kvikkleireskred ved lyngseidet, lyngen kommune 2010. foto ... · sårbarhet er et utrykk for de...

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms 2016-2019 1

Bilder på forsiden:

1) Flom i Kirkesdalen, Målselv kommune 2012. Foto av Ole Åsheim, NordlysLAB

2) Kvikkleireskred ved Lyngseidet, Lyngen kommune 2010. Foto av Andrea Taurisano, NVE


Forord

Risiko- og sårbarhetsanalysen for Troms fylke (fylkesROS) beskriver store hendelser som

kan ramme samfunnet, og som kommuner eller etater ikke kan håndtere alene. Fylket har

vært rammet av mange hendelser siden fylkesROS 2010. Eksempler på dette er ulike typer

skred, langvarige strømbrudd, sperret veg og terrortrussel (nasjonalt). Disse hendelsene har

vist at de regionale etatene fortsatt må arbeide for å bedre kommunikasjon og samvirke i

situasjoner hvor uønskede hendelser oppstår, selv om vi har erfaringer som viser at man

håndterer hendelser godt både lokalt og regionalt.

Det er viktig for Fylkesmannen å ha en tett og god dialog med lokale, regionale og

nasjonale beredskapsaktører for å kunne tilrettelegge for best mulig beredskap.

Fylkesmannen i Troms har gjennom «Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks» fått

samordningsansvaret ved kriser og katastrofer og har ansvaret for den regionale

beredskapen. Instruksen innebærer også å gi råd, pådriver- og veilederoppgaver i arbeidet

med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket, både på regionalt og lokalt nivå.

FylkesROS som dokument og oppfølgingsplan er forankret i Fylkesberedskapsrådet. Hele

rådet forutsettes å ha et eierskap til dokumentet og delansvar for oppgavene som følger

med. Dokumentet skal være under kontinuerlig utvikling og skal som et minimum revideres

hvert fjerde år. FylkesROS er et felles prosjekt og et felles dokument til det beste for de som

bor og oppholder seg i Troms. Oppfølgingsplanen vil følges opp gjennom det årlige møtet i

Fylkesberedskapsrådet.

Fylkesmannen i Troms vil takke alle som har bidratt inn i analysearbeidet og ønske lykke til

med det videre arbeidet for et trygt og godt Troms.

Tromsø, 7. november 2016

Bård Magne Pedersen

Fylkesmann


Risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms fylke

Innhold

Forord ...................................................................................................................................................... 2

Bakgrunnsinformasjon og forklaringer ............................................................................................... 5

1 Innledning ...................................................................................................................................... 5

Hva er risiko-, og sårbarhetsanalyse .................................................................................. 5 1.1

Sentrale begreper .................................................................................................................. 5 1.2

Risiko og usikkerhet ...................................................................................................... 5 1.2.1

Sårbarhet ........................................................................................................................ 6 1.2.2

Overførbarhet ................................................................................................................. 6 1.2.3

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner ................................................. 6 1.2.4

Sannsynlighet ................................................................................................................. 6 1.2.5

Konsekvens .................................................................................................................... 7 1.2.6

Prinsipper for samfunnssikkerhet ........................................................................................ 8 1.3

Krav til fylkesROS ................................................................................................................... 8 1.4

Fylkesmannens tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks ..................... 8 1.4.1

Instruks ............................................................................................................................ 8 1.4.2

Begrunnelse for utvelgelse av scenario for fylkesROS ........................................... 10 1.4.3

Målsetting for fylkesROS............................................................................................. 11 1.4.4

Oppdatering og revidering av fylkesROS og oppfølgingsplan ............................... 11 1.4.5

Risikomatrise ................................................................................................................ 12 1.4.6

Oppbygging av dokumentet .............................................................................................. 13 1.5

2 Særtrekk ved Troms .................................................................................................................... 14

Samferdsel ........................................................................................................................... 14 2.1

Næringsvirksomhet/industri .............................................................................................. 15 2.2

Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur ....................................................... 15 2.3

Kulturelle verdier, natur og miljø ...................................................................................... 16 2.4

Klimaendringer for Troms ................................................................................................... 16 2.5

3 Analyser av scenarier.................................................................................................................. 18

Naturhendelser .................................................................................................................................... 18

Stormen «Fredrik» ............................................................................................................... 20 3.1

Flom ...................................................................................................................................... 22 3.2

Langvarig vulkanutbrudd Island ........................................................................................ 24 3.3

Pandemi................................................................................................................................ 26 3.4

Solstorm ................................................................................................................................ 29 3.5

Snø- og sørpeskred ............................................................................................................. 33 3.6


Jord- og kvikkleireskred ...................................................................................................... 36 3.7

Fjellskred ............................................................................................................................... 39 3.8

Sperret veg ........................................................................................................................... 43 3.9

Langvarig strømbrudd ......................................................................................................... 45 3.10

Langvarig strømrasjonering ............................................................................................... 48 3.11

Store ulykker ........................................................................................................................................ 50

Skipsulykke ved skjervøy kommune i Troms ................................................................... 51 3.12

Brann i tankanlegg .............................................................................................................. 54 3.13

Atomulykke .......................................................................................................................... 56 3.14

Tilsiktede hendelser ............................................................................................................................ 59

Radikalisering og terrorisme .............................................................................................. 60 3.15

Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur ............................................................................... 64 3.16

Overgrep mot barn .............................................................................................................. 67 3.17

Enslige mindreåringe asylsøkere....................................................................................... 70 3.18

4 Oppsummering og veien videre ............................................................................................... 73

5 Vedlegg ......................................................................................................................................... 75

Forkortelser brukt i dette dokumentet ............................................................................. 75 5.1

Deltakere av fylkesberedskapsrådet ................................................................................. 76 5.2


Bakgrunnsinformasjon og forklaringer

1 Innledning

Hva er risiko-, og sårbarhetsanalyse 1.1

Fylker og kommuner skal ha en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse). I

instruks for Fylkesmannens beredskapsarbeid står det at:

«Fylkes ROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og

styrke samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og

krisehåndtering.»1

I veileder fra DSB angående kommunens arbeid med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

står det at:

«En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skaper bedre oversikt, bevissthet og

kunnskap om risiko og sårbarhet…»2

En vurdering av risiko skal gi et bilde på hva som kan gå galt, sannsynligheten for at noe går

galt og hvilke konsekvenser det får. Mens en vurdering av sårbarhet skal avdekke hvor

sårbar denne enheten eller systemet er overfor påkjenninger. Den skal også avdekke hvilke

tjenester enheten eller systemet kan eller ikke kan utføre ved en hendelse.

Sentrale begreper 1.2

Risiko og usikkerhet 1.2.1

Risiko er en vurdering av om en hendelse kan skje og er derfor forbundet med usikkerhet. En

vurdering av risiko for en hendelse skal si noe om sannsynligheten for at den skal inntreffe

og hvilke konsekvenser den kan få.3

ROS analyser er ingen eksakt vitenskap. I fylkesROS er alle vurderinger gjort kvalitativt. Der

det har vært mulig å benytte sannsynlighetsvurderingene fra Nasjonalt risikobilde (NRB), har

vi gjort det, men med noen justeringer for å tilpasse analysen til vårt regionale nivå. Det er

viktig å merke seg at det ikke er foretatt sannsynlighetsvurderinger knyttet til tilsiktede

hendelser.

1 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Inntatt i kgl. res. 19.06.2015. Se lenken https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06-19-703?q=Instruks+for+fylkesmannens+og+sysselmannen 2 DSB, veileder helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Se lenken: http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/veiledertilhelhetligrisikoogsrbarhetsanalyseikommunen/ 3 DSB, Veileder for FylkesROS, 2014. Se lenke: http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2014/Tema/veileder_for_fylkes_ROS.pdf

https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06-19-703?q=Instruks+for+fylkesmannens+og+sysselmannen


http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/veiledertilhelhetligrisikoogsrbarhetsanalyseikommunen/

http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2014/Tema/veileder_for_fylkes_ROS.pdf


Sårbarhet 1.2.2

Sårbarhet er et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en

uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at

hendelsen har inntruffet.2

Overførbarhet 1.2.3

Overførbarhet er når man tar utgangspunkt i et scenario og dette kan overføres til andre

områder eller lignende hendelser.

Scenarioet «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i Troms», kan alle kystkommuner i Troms ha

nytte av. Det er overførbart. Det vil si at utgangspunktet for denne analysen kan kopieres

over til lignende hendelser også andre steder.

Overførbarheten vil være synlig i fylkesROS analysene, samt i oppfølgingsplanen.

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner 1.2.4

Samfunnet er i stor grad avhengig av en rekke fysiske og tekniske infrastrukturer for å

fungere. Oppstår det alvorlig svikt i infrastrukturene, er ikke samfunnet i stand til å

opprettholde de leveransene av varer og tjenester som befolkningen er avhengig av. Det

som er felles for alvorlig svikt i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, er at det

raskt oppstår massive forstyrrelser i samfunnet.

Kritisk infrastruktur er systemer og anlegg som er helt nødvendig for å opprettholde

samfunnets kritiske funksjoner. Dette kan være elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon

(EKOM), vann og avløp, transport, olje og gass og satellittbasert infrastruktur.3

Kritiske samfunnsfunksjoner er oppgaver som samfunnet må opprettholde for å ivareta

befolkningens sikkerhet og trygghet. Dette er leveranser som dekker befolkningens

grunnleggende behov. Mat, drikke, varme og helsetjenester for eksempel.2

Sannsynlighet 1.2.5

I analysen brukes sannsynlighet som uttrykk for hvor trolig det er at en bestemt hendelse vil

skje innenfor et gitt tidsrom. Siden det er «verstefalls scenarier» som analyseres, er

anslagene for sannsynlighet basert på mange kilder. For eksempel historiske data og

hendelser som har skjedd, lokalkunnskap, fagkunnskaper og andre analyser.

Sannsynlighetsvurderingene innenfor tilsiktede hendelser er basert på trusselvurderinger

eller utelatt.


Sannsynlighetskategorier

Verdi Sannsynlighetsgrad Beskrivelse

1 Svært lav Sjeldnere enn en gang hvert 400. år

2 Lav En gang mellom hvert 100. og 400. år

3 Middels En gang mellom hvert 50. og 100. år

4 Høy En gang mellom hvert 10. år og 50. år

5 Svært høy Oftere enn en gang hvert 10. år

Konsekvens 1.2.6

Konsekvensene systematiseres i de fire samfunnsverdiene under. Både de direkte og

indirekte konsekvensene av den uønskede hendelsen vurderes og utgjør til sammen hele

bildet av hendelsen. Direkte konsekvenser skjer som følge av hendelsen, mens de indirekte

konsekvensene skjer som følge av svikt i de kritiske samfunnsfunksjonene.

Samfunnsverdi Konsekvenstype Liv og helse Dødsfall, skader og sykdom Natur og miljø Langtidsskader på natur Økonomi Direkte tap

Indirekte tap Samfunnsstabilitet Psykologiske og sosiale reaksjoner

Påkjenninger i dagliglivet

Konsekvenskategorier

Verdi Konsekvens Liv og helse: Beskrivelse Natur og miljø: Beskrivelse A Svært små Ingen personskade Ufarlig B Små Få og mindre personskader. Mindre skader på naturressurser/

miljø som utbedres etter relativt kort tid (mindre enn 1 år)

C Middels Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre personskader.

Miljøskader av stort omfang – med middels alvorlighet, eller skade av lite omfang, men med høy alvorlighet – Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år

D Store Alvorlig personskade/dødsfall på opptil 10 mennesker

Store og alvorlige miljøskader. Skaden er tidsbegrenset, og miljøet vil oppnå normaltilstand innen 25 år.

E Svært store Mer enn 10 døde/alvorlige skadde

Langvarig (mer enn 25 år). I verste fall alvorlig og varig skade på miljøet


Prinsipper for samfunnssikkerhet 1.3

Samfunnssikkerhets – og beredskapsarbeidet i Norge er bygget opp rundt ansvar -, nærhet –

likhet- og samvirkeprinsippene.4

Ansvarsprinsippet; den som har et ansvar i en normalsituasjon, har også et ansvar

ved ekstraordinære hendelser.

Likhetsprinsippet: den organisasjonen man opererer med til daglig skal være mest

mulig lik den organisasjonen man har under kriser.

Nærhetsprinsippet: kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå.

Samvirkeprinsippet: man har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke

med andre i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Det fjerde prinsippet ble avdekket som et behov etter evaluering av terrorhendelsen 22. juli

2011. Under denne hendelsen var det et stort behov for samvirke mellom aktørene, men det

viste seg å ha vært mangelfullt.

Krav til fylkesROS 1.4

Fylkesmannens tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks 1.4.1

Tidligere har Fylkesmannen fått embetsoppdrag fra 13 departement og 9 direktorater. I 2016

er oppdraget blitt gitt samlet i virksomhets- og økonomiinstruks (VØI) og tildelingsbrev.

I tillegg har ny samfunnssikkerhet og beredskapsinstruks lagt rammer for Fylkesmannens

arbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap (kom i juni 2015).

I VØI kapittel 5.2 Samordningsmyndighet oppgavenummer 5.2.2 samfunnssikkerhet og

beredskap står det at Fylkesmannen skal;

«Ha en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (fylkesROS) med

oppfølgingsplan som er utarbeidet i samarbeid med regionale

samfunnssikkerhetsaktører, og i tråd med fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks».

Instruks 1.4.2

Gjennom ny instruks har Justis- og beredskapsdepartementet (JD) vært opptatt av å

tydeliggjøre fylkesmannens samordningsansvar i alle ledd.5

4 Regjeringen, Justis- og beredskapsdepartementet. Stortingsmelding 29, 2011-2012 Samfunnssikkerhet. Se lenke:https://www.regjeringen.no/contentassets/bc5cbb3720b14709a6bda1a175dc0f12/no/pdfs/stm201120120029000dddpdfs.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/bc5cbb3720b14709a6bda1a175dc0f12/no/pdfs/stm201120120029000dddpdfs.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/bc5cbb3720b14709a6bda1a175dc0f12/no/pdfs/stm201120120029000dddpdfs.pdf


Det skal skje ved at Fylkesmannen har god oversikt over risiko og sårbarhet i fylket. Han skal

drive målrettet forebyggende arbeid, beredskap, krisehåndtering og normalisering. 5

Instruksen sier at Fylkesmannen skal:

1.

«ha oversikt over risiko og sårbarhet ved å utarbeide en risiko- og

sårbarhetsanalyse (fylkesROS) for fylket, i nært samarbeid med regionale

aktører. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og kunnskap fra kommunenes

helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser skal inngå i analysen. FylkesROS skal

danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke

samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og

krisehåndtering»

2.

«med utgangspunkt i fylkesROS, utarbeide en oppfølgingsplan med

ansvarsavklaringer. Oppfølgingsplanen skal være fireårig og oppdateres årlig.

Fylkesmannen skal revidere fylkesROS ved endringer i risiko- og

sårbarhetsbildet og minimum hvert fjerde år»

3. «med bakgrunn i fylkesROS, samarbeide med regionale aktører om oppfølging

av samfunnssikkerhetshensyn i samfunnsplanleggingen»

4. «ha oversikt over og samordne sentrale myndigheters krav til og føringer for

kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid»

5.

«holde sentrale myndigheter og regionale aktører orientert om status for

samfunnssikkerhetsarbeidet i fylket, og ta opp spørsmål som har betydning

utover fylkesgrensen»

6. «samordne det sivile arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og

kontakten innen totalforsvaret i fylket»

7. «samordne den sivile planleggingen med Forsvarets muligheter for å gi støtte

til det sivile samfunn og med Forsvarets behov for å få sivil støtte»

5 Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Inntatt i kgl. res. 19.06.2015. Se lenken: https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06-19-703?q=Instruks+for+fylkesmannens+og+sysselmannen




Presentasjon av prosjektet

Arbeidet med fylkesROS har vært organisert som et prosjekt med styringsgruppe, intern

arbeidsgruppe, ekstern arbeidsgruppe, referansegruppe og andre bidragsytere. Se

organisasjonskart.

Figur 1: Organisasjonskart for prosjektet fylkesROS for Troms 2015-2016.

Planlegging av ny fylkesROS startet høsten 2014. Fylkesberedskapsrådet (FBR) ble introdusert

for arbeidet i et møte i mars 2015. Her holdt medlemmene et lite innlegg om sine

ansvarsområder og en kort sekvens med innledende gruppearbeid ble gjennomført.

Underveis i arbeidsprosessen har det vært gjennomført møter i interne arbeidsgrupper ved

behov. Fakta, informasjon og opplysninger har vi fått fra interne og eksterne bidragsytere

underveis og ved forespørsel. Det har også vært arrangert avsluttende gruppemøter i august

2016.

Begrunnelse for utvelgelse av scenario for fylkesROS 1.4.3

I veileder for fylkesROS er det seks kriterier for valg av scenario:3

De har potensial for å gi store konsekvenser for befolkningen

De berører flere sektorer/ansvarsområder og krever samordning

De utfordrer den normale beredskapen i kommunene eller fylket

Det er usikkerhet knyttet til årsaker, forløp og konsekvenser av hendelsen

Det er bekymring i befolkningen for en slik hendelse

Hendelsen truer den ordinære produksjonen av offentlige tjenester som befolkningen

er avhengig av.


Fylkesmannen har også brukt sin kunnskap til kjente utfordringer i fylket og Nasjonalt

risikobilde (NRB) 2014 som bakgrunn for valg av scenarier. I tillegg har sårbarheten til

samfunnet og samfunnsfunksjoner påvirket utvelgelse av scenarier og medlemmene av

fylkesberedskapsrådet har spilt inn temaer og hendelser til analyse i fylkesROS. De har

deltatt i gruppearbeid som har ført til det ferdige dokumentet.

Målsetting for fylkesROS 1.4.4

Et viktig mål for fylkesROS er å være et redskap for Fylkesmannen og andre

beredskapsaktører i det daglige samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Fylkesmannen

ønsker å gi en oversikt over kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner i fylket,

samt skape en forståelse for sårbarheten i disse og forbindelsene mellom dem. FylkesROS

med oppfølgingsplan vil peke på etater og instanser som har ansvar for planlegging for og

iverksetting av tiltak som skal redusere sannsynlighet og begrense konsekvensene av

uønskede hendelser.

