kirkens nødhjelp-magasinet 2,2012

48
Nr 02 2012 TEMA Fasteaksjonen 2012 I FOKUS Solen stiger over Japan PORTRETT Sunniva Gylver rettferdig verden Sammen for en N r 02 2012 N 0 2 2 0 1 2 K KI KI KI IR R R R R R R K K KI K R R R R R K K K K K E EN EN EN EN E E S S S E EN N N NS N N N ØD D D D D D D D Ø H H H H H HJ HJ H H EL ELPS PS PS PS F F F F F F FAS A A A AS ASTE T A ØD D D D DH H H H HJ HJE ELPS S F F K K S SJ SJ J SJ SJ S S ON O O ON O O ON O O 20 20 2012 2

Upload: kirkens-nodhjelp

Post on 12-Mar-2016

279 views

Category:

Documents


3 download

DESCRIPTION

Kirkens Nødhjelp-magasinet nr. 2, 2012

TRANSCRIPT

Page 1: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

Nr 02 2012

TEMA

Fasteaksjonen 2012I FOKUS

Solen stiger over JapanPORTRETT

Sunniva Gylver

rettferdig verdenSammen for en

Nr 02 2012

N02

2012

KKIKIKIIRRRRRRRKKKIK RRRRRKKKKKEENENENENEEE S SSEENNNNS NNNØDDDDDDDDØ HHHHHHJHJHH ELELPSPSPSPS F FFFFFFASAAAASASTET AØDDDDDHHHHHJHJEELPSS FF KKSSJSJJSJSJSS ONOOONOOONOO 202020122

Page 2: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

2 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

Torbjørn Buer Konstituert generalsekretær i

Kirkens NødhjelpLEDER

Forsiden: Catarina Ramirez og datteren

Anabella med kurven full av fargerike

paprika.

Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med

mennesker og organisasjoner over hele

verden for å avskaffe fattigdom og

urettferdighet.

Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber

langsiktig for utvikling i lokalsamfunn.

For å fjerne årsaker til fattigdom påvir-

ker vi samtidig myndigheter, næringsliv og

religiøse ledere til å ta riktige beslutninger.

Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig

diakonal organisasjon for global rettferdig-

het. Vårt arbeid utføres uten intensjon om

å endre menneskers religiøse tilhørighet.

For å sikre effektivitet og skape resul-

tater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT

Alliance, en av verdens største humanitæ-

re allianser. Alliansen består av kirkelige

organisasjoner over hele verden og samar-

beider med organisasjoner uavhengig av

religiøs forankring.

Sammen for en rettferdig verden!

Kirkens Nødhjelp-magasinet

Utgiver: Kirkens Nødhjelp

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjons- og

innsamlingssjef Liv Hukset Wang

Redaksjonsleder: Heidi B.Bye

Kontaktinfo: [email protected]

I redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs, Siv

Holthe Krogh, Jens Aas-Hansen og Siss Klev

Andre bidragsytere: Torbjørn Buer, Laurie

MacGregor, Jorunn Strand Askeland, Arne

Grieg Riisnæs, Ingvild Dahle, Inger-Torunn

Sjøtrø, Kjersti Rogde Næss, Markus Nilsen,

Stefan Storm Larsen, Sindre Stranden

Tollefsen, Nils Harald Strøm, Erlend Berge,

Lina Ranveig Gronaas Sjaavik, Maria

Paulsen Skjerdingstad, Allan Lissner

Redaksjon avsluttet: 20.02.2012

Grafisk design: Antenna AS

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri

ISSN: 1503-986

Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem

ganger i året i et opplag på cirka 60 000.

Bladet er gratis og sendes til alle givere og

støttespillere. Magasinet har lave

produksjons- og trykkekostnader og

arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å

motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send

din postadresse til [email protected].

Oppgi dine endringer:

1. Skal du flytte eller endre adresse?

2. Ønsker du Magasinet på e-post

istedenfor i postkassen?

3. Får du flere Magasinet til samme

husstand, men ønsker bare ett?

Send en e-post eller ring mellom

08.30 og 15.30

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3

Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass,

0130 Oslo

Telefon: 22 09 27 00

E-post: [email protected]

Internett: www.kirkensnødhjelp.no

Gavekonto: 1594 22 87248

Kirkens Nødhjelp er medlem i

Innsamlingskontrollen

Norad støtter Kirkens Nødhjelps

arbeid for en rettferdig verden

Å HOLDE UT

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

«Årets aksjon er også et symbol på utholdenhet, og setter fokus på det vi kaller økonomisk rettferdighet»

Sammen med kirker over hele Norge gjør vi

hvert år fastetiden til en gigantisk dugnad

for en rettferdig verden. 25.–27. mars går

om lag 40.000 nordmenn fra dør til dør

for å stå sammen med mennesker som hver dag

kjemper for å finne en vei ut av den fattigdommen

de er fanget i.

For Kirkens Nødhjelp er det viktig å holde ut, selv

når medienes søkelys er borte. På Haiti arbeider

vi nå knallhardt med våre partnere for å bygge

landet etter jordskjelvet. På Afrikas Horn ser vi

tegn til håp etter at det falt noe regn på slutten av

fjoråret.

Årets aksjon er også et symbol på utholdenhet.

Den er en forlengelse av fjoråret, og setter fokus på

det vi kaller økonomisk rettferdighet. Det handler

ganske enkelt om å gi folk mulighet til å skape sitt

eget levebrød.

I dette nummeret kan du lese om kvinner i

Guatemala som dyrker næringsrike grønnsaker

i drivhus. Dette gir både mat og inntekt slik at

kvinnene kan forsørge familien sin og klare seg

selv.

I fjor gikk startskuddet for en maraton hvor målet

er å stoppe ranet av fattige land. Rike selskaper

henter ut store ressurser fra fattige land, men

betaler ikke skatt. Skattesnyteriet beløper seg til

160 milliarder dollar i året, og gjør det umulig for

fattige land å bygge skoler og sykehus for egne

penger. Fjorårets konfirmanter samlet inn tusenvis

av underskrifter for å stoppe denne plyndringen,

og overlater i år stafettpinnen til dem som er ett

år yngre.

Finansminister Sigbjørn Johnsen svarte i 2011

til konfirmantene at han vil vurdere å overvå-

ke norske selskaper bedre. Nå kan årets niende-

klassinger ta over stafettpinnen og sørge for at

finansministeren holder ord. Vi trenger en garanti

for at norske selskaper ikke snyter dem som har

aller minst for livsnødvendige inntekter.

Fasteaksjonen handler ikke om å vise frem

håpløshet og uverdige liv. Den handler om det

motsatte. Aksjonen skaper en scene for aktive

mennesker som arbeider dag og natt for å brødfø

sin egen familie og endre den verden vi lever i

slik at den blir rettferdig for alle. Vår jobb er å gi

deres visjoner og drømmer en mulighet, og fjerne

hindrene som står i veien for et verdig liv.

GOD FASTEAKSJON!

Torbjørn Buer har vært ansatt som assisterende generalsekretær siden september 2009. Han er konstituert

fram til ny generalsekretær blir ansatt.

22 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET | 01 – 2012

KIRKENS NØDHJELP MAGASINET | 01 – 2012 23

Ved siden av lave skattesatser i fattige land er det en stor utfordring at pengestrømmen hemmeligholdes og at penger gjemmes unna i skatteparadiser. En gjennomgang av de ti største selskapene regis-trert på Oslo Børs viser at det vanskelig lar seg gjøre å finne ut om norske selskaper betaler skatten de er forpliktet til i utviklingsland.TEKST: Jens Aas-Hansen FOTO: Berit Roald/Scanpix

De største selskapene på Oslo Børs vil ikke oppgi hva de tjener og hva de betaler i skatt i fattige land, ifølge en rapport Kirkens Nødhjelp og Changemaker lanserte i 2011.– Da jeg undersøkte disse selskapene, fant jeg omsetningstall verdt 212 milliarder kroner som jeg ikke kan vite om har blitt beskattet på riktig måte. For å sette dette tallet i perspektiv, kan det nevnes at det tilsva-rer tusen av årets TV-aksjoner, sier forfatter av rapporten, Ingrid Stolpestad.Stolpestad har brukt ulike journalistiske metoder for å finne ut hvor åpne selskapene er om skatt i utlandet.

– Kartleggingen er basert på direkte kommu-nikasjon med selskapene samt informasjon i deres årsrapporter og nettsider, og et par selska-per kommer relativt godt ut. Men de fleste selskapene, blant dem Gjensidige, Orkla, Yara, Seadrill og Acergy (Subsea 7), er svært lite gjennomsiktige, sier Stolpestad.

HOLDER TILBAKE INFORMASJONDe fleste selskapene som er med i undersøkel-sen holder tilbake informasjon om hvor de har datterselskaper, hvor stor omsetning de har og hva de betaler i skatt. Dette er informasjon det

er helt nødvendig å få innsyn i dersom man skal kunne avdekke om selskapene betaler skatten de er forpliktet til i fattige land.– Åpenhet er en forutsetning for å vite om selskaper opererer lovlig. Når man ikke har åpenhet, kan det jo skape en mistanke om at det er ting man ønsker å skjule, sier Atle Sommer-feldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.Beregninger Christian Aid har gjort viser at fattige land samlet sett taper omkring 160 milli-arder dollar årlig som følge av at selskaper snyter på skatten. Til sammenlikning mottar de samme landene rundt 120 milliarder dollar i bistand.– Fattige mennesker mister helsetilbud og skolegang fordi selskaper snyter på skatten i fattige land. Vi vil vite at ingen norske selskaper gjør dette, sier Sommerfeldt.

VIL HA LAND-FOR-LAND-RAPPORTERINGKirkens Nødhjelp og Changemaker mener at det ikke må være opp til selskapene selv å velge hvordan de vil rapportere, men at finansmi-nister Sigbjørn Johnsen må pålegge selskapene større åpenhet.– Land-for-land-rapportering er det neste naturlige grepet i kampen mot skatteunndragel-se, og denne rapporteringsformen bør pålegges alle flernasjonale selskaper, sier Sommerfeldt.

HEMMELIGHOLDPÅ OSLO BØRS

Land-for-land-rapporte-ring Er et forslag til rapporterings-krav for interna-sjonale selska-per som innebærer at nøkkeltall som inntekt, omsetning, skatt, produksjon og antall ansatte oppgis på landnivå. Man krever også å få vite hvilke land et selskap opererer i og navn på selska-pene i gruppen. En slik rapportering vil gjøre det vanske-ligere for selskaper å snyte på skatten i fattige land ved å flytte verdier inn i såkalte skattepara-diser.

Spa’tak for åpenhet. Finansminister Sigbjørn Johnsen gir etter for presset og lover handling når Kirkens Nødhjelp og Changemaker overrekker

15 000 underskrifter fra menighetene. Foto: Heiko Junge/Scanpix

TEMA RETTFERDIG SKATT

STATOIL: Den klart mest åpne i denne undersøkelsen. Oppgir allerede endel nøkkelinformasjon land for land, og selskapet er positive til land-for-land-rapportering. Har tilstedeværel-se i to skatteparadiser, men er likevel mye mer åpne enn de andre selskapene.

SEADRILL: Oppgir på en oversiktlig måte i hvilke land de opererer og hva slags omset-ning de har der. De har imidlertid plassert hovedkontoret i skatteparadiset Bermu-da, og har også tilstedeværelse i andre skatteparadiser. Her er de mindre åpne. Selskapet oppgir ikke hva de betaler i skatt.

AKER SOLUTIONS: Selskapet er åpen om hvilke land det er registrert i. De oppgir ikke skatt eller omsetning på landnivå, kun på regionsnivå. Dette er bedre enn ingenting, men likevel ikke tilfredsstillende ut fra våre kriterier. Pluss for at infor-masjonen de deler er lett tilgjen-gelig i årsrapporten.

DNB NOR: Har god åpenhet på hvor i verden de er registrert, og oppgir også hva de betaler i skatt i ulike land. De oppgir imidlertid ikke hva de har i om- setning, og gjør det dermed van- skelig å vurdere om de betaler skatten de bør. Er positive til tiltak som reduserer kapitalflukt.

ACERGY (SUBSEA 7): Det minst åpne selskapet i undersøkelsen. Vanskelig å få oversikt over hvilke land de er til stede i, og de oppgir ikke omsetning og skatt i ulike land. Har vært registrert i Luxembourg siden 1929, men har ikke betalt skatt der siden oppstarten. Er for øvrig avvisende til spørsmål.

TELENOR: Er åpne om hvor de har datterselskaper og hvor stor omset-ning de har i de ulike landene. Deler imidlertid ikke hvor mye de betaler i skatt. Svarer at de i utgangspunk-tet er negative til skatteparadiser, men er selv deleier i et selskap i skatteparadiset Bermuda.

HYDRO: Har god oversikt over hvilke land de er til stede i, og oppgir i årsrapporten både omsetning og skatt på landnivå i endel tilfeller. Men noen nøkkeltall er utelatt fra rapporten, og de har også slått sammen noen land i større regioner. Er med i åpenhetsinitiativet EITI, men ser ikke behovet for mer regulering.

ORKLA: Det er lett å få innsyn i hvor selska-pet er til stede. Imidlertid er det vanske-lig å få innsyn i omsetning per land og ikke minst skatt, som kun oppgis på konsernnivå. Mener dessuten at det er vanskelig gjennomførbart å innføre land-for-land-rapportering i dag.

YARA: Oppgir på hjemmesidene hvor i verden de er etablert, men rapporte-rer ikke skatt. Dessuten rapporterer de omsetning kun samlet på større regio-ner (for eksempel «Afrika», «Øvrige Europa» og «Sør- og Sentral-Amerika»). Vi vet dermed ingen-ting om regnskapene i enkeltland.

GJENSIDIGE: Lett å finne ut hvilke land selskapet er til stede i, men er lite åpen om skatt i utlandet. Selskapet oppgir verken skatt eller omsetning på landnivå. For øvrig er de negative til land-for-land-rappor-tering, og ser ikke på problemstillin-gen som relevant for dem.

Ut fra informasjonen vi fikk fra selskapenes årsrapporter, hjemmesider og gjennom direkte henvendelser, ga vi selskapene en karakter fra 1-6 på bakgrunn av ulike åpenhetskriterier. Kriteriene omfattet åpenhet om hvilke land selskapet opererer i, åpenhet om hva de har i omsetning og betaler i skatt per land, og holdningen til skatteparadiser og innføring av land-for-land-rapportering. De første kriteriene veide tyngst. Rekkefølgen er satt opp etter størrelsen basert på deres omsetning i 2010.

Kirkens Nødhjelp Magasinet retter:

I forrige nummer kom vi i skade for å trykke feil

terningkast i artikkelen som vurderte de ti største

selskapene på Oslo Børs og deres åpenhet om skatt

i andre land. Den oppmerksomme leseren oppdaget

nok raskt at det ikke var samsvar mellom den

kvalitative vurderingen av de enkelte selskapene og

terningkastet de fikk. Riktig vurdering er som følger:

Statoil

Telenor

DnB NOR

Yara

Seadrill

Norsk Hydro

Orkla

Acergy (Subsea 7)

Gjensidige Forsikring

Aker Solutions

Page 3: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 3

INNHOLD | 02 – 2012 2 LEDER 4 I FOKUS Solen stiger over Japan

6 I FOKUS Malawi: Ett skritt fram på økonomisk vekst

og mat, to skritt tilbake på demokrati

8 VERDEN RUNDT Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid

over hele verden

10 TEMA 25. – 27. mars arrangeres Kirkens Nødhjelps

fasteaksjon 2012

24 PORTRETT Møt Sunniva Gylver

28 I FOKUS

Les om kampen for frihet for kamaiyaene

i Nepal

33 AKTUELT Tro til handling; ny bok til inspirasjon fra

tidligere generalsekretær Atle Sommerfeldt

34 AKTUELT Changemakerspalten

35 AKTUELT

Kirkens Nødhjelp i media

36 I FOKUS Reisebrev fra Vietnam

38 TETT PÅ Møt Jane Vogt Evensen som har deltatt i

utvekslingsprogrammet Just World

40 NORGE RUNDT

Se glimt fra lokale aktiviteter

41 ANDAKT Av Maria Paulsen Skjerdingstad

14GUATEMALADe livsviktige grønnsakene

»

28

VIETNAMI Vietnam fører to grader for lite til flom, feilslått rishøst, flukt fra landsbygda og fattigdom.

»

36NEPAL Slaveri hører ikke bare til en dyster fortid

»

25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012

Page 4: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

4 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

I FOKUS JAPAN

Umiddelbart etter katastrofen mottok Kirkens Nødhjelp nødrop fra våre partnere i det japanske sivilsamfun-net. Budskapet var entydig: katas-

trofen var så omfattende at landets vanlig-vis svært effektive katastrofeberedskap var rammet. I flere kommuner var dødstallene så høye at statsapparatet var satt ut av spill. Skulle liv reddes, måtte en respons skje raskt. For å kunne klare dette i de hardest rammede områdene var ekstern hjelp avgjørende. Kunne vi bidra?

