kote valgkampspesial : bypolitikk oslo

Oslo

Valgkampspesial : bypolitikk

Hva sier partiene i Oslo om aktuelle

byutviklingsspørsmål?

Bybanesøppel -rotte-bananskallgrønne lunger

Levende bysentrumbefolkningsvekst

2

BIDRAGSYTERE:Oslo Fremskrittsparti

Oslo HøyreOslo Kristelig Folkeparti

Oslo VenstreOslo Miljøpartiet De Grønne

Oslo SenterpartiOslo Arbeiderparti

Oslo Sosialistisk VenstrepartiOslo Rødt

Vi har forbeholdt oss retten til å kutte ned på lange svar, rette på skrivefeil og korte ned

setninger der det har vært nødvendig. Vi har ikke endret på setninger slik at

meningsinnholdet endres.

TYKKERI:Nilz&Otto

Opplag: 3250

Magasinet KOTE er gratis

REDAKTøRER OG lAYOuT: Kjersti Børve SkjelbreidAnna Rosa Strassegger Tina Fast

IlluSTRASjONER: Anna Rosa StrasseggerKjersti Børve SkjelbreidTina Fast

KONTAKT OSS:[email protected]:@KOTEmag

KOTE PÅ NETT:www.magasinetkote.nofacebook.com/magasinetKOTEwww.issuu.com/magasinetkote

KOTE valgkampspesial utgis med støtte fra:NORSKE lANDSKAPSARKITEKTERS FORENING (NlA) - STuDENTuTVAlGET VED AHO (SAHO) -VESTRE - DARK ARKITEKTER



3

Bypolitikk? Hva er det, og gjelder det egentlig deg?

Bypolitikk er når du må sykle lange omveier til jobb fordi du er livredd for å sykle i den gata som faktisk er raskeste vei. Når du ikke lenger har fantastisk utsikt mot fjorden fordi et høyhus prangende reiser seg mot himmelen. Og når favorittparken din plutselig blir borte til fordel for nok et boligkompleks eller bilvei.

Men bypolitikk er også t-banen som tar deg raskt og punktlig til jobb hver eneste dag, som du er helt avhengig av. Det er avfallet ditt som du så pliktoppfyllende har sortert og som hver uke blir hentet. Det er joggeturen i parken med fantastisk utsikt over byen din, og muligheten du har til å stikke av fra byens mas til uberørt mark eller et nærliggende fjell.Enten du er klar over det eller ei, så vil de valgene politikerne tar innen byutvikling prege din hverdag fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden.

Det heftet du nå holder i hånden din er Magasinet KOTEs spesialutgave i forbindelse med fylkes- og kommunevalget. Vi har stilt alle de største partiene de samme spørsmålene med fokus på forskjellige tema og utfordringer innen byutvikling og bypolitikk som vi mener er viktige for hvilket parti vi vil stemme på. Målet har vært å skape et politisk nøytralt hefte som enkelt skal gi leseren en oversikt over partienes meninger og forslag til løsninger, slik at det skal bli lettere for deg som velger å sammenligne bypolitikken deres.

KOTE har laget tre utgaver av bypolitikkmagasinet – en for Oslo, en for Bergen og en for Ås sentrum. Vi har samarbeidet med tidsskriftet A, som drives av arkitektstudenter ved NTNu, som gir ut sin versjon for Trondheim, og i tillegg har KOTE medarbeidere i København som gir ut en tilsvarende utgave om bypolitikk der.

utover høsten vil deler av innholdet i heftene også publiseres på nettsidene til KOTE. Her kommer både tema som er med i magasinene, og tema som det ikke er plass til på trykk.

VI øNSKER DEG ET RIKTIG GODT VAlG!

4

1 : tiltak for god byutvikling

Hva er deres 3 viktigste konkrete tiltak innenfor byutvikling / bypolitikk, som dere vil jobbe med i kommende bystyreperiode (2015 – 2019)?

OSLO FrP1. Tydelige forutsigbare bestemmelser i småhusplanen. 2. Menneskevennlig utvikling på Filipstad, med offentlige grøntområder. 3. Flere boliger i sentrum og flere arbeidsplasser langs T-banenettet for å utnytte kollektivnettet.

OSLO Høyre1. Fullføre Fjordbyvisjonen med nye kulturbygg og boliger 2. Igangsette bygging av bane til Fornebu og Ahus så raskt som mulig samt starte planleggingen av ny T-banetunnel 3. Fortette og bygge i høyden i nærheten av kollektivknutepunkter

OSLO KrF1. Innføre en ordning med en demokratisk valgt barne- og ungdomsrepresentant (med tale og forslagsrett) i byutviklingskomiteen.2. I planleggingen av Oslos byutvikling skal det avsettes areal til en helhetlig, generasjonsvennlig, sosial infrastruktur3. Tillate høyhus nær kollektivknutepunkt, når dette bidrar til attraktivt bomiljø.

OSLO VenStreFor å sørge for at all trafikkvekst skjer med gange, sykkel eller kollektivt er banebasert knutepunktfortetting Venstres hovedstrategi for byutviklingen. Vi ønsker å bevare parker og grønne lunger, og vi står bak småhusplanen og markagrensa, fordi vi vil hindre byspredning. Samtidig er det viktig å ta vare på byens historie, gjennom å få et bedre samspill mellom vekst og vern.

