala på Ekne. Det er difor grunn til å tru at det etter kvart vart folkpå Ekne som vart kalla «lesarar», fordi dei som Bjørnsson skriv i «Englad gut» «hadde det travlere enn andre med å lese i Bibelen».

Det har vist seg at i bygder der Hans Nilsen Hauge eller andre lek-predikantar forkynte Ordet i den tida, er det framleis meir misjonsar-beid enn i bygder der det ikkje var slike besøk. Vi kan seia at vi fram-leis flyt på arbeidet dei gjorde for 150 - 200 år sidan.

Den første lekmannen ein veit namnet på som heilt sikkert haddeoppbyggingsmøter på Ekne, var lærar Nielsen på Skjerve skole. Ved hansforkynning vart det ei åndeleg vekking her som førde til stiftinga avEkne kvinneforening for Hedningemisjon, først på 1877, med JonettaJøraas som formann. Av statuttane for foreningen ser vi at formåletikkje berre var å samle inn pengar til misjonen, men også å skape inter-esse og glød for Guds rikes arbeid i distriktet, og at personleg kristen-liv måtte bli vekt og styrka. Ein trufast misjonsmann, bonden JohannesMjøsund, var ofte på møtene og heldt andakt. Seinare var det skoma-kar Odin Svee som gjekk på kvinnemøtene og avslutta ned andakt. Fråstarten var foreningen tilslutta Det Norske Misjonsselskap. Mange år

60

seinare vart kvinneforeningen også tilslutta Den Norske Santalmisjon,slik at NMS fekk 2/3 og Santalmisjonen 1/3 av midlane.

Johannes Mjøsund var med og stifta Skogn Indremisjonsforening i1884. Han var og med i styret der. På grunn av stor tilslutning i for-eningen med vel 100 medlemmer, små lokalar (møtene var for detmeste i heimane) og lange avstandar, braut Ekne ut av fellesskapet ogstifta Ekne Indremisjonsforening den 19. juni 1888 med 15 - 20 med-lemmer. Saman med lærar Gunnerius Bjøraas frå Skogn, som da vika-rierte på Ekne, var Johannes Mjøsund den som tok initiativet. JohannesMjøsund vart sjølvsagt den første formannen. Jonetta Jøraas var visstogså med i det første styret.

I §1 i dei første vedtektene står det: «Foreningens formål er at bidratil åndelig vekkelse, nære og styrke de botferdige, besøke syke, hjelpeefter evne de fattige, fremhjelpe fattige og forsømte barns undervis-ning, dra omsorg for søndagsskolens trivsel, besørge god og kristeligsang innen bygden og som tilsluttet Trondhjems Indremisjonskreds, atstøtte den indre Missions virksomhed innen kredsen.» I § 4 står det at«medlemskontingenten er frivillig, men den må ikke understige 25øre». Omkring 1870 starta diskusjonen om ny kyrkje på Ekne. Folketalethadde auka, og Gevikkyrkja vart for lita i høgtidene og på konfima-sjonsdagane. Dessutan var ho for mørk, og sidan ho ikkje hadde omnarvar ho for kald om vintrane. Prost Rode skreiv i brev til «sognesty-relsen» datert 31. oktober 1891: «Kongelig resolusjon af 26te sep. d. aa.hvori det har behagt hs. m. Kongen at resolvere, at der tillates at ned-rive den gamle kirke paa Gaarden Gevik og opføre ny Kirke paaGravaberget paa nedre Falstads grund». Bots- og bededagen i 1892 varsiste gudstenesta i gamle Gevik kyrkje. (Bededagen var om våren i dentida.) Kyrkja var fyllt til trengsel, og det var nok ei vemodig stund formange. I mai 1892 vart kyrkja rive. Det som var brukbart av tømme-ret i gamalkykja skulle nyttast i den nye, men byggmester Günter bruktevisst tømmeret på skolebygg han hadde i Trondheim. Grunnsteinenvart lagt ned jonsokkvelden i 1892, og året etter, den 27. juni 1893,vart nykyrkja vigsla av biskop Skaar, assistert av 9 prestar. Ei ny tid varkome for eknesbyggene. Dei hadde fått ny, større og lysare kyrkje. Ogho hadde 2 store rundomnar, så no slapp dei å fryse i kyrkja vinters dag.

Ved kongeleg resolusjon av 14.oktober 1921 vart det bestemt: «Lovom menighetsråd og menighetsmøter av 3. desember 1920 skal tre i kraftfra 1. januar 1922 å regne». Dette førte til at det første soknerådsval-

61

get vart halde i Ekne den 5. februar 1922, og det nye rådet hadde kon-stituerande møte den 19. februar. Der vart kyrkjesongar Edin Berg valdtil formann og bestyrar Fredrik Landmark til nestformann. Dei andremedlemmene var Margrete Furunes, Angel Gustad, Emma Husby, NilsMjøsund, Ragnvald Stavrum og Anna Vestrum. Første budsjettforsla-get til det nye rådet var på kr. 2.160,60.

Under krigen fungerte soknerådet som vart vald i 1936, da valget i1940 vart avlyst. Arbeidet i rådet fungerte stort sett som vanleg, men i1942 vart det sendt to brev til kyrkjedepartementet der dei gir sin støttetil biskopane, prestane og lærarane i deira kamp mot nazifisering av kyr-kje og skole. Presten vår, Cathrinus Finsås gjorde som dei fleste andreprestane, sa opp stillinga si i protest mot det nye systemet. Da det varsvært få NS-prestar vart Finsås og dei fleste andre verande i stillinganesine, men dei fekk ikkje lønn av staten. Sokneråda rundt omkring samlainn pengar til lønn åt dei. På Ekne vart det innsamla i alt kr. 4.238,-.Dessutan fekk presten gåver direkte.

Ein av Falstadfangane, 17-åringen Erling Kurt Borge frå Sulitjelmadøydde 22. sept. 1943 og vart gravlagt på kyrkjegarden. Fangar stod forgravlegginga utan at nokon prest var med. Sundag 3. okt. var det kon-firmasjon med kyrkja. Etter gudstenesta foretok Finsås jordspåkastinggjennom ein trelyre i grava. Dei fleste som var i kyrkja deltok ved jord-spåkastinga. Den 1. nov. 43 vart grava åpna, og zinkkista med Borge vartsendt til Sulitjelma, der det vart halde gravferd med stor deltaking. Denoffisielle dødsårsaken var difteritt. Fangar som såg han før han døyddeseier at han døydde av mishandling.

I 1941 sette soknerådet i gang innsamling til nytt orgel i kyrkja. Detnye orgelet kom på plass i 1952 og var laga av Torkildsens orgelfa-brikk i Åsen. Pris: 33.000 kroner.

Altertavla i kyrkja er frå 1704. Ho har vorte omgjort to gonger, i1834 og 1865/66, slik at ho ikkje var attkjennande. I 1951 vart det setti gang restaureringsarbeid, og i 1952 kom ho att i si opprinnelege form.

Da kyrkja var 60 år, i 1953 vart det sett i gang omfattande restaure-ring av henne, og i 1955 kunne eknesbyggene ta i bruk ei nyoppussa kyr-kje. Da biskop Fjellbu heldt vigslings-talen sa han m.a. at «det har blitten kirke med evighetsdimensjoner».

Til 100-årsjubileet i 1993 vart kyrkja måla på nytt innvendig. Dei sisteåra har kyrkja fått forskjellig nytt utstyr. Noko har soknerådet kosta, ognoko er betalt med pengegaver til kyrkja.

62

Tilbake til Indremisjonensforeningen. Fram til århundreskiftet var detmøter og virksomheit i foreningen. Møtene var omkring i heimane,mens større tilstelningar var i skolestua nede på Solbakken, eller kan-skje på meierisalen litt lenger oppe ved elva.

Årsinntekta i 1888 var kr. 11,50. Kr. 10 vart sendt til kretskassen. Ellesviser kassa-boka at det seinare kom inn 50 - 60 kr. årleg som vart deltmellom kretskassen, Innherred Barnehjem, søndagsskolen, dei fattigeog til «honorar» for talarar. Gaven til talarar var frå kr. 1 til kr. 8, etterkor lenge dei hadde vore her. Gaver til fattige var vanleg med kr.1.

Kvinneforeningen for NMS ga fleire gonger pengar til Indre-misjonsforeningen, og Indremisjonsforeningen ga pengar tilKinamisjonen før denne fekk eigen forening på Ekne.

Vi må nemne eindel forkynnarar som besøkte foreningen dei førsteåra. Lærar Nielsen på Skjerve skole var her ofte. Av meir landskjenteforkynnarar som besøkte Ekne den første tida var Per Nordsletten, PaulGerhard Sand, Faste Svendsen og Lars Eide. Ein som kanskje ikkjevar så kjent, men nokså spesiell, var ein dei kalla Jo i senga. Han varlam og måtte berast inn på møtene. Etternamnet hans er ukjent.

I tida frå like etter århundreskiftet og til 1912 har det vore ein stilleperiode i Indremisjonsforeningen. I alle fall manglar det opplysningarfrå den tida.

I 1911 vart bedehuset bygd. Odin Svee hadde med plakat kalla innalle som var interesserte i å vera med å få reist eit bedehus til eit møtei skolestua 3. april 1910. På møtet kom det og nokre ungdomar som varimot bygging av bedehus og begrunna det med at det var ikkje behovfor fleire forsamlingshus på bygda. Odin Svee takla situasjonen godt påsin lune måte og sa at det var berre dei som hadde interesse for bede-hus som var innkalla her i kveld.

Frå 1912 ser det ut til at det blir meir planmessig virksomheit iIndremisjonsforeninga igjen. Det kom ein ny kjøpmann til bygda, IvarSandnes. Han var ein varm misjonsven, og svigerson til JohannesMjøsund. Butikken hans vart næraste nabo til bedehuset. På FalstadSkolehjem var pastor Landmark bestyrar. Saman med Odin Svee somformann og Inga Lillenes utgjorde desse 4 det nye styret iIndremisjonsforeninga.

I 1913, da foreninga var 25 år, kalla dei Anders Olsen Svorkmo tilå ha møter på Ekne. Mykje folk gjekk på møtene, og ei større vekkelsegjekk over bygda. Bedehuset var f. eks. heilt fullt ein laurdag føre-

63

middag midt i våronna. Ivar Sandnes skriv i referat m.a.:«Virksomheten velsignedes med en betydelig vekkelse, i det både

kvinner og menn, gamle og unge i et antall av tretti, ga Gud sitt hjerte.»Og til slutt står det: «Indremisjonsforeingens 25-årsjubileum ble såle-des kronet med en velsignet rik høst.» Også etter vekkelsa var detmykje virksomheit på bedehuset, og fleire nye kom med.

I 1914 vart det stifta forening for Kinamisjonen (no Misjons-sambandet) med dei same medlemmene i begge foreningane. OdinSvee var i mange år formann for begge to.

I 1922 vart det stifta forening for Den Indre Sjømannsmisjon. OleKjølen vart den første formannen. Han hadde da i fleire år vore kon-taktmann for Den Indre Sjømannsmisjon i tillegg til at han frå 1918 til1921 var formann for Indremisjonsforeningen.

Gjennom tida har mange foreningsmedlemmer fått heimlov. Mangeunge har flytta frå bygda. Avgangen har vel såleis vore forholdsvis storog periodevis har medlemstalet gått ned. Men så har nye kome til ogflokken har vorte fornya. Først på trettitalet var det ein møteserie påbedehuset der 7 - 8 stk. – unge – ga sitt liv til Gud og veneflokken aukaog fekk ny giv.

Den siste større vekkelsa som gjekk over bygda vår var i 1944.Emissær Thorvald Lium verka her i fleire veker, og ca. 20 stk. i sine besteår bekjente si tru på Jesus som sin frelsar. Det førte til eit nytt oppsvingi foreningslivet.

Sidan den tid kan vi ikkje snakke om vekkingsluftingar over bygda,men det har oftast vore bra møtevirksomheit utgjennom åra. Fleire ungehar kome med på kristne skolar, leirar og i skolelaget. Tendensen harvel og vore at ein god del ungdomar har fått leve i si dåpspakt og vortebekjennande kristne etter kvart. Kristent barnearbeid har halde ved, omenn med varierande oppslutning.

Rundt 1915 var det ei kort tid ein ungdomsforening for CE - saka påbygda.

Søndagsskolen vart starta rundt 1914 med August Eriksen som leiari 4-5 år. Etter nokre års pause vart den opptatt på nytt i 1923 av JohanArnt Dahlen. Etter 40 års samanhengande virke fekk han KongensFortenestemedalje for dette verdifulle arbeidet. Johan Arnt var ein all-sidig mann med stor kapasitet. M. a. arrangerte han søndagsskoleski-renn i mange år, med stor deltaking. På søndagsskolen var det godtoppmøte, og borna fekk med seg ein ballast i livet. Mot slutten av Joh.

64

A. si virketid vart det tyngre å samla så mange born som før. Det varså mange andre aktivitetar som fanga borna sin interesse. Etter Joh. A.slutta med søndagsskolen tok yngre krefter over ansvaret for søndags-skulen. Det vart ikkje lettare etter kvart å samla borna, og til slutt strandadet heile av mangel på oppslutning.

Ekne barneforening for Santalmisjonen vart starta i 1920-åra avAnna Bjørgum. Den var det meste av tida leda av yngre krefter og fun-gerte samanhengande i over 60 år før den gjekk inn p.g.a. manglandeoppslutning.

Yngresarbeidet. Hausten 1944 kom det i gang eit yngreslag påbedehuset. Det var ungdomssekretær i Indremisjonskretsen, RagnvaldGjengedal som var her og starta laget saman med forenings-formann Joh.A. Dahlen. (Han var formann for Ekne Indremisjonsforening i 26 år isamanheng.) Det var god oppslutnad den første tida, men interessenmellom dei unge «davra» etter kvart, og laget hadde ikkje lang levetid,ca. 3 år.

Misjonssambandet hadde ein gutteforening i gang ei kort tid kring1950.

Litt før midt på 60-talet kom det i gang yngresarbeid på bedehusetatt. Dette laget fekk litt lengre levetid, kanskje 5-6-7 år.

I 1978 vart det starta yngreslag att. Møtene vart no haldne på sko-len og oppslutninga om laget har heile tida vore god og laget er fram-leis aktivt.

Situasjonen for misjonsforeningane på Ekne er no at både kvinne-foreningen og sjømannsmisjonsforeningen ikkje er aktive som for-eningar lenger. Men når det kjem representantar frå misjonane blir dethalde møter med bra oppmøte. Foreiningane for Indremisjonen ogMisjonssambandet går framleis. Medlemmene er «Tordenskjolds sol-datar» og sluttar opp om begge foreiningane.

Kjelder:

Ekne Sokneråd: Ekne kirke 100 år.Reidar Bolling: Kristenliv i Skogn.

65

Hausten 1931 vart eg elev ved første klasse på Halsan skole. Den gongenvar det ei kvitmåla skolebygning med eit klasserom i kvar ende, oggang i midten med trapp opp til lærarbustadene i andre høgda. Innaforgangen var det eit rom dei kalla skolekjøkken. Nei, ikkje til bruk for ele-vane, veit du. Det var eit rom der «pedellen» kunne varme vatn til vas-kinga, og der foreldra kunne koke kaffe når det var juletrefestar, ellerein sjeldan gong foreldremøter.

Eg trur vi var ein 30 - 40 elevar ved skolen den gongen. I «småsko-len» var første, andre og tredje årskullet samla same dagen. I «stor-skolen» gjekk fjerde og femte årskull ein dag, og sjette og sjuande års-kull den neste. Slik vart det jobb for ein og «ein halv» lærar ved sko-len.

Jakob Aune:

Minne frå skoletida

Dette bildet av Halsan skole er frå 1950. Betongkassen ved låvebrua er silo. LærarHammer var av dei første som la silo i Halsan. Frauhusporten bak låven er attlaten her.Hammer arbeidde og opp ein fin hage nedafor skolebygningen med frukttre og bærbus-kar.

66

67

Det eg hugsar best frå småskolen var vel bibelhistorietimane medplansjar om Isaks ofring, og israelsfolket som gjekk gjennom havet.Eg såg for meg fiskane inne i vatnet, der dei sto og såg på folket somgjekk forbi på tørre havbotnen. Og så den tosken han Farao, som la tiletter dei, mens sjøen klappa saman over dei. Til pass åt han, tenkte viungane. Og så hugsar eg den første boka. Ei rutebok der vi skulle skrive«pene, beine strek» på skrå i rutene. Det var artig første dagen.

Det eg likte aller best var friminutta. Da slo vi ball ute i skolegår-den. Det var travelt når vi skulle springe til «Berget» og tilbake utan åbli «stykki». Det var på ein slik tur eg kolliderte med ei jente på kjel-larluka - front mot front. Eg fekk tennene hennar i underleppa og ho fekkmine i nasen. Blod, skrik og tårer. Inne i gangen sto ei bøtte med vatnmed ei ause i. Der drakk vi ungane når vi var sveitte og tørste etterfriminutta. Lærarinna kom og hjelpte oss og vaska av oss litt i bøtta, ogsette på oss ein plasterlapp. Seinare vart bøtta vaska like rein. Vaskekonafylte bøtta når ho bar inn vaskevatn og varma det i skolekjøkkenet.

Vi leika og gjømt mellom bærbuskane som sto i skolegården. Omhausten kunne det vera mye bær, men eg kan ikkje hugse at vi tok noko.- Ikkje så mye i alle fall. Det var læraren si bær, sa foreldra våre.

Etter kvart kom eg i storskolen. Der var det «gammallæraren» sområdde. Ein rørsleg kar. Det var siste året hans, da eg kom under hans kate-ter. Han budde ikkje i lærarbustaden i skolehuset da, for han haddekjøpt seg hus nedafor bakkane, som vi sa. Derfor gjekk han 3 - 4 kmtil skolen. Drivande sveitt kom han inn i klasserommet om morgonen.Ranga av seg skjorta og hengte ho på skjermbrettet framom omnen,tok så på seg ei ny som han hadde i veska si. Så tok han seg ei skrå, ogstarta dagen med ein salme.

På Halsan skole var det skolejord som var ein del av lønna til læra-ren, derfor måtte det vera uthus. Uthuset ved Halsan skole var restau-rert i 1914, så det hadde nok sett sine beste dagar i 1930-åra. I uthuset

Øverste bildet: Halsan skole i dag. Skolen ligg vakkert til med godt utsyn.

Bildet i midten: Halsan skole, fasaden mot nord. Det som er asfaltert her var hagennedafor den gamle skolebygninga.

Nederste bildet: Fløya til høgre er avdelinga for 6-åringane ved Halsan skole. Overtaket skimtar vi garden Gjeite.

68

Dette bildet er frå Halsan skole i 1927. I første rekka står, frå venstre: Sverre Moksnes,Margit Sivertsen, Hilda Halsan, Hansine Sivertsen, Jon Reinås.Andre rekka: Bernhard Skei, Petter Krogstad, Martin Bjørås, Odd Spillum, RagnarVestrum. Lærar: Severin Rysgård.

Elevar ved Halsan skole 1928. Første rekka frå venstre: Åse Bergvin, Sigrid Spillum,Otilie Bergvin, Margit Sivertsen, Hilda Halsan, Hansine Sivertsen, Nelly Reinås, KristianNervik, Bernhard Skei, Jon Reinås, Petter Krogstad, Odd Spillum, Ragnar Vestrum.Andre rekka frå venstre: Sverre Moksnes, Sigurd Sivertsen, Aslaug Matberg, SvanhildSivertsen, Mildrid Vestrum, Aslaug Stubbe, Margot Bjørås, Anna Rysgård, JohannaHalsan, Klara Aunet, Martin Bjørås.Tredje rekka frå venstre: Johan Nervik, Erling Bjørås, Arne Vestrum, Arnulf Nilsen,Oddmund Krogstad, Ingvald Heierås.Lærarar: Severin Rysgård og Anna Øverland.

69

var det fjøs med rom for både kyr, gris og høner. Det var og vedskjulfor både lærar- og lærarinnebustad, og sjølvsagt frauhus og utedo med«avløp» til frauhuset. Når porten til frauhuset sto open - og det gjordeden oftast - var det god trekk opp gjennom hola i dobenken når det varvind. Papiret kom ofte opp gjennom holet etter bruk. Var det 10-15 kul-degrader, var det ei iskald oppleving for «stompen». Papiret ja, det vargjerne vallister frå stortings- eller kommuneval. Vi kunne namna bådepå dei som var kummulerte og alle dei andre på listene. Desse listenevart og nytta til kladdepapir i reknetimane. Ingen ting vart kasta i gamledagar.

Trass i primitive forhold trur eg vi hadde ein god skole. Det å veraforsiktig med det ein hadde å ta vare på, og nytte det ein hadde, var godlærdom.

I 1934 vart Einar Hammer lærar. Han var frå gard og var interesserti jordbruk. Han dreiv skolejorda godt. Buskapen var eit par kyr, ei merr,nokre høner og gjerne ein gris til jul. Merra fekk folunge eit par gongermedan eg gjekk på skolen. Når folungen vaks til, sette han grime på denog let han springe rundt - for å venne han til taum og grime, som hansa.

Når unghesten kom i tre-årsalderen, vart han gjerne bodi fram påLevangermarknaden. «Martnan» var storhending i gamle dagar. Viungane i storskolen fekk gjerne fri eit par timar for å gå på martnan.Kanskje fekk vi ein 50-øring heime til å kjøpe «gåtta» for. Eg hugsarei «kjerring» som selte honningkaker og anna martnasgodt. Ein kar seltekjevler og andre husflidsting han hadde laga. Ein svartsmuska kar haddelommene fulle av klokker som han baud fram. Også unghesten skulleseljast. Ein gong fekk ein av gutane som gjekk sjuande året, ein stor,kraftig kar, i oppdrag å ta med unghesten ned til martnan for å vise denfram. Da læraren kom ned til byen etter skoletid, hadde guten funniein kjøpar og handelen gjekk i orden.

Medan eg skreiv dette, kom eg til å tenke på da eg tok til som lærarpå Halsan skole for 50 år sidan. Det er vel «gamle dagar» det og, fordei som er unge i alle fall. Skolen var da to-delt med 19 elevar. I krigs-tida og i åra etterpå var det vanskeleg med vedlikehaldet på bygningar.Lite både med trematerial og spiker. Da var drikkevassbøtta i gangenborte. Det var lagt inn vatn til skolekjøkkenet og til lærarbustaden iandre høgda. Ungane hadde hatt drikkeplass ved krana over utslags-vasken i skolekjøkkenet. Dei hadde søla mye vatn utover golvet så

70

golvborda hadde rotna. Ein dag var jentene i sjuande årskullet inne i sko-lekjøkkenet og sløkte tørsten etter langfriminuttet. Rett som det varhøyrdest eit brak, og rop om hjelp. Jentene hadde ramla gjennom gol-vet. Eg ringte til krinsformannen, som det heitte den gongen. Han varein kar med humør, og svara meg: «Har du dregi dei opp og rekna overom du har alle?» Nytt golv vart det.

Eit anna 50-årsminne dukkar og opp. Det var ein fin, varm vårdagi 1950. Ytterdøra og døra frå gangen til klasserommet sto oppe. LærarHammer og familien budde enda i lærarbustaden i andre høgda. Deihadde slutta med det meste av husdyrhaldet, men ein gris og nokrehøner hadde dei.

Det var «storskolen» sin dag. (4. 5. 6.- og 7. årskull). Elevane satstille, konsentrerte om rekneoppgåvene. Så kjem det ei kvit italiener-høne trippande inn i gangen, ser seg om, skakkar på hovudet. «Aak, gaak

Her er «storskolen» (4. og 5. årskull) 1933. Første rekka frå venstre: Bjørn Prestmo,Harald Røssing, Asbjørg Vestrum, Kjellrun Nordenget, Solveig Tangen, Agnes Løvås,Solveig Spillum, Synnøve Berg, Gerda Sivertsen, Gunvor Spillum, Agnes Røssing.Andre rekka frå venstre: Jakob Aune, Birger Lilleenget, Einar Bjørås, Einar Vestrum, JonBy, Nils Grav (lærar), Ellinor Lund, Asbjørg Spillum, Olli Munkerøstad, Olaug Aunet,Rakel Moe, Ester Sundt.Bakert frå venstre: Erling Sundt, Villy Vernes, Jon Røssing, Trygve Nordal, Jarle By,Ingvald Sivertsen, Arnold Johnsen og Oddmund Matberg.

71

aaak». Ho kikka under trappa. Ho kikka mellom skorne under klehylla.«Ho ser etter verpeplass», kviskra ein av gutane. «Aaak gaak aaak».Høna trippar inn i klasserommet, ser bak omnen som er kald. Ho trip-par forbi murpipa og bort til den store vedkassa som er halvfull medpapirrask etter fleire dagar utan at det har vori varme i omnen. Ho hop-par opp på kanten av kassa, kikkar ned, hoppar nedi, trampar rundt eitpar gonger og lagar reir. Legg seg. «Hysj, ver stille,» kviskrar ei avjentene. Det var det ikkje nødvendig å minne om. Ungane sat musestille.Det gjekk nokre minutt. Da «Gakk gakk aaak akk akk». Høna flaksa oppfrå kassa og trippa ut, medan ho «deila» og skrytte av verket sitt. Detlåg eit egg i kassa.

Det vart ikkje meir rekning den timen. Så mange spørsmål måtte hasvar. Kvifor la høna egg? Kvifor kakla ho så mye etterpå? Kvifor varegget varmt? Kvifor var det fuktig? Osb. Ja, det vart mye snakk omhøna og egget den timen. Men kven som kom først av dei var ikkjeaktuell spørsmålsstilling da.

Ja, det var landlege forhold. Ungane var vane med både høner ogandre husdyr. Det var dyrehald i mest alle heimane i Halsan den gongen.

Her er avgangsklassa ved Halsan skole 1934:Føreste rekka frå venstre: Margot Bjørås, Oddny Kvam, Marit Munkerøstead, SigridSpillum, Hansine Sivertsen, Hildur Røssing, Dagrun Lund.Andre rekka: Karl Holberg, Odd Nordmark, lærar Nils Grav, Sverre Moksnes, Jon Reinås.Tredje rekka: Bjarne Leirfall, Odd Spillum, Kristian Nervik, Ragnar Vestrum.

