kunsten å lese klassebilder

2 3

Elevene er stilt stivt opp. Med rette rygger og hendene foldet i fanget eller hengende ned langs siden. Noen sitter på stoler fremst, mens resten står bak på to rekker. De smiler, med nye kjoler og strøkne skjorter. Året er 1964 og skoleportrettet var annerledes enn i dag.Bildet henger på veggen på Laksevåg videregående skole. Det er

et gammelt skoleportrett fra 1964. Fotografiet er sannsynligvis tatt av en profesjonell fotograf som har spesifisert seg på grup-peportrett -en egen sjanger.I klassen er det 6 kvinner og 19 menn med lærerne. Hvem som er elever og hvem som er lærere er det vanskelig å se forskjell på. Med svarte dresser og hvite kjoler peker dette bildet seg ut på veggen fra de andre. Ikke bare fordi det er svart - hvitt, men fordi det føles som bildet er fra en helt annen tid, noe vi kan si det faktisk er.Menneskene på den fremste rekken sitter på stoler. Det sitter bare kvinner på denne rekken, utenom en eldre mann som sitter i midten. Dette kan vi tolke som at han er lærer. Kvinnene sit-ter alle i hvitt med noen spesielle hatter på seg, de ligner på en blanding av dagens russelue og en gammel uniforms hatt. Rek-ken bak står på gulvet og består kun av menn. Personen lengst til venstre ser også ut til å være lærer. Mennene her har også på seg samme type hatt som kvinnene foran. De er stilt opp slik at personen i midten ser rett mot kamera, mens på begge sider er personene vendt mot midtmannen. Den bakerste rekken står nok sannsynligvis på stoler. Med to el-dre menn i midten av rekken, som ser ut til å være lærere. Disse unge mennene går og med den hatten som vi har sett igjen på alle elevene.Hadde det ikke vært for at bilde henger på en videregående skole og at jeg kjenner igjen trappegangen i bakgrunnen, hadde jeg trodd bildet var tatt i en annen anledning. Det er så for-skjellig fra dagens klassebilder. Selv om den originale oppstill-ingen er den samme, virker skoleportrettene mindre høytidelig nå til dags. Det er ingen som møter opp i sine fineste klær, med strøken skjorte og ny kjole. Det er vanlig å kle seg ut, gjøre seg til eller skille seg ut på bildet.Oppstillingen til gruppebilder er gjort slik at menneskene på bilde skal fremstå som en sammenknyttet gjeng eller gruppe. For å få svar på hva som gjør at skoleportrett har blitt mindre høytidelig, må vi nesten se på revolusjonen når det kommer til det digitale kamera. Nå til dags har nesten hver tenåring i den vestlige verden et kamera tilgjengelig. Det er vanlig at du blir tatt bilde av daglig. Du legger ut bilder på facebook, instagram og andre sosiale medier. Det gjør noe med standeren, det er ikke lengre så spesielt å bli tatt bilde av lengre. Dette er bare noen av de forandringer som ses på skolebildet tatt i 1964.

UKJENT: Klasse 3Re, år 1964

Svart/hvitt

Det som tar en del av hovedfokuset i bildet er læreren. Dette er også noe som har forandret seg gjennom årene. Nå til dags står de nemlig på siden, mest mulig usynlig. Hva kan ha forandret seg? Er det fordi læreren ikke er like mye involvert i klassen, eller kan-skje lærerne ikke liker å bli tatt bilde av. Men ingen av disse sva-rene virker rett. Skolen generelt har forandret seg siden 60-tallet. Det har blitt mindre strengt og fokuset har flyttet over på elev-ene som individer. Forholdet mellom elev og lærer er blitt mer personlig. De blir ikke tiltalt med Fru Melby, men med fornavn. Du kan si at det virker mer som lærere blir sett på som et menneske, med sterke og svake sider. Som flere ganger gjentatt i teksten har skolefotografiet foran-dret seg gjennom årene. Men hvis vi tenker på det er det egent-lig ikke så rart. Verdens utvikling stopper ikke opp når det har nådd et punkt. Det fortsetter, uansett om det er til det beste eller ei. Foto og bilde har forandret seg fra en formell oppgave til en dagligdags ting. Elever har fått flere valg og noen vil gjerne påstå et friere skoleliv. Mens lærerne har gått fra å sitte sentralt i bildet til å bli plassert bortgjemt i hjørnet. «Dett er dett.»

4 5

Det valgte fotoet, trolig tatt på klassens tilhørende skole; Lak-sevåg videregående skole, i 1965, henger i skolens aula med an-dre klassebilder, som er oppstilt etter kronologisk rekkefølge. Fotografen er ikke utgitt, men det er trolig en profesjonell foto-graf som spesialiserte seg på sjangeren portrett/gruppebilde, eventuelt klassebilde.

