Edda-diktb a n d 4

Heltedikt

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 1

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 2

Edda-diktG j e n d i k t i n g o g k o m m e n t a r a r a v

K n u t   Ø d e g å r d

Heltediktd e l 2

F o r o r d a v k a r i v o g t

band 4

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 3

Til mi kjæreÞORGERÐUR

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 4

INNHALD

Forord 7

D E T F Y R S T E G U D R U N K V A D E T

17

D E T S T U T T E S i G U R D K V A D E T

47

B R Y N H i L D S H E L F E R D

113

D E T A N D R E G U D R U N K V A D E T

131

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 5

D E T T R E D J E G U D R U N K V A D E T

177

O D D R U N S G R Å T191

A T L E K V A D E T225

D E T G R Ø N L A N D S K EA T L E M Å L E T

267

G U D R U N S E G G J i N G359

H A M D E S M Å L381

Etterord og kommentararav Knut Ødegård

411

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 6

ForordAv Kari Vogt

Heltekvadene i Den eldre Edda er stor tragediediktning:Det dreier seg om menneskenes skjebne i denne verden,om mot og styrke, men også om svik og skyld. Tragedienrammer med full tyngde når helten gjør urett eller noensviker sin ed. Konflikter og kamp speiler med andre orddet norrøne ættesamfunnet og forankrer fortellingen i etverdensbilde og et samfunnssyn som ble formet i tone -angivende miljøer i Norge og på island.

God underholdning må kvadene også ha vært. Deegner seg ypperlig til dramatisk fremføring, dialogene erlevende og historiene mettet med spenning. Vi hørerhvordan helten erobrer «raude gullet og gilde møya» –og han er ikke bare modig og våpenfør, men også klok ogskarpsindig:

«… uredd og gjevmild med gull vert du,vakker å sjå tilog vis i din tale,»

heter det om Helge Hundingsbane.

[ 7 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 7

Slike fortellinger var sikret et langt liv, og mange helte -historier skulle leve videre i folkeeventyr og billedkunst,i folkesanger og senere tiders diktning og musikk. Detdreier seg selvsagt ikke om en rent norrøn fortellertradi -sjon. Både Norge og island var åpne for verden utenfor,og mange av historiene har røtter tilbake i folkevand-ringstidens fortellinger om hunerkongen eller burgund-kongens bragder. Da er vi tilbake til 300- og 400-tallete. Kr., og det er ikke vanskelig å forestille seg hvordanlange tidsreiser kunne tilføre de opprinnelige historienenye og spennende detaljer. Mye må ha gått tapt under-veis mens helt nye episoder ble føyet til. Kanskje er detriktig å si at samlinger som Den eldre Edda ble til i en slagsslow motion: Verket er anonymt, og veien fra dikter ogfrem til den profesjonelle tekstredaktøren – som strøk littog la til noe annet – er like lang som uoversiktlig.

Hvem som skrev ned de norrøne kvadene og reddetdem fra glemsel – og når og hvordan det skjedde – har vialtså ingen sikker kunnskap om. Det dreier seg da ogsåom tekster fra ulike tidsepoker, men samlet i ett verk.Det vi vet er at Codex Regius, Kongeboken, ble funnetpå island en gang på midten av 1600-tallet av håndskrift -samleren, biskop Brynjólfur Sveinsson av Skálholt. Hansørget også for at boken raskt ble innlemmet i kongensboksamling i København, og først i 1971 ble den ført til-bake til island hvor den rettelig hører hjemme. Det vakrepergamenthåndskriftet er tidfestet til rundt 1270, det vilsi til kristen tid da den gamle religionen og all hedenskpraksis for lengst var forbudt ved lov.

i Codex Regius inntar heltediktene stor plass, og deter kanskje ikke så overraskende, for heltehistorier kjen -ner vi fra alle tider og alle kulturer. Nærmere to tusen år