72

Og hønene var ikkje stabla inn i tronge bur. Dei gjekk fritt omkring,sparka i jorda, fann ein mark eller eit korn. Dei la eit egg eller to på ein«lur plass», så var det gjerne ungane sin oppgave å finne egga. Løntehønsehaldet seg? Eg høyrde ingen som spurte om det. Kunne ei små-brukarkjerring, eller ei gardkjerring med, ta korga på armlykkja og gåtil handelsmannen og bytte til seg ei mark kaffe, nokre sukkerbitar ellerandre varer ho trong til hushaldet, var det lønsemnd nok.

Lærarane ved Halsan skole i dag har ikkje sjanse til slike opple-vingar, men dei har ein særs triveleg arbeidsplass. Dei nye skolebyg-ningane som vart ferdige i 1998 er topp moderne, med praktisk innreiddeklasserom, datarom og andre spesialrom. Det er romsleg lærarrom medarbeidsplass til kvar lærar. Og sist men ikkje minst god uteplass til ele-vane.

Halsan skole ligg på ei flott tomt med utsyn over fjord og bygder. Egtrur både elevar og lærarar trivest der.

Du sett’ godt når du sett på flesk.

73

Bibelen er ei gammal bok. Dei eldste tekstene er meir enn 3000 årgamle. Dei har prega menneske gjennom mange hundreår. Her i landetvar Bibelen den einaste boka i mange heimar i fleire generasjonar.Bibelkunnskapen var stor, og dette har også sett sitt preg på bruken avord og uttrykk som har bakgrunn i Bibelen.

I dag er kanskje bibelkunnskapen mindre. Likevel hører og brukervi svært ofte sitat, ord og uttrykk som kjem frå Bibelen, mange gongerutan at vi tenker over kor dei kjem frå. Desse uttrykka og sitata gjer språ-ket vårt rikt og mangfaldig og gir det ofte ein dobbelt botn. Vi brukerei mengd allegoriar, dvs. biletlege uttrykk, som t.d. «å kaste perler forsvin». Dette gjer daglegtalen levande, frisk og spennande, og gir oss sam-tidig ein glimt inn i ein felles kulturbakgrunn.

For å ta dette uttrykket «kaste perler for svin», så betyr det å sløsebort noe verdifullt på noen som ikkje veit å verdsette det. Vi finn det iBergpreika. (Matt.7.6.) Den samme Bergpreika inneheld ei mengduttrykk som har fått innpass i daglegtalen vår, som t.d. «la eit ja vereja og eit nei vere nei», «ingen kan tene to herrar», «jordas salt», «vendedet andre kinnet til», «sjå på liljene på marka», «sørg ikkje for mor-gondagen», «å gi stein for brød», «den tronge port», «falske profetar»,«å bygge huset sitt på sand», for å nemne noen av dei mest kjente.

Andre vanlege uttrykk«Ramaskrik» kjenner dei fleste. Men kva er bakgrunnen for dette

ordet? Det skriv seg frå den store sorga som oppstod da kong Herodesgav ordre om å drepe alle gutebarn i Betlehem og området rundt, somein reaksjon på at ein ny konge skulle bli fødd. I byen Rama budde ei

Sigrid Haavik:

Om å sjå skrifta på veggen,eller å kaste perler for svin –

74

kvinne, Rakel, som mista barna sine, og som skreik ut si sorg og for-tviling og ville ikkje la seg trøste. Det er Rakels sorg som lever vidarei ordet «ramaskrik». (Matt. 2. 18.)

Ein «uriaspost» betyr ein svært utsett post eller stilling, og skriv segfrå historia om kong David som fikk ordna det slik at Urias, mannen tilBatseba, vart plassert på ein utsett krigspost, slik at han fall på denneposten. Etter dette gifta David seg med Batseba.(2. Sam. 11, 15-27)

«Ørkenvandring» er ei ørkeslaus vandring som ikkje ser ut til å taslutt. Vi bruker det om eit arbeid, ein oppgave eller ei sak som dreg uti langdrag. Uttrykket skriv seg frå da Israelsfolket gikk ut frå Egypt ogvandra omkring i ørkenen.

«Dansen rundt gullkalven» er frå samme historia. Dette uttrykketkan vi ofte sjå i blad og aviser, og det blir brukt som bilde på dyrkingav rikdom og materiell velstand i staden for å bry seg om åndelege ver-diar. (2.Mos. 16 -)

«Å toe sine hender» betyr å fråskrive seg ansvar for noe. Det skrivseg frå orda til Pilatus etter at han hadde avsagt dødsdommen overJesus. I nyare oversettingar av Bibelen heiter det «vaske sine hender»,og det kjem frå ein gammal skikk som er omtala i Det gamle teste-mente, om at ein vaska hendene sine for å vise at ein var uskyldig.(Matt. 27.24.)

«Skrifta på veggen» er eit uttrykk som blir brukt for å kjennetegneei åtvaring, ein bør sjå signal som varslar ei alvorleg hending. Det skrivseg frå ei dramatisk hending som er omtala i GT. Frå samme forteljingfinn vi også uttrykket eit «mene tekel», som betyr eit ondt eller alvor-leg varsel, -og det meir vanlege: «å bli veidd og funne for lett».(Dan.5, 5-28)

Personar som har gitt namn til ordFleire bibelske personar har gitt namnet sitt til ord som bli brukt i dag-

legtalen. Ein laban blir gjerne brukt som eit litt uskyldig skjellsord forå beskrive ein lurvete og lite truverdig person. Det skriv seg frå Laban,far til Lea og Rakel, og historia om Jakob som måtte tene 7 ekstra årfor å få Rakel.

Benjamin brukes ofte om yngstemann i ein stor søskenflokk, elleryngstemann i eit lag eller ei gruppe. Skriv seg frå den yngste av Jakobs12 søner.

75

David og Goliat blir i daglegtalen brukt om to motstandarar ellerpartar som er svært ulike i storleik og styrke. Ein goliat er ein stor ogsterk, tilsynelatande uovervinneleg kraftkar.

Judas blir brukt om ein svikar, etter Judas Iskariot som sveik Jesusfor tretti sølvpengar. Vi har også uttrykka judaskyss og judaspengar.

Tomas brukes gjerne om ein person som ikkje trur noe før han sjølvhar sett og erfart det. Etter disippelen Tomas som nekta å tru det dei andrefortalte etter at Jesus hadde stått opp og vist seg for dei. Ein eldre mannfrå Frol brukte å seie når det var noe han tvilte på: «Da e æ Tåmmås,æ!»

Per og Pål blir brukt for å kjennetegne heilt vanlege menneske. Deier også kjent frå norske folkeeventyr. Orda peiker tilbake på apostlanePeter og Paulus.

Boktitlar og andre uttrykkFleire forfattarar har brukt sitat frå Bibelen som tittel på romanane

sine. Ein kan nemne Johan Falkberget med «Den fjerde nattevakt»,(Matt.14.25.), Knut Hamsun med «Markens grøde» (5.Mos. 32.13) ogAnne Karin Elstad med «For dagene er onde» (Efes. 5.16) og «Som dinedager er» (5.Mos. 33.25). Av utanlandske forfattarar er det også fleire,men vi tar her berre med amerikanaren John Steinbeck med «Øst forEden» (l. Mos. 3.24.) og «Vredens druer» (Åp. 14.19). Ein liten kuri-ositet her er at desse to tekstene er frå den aller første og den aller sisteboka i Bibelen.

Av andre kjente uttrykk som kjem frå Bibelen kan ein nemne: «Anefred og ingen fare», «babelsk forvirring», «ein barmhjertig samaritan»,«gråt og tenners gnissel», «flyte med melk og honning», «gammel ogmett av dagar», «sareptas krukke», «syndebukk», «kle seg i sekk ogaske», «skrift i sand», «eit slag i lufta», «å sluke kamelar», «kaste denførste stein», «ledig på torget», «ulv i fåreklær», «få ånden over seg»og «ingen blir profet i sitt eige land».

Dette er berre noen få eksempel på dei mange orda og uttrykka vi hari språket vårt som har opphav i Bibelen. Det viser kor stor innverknadBibelen framleis har i kvardagen vår, sjølv om vi ikkje alltid er oss detbevisst. Det viser også kor stor rolle Bibelen har spela for vår bak-grunn, i samfunnet vårt og i heile vår kultur.

76

I «Underdanigst Adresse Til HansKongelige Høihed, Norges RegentPrinds Christian Frederik, til Danmarkog Norge, de Venders og Gothers,Hertug til Schlesvig, Holsteen,Stormaren, Ditmarschen og Oldenborg- fra 1. te Tronhjemske InfanterieRegiment» heiter det mellom anna, itida sitt rosemalte språk, at to«Deputerede» er vald til å representereregimentet i eidsvollforsamlinga: «HerrCapitaine og Ridder af DannebrogGeorg Uldrich von Wasmuth, samt vel-agtbare og tappre Sergeant ogDannebrogsmand Daniel LarsenScheviig,» o.s.v.

FamilienGeorg Ulrich Wasmuth var født i Kristiansund 19. mars 1788, som

son av kjøpmann Christian Frederik Wasmuth (1753 - 1805), og JohanneSusanne f Holch. (Ikkje Holst, som det står i fleire publikasjonar). Moradøydde 73 år gammal i 1822 i huset til svigersonen, byfogd Schare.Ho var dotter til kjøpmann Johan Christopher Holck (1717-1750). Medhan forsvann det tradisjonsrike Holcknamnet frå borgarskapet iKristiansund. Han var kjøpmann i Nergata 4 på Nordlandet, og giftmed Martha Susanna f Hagerup.

Paul Steinar Fagerli:

Georg Ulrich Wasmuth(1788-1814)

Om Eidsvollsmannen på Ytterøya, og hans familie

Kaptein G. U. Wasmuth. Foto etterpastell. Originalen er brent.(Frå Eidsvollsbygninga).

77

Christian Frederik (Friedrich) var som nemnt son av den kjente stads-kirurg og regimentsfeltskjær Georg Heinrich Ulrich Wedich Wasmuthfrå Mecklenburg. Han var i 1755 den som innførte «Kop-peinokulasjonen» og den første kirurg som utførte stæroperasjon, heri landet. Eldste sonen, (og far til eidsvollsmannen), Christian FrederikWasmuth, hadde kirurgen med Maren Jacobsdtr. Brun, søster av fruAnna Kaasbøl i Kristiansund, som var gift med Kristiansunds rikastekjøpmann, hoffagent Peder Kaasbøl.

C. J. Wasmuth forsøkte seg og som handelsmann, men hadde ikkjehellet med seg, og han gjekk konkurs i 1894, og døydde eit halvåretterpå. I Kristiansunds historie heiter det at han var ein av byens fire«elegerte» menn, og at han «spilte en rolle i byens liv også på annen måteog holdt stort hus på innlandet. Wasmuth har etter alt å dømme hattmange interesser og vært i besittelse av en viss dannelse, men kjøp-mannshandelen ofret han seg nok ikke tilstrekkelig for.» Vidare heiterdet at han dreiv «en tilsynelatende stor, men i realiteten underminertforetning.» Han hadde i 1804 ei gjeld på nær tjue tusen riksdaler det ikkjevar dekning for. Han hadde starta foretning i Havna på Innlandet, sei-nare kjent som Vasmuthavna, som blei overtatt av fetteren, den rikekjøpmann Jens Kaasbøl, som døydde i 1811. Firmaet var da overtatt avPeder Kaasbøl Wasmuth, men etter krigen 1807-14 vart det vanske-lege tider, og det gjekk nedover med firmaet.

Stamfar til Wasmuth-ane her i landet, den alt nemnte regimentskirurgGeorg Heinrich Ulrich Wasmuth var født 1724 i Mecklenburg. Han tokkirurgisk eksamen i København og vart den første «enebartskjær», sei-nare stadskirurg i Trondheim. I 1758 er han regimentskirurg ved «2.Trondhjemske regiment». I Trondheim var han i 1756 altså den førstei landet som vaksinerte mot barnekopper. Amtmannen klager snart overat han «ilde beobagter» stadskirurgembetet. Ikkje var sjuke tilsett, ogikkje blir folk i byen barbert. Dette var nemleg ein del av oppgavene tilkirurgen. Omsider sa Wasmuth frå seg stillinga og flytta til Orkdalen i1763, der han kjøpte Eikli. Han gifta seg med ei rik enke, og vart no einstorkar i bygda. Mellom anna åtte han halvparten i kyrkja.

Kirurgen var, heiter det i Orkdalsboka, «ein langt meir dugandemann enn yrkesbrørne sine,» og han ville bygge sjukehus på Gjesvålsom han no åtte, men fekk ikkje lov av amtmannen. Han hadde posi-tive trekk, men framstår likevel i sum som ein villstyring. Han var «såbrålyndt og illsken at han på ingen måte styrte seg når riene kom over

78

han, eller noko gjekk han i mot.» Framferda hans var ekstrem, sjøl ombrutalitet og råskap rett nok ikkje var framandt for den militære kulturpå denne tida.

Mecklenburgaren mottok gavebrev frå orkdalingar for «udvist godt-gjørenhed», men kom i strid med kyrkje og prost da han tok seg tilrette ved å tjore ein hest inne på kyrkjegarden, og med urette kreve inntiende som skulle vere til lys og reinhald i kyrkja. Da læraren til sonenChristian Friederich kom for å kreve løna si, vart Wasmuth rasanda påein av tenarane, og gjekk laus på han, sa kona og barna, skræmde tyddetil læraren. Dermed vende han raseriet mot læraren, som fekk gå utenoppgjer. Han skildra seinare ei scene med gråtande barn, og ei hylandemor som skreik: «Her skeer mord og ødelæggelse!»(l)

I 1771 var ein student og ein sersjant til middag hos madam Holckpå Ljåmo. Wasmuth kom dit og tok til å kjefte for eitkvart som var blittborte. Det kom til eit oppgjer som endte med at han i raseri skada denvåpenlause sersjanten stygt i armen med kården. Han forklara seg sei-nare med at eit «paroxysme» hadde kome over han.

Men no hadde han gått over streken. Det vart krigsrett, og han vartfrådømt embetet, måtte betale 497 riksdaler i bot og fekk to års straff-arbeid på Munkholmen på egen kost. Opphaldet vart seinare forkortatil åtte mnd. Ved eit anna høve banka han opp ein fenrik, og han trugaprosten med juling, og vart dermed nekta nattverd.

Etter at den valdelege kirurgen, som skulle ha kjempekrefter, slapput, «nordkom han med sin tallrike familie, til Røst innveltet seg, straksubehagelige prosesser reiste seg da Røst ei kunne oppfylle den imellomdem opprettede kontrakt, så Wasmuth ved en sekvestrasjon bemektigetseg godset og alle Røsts eiendeler.» Slik det heiter i eit brev frå fogdHysing, svoger til Andreas Røst, bror av den første kona til Wasmuth.Den første kona, Anna Røst døydde etter eit år. No var han gift medMaren Brun. Han vart gift tredje gongen med Sophie Ibsen, fødtRandulf. I 1788 selde han alle sine eigedomar til sonen Ulrich WedichWasmuth f 1756. Men han skulle enno få i stand spetakkel, injurier ogprosedering, før han døydde i år 1800. Sonen Ulrich drukna seg, ogenka gifta seg med Rasmus Hagen frå Verdalen, som så overtokWasmuthgodset, eller rettare; Karnesgodset.

Kristiansundgreina av Wasmuth-ætta stammer frå Christian Friedrich(Frederik). Utanom sonen Georg Ulrich, eidsvollsmannen, skal vi hernemne den eldste av sonene; Peder Kaasbøl Wasmuth. Han fekk i sin

79

tur ein son med same namn f. 1815, som vart ein av dei første baptis-tane i byen. Georg Ulrich født i Kristiansund, var som nemnt son tilChristian Friedrich (Frederik) Wasmuth og Johanne Susanne Holck.Ein annan bror, Johan Christopher reiste ut som sjømann, og «ingenefterretning» er kjent om han etter 1812. Dei øvrige søsken som ernevnt ved mor Johanne Susannas dødsfall i 1822, er søstrene AnnaBrun Wasmuth og Stinchen Tostrup Schare f. Wasmuth. Anna var giftmed havnefogd og losoldermann Gunder Schwensen. Ei eldre søster,Maren Brun Wasmuth, var død i barselseng etter ni månaders ekteskapmed byfogd Ole Schare, som deretter gifta seg med den yngre søstra,den ovanfor nemnte Stinchen. Ho var priorinne i Thomas Angells husi Trondheim, da ho døydde i 1867.

Militærliv og riksforsamlingGeorg Ulrich vart som trettenåring elev ved Norske militære insti-

tutt (frå juni 1801) og var korporal ved den «NordenfjeldskeSkiløberbataljon» da han 1.juni 1805 vart tilsatt som fenrik ved1.Trondhjemske infanteriregiments 1. gevorbne grenaderkompani. Den14. februar året etter vart han secondløytnant ved samme kompani, og28. januar 1808 premierløytnant ved samme regiment. I midten avaugust 1808 deltok han i felttoget i Jemtland, der det heiter at han syntestor djervskap. For dette vart han heidra som «Ridder av Danne-brogsordenen». Under felttoget var han under kommando av majorGeorg Fredrich von Coldevin. I Øverlands Norgeshistorie heiter det at«Majoren berømmer i Særdeleshed» kaptein v. Knoff, løytnant v.Schultz, ltn. v. Kluwer, ltn. v. Coldevin, ltn. v. Wasmuth, sersjantKnudsen, korporal Schevig og korporal Sivertsen. Alle desse var «utræt-telige i at opfylde deres Pligter med Mod og Koldsindighed, samtanbragte sikre Skud.» (Dette med «von» framom namnet, var ein motemellom dei miliære på denne tida, og treng slett ikkje tyde på adel.)

Slik det og er fortald om skogningen, løytnant F. H. J. Heidmann, somdeltok i eit innfall i Jemtland året etter, fekk major Coldevin problemmed landvernsoldatar som ville pukke på retten til å nekte å gå overgrensa. Dei var eit slags heimevern og hadde ikkje plikt til å marsjereinn i Sverige. Ifølge Angell (1914) brukte majoren tvang. «Med kaar-den i næven og med dragoner med ladde pistoler tvang han landver-ningene av sted; men bygdetraditionen vil vite at de gjæve mænd hadde

80

stillet den betingelse at de skulle være fri for at bære noget, og saa -skulde de slippe for at staa nærmest fienden.» (2)

Den 13. august kom Coldevin-mannskapet etter mykje strev fram tilDuved skanse, som dei øydela før dei marsjerte vidare. Den 15. komdei til Jerpe skanse, der det vart skyting med kanonane. Det fall eit parmann både på norsk og svensk side. Ein av nordmennene fekk låretavskoten av ei kanonkule. Den 17. august marsjerte dei tilbake meduforetta sak. Skansen klarte dei ikkje å ta. (3)

I 1810 vart Wasmuth plassert ved Ytterøyske kompani, men 8. mai1811 kom han til Fosneske kompani som kaptein og kompanisjef. Den18. februar dette året hadde han fått skjøte på Re i Stjørdalen, for 6100riksdaler. Denne gården hadde han i om lag 1 1/2 år. Den 10. mai 1812gifta han seg i Værneskyrkja med Mette Jacobine (?) (Jensine) Kristine(Christine) Hirsch. Ho var født på By i Stjørdalen 15.juni 1791 og vardotter til major Jobst Conrad von Hirsch (1755-1829) og Maria ManzinHenrici (1756-1836). Major Hirsch deltok i felttoget frå Meraker motJerpe skanse i 1808, som kolonneførar. Han fekk avskil i desembersamme år, og døydde på By i 1829, der han hadde budd i nesten førtiår. (Ein bror av Mette Jacobine Kristine, Robertus Jacobus Hirsch vartoberstløytnant og sjef for «Innherredske Nationale Musketerkorps»,og vart seinare innvald på Stortinget.)

Frå 27. april 1812 var kaptein Wasmuth tilbake i Ytterøyske kompani,og her busette han seg på Øvre. Det er fortalt at «hans stemme kundehøres fra eksercesplassen ved Øvre på Ytterøen over til Inderøen ca. 10km.» Ein underoffiser som fortalte dette, la til at i hans unge dagar stodet mest respekt av dei offiserane som brølte mest. (Sommerschield1928)

Som nemnt vart kaptein Wasmuth vald til å representere regimentetsitt i eidsvollsforsamlinga i 1814. Der sto han på lina til«Selvstendighedspartiet», men var ikkje av dei som deltok i det stor ord-skiftet. Ved kongevalet avga han flg. «vota»:

«Norges trofaste Ven som i Farens Stund opofrede Alt for at lede ostil Frihed og Selvstændighed og hos hvem vi erkjende en ophoiet FyrstesEgenskaber, Ham, Prinds Christian Frederik, vælger jeg efter mineCommittenters Villie til at bestige Norges Throne.»

Desse store ord ytra i yr entusiasme på vårparten, er det ikkje uten-keleg at kapteinen kom til å angre på ut på hausten, når de beiske rea-litetane trengte seg på.

81

Ein av dei «unge døde»I forsamlinga var kaptein Wasmuth ein av dei aller yngste. Berre tre

var yngre. Aller yngst var sekondløytnant Thomas Konow på 17 1/2 år.To av sendemennene var tjuefem år; sersjant Haslum og musketerLoftesnes.

Mens Wasmuth var på Eidsvoll, vart han far til det første og einastebarnet, Susanna Johanna. Han skulle få kortvarig glede av både det fer-ske farskapet og ekteskapet. Uvisst er dette, men kan hende fekk hanein helseknekk som deltakar i kampane sør ved Glomma, kanskje i densåkalte «Kattekrigen» ved Skotterud, som var nærpå like blodig som sla-get ved Trangen. Drejers minnekvad kan i alle fall vitne om at hanhadde vore med i kamp ved Glomma, som han her nemner to gonger,men iflg. Lowzow og Rastad var det 2. og ikkje 1. trønderregimentsom deltok her. (4) I alle fall døydde kapteinen på Ytterøya 16. okto-ber 1814. Den 19. oktober vart han gravlagt på Eid kyrkjegard, og i«Trondhjems borgerlige Skoles allene priviligerede AdressekontoirsEfterretninger» (i dag bedre kjent som «Adressa») nr. 85, 1814, haddeden 23-årige enka denne dødsannonsen: (forf si kursivering)

Georg Ulrich Wasmuth 26 Aar 7 Maaneder gammel kapitain vedYtterøens Kompagnie, døde om Aftenen den 16de d M paa Øwregaardi Ytterøens Sogn. - Vort Ægteskab varede kun 2 Aar 5 Maaneder; - Vorhalvaarige Datter kan ikke begræde sin dydige Fader - jeg maa desmereføle hans Tab, som Mand og Ven! Det trøster mig meget at troe, at Allesom kjendte Wasmuth beklage hans alt for pludselige Bortgang.

Øwre paa Ytterøen, den 19de Oktober 1814M. J C sal Wasmuth

På første side i samme avis nr. 90, sto eit minnekvad av ytterøy-presten Rasmus Parelius Drejer (Dreyer) (1779-1819). (5) Versa var idenne tids vanlege svulstige stil.

Kaptein Wasmuth døydde berre få dagar etter abdikasjonen til«Norges trofaste Ven», som han fem månader tidlegare hadde vald «tilat bestige Norges Throne.» Han skulle ikkje oppleve å vere vitne til atkongen til fienden no vart utnemt også til norsk konge den 4.november.

Enka etter kaptein Wasmuth gifta seg 28. mars 1818 med løytnantJens Jacob Sejersted, og fekk sju barn med han. Dei budde påKristiansten, og Sejersted fekk avskil i 1837. Ho vart atter enke i 1844

82

og døydde sjøl 3. november 1878. Sejersted var født 1796 på Mæle iStjørdalen og var son til oberst Friderick Christian Sejersted.(6) Medenkefru Wasmuth fekk den unge løytnant Sejersted ein son som fekknamnet Georg Ulrich Wasmuth Sejersted. Mette Jacobine døydde iTrondheim 3.november 1878.

Om den vidkjente kaptein Dreier, som stupte ved Trangen, heiterdet at «6 fot jord og et stykke torv blev kapteinen tildelt som enhver avde andre.» - Og: «Glemt blev de fleste av dem som ligger langs varblodige grænse; vi vet ikke engang hvor gravene er.» Ja, det skulle gåmange år før ei støtte vart reist over krigshelten på Trangen. Grava tilkrigaren og det «thronhjemske» infanteriregiment sin fremste sende-mann blant «eidsvoldsfedrene», skulle bli heilt bortgløymt. Hundre årseinare kom spørsmalet opp om kor levningane låg. Til den 17. mai1914, fekk kommunane Kristiansund og Ytterøya reist ein bauta ved kyr-kja, om lag på den staden dei da meinte grava måtte vere.

Avisa «Nidaros» 21. mai 1914 hadde eit referat av avdukinga avbautaen over kaptein Wasmuth 17. mai dette året. Ein artikkel omWasmuth i «Nationen» 1964, avslutter med desse ord: «Den 17. mai iår, var det en høytidelighet ved Wasmuths bauta. Sogneprest Rasmussenla ned krans, og holdt en minnetale. Bautaens innskripsjon var i de for-løpne 50 år blitt nokså utvasket, men var oppfrisket i anledning av 150-arsjubileet. Sognepresten uttalte angående dette: «Om det er helt nøy-aktig slik som det stod før, vet vi ikke.»

Bautaen bar følgende inskripsjon:

«Eidsvoldsmannen

Georg Ulrik WasmuthFødt i Kristiansund 1788Død i Ytterøen 1814Kristiansund-YtterøenReiste mindet17demai 1914.»

83

Merknader (nummerering er ført i klamme i teksten):1. Det er og fortalt om kirurgen, at han hadde ei dotter som ville gifte seg mot hans

ønske, og at han stengte henne inne i øvste etasjen i huset. Ho hoppa ut, og faren fannhenne død ein søndag han kom frå kyrkja.

