Klima, skog og urfolks rettigheter

Vemund OlsenRegnskogfondet

Hovedpunkter

• Klimagassutslipp fra skogødeleggelse

• Urfolks rettigheter i REDD• Norges klima- og skoginitiativ• Urfolks rettigheter i Norges klima-

og skogsatsning

Skograsering slipper ut milliarder av tonn CO2

15-20% av globale utslipp av drivhusgasser skyldes

avskoging

Avskoging er største utslippskilde i mange tropiske

land

Skog og klima

• Stor interesse for REDD siden klimatoppmøtet på Bali i 2007

• Utvikles på ulike arenaer: globalt, nasjonalt og lokalt

• REDD brukes et samlebegrep for ulike tilnærminger: viktig å presisere innholdet

REDD: mulighet eller trussel?

• Avhengig av hvordan REDD virkeliggjøres, kan det føre til:

• Utslippsreduksjoner• Styrkede rettigheter for urfolk og

lokalsamfunn• Bevaring av naturskog og biologisk

mangfold• Fattigdomsbekjempelse• Bedre styresett

REDD: mulighet eller trussel?

• Eller:• Økte utslipp (offsets)• Ødeleggelse av naturskog for

omgjøring til plantasjer• Ytterligere marginalisering av urfolk og

lokalsamfunn• Økt fattigdom pga mindre tilgang på

naturressurser• Tvangsfordrivelse av urfolk og

lokalsamfunn

Urfolks rettigheter i REDD

Sikre rettigheter = garanti mot avskoging

Urfolks rettigheter i REDD

• REDD-tiltak påvirker bruk av landområder og naturressurser

• Urfolks rett til sine tradisjonelle områder og naturressurser anerkjennes i internasjonale menneskerettighetsinstrumenter:

• ILO konvensjon 169, FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP), CERD, CESCR, CCPR, ACHR etc.

Urfolks rettigheter i REDD

• Problem: REDD utvikles i miljøer med liten kunnskap om menneskerettigheter og utviklingsspørsmål

• Fokus på skog som karbonlagre, ikke som livsgrunnlag

• Klimakonvensjonen er en FN-konvensjon, og burde følge FN-politikk om “mainstreaming” av MR

• Nødvendig å lage sikringsmekanismer for urfolks deltakelse og rettigheter, samt biologisk mangfold og godt styresett

Urfolks holdning til REDD

• Mange ulike posisjoner• “No rights, no REDD”• Motstandere: REDD er enda et

ressursutvinningsprosjekt som undergraver rettigheter og kontroll over ressurser

• Tilhengere: REDD gir mulighet for økte inntekter og større ressurskontroll lokalt

Norges rolle

• Pådriver for urfolks rettigheter i klimaforhandlingene

• Mindre tydelig fokus i Klima- og skogprosjektet (KoS-prosjektet)

• Urfolks rettigheter ivaretas i varierende grad i de ulike REDD avtaler og finansieringskanaler som Norge støtter

• Regnskogsmilliardene klassifiseres som bistandsmidler

Klima- og skogprosjektet

• Målsetningene til KoS-prosjektet:• Bidra til at utslipp fra skog inkluderes i ny

internasjonal klimaavtale• Bidra til kostnadseffektive

utslippsreduksjoner• Ivareta naturskog og dens evne til å binde

drivhusgasser• Positiv bi-effekt: “bærekraftig utvikling

inkludert fattigdomsbekjempelse og sikring av urfolks rettigheter”

UN-REDD Programme

• Oppsto på Norges initiativ, med Norge som eneste giverland

• Svært gode retningslinjer for arbeid med urfolk• Menneskerettighetsbasert tilnærming• Alle aktiviteter skal være i tråd med ILO 169, UNDRIP

og UNDGs retningslinjer for urfolksspørsmål• Basert på urfolks rett til fritt, forutgående og

informert samtykke (FPIC)• Urfolk har 1 representant med stemmerett (leder av

UNPFII) pluss 3 observatører på UN REDDs Policy Board

Forest Carbon Partnership Facility (FCPF)

• Verdensbankens REDD-mekanisme• Følger World Bank operational

policy 4.10 om urfolk• “Free, prior and informed consultation”

• 1 urfolksrepresentant som observatør i ”Participants’ Committee”, uten stemmerett

Bilaterale avtaler

• Brasil (2008): inntil 1 mrd USD til 2015

• Tanzania (2009): inntil 500 millioner NOK til 2015

• Guyana (2009): inntil 1,5 mrd NOK til 2015

• Indonesia (2010): inntil 1 mrd USD

Brasil

• Betaling for oppnådde utslippsreduksjoner• Ingen referanser til urfolk eller

menneskerettigheter• Men: Amazonasfondets egne retningslinjer har

detaljerte kriterier for støtte, inkl FPIC• God lovgivning på urfolks rettigheter• Deltakelse fra urfolk i styringskomiteen• Men: utviklingsbanken BNDES er uvant med

denne typen prosjekter, og bankens prosedyrer ekskluderer i praksis mindre organisasjoner og prosjekter

Guyana

• Tydelig fokus på urfolks rettigheter og deltakelse• Betaling for både utslippsreduksjoner og

“enabling activities”, inkl tiltak for å sikre urfolks landrettigheter og FPIC

• Referanse til UNDRIP og FPIC• Krav om rapportering på og uavhengig vurdering

av beskyttelse av urfolks rettigheter • Men: gjenstår å se hvordan dette

implementeres. Vil kreve tett oppfølging fra Norge.

Indonesia

• Urfolk og deres rettigheter nevnes ikke med ett ord

• Enhver referanse til urfolks rettigheter ble blokkert av Indonesia

• Vag referanse til deltakelse: “give opportunity of full and effective participation, subject to national legislation...”

• Urfolks situasjon i Indonesia er svært sårbar

Støtte til sivilsamfunnsaktører

• Delmål: • økt deltakelse av urfolk og lokalsamfunn i

overvåking og forvaltning av mer bærekraftig skogbruk, samt

• øke urfolk og lokalsamfunns land- og brukerrettigheter og etablering av rettferdige fordelingsmekanismer

Støtte til sivilsamfunnsaktører• Prioritet:• Kapasitetsbygging av urfolk og

lokalsamfunn for å sikre deres deltakelse i politikkutforming ogbeslutningsprosesser, samt sikre bærekraftig bruk av naturressurser/ skog

Oppsummering

• REDD vil få stor betydning for urfolks rettigheter og livsgrunnlag, på godt eller vondt

• Norges rolle som giver og pådriver for redusert avskoging gir stor mulighet og stort ansvar for å sikre urfolks rettigheter i REDD

• Det mangler helhetlig politikk på dette området: Norge må integrere urfolkshensyn og rettigheter i alt sitt arbeid med REDD

www.regnskog.no www.regnskog.no

Tusen Tusen takk!takk!