På fotografiets motiv, som er i svart/hvitt, ser man en klasse med 25 personer, trolig er 6 av disse lærere, mens resten er elever. Klassen er stilt opp på 3 rekker bak hverandre; første rekke sit-tende på stoler, andre rekke stående bak stolene og tredje rekke stående på benk bakerst.Når man ser nærmere på motivet ser man at det er klart uttenkte plasseringer i gruppen. To av lærerne er plassert sentralt i fotoet, og dermed i gruppen, over hverandre. Mens det står to lærere helt ytterst på hver av sideneElevene i gruppen er også plassert på en tydelig uttenkt måte; jentene(Fire stykk) i klassen er plassert sittende på nederste rad. Jentene er plassert i par på hver side av den midterste, med en lærer ytterst på hver av sidene. Jentene har alle mange like trekk ved seg når det gjelder. Resten av elevene, som er alle gutter, er alle oppstilt en smule skrått, slik at de står vendt mot midten av gruppen(venstre side peker seg inn mot høyre og omvendt). Her er også utseende likt; mørk hatt og dress, noen med slips noen med sløyfe. Alle personene har blikket rettet mot fotografen.Med tanke på nåtidens klassebilder kan dette komme med mange «negative» førsteinntrykk. Man kan gjerne tolke fotoet som et bevis på hvordan elever blir bare sett på som elever, et produkt av skolen som da må representere skolen på sitt beste, og hvordan en som individuell person ikke får uttrykt seg.Dette behøver ikke å være tilfelle. På 1960-tallet var det mest sannsynlig ikke vanlig for «arbeidsklasse» personer å bli foto-grafert, og når det først hendte så måtte personene huske at dette kunne bli et av relativt få dokumenterte hendelser i deres liv, i dette tilfelle; kanskje det eneste fotografiet fra deres sko-legang. Når dette er tilfelle virker det bare naturlig å gjøre seg pen og virkelig tenke nøye igjennom oppstillingen av fotoet og å holde en ordentlig, men selvfølgelig smilende, mine. Selv i dag ville man ha tenkt nøye igjennom både utseende og oppstilling om man skulle fotografere noe som kan sammenlignes med da-tidens klassebilder.Men hvordan er det klassen ønsker å framstå? Likheten mellom klassens klesstil(kanskje skoleuniform?), viser til datidens mote. Men det er også med på å henvise til et felleskap, som da enten allerede er til stede, eller som blir skapt av denne likheten. Det skaper et seriøst preg, men som nevnt; en følelse av et tett felles-kap, som da gjerne blir skapt i en klasse i løpet av et skoleår. Det er da viktig at vi tenker på det seriøse, og hva slags holdninger

UKJENT: Klasse 3R, år 1965

Svart/hvitt

man hadde til skole på den tiden. Utdanning er, når det er sagt, også viktig i nåtiden, men man kan gjerne ha en annen holdning til det enn da.Det kan også godt tenkes seg at disse elevene har gått sitt siste år på skole og er nå klar for å gå inn i arbeidslivet. Da er klasse-bildet en slags markør for et steg inn i et mer ansvarsfullt og uavhengig liv, og man vil gjerne vise dette ved å stille seg opp som om man kan klare dette og som har tatt skolegangen sin på alvor.Dette kan også henvise til hvorfor dagens klassebilder ikke blir oppstilt på denne måten. Dagens ungdom som fullfører vi-deregående er ofte ikke ferdig med hele utdanningen sin enda, og kan dermed fortsatt tenke bort i fra plikter og ansvar, og trenger ikke å være «seriøs» nok til å kunne søke seg en jobb.Måten lærerne er plassert på viser til hvor viktig og hva slags au-toritet de hadde på den tiden. - Det er fortsatt slik at elevene har respekt for sin lærer i dag, men lærerne kan gjerne ha et forhold til elevene som blir mer personlig en da. – Dette kan vi tolke når vi ser at lærerne er plassert midt i gruppen, som klassens midt-punkt. Men også de som er plassert helt ytterst, og da rammer inn klassen, som viser at det er lederne i klassen, slik som jo det skal være.Dermed kan det tolkes at, selv om ved første øyenkast det virk-er som at det ikke er plass til følelser i klassebildet og klassens miljø, så kan det likevel vise til preg av en annen tankegang og holdning til både utdanning, klasse- og lærerforhold og klasse-bildets betydning.

6 7

Fotoet som man kan se her er et helt vanlig klassebilde fra 1965 som henger i aulaen på Laksevåg Videregående skole. Bildet er i datidens typiske stil, alt skal være rett. Mennene går i svart dress, med hatt og slips. Kvinnene går med en hvit enkel kjole og samme hatt som det mennene har. Oppstillingen av personene er slik at første rad sitter på stoler,

andre rad står på gulvet og tredje rad står oppreist på benker. På bildet er det trolig seks lærere, disse ser du uten hatt på hodet, mens elevene har hatt på seg. Bildet er i svart/hvitt stil som var de fargene man fikk den gangen på bilder. Fargene gjør slik at det blir en mer helhet i bildet og ikke så rotete hvis det hadde vært med farger.

Bildet er et gruppeportrett, men man kan også kalle det “fami-lieportrett” siden det er et privat bilde som kan gi en kjærlig og privat stemning. Bildet hører til en tradisjonell bildesjanger som man kan finne historiske røtter til helt tilbake til 1800-tal-let. På den tiden var det som oftest bilder av familier eller med-lemmene i forskjellige idretter, organisasjoner eller klubber. På denne tiden bildet er tatt så var det ganske sjeldent at man fikk ta slike bilder, det var da spesielt viktig å ta seg godt ut på bildet for dette skulle man se tilbake på. Det var veldig viktig å pynte seg til bildene, fordi disse bildene var noen man skulle se på i lang tid. Da var det lurt at man så best mulig ut på bildet. Det var heller ikke så vanlig at jenter valgte å studere almenfagene, de valgte som oftest husmorskolene. På denne tiden var det nok slik at læreren var en autoritet som skulle tiltales med herr, fru eller lektor. Læreren var ikke vennen din på denne tiden, han var en person som det skulle vises respekt.

I nyere tider har demokratiseringsprosessen utviklet seg og det er blitt vanlig å ta slike klasseportretter til enten skolekatalogen eller til å henge opp på veggen. I dagens bilder er alt nærmest identisk i hvordan oppstillingen og utformingen er gjort, ute-nom hvilke klær man går med. De fleste går med ulike klær, hårfarge og har en annen kroppsholdning for å skille seg mest mulig ut på bildet. Bildene vil alltid bety mer og ha mye mer å si for dem som er med på bildet, enn betrakteren som er en utenforstående. Se-nere vil man da bruke bildet for å huske tilbake til den tiden og de menneskene du gikk i klasse med.