– Kirkens Nødhjelps standardprosedyrer ble fulgt, med en grundig behovsvurdering. Konklusjonen ble at Kirkens Nødhjelp skulle gi finansiell støtte til våre lokale partnere ved flere evakueringsområder i de verst ramme-de områdene, forteller beredskapsrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Renata Marie Ellingsen.

– Behovene var store, og vi hadde mulig-het til å bidra under den første avgjørende nødhjelpsfasen. Men Japan er et rikt land: Så

snart landets eget apparat var tilbake i stand til å fullføre jobben, skulle vi trekke oss ut, fortsetter Ellingsen.

OMFATTENDE BEHOVDøgnet rundt sendte mediene direktebilder fra katastrofeområdene – uvirkelige scener fra et landskap herjet av tilsynelatende overnatur-lige krefter, hvor båter balanserte på hustak og togskinner lå i alle retninger. Samtidig var Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner raske med å sende en omfattende beskrivelse av de humanitære behovene i det nord-østlige Japan.

– Rapportene beskrev svært presist mangel på mat, vann, drivstoff, tepper, elektrisitet og sanitetsutstyr. Konkret ønsket partnerne økonomiske bidrag til hundre ulike rednings-sentre i det nordøstlige Japan for å kunne hjelpe familier som hadde mistet hjemmene sine eller var blitt tvangsevakuert av hensyn til egen sikkerhet, forteller Ellingsen.

Når en familie har mistet alt unntatt de

Solen stiger over JapaVantro så vi katastrofen utspille seg. Naturkreftene knuste byer og veie

tusenvis av liv gikk tapt. Kirkens Nødhjelp måtte spørre seg: skal vi hje

TEKST: Laurie MacGregor og Jorunn Strand Askeland FOTO: Damon Perry, CWS Asia/Pacific

Jordskjelv og tsunami i Japan, mars 2011

Et jordskjelv (8,9 på Richters

skala) traff Japan 11. mars 2011.

Skjelvets episenter lå 20

kilometer under havbunnen, ca

250 kilometer øst for Japans

nordøstlige kyst.

Jordskjelvet trigget en

tsunami som feide innover landet

med massiv styrke og skapte 28

millioner tonn med ødeleggelser.

Til sammen er over 20.000

mennesker døde eller meldt savnet.

Over 111.000 bygninger ble helt

ødelagt og 650.000 bygninger fikk

materielle skader.

Atomkraftverket Fukushima

Daiishi ble ødelagt under

katastrofen. 80.000 mennesker

ble evakuert fra nærmiljøet, og

situasjonen er fremdeles usikker

i området rundt kraftverket.

BEFOLKNING: 127,4 millioner

HOVEDSTAD: Tokyo

SPRÅK: Japansk

FORVENTET LEVEALDER: 87/80 år

STØRSTE BYER: Yokohama

(3,6 mill), Osaka (2,5 mill),

Nagoya (2,2 mill), Sapporo

(1,9 mill), Kobe (1,5 mill),

Kyoto (1,4 mill)

RELIGION: 84-96% buddhister

Japan

Page 5: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 5

klærne de står og går i, er behovene enorme. Logistikken var utfordrende når store deler av infrastrukturen var borte, men partnerne lyktes med å levere ut livsviktig nødhjelp til tross for den svært vanskelige situasjonen.

TA VARE PÅ PSYKEN– Det er lett å fokusere på de materielle behove-ne i etterkant av en katastrofe som denne, forteller Renata Marie Ellingsen.

– Imidlertid er det vel så viktig å ta vare på den psykiske helsen til de katastroferamme-de. Mange av de overlevende hadde mistet sine nærmeste og sett store naturkrefter herje fritt med omverdenen. Slikt setter spor, fortsetter Ellingsen.

Derfor ble det hentet inn ekspertise fra Kobe- området, som selv ble rammet av et kraftig jordskjelv i 1995.

– Både psykologer og mennesker som hadde blitt rammet ble invitert til å møte de jordskjelv- rammede i nordøstlige Japan for å dele erfaringer

i samtalegrupper. Det viste seg å være svært nyttig å trekke inn livserfaringer fra mennes-ker som hadde opplevd noe liknende før, konkluderer Ellingsen.

NORSK GIVERGLEDETil tross for at Japan er et velstående land, viste det norske folk stor giverglede i etterkant av tsunamikatastrofen i Japan.

– Det er ikke vanlig for oss å samle inn penger til land som Japan. Men vi fikk mange henven-delser fra nordmenn som ønsket å vite hvordan de kunne hjelpe, så vi satte i gang en innsam-lingsaksjon og fikk veldig god respons, sier Nils-Harald Strøm, innsamlingsleder i Kirkens Nødhjelp.

Til sammen ble det samlet inn 1,95 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet i Japan. Ett år senere er pengene brukt og samarbeidet avsluttet.

an er med en voldsom kraft, og

elpe ett av verdens rikeste land?

VENSTRE ØVERST

Barna ved et midlertidig

evakueringssenter i Ishinomaki

by i Miyagiprovinsen har laget

kort for å takke omverdenen

for støtten i etterkant av

tsunamikatastrofen.

VENSTRE NEDERST

En enorm hermetikkboks,

vanligvis trygt installert

som reklame på taket til en

sjømatfabrikk i nærheten,

ligger strødd ved veikanten

i Ishinomaki by, Miyagi-

provinsen, etter at tsunamiens

voldsomme bølger har trukket

seg tilbake.

HØYRE

Skadedyrekspert Kazuya

Takanohashi gjør seg klar

til å spraye havneområder i

Rikuzentakata med antiinsekt-

middel for å hindre sykdoms-

spredning.

Hvordan ble pengene brukt?

Kirkens Nødhjelp støttet tre

partnerorganisasjoner i Japan:

CWS-Asia/Pacific, Japan

Lutheran Emergency Relief og

Religions for Peace Japan.

Arbeidet foregikk i de mest

utsatte områdene i hovedsakelig

Miyagi- og Iwate-provinsene i det

nordøstlige Japan.

Midlene ble benyttet til å

kjøpe inn det mest nødvendige

for 5000 familier. Behovene var

forskjellige fra sted til sted, men

hjelpen besto blant annet av

telt, hygiene-artikler, bensin og

drivstoff til kjøkken.

Videre støttet Kirkens Nød-

hjelp psykososiale tiltak som SOS-

telefonlinjer og distribusjon av

informasjonskort for kvinner og

barn med sikkerhetsinformasjon

og viktige telefonnumre. Et om-

fattende arbeid ble gjort for å

spraye havneområder i Rikuzen-

takata med antiinsektmiddel for

å hindre sykdomsspredning.

STØTTKIRKENS NØDHJELPS ARBEIDBenytt kontonummer 1594.22.87248

Page 6: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

6 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

I FOKUS MALAWI

Økonomisk vekst i et av verdens fattigste land er fantastisk, men det betyr ikke at det malawiske folk uten videre får det bedre. I 1994 var lettelsen stor da

Malawi fikk demokrati etter 30 års diktatur, men å bygge en kultur og skape en forståelse som gir et stabilt demokrati, tar tid:

- Det er mange tegn på at den demokratiske prosessen har gått tilbake. I valget i 2009 ble den sittende presidenten valgt for en ny periode med nærmere 80% av stemmene. Opposisjonen er svak, og det viser seg at det regjerende partiet sikrer seg støtte med forskjellige midler, i tillegg til at det er lite involvering av folk i poli-tiske prosesser. Mye tyder på at man har lyktes med å skaffe partiledelsen i regjeringspartiet mest mulig makt, i tillegg til presidentens bror, forkla-rer Kari Øyen. Øyen har vært vår stedlige repre-sentant i Malawi de siste tre og et halvt årene, men er nå tilbake i Kirkens Nødhjelps lokaler i Oslo der hun jobber som leder for Sørlige Afrika.

DEMONSTRASJONER OG URODet siste året har det kommet mange nye lover og foreskrifter som strammer inn på både pressefrihet og rett til å demonstrere. Det har ført til vilkårige arrestasjoner og mye uro. 20. juli 2011 var det kraftige sammenstøt der 20 mennesker ble drept da politiet åpnet ild mot demonstrantene i de større byene Lilongwe, Blantyre og Mzuzu.

- I tiden etter 20. juli har vi har sett angrep på sivilsamfunnet med vold og trusler og til

og med overfall og brannbomber mot kontorer og i hjemmene til de som våger å heve kritiske synspunkter. Det har også skjedd vilkårlig fengs-ling av enkeltpersoner som har prøvd å bruke ytringsfriheten og retten til å demonstrere, i henhold til den malawiske grunnloven, sier Øyen. Universitetene i landet var stengt mellom februar og oktober fordi myndighetene forsøkte å innskrenke akademisk frihet og stoppe disku-sjoner i akademiske miljøer og blant studentene rundt den arabiske våren.

Landstudier utført av ACT Alliance (Kirkens Nødhjelps internasjonale nettverk) tyder på at det er en trend i stadig flere land at sivilsam-funnsaktører blir hindret i sitt arbeid av myndig-heter og andre aktører. Selv om fenomenet varie-rer fra land til land, ser vi at vanlige hindringer er stigmatisering og kriminalisering av sivilsam-funnsorganisasjoner og NGOer, administrative og juridiske restriksjoner, fysisk trakassering og trusler av aktivister. I flere land har det blitt innført lover som er i ferd med å kvele mange sivilsamfunnsaktørers aktiviteter. Malawi er et av landene som ble undersøkt av ACT Alliance. Hva er Kirkens Nødhjelps rolle i dette?- Kirkens Nødhjelp er først og fremst en katalysa-tor for at våre partnere som jobber politisk med fattige og svake gruppers rettigheter bidrar til utvikling og endring i samfunnet og gir nødhjelp i katastrofer. Vi støtter kritiske stemmer og sivil-samfunnsorganisasjoner slik at de kan funge-re som vaktbikkjer og ha ressurser til å la sine

MALAWI:

Ett skritt fram, to tilbake

De siste årene har

Malawi hatt en

formidabel økono-

misk vekst, og det

produseres mat

nok til å dekke

landets behov.

Likevel er det i

høyeste grad

behov for

Kirkens Nødhjelp.

TEKST: Jorunn Strand Askeland

FOTO: Paul Jeffery/ACT Alliance

Page 7: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 7

stemmer bli hørt. Vi arbeider med de malawiske kirkene og andre trosbaserte og ikke-religiøse organisasjoner som kjemper for å få åpenhet om og følge politiske prosesser - for demokrati og mot maktmisbruk, forteller Øyen.

VEKST I ØKONOMI OG MATPRODUKSJON Den økonomiske veksten betyr ikke at det malawiske folk automatisk får det bedre. Det er fremdeles langt igjen før en kvinne på lands-bygda får helsehjelp når hun trenger det. Mor–barn-dødeligheten er fortsatt en av verdens høyeste, og landet har mange utfordringer for Malawi. I tillegg har Malawi blitt et transittland for menneskehandel.

- Mange jenter og kvinner forsvinner til slave-lignende prostitusjon, og barn selges til slave-kontrakter på plantasjer fordi landet har et altfor svakt lovverk, forteller Øyen.

Men myndighetene har tatt tak i en sektor som de har lykkes med:

- De har satt inn store ressurser på å få opp matproduksjonen. Over flere år har de subsidiert bønder med bedre såkorn og kunstgjødsel, som har hatt svært positiv effekt på matproduksjonen. De siste årene har Malawi vært så godt som selvforsynt med mat, selv om det gjenstår en del på distribusjon og beredskap i tørkeperioder. Det er fantastisk, men det går samtidig ut over utviklingen av skole og helsetilbudet, fordi store ressurser blir brukt på å subsidiere jordbruket, forklarer Øyen. Utdanning av helsepersonell er en av Kirkens Nødhjelps store satsinger i Malawi

med godt resultat. - I samarbeid med myndigheter og våre

partnere har vi bidratt til at 1500 nye helsear-beidere er utdannet årlig og at de blir i landet.

BEREDSKAP OG NØDHJELPKirkens Nødhjelp har også bistått myndighetene

med en nasjonal beredskapsplan ved katastrofer. Når dette magasinet skrives har det nettopp vært en flomkatastrofe i Malawi. Over 8000 mennesker var fanget i flommen. Hus ble ødelagt og mennesker sov under åpen himmel. Gjennom våre partnere og ACT-samarbeidet bidrar Kirkens Nødhjelp med husly, rent vann, mat og gode sanitærforhold.

- På den måten Kirkens Nødhjelp jobber blir en slik humanitær krise håndtert av våre lokale partnere, med økonomisk støtte og kanskje vannekspertise fra oss i Norge, forklarer Kari Øyen.

Så selv om Malawi har hatt god vekst de siste årene, er det fortsatt et av verdens fattigste land, og erfaringene fra 10 års arbeid i landet med en blanding av nødhjelp, langsiktig bistand og politisk påvirkningsarbeid har lært oss at utvik-ling tar tid og at det i perioder kan føles som om vi tar ett skritt fram og to skritt tilbake. Det tar tid å bygge demokratiske strukturer og å forankre et demokratisk tenkesett i alle lag av befolkningen slik at utvikling og økonomisk vekst kan komme hele befolkningen til gode. 10 år er kort tid, og Malawi har et langt stykke igjen.

Kari Øyen sammen med en

av Kirkens Nødhjelps

partnere som jobber med

trafficking og gatebarn i

Blantyre i Malawi.

BEFOLKNING: 15,1 millioner

HOVEDSTAD: Lilongwe

SPRÅK: Engelsk, chichewa

FORVENTET LEVEALDER: 42 år

FATTIGDOM: 52% lever

under fattigdomsgrensen

UTDANNING: 58% av

kvinnene kan ikke lese og

skrive. Blant menn er det 26%

RELIGION: 80% kristne,

13% muslimer, 4% ateister

Malawi

Innbyggere i Chisatha,

en landsby sør i Malawi,

bruker nye jordbruks-

metoder for å øke

avlingene.

Landsbyen har vært

hardt rammet av tørke

de senere år. Solenergi-

drevne pumper fører nå

vann fra en nærliggende

elv, og vanningsanlegg

er installert for å spre

vannet over avlingene.

Page 8: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

8 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

VERDEN RUNDT

Mens ti millioner mennesker trues av alvorlig

underernæring, har det internasjonale samfunnet

bidratt med snaue tjue prosent av midlene som trengs

for å forhindre en omfattende sultkatastrofe i Vest-

Afrika. – Det er uhørt og utilgivelig om verden igjen

venter til en katastrofe er et faktum, sier Eivind Aalborg,

utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.

Etter at tørken ødela det aller meste av fjorårets

avlinger i Sahel-regionen i Vest-Afrika, har folk for alvor

begynt å slippe opp for mat allerede i februar måned –

seks måneder før neste innhøsting er forventet. Niger,

Mali, Mauritania, Burkina Faso, Tsjad og Nigeria har

alle bedt om internasjonal hjelp til en befolkning som

er truet av hungersnød.

Mens FN har beregnet at det trengs mer enn 4

milliarder kroner så raskt som overhodet mulig for å

forhindre en sultkatastrofe, har verdenssamfunnet så

langt begrenset sitt bidrag til 820 millioner kroner. 5,4

millioner mennesker, nær halvparten av befolkningen

i Niger, mangler mat. I Mali, hvor Kirkens Nødhjelp

har jobbet siden 1983, er situasjonen ytterligere

forverret av hyppige kamphandlinger mellom hæren

og tungt bevæpnet Tuareg-opprørere som har vendt

hjem etter å ha kjempet sammen med Gaddafi i Libya.

Krigshandlingene gjør nødhjelpsarbeidet svært farlig,

og nærmere 100 000 mennesker er nå på flukt.

Kirkens Nødhjelp og ACT Alliance har i en årrekke

arbeidet i alle de aktuelle landene i Sahel-regionen, og

er nå i full gang med koordinering og implementering av

nødhjelpsinnsatsen i de hardest rammede områdene.

– Rapporter har vist at flere titalls tusen mennesker døde

av hungersnøden på Afrikas Horn fordi verdenssamfunnet

ikke reagerte raskt nok. Selv om utfordringene er store,

kan vi uansett gjøre svært mye nå for å unngå en ny

og omfattende katastrofe, sier Eivind Aalborg.

Siste nytt:Verden somler, Vest-Afrika sulter

HAP: Kirkens Nødhjelp er HAP-sertifisert!

HAP er en internasjonal organisasjon som sertifiserer

humanitære organisasjoners arbeid og arbeidsmetoder.

Kirkens Nødhjelp er den første organisasjonen i verden som er

sertifisert ut fra kriteriene i HAPs reviderte 2010-standard for ansvarlighet og

kvalitetssikring. Sertifiseringen var mulig takket være innsatsen til Kirkens

Nødhjelps ansatte over hele verden. HAP-sertifiseringen er viktig for Kirkens

Nødhjelp fordi det er de vi samarbeider med som skal holde oss til ansvar.

Det er et verktøy for å kvalitetssikre at vi leverer det vi lover å levere til de som

trenger det. – HAP-sertifiseringen motiverer oss til å gjøre en enda bedre jobb

– med rettighetshavere i sentrum, sier Merete Skjelsbæk, rådgiver i Kirkens

Nødhjelp.