2. Den noko krigsidylliserande Angell, omtaler temmeleg urettvist desse soldatane.Han hevder dei var «daarlige karer» som var «litet at stole paa,» Om den dansk-nor-ske opprørskongen og den fransk- svenske kronprinsen var realpolitikarar på stor-karsplan, og gjerne ville spare liv, var det her tale om realistiske småkarsfolk. Kvaskulle dei vel risikere liv og helse for i ein samanheng der dei inga plikt hadde motnokon som helst konge eller herre? Heime satt dei fatige familiane, og med kva grunnskulle desse karane la seg slakte for ei tapt sak?

3. Eit bilete frå livet i denne «kommadoti’n» kan vi lese i Verdal historielags årbok1951, der det blir fortalt om ein «blåsar» som var med i toget mot Jerpeskansen, ogsom hadde fortalt om dette til Martin Nilsen Suul (1847-1934). Ein «halvmåneblå-sar» Anders Larsen Skavhaug (bror til den kjente korporal Ola Skavhaug) hadde einatt vore «utpå åt veitjom» og møtte difor opp for seint om morgonen. For dette vartdet prylestraff. Han polstra seg over ryggen med granbark som støtdemping mot stok-keslaga. Kva for offiserar som var innblanda i dette er uvisst,

4. I juli og august braut det ut krigshandlingar. Sjølstendeviljen var stor, og mangeville gjerne slåss, men kongen frå eidsvollforsamlinga synte, liksom den svenskekronprinsen, ei varsam holdning. Krigen kravde både blod og mannefall, men varlikevel meir ein maktdemonstrasjon enn effektiv og offensiv krigføring. Da hovud-styrken sto ved Rakkestad, ville offiserane Hegermann, Staffeldt og Sejersted (far tilJ.J, og J.M.) gå til åtak, men kong Kristian Fredrik ga no ordre til at brua skulle rivast.Dermed vart kontakten broten mellom styrkane til Staffeldt og Hegermann, og aust-sida av Glomma sør for Øyeren kom dermed på svenske hender. Til innvendinganefrå Hegermann skal kongen ha svart: «Men min Gud! Har De da endnu ikke opofretnok af disse smukke folk?» Kongen hadde gitt opp sjølvstendeideen og gått inn i for-handlingar. Det var lite samsvar mellom kongens tidlegare store og karslege ord omNorges sak, og den holdninga han no synte, når det var alvor. At han var realist ogansvarsmedviten, når alt kom til alt, er vel helst domen til ettertida. Men mange nor-ske krigarar gret, ja raste over den veike leiinga av den nyoppretta sjølvstendige sta-ten. Ved synet av det blodige liket av ein norsk løytnant, skal kongen ha ropt: «Formeget blod for min skyld!» - Til det vart svart: «Ikke for meget blod, konge, men forlitet!» - Biskop J. N. Brun, som i unge dagar skreiv flammande om å «bryde lænker,baand og tvang», sat på denne tida i Bergen og kjente seg tjue år yngre av å høyre attrønderane «vore Brødre, om Dagens Anliggende tænker netop som vi». Han tordnapå sitt karakteristiske vis: «Før døe end at udstrække frie Hænder til at bæreSlavelænke!» På Rotvoll satt den adelege Schmettow, kommanderande general norda-fjells frå januar 1814 til januar 1815. Han brukte eit like opprørsk språk, og hanskulle seinare komme i unåde hos det nye regimet, og fekk avskil få veker etter at neder-laget for dei mest ihuga sjølstendemennene var eit faktum.

5. Ytterøypresten Drejer (Dreyer) var iflg. Erlandsen «bekjendt som Digter». Hanvart sokneprest på Ytterøya i september 1809. «Formedelst et mindre ordentlig lev-net, og især hans Forhold i Anledning af Kongens kroning i Trondhjem i September1818 blev han sat under Tiltale ved Prosteret, men døde forinden Dom faldt, den6.Juli 1819». Den patriotiske presten var flg. Thrap treg med omsyn til å levere edentil den svenske kongen, og mottok fleire purringar. Drejer var elles ein kreativ per-

84

son, og leverte melodiar til Rahbeks, Nyerups og Abrahamsons utgave av«Kæmpeviserne». Sorenskrivar i Aker, P. F. Heltzen samla Drejers dikt som varspreidd ikring m.a. i ulike publikasjonar, og ville utgi dei, men han døydde før hanfekk gjort dette.

6. Ein bror av Jens Jacob var den major Johannes Mathias Sejersted (1797-1886)som sto for utarbeidinga av reguleringsplanen for Levanger etter brannen 1846. Denneplanen låg til grunn også etter dei seinare brannane, og dermed byen av i dag. Hanbudde på «Rustgaarden» i Skogn, og var gift med dotter til stjørdalspresten og eids-vollsmannen Hieronimus Heyerdahl.

Kjelder / referansar:Jørgen Gløersen: Dødsfall i Norge 1763-1825. Det Mallingske boktrykkeri,Oslo 1964.Ministerialbok (kyrkjebok) for Ytterøya: Notat om kaptein Wasmuths «Jordfæstelse»,den 19. oktober 1814.Henrik August Angell: Syv-aars-krigen for 17. Mai 1807-1814 (1914) i faksimili-eutgave. B. Ringstrøms antikvariat. Oslo 1995.N. J. Sejersted: Sejersted - En norsk militærslægt. Christiania 1905.Nationen, 16.10. 1964. (Artikkel om kaptein Wasmuth.)Trondhjems Adresseavis 30.12. 1908: For 100 Aar siden,Trondhjems borgerlige Skoles allene priviligerede AdressekontoirsEfterretninger. Nr. 85, 11.11. 1814.(Kaptein Wasmuths dødsanonse.)Samme avis, nr.90, 1814: R. Parelius Drejer: Ved Capitaine og Ridder Georg Ulrikv. Wasmuths Grav paa Ytterøen.Tidens Krav 12. 6. 1948. Wasmuth-slekta. En av byens eldste slekter.A. Skrondal: Orkdalsboka b.2. 1961, s.96 og f.J. Leirfall: Stjørdalsboka, 2.Bind del2. s.359.Norsk biografisk leksikon.O. A. Øverland: Illustreret Norges historie. Bind 12. Kristiania 1897, s. 106, (derforf. gjengir rapporten frå «Hans Excellense Hrr General-Lieutenant Greve afSchmettow.»)Salmonsens konversationsleksikon, København1928.O. Ovenstad: Militærbiografier. 1948.Sommerschield: IR 13’s historie. Steinkjer 1928.A. O1afsen (red.) : Riksforsamlingens forhandlinger, Bind 1 og 2. Kristiania 1914-16.A. Daae: Trøndelagens Eidsvoldsmænd, i Tronhjemske Samlinger 1915.Gen.major Lowzow: Kampene foran Kongsvinger. Kristiania 1914.Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Krigsårene 1807-1814.Kongsvinger 1982.Daniel Thrap: Bidrag til den norske Kirkes Historie i det 19 Aarhundrede, Bind 2.Kristiania 1890.Arne Odd Johnsen: Kristiansunds historie b.3. Utgitt av Kristiansund kommune 1958.Per E. Hirsch: Slægten von Hirschen, von Hirsch. Skøvde 1927

85

Kap 1.Tømmermannen Lasse Olsen Bjørken var født i Verdal i 1856. Han

ble gift med den to år yngre Oline Bergitte Berg som også var fra sammebygda. Sammen hadde de i alt syv barn. Det var Ole f. 1880 og Annaf. 1882, begge født i Verdal. Så kom Laura i 1885, Aksel i 1888, Bernhardi 1891, Karl i 1894 og så til slutt Marie i 1897. Disse fem var alle fødti Åre i Sverige. Det hadde sikkert vært bra med arbeid for bygnings-kyndige folk på den andre siden av grensen på denne tida.

Det at Lasse var tømmermann forteller vel også noe om hvorfor hantok med seg familien og kom flyttende til Levanger etter bybrannen i1897. Her deltok han i gjenreisningsarbeidet og rakk også å stå for byg-ging av sin egen bygård: Kirkegaten 63 (Jfr. Bygårder. Bind nr. 1 s.171).

Lasse Olsen Bjørken døde i 1903, bare 47 år gammel og ligger grav-lagt på Levanger Kirkegård.

Etter farens død ble det Aksel som fikk hovedansvaret for gården.Eldstemann, Ole, hadde fått skoleutdannelse og ble etablert militær ogseinere disponent i Torghatten D/S. Resten av familien bodde i gårdenfram til den ble solgt i 1911. Etter at 1. verdenskrig tok slutt emigrertesøstrene Anna og Laura til U.S.A. og ikke så lenge etter fulgte Aksel ogBernhard som også tok med seg moren over Atlanteren. De ble boendei Chicago og navnet Bjørken ble amerikanisert til Borke. Yngste bro-ren, Karl, var da blitt baker og hadde stiftet egen familie i Stjørdal.

Kap. 2.Den aller yngste i søskenflokken, som var Marie, giftet seg i 1919 med

sagbruksarbeider Karl Martin Sandnes. De fikk i sammen seks barnder undertegnede skulle bli den tredje i rekken.

Karl Arne Sandnes:

Merkelige sammentreff

86

I året 1940 begynte jeg å jobbe på Næssansaga som lå mellom elvaog Havneveien, omtrent der kommunens kloakkrenseanlegg nå ligger.Det var krig og beinharde tider. Vintrene var sprengkalde og det falt såmye snø at det ble vanskelig å få fram nok virke til sagbrukene. I ste-det for å bli gående ledige skaffet brukseieren sjøl oss arbeid i skogen.Det var vinteren 1944 - 45. Vi ble ukependlere og drev tømmerhogst iskogen hos bonden Karl Haug inne på Åsmoan. Losji hadde vi hos dentrivelige familien Sørheim på Buraunet. De var i besittelse av et orgel,og John Henrik Moe som var en av oss kunne både synge og spille. Jegkan ennå se han for meg ved orgelet, høre de mektige tonene og huskeden høytidelige stemningen når han sang: o`ra pro no`bis, o`ra prono`bis, ora, ora, o`ra pro no`bis. I de lange vinterkveldene ble det for-talt mange historier bl.a. om skogeieren og eventyreren Karl Haug,som reiste til Statene med to tomme hender og vendte tilbake som enholden mann. Han hadde jobba hardt i de gyldne årene, men «hoppa av»

En del av mannskapet som var tilknyttet Næssansaga i krigsårene.Bildet er trolig tatt om sommeren 1942 av fotograf Ingv. Groven.Personene er følgende: Fra v. Harald Gevik off. tømmermåler. Deretter følger: Sagmesterpå tømmersaga Nils Vardehaug, Oskar Alstad, arrestert av Gestapo i 1943. Mannen medfila i neven er Arthur Næssan som var mester i stavskjæreriet, og bak han står WaldemarJohansen som seinere fikk arbeid på Marienborg Jernbaneverksted i Trondheim.Forrest sitter Guttorm Jenssen og Jon Henrik Moe. De tre bakenfor er Karl Arne Sandnes,Margido Jenssen og Sverre Skaanes.

87

før børskrakket kom. Før han tok til med heimturen var han bortomGalapagosøyene, men depresjonen kom han i forkjøpet hvor han for.Derfra gikk ferden til Chile. Han kom til Valparaiso og her startet hanslange ferd langs jernbanen østover, tvers over det søramerikanske kon-tinentet. På lange strekninger var han til fots, men han lurte seg ofte medpå godsvogner som en ekte tramp. Underveis kunne det bli et oppholdved en ranch hvor det var litt arbeid å få og penger å tjene. Det gjaldtå ikke bruke av oppsparte midler. En dag da Karl Haug gikk til fots fikkhan i det fjerne se et menneske komme i mot han. Det skulle vise segå være en ung norsk sjømann som hadde mønstret av en båt i BuenosAires. Han hadde valgt å prøve samme kommunikasjonsmiddel somHaug og nå var han på vei vestover mot Stillehavskysten. Dette måtteha vært et selsomt og beveget møte der langt inne på Argentinas pam-pas.

Kap. 3.Under et besøk i Oslo utpå etterjulsvinteren 1948 var jeg innom en

kafé i Schweigaards gate. Der kom jeg i snakk med en annen trønder.Mannen hadde vært uteseiler, men hadde nå fast arbeid på en slepebåti Bangsund, som var heimstedet hans. Hans navn var Paul Pettersen. Dahan hørte at jeg var Levangs-bygg ble han interessert. Og han fortalteat han i 1930 hadde mønstret av en båt i Argentina og deretter begitt segpå trampen. Ved hjelp av apostlenes hester og tjuvåking på godstogskulle han arbeide seg over mot Stillehavskysten langs jernbanelinja.En dag traff han på en middelaldrende kar som kom i motsatt retning.Det skulle vise seg å være en nordmann fra Levangerområdet. Bare såsynd, han kunne ikke huske mannens navn. Jeg ble helt paff og kunnenesten ikke tro hva jeg hørte. Omsider fikk jeg summet meg og sa:«Mannen du møtte der inne på pampasen heter Karl Haug og han leveri beste velgående.» Jeg tror at Paul Pettersen ble litt vantro med detsamme, men etter å ha hørt min versjon sa han før vi skilte lag: «Skulledu møte Karl Haug må du hilse han fra meg». Og det lovet jeg.

Kap. 4.Det skulle gå mange år før jeg fikk overbrakt denne hilsenen.

Sommeren 1969 var Aksel Borke sammen med datteren Aslaug påbesøk i Norge. De besøkte selvfølgelig også min mor her på Elberg, ogen fin soldag var de sammen med flere familiemedlemmer samlet på alt-

88

anen hennes. Aksel hadde jobbet med husbygging i Chicago og haddeselv drevet et større firma som røk overende under det store børskrak-ket. Han hadde mye å berette fra livet derborte bl.a. en historie om hvorliten verden iblant kunne fortone seg. En gang var han inne i en over-fylt sporvogn der et menneske hang over skuldrene hans og skubbet ogslet noe rent innmari. Da han snudde seg for å riste uvesenet av seg såhan rett inn i ansiktet på en av sine barndomskamerater fra Levanger.Denne beretningen gav meg anledning til å kvittere med historien omKarl Haugs møte med Paul Pettersen. Både Aksel og datteren ble bådeforundret og overrasket. De kjente begge Karl Haug meget godt. DaHaug kom til Chicago fikk han arbeid i Aksels firma og han haddebåde kost og losji hos familien Borke. Det var gode tider og gode pengerå tjene den gang og Haug hadde klare planer om å kjøpe jordeiendomi Norge. I 1927 sluttet han hos Aksel, men kom ganske raskt tilbakeigjen. Da kunne han fortelle at han hadde kjøpt en gård i Frol. Detskulle vise seg at denne handelen hadde funnet sted via et mellomleddi Nord-Dakota (Se Skogn historie band VI Frol II s.65, Venås Nordre).

Karl Haug fortsatte deretter å jobbe i firmaet mens det enda var godetider i U.S.A.. Historien forteller at Karl Haug vendte tilbake til Frol i1931. Han ble gift med Astri Anzjøn i 1933, og sammen kjøpte deStorborg østre i 1935.

Da Aksel fikk vite at Karl Haug ennå levde ble det ordnet slik at dekunne møte hverandre ved flere anledninger. Under en slik sammen-komst her på Elberg fikk jeg endelig overbrakt min hilsen fra sjøgut-ten Paul Pettersen fra Bangsund som på jernbanelinja, langt inne iArgentina hadde møtt en kar i fra Levangerområdet.

Uten hans nærvær på denne kaféen i Oslo en vinterdag i 1948 haddedet heller ikke blitt noen historie å fortelle om.

P.S. På forespørsel til Folkeregisteret i Namsos fikk jeg opplyst at PaulPettersen var født i 1908.

Rå ved gir sur kjerring

89

Morten Müller var født i Holmestrand i 1828 og kom som 10-åring tilSkogn der hans far med samme navn var blitt fogd i distriktet. Sammenmed resten av familien, mora Cecilie, født Frost, og 5 søsken, bosattede seg på fogdgården Støp som da tilhørte Skogn. Morten var nummertre i søskenflokken. Fogden ble snart med i styre og stell, og som med-lem av «Selskabet for Skogns Vel» tok han opp tanken om egen spare-bank. Og ikke lenge etter var han formann i Levanger og SkognsSparebanks første direksjon. Han fikk det beste ettermæle: «GodeKundskaber, Lethed i at procedere, dyktig og akkurat i Pengesager».

Unge Morten junior viste tidlig at han hadde gode evner, og han blesnart sendt til Trondhjems Kathedralskole. Men skolegangen ble nokikke det de optimistiske foreldre hadde håpet. De vanlige fag ble eteneste ork for den unge gutten som bare ville tegne og male. Avgjørendeble læretiden ved Lars Hansens tegneskole i Trondheim, og MortenMüller har sjøl uttalt at «Han tændte et Lys hos mig som ikke var til atslukke».

Et år før han skulle ta examen artium sluttet han på skolen, faktiskmed støtte av læreren og dikteren C.N. Schwach, mest kjent for sinFlagsang i 1823: «Mens Nordhavet bruser». Han utga også«Trondhjems Domkirkes Historie». Sammen med seg hadde han rek-tor Fredrik Moltke Bugge ved katedralskolen som med sin klassisk-humanistiske innstilling, sin store erfaring og sitt vidsyn kom til å få myeå si for skoleutviklinga i Norge. Disse to fritok altså eleven MortenMüller slik at han kunne få reise til Düsseldorf som var malerkunstensMekka i åra omkring 1850. Som lærere fikk han ingen ringere ennHans Gude og Adolf Tidemand.

Av Eli Lunnan:

Fogdsønnene fra Skognsom ble «Landskabsmalere»

Morten Müller og Jacob Schive

90

Sommeren 1848 var han igjen tilbake i Norge. Her traff han bådeJohan Welhaven, P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. En studieferd iNordmarka sammen med maleren August Cappelen fikk stor betyd-ning for hans utvikling som maler. De østnorske skogstemninger medtjern og granskog, men også furuskog i kveldssol var motiver som vir-kelig gav inspirasjon.

I 1850 var han tilbake i Levanger, og her traff han den svenske male-ren Marcus Larsson som kom til å bety mye for Müller. Larsson trengteen «Specialist paa Terräng», som han sa. Og Morten Müller ble enga-sjert til å male steiner og trær på hans bilder. Disse romantiske skog-stemningene ble fort lagt merke til, og hans store talent vakte oppsikti vide kretser.

At han var svært påvirka av Hans Gude kan vi også lese i HaakonLøkens bok fra Inderøy: «Landsens liv». Det er en beskrivelse av livetpå Sundnes i åra fra 1850 og utover. Håkon Løken, som forandra allenavn på mennesker og gårder i fortellingen, skrev at maleren MartinMühldorf (alias Morten Müller) var på besøk på Sundnes. Der var deten eller annen som skrøt av ham og sa: «De maler helt Gude-ommelig!»

Morten Müller ble en mester i å skildre furutrær. Dette maleriet er fra 1869 med tittel:«Fra Oslofjorden.»

91

Til festforestillingene i Christiania Theater hjalp han malerneTidemand og Gude med å male tablåer, men reiste tilbake til Düsseldorfi 1851. Nå kom en tid med stor kreativitet. I åra fra 1852 og utoverhundreåret hadde han utstillinger rundt om i hele Europa, spesielt mangei Berlin og Wien. Under en Norges-periode i 1870-åra slo han segsammen med kollegaene J.F. Eckersberg, Johan J. Benetter og ErikBodom, og de dannet en kunstskole med navnet J.F. Eckerbergs maler-skole.

Tilbake i Düsseldorf fikk Müller i oppdrag fra en romsdaling å male«Sinclairs landing i Romsdal». Den samme mannen henvendte seg såtil Adolf Tidemand og bad ham male figurer (mennesker) på MortenMüllers bilde. Han ville ha med de historiske hendelsene og drama-tikken. Og slik kom Tidemand til å samarbeid med Morten Müller,liksom han så mange ganger tidligere hadde samarbeidet med HansGude.

Byens avis - Nordre Trondhjems Amtstidende - hadde 18. juli 1881følgende melding: «Landskabsmaler Morten Müller ankom i Mandagstil Fredrikstad fra Sverige, og har begivet sig til Hankø. Han skal under

Norske kunstnere i Düsseldorf sommeren 1857. Stående bak fra v.: Werner Holmberg, KnudBergslien, Hans Gude, Anna Glad, Bengt Nordenburg, frøken von Krogh, AdolphTidemand.Foran fra v.: Erik Bodom, fru Tidemand, herr og fru Wahlström (amatører) og helt for-rest Morten Müller.

92

sit Ophold i Norge male et Billede, som Damer i Jarlsberg og LaurvikAmts Byer skulle sende som Brudegave til Kronprinsen».

Morten Müller var den siste gjenlevende av den første norskeDüsseldorf-generasjonen, og han var også en av dem som best greideå løsrive seg fra skolens bånd. Da en ny malergenerasjon med ChristianKrohg i spissen hadde gjort seg mer og mer gjeldende, uttalte MortenMüller: «Den nye kunsten har jeg grepet som en redningsplanke. Jegvar i Düsseldorfer-skolen kjørt inn i en sump. For meg var den nye ærasom et lys. Jeg beklager at den ikke kom 25 år før.»

Men stemningene i bildene hans kan fremdeles nytes, både privat ogpå kunstgallerier og muséer rundt omkring i Europa, også i de konge-lige slott både i Oslo og Stockholm. Morten Müller døde i 1911.

Jacob SchiveJacob Schive var født på Ørlandet 19. februar i 1847. Han var også

oppkalt etter sin far som da var fogd på Fosen. I 1855 ble Schive seniorutnevnt til fogd i Stjør- og Verdal etter Morten Müller som måtte søkeavskjed på grunn av dårlig helse. Nå flytta fru Christiane Fredrikke sam-men med mann og to barn, sønnen Jacob og datteren Valborg, til fogd-gården Støp.

Den vordende maleren fikk altså samme vakre barndomshjem somMorten Müller. Om unge Jacobs skolegang vet vi ikke så mye, men hansevne til tegning og maling ble nok lagt merke til, ettersom han som 18-åring ble opptatt som elev ved J. F. Eckerbergs malerskole i Christiania.Der oppholdt han seg fra 1864 til 1870. Seinere studerte han privat hosMorten Müller som akkurat da var her i landet. Oppmuntret av sin lærerklarte han å skaffe seg studieplass i Düsseldorf.

Jacob Schive oppnåddealdri samme berømmelsesom Morten Müller, menmange av hans malerierminner mye om lærerenssenere bilder. Det var særlighøst- og vinterlandskaperhan arbeidet med, men ogsåsommerlige studier i friskefarger. Avisene skrev om bil-dene hans på en utstilling:Jakob Schive: Vinterlandskap 1879.

93

«De er udført paa en Maade der vidner saa fordelagtigt om KunstnerensNaturstudium og om hans Sans for landskabelig Skjønhed».

Jacob Schive var representert på høstutstillinga i 1894, - ellers haddehan utstillinger i Drammen, Trondheim, Berlin og Göteborg. Han varogså utstiller ved verdensutstillingen i Paris i 1878. Sine siste leveårbodde han i Lillehammer og Vestre Gausdal. Han døde 24. mai 1912.

Jacob Schives veiDet er nok ingen tvil om at det er faren - fodgen Jacob Schive - som

har fått sitt navn knyttet til en veg på Levangernesset. Han ble nemligmagistrat og politimester i Levanger. For sin store innsats ble hanutnevnt til ridder av St. Olavs orden i 1876. Han ivret for å sette i standvegene på Nesset, og han var foregangsmann blant de mange som kjem-pet for å få bygd bru over Sundet. Fra hans bisettelse 23. april 1877 nev-ner Nordre Trondhjems Amtstidene at sokneprest Arentz hilste fra «denfraværende Søn» (som da studerte i Düsseldorf). «Kisten, der var rigtbesmykket med Grønt og Blomster, blev af Medlemmer af ByensKommunebestyrelse, baaret ud af Sørgehuset paa Støp og sat paaLigvognen, der ble trukket af tvende med Sørgedække iførte Hæstenedover til og over Levangerbroen (Sundbrua, red. anm.), den Bro,hvoraf den Afdøde hadde saa megen sand Fortjeneste, og paa hvilkender var reist tvende Æresporte samt Plantning af Grantrær, den ene Portaf Byen ved Indkjørselen paa Byens Grund og den anden af Nessebyggerpaa Skogns Grund.»

Jacob Schive var svært avholdt for sin dyktighet og rettferdighetssans,og var uvanlig godt likt av menigmann. Som et bevis på dette ser vi påslutten av bisettelsesreferatet: «Samtlige Lemmer paa Byens Fattighusblev af Sørgehuset bespiste med en god og kraftig Middag samt bevær-tede med Kaffe».

Kilder:Norsk KunstnerleksikonReidar Revold: Gullalderens mestereGrimeland og Flønes: Trondhjems kunstforening 1845–1945Holger Kofoed: Lars Hertevig, lysets maler.Harald Wågø: Nordtrønderkunst på førjulsauksjon i Oslo

(Verdalingen nov. 1993)Opplysninger om Staup ved Ivar BerreNordre Trondhjems Amtstidende

94

Noregs Ungdomslagog InntrøndelagUngdomssamlag blebegge stifta i 1895.Ca. 80 ungdomslagvar med i Inn-trøndelag, ca 40 laghadde ungdomshus.Nordbygda ung-domslag ble stifta i1896. Nordtun blebygd i 1928. Ung-

domshusa var ramma rundt frilyndt ungdomsarbeid og kultursentra ibygde-Norge. Den store perioden med bygging av ungdomshus var fra1900 til 1930.

Nordbygda manglet et samlingssted for bygdefolket, hvor skole ogdet nedlagte meieriet før ble brukt. Skolejord ble kjøpt av Lars Austad,Mule i 1875, og skolen ble bygd i 1876. Mule meieri ble nedlagt i 1890åra.

Anna og Ragnar Stene bygde nytt våningshus på Marienborg i 1969.Våningshuset står delvis på den gamle meieritomta.

På et tidlig tidspunkt var tomt for det nye ungdomshuset vedBørskorsen diskutert, men etter hvert ble tomt i Rokne - Muleområdetdet naturlige valg.