UKJENT: Klasse 3R, år 1965

Svart/hvitt

8 9

Bildet tilhører Laksevåg Videregående Skole. Det henger på en vegg i aulaen på skolen, innrammet i en stor ramme sammen med resten av kullet. Bildet er tatt i 1977 av datidens skolefoto-graf. På bildet er det to lærere og 31 elever avbildet foran ett hvitt lerret. Bilde er slik et klassebilde skal være – tre rader, i farger med jevn og udramatisk belysning. Elevene på første rad

sitter på stoler med læreren i midten. På andre og tredje rad står de rett opp og ned.

Bilde er av temaet fotografisk gruppeportrett, et typisk oppstilt bilde. Slike fotografier har eksistert i årevis. Før i tiden tok man gjerne slike bilder av familien sin, fotballaget, klubber osv, og det var kanskje det eneste bilde man hadde av seg selv på den tid. Da var det naturlig å kle seg i de beste klærne og se pen og skikkelig ut. Men i løpet av utviklingen i verden og samfunnet, har også fotografiene utviklet seg. Nå man har ikke lengre bare det ene bildet man tok av seg selv med familien eller klassen.

Man tar gjerne klassebilde på samme måte som man gjorde langt tilbake i tid, men det er ikke like formelt som det var den gangen. Det er en stor forskjell fra 70 – tallets klassefotografier og nåtidens. Man ser at det formelle som en gang dominerte ut-trykket er borte, og man viser mer av seg selv. Nå ser man mer hvem som er hvem og elevene får vist sin individualitet. 70 – tal-let var kanskje mer avslappet enn 50 – 60 – tallets klassebilder, men man hadde fortsatt litt av det stive uttrykket selv om man også fikk vist litt av seg selv.

På dette bilde vil man ikke finne invidualitet på samme måte som i ett bilde fra 2013. Det er selvfølgelig en stor forskjell fra 60 – tallets fotografier, og man kan se utvklingen fra det gamle, stive uttrykket. På dette klassebildet gikk de i vanlige klær og pyntet seg ikke så mye som før. De er uformelt kledd og skiller seg ut, men de er fortsatt ikke like gøyale og uformelle som på et bilde fra 2013 ville vært. I dag vektlegger vi verdier som kreativitet og oppfinnsomhet og det er dette som blir vist fram når elever kler seg ut på dagens klassebilder.

UKJENT: Klasse 3RA, år 1977

Fargefotografi

10 11

Dette bildet er fra 1977 og er av klasse 3ø. På bildet ser vi en skoleklasse som har stilt seg opp for klassebilde. I midten sitter det en lærer og det er også en lærer helt til venstre i bildet og helt til høyre. Farger som går igjen i bildet er blå, brun og rød.

Jeg valgte dette bildet siden jeg syntes det var interessant å se

hvordan klassebilder så ut på denne tiden. Jeg likte også at vi kunne tydelig se forskjeller fra da til nå. Vi kan lett se at dette bildet er fra 1970-tallet. Dette på grunn av klesstilen og frisyrene. Mange har på seg blå gensere og noen av dem ser ut som de har merke på seg. Derfor tror jeg at dette kanskje kan være en genser fra en klubb eller gruppe. Personene på fremste rekke har bukser med vide bukseender. Dette var typisk på 70-tallet. Sammenlignet med de første skolebildene fra skolen som henger nede i aulaen (tidlig 1960-tallet) er ikke dette bildet så seriøst. Elevene har på seg vanlige klær, og det er ikke like viktig nå lenger enn før å pynte seg og gjøre det formelt. Lærerne har på seg dress så de har tatt på seg litt finere klær. Du merker at lærerne kanskje henger litt igjen fra tidligere tider da det var vanlig å gå litt penere kledd på klassebildet. En av lærerne sitter i midten, så det kan vise at læreren var vik-tigere i en klasse før, men jeg har også sett nyere klassebilder der læreren sitter i midten så jeg vet ikke hvor mye vi kan si om det utfra dette bildet. Det var ikke like vanlig å bli tatt bilde av på 70-tallet som i dag, men mange hadde kamera og var vant til å bli tatt bilde av, så det var ikke en like stor begivenhet som på de tidligere klassebildene. Derfor er det ikke et like seriøst bilde som var vanlig på tidligere skolebilder. Skolen var kanskje mer høytidelig før siden klassebildene og elevene representerte skolen enda mer enn hvordan vi ser på det i dag. Det var nok allikevel ikke vanlig å kle seg ut eller ha tema sånn som vi ofte har i dag. De har heller ikke noe dekorasjon i bakgrunnen, men bare en hvit vegg. Slik har vi det vanligvis i dag også, men noen tar bildet utenfor. Det vanligste er nok å ta bilde innendørs siden det er lettere å kontrollere lyset her. På bildet har guttene mel-lomlangt hår noe som var vanlig og populært på denne tiden. De fleste av jentene på bildet har heller ikke så langt hår, noe som passer til tidsepoken. De er stilt opp på samme måte som vi også gjør det i dag. En rekke foran som sitter på stoler, en rekke bak som står og en rekke bak der igjen som står på stoler. Dette er en klassiker blant klassebilder. En annen måte vi ser hvilke tid dette bildet er fra er kamer-akvaliteten. Hvis du er litt kjent med bilde og kamera ser du med en gang ca. når bildet er tatt. Lyssettingen er ganske normal. Det er ikke brukt dramatisk lys, men hverdagslig lys som ofte blir brukt på klassebilder. På grunn av fargene i bildet virker bil-det ganske kaldt. Selv om det er mye rødt blir fargene matte på

UKJENT: Klasse 3ø, år 1977

Fargefotografi

grunn av kvaliteten kamera gir. Dette gjør at ingenting skiller seg spesielt ut ved hjelp av sterke farger. Alt blir på en måte en flate uten noe spesielt som fanger blikket.

