langsiktig karbonbalanse i norsk skog

21112005

Langsiktig karbonbalanse i norsk skog Hanne K. Sjølie

Universitetet for miljø- og biovitenskapInstitutt for naturforvaltning

Det nye bioenergibildetÅs

10. oktober 2013

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES

www.umb.no

Disposisjon CO2-opptak i skog

I fortiden I fremtiden

Klimapolitikk i skogbruket ?

2

Langsiktig karbonbalanse i norsk skog


www.umb.no

Utslipp og opptak av klimagasser i Norge

3



www.umb.no

Utslipp og opptak av klimagasser i LULUCF-sektoren

4


32 mill. tonn i 2011. 86% i levende biomasse


www.umb.no

Skog er ikke som andre sektorerOpptak i dag funksjon av 3 grupper faktorer:1. Avvirkning: Først og fremst mengden som tas ut, men også

av hvilke bestand som tas 2. Tidligere skjøtselstiltak: Planting/tilrettelegging for naturlig

foryngelse mange tiår tilbake3. Andre faktorer: Beite, klima, gjødselseffekt (N2, CO2),

planteforedling, storm/snø/insektsangrep

I stor grad avhengig av tidligere tiltakRisiko for skogskader/-død

Biologi ~ Økonomi5



www.umb.no

Avvirkning, tilvekst og stående volum

6

Langsiktig karbonbalanse i norsk skog ?


www.umb.no

7



www.umb.no

Hvordan kommer skogen til å vokse i fremtiden?

8


Andelen gammel skog


www.umb.no

Fremtidens avvirkning..Biologi

Etterspørsel;Tømmerpriser i forhold til lønnsinntekt

Bosetting, kjennskap til skogenog verdsetting av ikke-tømmerverdier

9



www.umb.no

Hvor mye vil fremtidens skog ta opp?

10



www.umb.no

Omsetning til politikk..Kyoto I (2008-12):

Norge kan kreditere CO2-opptak i skog opp til 1,5 tonn CO2/årKyoto II (2013-20):

Referanse (sammenligningsgrunnlag for CO2-opptak) Norge 1990-nivå: 11,4 tonn CO2.

Maksgrense for kreditering ikke bestemt. Karbonlager i treprodukter skal regnes med.

11



www.umb.no

Omsetning til politikk..Hva kan man få gjort av klimatiltak i skogen på 8 år?

Effekter i skog versus i hele sektoren!

Kyoto II:Antagelig kan avvirkningen økes uten å nå taket på CO2-opptakPolitiske klimavirkemidler begrenset til industri

Dagens politiske virkemidler i det norske skogbruket har ikke klima som direkte mål – men delvis som bieffekt

12


Tiltak Effekt på kort sikt?

Effekt på lang sikt?

Plante mer (bedre) X Skogreisning X Gjødsle Avvirke mindre -


www.umb.no

Hva hvis skogeierne ble en del av klimapolitikken?

13



www.umb.no

14

Skogsektormodellen NorFor

Etterspørsel etter sluttprodukter (fylke)

Tilvekst og skjøtsel: Tilbud av tømmer(9000 landsskogs-prøveflater)

SkogindustriTrelast (fylke) Papir, masse og plater (fabrikk) Bioenergi (fylke)

Handel (fylke)

Karbonopptak og –utslipp; albedo

Klimagassutslipp

Klimagassutslipp

Karbonlagre i produkterCO2-utslippSubstitusjon

Betydningen av albedo på optim

al skogbehandling – foreløpige resultater


www.umb.no

Skogeiere får betalt for å øke CO2-opptaket, men bare fra endringer i skjøtsel, avvirkningen endres ikke

