kirkens nødhjelp-magasinet 2,2012
DESCRIPTION
Kirkens Nødhjelp-magasinet nr. 2, 2012TRANSCRIPT
Nr 02 2012
TEMA
Fasteaksjonen 2012I FOKUS
Solen stiger over JapanPORTRETT
Sunniva Gylver
rettferdig verdenSammen for en
Nr 02 2012
N02
2012
KKIKIKIIRRRRRRRKKKIK RRRRRKKKKKEENENENENEEE S SSEENNNNS NNNØDDDDDDDDØ HHHHHHJHJHH ELELPSPSPSPS F FFFFFFASAAAASASTET AØDDDDDHHHHHJHJEELPSS FF KKSSJSJJSJSJSS ONOOONOOONOO 202020122
2 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
Torbjørn Buer Konstituert generalsekretær i
Kirkens NødhjelpLEDER
Forsiden: Catarina Ramirez og datteren
Anabella med kurven full av fargerike
paprika.
Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp
Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med
mennesker og organisasjoner over hele
verden for å avskaffe fattigdom og
urettferdighet.
Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber
langsiktig for utvikling i lokalsamfunn.
For å fjerne årsaker til fattigdom påvir-
ker vi samtidig myndigheter, næringsliv og
religiøse ledere til å ta riktige beslutninger.
Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig
diakonal organisasjon for global rettferdig-
het. Vårt arbeid utføres uten intensjon om
å endre menneskers religiøse tilhørighet.
For å sikre effektivitet og skape resul-
tater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT
Alliance, en av verdens største humanitæ-
re allianser. Alliansen består av kirkelige
organisasjoner over hele verden og samar-
beider med organisasjoner uavhengig av
religiøs forankring.
Sammen for en rettferdig verden!
Kirkens Nødhjelp-magasinet
Utgiver: Kirkens Nødhjelp
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjons- og
innsamlingssjef Liv Hukset Wang
Redaksjonsleder: Heidi B.Bye
Kontaktinfo: [email protected]
I redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs, Siv
Holthe Krogh, Jens Aas-Hansen og Siss Klev
Andre bidragsytere: Torbjørn Buer, Laurie
MacGregor, Jorunn Strand Askeland, Arne
Grieg Riisnæs, Ingvild Dahle, Inger-Torunn
Sjøtrø, Kjersti Rogde Næss, Markus Nilsen,
Stefan Storm Larsen, Sindre Stranden
Tollefsen, Nils Harald Strøm, Erlend Berge,
Lina Ranveig Gronaas Sjaavik, Maria
Paulsen Skjerdingstad, Allan Lissner
Redaksjon avsluttet: 20.02.2012
Grafisk design: Antenna AS
Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri
ISSN: 1503-986
Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.
Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem
ganger i året i et opplag på cirka 60 000.
Bladet er gratis og sendes til alle givere og
støttespillere. Magasinet har lave
produksjons- og trykkekostnader og
arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å
motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send
din postadresse til [email protected].
Oppgi dine endringer:
1. Skal du flytte eller endre adresse?
2. Ønsker du Magasinet på e-post
istedenfor i postkassen?
3. Får du flere Magasinet til samme
husstand, men ønsker bare ett?
Send en e-post eller ring mellom
08.30 og 15.30
Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3
Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass,
0130 Oslo
Telefon: 22 09 27 00
E-post: [email protected]
Internett: www.kirkensnødhjelp.no
Gavekonto: 1594 22 87248
Kirkens Nødhjelp er medlem i
Innsamlingskontrollen
Norad støtter Kirkens Nødhjelps
arbeid for en rettferdig verden
Å HOLDE UT
MILJØMERKET
241 TRYKKSAK 717
«Årets aksjon er også et symbol på utholdenhet, og setter fokus på det vi kaller økonomisk rettferdighet»
Sammen med kirker over hele Norge gjør vi
hvert år fastetiden til en gigantisk dugnad
for en rettferdig verden. 25.–27. mars går
om lag 40.000 nordmenn fra dør til dør
for å stå sammen med mennesker som hver dag
kjemper for å finne en vei ut av den fattigdommen
de er fanget i.
For Kirkens Nødhjelp er det viktig å holde ut, selv
når medienes søkelys er borte. På Haiti arbeider
vi nå knallhardt med våre partnere for å bygge
landet etter jordskjelvet. På Afrikas Horn ser vi
tegn til håp etter at det falt noe regn på slutten av
fjoråret.
Årets aksjon er også et symbol på utholdenhet.
Den er en forlengelse av fjoråret, og setter fokus på
det vi kaller økonomisk rettferdighet. Det handler
ganske enkelt om å gi folk mulighet til å skape sitt
eget levebrød.
I dette nummeret kan du lese om kvinner i
Guatemala som dyrker næringsrike grønnsaker
i drivhus. Dette gir både mat og inntekt slik at
kvinnene kan forsørge familien sin og klare seg
selv.
I fjor gikk startskuddet for en maraton hvor målet
er å stoppe ranet av fattige land. Rike selskaper
henter ut store ressurser fra fattige land, men
betaler ikke skatt. Skattesnyteriet beløper seg til
160 milliarder dollar i året, og gjør det umulig for
fattige land å bygge skoler og sykehus for egne
penger. Fjorårets konfirmanter samlet inn tusenvis
av underskrifter for å stoppe denne plyndringen,
og overlater i år stafettpinnen til dem som er ett
år yngre.
Finansminister Sigbjørn Johnsen svarte i 2011
til konfirmantene at han vil vurdere å overvå-
ke norske selskaper bedre. Nå kan årets niende-
klassinger ta over stafettpinnen og sørge for at
finansministeren holder ord. Vi trenger en garanti
for at norske selskaper ikke snyter dem som har
aller minst for livsnødvendige inntekter.
Fasteaksjonen handler ikke om å vise frem
håpløshet og uverdige liv. Den handler om det
motsatte. Aksjonen skaper en scene for aktive
mennesker som arbeider dag og natt for å brødfø
sin egen familie og endre den verden vi lever i
slik at den blir rettferdig for alle. Vår jobb er å gi
deres visjoner og drømmer en mulighet, og fjerne
hindrene som står i veien for et verdig liv.
GOD FASTEAKSJON!
Torbjørn Buer har vært ansatt som assisterende generalsekretær siden september 2009. Han er konstituert
fram til ny generalsekretær blir ansatt.
22 KIRKENS NØDHJELP MAGASINET | 01 – 2012
KIRKENS NØDHJELP MAGASINET | 01 – 2012 23
Ved siden av lave skattesatser i fattige land er det en stor utfordring at pengestrømmen hemmeligholdes og at penger gjemmes unna i skatteparadiser. En gjennomgang av de ti største selskapene regis-trert på Oslo Børs viser at det vanskelig lar seg gjøre å finne ut om norske selskaper betaler skatten de er forpliktet til i utviklingsland.TEKST: Jens Aas-Hansen FOTO: Berit Roald/Scanpix
De største selskapene på Oslo Børs vil ikke oppgi hva de tjener og hva de betaler i skatt i fattige land, ifølge en rapport Kirkens Nødhjelp og Changemaker lanserte i 2011.– Da jeg undersøkte disse selskapene, fant jeg omsetningstall verdt 212 milliarder kroner som jeg ikke kan vite om har blitt beskattet på riktig måte. For å sette dette tallet i perspektiv, kan det nevnes at det tilsva-rer tusen av årets TV-aksjoner, sier forfatter av rapporten, Ingrid Stolpestad.Stolpestad har brukt ulike journalistiske metoder for å finne ut hvor åpne selskapene er om skatt i utlandet.
– Kartleggingen er basert på direkte kommu-nikasjon med selskapene samt informasjon i deres årsrapporter og nettsider, og et par selska-per kommer relativt godt ut. Men de fleste selskapene, blant dem Gjensidige, Orkla, Yara, Seadrill og Acergy (Subsea 7), er svært lite gjennomsiktige, sier Stolpestad.
HOLDER TILBAKE INFORMASJONDe fleste selskapene som er med i undersøkel-sen holder tilbake informasjon om hvor de har datterselskaper, hvor stor omsetning de har og hva de betaler i skatt. Dette er informasjon det
er helt nødvendig å få innsyn i dersom man skal kunne avdekke om selskapene betaler skatten de er forpliktet til i fattige land.– Åpenhet er en forutsetning for å vite om selskaper opererer lovlig. Når man ikke har åpenhet, kan det jo skape en mistanke om at det er ting man ønsker å skjule, sier Atle Sommer-feldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.Beregninger Christian Aid har gjort viser at fattige land samlet sett taper omkring 160 milli-arder dollar årlig som følge av at selskaper snyter på skatten. Til sammenlikning mottar de samme landene rundt 120 milliarder dollar i bistand.– Fattige mennesker mister helsetilbud og skolegang fordi selskaper snyter på skatten i fattige land. Vi vil vite at ingen norske selskaper gjør dette, sier Sommerfeldt.
VIL HA LAND-FOR-LAND-RAPPORTERINGKirkens Nødhjelp og Changemaker mener at det ikke må være opp til selskapene selv å velge hvordan de vil rapportere, men at finansmi-nister Sigbjørn Johnsen må pålegge selskapene større åpenhet.– Land-for-land-rapportering er det neste naturlige grepet i kampen mot skatteunndragel-se, og denne rapporteringsformen bør pålegges alle flernasjonale selskaper, sier Sommerfeldt.
HEMMELIGHOLDPÅ OSLO BØRS
Land-for-land-rapporte-ring Er et forslag til rapporterings-krav for interna-sjonale selska-per som innebærer at nøkkeltall som inntekt, omsetning, skatt, produksjon og antall ansatte oppgis på landnivå. Man krever også å få vite hvilke land et selskap opererer i og navn på selska-pene i gruppen. En slik rapportering vil gjøre det vanske-ligere for selskaper å snyte på skatten i fattige land ved å flytte verdier inn i såkalte skattepara-diser.
Spa’tak for åpenhet. Finansminister Sigbjørn Johnsen gir etter for presset og lover handling når Kirkens Nødhjelp og Changemaker overrekker
15 000 underskrifter fra menighetene. Foto: Heiko Junge/Scanpix
TEMA RETTFERDIG SKATT
STATOIL: Den klart mest åpne i denne undersøkelsen. Oppgir allerede endel nøkkelinformasjon land for land, og selskapet er positive til land-for-land-rapportering. Har tilstedeværel-se i to skatteparadiser, men er likevel mye mer åpne enn de andre selskapene.
SEADRILL: Oppgir på en oversiktlig måte i hvilke land de opererer og hva slags omset-ning de har der. De har imidlertid plassert hovedkontoret i skatteparadiset Bermu-da, og har også tilstedeværelse i andre skatteparadiser. Her er de mindre åpne. Selskapet oppgir ikke hva de betaler i skatt.