Fylkesmannen vil gjennom fylkesROS synliggjøre risiko og sårbarhet i Troms for å øke fokuset

på samfunnssikkerhet og beredskap blant kommunalt ansatte, internt i embetet, i andre

regionale etater og sentrale myndigheter. Gjennom sistnevnte punkt ønsker man også å

bidra til en omforent forståelse av relevante risiko- og sårbarhetsfaktorer i Troms og styrke

beredskapsstrukturene i fylket.

Oppdatering og revidering av fylkesROS og oppfølgingsplan 1.4.5

FylkesROS vil årlig bli oppdatert med ett til to nye scenario eller revidering/oppdatering av

allerede eksisterende scenarier. Det vil bli en fullstendig revidering av fylkesROS hvert fjerde

år. Oppfølgingsplanen vil bli oppdatert årlig i forbindelse med Fylkesberedskapsrådsmøte.

Det vil også bli en fullstendig revidering av oppfølgingsplan hvert fjerde år i forbindelse med

rullering av fylkesROS.

Utvalgte scenario som behandles i oppfølgingsplan 2016-2019 er «Pandemi», «Fjellskred»,

«Snø- og sørpeskred», «Langvarig strømbrudd», «Sperret veg», «Skipsulykke ved Skjervøy

kommune i Troms», «Cyberangrep mot EKOM – infrastruktur» og «Radikalisering og

terrorisme». Disse ble valgt ut som følge av prioriteringer som ble gjort av FBR i prosess for

utvalg av hendelser, samt deres alvorlighetsgrad om hendelsen oppstår.


Risikomatrise 1.4.6

Risikomatrisen viser et overordnet bilde av risiko og sårbarhet for Troms fylke. Den er et

sammendrag og helhetsbilde over alle analyserte scenarier i fylkesROS for Troms. Men den

sier ingenting om bakgrunn for at akkurat denne hendelsen har havnet i den eller den ruten i

risikomatrisen. For å få svar på det må man gå inn i selve analysene av scenariene.

De tre fargekodene beskriver om risiko og sårbarhet for de enkelte scenario er analysert

fram til akseptabel (grønn), må sjekkes ut (gul) eller er uakseptabel (rød). Når en hendelse

havner i rødt er det nødvendig å sette opp tiltak for å redusere sannsynligheten for at

hendelsen oppstår, eller for å redusere konsekvenser ved reell hendelse.

Alle hendelsene i rødt er videreført til oppfølgingsplan 2016-2019 for fylkesROS. I tillegg til

de hendelsene i rødt har vi tatt med tre scenarier som ligger i gult ettersom konsekvensene

av slike hendelser blir sett på som store, krevende og vanskelig å håndtere for kommuner og

regionale etater alene.

KONSEKVENSER

Svært små

Små

Middels

Store

Svært store

SAN

NSY

NLI

GH

ET

Svært høy

Stormen «Fredrik»

Sperret veg

Langvarig strømbrudd

Snø- og

sørpeskred

5

Høy

Cyberangrep mot EKOM -

infrastruktur

Jord- og kvikkleireskred

Pandemi

4

Middels

Solstorm

Flom

3

Lav

Radikalisering

Langvarig strømrasjonering

Atomulykke

Terrorisme

Fjellskred

2

Svært lav

Brann i tankanlegg

Vulkanutbrudd på

Island

Skipsulykke ved

Skjervøy kommune i

Troms

1

A B C D E


Oppbygging av dokumentet 1.5

Første del av fylkesROS omhandler bakgrunnsinformasjon og forklaringer om Troms og

arbeidsprosessen med denne risiko- og sårbarhetsanalysen. Analysene i fylkesROS er delt inn

i tre hendelsestyper kategorisert som naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser.

Dette har vi gjort for å følge den inndelingen som er gjort i Nasjonalt risikobilde6 og som

fremheves i veileder for fylkesROS3. Kommunene er også oppfordret til å gjøre det samme.

I kategorien naturhendelser har vi behandlet følgende scenarier «Stormen Fredrik», «Flom»,

«Stein- og fjellskred», «Snø- og sørpeskred», «Jord- og kvikkleireskred», «Pandemi»,

«Solstorm», «Langvarig vulkanutbrudd Island», «Langvarig strømbrudd», «Langvarig

strømrasjonering» og «Sperret veg».

I kategorien store ulykker har vi analysert scenariene «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i

Troms», «Atomulykke» og «Brann i tankanlegg».

I siste kategori, tilsiktede hendelser, har vi behandlet «Cyberangrep mot EKOM –

infrastruktur» og «Radikalisering og terrorisme». I tillegg er to scenarier som omhandler barn

og unge redegjort for med en beskrivelse, altså ikke en analyse av risiko og sårbarhet. Disse

to temaene er valgt ut gjennom Sjumilssteget hos Fylkesmannen i Troms og er «Enslige

mindreårige asylsøkere» og «Overgrep mot barn».

6 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er ansvarlig for «Nasjonalt risikobilde», NRB 2014 vedlagt i lenke: http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/NRB2014/

http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/NRB2014/


2 Særtrekk ved Troms

Troms fylke er topografisk og geografisk sammensatt av en kyst med mange øyer, sund og

fjorder. Innland grenser til Sverige og Finland. De to største byene, Tromsø og Harstad, ligger

på hver sin øy og utgjør nær 2/3 av befolkningen. Tre av de seks største øyene i Norge

ligger i Troms.

Fylket grenser til Nordland i sør. Her har kommunene et naturlig fellesskap uavhengig av

fylkesgrensen. I nordøst grenser Troms til Finnmark med høyfjell og mange fjorder.

Troms har et tett samarbeid med Svalbard. Noe som faller naturlig på grunn av gode

flyforbindelser.

I Troms er det satt av store beiteområder for rein også fra Finnmark. I tillegg er det satt av

områder for svenske reindriftsutøvere fra fire svenske samebyer i Troms.

Befolkningstettheten er størst i Tromsø by, dette utgjør halvparten av befolkningen.

Europaveg 10 har gitt Sør-Troms og Harstad-regionen en viktig ferdselsåre slik at de kommer

seg lettere mellom Vesterålen og Lofoten.

Topografisk har Troms mange fjell over 1000 meter, dette gir et flott landskap, men også

utfordringer for bosetting og infrastruktur. Kåfjord kommune har de fleste med potensielt

flest naturhendelser.

Steinsprang, steinras, leirras og snøskred forekommer hyppig i Troms. NVE har påtatt seg

ansvaret med overvåkning av Nordnes og Gamanjunni. Fjellpartiene overvåkes kontinuerlig.

Samferdsel 2.1

Troms har en ytre kyst der befolkningen er vant med påvirkninger som ekstremvær og

stormflo. Tromsø sentrum og andre områder har bebyggelse og næringsbygg som står utsatt

til om havnivået stiger slik prognosen tilsier fra år 2050 til 2100.

Troms har tre elver som kan gi flom av en viss størrelse. Små sideelver og mindre vassdrag

har likevel vist seg som de største utfordringene de siste årene.

Troms bindes sammen av E6 som går fra sør til nord/øst, med tilførselsveier som E10 i Sør-

Troms, Vesterålen og Lofoten, samt FV86/861-855 fra Senja Lenvik, E-8 fra Tromsø og FV866

fra Skjervøy.


Når E6 over Kvænangsfjellet, samt gjennom Kåfjord, stenges gir det flere utfordringer lokalt

men også regionalt for Finnmark. E-6 gjennom Kåfjord er gitt prioritet, og en ny tunell skal

avhjelpe stans og omkjøring via Nord-Finland. Tunellen er påbegynt og skal stå ferdig i 2018.

Det er både internasjonal og nasjonal skipstrafikk som passerer utenfor kysten av Troms. Det

kommer spesielt mange skip fra Hammerfest (LNG-transport), Kirkenes og Russland.

Årlig er det ca. 100 cruiseanløp i Tromsø. Transport av varer og gods langs kysten har gått

noe ned de siste årene. Som en konsekvens av dette har varetransporten på veiene økt. Det

finnes tre flyplasser i Troms. Det er Tromsø/Langnes, Bardufoss lufthavn og Sørkjosen

lufthavn. Tromsø har den største trafikken.

Evenes flyplass ligger i Nordland med litt av flystripa i innenfor fylkesgrensa vår. På

Bardufoss ligger 139LV (Luftving), forsvarets helikopterbase er stasjonert her med en

betydelig helikopterkapasitet. Forsterket ambulansehelikoptertjeneste finnes på Evenes og i

Tromsø. Troms har ikke jernbane.

Næringsvirksomhet/industri 2.2

Troms har flere bedrifter som er underlagt storulykkeforskriften i sin beredskapsplanlegging.

Det er viktig for stedfastsetting i areal- og samfunnsplanlegging at bedrifter melder seg inn i

FAST- registeret til DSB. Registeret er frivillig og viser hvor gass og kjemikalier produseres,

oppbevares og selges.

Felles for disse bedriftene er at de benytter de samme samferdselsårene som alle andre.

Konsentrasjon av bedriftene er knyttet til byene og strategiske knutepunkt på vegnettet. En

sammenblanding av næringsliv og bebyggelse har vi noe av i Troms. Gode planverk må til

for å hindre uhell, miljøskader og skape trygge lokalsamfunn.

Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur 2.3

Kritiske samfunnsfunksjoner for å ivareta mat, vann og varme har noen utfordringer i Troms.

Vannforsyning i Troms består i all hovedsak av overflatevann. Maten fraktes på de vegene vi

allerede har nevnt.

Bortfall av strøm over lang tid skaper også bekymring. Det har vi sett noen eksempler på de

siste årene. Forsyningen av kraft i Troms blir forbedret ved etablering av 420 kV linje fra

Ofoten til Alta.

Kraftnettet er i hovedsak bygd opp som vegnettet. Det går hovedlinjer fra Gratangen i Sør-

Troms til Nordreisa i Nord-Troms. Tilførselslinjene er åpne linjenett ut til kysten, noe som gjør


enkeltlinjer sårbare ved hendelser. Det er spesielt fiskeindustrien og samfunn ved kysten

som rammes av lengre strømbrudd. Bygging av linjer for å skape redundans i

forsyningslinjene er startet, men mangler fortsatt flere steder.

Et svakt forsyningsnett (N-0, forsyning fra kun ei linje) og hendelser med feil på nettet i

Ofoten-regionen har påvirket Troms og Nord-Norge ved flere anledninger de siste årene.

Overføringsnettet er under oppgradering av lokale selskaper og Statnett. Avhengigheten

mellom EKOM og kraft er uendret. Troms har netto underskudd med produksjon av kraft og

prognosene til KDS er økende underskudd i årene som kommer.

Kulturelle verdier, natur og miljø 2.4

Historisk har fiske og fangst i nordområdene hatt en viktig rolle for Troms. Plasseringen av

Polarmiljøsenteret sammen med andre forskningsmiljøer i Troms, er viktig for vitenskapelige

undersøkelser og vurdering av klimatiske endringer. Disse endringene kan påvirke

samfunnssikkerheten i alle sektorer og fagområder.

Reindriftsnæringa som kulturbærer og kommersiell aktør er viktig, samtidig legger den

beslag på store areal til beite- og flytteområder. De samme områdene er aktører som skal

utvikle og forsyne Troms samfunnet med kraft interessert i. En forbedring av kommunikasjon

mellom ulike miljøer og forbedret planlegging vil skape større forståelse og vil kunne bidra til

preventiv virkning innen samfunnssikkerhet og forebyggende arbeid.

Klimaendringer for Troms 2.5

Klimaendringene vil særlig føre til behov for tilpasning til ekstremnedbør og økte problemer

med overvann, havnivåstigning og stormflo, endringer i flomforhold og skred.7 Dette er

temaer man må ta hensyn til i overordnet planlegging, både regionalt og lokalt.

Klimaet i Troms kjennetegnes av en relativt mild og fuktig kyst med betydelige

nedbørmengder, og et relativt tørt innlandsklima. Klimaprofil Troms forventer at dette

mønsteret ikke endres vesentlig, men muligens vil skillet mellom kyst og innland forsterkes.

De beregner at årstemperaturen i Troms øker med 2-5 °C, og nedbøren øker med ca. 20 % i

løpet av århundret (fram til 2100), sammenliknet med perioden 1971-2000. Det vil bli dager

med mye nedbør oftere og mengden nedbør vil være større enn i dag.7

7 Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Troms mars 2016: https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-troms

https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-troms

https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-troms


Økt sannsynlighet

Mulig økt sannsynlighet

Uendret eller mindre sannsynlighet

Usikkert

Forklaring

Ekstremnedbør Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil også føre til mer overvann

Sterk vind Stor usikkerhet, men mulig økt hyppighet av sterk vind

Regnflom Det forventes flere og større regnflommer.

Snøsmelteflom Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret

Tørke Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi noe økt fare for tørke

Isgang Kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger lenger opp i vassdragene enn i dag

Kvikkleireskred Økt erosjon som følge av økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred

Steinsprang og steinskred

Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av disse skredtypene

Fjellskred Det er ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred

Snøskred Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan på kort sikt gi økt skredfare, men virke stabiliserende i det lange løp

Jord-, flom- og sørpeskred

Økt fare som følge av økte nedbørmengder

Stormflo Som følge av havnivåstigning forventes nivået for stormflo å stige


3 Analyser av scenarier

Naturhendelser

Naturhendelser blir utløst av naturkrefter og ikke menneskelig aktivitet. Men i enkelte tilfeller

er det menneskelig aktivitet som utløser hendelsen, som f.eks. kvikkleireskred og snøskred.

Sykdom hos planter, dyr og mennesker går inn under samme kategori. Under naturhendelser

er dette analysert; «Stormen Fredrik», «Flom», «Stein- og fjellskred», «Snø- og sørpeskred»,

«Jord- og kvikkleireskred», «Pandemi», «Solstorm» og «Langvarig vulkanutbrudd Island».

Vi har også valgt å legge enkelte følgehendelser inn i denne temabolken, disse er; «Sperret

veg», «Langvarig strømbrudd» og «Langvarig strømrasjonering». Disse analysene er plassert

ved undertittel «Svikt i kritisk infrastruktur».

Storm og ekstremvær

Meteorologisk institutt definerer ekstremvær til å være «når været kan bli en fare for liv og

verdier».8 Da utarbeides «ekstremvarsler». Målet ved et ekstremvarsel er å gi befolkningen

mulighet til å igangsette tiltak som reduserer konsekvensene av været. Varsel om

ekstremvær utarbeides etter er en egen beredskapsplan for meteorologisk institutt. Værtyper

som kan forårsake et slikt varsel er sterk vind, store nedbørmengder, stormflo og bølger eller

kombinasjon av dem, som hver for seg ikke vil oppfylle varslingskriteriene.

Når Meteorologisk institutt sender ut et slikt varsel får ekstremværet navn. Hensikten med

navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennheten, media og

meteorologer, slik at ikke misforståelser oppstår.

Flom

Flom oppstår ofte i sammenheng med ekstrem nedbør. Den er naturlig og oppstår stort sett

hver vår på grunn av smeltevann fra is og snø, men større flommer oppstår noe sjeldnere.

Flom deles inn i hvor ofte den oppstår: 5-, 10-, 50- og 100-årsflom og så videre. I framtiden

kan vi komme til å kalle dagens 100-årsflom for 50-årsflom, fordi størrelsen på flommene

øker og store flommer oppstår oftere.

En viktig konsekvens av klimaendringene er at forholdene i mange vassdrag endres.

Endringene i vannføringa henger sammen med endringene i snømagasin. Flere perioder

med mildt vær om vinteren og en generell økning i nedbør gir større vannføring i

vassdragene om vinteren. Om våren vil den bli redusert i lavlandet som følge av redusert 8 Meteorologisk institutt ved yr.no: http://www.yr.no/artikkel/hva-er-et-_ekstremvaer__-1.4662974

http://www.yr.no/artikkel/hva-er-et-_ekstremvaer__-1.4662974


snødekke, mens den øker i høyereliggende områder som følge av tidligere snøsmelting.

Vannføringa blir redusert om sommeren på grunn av mindre nedbør og større fordamping,

mens den om høsten øker fordi nedbøren øker.

Vulkanutbrudd

Vulkanutbrudd med aske og luftforurensing kan øke sårbarheten i ulike samfunnsfunksjoner.

For eksempel vil dette forstyrre transport av viktig utstyr, reservedeler mv. Konsekvensen

øker med lengden og omfanget av stans i flytrafikken. Myndighetene bør være forberedt på

nye utbrudd som kan utfordre samfunnet på ulike måter.9

Pandemi

Pandemier med ulik alvorlighetsgrad registreres på verdensbasis med 10-30 års mellomrom.

På 1900-tallet var det tre utbrudd i Norge. Stadig økende reisevirksomhet mellom land og

kontinenter gjør det vanskelig å begrense smittespredning. Bedre helse generelt i

befolkningen og et bedre helsevesen fører til at sykdommer får mindre alvorlige

konsekvenser.10

Solstorm

En svært kraftig solstorm er en uønsket hendelse innenfor «romvær». Solstorm er

voldsomme eksplosjoner i solas atmosfære som danner magnetfelt bestående av store

mengder partikler, stråling og gass som slynges ut i verdensrommet.9

9 DSB, NRB 2014. Se lenke: http://www.dsbinfo.no/DSBno/2014/Tema/NRB2014/



Stormen «Fredrik» 3.1

Bakgrunn:

Scenariet er hentet fra stormen «Ole» som herjet i begynnelsen av februar 2015 i Nordland

og Troms. I mange tilfeller vil ikke en storm i seg selv være noe problem for befolkningen i

Troms, men faren for følgekonsekvenser gjør at denne type scenario blir beskrevet i

fylkesROS. Stormen «Ole» førte til lengre strømbrudd i deler av Troms.

Beskrivelse:

Det er meldt storm langs kysten av Nordland og Troms etter en lengre kuldeperiode i

begynnelsen av februar. Prognosen melder vestlig og nordvestlig sterk storm, vind på rundt

30m/s med vindkast på 35-45m/s (orkan). Det vil også bli høye bølger inn mot land og ved

flo kan dette gi lokale oversvømmelser i kyst og fjordstrøk. Signifikant bølgehøyde vil komme

opp mot 10-12 meter og enkeltbølger opp mot 18-20 meter lengst ut på kysten.

Kombinasjonen av sterk vind og kraftige snøbyger vil gi vanskelige kjøreforhold mange

steder. Skredfaren forventes også å øke betydelig i løpet av perioden.

