korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar? · som påvirker fonem – stavelser - prosodi...
TRANSCRIPT
1
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Korleis skilja dyspraksi og fonologiske vanskar?
Norsk LogopedlagBergen 16. september 2010
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Dagens kart….
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Utviklingen av talespråket• Barn bearbeider og systematiserer språket i
sin egen takt• Etter hvert reviderer de reglene som de
oppdager ikke stemmer med omgivelsenes språk
• Grammatikken– Fonologien (lydsystemet)– Morfologien (ordbøyingssystem)– Syntaksen (systemet for å sette ord
sammen til større helheter)– Semantikken (systemet av betydning)
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Talespråkforstyrrelse hos barn
Fire typer:1. Funksjonelle talevansker2. Utviklingsmessige fonologiske vansker3. Utviklingsmessig verbal dyspraksi DVD
(taleapraksi)4. Utviklingsmessig dysartri
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Fonologiskevansker
Hva vet vi?20.09.2010 Heidi Gudmundset
2. Fonologiske vansker• Fonologiske vansker skyldes en lingvistisk
forstyrrelse. Barnet har da problemer med å lære ”reglene” om hvor språklyder befinner seg i forskjellige ord. Har også vansker med å oppfatte kontraster mellom språklydene.
• Fonologiske vansker er sett som en midlertidig forsinkelse eller avvik (som trenger behandling), i en forholdsvis normal språklig prosesserings- og produksjonsutvikling.
2
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Fonologiskevansker
Utviklingsmessig verbal dyspraksi
Hva vet vi?20.09.2010 Heidi Gudmundset
3. Utviklingsmessig verbal dyspraksi (DVD)
• En talespråksforstyrrelse hvor barnet har problemer med å utføre meningsfylte bevegelser, ved å produsere språklyder
• En umodenhet eller dysfunksjon av organiseringen/koordineringen av bevegelser
• Årsak - ukjent
20.09.2010 Heidi Gudmundset
4.Utviklingsmessig Dysartri• Dysartri er et samlebegrep for
artikulasjonsvansker. • Det er en nevrologisk betinget motorisk
talevanske, hvor det i tillegg kan foreligge skade på selve talemuskulaturen.
• Dysartri har mange årsaker og karakteristikker.
• Dysartri påvirker alle motoriske prosesser: pust, fonasjon, artikulasjon, resonans og prosodi.
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Språklydsutvikling
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Talespråkforstyrrelse hos barn
• Kan være mild, moderat eller alvorlig• Kan oppstå samlet (samme barn kan
ha flere diagnoser)• Kan forekomme med andre
kommunikasjons forstyrrelser (talespråk + taleflyt + språkforståelse)
• Kan oppstå med andre diagnoser/syndromer (talespråk + ADHD)
20.09.2010 Heidi Gudmundset
”Dyspraksi”• ”praksis” = lærte ferdigheter til å
planlegge og utføre/ gjøre sekvenser av koordinerte bevegelser
• ”dys-” = feil, dårlig
• Dyspraksi påvirker planleggingen av hva man gjør og hvordan man gjør det
3
20.09.2010 Heidi Gudmundset
I U.K. brukes DVD: “dyspraxia”Morgan-Barry 1994• Developmental (Utviklings)
tilstanden er tilstede før barna begynne å snakke
• Verbal (Verbal)den har TALESPRÅKLIG og SPRÅKLIG aspekter
• Dyspraxia (Dyspraksi)nedsatt evne til å utføre meningsfylte sekvensielle bevegelser uten at der er parese, sensibilitetstap eller manglende forståelse.