FOTO: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

Over hele verden jobber Kirkens Nødhjelp med å gi

folk som Ebulalia muligheter. Gjennom å støtte

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon er vi med på å gi

flere mennesker i verden muligheter.

Det handler om rettferdighet!

Les om Kirkens Nødhjelps fasteaksjon på side 10-23.

Guatemala: Grønnsaker gir håp

Ebulalia Cedillo er 72 år. Hun bor i Turansa.

- Etter at jeg ble med i drivhusprosjektet kan

jeg overleve på det vi høster her; gulrøtter, kål,

poteter, blomkål, bønner. Grønnsakene betyr

mye for meg og familien min.

FOTO: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

ILLUSTRASJONSFOTO: Greg Buick/Kirkens Nødhjelp

Page 9: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 9

Sør-Afrika: Phumzile Zondi-Mabizela: Ny rådgiver med lang erfaring

Phumzile Zondi-Mabizela har vært prest og aktivist siden hun ble

ordinert til prestetjeneste i Frelsesarmeen i 1988. 1. februar i år ble

hun ansatt som kjønnsrådgiver ved Kirkens Nødhjelps kontor for det

sørlige Afrika, som ligger i Pretoria. Hun skal jobbe med temaene

kjønn, kvinners rettigheter, maskulinitet og homofile og lesbiskes

rettigheter.

– Som kvinne har jeg måttet arbeide tre ganger så hardt som

mennene for å bevise at jeg var god nok – og av og til var selv ikke

det godt nok, forteller Phumzile. I en årrekke koordinerte hun

kjønnsprogrammet på Instituttet for bibelstudier ved Universitetet

i KwaZulu-Natal. Der var hun med på å utvikle kontekstuell

bibellesning som metodologi for kvinner og hivpositive. Fram til 2011

var hun generalsekretær for kirkerådet i KwaZulu-Natal, og det

siste året har hun jobbet selvstendig som konsulent og foreleser.

Hun kjenner Kirkens Nødhjelp godt, sist fra arbeidet med det

såkalte kjønnsregnskapet for det sørlige Afrika. Det ble en

omfattende rapport som slett ikke bare inneholder suksesshistorier.

Men Phumzile har aldri vært redd for utfordringer.

– For å komme videre her må kirkene erkjenne at seksualitet er

en gave fra Gud, enten man er homofil eller heterofil. Vi har for

eksempel mye å lære av homsene for å utvide vår egen forståelse

av maskulinitet. På samme måte må kirkelederne anerkjenne den

viktige rollen kvinnene spiller i kirkene. De fleste afrikanere er

religiøse, men uten kvinnene måtte vi stengt butikken for lengst,

sier hun ettertrykkelig.

TEKST: Inger-Torunn Sjøtrø FOTO: Inger-Lill Persett/Kirkens Nødhjelp

Etiopia: Bærekraftig levebrød

Prosjektene som Kirkens Nødhjelps partner Rest

har på landsbygda utenfor Mekele i Etiopia har som

hovedmål å skaffe folk et mer bærekraftig levebrød.

- Nå ser vi at arbeidet bærer frukter, om enn i liten

skala. Det er mange fine resultater så langt, sier

Svein Arne Lende, ny landrepresentant i Etiopia.

Noen gutter har begynt med bikuber og selger

honning, mange kvinner deltar i ”cattle-fattening”

(oppforing av kyrne) og ”micro-gardening” (dyrke

mer næringsrik og høyere inntektsbringende mat,

som salat etc.). I et elveløpsprosjekt blir stein og

grus flyttet for å forebygge erosjon og bevare mer

av vannet i elven for mer dyrkbar jord samt frodigere

beiteområder på slettene.

TEKST OG FOTO: Svein Arne Lende/Kirkens Nødhjelp

Det Lutherske Verdensforbund, Svenska kyrkan og Kirkens

Nødhjelp avsluttet arbeidet for libyske flyktninger i Tunisia høsten

2011, etter ca et halvt års innsats i det tøffe ørkenklimaet på

grensen mellom Tunisia og Libya. I et unikt samarbeidsprosjekt

under ACT Alliance gjennomførte de tre organisasjonene felles

forundersøkelse og påtok seg arbeid med vann, sanitær og

hygiene (WASH), samt psykososial innsats i Remada-leiren, ca

5 mil fra grensen til Libya. Minst 365.000 mennesker krysset

grensen. Mange av disse var tredje lands borgere som ble sendt

videre hjem, mange libyere ble innkvartert privat, mens noen ble

plassert i leire. UNHCR anmodet ACT Alliance om å bidra, og

beredskapspersonell fra Kirkens Nødhjelp ble sendt ut for å arbeide

både med WASH og psykososialt arbeid og støtte de flyktningene

som bodde i leiren, samt utvide leiren for å ha større kapasitet

dersom kamphandlingene i Libya medførte en økt flyktningestrøm.

Dette samarbeidet er en modell også for fremtidige operasjoner,

hvor den enkeltes organisasjons spesialiteter og spisskompetanse

blir brukt i en felles innsats. Arbeidet i Tunisia ble finansiert gjennom

en ACT-Appell hvor Kirkens Nødhjelp bidro med midler fra sitt eget

katastrofefond.

Tunisia: Libya: Innsatsen for flytninger er avsluttet

TEKST: Arild Isaksen FOTO: Benedicte Næss Hafskjold

Page 10: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

10 |

TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

STØTT KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

Sammen for en re

Det er ikke rettferdig at over én milliard mennesker fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Sammen kan vi kjempe for en framtid uten fattigdom.

Page 11: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

| 11

Givertelefon 820 44 088 (200 kr)

SMS: KN200 til 2090 (200 kr)

Kontonummer 1594.22.87493

| 11

ettferdig verden

25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012

Page 12: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

12 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

KIRKENS NØDHJELPSFASTEAKSJON 2012:

Årlig aksjon i fastetiden som har vært arrangert siden 1967.

Felleskirkelig aksjon som engasjerer menigheter fra en rekke ulike kirkesamfunn.

I 2012 setter aksjonen fokus på økonomisk rettferdighet.

Ifølge FN lever over én milliard mennesker fremdeles i

ekstrem fattigdom. Over hele verden kjemper mennesker

for en framtid uten fattigdom. Det er ikke rettferdig at

en liten andel av verdens befolkning har kontroll over

mesteparten av jordens ressurser, mens én av fem lever

i så dyp fattigdom at de ikke har råd til å spise seg mette.

Økonomisk rettferdighet i Guatemala og Tanzania

Bærekraftige jordbruks-

prosjekter i Guatemala

som bidrar til at kvinner får

dyrke næringsrke grønn-

saker i drivhus. Dette gir

både mat og inntekter slik

at kvinnene kan forsørge

familien sin og klare seg

selv.

Spare- og lånegrupper,

VICOBA-grupper (Villa-

ge Community Banks) i

Tanzania, hvor medlem-

mene sparer små beløp og

kan ta opp lån for

å investere i en bedre

framtid.

Lokale korrupsjonsjege-

re, PETS-grupper (Public

Expenditure Tracking

System) i Tanzania, hvor

medlemmene trenes i å

overvåke lokale budsjet-

ter og stiller myndighetene

til ansvar for at tilgjengelige

ressurser brukes til felles-

skapets beste.

Urettferdige skatteregler

som gjør at internasjonale

selskaper tjener seg rike på

Tanzanias ressurser, mens

landets egen befolkning

lever i fattigdom.

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon setter også i år fokus på urettferdig fattig-dom. Pengene vi samler inn vil gi start-hjelp og støtte til mennesker over hele

verden. På de neste sidene kan du lese historier om økonomisk rettferdighet fra Guatemala og Tanzania.

Kirkens Nødhjelp mener det er nødvendig å jobbe på flere nivåer for å sikre rettferdig forde-ling av jordens ressurser og økonomisk uavhen-gighet for enkeltmennesker. Vi er avhengige av hverandre, og må kjempe sammen for å avskaf-fe fattigdommen.

Dette er årets aksjon:

Faraha

Salim selger

grønnsaker

på markedet i

Lushoto takket

være et lite

oppstartslån

fra VICOBA.

Foto: Allan

Lissner

Det handler om rettferdighet

Page 13: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 13

25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012

Aksjonen består av en innsamlingsaksjon, en underskriftskampanje og holdningsskapende arbeid. Målet er å formidle at flere ting må til for å forandre verden.

Underskriftskampanjen i 2012 har fokus på skattesnusk og urettferdige skatteregler.

Nærmere 1200 menigheter deltar aktivt, hovedsakelig fra Den norske kirke, men også menigheter i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det Norske Baptistsamfunn og Metodistkirken, som er blant Kirkens Nødhjelps oppdragsgivere, deltar i aksjonen.

Over 40 000 konfirmanter og andre i menighetene

går med bøsse hvert år.

Bøsseinnsamlingen er en av de største årlige dør-til-dør-aksjonene i Norge.

Samlet inn 30,8 millioner kroner i 2011. En stor takk til alle som deltok!

Vi digger Sigbjørn ”Siggy” JohnsenI fjor tok finansminister Sigbjørn Johnsen initiativer som kan føre til regler mot skattsnyting

i fattige land. Nå har Changemaker og Kirkens Nødhjelp startet fanklubb for å heie ham i mål.

- Vi er veldig fornøyde med finansministerens positive respons på utfordringen om å innføre bedre regler. Vi vet at han

kommer til å møte motstand blant enkelte aktører, derfor gjør vi alt vi kan for å backe ham opp, sier Markus Nilsen,

leder i Changemaker.

Changemaker og Kirkens Nødhjelp har nå opprettet en fanside for Sigbjørn ”Siggy” Johnsen for å støtte ham i arbeidet

med å innføre regler som hindrer at norske selskaper snyter på skatten. Siden inneholder mer enn hundre (og økende)

andre grunner til å digge finansministeren. www.siggy.no

ng

KJÆRE FINANSMINISTER, jeg vil vite at ingen norske selskaper snyter på skatten i fattige land!Skriv under på www.kirkensnødhjelp.no/skattejakt

KAMPANJE

«Overcoming poverty is not a gesture of charity,

it is an act of justice›› - Nelson Mandela

Siggy-fans venter

på at finans-

ministeren skal

kjøre forbi på vei

til statsråd.

Kirkens Nødhjelp

og Changemaker

har opprettet

fanklubb for

finansminister

Sigbjørn Johnsen.

DEN STORE SKATTEJAKTEN!Hvert år utarbeides en underskriftskampanje i forbindelse

med aksjonen. I 2011 og 2012 har kampanjen fokus på skatte-snusk og urettferdige skatteregler.

Kirkens Nødhjelp jobber integrert med katastrofehjelp, langsiktig bistand og beslutningspåvirkning for å oppnå varige resultater. Også i Norge gir vi folk mulighet til å bidra, ikke bare med penger, men også med sin underskrift for å påvirke årsaker til fattigdom.

Mennesker i fattige land mister helsetibud og skolegang fordi internasjonale selskaper snyter på skatten. Inntekter som kunne kommet landets innbyggere til gode, gjemmes unna i skatteparadiser. Gjennom kampanjen ber vi finans- ministeren forsikre oss om at ingen norske selskaper gjør dette!

Denne underskriftskampanjen ble startet av Kirkens Nødhjelp

og Changemaker i forbindelse med Kirkens Nødhjelps faste-aksjonen i 2011. I løpet av de første månedene ble det mye oppmerksomhet rundt saken i aviser og på tv. Over 15 000 skrev under på kravet. Det endte med at finansminister Sigbjørn Johnsen selv møtte opp og tok i mot underskriftene fra konfirmanter og andre. Han lovet å vurdere et forslag til regler som vil gjøre det mye vanskeligere for selskaper å snyte på skatten i fattige land. Nå gjelder det bare å få finansminis-teren til bestemme at reglene skal innføres, selv om noen er uenige. Skriv under og vær med på å dra denne saken helt i havn!

Markus Nilsen (leder i

Changemaker) og Atle

Sommerfeldt (tidl. general-

sekretær i Kirkens Nødhjelp)

overrekker nesten 15 000

underskrifter til finans-

minister Sigbjørn Johnsen

14. juni i fjor.

FOTO: Henriette Bjerke/

Kirkens Nødhjelp

FOTO: Changemaker

Page 14: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

14 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

TEKST: Cathrine Haugeli Halvorsen

FOTO: Laurie MacGregor/Kirkens

Nødhjelp

Vitaminer, utbryter Catarina og smiler fornøyd. Hun og datteren Anabella har akkurat plukket kurven full av fargerike paprikaer. I det karrige

landskapet 2500 meter over havet er det begrenset hva som vil gro. Tørke to år på rad har ført til at store avlinger har gått tapt, og prisen på matvarer som selges på markedet har skutt i været.

– Jeg er ofte bekymret for hvordan jeg skal skaffe penger til mat. Det er øyeblikk hvor jeg ikke har noen ting. Da ber jeg til Gud, forteller Catarina. Hennes høyeste ønske er å gi døtrene Anabella (14) og Marta (11) skolegang og utdannelse. – Uten utdannelse kan man bare få jobb som vaskehjelp for familier med penger. Jeg vil ikke at døtrene mine skal lide samme skjebne som meg. Med en utdannelse har de rettigheter i samfunnet og de kan få en ordentlig lønn, sier den tapre moren. Hun forteller at skolegangen er gratis, men gymtøy, skrivesaker og uniform må familiene betale selv.

UNDERERNÆRING ET STORT PROBLEMI Guatemala er 60% av landets innbyggere urbefolkning av mayaavstamning. I 1996 ble en rekke fredsavtaler undertegnet etter en over 30 år lang og blodig væpnet konflikt hvor urbefolkningen led en hard skjebne. Gjennom CIEDEG, en sammenslutning av protestantiske kirker i Guatemala, jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med støtte til sårbare grupper.

– Underernæring er en stor utfordring blant mayabefolkningen, forteller Hugo Garrido, leder i CIEDEG. Organisasjonen har gjennom-ført undersøkelser som viser at mange barn lider av mangelsykdommer og har svak helse på grunn av ensidig kost og for lite mat. – Noen av disse problemene stammer fra konfliktens dager da mange ble jaget på flukt og måtte bosette seg i områder hvor de ikke hadde kunnskap om jorda de dyrket. Kombinert med uforutsigbare tørke- og regnperioder har mange menn flyktet til byene for å finne arbeid, mens kvinnene blir igjen på landsbygda med ansvaret for familien.

BEFOLKNING: 13,6 millioner

HOVEDSTAD: Guatemala by

SPRÅK: Spansk. Flertallet

av befolkningen er mayaer

og fordeler seg på 21 språk,

hvorav de største er Q’iche,

Kaqchikel, Q’eqchi og Mam.

To små urfolksgrupper

bruker språkene Xinca og

Garífuna.

FORVENTET LEVEALDER: 69/72 år

FATTIGDOM: 56,2% lever

under fattigdomsgrensen

UTDANNING: 69,1% av

befolkningen over 15 år kan

lese og skrive: 75,4% menn

og 63,3% kvinner

RELIGION: 50-60% katolikker,

40% protestanter, 1% maya

Guatemala

REGNBUEKALENDER:

På samme måte som vi tenner adventslys i advent, har mange menigheter markert ukene i fastetiden med lys-tenning ved regnbuekalenderen. Regnbuen er en fortelling om håp fra fortellingen om Noa. Det fargerike fellesskapet og fastetidens utfordringer om solidaritet på tvers av lande-grenser, tro og religion er også regnbuen et fint symbol på.

FASTEN ER EN TID FOR REFLEKSJON OG ETTERTANKE:

Jesaja 58, 5-7”Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje? Nei, dette er fasten jeg har valgt å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.”

TIL VENSTRE:

Marta (11) er flink til å hjelpe mamma i huset. Hun

vasker opp, feier gulvet, vasker klær, men aller helst

hjelper hun til med dyrene.

TIL HØYRE:

I det ene hjørnet av drivhuset vokser en vannmelon.

I Guatemala er vannmeloner kun for de rike, og de

vokser vanligvis i varmere strøk langs kysten. Ingen

i landsbyen i høyfjellet har råd til vannmeloner. Men

Catarina så hvor godt de andre plantene vokste i

drivhuset sitt, og fikk tak i noen vannmelonfrø. Nå

vokser høyfjellets første vannmelon i drivhuset til

Catarina, stor og rund og lovende. Catarina torde å

tenke nytt, og ble overrasket over hvor lett det var.

Familien ser på vannmelonen som et håpstegn;

et tegn på en bedre framtid.

De livsviktige grønCatarina Ramirez er takknemlig for grønnsakene som vokser

i drivhuset. Støtten fra Kirkens Nødhjelp er grunnen til at hun

kan gi døtrene næringsrik mat og viktig skolegang.

