kosthold og dietter

42
Kosthold og dietter Hvorfor er det så mange forskjellige varianter?

Upload: domani

Post on 23-Feb-2016

70 views

Category:

Documents


0 download

DESCRIPTION

Kosthold og dietter. Hvorfor er det så mange forskjellige varianter?. Hvorfor oppstår alle diettene?. Mange mennesker er syke Mange er overvektige Forandring er vanskelig Nyhetens interesse Forskjellige behov Ofte en ”ideologisk” tilknytning Slanking er god butikk. - PowerPoint PPT Presentation

TRANSCRIPT

Page 1: Kosthold og dietter

Kosthold og dietter

Hvorfor er det så mange forskjellige varianter?

Page 2: Kosthold og dietter

Hvorfor oppstår alle diettene?

Mange mennesker er sykeMange er overvektigeForandring er vanskeligNyhetens interesseForskjellige behovOfte en ”ideologisk” tilknytningSlanking er god butikk

Page 3: Kosthold og dietter

Hvorfor er det så interessant?

Kosmetiske grunnerDet er riktig å være tynnMoten fremmer et tynt utseende

Helsemessige grunner80% av overvektige har diabetes 280% av diabetes 2 er overvektigeVed 5% overvekt øker faren for HKS med 30%Ved 30% øker faren med 300%

Velvære

Page 4: Kosthold og dietter

Andre interessante fakta

Overvekt skaper andre problemerEn studie i USA viste at overvektige

tjente mindrehadde mindre sjanse til forfremmelse

Page 5: Kosthold og dietter

Hvordan er helsetilstanden?

Er halvveis friske75 %

Er syke5 %

Er friske20 %

Page 6: Kosthold og dietter

Kan maten ha noe å si ?6-7 millioner år 10-12 tusen år

Page 7: Kosthold og dietter

Gammel art i nytt miljø

Genetisk utrustet for “steinalderen”Ikke tilpasset hurtige endringer i livsstil og miljøVårt samfunn fører til en “Mismatch” mellom genetiske forutsetninger og vårt moderne liv

Page 8: Kosthold og dietter

Fem faktorer som er viktige for god helse:

Et sunt samfunn

En sunn familie

En sunn økonomi

Et sunt legeme

En sunn sjel

Page 9: Kosthold og dietter

Hva ødelegger helsen vår?

Stress

Page 10: Kosthold og dietter

Eksempler på stress:

Aktiv og passiv røykingVarme/kuldeSolbading - UV strålerHard treningFysisk arbeidGiftstofferArbeidsforholdFamilie, økonomi

OperasjonerKroniske infeksjonerKroniske betennelserEtter hjerteanfallMentale problemerMedisinerMatTilberedning av mat

Alt som påvirker deg negativt - fysisk og psykisk

Page 11: Kosthold og dietter

Hva med solen i dette bildet

Page 12: Kosthold og dietter

D vitamin og solskinnUV-A

Gir rask brunfarge Gir ikke-melanom hudkreft

UV-BDanner D vitaminForårsaker solbrenthetGir langvarig brunfarge

UV-CKraftig brenning Er kreftfremkallende. Stoppes i ozonlaget

Page 13: Kosthold og dietter

Hvordan få nok D vitamin fra solen

UV-B strålenes effektivitet er avhengig av vinkelI nordlige og sørlige strøk er de virksomme kun midt på dagen mens UV-A virker hele dagenUV-B stoppes av glass, skyer og tåkeSolen vil om morgen og kveld kun gi farge.For å få nok D vitamin må vi sole oss midt på dagen 20-120 min avhengig av hudtype og fargeNord for 40° (Paris) er det for lite UV-B 6-8 mnd i åretI Norge får vi D vit: 4 mnd – 4 timer midt på dagen

Page 14: Kosthold og dietter

Dine

gener

Reagerer med

HELSE

SYKDOM

Godt

Dårlig

Veien mot god helse eller sykdomTilpasser seg og fører til god ...