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Karakteristikkene ved DVD• Kliniske kjennetegn ved DVD- sakte progresjon- mye trening/ lite effekt (resistance to therapy)- dårlig overføring til tale (poor generalisation)• Co-occurring characteristics- familiehistorie av DVD- vansker med spising- lingvistiske forsinkelse/ avvikk- lærevansker kognitive / nevrologiske
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Karakteristikkene ved DVD• Talespråklige karakteristikkene:- segmentalt / fonetiske feil - språksystem / fonemiske feil - strukturelle / fonotaktiske feil- “suprasegmentalt” / prosodiske feil- resonans- uforståelig tale- vansker med språkprosesseringen
(beskrevet av Stackhouse, 1992)
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Teorier• Lingvistiske/ fonologiske vansker
som påvirker fonem – stavelser -prosodi nivå : Aram og Glasson (1979)
• Motoriske planleggings-, og programmeringsvansker, med problemer i organisering av sekvenser av bevegelser for talespråk : Darley, Aronson og Brown (1975)
• Kombinasjon av begge to: Shriberg et al (1997), Crary (1982), Milloy og Morgan-Barry (1990), Caruso og Strand (1999)
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Språk Prosesserings VanskerStackhouse 19921. Fonologiske fremstillinger er feil
representerte i leksikon (Phonological misrepresentations in lexicon)
2. Manglende evne til å planlegge ytelse av språket (Inability to plan the speech output)
3. Problemer med koordineering av taleapparatet (Vocal tract incoordination)
Stackhouse sier at i modellen det kan være en enkelt mangle, svekkelse eller sammenbrudd på et eller annen kombinasjon av de tre nivåer.
20.09.2010 Heidi Gudmundset
1
2
3
4
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Shriberg 2003• Shriberg’s view:
“A deficit in speech praxis is, by definition, central to a diagnosis of DAS.”
• 8 Sentrale karakteristikkene - Fem er segmentale- Tre er suprosegmental
20.09.2010 Heidi Gudmundset
8 Sentrale karakteristikkeneShriberg et al 2003
Segmental1. Artikulatorisk anstrengelse (groping/
famling)2. Sekvenseringsvansker ift lydrekkefølge
(bukse buske)3. Svært ukonsikvent uttale av ord – ulike
løsningsforsøk av samme ord (buss puss, but, put)
4. Uttelating av lyder og stavelser5. Feil ved vokaler / diftonger
20.09.2010 Heidi Gudmundset
8 Sentrale karakteristikkeneShriberg et al 2003Suprasegmental6. Innkonsekvent bruk av trykk7. Vansker med prosodien I setninger -
setningsmelodi8. Påfallende mye nasalitet I talen.
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Shribergs modell
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Tale
artikulasjon
Fonologi
stemme
munnmotorikk
Persepsjon
minne
Bevissthet om taleapparatet
Prosodi
Av Bjørg Øvstebø
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Kartlegging• Anamnese – opplysninger om utviklingen
• tilstanden er tilstede før barna begynne å snakke
• forsinket utvikling – motorikk, språk• problemer med: koordinering av
bevegelser, av- og påkledning• hånd-øye koordinasjon
5
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Kartlegging• Anamnese – opplysninger om utviklingen• Oralmotorisk vurdering
• Problemer med koordineering avtaleapparatet, DDK
• Resonans/ påfallende mye nasalitet I talen
• Sekvenseringsvansker/ motoriske planleggings-, programmeringsvansker
20.09.2010 Heidi Gudmundset
NLL Språklydsprøve – del IV
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Kartlegging• Anamnese – opplysninger om utviklingen• Oralmotorisk vurdering• Fonologisk vurdering – språklydssystem
• prosesser (phonotactics)• fonologisk inventar (phonetic repetoire)
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Tre nivåer for taleproduksjon• Fonologisk nivå:organisering av lyder/ lydkontraster som abstrakte enheter
• Fonetisk nivå:motorisk programmering av artikulatoriske bevegelser
• Artikulatorisk nivå:bevegelser i taleorganene
Grunwell 1990
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Norsk fonemtest
• Barna benevner 104 bilder• Lager profil
Fonologisk Inventar
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Fonem Initial Medial Final Erstatte med/p/ -p- -p b- -b- -b/b/ b- -b- -b/t/ t- -t- -t d-, ?- -d- -d/d/ d- -d- -d -t/k/ t- -t- -t/g/ d- -d- -t
/f/ -f t- -t-/v/ d-, j- -?- -?/s/ -s- -s t- -t- -t
t- -t-, -s- -s
6
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Kartlegging• Anamnese – opplysninger om utviklingen• Oralmotorisk vurdering• Fonologisk vurdering – språklydssystem
• prosesser (phonotactics)• fonologisk inventar (phonetic repetoire)
• Stavelsers inventar (phonotactics)• KV, VK , KVKV, KVK, KKV, osv.