Bygder på Senja blir som følge av stormen uten strøm en lengre periode. Enkelte områder

og gårdsbruk i Kvæfjord blir også rammet av strømbrudd. Som følge av tidligere snøfall og

vindforhold er det nå stor snøskredfare i enkelte områder og flere bygder i Troms står i fare

for å bli isolert. Under denne stormen er det Senja som blir hardest rammet i Troms og flere

bygder blir isolert som følge av stengte veier og dårlig framkommelighet. Som følge av den

sterke vinden vil også sjøveien være vanskelig framkommelig i perioder. Nødetatene vil ha

vanskelig for å nå fram til skadested som følge av værforholdene. Kraftselskap som skal

utbedre feil ved linjenett vil heller ikke nå fram.

Følgekonsekvenser som oppstår under, og i etterkant av stormen kan få stor innvirkning på

liv og helse f.eks. langvarig strømbrudd. Men denne type følgehendelse er det gjort egne

analyser av i scenariene «Langvarig strømbrudd» og «Langvarig strømrasjonering».

Sannsynlighet:

5, svært høy sannsynlighet, hendelse oppstår oftere enn en gang hvert 10. år.

Konsekvens:

B, små konsekvenser, få og mindre personskader.

Følgehendelse(r):

Brudd i kritisk infrastruktur.

Ferger og hurtigbåter innstilles.


Veger stenges. (Se analyse om stengt E6)

Materielle skader.

Strømbrudd. (Se analyse om langvarig strømbrudd og langvarig rasjonering av strøm).

Brudd i EKOM. (Se analyse om Cyberangrep).

Følgehendelser påvirker kritiske samfunnsfunksjoner som banktjenester/betaling,

drivstoff, EKOM mm. Tilgang på mat, medisiner og andre varer kan bli vanskelig en

kortere periode, om strømbrudd fører til stengte butikker, apotek og drivstoffpumper.

(se analyse om langvarig strømbrudd for mer informasjon).

Broer stenges lokalt.

Flyplasser stenges.

o Helse – Ambulansefly- og helikopter settes på bakken.

Hovedansvarlig etat for fagområdet:

Vervarslinga for Nord-Norge

Forslag til tiltak:

a) Videreutvikle værvarsling og stormvarsel for lokale områder/kommuner

b) Troms fylkeskommune, utarbeide plan og avtale om alternativ transport for

passasjerer innen ferge, båt og buss. Evt. også informasjonsrutiner om situasjonen til

sine reisende.

c) For tiltak tilknyttet følgekonsekvenser henviser vi til analyser av scenario; «Sperret

veg», «Langvarig strømbrudd», «Langvarig strømrasjonering» og «Cyberangrep mot

EKOM- infrastruktur».

Følgende forhold fremheves som særlig viktig i kommunene:

Kommunen må vurdere å sikre reservestrøm til institusjoner.

Utarbeide plan for flytting av hjemmeboende syke eller plan for ekstra tilsyn.

Storm i seg selv vil ikke være en stor utfordring for kommunene i Troms, men

følgekonsekvenser vil utfordre driften av helse-, barnehage- og skoletjenesten

spesielt.

Kommunikasjon mellom og til nødetater vil bli vanskelig om det blir langvarig

strømbrudd og kommunen ikke har satellitt-telefon.

Påse at dimensjonering og vedlikehold av vann- og avløps tjenester blir gjort.

Bruke arealplanlegging som del av forebyggende tiltak for storm og ekstremvær.

Beredskapsplaner hvor avtale med entreprenører og andre for levering av aggregat

med mer bør vurderes og evt. iverksettes.

Nyttige lenker:

Meteorologisk institutt, ekstremværet «Ole»

Meteorologisk institutt, varsling av farlig vær

http://met.no/Ekstremv%C3%A6ret+Ole+treffer+Tr%C3%B8ndelag%2C+Nordland+og+Troms+p%C3%A5+l%C3%B8rdag.b7C_xdrI3F.ips

http://met.no/Meteorologi/A_varsle_varet/Varsling_av_farlig_var/


Flom 3.2

Beskrivelse:

14. og 15. juli 2012 ble Indre Troms rammet av en stor flom. Mange jordskred og flomskred

som ble utløst av intens nedbør. Nedbøren ble målt til 60 mm i løpet av et døgn.

Medvirkende faktorer til flommen var høy grunnvannsstand og stor snøsmelting. Flommen

medførte skade på jordbruksområder og veier i Målselv, Storfjord, og lokalt i Bardu og

Salangen kommune. Mange veier ble sperret og mange bygder ble isolert.

Kirkesdalen i Målselv kommune ble hardest rammet av flommen. Her ble flere kritiske

infrastrukturer skadet som følge av vannmassene og flomskred. Blant annet ble deler av

vegbanen vasket bort. Det førte til brudd i flere kabler, strøm og EKOM (se bilde under).

Vannet lagde seg nye veier og oversvømte jorder.

Tabell 1: Bilde av veg brudd i Kirkesdalen, Målselv 2012, hvor også kabler ble avrevet.

Foto: Ole Åsheim

Konsekvensen kan bli større om flommen oppstår i et bebodd område.

Sannsynlighet:

3, middels sannsynlighet, mellom en gang hvert 50. år og 100. år.

Konsekvens:

B, små konsekvenser, få og mindre personskader. Mindre skader på naturressurser/miljø

som utbedres etter relativt kort tid. (mindre enn 1 år).


Følgehendelse(r):

Flomskred

Jordskred

Brudd i kritisk infrastruktur som strøm og EKOM

Stengte veier

Flom i sideelver


NVE

Forslag til tiltak:

a) Etablere/fortsette god dialog mellom Statens vegvesen, Fylkeskommunen, NVE og

politiet

b) Varsel om stengte veier til gjeldende kommune, næringsliv ol.

c) Dialog mellom NVE og respektive kommuner

d) Flomvarsel fra NVE og Met.no

e) Jordskredvarsel

f) Vurdere flomforebygging i utsatte områder

g) Regulering av magasinering for å dempe flomtopper

h) Utvikle regelverk for etablering av skogsbilveier som tar høyde for flom


Kartlegging av elver/bekker med potensial for flom.

Hensynssoner ved utbygging generelt.

Isolerte bygder/områder pga. stengt veg.

o Hjemmesykepleie og nødsituasjoner.

Kommunal brann- /redningstjeneste.

Dialog med lokale entreprenører.

Skogsbilveier og uttak av skog – arealplanlegging. Se tiltak h) i boks ovenfor.


Langvarig vulkanutbrudd Island 3.3

Beskrivelse:

Scenariet er hentet fra NRB 2014. Det tar utgangspunkt i et stort utbrudd på Island, som

varer i 5 måneder og hvor store mengder aske og gass blir kastet 14 km opp i luften. Med

bakgrunn i vulkanutbruddet ved Eyjafjallajökull på Island i april 2010 og følgehendelsene av

det analyseres scenariet her.

Vulkanutbruddet i 2010 førte til at 110 000 fly (totalt i Europa) ble holdt på bakken. Det var

stor usikkerhet om hvilke konsekvenser det å fly gjennom gass og aske fra utbruddet kunne

få. Dette innebar også at ambulansefly og helikopter ble satt på bakken, som igjen førte til

utfordringer innen syketransport og livredning, spesielt i Nord-Norge.

Når askeskyer skaper problemer for luftfarten over lang tid fører det gjerne til uro hos

befolkningen. En annen følge av luftforurensning er potensielle problemer for barn og

personer med lunge- eller hjerte- og karsykdommer. Ved et slikt langvarig utbrudd vil de

økonomiske konsekvensene muligens bli de største og mest langvarige.

Et vulkanutbrudd på størrelse med Laki i 1783, er ventet å kunne skje en gang i løpet av 500

år. Et utbrudd på størrelse med Eyjafjallajökull utbruddet er ventet å kunne skje hvert 10. til

20. år. Laki utbruddet er et av de større utbruddene som er registrert med store

konsekvenser for befolkningen på Island. 50 % av husdyrene døde pga. gassene fra

utbruddet og 21 % av befolkningen døde som følge av hungersnød etter utbruddet. Store

utbrudd som det nevnte, vil kunne føre til reduksjon i sollys som slipper gjennom aske- og

gasskyene. Det kan også føre til tidligere frost, en kald vekstsesong og reduksjon i avling,

men vil ikke føre til øvrige langvarige konsekvenser for natur og miljø. De mest langvarige

konsekvensene av et slikt vulkanutbrudd vil i dag kunne bli økonomiske og ikke direkte

livstruende.

Sannsynlighet:

Svært lav, 1, sjeldnere enn en gang hvert 400. år.

Konsekvens:

Middels konsekvenser, C, Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange

mindre personskader.

Følgehendelse(r):

Stengt luftrom, restriksjoner i luftfart rammer ambulansefly og helikopter.

Dårlige avlinger og luftforurensning ved veldig stort og langvarig utbrudd.


Liv og helse, spesielt med tanke på luftforurensning som fører til sykdom og dødsfall

blant barn og personer med lunge- eller hjerte- og karsykdommer.


Meteorologisk institutt har ansvar for nasjonal beredskap ved spredning av vulkansk

aske frem til 31.12.17.

Forslag til tiltak:

a) Beredskap for å etablere av alternative transportmuligheter når fly kanselleres over

tid. Gjelder post, helse (ambulansefly), redning og persontransport

b) Bruke etablerte overvåkningsinstallasjoner og informasjonsrutiner. (svevestøv,

pollen, atomberedskap). (NILU)- norsk institutt for luftforskning


Alle tjenester i kommunene forventes opprettholdt. Endrede vilkår som at barn i

perioder må holdes inne, økt press på helsetjeneste, store krav til informasjon og økt

behov for vedlikehold av veinett og bygninger.

Færre flygninger med ambulansefly og helikopter kan føre til lengre syketransport.

Beredskap for akutte sengeplasser.

Medisinsk beredskap – akutt og kronisk

Nyttige lenker:

DSB, Vulkanutbrudd – når og hvor kommer det neste? (2010)

http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2010/Tema/vulkanutbrudd.PDF


Pandemi 3.4

Beskrivelse:

Scenariet er hentet fra NRB 2014, samt fylkesROS for Troms 2010. Pandemier er definert

som epidemier av nye infeksjonssykdommer som rammer mer enn 2 verdensdeler. Det er

WHO som erklærer pandemier. De mest sannsynlige årsakene til nye pandemier i vår tid er

dyreinfluensaer som gjennom mutasjoner smitter mennesker og som deretter fører til smitte

mellom mennesker.

Under 2009 epidemien (svineinfluensa, H1N1) i Norge ble 900 000 antatt syke, 13 000

bekreftet virologisk. Totalt 1325 sykehusinnleggelser hvorav 181 på intensivavdeling i løpet

av en 4 måneder periode. 70 % av pasientene var yngre enn 30 år, 29 dødsfall hvorav 23 i

definerte risikogrupper. 14 % av alle legekonsultasjoner var influensarelatert. Andre

eksempler på influensapandemier er Spanskesyken (1918-20), Asiasyken (1957-58) og

Hong-Kong-syken (1968-70).

I NRB (2014) er det lagt opp til at pandemien når toppen etter 6 uker og varer i 4 mnd. 25

% av befolkningen vil bli smittet og sykdommen varer i ca. 10 dager. Inkubasjonstiden er 1-2

dager. 0,5 % av de syke dør som følge av pandemisk sykdom. Innbyggere i Troms pr. 1.

januar 2015 var 163 453. 25 % av befolkningen i Troms utgjør 40863 personer. 0,5 % er 817

personer. Det vil si at man i tillegg til antallet som døde i Troms i 2015 (1294) av ulike

årsaker kan få en økning på 817 personer i dødsfall som følge av pandemisk sykdom.

Hvordan hver kommune vil bli rammet er umulig å si, noen vil få mange syke, mens andre

kommuner muligens vil være uberørt av hendelsen.

Sykefravær under en pandemi vil være den største samfunnsutfordringen, sammen med

håndtering av døde. Under en pandemi vil det ikke bare være faktisk sykefravær fra arbeid,

skole og så videre. Fraværet vil også omfatte de som er redde for smitte og de som må ta

seg av familiemedlemmer som er syke. Dette sykefraværet vil få store konsekvenser for

blant annet samfunnsfunksjoner som utdanningstilbud, barnehagetilbud, helsetjenester og

utrykningstjenesten (ambulanse, brannvesen og politi). Disse institusjonene trekkes frem da

de er viktige i forbindelse med behandling av syke, hjelp og støtte til pårørende og andre

som trenger hjelp under en pandemi. Dødstallet vil sannsynligvis også bli større når indirekte


dødsfall tas med, som følge av mangel på bemanning til behandling/utrykning i

helsevesenet og de andre nødetatene.10

Det store sykefraværet vil med stor sannsynlighet også føre til redusert kapasitet innen

offentlige tjenester og vedlikehold/reparasjon av kritisk infrastruktur. Pandemien vil med stor

sannsynlighet føre til frykt og sosial uro i befolkningen. Avmakt og mistillit til myndighetene

på grunn av mangel på vaksine kan også oppstå.

Kommunene vil ha en svært krevende krisehåndteringsrolle ved pandemi. Kommunen vil få

ansvaret for samordning lokalt og må også ivareta krisehåndteringen innen egne

sektorområder som helse, skole og ivareta andre samfunnskritiske tjenester. De skal

samarbeide og samordne seg med myndigheter som har oppgaver av betydning for vern

mot og behandling av smittsomme sykdommer. I en pandemisituasjon er god samhandling

mellom kommunal- og spesialisthelsetjenesten av særlig viktighet. Kommunen får også

ansvar for å ivareta informasjonsbehovet overfor egne innbyggere, media og overordnet

myndighet.

Regionalt vil Fylkesmannen som en del av sitt samordningsansvar måtte være kontaktpunkt

mellom sentrale myndigheter og kommunen. Fylkesmannen må sørge for bilateral

informasjonsflyt mellom sentrale myndigheter og kommuner. De vil også få et ansvar for

koordinering mellom kommuner, regionale etater og helseforetak.

Sannsynlighet:

Høy sannsynlighet, 4, en større pandemi er antatt å kunne ramme Norge en gang mellom 10

til 50 år.

Konsekvens:

Svært store konsekvenser, E, mer enn ti døde/alvorlig skadde.

Følgehendelser:

Massefravær i helsesektoren, direkte og indirekte fravær. Antall syke overskrider

normalkapasitet.

Høyt fravær av nøkkelpersonell kan føre til lengre reparasjonstid på kritisk

infrastruktur.

Massefravær i utdanningsinstitusjoner som barnehage og skole. Både

førstehåndsfravær pga. av egen sykdom, men også fravær som følge av syke barn og

foreldre som må tas hånd om.

Kritiske samfunnsfunksjoner som vareleveranse og flytrafikk stanser. Se analyse av

10

Regjeringen.no 2014; Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa; https://www.regjeringen.no/contentassets/c0e6b65e5edb4740bbdb89d67d4e9ad2/nasjonal_beredskapsplan_pandemisk_influensa_231014.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/c0e6b65e5edb4740bbdb89d67d4e9ad2/nasjonal_beredskapsplan_pandemisk_influensa_231014.pdf



«Sperret veg», «Langvarig strømrasjonering» og «Langvarig strømbrudd» for mer

informasjon.

Som følge av en pandemi med flere dødsfall enn normalt vil det oppstå problemer

ved håndtering av døde. Dette vil by på utfordring i form at lengre oppbevaring av

døde før begravelse kan finne sted og begravelsesbyråene kan få utfordringer med

blant annet å få tak i nok kister.


Fylkesmannen

Forslag til tiltak:

a) Utarbeide et omforent organisasjonskart over kommandolinjer innen helsevesenet

som viser ansvar og styringslinjer ved pandemisk hendelse. Organisasjonskartet på

oppdateres når det er endringer i organisasjonene.

b) Se til at kommunene fordeler og gjennomfører vaksinering av målgruppe i prioritert

rekkefølge ved oppstått hendelse.

c) Ved behov for omdisponering av pasienter og personell må planverk være koordinert

mellom helseforetak (regionalt) og kommunalt nivå.

d) Utarbeide/oppdatere overordnet regional plan for omdisponering av personell til

nøkkelposisjoner.

e) Bidra til at riktig informasjon om smittevern kommer ut til befolkningen i den enkelte

hendelse gjennom utarbeidelse og etablering av informasjons- og

kommunikasjonsstrategier.

f) Beredskapsplaner for pandemi

g) Øvelser hvor følgehendelser av pandemi er tema.


Høyt sykefravær gir mangel på arbeidskraft som fører til stengte barnehager, skole og

sykehjem.

Pandemi kan føre til mangel på personell hos nødetater og innenfor andre

kommunale tjenester. Spørsmål til kommunene blir hvordan kommunen skal levere

sine tjenester til innbyggerne når sykefraværet blir unormalt høyt?

Gjennomføring /organisering av vaksinering

Utskrivningsklare pasienter fra sykehus (HF) skal hjem, kommunen må gjøre plass for

dette. (Frigjøring av kapasitet).

Tilby ledig kapasitet til nabokommuner.

Nyttige lenker:

Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa 23. oktober 2014



Solstorm 3.5

Beskrivelse:

Dette scenariet er hentet fra NRB 2014. Solstorm er når det blir eksplosjoner i solas

atmosfære, hvor store mengder partikler, stråling og gass med magnetfelt slynges ut i

verdensrommet. Jordas magnetfelt beskytter mot solstormer, men ved polområdene er

denne beskyttelsen svakere.

Scenariet er en 100-års solstorm, altså sammenfall av tre former for solstorm: UV- og

røntgenstråling, protonskur og GEO magnetisk storm. Solstormen skjer på et tidspunkt hvor

det er en unormal kuldeperiode og denne medfører tekniske problemer med satellitter og

satellittbaserte tjenester i et døgn.

De største påvirkningene av en solstorm vil være følgekonsekvensene. En solstorm vil i seg

selv ikke være farlig, men vil føre til at andre tjenester ikke vil være tilgjengelig over en viss

periode. I dette scenarioet estimeres dette til å ville være et døgn.

I dette scenarioet er det satt opp to konsekvenskategorier for å vise hvordan en hendelse

kan være helt harmløs i seg selv, men følgekonsekvensene vil kunne være såpass

omfattende at den klassifiseres som en uønsket hendelse som analyseres i fylkesROS.

Sannsynlighet:

Middels sannsynlighet, 4, en gang mellom hvert 50. og 100. år.

Konsekvens:

Middels konsekvenser, C, færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange

mindre personskader

Følgehendelse(r):

Bortfall av radiokommunikasjon og EKOM.