[ 8 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 8

før vår tidsregning ble første versjon av det babylonskeGilgamesh-eposet risset inn på leirtavler. Helten Gilga -mesh kjempet mot monsteret Hubaba, og forskere harkunnet vise til episoder i Homers Odyseen som knytteran til denne babylonske heltetradisjonen. Uansett hvor -dan forbindelsen mellom øst og vest har artet seg, er for-tellingen om heltens seier over den onde og destruktivemakten hva vi kunne kalle et arketypisk tema. Det kanvære hentet fra en «urfortelling» om en seierrik helteller guddom – men kan like godt være oppstått spon -tant innenfor rammen av en gitt kultur. Fortellinger omguder og helter bearbeider jo nettopp eksistensiellespørs mål i symbolsk og dramatisk form.

Kirken ble raskt en slik historieformidler, og på 1100-og 1200-tallet var helgenenes liv – slik de ble fortalt isynaxariet – høyt verdsatt over hele kristenheten. Deeldste helgenbiografiene handlet ikke bare om martyrerog hellige ørkenboere, men også om en hel rekke drage-drepende og meget populære soldathelgener – som denhellige Demetrios, Theodoros eller Georg. På sammemåte som St. Georg dreper dragen, dreper Sigurd dengrådige ormen Fåvne. Sigurd overtar gullskatten, og får itillegg – som vi straks skal se – ny innsikt og erkjennelse.

Det er imidlertid få eller ingen spor i de norrøne helte -kvadene som klart røper kristent opphav. Det er hellerdet motsatte: Billedkunstnere i kristen tid kunne medstørste selvfølge knytte an til hedenske motiv, og herstår fortellingene om Sigurd Fåvnesbane i en særstilling.Kanskje så kunstneren et indre slektskap mellom soldat -helgenene og helten Sigurd da portalen i Hylestad stav -kirke ble laget. Verken leg eller lærd har tydeligvis funnetdet anstøtelig at kirkeportalen ble smykket med drage-

[ 9 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 9

[ 10 ]

drapet. Hylestad er for øvrig ikke den eneste kirken medslik utsmykning, og Sigurd-symboler finner vi i alle denordiske landene og i England, risset inn på billedstei -ner og på steinkors.

Så vi må spørre: Hva er karakteristisk for den norrønehelten? Tre temaer står klart frem. For det første, og mestselvsagte: Helten skiller seg ut ved sin styrke og frem ferd.En kort prosatekst i «Sinfjotles daude» gir oss faktisk enslags definisjon. Her heter det om Sigmund og søn nenehans at de «stod langt over alle andre menn i kraft ogvokster og djervskap og all dugleik». Tegn på overmen -nes kelige evner og posisjon kan også knyttes til heltensfødsel i en guddommelig, mytisk fortid:

i opphavs tider då ørnene skreik, rann heilage elver frå Himmelfjella;då hadde Borghild i Brålunden fødd Helge den hugstore.

Gutten har da også alle de kjennetegn som i mytenesver den åpenbares i det guddommelige barnet. i norrønversjon blir det slik:

Han står i brynje,son åt Sigmund,eitt døger gamal.

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 10

Og slik trer den fullvoksne helten frem:

… lik ein edelvaksenask over klungereller lik hjortekalvensom høg og doggvåt ragar oppover andre dyrog horna hans glørmot himmelen sjølv.

Det dreier seg imidlertid om langt mer enn fysisk ogpsykisk styrke. Det andre, sentrale motivet – uløseligknyttet til den norrøne helteskikkelsen – er streben etterinnsikt og visdom. i heltekvadene dominerer to skikkel -ser, Helge og Sigurd. Flere av Sigurd-kvadene, som er demest omfattende, kan leses som initiasjonstekster, oghandler om heltens gradvise innvielse i verdens hem me -lig heter og i kunnskapen om hvordan liv bevares. Detteblir tydelig både i kampen med uhyret Fåvne og i møtetmed valkyrien Sigerdriva. Fåvne vokter nemlig over merenn gull, og før han dør, svarer han på Sigurds to spørs-mål. Kanskje er det overraskende at det første Sigurd vilvite er hvordan et foster trygt kan forløses. At ættens velmå trygges ved legekunnskap, ligger trolig under. iSigurds samtale med valkyrien Sigerdriva finner vi detsamme motivet.