OSLO MdG1. Gjøre gange og sykkel til et trygt og foretrukket reisealternativ i sentrum2. Realisere skinnegående prosjekter som Fornebubanen og Ahusbanen,mens vi jobber med å få på plass ny tunnel gjennom Oslo i løpet av de neste ti år.3. unngå privatisering av byrommene og bidra til økt livskvalitet ved å gi mer ressurser til kultur og fellesskapsløsninger som parker, samfunnshus, ungdomsklubber og så videre.

5

OSLO SP1. Full stopp i nedbygging av grøntarealer og matjord, og bygge flere parsellhager, skolehager og kolonihager.2. E6 i tunnel i deler av Groruddalen, for bedre bomiljø og grønn boligutvikling.3. Bygge Manglerudtunnelen i tråd med innbyggernes ønsker, og sikre nye grøntdrag og bedre forhold for myke trafikanter i området.

OSLO APSkal vi sikre en bærekraftig og helhetlig byutvikling krever det at vi bygger både høyere, tettere, grønnere og nær kollektivknutepunkter. Det er et sterkt behov for et taktskifte i boligbyggingen og det trengs nye og effektive transportløsninger. Dette må gjøres samtidig med at god bykvalitet sikres gjennom tilgang til grøntområder, gode offentlige rom og beskyttelse av bygningsmessig kvalitet og lokal identitet.

OSLO SV1. Ny t-bane og togtunnel i Oslo 2. Stoppe E18-utvidinga og heller bruke pengene på kollektivtransport og sykkelvei3. Bilfritt sentrum

OSLO rødt1. Det må bygges og kjøpes kommunale utleieboliger over hele byen, som et alternativ til det private leiemarkedet. Rødt sier nei til markedsleie og utbytte fra kommunale boliger. 2. Stans utbygginga av ny E18 vestover. økt veikapasitet vil føre til mer biltrafikk inn til Oslo. 3. Ved å utvide bybebyggelsen vestover langs t-banen, vil det bli mange nye, gode boliger. Småhusplanen står i veien for dette, og må endres.



2 : SykkEl i oSlo

Hvilke konkrete tiltak vil dere ha for a forbedre oslo for syklister? Er det spesielle omrader dere vil prioritere?

OSLO FrPVi følger opp sykkelstrategien som hele bystyret er enig om.

OSLO Høyre- Bygge ut et sammenhengende helårsnettverk av sykkelveier inn mot sentrum i løpet av de neste fire årene. - utvide bysykkelordningen utenfor Ring 2, spesielt ved studiesteder og større offentlige institusjoner, og til å kunne brukes av alle over 16 år - Bygge to sykkelekspressveier inn til Oslo sentrum

OSLO KrF- Bygge ut et sammenhengende sykkelveinett inn mot sentrum i løpet av de neste fire årene, og bygge to sykkelekspressveier inn til Oslo sentrum.- utvide mulighetene for sykkelparkering og iverksette tiltak for å sikre mot tyveri.- De store innfartsårene og ferden gjennom sentrum må prioriteres.

OSLO VenStre- Gjennomføre sykkelstrategien som ble lagt fram av byrådet, fullføre hovedsykkelveinettet. - øke sykkelandelen fra 8 prosent (2013) til 16 prosent innen 2025. Ta hensyn til syklister i alle samferdsels- og byutviklingsprosjekter. - Bygge et tett sykkelveinett med høy standard i hele byen, også i sentrum, med til sammen 600 km sykkelvei innen 2025. - jobbe mer med å få på plass en sykkelkultur i Oslo.

OSLO MdG- Et sammenhengende sykkelveinett som gjør det enkelt og trygt å velge sykkel- Gjøre et sykkelparkeringsløft med sykkelhoteller og bedre parkeringsmuligheter rundt kollektivknutepunkt og bydelssentra- utvide bysykkelordningen, slik at den gjelder fra 16 år og at det blir en del av

6



Ruters tilbud. Vi vil også utvide tilbudet med fraktsykler, elsykler og barnesykler.

OSLO SP- Gjennomføre bygginga av et sammenhengende sykkelveinett i Oslo med egne traseer for syklister, slik at alle myke trafikanter er tryggere når de ferdes i byen - Etablere flere bysykkelstativ, og ha bedre merking for syklister i rundkjøringer og bedre merking av sykkelstiene- Etablere et sykkelhotell i tilknytning til Oslo S og Bussterminalen - Bedre sykkelopplæring i skolen

OSLO AP- Prioritere sykkel foran privatbilisme og bilparkering, og bygge et sammenhengende og finmasket nett av sykkelveier i hele byen. - øke takten på prosjektering av sykkelveier og styrke planleggingskapasiteten. - Sykkelveier skal integreres i all veiplanlegging i Oslo. For å bedre sikkerheten bør hovedregelen være fysisk adskilte sykkelveier, spesielt i indre by.