Harald Storborg ble formann i byggekomiteen. Var «arkitekt», og laned et meget stort arbeid i byggeperioden. Øvrige medlemmer var OleSalthammer, Arne Kjønstad, Odd Amdal, Asmund Røstad og JohannesBye. Senere ble byggekomiteen utvidet med to, Arve Segtnan og AntonFlatås.

Leif Kjønstad:

Ungdomshuset Nordtun

Nordtun 1929. (Foto: Asmund Røstad).

95

«ResuméLaget har i lang tid tenkt på bygning av eget hus. Men på grunndyrtiden er det ikke gjort noe positivt annet enn innsamling tilet byggefond, hussaken ellers har stått i det fjerne.7.november 1927 fikk en del ungdomslagsmedlemmer som varivrig for husbygning i stand et ekstra ungdomslagsmøte hosJohs. Bye, Storborg. Møte var godt besøkt. Saken ble her dis-kutert, Johs. Bye innledet spørsmålet og fremholdt at tiden ogbyggeprisene nu var falt så meget og interessene så stor rundti kredsen at tiden for bygning nu var inne, han mente at lagetnu kunde få op et hus svert rimelig. Flere av medlemmene talteogså for bygning, men det blev også fremholdt at laget fikk etstort økonomisk ansvar ved å bygge og at laget måtte ta kraf-tig i og føre et godt samarbeide, skulde det gå godt. Det blevsagt laget ikke vilde få noen økonomisk fordel av å bygge, tverti mot, men laget vilde likevel få fordel i det at lagsarbeidetvilde gå lettere og samle mer interesse i lagets eget hus. Likesomlitt ansvar bare samler og gjør sterk. Stemningen på møte varfor bygning. På møtet forelå et utkast til ungdomshus, tegnet avHarald Storborg. Tegningen var holdt i gammel tømmerstilmed utnover og uten panel ut- eller innvendig. Størelsen påhuset var satt til 20 m langt og 10 m bredt, inneholdende scene,storsal, lillsal, kjøken og gang i første etage og garderobe i2den etage. Hus-utkastet vandt udelt bifald og det blev enstem-mig besluttet å nedsette en komite til å undersøke saken ogkomme med en redegjørelse på et senere møte. Det blev også istore trekk snakket om tomt, kom til at det måtte bli i strøket

96

omkring Mulhaugen. I den forberedende byggekomite blevvalgt: Ole Salthammer, Arne Kjønstad, Odd Amdal, Asm.Røstad, Johs. Bye og Harald Storborg, sistnevnte blev formann.Første møte i komiteen besluttedes holdt på Vollan hos A.Kjønstad.

Komiteen i arbeidSøndag 8.desember 1927 holdt byggekomiteen sitt første møtehos A. Kjønstad. Alle avga møte. På veien til møte gikk Bye ogStorborg inndom Edv. Tingstad for å høre om muligheten av åfå kjøpt hustomt av Rokne nedre i skogkanten mot Danielsborg.Tingstad var svert imøtekommende og ga tilsagn om tomt. FraVollan gikk komiteen nedover til den før omtalte tomt samt etpar andre steder, den ene på haugen ovenfor Danielsborg ogden annen på bjørkryggen mellom Mule skole og Mule gård.Sistnevnte sted blev straks frafalt på grunn av landskapet ognærheten med skolen. Det blev nu to tomter å velge mellom. Byeog Storborg holdt på tomt av Rokne. Da denne tomt var noeavgående holdt de andre: Salthammer, Kjønstad, Amdal ogRøstad på tomt av Danielsborg, hvis det var mulighet for sådan.Blev beluttet at Kjønstad og Salthammer skulde underhandlemed Lev. og Skogns Sparebank som eier av Danielsborg omtomt av denne eiendom. Og Bye og Storborg skulde under-handle videre med Tingstad om tomt.Blev så foretat material- og arbeidskostnadsoverslag på husetmed tomt, men uten inventar. Og kom til et beløp av 5800 kr.Beslutedes å forsøke innsamling av tømmer, arbeide og pengerinnen kredsen. Hvert komitemedlem fikk en liste for innsamlingi hver sin kreds. Denne innsamling antoges å innbringe ca.1500 kr. I banken (Privatbanken) har laget stående ca 1000kr, av dette kan påregnes ca. 600 kr utbetalt. Resten ca 3000 krmå lånes helst privat for utsikt til lav rentefot. Formannen blevpålagt å innhente fagmessig overslag over huset fra KarlSolberg.Blev likeledes besluttet og skrevet ansøkning til Lev. og SkognsSparebank om pengehjelp. Neste møte holdes straks efter nyår.Møte slut.Referent: Harald Storborg»

97

Videre ble 2 dekar tomt kjøpt av Edvard Tingstad, Rokne, pris kr.100,-. 6 bygningsarbeidere ga inn anbud. Martin Nordal hadde lavesteanbud og fikk arbeidet for kr 750,- tømmring av huset, legging av tak,innsetting av dører og vinduer, samt legging av gulv og underloft i stor-salen.

Stor dugnadsinnsats måtte til. Videre ble det skaffet gratis tømmer,støpesand, hestetransport og kontante midler. Nordbygda ungdomslagfikk kr 5000,- i gjeld på Nordtun.

Åpningsfesten ble 9.desember 1928. Det ble holdt foredrag av for-mannen i Noregs Ungdomslag, sogneprest Freihow, og formannen iInntrøndelag Ungdomssamlag, sogneprest Eik Ness.

Neste byggetrinn 1950 - 1951Nordtun trengte utvidelse og vedlikehold. Byggekomite: Asmund

Røstad, formann, Julius Bye, Arve Segtnan, Mimmi Okkenhaug, TrygveFlatås og Gunnar Lund. Tilbygg på ca 100 m2. I kjelleretasjen ble detinnredet badstubad og sanitæranlegg. Første etasje kjøkken og garde-robe, og i andre etasje pedellbolig.

Det ble inngått avtale med Felleskjøpet at arbeiderne ved Kvernmokalksteinsmølle skulle ha gratis bading på Nordtun. Felleskjøpet betalteårlig avgift til ungdomslaget for bading, og i tillegg tilskudd til avdragog vedlikehold av badeanlegget. Dette er bare 50 år siden, men en måhuske på at i 1950 var det mange heimer som ikke hadde innlagt vatn.

Det var stor innsats av medlemmene i Nordbygda ungdomslag ogandre; med dette byggetrinn ca 500 dagsverk. Byggearbeidet viste enkostnad på kr 43.500,-. Ungdomslaget tok opp kr 16.000,- i banklån.

For å unngå bebyggelse nært Nordtun, og med tanke på framtidig par-keringsplass ble det kjøpt tilleggsareal av Danielsborg.

På åpningsfesten 15.desember 1951, holdt folkehøgskolebestyrerSigurd Vik foredrag. Vik ga Nordtun nytt navn: «Renslighetens tempel».

Formannen i Inntrøndelag Ungdomssamlag, Håkon Okkenhaug,ønsket ungdomslaget til lykke med utvidelsen av Nordtun, og tinget påhuset til årsmøte i Inntrøndelag Ungdomssamlag 27.april 1952.

De frilyndte ungdomslaga var i stor forandring de neste 25 åra, ogvirksomheten rundt ungdomslaga ble og deretter.

Nordtun Ungdomshus ble overtatt av A/L Nordtun Grendehus i 1975.

98

Bjørn Geirr Harsson:

Rinnleiret basis - historien bakog hva basisen ble brukt til

99

I august 1994 fikk jeg som ansatt i Statens kartverk en henvendelse fraregimentssjef Morten Jørum på Rinnleiret, hvor han spurte om de kunneflytte en pent utskåret granittblokk som sto 5 m østenfor en nærmereangitt bygning i leiren. De trodde at den ikke lenger hadde noen misjon,og ville bruke den til et minnesmerke som var planlagt til 1995. Medmitt kjennskap til historien bak landets oppmåling frarådet jeg flyttingog ga en begrunnelse. Jeg ble invitert av Jørum til en befaring, og den26. august 1994 møtte jeg på Rinnleiret og kunne konstatere at det eneendepunktet av en viktig basis for Norges geografiske oppmåling sto heltintakt i leiren. Sammen med blant annet tidligere intendant Kjell NagelDahl kjørte jeg ut på Ørin for å lete efter det andre endepunktet av basi-sen. Og sannelig i et lite skogholt med fin sandgrunn ut mot myrom-rådet, der fant vi det vi søkte. Granittblokken for instrumentoppsetninglå veltet og uskadd på bakken, mens det jordfaste granittfundamentetfortsatt lå urørt i sanden tett ved. Det ville være en enkel sak å sette søy-len i stand igjen, slik den hadde stått som ny i 1864. Dermed kunne vikonstatere at Rinnleiret basis fortsatt var så godt som i full orden.

Før vi ser nærmere på hvorfor Rinnleiret basis ble etablert, kan detvære nyttig å ta for seg litt av den historiske og faglige bakgrunnen forbasisen.

Geodesi er læren om jordens form og størrelse samt tyngdefeltetomkring den. Noe populært sagt så omfatter geodesien i dag det arbei-det som er nødvendig å utføre, før kart kan lages. Geodesidivisjonen erén av de tre divisjonene som i dag inngår i Statens kartverk. Statens kart-verk ble etablert i 1986, og utgjør en sammenslutning av Norges geo-grafiske oppmåling, Norges Sjøkartverk og fylkeskartkontorene. Norgesgeografiske oppmåling ble etablert allerede i 1773.

Omkring år 500 før Kristus fremsatte grekeren Pytagoras sine tan-ker om at jorden kunne tenkes å være kuleformet. Dette er første gangi skriftlige kilder at noen fraviker troen på en flat jord. Senere skal dengreske matematiker og astronom Eratosthenes, som levde 200 år førKristus, ha gjort forsøk på å måle størrelsen på jorden. Efter å ha regis-trert vinkelforskjellen mellom solstråler som falt ned i vertikale brøn-ner ved middagstid i Alexandria og Syene i Egypt, målte han avstan-den mellom stedene. Han er således den første vi kjenner til som haranslått radien på den runde jord. Omgjort til dagens lengdemål traff hanganske nær med sine ca 45 000 km, mot ca 40 000 som vi vet i dag. Dethar derfor lenge vært akseptert at jorden var rund som de andre kjente

100

himmellegemene, men helt frem til middelalderen var det «offentligvedtatt» at jorden også var sentrum i universet. Med Copernicus ble ikkelenger jorden oppfattet som verdens sentrum. Ut fra sin egen og tidli-gere tiders observasjoner av stjernehimmelen, utviklet Copernicusomkring 1500 sitt heliosentriske system, det vil si et system der solensto i verdens sentrum og hvor planetene, jorden medregnet, bevegetseg rundt dette sentrum. Ca hundre år senere ble de første kikkerterkonstruert, og nederlenderen Willibord Snellius var den første som tokkikkerten i bruk for triangulering, det vil si han begynte oppmålings-arbeider ved å måle vinklene mellom målepunkter som dannet trekan-ter ute i naturen. Når lengden av èn side i en slik trekant var målt, fikkhan også inn målestokk i sine beregninger og kunne da beregne koor-dinater for punktene som ble innmålt.

Mot slutten av 1600-tallet kom Isaac Newton med sitt store verk omnaturens matematikk. I dette verket resonnerte han seg frem til at jor-den som roterende kule måtte være noe flatklemt ved polene, med formsom en ellipsoide. Newton mente å få støtte for sin teori gjennom obser-vasjoner med pendelur som ble brakt fra Paris til Syd-Amerika nærekvator. Uret gikk saktere ved ekvator enn i Paris. Dette tolket Newtonslik at tyngdekraften, den eneste ytre kraft som virket på urets pendel,var mindre ved ekvator. Årsaken kunne forklares med at jordens radiusvar større ved ekvator, og følgelig var tyngdekraften mindre, i og medat tyngdekraften avtar med avstanden fra jordens sentrum. Omtrent påsamme tid hadde franskmannen Jacques Cassini formulert en påstand

Figur 1. Figuren viser med overdrivelse hvordan Newtons jordmodell så ut (til venstre)og hvordan Cassinis jordmodell så ut (til høyre). S1 er lengden av 10 buegrader vedpolen, mens S2 er lengden av 10 buegrader ved ekvator.

101

om at jorden måtte ha form som en utstrakt kule, hvor tvert i mot radientil polene var størst. (Det var 4 generasjoner Cassini som alle arbeidetinnen geodesi i Frankrike, og Jacques var nr 2 i rekken.) Cassini begrun-net dette med målinger av meridianbuer av lengde 1 buegrad målt iSyd- og Nord-Frankrike. Han hadde nemlig gjennom sine beregningerfunnet at lengden på en grad målt langs en meridian i Syd-Frankrike varlengre enn en grad målt langs meridianen i Nord-Frankrike. Cassinipåberopte seg at hans teori var basert på rene målinger utført på jordo-verflaten, mens Newtons arbeider var teori, basert på rent resonnement.

I det franske vitenskapsakademi utspant det seg tidlig på 1700-tal-let en heftig diskusjon mellom de som var tilhengere av Newton (new-tonianerne) og de som var tilhengere av Cassini (cassinianerne). For åfå en endelig avklaring i problemstillingen, sendte vitenskapsakade-miet ut to ekspedisjoner som skulle utføre nok målinger av meridian-buer til at jordens form kunne bestemmes en gang for alle. I 1735 droden ene ekspedisjonen til Peru for å måle nær ekvator. Året efter dro enannen ekspedisjon til svensk Lappland for å måle så langt mot nordsom praktisk mulig på den tiden. Lapplandsekspedisjonen kom tilbakeallerede året efter med vellykkede resultater. Ekspedisjonen til Peruhadde store vanskeligheter og medlemmene ble delvis spredd. De før-ste kom tilbake efter 9 år. Resultatet viste at Newtons teori stemte, ogat jorden var noe flatklemt ved polene. Det som gjorde at Cassini tokfeil, var at han ikke hadde oversikt over feilkildene i observasjonsma-terialet. Han oppfattet observasjonene nærmest som feilfrie. Men denforholdsvis korte avstanden mellom gradmålingen i Syd- og Nord-Frankrike gjorde at selv små feil i beregningene kunne gi feil resultat,hvilket de også gjorde for Cassini.

Med de to ekspedisjonene hadde man altså konstatert at jorden varellipsoideformet med største radius ved ekvator. I tiden som fulgte komdiskusjonen innen vitenskapen til å dreie seg om hvor mye jorden varklemt sammen ved polene. Frem til begynnelsen av 1800-tallet var detutført ca 10 innmålinger av gradbuer som var akseptert i vitenskapeligekretser. Ute i verden var arbeidene utført bl.a. i Peru, India, Sør-Afrika,Nord-Amerika og Egypt. I Europa var de utført i Frankrike, Spania,England og de tyske delstatene, foruten i Danmark og Sverige.

Det å måle en gradbue og utføre de påfølgende beregningsarbeidervar en stor og omfattende oppgave. I grove trekk besto den av følgendeelementer:

102

1. En basis.For å få en målestokk inn i systemet etablerte man en basis i nogen-

lunde flatt lende. Avstanden mellom basisens endepunkter A og B blemålt med høyest mulig presisjon, og dens lengde kunne være mellom2 og 4 km.

2. Et ekspansjonsnett.I et nett av trekanter, hvor siden AB inngikk i første trekanten, ble

alle vinkler i trekantene målt. Den siste siden i ekspansjonsnettet, sidenA’B’, skulle falle sammen med en side i gradmålingsrekken (se fig. 2).

3. Astronomiske observasjoner.I det sydlige og nordlige endepunkt for gradmålingsrekken ble det

utført astronomiske observasjoner med største presisjon for å beregnestedets geografiske bredde og lengde.

Hvis gradmålingsbuen var lang, det vil si at den strakte seg over merenn ca 5 breddegrader, ble det gjerne utført astronomiske observasjo-ner i mellompunkter, og det kunne også inngå flere basiser i gradmå-lingsrekken.

I 1844 ble Norge første gang involvert i et internasjonalt, vitenska-pelig arbeid. Det dreiet seg om den lengste gradmålingsbuen som noengang ble målt. Da Norge kom med, hadde arbeidet allerede pågått i 28år, og det var ledet av den kjente russiske vitenskapsmannen WilhelmStruve. I utstrekning gikk gradmålingsarbeidet som en sammenheng-

Figur 2. Figuren viser skjematisk fra venstre: en basis, et ekspansjonsnett og et nett avtrekanter (triangelnett) langs en meridianbue. I figuren til høyre markerer nederste og øver-ste sirkel stedene for astronomisk bestemt breddegrad, 1 og 2. A og B er endepunkterpå basisen og d er målt avstand mellom dem. A’ og B’ er siste siden i ekspansjonsnettetog inngår som en side i gradmålingen langs meridianbuen. Beregningsresultatet gir S1

som er lengden av meridianbuen mellom breddegradene 1 og 2.

103

ende trekantrekke fra Ismail ved Svartehavet til Fuglenes vedHammerfest. Totalt var trekantrekken knyttet opp mot 10 basiser og13 astronomiske stasjoner hvorav 1 basis og 1 astronomisk stasjon lå iNorge. De var plassert i henholdsvis Alta og Hammerfest. Det blesenere satt opp en stor bauta på Fuglenes for å markere det nordligstepunktet i målerekken. Bautaen står der fortsatt og er en turistattraksjonfor Hammerfest. Målingene i denne Russisk-skandinaviske trekan-trekken ga et vesentlig bidrag til beregningen av jordens form. Lengdenav den målte meridianbuen var i km: 2821.8537 ± 0.012km.

Den betydelige tekniske utviklingen på 1800-tallet fikk vitenskaps-menn til å fatte stadig større interesse for bedre og flere målinger somkunne belyse den eksakte formen på jorden. Og det var i denne sammen-heng Rinnleiret kom inn i det internasjonale selskap. I 1862 foresloPreussen at også Norge skulle delta i det som opprinnelig ble kalt denmellom-europeiske gradmåling, og henvendelsen havnet hos Norgesgeografiske oppmåling. Med en slik utvidelse ville målerekken gå fraCatania i Syd-Italia til Trondheim i nord. Ideen om utvidet gradmå-lingsrekke fikk full støtte fra ledelsen i Norges geografiske oppmålingsom skrev til departementet og ba om penger til arbeidet. I begrun-nelsen for søknad om penger het det blant annet:

«foruden dens videnskabelige Værdi, navnlig fremhevede dendirekte Nytte Rigets Opmaaling vilde have af den ydersteNøjaktighed udførte og paa en nøjaktig maalt Grundlinje (basis)beregnede Triangulering, omregnet paa hvilken det ældreTriangelnæt antoges at ville give en for ethvert praktisk Behovfuldkommen tilstrekkelig Nøjaktighed». (C. M. de Seue 1878).

Dette var en meget sterk uttalelse som viste at det ble lagt stor vektpå nytten man ville oppnå ved norsk deltagelse i dette internasjonalearbeidet. Resultatet ble også en bevilgning på 5 000 spesidaler til pro-sjektet som kom i gang året efter. Dette var andre gang Norge kommed i et større internasjonalt vitenskapelig arbeid. Som astronom i pro-sjektet ble ansatt lektor ved universitetet i Christiania Carl FredrikFearnley. I de opprinnelige planer skulle man måle basiser på isen omvinteren, én på Mjøsa og én på Selbusjøen. Men nye, strengere krav tilnøyaktighet viste at målinger på vinterisen ikke holdt mål, så de måttety til målinger på land med utstyr lånt fra Sverige. Basisen på Mjøsa bleerstattet av en basis på Ekeberg i Oslo, og den ble oppmålt i 1863.Basisen på Selbusjøen ble erstattet av en basis på Rinnleiret. I 1864

104

ble basisen på Rinnleiret målt opp med det samme utstyret som året førble brukt på Ekeberg. Den ble målt to ganger og middelverdien bleberegnet til 1806.479 toiser (= 3520,9739 m) med en usikkerhet på0.002 toiser (0,0039m). Disse målingene ble utført av Fredrik PeterNæser og Carl Fredrik Fearnley med assistanse av Hans Jacob Ræderog Nikolai Magnus Widerberg. Næser ble senere direktør for Norgesgeografiske oppmåling. Meteren ble først innført i Norge ved lov av1875, og da regnet man 1 toise = 1.949081 meter.

I 1865 fortsatte arbeidenemed måling i 13 trekantpunktersom gjorde at basisen påRinnleiret ble innlemmet i tri-angelrekken mellom Trond-heim og svenskegrensen. Åretefter, i 1866, utførtes målingerfor å fullføre målerekken syd-over. I alt 7 punkter ble måltdet året.

Det viste seg efter hvert atkalkylene for hele arbeidethadde vært for optimistiske.Pengene strakk ikke til og stor-tinget måtte bevilge 2000 spe-sidaler ekstra til prosjektet.Videre ble det nødvendig å for-bedre beregningsmetodene formåling på basiser. Viten-skapelige beregninger krevetflere korreksjoner enn det som

ble krevet ved vanlig oppmåling i det nasjonale trekantnettet. Dette varbeslutninger som ble fattet på internasjonale konferanser hvor Fearnleymøtte som norsk representant.

På grunn av de store ressursene som gradmålingsarbeidet krevde,mente Oppmålingens ledelse det var rimelig å overføre gradmålings-arbeidet til Universitetets virkeområde. Men en slik idé ville ikke depar-tementet akseptere på det tidspunktet. I 1875 ble allikevel gradmå-lingen fraskilt Norges geografiske oppmåling og lagt til en egen kom-misjon, kalt Gradmålingskommisjonen.

Figur 3. Skisse av stenblokkene som utgjørendepunkt for en basis av den klassiske typen,samme type som ble benyttet på Rinnleiret.Begge endepunkter på en basis er like. Overbakken er det tre granittblokker. Den øverstepyramideformede må fjernes under målingenefor å kunne plassere instrumentet nøyaktig oversentrumsmerket som er festet på oversiden avden nestøverste blokken. Firkanten på den nest-øverste blokken markerer stedet for platen mednavn på basisen.

105

Vi ser ikke av det tilgjengelige kildematerialet i Statens kartverk omarbeidet med gradmålingsrekken fra Catania til Rinnleiret noen gang blehelt ferdig. Men det er klart at basisen på Rinnleiret inngikk som en vik-tig del i den nasjonale kartleggingen, og at basisen var med å gi skalaeni den norske trianguleringen langt frem mot vår tid.

I Statens kartverk har vi i arkivet et brev fra 1891 hvor gårdbruke-ren på «lille, vestre Rinden» overdrar til Norges geografiske oppmålingfor kr 100,- et stykke på 16 meter i firkant omkring den for gradmålingenoppførte støtte. Videre står det i kontrakten:

«Dog forbeholder jeg mig - forsaavidt den geografiskeOpmaaling lader stykket indhegne- at Indhegningen af Hensyntil Veien fra Officersmessen til Barakkerne traceres indtil 2meter ind paa nævnte Omraades nordre side, i hvilket Fald dogOpmaalingens Jordstykke bliver at udvide med et tilsvarendeAreal paa Sydsiden.»

I perioden 1850 - 1932 ble det bygget ca 20 basiser i Norge hvor hen-sikten var å tilføre triangelnettet en best mulig målestokk. Det var imid-lertid bare 3 av dem som ble etablert ut fra rent vitenskapelige formål:

Alta (1850)Ekeberg i Oslo (1863)Rinnleiret (1864)

I dag er Rinnleiret basis en av de få basiser som fortsatt er intakt, ogsom sådan utgjør den et viktig minnesmerke om en tilbakelagt epoke iNorges oppmålingshistorie. Metoden med basiser tok helt slutt da elek-troniske avstandsmålere ble tatt i bruk efter siste verdenskrig. Frem til1990 ble flere tusen trekantsider i det nasjonale nettet målt direkte medelektroniske avstandsmålere. Fra 1991 er utelukkende satellittbasertemålinger utført i det geodetiske nettet i Norge, det nettet av målepunktersom danner utgangspunkt for all offentlig kart- og oppmålingsvirk-somhet i Norge.

106

Noen må fortelle historieneI august 1999 ble det avduket en minnestein på Falstad. Steinen for-

midler et enkelt budskap:

FRA FALSTADSFANGENE1941 – 1945

Til alle deresom med fare for dere selv

ga matpakkersmuglet inn brev og hilsninger

og som åpnet heimen for alle desom ville besøke oss i leirenVi står i evig takknemlighet

TAKK

Over inskripsjonen et kobberrelieff – to kraftige hender i et solidhåndtrykk. Signert billedhugger Nils Aas, en av våre fremste billed-kunstnere.

Historien om krigsårene på Falstad forteller om innesperring ogmishandling av uskyldige, frykt og redsel, ydmykelser, tortur og drap.Terror og vold satt i system.

Men historien er også en fortelling om menneskelighet og nære venn-skap, om omsorg, hjelpsomhet og takknemlighet. Det å bry seg om, åvise omsorg, å gi – dette ble båndene som knyttet folk sammen forresten av livet. Selv etter 50 år var det livsviktig for fangene å fåuttrykke sin takknemlighet.

Tone Jørstad:

Falstadsenteret –et nasjonalt ansvar

107

Det gjør inntrykk å oppleve hvor sterke båndene kan bli mellommennesker som opplever ekstreme livssituasjoner. I det øyeblikket viser og forstår, følger ansvaret og forpliktelsen om å handle og gjørenoe. Forståelse og kunnskap om hvordan andre mennesker har det kre-ver handling fra hver enkelt av oss.

Avdukingen av minnesteinen ble en verdig avrunding av et århundreog en viktig epoke i Falstads historie.

Nobelprisvinner Elie Wiesel har vært aktivt involvert i humanitærtarbeid i Kosovo. I et intervju i Daily Telegraph 31. juli i år viser han tilsine møter med folk i flyktningeleire i Kosovo. Wiesel trekker klareparalleller mellom det som skjedde med hans eget folk under 2. ver-denskrig, og det som skjer på Balkan i dag. Han appellerer til oss omå lytte til enkeltmenneskets grufulle beretninger, og ta ansvar for atderes historier blir gjort kjent;

«We have to finish their stories for them, by helping them to rebuildtheir lives».