Det andre spørsmålet dreier seg om verdens under-gang, og her er det et stedsnavn han ber om; muligensfordi navnet gir innsikt i eller makt over fremtidige hen -del ser. Tilblivelse og endetid, fødsel og død, blir sentraletemaer. i stadig nye bilder får vi vite hvordan helten skaf -fer seg slik kunnskap: Sigurd steker Fåvnes hjerte over

[ 11 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 11

[ 12 ]

ilden og fingrene drypper av Fåvnes blod. Når han bren -ner seg, lindrer han smerten ved å stikke fingrene i mun -nen. Da forstår han plutselig fuglenes språk, og meisenessamtaler viser ham hva han nå må gjøre for å redde segog sin fremtid. Dette er et velkjent motiv også i middel-havslandenes og Midtøstens mytekrets: i Koranen lærerkong Salomo småfuglenes språk, han lytter til og med tilmaurenes tale (sure 27:16-19) og får kunnskap somellers ville vært utilgjengelig. Å kjenne og tolke fugle -språ ket ble tidlig et tema i religiøs diktning, og har der -etter vandret videre i heltekvad og folkeeventyr, også denorske.

Det er nærmest en tilfeldighet at Sigurd får Fåvnesblod i seg. Mer målrettet er han når han vekker valkyrienSigerdriva som Odin selv har straffet med trolldoms-søvn: «Sigurd bad henne då gjeva seg kunnskap, om hovisste om hendingar frå alle verder.» Hun gir ham førsten drikk som skal skjerpe minnet, deretter henvenderhun seg til gudene med strofer som kanskje er en av deytterst få ritualtekster overlevert fra norrøn religion:

Heil dykk, æser!Heil dykk, åsynjer!Heil deg, allgode jord!Måtte de gje ossmål og visdomog lækjehender medan vi lever.

Målet er verken seier eller gull. Over gullet hviler en for-bannelse som skal ramme alle senere slekter, og Siger -drivas fremste oppgave blir å lære Sigurd å mestre alleslags runer, talekunsten og å helbrede skade og sykdom.Gudene holder seg i bakgrunnen i disse kvadene. i én

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 12

scene i Reginsmål er likevel visdomsguden Odin selv tilstede i Sigurds båt og da er det nettopp for å belære denunge helten. igjen er det kunnskapsmotivet som frem -he ves.

Nornene, som spinner menneskenes skjebnetråder,kan være gavmilde. Den norrøne helten er likevel først ogfremst en tragisk skikkelse, og dette er det tredje, sent -rale temaet i disse kvadene. Helten selv blir et offer, ogdramaets utgangspunkt er svik eller forstillelse. Brytes ened, utløses en kjede av onde hendelser. At edens ukren -ke lighet kunne ritualiseres, antydes faktisk i en litenprosa tekst i kvadet om Helge Hjovardsson: Mennene ersamlet på gården, og «om kvelden vart det gjeve høg tid -le ge løfter. Blotgalten vart leidd fram, mennene la hende -ne sine på han og gav lovnadene sine ved brageskåla.»Om dette speiler et før-kristent rituale, vet vi selvsagtikke. Men som litterært motiv sier det noe om at tillit oggjensidige løfter pekes ut som samfunnets grunnvoll.Sigerdriva belærer Sigurd slik:

Stygge fylgjerfår eit eidsbrot,usæl er han som bryt eidar.

i kvadene er Sigurd helten over alle helter – «den gjæ -vas te av hærkongar». Derfor blir da også Sigurd og his-torien om personene som omgir ham en nøkkel til hand-lingen i heltediktene. Etter ungdommens storverk harnemlig Sigurd inngått fosterbrorskap med Gunnar ogHog ne, sønner av kong Gjuke, og ektet deres søsterGudrun. Når Gunnar drar for å beile til Brynhild, Budlesdatter, følger Sigurd med. Rundt disse fem personeneutvikles så et drama i flere akter. Både «Det fyrste

[ 13 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 13

Gudrunskvadet» og «Brynhilds helferd» er deler avdet te dramaet.