AKER SOLUTIONS: Selskapet er åpen om hvilke land det er registrert i. De oppgir ikke skatt eller omsetning på landnivå, kun på regionsnivå. Dette er bedre enn ingenting, men likevel ikke tilfredsstillende ut fra våre kriterier. Pluss for at infor-masjonen de deler er lett tilgjen-gelig i årsrapporten.
DNB NOR: Har god åpenhet på hvor i verden de er registrert, og oppgir også hva de betaler i skatt i ulike land. De oppgir imidlertid ikke hva de har i om- setning, og gjør det dermed van- skelig å vurdere om de betaler skatten de bør. Er positive til tiltak som reduserer kapitalflukt.
ACERGY (SUBSEA 7): Det minst åpne selskapet i undersøkelsen. Vanskelig å få oversikt over hvilke land de er til stede i, og de oppgir ikke omsetning og skatt i ulike land. Har vært registrert i Luxembourg siden 1929, men har ikke betalt skatt der siden oppstarten. Er for øvrig avvisende til spørsmål.
TELENOR: Er åpne om hvor de har datterselskaper og hvor stor omset-ning de har i de ulike landene. Deler imidlertid ikke hvor mye de betaler i skatt. Svarer at de i utgangspunk-tet er negative til skatteparadiser, men er selv deleier i et selskap i skatteparadiset Bermuda.
HYDRO: Har god oversikt over hvilke land de er til stede i, og oppgir i årsrapporten både omsetning og skatt på landnivå i endel tilfeller. Men noen nøkkeltall er utelatt fra rapporten, og de har også slått sammen noen land i større regioner. Er med i åpenhetsinitiativet EITI, men ser ikke behovet for mer regulering.
ORKLA: Det er lett å få innsyn i hvor selska-pet er til stede. Imidlertid er det vanske-lig å få innsyn i omsetning per land og ikke minst skatt, som kun oppgis på konsernnivå. Mener dessuten at det er vanskelig gjennomførbart å innføre land-for-land-rapportering i dag.
YARA: Oppgir på hjemmesidene hvor i verden de er etablert, men rapporte-rer ikke skatt. Dessuten rapporterer de omsetning kun samlet på større regio-ner (for eksempel «Afrika», «Øvrige Europa» og «Sør- og Sentral-Amerika»). Vi vet dermed ingen-ting om regnskapene i enkeltland.
GJENSIDIGE: Lett å finne ut hvilke land selskapet er til stede i, men er lite åpen om skatt i utlandet. Selskapet oppgir verken skatt eller omsetning på landnivå. For øvrig er de negative til land-for-land-rappor-tering, og ser ikke på problemstillin-gen som relevant for dem.
Ut fra informasjonen vi fikk fra selskapenes årsrapporter, hjemmesider og gjennom direkte henvendelser, ga vi selskapene en karakter fra 1-6 på bakgrunn av ulike åpenhetskriterier. Kriteriene omfattet åpenhet om hvilke land selskapet opererer i, åpenhet om hva de har i omsetning og betaler i skatt per land, og holdningen til skatteparadiser og innføring av land-for-land-rapportering. De første kriteriene veide tyngst. Rekkefølgen er satt opp etter størrelsen basert på deres omsetning i 2010.
Kirkens Nødhjelp Magasinet retter:
I forrige nummer kom vi i skade for å trykke feil
terningkast i artikkelen som vurderte de ti største
selskapene på Oslo Børs og deres åpenhet om skatt
i andre land. Den oppmerksomme leseren oppdaget
nok raskt at det ikke var samsvar mellom den
kvalitative vurderingen av de enkelte selskapene og
terningkastet de fikk. Riktig vurdering er som følger:
Statoil
Telenor
DnB NOR
Yara
Seadrill
Norsk Hydro
Orkla
Acergy (Subsea 7)
Gjensidige Forsikring
Aker Solutions
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 3
INNHOLD | 02 – 2012 2 LEDER 4 I FOKUS Solen stiger over Japan
6 I FOKUS Malawi: Ett skritt fram på økonomisk vekst
og mat, to skritt tilbake på demokrati
8 VERDEN RUNDT Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid
over hele verden
10 TEMA 25. – 27. mars arrangeres Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon 2012
24 PORTRETT Møt Sunniva Gylver
28 I FOKUS
Les om kampen for frihet for kamaiyaene
i Nepal
33 AKTUELT Tro til handling; ny bok til inspirasjon fra
tidligere generalsekretær Atle Sommerfeldt
34 AKTUELT Changemakerspalten
35 AKTUELT
Kirkens Nødhjelp i media
36 I FOKUS Reisebrev fra Vietnam
38 TETT PÅ Møt Jane Vogt Evensen som har deltatt i
utvekslingsprogrammet Just World
40 NORGE RUNDT
Se glimt fra lokale aktiviteter
41 ANDAKT Av Maria Paulsen Skjerdingstad
14GUATEMALADe livsviktige grønnsakene
»
28
VIETNAMI Vietnam fører to grader for lite til flom, feilslått rishøst, flukt fra landsbygda og fattigdom.
»
36NEPAL Slaveri hører ikke bare til en dyster fortid
»
25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012
4 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
I FOKUS JAPAN
Umiddelbart etter katastrofen mottok Kirkens Nødhjelp nødrop fra våre partnere i det japanske sivilsamfun-net. Budskapet var entydig: katas-
trofen var så omfattende at landets vanlig-vis svært effektive katastrofeberedskap var rammet. I flere kommuner var dødstallene så høye at statsapparatet var satt ut av spill. Skulle liv reddes, måtte en respons skje raskt. For å kunne klare dette i de hardest rammede områdene var ekstern hjelp avgjørende. Kunne vi bidra?
– Kirkens Nødhjelps standardprosedyrer ble fulgt, med en grundig behovsvurdering. Konklusjonen ble at Kirkens Nødhjelp skulle gi finansiell støtte til våre lokale partnere ved flere evakueringsområder i de verst ramme-de områdene, forteller beredskapsrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Renata Marie Ellingsen.
– Behovene var store, og vi hadde mulig-het til å bidra under den første avgjørende nødhjelpsfasen. Men Japan er et rikt land: Så
snart landets eget apparat var tilbake i stand til å fullføre jobben, skulle vi trekke oss ut, fortsetter Ellingsen.
OMFATTENDE BEHOVDøgnet rundt sendte mediene direktebilder fra katastrofeområdene – uvirkelige scener fra et landskap herjet av tilsynelatende overnatur-lige krefter, hvor båter balanserte på hustak og togskinner lå i alle retninger. Samtidig var Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner raske med å sende en omfattende beskrivelse av de humanitære behovene i det nord-østlige Japan.
– Rapportene beskrev svært presist mangel på mat, vann, drivstoff, tepper, elektrisitet og sanitetsutstyr. Konkret ønsket partnerne økonomiske bidrag til hundre ulike rednings-sentre i det nordøstlige Japan for å kunne hjelpe familier som hadde mistet hjemmene sine eller var blitt tvangsevakuert av hensyn til egen sikkerhet, forteller Ellingsen.
Når en familie har mistet alt unntatt de
Solen stiger over JapaVantro så vi katastrofen utspille seg. Naturkreftene knuste byer og veie
tusenvis av liv gikk tapt. Kirkens Nødhjelp måtte spørre seg: skal vi hje
TEKST: Laurie MacGregor og Jorunn Strand Askeland FOTO: Damon Perry, CWS Asia/Pacific
Jordskjelv og tsunami i Japan, mars 2011
Et jordskjelv (8,9 på Richters
skala) traff Japan 11. mars 2011.
Skjelvets episenter lå 20
kilometer under havbunnen, ca
250 kilometer øst for Japans
nordøstlige kyst.
Jordskjelvet trigget en
tsunami som feide innover landet
med massiv styrke og skapte 28
millioner tonn med ødeleggelser.
Til sammen er over 20.000
mennesker døde eller meldt savnet.
Over 111.000 bygninger ble helt
ødelagt og 650.000 bygninger fikk
materielle skader.
Atomkraftverket Fukushima
Daiishi ble ødelagt under
katastrofen. 80.000 mennesker
ble evakuert fra nærmiljøet, og
situasjonen er fremdeles usikker
i området rundt kraftverket.
BEFOLKNING: 127,4 millioner
HOVEDSTAD: Tokyo
SPRÅK: Japansk
FORVENTET LEVEALDER: 87/80 år
STØRSTE BYER: Yokohama
(3,6 mill), Osaka (2,5 mill),
Nagoya (2,2 mill), Sapporo
(1,9 mill), Kobe (1,5 mill),
Kyoto (1,4 mill)
RELIGION: 84-96% buddhister
Japan
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 5
klærne de står og går i, er behovene enorme. Logistikken var utfordrende når store deler av infrastrukturen var borte, men partnerne lyktes med å levere ut livsviktig nødhjelp til tross for den svært vanskelige situasjonen.
TA VARE PÅ PSYKEN– Det er lett å fokusere på de materielle behove-ne i etterkant av en katastrofe som denne, forteller Renata Marie Ellingsen.
– Imidlertid er det vel så viktig å ta vare på den psykiske helsen til de katastroferamme-de. Mange av de overlevende hadde mistet sine nærmeste og sett store naturkrefter herje fritt med omverdenen. Slikt setter spor, fortsetter Ellingsen.
Derfor ble det hentet inn ekspertise fra Kobe- området, som selv ble rammet av et kraftig jordskjelv i 1995.
– Både psykologer og mennesker som hadde blitt rammet ble invitert til å møte de jordskjelv- rammede i nordøstlige Japan for å dele erfaringer
i samtalegrupper. Det viste seg å være svært nyttig å trekke inn livserfaringer fra mennes-ker som hadde opplevd noe liknende før, konkluderer Ellingsen.
NORSK GIVERGLEDETil tross for at Japan er et velstående land, viste det norske folk stor giverglede i etterkant av tsunamikatastrofen i Japan.
– Det er ikke vanlig for oss å samle inn penger til land som Japan. Men vi fikk mange henven-delser fra nordmenn som ønsket å vite hvordan de kunne hjelpe, så vi satte i gang en innsam-lingsaksjon og fikk veldig god respons, sier Nils-Harald Strøm, innsamlingsleder i Kirkens Nødhjelp.
Til sammen ble det samlet inn 1,95 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet i Japan. Ett år senere er pengene brukt og samarbeidet avsluttet.
an er med en voldsom kraft, og
elpe ett av verdens rikeste land?
VENSTRE ØVERST
Barna ved et midlertidig
evakueringssenter i Ishinomaki
by i Miyagiprovinsen har laget
kort for å takke omverdenen
for støtten i etterkant av
tsunamikatastrofen.
VENSTRE NEDERST
En enorm hermetikkboks,
vanligvis trygt installert
som reklame på taket til en
sjømatfabrikk i nærheten,
ligger strødd ved veikanten
i Ishinomaki by, Miyagi-
provinsen, etter at tsunamiens
voldsomme bølger har trukket
seg tilbake.