En lang utviklingsprosessPå lokalt og nasjonalt plan har det i flere år vært arbeidet med å eta-

blere Falstadsenteret som et nasjonalt opplærings- og dokumentasjon-senter innen temaene krigens fangehistorie, humanitær folkerett ogmenneskerettigheter. Levanger Kommune og Nord-TrøndelagFylkeskommune har vært sentrale aktører, og utviklingsarbeidet harskjedd i nært og konstruktivt samarbeid med Statsbygg Midt-Norgesom eier av Falstadbygningen.

Falstad har stor historisk betydning, og stedet var under 2. verdens-krig skueplass for grove overgrep mot mennesker fra i alt 13 land. IFalstadskogen, like ved fangeleiren, ble vel 200 politiske krigsfangerhenrettet i okkupasjonsårene. Falstadbygningen er i dag Norges bestbevarte politiske fengsel og krigsfangeleir.

Stedet åpner for et unikt læringsmiljø for undervisning og opplæringi krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter.Selve hovedbygningen og skogen, der overgrep, drap og tortur faktiskfant sted, gir en særlig mulighet til å koble personlig opplevelse til for-midling av historisk faktakunnskap.

Dokumentasjon og kunnskap om det som skjedde på Falstad i krigs-årene har vært svært mangelfull. I forbindelse med Frigjøringsjubileeti 1995 ble Falstad Museum etablert med støtte fra Forsvars-

108

departementet, Kulturdepartementet, Nord-Trøndelag Fylkeskommuneog Levanger Kommune. Ved hjelp av statlige midler ble det i 1997 satti gang et systematisk innsamlings- og dokumentasjonsarbeid for å sikreberetningene fra gjenlevende personer som satt i fangeleiren. Stortingetbevilget i 1999 og 2000 til sammen 1 mill. kr. til fullføring av inter-vjuprosjektet. Utviklingsarbeidet er ellers støttet av Nord-TrøndelagFylkeskommune, Levanger kommune og Norge 2000.

Falstadsenteret som brobygger Falstadsenteret skal være et nasjonalt opplærings- og dokumenta-

sjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og mennes-kerettigheter. I informasjonsbrosjyren er visjonen for Falstadsenteret for-mulert slik:«– Falstadsenteret bidrar gjennom opplæring, dokumentasjon og kunn-

skapsformidling til å fremme respekt for menneskeverd og huma-nitet.

– Falstadsenteret bygger broer mellom fortid, nåtid og framtid, mellomgenerasjoner og ulike fagmiljø, nasjonalt og internasjonalt.»

Kurs- og opplæringstilbudet på Falstadsenteret skal komplimentereundervisningstilbud som allerede finnes ved andre utdanningsinstitu-sjoner i landet.

Aktiviteten skal være et viktig supplement til den akademiske ogteoretiske opplæringen som skjer innenfor universitet og høgskoler, ogdet er en viktig målsetting å utvikle undervisnings- og opplæringstil-bud som i størst mulig grad kombinerer praktisk arbeid, utdanning ogforskning.

Falstadsenteret skal være en sentral nasjonal arrangør av aktuellekurs og seminarer innen krigens fangehistorie, humanitær folkerett ogmenneskerettigheter.

Falstadsenteret henvender seg til mange grupper Senteret har etablert kontakt og samarbeid med ulike organisasjoner,

institusjoner og fagmiljø som arbeider med tilsvarende tema og pro-blemstillinger. Som kurs- og konferansested vil senteret kunne tilbykurs- og studieopphold av ulik varighet for disse målgruppene:

109

– Studenter, skoleelever og ansatte ved høgskoler, universitet, folke-høgskoler, videregående skoler og grunnskoler

– Politikere og offentlig ansatte – Offentlige etater som arbeider med flyktninger og innvandrere i Norge – Humanitære organisasjoner som sender personell til utenlandstje-

neste – Vernepliktige, ansatte og ledere i Forsvaret– Ansatte i politi- og lensmannsetater, blant annet tjenestemenn som skal

delta i internasjonale fredsoperasjoner– Journalister og mediefolk som formidler informasjon fra konflikt-

områder – Bedrifter med virksomhet i konfliktsoner internasjonalt– Utøvende kunstnere innen teater, musikk, billedkunst, dans, litteratur,

film m.m.– Turister som ønsker å delta i temareiser

Mange samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonaltSenterets samarbeidspartnere kan grovt deles inn i 3 hovedgrupper:

– Enkeltpersoner, grupper og organisasjoner som primært arbeiderpraktisk med tema og aktiviteter knyttet til senterets virksomhets-område. Viktige grupper er tidligere fanger og deres pårørende, per-soner i lokalsamfunnet, lokale og landsdekkende humanitære orga-nisasjoner og fagorganisasjoner.

– Utdanningsinstitusjoner (Høgskolen i Nord-Trøndelag, Norges tek-nisk naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen mfl.)

– Forskningsinstitusjoner som arbeider med tema knyttet til krigensfangehistorie, holocaust, humanitær folkerett og menneskerettighe-ter (Institutt for menneskerettigheter UiO, Christian MichelsensInstitutt, Yad Vashem, Frihedsmuseet, Gedenkstätte und MuseumSachenhausen og Alliance Israëlite Universelle m.fl.)

Etablering av Stiftelsen FalstadsenteretStiftelsen Falstadsenteret ble formelt stiftet 21. august 2000. Selve

stiftelsesmøtet fant sted på Høgskolesenteret på Røstad, og disse errepresentert i stiftelsen:Nord-Trøndelag FylkeskommuneSør-Trøndelag FylkeskommuneMøre og Romsdal Fylkeskommune

110

Levanger KommuneGrane KommuneNorges teknisk naturvitenskapelige universitetHøgskolen i Nord-TrøndelagLærerforbundetNorsk FolkehjelpNidaros BispedømmerådDet Mosaiske Trossamfunn TrondheimPrivate bidragsytere

I vedtektene for Falstadsenteret er formålet beskrevet slik:«Falstadsenteret skal være et opplærings- og dokumentasjonssenter

for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettighe-ter. Dokumentasjon om krigsfangeleirene og krigsfangers skjebne ogbakgrunn skal være tilgjengelig for forskning, undervisning, kursvirk-somhet og andre interesserte i inn- og utland. Seminarer og kurs i inter-nasjonal humanitær rett og menneskerettighetsspørsmål er en vesent-lig del av stiftelsens formål».

Deltakere på stiftelsesmøtet 21. august 2000 på Høgskolesentert på Røstad, Levanger:Foran fra venstre:Johan J. Jakobsen, Synnøve Folde, Odd Thraning, Bjørn Wiik, Martin Stavrum, AstriWessel, Tone Jørstad, Julius Paltiel, Torunn Klemp, Per Halstein Nielsen, Camilla Nereid,Beate Fasting.Bak fra venstre:Atle Sand, Anders Asprem, Fredrik von der Lippe, Hans Marschhäuser, Kåre Kongsnes,Geirmund Lykke, Tale Guldal, Tor R. Walderhaug, Jon Reitan, Trond Risto Nilssen, JohanFossan. (Foto: Nils Torske).

111

Styret for Stiftelsen Falstadsenteret har denne sammensetningen:

Styremedlemmer:Per Wøien Direktør Norges Forskningsråd (leder)Johan J. Jakobsen StortingsrepresentantJan Brøgger Professor i sosialantropologi NTNUAnniken Huitfeldt Avtroppende leder i AUFEsten Haaker Generalsekretær Folk og ForsvarTorunn Klemp Rektor Høgskolen i Sør-TrøndelagMartin Stavrum Leder Interimsstyret Stiftelsen Falstadsenteret

Varamedlemmer:Anders Folkestad Leder LærerforbundetBirgit Cold Professor Institutt for Byggekunst NTNU

Leder for Rådet er biskop Finn Wagle, med fylkesordfører MeretheStorødegård som nestleder.

Falstadsenteret som historisk stedDokumentasjon, forskning og formidling av krigens fangehistorie

I krigsårene 1940- 1945 etablerte tyskerne fem leirer for politiskefanger i Norge. Hovedformålet med leirene var å uskadeliggjøre enhvermotstand av det nasjonalsosialistiske regimet. Falstadleiren ble tatt ibruk i oktober 1941, og var den nest største i Norge. Falstad var en vik-tig brikke i et svært omfattende leirsystem i Norge under krigen. Vel 250leire var spredt over hele landet. I Norge ble ca. 150 000 norske ogutenlandske statsborgere fengslet og satt under tvang i løpet av krigs-årene.

Norsk fangehistorie er på mange måter et glemt kapittel i norskokkupasjonshistorie, og emnet burde vært belyst i større grad.

Arbeidet med dokumentasjon av krigens fangehistorie knyttet tilFalstad har synliggjort manglende forskning og kunnskap innenfordette viktige området i norsk okkupasjonshistorie. Falstadsenteret harbygd opp kompetanse på krigens fangehistorie, og har siden 1997 arbei-det systematisk med innsamlings- og dokumentasjonsarbeid.Dokumentasjonsarbeidet har resultert i 2 hovedfagsoppgaver i hen-holdsvis historie og filmvitenskap.

112

Et annet konkret resultat av dokumentasjonsinnsamlingen er delta-kelse i det EU-finansiert arkiv- og internettprosjektet Camp II sammenmed noen av Holocaust-museene i Europa og Israel.

Det er innledet faglig samarbeid med blant annet professor OddBjørn Fure ved Historisk Institutt, Universitetet i Bergen.Nasjonalbiblioteket, avd. Rana er en viktig samarbeidspartner, særlignår det gjelder formidling av billed- og filmmateriale fra okkupa-sjonsårene. Faglig kontakt er etablert med Riksarkivet i Oslo,Bundesarchiv i Berlin og andre relevante arkiver i inn- og utland.

Faghistoriske utfordringer– Intervjuprosjekt. Innsamling av beretninger fra gjenlevende fanger. Av

vel 5000 fanger på Falstad er bare noen få hundre som fortsatt lever.Det er ikke gjort systematisk innsamlingsarbeid fra de vel 250 andrefangeleirene i Norge. Bortsett fra noen få finnes ingen beretninger frautenlandske fanger.

– Komparative studier som omfatter flere fangeleirer ut fra et regio-nalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv vil kunne gi viktig infor-masjon og kunnskap om okkupasjonsmaktens fengsels- og under-trykkelsessystem.

– Prosjekter på tvers av fagprofesjoner. Fangehistorie sett i et sosiolo-gisk, antropologisk og psykologisk perspektiv er et særlig interes-sant tema. Studier vil her kunne gi verdifull kunnskap om hvordan lei-ren ble opplevd av fangenes selv, og hvilken virkning etableringen avfangeleire i små lokalsamfunn hadde for lokalbefolkningen.

– Taperens historie. Studier av taperens situasjon vil være en nyvinningi norsk okkupasjonshistorie.

– Arkivsituasjonen i inn- og utland. Det er en stor utfordring å skaffeoversikt over arkivmateriale i norske og utenlandske arkiver. Mye avrelevant materiale er ikke systematisert, og lite tilgjengelig

– Internasjonalt samarbeid. Gjennom deltakelse i det EU finansierteCamp-prosjektet har Falstadsenteret blitt del av et internasjonalt fag-lig nettverk som gir store muligheter for samarbeid med andre forsk-ningsinstitusjoner i andre europeiske land. Ved å ta i bruk ny tekno-logi for formidling av dokumentasjon fra flere større institusjoner ien felles database, vil tilgjengeligheten for studenter, forskere ogpublikum bli radikalt forbedret.

113

Falstadsenteret som møtestedOpplæring, kurs og konferanser

Undersøkelser gjennomført av Den internasjonale Røde KorsKomiteen (ICRC) i 98/99, viser at kunnskapen om det internasjonalehumanitære lovverket i væpnede konflikter generelt er svært mangel-full. FNs menneskerettighetskonferanse i 1993 inviterte alle lands regje-ringer til å utarbeide nasjonale handlingsplaner for menneskerettighe-ter. St.meld. nr. 21 «Menneskeverd i sentrum» er en av de første, og pla-nen har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt.

– Med stadige brudd på menneskerettigheter og internasjonale kon-vensjoner vil Falstadsenteret bidra til økt forståelse og kunnskap omgjeldende lovverk for beskyttelse av utsatte grupper i væpna kon-flikter.

– Falstadsenteret er svært egnet som referanseramme for å studere ogkonkretisere pågående konflikter i lys av brudd på menneskerettig-hetene.

– Falstadsenteret vil være et aktuelt studie- og referansested for for-dypning i forbindelse med menneskerettighetsundervisning vedgrunnskoler, videregående skoler, universitet og høgskoler.

Dagens aktiviteter og tilbud– Falstadseminaret arrangeres årlig i oktober. Seminaret tar opp dags-

aktuelle tema knyttet til krigens fangehistorie, humanitær rett og men-neskerettigheter.

– Utvikling og oppdatering av Falstadsenterets hjemmeside.– Råd og veiledning overfor grunnskoler, videregående skoler og høg-

skoler i forbindelse med prosjektoppgaver og gruppearbeid.– Besøk på Falstad som del av konfirmasjonsundervisning – Samarbeid med musikk, teater/ drama/musikklinjer ved videregå-

ende skoler som bruker Falstad som tema i egenproduksjoner.– Omvisning av 3000- 4000 personer ved dagsbesøk på Falstad – (skole-

klasser, studentgrupper, turister m.m.)

Planer for kurs og opplæring Falstad med murbygningen, museet og skogen er et unikt lærings-

miljø for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskeret-tigheter. Under forutsetning av at planer for ombygging og rehabilite-

114

ring av hovedbygningen blir realisert, vil Falstadsenteret kunne tilby kursog opplæringstilbud av ulik varighet for flere grupper:

– Kurs og undervisningsopplegg i humanitær folkerett, menneskeret-tigheter og krigens fangehistorie for lærere, elever og studenter igrunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universitet.

– Kurs og opplæring for Forsvaret, Politietat og Politihøgskole– Kurs og seminar for offentlig forvaltning og politikere– Seminar, work-shops og konferanser for kunstnere, journalister, offent-

lig ansatte, forskere, undervisningspersonell, organisasjoner m.v. deraktuelle tema tas opp til debatt.

Ambisiøse framtidsplanerAmbiøse oppgaver, men påtrengende og nødvendige i dag. Aktuelle

og skremmende begivenheter i mange land viser at ungdom manglerkunnskap om det som hendte under 2. verdenskrig. Nynazistiske, rasis-tiske og militante grupper marsjerer igjen under taktfaste rop.Menneskegrupper er på nytt tilgjengelige for forføreriske ledere. Ogsåher i Norge marsjerer norske ungdommer for å hedre Adolf Hitlersnestkommanderende Rudolf Hess.

Historien har vist oss at «He is dead but he won’t lie down», som OttoNielsen skrev i sin vise. Krigsårene i Norge er vårt nærmeste referan-sepunkt, og som nasjon har vi et felles ansvar for å fortelle historieneom det som skjedde på Falstad og de vel 250 fangeleirene i Norgeunder okkupasjonen. Disse historiene vil gjøre oss bedre i stand til åsvare når vi stiller spørsmålene: Hvordan kunne det skje, og hva skaltil for at det ikke skal skje igjen?

115

Levangers vekst, helt fra stedet fikk sin bystatusi 1836, skapte gode vilkår for handverkere.

Disse igjen ga byen økte muligheter. Detble et samspill mellom byen og handver-kerne som var av stor betydning for beggeparter. De fleste drev dog sin virksomhetinnenfor en begrenset størrelse og geogra-fisk område.

Et unntak var urmaker Even Syrstad, somble en anerkjent fagmann og kunsthandver-

ker med betydelig produksjon og leveranser ihele Skandinavia.

Syrstad ble født i 1820 på Oppigard i Børsa/Skaun- far var Per Evensen Syrstad 1788-1851 og mor Marit EndresdatterMelby 1787-1868. De fikk 2 barn, men datteren døde 1 år gammel slikat Even vokste opp som enebarn.

Han fikk grunnleggende opplæring i urmakerfaget av sin nære naboog onkel Endre Endresen Rød som var en kjent og dyktig klokkema-ker.

I 1841 ble Even gift med Berit Larsdatter også født Syrstad. Året etterflyttet de til Trondheim hvor Syrstad løste borgerbrev og startet egenurmakerforretning med tilhørende produksjon. Det var i denne peri-ode en usedvanlig stor tilstrømming av urmakere til faget, sågar ogsåfra Sverige og England. I et således «mettet» marked valgte Syrstad i1848 å flytte til Steinkjer og senere i 1857 til Levanger hvor han eta-blerte sin bedrift i Agergaten (senere Håkon den Godes gt.16 -Heirgården).

I Olav Ingstads bok om urmakerkunst har Even Syrstad fått en bredomtale, hvorav her nevnes: «Han har hatt en stor produksjon av klok-

Lars Floan:

Uhrmager Even Syrstad

116

ker og må regnes som en av de betyde-ligste urmakere i Trondheim ogTrøndelag. Han var en intelligent og iflere henseender en merkelig mann somhar øvet en sterk innflytelse i mer enn enretning. I 20 år var han medlem avLevanger bystyre og har for øvrig spilten betydelig rolle på stedet.»

Han påtok seg også sakføreroppdragnoe som ofte kunne medføre lange

arbeidsdager, men Syrstad var en dyktig og medfølende mann somgjerne ville hjelpe.

I jubileumsbok fra Steinkjer er han også omtalt som en dyktig oglandskjent urmaker.

Reidar Strømsøe har i sin bok om Levanger gitt Syrstad en bredomtale, hvorfra siteres: «En annen kjent håndverker var urmaker Syrstad.Han virket det meste av sitt liv i Levanger og var mer enn en ualminneligdyktig mann i sitt fag. I 1883 deltok han med en del ur på en utstillingi Kristiania og fikk meget rosende omtale. Morgenbladet skrev foreksempel: «Blant de mange Gjenstande, der i denne tid vise Udviklingenaf den norske Industri vil vi henlede Opmerksomheden paa de avUhrmaker E.Syrstad i Levanger udstillede Uhre. Man har her etEksempel paa hva Dygtighed og Arbeidsomhed kan frembringe selvunder trange og ugunstige Vilkaar. Hr. Syrstad har udstillet 3 saakaldteRegulatorer. Den største av disse der går i 1 aar og 4 dage uden atoptrækkes, er især et Arbeide der fortjener at bemærkes såmeget merda alle dets Bestandele ere forarbeidede paa Syrstads Verksted .Detsamme er tilfeldet med de to mindre Uhre, der for øvrig ogsaa ere af etsærdeles respektabelt Udseende.

Uhrkassene ere forferdigede af snekker S. Berg i Levanger.Alle de tre Uhre udmerkede sig som flere lignende, der er udgaaende

fra Udstillerens Værksted ved smukt., fint og dog solid Arbeide.I løpet af de sidste Aar har han ogsaa forarbeidet Kirkeuhre til

Steinkjær, Levanger og Grimstad, hvor man over alt er vel tilfreds medhans Arbeide. Syrstads Virksomhet er saa meget mer af ære verd dahan ikke har havt Anledning til annen Uddannelse i sit Fag en den hanselv har erhvervet sig i det smaa for Udvikling lidet gunstige Forhold,hvorunder han stadig har levet.»

117

I 1877 fikk Syrstad et statsstipendiumstort kr. 400,- til studieopphold iTyskland og Sveits, noe som var av storbetydning for hans videre utvikling.

Syrstad produserte alle typer ur, frade fineste lommeur til de større vegg-klokker, gulvklokker, stasjonsklokkerog kirkeur. Dessverre signerte han ikkesine produkter men vi vet at bl.a.Trondheim Kunstindustrimuseum har kjøpt inn noen av hans produk-ter. En gulvklokke ble også gitt som gave til datteren Karoline og svi-gersønn Nils Floan som drev slakterforretning på Levanger og senerei 1875 kjøpte Røstad Søndre (nedre).

Klokken har siden vært i slektens eie og er omtalt i gulvklokkebokafor Levanger og Frosta.

Even og Beret Syrstad hadde 5 barn. Deneldste datteren Karoline er nevnt ovenfor.De to andre døtrene var Evine, Bertine ogSeselie. Begge sønnene utdannet seg tilurmakere. Den eldste, Ludvig Christian,skulle etter hvert overta bedriften, men dess-verre døde han i forholdsvis ung alder. Denyngste, Endre Røh, hadde i mellomtidenetablert «filial» på Steinkjer. Han ble ogsåen anerkjent urmaker med diplomer ogutmerkelser fra flere utstillinger iSkandinavia.

Ved bybrannen i 1897 ble Syrstads for-retning, produksjonslokaler og utstyr full-stendig ødelagt. Han bygget opp gårdenetter brannen, men p.g.a høy alder (80 år)videreførte han ikke sin produksjonsvirk-somhet. I 1900 solgte han gården og urma-kerforretningen til sin urmakersvenn MariusHeir.

Even Syrstad døde i 1901. Ut fra denbrede omtale han har fått i presse, faglitte-ratur og nekrolog må virksomheten ha vært

Adresseavisen 16/6 -1990.

«Amt.stina» 31/3 - 1901.

118

en betydelig bedrift med stor produksjon og mange ansatte, ikke bareurmakere, men også smeder, finmekanikere og delvis møbelsnekkere.Alle deler ble fremstilt i egen bedrift ,og det var ikke en enkel og snar-gjort sak t. eks. å levere et komplett kirkeur inkl. montering og med etter-følgende vedlikehold.

Vi må i ettertid beklage at den historiske verdi av lokaliteter, pro-duksjonsutstyr og papirer fra Syrstads virksomhet gikk tapt i brannen.Kanskje kunne det være en oppgave for Historielaget og andre ildsje-ler å frembringe en større kunnskap og bredere dokumentasjon av byenfor både bygninger som folk og virksomheter fra tiden før 1897. Spesielter kanskje kjennskapen til Agergaden og de nedenforliggende områdenemot elva et lite kjent område. Kanskje det finnes fotos også for dennedel av byen.

Til slutt kan nevnes at fra Even Syrstads etterslekt var det en som fikksamme navn. Han var i 30-åra ansatt som provisor ved Levanger Apotek.

119

Det er vel meget sjelden at artenblekksprut har forvillet seg opp i vårefarvann. Men det skjedde da visseligden 13. mai 1898. Og det var iLevangersundet.

Tildragelsen ble omtalt i venstre-avisen «Nordenfjeldske Tidende» heri Levanger og avisen skriver følgende:

Nogle smaaguter var oppe iSundet nedenfor den nyeSeminartomt beskjæftiget medat finne agn. Den ene av gut-terne gik lige nede ved vandet.Ret som det er, kommer en langOrm op af sjøen og slynger sigmed et kraftig tag om guttensene ben.Denne som var omkring 5-aars-alderen, var ikke istand til atslide sig løs og begyndte at stor-skrige. Den ene af kameraterne som havde et gjødselgreb i haan-den kom straks ilende tilhjelp og da han fikk se en styg stor ting-est, som laa i vandet og holdt fast i guttens ben, tok han resolutgjødselgrebet og stak det i troldet. Dette slap saa taget, men komstraks farende tilbage formodentlig for at indhente, hva det tabte.Men da ble det i den grad bearbeidet af gutten med gjødselgrebetog en tililende dreng fra Mo gård, at det maate bøde med livet. Denrare tingest blev trukket paa land, og det viste sig da med nærmereundersøkelse at være et eksemplar af Blækksprut, med sine næs-ten 1. meter lange fangarme.

Asbjørn D.K. Eklo:

Blekkspruten

Til venstre: Hilmar Marius Eklo 14 år.Bosatte seg i Trondheim og ble over-konduktør på Dovrebanen. Til høyreAlfred Magnus Eklo 13 år, som ble skif-tekonduktør ved Trondheim Jernbane-stasjon. Bilde er tatt av fotograf Bjerkani 1904.

120

De to guttene var Hilmar og Alfred Eklo. Det var Alfred som bleangrepet av blekkspruten og Hilmar var gutten med gjødselgrepet.

De to guttene vokste opp i Jernbanegata 37 sammen med 5 andre brø-dre. Far var tømmermann og vognmann Michael Eklo og mor AnnaSofie.

Hver høst reiste far med sønner, hest og vogn til Stalltjernstugan iSverige hvor de plukket molter. De var der inne i fjellet til de hadde fyltopp flere kvarter med molter, og et bra lass til hest og vogn. Molteneble solgt til Levangerfolk for å spe på med inntekter i en vanskelig oghard tid. Anna Sofie hadde agenturet for «Dagsposten i Trondheim»Guttene måtte hente avisene på jernbanestasjonen og bringe den ut tilde forskjellige abonnenter.

I den tiden måtte man lære seg å arbeide. De fem eldste guttenereiste ut og jernbanen ble deres arbeidsplass. De to yngste ble igjen iLevanger og ble bilpionerer. De startet byens første chauførskole, somdet hette den gang. Og, også med byens første drosjer, som var en Buick1918 og en Studebaker 1919 mod.

Det e kaldt når det sårråmillom kaill og kjerring

121

Liten, litt krumbøyd men lett på foten, løp hanfort og lett opp alle trappetrinnene i tårn-

rommet i kirken for å se til at det var iorden med klokkene eller lukene somskulle være åpne ved gudstjenester ogbegravelser. Han var kirkeverge, og vis-ste alt om kirken, for den var hans, hanhadde bygd den. Øynene for høyt oglavt for å se om alt var som det skulle.Det lille flippskjegget ville vært toppmoderne i dag. Han var kirkeverge,men det var bare pensjonistjobben. Olehar satt merker etter seg mange steder

i landet, men det som var hans hjerte-barn av arbeider han utførte, det var nok

hjembygdas kirke. Og kirken passet hanpå som sin egen eiendom, og han så etter at

alt var i god stand til en hver tid.Tanken om en egen annekskirke for denne del av bygda, kom fra

skolelæreren og hans venner. Ole var den selvskrevne til byggmester-jobben. Han hadde uvanlig gode evner til planlegging og gjennomfø-ring av så store byggverk. Det lå i blodet, og uten de teoretiske kunn-skaper som dagens bygg forlanger. Han utnyttet sine evner maksimalt.Ole var fagmannen som med god hjelp fra mange frivillige greide åskaffe bygda det gudshuset mange hadde savnet.