Brynhild har sverget at hun bare vil ha den som våger åri gjennom ringen av ild som flammer rundt henne. Detviser seg at Sigurd alene kan utføre dette vågestykket, ogved trolldom bytter Sigurd og Gunnar skikkelse. Det blirSigurd i Gunnars ham som farer gjennom ilden, og Bryn -hild tror at Gunnar har vunnet henne. En dag røper Gud -run likevel hemmeligheten for Brynhild: det er Sigurd,hennes ektemann, som er den egentlige helten. Dettevek ker Brynhilds voldsomme raseri, og hun presser sinmann Gunnar og brødrene hans til å drepe Sigurd, tiltross for at de er bun det til Sigurd med høytidelig ed.

Gudruns og Brynhilds livsløp har i særlig grad fangetdikterens interesse. Tragedien får dominere. Gudrun sør -ger dypt over ektemaken Sigurd, men går snart til et nyttekteskap, denne gang med hunerkongen Atle (Attila). i «Det stutte Sigurdkvadet» tegnes et skarpt bilde avBrynhilds vanskelige sinn: Hun krever Sigurds død oglar hans egne svogre utføre illgjerningen, sam tidig attrårhun Sigurd. Denne lidenskapen er en skjeb ne nornenehar valgt for henne, og hun sier selv:

…illhuga nornergav endelaus attrå.

Derfor velger Brynhild å dø for egen hånd. Hun setterSigurd stevne i dødsriket, og i graven tar hun med segter ner og treller. Brynhilds eget dødsøyeblikk forevigerdikteren slik:

[ 14 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 14

[Hun]... tok gullbrynja påog utan gledeseig ho samanmed sverdet i seg.

Rammen om disse kvadene skifter stadig, og handlingenlegges ikke alltid til storgården. Et lite glimt av reali te te -ne får vi i kvadet om Helge Hundingsbane hvor det heterom helten: «Han låg med hæren sin i Brunavågen, røvaog åt rått kjøt.» Brutaliteten i heltediktene er utilslørt: i «Atlekvadet» skjæres hjertet ut av fienden og blir lagt,blodig og fortsatt bankende, fremfor Gunnar. De sier deter Hognes hjerte, men Gunnar avslører dem, siden detskjelver. Slik måles mot og djervhet, og Gunnar hånerfienden:

Her har eg hjartatil Hjalle den blaute … det bivrar og skjelv på bordet her, i bringa på han bivra det meir.

Også kvinnene er nådeløse. Er urett begått, egges tilhevn, som i første del av «Gudruns eggjing». Det er somforventet. Men én gang tar Gudrun hevnen i egne hen -der. Etter Atles svik mot brødrene hennes, dreper Gud -run sine egne og Atles småsønner og serverer kjøttetderes i gildet hjemme på gården. Deretter brenner hunAtle og alle hans menn inne. Slik handler en norrønMedea.

* * *

[ 15 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 15

Heltekvadene vitner om en smidig og oppfinnsom lit te -rær overlevering. Skikkelser fra ulike tider knyttes sam -men med fiktive slektsbånd. Det finnes ingen sammen -hengende eller avsluttende fortelling. Noen temaer erlikevel felles: Heltens livsløp formes i kamp, og nestenuten unntak blir seieren midlertidig. Visdom og innsikter det største gode. Kjærlighet forvandles til tragedie, ognornenes skjebnetråder binder og begrenser både men -nesker og guder. Gudene, slik vi kjenner dem fra gude -kva dene, er sjelden aktivt til stede i heltediktene. i men -nes kenes verden er det først og fremst kollektivemak ter – valkyrier og dverger, alver og gygrer – somgriper inn i heltens liv. Gudekvad og heltedikt møteslikevel i fortellingen om det enestående, det skrem men -de og det fascinerende.

