JUS4122 Klassisk rettssosiologisk teori

Kristin Bergtora Sandvik

Opplegg

Om teori

Sentrale tenkere

o En historie om Norge og Tyskland?

o Karl Marx

o Max Weber

o Jürgen Habermas

Pensum

• Hammerslev, Ole (2013): Max Weber.

• Dalberg-Larsen, Jørgen (2013): Jürgen Habermas

og den moderne stats krise.

• Hammerslev, Ole og Mathisen, Thomas (2013)

Marxistisk Retssociologi.

Klassiske rettssosiologiske teorier

• Hvorfor trenger vi klassikerne?

• De første til å sette rettssosiologiske problemer på

dagsordenen.

• «Arvehistorie»- viser hva som er grunnlaget for

fagdiskusjoner og hvem vi er i «samtale» med.

• Kunnskap om fagtradisjoner: Videre horisont og

hindrer gjentakelse av misforståelser!

Hva er teori?

• Briller man ser verden med!

• Teori bidrar med en oppfattelse av hvordan ting

henger sammen som er med på å definere

forskning.

• Teori er sluttpunktet i form av ny (generaliserbar)

viten om samfunnet produsert gjennom forskning.

• Altså: noen kritiske briller for å være motvekt mot

ukritiske «rettslige» redegjørelser for gjeldende rett!

Sosiologisk teoribygging: Hva er

prosjektet?

Individ versus struktur: betydningen av individers og

gruppers bevisste valg av handlemåte.

Hvordan setter dominerende

rasjonalitetsforestillinger i samfunn rammer for

mulig valg av handlemåte?

«rasjonalitetsforestillinger» er bestemte tenkemåter

som bestemmer rettens funksjoner og innretning på

en bestemt måte.

Større og mindre grader av «rasjonalitet»

(Retts)(sosiologi)Hva er fokuset?

• Allmenn sosiologi – undersøkelser av fremveksten

av og vilkårene for det moderne samfunn og

moderniteten.

• Rettssosiologisk spesifikk teori eller varianter av

sosiologisk teoridannelse?

Arvet noen av sosiologiens teoretikere (Marx,

Durkheim, Weber) og generelt fra kritisk teori

(Bourdieu, Focault, Habermas).

Rettssosiologisk teori

Kombinere eksterne og interne synsvinkler ved

studiet av samfunnsforhold og rett.

Ut fra studiet av konkrete historiske

utviklingsprosesser har man funnet noen bestemte

mønstre i relasjonene mellom rett og samfunn som

kan formuleres i generelle teorier.

Hva forsøker teoretikerne å gjøre?

• Hva er et samfunn og hvilke funksjoner oppfyller

retten i samfunnet?

• Rettssosiologer jobber med utgangspunkt i stadig

nye samfunnsdiagnoser og lager nye analyser av

rettens funksjoner og problemer.

Skiftende akademiske maktsentrum

• Skiftende vinder i samfunnsvitenskapen

• Sterk tysk innflytelse til 1940

• Økende amerikansk innflytelse siden 1930-

tallet.

• Hva nå?

Vår rettssosiologi= Tysk rettssosiologisk teori?

Karl Marx (1818-1883):

Eugen Ehrlich (1862 –1922)

Max Weber (1864 –1920)

Theodor Geiger (1891 – 1952)

Niklas Luhmann (1927-1998)

Jürgen Habermas (1929-)

Günther Teubner (1944-)

Klassisk rettssosiologi: fra asken av

Europas kriger

Historien om rettssosiologi = historien

om Tyskland1871 Tyskland samles.

Industrialisering. Sterk vekst i

staten.

1914-1918: Første verdenskrig.

1929- Økonomisk krise.

1939-1945 Andre verdenskrig.

1945-1990 Fred men kald krig-

Tyskland deles. 1950: EU stiftes som kull og

stålunion mellom Vest-Tyskland og

Frankerike

1961: Berlinmuren

1990- Tyskland gjenforenes.

Ulikheter mellom øst og vest

vedvarer.

Fra 2000: Tyskland som Europas

stormakt, pådriver i EU.

2017: Hva nå for det europeiske

prosjektet?