Mislykkes og fører til ...

35%

65%

Page 15: Kosthold og dietter

Hva kroppen trenger hver dag

2 essensielle fettsyrer – Ω 3 og Ω 6 8-10 aminosyrer21 Mineraler13 vitaminerFiberLys, oksygen og vannKarbohydrater ?

Page 16: Kosthold og dietter

Hvordan skal vi dekke dette?

Hvert år presenteres det en rekke kostholdsprinsipperAlle lover vektreduksjoner og bedre helseDe fleste blir borte i løpet av et par år

Hva er det rette for deg?

Page 17: Kosthold og dietter

Hva er en sunn diett?

K P FVegetarisk/vegan 70-80 10-20 10Fit for Life 75 15 10Ernæringsrådet 55 15 30Sonen av Barry Sears 40 30 30Lav karbo diett Atkins 10 40 50Blodtypedietten 40-70 15-30 15-30Kwasniewski 7 14 79

Page 18: Kosthold og dietter

Utvikling av forholdet K:P:F

1 2 3 4 5 6 70

10

20

30

40

50

60

proteinFettKarbo

1975 1978 1987 1997 2000 2003 2004

Page 19: Kosthold og dietter

Dean Ornish/Nathan PritikinKostholdet omfatter

Nesten vegetariskLavt fettinnholdFritt for sukkerLite melvarerNoe meieriprodukter med lavt fettinnholdEggehviter, plommen inneholder for mye fett

Page 20: Kosthold og dietter

Kostholdsråd fra California 1987

Deres oppskrift går ut på:Spis frukt frem til lunchIkke spis frukt sammen med annen matIkke bland stivelse og proteinerBaser kosten hovedsakelig på vegetariske kilder

Page 21: Kosthold og dietter

Eat Right for Your Type, NY 1996

Populærvitenskapelig forklaring av det teoretiske grunnlaget for å koble blodtype til livsstil/ernæringPr. mars 2001 er opplaget i Norge 35.000.

Page 22: Kosthold og dietter

Vekt i balanse

Fedon LindbergIndremedisinerFant ut at lav GI mat var gunstig for både vekt og helseKanskje den som har hatt størst betydning for kostholdsdiskusjonen i Norge de siste årene

Page 23: Kosthold og dietter

Barry Sears: SonediettenOpptatt av balansen mellom insulin og glukagonAnbefaler protein til alle måltiderFordeling i måltidet:

Karbohydrater40%Proteiner 30%Fett 30%

Page 24: Kosthold og dietter

Dr. Robert Atkins lav karbo diettDr Atkins anbefaler

Høyt proteininntakHøyt fettinntakLite karbohydraterIngen telling av kalorierUtstrakt bruk av kosttilskudd

Page 25: Kosthold og dietter

Loren Cordain PhD

Professor Colorado State UniversitetEkspert på steinalderkostholdUtgitt i 2002Helt uten korn og melkeprodukterForholdsvis høyt proteininnhold

Page 26: Kosthold og dietter

Jan Kwasniewski

Polsk LegeArbeidet med sitt opplegg siden 60 talletBenytter meget høyt fettinnholdLite karbohydraterBegrenset med proteinF : K : P = 2,5 : 0,5 : 1

Page 27: Kosthold og dietter

Hvem har rett?

Alle rapporterer om gode resultater - men gjelder det for alle pasientene?Hvorfor stagnerer noen i fremgangen?Hvem snakker om dem som opplever fiasko ?Det er en grunn til at mange kaster seg over den neste ”løsningen” som kommer.

Page 28: Kosthold og dietter

Diett og livsstil – vestlige verden:

Realitetene i vår travle, moderne hverdag:Vi spiser mat produsert med hjelp av kunstgjødsel og sprøytingHøy grad av raffinering og bearbeidingMye bruk av ferdigmatDe fleste har et stillesittende livEr det noen her som ikke alltid har dårlig tid ?