Problemer for satellittbaserte tjenester.

Driftsforstyrrelser og strømbrudd regionalt i sårbare områder.

Global Navigation Satellite Systems (GNSS) faller ut som følge av ingen kontakt med

satellittene.


Nkom

Forslag til tiltak:

a) Etablere varslingsrutiner om aktivitet på sola som gir fare for protonskur, UV-

røntgenstråling og GEO magnetisk storm.



Kommunene må vurdere hvordan de kan håndtere en situasjon hvor

følgehendelsene av en solstorm oppstår. Regionale strømbrudd, driftsforstyrrelser og

problemer med satellittbaserte tjenester, EKOM osv.

Nyttige lenker:

DSB, NRB 2014



Skred

Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell- og løsmasser. Skred

oppstår i ulike former som for eksempel snø-, stein-, fjell-, leir-, kvikkleire- og jordskred.

Troms fylke har vært og kan bli rammet av de fleste typer skred. Det vil si at fylket er utsatt

for skredfare i mange sammenhenger, men det er snøskred som blir sett på som den

hyppigste trusselen. Fjellskred har størst omfang.

Snøskred

Skråninger med mer enn 30° helling er mulige områder for snøskred hvis løsningsområdet

ikke er dekket med skog. Snøskred kan oppstå ved stort snøfall og/eller en vindretning som

gjør at det legger seg store snømengder i fjellsiden. Fremtidig klimaendringer kan føre til

endring i type snøskred og hvor skredene går i forhold til i dag. Det er fare for snøskred årlig

i Troms og hendelser oppstår nesten hvert år, særlig de vintrene med større snøfall. De fleste

snøskredene har de siste årene blitt utløst av skiløpere eller scooterkjørere.

Snøskred deles i to grupper, løssnøskred og flakskred. Disse to typene skred kan deles videre

i typer basert på vanninnhold i snøen, tørrsnøskred og våtsnøskred. Når snøen er helt mettet

med vann kan det oppstå en tredje type skred, sørpeskred11.

Jordskred

Jordskred, eller flomskred, oppstår gjerne ved kraftig eller vedvarende regn og/eller

snøsmelting, stor vannføring, erosjon og høyt vanninnhold i løsmassene. Evt. også i

sammenheng med sørpeskred, dambrudd og jøkulhlaup12. NVE er ansvarlig for å sende ut

jordskredvarsel.

Kvikkleireskred

Kvikkleire er marint avsatt leire med høyt vanninnhold som kan kollapse ved påkjenninger.

Skred kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det oftest mennesker som

forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for skred. Økt belastning

(oppfylling) ut mot toppen av en skråning øker påkjenningen. Graving ved foten av

skråninger svekker motholdet. Økt tilførsel av vann ut mot en skråning kan være risikabelt.

Skred i kvikkleire vil som oftest skje hurtig, uten forvarsel, og skredene kan bli svært

omfattende.

Når utrast kvikkleire kommer til ro vil den etter hvert danne en tettere struktur som gjør at

den blir mye fastere. Slik leire kan aldri mer bli kvikk. Det er viktig å være klar over at

11

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) - http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Fakta-om-skred/Snoskred/ (11.06.2015) 12

Fakta om skred fra nve.no; http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Fakta-om-skred/Jordskred/

http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Fakta-om-skred/Snoskred/

http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Fakta-om-skred/Snoskred/

http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Fakta-om-skred/Jordskred/


kvikkleire i urørt tilstand ikke er en farlig, flytende eller halvflytende masse som ligger inne i

bakken og bare venter på en åpning å flyte ut gjennom. Kvikkleira kan i utgangspunktet

være like fast som vanlig leire, og kan tåle adskillig belastning (hus, veier, etc.) hvis den

behandles forsiktig. Det er først i det øyeblikk den overbelastes og strukturen bryter sammen

at den blir flytende.13

Fjellskred

Steinsprang er noe som skjer hele tiden i enkelte områder. Steinskred er en vanlig hendelse

som kan oppstå nesten over hele Norge og Troms er ikke noe unntak. Fjellskred skjer mer

sjeldent og kan føre til følgekonsekvenser som tsunami om skredet går i sjøen.

Figur 1: Definisjon av steinsprang, steinskred og fjellskred. 14

Et verstefall scenario i Troms når det gjelder stein- og fjellskred er at fjellpartiet Ytre Nordnes,

indre Nordnes og Jettan skal rase ut og føre til en større tsunami. Denne tsunamien vil

ramme tettstedet Lyngseidet mest, men flere bygder og områder i Lyngenfjorden vil også bli

hardt rammet. Nordnes er beskrevet som et høyrisikoobjekt. I og med at det er laget en

beredskapsplan og det er opprettet varsling for de berørte kommunene ved et fjellskred fra

Nordnes vil vi ikke analysere dette scenariet i denne fylkesROS.

I tillegg til Nordnesfjellet finnes det 77 steder i Troms med ustabile fjellpartier i Troms.

13

Leirras, sett fra en geologisk og geoteknisk synsvinkel. 30.06.09 http://www.ngu.no/upload/Geofarer/Skred/Leirskred/Om%20leirskred.pdf 14

Lånt fra Andra Taurisano hos NVE.

http://www.ngu.no/upload/Geofarer/Skred/Leirskred/Om%20leirskred.pdf


Snø- og sørpeskred 3.6

Beskrivelse:

Snøskred deles inn i tre hoved hendelser. Disse er skred i forbindelse med ferdsel i fjellet,

skred mot bebyggelse og skred mot vei. Alle tre hendelsene forekommer årlig i Troms.

1. Ferdsel i fjellet. Hendelser knyttet til ferdsel i fjellet er ofte forbundet med skiløper

eller i forbindelse med bruk av skuter, hvor skred utløses ved direkte trykkutløsning

på stedet eller fjernutløsning i området. Som eksempel på dette er skredet som ble

utløst av skiløpere i Kåfjord ved fjellet Sorbmegaisa i 2012, hvor fem skiturister

omkom, og snøskuter-ulykken i Berg kommune i 2013 hvor tre omkom. De senere

årene er det etablert en regional skredvarsling for å ivareta varsling og informasjon

til de som ferdes i fjellet. Denne tjenesten er ikke beregnet på å gi informasjon om

konkrete skredbaner og det forutsettes at det etableres lokale skredvarsler til dette

formålet. Regionale skredvarsler er en relativt ny tjeneste som har et

utviklingspotensial, både når det gjelder mer treffsikre varsel og i særdeleshet når

det gjelder informasjonsformidling til brukerne. Flere samarbeidsformer kan utvikles.

Pr. dags dato er det ingen som har det faglige ansvaret for skred i fjellet, det vil si at

turoperatører/guider og turfolk er ansvarlig for egen sikkerhet.

2. Skred mot bebyggelse utløses i hovedsak av naturskapte forhold, gjerne i en

kombinasjon med relativt mye nedbør, vind, snø-drift og temperaturstigning. I

hovedsak er det eldre bebyggelse som er skredutsatt de som er bygd før dagens

skredkrav var lagt til grunn. Her kan nevnes skredet i Skarmunken i februar 2000.

Ingen omkom, men 5 hytter ble skjøvet på havet og skredet på Breivikeidet i 1997

hvor 2 omkom da et hus ble tatt. Som nevnt under punkt 1, er ikke den regionale

varslingen designet for å levere varsler knyttet til konkrete skredbaner. Det

forutsettes at den enkelte kommune eller operatør har etablert sine lokale varsler for

eksempel tilknyttet bebyggelse og vei. Det er derfor tidligere etablert en egen

skredvarslingstjeneste– Nordnorsk skredovervåking – som har som hovedformål å

varsle skredutsatt bebyggelse/konkrete skredbaner. Det er flere kommuner i Troms

som ikke har etablert lokal varsling. Nordnorsk skredovervåking skal ikke være en

erstatning for en permanent skredsikring, men skal bidra til å øke trygghetsnivået til

den enkelte innbygger/bygd inntil det er etablert skredsikring, eller at andre tiltak er

iverksatt. Overvåkningen bidrar også til at beredskapsmyndighetene får et bedre

beslutningsgrunnlag. For at dette systemet skal være operativt, er det viktig at alle

beredskapsaktører har beredskapsplaner og at de er koordinert og øvd. Samarbeidet


ledes av Tromsø kommune.

3. Skred mot vei utløses i hovedsak av naturskapte forhold. Skred mot vei vil i mange

tilfeller medføre at de normale tjenesteleveransene stopper opp, helt eller delvis, og

det må settes inn tiltak for å normalisere samfunnsfunksjonene. For å vurdere

stengning av vei, må det være etablert nødvendig overvåkning og forebygging

gjennom rassikringstiltak. Når hendelsen inntreffer er det helt vesentlig at alle

infrastruktureiere, har beredskapsplaner for omlegging av sin drift, slik at

samfunnsfunksjonene i størst mulig grad kan opprettholdes og tjenesteleveransene

kan gå sin gang.

Sannsynlighet:

Svært høy sannsynlighet, 5, oftere enn en gang hvert 10. år.

Konsekvens:

C, middels konsekvenser, mindre enn 3 dødsfall.

Følgehendelse(r):

Brudd i kritisk infrastruktur som vei og kabelnett (strøm og EKOM).

Redusert fremkommelighet for tjenesteleverandører

Redusert fremkommelighet for nødetater

Hovedansvarlig etat for fagområdet skred i fjellet:

Ingen utpekt

Hovedansvarlig etat for fagområde skred mot bebyggelse:

NVE

Hovedansvarlig etat for fagområdet skred mot vei:

Statens vegvesen

Forslag til tiltak:

1) Ferdsel i fjellet – tiltak:

a) Bidra til bedre metodeutvikling og samkjøring av data – regionalt.

b) Bidra til forskning og utvikling.

c) Bedre informasjon/varsling lokalt.

d) Bidra til kompetansebygging i forhold til turoperatører/guider.

e) Bruk av utdanningsinstitusjonene i Troms.

f) Aktiv kontakt med aktuelle miljøer.

g) Nye skuterløyper legges utenfor rasfarlige områder eller etablere tilstrekkelige

rutiner for stengning av løyper ved skredfare.

h) Beredskapsplaner

i) Øvelser


2) Skred mot bebyggelse – tiltak:

a) Bidra til at alle kommuner med skredutsatt bebyggelse har etablert lokal varsling, til

skredforebygging er etablert

b) Etablere skredforebygging

c) Bidra til å hindre at ny bebyggelse blir oppført i utsatte områder

d) Beredskapsplaner

e) Øvelser

3) Skred mot vei – tiltak:

a) Nødvendig kartlegging

b) Skredforebygging

c) Overvåkning/stengning/varsling

d) Beredskapsplaner for omlegging

e) Øvelser

f) Forskning og utvikling


Allerede bebygde områder med skredfare skal analyseres i helhetlig risiko- og

sårbarhetsanalyse for kommunen, sivilbeskyttelsesloven § § 14 og 15 samt PBL § 4-

3.

Ved planlagt ny bebyggelse i områder med kjent skredfare, må hensynssoner

vurderes.

Dialog med NVE som fagmyndighet.

Medlemskap i Nordnorsk skredovervåking.

Nyttige lenker:

NVEs Aktsomhetskart for snøskred

Varslingstjeneste fra NVE, varsom.no

Tromsø kommune - Nordnorsk skredovervåkning

http://gis3.nve.no/link/?link=SnoskredAktsomhet

http://varsom.no/

http://www.tromso.kommune.no/nordnorsk-skredovervaaking.5158689-110070.html


Jord- og kvikkleireskred 3.7

Beskrivelse:

1. Jordskred. I mai 2015 gikk et jordskred i Sørkjosen, Nordreisa kommune. Her ble det

kun materielle skader. En molo ble ødelagt og det ble skader på veg. Ingen bolighus

ble tatt. Jordskred som følge av flom i elv (flomskred) skjedde i Lyngen og Balsfjord

høsten 2014. Dette førte også bare til materielle skader på infrastruktur.

2. Kvikkleireskred. 3. september 2010 gikk plutselig og uventet et kvikkleireskred i

Lyngen kommune. Skredet førte til store materielle skader på hus, biler og fylkesveg

868, men ingen liv gikk tapt. Skredet førte til utfordringer for Lyngen kommune

vedrørende transport og trafikk til Lyngseidet som er sentrum i kommunen og for

arbeidere, skole- og barnehagebarn som skulle forbi skredet hver dag. Det ble etter

undersøkelser og godkjenning av området åpnet en traktorvei i skogen på oversiden

av skredgropa. Denne traktorveien tok over trafikk og transport mens fylkesvei 868 var

under utbedring over skredgropa.

3. Lignende hendelser. Nasjonalt har Norge hatt mange jord-, leir- og kvikkleireskred. Vi

kan nevne kvikkleireskred i Kattmarka i Namsos. Det største kvikkleireskredet Norge

har hatt i moderne tid er Rissaskredet i 1978. I Troms skjedde det største leirskredet

ved Sokkelvika i Nordreisa i 1959, da startet raset i havet, men forplantet seg til land.

Raset tok med seg flere hus og ni mennesker mistet livet. I 1988 var det et leirskred

ved Bergneset i Balsfjord kommune, hvor to personer omkom.


Foto: Bildet er tatt kort tid etter Kvikkleireskredet i Lyngen hadde gått (2010)15.

Det gule huset øverst i bildet forsvant også i løpet av noen timer. En person

ble tatt av skredet, men reddet ut av huset mens det lå i sjøen.

Sannsynlighet:

4, høy sannsynlighet, en gang mellom hvert 10. år og 50. år.

Konsekvens:

Middels konsekvens, C, Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange mindre

personskader.

Følgehendelse(r):

Brudd i kritisk infrastruktur som vei, kabelnett (strøm) og EKOM.

Forsøpling/forurensning som følge av at materialer fra bygninger og biler havner i

havet.


NVE

Forslag til tiltak:

1. Jordskred – tiltak:

a) Oppdatering av aktsomhetskart

b) Helhetlig ROS analyse som dekker kjente jordskredområder.

c) Hensynssoner elver og bekker ved nyetablering til boligformål.

15

Bildet er lånt av NVE ved Andrea Taurisano.


d) Arealplanlegging

e) Flomsikring

f) Skredsikring

2. Kvikkleireskred – tiltak:

a) Helhetlig ROS analyser kommunalt.

b) Utvikling av aktsomhetskart, evt. kartlegging av grunn før arealer frigjøres for

bygging.

c) Arealplanlegging

d) Samarbeid mellom kommunen og NVE

e) Samarbeid mellom kommunen og entreprenører


Allerede bebygde områder på (kjent) leirgrunn skal analyseres i helhetlig risiko- og

sårbarhetsanalyse for kommunen, sivilbeskyttelsesloven § 14 og 15 samt PBL § 4-3.

Ny arealplanlegging på kjente områder med marin leire og nyoppdagede områder

med marin leire skal behandles innenfor PBL § 4-3.

Kommunen må ha dialog med NVE som fagmyndighet.

Nyttige lenker:

NGU, Leirras, sett fra en geologisk og geoteknisk synsvinkel. 30.06.09

NVE, Flaum og skred

http://www.ngu.no/upload/Geofarer/Skred/Leirskred/Om%20leirskred.pdf

http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/


Fjellskred 3.8

Beskrivelse:

Det er i Troms registrert 125 ustabile fjellpartier, spredt i hele fylket, selv om mange er

sentrert rundt Lyngenfjorden. Det er fortsatt usikkert om det er reell bevegelse i alle

fjellene, noe NGU og NVE arbeider med å kartlegge.

Av de registrerte 125 ustabile fjellpartiene er det påvist bevegelse på ~10 lokaliteter ved

GPS. Andre fjell viser bevegelse i InSAR data, men det kan også være bare overflate

bevegelse. InSAR gir satellittbilder som tas av samme område ved flere anledninger og man

kan hente ut tidligere tatte bilder slik at man kan korte ned undersøkelsestiden for å se

bevegelse i fjellet. De fjellene som er påvist bevegelse på må undersøkes nærmere for å

bekrefte eller avkrefte fare for fjellskred.

Nordnes-fjellet og Gamanjunni i Kåfjord kommune er høyrisikoobjekt i Troms. Fjellene er

under kontinuerlig overvåkning, og det er laget beredskapsplan for en fjellskredhendelse for

Nordnes. Derfor vil ikke fokus være på dette fjellet i denne fylkesROS. Sekundæreffekt,

flodbølge TEK10 § 7-4, krever beredskapsplan lokalt. Lokalt og regionalt er det ikke

nødvendig å lage beredskapsplan for ustabilt fjell før det blir registrert som høyrisikoobjekt

av NVE. Beredskap for Nordnes fjellet kan overføres til andre ustabile fjellpartier, men

overvåkningen som er etablert kan ikke flyttes. Dvs. at andre fjell som har store registrerte

bevegelser trenger eget overvåkningsutstyr.

Figur 2: Det er registrert 125 ustabile fjellpartier i Troms, bildet

over viser en oversikt over lokasjon. Bildet er lånt av NGU.16

16

Bildet er lånt av NGU ved Martina Bøhme.


Etter denne analysen av Fjellskred ble gjennomført har det kommet en ny rapport fra NVE

som omhandler «fare- og risikovurdering av ustabile fjellparti».17

Sannsynlighet:

Svært lav, 1, sannsynlighet. Hendelse kan oppstå mellom en gang hvert 100. og 400. år.

Konsekvens:

Svært store, E, konsekvenser. Langvarig (mer enn 25 år). I verste fall alvorlig og varig skade

på miljøet.

Følgehendelse(r):

Stengt adkomst forbi rassted/ fare for ras.

Svikt i kritisk infrastruktur som følge av ras som bryter strømlinjer, vannledninger,

EKOM og liknende.

Nordnes: Stengt adkomst nordover (E6) gjennom Kåfjord til Nordreisa, Kvænangen

og Finnmark fylke, omkjøring via Finland.


NVE

Forslag til tiltak:

a) Årlig revidering av objektplaner for fjellskred

b) Kommunene er gjennom PBL pålagt å ha en aktørplan for nasjonalt nominerte

fjellskred.

c) Infrastruktureiere og regionale aktører skal utarbeide handlingsplaner tilpasset

objektplaner og aktørplaner.

d) Videreføre/oppdatere regional ROS analyse iht. 125 ustabile fjellpartier i Troms.

e) Utarbeide/revidere oversikt over potensielt store skred i Troms.

f) Etablere tettere samarbeid mellom fjellskredmiljøene i Møre og Romsdal og Troms.

g) Beredskapsplaner

h) Øvelser


Overholde krav i Sivilbeskyttelsesloven, PBL samt TeK10 angående krav til bygging,

regulering, beredskapsplanlegging, varsling og øving.