OSLO SV- Ferdigstille et sammenhengende sykkelveinett slik at det blir lett å ferdes på sykkel i Oslo. - Bytte ut flere bilparkeringsplasser med sykkelparkering. - lage egne gater for syklister fra bydelene og inn mot indre by.

OSLO rødt- Det bør bygges dedikerte sykkelgater i Oslo, med kjørebane for syklistene og breie fortau for gående. - Flere steder innenfor Ring 2 bør P-plasser for bil erstattes med sikre parkeringsplasser for sykkel. - Ved sentrale knutepunkter bør det bygges sikker sykkelparkering med ladestasjoner for el-sykler.


Levende bysentrumbefolkningsvekst7

8

3 : Et lEvEndE bySEntruM

Hvordan vil dere skape et levende sentrum i bykjernen av oslo? nevn de 3 viktigste tiltakene.

OSLO FrP1. Sørge for publikumsrettet virksomhet på gateplan. 2. Ikke strupe sentrum for biltrafikk. 3. Sørge for parkeringsplasser for biler, MC og sykler.

OSLO Høyre1. Sentrum må ha et mangfold av funksjoner, gjerne også flere boliger. Det må legges til rette for publikumsrettet virksomhet som kafeer, resturanter, kultur, handel og servicetilbud på gateplan. Aktive førsteetasjer skaper levende og attraktive byrom. 2. Byutvikle og fortette området rundt Oslo S med flere høyhus og fortsette å ruste opp flere gater i sentrum 3. Videreføre og styrke Oslovaktene for å skape trygghet og bedre belysningen langs gangveier og i parker

OSLO KrF1. Etablere et flytende, utendørs badeanlegg i Oslo sentrum etter mønster fra badeanleggene i København.2. legge til rette for at barnefamilier kan bli boende i sentrumsnære områder, blant annet ved å sikre gode lekearealer.3. Redusere biltrafikken

OSLO VenStre1. Flere bilfrie gater2. Fortsette samarbeidet med næringslivet og utelivsbransjen for å sørge for at det er og oppfattes trygt å oppholde seg i sentrum. 3. Rikt og variert kultur-og næringsliv.

OSLO MdG1. Ved å gi mindre plass til biler, og mer plass til folk og gjøre det trygt og attraktivt å ferdes til fots og sykkel i byen 2. Ved å utvikle flere møteplasser og bygge opp under levende lokalsentra i bydelene. Gi parkene et kvalitetsløft og støtte lokal idrett, kulturliv og frivillighet.3. Skape timinuttersbyen: Innbyggere skal ha nærhet til skole, barnehage, butikker, opplevelser og kollektivknutepunkt.

9

OSLO SP1. Innføre bilfri sone i Oslo innenfor ring 1 i sommerhalvåret som prøveordning.2. Enklere torgtilgang for lokalmatprodusenter i Oslo og Oslos omegn3. Sikre rimeligere husleie for gründere og småbedrifter ved oppstart

OSLO AP1. Gode og trygge byrom og møteplasser hvor mennesket og mangfoldet er i sentrum. 2. Vi trenger flere inkluderende møteplasser med innbydende gatemøbler og grønne byrom i bykjernen, for oss som bor her og besøkende.3. Kommune må bruke de virkemidlene den har til rådighet i tett dialog og samarbeid med handelsstanden, gårdeiere, utbyggere og byens innbyggere.

OSLO SV1. Fjerne privatbilistene slik at folk kan ferdes fritt på sykkel eller på beina. Da får vi brukt byrommet bedre til kafeer og markeder, og vi bedrer bylufta. 2. Bygge et sammenhengende sykkelveinett slik at det blir lett å ferdes i Oslo uten bil. 3. Sørge for universell utforming slik at alle kan ta byen i bruk.

OSLO rødt1. Rødt vil ha bilfritt sentrum innenfor ring. Rydd plass til fotgjengere, syklister, kollektivtrafikk, varelevering og utrykning. 2. Mengden reklame i sentrum må reduseres kraftig og avgiftsbelegges. Annonsetårnene må fjernes, og kommunen skal ikke tillate at det settes av hele vegger til reklame. 3. Oslo kommune bør iverksette flere byøkologiske pilotprosjekter med forskjellige typer boliger, for å høste erfaringer om alternativ organisering av bymiljøet.

4 : PrirotEring av infraStruktur

Sett opp disse 4 etter hvordan de vil prioriteres i utbyg-ging av infrastruktur: bil, kollektivt, sykkel og gaende.

10

OSLO FrP

OSLO Høyre

OSLO KrF

OSLO VenStre

1 2 3 4

11

OSLO MdG

OSLO SP

OSLO AP

OSLO SV

OSLO rødt

1 2 3 4

12

5 : bEfolkningSvEkSt

Hvordan vil dere handtere og legge til rette for befolkningsvekst?

OSLO FrPVi er skeptiske til at befolkningsveksten kommer i det omfang SSB spår. Det bygges ikke flere boliger i Oslo enn det som etterspørres.