For å oppsummere så er dette bildet tatt i en tid da det å bli tatt bilde av ikke var like sjeldent som før. Derfor har de ikke pyntet seg så veldig for anledningen, men de kan ha tatt på seg klær de likte veldig godt slik at bildet skulle bli bra, sånn som vi også gjør i dag. De hadde heller sikkert ikke bare en sjanse på å ta bilde slik som det hadde blitt gjort før. Dette gjør stemmingen i bildet mer avslappet.

12 13

Fotoet som er avbildet eies av Laksevåg Vgs, og fotografiet henger på skolens vegg i a-byggets aula. Fotografiet ble tatt i 1979 av datidens skolefotograf, som antas å være spesialist på denne genren, nettopp familieportrett. I dette gruppeportrettet er det samlet 31 personer. Opp til 26 elever og 5 lærere. Perso-nene er plassert opp på 3 rekker, hvor lærerne sitter i midten

nederst, og elevene på rekke og rad bak dem. I tillegg er det plassert en bamse mellom bena på læreren som sitter nederst i midten. I de tidligere år har klassebildet vært mer seriøst og formelt av den grunn at mennene møter opp i uniform eller dress, og jen-tene i kjole. Mens i dagens samfunn ser man litt mer lett på det. Om man møter opp i joggebukse og hettegenser anses ikke dette som et problem. Fotografiet som er valgt her ble tatt i 1979 hvor man hadde kommet en god vei vekk fra de gamle rutinene, men klassebildet ble fortsatt på denne tiden sett på som noe seriøst. Man ser tydelige trekk ved personene, at de har brukt litt ekstra tid om morgenen for å se bra ut. At de da ikke møter opp i joggebukser eller en slitt genser. Det som skiller seg ut fra det tidlige 50-talls fotografi, er den store bamsen som er plassert i bildet. En tolkning av dette kan være at denne bamsen kan ses på som en maskot for klassen, en type representant og symbol. Dette kan tyde på at man går mer vekk fra de tradisjonelle må-tene hvor man vil fokusere mer på individet. Som sagt er dette bildet et klassebilde, ofte kalt gruppeportrett. Det er da et oppstilt bilde hvor man stiller seg opp for å vise enten en klasse, familie eller en gruppe. Hensikten med bilde er å vise en privat stemning. Bildet skal ikke publiseres noen andre steder enn skolekatalogen, som er ment for privat bruk. Dagens klassebildet har i grunn gjennom årene hatt små forandringer, men store i forhold til uttrykket. Det rent tekniske er det samme, hvor de står på rekke og rad og poserer pent for kameraet. Om-trent det eneste som har forandret seg på denne fronten er plas-sering av lærer. Det som viser seg å ha forandret seg mest er holdning og klesstil på bildet. Hvis man tar for seg 50-tallets klassebilder, står man på rekke og rad i uniformer, strak rygg, skille mellom jente og gutt og lærer i sentrum. Det var mer fokus på individets rolle som elev og ikke person. Dagens klassefotografi kan ses på som mer lekent og banebrytende i forhold til 50-tallet. I 2013 skal man helst ha et tema som mottakeren tydelig kan lese hva er, og personlige trekk vil man helst se masse av. Lærer plasseres som oftest ytterst i bildet, for å sette elevene i fokus. Disse endringene har skjedd gradvis opp gjennom årene. Hvis man tar for seg de tidligste klassebildene som ble tatt ved Lak-sevåg Vgs og til den dag i dag, ser man en gradvis endring i holdninger og stil. Man kan tolke dette på den måten at foto-

UKJENT: Klasse 3Ea, år 1979

Fargefotografi

grafiet har fått en mindre rolle i samfunnet i forhold til hvordan det var for 60 år siden. Foto brukes oftere den dag i dag, grun-net bedre teknologi og tilgjengelighet. For 60 år siden hadde man gjerne 1 eller 2 sjanser til å få et bra fotografi, mens i dag kan man fotografere fra morgen til kveld. Måten teknologien har utviklet seg er en faktor jeg mener har vært med på hvordan klassebildene har endret seg opp gjennom tiårene.

14 15

Dette fotoet er et klassebilde fra Laksevåg VGS, avgangsklassen 3B fra 1986. Bildet ble tatt da denne klassen gikk på vg1 i 1983. Fotografen som tok bilde var skolefotografen fra 1983, og er ukjent. På bildet ser vi 30 elever og 1 mannlig lærer som står foran en hvit vegg. Første rad sitter på stoler i en rett rekke med hendene i fanget. Andre rad står bak første rad og tredje rad står

på et ukjent objekt. Tredje rad står i en «^» form, den høyeste står i midten og resten står høyest – lavest på begge sider. Forholdet vårt til klassebildet har forandret seg ganske mye på 60 år, har klassebildet blitt mer personlig?

Når vi ser på klassebildene fra 60-tallet ser vi at bildene var mye mer eksklusive før. Alle var stilt fint opp i finstasen, jentene satt gjerne nederst på stoler mens guttene var i rader bak. Du fikk gjerne bare en sjanse til å ta et fint bilde av deg, så det ble tatt veldig alvorlig. Læreren ble gjerne stilt midt på første rad, for å vise hvor viktig rolle læreren hadde i en klasse. Det var også vanlig å ha flere lærere med på bildet, det kunne også være at rektor var med.