Det er poeten Knut Ødegårds store fortjeneste at alledisse tekstene nå er tilgjengelige i ny skikkelse.

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 16

D E T F Y R S T EG U D R U N K V A D E T

Guðrúnarkviða I

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 17

Guðrún sat yfir Sigurði dauðum. Hon grét eigi sem aðrarkonur, en hon var búin til at springa af harmi. Til gengubæði konur ok karlar at hugga hana, en tat var eigi auð -velt. Þat er sogn manna at Guðrún hefði etit af Fáfnishjar ta ok hon skilði tví fugls rodd. Þetta er enn kveðit umGuðrúnu:

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 18

Gudrun sat over den daude Sigurd. Ho gret ikkje somandre kvinner, men ho var nær ved å sprengjast av sorg.Både kvinner og menn kom for å trøysta henne, men detvar ikkje lett. Folk seier at Gudrun hadde ete av hjarta tilFåvne og at ho difor skjøna fuglemål. Dette vert vidarekvede om Gudrun:

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 19

1

Ár var þats Guðrún gørðisk at deyja, er hon sat sorgfull yfir Sigurði. Gerðit hon hjúfra né hondum sláné kveina um sem konur aðrar.

2

Gengu jarlar alsnotrir fram, þeir er harðs hugar hana lottu. Þeygi Guðrún gráta mátti, svá var hon móðug, myndi hon springa.

[ 20 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 20

1

i gamle dagarbeid Gudrun daudendå ho sat sorgfullover Sigurd.Ho hulka ikkje,heldt hender i ro,klaga ikkjepå kvinnfolkvis.

2

Kloke jarlargjekk til henne,freista lindralidinga hennar.Men gråta maktaikkje Gudrun,ho ville sprengjastav såre sorga.

[ 21 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 21

3

Sátu ítrar jarla brúðir, gulli búnar, fyr Guðrúnu. Hver sagði þeira sinn of trega, þann er bitrastan um beðit hafði.

4

Þá kvað Gjaflaug Gjúka systir: «Mik veit ek á moldu munarlausasta. Hefi ek fim vera forspell beðit, tveggja dǿtra, þriggja systra, átta brǿðra, þó ek ein lifi.»

[ 22 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 22

3

Jarlefruergjekk til henne,prydde med gull,hjå Gudrun sat dei.Kvar av dei sa hennesine sorger,dei beiskaste suterdei sjølve laut tola.

4

Då sa Gjavlaug,Gjukes syster:«Eg er mest usælav alle på jorda.Eg måtte tolaå tapa fem menn,to døtrer,tre systrer,åtte brørmen eg åleine lever.»

[ 23 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 23

5

Þeygi Guðrún gráta mátti, svá var hon móðug at mog dauðan ok harðhuguð um hrør fylkis.

6

Þá kvað þat Herborg Húnalands dróttning: «Hefi ek harðara harm at segja. Mínir sjau synir sunnan lands, verr inn átti, í val fellu.

7

Faðir ok móðir, fjórir brǿðr, þau á vági vindr of lék, barði bára við borðþili.

[ 24 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 24

5

Men Gudrun maktaikkje gråta,så sår var sorgaover son som var daudog lidinga tungover liket åt kongen.

6

Då sa Herborg,Hunalands dronning:«Om fælare sorgkan eg fortelja.Mine sju sønersørpå fall,den åttande eg mistedå mannen min stupte.

7

Far og mor,fire brør,som vinden greipog velta i sjøen,bårene slo deimot skipssida.

[ 25 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 25

8

Sjalf skylda ek gofga, sjalf skylda ek gotva, sjalf skylda ek hondla herfor þeira. Þat ek allt um beið ein misseri, svá at mér maðr engi munar leitaði.

9

Þá varð ek hapta ok hernuma sams misseris síðan verða. Skylda ek skreyta ok skúa binda hersis kván hverjan morgin.