OSLO HøyreHøyre ønsker å tilrettelegge for befolkningsveksten, ikke å hemme den. Vi vil sikre at veksten skjer med kvalitet. Gjennom en knutepunkt- og banebasert utvikling kan infrastrukturen utnyttes og det kan skapes attraktive boområder, og enklere tilgang til lokal service og handel. Det er klimavennlig. Kollektivtrafikken, teknisk infrastruktur, skoler, barnehager og tilbud til eldre må bygges ut. Vi vil ha en levende, fortettet by der kollektivdekningen er god og samtidig ta vare på byens grønne lunger. Høyre vil benytte den energien veksten gir Oslo til å foredle byen, og videreutvikle kommunens tjenester.

OSLO KrFFortette og bygge ut boliger og arbeidsplasser i nærheten av kollektivknutepunkt. Bygge ut Gjersrud/Stensrud-området og sikre forelengelse av t-banen. Arbeide for gode togforbindelser inn til Oslo, slik at boligbyggingen kan spres. Sørge for at det finnes en variert boligmasse i alle deler av byen, med både større familieboliger og mindre enheter

OSLO VenStreDe foreliggende planene om banebasert knutepunktsfortetting er den viktigste strategien. Men utbygging av mer skinnegående transport er viktig for å øke attraktiviteten av nye boområder. Transformasjon av industri til bolig/næring i Groruddalen er viktig. Vi ser nå at for eksempel Hovinbyen begynner å ta form.

OSLO MdGBefolkningsvekst skal ikke være et argument for å bygge ut på matjord eller skoger. Vi vil fortette sentralt og skape kompakte bymiljø som både reduserer behovet for reiser og ikke legger beslag på mer areal. Vi mener samtidig at befolkningspresset må sees i et regionalt perspektiv, det er ikke sikkert at det er Oslo som skal ta hele befolkningsveksten.

13

OSLO SPGjennomgå ledige areal og kontorbygg som kan benyttes til boligformål og stille krav til utbyggere om at nye byggeprosjekt skal inneholde både boliger og plass til å drive næringsvirksomhet i liten skala. Alltid vurdere om hele eller deler av lokalene kan bygges om til boliger for studenter eller unge i etableringsfasen, når kommunen legger ned eller flytter virksomheter.Samarbeide med boligbyggelagene for å bygge flere boliger tilpasset eldre, legge til rette for flere bofellesskap og ta i bruk omsorgsteknologi.Bygge ut Romeriksbanen, Fornebubanen, forlenge Kolsåsbanen, bygge ny T-banetunnel og jenbanetunnel gjennom sentrum, nye trikkeskinner i Frederiks gate og Sporveisgata, mot Tonsenhagen og mot Hauketo.

OSLO APBefolkningsveksten stiller oss overfor nye store utfordringer. Kommunen må legge bedre til rette for en helhetlig byplanlegging hvor miljøet og klimaet kommer først og hvor det legges til rette for utviklingen av gode nærmiljøer, skoler, barnehager, idrettsanlegg, kollektivløsninger og annen infrastruktur. Slik lager vi rom for at byen kan vokse på en bærekraftig måte hvor folks hverdagsliv blir så enkelt og miljøvennlig som mulig.

OSLO SVVi ønsker fortetting rundt knutepunktene, og vi ønsker å rydde opp og fjerne tungtrafikk og annen forurensing, slik at vi kan utvikle dalbunnen i Groruddalen og bygge flere boliger der. Et godt utbygd kollektivsystem og samarbeid med nabokommuner er viktig – befolkningsveksten kommer ikke bare i Oslo, men også i kommunene rundt.

OSLO rødtRødt mener at det trengs en nasjonal politikk som fremmer bosetting og sysselsetting i hele landet og som hindrer massiv sentralisering i hovedstadsregionen. Vårt standpunkt er derfor at vi ikke vil legge til rette for befolkningsvekst i byene. Når byen likevel vokser er det viktig at det skjer på en miljøvennlig og menneskevennlig måte. Fortettinga må ikke bare skje østover, som planlagt, men også vestover hvor det er kollektivkapasitet.

14

6 : vErn vS. utbygging

Hvor høyt vil dere prioritere vern av historiske bygninger og byomrader og natur, nar dette kommer i konflikt med utbygging av nye boliger og infrastruktur?

OSLO FrPFornuftig utbygging og tilrettelegging for mennesker er viktigst.

OSLO HøyreHøyre ønsker tydelige kriterier for hva som er nasjonale verdier og en prioritering av kulturminneinteresser. Tydligere kriterier og prioriteringer kan gi bedre vern av de historiske bygningene som skal tas vare på, og gjøre beslutningsgrunnlaget bedre. Når det gjelder natur vil Høyre bevare og verne byens parker og grøntområder mot utbygging. Vi vil verne marka gjennom aktiv bruk og tillate at det i noen områder i den bynære marka i større grad tilrettelegges for idrett og annen fysisk aktivitet, uten at det betyr utbygging.

OSLO KrFMarka og byens grønne lunger er svært viktige og ett av det viktigste særtrekkene ved Oslo. Når det kommer konflikter mellom utbygging og naturen vår må ikke svaret være å bygge ned vernet natur. Vern av historiske byområder må også tas hensyn til i nybygging.