Med gaver, dugnadsarbeid, og minimale lån ble det enkle huset reist.Etter 50 år kom tiden for restaurering og utsmykning av kirken. Da var

Oddlaug Øvreness Sørmo:

Byggmesteren

Han var gammel, da jeg var barn!

122

det sønnen som viste sine kunstneriske evner. Prekestol og galleri fikkbilledfelter, som var en kirke verdig, mens den andre sønn og sønnesønnsørget for musikken som skapte feststemning i gudshuset.

Men i mellomtiden hadde Ole hatt mange andre store oppgaver.Flere bygder trengte kirkehus, og forespørsel om hjelp kom både fra sørog nord. Han kunne være borte fra familien i lange tider, månedsvis, ja,til og med årevis.

Gården Buran hadde tilhørt Hallan, som i utstrekning nådde fraSkjøtingen til Movatnet. Denne eiendommen ble delt i tre, der Buranvar den ene delen. Ole kom egentlig fra Nordenget, men til tross for detlangt større jordarealet som trengte sin mann på Buran, var det bygg-mester Ole var. Gården, med de 15 husmannsplassene, var den øvrigefamilies ansvar. For det var ikke bare kirker som var hans arbeidsopp-gaver. Flere skolebygninger er også hans verk. Han tegnet dem, og hanbygde dem.

I sine eldre år, var han bygdas glassmester. Når en vindusrute varknust, ble det sendt bud på Ole. Og det var hyggelig når han kom innom.Praten gikk lett og humoristisk over kaffekoppen. Med sitt godmodigevesen var det nesten som en fest å få installert ei ny rute, til tross for denøkonomiske ulykke det den gang var å knuse glass.

Ole fikk ikke oppleve kirkens utsmykning, men ved festlighetenebåde ved 50 år og 100 år ble han hedret med blomsterhilsen på singravplass, på den kirkegården han kjente så godt, hadde hatt kart over,og hadde kjent hver eneste sjel som var gravlagt der fra kirken ble byg-get og til sin død. Nå hviler han selv blant sine sambygdinger der.

123

INNLEDNING«Den lange sti over myrene og inn i skogen hvem har tråkket den?» spørKnut Hamsund i «Markens grøde». Kanskje går de eldste veileienevåre tilbake til steinalderjegerens flytting mellom sesongboplassene.Med februk og korndyrking fulgte en fastere bosetningsform og dermedutviklet det seg et nett av stifar mellom boplass, åker, eng, beite, utmarkog mellom de enkelte boplasser. Etablering av gården og utvikling avhøvdingedømmer førte til større behov for faste ruter for samferdsel.Over breibygdene og gjennom dalførene etablerte det seg faste veilin-jer. Med rikssamling og en fast etablert Kirke ble det enda større behovfor et fast veinett som bandt riket sammen. Vi finner veiene omtalt i deeldste landsdelslovene, og i Magnus Lagabøters Landslov fra 1274,finnes konkrete påbud om veistandard. I den verdslige delen avFrostatingsloven er det imidlertid ingenting nevnt om veistell, men i kris-tenretten er bøndene pålagt å bygge bruer over tverråene, dvs. småel-ver/bekker. Biskopen tilsatte sjøl fergemenn ved de store elvene oglønnet den av det såkalte «Mikkelskornet».

Da pilegrimstrafikken til Hellige Olavs grav i Nidaros så smått toktil kort etter 1030 kunne pilegrimene nytte seg av et fast etablert vei-system. Selve ryggraden i dette nettet var «tjodgata» eller allmannaveien,dette var gang- og rideveier for allmennheten som bandt grender, byg-der og landsdeler sammen. De fleste av disse hadde røtter langt bakoveri forhistorisk tid. Disse veiene var i liten grad opparbeidet, men blitt tilgjennom århundrenes slitasje. Særlig i bakker og elvemæler utviklet detseg såkalte hulveier. I regnvær ble disse omdannet til bekker, og vi vetav reisebeskrivelser fra 15- og 1600-tallet hvor vanskelig og strabasi-

Arild Pettersen:

FRA TJODGATE TIL KONGEVEI –hovedferdselsåre i mer enn 1000 år

124

øst det da var å ta seg fram. I middelalderen kjenner vi imidlertid til atdet ble relativ vanlig å benytte trebrulegging for å lette ferdselen overvåtlendt mark. Fra midten av 1600-tallet kom hovedveiene under sta-tens forvaltning og fikk ofte betegnelsen «kongevei». Dette betyddevanligvis ingen særlig endring av veiens standard eller trase, frem-komstmåten var fortsatt den samme som i tusener av år, til fots eller påhesteryggen, og det krevdes derfor ingen særlig endring av veistan-darden i første omgang. Etter hvert begynte en systematisk forbedringav veistandarden men først mot slutten av 1700-tallet kan man snakkeom kjøreveier nord for Trondheim. Selv disse utbedringene var relativtenkle, med kavlelegging og oppbygging med ris, grener, jord og sand.

Som de fleste allmannaveier har også allmannvegen gjennomLevanger sine røtter tilbake til forhistorisk tid. Første gang den nevnesi skriftlige kilder er i Aslak Bolts Jordbok fra 1430 hvor «almanna weg-inom» er brukt som orienteringsmerke for å beskrive beliggenheten avbiskopens eiendommer på Levanger. I hovedsak har nok veien fulgtsamme leia helt opp mot våre dager og er fortsatt i bruk lokalt. Særligeforandringer skjedde neppe før på 1700-tallet, transportmidlene var desamme, bare i våtlende og kanskje i bratte bakker og kleiver ble det fore-tatt enkle utbedringer.

STREKNINGEN VERDALS GRENSE -

LEVANGER SENTRUM

Veier og ferdselsårerHer kan vi iallfall snakke om 5 traseer for gjennomfartsveien nord

- syd av ulik alder:1. Den forhistoriske «tjodgata»/allmannaveien.2. Den gamle konge-/postveien, trolig anlagt engang på 1700-tallet 3. Forlengelsen av «Karl Johans vei» fram til Levanger, i hovedsak

sammenfallende med «Gamle kongevei», åpnet 1835. 4. Ny hovedvei opp Mulelia og over Sætermyrene 1860-årene.5. Ny E-6 Mule - Branes 1980-årene.

Den nøyaktige traseen for den eldste veien vil neppe kunne fastleggesmed 100% sikkerhet. På grunnlag av spor i terrenget og lokal tradisjonbeskriver Nygård en trase: Rinnan ø - Rinnaunet - Døssimyra - mellom

125

Salthammergårdene - Kleiva - Roaldsmarka - Marienborg - Østborg -Søgstad - Røstad. Dette kan godt være spor etter den gamle ferdsels-veien fra før den ble lagt over våtlendet nede på Rinnleiret, trolig engangpå 1700-tallet. Om man har brukt den samme traseen i forhistorisk tidog middelalderen er uvisst, veien behøver selvsagt ikke ha fulgt nøy-aktig den samme traseen til alle tider. De eldste ferdselsveiene trakkgjerne opp i høyden og fulgte morener og bergrygger der det var mulig,her var det tørrere og lettere å ta se fram enn på leirflater og over myrer.Slik sett kunne man tenkt seg den eldste veien gikk fra Øvre Rinnan omSalthammer, Kleiva, Mule, over Rokneshøgda, Søgstad, øvre Røstad,Hyllan, Brusvebrua til Levanger, men det blir ren gjetning. Det er imid-lertid nokså sikkert at gjennomgangstrafikken nord – sør har gåttgjennom dette område alt i forhistorisk tid. I tillegg kom ferdselen øst-fra Sverige og Jemtland gjennom Verdalen og videre sydover inn pådenne leia. Enda finnes navn som minner om denne trafikken somJämtvadet ved Rinnan.

Den eldste dokumentasjon vi har er at Østborg var skysstasjon påslutten av 1600-tallet, og at denne funksjonen ble flyttet til Søgstad på1700-tallet. Gerhard Schøning forteller at han for «postveien» overØstborg på sin reise gjennom Innherred sommeren 1774. Utfra «biset-ninger» i hans reisebeskrivelse vet i at, det må ha foregått en utbedring,kanskje også en viss omlegging av konge-/allmannaveien i de nær-meste årene før 1774.

Sagn/tradisjon/stedsnavn knyttet ferdselDet er kjent et par stedsnavn som vitner om ferdsel østfra. Der tra-

fikken krysset Rinnelva heter det fortsatt Jämtvadet og på Salthammarfinnes navnet Jämtholet. Til det siste knytter seg en interessant histo-rie. I Riksarkivet finnes rettsdokumenter som viser at 2. april 1681 komen gammel jamte, et kvinnfolk og to barn til Salthammer. Mannen faltdød om i stua, fordi man visste at han hadde levd et ukristelig liv blehan gravd ned i «en Moratz». I ettertid viste det seg at paret haddehatt en rekke barn sammen og at de hadde drept de fleste av dem.Kvinnen ble henrettet og mannen ble gravd opp, partert og brent. Deter ikke usannsynlig at jordstykket Jamtholet, en myrlendt flekk som bleoppdyrket i 1930-årene, har sammenheng med denne hendelsen.

I høydedraget mellom Rinnan/Salthammer og Okkenhaug finnes etnavn «Nonsåsen», den ligger slik i forhold til kirka på Hallan at den kan

126

ha markert nonstid for denne. Nons-navnet er av enkelte forsøkt knyt-tet til pilegrimsferdslen i middelalderen. Også gårdsnavnet Kleiva,mellom Salthammar og Mule vitner om gammel ferdsel. Områdetlangs østsiden av Levangerelva, mellom Elberg og Brusvebrua ble tid-ligere nevnt som Hyllan, navnet blir vanligvis brukt om laste/losse-plasser.

KulturminnerFaste kulturminner fra forhistorisk tid (fornminner).Særlig på Salthammer og Østborg finnes mange gravhauger, men

også på Søgstad og Røstad ligger det, eller har ligget, gravhauger langsden gamle veitraseen. På Salthammer står en bautastein. Litt lengerunna - på Mule - finner vi flere gravhauger. Når vi nærmer oss Levangerer det god utsikt til det store gravfeltet på Gjeitehøyda. Veileia går forøvrig gjennom et eldgammelt kulturlandskap, funn fra området indikererat det har aner tilbake til de første jordbrukskulturene i Trøndelag forbortimot 5000 år siden.

Gjenstandsmateriale fra forhistorisk tid og middelalder (oldsaker).Både på Salthammer og Østborg er det gjort rike gravfunn, både fra

eldre og yngre jernalder, som vitner om rikdom og samkvem med fjernehimmelstrøk både i øst og vest. Her er funnet bl.a. gullringer, glassbe-ger, perler, bronsekjel, skålformede spenner, våpen mm. Også fra går-dene Rinnan, Sæter, Storborg, Søgstad er det kjent funn fra jernalderen.Gjeite, som må sies å ha en klassisk plass i midt-norsk arkeologi, haren rekke fine funn både fra eldre og yngre jernalder, her er også helle-ristninger av jordbrukstypen. Dessuten er det gjort en rekke funn frayngre steinalder i området (flintdolker, skafthulløkser, steinøkser mm.)

Faste kulturminner fra middelalder.Det er ikke kjent faste kulturminner fra middelalderen på denne

strekningen, men både Hallan i Verdal og Levanger var kirkesteder imiddelalderen. Kirken på Hallan, som var viet til St. Egidius, ble ned-lagt etter en brann i 1815 og kirkestedet flyttet til Vinne.Middelalderkirken på Levanger ble revet i 1868 for å gi plass for en nyog større kirke.

127

Faste kulturminner fra nyere tid. Kulturlandskapet.Nær den gamle veileia ligger den fredede hovedbygningen på Sæter

og bygningene på Røstad, for øvrig finnes flere gode eksempler påtrøndersk byggeskikk i form av trønderlåner og godt komponerte gårds-tun. Noe lenger unna finner vi restene av Skånes skanse, hvor tunet påVestre Skånes ligger inne på festningsområdet. I hagen sees funda-mentene etter kurtiner og bastioner. På gården har også stått en vind-mølle, selve møllebygningen som er av stein er bevart. Noe lenger motøst og nærmere veileia ligger et av uteverkene til skansen, den såkalteStjerneskansen, en liten men godt bevart stjerneformet jordskanse. Herfinnes et privat museum i en gammel stuebygning. MilitærleirenRinnleiret, utgjør med sine mange, til dels gamle, bygninger et inter-essant kulturminne. Gamle Kongevei, fra Rinnleiret til Brusvebrua, eri seg selv et kulturminne og gir et godt eksempel på hvordan man anlaveier i begynnelsen på 1800-tallet.

Veileia går for øvrig gjennom et eldgammelt kulturlandskap, funn fraområdet indikerer at det har aner tilbake til de første jordbrukskulturenei Trøndelag for bortimot 5000 år siden.

Gjennom nydyrking, gjenlegging av bekker/grøfter og fjerning avkantvegetasjon har det gamle kulturlandskapet blitt adskillig mer åpentog monotont de siste 30 - 40 årene. Men fortsatt sørger skogkleddehøyder, gårdstunene og ikke minst fjorden og de fjerne skogåsene forat landskapet fremdeles oppleves som rikt og variert. Særlig utsiktenvestover, fra høydedraget med Søgstad- og Røstadgårdene, er en av defineste i hele Levanger.

STREKNINGEN LEVANGER - ALSTADHAUGVeier og ferdselsårer

Allmannaveien.Inn til Levanger gikk allmanna-/kongeveien over Hyllan og fram til

Brusve hvor det trolig allerede i middelalderen var bru overLevangerelva. Kanskje var den identisk med sagaenes Vågsbru hvorbåde kong Inge Bårdson og hertug Skule hadde konfrontasjoner medinnherredsbøndene. Fra brua har veien sikkert svingt bortom kirka ogmarknadsplassen før den fortsatte sydover om Eidsboten til Alstadhaug.

128

De eldste kjente kartene (slutten av 1700-tallet) viser at hovedveiengikk fra marknadsplassen på tangen mellom Sundet og Levangerelva,sydover forbi kirken og Mo gård omtrent etter dagens riksveitrase. Påvenstre hånd hadde man da en vid utsikt vestover Eidsbotn mot Eid ogAlstadhaug med kirken, midt i mot ruvet Halsstein. I området hvordagens riksvei møter E-6 svingte kongeveien skarpt til høyre og fort-satte på sydsiden av Eidsbotn mot Nossum. Ved Nossum svingte veienmer vestover enn dagens E-6 og fortsatte ned til Eidsøra, deretter gikkden ganske rett vestover, tett forbi de såkalte «Brødrehaugene» og framtil Alstadhaug gård og kirke.

Andre viktige veier i området.Fra 1600-tallet vet vi det var fergetrafikk over Levangersundet og vei

over Levangernesset til Alstadhaug.Østover fra Levanger har trolig ei lei gått over Brusvebrua opp

Brusvebakken over Ulve og Heir/Hegle. Øst gjennom Frol har den deltseg i flere avgreninger både nordover mot Verdalen og sydover motSkogn. Østover har trolig ei lei gått over Okkenhaug og Buran medflere kjente leier over fjellet til Jämtland og Sverige. Fra Hegle/Heir harei lei krysset Levangerelva og gått om Munkebygrenda og videre til

Bildet er tatt mot V etter Kongeveien, mot Alstadhaug kirke hvor tårnet sees i bakgrun-nen. Til høyre i løvskogen skimtes Olvishaugen. Huset lengst til høyre er Ammestua.

129

Kolberg hvor den møtte en annen lei. En lei har svingt av mot Restad,krysset Levangerelva, gått opp til Kolberg og tatt over Skjøtingen tilMarkabygda, herfra kunne man fortsette over Buland til Skjølstadmarkai Stjørdal. Dette var ei alternativ rute for de som for nord - sør og villefort fram.

Det er også tradisjon om ei veilei fra Levanger på sydsia av Halssteinom Nordmark, Sørmark, Granheim, Gjerterudmoen, Lund, Julsete,Sunde, Lauåsen til Venset i Markabygda med tilknytning til leia overSkjøtingen og Bulandsgrenda.

Sagn/tradisjon/stedsnavn knyttet til ferdsel.Levanger er kjent som marknadsplass i middelalderen, hvor

Jämtlandshandelen var svært viktig og stedet ble derfor knutepunktfor en betydelig ferdsel. Hendinger i den islandske slektssagan omGunnlaug Ormstunge er også knyttet til Levanger. Det finnes også etsagn som trekker forbindelseslinjer mellom Levanger, bygdeborgen påHalsstein og høvdingesetet Alstadhaug:

Småkongen Alv på Alstadhaug residerte på bygdeborgenHalsstein, byen Levanger lå den gang på flatene nedenunderborgen omtrent der gårdene Halsan ligger i dag. Under enstrid med kong Stad satte denne byen i brann men klarte ikkeå ta borgen. Til slutt gav han opp beleiringen og seilte bort, menbyen ble aldri bygd opp igjen på den gamle plassen.

Schøning nevner en tradisjon om at det skal ha ligget et kloster tettved Alstadhaug kirke. Dette er svært lite sannsynlig, men tradisjon omkloster kan ha bakgrunn i et hospits/overnattingssted for reisende/pile-grimer i middelalderen.

Navnet Nossumhylla kan tyde på at det har vært en laste-/losseplassinnerst i Eidsbotn. Navnet Eid har også i utgangspunktet med ferdselå gjøre, navnet tillegges ofte betydningen «stedet der man må gå overland for å komme fram».

KulturminnerFaste kulturminner fra forhistorisk tid (fornminner).Fra selve Levanger sentrum er det ikke kjent kulturminner fra for-

historisk tid, men på Staupshaugen på Nessetsiden av Levangersundetligger det flere gravhauger med utsikt over den gamle markedsplassen

130

og innseilingen. Sydøst for sentrum kneiser Gjeite på høyden med sine28 gravhauger, helleristninger og spor etter hustufter, trolig et makt-sentrum allerede i eldre jernalder. På gården Halsan syd for sentrum fin-nes fortsatt en gravhaug, her har tidligere vært flere. I Momarka er detregistrert en gravhaug på en terrasse i ei nordvendt li med utsikt overEidsbotn. Ikke langt fra den gamle veileia ligger også bygdeborgenHalsstein, trolig i bruk allerede i førromersk jernalder. På gården Nossumligger mer enn 10 gravhauger, flere nær den gamle ferdselsveien og defleste med utsikt mot veileia og Eidsbotn. Mellom Eidsøra og Alstadhaugligger de såkalte Brødrehaugene tett ved den gamle ferdselsveien. Eldrekart og beskrivelser viser at her har vært minst fem hauger, i dag er dettre tilbake, den ene ligger like i veikanten. Ved Alstadhaug kirke lig-ger en av landets største gravhauger, om dette er en gravhaug eller etmaktsymbol kan være usikkert. Likheten med Raknehaugen i Ullensakerer slående - middelalderkirken, kjempehaugen og allmannaveien (tjod-gata). Nord for den store haugen finnes fortsatt noen mindre gravhau-ger, eldre beskrivelser og kart tyder på at det her har ligget et stort grav-felt som har strukket seg nordover mot Alnes. Også på nabogården Eider det gravhauger, Schøning beskriver her et felt som bestod av 28runde, lange og stjerneformede gravhauger.

Løsfunn fra forhistorisk tid (oldsaker).På Gjeite er det gjort flere interessante funn både fra eldre og yngre

jernalder, spesielt rike kvinnegraver. Gravmaterialet inneholder bl.a.importgjenstander fra fjerne strøk.

Fra Halsan er kjent en rik kvinnegrav fra yngre jernalder med per-ler av østlig opphav og et trespann av barlind med dekorerte bronse-beslag, trolig produsert i Irland.

I «kongehaugen» på Alstadhaug, skal det i 1813 være funnet et sverdog en skjoldbule, gjenstandene er imidlertid gått tapt. Beskrivelsen avfunnet indikerer at haugen stammer fra folkevandringstid.

Faste kulturminner fra middelalder.• Levanger kirke. Kirkested i middelalderen, nevnt i Olav Engel-

brektsons jordbok fra 1530. Dedikasjon ukjent. Middelalderkirkentrolig fra slutten av 1100-tallet, revet i 1868. Kirkene på Levanger harflere ganger vært herjet av brann (1877 og 18979. Nåværende byg-ning fra 1902.

131

• Alstadhaug kirke. Kirkested i middelalderen, fylkeskirke i det gamleSkeyna fylke. Kor og skip i nåværende kirkebygning trolig fra sistehalvdel av 1100-tallet. Trekonstruksjonene i taket datert til 1167.Påbygd i det 13.,16.,17. og 18. århundre. Viet til St. Peter. Kalkmalerierog innvielseskors. (Nevnt i Olav Engelbrektsons jordbok fra 1530.)

Kulturminner fra nyere tid. Kulturlandskapet.• Trehusbebyggelsen i Levanger sentrum.• Brusve gård, embetsgård m/fredet trønderlån fra 1803, tilflyttet arbei-

derbolig (Reinslyst). Inngår som del av Levanger museum.• Mo gård m/fredet trønderlån.• På Eidsøra lå forløperen til Innherred sykehus, Nordre Trondhjem

amtssykehus, fra 1843 til 1892.• Alstadhaug prestegård, verneverdig bygning (Herrestua). Ammestua

- en av fylkets eldste trebygninger - er flyttet ut av tunet og tjener idag som bygdemuseum, utgjør en del av Levanger Museum. Omgittav et vakkert kulturlandskap.

Middelalderens reisende møtte selvsagt et annet landskap enn dagenstrafikkanter. Den gang var de små åkrene omgitt av overflatedyrkedeengbakker, lunder, havnehager og sumpmark som dannet overgangentil utmarka hvor storskogen stod mørk, ispedd lyse øyer av løvskog ogbråter. Dagens høyproduktive kulturlandskap med arronderte jorder,nydyrking og sammenslåing til større driftsenheter gir sammen medboligfelter, motorveier og kjøpsenter et helt annet landskapsbilde. Mennoen elementer er fortsatt gjenkjennelige, Eidsbotn, på tross av utfyl-linger, Halsstein og Høgberget ruver mot himmelen som før, men deter hus og ikke gjengrodde rugbråter som bryter opp bildet av mørk bar-skog. Kirken på eidet tegner seg fortsatt mot horisonten selv om kon-turene har endret seg noe på 850 år.

STREKNINGEN ALSTADHAUG - SVENDGÅRDGamle veier og ferdselsårer

AllmannaveienAllmannaveien har trolig fulgt noenlunde den samme leia i uminne-

lige tider: Alstadhaug - Korsbakken - over Støreshøgda, Re - Hove -Brusve - Svendgård, hvor det i middelalderen stod en kirke viet til St.

132

Mikael. Her for høvdinger og konger med sine hærfolk, handelsmennog pilegrimer, bønder, skatteoppkrevere og geistlige på visitasreiser.Om dagens vei følger nøyaktig den samme traseen som i middelalde-ren eller forhistorisk tid er neppe mulig å fastslå - kan hende har denvariert litt gjennom tidene, kanskje gikk den tidligere innom gårdeneEggen, Støre og Sandberg - men selve hovedleia ligger fast.

Dette landskapet er så oppdyrket at spor etter en eventuell gammelveitrasee neppe er å finne. Eneste stedet det kan tenkes å eksistere sporer der veien har krysset Hovselva eller Ståbekken, trolig i nærheten avBrusve.

Viktige sideveier.Fra hovedveien tok det av en vei vestover til Ekne, hvor den tok av

fra allmannaveien er noe usikkert. Det synes å ha gått en vei fra Størened bakkene til Holsandbukta og videre om Holan - Holberg - Hotran- Valan - Bulia -Haug - Strandkorsen - Øvre Gustad - Nedre Gustad -By/Bakken. Det har sikkert gått vei videre til den gamle Gjevikkirka ogi den tid det var virksomhet i Høttelva, også dit.

Ved Hove tok en sideveg av sydover til By og Finne med forbin-delse til Markabygda, dette var trolig kirkeveien for markabygdingenesom måtte til Alstadhaug etter at kirken på Svendgård ble nedlagt vedReformatsen av 1589.

Fra Svendgård har en sideveg tatt sydover om Voll - Kjesbu - Hojem,hvor den trolig delte seg med en gren mot Finne og By med forbindelsetil Markabygda. Dette var trolig den gamle kirkevegen for folk iMarkabygda før Reformatsen da kirka på Svendgård, eller St. Mikaelssogn, trolig også omfattet Markabygda, selv om det finnes tradisjonfor at Markabygda skal ha hatt egen kirke i middelalderen. Den andregrenen fra Hojem gikk vestover mot Lynumsvatnet hvor den gikk sam-men med en annen viktig sidevei som vi skal omtale senere.

Sagn/tradisjon/stedsnavn knyttet til ferdsel.På gården Re skal det finnes et jordstykke som ble kalt «Jämttrøa»,

navnet kan ha sammenheng med at «ferdafolk» som for etter allman-naveien brukte å raste her og lot hestene beite på det navngitte eng-stykket. Tradisjonen kan sees i sammenheng med pilegrimenes beite-vanger, men det kan også vært en mye brukt rasteplass for reisende i sinallminnelighet. Man kunne også forestille seg at navnet hadde forbin-

133

delse med skyssgårdene, men Re har aldri hatt denne funksjonen, førstvar Skjerve senere Hove skyssgård. En liknende navntradisjon skalvære kjent fra gårdene Nes og Følke, heller ikke disse har vært skyss-gårder, men ligger ved den antatte traseen for allmannaveien.

Navnet Korsbakken har to mulige forklaringer, enten at det har ståttet såkalt «bedarkors» der eller at det har vært et veikryss. Det er lite sann-synlig at det har stått et kors her så nær Alstadhaug kirke, veikryssfor-klaringen synes mer sannsynlig. Om navnet er gammelt eller har opp-stått i forbindelse med at riksveien ble lagt over Gråmyra og langs jern-banen fram til Skogn stasjon er usikkert. Eldre kart viser ikke noensidevei som tar av på stedet. Man kunne tenkt seg at veien over Holan- Valan til Ekne hadde tatt av her og gått ned om Holsandbukta men vifinner ingen dokumentasjon for en slik hypotese. Gamle kart viser tvertom at denne veien tok av ved Støre.