Page 29: Kosthold og dietter

Dette fører ofte til:

For lavt næringsinnhold i matenFor lavt fiberinnholdVi drikker for lite rent vann – de vanligste drikkene er vanndrivendeUtstrakt bruk av stimulanterHøyt stressnivåLite mosjon

Page 30: Kosthold og dietter

Hvordan er matkvalitetenAlle er opptatt av prisIngen spør om annet enn visuell kvalitetDet skal selvfølgelig smake godt = søtt??Er næringsinnhold noen gang et tema?Hva med helsemessig effekt

Page 31: Kosthold og dietter

De fleste føler seg bedre uansett hvilken diett de prøver?

Page 32: Kosthold og dietter

Dietter- Hva er felles for alle?

mindre bearbeidet og raffinert matmindre sukker mindre kunstige tilsetningsstoffermindre hvitt mel mindre transfett mindre forbruk av stimulantermer rent vannmer mosjonmer avspenning

Page 33: Kosthold og dietter

Hva er resultatet av en slik diett?

Mer hel, uraffinert og rå mat kan gi:Høyere innhold av vitaminerHøyere innhold av mineralerHøyere fiberinnholdHøyere innhold av naturlige fettsyrerFlere enzymerFærre allergener i kosten – bevisst eller ubevisst

Page 34: Kosthold og dietter

På diett- hva annet skjer med oss?

Øket bevissthet rundt spisingenTygger grundigereSlapper mer av under måltidetFlytter hovedmåltidet til tidligere om dagenTilbereder maten uten å ødelegge den

Endret fokus på livsstil kan føre tilMer trimReduksjon av stimulanter

Page 35: Kosthold og dietter

Hvordan går det så med oss?Vi hiver oss på det nye med stor entusiasmemen hverdagen kommer snart og tar ossMotivasjon til forandring – ikke enkeltForandring koster på mange planVi er vanedyr – vi vil helst ikke forandre oss

Page 36: Kosthold og dietter

Typisk forløp under en diettFørste fase –1-14 dager avvenning

AbstinenserHodepineØkning av symptomerMulige nye plager

Page 37: Kosthold og dietter

Typisk forløp under en diett 2

Annen fase –1-12 mnd:Avgiftning

Reduksjon av symptomerVektnormaliseringØket energiGenerell velbefinnende

Page 38: Kosthold og dietter

Hva så??

Bedringen fortsetter – alt er bare velstand. Du har funnet din løsningGreit nok – det er bedre enn før men kunne ha vært bedreBedringen har ikke bare stagnert, men den generelle følelsen er litt dårligereEtter en kort bedring har det nesten blitt verre enn før.

Page 39: Kosthold og dietter

Hva mangler?I en ”sunn” diett må det være noe som mangler:

Næringsstoffene som nettopp din kropp trenger, i riktige forhold, som råstoffer til energi, reparasjon og gjenoppbygging.

Næringsstoffene som i resten av ditt liv vil gi nettopp deg optimal helse og vitalitet, og som en tilleggseffekt fører til riktig vekt og en følelse av velvære.

Er det en mulig løsning ?

Page 40: Kosthold og dietter

Anatomisk individualitet…

Page 41: Kosthold og dietter

2000: Skreddersydd ernæringNi systemer bestemmer:

Autonom type (sym/para)Oksidativ type (rask/sen)Blodtype (ABO)Endokrin typeKonstitusjonell typeKatabol/anabol balanseElektrolytt-/væskebalanse Prostaglandin-balansenSyre-/basebalansen

Page 42: Kosthold og dietter

Metabolsk typebestemmelse

En teori som gir en forklaring på:hvordan maten påvirker vår fysiologihvordan denne virkningen avgjør hvilket kosthold som er riktig for hver enkelt av osshvorfor en og samme matvare kan ha motsatt virkning på to forskjellige personerhvorfor et og samme kosttilskudd kan ha motsatt virkning på to forskjellige personer