Page 15: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012

KIRKENS NØDHJELP -MAGASINET – 02/2012 | 15

MITT FASTEFORSETT:

Vær med og gi fastetiden et innhold; refleksjon over eget forbruk og hjelp til å avstå fra noen av livets mange fristelser. Samtidig oppfordres du til å gi de pengene du sparer, til Kirkens Nødhjelps arbeid - en fin måte å vise solidaritet med mennesker som mangler det meste. Det er enda ikke for seint å gjøre ditt fasteforsett, gå inn på www.mittfasteforsett.no

TUSEN TAKK:

Tusen takk for at du har gjort en forskjell sammen med Kirkens Nødhjelp denne fastetiden. Din innsats er et viktig bidrag i kampen for en rettferdig verden!

OVER:

Catarina Ramirez

plukker paprika fra drivhuset

i hagen.

TIL VENSTRE:

Drivhusene i høylandet

sikrer innhøsting året rundt;

tomater, paprika, agurk, chili,

urter og mange lokale grønn-

saker vokser nå tørt og trygt

året rundt.

nnsakene

»

Page 16: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

16 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

FRISKE GRØNNSAKER I DRIVHUS Derfor har CIEDEG startet kvinnegrupper hvor det gis opplæring i bærekraftig jordbruk og støtte til å bygge drivhus. Catarina er en av kvinnene som deltar i prosjektet. I drivhusene vokser nå grønnsaker som ellers ikke gror i høyden. Grønnsaker som gir livsviktig næring og sårt tiltrengt inntekt.

– For en stund siden plukket vi 120 agurker i drivhuset, forteller Catarina. Siden vi er seks familier som deler, ble det 20 agurker på hver. Vi har også tomater her. Den første avlingen fikk vi ikke til, men den neste ga cirka 30 kilo. Den lille kvinnen smiler bredt. Hun er stolt. Hun trenger ikke lenger å bekymre seg for hvordan hun skal skaffe penger til å kjøpe grønnsaker på markedet. Catarina har lært at bønner og mais alene ikke er tilstrekkelig kost for tenåringsdøtrene. – De trenger vitaminer, sier hun og holder frem kurven med paprika igjen.

Grunntanken bak prosjektet er at grønnsakene som kvinnene dyrker i drivhus skal inngå i familiens kosthold. Et eventuelt overskudd kan selges videre og gi inntekt.

– Det gir meg en god følelse å kunne ta vare på døtrene mine. Catarina er takknemlig for starthjelpen fra Kirkens Nødhjelp. – Nå støtter jeg meg selv, sier hun fornøyd.

TIL VENSTRE:

Mange barn lider av underernæring på

grunn av ensidig og feil kost. Grunnkosten

til en familie på landsbygda består av

bønner, mais, og noen ganger egg.

Grønnsakene i drivhuset bidrar med

nødvendige vitaminer.

TIL HØYRE:

Den første tomatavlingen i drivhuset til

Catarina Ramirez ga ingen resultater.

Den neste ga 30 kilo.

UNDER:

Anabella og Catarina Ramirez

med kurven full av paprika.

FOR UNGDOM Det er utarbeidet et ferdig undervisningsopplegg

for ungdom og konfirmanter som inkluderer film og aktivitetsforslag. Materiellet kan lastes ned på www.kirkensnødhjelp.no/fasteaksjonen-konfirmant

Les mer om aksjonen på www.kirkensnødhjelp.no/aksjonen

MATERIELL TIL UNGDOM OG KONFIRMANTER

Page 17: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 17

25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012

Det er altfor mange biler der. Eksosen ødelegger naturen og trærne dør, forteller Anabella ivrig. – Ved fjellene står solen opp, bak fjellene går solen ned. Når trærne dør, blir jorda til ørken. Her oppe i

fjellet er det så pent, og luften vi puster inn er ren. Jeg vil være her i landsbyen.

Anabella har lært litt om landets utfordringer på skolen. – Jeg skulle ønske at industrieierne klarte seg med det de allerede har og at de ikke kjøper opp mer jord her i fjellene. Hun forteller at et annet sted i samme by kom ordføreren på besøk med papirer som måtte underskrives. – De som underskrev stolte på ordfø-reren, men visste ikke hva de skrev under på. Like etter kom de og tok fra dem husene. Rett her oppe, sier hun og peker.

– Selskapene gir gaver og mat til folket, men det går i lomma på ordføreren. Det er ikke rettferdig.

Anabella forteller at hun fanger opp ting på skolen, selv om lærerne ikke er like villige til å dele alt med elevene. Noen ganger er det best å ikke vite. Anabella bekrefter at det er vanskelig å få gjort noe med den korrupte ordføreren. – Men uansett tror jeg det er enda verre i hovedstaden. Der er det i tillegg altfor mange biler, store fabrikker og folk som kaster søppel i gatene.

Livet med moren Catarina og lillesøster Marta er godt, men ikke uten utfordringer. – Vi har ikke mye penger, men vi hjelper hverandre og tenker at dette får vi til. Det er viktig at jeg hjelper mamma så hun ikke blir så sliten. Nå har jeg også fått en jobb hvor jeg tjener litt penger selv. Hver lørdag passer jeg en baby. Pengene får mamma. De bruker vi på det vi trenger. Men om jeg kunne brukt pengene på hva jeg ville? Da hadde jeg kjøpt klær.

Sammen får vi det tilAnabella Brito

Ramirez (14)

vil gjerne

studere for å bli

regnskapsfører,

som sin onkel.

Å flytte inn til

hovedstaden

frister imidlertid

ikke.

Jordbruksprosjektet

Kvinner gis opplæring i å

dyrke grønnsaker i drivhus.

Kvinner får støtte til

planter og frø.

Kvinner får støtte til til

drivhus og vanningsanlegg

som 5-10 familier eier

sammen.

Drivhuset driftes av

familiene.

Kirkens Nødhjelp bidrar

med kursing om ernæring,

jordbruksmetoder og

generelle rettigheter.

Fakta

HAR DU BARN, BARNEBARNELLER FADDERBARN?

Hvis du ønsker å få tilsendt tips om mer materiell som er tilpasset barn og unge, send oss en e-post på [email protected].

«EN USYNLIG VENN TIL MIDDAG»

Dette aktivitetsheftet sendes sammen med en pappfastebøsse.

Heftet inneholder korte historier om barn i andre land, enkle aktiviteter og en oppfordring om å invitere «en usynlig gjest på middag».

Page 18: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

18 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

EN GÅTUR FOR RETTFERDIGHET:

Vi vil utfordre deg til å bli med som bøssebærer.

Jo flere bøssebærere, jo flere får mulighet til å gi.

Det er menigheter lokalt som står for gjennomføring av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

Kontakt din lokale menighet eller Kirkens Nødhjelp sentralt hvis du er usikker på hvor du kan melde deg. E-post: [email protected]

T:

Spare- og lånegrupper

VICOBA (Village

Community Banks) er

spare- og lånegrupper hvor

medlemmene sparer små

beløp og kan ta opp lån for å

investere i en bedre framtid.

Medlemmene sparer i

to ulike fond: et helsefond

for rentefrie lån til helse-

og skoleutgifter, og et

utviklingsfond for lån til

investeringer som gir direkte

avkastning.

VICOBA skiller

seg fra andre kjente

mikrofinansprosjekter ved

at det ikke gis startkapital.

Pengene mobiliseres fra og

blant deltakerne selv, noe

som stimulerer kreativitet

og sparementalitet.

Deltakerne eier selv

banken, og renter på

lånene som tas opp

kommer alle eierne til gode

fremfor at utenforstående

bankeiere tjener penger

på overskuddet. På denne

måten går overskuddet

fra prosjektet tilbake til

lokalsamfunnene som en

del av bekjempelsen av

fattigdom.

Gjennom lokale partnere

i Tanzania støtter Kirkens

Nødhjelp i dag 2500

VICOBA-grupper med

bankbokser, bøker til føring

av transaksjoner, grundig

opplæring og oppfølging.

Det er nå ca 60 000

medlemmer i VICOBA-

grupper over hele Tanzania.

De fleste medlemmene er

kvinner, og nye grupper

etableres stadig.

VicobaMange kjente for første gang på at de hadde kontroll over sitt

eget liv etter å ha blitt med i VICOBA-gruppen. Nå, i stedet for å

bekymre seg over hvordan de skal få endene til å møtes, snakker

de med selvtillit om sine framtidsambisjoner og om hvilken arv

de vil kunne etterlate for sine barn, forteller fotograf Allan Lissner.

FOTO: Allan Lissner

Det nytter – historier om håp

IKirkens Nødhjelps fasteaksjon i fjor ble vi kjent med historier fra VICOBA-grupper i Tanzania. I 2010 støttet vi ca 1000 grupper – nå er det 2500 aktive grupper over hele

Tanzania – så dette sprer seg raskt. – Dette er en fantastisk utvikling. Arbeidet

gjennom vår partner CCT (Christian Council of Tanzania) er en suksess, sier Trine Hveem, land-representant i Tanzania.

Sara Elias

Takk for alle bidrag!

Page 19: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 19

25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012

EN GAVE FOR RETTFERDIGHET:

Kirkens Nødhjelp gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi myndigheter, næringsliv og religiøse ledere. Pengene som samles inn går til

Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden.

200 kroner er nok til planter og frø som gir næringsrike grønnsaker til én familie i Guatemala

250 kroner i uken er nok til å drive en ny VICOBA-gruppe i Tanzania i oppstartsfasen

400 kroner er nok til å sikre et hus i Bangladesh mot flom

Den canadiske fotografen

Allan Lissner besøkte i vinter

VICOBA-grupper i Tanzania.

- Det som virkelig gjorde

inntrykk på meg når jeg jobbet

med medlemmene av VICOBA

var stoltheten som kom frem

under intervjuene; jeg møtte

mennesker som var stolte, ikke

bare som individer, men på

vegne av lokalsamfunnene sine.

Maria og Jostein besøkte i

2010 landsbyen Chunya i

Tanzania for å lage aksjons-

filmen for Kirkens Nødhjelps

fasteaksjon. Der møtte de

Yohana og Lea. Nå er det

totalt 146 VICOBA-grupper

i landsbyen, med NOK 5,3

millioner til disposisjon.

TIL VENSTRE:

Omar Hassan er med i en

VICOBA-gruppe der de

fleste er hivpositive.

Sammen driver gruppen

en hønsefarm, og nå

planlegger de å utvide

bedriften.

TIL VENSTRE:

Sara Elias (øverst i midten)

er deleier av en liten skjønn-

hetssalong i Geita. Regina,

Joyce og Jessica er tre av

hennes faste kunder. De

kommer en eller to ganger

i uka for å stelle håret og

utveksle sladder. Sara sier

at hun nå er i stand til å for-

sørge familien og sende de

to barna sine på skolen. Hun

sparer til å kjøpe en strøm-

generator slik at hun kan

bruke noen av sine elektriske

apparater.

TIL HØYRE:

Deborah Masasis’ mor ble

med i en VICOBA-gruppe i

Mugusu for å få råd til å drive

en klesbutikk. Siden butikken

har gått så bra, kan Deborah

gå på skolen og få en utdan-

nelse som gir henne flere

muligheter for framtiden enn

hennes mor hadde.

Omar Hassan

Deborah Masasi

FOTO: Silje Ander/Kirkens Nødhjelp

FOTO: Evans Rubara

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 19

Page 20: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

20 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

Økonomisk

rettferdighet

handler om at alle

mennesker skal

ha en mulighet

til å bedre sin

livssituasjon. Det

handler om å kunne

få en rettferdig

kompensasjon

for arbeidet man

utfører, og det

handler om å ta del

i den økonomiske

utviklingen.

Gulleventyr for noen fåi Guatemala og Tanzania

De siste to årene har jeg jobbet for Kirkens Nødhjelp i Tanzania og i Guatemala, hvor jeg har sett tydelig at økonomisk rettferdighet er noe vi

må kjempe videre for.Tanzania og Guatemala er vidt forskjellige,

men likevel like. De ligger på hvert sitt kontinent, de har forskjellig historisk bakgrunn, men deler at kolonitiden har satt tydelige spor. Videre er begge landene rike på naturressurser, og dersom inntektene fra utvinningsindustrien hadde vært rettferdig fordelt, kunne mang en skjebne sett helt annerledes ut. Både i Tanzania og Guatemala har jeg tenkt: ”Hvordan kan det ha seg at dette landet med alle ressursene det har kan være så fattig? Hvordan kan andre mennesker sko seg på deres ulykke?”

EKSTREM SKJEVFORDELINGI Tanzania og Guatemala handler det mye om en ekstrem skjev fordeling av rikdommen. Det er få som har mer enn de trenger, men de som er rike har mye mer enn Ola og Kari Nordmann. Når jeg har stått på landsbygda i Guatemala og lurt på hvordan det er mulig at nesten en femtedel av befolkningen lever i ekstrem fattigdom i et land som i utgangspunktet ikke er fattig, tenker jeg over hvor skjevt godene i et samfunn kan være fordelt. Guatemala er på verdenstoppen i skjevfordeling.

Begge landene har strukturelle problemer som forårsaker fattigdom og manglende tilgang på skolegang og nødvendige mengder mat. Statene har verken store inntekter fra eksport eller beskatning av befolkningen. På landsbygda kan det være vanskelig å ha barna i skolen; undervisningen er mangelfull, og med tomme mager er det uansett vanskelig å følge med i timen. Likevel ser vi hvordan noen små tiltak kan bedre livene til mennesker på lands-bygda i to vidt forskjellige verdensdeler.

SPAREGRUPPER OG DRIVHUSI Tanzania støtter Kirkens Nødhjelp fattige med å starte opp sparegrupper. Sparegruppene gir kvinner og menn muligheten til å skape større verdier med noen kroner innspart hver uke.

I Guatemala, der underernæring er et stort problem, støtter Kirkens Nødhjelp tiltak for å kunne sette opp drivhus som gir mulig-heten til å dyrke paprika, tomat og agurk på over 2000 meters høyde. Jeg skal selv være den første til å innrømme at verden fremdeles ikke er rettferdig, og at de økonomiske godene kunne vært bedre fordelt. Likevel er det med stor glede jeg ser at disse tiltakene gir barn og voksne, kvinner og menn muligheten til å sette næringsrik mat på bordet, og en mulighet til å la barna fullføre den grunnleggende skolegangen.

GULLEVENTYR FOR DE FÅGuatemala har rikdom, men den er dessver-re kun i hendene til noen veldig få familier. På verdensbasis er Guatemala nummer 12 når vi snakker om ulikhet mellom fattig og rik. Av hele den guatemalanske befolkningen lever over halvparten i fattigdom; blant urbefolkningen, som utgjør 60%, er tallet tre av fire.

Både Guatemala og Tanzania er velsig-net med naturressurser. Der det norske olje-eventyret gjorde at vi som nordmenn opplev-de en generell økonomisk utvikling, har ikke gulleventyrene i disse landene kommet lokal-befolkningen til gode. Landene har svake regel-verk som leder inntjeningen fra høye gullpriser ut av landet. Videre har mange av de som tidligere bodde i områdene der gullgruvene opererer mindre nå enn de hadde før. Spesielt blir det ille når den samme befolkningen har sagt klart og tydelig ifra om at de ikke vil ha gullgruve-drift på deres land.

TEKST: Lina Ranveig Gronaas Sjaavik

FOTO: Allan Lissner

SKRIV UNDER FOR RETTFERDIGHET:

Bli med på skattejakt! Internasjonale selskaper snyter på skatten i

fattige land for rundt 160 milliarder dollar hvert år og skjuler pengene i skatteparadiser.

Det er mer penger enn fattige land mottar i bistand (120 milliarder dollar).

I forbindelse med årets aksjon utfordres du til å skrive under og bli med på jakten etter de plyndrede skattepengene.

Page 21: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 21

25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012

MATPRISER PÅ LIVET LØSNår jeg har vært på feltbesøk utenfor byene Dar-es-Salaam og Guatemala by har jeg sett at gjennom prosjektene kan noen menneskers hverdag oppleves som litt mer rettferdig. Et eksempel er tilgangen på mat. Det guatema-lanske kostholdet er basert på maislefser og bønner. Det metter, men det gir ikke så mye næring. Når vi hjemme i Norge kjenner på usikkerhet relatert til verdensøkonomien, merker de fattige familiene i Guatemala ring- virkningene godt på kroppen. Grunnsteinen i kostholdet deres har økt markant i pris. Der man tidligere fikk fire tortillaer for en krone, får man nå bare tre. Samtidig minsker størrelsen og tykkelsen på tortillaene. At dette er kritisk for de som lever for under to dollar dagen, er selvsagt. De frodige, grønne åssidene gir gode avlinger. Derfor er det et paradoks at 40% av de guatemalanske barna lider av underernæring. Blant barn med urfolksbakgrunn er denne prosentandelen så høy som 80%.

Derfor føles det godt å se en mor som uttryk-ker tilfredshet nå som hun har mulighet til å gi barna grønnsaker som tidligere ikke har vært dyrkbare i området hun bor. Tilfredsheten av å vite at barna får nok næring og at overskuddet av produksjonen kan gi en liten økonomisk inntekt til skolebøker og blyanter. Rettferdighet handler også om muligheten til å skaffe seg en egen inntekt. En frisørsalong eller en kafé som gjør det mulig å forsørge familien og sikre skolegang for den neste generasjonen. Kanskje kan de små stegene som tas være avgjørende for fremtiden til barna. Kvinnene jeg har møtt på landsbygda i Tanzania og Guatemala har satt sterke spor i meg, der de kjemper videre for økonomisk rettferdighet.