Navnet Re er blitt tolket som vadested, men kan også betegne enrygg i terrenget. Den siste forklaringen synes her mest sannsynlig, nær-meste vadested må ha vært over Hovselva ca. en km. lengere mot syd-vest.

Plassnavnet Brusve like ved Hovselva vitner om at det har vært bruher. Vi vet ikke hvor gammelt navnet er, men neppe eldre fra 16-1700-tallet. Bru kan det imidlertid ha vært lenge, allerede i Frostatingsloven,i kristenretten, er bøndene pålagt å sørge for bruer over bekker og min-dre åer.

KulturminnerFaste kulturminner fra forhistorisk tid.Langs leia finnes en rekke fornminner, først og fremst gravhauger,.

De fleste ligger litt unna dagens trasé, i nær tilknytning til gårdene menmed utsikt til veien - eller kanskje viktigere, de var godt synlige for folksom for etter veien. Det er gravminner fra forhistorisk tid på alleEggengårdene, på Støre, begge Sandberggårdene, Re og Hove. BådeSchøning og Klüwer beskriver flere hauger enn de som finnes i dag, bl.a.skal det ha vært en 40 skritt lang steinsetning på Nedre Eggen, påsamme gård skal det også ha vært et gravfelt med 12 hauger hvorav 6var firkantede. På Hove skal det ha ligget minst tre haugen tett vedveien. Av gjenværende fornminner kan spesielt nevnes et gravfelt med6 hauger i en bjørkehage syd for husene på Støre.

134

Gjenstandsmateriale fra forhistorisk tid (oldsaker).Det er gjort en rekke gjenstandsfunn på gårdene langs den gamle

allmannaveien, både gravfunn og løsfunn.På Bjørken er gjort et gravfunn fra yngre jernalder m/bl.a. skålfor-

mede bronsespenner og en nøkkel. På Tilfredshet av Rennstein er detfunnet en halsring av bronse fra bronsealder, trolig et gravfunn. FraEggen er det kjent flere gravfunn både fra eldre og yngre jernalder,både kvinne og mannsgraver. De fleste funn er gjort i gravhauger somer blitt fjernet. På Støre er det funnet en nøkkel av bronse fra yngrejernalder, dessuten et sverd i en gravhaug.

Faste kulturminner fra middelalder.Det eneste kjente kulturminnet fra middelalderen på denne strek-

ningen er kirken på Svendgård. Vi vet ikke når den ble bygd, men denble nedlagt i forbindelse med Reformatsen av 1589. Den er nevnt iskriftlige kilder fra 1520 (skatteliste) og 1530 (Olav Engelbrektsonsjordbok). Kirken var viet til St. Mikael. Soknet omfattet området mellomHotterelva og Leirelva, dessuten Markabygda. Lokalitetene hvor kirkenog kirkegården lå er kjent, men området er oppdyrket og ingen synligespor er tilbake.

Kulturminner fra nyere tid. Kulturlandskapet.Det finnes ingen fredede kulturminner langs denne strekningen, men

her er flere fine trønderlåner og gårdstun.Kulturlandskapet har preg av åpent jordbrukslandskap, men fjorden

og de fjerne skogåsene skaper en kontrastvirkning som gir landskapeten viss intensitet og motvirker monotonitet. Åkerholmer og bjørkeha-ger, ofte i kombinasjon med kulturminner og gårdstun, utgjør også vik-tige elementer som bidrar til et mer rikt og mangfoldig landskapsbilde.

STREKNINGEN SVENDGÅRD - FOSSINGGamle veier og ferdselsårer.

Allmannaveien.Bortsett fra de siste par km mellom Hammer og Fossing mener vi å

vite med rimelig grad av sikkerhet hvilken lei allmanna- eller konge-veien fulgte på denne strekningen. Fra Svendgård gikk veien forbi

135

Skjerve i sydvestlig retning til Vestre Lelo, her har den gamle allman-naveien i dag blitt til gårdsvei. Ved Vestre Lelo svingte den noe mer vest-over og passerte flatene mellom Lelo og Gottås, før den tok opp på høy-dedraget nord for Gottås. Leirsletta er oppdyrket og veitraseen for-svunnet men oppe i skråningen ved Gottås kan den fortsatt sees som endriftsvei. Kommet oppe på høydedraget svinger veien mer mot sydøstigjen og passerer gårdene Skjele, Størsaune, Sæte og Næshaug. Dettestykket, som i dag er bygdevei, har et alderdommelig preg, og er tro-lig traseen for den opprinnelige konge-/allmannavei/tjodgate. Viderefortsatte veien forbi Nes. Syd for Nes må veien ha passert et myrlendtområde med to bekker, i myra her kunne man forvente å finne sporetter kavlebruer/-vei, men eventuelle rester kan ligge under nåværendeveilegeme. Veien passerte videre Ringstad, deretter Skjelstad, og fort-setter videre om Skogmo fram til Hammer som har vært skyssgård.Bestemmelsene om skyssgårder kom i Kristian V’s norske lov fra 1687og allerede i 1688 er Hammer nevnt som en slik. Fra Hammer og forbidet som i dag betegnes som Åsen sentrum er traseen noe usikker. Denkan tenkes å ha gått om Dulum, Husby, Hove og Vang. Et annet alter-nativ et at den har fulgt omtrent samme trasee som dagens E6 mensvingt oppom Fossing med en sidevei til kirka på Vang. Et tredje alter-nativ kan være at den har gått nær opptil den nåværende E6 og kryssetFossingelva omlag på samme sted som denne. Schønings beskrivelse

Utsikt fra Kongeveien ved Kvilplassen SV-over, i bakgrunnen sees Hammervatnet.

136

fra 1776 kan tyde på at veien gikk her på den tid. Kart fra begynnelsenav 1800- tallet viser en trase nær opptil dagens E-6. Men vi vet at detforegikk en del veiutbedringer/-omlegginger i siste halvdel av 1700-tal-let.

Andre viktige veier.To viktige sideveier tok av fra hovedveien sydover. Den nordligste

gikk fra Svendsgård om Voll - Kjesbu til Hojem, her gikk en gren øst-over mot Finne og By med forbindelse til Markabygda, en annen grensvingte vestover mot Lynvatnet og kom inn på en vei som tok av fra all-mannaveien ved Vestre Lello og trolig gikk over Lelo - Nordre Lynan- Sundlo - Gryte - Tangen/Tangsveet, videre over strømmen mellomMovatnet og Hoklingen, om Strømmen - Røstadvika - Mossing – Vang– Fossing, hvor den igjen møtte konge-/allmannaveien. Både vedStrømmen og Mossing har det trolig tatt av veier til fjellgårdene mellomÅsen og Skjelstadmarka, med forbindelse til Stjørdalen.

Fra Størsaunet/Skjele har det tatt av en vei nordover om Ronglan -Dalingan - Sveet, Kjølen søndre og vestre til By/Bakken på Ekne.

Sagn og tradisjon knyttet til ferdsel.Vi har funnet lite tradisjon knyttet til denne delen av ruta, heller ikke

er det særlig med navn som kan settes i forbindelse med ferdsel. Hallan mener at navnet Gottås kan komme av «gottu» dvs. «gate/vei»

mao. «åsen som veien går over». Ved Einlottbekken på Nes forekommer navnet «Jamttrøin».

Hvileplass for allmenn bruk eller beitevang for pilegrimer? Det finnestradisjon om at steder med dette og liknende navn langs allmanna-/kon-geveien ble brukt som hvileplasser av jämtene når de for til martnad iTrondheim.

Mellom Lynås og Lynsve ligger et nordvest-sydøst orientert høyde-drag som kalles Korsberget, det er uvanlig å bruke kors for å beskriveen naturformasjon som ås eller berg. Kan navnet komme av at det harstått et «bedarkors» ved den gamle ferdselsveien som kan ha passert overåsen. Navnet kan også ha sammenheng med et grensemerke i form avet kors/kryss hogget inn i berget eller et tre, ØK viser at det er et gren-semøte mellom tre eiendommer sydøst på høydedraget.

137

KulturminnerFaste kulturminner fra forhistorisk tid.Også langs denne strekningen av allmannaveien finner vi mange

fornminner, i første rekke gravhauger. Vi finner gravminner både påSvendgård, Skjærve, Gottås, Sæte, Næs, Ringstad, Hove og Vang.

Mange av dem ligger i nær tilknytning og har vært godt synlig fraden gamle veien. Også den monumentale haugen på Nordre Lynumhar - med sin plassering oppe på høydedraget - trolig vært godt synligfra veien, selv om den ligger et godt stykke unna. Ved Gottås ligger flerelave hauger nær veien på en liten høyde, disse har sikkert kunne seesav ferdafolk som kom etter veien nordøstfra, over flatene mellom Leloog Gottås.

Over høydedraget mellom Gottås og Nes har den nåværende byg-deveien et svært alderdommelig preg, her kan vi ganske sikkert følgeden samme veien i dag som jernalderens og middelalderens reisendebrukte.

Om gården Nes har Klüwer følgende opplysning: «Ved Gaarden Næs paa Grendsen af Aasen Annex har, paa enmod Øst heldende Klippe, tilforn været indhugget en Inscription,bestaaende af tvende linier med Runer og tvende medMunkebogstaver. En vei, der for omtrent 30 Aar siden blev lagtover dette sted, har nesten ødelagt Indscriptionen, i det mind-ste er det umuligt at læse den; imidlertid kunde jeg endnuskjønne, at den første Linie af runene, der vare 1/4 Alen høie ogomtrent 1/4 Tomme dybe, har været omtrent 16 til 18 alen lang.»(Klüwer 1823)

Det har ikke lyktes å gjenfinne inskripsjonen, men er Klüwers opp-lysninger korrekte styrker det teorien om en gammel ferdselsvei gjennomområdet, en slik inskripsjon kan godt ha vært hugget inn i berget avmiddelalderens reisende/pilegrimer, kanskje ved en mye brukt rasteplass.Jfr. for øvrig opplysningene om navnet «Jamttrøin» under avsnittet omtradisjon/stedsnavn.

Ikke så langt øst for veileia, på en bratt kolle som kalles Sonstadvåttånhar det vært en gammel veteplass.

På Tangsveet har en sidevei til allmannaveien passert et sumpigområde, her er det undersøkt en kavlebru/-vei hvor trematerialet er C-

138

14 datert til 1000 - 1200-tallet. Et slikt arbeid må ha krevd en viss orga-nisering, noe som kan tyde på et det har vært ei ferdselslei som harhatt betydning utover det rent lokale.

Omkring Hove og Vang finnes det en rekke kulturminner, enkeltedatert tilbake til eldre jernalder. Stedsnavn, fornminner og arkeologiskeundersøkelser indikerer at området har vært et administrativt og religiøstsenter i jernalderen. På Husby finnes kommunens største gravfelt, medover 50 fornminner, disse ligger et stykke unna leia vi tror ferdsels-veien har fulgt, men en del av haugene har nok vært godt synlig fra veien,avhengig av hvor åpent kulturlandskapet var i tidligere tider. På Vang,like ved det gamle kirkestedet, ligger en stor gravhaug. Schøning noterteseg flere gravhauger på Fossing, «ved Veien» og på begge sider avelven. Også på Hove omtaler han flere store hauger som allerede dengang var ødelagt.

Gjenstandsmateriale fra forhistorisk tid (oldsaker).På Skjærve er det funnet en bronsekjele, gravfunn fra eldre jernal-

der, trolig fra en haug like ved allmannaveien.Fra Lello er kjent et skiferbryne og fra Gottås et kvartsbryne. På

Ringstad er det funnet to skålformede spenner i en gravhaug. Fra Fossinger kjent et sverd m/håndtak. På Vang er funnet en ubrent båtgrav med

Kongeveien sett NNØ-over ved Neshaugen.

139

80-90 klinknagler. Undersøkelser fra Hove 1981-84 bragte bl.a. fordagen brente ben fra to personer, 14 bjørneklør og noen beinredskaper,datert til eldre jernalder. Fra de store gravfeltet på Husby er det kjenten rekke funn både av våpen, redskap og smykker, det meste er daterttil yngre jernalder. I tillegg er det fra områdene langs veien gjort endel funn fra steinalderen bl.a. skafthulløkser og økser av flint, datert tilyngre steinalder/bronsealder

Faste kulturminner fra middelalder.I dag kjenner vi ikke til noe fast kulturminne fra middelalderen på

denne strekningen, men vi vet at Vang var kirkested. Her sto en laftettrekirke fram til 1858 da den ble revet og ny kirke bygd på Vedul, kir-ken som ble revet i 1858 var trolig bygd i først halvdel av 1600-tallet.Kirken er nevnt i Aslak Bolts jordbok fra 1434, den gang sto trolig enstavkirke på stedet. Det gamle kirkestedet er markert med en stein oget mindre område omkring steinen er inngjerdet.

Kulturminner fra nyere tid. Kulturlandskapet.Det finnes ikke fredede kulturminner langs denne strekningen, men

også her finnes fine eksempler på trøndersk byggeskikk i form av lånog gårdstun. Langs Fossingelva finnes en rekke spor etter småindustrifra rundt århundreskiftet. Har var bl.a. sagbruk, møller, fargerier ogelektrisitetsverk, spesielt interessant er det forholdsvis godt bevarte far-geriet på Elvheim, mellom Fossing og Vang. Det godt bevarte elektri-sitetsverket på Hove er også et interessant teknisk kulturminne. Derveien krysser Nebbabekken i Nessmyrene finnes en fint oppmuret stikk-renne bygget på en tømmerflåte.

Det åpne jordbrukslandskapet i Midt-Skogn endres og vi får en mervariert topografi hvor skogen blir et mer dominerende element men medinnslag av dyrket mark og vann. Når vi nærmer oss Åsen åpner land-skapet seg mer igjen, topografien er fortsatt variert og gir et storlinjetinntrykk. Jordbruksarealene brytes opp av større og mindre skogbe-stander, vegetasjonsbelter og bekkedrag. Vannflatene på Hoklingen ogHammervatnet gir, sammen med «veggen» som Skordalsvola ogStokkvola danner i syd, landskapet et spesielt preg.

140

STREKNINGEN FOSSING -GRENSEN MOT STJØRDAL (SKATVAL)

Veier og ferdselsårer

Allmannaveien.Kommet fram til Åsen hadde de reisende to muligheter. Man kunne

velge Kongeveien/allmannaveien som trolig gikk forbi Vedul, nord forGrenne, forbi Maurvegan, videre om Voll, Brakstad, Aunan, Skjesol,Undlian, Nes og ned til Ferjemannsplassen. Herfra kunne man tinge segbåtskyss over til Svea på Skatvallandet. Dette var regnet som hovedveien,denne veien brukte også Schøning på sin reise i 1774.

Omkring 1800 ble veien fra Vedul om Følke, Kleiva, Vordal, nedVuddudalen, langs Fettenfjorden og forbi Langstein utbedret, dermedble fergetrafikken mellom Nes og Svea unødvendig og hovedforbin-delsen mellom Innherred og Stjørdalen ble landverts.

Andre veier mellom Åsen og Stjørdal/Skatval.Det forelå også en annen mulighet. Fra eldgammelt av har det utvil-

somt foregått ferdsel over fjellet mellom Åsen og Skatval. FraFettenfjorden i sydvest til Mossing i nordøst danner Skordalsvola ogStokkvola nærmest en vegg som har vært vanskelig og tung å forsere.Det har sikkert foregått en viss trafikk etter smale og bratte stier langsfjorden og fram til Langstein. Armfeldt klarte, om enn med store van-sker, å ta seg forbi Langstein med ryttere og tren i 1718. Også opp igjennom Vordalen/Vuddudalen er det enkelte steder kleiver hvor manhar kunnet ta seg opp på fjellet, men trafikken har nok stort sett værtav lokal karakter. Fra Vordalen har det gått en sti opp Hønkleiva tilÅkerbustaden eller Åkervollen som lå på vestsiden av Skordalsvola.Fra Åkerbustaden har det trolig vært et stitråkk videre til Drogset iLangsteingrenda. Kan hende ble denne kleiva brukt som setervei bådeav Aker og Undlian. Begge gårdene hadde seter ved Skordalsvola, nærgrensa til Skatval.

Fra Mossing og nordøstover, på sydsiden av Hoklingen og Movatnet,blir terrenget noe slakere og her har det vært lettere å ta seg inn i skogs-og fjellområdene bakenfor.

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å fastslå hvilken lei som varmest benyttet i forhistorisk tid og middelalderen. En del pilegrimer

141

benyttet sikkert båtskyss over Åsenfjorden mens andre som ikke hadderåd eller mulighet brukte stier og kløv-/rideveier over fjellet fram til går-dene øverst i Langsteingrenda og derfra videre til Skatval, Hegra ellerVærnes/Hell området. Skal man tro de mange sagn fra ulike steder i lan-det om overfall og ran av reisende på øde skog- og fjellstrekninger - noesom delvis bekreftes av gamle rettsdokumenter - innebar det en ikke ube-tydelig risiko å beferde slike strekninger. De fleste som hadde råd ogmulighet foretrakk kanskje båtskyss over fjorden?

Vi må anta at ferdslen fra Fossing/Vang og østover mot Strømmen,også tidligere, tilnærmet har fulgt traseen for nåværende fylkesvei 108.I dag tar den nye skogsbilvegen innover Åsfjellet av fra fylkesveienved Laplassen. Eldre kart viser at veien sydover tidligere tok av fra fyl-kes-/hovedveien ved Mossing, gikk noe østover mot Gjeithaugen før densvingte sydover til Hojem, Åsli og Hammarhaugen, her tok av en veisyd/sydvestover til Alstad.

Seterveien for Mossinggårdene fortsatte trolig fra Hojem sydvestoverforbi Kortåstjern til Mossingvollen, som ligger omtrent midt på vest-siden av Mossingvatnet. Det virker sannsynlig at det har vært en formfor vei eller sti fra Mossingvollen langs vestsiden av Mossingvatnetmellom Blanken og Skordalstjern fram til Undlidvollen som lå i grensamellom Åsen og Skatval. Terrenget er myrlendt men fullt mulig å ta segfram i. Herfra var ikke veien lang ned til Skordalen eller Drogset iLangsteingrenda.

Tidlig på 1800-tallet ser det ut til at den mest brukte veien gjennom«Åsenmarka» gikk fra østre Mossing til Hojem, videre om Stormyra tilAlstad. Herfra ser det ut til å ha gått vei syd om Alstadtjønna ogSkordalstjern og ned langs Skordalselva til Skordal/Skei. Kommet framtil Skordalen var det flere muligheter enten man ville til Skatval,Værnes/Hell eller Hegra.

Hvis tradisjonen om at Armfeldt kom veien om Gryte og Strømmener riktig, tydet det på et veien fra Svendgård/Skjerve enten om Lynumeller Hojem, over Gryte, Strømmen, Røstadvika og Mossing var enviktig forbindelsesvei mellom Skogn og Åsen i tidligere tider.

Sagn/ tradisjon eller stedsnavn knyttet til ferdsel.I et myrområde sydvest for Mossingvatnet ligger et lite tjern som kal-

les Blanken, her skal engang ha stått ei kirke. De underjordiske misliktekirka og spesielt kirkeklokkene. En mørk uværsnatt forsvant kirka i et

142

hull i jorda som ble fylt med vann og fikk navnet Blanka, kaster manen stein i vannet kan en slumpe til å høre klokkeklang.

Fra samme område finnes også et sagn om en gjetergutt som blebergtatt av de underjordiske.

Navnet Laplassen tyder på gammel ferdsel, lagerplass og/eller omlas-ting fra et transportmiddel til et annet. Det kan f.eks. tenkes at den kjør-bare veien stoppet her en periode, slik at varer som skulle transporte-res videre måtte lastes om fra vogn til kløv, kanskje til gårdene på syd-siden av Movatnet.

Det fortelles at høsten 1718 sto folket på Husby og så svenskehæ-ren som dro fram over Gryteshøgda på andre siden av Hoklingen.

KulturminnerFaste kulturminner fra forhistorisk tid (fornminner).Vi kjenner svært få gravhauger eller andre faste fornminner i nær til-

knytning til kongeveien, men registreringene i Åsen er mangelfulle.Det er gravhauger på Lo og Åker, men disse gårdene ligger langt unnaveileia, derimot skal det være en gravhaug på Nes. Et par km. vest forFergemannsplassen, på et bratt nes som stikker ut i fjorden finnes resteretter en bygdeborg, neset kalles Digerberget. Mhp. «fjell-leia» er detflere gravhauger på Mossinggårdene, der leia trolig tok opp fra bygda,men fra selve leia over fjellet kjennes ikke fornminner. På fjellgårdenMoslian skal det være to gravrøyser, men denne gården synes ikke åligge til noen av de sannsynlige leiene fra Åsen over fjellet til Stjørdalen.

Løsfunn fra forhistorisk tid (oldsaker).Langs kongeveien/allmannvegen er det registrert få funn, det nær-

meste er vel en bronseøks fra Reinås. Fra Mossing er det derimot kjenten rekke våpenfunn, de fleste trolig gravfunn. Langs de mulige trase-ene over fjellet kjenner man ikke til at det er gjort løsfunn fra forhis-torisk tid eller middelalder.

Faste kulturminner fra middelalder.Man kjenner heller ikke til faste kulturminner fra middelalderen ved

noen av de sannsynlige rutene. Lo var kirkested i middelalderen ogkirken der ble nedlagt i 1858, kirketomten kan påvises men den ligger1,5 - 2 km fra den antatte traseen for konge-/allmannaveien og kan der-for neppe sies å ha tilknytning til denne. Kirka er nevnt både i Aslak

143

Bolts jordbok fra 1434 og Olav Engelbrektsons jordbok fra 1530. Ifølge gammel tradisjon skal kirka på Lo være reist til bruk for silde-fiskerne, som periodevis strømmet til Åsenfjorden i store mengder.

I Stjørdalsboka skriver Leirfall om et berg nord for By iLangsteingrenda hvor det skal være hogget inn bokstaver og pilgrims-symboler. Stedsangivelsen er vag men kan stemme med høydedragetsom strekker seg fra Undlivollen sydvestover mot Skordal i sydkantav Skordalsvola.

Kulturminner fra nyere tid. Kulturlandskapet.Langs konge-/allmannaveien finner vi også her gode eksempler på

trøndersk byggeskikk. Nærmere Åsenfjorden får kulturlandskapet et noe annet preg.

Landskapet preges av bratte nordøst - sydvest-orienterte åsrygger medsmale viker/kiler og dalganger imellom, unntaket er den mer åpneLofjorden, ved bunnen av denne finner vi også de største sammen-hengende åkerarealene.

Langs «fjellveien» utgjøres kulturminnene i første rekke av sporetter utmarksnæringer, spesielt i form av setervoller og rester/spor etterseterbebyggelsen. I området finnes også mange «fjellgårder» som harhatt helårsbosetning.

Stokkvola skal etter tradisjonen ha vært veteplass. I skriftlige kilderfra 1766 betegnet som Vordal Varde.

144

LITTERATURLISTE:

Almaas , MadsGamle ferdselsveger - finn dem og gi dem ny bruk? i Spor - fortidsnuttfra Midt-Norge nr. 2, 1986.Andresen, AsbjørnBulandsgrenda i Levanger historielags årsskrift 1989.Asheim, VidarKulturlandskapets historie, Universitetsforlaget 1976.Bakke, J. A.Kyrkjer og kyrkjeliv i Åsen, Åsen sokneråd 1958.Bjørås, ErlingSagn fra Levangerdistriktet, Levanger historielags årsskrift 1983.Christie, Håkon - Storsletten,Ola - Thun, TerjeDendrokronologisk datering av gamle norske hus, i Fortidsminne-foreningens årbok 1999.Farbregd, OddmundHove i Åsen - kultstad og bygdesentrum i Spor - fortidsnytt fra Midt-norge nr. 2 1986.Hallan, NilsStedsnavn i Skogn, i Nord-Trøndelag historielags årbok 1996Hallan, Nils Skogn historie, band IVA og B, Allmenn bygdesoge forSkogn, Frol og Levanger, Nemnda for Skogn historie 1964.Herje, TorunnFragmenter av en fortid, Funn og fortidsminner i Levanger kommune,Levanger bygdeboknemnd 1989.Keller, ChristianPilegrimens landskap i middelalderen og i dag, i Natur, kultur og tro imiddelalderen. Artikkelsamling utgitt av Riksantikvaren og Direktoratetfor naturforvaltning 1996.Klüwer, Lorents DidrichNorske Mindesmærker, Reise igjennem en Del af det Nordenfjeldske, DetKongelige Norske Videnskabers Selskab 1823.Leirfall, JonLiv og lagnad i Stjørdalsbygdene, Bind I, del II.Lyngstad, Per ArvidAlstadhaug kirke i Skogn, Hefte for bruk i skolen, Levanger kommune.

145

Lyngstad, Per ArvidKirkene i Levanger - Levanger som kirkested gjennom 800 år. Hefte forbruk i skolen, Levanger kommune 1978.

Mo, Johan S.Busetnaden i Åsen fram til ca 1660, Landnåm, nedgangstid og nyvoks-ter i ei Innheradsbygd. Levanger bygdeboknemnd 1982.

Møyner, KariGamle veger og vegfar, Bruk - vern - vedlikehold. Direktoratet for natur-forvaltning 1994.

Nygård, BjørnGamle Kongevei gjennom Nordbygda, Levanger historielags årbok1989.

Sandnes, Jørn, Stemshaug, OlaNorsk stadnamnleksikon, Oslo 1976.

Schøning, GerhardReiser giennom en Del af Norge i de Aar 1773,1774, 1775,Faksimileutgave, Trondheim 1910.

Sivertsen, ArneDen gamle vegleia Markabygda - Levanger og Den eldste E6 gjennomLevanger. Begge i Levanger historielags årbok 1990.

Sivertsen, MartinSkogn Historie, band III, Om Skognområdet i forhistorisk tid. Nemndafor Skogns historie 1965.

Smestad, IngridVeier i myr - broanlegg fra vikingetid og middelalder i Trøndelag iSpor - fortidsnytt fra Midt-Norge nr. 1 1988.