HØYRE
Skadedyrekspert Kazuya
Takanohashi gjør seg klar
til å spraye havneområder i
Rikuzentakata med antiinsekt-
middel for å hindre sykdoms-
spredning.
Hvordan ble pengene brukt?
Kirkens Nødhjelp støttet tre
partnerorganisasjoner i Japan:
CWS-Asia/Pacific, Japan
Lutheran Emergency Relief og
Religions for Peace Japan.
Arbeidet foregikk i de mest
utsatte områdene i hovedsakelig
Miyagi- og Iwate-provinsene i det
nordøstlige Japan.
Midlene ble benyttet til å
kjøpe inn det mest nødvendige
for 5000 familier. Behovene var
forskjellige fra sted til sted, men
hjelpen besto blant annet av
telt, hygiene-artikler, bensin og
drivstoff til kjøkken.
Videre støttet Kirkens Nød-
hjelp psykososiale tiltak som SOS-
telefonlinjer og distribusjon av
informasjonskort for kvinner og
barn med sikkerhetsinformasjon
og viktige telefonnumre. Et om-
fattende arbeid ble gjort for å
spraye havneområder i Rikuzen-
takata med antiinsektmiddel for
å hindre sykdomsspredning.
STØTTKIRKENS NØDHJELPS ARBEIDBenytt kontonummer 1594.22.87248
6 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
I FOKUS MALAWI
Økonomisk vekst i et av verdens fattigste land er fantastisk, men det betyr ikke at det malawiske folk uten videre får det bedre. I 1994 var lettelsen stor da
Malawi fikk demokrati etter 30 års diktatur, men å bygge en kultur og skape en forståelse som gir et stabilt demokrati, tar tid:
- Det er mange tegn på at den demokratiske prosessen har gått tilbake. I valget i 2009 ble den sittende presidenten valgt for en ny periode med nærmere 80% av stemmene. Opposisjonen er svak, og det viser seg at det regjerende partiet sikrer seg støtte med forskjellige midler, i tillegg til at det er lite involvering av folk i poli-tiske prosesser. Mye tyder på at man har lyktes med å skaffe partiledelsen i regjeringspartiet mest mulig makt, i tillegg til presidentens bror, forkla-rer Kari Øyen. Øyen har vært vår stedlige repre-sentant i Malawi de siste tre og et halvt årene, men er nå tilbake i Kirkens Nødhjelps lokaler i Oslo der hun jobber som leder for Sørlige Afrika.
DEMONSTRASJONER OG URODet siste året har det kommet mange nye lover og foreskrifter som strammer inn på både pressefrihet og rett til å demonstrere. Det har ført til vilkårige arrestasjoner og mye uro. 20. juli 2011 var det kraftige sammenstøt der 20 mennesker ble drept da politiet åpnet ild mot demonstrantene i de større byene Lilongwe, Blantyre og Mzuzu.
- I tiden etter 20. juli har vi har sett angrep på sivilsamfunnet med vold og trusler og til
og med overfall og brannbomber mot kontorer og i hjemmene til de som våger å heve kritiske synspunkter. Det har også skjedd vilkårlig fengs-ling av enkeltpersoner som har prøvd å bruke ytringsfriheten og retten til å demonstrere, i henhold til den malawiske grunnloven, sier Øyen. Universitetene i landet var stengt mellom februar og oktober fordi myndighetene forsøkte å innskrenke akademisk frihet og stoppe disku-sjoner i akademiske miljøer og blant studentene rundt den arabiske våren.
Landstudier utført av ACT Alliance (Kirkens Nødhjelps internasjonale nettverk) tyder på at det er en trend i stadig flere land at sivilsam-funnsaktører blir hindret i sitt arbeid av myndig-heter og andre aktører. Selv om fenomenet varie-rer fra land til land, ser vi at vanlige hindringer er stigmatisering og kriminalisering av sivilsam-funnsorganisasjoner og NGOer, administrative og juridiske restriksjoner, fysisk trakassering og trusler av aktivister. I flere land har det blitt innført lover som er i ferd med å kvele mange sivilsamfunnsaktørers aktiviteter. Malawi er et av landene som ble undersøkt av ACT Alliance. Hva er Kirkens Nødhjelps rolle i dette?- Kirkens Nødhjelp er først og fremst en katalysa-tor for at våre partnere som jobber politisk med fattige og svake gruppers rettigheter bidrar til utvikling og endring i samfunnet og gir nødhjelp i katastrofer. Vi støtter kritiske stemmer og sivil-samfunnsorganisasjoner slik at de kan funge-re som vaktbikkjer og ha ressurser til å la sine
MALAWI:
Ett skritt fram, to tilbake
De siste årene har
Malawi hatt en
formidabel økono-
misk vekst, og det
produseres mat
nok til å dekke
landets behov.
Likevel er det i
høyeste grad
behov for
Kirkens Nødhjelp.
TEKST: Jorunn Strand Askeland
FOTO: Paul Jeffery/ACT Alliance
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 7
stemmer bli hørt. Vi arbeider med de malawiske kirkene og andre trosbaserte og ikke-religiøse organisasjoner som kjemper for å få åpenhet om og følge politiske prosesser - for demokrati og mot maktmisbruk, forteller Øyen.
VEKST I ØKONOMI OG MATPRODUKSJON Den økonomiske veksten betyr ikke at det malawiske folk automatisk får det bedre. Det er fremdeles langt igjen før en kvinne på lands-bygda får helsehjelp når hun trenger det. Mor–barn-dødeligheten er fortsatt en av verdens høyeste, og landet har mange utfordringer for Malawi. I tillegg har Malawi blitt et transittland for menneskehandel.
- Mange jenter og kvinner forsvinner til slave-lignende prostitusjon, og barn selges til slave-kontrakter på plantasjer fordi landet har et altfor svakt lovverk, forteller Øyen.
Men myndighetene har tatt tak i en sektor som de har lykkes med:
- De har satt inn store ressurser på å få opp matproduksjonen. Over flere år har de subsidiert bønder med bedre såkorn og kunstgjødsel, som har hatt svært positiv effekt på matproduksjonen. De siste årene har Malawi vært så godt som selvforsynt med mat, selv om det gjenstår en del på distribusjon og beredskap i tørkeperioder. Det er fantastisk, men det går samtidig ut over utviklingen av skole og helsetilbudet, fordi store ressurser blir brukt på å subsidiere jordbruket, forklarer Øyen. Utdanning av helsepersonell er en av Kirkens Nødhjelps store satsinger i Malawi
med godt resultat. - I samarbeid med myndigheter og våre
partnere har vi bidratt til at 1500 nye helsear-beidere er utdannet årlig og at de blir i landet.
BEREDSKAP OG NØDHJELPKirkens Nødhjelp har også bistått myndighetene
med en nasjonal beredskapsplan ved katastrofer. Når dette magasinet skrives har det nettopp vært en flomkatastrofe i Malawi. Over 8000 mennesker var fanget i flommen. Hus ble ødelagt og mennesker sov under åpen himmel. Gjennom våre partnere og ACT-samarbeidet bidrar Kirkens Nødhjelp med husly, rent vann, mat og gode sanitærforhold.
- På den måten Kirkens Nødhjelp jobber blir en slik humanitær krise håndtert av våre lokale partnere, med økonomisk støtte og kanskje vannekspertise fra oss i Norge, forklarer Kari Øyen.
Så selv om Malawi har hatt god vekst de siste årene, er det fortsatt et av verdens fattigste land, og erfaringene fra 10 års arbeid i landet med en blanding av nødhjelp, langsiktig bistand og politisk påvirkningsarbeid har lært oss at utvik-ling tar tid og at det i perioder kan føles som om vi tar ett skritt fram og to skritt tilbake. Det tar tid å bygge demokratiske strukturer og å forankre et demokratisk tenkesett i alle lag av befolkningen slik at utvikling og økonomisk vekst kan komme hele befolkningen til gode. 10 år er kort tid, og Malawi har et langt stykke igjen.
Kari Øyen sammen med en
av Kirkens Nødhjelps
partnere som jobber med
trafficking og gatebarn i
Blantyre i Malawi.
BEFOLKNING: 15,1 millioner
HOVEDSTAD: Lilongwe
SPRÅK: Engelsk, chichewa
FORVENTET LEVEALDER: 42 år
FATTIGDOM: 52% lever
under fattigdomsgrensen
UTDANNING: 58% av
kvinnene kan ikke lese og
skrive. Blant menn er det 26%
RELIGION: 80% kristne,
13% muslimer, 4% ateister
Malawi
Innbyggere i Chisatha,
en landsby sør i Malawi,
bruker nye jordbruks-
metoder for å øke
avlingene.
Landsbyen har vært
hardt rammet av tørke
de senere år. Solenergi-
drevne pumper fører nå
vann fra en nærliggende
elv, og vanningsanlegg
er installert for å spre
vannet over avlingene.
8 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
VERDEN RUNDT
Mens ti millioner mennesker trues av alvorlig
underernæring, har det internasjonale samfunnet
bidratt med snaue tjue prosent av midlene som trengs
for å forhindre en omfattende sultkatastrofe i Vest-
Afrika. – Det er uhørt og utilgivelig om verden igjen
venter til en katastrofe er et faktum, sier Eivind Aalborg,
utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp.
Etter at tørken ødela det aller meste av fjorårets
avlinger i Sahel-regionen i Vest-Afrika, har folk for alvor
begynt å slippe opp for mat allerede i februar måned –
seks måneder før neste innhøsting er forventet. Niger,
Mali, Mauritania, Burkina Faso, Tsjad og Nigeria har
alle bedt om internasjonal hjelp til en befolkning som
er truet av hungersnød.
Mens FN har beregnet at det trengs mer enn 4
milliarder kroner så raskt som overhodet mulig for å
forhindre en sultkatastrofe, har verdenssamfunnet så
langt begrenset sitt bidrag til 820 millioner kroner. 5,4
millioner mennesker, nær halvparten av befolkningen
i Niger, mangler mat. I Mali, hvor Kirkens Nødhjelp
har jobbet siden 1983, er situasjonen ytterligere
forverret av hyppige kamphandlinger mellom hæren
og tungt bevæpnet Tuareg-opprørere som har vendt
hjem etter å ha kjempet sammen med Gaddafi i Libya.
Krigshandlingene gjør nødhjelpsarbeidet svært farlig,
og nærmere 100 000 mennesker er nå på flukt.
Kirkens Nødhjelp og ACT Alliance har i en årrekke
arbeidet i alle de aktuelle landene i Sahel-regionen, og
er nå i full gang med koordinering og implementering av
nødhjelpsinnsatsen i de hardest rammede områdene.
– Rapporter har vist at flere titalls tusen mennesker døde
av hungersnøden på Afrikas Horn fordi verdenssamfunnet
ikke reagerte raskt nok. Selv om utfordringene er store,
kan vi uansett gjøre svært mye nå for å unngå en ny
og omfattende katastrofe, sier Eivind Aalborg.
