knut Ødegård edda-dikt

Download Knut Ødegård Edda-dikt

Post on 28-Jul-2016

228 views

Category:

Documents

0 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Eddadikta er eit høgdepunkt i den førkristne nordiske litteraturen. Her finn vi både stor diktekunst og nære møte med vikingtidas verdsbilete, heltar og livsvisdom. Heltedikta gjev eit innsyn i ei anna tid, full av visdom, lærdom og barsk humor. Med fjerde band avsluttes gjendiktinga av Edda.

TRANSCRIPT

  • Edda-diktb a n d 4

    Heltedikt

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 1

  • Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 2

  • Edda-diktG j e n d i k t i n g o g k o m m e n t a r a r a v

    K n u t d e g r d

    Heltediktd e l 2

    F o r o r d a v k a r i v o g t

    band 4

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 3

  • Til mi kjreORGERUR

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 4

  • INNHALD

    Forord 7

    D E T F Y R S T E G U D R U N K V A D E T

    17

    D E T S T U T T E S i G U R D K V A D E T

    47

    B R Y N H i L D S H E L F E R D

    113

    D E T A N D R E G U D R U N K V A D E T

    131

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 5

  • D E T T R E D J E G U D R U N K V A D E T

    177

    O D D R U N S G R T191

    A T L E K V A D E T225

    D E T G R N L A N D S K EA T L E M L E T

    267

    G U D R U N S E G G J i N G359

    H A M D E S M L381

    Etterord og kommentararav Knut degrd

    411

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 6

  • ForordAv Kari Vogt

    Heltekvadene i Den eldre Edda er stor tragediediktning:Det dreier seg om menneskenes skjebne i denne verden,om mot og styrke, men ogs om svik og skyld. Tragedienrammer med full tyngde nr helten gjr urett eller noensviker sin ed. Konflikter og kamp speiler med andre orddet norrne ttesamfunnet og forankrer fortellingen i etverdensbilde og et samfunnssyn som ble formet i tone -angivende miljer i Norge og p island.

    God underholdning m kvadene ogs ha vrt. Deegner seg ypperlig til dramatisk fremfring, dialogene erlevende og historiene mettet med spenning. Vi hrerhvordan helten erobrer raude gullet og gilde mya og han er ikke bare modig og vpenfr, men ogs klok ogskarpsindig:

    uredd og gjevmild med gull vert du,vakker sj tilog vis i din tale,

    heter det om Helge Hundingsbane.

    [ 7 ]

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 7

  • Slike fortellinger var sikret et langt liv, og mange helte -historier skulle leve videre i folkeeventyr og billedkunst,i folkesanger og senere tiders diktning og musikk. Detdreier seg selvsagt ikke om en rent norrn fortellertradi -sjon. Bde Norge og island var pne for verden utenfor,og mange av historiene har rtter tilbake i folkevand-ringstidens fortellinger om hunerkongen eller burgund-kongens bragder. Da er vi tilbake til 300- og 400-tallete. Kr., og det er ikke vanskelig forestille seg hvordanlange tidsreiser kunne tilfre de opprinnelige historienenye og spennende detaljer. Mye m ha gtt tapt under-veis mens helt nye episoder ble fyet til. Kanskje er detriktig si at samlinger som Den eldre Edda ble til i en slagsslow motion: Verket er anonymt, og veien fra dikter ogfrem til den profesjonelle tekstredaktren som strk littog la til noe annet er like lang som uoversiktlig.

    Hvem som skrev ned de norrne kvadene og reddetdem fra glemsel og nr og hvordan det skjedde har vialts ingen sikker kunnskap om. Det dreier seg da ogsom tekster fra ulike tidsepoker, men samlet i ett verk.Det vi vet er at Codex Regius, Kongeboken, ble funnetp island en gang p midten av 1600-tallet av hndskrift -samleren, biskop Brynjlfur Sveinsson av Sklholt. Hansrget ogs for at boken raskt ble innlemmet i kongensboksamling i Kbenhavn, og frst i 1971 ble den frt til-bake til island hvor den rettelig hrer hjemme. Det vakrepergamenthndskriftet er tidfestet til rundt 1270, det vilsi til kristen tid da den gamle religionen og all hedenskpraksis for lengst var forbudt ved lov.

    i Codex Regius inntar heltediktene stor plass, og deter kanskje ikke s overraskende, for heltehistorier kjen -ner vi fra alle tider og alle kulturer. Nrmere to tusen r

    [ 8 ]

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 8

  • fr vr tidsregning ble frste versjon av det babylonskeGilgamesh-eposet risset inn p leirtavler. Helten Gilga -mesh kjempet mot monsteret Hubaba, og forskere harkunnet vise til episoder i Homers Odyseen som knytteran til denne babylonske heltetradisjonen. Uansett hvor -dan forbindelsen mellom st og vest har artet seg, er for-tellingen om heltens seier over den onde og destruktivemakten hva vi kunne kalle et arketypisk tema. Det kanvre hentet fra en urfortelling om en seierrik helteller guddom men kan like godt vre oppsttt spon -tant innenfor rammen av en gitt kultur. Fortellinger omguder og helter bearbeider jo nettopp eksistensiellesprs ml i symbolsk og dramatisk form.

    Kirken ble raskt en slik historieformidler, og p 1100-og 1200-tallet var helgenenes liv slik de ble fortalt isynaxariet hyt verdsatt over hele kristenheten. Deeldste helgenbiografiene handlet ikke bare om martyrerog hellige rkenboere, men ogs om en hel rekke drage-drepende og meget populre soldathelgener som denhellige Demetrios, Theodoros eller Georg. P sammemte som St. Georg dreper dragen, dreper Sigurd dengrdige ormen Fvne. Sigurd overtar gullskatten, og fr itillegg som vi straks skal se ny innsikt og erkjennelse.