Stenhaug, OlavDen store navninnsamlinga i Verdal, Verdal historielags årbok 1987.

146

Ystgaard, IngridHalsstein i Frol - en nøkkel til samfunnsforhold i Levanger i eldre jern-alder i Levanger historielags årbok 1999.

Vudduaunet, Arne SigmundBygdebok for Åsen, Gårds- og slektshistorie, bind I-IVLevanger bygdeboknemnd/Åsen historienemnd 1991 - 1996

Universitetet i Trondheim,Det kgl. Norske VidenskabersSelskab, MuseetTopografisk-arkeologisk registrering av Levanger 1985,1986 og 1987(ØK-registreringen).

KART:

Situations Kort over Werdahlen, Skogn og Aasen opptaget 1813 afLorentz D. Kl¸wer.

Kart over Ringfos eller Søre Aasen Allmenning, opptaget Aaret 1803.

Kart over Frol, Skogn og Markabygda, opptatt ca 1870

Økonomisk kartverk (ØK) - 1 : 5 000

• Topografisk hovedkartserie - M711 - I : 50 000• blad 1622 II - Frosta• blad 1722 III - Levanger • blad 1722 IV - Stiklestad

147

148

I storm og regn sto eit hundretals alvorlege menneske søndag 10. sep-tember 2000 ved Kammarvadet i Heståa. Slik var og veret den 7. augusti 1907, da gjetarguten Sigurd Guddingsmo drukna i den flomstore elvapå denne staden. No står ein minnestein der guten omkom.

Det har lenge vori arbeidd med planer om å få ein minnestein der gje-targuten omkom. Han vart gravlagt på Vinne kyrkjegard. Men somandre småkårsfolk den tida fekk han aldri nokon stein på grava si. No

Ronald Inndal:

Minnestein overgjetarguten Sigurd

SLEKTNINGAR: Svein Guddingsmo og Solveig Ness tok initiativ til å få reist ein min-nestein i fjellet.

149

står ein stein som både slektningar og fjellfarande kan besøke der hanmista livet inne i fjellet. Denne steinen vart henta der gjetarguten Sigurdvoks opp i Ness. Steinen frå Kvernhusdalen vart frakta inn med heli-kopter, etter at Karl Johan Bjørgvik hadde hoggi inn tekst og blom-stermotiv i den. Knekte blåklokker var tegna av Janka Sandnes, somsymbol på at ungt liv vart avslutta her.

Minne for alleDet var slektningar av gjetarguten, Svein Guddingsmo og Solveig

Ness som hadde tatt initiativ til å få plasssert ein slik stein ved vadet overHeståa. Tanken bak var at steinen ikkje berre skulle vera eit minne overSigurd, men eit minne om alle gjetargutar og -jenter som hadde sprungii fjella opp gjennom hundreåra. Det sa Solveig Ness i åpningstalen føravdukinga.

Det var Svein Guddingsmo som foretok avdukinga, som vart mar-kert med eit minutts stille. Berre vinden og regnet ruska i fjellbjørkene.Berre få sto med blotta hode i stormen.

Geir Egil Larsen var med på turen: Han spela på lur, bukkehorn, sel-jefløyte og leggbein av sau; instrument som gjetargutane i fjellet brukte.

SalmenDa mor til Sigurd, Karen-Anna Guddingsmo fekk melding om kva

som hadde hendt med guten sin, tok ho salmeboka og åpna henne påein tilfeldig stad. Der sto salmen «Velt alle dine veie». Ho las salmenog fann trøyst. Etter den dagen vart ho ekstra glad i denne salmen, somog gav henne trøyst ved andre prøvelser i livet, fortalde Solveig Ness.Etter det spela Geir Egil Larsen salmen på tussefløyte. Han leia ogsongen, der dei frammøtte song «Å leva det er å elska».

Hilde Guddingsmo las frå «Haugtussa» av Arne Garborg, om liveti fjellet. Og formannen i fjellstyret, Pål Flatås overrakte eit bidrag iform av ein sjekk. Johan Lerfald la ned ein vakker krans frå gardenSigurd tente på da han mista livet i tenesta. Høgtidsstunda i fjellet vartavslutta ved at «Fager kvelddsol smiler» vart sungi, mens elva susatungt over vadet guten aldri kom over i flomelva.

FunnetI avisa Nordre Trondhjems Amtstidende» kunne ein lesa om trage-

dien i fjellet: Sigurd var heime frå fjellet ein dag for veka, for å gå for

150

presten ved Stiklestad-kyrkja. Ein annan gut var sendt opp til setra vedFeren for å vikariere. Da denne vikaren ikkje kom tilbake, forsto alleat noko hadde hendt i fjellet, og det vart sendt ut manngard på hundremann. Ein kavaleripatrulje frå Rinnleiret budde seg og på å dra ut.Ettersøkinga var utan resultat. Men seinare vart Sigurd funni sterkt for-slått nedom fossane i elva. To molteplukkarar fann han, men plukka heilttil kvelds før dei fortalde om funnet til Laurits Ulve på Mulbustaden.Han sørga for å sende ilbud til bygds og drog for å trekke guten på tørtland.

Tung børDet var broren, John, som måtte opp med kløvhest for å hente liket

av broren. Han sa etterpå at han hadde kjørt ned mange tunge kløver fråfjellet. Men inga bør hadde vori så tung som den han førte den dagen.

I dag har blåklokker på den glømte grava til gjetarguten visna. Menklokkene på steinen lyser i haustregnet. Dei minner om at det ikkjeberre var gode dager for alle dei ungar som måtte tene sitt brød i all slagsver mellom fjella.

MINNE: Steinen ved Kammar-vadet er og eit minne om alle gjetargutar og -jenter i nor-ske fjell.

151

Jarle kjøpte fotoapparat for pengegavene som han fikk til konfirma-sjonen i 1925. Han har tatt mange bilder fra fjellet i 20- og 30-årene.Personene på bildet er Erling og Gisle Ianke (sønner av presten iLevanger), og dei to andre er Oddvar og Johan Bjørnstad, Oddvar stå-ende.

Dette er vel huset som Jo Storelven med familie budde i omkring1890.

Torvid Munkebys far og Odin Myrvang vart kjent med dei da deihadde fjellslått i Reinsjølia på denne tida.

Sjå nærmere om dette i Årbok 1998 side 58.

Ola Indgaard:

Sillermoen – 1925

foto: Jarle Jørstad

152

Etter lange forhandlingar dura vi i veg midt i juni. Første stopp varØvre Rendal på Jakob Breda Bull museet. Der vart vi plassert ved bor-det. Vi vart lova ekte rendalskost. Ein del av oss venta vel spekemat da,men tradisjonen var: «Blandsmør og langpotet». Det smakte overlaggodt.

Vertskapet underheldt oss på beste vis. Ingveig Andersen las eigne,gode dikt og Jan Ove Bakken las opp stykke av Jakob Breda Bull ogførte fram sketsjar. Kven har vel ikkje hørt om Vesleblakken ogUlveslaget.

Jakob Aune:

Historielagetog Foreningen Norden på tur

Det trivelige vertskapet på Breda Bull-museet. Dei underholdt med eigne dikt og sketsjar.

153

Røykstua på Finnetunet der vi kunne sjå reiskap og utstyr som var brukt før.

Mårbacka, heimen til Selma Lagerløf.

154

Neste stopp var Skogbruks-museet på Elverum. Der var detmye å sjå. Serleg akvariet medferskvassfisk vekte mi interesse.

Rundturen på Finnskogane vartei storoppleving. Omvisaren lagaei nyansert skildring heilt frå deiførste finnane kom hit til landet i1610. Dei «rømte» frå krig og svolti Karelen og Savolaks, og komover Sverige hit til det som seinarevart kalla Finnskogane. Dei dreivjorddyrking på den måten at deibrente skogen og sådde rug i aska.Denne plassen kunne dei bruke ikanskje 30 år til jorda var utarma.Slik svedjebruk krevde stor plass.Vart det mindre enn 3 mil tilnæraste nabo, tykte dei det var fornært.

På Finnetunet ved Svullrya er samla hus og reiskap som vart bruktav dei første som busette der i traktene. Vi fekk sjå både rye (finsk ordfor korntørke) og sauna (badstue). Dei første som kom til Finnskoganebudde i røykstuer. I røykstua var det omn, men ingen skorstein. Røykengjekk ut i rommet. Vart det for tett med røyk, åpna dei ljoren i taket. Detteskulle vera den mest effektive måten å varme opp hus på, fortalte omvi-saren. Omlag 90% av energien i veden kom til nytte som varme i rom-met. Oppå omnen var det ei stor steinhelle som vart nytta til senge-plass. Dei som heldt hus i ei slik røykstue kunne nok bli litt surøgde,men dei heldt seg friske, for røyken drap bakteriar. Det vart meir sjuk-dom (tuberkulose) på Finnskogane når dei tok til å bruke gruve medskorstein.

Åsta Holt og Olaf Lundtorp arbeidde mykje for å få til Finnetunet. Omvisaren fortalte at både landskap og planteliv på Finnskogane er

mykje likt slik det er i strøka der finnane kom frå. Slik kjente dei segvel «heime» her.

Det var nok hardføre og kraftige folk som kom. Dei måtte vera buddepå å greie seg ei vinternatt ute. Ja, det første paret budde under ei stor,

Prekestolen i Gravberget-kjerka.

155

vid gran saman med kua si første vinteren, er det fortalt. Det var folksom levde i pakt med naturen, desse første som kom. Dei tok omsyn tilbåde plantevekst og dyreliv, og bygde gjerne hus der dyra la seg, helstved vatn eller elv. Og så måtte dei ikkje forstyrre dei «underjordiske».Langt var det til både doktor og kjerke. Dei folka som kom, kjende segvel heller ikkje heime i den norske kjerka. Dei hørte til den russiskortodokse trusretninga.

Omvisaren på Finnetunet, May Gulliksen, fortalte at det gjekk langtid før finnane vart assimilerte i dei norskætta. Da ho var i barneskolen,kunne ho hugse at dei finskætta vart mobba. Ho var godt vaksen no.

Ein minnestein med 431 finske familienamn står nær svenskegrensa,så det må ha vori ein «storinvasjon» til Sverige og Norge, og ei tilsva-rande tapping og utarming av dei finske bygdene utover 1600-talet.Den finske kulturen og språket levde lenge her. Gamle folk i dag kanhugse at foreldra deira kunne det finske språket slik det vart snakka på1600-talet. På lokale kart ser ein mange finske namn.

I røykstua på Finnetunet kan ein sjå noko av vevmønstra og rose-malingsmønstra som hadde vori med frå Finland.

Men det går ned med folketalet på Finnskogane, som i utkant-Norgeelles. Gravberget er ein stad nær svenskegrensa. Der budde i 1970 300

Rolf Midttømme og Vesleblakken.

156

menneske. Det var 70 elevar påskolen. I dag bur det 80 menneskeder. Av dei er ein skolegut. Hanblir kjørt 3 mil kvar veg til skolenpå Flisa. Av dei 80 er 60 pensjo-nistar.

Kjerka i Åsnes Finnskog er eilita, pen trekjerke med ei vakkeraltertavle som er ein kopi av AdolfTidemand sitt maleri «Opp-standelsen». Kopien er laga avR.Hjerlov.

Den finske teologistudenten,som sidan vart prest, Karl AkselGottlund, reiste rundt på Finn-skogane i 1821, og var den sompekte ut tomta for denne kjerka.Han er og kalla Finnskogens apos-tel. Den same Gottlund peika ogut tomta for kjerka i GrueFinnskog. Det var ei tjærebreddtømmerkjerke. Pinsedagen i 1822tok det til å brenne i kjerka undergudstenesta. Dørene gjekk innover, og folk trengde på så dei som varnærast dørene ikkje greidde å få dei opp.

118 menneske omkom der da. Ikkje langt frå Åsneskjerka kom vi til ein kafé. Kvinnene ved

Vermundsjøen hadde gått saman om å starte denne kafeen. Dei haddekjøpt eit stabbur og bygd det om. I 1992 sto Kafe Finnskog ferdig.Kvinnene ville lage ein møtestad for bygda. Dei hadde som mål

å formidle det beste frå Finnskogen både av mat, miljø og brukskunst.Vi vart servert fiskekaker av gjedde. Eit riktig godt måltid.

Sidan stakk vi over grensa til Värmland, til Mårbacka, heimen tilSelma Lagerløf. Her hadde ho skrive storparten av bøkene sine. Einkveldstur til Rottnerosparken var ei stor oppleving. Vakre blomster ogskulpturar var å sjå.

Herregarden Rotneros ved osen av elva Rotnan var modellen forSelma Lagerløf sitt Ekby, som ho fortel om i Gøsta Berlings saga. Gøsta

Stavkjerka i Gravberget var vakker og spe-siell. 50.000 fjøler (stavar) hadde gått med.Vakre maleri såg vi inne i kjerka. Arkitektenvar Arnstein Arneberg.

157

Berling var prest som hadde komi«på kant» med ei dame påFinnskogane. Folk sa ho var litttrollkunnig. Gøsta Berling spurtehenne ein gong om råd mot hostenhan hadde. «Ta ein dram», sa ho.Det vart litt for mange drammaretter kvart, så Gøsta B. miste bådekappe og krage og vart ein av«Kavalerane» på Ekby.

Men Värmland du skjøna, duherliga land var historie. Vi sågmange fråflytta gardar og usteltejorder. Kven tok vare på kultur-landskapet? Ja, kven skulle gjeradet når bygda mest var folketom.

Vi tykte vi hadde hatt ein trive-leg og lærerik tur. Allerede påheimvegen tok vi til å snakke omnår og kor neste tur skulle gå.

Arne Johnsen ved skulpturen av OlaJohnsen «Styggpåjorda» som var dreng iprestegarden i Jakob Breda Bulls tid.

158

Ja, husse de kolles de’va? Hæsta og kailla åvainningstraug åomreisende å slåssingå nysgjærrige byongaoveralt. Å friluftssær-vering me travle sær-veringsdama somsprang fræm å teba-kers meillom særve-ringsteiltet å kjeiller’ni villa’n kor kaffenblei kokt.

Å her foregikk de’hæsthaindel i stor stil!Hæsta å kailla om

kværainner. Å hæstan knægga å vrinska. Å kaillan prroa å trakk i tøm-man. Å kika på teinnern te hæstan.

Å løfta opp fotan dæmmes for å kontroller dæm å. Kjøperan gikkgrundig teværks, de’koinn no tænkes at de’va nåkka lureri me’ i spælle’.Men når de’ blei haindel, så va aillt i hop bare idyll å vænnskap. Da tokdæm sæ ei kjøpskål eiller fler, kaillan, ja, nånn gång så mang at dæmitj va riktig sikker på kæm som va kjøper å kæm som va sælger.

Å da va de’ slutt på idyll’n. De’ koinn bli krangling, ja, te å me slås-sing! De’ va nåkka som va speinnende, de’, for oss som va onga deinntia! Å på ein eiller ainn måte fikk vi no aillti greie på når å kor de’ vanåkka som foregikk. De’ koinn vær inni ein staill, eiller midt utpå åpne

Esther Nordmark

Hæst-martnan på Øyasom deinn va i 30-åran

159

græss-slætta bortme vainningstrauge’, eiller i krokan bakom staillan. De’va væl itj for itjnåkka at vi fikk me oss formaninga når vi gikk hjæm-meifra: Hoill dokker no langt oinna om de’ skoill bli slåssing! Di måhuss-på at dæm kainn komm-te å bruk kniv!- De’ derre me kniv fikk æno aildri opplev å sje, samme kor ivrig vi fulgt-me i aillt de’ som fore-gikk.

Men når haindeln å kjøpskåla foregikk i mer rolige å avdæmpa forma,da heint de’ at dæm tok sæ ein liten bloinn ætterpå, kaillan. Der kor de’passa-sæ sånn. Innme et gjærde, bortpå ein høybaille. Eiller inni ein eil-ler ainn staill, me eiller uten hæst.

Ja, de’ va mytji artig å sje på, ne’på hæst-Martnan, ja. Itj bare trøttehæsthaindlera som lå å kvilt-sæ litt. De’ koinn no forekom drikkekal-las me både kvinnfolk å kailla på de mæst avsidesliggende plassan.Polleti som kom for å ta-sæ-av ein foillkaill eller to. Farverikt klæddekvinnfolk me svart hår å brune øya å mørk hud, å me vide å side skjørtsom sopa nedi lorten når dæm gikk, å me svære glorate å glitrende øre-ringa som dingla å glitra, å bestandig hadd dæm nånn onga me-sæ,som kom springan ætter. Svarthåra å brunøyd dæm å.

Åsså va de’ lukt av «lainne» overailt. Vi snust inn høylukt å hæstluktsånn at nånn av oss sa «fysj!», å ainner itj sa nåkka, men bare glædd-sæ te dæm skoill reis «på lainne» i sommerferien som byinnt akkuratdi herre dagan.

Nånn gang fikk gutongan lov te å lei hæstan fræm te vainnings-trauge’. Da følt-dæm sæ overfor veitjan, da ja. Dæm vart så kry at - !Å somm gang fikk dæm betaling for de’ å! Kaillan koinn vær raus iMartnan! - Å næi, de’ va liksom itj snakk om nånn likestilling når de’gjaillt hæsta, deinn gangen næi. Vi veitjongan fikk bare lov te å gå derå sje, vi. Å knapt nok de’. For vi hadd lovt dæm hjæm at vi skoill hoill-oss langt oinna hæstan, for dæm koinn spark-opp, som dæm sa te-oss.

Å husse di hainn Guillbrainn når hainn va ne-på der? Hainn hadd nosælvfølgelig itj nånn hæst sjøl, men hainn va så kjølig gla i hæssta. Ja,hadd’n itj vært ein slags hæstkar ein gang i tia da tru? Hainn gikk åklappa hæstan å passa på at de’ itj va nånn som va troillat te dæm. Å nådedeinn kaill’n da! Vi hadd da væl hørt om kor stærk’n va, hainnGuillbrainn! Hainn hadd te å me fått pålægg fra polletie’om at’n itj haddlov de å bruk høyer-hainna hvis’n skoill komm-te å slå nånn! Blei de’fortælt. Ja, de’ va-itj fritt for at både hainn Guillbrainn å Hæst-Martnanga fantasien vårres ein ækstra oppmuntring!

160

Tætt bortme Hæst-Martnan lå Sirkusteilte’. Derifra hørt vi sirkus-mussikken både når dæm øva å når dæm spællt oinner forestillinga omkveill’n, som et akkopanjemang te martnaslive’ i å roinnt hæststaillan.Å der bakom sirkusteilte’ koinn vi somm gang få et glimt av mærke-lige dyr, å av mærkelige folk som steillt dæm. Åsså så mang rare språksom dæm snakka!

Når vi sto der å hang å snust inn ukjeinnt å rar lukt fra fræmmen dyrå fra sagmugg, å vi samtidig koinn kjeinn deinn mer hjæmlige lukta fraaill martnashæstan å staillan, da visst vi næsten itj ka de’va vi heilst villa:å reis te utlainne’ me sirkusse’ eiller å reis på lainne’ i sommerferien.

Men sånn va de’ bestaindig ne’på Hæst-Martnan. Mytji rart å sje på.Mytji som fikk oss te å kjeinn æventyrlysta kribbel i kroppen vårres. Mennår de tre dagan va over, så va de’ igroinn’ slutt på æventyrlysta vårreså. Da va de’ bare ein trist skitt’ngul sagmugg-roinning der kor sirkus-mannesjen hadd vært. Å triste tomme stailla der kor hæstan å kaillanhadd hoillt-te.

161

Første tur i år gjekk til Finnskogene 16.-19. juni. Turen kom istandetter samarbeid med foreningen Norden. Eit samarbeid som vi er gladefor og som vi kjenner grunn til å takke for alt no. Håper det kan fort-sette ein annan gong.

Det vart full buss og Brustad busstrafikk stod for skyssen.Det vises elles til artikkel om turen frå Jacob Aune.Tur nummer 2 foregjekk i nærmiljøet 20.aug, og med apostlenes

hester til Hallstein bygdeborg. Kring 30 stk fekk seg ein spasertur opptil det fine platået med utsikt over sentrum og bygdene omkring.

Hallstein har si eiga historie, noko som arkeolog Ingrid Ystgård harein grundig artikkel om i årboka 1999. Ho var og med på turen og gaei orientering om den same historia, samtidig som ho viste rundt og for-talde om utgravingsarbeidet som ho nett hadde leia.

Under kafferasten gjekk praten livleg om eldre vegforhold, tidlegaregrensedragningar, eldre styringsystem og om korleis geografien tokseg ut når havet stod fleire meter høgare enn no.

Idag er eit mindre område gjerda inn og nokre sauer beiter der (forå halda vegetasjonen nede).

Likevel må det til ryddedugnad (som alt er gjort) for å ta ned små-skogen. Med litt skjøtsel vil Hallstein bli ei perle for turgåande som vilnyte utsikten i nærområdet.

17 september var turen kome til årets gårdsbesøk. Denne gong tilZink-Rennan og Tone Jørstad og Sverre Krüger. Godt over 30 stk fannvegen hit i det fine haustveret.

Vertsfolka tok imot oss på tunet og Sverre orienterte om historia frågården som er nemd i Aslak Bolts jordebok på 1400 talet, og fram til idag.

Militærfamiliene Zincke eide gården i to generasjoner først på 1700talet. Dei var aktive og betydelege offiserar, noko som nok var årsak iat dei fekk namnet tillagt Rennan. Etter den tid har det vorte sagt Zink-Rennan både på folkemunne og i offisielle dokument.

Rapport frå turnemnda

162

Etter deira tid kom to generasjonar Heidemann til, og da med inn-gifte i fam. Zincke i 1777.

Dei og var militære. Den siste, Fredrik Hartvig Johan H. var ritt-meister og politikar, både Eidsvollmann og Stortingsrepr.

I 1829 kom nye slekter til. Peder Danielsen Klykken vart da soren-skrivar og kjøpte samtidig Zink-Rennan og bosette seg der. Dette vartei rik tid for gården og aktiviteten der. Med sine 9 born og tjenarstabbåde ute og inne bodde det i Klykkentida i alt 28 personar på Rennan.Med den tids naturalhushold i tillegg til det sosiale og kulturelle livsom var her kan ein sjå for seg stor aktivitet.

Sonen Daniel tok over både gården og embetet etter faren. Han haddenok gården til ikring århundreskiftet.

I årboka for 1996 og 1997 er det artiklar som fortel meire om folkapå Rennan i denne tidsbolken.

Frå matrikkelen i 1907 står Ole Sunde som eigar. Sonen Andreaseide etter han og stod som eigar fram til sin død i 1970. Andreas haddeforpaktarar i tida etter 1946. Først Arne Hynne til 1948, deretter HåkonHaga til 1969. Nils Bøhn fortsette forpaktninga fram til 1972 da han ogkona Mertha kjøpte, og eide dermed bade Aker og Rennan.

Det var Peder Klykken som bygde hus på Aker for å huse 4 av sineugifte døtre. I Andreas Sunde si tid vart Rennaker skild frå og seld tilhans søster Kristianne.

Jorda og skogen er etter den tid fradelt, mens husa med tunet utgjerdet tidlegare Zink-Rennan.

Etter orienteringa fekk vi gå inn å sjå oss om. Med berre småendringar er stugulåna som ho opprinneleg var. Eigarane har med pie-tet og omtanke bevart både vegger golv og tak slik at ein føler seg hen-satt til ei anna tid med å gå her.

Mange takk for orientering og gjestfrihet og at vi fekk sjå inn i soren-skrivargården på Zink-Rennan.

Etterpå fekk dei oppmøtte servert kaffe i anlegget til Rænnielva gren-nalag.

Gårdsbesøka som gjennom lang tid har vorti skipa til har vist seg ogvera både interessante og opplysande. Noko vi må fortsette med.

TurnemndaTurnemnda takkar for oppmøte på tilstelningane iår og ønsker gjerne

tips om turar neste år.

163

Jakob Aune f. 1924, Levanger, pensj. adjunkt,adr. 7600 Levanger

Ivar Berre f. 1928 i Skogn, pensj. lærer,adr. 7620 Skogn

Asbjørn D. K. Eklo f. 1927 på Levanger, pensjonist,adr. 7600 Levanger

Paul Steinar Fagerli f. 1945 i Levanger, adr. 1348 Rykkinn

Lars Floan f. 1927 i Levanger, pensj.markedssjef,adr. 1653 Fredrikstad

Peter Grevskott f. 1913 i Frol pensj. lærer,adr. 7600 Levanger

Anders Gustad f. 1932 på Ekne, bonde, adr. 7624 Ekne

Bjørn Geirr Harsson f. 1940 i Oslo, sjefsingeniørGeodesidivisjonen ved Statens kartverk,adr. 3500 Hønefoss

Sigrid Haavik f. 1936 i Frol, lærer, adr. 7670 Sakshaug

Ola Indgaard f. 1928 i Frol, bonde, adr. 7600 Levanger

Ronald Inndal f. 1942 i Verdal, journalist, adr. 7650 Verdal

Tone Jørstad f. 1946, cand.philol. med hovedfag imedievitenskap fra Un. i Bergen, pro-sjektleder for Stiftelsen Falstadsenteret,adr. 7620 Skogn

Medarbeidere i årboka 2000

164

Leif Kjønstad f. 1928 i Frol, pensj. gårdbruker,adr. 7600 Levanger

Andreas Lunnan f. 1940 i Åsen, journalist, adr. 7620 Skogn

Eli Lunnan f. 1940 i Levanger, husmor,adr. 7620 Skogn

Arild E. Pettersen f. 1945 i Aremark, kulturkons.,adr. 7670 Sakshaug

Karl Arne Sandnes f. 1923 i Frol, pensjonist,adr. 7600 Levanger

Kåre Snekkvik f. 1917, pensj. høgskolelektor,adr. 7600 Levanger

Oddlaug Øvreness Sørmo f. 1921, adjunkt/pensjonist,adr. 7560 Malvik

Knut Vodal f. 1949 på Ekne, bonde, adr. 7624 Ekne

Einar Weiseth f. 1932 i Verdal, pensjonist,adr. 7600 Levanger

165

Gamle annonser fra 1900

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176