• Flerstavelses ord• traktor, krokodille, osv.
Fonologisk Inventar
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Fonem Initial Medial Final Erstatte med/p/ -p- -p d- -d-/b/ b- d-, b- -p- -p/t/ t- -t- -t d-, ?-/d/ d- -d- -d -t/k/ d- -t-, -d-, -v- -t/g/ d-, j-, ?- -d- -t
/f/ d-, j- -t-, -d-, -j- -t/v/ j- -?-, -j- -?/s/ d-, j- -d-, -t- -t
d- - - -t
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Kartlegging• Anamnese – opplysninger om utviklingen• Oralmotorisk vurdering• Fonologisk vurdering – språklydssystem
• prosesser (phonotactics)• fonologisk inventar (phonetic repetoire)
• Stavelsers inventar (phonotactics)• Flerstavelses ord• Bilde beskrivelse – sekvensering, PKK• Spontantale
20.09.2010 Heidi Gudmundset
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Danning av barnets profil• Nøye kartlegging vil danne basis for
behandlingstiltak• Aspekter som må kartlegges i tillegg er:
– Forståelighet– Språk (reseptivt og ekspressivt)– Sosialekompetanse– Atferd– Kognitive – nonverbale ferdigheter
20.09.2010 Heidi Gudmundset
7
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Alternative behandlingsmetoder• Kognitiv-lingvistisk
– Metafon, ”successive approximations”, ”cycles”.
• Motorisk-sensorisk– Nuffield DP, Praksis.
• Lingvistisk-motorisk (multi-sensorisk)– Stackhouse, Strand, Velleman, Bowen
• Prompting– PROMPT, Cued Articulation, ”Imagery”
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Metafon• Navnet Metafon henviser til at barnet
reflekterer over språklydssystem.• Fokus på lydklasser (ikke enkeltlyder)• Fokus på lydenes mening – det
meningsbærende element i ordet (topp kopp)
• Barnet er en aktiv deltaker i prosessen
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Minimalepar
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Alternative behandlingsmetoder• Kognitiv-lingvistisk
– Metafon, ”successive approximations”, ”cycles”.
• Motorisk-sensorisk– Nuffield DP, Praksis.
• Lingvistisk-motorisk (multi-sensorisk)– Stackhouse, Strand, Velleman, Bowen
• Prompting– PROMPT, Cued Articulation, ”Imagery”
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Nuffield Dyspraxia Programmet• Utarbeidet for barn med verbal
dyspraksi• Aldersgruppe 3 – 7 år• Kartleggingen bestå av:- en fonologisk analyse- en oralmotorisk undersøkelse- produksjonen av fonemer både isolert
og i sekvenser + ord i løpende tale
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Tre Utgaver av NDP: 1985 - 1992 - og 2004I den 1985 utgaven ble taleapraksi sett som en
nevromotoriske forstyrrelseVed den 1992 utgaven var det en oppfatning blant
forfatterene at lingvistiske problemer var også en del av tilstanden, og da kom betegnelsen DVD.
“A broader based theoretical understanding recognising both motoric and linguistic deficits was adopted, and this continues to be our viewpoint.”
Williams & Corrin, 2004
8
20.09.2010 Heidi Gudmundset
”The Wall” fra Nuffield Dyspraxia Programme –(brukt med tillatelse fra P.Williams)
20.09.2010 Heidi Gudmundset
MålsetingBehandlingen har som mål å:1. Etablere et sett med motoriske programmer på
hvert nivå av “muren”. 2. Støtte utviklingen av hele spekteret av
psykolingvistiske prosesseringsferdigheter.
NDP teamet mener at man må jobbe spesifikt med oral-motoriske ferdigheter og/ eller auditive deskrimineringsferdigheter for å kunne hjelpe barna å utføre de lydene, som de ikke klarer å imitere.