TIL VENSTRE:

Lina møtte Catarina og

datteren Anabella.

Les deres historie på

neste side (14-19).

TIL HØYRE:

Ziana Nesfor eier et lite

hotell og en kafé.

Virksomheten sørger

for at hun og hennes fem

barn klarer seg. Hun kan

nå sende barna på skole.

Ziana og hennes yngste

sønn Clement er hivpositive.

Uten støtten fra hennes

lokale VICOBA hadde

deres situasjon vært

mye verre.

UNDER:

Regina Zakayo er en av

lederne i en VICOBA-gruppe

i Geita. Hun selger fisk og

grønnsaker på markedet.

Hun er spesielt takknemlig

for opplæringen hun fikk da

hun ble med i gruppen.

Nå har hun fått opplæring

i å drive en forretning.

r e e

g. e

k-gi t å t k t g é e ee e t re

Fattige mennesker mister helsetilbud og skolegang fordi selskaper snyter på skatten i fattige land. Kjære finansminister, jeg vil vite at ingen norske selskaper gjør dette!

Gå inn på www.kirkensnødhjelp.no/skattejakt og gi din signatur eller send en SMS med kodeord <skattejakt> ditt navn til 2242

Page 22: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

22 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

Familiehotellet på Ringerike har beriket sine gjesters sinn, sjel og mage i 350 år. Det handler om mer enn naturskjønne omgivelser, komfortable rom, utsøkt mat og en unik samling kunst og antikviteter. I en årrekke

har hotellet vært med i kampen for en rettferdig verden, og er nå Kirkens Nødhjelps katastrofepartner.

Sundvolden Hotel er tuftet på noen særegne verdier som har blitt bevart gjennom generasjoner, forteller Tord Moe Laesko-gen, som driver hotellet sammen med sin ektefelle Cecilie.

IDEELT OG PROFESJONELT– Det humanitære engasjementet er en helt naturlig del av vårt verdigrunnlag. Og det har vært like naturlig å kanalisere vår støtte gjennom Kirkens Nødhjelp, som etter vår oppfatning er en ideell organisasjon med en profesjonell virksomhet.

Et av landets eldste hoteller har vært en viktig bidrags-yter til Kirkens Nødhjelp gjennom flere år, særlig med sin støtte til den årlige fasteaksjonen. I januar 2012 var Sund-volden Hotel den første norske bedriften som ble katastrofe-partner for Kirkens Nødhjelp. Partnerskapet går i første om-

gang over tre år og omfatter en årlig støtte på i overkant av 50 000 kroner.

STOLTHET OG ENGASJEMENT– Vi vil gjerne bidra til at Kirkens Nødhjelp får mer forutsig-

bare rammebetingelser for sin innsats i katastrofesituasjoner, som i seg selv er så vanskelig å forutse. Det er flott å vite at vi på denne måten kan være med på å sikre at organisasjonen kan være raskt på plass og redde liv når en katastrofe inntreffer.

Laeskogen er opptatt av å formidle hotellets engasjement til gjester og ansatte. Derfor vil det være viktig å få jevnli-ge rapporter om utviklingen i katastrofeområder der Kirkens Nødhjelp arbeider. Han setter også pris på at organisasjonen vil legge til rette for profilering av partnerskapet.

– For oss vil dette partnerskapet være med på å skape stolt-het og engasjement internt på hotellet, og det vil være en del av den totalopplevelsen som vi ønsker å gi våre gjester. Å bidra til å redde liv er en dimensjon som jeg mener kan berike alle bedrifter. Jeg skulle gjerne hatt med meg mange flere bedrif-ter i Norge som katastrofepartnere!

For Sundvolden Hotel er den livreddende støtten til Kirkens Nødhjelps katastrofe-

innsats en del av totalopplevelsen som hotellet ønsker å gi sine gjester.

TEKST: Stefan Storm Larsen

Sundvolden

Hotel er Kirkens

Nødhjelps første

katastrofepartner.

Cecilie og Tord

Moe Laeskogen

(til høyre) mottar

her et innrammet

diplom av Nils

Harald Strøm og

Camilla Grøtta fra

Innsamlingssek-

sjonen i Kirkens

Nødhjelp.

FOTO: Heidi Bye/

Kirkens Nødhjelp

Sundvolden Hotel blir katastrofepartner

Page 23: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 23

Det sier Arild Isaksen, som er den fremste eksperten på katastrofeberedskap i Kirkens Nødhjelp. Under hans ledelse har organisasjonen videreutviklet sin spiss-kompetanse på vann, sanitærløsninger og hygiene –

eller WASH, som det heter på fagspråket. Innenfor den globa-le ACT Alliance er Kirkens Nødhjelp en ledende kapasitet på WASH-området.

Til daglig er Isaksens jobb å sørge for at organisasjonen hele tiden er klar til innsats når det oppstår en katastrofe-situasjon et sted i verden. Men det er når meldingene om et jordskjelv, en tsunami eller flom tikker inn til hovedkontoret at beredskapen settes på sin ildprøve.

RÅD FRA DAG ÉN– Litt forenklet handler beredskap om utstyr, mannskap og penger. Vi har et beredskapslager i Oslo og store FN-depoter over hele verden. Vi har rundt 80 eksperter i beredskapsgrup-pen i Norge som kan reise til katastrofeområder på kort varsel. Og nå jobber vi for å styrke den økonomiske katastrofebered-skapen.

Isaksen opplever at de store naturkatastrofene mobiliserer til engasjement og giverglede blant nordmenn. Det viste seg under jordskjelvet i Haiti, og nå under hungersnøden på Afrikas Horn. Han minner likevel om at det kan være tidkrevende å stable på bena en nasjonal innsamlingsaksjon. For å sikre at det fin-nes tilstrekkelig med tilgjengelige midler fra dag én har Kirkens Nødhjelp derfor behov for å styrke sitt katastrofefond.

SØKER KATASTROFEPARTNEREKatastrofefondet er øremerket nødhjelpsoperasjoner, og skal sikre at Kirkens Nødhjelp kan reagere raskt og med enda større kapasitet i katastrofesituasjoner. Fondet vil bestå av bidrag fra norske bedrifter som inngår strategiske katastrofepartner-skap med Kirkens Nødhjelp. Til gjengjeld for støtten vil Kirkens Nødhjelp tilby profilering av partnerskapet og jevnlige oppda-teringer fra felt.

– De største bidragsyterne vil få tilbud om rådgivning innenfor Corporate Social Responsibility og land- og kultur-kompetanse på aktuelle programland. Vi vil også legge til rette for at representanter fra bedriften kan besøke land der vi arbeider, lover Arild Isaksen.

– Vi kan sjelden forutse en katastrofe. Men vi vet at de fattigste vil være mest

utsatt. Vi vet at de første døgnene vil være avgjørende. Og vi vet at vann,

sanitærløsninger og hygiene vil være kritiske faktorer.

Kirkens Nødhjelp var i gang med distribusjon av rent drikkevann tre

dager etter jordskjelvet i Haiti, takket være våre lokale partnere og

vannrenseutstyr på lager i hovedstaden Port-au-Prince.

FOTO: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp

Styrker den økonomiske beredskapen

Ønsker din bedrift å bli katastrofepartner for Kirkens Nødhjelp? Les mer på kirkensnodhjelp.no/katastrofepartner

Page 24: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

24 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

PORTRETT SUNNIVA GYLVER

– Hvordan bekjenne en rettferdig Gud i en urettferdig verden?

Bibelen sier at Gud er rettferdig, men livet og verden er det i

hvert fall ikke. Vi har alle et ansvar for å skape handling ut av

vår dårlige samvittighet, sier Sunniva Gylver.

TEKST: Arne Grieg Riisnæs FOTO: Inger-Lill Persett/Kirkens Nødhjelp

FRA ÅND

til munn

Det er da helt utrolig. Jeg hadde dem i hånden for noen sekunder siden! Soknepresten rister på hodet så de karakteristiske røde flettene står som en høyfrekvent glorie rundt et oppgitt, men smilende ansikt. Med et

solid byks på like solide støvler inn i det vakre kirkerommet i Kampen kirke, selve Kulturkirken i Gamle Oslo, finner hun omsider sitt halvkilo tunge nøkkelknippe. For det er her hun hører hjemme nå, midt blant sjarmerende skakke trebygninger. Etter mange år og lang og tro tjeneste i bysentrale Grønland menighet.

– Det var med ikke så lite sårhet jeg forlot jobben som kapellan etter så mange år, sier Sunniva Gylver (45) og mumler noe halvhøyt om dårlige tider og nedskjæringer og at heller ikke kirken slipper unna. – Men jeg ble veldig godt tatt imot her på Kampen, og trives som bare det.

USYNLIGSå har vi da heller ikke trodd at dette hjertegode fyrverkeriet av en prest har kommet annet enn sånn rimelig godt overens med både Gud og hvermann. På vei til stamkafeen, som ligger så tett på at den nærmest er en forlengelse av kirketrappen, får vi høre starten på en litt annen historie. Om en sårbar skolejente, en usynlig outsider som ble nådeløst hakket på av klassevenninnene. Men som opplevde et vendepunkt da en av de andre sto opp for henne. Og som selv, med litt tid og stunder, bestemte seg for å gjøre de usynlige litt mer synlige.

KJENDISPRESTENAt kirken skulle være et redskap med på den veien var imidlertid ikke gitt. For mens morssiden er av tjukkeste og mest troende Bondevik-slekt, er den danske farssiden nærmest den rake motsetningen.

– Jeg hadde vært i Venezuela ett år på utveksling og lært meg spansk, hadde jobbet som avlaster for autistiske barn, som spansklærer og som reiseleder. Så kom jeg til Mellomkirkelig Råd, og veldig mange der sa til meg at jeg måtte begynne å studere teologi, blant annet Atle, sier Gylver og viser til biskop Sommerfeldt, Kirkens Nødhjelps nylig avgåtte generalsekretær.

– Jeg hadde hele tiden hatt min tro, men dette ble vende-punktet. Og jeg begynte for alvor å interessere meg for koblin-gen mellom religion og samfunn, sier Kampen-presten. Som tok utfordringen og leste seg til sin teologtittel ved Menighetsfa-kultetet, og tusket med seg et mellomfag i sosiologi. Med rasta-fletter og rocka klesstil stupte den unge presten inn i TV-ruten og folks bevissthet som programleder for livssynsserier både på NRK og TV2. Siden den gang er hun kjent som en av våre fremste og mest brukte trosformidlere. Som ikke nøler med å utfordre og røske i det brede lags høyst varierende samvittighet. Ikke minst når det handler om grunnleggende menneskerettig-heter, om urettferdighet, om kunnskapsløshet og fremmedhat, om kynisk klimakonsum, om fattig og rik – ute og hjemme.

BALANSEGANGPå sin egen blogg beskriver hun seg selv blant annet som ”energisk” og, litt mer overraskende, ”brølete”.

– He-he. Jeg snakker nok i store bokstaver, men er samtidig opptatt av hvordan ordene kommer. Om jeg først skal provo-sere, skal det være fordi jeg mener å provosere, og ikke fordi jeg kløner.

– Det å bekrefte og samtidig utfordre ligger i alt Jesus sier. Å finne den riktige balansen mellom disse er imidlertid en stor utfordring rent pedagogisk. Slik verden ser ut i dag er det all grunn til å ha dårlig samvittighet, men det gjelder å utfordre denne og samtidig holde motet oppe. Ingen kan gjøre alt, men

Page 25: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 25

»

Page 26: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

26 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

PORTRETT SUNNIVA GYLVER

alle kan gjøre litt. Vi har alle et ansvar for å skape handling ut av vår dårlige samvittighet. Vi har for eksempel over 70.000 fattige barn i Norge, det er lite å være stolt av. Og det er ti års forskjell på den gjennomsnittlige levealderen på øst- og vestkanten i Oslo. Det er ikke akseptabelt.

AKSJONÆR– Men vi trenger handlingsalternativer, slike Kirkens Nødhjelp gir oss på en forbilledlig måte. Det banale i menneskeverdet handler om vi faktisk mener at et barn sør for Sahara er like mye verdt som et her hjemme. Eller om ei jente som blir voldtatt i Kongo er like mye verdt som ei jente som blir voldtatt i Oslo sentrum. Vi bekjenner oss til en Gud som i vår hellige skrift presenterer seg selv som en rettferdig Gud, i en verden som i virkeligheten er grenseløst urettferdig. Slikt blir jeg ulykkelig av.

– Tro, menneskeverd, rettferdig fordeling, dialog og klima er det aller viktigste for meg, sier Gylver. Og snakker mer, og som en foss, om handlingsalternativer. Og om Kirkens Nødhjelp.

– Som prest i Den norske kirke er jeg stolt av å være medak-sjonær i Kirkens Nødhjelp. Hva mer kan jeg si? Jeg elsker Kirkens Nødhjelp.

ULYKKELIG KJÆRLIGHETLike rosenrødt endte ikke hennes lange forhold til Sosialistisk Venstreparti. Med sine mest spissede skrivebordstaster forkyn-te hun på grått papir at partiet hadde ”solgt miljøsjela si”.

– Om jeg som prest ikke ønsker å være partipolitisk aktiv, er det umulig å unngå politiske standpunkter. Jeg tror våre barn og barnebarn vil stille oss de uunngåelige spørsmålene: ”Hva i all verden var det vi holdt på med? Hva gjorde vi med klimaet vårt?”. Jeg har nok stadig en slags ulykkelig kjærlighet til norsk venstreside, men er mer opptatt av å være saksorientert enn partibunden. Også fordi store deler av den såkalte venstresiden fra mitt ståsted har hatt klare mangler blant annet i sitt syn på religion, frivillighet og individets ansvar og muligheter.

Hennes tydelige røst fra så vel prekestol som i avisspalter, blogg og etermedier genererer ikke alltid bare lovord. Noen få tastetrykk unna ligger hatske kommentarer av typen ”naiv raddis-prest”, ”liberalt oppgulp” og det som verre er. Og ikke sjelden knyttet til homofili eller norsk asylpolitikk.

HAT OG GØRR– Hvordan opplever du den slags møter med folkedypet?

– Jeg velger selv hvor mye jeg vil ta inn av ting jeg ikke lærer noe av. Det å tale for islam, homofili eller abort koster dessuten mye mindre om man forsvarer andres – og ikke sitt eget – liv. Det problematiske er at ytringsfriheten er i ferd med å true ytringsfriheten: Det at man skal kunne si absolutt hva man vil og samtidig være anonym. I et slikt klima er det dessver-re mange som melder seg ut. Som ikke orker mer hat og gørr. Fjoråret ga oss møter med det grusomste og det flotteste i oss mennesker. Det var en påminnelse for oss alle om at vi bærer på et stort ansvar – for å velge hva som skal prege oss, som enkeltmennesker og samfunn, sier hovedstadspresten, som var på jobb i Domkirken hele uken etter 22. juli.

GUDS STRAFF– Av de som deltok på nattverd tror jeg åtte av ti var med for første gang. Det var sterkt. Det var en opplevelse av at mange i det uforståelige, vonde og sårbare klamret seg til troen, til ordene, ritualene, symbolene som kan romme alt sammen. Vi delte noen voldsomme opplevelser av livets sårbarhet og av det at vi hver dag må ta noen valg.

– Hva med ”gode kristne” som mener at massakren var Guds straff?

– Altfor mye tid og energi går med når så dumme ting blir sagt. Frihet og ansvar hører uløselig sammen, for min frihet kolliderer fort med din. Min frihet må derfor avgrenses av at jeg unner deg det samme som du unner meg. Vi har verdens beste budskap å formidle, og jeg blir oppriktig lei meg de gangene vi

FRA VENSTRE:

Stor sang og danseglede.

FOTO: Privat

Sunniva med familien på

Madagaskar, fra venstre:

Simon, Sunniva, Gina, Lars

Kristian og Noah.

FOTO: Øystein Mikalsen

Page 27: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 27

virkelig klarer å knøle det til.

FØRSTE KVINNE Over koppen med varm sjokolade smiler og hilser hun på flere av de andre kafègjestene. Soknepresten er uten tvil på hjemme-bane. Ja, såpass at hun, som første kvinne i Norge, ble invitert til å tale i en moské. I sitt eget nabolag.

– Det var en veldig rørende opplevelse. Vi hadde gjennom den lokale frivillighetssentralen blitt godt kjent med en gruppe i en av nabolagets moskeer fordi vi gikk natteravn sammen ca en gang i måneden. Da karikaturstriden eksploderte, spurte vi våre muslimske venner om hva de kunne trenge fra oss. Det resulterte i at de besøkte oss i kirken, og så fikk vi en invitasjon til gjenvisitt. Moskeen var stappfull og deltakerne var lydhøre. Religionsdialog er helt nødvendig, det er spennende og inspire-rende, og det er hardt arbeid. Selv om det kan være krevende og ømtålelige temaer vi snakker om, er det noen ganger enklere enn dialogen internt i kirken, hvor vi jo skal stå sammen og være rimelig enige: I religionsdialogen blir vi aldri helt enige likevel, rammene er der og det er ikke noe å mase med. Så lenge det bygges opp en sterk tillit mellom mennesker, er jeg likevel overbevist om at vi kan si nesten hva som helst til hverandre.