[ 26 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 26

8

Eg sjølv måtte stella dei,sjølv gje dei grav,sjølv ta hand omhelferda deira.Alt dette hendeeit einaste år,ingen gav trøysti ulukka mi.

9

Sidan vart eg – same året –teken til fangeog førd frå heimen.Eg måtte stellaog skobanda bindafor hovdingens konekvar ein morgon.

[ 27 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 27

10

Hon ǿgði mér af afbrýði ok horðum mik hoggum keyrði. Fann ek húsguma hvergi in betra, en húsfreyju hvergi verri.»

11

Þeygi Guðrún gráta mátti, svá var hon móðug at mog dauðan ok harðhuguð um hrør fylkis.

[ 28 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 28

10

Ho skremde megi si avundsykjeog dreiv meg hardtmed hogg og slag.Betre husbondehadde eg aldri,men verre husfrueheller aldri.»

11

Men Gudrun maktaikkje gråta,så sår var sorgaover son som var daudog lidinga tungover liket åt kongen.

[ 29 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 29

12

Þá kvað þat Gullrond Gjúka dóttir: «Fá kanntu, fóstra, þótt þú fróð sér, ungu vífiannspjoll bera.» Varaði hon at hylja um hrør fylkis.

13

Svipti hon blæju af Sigurði ok vatt vengi fyr vífs knjám: «Líttu á ljúfan, leggðu munn við gron, sem þú halsaðir heilan stilli.»

[ 30 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 30

12

Då sa Gullrand,Gjukes dotter:«Endå så frod du er,fostermor,trøystar ’kje ordaunge vivet.»Ho ville ta linetav liket åt kongen.

13

Så drog ho snøgtav Sigurd kledet,la puta til kvilefor knea hennar:«Sjå på din kjære,kyss hans lepperslik du famna fyrsten i live.»

[ 31 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 31

14

Á leit Guðrún einu sinni, sá hon doglings skor dreyra runna, fránar sjónir fylkis liðnar, hugborg jofurs hjorvi skorna.

15

Þá hné Guðrún holl við bolstri, haddr losnaði, hlýr roðnaði, en regns dropi rann niðr um kné.

16

Þá grét Guðrún Gjúka dóttir, svá at tár flugu tresk í gognum ok gullu við gæss í túni, mærir fuglar er mær átti.

[ 32 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 32

14

Gudrun såg på Sigurd då,såg koss skjeggetvar stenkt i blod,dei kvasse augoåt kongen brostne,fyrsten skorenav sverd i bringa.

15

Då halla Gudrunsitt hovud mot puta,håret valt laustover logande kinn,og ein regndroperann ned mot knea.

16

Då gret Gudrun,Gjukes dotter,så tårene trengde seggjennom tørkle og gjæsene skreikder dei gjekk i tunet,dei gode fuglanefrua åtte.

[ 33 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 33

17

Þá kvað þat GullrondGjúka dóttir: «Ykkar vissa ek ástir mestar manna allra fyr mold ofan. Unðir þú hvárki úti né inni, systir mín, nema hjá Sigurði.»

18

«Svá var minn Sigurðr hjá sonum Gjúka sem væri geirlaukr ór grasi vaxinn, eða væri bjartr steinn á band dreginn, jarknasteinn yfir oðlingum.

[ 34 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 34

17

Då sa Gullrand,Gjukes dotter:«Eg veit at ingenelska meirav folk på jordaenn de to.Glad var du ikkjeute eller inne,utan hjå Sigurd,syster mi.»

18

«Slik var min Sigurdhjå søner av Gjuke:Han raga som laukover låge graset,eller på bandetsom bjartaste steinen,ein edelsteinframom alle kongar.

[ 35 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 35

19

Ek þóttak ok þjóðans rekkumhverri hæri Herjans dísi. nú em ek svá lítil sem lauf sé opt í jolstrum at jofur dauðan.

20

Sakna ek í sessi ok í sæingu míns málvinar, valda megir Gjúka. Valda megir Gjúka mínu bolvi ok systur sinnar sárum gráti.