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Terapien inneholder 4 hovedmomenter• Grunnleggende trening av pust,
stemme og oralmotorikk• Enkeltfonem• Sekvensering av fonem til ord• Kombinasjoner av ord til fraser og
setninger
De anbefaler 20-30 min. pr. dag/ om gangen20.09.2010 Heidi Gudmundset
Motorisk læringsteoriMotorisk læring oppstår som resultat av erfaring og øvelse
Faktorer som er viktige:– Motivasjon– Fokus– Forståelse for hva man skal gjøre– Forståelse for hva man har gjort
(feedback)– Øvelse
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Behandlingen/ terapi
• Foregår over flere nivåer, trening på flere nivå samtidig og med ulik vanskegrad
• Foregår over flere mål, flere fonemkontraster læres samtidig
• Masse repetisjon• Regelmessig trening
20.09.2010 Heidi Gudmundset
Prognosen
• Barn med dyspraksi vokser ikke av seg problemet
• De fleste barn gjør langsomme men stabile fremskritt med trening
• De barn som ikke får hjelp kan utvikle store problemer sosialt, emosjonelt og atferdsmessig
9
20.09.2010 Heidi Gudmundset
LITTERATUR• Aram, D. (1984). Assessment and treatment of
developmental apraxia. Seminars in Speech and Language, 5(2).
• Bishop, D. (1997): Uncommon Understanding.Development and Disorders of Language Comprehension in Children. Hove: Psychology Press.
• Caruso, A.J., & Strand, E.A. (1999). Clinical Management of Motor Speech Disorders in Children. New York: Thieme.
• Crystal, D. (1981). Clinical Linguistics. New York: Springer-Verlag.
20.09.2010 Heidi Gudmundset
LITTERATUR• Darley, F.L., Aronson, A.E. & Brown, J.R. (1975):
Motor Speech Disorders.• Edwards, M. (1984). Disorders of Articulation.
New York: Springer-Verlag• Freed, D. (2000): Motor Speech Disorders,
Diagnosis and Treatment. Singular. Thomson Delmar Learning
• Grunwell, P. (red.)(1990): Developmental Speech Disorders. Clinical issues and practical implications. Edinburgh: Churchill Livingstone.
20.09.2010 Heidi Gudmundset
LITTERATUR• Hall, P.K., Jordan, L.S. & Robin, D.A. (1993).
Developmental Apraxia of Speech: Theory and Clinical practice. PRO-ED, Inc.
• Jaffe, M.B. (1984) ”Neurological Impairment of Speech Production: Assessment and Treatment”. In J. Costello (ed) Speech Disorders in Children. San Diego: College-Hill Press.
• LaPointe, L.L & Katz, R.C. (1998): Neurogenic Disorders of Speech.
20.09.2010 Heidi Gudmundset
LITTERATUR• Ripley, K., Daines, B. & Barrett, J. (1997):
Dyspraxia – A guide for teachers & parents. David Fulton Publishers. London
• Shriberg, L.D., Aram, D.M. And Kwiatkowski, J. (a) ”Developmental Apraxia of Speech: I. Descriptive and Theoretical Perspectives”, (b) ”Developmental Apraxia of Speech: II. Towards a Diagnostic Marker”, (c) ”Developmental Apraxia of Speech: III. A Subtype marked by inappropriate stress”. Journal of Speech, Language and Hearing Research Vol. 40 273-337.
20.09.2010 Heidi Gudmundset
LITTERATUR• Stackhouse, J. And Wells, B. (1993)
”Psycholinguistic assessment of of developmental speech disorders”. European Journal of Communication Disorders. 28 (4) 331-348.
• Velleman, S., & Strand, K. (1994). Developmental verbal dyspraxia. In J.E. Bernthal & N.W. Bankson (Eds.), Child Phonology: Characteristics, assessment, and intervention with special populations (pp. 110-139). New York: Thieme.
• Velleman, S. (2003): Childhood Apraxia of Speech, Resource Guide. Singular. Thomson Delmar Learning