Berlin Wallhttps://www.youtube.com/watch?v=b8GzptqhT68

Dresden 1945, Merkel 2016

Karl MarxHammerselv

Den industrielle revolusjon

• Urbanisering

• Fremvekst av

«arbeiderklasse»

• Synlig sosial

nød/rikdom

• «de kapitalistiske

produksjonsformers

fremvekst»

Formuleringen av marxisme

Et utopisk samfunn?

Marx: urealistisk!

Undersøke

grunnstrukturer for å finne

realistisk vei til målet.

Ideer versus økonomi

• Produksjonssystemene

skaper idelogier og

bevissthet.

• Historien drives fremover

av endringer og kamp

mht det økonomiske liv.

Marx: konfliktteori

Staten og retten

• Staten er dominerende

klasses redskap.

• Juristenes rolle som

«oversettere»

Rettens funksjoner

• Sikrer beskyttelse av

kapitalismen (beskyttelse

av staten, offentlig orden,

eiendomsrett etc.)

Max Weber Hammerselv

Max Weber’s betydning

En av grunnleggerne av moderne sosiologi og

rettssosiologi.

Stor betydning for type spørsmål, begrep og metoder

som anvendes

Den første som forsøkte å utvikle en systematisk

rettssosiologi som en del av et større fokus på

moderniteten og kapitalismens utvikling i vesten.

Prosjektet

Hva var særegent med vesten i forhold til andre

samfunn?

Forklare ut fra sammenvevde forhold:

Kapitalismen.

Protestantismen.

Max Weber: vitenskapelige verktøy

Weber konstruerte ‘idealtyper’ (rene typer), teoretiske

modeller med visse karakteristiske trekk som man kan

undersøke om man gjenfinner i større eller mindre grad

i en eller annen sosial virkelighet, som man

undersøker.

Webers evolusjonisme

Større og mindre grader av «rasjonalitet».

Hva karakteriserer det høyeste utviklingstrinn på

rasjonalitetsstigen? Vestlige, kapitalistiske

samfunn…

Tre idealtypiske modeller

• Handlingsformer

• Prosesser for rettsanvendelser

• Former for herredømme

4 idealtypiske handlingsformer

(1)Tradisjonell handling

(2)Affektiv handling

(3) Verdirasjonell handling

(4) Formålsrasjonell handling

2. Rettens interne prosess for å

komme frem til avgjørelse

• For analyse av rettslige rasjonaliseringsprosesser:

fire idealtypiske rettslige former for rettsskapelse

eller rettsanvendelse.

• Opptrer i ulike kombinasjoner: Rasjonelle eller

Irrasjonelle i en formell eller materiell form.

Rettens interne prosess for å komme

frem til avgjørelse

Formell form

Materiell form

Rasjonell form

Irrasjonell form

3. Legitime autoritetsformer/herredømmer

legitime herredømmer, utøvelse av makt som blir

godtatt som «riktig» av undersåttene.

Makt= evnen til å få viljen sin tross motstand og

uansett grunnlag.

Tre rene typer for autoritetsformer:

o Karismatisk herredømme

o Tradisjonelt herredømme

o Legalt herredømme

Karismatisk herredømme

Tradisjonelt herredømme

• Er "den evige fortids autoritet".

Maktutøvelsen oppfattes som "selvsagt riktig"

og derfor legitim.

• Autoriteten adlydes fordi man alltid har gjort

det. Alle er bundet av samme tradisjon.

Lovregler kan ikke "gis", bare "oppdages"

som del av tradisjonen.

Tradisjonelt herredømme

• Patriarkalsk: Forvaltningsstaben består av personer

som er personlig avhengig av herskeren som er i

besittelse av forvaltningsmidlene (det sultaniske

herredømmet).

• Standsbasert: Forvaltningsstaben er sosialt

prominente personer gitt embete/privilegium av

herskere, lojalitetsbånd.

• Ingen abstrakte rettsregler, retten skapes fra sak til

sak….Weber mente at det engelske common law

systemet var slik.

Legalt herredømme

Retten som teknisk rasjonell maskin.

Den moderne og mest effektive form for

administrasjon hvor legitimitet er basert på rettslig

system som er rasjonelt, frivillig og bevisst vedtatt.

Hviler på «de legale lovers gyldighet og på den

saklige kompetanse» som regulerer embetsmenns

maktutøvelse.