Siste nytt:Verden somler, Vest-Afrika sulter
HAP: Kirkens Nødhjelp er HAP-sertifisert!
HAP er en internasjonal organisasjon som sertifiserer
humanitære organisasjoners arbeid og arbeidsmetoder.
Kirkens Nødhjelp er den første organisasjonen i verden som er
sertifisert ut fra kriteriene i HAPs reviderte 2010-standard for ansvarlighet og
kvalitetssikring. Sertifiseringen var mulig takket være innsatsen til Kirkens
Nødhjelps ansatte over hele verden. HAP-sertifiseringen er viktig for Kirkens
Nødhjelp fordi det er de vi samarbeider med som skal holde oss til ansvar.
Det er et verktøy for å kvalitetssikre at vi leverer det vi lover å levere til de som
trenger det. – HAP-sertifiseringen motiverer oss til å gjøre en enda bedre jobb
– med rettighetshavere i sentrum, sier Merete Skjelsbæk, rådgiver i Kirkens
Nødhjelp.
FOTO: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp
Over hele verden jobber Kirkens Nødhjelp med å gi
folk som Ebulalia muligheter. Gjennom å støtte
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon er vi med på å gi
flere mennesker i verden muligheter.
Det handler om rettferdighet!
Les om Kirkens Nødhjelps fasteaksjon på side 10-23.
Guatemala: Grønnsaker gir håp
Ebulalia Cedillo er 72 år. Hun bor i Turansa.
- Etter at jeg ble med i drivhusprosjektet kan
jeg overleve på det vi høster her; gulrøtter, kål,
poteter, blomkål, bønner. Grønnsakene betyr
mye for meg og familien min.
FOTO: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp
ILLUSTRASJONSFOTO: Greg Buick/Kirkens Nødhjelp
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 9
Sør-Afrika: Phumzile Zondi-Mabizela: Ny rådgiver med lang erfaring
Phumzile Zondi-Mabizela har vært prest og aktivist siden hun ble
ordinert til prestetjeneste i Frelsesarmeen i 1988. 1. februar i år ble
hun ansatt som kjønnsrådgiver ved Kirkens Nødhjelps kontor for det
sørlige Afrika, som ligger i Pretoria. Hun skal jobbe med temaene
kjønn, kvinners rettigheter, maskulinitet og homofile og lesbiskes
rettigheter.
– Som kvinne har jeg måttet arbeide tre ganger så hardt som
mennene for å bevise at jeg var god nok – og av og til var selv ikke
det godt nok, forteller Phumzile. I en årrekke koordinerte hun
kjønnsprogrammet på Instituttet for bibelstudier ved Universitetet
i KwaZulu-Natal. Der var hun med på å utvikle kontekstuell
bibellesning som metodologi for kvinner og hivpositive. Fram til 2011
var hun generalsekretær for kirkerådet i KwaZulu-Natal, og det
siste året har hun jobbet selvstendig som konsulent og foreleser.
Hun kjenner Kirkens Nødhjelp godt, sist fra arbeidet med det
såkalte kjønnsregnskapet for det sørlige Afrika. Det ble en
omfattende rapport som slett ikke bare inneholder suksesshistorier.
Men Phumzile har aldri vært redd for utfordringer.
– For å komme videre her må kirkene erkjenne at seksualitet er
en gave fra Gud, enten man er homofil eller heterofil. Vi har for
eksempel mye å lære av homsene for å utvide vår egen forståelse
av maskulinitet. På samme måte må kirkelederne anerkjenne den
viktige rollen kvinnene spiller i kirkene. De fleste afrikanere er
religiøse, men uten kvinnene måtte vi stengt butikken for lengst,
sier hun ettertrykkelig.
TEKST: Inger-Torunn Sjøtrø FOTO: Inger-Lill Persett/Kirkens Nødhjelp
Etiopia: Bærekraftig levebrød
Prosjektene som Kirkens Nødhjelps partner Rest
har på landsbygda utenfor Mekele i Etiopia har som
hovedmål å skaffe folk et mer bærekraftig levebrød.
- Nå ser vi at arbeidet bærer frukter, om enn i liten
skala. Det er mange fine resultater så langt, sier
Svein Arne Lende, ny landrepresentant i Etiopia.
Noen gutter har begynt med bikuber og selger
honning, mange kvinner deltar i ”cattle-fattening”
(oppforing av kyrne) og ”micro-gardening” (dyrke
mer næringsrik og høyere inntektsbringende mat,
som salat etc.). I et elveløpsprosjekt blir stein og
grus flyttet for å forebygge erosjon og bevare mer
av vannet i elven for mer dyrkbar jord samt frodigere
beiteområder på slettene.
TEKST OG FOTO: Svein Arne Lende/Kirkens Nødhjelp
Det Lutherske Verdensforbund, Svenska kyrkan og Kirkens
Nødhjelp avsluttet arbeidet for libyske flyktninger i Tunisia høsten
2011, etter ca et halvt års innsats i det tøffe ørkenklimaet på
grensen mellom Tunisia og Libya. I et unikt samarbeidsprosjekt
under ACT Alliance gjennomførte de tre organisasjonene felles
forundersøkelse og påtok seg arbeid med vann, sanitær og
hygiene (WASH), samt psykososial innsats i Remada-leiren, ca
5 mil fra grensen til Libya. Minst 365.000 mennesker krysset
grensen. Mange av disse var tredje lands borgere som ble sendt
videre hjem, mange libyere ble innkvartert privat, mens noen ble
plassert i leire. UNHCR anmodet ACT Alliance om å bidra, og
beredskapspersonell fra Kirkens Nødhjelp ble sendt ut for å arbeide
både med WASH og psykososialt arbeid og støtte de flyktningene
som bodde i leiren, samt utvide leiren for å ha større kapasitet
dersom kamphandlingene i Libya medførte en økt flyktningestrøm.
Dette samarbeidet er en modell også for fremtidige operasjoner,
hvor den enkeltes organisasjons spesialiteter og spisskompetanse
blir brukt i en felles innsats. Arbeidet i Tunisia ble finansiert gjennom
en ACT-Appell hvor Kirkens Nødhjelp bidro med midler fra sitt eget
katastrofefond.
Tunisia: Libya: Innsatsen for flytninger er avsluttet
TEKST: Arild Isaksen FOTO: Benedicte Næss Hafskjold
10 |
TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
STØTT KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
Sammen for en re
Det er ikke rettferdig at over én milliard mennesker fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Sammen kan vi kjempe for en framtid uten fattigdom.
| 11
Givertelefon 820 44 088 (200 kr)
SMS: KN200 til 2090 (200 kr)
Kontonummer 1594.22.87493
| 11
ettferdig verden
25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012
12 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
KIRKENS NØDHJELPSFASTEAKSJON 2012:
Årlig aksjon i fastetiden som har vært arrangert siden 1967.
Felleskirkelig aksjon som engasjerer menigheter fra en rekke ulike kirkesamfunn.
I 2012 setter aksjonen fokus på økonomisk rettferdighet.
Ifølge FN lever over én milliard mennesker fremdeles i
ekstrem fattigdom. Over hele verden kjemper mennesker
for en framtid uten fattigdom. Det er ikke rettferdig at
en liten andel av verdens befolkning har kontroll over
mesteparten av jordens ressurser, mens én av fem lever
i så dyp fattigdom at de ikke har råd til å spise seg mette.
Økonomisk rettferdighet i Guatemala og Tanzania
Bærekraftige jordbruks-
prosjekter i Guatemala
som bidrar til at kvinner får
dyrke næringsrke grønn-
saker i drivhus. Dette gir
både mat og inntekter slik
at kvinnene kan forsørge
familien sin og klare seg
selv.
Spare- og lånegrupper,
VICOBA-grupper (Villa-
ge Community Banks) i
Tanzania, hvor medlem-
mene sparer små beløp og
kan ta opp lån for
å investere i en bedre
framtid.
Lokale korrupsjonsjege-
re, PETS-grupper (Public
Expenditure Tracking
System) i Tanzania, hvor
medlemmene trenes i å
overvåke lokale budsjet-
ter og stiller myndighetene
til ansvar for at tilgjengelige
ressurser brukes til felles-
skapets beste.
Urettferdige skatteregler
som gjør at internasjonale
selskaper tjener seg rike på
Tanzanias ressurser, mens
landets egen befolkning
lever i fattigdom.
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon setter også i år fokus på urettferdig fattig-dom. Pengene vi samler inn vil gi start-hjelp og støtte til mennesker over hele
verden. På de neste sidene kan du lese historier om økonomisk rettferdighet fra Guatemala og Tanzania.
Kirkens Nødhjelp mener det er nødvendig å jobbe på flere nivåer for å sikre rettferdig forde-ling av jordens ressurser og økonomisk uavhen-gighet for enkeltmennesker. Vi er avhengige av hverandre, og må kjempe sammen for å avskaf-fe fattigdommen.
Dette er årets aksjon:
Faraha
Salim selger
grønnsaker
på markedet i
Lushoto takket
være et lite
oppstartslån
fra VICOBA.
Foto: Allan
Lissner
Det handler om rettferdighet
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 13
25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012
Aksjonen består av en innsamlingsaksjon, en underskriftskampanje og holdningsskapende arbeid. Målet er å formidle at flere ting må til for å forandre verden.
Underskriftskampanjen i 2012 har fokus på skattesnusk og urettferdige skatteregler.
Nærmere 1200 menigheter deltar aktivt, hovedsakelig fra Den norske kirke, men også menigheter i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det Norske Baptistsamfunn og Metodistkirken, som er blant Kirkens Nødhjelps oppdragsgivere, deltar i aksjonen.
Over 40 000 konfirmanter og andre i menighetene
går med bøsse hvert år.
Bøsseinnsamlingen er en av de største årlige dør-til-dør-aksjonene i Norge.
Samlet inn 30,8 millioner kroner i 2011. En stor takk til alle som deltok!
Vi digger Sigbjørn ”Siggy” JohnsenI fjor tok finansminister Sigbjørn Johnsen initiativer som kan føre til regler mot skattsnyting
i fattige land. Nå har Changemaker og Kirkens Nødhjelp startet fanklubb for å heie ham i mål.
- Vi er veldig fornøyde med finansministerens positive respons på utfordringen om å innføre bedre regler. Vi vet at han
kommer til å møte motstand blant enkelte aktører, derfor gjør vi alt vi kan for å backe ham opp, sier Markus Nilsen,
leder i Changemaker.
Changemaker og Kirkens Nødhjelp har nå opprettet en fanside for Sigbjørn ”Siggy” Johnsen for å støtte ham i arbeidet
med å innføre regler som hindrer at norske selskaper snyter på skatten. Siden inneholder mer enn hundre (og økende)
andre grunner til å digge finansministeren. www.siggy.no
ng
KJÆRE FINANSMINISTER, jeg vil vite at ingen norske selskaper snyter på skatten i fattige land!Skriv under på www.kirkensnødhjelp.no/skattejakt
KAMPANJE
«Overcoming poverty is not a gesture of charity,
it is an act of justice›› - Nelson Mandela
Siggy-fans venter
på at finans-
ministeren skal
kjøre forbi på vei
til statsråd.