På dette bildet er det bare en lærer, han er plassert på høyre side på rad 2, som også er veldig vanlig i vår tid. Dette bildet er et veldig tradisjonelt klassebilde. Det er oppstilt som et klassisk familieportrett, som er i sjangeren gruppebilde. Klassebilde er et foto som skal hjelpe deg å huske dine år på skolen, men i de tidligere årene var klassebilde en måte å representere skolen på.

I dag kan klassebildet være en gøy måte å huske klassen og skolen sin på. Det er mange som kler seg ut i morsomme kostymer og gjør noe morsomt ut av det. Selv om noen kler seg ut er det ikke alle som synes det er like gøy. Da er den formen klassen bruker veldig lik den vi ser her fra 1983. I dag ville alle gjerne blitt oppstilt på en systematisk måte for å skape orden i bildet, de på første rad sitter ofte med hendene i fanget eller beina i kryss. Andre og tredje rad er ofte satt ene halvdelen er vendt mot venstre og den andre vendt mot høyre. Hvis man er en eller to for mange elever på bilde kan de ligge eller sitte nede på gulvet med ryggen vendt mot hverandre.

Lyssettingen på bildet fra 1983 er ganske enkelt og kjedelig, det er ingenting spesielt med bildet teknisk. Bildet virker veldig ro-tete selv om fotografen har prøvd å stille dem opp på en for-nuftig måte. Det skyldes alle de forskjellige klærne og fargene på bildet. Det skyldes også for lite luft rundt elevene. Beina på elevene er også kuttet, som gjør at hver elev får ikke nok plass. Vi ser ikke hvert enkelt individ, men en gruppe som hører sammen.

UKJENT: Klasse 3B, år 1986

Fargefotografi

Alle går med sine hverdagsklær, sin personlige stil, og hårfrisyrer som er preget av tidsalderen. De smiler og ser for det meste fornøyd ut. Læren går også med hverdags klær, og ikke med dress som var vanlig for bare 10-år tidligere. Skolebildet er mer avslappet enn tidligere, og folk fikk et mer avslappet forhold til klassebildet.

Elevene i dette bilde har vært bevisst på hva de skulle gå med, men uten at de har tatt på seg sine fineste klær. Det samme kan vi se på kroppsholdningen, de sitter med hendene i fanget, noe de sikkert har fått beskjed om av fotografen, men de har en litt mer «slapp» kroppsholdning. Det er ikke alle elevene som sit-ter rett i ryggen. Denne type oppførsel hadde ikke blitt aksep-tert på 60-tallet, de ville alle gått med det fineste de hadde og en «korrekt» kroppsholdning. Selv om bildet fra 1983 er ganske uformelt, er det et stykke unna dagens lekende variant der elev-ene kan kle seg ut og lage temabilder.

Vi viser mer av oss selv i dagens klassebilde, vi går i våre person-lige kler, vi kler oss kanskje ut som vår favoritt superhelt, og vi sitter kanskje og holder rundt sidemannen. Som nevnt tidligere var det litt mer stas å ta klassebildet og elevene stilte i finstasen. Det var et fast oppsett alle klassene måtte følge. Det er ikke før senere klassebildet ble mer løssluppent og man kunne kle seg i det man ville. Klassebildet har spesielt blitt mer personlig etter år 2000.

Hva er årsaken til dette? Tidligere var det dyrt å fotografere, det var en luksusvare. Det var ikke vanlig at alle hadde et fotoap-parat. Det ble mer og mer vanlig med fotoapparat på 80-tallet, den almene befolkningen hadde ett i hjemmet sitt. Det var også her polaroidkameraene kom for fullt i Norge. Det var fortsatt en vrien prosess å få bilder og det var dyrt å fremkalle bildene. Det var ikke før 2000 tallet da folk fikk digitalkamera og ikke minst i senere tid når folk fikk mobilkamera at fotografering ble en naturlig del av hverdagen. I dag tar man gjerne bilder av seg selv og andre på daglig basis. Nå har klassebildet blitt mer en måte å uttrykke seg på, vise samholdet i klassen, humoren og kulturen klassen har. Men hva er blitt utviklingen? Går vi tilbake til 60-tal-lets konservative klassebilder, eller blir det enda mer løsluppent?

16 17

Fotografiet som her er avbildet tilhører Laksevåg Videregående Skole, og befinner seg langs en murvegg dekket av klassebilder i kronologisk rekkefølge fra 1960-tallet til i dag, i skolens aula. Fotografiet viser 26 elever og en lærer oppstilt i ujevne rekker foran en brun bakgrunn, antageligvis et teppe. Fotografen er ukjent, men sannsynligheten for at vedkommende er profes-

jonell og ansatt av et firma som spesialiserer seg på slike bilder, er høy.

Klassebildet faller under kategorien portrett, nærmere bestemt gruppeportrett; en relativt ny genre sett i forhold til ikke bare fotografier, men også malerier og andre former for avbildning opp gjennom tiden. Portrettet i seg selv er svært gammelt og tradisjonsrikt, og ble historisk sett brukt for å vise frem individ-er som allerede stod ut fra massen: konger, helter, diktere osv. Dette støtter opp om en av to teorier om ulike former for of-fentlig blikk, hvor portrettet var legitimerende eller sosialt bek-reftende ovenfor den avbildede. Genren har historisk sett sine røtter fra 1800-tallets kultur hvor middelklassen dominerte.