Byråkratiet er den reneste typen av legalt

herredømme. Lavere nivå kontrollert av høyere.

Legalt herredømme

Det er lovbestemt hvordan lovregler skal

fastsettes/endres.

Skille mellom lovgiver og domstoler.

Profesjonalisert juriststand: De juridiske eksperters

autoritet er ikke basert på dem selv men på

systemets legitimitet.

Rettssystem krever stigende grad av spesialisert

viten.

Forutberegnelighet i rettssystemet er en forutsetning

for kapitalismen.

Hvordan er et samfunn mulig?

Rasjonalitet og effektivitet som forutsetning for

folkemord: “Sociology after Holocaust”

Hvordan Nazismen og

kommunismen har påvirket ideer

om statlig rettslig styring og

lovgivning.

• Det tyske naziregimet var dypt forankret i

lover som var korrekt vedtatte og formelt

gyldige men uforenlige med grunnleggende

ideer om rettferdighet, rettssikkerhet og

menneskeverd.

NS medlemsskap og jurister

«dette var en høyere andel enn i andre

yrkesgrupper med unntak av offiserene og

politiet» (Espelid & Rinde, 2014:59)

Jürgen Habermas Dalberg-Larsen

Habermas moralske og teoretiske

prosjekt

Går til kamp mot forhold som hindrer

enkeltmenneskets selvbestemmelse- og til kamp

mot de forhold som hindrer realiseringen av ekte

former for demokrati.

Habermas syn på retten

Sammenhengen mellom rettens funksjon som

middel til å realisere samfunnets målsettinger og

som skaper nye konflikter, og nye problemer på

grunn av sine utilsiktede virkninger- og dermed

presser frem forandring.

Betrakter perioden fra eneveldig stat til nåtiden som

preget av stigende grad av rettsliggjøring.

Deler samfunnet i to områder som er

grunnleggende forskjellige fra hverandre:

System og Livsverden.

Rettsliggjøringen betydningsfull for

forholdet mellom disse.

Livsverden

Livsområder/fellesskap som ikke er etablert ut fra

formålsbetraktninger.

Her foregår menneskets primære sosialisering og

språkutvikling,

Her danner vi vår primære identitet, normative

oppfatninger og grunnleggende tilhørighet.

Systemer

• Systemer: økonomi, politikk/administrasjon,

rettsvesen. Preges av formell organisering der

lovverk/regler har en meget stor innflytelse.

Reglenes store betydning medfører at:

Livsverden og systemverden

For å fungere krever samfunnet både system

integrasjon (for eksempel at folk er økonomisk

rasjonelle og følger styringsinstrukser) og sosial

integrasjon.

Kontroll: Velferdsretten skapt for å eliminere sosiale

problem men utformingen og selve formen støtter

det økonomiske systemet.

Kolonisering av livsverden

• Kolonisering finner sted når system-krav knyttet til

offentlige ordninger griper sterkt inn i hvordan folk

innretter seg i livsverden/styrer preferanser.

Velferdsstaten representerer en

kolonisering av livsverdenen

• velferdsretten garanterer rettigheter som

forstås som individuelle selv når problemet

dette skal regulere er kollektivt!

• Krav kan settes frem kun under spesifikke

forutsetninger og på særskilte måter

Velferdsstaten representerer en

kolonisering av livsverdenen

• Rettigheter implementeres som sikrer

byråkratiske organisasjoner makt, snarere

enn involverte individer.

• Opererer kun med krav (økonomisk

kompensasjon) i systemverden av penger og

makt

Habermas historiske

forståelse

Rettsliggjøringens 4 faser (historisk utvikling)

Altså: Rettsliggjøring som

kolonisering av livsverden

• Det forhold at stadig flere livsområder har blitt rettslig

regulert, og i økende detaljeringsgrad, kaller

Habermas for rettsliggjøring.

• Rettsliggjøring er positivt

• Rettsliggjøring kan svekke demokratiet

Rettsstaten som beskyttelse:

Hvordan kan ‘livsverden’ beskyttes mot å bli kolonisert

av ‘systemverden’?

Hvordan bruke Habermas? Kritikk av rettslig

styring

Takk for i dag!