Fotografen ber pent om å få ta noen bilder utendørs, og Gylver trekker velvilligst ytterjakken over ett av sine velkjente varemerker: En t-skjorte påtrykket PREST med store bokstaver.

– Har ditt litt ukonvensjonelle ytre bidratt til å gjøre deg mer synlig, til å få budskapet lettere fram?

– Om jeg hadde et ønske om å bli kjent som prest var det nok ingen dum strategi å se litt annerledes ut, sier Gylver og ler godt mens hun samler flettene i et hårbånd. – Men det er viktig at prester, som for mange blir et ansikt på Gud og kirken, fremstår mangfoldig. Gud skapte mangfold og elsker mangfold. Det mangfoldet må vi også kunne speile. Og for å kunne være en så bra prest som mulig, må jeg være meg selv.

« Vi har verdens beste budskap

å formidle, og jeg blir oppriktig lei

meg de gangene vi virkelig klarer

å knøle det til

Sokneprest i Kampen menighet i Oslo, 45 år, gift, tre barn.

Skribent, forfatter, aerobicinstruktør, tidligere programleder for flere livssynsprogrammer på TV2

og NRK

Teolog fra Menighetsfakultetet, mellomfag i sosiologi.

Tidligere studentprest og kapellan i Grønland menighet.

Sunniva Gylver

Page 28: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

Slik husker Phulmati Devi Chaudhary sine 25 år som kamaiya. Kamaiya betyr «Den som vinner mat til famili-en» på tharu-språket. Det var et hedersnavn, men det mistet raskt sin egentlige betydning.

Tharuene er en av de etniske gruppene i Sør-Nepal. De eide opprinnelig de fruktbare jordene i Nepals lavland, men etter at malariaen ble utryddet, kom det folk fra både fjellområdene i nord og India i sør. De slo seg ned i området og lurte til seg landet som tidligere hadde tilhørt tharuene. Som fattige analfa-beter uten jord eller andre måter å tjene til livets opphold på, endte mange opp med å dyrke andres åkre. Avtalen var til så

stor fordel for landeierne at tharuene raskt stod i en gjeld det var umulig å komme seg ut av. Slik endte de opp som slaver for landeierne. – Hvis vi vant kampen, ville vi bli fri. Tiden ville bli vår og livet ville igjen bli vårt, sier Phulmati.

LANGE DAGERMidt i frihetskampen sto Sitaram Chaudhary. Hans far og farfar var kamaiya, og livskursen var allerede lagt for ham som ung gutt. Ti år gammel begynte han å jobbe som gjeter for en av landeierne. Lønnen var et klesplagg det første året. Sitaram

BEFOLKNING: 29,3 millioner

HOVEDSTAD: Kathmandu

SPRÅK: Nepalsk, maithali, bhojpuri, tharu, tamang, newar, magar, awadhi

FORVENTET LEVEALDER: 62/61 år

FATTIGDOM: 25% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2008)

UTDANNING: 49% av be-folkningen over 15 år kan lese og skrive

RELIGION: 80,6% hinduer, 10,7% buddhister, 4,2% muslimer og 4,5% andre religioner

Nepal

28 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

I FOKUS NEPAL

– Vi ofret vårt blod i arbeidet

for andre. Nå er vi frie og

vil kjempe for at kvinner

skal kunne klare seg selv,

sier Bajari Chaudhary i

Freed Kamaiya Women

Development Forum, en

av organisasjonene som

jobber spesielt for tidligere

kamaiya-kvinner.

Nakhari var kamaiya hele

livet. I dag kan hun stolt

minnes sønnen Sitarams

lange kamp for frihet for

kamaiyaene.

NEPAL: Slaveri ikke bare en dyster foFor 27.500 familier i Vest-Nepal var det lenge en levende realitet. – Tiden var ikke vår

uten drømmer og uten håp. Hele livet mitt skulle jeg leve som kamaiya.

TEKST OG FOTO: Erlend Berge

Page 29: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 29

OVER:

Sitaram Chaudhary hjemme i åkeren.

TIL VENSTRE:

Mange tidligere kamaiyaer bor på små landområder hvor

det ikke er mulighet til å forsørge seg selv med jordbruk.

For mange er soppdyrking blitt en populær biintekt. Parbatri

Chaudhary tjener opp til 800 kroner hver sesong på soppen

hun dyrker sammen med familien.

«Jeg så de andre barna gå på skolen i

fint tøy og tenkte; dette er jo feil. Vi er

like gamle og de er vennene mine... ››

rtidr. Livet var ikke vårt. Jeg var

forteller om en tapt barndom hvor han fryktet alle.– Jeg så de andre barna gå på skolen i fint tøy, og tenkte; dette

er jo feil. Vi er like gamle og de er vennene mine. De får gå på skolen, men ikke jeg, forteller han.

Selv om Sitaram tenkte at det var urettferdig, var det utenke-lig at noe kunne forandres.

– Jeg kunne ikke se for meg et liv uten landeieren. Så lenge vi haddde ham, hadde vi mat til å overleve, sier Sitaram.

18 år gammel begynte han å jobbe på åkrene. Fra fire om morge-nen til sent om kvelden. Under pløyingen og høstingen fikk han bare fire timers søvn.

»

Page 30: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

30 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

I FOKUS NEPAL

KVELDSSKOLEThe Lutheran World Federation (LWF-N) er Kirkens Nødhjelps samarbeidspartner i Nepal. I 1995 startet LWF-N kveldsun-dervisning for kamaiyaer i Kailali-distriktet. Etter å ha jobbet lange dager på markene, kunne kamaiyaer komme hit sent om kvelden for å lære å lese og skrive.

– Det ville vært utenkelig å starte et program for å frigjøre kamaiyaene på den tiden. Landeierne hadde for mye makt, sier Yadu Shrestha, koordinator for LWF-N i Far-Western District. På 1990-tallet jobbet han på kveldssentrene. En kveld begynte de å snakke om kamaiya-tradisjonen og hva som var årsakene til den urettferdige behandlingen. Det var første gang Sitaram hørte om menneskerettigheter.

– Vi lærte om 1. mai og kvinnedagen. Vi lærte om rettighete-ne våre. Vi ble inspirert og lagde en plan for hvordan vi kunne bli fri, sier Sitaram. Han ble valgt til leder, og det ble starten på Kamaiya Pratha Unmulan Samaj (KPUS), en av de mest sentrale organisasjonene i frigjøringen av kamaiyaene.

– Jeg drømte aldri om å lede og kjempe, men jeg lærte ved å se på landeieren. Har var en leder, og jeg så hvordan han styrte, minnes Sitaram.

KPUS forhandlet lønn for kamaiyaer og fikk frigjort mange fra avtalene med landeierne, men fortsatt hadde Sitaram en lang kamp foran seg.

TIL VENSTRE:

Kamalpati og

Parashuram

Chaudhary

visste ikke hva det

betydde å være

selvberget tidligere.

Nå driver de en

liten kiosk sammen

langs hovedveien i

Dhangadhi.

TIL HØYRE:

Landsbygda i Sør-

Nepal kan være

idyllisk, men her var

over 27.500 familier

slavearbeidere helt

frem til 2001. Huset

er bygget med støtte

fra LWF-N.

Tidligere kamaiyaer og deres

barn i en ulovlig bosetning

utenfor byen Dhangadhi.

De venter fortsatt på landet

myndighetene har lovet dem.

FRA VENSTRE:

Mangali Devi Chaudhary (60)

Sita Devi Chaudhary (25)

Sonchiriya Chaudhary (63)

Laxmi Chaudhary (26)

Pahalman Chaudhary (48)

Sital Chaudhary (8)

Susmita Chaudhary (6)

Nepalu Chaudhary (45)

Page 31: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 31

En kamaiya er en mann

eller en kvinne som jobber

for en landeier på grunn av

gjeld som han eller hans

forfedre skylder.

Kvinnen kan være moren

eller en datter, men som

oftest kona.

Sammen er de kamaiya

for landeieren.

Kvinnen hjelper til på

åkrene og er ansvarlig for

husarbeid hos landeieren.

Barna jobber med å gjete

dyr fra de er 8-10 år gamle.

Kamaiya-tradisjonen var

først og fremst utbredt i fem

distrikter helt vest i Nepal,

like ved grensen til India.

Kirkens Nødhjelp har

sammen med LWF-N arbeidet

med kamaiyaer i Kailali-

distriktet. De fikk bl.a hjelp

til utdannelse, kunnskap om

menneskerettigheter og

hjelp til å organisere seg for

arbeid med beslutnings-

påvirkning.

Fakta

MØTTE STATSMINISTEREN En tidligere minister hadde mange kamaiyaer som jobbet for seg. I år 2000 krevde 16 av dem høyere lønn. De gikk til lokale myndigheter, men de turde ikke å gå imot en tidligere minister. Da saken kom opp på distriktskontoret fikk kamaiyaene støtte av flere internasjonale organisasjoner, men uten resultat.

Da reiste Sitaram og over 50 kamaiyaer til hovedstaden Kathmandu. De satte seg ned foran Parlamentet og demon-strerte hver dag i én måned. Omsider fikk fem av dem møte statsministeren, og Sitaram var en av dem. De ba om frihet for kamaiyane og økonomisk hjelp. Samtidig var FN og en rekke

menneskerettighetsorganisasjoner med på å presse frem et forbud mot slaveriet. I 2001 ble endelig kamaiya-tradisjonen forbudt ved lov i Nepal.

27.500 familier ble identifisert som kamaiyaer. Myndighete-ne lovet å gi dem et lite landområde og pengestøtte til å bygge seg hus. Det var ikke nok til å forsørge seg selv, men en vei ut av slaveriet og en mulighet til å starte sine egne liv, borte fra landeiernes harde grep.

STØTTKIRKENS NØDHJELPS ARBEIDBenytt kontonummer 1594.22.87248

»

Page 32: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

32 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

I FOKUS NEPAL

TILDELT LANDSelv om kamaiyaene var frigjorte, var det fortsatt en lang vei ut av fattigdommen. Uten utdannelse og en fast jobb ville det det være kort vei tilbake til avhengigheten av en landei-er. Mange endte opp med å sende barna sine til storbyene i Nepal for å jobbe som tjenere for en minimal lønn.

En vei ut av fattigdommen var å lære seg en ny jobb. Sabita Chaudhary og ektemannen og flere andre familier fikk tildelt et lite jordstyk-ke etter frigjøringen. Mens ektemannen lærte seg å bli snekker, fikk Sabitra en idé:

– Jeg tenkte at jeg kunne selge kosmetikk og produkter som kvinner i landsbyen trenger. Folk må reise helt til byen for å kjøpe shampoo og pynt, sier hun.

69 tidligere kamaiya-familier har startet et kooperativ i landsbyen. Hver måned sparer alle medlemmene fem kroner. Låneforetaket hjalp Sabita med midler til å starte opp butikken. Hun har bare solgt varer i tre måneder, og hele vareutvalget henger på veggen hjemme. Fortje-nesten er foreløpig bare 4-5 kroner dagen, men drømmen er klar:

– Jeg lærer hele tiden. Jeg håper jeg kan øke salget senere og starte en egen butikk, sier hun.

VENTER FORTSATT5.000 familier har fortsatt ikke fått landet og huset de er lovet. Noen kamaiyer har slått

seg ned ulovlig på land eid av myndighetene, deriblant Phulmati. Hun ble arrestert og satt i fengsel i 20 dager. I dag kjemper hun for retten til å beholde landet de kapret.

– Vi vil slåss mot myndighetene. Vi vant kampen for frihet. Vi skal også få dette landet, sier hun.

Motet til den tidligere kamaiyaen ville vært utenkelig for ti år siden. I dag er de svært bevisst sine egne rettigheter og har et sterkt håp. Landområdet ligger like ved hovedveien og er svært verdifullt. Det vil bli en vanskelig kamp.

STOLTKamaiya-frigjøringen er i ettertid blitt bredt ansett som en suksess. Barna fikk utdannelse og færre familier ble tvunget til et liv i fattig-dom, men først og fremst fikk tusener av mennesker økt selvstendighet og kunnskap om egne rettigheter. De var ikke lenger født slaver, men frie til å velge jobb og sin egen fremtid.

Kamalpati og Parashuram Chaudhary jobbet som kamaiyaer fra de var barn. De visste ikke hva det betydde å være selvberget. Nå driver ekteparet en liten kiosk sammen langs hoved-veien i Dhangadhi. Det er blitt god butikk med 10-15 kroner i fortjeneste hver dag.

– Nå har vi endelig frihet til å gjøre som vi vil, sier Kamalpati.

TIL VENSTRE:

Etter frigjøringen hjalp LWF-N

tidligere kamaiyaer med å

lære seg nye jobber. Dhaniram

Chaudhary var kamaiya, men

jobber nå som sykkelreparatør.

OVER FRA TOPPEN:

Kosmetikkbutikken er ikke stor.

Den er bare en halv vegg i huset til

Sabita Chaudhary, men hun har en

drøm om utvidelse.

Etter frigjøringen har mange

tidligere kamaiyaer fått arbeids-

trening. Disse mennene

jobber sammen med å bygge hus.

Laxmi Chaudhary og 53 andre

familier har siden 2002 bodd

ulovlig på små jordstykker ved

hovedveien i Dhangadhi. De ønsker

å presse myndighetene til å gi dem

landet de er blitt lovet. – Det var

borgerkrig da vi kapret landet. Det

lå brakk, og vi har gjort det frukt-

bart etter å ha bodd her i åtte år. Vi

mener det bør bli vårt, sier Laxmi.

Page 33: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 33

Iboken ”Tro til handling” setter Kirkens Nødhjelps tidligere generalsekretær Atle Sommerfeldt dagens diakonale utfordrin-ger inn i en kirkehistorisk sammenheng og

utfordrer til fortsatt engasjement for en mer rettferdig verden.

Boka bruker Kirkens Nødhjelps nye globale strategi som ramme, og Atle Sommerfeldt har selv skrevet de innledende og avsluttende kapitlene, mens den midtre delen inneholder bidrag fra personer med ulike religiøs bakgrunn fra Kirkens Nødhjelps store globale nettverk.

Del en starter med det store spørsmålet Hva skal vi gjøre?, og gir deretter et historisk tilbakeblikk på hvordan kirken har håndtert dette spørsmålet. Den kirkehistoriske beskriv- elsen blir ført helt fram til etableringen av ACT Alliance, der Atle Sommerfeldt har vært en sentral aktør – og mye av dette stoffet har ikke tidligere vært presentert på norsk. Del to presenterer Kirkens Nødhjelps diakonale endringsstrategier: utfordre de rike og myndig-gjøre de fattige, og avrundes med et kapitel om nestekjærlighet i praksis.

Til del tre har Sommerfeldt invitert en rekke personer med ulik religiøs bakgrunn til å reflektere over de fem satsingsområdene i den globale strategien. Bidragsytere spenner fra rabbiner Joav Melchior, som skriver om vann ut fra et jødisk perspektiv, til sørafrikanske Phumzile Zondi-Mabizela, som skriver om kvinners rolle i trosfellesskap. Dette temaet blir også belyst av den unge norske teologen Silje Kvamme Bjørndal. Temaet fredskultur blir belyst ut fra et budhistisk perspektiv av Sulak Siveraksa. Bushra Ishaq skriver om miljøetiske prinsipper i islam, mens Tore Johnsen tar for seg klimaendinger og behovet for et økologisk teologisk paradigme sett i et urfolksperspektiv.

Del fire har et bidrag om reflektert neste-kjærlighet av styreleder i Kirkens Nødhjelp Kjell Nordstokke, før det hele bindes sammen av Atle Sommerfeldt i kapitelet Sammen for en rettferdig verden, der han knytter sammen Kirkens Nødhjelps visjon med kirkens kall om å arbeide for et forsonet mangfold og trekker forbindelsen mellom kristen forsoningsteologi og forsoning i samfunnet.

NY BOK

Tro til handling

Atle Sommerfeldt har som

generalsekretær i Kirkens

Nødhjelp erfart at det er

mulig å endre politiske og

samfunnsmessige forhold

som fører til fattigdom og

nød. Han har også sett hvordan

nødlidende menneskers tro

holder dem oppe og sporer

til innsats for forandring.