Dialog med NVE som fjellskredansvarlig i forkant av og under arealplanlegging

Nyttige lenker:

NVE

NVE - Nasjonal beredskapsplan for fjellskred, nve.no

NGU rapport 2013.021

17

NVE, rapport 77 2016, Fare- og risikoklassifisering av ustabile fjellparti. Faresoner, arealhåndtering og tiltak; http://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_77.pdf

http://nve.no/

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_44.pdf

http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/2013/2013_021.pdf

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2016/rapport2016_77.pdf


Svikt i kritisk infrastruktur

Eksempler på kritisk infrastruktur er kraftforsyning, vegnett, vanntilførsel, tele- og

datakommunikasjon. I større eller mindre grad er de gjensidig avhengige av hverandre, og

konsekvensene av svikt har dermed en sektorovergripende karakter.18 Brudd i EKOM blir

behandlet under «Tilsiktede hendelser», og herunder i analyse «3.16 Cyberangrep mot EKOM

– infrastruktur».

Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner henger sammen eller er avhengige av

hverandre for å fungere.

«Avhengighetene mellom funksjoner i et moderne samfunn er så store at hvis én funksjon

settes ut av spill, forplanter problemet seg videre til andre områder»19


Et kortere strømbrudd eller svikt i kraftforsyningen i et område er noe alle opplever fra tid til

annen. Langvarig strømbrudd, over 24 timer, fører flere farer med seg som man ikke trenger

tenke på ved kortvarige brudd. Blant annet har mange boliger og institusjoner i dag kun

elektrisk oppvarming, og ved langvarig strømbrudd på vinterstid vil boligen bli svært kald. I

dagliglivet har elektrisitet gått fra å være et gode til å bli en nødvendighet. I det moderne

samfunnet er EKOM (elektronisk kommunikasjon) og en rekke kritiske funksjoner som dekker

samfunnets grunnleggende behov avhengig av strøm. Kraftforsyningen er en infrastruktur

som praktisk talt alle de øvrige sektorene er avhengig av. Elektrisk kraft er ikke bare en

innsatsfaktor som alle andre, men en underliggende forutsetning også for bruken av de

øvrige innsatsfaktorene, enten det er arbeidskraft eller maskiner. Det vil si at alle andre

infrastrukturer som helse, utdanning, transport og EKOM med flere, er avhengig av elektrisk

kraft.

Ledningsnettet i Ofoten kan være en begrensning i perioder hvor Nord-Norge ikke er

selvforsynt med strøm. Økt forbruk aktualiserer denne ledningen, og den er en forutsetning

for at den planlagte 420 kV linjen mellom Balsfjord og Hammerfest skal fungere optimalt.

Linjen skal etter planen stå ferdig i 2016 mellom Balsfjord og Hammerfest, mens linjen fra

Ofoten til Balsfjord ble ferdigstilt i 2015. Linjen mellom Ofoten og Balsfjord er ment som en

sikring av den forventede veksten i strømforbruket i Nord-Norge. I et regionalt perspektiv vil

fortsatt nordre del av Nordland, Troms og Finnmark være sårbar, ettersom linjenettet ikke er

sterkere enn svakeste ledd, selv med nybygging av 420 kV gjennom vårt fylke.

18 NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst» 19 Nasjonalt risikobilde (NRB) 2014: http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2014/Tema/NRB_2014.pdf

http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2014/Tema/NRB_2014.pdf


Sperret veg

Hendelsen sperret veg er noe som oppstår årlig i Troms. Det kan være steinsprang,

steinskred, snøskred, bilulykker eller andre hendelser som fører til at vegen blir stengt. Det

som avgjør om det får større konsekvenser er varigheten og om det finnes omkjøringer eller

ikke.

Foto: To bilder av hendelser som har ført til stengt vei i Troms. Øverst et bilde fra snøskred i

Holmbuktura, Tromsø kommune, 1. mars 2013. Nederst et bilde fra E6, Kåfjord kommune,

23. juni 2009.20

20

Bildene er lånt av Statens Vegvesen ved Karl Martin Eriksen.


Sperret veg 3.9

Beskrivelse:

Scenariet er hentet fra en reell hendelse som oppstod natt til søndag 10. mai 2015, da det

gikk et undersjøisk skred ved Sørkjosen i Nordreisa kommune. Skredet tok med seg deler av

E6, en molo og et bryggeanlegg med båter ut i havet. Veien ble øyeblikkelig stengt og det er

ingen omkjøringsmulighet i nærområdet. E6 er sperret i ca. fire døgn. I dette området er ikke

E6 bare hovedferdselsåren gjennom Nordreisa, fra Kåfjord til Skjervøy og Kvænangen, samt

mellom Troms og Finnmark, men også all lokaltrafikk kjører på denne veien. Omkjøringen

over Skibotn og E8 gjennom Finland tar ca. 6 timer ekstra.

Det vises samtidig også til lignende hendelser, herunder steinskred i Kåfjord over E6 ved

Nordnes, stengt fjellovergang Kvænangsfjellet. I området Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen

og E6 mellom Troms og Finnmark er det høy sannsynlighet for at veien blir stengt årlig.

Snøvinteren 2000 ble det besluttet samordning av Fylkesmannen i Troms som følge av 36

stengte veier samtidig i fylket.

Om hendelsen oppstår i Kåfjord kan man bruke Lyngenferga som omkjøringsveg, men ved

hendelse i Nordreisa vil ikke dette være mulig.

Sannsynlighet:

Svært høy, 5, sannsynlighet. Hendelse kan oppstå oftere enn en gang hvert 10. år.

Konsekvens:

Små konsekvenser, B, få og mindre personskader. Konsekvensen kan bli større om

helsevesenet og nødetatene Ikke kommer fram til skadested eller transportert skadde til

sykehus.

Følgehendelse(r):

Transport av varer og mennesker må kjøres via E8 i Finland, 6 timer omkjøringsvei.

Må forventes å bli forsinkelser i syketransport og andre leveranser.

Kommunalt og privat ansatte kommer seg ikke på jobb.

Befolkningen vil oppleve forstyrrelse i dagliglivet/samfunnsstabiliteten.

Lokale bemanningsproblemer, se «Pandemi» for nærmere analyse.

Miljømessig forsøpling i havet som følge av det skredet fører med seg ut i vannet.


Statens vegvesen

Troms Fylkeskommune


Forslag til tiltak:

a) Veien på Kvænangsfjellet er planlagt utbedret.21

b) Tunell gjennom Kvænangsfjellet.

c) Tunell mellom indre og ytre Nordnes, Manndalen.

d) Etablere avtaler om beredskap i fergeforbindelser/båttransport.

e) Utarbeide ROS analyse for sikkerhet og framkommelighet på og ved vei i Troms.

f) Beredskapsplaner for sperret veg

g) Øvelser


Kommunen må etablere samarbeid med nabokommuner med tanke på å levere

hjemmetjeneste og annen helsetjeneste til områdene/bygder som er

isolert/avskåret fra kommunehelsetjenesten.

Skolebarn må kjøres til annen skole og barnehagebarn må få midlertidig opphold et

annet sted.

Samarbeid med nabokommuner angående nødetater og deres tjenester.

Omdisponering av bemanning i kommunen. Kan man omfordele ansatte innen helse

og undervisning slik at institusjoner (sykehjem, skole osv.) og hjemmetjeneste er

bemannet best mulig.

Styrke akuttkapasiteten på sykehjem.

Ansvarlig for kommunale veier.

Nyttige lenker:

DSB 2014, Risikoanalyse av brann i tunnel – delrapport til Nasjonalt risikobilde

21

Statens Vegvesen, oppstart av områderegulering E6 Kvænangsfjellet, se lenke; http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6kvanangsfjellet/nyhetsarkiv/oppstart-av-omr%C3%A5deregulering-e6-kv%C3%A6nangsfjellet

http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2015/Tema/Risikoanalyse_av_brann_%20i_tunnel-delrapport_NRB_2014.pdf

http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6kvanangsfjellet/nyhetsarkiv/oppstart-av-omr%C3%A5deregulering-e6-kv%C3%A6nangsfjellet

http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6kvanangsfjellet/nyhetsarkiv/oppstart-av-omr%C3%A5deregulering-e6-kv%C3%A6nangsfjellet


Langvarig strømbrudd 3.10

Beskrivelse:

Scenariet er basert på flere hendelser av bortfall av strøm i Troms de siste årene. En av

hendelsene var feil i sentralnettet den 29. januar 2015, som medførte lengre strømutfall i

Troms Fylke og deler av Finnmark.

Scenariet tar også for seg lokale hendelser som har medført lengre avbrudd i lokal og

regional forsyning. Stormen “Ole” som mellom 6.-8. februar 2015 raste gjennom distriktet

og mørkla store områder er eksempel på en slik hendelse.

Det vil variere hvordan ulike institusjoner klarer å drive forsvarlig uten strøm. Flere

institusjoner har aggregat som dekker lys og medisinsk utstyr. Sykehus har aggregat som

dekker deres kritiske behov og varme, men normal drift er ikke mulig å holde i gang ved

langvarig strømbrudd. Det vil kun være akutt og kritisk behandling som vil bli prioritert

gjennomført operasjonelt ved lengre strømbrudd. Sykehjem og omsorgsboliger vil også

være sårbare da oppvarming ofte baseres på elektrisitet, sårbarheten blir spesielt stor

dersom utfall skjer i frostperioder.

Mange boliger har heller ikke annet enn elektrisk varme tilgjengelig, i tillegg vil man

normalt være avhengig av strøm for å oppbevare og tilberede mat. For handelsnæringen og

industri vil konsekvensen av utfall innebære nedstenginger.

Dagens sentralnett har ikke redundans i forsyningen til Troms Fylke, dette vil endre seg når

Statnett sin pågående etablering av ny 420 kV forbindelse i nord er gjennomført. I tillegg

består dagens regionalnett av områder uten reserveforsyning, noe som kan påvirke lokal

forsyning ved ulike hendelser.

Sannsynlighet:

Svært høy sannsynlighet, 5, oftere enn en gang hvert 10. år.

Konsekvens:

Middels konsekvenser, C, færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange


Følgehendelse(r):

Innstilling av ferger og hurtigbåter ettersom kaianlegg er avhengig av strøm.

Manglende tilgang på drivstoff.

Pumper til og desinfisering av drikkevann stopper opp.


Hjemmeboende syke trenger mer hjelp/tilsyn, sykehjem uten nødstrøm,

helsevesenet generelt får vanskeligheter med å levere sine tjenester ved

strømstans.

Skole og barnehage vil bli stengt.

Mange boliger, spesielt i byene, har ikke annen oppvarming enn strøm.


KDS

Forslag til tiltak:

a) Installere aggregat i forhold til infrastruktur/samferdsel

b) Regelmessig oppdatering og oppfølging av nettselskapenes ROS analyser.

c) ROS analyse for kraftsituasjonen og overføringsnett på nasjonalt nivå.

d) Reservestrøm til kritiske samfunnsfunksjoner.

e) Vedlikehold og opprettelse av reservestrøm innenfor helsesektoren.

f) Vedlikeholde /etablere møtepunkt mellom KDS(Kraftforsyningens Distriktssjef),

EKOM, NKOM og relevante nødetater.

g) Nettselskaper og kommuner må fortsette samarbeid med å prioritere institusjoner

og områder ved rasjonering av strøm.

h) Oppgradere alle basestasjoner som dekker kommunesenter/kommunehus hvor

kommunal kriseledelse vil oppholde seg med inntil 72 timer driftstid.22

i) Beredskapsplaner for kraft

j) Øvelser med tema innenfor langvarig strømbortfall


Etablere backup/lagring for kritiske IT- systemer.

Sette opp/skaffe telefon for varsling til nødetater og helsetjenesten (vurdere

satellitt- telefon).

Etablere/vedlikeholde aggregat til institusjoner (alders- og sykehjem, andre kritiske

boliger).

Etablere plan for pasienter med behov for medisinteknisk utstyr som trenger strøm.

Omdisponering av nøkkelpersonell til helseomsorgen dersom skoler og barnehager

stenger.

Opprette opplysning til særskilt sårbare grupper (syke hjemmeboende,

fremmedspråklige og liknende grupper).

Etablere beredskapsplaner for landbruk, dyrevelferd, havbruk og

næringsmiddelindustrien.

22

Jfr. Brev fra Post og teletilsynet (PT har byttet navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndinghet (Nkom).) pr. 06.02.2014 til Fylkesmannsembetene angående pågående prosjekt «Forsterket EKOM» om utbedring av basestsjoner. Et samarbeid mellom Nkom og DSB.


Opprette beredskapsplaner for øysamfunn som kan bli isolert da ferger og hurtigbåt

ikke kan legge til kai. Evt. alternativ transportplan.

Nyttige lenker:

Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner – modell for overordnet

risikostyring, fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Robust elektronisk kommunikasjon – veiledning og råd til kommuner. Fra Nasjonal

kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

http://www.dsbinfo.no/DSBno/2012/Rapport/KIKS/

http://www.dsbinfo.no/DSBno/2012/Rapport/KIKS/

http://www.nkom.no/aktuelt/nyheter/ny-veileder-om-elektronisk-kommunikasjon-for-kommuner



Langvarig strømrasjonering 3.11

Beskrivelse:

Scenariet er hentet fra NRB 2014, men nedskalert i forhold til rammet befolkning.

Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon – beredskapsplan med prioriteringer.

Det har vært to sesonger med lite nedbør i forkant av hendelsen og det er lav fyllingsgrad i

vannmagasiner. I tillegg fører tidlig og kald vinter til stort strømbehov. Importmulighetene

er også begrenset pga. en stram kraftsituasjon ellers i Norden og Europa.

Fra 1. mars pålegges kraftkrevende industri å koble ut, samtidig som kvoterasjonering

innføres. Fra 15. mars iverksettes sonevis roterende utkobling, dvs. soner kobles ut i en

roterende tidssyklus. Sykehus og kritiske samfunnsfunksjoner prioriteres, mens øvrige

kunder har tilgang til elektrisitet 2x4 timer pr. døgn. Rasjoneringen avsluttes når

vårsmeltingen begynner.

Ettersom det ikke er beregnet nedgang i nedbør i Troms de neste 85 årene er det lav

sannsynlighet for langvarig strømrasjonering som følge av ekstrem tørke i Troms fylke. 23

Sannsynlighet:

Lav sannsynlighet, 2, en gang mellom hvert 100. til 400. år.

Konsekvens:

Middels konsekvens, 3, færre enn tre døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange små

personskader.

Følgehendelse(r):

Manglende EKOM både i bedrifter og for private.

Dårlig dekning for varsling og kommunikasjon til og mellom nødetater.

Stengt industri, permitterte ansatte.

Stengt skole og barnehage, hjemmeværende foreldre.

Bensinstasjoner og matbutikker stenger pga. ikke strøm til betalingsterminaler,

fryselager, kjøleprodukter og drivstoffpumper.

Apoteker stenger og gjør tilgang til medisiner vanskelig.

Innstilling av ferger og hurtigbåter pga. kaianlegg er avhengig av strøm.

23

Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Troms, se lenke; https://www.fylkesmannen.no/Images/Bilder%20FMTR/PLAN/Klimaprofil_Troms_KSS-januar-2015.pdf

https://www.fylkesmannen.no/Images/Bilder%20FMTR/PLAN/Klimaprofil_Troms_KSS-januar-2015.pdf




KDS

Forslag til tiltak:

a) Kraftselskap bør gå i samarbeid med kommunene for å prioritere institusjoner og

områder ved rasjonering av strøm. Om denne jobben er gjort bør den oppdateres og

vedlikeholdes.

b) Installere aggregat ved ferge- og hurtigbåt kai for å hindre stopp i ferge- og

hurtigbåt trafikk.

c) Kraftselskaper bør internt arbeide med beredskapssystemer for kommunikasjon

mellom operasjonsrom og produksjonsobjekter i egen infrastruktur.

d) Vedlikehold av overføringslinjer.

e) Hogging av skog rundt luft linjer.

f) Planlegge å bygge redundans der man i dag har etablert N-0. (Senja, Ibestad,

Kvaløya, Vannøya, Skjervøy og Arnøya)

g) Aggregat på viktig infrastruktur som basestasjoner og annet EKOM-utstyr.


Kommunene må oppdatere og revidere helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og

beredskapsplan i henhold til Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal

beredskapsplikt.

Kommunal plan for håndtering av syke, eldre og pleietrengende hjemmeboende

pasienter ved langvarig strømrasjonering.

Skoler og barnehager og andre institusjoner vil kunne stenge som følge av mangel

på oppvarming. Kan føre til ressursmangel i andre ledd i kommunal

tjenesteleveranse.

Øysamfunn kan bli isolert da ferger og hurtigbåt ikke kan legge til kai. Det er et

kommunalt ansvar å ha beredskapsplan for nødhjelp og evakuering av øysamfunn

innenfor kommunegrensen.

Nyttige lenker:

DSB, Klimahjelperen – En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og

klimatilpasning etter plan- og bygningsloven

Norsk Klimaservicesenter, Klimaprofil Troms

http://www.dsbinfo.no/DSBno/2015/Tema/Klimahjelperen/

http://www.dsbinfo.no/DSBno/2015/Tema/Klimahjelperen/



Store ulykker

Store ulykker er en fellesbetegnelse for hendelser utløst av systemsvikt i tekniske anlegg

eller innretninger. Systemsvikt omfatter både menneskelig svikt, teknisk svikt og

organisatorisk svikt.

Innenfor temabolken store ulykker er scenariene; «Skipsulykke ved Skjervøy kommune i

Troms», «Brann i tankanlegg» og «Atomulykke» analysert i denne fylkesROSen.

Skipsulykke og akutt forurensning

Denne type hendelse blir mer aktuell ettersom Nordøstpassasjen sannsynligvis vil få lengre

perioder med åpent farvann. Det varierer noe fra år til år hvor mange skip som bruker denne

passasjen. I 2014 var det kun seks seilas, mens det i 2013 ble det registrert 16 seilas.

Brann i tankanlegg

I Troms er det to store tankanlegg som håndterer lossing fra båt og lagring av drivstoff. Med

utgangspunkt i teknisk svikt eller menneskelig svikt kan det oppstå uhell og brann som

beskrevet i analysen.