Kirkens Nødhjelp
og Changemaker
har opprettet
fanklubb for
finansminister
Sigbjørn Johnsen.
DEN STORE SKATTEJAKTEN!Hvert år utarbeides en underskriftskampanje i forbindelse
med aksjonen. I 2011 og 2012 har kampanjen fokus på skatte-snusk og urettferdige skatteregler.
Kirkens Nødhjelp jobber integrert med katastrofehjelp, langsiktig bistand og beslutningspåvirkning for å oppnå varige resultater. Også i Norge gir vi folk mulighet til å bidra, ikke bare med penger, men også med sin underskrift for å påvirke årsaker til fattigdom.
Mennesker i fattige land mister helsetibud og skolegang fordi internasjonale selskaper snyter på skatten. Inntekter som kunne kommet landets innbyggere til gode, gjemmes unna i skatteparadiser. Gjennom kampanjen ber vi finans- ministeren forsikre oss om at ingen norske selskaper gjør dette!
Denne underskriftskampanjen ble startet av Kirkens Nødhjelp
og Changemaker i forbindelse med Kirkens Nødhjelps faste-aksjonen i 2011. I løpet av de første månedene ble det mye oppmerksomhet rundt saken i aviser og på tv. Over 15 000 skrev under på kravet. Det endte med at finansminister Sigbjørn Johnsen selv møtte opp og tok i mot underskriftene fra konfirmanter og andre. Han lovet å vurdere et forslag til regler som vil gjøre det mye vanskeligere for selskaper å snyte på skatten i fattige land. Nå gjelder det bare å få finansminis-teren til bestemme at reglene skal innføres, selv om noen er uenige. Skriv under og vær med på å dra denne saken helt i havn!
Markus Nilsen (leder i
Changemaker) og Atle
Sommerfeldt (tidl. general-
sekretær i Kirkens Nødhjelp)
overrekker nesten 15 000
underskrifter til finans-
minister Sigbjørn Johnsen
14. juni i fjor.
FOTO: Henriette Bjerke/
Kirkens Nødhjelp
FOTO: Changemaker
TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
14 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
TEKST: Cathrine Haugeli Halvorsen
FOTO: Laurie MacGregor/Kirkens
Nødhjelp
Vitaminer, utbryter Catarina og smiler fornøyd. Hun og datteren Anabella har akkurat plukket kurven full av fargerike paprikaer. I det karrige
landskapet 2500 meter over havet er det begrenset hva som vil gro. Tørke to år på rad har ført til at store avlinger har gått tapt, og prisen på matvarer som selges på markedet har skutt i været.
– Jeg er ofte bekymret for hvordan jeg skal skaffe penger til mat. Det er øyeblikk hvor jeg ikke har noen ting. Da ber jeg til Gud, forteller Catarina. Hennes høyeste ønske er å gi døtrene Anabella (14) og Marta (11) skolegang og utdannelse. – Uten utdannelse kan man bare få jobb som vaskehjelp for familier med penger. Jeg vil ikke at døtrene mine skal lide samme skjebne som meg. Med en utdannelse har de rettigheter i samfunnet og de kan få en ordentlig lønn, sier den tapre moren. Hun forteller at skolegangen er gratis, men gymtøy, skrivesaker og uniform må familiene betale selv.
UNDERERNÆRING ET STORT PROBLEMI Guatemala er 60% av landets innbyggere urbefolkning av mayaavstamning. I 1996 ble en rekke fredsavtaler undertegnet etter en over 30 år lang og blodig væpnet konflikt hvor urbefolkningen led en hard skjebne. Gjennom CIEDEG, en sammenslutning av protestantiske kirker i Guatemala, jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med støtte til sårbare grupper.
– Underernæring er en stor utfordring blant mayabefolkningen, forteller Hugo Garrido, leder i CIEDEG. Organisasjonen har gjennom-ført undersøkelser som viser at mange barn lider av mangelsykdommer og har svak helse på grunn av ensidig kost og for lite mat. – Noen av disse problemene stammer fra konfliktens dager da mange ble jaget på flukt og måtte bosette seg i områder hvor de ikke hadde kunnskap om jorda de dyrket. Kombinert med uforutsigbare tørke- og regnperioder har mange menn flyktet til byene for å finne arbeid, mens kvinnene blir igjen på landsbygda med ansvaret for familien.
BEFOLKNING: 13,6 millioner
HOVEDSTAD: Guatemala by
SPRÅK: Spansk. Flertallet
av befolkningen er mayaer
og fordeler seg på 21 språk,
hvorav de største er Q’iche,
Kaqchikel, Q’eqchi og Mam.
To små urfolksgrupper
bruker språkene Xinca og
Garífuna.
FORVENTET LEVEALDER: 69/72 år
FATTIGDOM: 56,2% lever
under fattigdomsgrensen
UTDANNING: 69,1% av
befolkningen over 15 år kan
lese og skrive: 75,4% menn
og 63,3% kvinner
RELIGION: 50-60% katolikker,
40% protestanter, 1% maya
Guatemala
REGNBUEKALENDER:
På samme måte som vi tenner adventslys i advent, har mange menigheter markert ukene i fastetiden med lys-tenning ved regnbuekalenderen. Regnbuen er en fortelling om håp fra fortellingen om Noa. Det fargerike fellesskapet og fastetidens utfordringer om solidaritet på tvers av lande-grenser, tro og religion er også regnbuen et fint symbol på.
FASTEN ER EN TID FOR REFLEKSJON OG ETTERTANKE:
Jesaja 58, 5-7”Er dette den fasten jeg har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske? Kaller du dette for faste og en dag etter Herrens vilje? Nei, dette er fasten jeg har valgt å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.”
TIL VENSTRE:
Marta (11) er flink til å hjelpe mamma i huset. Hun
vasker opp, feier gulvet, vasker klær, men aller helst
hjelper hun til med dyrene.
TIL HØYRE:
I det ene hjørnet av drivhuset vokser en vannmelon.
I Guatemala er vannmeloner kun for de rike, og de
vokser vanligvis i varmere strøk langs kysten. Ingen
i landsbyen i høyfjellet har råd til vannmeloner. Men
Catarina så hvor godt de andre plantene vokste i
drivhuset sitt, og fikk tak i noen vannmelonfrø. Nå
vokser høyfjellets første vannmelon i drivhuset til
Catarina, stor og rund og lovende. Catarina torde å
tenke nytt, og ble overrasket over hvor lett det var.
Familien ser på vannmelonen som et håpstegn;
et tegn på en bedre framtid.
De livsviktige grønCatarina Ramirez er takknemlig for grønnsakene som vokser
i drivhuset. Støtten fra Kirkens Nødhjelp er grunnen til at hun
kan gi døtrene næringsrik mat og viktig skolegang.
25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012
KIRKENS NØDHJELP -MAGASINET – 02/2012 | 15
MITT FASTEFORSETT:
Vær med og gi fastetiden et innhold; refleksjon over eget forbruk og hjelp til å avstå fra noen av livets mange fristelser. Samtidig oppfordres du til å gi de pengene du sparer, til Kirkens Nødhjelps arbeid - en fin måte å vise solidaritet med mennesker som mangler det meste. Det er enda ikke for seint å gjøre ditt fasteforsett, gå inn på www.mittfasteforsett.no
TUSEN TAKK:
Tusen takk for at du har gjort en forskjell sammen med Kirkens Nødhjelp denne fastetiden. Din innsats er et viktig bidrag i kampen for en rettferdig verden!
OVER:
Catarina Ramirez
plukker paprika fra drivhuset
i hagen.
TIL VENSTRE:
Drivhusene i høylandet
sikrer innhøsting året rundt;
tomater, paprika, agurk, chili,
urter og mange lokale grønn-
saker vokser nå tørt og trygt
året rundt.
nnsakene
»
16 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
FRISKE GRØNNSAKER I DRIVHUS Derfor har CIEDEG startet kvinnegrupper hvor det gis opplæring i bærekraftig jordbruk og støtte til å bygge drivhus. Catarina er en av kvinnene som deltar i prosjektet. I drivhusene vokser nå grønnsaker som ellers ikke gror i høyden. Grønnsaker som gir livsviktig næring og sårt tiltrengt inntekt.
– For en stund siden plukket vi 120 agurker i drivhuset, forteller Catarina. Siden vi er seks familier som deler, ble det 20 agurker på hver. Vi har også tomater her. Den første avlingen fikk vi ikke til, men den neste ga cirka 30 kilo. Den lille kvinnen smiler bredt. Hun er stolt. Hun trenger ikke lenger å bekymre seg for hvordan hun skal skaffe penger til å kjøpe grønnsaker på markedet. Catarina har lært at bønner og mais alene ikke er tilstrekkelig kost for tenåringsdøtrene. – De trenger vitaminer, sier hun og holder frem kurven med paprika igjen.
Grunntanken bak prosjektet er at grønnsakene som kvinnene dyrker i drivhus skal inngå i familiens kosthold. Et eventuelt overskudd kan selges videre og gi inntekt.
– Det gir meg en god følelse å kunne ta vare på døtrene mine. Catarina er takknemlig for starthjelpen fra Kirkens Nødhjelp. – Nå støtter jeg meg selv, sier hun fornøyd.
TIL VENSTRE:
Mange barn lider av underernæring på
grunn av ensidig og feil kost. Grunnkosten
til en familie på landsbygda består av
bønner, mais, og noen ganger egg.
Grønnsakene i drivhuset bidrar med
nødvendige vitaminer.
TIL HØYRE:
Den første tomatavlingen i drivhuset til
Catarina Ramirez ga ingen resultater.
Den neste ga 30 kilo.
UNDER:
Anabella og Catarina Ramirez
med kurven full av paprika.
FOR UNGDOM Det er utarbeidet et ferdig undervisningsopplegg
for ungdom og konfirmanter som inkluderer film og aktivitetsforslag. Materiellet kan lastes ned på www.kirkensnødhjelp.no/fasteaksjonen-konfirmant
Les mer om aksjonen på www.kirkensnødhjelp.no/aksjonen
MATERIELL TIL UNGDOM OG KONFIRMANTER
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 17
25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012
Det er altfor mange biler der. Eksosen ødelegger naturen og trærne dør, forteller Anabella ivrig. – Ved fjellene står solen opp, bak fjellene går solen ned. Når trærne dør, blir jorda til ørken. Her oppe i
fjellet er det så pent, og luften vi puster inn er ren. Jeg vil være her i landsbyen.