OSLO VenStreVi ønsker å bevare mest mulig av historiske bygninger, byområder og natur. Men i kollektivknutepunkt og utpekte stasjonsnære områder må utbyggingshensyn veie tyngst. Vi ønsker også en utvikling der utbyggere ser at man kan kombinere nytt og gammelt, slik man for eksempel har gjort på Vulkan. Da må utbyggere og kulturminnevernet bli flinkere til å møtes på halvveien.

OSLO MdGVi aksepterer ikke fortetting på bekostning av grøntområder, markagrense ellerkulturminnevern. Vi mener at den nye kommuneplanen som skal vedtas i høst, svekker bygningsvernet i Oslo. Dette er vi kritiske til.

15

Vi stiller oss også negative til aktivitetssoner i Marka slik forslaget foreligger i dag. Vi mener at dette må utredes bedre, for å sikre en bærekraftig bruk av også disse områdene.

OSLO SPSenterpartiet mener man i mange tilfeller kan utvikle byen uten å ødelegge unike historiske områder og naturverdier. Oslo har ikke vært best i klassen på å tenke utvikling og bevaring samtidig.

OSLO APEn balansert utvikling, med plass til at folk både kan bo, arbeide og bruke nye områder, mener vi er helt nødvendig dersom Oslo skal kunne vokse seg bedre, ikke bare større. Her er det viktig at byvekst og fortetting av bebyggelsen ikke skjer på bekostning av viktige bymessige kvaliteter som grønne områder, kulturminner og lokalt særpreg i bydelene. I områder hvor det er fornuftig å bygge høyt og tett, bør utbyggingsmuligheter gå foran vern.

OSLO SVVi er opptatt av historie bygninger, byområder og natur. Derfor legger vi artsmangfold og markagrensa til grunn når vi lager vår bypolitikk. Vi vil prioritere vern av viktige områder framfor utbygging

OSLO rødtDagens småhusplan, som verner rundt 29 000 villaeiendommer, er til hinder for utbygging og bør revideres. Samtidig må man ha et sterkt vern om de faktisk-historiske bygningene som er på gul, eller rød liste. Når det gjelder natur har Rødt et klart standpunkt på at markagrensa skal bevares og at man ikke skal bygge i den planlagte aktivitetssonen.

16

7 : MarkagrEnSa

Hvordan forholder partiet seg til Markagrensa? bør lovverket endres? Skal oslo vokse utover i marka i framtida?

OSLO FrPVi vil oppheve markaloven og tillate bygging i de deler av marka som ikke er i særlig bruk som friluftsområder.

OSLO HøyreNei, Høyre ønsker ikke at bebyggelsen skal vokse inn i marka. Oslo har godt av å ha en grense å vokse i mot. Da tar vi vare på Marka, og utnytter arealene i byggesonen bedre. Det beste vernet går gjennom aktiv bruk. Høyre er derfor for noen aktivitetssoner i markas bynære områder med noe større grad av tilrettelegging for aktivitet og idrett for å få nye brukergrupper inn i marka. Eksempler er flere skiløyper, lysløyper, områder for skileik, klatrevegger, universelt utformete stier, løyper for BMX-sykling.

OSLO KrFMarkagrensa står fast.

OSLO VenStreVenstre vil bevare markagrensa. Både fordi det er viktig å bevare marka som friluftsområde og som for eksempel bosted for Osloulvene, men også fordi utbygging i randsonen av byggesonen er en måte å tenke byutvikling på som går i feil retning av banebasert knutepunktsfortetting. Å tillate boligbygging ved og i marka fører til byspredning, og dermed økt biltrafikk, noe Venstre ikke ønsker.

OSLO MdGVi vil opprettholde markaloven, og beholde markagrensa. Miljøpartiet De Grønne mener at skogene rundt Oslo innehar nasjonalt og internasjonalt unike naturverdier som må ivaretas. Vi har programfestet at vi aldri vil forhandle bort Marka, at vi vil bevare Ravn-kollen mot utbygging og ha varig vern av Ravnkollen. Bevaring av markagrensa er viktig for naturopplevelse, friluftsliv, og for det biologiske mangfoldet. Vi vil føre en politikk som ikke bare beskytter dagens naturverdier, men som også gjenskaper opprinnelige naturverdier og økosystemer som har blitt ødelagt.

17

OSLO SPVi vil ikke røre markagrensa

OSLO APArbeiderpartiet har kjempet for markaloven. Vi ønsker å tilrettelegge for idretts- og friluftsaktivitet i markas randsone, uten å forringe dagens håndtering av markagrensa.

OSLO SVNei, vi vil bevare markagrense og dele de gledene marka gir med fremtidige generasjoner.

OSLO rødtRødt Oslo har et klart standpunkt mot utbygging innenfor markagrensa. Rødt vil bevare den nåværende markegrensa.

18

8 : fJordbyEn

Har utviklingen av fjordbyen oslo vært i trad med det partiet ønsker? Hvor gar veien videre, vil dere fortsette arbeidet? og hvilke politiske grep kan tas for a sikre at disse omradene kommer “det offentlige” til gode?

OSLO FrPSiste sjanse for å gjøre noe helt riktig i Fjordbyen er å utvikle Filipstad slik at det også omfatter grøntarealer og offentlige arealer til glede og nytte for folk flest.