I dagens samfunn hvor amatørfotografene har fått sitt innpass, har dette endret seg drastisk. Fotografiet er en del av demokrati-seringsprosessen som har foregått de siste tiårene, og klassebil-det er et eksempel på denne utviklingen. Vi ser store forskjeller fra fotografiene fra 1960-tallet frem til i dag. Dette gjelder blant annet påkledning, oppsett av de medvirkende, lærerens posis-jon i fotografiet og individualiteten. Individualiteten som kun ble fremmet hos den enkelte tidligere, blir nå masseprodusert. Dette ser vi tendenser til i det gitte fotografiet. Hver enkelt elev frem-står som en egen karakter ved bruk av klær, hår, kroppsholdning og sittestilling som virkemiddel, i motsetning til tidligere foto-grafier innenfor samme genre; hvor elevene er systematisk plas-sert med like klær og få tegn til individualitet.

Hvor vidt elevene faktisk oppnår denne individualiteten er deri-mot diskutabel. I en gruppe hvor alle skiller seg ut nettopp ved å skille seg ut, vil individualiteten være vanskeligere å oppdage, og individene ender opp med å drukne i en kaotisk masse. Foto-grafiets dramatiske belysning støtter også opp om dette resul-tatet. Belysningen påvirker vår oppfatning av fotografiet på to ulike måter: gruppens klær viskes ut i mørket, og ansiktet kom-mer tydeligere frem. Individet blir på denne måten vanskeligere å oppfatte, og enkeltelevene smelter sammen til en enhetlig gruppe – tross den kaotiske oppsetningen. Måten elevene omfa-vner hverandre på, er også med på å danne et helhetlig uttrykk.

Fotografiet er et klart bevis på hvordan utviklingen har foregått

UKJENT: Klasse 3C, år 2000

Fargefotografi

de siste årene. Allerede på 70-tallet utviklet hver enkelt elev seg individuelt, noe som gjenspeiles i forandring av utseende. Tidligere gikk elevene kledd i en uniformert stil hvor alle var like, nå dukker hver enkelt elevs personlighet opp i en egen stil. Denne prosessen skyldes gjerne ungdomskulturen som oppstod på slutten av 60-tallet. Videre ser vi mindre forandringer utover 80- og 90-tallet. Blant annet lærerens posisjon forandrer seg. I starten var lærerens rolle sentral, og læreren fungerte som en re-spektabel leder for klassen. Dette ble representert ved lærerens plassering i sentrum av fotografiet. Denne rollen endret seg etter hvert ved at læreren forflyttet seg til siden av gruppen, gjerne på øverste rad. Læreren blir en passiv observatør, fremfor et aktivt overhode og midtpunkt.

I det avbildede fotografiet ser vi derimot at læreren igjen er til-bake i sentrum, dog i en ny situasjon. Elevene omfavner ham, og han er en del av gruppen, i motsetning til en representant. Dette ser vi igjen i de andre bildene fra samme årstall. Det inkluderende fellesskapet innad i klassen som fremgår av bildet, var atypisk for sin tid, og forekom kun dette året. Dette oppsettet finner vi de-rimot hos alle de fire klassene, og den intime likheten er svært iøynefallende. Videre utover 2000-tallet forsvinner læreren mer og mer fra portrettene representert i aulaen, og de siste årene har ikke læreren vært tilstede.

Klassebildet fra år 2000 skiller seg ut fra de forestående og de senere fotografiene. Gruppen representerer nærhet og en helt annen forståelse av felleskapet enn sine tidligere medelever. Omfavnelsen og stemningen skiller seg ut fra mengden med sin intime stemning. Millenniumskiftet i seg selv var en dramatisk hendelse for mange, da blant annet profetier om verdens un-dergang sirkulerte, og på bakgrunn av dette kan vi komme med teorier om hvorfor fotografiet er formet slik vi ser det. Kanskje ønsket både skolen og fotografen å markere tusenårsskiftet? Gikk verden inn i en ny æra hvor samhold var viktigere enn noen gang? Eller ligger bakgrunnen rett og slett i det faktum at skolen byttet fotograf dette året? Uansett kan vi konkludere med en ting: fotografiet skaper oppmerksomhet ved å skille seg ut, og det er bare et stort pluss for denne sjangeren.

18 19

Bildet jeg har valgt er et bilde med bare gutter. De er en bygg-klasse fra år 2010/11, som jeg fant i skolekatalogen. Jeg vil anal-ysere det med tanke på hvordan bildene fra 50-tallet så ut, for å se hvordan fotografiet, og fotografiets mening har forandret seg. Guttene på bildet har valgt et veldig «mandig» tema, da hele

gjengen er i bar overkropp, arbeidsbukser og forskjellige bygg redskaper i hendene. De fleste av guttene er ganske godt trent, og de fleste velger et barskt og seriøst fjes framfor et smil på bildet. Læreren er heller ikke med på dette bildet, det er ikke så viktig. To av elevene ligger foran resten av klassen, mens de an-dre står oppstilt bak dem, noen på stoler og noen stående. Om du ser på tidligere klassebilder, fra rundt 50-tallet er bildene mye mer seriøs. Elevene er oppstilt, alle smiler pent og ordentlig. Læreren er i fokus, og sitter i midten blant alle elevene i klassen. Her er elevene er kledd opp i et tema som er veldig stilrent, som for eksempel at alle har på svart bukse og hvit genser, eller at alle jentene går med skjørt og guttene med skjorte. Dette er ty-delig satt opp som et gruppeportrett, og det er meningen at det skal være litt privat for hver av elvene. Ingen skulle skille seg ut, og meningen var gjerne at bildet skulle henges opp på veggen hjemme. På denne tiden hadde det aldri vært akseptabelt å sløse bort et klassebilde på tull og tøys. Det kan være mange grunner til dette. En av grunnene kan være at på denne tiden kunne man ikke ta bilde sammen hele tiden. Dette var dette ene bildet du tok sammen med klassen din, og med læreren din. På den tiden var det ikke facebook eller andre sosiale medier hvor du kunne dele dine digitale bilder fra ditt nye IOS reflekskamera. Dette var det eneste bildet du tok gjen-nom året, og det var viktig at det ble pent og ordentlig. I tillegg var skole veldig viktig på denne tiden, det er i hvert fall den følelsen jeg sitter igjen med etter å ha sett bildene fra 50/60-tal-let. Skole var veldig seriøst, og læreren var klassens viktigste per-son. Derfor sitter h*n i midten og er i fokus. Bildene er ofte delt med jentene sittende, og guttene som står bak. Dette kan du se igjen i bildene fra 2000-tallet. Siden dette er en ren gutteklasse har de valgt å spille på det mandige. Guttene har muskler, og er sterke, og i dagens samfunn er dette et viktig tema. Også med tanke på at personene som sitter i midten av bildet, har valgt og ikke å sitte i bar overkropp, viser at dette er akseptert. Dette har guttene i denne klassen valgt selv, og det er helt opp til hver enkelt. Det er ofte et stort undertall av jenter i bygg-klassene, og jeg kan tenke meg at det er mye av grunnen til at guttene i denne klassen har valgt dette temaet. I et slikt bilde, kan denne type tema virke ekskluderende på jenter. Dette kan tolkes som en negativ virkning av at klassene selv får velge tema. I dages samfunn ønsker vi at gutter og jenter skal kunne