Anabella har lært litt om landets utfordringer på skolen. – Jeg skulle ønske at industrieierne klarte seg med det de allerede har og at de ikke kjøper opp mer jord her i fjellene. Hun forteller at et annet sted i samme by kom ordføreren på besøk med papirer som måtte underskrives. – De som underskrev stolte på ordfø-reren, men visste ikke hva de skrev under på. Like etter kom de og tok fra dem husene. Rett her oppe, sier hun og peker.
– Selskapene gir gaver og mat til folket, men det går i lomma på ordføreren. Det er ikke rettferdig.
Anabella forteller at hun fanger opp ting på skolen, selv om lærerne ikke er like villige til å dele alt med elevene. Noen ganger er det best å ikke vite. Anabella bekrefter at det er vanskelig å få gjort noe med den korrupte ordføreren. – Men uansett tror jeg det er enda verre i hovedstaden. Der er det i tillegg altfor mange biler, store fabrikker og folk som kaster søppel i gatene.
Livet med moren Catarina og lillesøster Marta er godt, men ikke uten utfordringer. – Vi har ikke mye penger, men vi hjelper hverandre og tenker at dette får vi til. Det er viktig at jeg hjelper mamma så hun ikke blir så sliten. Nå har jeg også fått en jobb hvor jeg tjener litt penger selv. Hver lørdag passer jeg en baby. Pengene får mamma. De bruker vi på det vi trenger. Men om jeg kunne brukt pengene på hva jeg ville? Da hadde jeg kjøpt klær.
Sammen får vi det tilAnabella Brito
Ramirez (14)
vil gjerne
studere for å bli
regnskapsfører,
som sin onkel.
Å flytte inn til
hovedstaden
frister imidlertid
ikke.
Jordbruksprosjektet
Kvinner gis opplæring i å
dyrke grønnsaker i drivhus.
Kvinner får støtte til
planter og frø.
Kvinner får støtte til til
drivhus og vanningsanlegg
som 5-10 familier eier
sammen.
Drivhuset driftes av
familiene.
Kirkens Nødhjelp bidrar
med kursing om ernæring,
jordbruksmetoder og
generelle rettigheter.
Fakta
HAR DU BARN, BARNEBARNELLER FADDERBARN?
Hvis du ønsker å få tilsendt tips om mer materiell som er tilpasset barn og unge, send oss en e-post på [email protected].
«EN USYNLIG VENN TIL MIDDAG»
Dette aktivitetsheftet sendes sammen med en pappfastebøsse.
Heftet inneholder korte historier om barn i andre land, enkle aktiviteter og en oppfordring om å invitere «en usynlig gjest på middag».
18 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
EN GÅTUR FOR RETTFERDIGHET:
Vi vil utfordre deg til å bli med som bøssebærer.
Jo flere bøssebærere, jo flere får mulighet til å gi.
Det er menigheter lokalt som står for gjennomføring av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.
Kontakt din lokale menighet eller Kirkens Nødhjelp sentralt hvis du er usikker på hvor du kan melde deg. E-post: [email protected]
T:
Spare- og lånegrupper
VICOBA (Village
Community Banks) er
spare- og lånegrupper hvor
medlemmene sparer små
beløp og kan ta opp lån for å
investere i en bedre framtid.
Medlemmene sparer i
to ulike fond: et helsefond
for rentefrie lån til helse-
og skoleutgifter, og et
utviklingsfond for lån til
investeringer som gir direkte
avkastning.
VICOBA skiller
seg fra andre kjente
mikrofinansprosjekter ved
at det ikke gis startkapital.
Pengene mobiliseres fra og
blant deltakerne selv, noe
som stimulerer kreativitet
og sparementalitet.
Deltakerne eier selv
banken, og renter på
lånene som tas opp
kommer alle eierne til gode
fremfor at utenforstående
bankeiere tjener penger
på overskuddet. På denne
måten går overskuddet
fra prosjektet tilbake til
lokalsamfunnene som en
del av bekjempelsen av
fattigdom.
Gjennom lokale partnere
i Tanzania støtter Kirkens
Nødhjelp i dag 2500
VICOBA-grupper med
bankbokser, bøker til føring
av transaksjoner, grundig
opplæring og oppfølging.
Det er nå ca 60 000
medlemmer i VICOBA-
grupper over hele Tanzania.
De fleste medlemmene er
kvinner, og nye grupper
etableres stadig.
VicobaMange kjente for første gang på at de hadde kontroll over sitt
eget liv etter å ha blitt med i VICOBA-gruppen. Nå, i stedet for å
bekymre seg over hvordan de skal få endene til å møtes, snakker
de med selvtillit om sine framtidsambisjoner og om hvilken arv
de vil kunne etterlate for sine barn, forteller fotograf Allan Lissner.
FOTO: Allan Lissner
Det nytter – historier om håp
IKirkens Nødhjelps fasteaksjon i fjor ble vi kjent med historier fra VICOBA-grupper i Tanzania. I 2010 støttet vi ca 1000 grupper – nå er det 2500 aktive grupper over hele
Tanzania – så dette sprer seg raskt. – Dette er en fantastisk utvikling. Arbeidet
gjennom vår partner CCT (Christian Council of Tanzania) er en suksess, sier Trine Hveem, land-representant i Tanzania.
Sara Elias
Takk for alle bidrag!
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 19
25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012
EN GAVE FOR RETTFERDIGHET:
Kirkens Nødhjelp gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi myndigheter, næringsliv og religiøse ledere. Pengene som samles inn går til
Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden.
200 kroner er nok til planter og frø som gir næringsrike grønnsaker til én familie i Guatemala
250 kroner i uken er nok til å drive en ny VICOBA-gruppe i Tanzania i oppstartsfasen
400 kroner er nok til å sikre et hus i Bangladesh mot flom
Den canadiske fotografen
Allan Lissner besøkte i vinter
VICOBA-grupper i Tanzania.
- Det som virkelig gjorde
inntrykk på meg når jeg jobbet
med medlemmene av VICOBA
var stoltheten som kom frem
under intervjuene; jeg møtte
mennesker som var stolte, ikke
bare som individer, men på
vegne av lokalsamfunnene sine.
Maria og Jostein besøkte i
2010 landsbyen Chunya i
Tanzania for å lage aksjons-
filmen for Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon. Der møtte de
Yohana og Lea. Nå er det
totalt 146 VICOBA-grupper
i landsbyen, med NOK 5,3
millioner til disposisjon.
TIL VENSTRE:
Omar Hassan er med i en
VICOBA-gruppe der de
fleste er hivpositive.
Sammen driver gruppen
en hønsefarm, og nå
planlegger de å utvide
bedriften.
TIL VENSTRE:
Sara Elias (øverst i midten)
er deleier av en liten skjønn-
hetssalong i Geita. Regina,
Joyce og Jessica er tre av
hennes faste kunder. De
kommer en eller to ganger
i uka for å stelle håret og
utveksle sladder. Sara sier
at hun nå er i stand til å for-
sørge familien og sende de
to barna sine på skolen. Hun
sparer til å kjøpe en strøm-
generator slik at hun kan
bruke noen av sine elektriske
apparater.
TIL HØYRE:
Deborah Masasis’ mor ble
med i en VICOBA-gruppe i
Mugusu for å få råd til å drive
en klesbutikk. Siden butikken
har gått så bra, kan Deborah
gå på skolen og få en utdan-
nelse som gir henne flere
muligheter for framtiden enn
hennes mor hadde.
Omar Hassan
Deborah Masasi
FOTO: Silje Ander/Kirkens Nødhjelp
FOTO: Evans Rubara
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 19
20 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
Økonomisk
rettferdighet
handler om at alle
mennesker skal
ha en mulighet
til å bedre sin
livssituasjon. Det
handler om å kunne
få en rettferdig
kompensasjon
for arbeidet man
utfører, og det
handler om å ta del
i den økonomiske
utviklingen.
Gulleventyr for noen fåi Guatemala og Tanzania
De siste to årene har jeg jobbet for Kirkens Nødhjelp i Tanzania og i Guatemala, hvor jeg har sett tydelig at økonomisk rettferdighet er noe vi
må kjempe videre for.Tanzania og Guatemala er vidt forskjellige,
men likevel like. De ligger på hvert sitt kontinent, de har forskjellig historisk bakgrunn, men deler at kolonitiden har satt tydelige spor. Videre er begge landene rike på naturressurser, og dersom inntektene fra utvinningsindustrien hadde vært rettferdig fordelt, kunne mang en skjebne sett helt annerledes ut. Både i Tanzania og Guatemala har jeg tenkt: ”Hvordan kan det ha seg at dette landet med alle ressursene det har kan være så fattig? Hvordan kan andre mennesker sko seg på deres ulykke?”
EKSTREM SKJEVFORDELINGI Tanzania og Guatemala handler det mye om en ekstrem skjev fordeling av rikdommen. Det er få som har mer enn de trenger, men de som er rike har mye mer enn Ola og Kari Nordmann. Når jeg har stått på landsbygda i Guatemala og lurt på hvordan det er mulig at nesten en femtedel av befolkningen lever i ekstrem fattigdom i et land som i utgangspunktet ikke er fattig, tenker jeg over hvor skjevt godene i et samfunn kan være fordelt. Guatemala er på verdenstoppen i skjevfordeling.
Begge landene har strukturelle problemer som forårsaker fattigdom og manglende tilgang på skolegang og nødvendige mengder mat. Statene har verken store inntekter fra eksport eller beskatning av befolkningen. På landsbygda kan det være vanskelig å ha barna i skolen; undervisningen er mangelfull, og med tomme mager er det uansett vanskelig å følge med i timen. Likevel ser vi hvordan noen små tiltak kan bedre livene til mennesker på lands-bygda i to vidt forskjellige verdensdeler.
SPAREGRUPPER OG DRIVHUSI Tanzania støtter Kirkens Nødhjelp fattige med å starte opp sparegrupper. Sparegruppene gir kvinner og menn muligheten til å skape større verdier med noen kroner innspart hver uke.
I Guatemala, der underernæring er et stort problem, støtter Kirkens Nødhjelp tiltak for å kunne sette opp drivhus som gir mulig-heten til å dyrke paprika, tomat og agurk på over 2000 meters høyde. Jeg skal selv være den første til å innrømme at verden fremdeles ikke er rettferdig, og at de økonomiske godene kunne vært bedre fordelt. Likevel er det med stor glede jeg ser at disse tiltakene gir barn og voksne, kvinner og menn muligheten til å sette næringsrik mat på bordet, og en mulighet til å la barna fullføre den grunnleggende skolegangen.
GULLEVENTYR FOR DE FÅGuatemala har rikdom, men den er dessver-re kun i hendene til noen veldig få familier. På verdensbasis er Guatemala nummer 12 når vi snakker om ulikhet mellom fattig og rik. Av hele den guatemalanske befolkningen lever over halvparten i fattigdom; blant urbefolkningen, som utgjør 60%, er tallet tre av fire.