Atomulykke

Atomulykker kan inntreffe ved de fleste typer atomanlegg; kjernekraftverk, anlegg for

produksjon og behandling av reaktorbrensel (gjenvinningsanlegg) eller annet spaltbart

materiale, og anlegg for lagring av brukt brensel og annet radioaktivt avfall. I tillegg kan

alvorlige ulykker oppstå ved transport av reaktorbrensel.9


Skipsulykke ved skjervøy kommune i Troms 3.12

Beskrivelse:

Scenariet er hentet fra NRB 2014, men flyttet fra Vestlandskysten til kystområdet utenfor

Arnøya i Skjervøy kommune.

Bilde 1: Kartutsnitt over Skjervøy kommune og en større del av Troms

Hendelsen tar utgangspunkt i en kollisjon mellom en oljetanker og et cruiseskip. Det er

havtåke i området, noe som fører til dårlig sikt. Den fullastede oljetankeren er lastet med

115000 tonn råolje og 2300 tonn bunkersolje. Det er et mannskap på 22 personer om bord

på oljetankeren, mens det er 2350 personer om bord på cruiseskipet, inkludert passasjerer

og mannskap. Som følge av teknisk svikt, mister cruiseskipet manøvreringsevnen, og med

en fart på 12 knop kolliderer det med den fullastede tankeren. I løpet av 45 minutter brekker

tankskipet i to, noe som straks medfører et stort utslipp. I løpet av det påfølgende døgnet

lekker til sammen 100000 tonn råolje ut.

Oljeutslippet vil ramme sjøfugl i området og vil føre til katastrofale tall for tapt fugl. Annet

dyreliv vil også gå tapt i dette området og fiskeoppdrettsanlegg i nærheten vil få

vanskeligheter eller måtte gjennomføre nedslakting. Om oljen driver i land vil det få følger

også for dyrelivet på land og føre til at miljøansvarlige i de berørte kommunene og

miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Troms vil måtte jobbe med saken over lengre tid.


Ved skipsulykker uansett størrelse vil alle involverte parter arbeide ut fra en prioritering hvor

liv og helse er første prioritet, miljø er nr. to og materielle verdier prioriteres som nr. tre.

Hovedredningssentralen (HRS) vil fokusere på å evakuere fra båtene. Når denne jobben er

gjennomført vil Kystverket ta over ansvaret for ulykkesstedet pga. forurensningen. Her må

det organiseres et samarbeid mellom Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i de

nærmeste kommunene og Kystverket, pluss frivillige organisasjoner.

Lokalt må det opprettes evakuerte- og pårørendesenter (EPS) i kommunen hvor passasjerer

og mannskap fra cruisebåt og tankskip kommer i land. Situasjonen vil kreve interkommunalt

samarbeid som følge av mange evakuerte fra skipene. Samarbeid mellom lokal

redningssentral (LRS), kommunen, flere statlige aktører og frivillige må organiseres.

Fylkesmannen vil kobles inn på grunn av størrelsen på hendelsen. Det vil opprettes kontakt

med Fylkesberedskapsrådet og mulig samordning.

Sannsynlighet:

Svært lav, 1, sannsynlighet. Sjeldnere enn en gang hvert 400. år.

Konsekvens:

Liv og helse: Svært store, E, konsekvenser. Mer enn 10 døde/alvorlige skadde.

Natur og miljø: Langvarig (mer enn 25 år). Sjøfugl i store mengder vil dø. I verste fall alvorlig

og varig skade på miljøet.

Følgehendelse(r):

Brann i cruiseskip.

Overflatebrann rundt tanker og cruiseskip.

Lekkasje av 100.000 tonn råolje det første døgnet etter kollisjonen.


HRS: Søk og redning

Kystverket: Havarist og akutt forurensning

Forslag til tiltak:

a) Revidere plan for nødhavner.

b) Sikre gode varslingsrutiner for å hindre dobbelbooking av ressurser.

c) Sette opp en generisk prinsippskisse for etablering av nød-hall til mottak og

registrering av evakuerte.

d) Overvåking av skip i norsk farvann og kommunikasjon mellom overvåkingssenter og

kommuner ved hendelser – varsling fra LRS til kommune.

e) Sikre gode varslingsrutiner mellom LRS, helseforetaket UNN og kommuner under

hendelsen.

f) Beredskapsplaner for liv og helse.

g) Beredskapsplaner for akutt forurensning.

h) Delta på/organisere øvelser spesielt om å håndtere store mengder evakuerte,


informasjon og media.

i) Felles øvelser for etater med ansvar i hendelsen med tanke på kommunikasjon og

informasjonsflyt.


Kystkommuner bør ha eget tiltakskort for skipskollisjon i beredskapsplanen.

Mottak av mange mennesker, både fra båter som er direkte rammet av ulykken, men

også redningsmannskaper, media med flere.

Etablering av evakuerte- og pårørendesenter (EPS).

Iverksetting av IUA.

Etablering og drift av presse og mediesenter.

Nyttige lenker:

Kystverket, 2015, «Beredskapsanalyse. Verstefallshendelser akutt forurensning

vurderinger og anbefalinger»

http://kystverket.no/Documents/Beredskap/Beredskapsplan/1Beredskapsanalyse%20verstefallshendelser_utskriftsvennlig.pdf

http://kystverket.no/Documents/Beredskap/Beredskapsplan/1Beredskapsanalyse%20verstefallshendelser_utskriftsvennlig.pdf


Brann i tankanlegg 3.13

Beskrivelse:

Scenariet er hentet fra NRB 2014. Analysen er hovedsakelig basert på to tankanlegg i Troms

spesielt, disse er Gangsås i Harstad og Skjelnan i Tromsø. Hendelsen er nedskalert, men ikke

spesifisert til et spesielt tankanlegg i Troms da konsekvensene kan bli noenlunde lik ved

begge anleggene. Overførbarhet har vært vektlagt i dette scenariet og kan derfor enkelt

overføres til å gjelde alle tankanlegg i Troms uansett størrelse. De nevnte to tankanleggene i

Troms er underlagt storulykkeforskriften24 og Seveso II forskrift.

Det oppstår en eksplosjonsartet brann ved lossing av bensin fra tankskip til landtanker.

Brannen utvikler seg raskt på piren der tankskipet er fortøyd. Rask overtenning av tankskipet

med til sammen 7.000 m³ diesel og 11000 m³ bensin. Etter 15. minutter tar to landtanker

fyr – hver med 20.000 tonn bensin og dette utvikler seg til en eksplosjonsartet brann. Det

blir klart at dette er en ukontrollert brann, som utløser full alarm og evakuering av

oljeterminalen.

Natur og miljø vil bli akuttpåvirket av hendelsen, men vil ikke få store konsekvenser over tid.

Man anser muligheten for kortvarig luftforurensning som stor, som følge av røyk og sot. Det

vil også bli utslipp av olje til sjø som vil sette spor, men skadeomfanget antas å være

begrenset både arealmessig og når det gjelder langtidsskader.

Massiv evakuering av området rundt anlegget med stor sikkerhetssone vil være naturlig i

frykt for røykforgiftning og spredning av brann.

Vi anser sannsynligheten til å være svært lav, da det er klare regler og sikkerhetsrutiner for

håndtering av åpen flamme og selvantennende stoffer i nærheten av slike tanker. NRB har

satt sannsynligheten til en gang i løpet av 1000 år nasjonalt.

Sannsynlighet:

Svært lav sannsynlighet, 1, sjeldnere enn en gang hvert 400. år.

Konsekvens:

Middels konsekvens, C, opptil tre døde, et fåtall alvorlig skadde og mange mindre

personskader.

Natur og miljø. Middels konsekvens, C. Miljøskader av stort omfang, med middels

24

Lovdata.no «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)»: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-17-672

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-06-17-672



alvorlighet, eller skade av lite omfang, men med høy alvorlighet. Skaden er tidsbegrenset,

og miljøet vil oppnå normal tilstand innen 10 år

Følgehendelse(r):

Kan oppstå langtidsskader på personell og befolkning som følge av innånding av

farlige gasser ved brann.

Trafikkaos rundt ulykkessted.

Redusert beredskap for sammenfallende hendelser.

Mulig stenging av skole, barnehager osv.


Tilsynsmyndighet for storulykkebedrifter er DSB

Forslag til tiltak:

a) Pålagt beredskapsplanverk i bedriften som skal deles med politi, brann,

vertskommune og beboere innenfor sikkerhetssonen

b) Øve beredskapsplanverk i alle etater og nødetater

c) Etablere befolkningsvarsling for bruk også ved brann og fare for røykforgiftning i

kommune og bedrifter hvor dette er en risiko.


Beredskapsplanlegging – kontakt med storulykkes bedrifter i kommunen for

samordning av planverk.

o Befolkningsvarsling

Arealplanlegging, næringsområder – hensynssoner.

Registrering av bedrifter med farlig stoff (FAST), DSB.

Nyttige lenker:

Lovdata.no «Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av

storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)»

DSB, lokal og regional oversikt over anlegg med farlig stoff



http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Farlige-stoffer/FAST-anleggogkart/


Atomulykke 3.14

Beskrivelse:

Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i regjeringens 6 scenarier (fra 2010) over ulike typer

atomtrusler som kan ramme vårt fylke.

1. Hendelser fra anlegg i utlandet som gir stort luftbåret utslipp som kan komme inn

over Norge og berøre store eller mindre deler av landet, som for eksempel

Tsjernobyl hendelsen i 1986.

2. Stort luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge, for eksempel fra

norske atomanlegg.

3. Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning, for

eksempel hendelse med reaktordrevet fartøy.

4. Lokal hendelse som utvikler seg over tid, for eksempel forgiftningen av Alexander

Litvinenko i London i 2006.

5. Stort utslipp til marint miljø i Norge eller i norske nærområder eller rykte om

betydelig marin eller terrestrisk forurensning, for eksempel som den russiske

atomubåten Kursk i 2000.

6. Alvorlig hendelse i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium, for

eksempel reaktorhavariene ved Fukushimaulykken i 2011.

Av disse scenariene så har vi valgt å beskrive hendelse nummer 5.

Russland er i ferd med å bygge nye flytende atomkraftverk. Disse vil øke risikoen for

forurensning av det marine miljøet. Frakt av brukt brensel langs kysten og nye muligheter

når Nordøst-passasjen

åpner, er også elementer som må vurderes.

Endret organisering av Forsvaret har bidratt til at den sivile delen av samfunnet forventes å

ta et større beredskapsansvar nå enn tidligere. Det sivile samfunn kommer tettere på

førstelinjens beredskapshåndtering av Forsvarets aktivitet. Dette igjen bidrar til at vi må

stille høyere og andre krav til sivile beredskapsaktører, slik at de kan matche dagens og

fremtidig behov.

Ofte glemmes beredskapsprinsippene (ansvar, liket, nærhet og samvirke), hvor det foretas

organisatoriske endringer innenfor en etat, uten at etatens beredskapsansvar ivaretas eller

er nødvendig avklart med andre etater. Som samordner for den regionale beredskapen ser


Fylkesmannen dette stadig oftere.

Ny helselovgivning på Svalbard, hvor Fylkesmannen er gitt ansvaret for helseberedskapen,

krever mer avklaring før denne kan operasjonaliseres, også knyttet til atomberedskapen.

Atomberedskapen i Norge, både sentralt og regionalt er organisert etter Klg.res 23. august

201325.

Sannsynlighet:

Lav sannsynlighet, 2, en gang mellom hvert 100. til 400. år.

Konsekvens:

Langvarig (mer enn 25 år). I verste fall alvorlig og varig skade på natur og miljø.

Følgehendelse(r):

Informasjonsbehovet vil øke som følge av frykt i befolkningen.

Folk holder seg innendørs og møter ikke opp til arbeid.

Forurensning av landareal.

Nedslakting av dyr, destruering av melk, korn osv.


Statens Strålevern

Fylkesmannen i Troms

Forslag til tiltak:

a) 8 punkter tiltak i handlingsplan til statens strålevern – KU (Kriseutvalget).

b) Utvikle og drifte objektplaner med bruk av sivile kaier til mottak av atomdrevende

fartøyer, i samarbeid med strålevernets enhet i Tromsø.

c) Kompetansebygging og samordning i nødetatene, ved bruk av strålevernets enhet i

Tromsø.

d) Øke nettverksbygging mellom Forsvaret, Universitetssykehuset, Strålevernet, Politiet,

Kystverket, havnevesenet, mattilsynet, sivilforsvaret, UIT/Norges Arktiske Universitet

og

Fylkesmannen.

e) Rask tilgjengelighet og rutiner for en faktaorientert næringsmiddelkontroll ved

hendelser i

Troms.

f) Økt samarbeid og samordning mellom strålevernets enhet i Tromsø, politiet og

Fylkesmannen.

g) Pålegge sikring av områder som er eller kan bli sterkt forurenset, for eksempel i

25

Statens Strålevern, «Atomberedskap, sentral og regional organisering»: http://www.nrpa.no/dav/fcd73b161c.pdf

http://www.nrpa.no/dav/fcd73b161c.pdf


form av begrensing av tilgang og trafikk eller sikring og fjerning av radioaktive

fragmenter(kommunene).

h) Pålegge akutt evakuering av lokalsamfunn i tilfeller hvor utslippskilden, for eksempel

lokal reaktor, havarert fartøy med reaktor eller fragmenter fra satellitt, utgjør en

direkte trussel mot liv og helse lokalt(politi i samarbeid med kommunene).


Oppdatere/revidere atomberedskapsplan.

Jod tabletter – først og fremst til barn og kvinner i fertil alder ved hendelse.26

Avstemme ordinær redningsledelse lokalt ved hendelser

Nyttige lenker:

Statens Strålevern, «Atomberedskap, sentral og regional organisering»

26

Statens Strålevern, rapport 2012:8. http://www.nrpa.no/filer/e7d3f7d265.pdf

http://www.nrpa.no/dav/fcd73b161c.pdf

http://www.nrpa.no/filer/e7d3f7d265.pdf


Tilsiktede hendelser

I følge «NS 5830:2012 Samfunnssikkerhet, beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger –

Terminologi» er en tilsiktet uønsket handling en hendelse som forårsakes av en aktør som

handler med hensikt. Aktørens hensikt kan være ondsinnet eller å fremme egne interesser.27

FylkesROS for Troms behandler følgende scenarier innenfor tilsiktede hendelser;

«Radikalisering og terrorisme» og «Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur».

Til sist redegjøres det for hendelsene «Enslige mindreårige asylsøkere» og «Overgrep mot

barn» som er viktige å diskutere, men som ikke vil bli sannsynlighetsvurdert.

Radikalisering og terrorisme

Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine

mål. Dette skjer ofte gjennom en «radikaliseringstunell» (se side 52 for forklaring) og kan

skje innenfor alle typer livssyn, kulturell bakgrunn, politiske retninger og ideologier.

Radikalisering skjer i alle aldersgrupper. Radikalisering er ikke farlig før den fører til voldelig

ekstremisme eller terrorhandlinger.

Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. Terrorisme kan

ses på som en metode, og er på den måten en form for voldelig ekstremisme.

Cyberangrep mot EKOM – infrastruktur

Kommunikasjonsmessig vil cyberangrep mot EKOM infrastruktur bli en stor utfordring både

for lokale, regionale og nasjonale myndigheter, etater og tjenesteleverandører. Den største

utfordringen vil likevel ikke være hendelsen i seg selv, men følgehendelsene og

følgekonsekvensene. Nødnett vil være avhengig av kontakt med nær basestasjon og det vil

bli mangelfull kommunikasjon nødetatene imellom. Nød sentralene påvirkes i stor grad. Det

vil ikke være mulig for publikum å varsle via de etablerte nødnumrene. Følgekonsekvenser

kan føre til fare for liv og helse, men ingen direkte konsekvenser av manglende EKOM.

27

DSB, NRB 2014, s. 163.


Radikalisering og terrorisme 3.15

Beskrivelse:

Radikalisering og terrorisme ble trukket fram i FBR som viktig scenario å analysere i

fylkesROS for Troms. Radikalisering er vanskelig å analysere som en hendelse og fylkesROS

for Troms velger derfor å se nærmere på hvordan man kan forhindre og forebygge at

radikalisering oppstår. Dette er gjort med utgangspunkt i «Handlingsplan mot radikalisering

og voldelig ekstremisme» og «Nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig

ekstremisme» av Justis- og beredskapsdepartementet.28 Videre tar vi utgangspunkt i en

terrorhandling som har utviklet seg gjennom at handlingsutøver er radikalisert og voldelig

ekstremist.

I NRB 2014 er sannsynligheten for et terrorangrep mot Oslo målt til å være lav, at det

foreligger en kjent, og mulig, men lite sannsynlig trussel.9 Men med terrorangrepet 22.juli

2011 i bakhodet vet vi at slike hendelser kan oppstå uten særlig forvarsel. Uansett om selve

målet for en terroraksjon er i Troms eller et annet sted i Norge er det stor sannsynlighet for

at skadeomfanget vil ramme hele Norge og bli en nasjonal hendelse. Det vil likevel være

behov for regionale og lokale beredskapsplaner og tiltak for å kunne forhindre terrorangrep

fra å bli gjennomført og ved eventuell hendelse kunne redusere konsekvensen av

handlingen.

Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. Radikalisering

skjer ofte gjennom en «radikaliseringstunell» (se under; Figure 2) og kan skje innenfor alle

typer livssyn, kulturell bakgrunn, politiske retninger og ideologier. Denne prosessen kan skje

gjennom nettaktivitet, uten at det fanges opp av andre og ved kommunikasjon med

likesinnede. Eller ved påvirkning fra en sterk lederskikkelse som kan være en mentor eller

trygghetsperson, utenfor eller i en gruppe man ønsker å få tilhørighet til.

En terrorhandling defineres i sikkerhetsloven slik:

ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer og eiendom, i et

forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for

å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål29

Mange ekstreme miljøer som enten er ideologisk og/eller religiøst forankret vil kunne

forsterke et inntrykk av «oss mot dem». For noen oppleves de ekstreme grupperingene som

28

Radikalisering.no: https://www.regjeringen.no/no/sub/radikalisering/id2001759/ 29

Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven), § 3 Definisjoner.

https://www.regjeringen.no/no/sub/radikalisering/id2001759/


eneste måte å bli sett og hørt for sine meninger. Noen kan også erfare at det gir status og

makt når deres gruppetilhørighet skremmer andre. I dette ligger også mulighet til revansje

og hevn.