UKJENT: Klasse 1BAD, år 2011

Fargefotografi

ta et valg uavhengig av kjønn. Man ønsker gjerne at jentene skal ta fag som bygg eller TIP, samtidig som at det skal være positivt med mannlige sykepleier. Hvilken plass hadde en jente hatt i et klassebilde som dette?Bildene fra 50-tallet var gjerne også tenkt til å henges opp på veggen hjemme, så du kunne se tilbake å tenke på den tiden, og det var viktig å få fram hvem du gikk i klasse med når du så på bildet. Nå er det ikke så viktig lengre da vi tar mange bilder i løpet av skoleåret, og man ønsker gjerne å få mer fram person-lighetene til individene på dette ene bildet.

20 21

Dette bildet kommer fra skolekatalogen, heftet med alle klasse-bilder og portrettbilder av alle elever fra alle klassene på Lak-sevåg videregående skole. Det er et nokså morsomt klassebilde- fotografert av et lokalt firma som er vant med både litt av hvert på klassebilder. Bildet er ikke helt uvanlig fra andre klassebilder fra denne tiden, med tanke på at det er inn med et tema på

hvert ett klassebilde. Det er i farger og med litt dramatisk bely-sning. Belysningen er rettet mot folkene på bildet og får dem til å framstå utfra bakgrunnen. De 11 elevene i 2 klasse på bygg og anleggsfaget er vannrett oppstilt foran en enkel grå vegg i skolens fotostudio. Elevene i fremste rad sitter på det ene kneet sitt og det andre bøyd fremover som om de skulle til å fri. De to til venstre har deres høyre kne ned på gulvet, mens de tre på høyre side har det venstre kneet på gulvet. Den bakerste raden står litt sånn løst og ledig oppstilt inn mot midten. Altså de på venstre side er vendt mot høyre og omvendt fra høyre side, mens de to i midten er vendt rett frem.

Fotoet som er avbildet tilhører Laksevåg vgs og man kan finne dette i et av skolekatalogen der klassebilder og portrettbilder er samlet fra år til år. Fotoet er tatt av en skolefotograf i 2011, som er spesialisert innenfor en litt-av-hvert-sjanger. På bildet er det 11 elever, som er avbildet foran en grå vegg. De er stilt opp i to rader derav hvor den fremste raden sitter på kne, de to fra ven-stre har det høyre kneet i gulvet mens omvendt på de tre andre på høyresiden, andre rad står oppstilt bak dem. de to elevene på høyre side er vendt innover mot venstre og omvendt med de to andre på venstre siden. De to i midten er vendt rett forover.Bildet er ikke så vanlig som klassebilde, de er jo oppstilt men ikke på den samme ‘’familieportrett/gruppeportrett’’ måten. Det er et bilde med et tema som skal vises frem. Det er altså et mer åpensindig bilde der man får gjøre som man vil og ikke se så veldig oppstilt ut, gir en mer avslappet følelse å se på. Det er et bilde som kunne vært brukt til egentlig hva som helst. Det hadde passet på et magasin, i en avis, hjemme i stua og kanskje til og med ute på nettet. Denne genren begynner sakte men sikkert å ta form i dag slik at det i nærmeste fremtid kanskje blir vanlig med slike oppstillinger eller temaer istedenfor et kjedelig grup-peportrett der alle står rett opp og ned uten å gjøre noe slik at bildet får mer liv og er morsommere og kanskje blir mer interes-sert i bildet.Genre har forandret seg i løpet av årene, og man kan se en stor forskjell på et klassebilde fra 1950-tallet og til idag. På den tiden ble de fleste bildene tatt nærmest identiske i måten det er opp-stilt og utformet. Man er oppstilt tett sammen og gjerne med flere rader. Dette er både for at det helhetlige skal bli behagelig for øyet, men også for å binde personene i bildet sammen så

UKJENT: Klasse ukjent ved BA, år 2011

FARGEFOTOGRAFI

man ser det er en gruppe. I dag kan læreren sitte med beina i kors midt foran klassen sin, mens elevene holder rundt hveran-dre og gjør grimaser. På det bildet jeg har valgt er det ingen lærer, bare gutta ‘’boys’’ som da skal vise utad hva slags linje de går på.I dagens klassebilder er det ikke lenger noe uvanlig at noen skill-er seg ut med å lage grimaser, se en annen vei eller la kroppen vende bort en helt annen vei, kanskje til og med blikket viker vekk fra kamera og til sidepersonen. Dette er noe som er kom-met i løpet av de siste årene. Det er blitt mer vanlig at man i tillegg til å skulle vise fram gruppen/klassen, også skal vise sin individualitet gjerne gjennom hår, klær eller kroppsholdning. Da får den personen som betrakter bildet også et inntrykk av hvem som er den populære, klovnen, nerden osv i klassen. Gruppebildene vil ofte forteller mer til dem som er med på bildet enn utenforstående og senere vil man kunne bruke bildet for å huske tilbake på tiden og menneskene som man var i klasse med. På fotoet som er avbildet vil man tenke tilbake på de gode stundene med de i klassen sin og ha noe å le av når man ser på fotoet. De var en liten ‘’sammensveiset’’ gruppe som tydeligvis hadde et sterkt bond.