Både Guatemala og Tanzania er velsig-net med naturressurser. Der det norske olje-eventyret gjorde at vi som nordmenn opplev-de en generell økonomisk utvikling, har ikke gulleventyrene i disse landene kommet lokal-befolkningen til gode. Landene har svake regel-verk som leder inntjeningen fra høye gullpriser ut av landet. Videre har mange av de som tidligere bodde i områdene der gullgruvene opererer mindre nå enn de hadde før. Spesielt blir det ille når den samme befolkningen har sagt klart og tydelig ifra om at de ikke vil ha gullgruve-drift på deres land.
TEKST: Lina Ranveig Gronaas Sjaavik
FOTO: Allan Lissner
SKRIV UNDER FOR RETTFERDIGHET:
Bli med på skattejakt! Internasjonale selskaper snyter på skatten i
fattige land for rundt 160 milliarder dollar hvert år og skjuler pengene i skatteparadiser.
Det er mer penger enn fattige land mottar i bistand (120 milliarder dollar).
I forbindelse med årets aksjon utfordres du til å skrive under og bli med på jakten etter de plyndrede skattepengene.
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 21
25. - 27. marsKIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012
MATPRISER PÅ LIVET LØSNår jeg har vært på feltbesøk utenfor byene Dar-es-Salaam og Guatemala by har jeg sett at gjennom prosjektene kan noen menneskers hverdag oppleves som litt mer rettferdig. Et eksempel er tilgangen på mat. Det guatema-lanske kostholdet er basert på maislefser og bønner. Det metter, men det gir ikke så mye næring. Når vi hjemme i Norge kjenner på usikkerhet relatert til verdensøkonomien, merker de fattige familiene i Guatemala ring- virkningene godt på kroppen. Grunnsteinen i kostholdet deres har økt markant i pris. Der man tidligere fikk fire tortillaer for en krone, får man nå bare tre. Samtidig minsker størrelsen og tykkelsen på tortillaene. At dette er kritisk for de som lever for under to dollar dagen, er selvsagt. De frodige, grønne åssidene gir gode avlinger. Derfor er det et paradoks at 40% av de guatemalanske barna lider av underernæring. Blant barn med urfolksbakgrunn er denne prosentandelen så høy som 80%.
Derfor føles det godt å se en mor som uttryk-ker tilfredshet nå som hun har mulighet til å gi barna grønnsaker som tidligere ikke har vært dyrkbare i området hun bor. Tilfredsheten av å vite at barna får nok næring og at overskuddet av produksjonen kan gi en liten økonomisk inntekt til skolebøker og blyanter. Rettferdighet handler også om muligheten til å skaffe seg en egen inntekt. En frisørsalong eller en kafé som gjør det mulig å forsørge familien og sikre skolegang for den neste generasjonen. Kanskje kan de små stegene som tas være avgjørende for fremtiden til barna. Kvinnene jeg har møtt på landsbygda i Tanzania og Guatemala har satt sterke spor i meg, der de kjemper videre for økonomisk rettferdighet.
TIL VENSTRE:
Lina møtte Catarina og
datteren Anabella.
Les deres historie på
neste side (14-19).
TIL HØYRE:
Ziana Nesfor eier et lite
hotell og en kafé.
Virksomheten sørger
for at hun og hennes fem
barn klarer seg. Hun kan
nå sende barna på skole.
Ziana og hennes yngste
sønn Clement er hivpositive.
Uten støtten fra hennes
lokale VICOBA hadde
deres situasjon vært
mye verre.
UNDER:
Regina Zakayo er en av
lederne i en VICOBA-gruppe
i Geita. Hun selger fisk og
grønnsaker på markedet.
Hun er spesielt takknemlig
for opplæringen hun fikk da
hun ble med i gruppen.
Nå har hun fått opplæring
i å drive en forretning.
r e e
g. e
k-gi t å t k t g é e ee e t re
Fattige mennesker mister helsetilbud og skolegang fordi selskaper snyter på skatten i fattige land. Kjære finansminister, jeg vil vite at ingen norske selskaper gjør dette!
Gå inn på www.kirkensnødhjelp.no/skattejakt og gi din signatur eller send en SMS med kodeord <skattejakt> ditt navn til 2242
22 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
TEMA KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
Familiehotellet på Ringerike har beriket sine gjesters sinn, sjel og mage i 350 år. Det handler om mer enn naturskjønne omgivelser, komfortable rom, utsøkt mat og en unik samling kunst og antikviteter. I en årrekke
har hotellet vært med i kampen for en rettferdig verden, og er nå Kirkens Nødhjelps katastrofepartner.
Sundvolden Hotel er tuftet på noen særegne verdier som har blitt bevart gjennom generasjoner, forteller Tord Moe Laesko-gen, som driver hotellet sammen med sin ektefelle Cecilie.
IDEELT OG PROFESJONELT– Det humanitære engasjementet er en helt naturlig del av vårt verdigrunnlag. Og det har vært like naturlig å kanalisere vår støtte gjennom Kirkens Nødhjelp, som etter vår oppfatning er en ideell organisasjon med en profesjonell virksomhet.
Et av landets eldste hoteller har vært en viktig bidrags-yter til Kirkens Nødhjelp gjennom flere år, særlig med sin støtte til den årlige fasteaksjonen. I januar 2012 var Sund-volden Hotel den første norske bedriften som ble katastrofe-partner for Kirkens Nødhjelp. Partnerskapet går i første om-
gang over tre år og omfatter en årlig støtte på i overkant av 50 000 kroner.
STOLTHET OG ENGASJEMENT– Vi vil gjerne bidra til at Kirkens Nødhjelp får mer forutsig-
bare rammebetingelser for sin innsats i katastrofesituasjoner, som i seg selv er så vanskelig å forutse. Det er flott å vite at vi på denne måten kan være med på å sikre at organisasjonen kan være raskt på plass og redde liv når en katastrofe inntreffer.
Laeskogen er opptatt av å formidle hotellets engasjement til gjester og ansatte. Derfor vil det være viktig å få jevnli-ge rapporter om utviklingen i katastrofeområder der Kirkens Nødhjelp arbeider. Han setter også pris på at organisasjonen vil legge til rette for profilering av partnerskapet.
– For oss vil dette partnerskapet være med på å skape stolt-het og engasjement internt på hotellet, og det vil være en del av den totalopplevelsen som vi ønsker å gi våre gjester. Å bidra til å redde liv er en dimensjon som jeg mener kan berike alle bedrifter. Jeg skulle gjerne hatt med meg mange flere bedrif-ter i Norge som katastrofepartnere!
For Sundvolden Hotel er den livreddende støtten til Kirkens Nødhjelps katastrofe-
innsats en del av totalopplevelsen som hotellet ønsker å gi sine gjester.
TEKST: Stefan Storm Larsen
Sundvolden
Hotel er Kirkens
Nødhjelps første
katastrofepartner.
Cecilie og Tord
Moe Laeskogen
(til høyre) mottar
her et innrammet
diplom av Nils
Harald Strøm og
Camilla Grøtta fra
Innsamlingssek-
sjonen i Kirkens
Nødhjelp.
FOTO: Heidi Bye/
Kirkens Nødhjelp
Sundvolden Hotel blir katastrofepartner
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 23
Det sier Arild Isaksen, som er den fremste eksperten på katastrofeberedskap i Kirkens Nødhjelp. Under hans ledelse har organisasjonen videreutviklet sin spiss-kompetanse på vann, sanitærløsninger og hygiene –
eller WASH, som det heter på fagspråket. Innenfor den globa-le ACT Alliance er Kirkens Nødhjelp en ledende kapasitet på WASH-området.
Til daglig er Isaksens jobb å sørge for at organisasjonen hele tiden er klar til innsats når det oppstår en katastrofe-situasjon et sted i verden. Men det er når meldingene om et jordskjelv, en tsunami eller flom tikker inn til hovedkontoret at beredskapen settes på sin ildprøve.
RÅD FRA DAG ÉN– Litt forenklet handler beredskap om utstyr, mannskap og penger. Vi har et beredskapslager i Oslo og store FN-depoter over hele verden. Vi har rundt 80 eksperter i beredskapsgrup-pen i Norge som kan reise til katastrofeområder på kort varsel. Og nå jobber vi for å styrke den økonomiske katastrofebered-skapen.
Isaksen opplever at de store naturkatastrofene mobiliserer til engasjement og giverglede blant nordmenn. Det viste seg under jordskjelvet i Haiti, og nå under hungersnøden på Afrikas Horn. Han minner likevel om at det kan være tidkrevende å stable på bena en nasjonal innsamlingsaksjon. For å sikre at det fin-nes tilstrekkelig med tilgjengelige midler fra dag én har Kirkens Nødhjelp derfor behov for å styrke sitt katastrofefond.
SØKER KATASTROFEPARTNEREKatastrofefondet er øremerket nødhjelpsoperasjoner, og skal sikre at Kirkens Nødhjelp kan reagere raskt og med enda større kapasitet i katastrofesituasjoner. Fondet vil bestå av bidrag fra norske bedrifter som inngår strategiske katastrofepartner-skap med Kirkens Nødhjelp. Til gjengjeld for støtten vil Kirkens Nødhjelp tilby profilering av partnerskapet og jevnlige oppda-teringer fra felt.
– De største bidragsyterne vil få tilbud om rådgivning innenfor Corporate Social Responsibility og land- og kultur-kompetanse på aktuelle programland. Vi vil også legge til rette for at representanter fra bedriften kan besøke land der vi arbeider, lover Arild Isaksen.
– Vi kan sjelden forutse en katastrofe. Men vi vet at de fattigste vil være mest
utsatt. Vi vet at de første døgnene vil være avgjørende. Og vi vet at vann,
sanitærløsninger og hygiene vil være kritiske faktorer.
Kirkens Nødhjelp var i gang med distribusjon av rent drikkevann tre
dager etter jordskjelvet i Haiti, takket være våre lokale partnere og
vannrenseutstyr på lager i hovedstaden Port-au-Prince.
FOTO: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp
Styrker den økonomiske beredskapen
Ønsker din bedrift å bli katastrofepartner for Kirkens Nødhjelp? Les mer på kirkensnodhjelp.no/katastrofepartner
24 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
PORTRETT SUNNIVA GYLVER
– Hvordan bekjenne en rettferdig Gud i en urettferdig verden?
Bibelen sier at Gud er rettferdig, men livet og verden er det i
hvert fall ikke. Vi har alle et ansvar for å skape handling ut av
vår dårlige samvittighet, sier Sunniva Gylver.
TEKST: Arne Grieg Riisnæs FOTO: Inger-Lill Persett/Kirkens Nødhjelp
FRA ÅND
til munn
Det er da helt utrolig. Jeg hadde dem i hånden for noen sekunder siden! Soknepresten rister på hodet så de karakteristiske røde flettene står som en høyfrekvent glorie rundt et oppgitt, men smilende ansikt. Med et
solid byks på like solide støvler inn i det vakre kirkerommet i Kampen kirke, selve Kulturkirken i Gamle Oslo, finner hun omsider sitt halvkilo tunge nøkkelknippe. For det er her hun hører hjemme nå, midt blant sjarmerende skakke trebygninger. Etter mange år og lang og tro tjeneste i bysentrale Grønland menighet.