    Det er imidlertid f eller ingen spor i de norrne helte -kvadene som klart rper kristent opphav. Det er hellerdet motsatte: Billedkunstnere i kristen tid kunne medstrste selvflge knytte an til hedenske motiv, og herstr fortellingene om Sigurd Fvnesbane i en srstilling.Kanskje s kunstneren et indre slektskap mellom soldat -helgenene og helten Sigurd da portalen i Hylestad stav -kirke ble laget. Verken leg eller lrd har tydeligvis funnetdet ansttelig at kirkeportalen ble smykket med drage-

    [ 9 ]

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 9

  • [ 10 ]

    drapet. Hylestad er for vrig ikke den eneste kirken medslik utsmykning, og Sigurd-symboler finner vi i alle denordiske landene og i England, risset inn p billedstei -ner og p steinkors.

    S vi m sprre: Hva er karakteristisk for den norrnehelten? Tre temaer str klart frem. For det frste, og mestselvsagte: Helten skiller seg ut ved sin styrke og frem ferd.En kort prosatekst i Sinfjotles daude gir oss faktisk enslags definisjon. Her heter det om Sigmund og sn nenehans at de stod langt over alle andre menn i kraft ogvokster og djervskap og all dugleik. Tegn p overmen -nes kelige evner og posisjon kan ogs knyttes til heltensfdsel i en guddommelig, mytisk fortid:

    i opphavs tider d rnene skreik, rann heilage elver fr Himmelfjella;d hadde Borghild i Brlunden fdd Helge den hugstore.

    Gutten har da ogs alle de kjennetegn som i mytenesver den penbares i det guddommelige barnet. i norrnversjon blir det slik:

    Han str i brynje,son t Sigmund,eitt dger gamal.

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 10

  • Og slik trer den fullvoksne helten frem:

    lik ein edelvaksenask over klungereller lik hjortekalvensom hg og doggvt ragar oppover andre dyrog horna hans glrmot himmelen sjlv.

    Det dreier seg imidlertid om langt mer enn fysisk ogpsykisk styrke. Det andre, sentrale motivet ulseligknyttet til den norrne helteskikkelsen er streben etterinnsikt og visdom. i heltekvadene dominerer to skikkel -ser, Helge og Sigurd. Flere av Sigurd-kvadene, som er demest omfattende, kan leses som initiasjonstekster, oghandler om heltens gradvise innvielse i verdens hem me -lig heter og i kunnskapen om hvordan liv bevares. Detteblir tydelig bde i kampen med uhyret Fvne og i mtetmed valkyrien Sigerdriva. Fvne vokter nemlig over merenn gull, og fr han dr, svarer han p Sigurds to sprs-ml. Kanskje er det overraskende at det frste Sigurd vilvite er hvordan et foster trygt kan forlses. At ttens velm trygges ved legekunnskap, ligger trolig under. iSigurds samtale med valkyrien Sigerdriva finner vi detsamme motivet.

    Det andre sprsmlet dreier seg om verdens under-gang, og her er det et stedsnavn han ber om; muligensfordi navnet gir innsikt i eller makt over fremtidige hen -del ser. Tilblivelse og endetid, fdsel og dd, blir sentraletemaer. i stadig nye bilder fr vi vite hvordan helten skaf -fer seg slik kunnskap: Sigurd steker Fvnes hjerte over

    [ 11 ]

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 11

  • [ 12 ]

    ilden og fingrene drypper av Fvnes blod. Nr han bren -ner seg, lindrer han smerten ved stikke fingrene i mun -nen. Da forstr han plutselig fuglenes sprk, og meisenessamtaler viser ham hva han n m gjre for redde segog sin fremtid. Dette er et velkjent motiv ogs i middel-havslandenes og Midtstens mytekrets: i Koranen lrerkong Salomo smfuglenes sprk, han lytter til og med tilmaurenes tale (sure 27:16-19) og fr kunnskap somellers ville vrt utilgjengelig. kjenne og tolke fugle -spr ket ble tidlig et tema i religis diktning, og har der -etter vandret videre i heltekvad og folkeeventyr, ogs denorske.

    Det er nrmest en tilfeldighet at Sigurd fr Fvnesblod i seg. Mer mlrettet er han nr han vekker valkyrienSigerdriva som Odin selv har straet med trolldoms-svn: Sigurd bad henne d gjeva seg kunnskap, om hovisste om hendingar fr alle verder. Hun gir ham frsten drikk som skal skjerpe minnet, deretter henvenderhun seg til gudene med strofer som kanskje er en av deytterst f ritualtekster overlevert fra norrn religion:

    Heil dykk, ser!Heil dykk, synjer!Heil deg, allgode jord!Mtte de gje ossml og visdomog lkjehender medan vi lever.

    Mlet er verken seier eller gull. Over gullet hviler en for-bannelse som skal ramme alle senere slekter, og Siger -drivas fremste oppgave blir lre Sigurd mestre alleslags runer, talekunsten og helbrede skade og sykdom.Gudene holder seg i bakgrunnen i disse kvadene. i n

    Bd4 materie 31.03.16 15:13 Side 12

  • scene i Reginsml er likevel visdomsguden Odin selv tilstede i Sigurds bt og da er det nettopp for belre denunge helten. igjen er det kunnskapsmotivet som frem -he ves.

    Nornene, som spinner menneskenes skjebnetrder,kan vre gavmilde. Den norrne helten er likevel frst ogfremst en tragisk skikkelse, og dette er det tredje, sent -rale temaet i disse kvadene. Helten selv blir et oer, ogdramaets utgangspunkt