22 23

Dette klassebildet befinner seg i årboken fra 2010-2011 og er av 2MKMEDC på Laksevåg Videregående Skole. Bildet viser fjorten elever og én lærer på et tregulv, foran et hvitt forheng. Bakerste rekke består av åtte stående elver, fremste rekken består av seks elever -hvor fire av dem sitter på stol mens de to elevene som befinner seg ytterst, står på kne. Helt fremst, sittende på gulvet,

finner vi læreren.

De er alle barbeint, kledd i blått og svart, med rød leppestift voldsomt smurt utover ansiktet og frukt og grønnsaker i hen-dene. Noen av personene på bildet smiler mens andre lager gri-maser. Når det kommer til plasseringen så står de en smule rotete. Noen av dem er vendt mot hverandre og har et samspill dem imellom, mens andre konsentrerer seg om seg selv. Blikkene til personene på bildet er for det meste rettet mot fotografen, sett bort ifra noen få som ser vekk. Når det kommer til komposisjonsprinsippet så går det en di-agonal linje fra jentene oppe i venstre hjørnet og ned til gutten i høyre hjørnet og en vertikal linje som skapes av forhenget og gulvet. Synsvinkelen i bildet er fra fotografens og seerens perspektiv og bildet er godt opplyst.Det første som slår meg når jeg ser på bildet er galskap og hu-mor. Virkemidlene i bildet som bringer frem et utrykk av galskap er de ville ansiktene til noen av elevene og læreren. Det faktum at nærmest alle på bildet har bustete, uryddig hår er også med på å forsterke inntrykket. Når det kommer til den røde leppestiften som de har smurt brutalt utover munnen skaper det et inntrykk av galskap i seg selv, men det kan også assosieres med artisten Marilyn Manson og skurken «The Joker» fra Batman. Disse to er ikoner når det kommer til å representere galskap, og de kan begge forbindes med utoversmurt, rød leppestift. Virkemidlene som er med på å gjøre bildet humoristisk er de ulike ansiktsuttrykkene til folk, holdningene, kroppsspråket, den bisarre stemningen og ikke minst det faktumet at de har frukt og grønnsaker med i et klassebilde.

Til tross for den tilfeldigheten som bildet virker å ha, så får man også et inntrykk av at dette temaet er noe som er blitt tilfeldig nevnt men som så har blitt nøye gjennomført. De har alle gått inn for at dette skal bli gjort skikkelig og gjør bildet til et organ-isert kaos.

Sjangeren «klassebildet» er et såkalt fotografisk gruppeportrett hvor en rekke mennesker er stilt opp for å se presentable ut. Slik

UKJENT: Klasse 2MKMEDC, år 2011

Fargefotografi

var det i hvert fall tilbake på 60 tallet. I teorien så kan vi se på klassebildene at jo lenger bak i tid bildet er tatt, jo penere er de kledd og jo strakere står de oppstilt. De ønsker alle å vise seg fra sin beste side og representere skolen de går på. Man kan nærmest si at elevene var et produkt av skolen- skjønt dette sies uten hensikt i å fornærme noen. Disiplinen var jo mye stren-gere enn det elevene er vant til den dag i dag, og da er det jo forståelig at bildet skulle være noe som ble tatt på alvor. En an-nen grunn til den rake oppsetningen kan jo være det faktumet at de ikke ble tatt bilde av så veldig ofte, siden kamera ikke var like vanlige i dagliglivet. Så det ville jo være synd å ødelegge denne sjeldne muligheten ved å lage grimaser og se fjollete ut. Hvis vi holder oss til den tanken og sier at manglene kamera og bilder i hverdagen er grunnen, så kan det jo forklare hvorfor elevene fra år 2000 og oppover skiller seg mer og mer ut på klassebildene. De er vant til å bli tatt bilde av, og mulighetene er mange, så da kan det jo virke logisk at de nå vil vise hvor kjekt de har det sam-men i klassen. For å oppsummere det hele så ser klassefotografiet veldig kao-tisk ut ved første øyekast på grunn av at det er så mye som skjer på en gang. Begynner man å se nærmere på de enkelte perso-nene i bildet og ser vekk fra det faktumet at de alle er oppkledd mest mulig likt, så ser man at personligheten deres likevel kom-mer frem. For eksempel så har man dem som er litt rocka og vil vise det ved å vise frem «rock» tegnet med hånden, man har jentene og guttene som smiler pent, poserer og prøver å ta seg best mulig ut - selv om de følger bildets tema, også har vi dem som gir alt for å virke morsom, gal og å få klassebildet til å skille seg ut.

Temaet for dette bildet er ikke så lett å definere, men de har uten tvil et tema og holde seg til, hvor alle har greid å følge det opp og skape en helhet i kaoset og ikke minst et meget utradisjonelt klassebilde.

24 25







UKJENT: Klasse 1BAC, år 1977

Fargefotografi





26 27







UKJENT: Klasse 1BAC, år 1977

Fargefotografi





kunsten å lese klassebilder

Documents