OSLO Høyreja. Med Fjordbyen er kontakten mellom byen og fjorden gjenvunnet og tilgjengeliggjort for alle. Motorveitrafikken er fjernet, og vi har sikret hele Oslos befolkning tilgang på attraktive havnepromenader, badestrender, allmenninger, utsiktstårn, kafeer, studentboliger, Opera, Astrup-Fearnley samlingen, og snart nytt hovedbibliotek, Munch-museum. Nå får Oslo i tillegg en sammenhengende strandpromenade fra Kongshavn til Bygdøy. De politiske grepene for å sikre at områdene kommer “det offentlige” til gode må være å regulere kaifronten, plasser og parker til offentlig formål eller sikre allmennhetens tilgang.

OSLO VenStreVenstre, ved Odd Einar Dørum, var det partiet som først tok til orde for å fjerne havna fra Oslo sentrum og å åpne byen mot fjorden. Venstre er i hovedsak fornøyd med utviklingen av Fjordbyen. Havnepromenaden og den framtidige kyststien vil sikre offentligheten tilgang til fjorden. Allmennheten skal ha tilgang til fjorden, også der hvor det er boliger. Men badegjester må selvsagt ta hensyn til beboerne.

Oslo KRF har ikke svart på dette spørsmålet 19

OSLO MdGNei. Forbindelsene til byen bak er ikke blitt gode nok. Vi vil etablere en ny byakse fra Grünerløkka til Vippetangen, noe som gir en levende byutvikling i områder av sentrum som i dag ikke er godt nok tilrettelagt. Vi ønsker også å knytte Grønland og Bjørvika tettere sammen. Når Filipstad står ferdig utbygd, må dette området også knyttes til bydelene som ligger lenger inn.

OSLO SPVi mener tilbud og aktivitet for innbyggerne så langt ikke har vært prioritert høyt nok, og at BarCode er preget av “dagtidstenkning.”utviklingen av Filipstad må få et sterkere småbypreg enn tilfellet er i Bjørvika, ogman må ikke minst tenke nytt rundt kollektivtrafikken langs havnepromenaden.

OSLO APDet viktig at Fjordbyen blir fylt med liv. Det vil gi gode byrom og møteplasser, som oppmuntrer til aktivitet, samvær og gode opplevelser, også langs sjøkanten. Vi har vært spesielt opptatt av å sikre allmennhetens tilgang. Arbeiderpartiets kamp for å få operaen til Bjørvika har vært avgjørende for den spennende utviklingen som nå skjer. Det er mye som gjenstår i Fjordbyen for at dette skal bli et vellykket byrom. Det gjenstår å få liv inn på gateplan i Bjørvika og få på plass de gjenstående byggene. Vi venter utålmodig på mer byliv med fortausrestauranter, trikk og sykkelveier. Vi har vært opptatt av å anlegge strender og grøntområder i Bjørvika og lage en sammenhengende strandpromenade fra Bygdøy til ulven. Vi ønsker også å etablere en ny blå ring i Oslo, som binder fjordbyen sammen. Det siste store utbyggingsområdet på Filipstad må komme i gang.

OSLO SVI all hovedsak, ja. Fjordbyen har åpna havneområdene for folk flest gjennom promenader, sjøbad og friområder. Vi vil fortsette med å åpne havna for folk, boliger og parker, men sørge for at områdene er åpne for alle.

OSLO rødtHavna må gis tilstrekkelige arealer og ressurser til å drive moderne havnedrift. Oslo havn er en hjørnestein i Oslos næringsliv, og bidrar til å redusere miljøskadelig transport på vei. Oslo kommune har i spørsmålet om fjordbyen operert som eiendomsspekulanter istedenfor å se de langsiktige gevinstene av en miljøvennlig transporthavn.

20

9 : bilfri by innEnfor ring 1

Er partiet for bilfri by innenfor ring 1? Hvilket arstall satser dere i sa fall pa?

OSLO FrPNei

OSLO HøyreNei

OSLO KrFHelt bilfri by innenfor ring 1 er nok urealistisk, men en sterk reduksjon av biltrafikken i indre by bør være oppnåelig innenfor en ti-femten års periode.

OSLO VenStreVenstre sier ikke ja til helt bilfritt sentrum, men vi ønsker flere bilfrie gater og bedre fremkommelighet for trikk og buss i sentrum gjennom å begrense gateparkering, opprette kollektivgater, prioritere kollektivtransport i lyskryss og vi vil vurdere innføring av nullutslippsoner i utvalgte deler av sentrum.

OSLO MdGja, i 2017

OSLO SPja. 2020.

OSLO APVi vil gjøre den indre bykjernen tilnærmet bilfri, med unntak for nødvendig transport som transport av forflytningshemmede, varetransport og kollektivtrafikk.

OSLO SVja. Vi har ikke tallfestet, men innenfor neste periode.

OSLO rødtRødt Oslo sitt program går inn for bilfritt sentrum innenfor ring 1 i programperioden. Det vil si at vi går inn for en omlegging fra 2015-2019.

22

10 : HøyHuS i byEn

Er dere for eller imot a bygge høyhus i byen?