Vi velger å bruke definisjonen på radikalisering og voldelig ekstremisme som står i

«Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» fra Justis- og

beredskapsdepartementet.28

«Radikalisering forstås her som en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av

vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål».

«Voldelig ekstremisme forstås her som aktiviteten til personer og grupperinger som er villige

til å bruke vold for å nå sine politiske, ideologiske eller religiøse mål»

Figur 2: Radikaliseringstunell, hentet fra radikalisering.no

Radikalisering i seg selv trenger ikke være farlig og ikke alle som gjennomgår radikalisering

blir voldelige ekstremister eller terrorister. Men når en radikaliseringsprosess fører til terror

får det konsekvenser for omgivelsene og samfunnet. Mens en terrorist alltid er voldelig

ekstremist, trenger ikke en voldelig ekstremist å være terrorist. Terrorisme kan ses på som

en metode, og er på den måten en form for voldelig ekstremisme.

I arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er det spesielt viktig at

det etableres gode strukturer for informasjonsflyt og samarbeid mellom aktuelle sektorer.

Regionalt og innenfor kommunen kan dette være f.eks. Politiets ungdomsenhet,

utdanningsinstitusjoner som ungdomsskole og videregående skole, samt helsesøster og

ungdomsklubber mm.

Sannsynligheten for denne hendelsen vil variere fra uke til uke etter vurdering fra PST.


PST gjør en sannsynlighetsberegning flere ganger i året om hvor stor terrortrusselen er mot

Norge.

«PST er kjent med at personer som kan knyttes til ekstremisme, driver oppsøkende

virksomhet overfor asylsøkere. Det er bekymringsfullt. Vårt samfunns evne til å ta imot, og

integrere, asylsøkere i det norske samfunnet har direkte påvirkning på trusselbildet».30

I risikomatrisen er sannsynligheten for både radikalisering og terrorisme satt til Lav, dette er

satt på bakgrunn av NRB 2014 sin sannsynlighetsberegning for terrorangrep i by. Her har de

satt sannsynligheten til lav, men med stor usikkerhet.

Konsekvensen for Radikalisering og Terrorisme er delt i to ettersom det vil være stor

differanse i konsekvensen mellom radikalisering og et terrorangrep.

Sannsynlighet:

Lav, 2, sannsynlighet. En gang mellom hvert 100. og 400. år.

Konsekvens ved radikalisering:

Middels, C, konsekvenser. Færre en 3 døde. Et fåtall alvorlige personskader, evt. mange


Konsekvens ved terrorangrep:

Svært store, E, konsekvenser. Mer enn 10 døde/alvorlige skadde.

Følgehendelse(r):

Midlertidige ødelagte samfunnsfunksjoner.

Store sorgprosesser.

Tap av infrastruktur/ inntekter.

Økt fremmedfrykt.

o Ny radikalisering


Ingen utpekt

Forslag til tiltak:

a) Sikre god inkludering og integrering av nyankomne flyktninger i lokalsamfunnet.

b) Forebygge utenforskap og marginalisering gjennom utdanningsinstitusjoners- og

barnehagers arbeid mot mobbing.

c) Kartlegging og videreutvikling av møtearenaer.

d) Arbeide for å få og opprettholde dialog mellom politi og (frivillige) organisasjoner

og innbyggere i alle samfunnslag.

30

Politiets sikkerhetstjeneste (PST.no): http://www.pst.no/media/utgivelser/asylstrommens-konsekvenser-for-trusselbildet/

http://www.pst.no/media/utgivelser/asylstrommens-konsekvenser-for-trusselbildet/

http://www.pst.no/media/utgivelser/asylstrommens-konsekvenser-for-trusselbildet/


e) Åpenhet og inkludering i lokale strukturer som grendelag, idrettslag og andre

aktiviteter.

f) Arbeide for å hindre radikalisering.

g) Etablere politiråd og utarbeide strategi og møteplan som gjennomføres

regelmessig i alle kommuner i Troms. (årlig?)

h) Kontinuerlig arbeid for å forebygge og bekjempe kriminalitet.

i) Beredskapsplaner for hendelser med pågående livstruende vold (PLIVO) og

terrorisme

j) Øvelser med tema fra PLIVO og terrorisme


Antimobbe- og inkluderingsarbeid i barnehager og utdanningsinstitusjoner for barn og

unge. Samt i arbeidsliv og fritidsaktiviteter.

Vurdere å opprette et integreringsråd /inkluderingsråd.

Nyttige lenker:

Radikalisering.no, regjeringens nettsted som samler informasjon om radikalisering

mm.

NSM, POD og PST. Terrorsikring. En veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot

tilsiktede uønskede handlinger (2015)



https://www.nsm.stat.no/globalassets/dokumenter/veiledninger/veileder_terrorsikring_2015_enkelts_final.pdf

https://www.nsm.stat.no/globalassets/dokumenter/veiledninger/veileder_terrorsikring_2015_enkelts_final.pdf


Cyberangrep mot EKOM-infrastruktur 3.16

Beskrivelse:

Scenarioet er hentet fra NRB 2014. Hendelsen er et logisk angrep mot sentrale noder,

tilkoblingspunkter, i Telenors transportnett og det faller ut i fem døgn.9 Transportnettet er den

delen av en infrastruktur som knytter forbindelser over lange avstander. Cyberangrepet er et

angrep mot Norge hvor også andre virkemidler forventes tatt i bruk. Angrepet ødelegger

både fysiske komponenter og viktig programvare som fører til bortfall av det landsdekkende

transportnettet.

Dagens samfunn er totalt avhengig av elektronisk kommunikasjon (EKOM) og som vist i figur

3 nedenfor faller mange tjenester bort når EKOM ikke fungerer. Luftrommet vil i praksis bli

stengt pga. manglende tilgang til navigasjon-, radar-, vær-, og vedlikeholds data.

Pengetransaksjoner stopper opp og terminaler fungerer bare i begrenset grad.

Masseutbetalinger (f.eks. trygd fra NAV) vil stoppe opp og nett- og mobilbank vil slutte å

fungere. Altså vil bortfall av EKOM også ramme varehandel og tilgang til penger for folk flest.


Figur 3: Figuren viser hvordan EKOM-bortfallet påvirker andre kritiske samfunnsfunksjoner og

fører til alvorlige hendelser.31

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) uttrykker at Norge står ovenfor et endret risikobilde i

2015. Den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg vesentlig i 2014, som følge av krisen i

Ukraina, utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika. Dette fører til en forhøyet terrortrussel mot

Norge. NSM håndterer flere tilfeller av dataangrep for hvert år. Det var en økning i antall

hendelser fra 51 i 2013 til 88 i 2014. Dette viser at sannsynligheten for et omfattende

angrep på EKOM – infrastruktur blir større.32

Cyberangrep mot offentlige etater forventes å øke i årene framover og en beredskap

forventes etablert på kommunalt og regionalt nivå. En slik hendelse vil håndteres fra

nasjonalt nivå, altså vil kostnadene rent økonomisk ikke falle på regionale eller kommunale

etater. Men konsekvensene og følgekonsekvenser av en slik hendelse vil i hovedsak ramme

lokalt.

Sannsynlighet:

Høy, 4, en gang mellom hvert 10. til 50. år.

Konsekvens:

Middels store konsekvenser, C, for kritiske samfunnsfunksjoner, samfunnsstabilitet samt

trussel mot demokratiske verdier og styringsevne.

Følgehendelse(r):

Tele- og datatjenester, som telefoni og internett, faller ut over hele landet, inklusiv

forbindelser til utlandet.


Nkom

Forslag til tiltak:

a) Utarbeide telefonliste over regionale og kommunale satellitt telefon nr.

b) Videreutvikle sårbarhetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak lokalt,

nasjonalt og internasjonalt.

c) Etablere alternativ kommunikasjonsmetode mellom Fylkesmannen i Troms og Nkom i

Lillesand ved hendelser.

d) Arbeide for å etablere sikkerhetskultur i alle organisasjoner/ etater tilknyttet FBR.

e) Arrangere arbeidsmøte mellom FMTR og Nkom for drøfting av fylkesROS og

oppfølgingsplan for Troms

f) Kartlegging av regionalt nødnett og å arrangere workshop.

31

Hentet fra NRB 2014. 32

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) RISIKO 2015.


g) Vedlikeholde og utvikle beredskapsplanverk for EKOM hendelser.

h) Øvelser


Serversikring og overvåkning

Kommunikasjon med nødetater faller ut.

Hjemmeboende syke med trygghetsalarm blir isolert.

Intern og ekstern kommunikasjon faller bort. De eneste kommunikasjonsmulighetene

vil være satellitt-telefon eller personlig oppmøte.

Nyttige lenker:

Robust elektronisk kommunikasjon – veiledning og råd til kommuner. Fra Nasjonal

kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

Stortingsmelding 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet



https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-29-20112012/id685578/?ch=5


Overgrep mot barn 3.17

Beskrivelse:

Seksuelle overgrep mot barn er en tilsiktet, uønsket handling som enten en eller flere

voksne, eller også barn, begår mot barn. Dette innebærer at overgrep kan skje i hjemmet

fra foreldre/verger, av nær familie, kamerater/venninner eller andre barn. Overgrep skjer

også av ansatte/ omsorgspersoner i institusjoner som barnehage, skole,

barneverninstitusjoner, asylmottak, men også fritidstiltak og andre tilbud som gis gjennom

frivillige, humanitære/kirkelige organisasjoner med flere.

Enkelte grupper av barn kan være særlig utsatt. Dette gjelder barn som lever i en vanskelig

omsorgssituasjon, herunder med foreldre som lider under rusmisbruk eller som har psykiske

plager. Barn med barneverntiltak er også disponert for vold og seksuelt misbruk. Barn i

omsorgshjem og enslige mindreårige, som asylsøkere eller flyktninger, bør vies særskilt

oppmerksomhet når det gjelder nyansettelser og kontroll av ansatte og omsorgspersoner.

Det gjelder særlig krav til at attester og strukturer ikke avviker fra vedtatte normer og

retningslinjer.

Definisjon på seksuelt overgrep:

«Det er snakk om et seksuelt overgrep når et barn involveres i seksuelle aktiviteter som det

ikke kan forstå rekkevidden av, ikke er utviklingsmessig moden for og derfor ikke kan

samtykke i, og/eller aktiviteter av en slik art at det overskrider samfunnets sosiale og

rettslige normer»33

Definisjon på vold:

«Villet bruk av fysisk styrke, makt eller trusler om dette, mot en selv, en annen person, en

gruppe eller et samfunn, som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i fysisk

skade, død, psykisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon»34

Barn som har vært utsatt for ulike overgrep i Troms og Finnmark blir avhørt ved Statens

Barnehus i Tromsø. Dette er utviklinga i antall avhør fra åpninga av tilbudet i 2009:

33 Henry C. Kempe, 1978, sitert i «Respekt for grænser», oversatt fra dansk av Eivind Pedersen, Fylkesmannen i Troms. 34 WHOs definisjon på vold.


Barn som har ulike former for funksjonsnedsettelse eller utviklingshemming, kan være

særlig utsatt for overgrep.

For det enkelte barn vil konsekvensen dels avhenge av voldens eller overgrepenes styrke

og lengde, og av hvem som står bak. Et stort antall barn kan utvikle psykiske problemer

(selvskading/selvmord, depresjoner, sterkt endret atferd, rusproblemer, spiseforstyrrelser,).

Andre kan hjelpes både akutt og over tid, slik at hendelsene ikke «overtar» livet deres. Hvis

foreldrene utøver vold eller er overgripere, vil omsorgsbasen til barna være sterkt truet, noe

som kan forverre barnets situasjon.

Samfunnsmessige konsekvenser lokalt etter overgrep og vold mot barn kan være store alt

etter omfang, størrelse på lokalsamfunn, om overgriper er ansatt i kommunale etater eller

om overgriper selv er barn eller voksen. Mangel på kompetanse og mot for enkeltpersoner

til å melde bekymring videre, er en stor utfordring i kommunene. Håndtering av

overgrepssaker i kommunal forvaltning er erfaringsmessig vanskelig, bl.a. som følge av

personsensitive opplysninger.

Sannsynlighet:

Det er vanlig å regne med at mellom 10-20 % av jenter og mellom 5-10 % av guttene har

vært utsatt for seksuelt rettede overgrep av ulike karakter. Det er også vanlig å regne at 30

% av overgrep mot barn skjer av andre barn, eldre eller jevnaldrende.

Følgehendelse(r):

Psykisk helse, oppfølging og tiltak i etterkant av hendelsen til den enkelte. Kan føre

til læringsvansker, sosial uro, angst osv.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved oppfølgende samtaler, behandling og

oppfølging av både offer og overgriper.


Kommunene, særlig ved barneverntjenesten.

Barnehuset.

Politi, påtalemyndigheten og rettsvesen.

0 100 200 300 400 500

200920102011201220132014

30.11.2015Avhør Avhør


RVTS – Regionalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress Nord.


Opplæring av omsorgspersoner i barnehage /skole og andre institusjoner, samt

helsesøster.

Holdningskampanjer blant barn og voksne.

Opplæring /informasjon av barn og unge om gode/dårlige hemmeligheter.

Innføre strengere krav og kontroll ved ansettelser der barn og unge er.

Nyttige lenker:

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, «Strategi – Barndommen

kommer ikke i reprise» - Strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot

barn og ungdom (2014-2017)

RVTS sitt nettkurs til opplæring for barnehage og skole om vold og overgrep

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/BLD/Strategi_Overgrep_m.bokmerker_revidert.pdf



http://helsekompetanse.no/kurs/vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn


Enslige mindreårige asylsøkere 3.18

Beskrivelse:

Med bakgrunn i siste års (spesielt 2015) utvikling i flyktningestrøm til Europa og Norge fra

Syria, Afghanistan, Irak mfl., har vi valgt å behandle en hendelse om enslige mindreårige

asylsøkere (EMA) i mottak.

Enkelte punkter i denne analysen vil være sammenfallende for gruppen av voksne

asylsøkere, men vi har valgt å fokusere på EMA.

Det er vanlig å dele EMA i 2 grupper

a. De som er under 15 år som barnevernet har ansvar for.

b. De som er mellom 15 og 18 år som er UDIs ansvar.

Gruppen under 15 år blir plassert i egne omsorgssentre under barnevernets (Bufetat)

ansvar.

Innholdet i tilbudet er tilsvarende ordinære barneverninstitusjoner med krav til godkjenning

og kvalitet35. Gruppen over 15 år plasseres i asylmottak som drives av UDI eller av private

som har kontrakt med UDI om å tilby asylplasser for denne gruppen. Krav til mottakene som

skal gi tilbud til gruppen 15-18 år er spesifisert av UDI36. I begge gruppene er det til dels

betydelig overvekt av gutter.

I 2014 fikk 93 % av enslige umyndige asylsøkere innvilget opphold i Norge, 90 % av disse

fikk flyktningstatus. Landene de fleste kommer fra i 2014 er: Eritrea, Afghanistan, Somalia,

Syria, Etiopia og Sudan. Mange barn er også statsløse ved ankomst. I perioden fra januar til

september 2015 har 94 % av barna fått opphold i Norge. Ved utgangen av uke 49 i 2015

var det registrert 6488 søknader om asyl fra EMA i Norge inneværende år. Antall enslige

under 15 var totalt 796 ankomster på samme tidspunkt. Prognosene for 2016 er usikre og

varierer fra 5000-50000 asylsøkere totalt.

Noen av utfordringene man ser med EMA i mottak er at de er mer utsatt for

menneskehandel enn andre grupper i samfunnet. Det har også vært vanskelig å følge opp

forsvinninger blant EMA fra mottak da man ikke kjenner til omgangskrets, evt. bekjentskap

og familie rundt om i landet. Det er vanskeligere å finne EMA som forsvinner fra mottak,

35 Lenke til ansvarsforholdene her finnes på BUfdirs hjemmeside: http://www.bufdir.no/Barnevern/enslige_mindrearige_asylsokere_og_flyktninger/Omsorgssentre/ 36 UDI.no: https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2011-002/#_Toc282172476

http://www.bufdir.no/Barnevern/enslige_mindrearige_asylsokere_og_flyktninger/Omsorgssentre/

https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2011-002/#_Toc282172476


enn andre barn som forsvinner i samfunnet.

De som kommer til Norge som EMA kan ha store traumer og psykiske problemer som

krever betydelig innsats lokalt for å kunne hjelpe og håndtere. På grunn av språkvansker og

mangel på omsorgspersoner kan barn og ungdom være disponert for å trekke mot

rusmisbruk, vold og kriminalitet samt være mer sårbar for radikalisering. Med bakgrunn i at

flesteparten av asylsøkere som kommer til Norge er gutter og unge menn kan det være

større fare for at det oppstår vold, konflikter og feider både mellom enkeltpersoner og

grupper i mottakene.

Følgehendelse(r):

Det er fare for menneskehandel fra mottak, for både voksne og barn.

Mange forsvinningssaker oppstår og er vanskelig å løse som følge av liten oversikt

over beboere og deres bevegelser under opphold i mottak.

Barna er mer utsatt for bortføring da man ikke følger opp forsvinningssaker på

samme måte som når andre barn i det norske samfunnet forsvinner.

Det er også en reell fare for at barna som utsettes for menneskehandel havner inn i

prostitusjon.


UDI

Forslag til tiltak:

a) Opprette system for registrering av beboere i mottak for å forebygge og kunne

anmelde eventuelle forsvinninger.

b) Umiddelbart varsle PU, Bufdir ved forsvinning fra mottak – 2016 – varslingsrutiner

internt – eksternt – Leverandør /eier av mottak.

c) Føre tilsyn med institusjoner og omsorgssentre. (Ansvarlig etat Fylkesmannen).

d) Føre tilsyn med barneverntilbudet til Bufetat og i kommunene. (Ansvarlig etat

Fylkesmannen).

e) Oppnevne verger innen gitte frister for nyankomne EMA. (Ansvarlig etat

Fylkesmannen).

f) Forsterke og forbedre tolketjenester, lokalt, regionalt og sentralt.


Opplæring av omsorgspersoner i barnehage/skole og andre institusjoner, samt

nødvendige helsetjenester.

Holdningskampanjer blant barn, unge og voksne i nærområdene

Kompetanse i mottakene

Mulige avvik i ansettelsesforhold for personell som er involvert i gruppen 0-18 år må

være nullvisjon.


