Klima og vær i Nittedal Klimaendringer

av

Knut Harstveit

• Generelt om vær og klima

Litt teori

Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal

• Observerte dataserier av

Temperatur

Nedbør

Snø

Innhold

Temperaturen i Nittedal

bestemmes av to hovedkilder

• Stråling

• Bevegelse av luftmasser

og klimagasser

Korbølget stråling fra sola

og klimagasser

Langbølget stråling fra jord og atmosfære (all stråling ligger i det infrarøde området, også kalt varmestråling).

Strålingsforhold ved klarvær om sommeren

Netto langbølget utstråling

Netto solstråling Netto

langbølget utstråling

Strålingsforhold ved klarvær om vinteren

Netto langbølget utstråling

Netto solstråling

Netto langbølget utstråling

Netto solstråling

Strålingsforhold ved overskyet vær

Netto solstråling

Langbølget utstråling

Langbølget tilbakestråling

Strålingsforhold i atmosfæren

Virker lokalt ved oppvarming/avkjøling av

landskapet

Skyer fører til at solstrålingen til bakken

hindres

Skyer fører til at langbølget varmestråling i

mindre grad avkjøler bakken

Endring av gass- sammensetning og

støvinnhold i lufta kan fører til endrede

strålingsforhold

Stråling påvirker luftmassedannelser også over

store landområder (for eksempel Russland)

som kan påvirke været andre steder

Sirkulasjon og luftmassetransport

Typisk vintersituasjon

H L

Typisk sommersituasjon

L

H

Lokal avkjøling i klarvær og lite vind

Stor netto langbølget utstråling (skyfritt, lav eller ingen sol)

Stille vær eller lav vindhastighet

Kaldluft

Inversjon

Hvorfor blir det spesielt kaldt på Måsan?

Delvis blokkering av luftstrøm

Kald- lufts opphopning

Lokale temperaturforhold ved økende vind

Økende vind

-5 C

-4 C 300 moh

400 moh

-3 C 200 moh

Lokale nedbør- og temperaturforhold ved

vind og nedbør

Hvorfor legger

så snøen seg

lettere på

toppene?

400 moh

300 moh

0 C

1 C

Lave skyer og vind

Tåke og tåketyper • Tåke er et værfenomen som karakteriseres ved at sikten

er mindre enn 1000 m.

• Typisk sikt i tåka er rundt 100 m.

• Tåke skyldes at luft er mettet med vanndamp og

overskuddet felles ut som dråper.

• Tåke kan dannes: – I godværsperioder ved at luft avkjøles som følge av stor utstråling fra

bakken (strålingståke), eller kald luft siger ut over litt varmere vann

(alvedans, frostrøyk)

– I mer uværspregede situasjoner ved at fuktig luft presses over

landskapet og avkjøles (uværståke, skytåke)

Strålingståke

Skytåke

Tåke på Holterkollen

31.01.2019

Foto K.H.

Skytåke over Gaustatoppen Tåke på

Gaustatoppen

Tåke – forekomster I Norge er strålingståke vanligst i lavlandet og nede i dalbunner,

mens skytåka er vanligst på åser og fjell.

Steder med mye skytåke:

• Varingskollen, Tryvasshøgda, Holmenkollen, toppene på Hurumlandet.

Steder med strålingståke:

• Mo - sletta, Hellerudsletta, Kjeller flyplass

Bemerk: Steder med skytåke har mye oftere tåke enn steder

med strålingståke

Gjelleråsen fungerer ofte som et værskille. I situasjoner med

lavt skydekke kan det være tåke i øvre Grorud - dalen og på

Gjelleråsen, mens turen ned til Kjul viser oppklaring. I andre

tilfelle kan det være strålingståke eller frostrøyk nede i

Nittedal, og vi kjører opp av tåka mot Gjelleråsen.

Foto av lavt skydekke over Gjelleråsen

Foto: K. Harstveit 7.aug 2014

Klimaendringer

Temperaturutvikling på Østlandet fra

1900 – 2018

Temperaturkorrelasjoner mellom Hakadal og Blindern for april måned

Interpolert

Utvikling av bjørkesprett* i Nittedal

*Data for bjørkesprett er innsamlet av Hugo Parr

Antall dager med maksimumstemperatur over

20 C i Hakadal

Begge stasjoner har observasjoner fra 2007, 2008 og 2009.

Jernbanestasjonen får høyere maksimumstemperatur om sommeren. Avviket i antall dager over

20 C mellom stasjonene i disse tre årene er brukt til å lage en forlenget serie for Bliksrudhagan

Nedbørutvikling på Østlandet fra

1900 - 2018

Nedbørutvikling på Bjørnholt i Nordmarka, 1951 - 2018

Nedbørutvikling i Hakadal og på Bjørnholt, 1982 - 2018

Nedbør i form av snø i Hakadal

Nedbør er definert som snø når temperaturen under nedbørepisoden

ligger under +1.1 C . Diagrammet viser opptelling av samlet nedbør

under slike temperaturforhold

Maksimum snødybde

Antall dager med snø på marka

X – observasjon mangler

X

Antall dager med snø på marka på Bjørnholt, 1954/55 – 2017/18

X – observasjon mangler

X

Antall dager med skiføre i Hakadal, 1982/83 – 2017/18

Antall dager med skiføre på Bjørnholt, 1954/55 – 2017/18

x

X – observasjon mangler

Konklusjon - klimaendringer

• Vi har vist:

• Temperaturøkning på Østlandet siste 120 år.

• Økning i april - temperatur på Blindern og Hakadal. Dette er korrelert med dato for bjørkesprett 220 moh ved Nittedal stasjon. Bjørkesprett har endret seg fra første halvdel av mai (omkring 1980) til slutten av april (2018).

• Antall nordiske sommerdager har økt i Hakadal de siste 35 år.

• Økning i årlig nedbørmengde både i Hakadal og i Nordmarka de siste 65 år.

• Samlet nedbør som snø avtar.

• Snødekket endrer seg, både antall dager med snø på marka, antall dager med skiføre og maksimum snødybde.

• Undersøkelsen alene kan ikke fastslå at dette er varige klimaendringer og sier heller ikke noe om årsakene til disse, men passer godt med det som er funnet i andre studier rundt i Norge og Verden, og med klimamodellstudier.