OSLO FrPVi er for høyhus, og de bør komme på samme måte som de fleste høyhusene byen allerede har. På steder som egner seg for det.

OSLO HøyreFor. Hvert enkelt prosjekt må ses i sammenheng med byrom og eksisterende bygg i nærområdet. For å skape et godt byliv på gateplan trengs det kafeer, kultur og butikker i førsteetasjene. Høye hus er ingen trussel i seg selv, men er i mange tilfeller en forutsetning for tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for bylivet. For å bygge flere boliger og arbeidsplasser for det stadig økende antallet som ønsker å bosette seg i Oslo, og uten å ta av byens grønne lunger, må vi tillate at det bygges høyere og tettere. Det avgjørende er hvordan høye hus plasseres i forhold til nabobebyggelsen og det offentlige rom mellom byggene, ikke høydene i seg selv.

OSLO KrFVi er for å bygge høyhus nær kollektivknutepunkt, forutsatt at man kan bevare gode boligmiljøer. På sikt vil nok bybildet i Oslo i større grad preges av høyhus enn i dag, og dette vil bli en naturlig del av byens helhetsinntrykk.

OSLO VenStreVi sier ikke ja til høyhus på generell basis, men vi vil åpne for høyhus der de glir naturlig inn i bymiljøet, er del av en overordnet plan og ikke bryter med Oslos topografi. Vi vil stille strenge krav til utformingen av høyhus, og til utomhusplan på bakkenivå. Det finnes viktigere grep enn høyhus for å møte befolkningsveksten, men der hvor det kan bidra til en god byutvikling er vi åpne for økte høyder i Oslo.

23

OSLO MdGVi ønsker å fortette rundt kollektivknutepunkt, og dette kan da også innebære høyhus. Men vi stiller som krav at de holder høy arkitektonisk kvalitet, samspiller positivt med byrommene rundt, forbedrer bymiljø og bidrar til byens biologiske mangfold. Kvalitet må sikres gjennom åpenhet i planprosessene og kompetent og tett oppfølging i plan- og byggesaksbehandlingen.

OSLO SPSenterpartiet er i utgangspunktet skeptiske til høyhus fordi det bryter med byens profil og uttrykk. Vi vil likevel vurdere hver enkelt utbygging konkret, og sier ikke kategorisk nei til høyhus. Vi ser det som viktig å bygge ut kollektivnettet mot nabofylkene, også for å avlaste veksten i hovedstaden.

OSLO APBefolkningsveksten krever at vi bygger boliger både høyere og tettere, og at dette ses i sammenheng med kollektivnettet. Vi er åpne for at det bygges høyere, spesielt nær kollektivknutepunkter. Dette må ses i et helhetlig perspektiv og vurderes ut ifra hvert enkelt prosjekt og omkringliggende areal.

OSLO SVOslo har historisk ikke hatt mange høyhus. Vi vil sørge for sikt, luft og lys for alle, ikke bare for de som har råd til å kjøpe seg inn i høyhus ved sjøen. Derfor er vi restriktive når det gjelder høyhus i sentrum, men vil heller fortette langs knutepunktene utover i byen.

OSLO rødtRødt har ikke noe generelt standpunkt for eller mot høyhus, men ser situasjonen i sammenheng med område og behov.

24

11 : MEdvirkning i byutvikling

Hvordan vil dere legge til rette for medvirkning i byutviklingen nar viktige avgjørelser skal tas?

OSLO FrPDet er ikke behov for flere tidsødende medvirkningstiltak.

OSLO HøyreDet viktigste er å ha gode plan- og reguleringprosesser, være åpne for innspill, sikre at naboer, utbyggere, bydelene og berørte får uttale seg om reguleringsplaner. Når større områder er under planlegging for transformasjon er det viktig at medvirkningen skjer i en tidlig fase og gjerne åpne møter.

OSLO KrFBarn og ungdom må høres for å få en god by for de som utgjør den største delen av vår befolkning. ungdomshøringer, egen demokratisk valgt barne- og ungdomsrepresentant til byutviklingskomiteen med tale og forslagsrett er blant forslagene våre.

OSLO VenStrePlan-og bygningsloven er en medvirkningslov, men vi ser at de formelle kravene til medvirkning ofte fører til at innbyggerne kommer inn i planprosesser veldig sent. Venstre ønsker å legge til rette for mer “brukermedvirkning” i alle planprosesser, blant annet etter inspirasjon fra Århus og andre danske kommuner.

OSLO MdGDet er de som bor i byen som skal være med på å skape den. Vi er opptatt av politisk gjennomsiktighet og mulighet for medvirkning tidlig i prosesser. Vi vil jobbe for at det etableres egne retningslinjer som beskriver hvordan byens innbyggere skal tas med på råd i plan og byggesaker. Vi vil også styrke bydelenes involvering i planprosesser.

OSLO SPSenterpartiet vil ha et Oslo der folkevalgte i bydelene får mer makt og der færre faller utenfor. Vi vil at beslutninger skal tas så nær enkeltmennesker og lokalsamfunn som mulig.Vi er også tilhengere av mer direkte demokrati, for eksempel gjennom lokale folkeavstemninger i viktige saker.