Foto: Erlend Berge

en rekke

Boka er utgitt av Verbum forlag og kan kjøpes i bokhandlere (kr 280,-)eller via Verbums nettbokhandel: www.bibel.no

Atle Sommerfeldt (red.) | Sammen for en rettferdig verden

til handlingiiiiiiiiiilllllllll hhhhhhhiiiiiiilllll hhhhhhTro

TEKST: Inger-Torunn Sjøtrø

Page 34: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

34 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutninger til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». I dag har Changemaker cirka 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen er leder i Changemaker. www.changemaker.no

Changemaker fyller 20 år i 2012, og det er dermed duket for storslått feiring! Vakre,

tradisjonsfylte Vest-Telemark er klar for å ta i mot engasjert ungdom fra hele landet

til årets største begivenhet, SommerSNU. 24.-29. juni inviterer vi ungdom til Kvites-

eid for å diskutere politikk, bade, spille sandvolleyball, padle, og ikke minst, lære

om hvordan vi kan forandre verden! Vi skal også feire Changemakers bursdag med

en storslått festmiddag hvor en rekke Changemakerhelter skal fortelle sin histo-

rie. Med andre ord, ei eventyrlig sommeruke med flotte folk og mulighet til å gjøre verden mer

rettferdig!

Leirsjef Ingunn Leirset Berg forteller entusiastisk om SommerSNU:

- Det blir lansering av den nye hovedtemakampanjen om Oljefondet og etiske investeringer, skole-

ring på fred, gjeld og kapitalflukt, handel, og klima og miljø. Også ligger leirstedet helt nydelig til dypt

inni Telemark, rett ved et vann, med fjell og dyp skog rundt. Det ser ut som eventyrland, rett og slett!

Man trenger ikke være medlem av Changemaker for å bli med på SNU; leiren er for alle mellom

13 og 30 år. De fleste deltakerne er mellom 15 og 24, og vi legger alltid opp programmet slik at både

nye og mer erfarne verdensforandrere opplever SNU både lærerikt og sosialt. Vi skal være på Kvitsund

internatskole hele uka, og mat, overnatting, og opplegg er inkludert i deltakeravgiften. Det koster 900

kroner å delta hvis man melder seg på før 10. mars, og 1100 kroner dersom påmeldingen kommer

etter dette. Påmeldingsskjemaet finner man på www.changemaker.no

Historien om hvordan Changemakere har forandret verden er enda ikke ferdig, så bli med (eller

invitér yngre krefter) på sommerSNU 2012 for å være på eventyret!

KLART VI KAN FORANDRE VERDEN!

Velkommen til tidenes CHANGEMAKER-EVENTYR! SommerSNU 2012

OFTE STILTE SPØRSMÅL

TIL CHANGEMAKER

Må man være kristen for å være

med i Changemaker?

- Nei, Changemaker er for ALLE

som vil være med å forandre

verden. Vi arbeider med politisk

beslutningspåvirkning. Det

spiller ingen rolle om du er

buddhist, humanetiker, muslim

eller kristen; alle er velkommen

til å bli med i Changemaker.

Har Changemaker oppnådd noe?

– JA!!!

I 2009 endret vi norsk politikk

på våpeneksport og fikk et stren-

gere regelverk for våpenhan-

delen, et bidrag til å hindre

ukontrollert spredning av våpen,

som er et stort hinder for utvik-

ling.

I 2006 fikk vi Erik Solheim

til å slette norsk illegitim

u-landsgjeld. Illegitim gjeld

har større fokus i regjeringen

nå enn noensinne tidligere, og

Norge har satt illegitim gjeld på

dagsorden i FN.

Fordi Oljefondet er basert

på en virksomhet som bidrar

til klimaendringer, mener

Changemaker at fondet har

ansvar for å bidra til løsningene

på klimaproblemene. I 2006

startet vi en kampanje for at

Oljefondet skulle investere

i grønn energi. I april i år

kunngjorde finansministeren

at Oljefondet innfører store

miljøinvesteringer.

Hva gjør jeg som medlem i

Changemaker?

- Det er egentlig mest opp til

deg selv. Jo flere medlemmer

Changemaker har, jo større

påvirkningskraft har Change-

maker. Derfor er det nok om du

bare betaler medlemskontingen-

ten, men om du vil engasjere deg

mer, er det enda bedre! Du kan

bli med i en lokalgruppe eller du

kan bli Changemaker-aktivist.

Du kan også bli med i et politisk

utvalg, eller stille til valg som

medlem av sentralstyret.

Kan jeg være medlem uten å

være aktiv i en lokalgruppe?

- Ja, du kan fint være medlem

uten å tilhøre en lokalgruppe.

Page 35: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 35

Kirkens Nødhjelp hadde i desember og januar totalt 60 millioner pressetreff. Det betyr at folk flest har møtt Kirkens Nødhjelp i media gjennomsnittlig 12 ganger i denne perioden.

Atle Sommerfeldt innsatt som biskop i Borg:Etter 17 år i Kirkens Nødhjelp ble Atle Sommerfeldt vigslet 29. januar. I sin preken slo han fast at han vil kjempe for de utsatte både i Norge og i verden. Sommerfeldt fikk en god tone med kongen på kirketrappa.

Giftemål mellom Kyoto og EU:Ida Thomassen fra Kirkens Nødhjelp var bruden og Peter Svensson fra Svenska kyrkan brudgommen da våre aktivister representerte Kyoto og EU under klima-forhandlingene i Sør-Afrika. Poenget med vielsen var å legge press på EU for å forplikte seg til en forlengelse av Kyoto-avtalen.

Presseklipp Desember 2011 til januar 2012

De som tjener minst vil gi mest: Kirkens Nødhjelps undersøkelse gjennom Opini-on Norge viste at de som tjener minst vil gi mest til gode formål, mens de rikeste viste minst inter-esse for å gi. Nyheten gikk i mange ulike medier da den kom i midten av desember.

side 6 – VÅRT LAND – onsdag 14. desember 2011 Presentasjon: Erlend Berge og Vibeke Normann

Sigbjørn [email protected] 22 310 310

Å ønske seg alter-native julegaver er langt mer populært blant fattige enn rike. – Det sier noe om samfunnet vi lever i, mener stiftelses leder.

På årets ønskelister fra Norges rikeste står verken «geit til en somalisk familie», «helsesjekk for et spedbarn» eller «mygg-netting til en familie i flyktning-leir». Markedet for alternative julegaver har økt sterkt de sis-te årene, og så mange som hver tredje nordmann kommer til å legge alternative julegaver under treet i år, ifølge en undersøkelse gjort av Plan Norge.

Det er imidlertid de fattigste i Norge, ikke de rike, som ønsker seg julegavene som hjelper. Det

viser en tilsvarende undersøkelse fra Kirkens Nødhjelp.

Mistenker trend. For mens 41 prosent av de med under 100.000 i årsinntekt ønsker seg

symbolske julegaver, er det kun 24 prosent av dem med mer enn én million i årslønn som gjør det samme.

– Dette er veldig interessante tall, sier Jan Olav Ryfetten når

han hører om undersøkelsen. Han er leder for stiftelsen

Soria Moria, som jobber for be-dre rammevilkår for samfunns-nyttige virksomheter. Han me-ner tallene viser en trend han lenge har fryktet, og som få har turt å snakke om.

– Folk som ikke har så mye penger sitter litt nærmere virkeligheten. Materielle go-der går ut over de enkle tinge-ne som oppfinnsomhet, kreati-vitet, et godt måltid og tid med hverandre. Det er klart man ikke har tid til sånt når man har et stort hus, tre biler, to båter og to hytter, sier Ryfetten, som pre-siserer at han setter saken «på spissen».

En oppfordring. Generalsekre-tær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, er langt på vei enig med Ryfetten.

– Denne undersøkelsen stem-mer med den følelsen vi har

Rikinger ønsker seg ikke symbol-gaver

I Darfur gir Kirkens Nødhjelp helsesjekk for mødre med barn som en fast del av tilbudet i flyktningleirene. En ny undersøkelse viser at de rikeste i samfunnet ikke ønsker seg slike alternative gaver til jul.

Foto: Paul Jeffrey/Scanpix

SYMBOLSKE JULEGAVER

Flere ulike hjelpeorganisasjo-ner selger såkalte symbolske julegaver. Kirkens Nødhjelp var først ute i Norge i 2006.Giveren gir i de fleste tilfeller penger til organisasjonen og mottakeren av gaven får et kort hvor det står hva pen-gene skal brukes til.Flere organisasjoner tilbyr også håndfaste gaver som skal være et symbol på gaven som gis til organisasjonen. Eksempler på dette kan være fairtrade kaffe, håndlaget såpe eller lignende.En fersk undersøkelse viser at det er færre av husstandene med inntekt over 1.000.000 kroner som ønsker seg symbolske gaver, enn hus-standene med inntekt under 100.000 kroner.Undersøkelsen er utført av Opinion på oppdrag for Kir-kens Nødhjelp. 705 mennes-ker har svart på spørsmålene.

Kirkens Nødhjelp og Opinion

Trond-Viggo Torgersen mener ungdom ikke bør få stemme før de blir 18 år. Han har ledet et utvalg som har utredet ungdom-mens makt og medvirkning.

Konklusjon. Sammen med TV-kjendis og tidligere barneom-bud Trond-Viggo Torgersen har ungdom, barne- og ungdomsar-beidere og forskere utredet un-ges makt og deltakelse i samfun-net. Tirsdag overleverte Torger-

sen en 160 sider lang rapport til barneminister Audun Lysbak-ken (SV).

Utvalget foreslår en lang rekke tiltak, blant annet et eget demo-kratifag i skolen, at ungdoms-rådene rustes opp og at barne-vernsbarn får større mulighet til innflytelse over eget liv. Med-lemmene klarte imidlertid ikke å samle seg om én konklusjon i spørsmålet om stemmerettsal-deren bør senkes til 16 år.

Seks medlemmer, deriblant utvalgsleder Torgersen, går inn for å opprettholde dagens stem-merettsalder både i lokalvalg og i stortingsvalg.

Stemmerett. – Det jeg tvilte meg fram til, er at man ikke be-høver å gi noen grupper noen rettigheter de ikke har kjem-pet seg til. Stemmerettigheter er ikke noe 16-åringer generelt kjemper for. Det er uenighet og

debatt også blant dem som er i denne aldersgruppa, sier Trond-Viggo Torgersen.

Fem medlemmer vil la 16-åringer stemme ved alle valg, mens utvalgets yngste medlem, Adelina Trolle Andersen (16), er blant mindretallet på to som mener 16-åringer kan få stem-me ved lokalvalg, men ikke ved stortingsvalg.

– Fylkeskommunene har blant annet ansvar for videregående

skole. Jeg synes ungdom skal få stemme i lokalvalgene for å ha mulighet til å øve press i saker de er opptatt av og som angår dem. Ungdom blir også påvir-ket av hva som skjer i et stor-tingsvalg, men det er ikke like nært på vår hverdag, sier hun til NTB. Adelina Trolle Andersen ble plukket ut til å delta i utval-get etter at hun skrev et innlegg i Aftenposten som 14-åring.

Barneminister Audun Lysbak-

Ungdomsutvalg uenige om stemmerett for 16-åringer

Page 36: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

36 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

I FOKUS VIETNAM

Jeg sitter på sjutoget på vei til jobb. Det grå landskapet glir sakte forbi utenfor vinduet. To sure plussgrader er i ferd med å ødelegge skiføret i marka. Femda-

gersvarselet gir liten grunn til optimisme. Men så kommer jeg til å tenke på besøket mitt i Phong Binh.

Før jul besøkte jeg noen av våre prosjekter i det sentrale Vietnam. Der møtte jeg tobarns-moren Phan Thi Duc og familien hennes. Jeg skammer meg litt over min egen bekymring for skiføret når jeg tenker på historien jeg fikk høre fra henne og mange andre.

TRUENDE LANGTIDSVARSELFor risbøndene i landsbyen Phong Binh er to grader på termometeret forskjellen mellom flod og overflod. To grader kan ta fra familien levebrødet og tvinge dem til å flytte inn til stor-byen. Det betyr ofte dårlig betalt arbeid på en av tekstilfabrikkene og et uverdig liv i et utrygt

slumområde, langt unna slekt og venner. Lang-tidsvarselet for Phong Binh skaper frykt for fremtiden til generasjoner. Phan Thi forteller:

– Her i Sentral-Vietnam er vi vant til flom. Dette området er veldig flatt, og rismarkene skal være oversvømt i perioder. Men de siste årene har flommene kommet oftere, vart lenger og vært større og mer voldsomme. Risplantene bruker mer tid på å modne, og ofte råtner de før vi kan høste dem inn.

Bare en måned før mitt besøk mistet mer enn 1500 familier i regionen hele sin risavling. Det skitne flomvannet nådde én til to meter opp på husveggene og brakte med seg bakte-rier som gir diaré- og hudsykdommer. Følelsen av å bli fratatt alt og måtte starte på nytt hvert år er en påkjenning jeg knapt kan forestille meg.

TILFLUKTSROM PÅ LOFTETHeldigvis er det tegn til håp i Phong Bhinh.

I Norge kan to grader for mye ødelegge skiføret. I Vietnam

fører to grader for lite til flom, feilslått rishøst, flukt fra

landsbygda og fattigdom. Men det finnes håp: flomsikre hus,

robuste såkorn og biogassanlegg ruster fattige bønder i

møtet med klimaendringene.

TEKST OG FOTO: Nils Harald Strøm/Kirkens Nødhjelp

BEFOLKNING: 90 millioner

HOVEDSTAD: Hanoi

SPRÅK: Vietnamesisk

FORVENTET LEVEALDER: 77/73 år

ANTALL PERSONER SOM LEVER MED HIV OG AIDS: 290 000

Vietnam

Det nye biogass-

anlegget har gitt

familien Duc lys i

lampen.

Tai er fire år og

mistet moren sin

i flommen for tre

år siden. Heldigvis

har bestemor

Thoang et trygt

fang og omsorg

for den lille

gutten.

STØTTKIRKENS NØDHJELPS

ARBEID

Benytt kontonummer

1594.22.87248

REISEBREV FRA VIETNAM:

To grader fra eller til

Page 37: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 37

– Før pleide jeg ofte å være

borte flere dager i strekk for

å samle brensel til matlaging.

Etter at vi fikk installert

biogassanlegg har vi fått

renere luft og mer tid til barna

våre, forteller Phan Thi Duc

fra landsbyen Phong Binh i

Vietnam.

Biogassanlegget gjør husdyr-

møkk og kloakk fra fjøs og

latriner om til organisk gjødsel

og miljøvennlig gass.

ILLUSTRASJON: Kirkens Nødhjelp

Sporene etter Kirkens Nødhjelps tette samar-beid med lokalbefolkningen er synlige overalt. Flomsikre hus, biogassanlegg og robuste så- korn er tiltak som skaper trygghet i landsbyen. Husene står på solide grunnmurer som er minst én meter høye, slik at flomvannet ikke kan skylle dem med seg, og de har romslige loft, slik at familiene kan flytte eiendelene sine opp og bo der noen dager i sikkerhet for flommen. Loftet er også et godt sted å lagre risen slik at den holder seg tørr.

De robuste såkornene tåler mer fuktighet og spirer raskere, slik at avlingene sjeldnere ødelegges.

MØKK BLIR LYS OG VARMEDe 64 biogassanleggene i landsbyen gjør hus- dyrmøkk og kloakk fra fjøs og latriner om til organisk gjødsel og miljøvennlig gass.

– Før pleide jeg ofte å være borte flere dager i strekk for å samle brensel til matlaging. Nå

skyller vi bare møkka fra de seks grisene våre ned i den underjordiske tanken, og så blir den til naturgjødsel og gass til kokeapparatet og lampa. Vi har fått renere luft uten vond lukt og mer tid til å være sammen med de to barna våre. Pengene vi sparer har vi brukt på å kjøpe flere griser, forteller Phan Thi.

Tobarnsmorens fortelling lærte meg noe viktig. Når vi snakker om dette prosjektet er vi veldig opptatt av de større sammenhen-gene, av helhetlig utvikling av lokalsamfunn, av å motvirke fraflytting, avskoging, klimag-assutslipp og helseproblemer. Men for enkelt-mennesker handler alle våre prosjekter om et bedre liv, om håp for framtiden. For på samme måte som to grader på termometeret kan gjøre stor skade, kan enkle tiltak som biogassanlegg skape nye muligheter.

FaktaPhong Binh ligger i Sentral-

Vietnam, den fattigste delen av

landet.

Kirkens Nødhjelp er en av få

bistandsorganisasjoner som

arbeider i denne delen av Vietnam.

Befolkningen dyrker ris til

eget forbruk; hver familie har i

snitt en åkerlapp på 800m2 som

gir to avlinger i året.

1553 av 1716 familier ble

rammet av flommen i oktober 2011

– én kvinne omkom.

« Følelsen av å

bli fratatt alt og

måtte starte på

nytt hvert år er

en påkjenning

jeg knapt kan

forestille meg »

Nils Harald Strøm

Page 38: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

38 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

TETT PÅ JANE VOGT EVENSEN

5 tett påHvilke nettsider sjekker du

jevnlig? www.publishwhatyoupay.no,

www.global.no

Hva leste du sist?

Holder på med ”Say you’re one of

them” av Uwem Akpan. En hyllest

til barn i ulike afrikanske land.

En film som har gjort inntrykk?

Elsa y Fred. Filmen gjorde meg

innmari glad. Den handler om

livsglede, nye muligheter og å verd-

sette det livet man har. A Golden

Opportunity er også knallbra,

den handler om gruveindustrien i

Tanzania.