[ 36 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 36

19

Kongens mennmeinte den gongat eg stod overOdins diser.No er eg litasom eit lauvpå piletrekvistnår kongen er daud.

20

Eg saknar i setetog i sengavenen min,det valda gjukungar.Gjukungar valdami vonde sorgog si systerssåre gråt.

[ 37 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 37

21

Svá ér um lýða landi eyðið sem ér um unnuð eiða svarða. Mana þú, Gunnarr, gulls um njóta. Þeir munu þér baugar at bana verða er þú Sigurði svarðir eiða.

22

Opt var í túni teiti meiri, þá er minn Sigurðr soðlaði Grana, ok þeir Brynhildar biðja fóru, armrar vættar, illu heilli.»

[ 38 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 38

21

No legg de for folketlandet øydeslik de sveikdei svorne eidar.Gullet skal ikkjegleda deg, Gunnar,dei blenkjande ringarvert din bane,du som svoråt Sigurd eidar.

22

Tidt vart det festalivleg i tunet,som då min Sigurdsala Graneog reid til Brynhildog bela til henne,det vonde vettetsom valda ilt.»

[ 39 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 39

23

Þá kvað þat Brynhildr Buðla dóttir: «Von sé sú vættr vers ok barna er þik, Guðrún, gráts um beiddi ok þér í morgun málrúnar gaf.»

24

Þá kvað þat Gullrond Gjúka dóttir: «Þegi þú, þjóðleið, þeira orða. Urðr oðlinga hefir þú æ verit. Rekr þik alda hverr illrar skepnu, sorg sára sjau konunga ok vinspell vífa mest.»

[ 40 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 40

23

Då sa Brynhild,Budles dotter:«Måtte ho saknamake og born,ho som fekk gråtenfram i deg, Gudrun,og tunga di løystei dag tidleg.»

24

Då sa Gullrand,Gjukes dotter:«Tei , ditt utyske,med dei orda!Vond nornevar du for kongar– på beiske lagnadsbylgjer dreiv du –og gav sår sorgfor sju kongarog kvinners verstevenskapsøydar.»

[ 41 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 41

25

Þá kvað þat Brynhildr, Buðla dóttir: «Veldr einn Atli ollu bolvi, of borinn Buðla, bróðir minn.

26

Þá er vit í holl húnskrar þjóðar eld á jofri ormbeðs litum. Þess hefi ek gangs goldit síðan, þeirar sýnar sáumk ey.»

27

Stóð hon und stoð, strengði hon elvi. Brann Brynhildi, Buðla dóttur eldr ór augum, eitri fnǿsti, er hon sár um leit á Sigurði.

[ 42 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 42

25

Då sa Brynhild,Budles dotter:«Atle valdaråleine alt illt,min eigen bror,Budles son.

26

Vi såg i hallatil hunarfolketeldglimt hjå kongenfrå ormegullet.Den ferda laut eglida for sidan,det synetsleppte meg aldri.»

27

Ho stod ved stolpenog samla seg kraft.Det brann iBudles dotter,flamma or augo,ho fnyste giftdå ho såg på sårai Sigurds lik.

[ 43 ]

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 43

Guðrún gekk þaðan á braut til skógar á eyðimerkr ok fórallt til Danmarkar ok var þar með Þóru Hákonardóttursjau misseri. Brynhildr vildi eigi lifa eptir Sigurð. Hon létdrepa þræla sína átta ok fim ambáttir. Þá lagði hon siksver ði til bana, svá sem segir í Sigurðarkviðu inni skom -mu.

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 44

Gudrun gjekk bort derifrå til skog og øydemark og fórheilt til Danmark, der ho var sju halvår hjå Tora Håkons-dotter. Brynhild ville ikkje leva etter Sigurd. Ho lét drepaåtte av trælane sine og fem trælkvinner. Så gav ho seg sjølvbanesår med sverd, slik det er fortalt i Det stutte Sigurd -kvadet.

Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 45