Mottak for enslige mindreårige asylsøkere er også potensielle mål for brannstiftere

Sikre kommunale tjenester som skal ivareta barn og unge som bor i kommunens

mottak, som utdanning, helse og omsorg

Nyttige lenker:

Utlendingsloven setter rammer for UDIs saksbehandling av bl.a. asylsøknader og for

regelverket knyttet til kriterier for oppholdstillatelse eller for å få flyktningstatus

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-05-15-35

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-05-15-35


4 Oppsummering og veien videre

Vi har presentert 17 scenarier innenfor de tre temakategoriene naturhendelser, store ulykker

og tilsiktede hendelser. I tillegg har vi under tilsiktede hendelser presentert utfordringer

innenfor barn og unge gjennom «Overgrep mot barn» og «Enslige mindreårige asylsøkere i

mottak».

Det er valgt ut åtte scenarier som Fylkesmannen vil holde ekstra fokus på de neste fire årene

gjennom oppfølgingsplanen. De åtte utvalgte scenariene er «Pandemi», «Fjellskred», «Snø-

og sørpeskred», «Langvarig strømbrudd», «Sperret veg», «Skipsulykke ved Skjervøy

kommune i Troms», «Cyberangrep mot EKOM – infrastruktur» og «Radikalisering og

terrorisme». Disse ble valgt ut som følge av prioriteringer som ble gjort av FBR i prosess for

utvalg av hendelser. Samt at de er vurdert til å ha høyest risiko, sårbarhet eller gi størst

konsekvenser for Troms av scenariene som er analysert i fylkesROS.

Risikomatrisen viser det samlede bildet av analysene som er foretatt i fylkesROS for Troms.

KONSEKVENSER

Svært små

Små

Middels

Store

Svært store

SAN

NSY

NLI

GH

ET

Svært høy

Stormen «Fredrik»

Sperret veg


Snø- og

sørpeskred

5

Høy

Cyberangrep mot EKOM -

infrastruktur

Jord- og kvikkleireskred

Pandemi

4

Middels

Solstorm

Flom

3

Lav

Radikalisering

Langvarig strømrasjonering

Atomulykke

Terrorisme

Fjellskred

2

Svært lav

Brann i tankanlegg

Vulkanutbrudd på

Island

Skipsulykke ved

Skjervøy kommune i

Troms

1

A B C D E


Fylkesmannen ønsker gjennom fylkesROS å synliggjøre risiko og sårbarhet i Troms, for å øke

fokuset på samfunnssikkerhet og beredskap blant kommunalt ansatte, internt i embetet, i

andre regionale etater og sentrale myndigheter. Gjennom sistnevnte punkt ønsker man også

å bidra til en omforent forståelse av relevante risiko- og sårbarhetsfaktorer i Troms, og styrke

beredskapsstrukturene i fylket.

Oppfølgingsplanen vil være en handlingsplan for FBR og Fylkesmannen i Troms sitt

samarbeid de neste fire årene. På det årlige fylkesberedskapsrådsmøtet vil

oppfølgingsplanen være et fast diskusjonspunkt og oppdateres i ettertid av møtet. Det er

derfor viktig at FBR gjør seg kjent med sine ansvarsområder i planen og følger opp disse i og

utenfor samarbeidet med Fylkesmannen.

FylkesROS vil årlig oppdateres med nye eller revidering av allerede eksisterende scenarier.

Det vil bli en fullstendig revidering av fylkesROS hvert fjerde år. Når fylkesROS gjennomgår

en fullstendig revidering vil det være naturlig at oppfølgingsplanen også blir revidert.


5 Vedlegg

Forkortelser brukt i dette dokumentet 5.1

Begrep Begrepsforklaring

FylkesROS Regional risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms fylke

ROS Risiko- og sårbarhetsanalyse

DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

NRB Nasjonalt risikobilde (Utgis av DSB annet hvert år)

EKOM Elektronisk kommunikasjon

NKom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat

FBR Fylkesberedskapsrådet

PST Politiets sikkerhetstjeneste

FMTR Fylkesmannen i Troms

ABU Atomberedskapsutvalget

UNN Universitetssykehuset Nord- Norge

SVv Statens Vegvesen

HRS Hovedredningssentralen

LRS Lokal redningssentral

EPS senter Evakuerte- og pårørendesenter

IUA Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning

GNSS Global Navigation Satellite Systems

VØI Virksomhets- og økonomiinstruks

KDS Kraftforsyningens distriktsrepresentant

EMA Enslige mindreårige asylsøkere

FK Troms Fylkeskommune


Deltakere av fylkesberedskapsrådet 5.2

Fylkesberedskapsrådet

Fylkesmannen skal oppnevne et fylkesberedskapsråd som ledes av fylkesmannen. Hele rådet

skal innkalles minst én gang i året. Fylkesmannen avgjør for øvrig hvor ofte rådet skal møtes.

FBR skal bestå av representanter for regionale aktører med ansvar for kritisk infrastruktur og

kritiske samfunnsfunksjoner, ledere fra politiet og øvrige nødetater, Forsvaret, Sivilforsvaret,

frivillige organisasjoner, fylkeskommunen og statlige etater med vesentlige

beredskapsoppgaver i fylket. Fylkesmannen kan også invitere andre aktører.

FBRs rolle er å drøfte relevante samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål og være en

arena for oversikt og gjensidige orienteringer, bidra til et felles risiko- og sårbarhetsbilde og

en felles plattform for planlegging og samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i fylket, og

være forberedt på å bistå fylkesmannens samordning av krisehåndtering.

Utrykningsenheter

Troms politidistrikt

Politiet er en vesentlig aktør i det sivile samfunnets beredskap. Politiet er blant annet

ansvarlig for å opprettholde den alminnelige orden, forebygge og forhindre straffbare

handlinger, etterforske lovbrudd, beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet, ivareta

publikums trygghet og beskytte kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur mot

uønskede hendelser.

Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv og helse

er truet, hvis ikke annen myndighet er pålagt ansvaret. I ulykkes- og katastrofesituasjoner

tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense

skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere

hjelpeinnsatsen.

Forsvaret

Heimevernet (HV-16)

Som del av totalforsvarsordningen har forsvaret både ansvar i militære hendelser men også

ved sivile kriser. Forsvaret skal etter anmodning kunne støtte det sivile samfunn ved ulykker,

naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser, samt bidra til å beskytte samfunnet mot


alvorlige anslag, inkludert terroranslag. Alle forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne bistå

i sivil krisehåndtering. HV – 16 er for Forsvarets avdelinger territorielt ansvarlig.

Brigade Nord

Som del av totalforsvarsordningen har forsvaret både ansvar i militære hendelser og ved

sivile kriser. Forsvaret skal etter anmodning kunne støtte det sivile samfunn ved ulykker,

naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser, samt bidra til å beskytte samfunnet mot

alvorlige anslag, inkludert terroranslag. Alle forsvarets tilgjengelige ressurser skal kunne bistå

i sivil krisehåndtering.

Bardufoss Flystasjon, 139 Luftving (139LV)

Helikopterstøtte fra Bardufoss, samt mulighet for understøttelse av sivile luftoperative

kapasiteter på stasjonen og i felt. Basedrift, logistikk og personellhåndtering i større omfang.

Operasjonsstøtteavdeling, Hæren (OPSSTØ)

Tilgjengelig infrastruktur, sykestuer, kjøkken, forlegning og verksteder i Hær- garnisonene i

Troms og kan understøtte denne type drift andre steder. Har en del spesialmaskiner. Kan

koordinere/lede underhold av redningsmannskaper så vel som øvrig involverte.

Troms sivilforsvarsdistrikt

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs. Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetatene

ved store ulykker og spesielle hendelser som blant annet store branner, flom, ras, oljeutslipp

og søk etter savnede personer.

Sivilforsvaret skal planlegge å iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og

materielle verdier. Sivilforsvaret skal blant annet etablere og drifte system for varsling av

befolkningen, forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen, ha ansvar for

tilfluktsrom, bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell i forbindelse med

skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, lede redningsinnsats på skadestedet og ha

ordensmyndighet når nødetater tillagt slik myndighet ikke er til stede, utføre tilsyn på

avgrensede områder.

Midtre-Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs. Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetatene

ved store ulykker og spesielle hendelser som blant annet store branner, flom, ras, oljeutslipp

og søk etter savnede personer.


Sivilforsvaret skal planlegge og iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og

materielle verdier. Sivilforsvaret skal blant annet etablere og drifte system for varsling av

befolkningen, forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen, ha ansvar for

tilfluktsrom, bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell i forbindelse med

skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, lede redningsinnsats på skadestedet og ha

ordensmyndighet når nødetater tillagt slik myndighet ikke er til stede, samt utføre tilsyn på

avgrensede områder.

Redningsselskapet

Redningsselskapet er ryggraden i beredskapen langs den norske kysten. Redningsselskapet

er en humanitær, frivillig medlemsforening. Målsetningen for redningsselskapet er å redde

liv, berge verdier, verne kystmiljøet og drive opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid.

Troms Røde Kors

Røde Kors er landets største humanitære beredskapsorganisasjon. Gjennom Kgl. Resolusjon

av august 2009 er Røde Kors anerkjent som støtteaktør for myndighetene også i fredstid.

Troms Røde Kors har ca. 4000 medlemmer hvorav nærmere 2000 aktive frivillige. Alle

frivillige har grunnleggende kompetanse innen livreddende førstehjelp og psykososial støtte.

Røde Kors organiserer sine beredskapsaktiviteter i Røde Kors Hjelpekorps, Røde Kors Ungdom

og Røde Kors Beredskapsvakt.

Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten.

Røde Kors Hjelpekorps bistår nød- og redningsetatene innenfor områder som søk og redning,

transport utenfor vei og andre hendelser som krever organiserte personell- og

materiellressurser.

Som konsekvens av Røde Kors sin rolle som støtteaktør til myndighetene, innebærer det at

de skal være i stand til å bistå når lokalsamfunnet opplever at de etablerte ressursene for

krisehåndtering utfordres.

Røde Kors er en frivillig styrt organisasjon med årsmøtet som øverste organ. Organisasjonen

er inndelt i flere enheter. Røde Kors hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den

norske redningstjenesten. Disse kan bidra med søk og redning, beredskap ved ulike

arrangementer, førstehjelp og sikring og ettersøkning i skogen og på fjellet til alle årstider.

Hjelpekorpset kan også bidra til transport av syke og funksjonshemmede som ellers ikke ville

kommet seg ut.


Fylkeskommunens transportberedskapsorganisasjon (TBO)

Transport er identifiser som en kritisk infrastruktur.37 Fylkeskommunens

transportberedskapsorganisasjon har ansvaret for å sikre og tilrettelegge for en nødvendig og

regionalt tilpasset sivil transportberedskap i fylket. Fylkeskommunen skal samarbeide med

fylkesmann, politiet, transportnæringen og andre sivile og militære myndigheter for en best

mulig koordinert sivil transportberedskap. Fylkeskommunen skal bidra med transportfaglige

råd, og på anmodning fra departement, fylkesmann, politiet eller andre sivile eller militære

myndigheter formidle kontakt med løyvehavere, andre som eier eller bruker motorvogner

for gods- eller persontransport eller målepliktige fartøy og verksteder.

Kvinners frivillige beredskap

Organisasjonen har som oppgave å samordne kvinners innsats for å styrke Norges beredskap

i tilfelle krig, naturkatastrofer eller ulykker. Samtidig skal den spre informasjon om Norges

totalforsvar og beredskap, og på den måten bidra til at det sivile samfunnet har større

muligheter til å møte katastrofer.

Representanter med ansvar for kritisk infrastruktur/kritiske

samfunnsfunksjoner

Fylkesmannen i Troms

Ledelse og informasjon er identifisert som kritisk infrastruktur. Fylkesmannen er bindeleddet

mellom sentrale og lokale myndigheter, men har også en selvstendig rolle innen

samfunnssikkerhet og beredskap som inkluderer veiledning, kurs, tilsyn og øvingsledelse.

Fylkesmannen er ingen utrykningsetat, men har en samordningsfunksjon, da gjerne gjennom

FBR eller det regionale atomberedskapsutvalget.

Biskopen i Nord-Hålogaland

Kirken har ansvar for varsling etter anmodning fra politiet. Videre skal den utøve omsorg,

støtte og sjelesorg, forberede og lede sørgegudstjenester og andre markeringer, bistå ved

syning og/eller overlevering av bårer, besøke ulykkesstedet, mobilisere det lokale kirkelige

nettverk og gi særskilt oppmerksomhet til de pårørende som får sine døde tilbake.

37

NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst


Fiskeridirektoratet – Region Nord

Ernæring er identifisert som en kritisk samfunnsfunksjon. Fiskeridirektoratet er myndighetens

rådgivende og utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning i Norge.

Fiskeridirektoratet skal sikre en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring samt annet marint

basert næringsliv.

Mattilsynet

Mattilsynet region Nord, avdeling Troms og Svalbard. Ernæring er identifisert som en kritisk

samfunnsfunksjon. Mattilsynet er statens etat for tilsyn av planter, fisk, dyr og næringsmiddel

for å sikre trygg mat og trygt drikkevann. Mattilsynet er også beredskapsetat innenfor

området utbrudd av dyresykdommer o.l.

Statens vegvesen, Region nord

Transport er identifisert som kritisk infrastruktur. Statens vegvesen har administrasjonsansvar

for riksveier og fylkesveier. Dette innebærer å vedlikeholde, planlegge, utvikle og drifte

veiene på en optimal måte for brukerne og samfunnet for øvrig. Videre har statens vegvesen

ansvar for kontroll av kjøretøy, tilsynsoppgaver og gjennomføring av førerprøve. Statens

vegvesen er også fagorgan for alle typer vei.

Troms fylkeskommune

Ledelse og kommunikasjon er identifisert som kritisk infrastruktur. Fylkeskommunen er det

regionale folkevalgte styringsnivået i Norge. Oppgaver tillagt fylkeskommunen er

videregående undervisning, drift av en del kulturinstitusjoner og tekniske oppgaver (veier,

kraftproduksjon, næringsutvikling med med). Fylkeskommunen har også ansvar for den

offentlige tannhelsetjenesten.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

NVE har ansvar for å forvalte Norges vann- og energiressurser til daglig. NVE ivaretar de

statlige forvaltningsoppgavene tilknyttet skred og flom. NVE har også det operative ansvaret

for kraftforsyningsberedskapen som beredskapsmyndighet.


Kraftforsyningens distriktsrepresentant

Kraftforsyning er identifisert som kritisk infrastruktur. Kraftforsyningens distriktsrepresentant

representerer tilbyderne av kraftforsyning. Kraftforsyning er bærende for en rekke kritiske

samfunnsfunksjoner.

Telenor ASA

Telekommunikasjon er identifisert som kritisk infrastruktur. Telenor er sentral som tilbyder av

telekommunikasjon. Telekommunikasjon er bærende for en rekke kritiske

samfunnsfunksjoner.

Tromsø havn

Tromsø havn har ansvar for utvikling av de maritime næringsaktivitetene i Tromsø

kommunes sjøområde, er pådriver for vekst, nyetableringer og innovasjon i maritime

bedrifter, fører oppsyn med trafikken og trygg ferdsel i kommunens sjøområde, forvalter

verdiene med sikte på en best mulig utnyttelse for kundene og eierne.

Kystverket Troms og Finnmark

Transport er identifisert som kritisk infrastruktur. Kystverkets viktige oppgaver er å utvikle og

vedlikeholde farleder og fiskerihavner, ha ansvar for fyr- og merketjeneste,

trafikksentraltjeneste, lostjeneste, meldingstjeneste og navigasjonsvarsel, statlig beredskap

mot akutt forurensning, utøving av myndighet, utredning og transportplanlegging og

havnesikkerhet.

Det fremgår av tildelingsbrevet fra regjeringen 2015 at Kystverket skal forhindre ulykker med

drepte eller hardt skadde i transportsektoren, og skal hindre eller begrense miljøskade som

følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Kystverket skal

kontinuerlig gjennomføre nødvendige risiko- og sårbarhetsanalyser innen eget

ansvarsområde og systematisk følge opp sårbarheter som avdekkes. Kystverket skal også

følge opp og føre tilsyn med havner og havneanlegg som er godkjent i henhold til gjeldende

havnesikringsregelverk.


Helse Nord RHF v/Universitetssykehuset Nord-Norge

Helsetjenesten er identifisert som kritisk samfunnsfunksjon.

Avinor Tromsø lufthavn

Transport er identifisert som kritisk infrastruktur. Avinor skal sikre hele Norge gode

luftfartstjenester. Dette består i å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av flyplasser

for sivil sektor, og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Luftfarten regnes

som en kritisk infrastruktur og er bærende for en rekke kritiske samfunnsfunksjoner.

Værvarslinga for Nord-Norge

Meteorologisk institutt varsler været, overvåker klimaet og driver forskning innen feltet.

NRK Troms

Den frie pressen skal på generell bakgrunn sikre åpenhet og legge til rette for kritisk

samfunnsdebatt og ytringsfrihet. NRK skal understøtte og styrke demokratiet, styrke norsk

språk, identitet og kultur og være allment tilgjengelig.

Posten Norge AS distribusjonsnettet Region Nord

Posttjenesten er identifisert som kritisk infrastruktur. Posten og Bring er en av Nordens

største transport- og logistikkvirksomheter. Posten har et landsdekkende formidlingstilbud av

postsendinger.

NAV Troms

NAV ivaretar velferdssystemet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger,

sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte.

I tildelingsbrev fra regjeringen 2015 fremgår det at Arbeids- og velferdsdirektoratet skal

ivareta sitt ansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap gjennom å sikre at

samfunnskritiske funksjoner opprettholdes i egen virksomhet og at etaten er i stand til å


bistå med fremskaffelse og formidling av arbeidskraft til samfunnskritiske virksomheter i en

krise.

Skatt Nord

Bank- og pengevesen er identifisert som kritisk samfunnsfunksjon. Skatteetaten har ansvaret

for å sikre finansieringen av velferdssamfunnet gjennom et oppdatert folkeregister og ved å

påse at skatter og avgifter blir fastsatt og innbetalt på riktig måte

Kontakt finansiell sektor (Sparebank 1)

Bank og pengevesen er identifisert som kritisk samfunnsfunksjon. Sparebank1 er en sentral

tilbyder av særlig banktjenester.

UDI Regionskontor Nord

UDI har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge,

drift av asylmottak og utvisningssaker.