15


-5 000 000

-

5 000 000

10 000 000

15 000 000

20 000 000

25 000 000

2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2100

tonn CO2/år

År

Økning i netto CO2-opptak i skog

Skjøtsel100 Skjøtsel200 Skjøtsel400


www.umb.no

Skogeiere får betalt for å øke CO2-opptaket, avvirkningen kan også justeres

16


-5 000 000

-

5 000 000

10 000 000

15 000 000

20 000 000

25 000 000

2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2100

tonn CO2/år

År

Økning i netto CO2-opptak i skog

Avvirk100 Avvirk200 Avvirk400 Skjøtsel100 Skjøtsel200 Skjøtsel400

Sjølie, H.K., Latta, G.S., Solberg, B. (2013) Canadian Journal of Forest Research


www.umb.no

-500 000

-

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2100

tonn CO2/år

År

Reduserte klimagassutslipp prosessering og konsum

Avvirk100 Avvirk200 Avvirk400

CO2-avgift/-subsidie i industri og forbrukere

17


Økt bruk av bioenergi med høy virkningsgrad

Mindre papirproduksjon

Noe mindre produksjon av trelast og karbonlager


www.umb.no

Hva med albedo?

18


Dvs. andelen av den innkommende solstrålingen som reflekteres av bakken

Bonan, 2008


www.umb.no

Albedo og klimagasser Albedoeffekter konvertert til CO2-ekvivalenter Albedoeffekter og klimagasserflukser (utslipp og opptak)

inkludert i et avgifts-/subsidiesystem Bidrag til avkjøling (høyere albedo, karbonopptak)

premieres med subsidier Bidrag til oppvarming (lavere albedo, klimagassutslipp fra

skog som råtner, forbrenning av bioenergi og fossile brennstoff) pålegges avgifter

19

Ved avvirkning: Avgift på CO2-utslipp og Subsidier til økt albedo; Avgifter og Subsidier i industri og forbruk for utslipp og substitusjon



www.umb.no

Avvirkning

20Under Albedopolitikk avvirkes spesielt mange bestand med lav bestokningKlimapolitiske virkemidler som ikke tar hensyn til albedo vil ikke gi optimalforvaltning

0

2

4

6

8

10

12

14

2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2100

Total avvirkning (millioner m3/år)

År

Basis 200 Karbon 800 Karbon

0

10

20

30

40

50

60

2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2100

Total avvirkning (millioner m3/år)

År

Basis 200 Karbon 200 Karbon og Albedo 800 Karbon 800 Karbon og Albedo


Sjølie, H.K., Latta, G.S., Solberg, B. (2013) Climate Policy


www.umb.no

Klimatiltak i skogsektoren – en kunst i avveininger

21


Lang sikt versus kort sikt: Mindre avvirkning gir høyere CO2-opptak på kort og mellomlang sikt, men mindre på lang sikt og mindre virke til materialer og energi Opptak versus substitusjon:Et tre kan ikke samtidig både ta opp CO2 og erstatte andre materialer/energikilder Albedo versus CO2-opptakSkjøtte skogen mtp. albedoeffekter gir mindre CO2-opptak og visa versa

OG hensynet til industri, arbeidsplasser, biologisk mangfold..

Hva som er optimal skogbehandling avhenger av tidsperspektivet (få ned CO2-utslippene de første tiårene eller redusere det langsiktige nivået);hvor mye ressurser samfunnet ønsker å bruke;teknologisk utvikling og nye produkter;utviklingen for skogindustrien ellers (flybensin i stedet for avispapir?);andre hensyn som industri, biologisk mangfold osv.;risiko for skader ved overholdelse av gammel skog


www.umb.no

Hva vil alt dette si?

22


Hvordan avvirkningen og CO2-opptaket i skogen vil utvikle seg avhenger av en rekke biologiske og økonomiske faktorer

Mer hogstmoden skog

TømmerpriserIndustriLønnsinntekterNærhet og kjennskap til skogenIkke-tømmerverdier


www.umb.no

Hva vil alt dette si? II

23


Vanskelig å utforme politiske virkemidler som inkluderer CO2-opptak i skog: 4-årsperioder egner seg dårlig i skogbruket! Avveininger: tidshorisont, opptak vs. substitusjon,

klimagasser vs. albedo Internasjonal handel


www.umb.no

Videre oppgaver Biologi

Tømmerpriser i forhold til lønnsinntekt

Bosetting, kjennskap til skogenog verdsetting av ikke-tømmerverdier

24


Fremtidig avvirkning og tilvekst?

125000 skogeiere

Albedotall usikre – nye kommer Hva skjer med skog som ikke hogges?


www.umb.no

25 Takk for oppmerksomheten!

[email protected]


langsiktig karbonbalanse i norsk skog

Documents