25

OSLO APKommunen som planmyndighet må ta en mer aktiv rolle i styring av byutviklingen med hovedansvar for god areal- og samfunnsplanlegging. Her vil vi sørge for at befolkningen får reell innflytelse i byutviklingssaker gjennom bl.a. økt bruk av elektroniske kartløsninger og plansmier. Bydelenes rolle i samarbeidsavtalen med Plan- og bygningsetaten må forsterkes, slik at lokal påvirkning ivaretas.

OSLO SVVi ønsker økt medvirking gjennom å åpne prosessene allerede i forvaltninga. Vi vil fjerne hemmelighold og lage gjennomsiktige prosesser. Gjennom beboermøter i lokalmiljøene og gjennom kontakt mellom beboere og SV direkte, vil vi gjøre prosessene mer inkluderende hvis vi kommer i byråd.

OSLO rødtBoligbygging og byutvikling må styres demokratisk. utbygging og planlegging av Oslo må styres av oss som bor her, ikke av eiendomsinvestorenes krav til høye overskudd. leieboernes organisasjoner skal være representert i styret for forvaltninga av kommunale boliger. Det skal lages lokalsamfunnsplaner i samarbeid med lokalbefolkning, lokale interesseorganisasjoner og næringsdrivende.

Oslo KRF har ikke svart på dette spørsmålet

26

$12 : Hva HviS?

dersom dere plutselig fikk 1 milliard ekstra pa budsjettet, hva ville dere prioritert? - dersom dere plutselig hadde 1 milliard mindre, hvor hadde dere kutta først?

OSLO FrPMer: en verdig eldreomsorg. Mindre: byråkrati.

OSLO HøyreDa ville vi nok prioritert infrastrukturtiltak enten den er teknisk eller grønn. Store tiltak som bygging av bane til Fornebu står høyt på prioriteringslisten, men også mindre tiltak som fortau og trafikksikkerhetstiltak lokalt er viktig når befolkningen øker. Styrket undervisning i skolen, og en skikkelig miljøopprydding på langøyene ville også komme høyt på listen.

OSLO VenStreFortsette satsingen på skole, oppvekst og kollektivmiljø, fortsette å styrke frivilligheten og kulturlivet. Hvis vi fikk mindre penger måtte alle kommunens virksomheter vært med på en kraftigere effektivisering av driften.

OSLO MdG1 milliard ekstra: bedre kollektivsatsningen og heve kvaliteten på offentlige byrom og grøntarealer. 1 milliard mindre: i en situasjon der kommunen får 1 milliard mindre enn budsjettert, vil vi være opptatt av å sikre viktige miljøprosjekter som har et langsiktig perspektiv, og å beskytte svake grupper. Bortsett fra dette, ville vi hatt som mål at det ble en mest mulig ryddig prosess, og at man kutter jevnt over hele budsjettet, slik at det ikke er noen som rammes hardere enn andre.

OSLO SPMed 1 milliard mer ville vi prioritert gratis aktivitetsskole, flere ansatte i barnehage og skole og økt grunnbemanning i eldreomsorgen.Vi tror det ligger en betydelig økonomisk gevinst i å gi bydelene mer makt. utover det ville vi prioritert kutt som skjermer skole, frivillighet og eldreomsorg.

27

$

$

$$$

$$

$$

$ $ $

$ $

$

OSLO APEkstra midler: da ville vi gjennomført en ekstraordinær satsing på eldreomsorgen for å sikre at eldre kan bo hjemme lenger. Samtidig ville vi satt inn langt større ressurser for å ha nok, gode og trygge barnehageplasser.Kutt: da ville vi fått slutt på unødvendig konsulentbruk og byråkratiserende dobbeltarbeid i kommunen.

OSLO SVHadde vi hatt en milliard ekstra ville vi har prioritert en ny T-banetunnel fordi det gir frihet for vanlig folk til å reise så mye og så ofte de vil rundt i byen og fordi det gir bedre luft og bedre liv for folk i Oslo. Måtte vi kutte en milliard, hadde det vært på E18-utbygginga.

OSLO rødt+1 milliard: ta igjen etterslepet i bydelene på 1 milliard. Gjentatte budsjettkutt og overføring av oppgaver til bydelene uten medfølgende finansiering har ført til at mange i Oslo ikke får den hjelpa de trenger. Dette gjelder blant anna hjemmetjenester, tilbud om sykehjemsplass, tverretatlig rehabilitering og økonomisk sosialhjelp. Resultatet er økende helseforskjeller i en allerede klassedelt by. Minus 1 milliard: sette et tak på kommunale lederlønninger, som knytter seg til snittet i KS-området. Det er på 450.000 kroner. Redusere honorarer og møtegodtgjørelser for politikere, folkevalgte og styremedlemmer i kommunal regi. Stryke festbudsjettene i Kommunen.

KOTE er et uavhengig tidsskrift om våre fysiske omgivelser. Tidsskriftet er drevet av studenter og nyutdannede.

www.magasinetkote.no

Utgivelsessted: Oslo | Org. nr 998 537 681ISSN 1893-8132 (trykk) | ISSN 1893-8140 (online)

kote valgkampspesial : bypolitikk oslo

Documents