Mellom arkivloven og åndsverksloven

Etiske betraktninger om tilgjengeliggjøring av fotoarkiv

Case: Kåre Kivijärvi – men også andre!

Innlegg på Landskonferansen for fotobevaring

Ålesund 12.mai 2011

ved Kristin Aasbø

Fotoarkivar/forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket

Utgangspunktet for problematiseringen:

Fotoarkiver

Definisjon fotoarkiv: Arkiv etter en fotograf (profesjonell eller amatør) eller en bildeproduserende aktør, som avis, ukeblad eller forlag.

Typisk for fotoarkiv: Opptaksmateriale – enda en ”privatiserende” faktor!

Etiske spørsmål: •Skal fotoarkiver gjøres allment tilgjengelig på nett, og i så fall hvordan?

•Hvordan skal skillet mellom fotografiske verk og fotografiske bilder håndteres i slike arkiv?

•Er det forskjell med tanke på verkshøyde mellom opptaksmateriale og ferdige bilder?

•Kan et negativ være et verk?

•Hvis negativet er et fotografisk bilde, og det er laget et fotografisk verk med utgangspunkt i negativer, er det da etisk riktig å formidle negativet som fotografisk bilde, uavhengig av verket?

•Skal vi bare gjøre allment tilgjengelig de ferdige fotografiene, og la opptaksmaterialet være?

•Er det etisk riktig å publisere ethvert dokument på nett, hvis det er juridisk mulig?

Arkivloven/Riksarkivets retningslinjer for bevaring av privatarkiv:Bevaring og tilgjengeliggjøring av private arkiv reguleres i avtale mellom eier og bevaringsinstitusjon, og overdrager kan legge restriksjoner på materialet på inntil 100 år.

Lov om opphavsrett til åndsverk:Ethvert dokument i et arkiv må vurderes med henblikk på opphavsrettslig vern. Fotografier (i arkiv) er vernet enten som fotografiske bilder eller som fotografiske verk.

Arkivloven/Riksarkivets retningslinjer for bevaring av privatarkiv:Privatarkivets proveniens og opprinnelige struktur skal ivaretas ved katalogisering og gjenfinning.

Den offentlige institusjon som mottar privatarkiv har et ansvar for å ta opp spørsmål og gi råd om klausulering, eventuelt på egenhånd bestemme klausulering av hele eller deler av arkivet.

Juridiske svar:

Arkivet etter Kåre Kivijärvi

Personlige papirer av ymse slag

Personlige papirer av ymse slag

Diverse trykt materiale

Diverse trykt materiale

Fotografier på papir

Fotografier på papir

Opptaksmateriale

Opptaksmateriale

Attester

Vitnesbyrd

Brev

Tidsskrifter

Bøker

Kivijärvis fotografier

Negativ farge 35 mm

Negativ svart-hvitt 6x6 cm

Negativ svart-hvitt 35 mm

Andre fotografers fotografier

Diapositiver farge 35 mm

Utstillingskataloger

Diapositiver farge 6x6 cm.

Kan et negativ være et fotografisk verk?

Kanskje?

Men da må det være verk i denne formen…?

Kåre Kivijärvi:Læstadianere, 1962

(Negativer/kopier fra negativer 6x6 cm.)

Henri Cartier-Bresson: Siphnos, Greece, 1961

Opptaksserie hentet fra arkivet etter Kåre Kivijärvi

Kåre Kivijärvi: Pær Hætta (1964)

(Kopi fra negativ 6x6 cm.)

Kåre Kivijärvi: Pær Hætta med selvportrett (1964)

(Kopi fra negativ 6x6 cm.)

Taageveir, Jomfruland

Spindelvæv I (Kopi fra negativ på glass 16,5x12 cm.)

Robert Collett:

(Kopi fra gelatin utkopieringspapir, 11x15 cm.)

(Kopi fra gelatin utkopieringspapir, 10x11 cm.)

Hestvand (Kopi fra negativ på glass 12x16,5 cm.)

(Kopi fra negativ på glass 21X16 cm.) (Kopi fra originalpositiv 21x16 (?) cm.)

Anders Beer Wilse: Den mystiske Ø, 1907

9 ”L”, Eneret Wilse: Kristianiafjorden(Kopi fra Wilses bearbeidelse av Lindahls negativ på glass 18x24 cm.)

(Kopi fra originalpositiv 16x21 cm.)

Axel Lindahl: Christianiafjorden fra Egeberg, ca. 1885

(Kopi fra originalpositiv 11x22 cm.)

(Kopi fra originalpositiv 13,5x19 cm.) (Kopi fra originalpositiv 14x19,7 cm.)

Peter Wessel Zapffe:Fotografier hentet fra fotoalbumetDanmark, 1947

Peter Wessel Zapffe:

De samme bildene fra Danmark: Kopier fra negativer 6x9 cm.,gjort positive og beskåret

(Kopi fra originalpositiv 11x22 cm.)

(Kopi fra originalpositiv 13,5x19 cm.) (Kopi fra originalpositiv 14x19,7 cm.)

Peter Wessel Zapffe:Fotografier hentet fra fotoalbumetDanmark, 1947

HUSK!!!!

Arkivloven/Riksarkivets retningslinjer for bevaring av privatarkiv pålegger oss å bevare proveniens og opprinnelig arkivstruktur, både i katalogisering og ved gjenfinning

Åndsverkslovens ideelle rettigheter tilsier at i tillegg til navngiving bør kildeangivelse angis, som et minimum hvis kopien er hentet fra et negativ eller annet opptaksmateriale.