Hva gjør du for å slappe av?

Går på ski eller tar meg en tur før

jeg lager en kopp krydderte og

stuper ned i en god krimbok.

Hvilken sak engasjerer deg

mest?

At land som er utrolig rike på

naturressurser fortsatt er blant

verdens fattigste, og forholdene

mennesker i områder med utvinn-

ingsindustri lever under verden

over, både sosialt og miljømessig.

Hvem?Jane Vogt Evensen (29).

Rådgiver på økonomisk rettferdighet i

Kirkens Nødhjelp.

Opprinnelig fra Kragerø.

Har de siste 10 årene vært nesten like lenge

i utlandet som hjemme i Norge.

Aktuell?Avsluttet nylig ett års utveksling i Tanzania

gjennom Kirkens Nødhjelps program Just World.

I disse dager reiser hun rundt i Norge og

holder foredrag om økonomisk rettferdighet i

forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

Page 39: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 39

I desember kom Jane Vogt Evensen tilbake til Oslo etter å ha jobbet ved Kirkens Nød- hjelps kontor i Dar-es-Salaam i Tanzania i et snaut år gjennom utvekslingsprogrammet

Just World. 29-åringen er over gjennomsnittet interessert

i økonomisk rettferdighet, og forteller at hun så utvekslingen som en unik mulighet til å få jobbe med det hun brenner for.

– Dette utvekslingsprogrammet er den beste muligheten vi litt yngre har til å jobbe ute for Kirkens Nødhjelp, forteller Jane. – Og så kan jeg vel innrømme at jeg var litt rastløs og hadde lyst til å reise ut en periode, legger hun til mens hun ler. Latteren sitter løst.

Etter at Jane fylte tjue, har hun bodd nesten like mye i utlandet som i Norge. Studier og jobber har ført henne til steder som Sør-Afrika, Ghana og Benin, og sist til Tanzania, hvor hun jobbet med beslutningspåvirkende arbeid og problemstillinger knyttet til gruveindustrien. Det arbeidet gjorde inntrykk.

– Jeg kommer aldri til å glemme det første møtet med menneskene som har blitt tvangs-flyttet fra området hvor familiene deres har bodd i generasjoner. Gruvevirksomheten i Tanzania har fatale konsekvenser for lokal- befolkningen, både sosialt og miljømessig, forteller Jane.

HODELØSE KYLLINGERI oktober ble det avholdt en gruvekonferanse for myndigheter og gruveselskaper i Tanza-nia. Deltakeravgiften var satt så høy at sivil-samfunnsorganisasjoner ikke hadde råd til å delta. – Arrangørene ønsket rett og slett ikke at stemmen til det sivile samfunn skulle høres, forteller Jane engasjert.

Kirkens Nødhjelps partnere arrangerte derfor en alternativ konferanse sammen med trosbaserte aktører, og la denne til samme konferansehotell, i salen ved siden av.

– Du skulle sett reaksjonen til gruveselskap-ene og myndighetene da de oppdaget at vi hadde en egen konferanse om de økonomiske, sosiale

og miljømessige utfordringene knyttet til gruvedriften. Synet av dem har festet seg på netthinnen, der de løper rundt nærmest som hodeløse kyllinger, bekymret for at folk fra deres konferanse skulle komme inn på vår og høre om gruvedriftens bakside.

Det hører med til historien at flere av de større selskapene kom innom konferansen og fikk høre sterke beretninger fra gruveområdene, og at de på bakgrunn av dette åpnet for å se på ulike kortsiktige og langsiktige løsninger.

KLIMATOPPMØTET I DURBANJane deltok også i mobiliseringen av trosbaserte aktører til kampanjen We Have Faith – Act Now for Climate Justice, som var en del av den panafrikanske klimamobiliseringen fram mot klimatoppmøtet i Durban i desember.

– Et høydepunkt var da vi klarte å få katolikk-lene, protestantene, de evangeliske kirkene, buddhistene, hinduistene, bahaiene og de to store muslimske organisasjonene til å signereog stille seg bak en fellesnighet om klimaend-ringer og veien videre. Det var utrolig gøy, mimrer Jane.

– AKSJONEN I MITT HJERTEEtt år i Tanzania er over. Det er liten tvil om at utvekslingsoppholdet har gitt faglig påfyll og mye motivasjon. Tilbake i Norge er Jane nå ansatt i Kirkens Nødhjelp, i et vikariat som rådgiver på økonomisk rettferdighet. Hvor går veien videre etter dette?

– Jeg har bare blitt enda mer lidenskape-lig opptatt av økonomisk rettferdighet, så den åpenbare veien videre er å fortsette og jobbe med det, sier Jane.

Flere vil få gleden av å høre Jane fortelle om det viktige arbeidet hun driver med, for i disse dager reiser 29-åringen rundt og holder foredrag i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, som i år setter fokus nettopp på økonomisk rettferdighet.

– Og så skal jeg selvsagt gå med bøsse 27. mars. Dette er jo aksjonen i mitt hjerte.

Etter et år med klimakaravane og gruvekonferanse som høydepunkter, er

Jane Vogt Evensen (29) tilbake i Oslo. Arbeidet med Kirkens Nødhjelps partnere

i Tanzania har ikke bare gitt innsikt og praktisk erfaring. Inntrykkene har gjort

økonomisk rettferdighet til hennes kampsak nummer én.TEKST: Ingvild Dahle FOTO: Jane Vogt Evensen/Kirkens Nødhjelp

HEKTA PÅ

økonomisk rettferdighet

Et av Kirkens Nødhjelps

utvekslingsprogrammer.

Navnet spiller på Kirkens

Nødhjelps visjon, som

oversatt til engelsk lyder

Together for a Just World.

Rekrutterer hvert år

10-14 deltakere til utveksling

over hele verden. 3-5 av

disse er nord-sør-deltakere,

resten er sør-nord-deltakere

og sør-sør-deltakere.

I høst starter rekrutte-

ringen til en ny runde med

utvekslinger. Følg med på

våre nettsider for utlysnings-

tekst og søknadsfrist.

www.kirkensnodhjelp.no

Just World

Page 40: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

40 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

Gunnhild Bergset kåret til årets frivillig

Nettverksleder Siv Bonde overrekte frivillighetsprisen for 2012

til Gunnhild Bergset fra Stryn i Nordfjord under Kirkens Nødhjelps

samling for frivillige på Sundvolden i januar. Siden 1995 har hun

vært Kirkens Nødhjelps kontaktperson overfor 27 sogn med totalt

32 600 innbyggere. Prisen fikk hun for å ha bygget engasjement

og samarbeid på kreativt vis ved å mobilisere og samtidig gi

noe tilbake til lokalsamfunnene. Hun har evnen til å få unge

og eldre til å kjenne at de er med på noe stort og viktig når de

bærer bøsse for Kirkens Nødhjelp. I disse årene er det samlet

inn hele 5,35 millioner kroner i distriktet, og det bare til

fasteaksjonen!

Sammen med barnegospelkoret sitt har Gunnhild

turnert distriktet med sang og fortellinger om Kirkens

Nødhjelps arbeid. Hennes to barnebøker om Kirkens

Nødhjelps satsningsområder er bare ett eksempel på et

forfatterskap som mange norske menigheter har hatt

stor glede av.

Gunnhild er ikke den eneste ildsjelen i familien

Bergset! Hun var med på å starte den lokale

Changemaker-gruppa og har selv fostret fire

aktive Changemakere. Mannen har vært Kirkens

Nødhjelp-kontakt i den lokale menigheten, og faren

jobbet aktivt sammen med Changemaker for å

få Fairtrade-varer inn i butikker og for å gjøre

menigheten grønn.

Stor takk og anerkjennelse til Gunnhild Bergset!

NORGE RUNDT

Julemusikal for fulle hus i Åsane Forfatter og låtskriver Marianne Skjelbred var en av mange som

lot seg berøre av fjernsynsbildene fra sultkatastrofen i Øst-Afrika før

jul – og ønsket som mange å gjøre noe med det. – Ønsket om å hjelpe

fikk meg til å tenke kreativt, så jeg laget en julemusikal og bestemte

at inntektene skulle gå til Kirkens Nødhjelps arbeid på Afrikas horn,

sier Skjelbred.

Skjelbred skrev selv manus, flettet inn selvlagde julelåter, og fikk leie

den lokale kirken i Åsane til forestillingen. Hun samlet skuespillere,

musikere, sangere og teknikere. Naboungene ble også engasjert som

kor, sammen med et lokalt barnekor. – Musikalen ”Stjernen over

Betlehem” ble en suksess med hele 800 besøkende og 27.000 kroner

til Kirkens Nødhjelps arbeid! Musikalen ble satt opp én gang i Åsane

nye Kirke og to ganger i pinsekirken Tabernaklet i Bergen sentrum.

– Jeg fikk gode tilbakemeldinger om at forestillingen hadde rørt ved

hjertene til folk, og at dette var noe man ønsket å se igjen, forteller

Skjelbred. Kirkens Nødhjelp takker alle for innsatsen!

FOTO: Heidi

B.Bye/Kirkens

Nødhjelp

FOTO: Privat

Over hele Norge mobiliserer menigheter til

små og store arrangementer i forbindelse med

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Vi ønsker alle lykke til.

25. mars arrangerer Kirkens Nødhjelp en stor konsert i Kilden teater- og

konserthus i Kristiansand. 300 barn (11 kor) og 40 dansere skal opptre.

Elisabeth Lindland, kjent fra “Juledagsmorgen” på TV, er konferansier.

Guatemalas ambassadør i Norge, Juan León Alvarado, og Petter

Skauen deltar. Det blir også eget seminar med disse to for foreldre og

andre interesserte. Vi håper mange kommer og deltar på denne store

fasteaksjonskonserten, sier Roald Guttormsen, regionskonsulent for

Kirkens Nødhjelp. Les mer om konserten på http://kn-i-kilden.webs.com

25. – 27. mars går 40 000 bøssebærere fra 1200 menigheter over hele Norge fra dør til dør. Ta godt imot bøssebærerne, og lykke til med årets aksjon! 25. - 27. mars

KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012

Page 41: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 41

EN VEI BORT FRA URETTFERDIGHETEN

EVANGELIET ETTER JOHANNES 12, 20–33

Han står bøyd over båten og forsøker å få orden på garnet sitt.

De har ikke fått noe fisk denne natta heller, og han kjenner på

hvordan håpløsheten er i ferd med å ta overhånd. Framtiden ser

mørk ut. Han er helt avhengig av godt fiske for å sikre at han har

mat til dem hjemme, og de siste årene har mer og mer av det

han har tjent gått med til å betale skatt til de som har okkupert

landet hans. Han har sett hva pengene har gått til; det bygges

veier og store palasser til de rike, ja en helt ny by er til og med i

ferd med å vokse fram, Tiberias. Fisken han og de andre fisker

blir til penger, det ser han. Men den delen som tilfaller ham er

så liten at det ikke er til å leve av. Han har også lagt merke til

at pengene han betaler i skatt til tempelet ikke går til de fattige,

slik som de skal, men at øverstepresten og hans familie blir mer

og mer velstående for hvert år som går. Det er urettferdig, men

han ser ingen vei ut. Han må bare fortsette å fiske og håpe på at

neste natt vil fisken fylle båten til bristepunktet.

«Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»

«Følg meg», sier Jesus til Peter, og det er et tilbud om å

leve nærmere Gud og legge ut på en reise inn i det ukjente. Men

det er også mye mer; det er et tilbud om å bli fri fra økonomisk

undertrykking og vende ryggen til økonomisk urettferdighet.

«Kom, vi forlater dette her og finner på noe annet.» Å være

fisker var å være fanget inn i et system som undertrykket de

små og holdt folk nede. Fiskerne ble sett ned på, var nederst på

rangstigen og luktet vondt. De leverte bare råvarer som andre

tjente penger på.

Jesus utfordret makta. Ofte er fariseerne og de skriftlærde

hans motstandere. Vi er opplært til å tenke at de representerte

den religiøse makta. Det gjorde de, men i tillegg hadde de

økonomisk og politisk makt. Religion og økonomi gikk hånd i

hånd, for å undertrykke.

Mye av det Jesus sa handlet om en framtid langt der framme.

En framtid hvor Gud skal få det siste ordet. En framtid vi

fremdeles ser fram mot. Mye av det Jesus gjorde handlet om å

gjøre noe med livene til de menneskene han møtte. I møte med

det virkelige liv, visste han at det ikke holdt å komme med fine

ord. Guds rettferdighet starter med mer rettferdighet, her og nå.

I Tanzania utfordrer VICOBA-gruppene verdens økonomiske

urettferdighet. Ved å spare og låne sammen får medlemmene

muligheten til å bygge seg en framtid. De har ikke snudd ryggen

til verdens urettferdighet, men ser den rett inn i øynene og sier:

«Se, her skaper vi noe nytt». En ny økonomi er i ferd med å vokse

fram; mer rettferdig og mer human.

«Den som vil tjene meg, må følge meg,» og den veien går bort

fra urettferdigheten.

Teksten er skrevet som tekstrefleksjon til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

Flere tekstrefleksjoner finnes på www.kirkensnødhjelp.no/fasteaksjonen

Av Maria Paulsen Skjerdingstad Distriktskontakt i Byåsen prosti og

prest i Byåsen menighet, Trondheim

Sweet Norwegian Deals Kirkens Nødhjelp lanserte i januar den fiktive nettbutikken ”Sweet

Norwegian Deals”. Hensikten var å sette fokus på politikkområder

som virker negativt inn på livene til mennesker som lever i fattigdom.

I løpet av to uker besøkte 30.000 mennesker butikken og 600 meldte

seg som aktivister til Kirkens Nødhjelp.

Kirkens Nødhjelp møtte politikerne med tydelige utfordringer

om norsk politikk innenfor verdenshandel, våpeneksport og

klimaforhandlinger. Til slutt ba vi også om en forbedret versjon av

samstemthetsrapporten til Regjeringen fra 2011.

I Guros ånd Guro Vartdal Håvoll ble drept på Utøya

22. juli i fjor. – Det var viktig for oss å gi et

alternativ til blomster i sommer da vi kom hjem

fra Sundvollen, forteller Anne Britt Vartdal,

moren til Guro Vartdal Håvoll. I hele høst har

det kommet penger inn på minnekontoen.

Rett før jul var det kommet inn hele 101.113

kroner. Pengene skal gå til Kirkens Nødhjelps

brønnprosjekt i Etiopia. Guro var ei engasjert

jente. En av de mange sakene hun var opptatt av var skjevfordelingen

mellom utviklingslandene og resten av verden. Rettferdig handel og

fairtrade var også noe som engasjerte henne. – Vi setter veldig stor pris

at det ble bestemt at pengene skulle gå til Kirkens Nødhjelps arbeid.

Brønnprosjektet i Etiopia mener vi er i tråd med det arbeidet Guro stod

for, forteller Bente Hjertenæs, Kirkens Nødhjelps regionskonsulent i

Møre og Romsdal. Kirkens Nødhjelp kondolerer familien Vartdal Håvoll

med tapet av sin kjære Guro, og takker for den sjenerøse gaven og for

engasjementet for menneskene i Etiopia.

Dersom det er flere som ønsker å gi penger til Guro sitt minnefond:

benytt kontonummer 1602.58.89030. Merk gaven ”Guro Vartdal Håvoll”.

Andakt

FOTO: Privat

FOTO: Laurie

MacGregor/

Kirkens Nødhjelp

FOTO: Svein Arne Lende/

Kirkens Nødhjelp

Page 42: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

42 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

ANNONSER

EXPECT MORE

Page 43: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 43

Page 44: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

44 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

ANNONSER

Finance & Accounting | IT | Engineering | HR & Admin

Page 45: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 45

Page 46: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

46 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012

ANNONSER

Page 47: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 47

Tips oss på telefon eller send en SMS/MMS

E-post: [email protected]

SKJER DET NOE ?

Page 48: Kirkens Nødhjelp-magasinet 2,2012

Returadresse:

Kirkens Nødhjelp-magasinet

Postboks 7100 St. Olavs plass,

N-0130 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

B-postabonnement

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], internett: www.kirkensnødhjelp.no

Slik bruker vi pengene: Slik jobber vi:

Går til formålet 89, 0 %

Administrasjon 7,5 %

Anskaffelse av midler 3,5 %

Langsiktig utvikling 64,9 %

Nødhjelp 24,3 %

Beslutningspåvirkning 10,8 %

Det handler om rettferdighet

Støtt Kirkens Nødhjelps fasteaksjon

KIK RRKKENENS S NNØDØDHJHJELELPSPS FFASASTETEAASS FASASTEAAKKKKSJSJONON 20201212SJSJONON 20201212

EN GAVE FOR RETTFERDIGHET Gi til bøssebærerne

Ring 820 44 088 (200,-)

Send SMS: KN200 til 2090 (200,-)

Benytt kontonummer 1594.22.87493

Vi trenger deg som bøssebærer! Kontakt din lokale menighet eller ring Kirkens Nødhjelp hvis du er usikker på hvor du kan melde deg.