– Det var med ikke så lite sårhet jeg forlot jobben som kapellan etter så mange år, sier Sunniva Gylver (45) og mumler noe halvhøyt om dårlige tider og nedskjæringer og at heller ikke kirken slipper unna. – Men jeg ble veldig godt tatt imot her på Kampen, og trives som bare det.
USYNLIGSå har vi da heller ikke trodd at dette hjertegode fyrverkeriet av en prest har kommet annet enn sånn rimelig godt overens med både Gud og hvermann. På vei til stamkafeen, som ligger så tett på at den nærmest er en forlengelse av kirketrappen, får vi høre starten på en litt annen historie. Om en sårbar skolejente, en usynlig outsider som ble nådeløst hakket på av klassevenninnene. Men som opplevde et vendepunkt da en av de andre sto opp for henne. Og som selv, med litt tid og stunder, bestemte seg for å gjøre de usynlige litt mer synlige.
KJENDISPRESTENAt kirken skulle være et redskap med på den veien var imidlertid ikke gitt. For mens morssiden er av tjukkeste og mest troende Bondevik-slekt, er den danske farssiden nærmest den rake motsetningen.
– Jeg hadde vært i Venezuela ett år på utveksling og lært meg spansk, hadde jobbet som avlaster for autistiske barn, som spansklærer og som reiseleder. Så kom jeg til Mellomkirkelig Råd, og veldig mange der sa til meg at jeg måtte begynne å studere teologi, blant annet Atle, sier Gylver og viser til biskop Sommerfeldt, Kirkens Nødhjelps nylig avgåtte generalsekretær.
– Jeg hadde hele tiden hatt min tro, men dette ble vende-punktet. Og jeg begynte for alvor å interessere meg for koblin-gen mellom religion og samfunn, sier Kampen-presten. Som tok utfordringen og leste seg til sin teologtittel ved Menighetsfa-kultetet, og tusket med seg et mellomfag i sosiologi. Med rasta-fletter og rocka klesstil stupte den unge presten inn i TV-ruten og folks bevissthet som programleder for livssynsserier både på NRK og TV2. Siden den gang er hun kjent som en av våre fremste og mest brukte trosformidlere. Som ikke nøler med å utfordre og røske i det brede lags høyst varierende samvittighet. Ikke minst når det handler om grunnleggende menneskerettig-heter, om urettferdighet, om kunnskapsløshet og fremmedhat, om kynisk klimakonsum, om fattig og rik – ute og hjemme.
BALANSEGANGPå sin egen blogg beskriver hun seg selv blant annet som ”energisk” og, litt mer overraskende, ”brølete”.
– He-he. Jeg snakker nok i store bokstaver, men er samtidig opptatt av hvordan ordene kommer. Om jeg først skal provo-sere, skal det være fordi jeg mener å provosere, og ikke fordi jeg kløner.
– Det å bekrefte og samtidig utfordre ligger i alt Jesus sier. Å finne den riktige balansen mellom disse er imidlertid en stor utfordring rent pedagogisk. Slik verden ser ut i dag er det all grunn til å ha dårlig samvittighet, men det gjelder å utfordre denne og samtidig holde motet oppe. Ingen kan gjøre alt, men
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 25
»
26 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
PORTRETT SUNNIVA GYLVER
alle kan gjøre litt. Vi har alle et ansvar for å skape handling ut av vår dårlige samvittighet. Vi har for eksempel over 70.000 fattige barn i Norge, det er lite å være stolt av. Og det er ti års forskjell på den gjennomsnittlige levealderen på øst- og vestkanten i Oslo. Det er ikke akseptabelt.
AKSJONÆR– Men vi trenger handlingsalternativer, slike Kirkens Nødhjelp gir oss på en forbilledlig måte. Det banale i menneskeverdet handler om vi faktisk mener at et barn sør for Sahara er like mye verdt som et her hjemme. Eller om ei jente som blir voldtatt i Kongo er like mye verdt som ei jente som blir voldtatt i Oslo sentrum. Vi bekjenner oss til en Gud som i vår hellige skrift presenterer seg selv som en rettferdig Gud, i en verden som i virkeligheten er grenseløst urettferdig. Slikt blir jeg ulykkelig av.
– Tro, menneskeverd, rettferdig fordeling, dialog og klima er det aller viktigste for meg, sier Gylver. Og snakker mer, og som en foss, om handlingsalternativer. Og om Kirkens Nødhjelp.
– Som prest i Den norske kirke er jeg stolt av å være medak-sjonær i Kirkens Nødhjelp. Hva mer kan jeg si? Jeg elsker Kirkens Nødhjelp.
ULYKKELIG KJÆRLIGHETLike rosenrødt endte ikke hennes lange forhold til Sosialistisk Venstreparti. Med sine mest spissede skrivebordstaster forkyn-te hun på grått papir at partiet hadde ”solgt miljøsjela si”.
– Om jeg som prest ikke ønsker å være partipolitisk aktiv, er det umulig å unngå politiske standpunkter. Jeg tror våre barn og barnebarn vil stille oss de uunngåelige spørsmålene: ”Hva i all verden var det vi holdt på med? Hva gjorde vi med klimaet vårt?”. Jeg har nok stadig en slags ulykkelig kjærlighet til norsk venstreside, men er mer opptatt av å være saksorientert enn partibunden. Også fordi store deler av den såkalte venstresiden fra mitt ståsted har hatt klare mangler blant annet i sitt syn på religion, frivillighet og individets ansvar og muligheter.
Hennes tydelige røst fra så vel prekestol som i avisspalter, blogg og etermedier genererer ikke alltid bare lovord. Noen få tastetrykk unna ligger hatske kommentarer av typen ”naiv raddis-prest”, ”liberalt oppgulp” og det som verre er. Og ikke sjelden knyttet til homofili eller norsk asylpolitikk.
HAT OG GØRR– Hvordan opplever du den slags møter med folkedypet?
– Jeg velger selv hvor mye jeg vil ta inn av ting jeg ikke lærer noe av. Det å tale for islam, homofili eller abort koster dessuten mye mindre om man forsvarer andres – og ikke sitt eget – liv. Det problematiske er at ytringsfriheten er i ferd med å true ytringsfriheten: Det at man skal kunne si absolutt hva man vil og samtidig være anonym. I et slikt klima er det dessver-re mange som melder seg ut. Som ikke orker mer hat og gørr. Fjoråret ga oss møter med det grusomste og det flotteste i oss mennesker. Det var en påminnelse for oss alle om at vi bærer på et stort ansvar – for å velge hva som skal prege oss, som enkeltmennesker og samfunn, sier hovedstadspresten, som var på jobb i Domkirken hele uken etter 22. juli.
GUDS STRAFF– Av de som deltok på nattverd tror jeg åtte av ti var med for første gang. Det var sterkt. Det var en opplevelse av at mange i det uforståelige, vonde og sårbare klamret seg til troen, til ordene, ritualene, symbolene som kan romme alt sammen. Vi delte noen voldsomme opplevelser av livets sårbarhet og av det at vi hver dag må ta noen valg.
– Hva med ”gode kristne” som mener at massakren var Guds straff?
– Altfor mye tid og energi går med når så dumme ting blir sagt. Frihet og ansvar hører uløselig sammen, for min frihet kolliderer fort med din. Min frihet må derfor avgrenses av at jeg unner deg det samme som du unner meg. Vi har verdens beste budskap å formidle, og jeg blir oppriktig lei meg de gangene vi
FRA VENSTRE:
Stor sang og danseglede.
FOTO: Privat
Sunniva med familien på
Madagaskar, fra venstre:
Simon, Sunniva, Gina, Lars
Kristian og Noah.
FOTO: Øystein Mikalsen
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 27
virkelig klarer å knøle det til.
FØRSTE KVINNE Over koppen med varm sjokolade smiler og hilser hun på flere av de andre kafègjestene. Soknepresten er uten tvil på hjemme-bane. Ja, såpass at hun, som første kvinne i Norge, ble invitert til å tale i en moské. I sitt eget nabolag.
– Det var en veldig rørende opplevelse. Vi hadde gjennom den lokale frivillighetssentralen blitt godt kjent med en gruppe i en av nabolagets moskeer fordi vi gikk natteravn sammen ca en gang i måneden. Da karikaturstriden eksploderte, spurte vi våre muslimske venner om hva de kunne trenge fra oss. Det resulterte i at de besøkte oss i kirken, og så fikk vi en invitasjon til gjenvisitt. Moskeen var stappfull og deltakerne var lydhøre. Religionsdialog er helt nødvendig, det er spennende og inspire-rende, og det er hardt arbeid. Selv om det kan være krevende og ømtålelige temaer vi snakker om, er det noen ganger enklere enn dialogen internt i kirken, hvor vi jo skal stå sammen og være rimelig enige: I religionsdialogen blir vi aldri helt enige likevel, rammene er der og det er ikke noe å mase med. Så lenge det bygges opp en sterk tillit mellom mennesker, er jeg likevel overbevist om at vi kan si nesten hva som helst til hverandre.
Fotografen ber pent om å få ta noen bilder utendørs, og Gylver trekker velvilligst ytterjakken over ett av sine velkjente varemerker: En t-skjorte påtrykket PREST med store bokstaver.
– Har ditt litt ukonvensjonelle ytre bidratt til å gjøre deg mer synlig, til å få budskapet lettere fram?
– Om jeg hadde et ønske om å bli kjent som prest var det nok ingen dum strategi å se litt annerledes ut, sier Gylver og ler godt mens hun samler flettene i et hårbånd. – Men det er viktig at prester, som for mange blir et ansikt på Gud og kirken, fremstår mangfoldig. Gud skapte mangfold og elsker mangfold. Det mangfoldet må vi også kunne speile. Og for å kunne være en så bra prest som mulig, må jeg være meg selv.
« Vi har verdens beste budskap
å formidle, og jeg blir oppriktig lei
meg de gangene vi virkelig klarer
å knøle det til
Sokneprest i Kampen menighet i Oslo, 45 år, gift, tre barn.
Skribent, forfatter, aerobicinstruktør, tidligere programleder for flere livssynsprogrammer på TV2
og NRK
Teolog fra Menighetsfakultetet, mellomfag i sosiologi.
Tidligere studentprest og kapellan i Grønland menighet.
Sunniva Gylver
Slik husker Phulmati Devi Chaudhary sine 25 år som kamaiya. Kamaiya betyr «Den som vinner mat til famili-en» på tharu-språket. Det var et hedersnavn, men det mistet raskt sin egentlige betydning.
Tharuene er en av de etniske gruppene i Sør-Nepal. De eide opprinnelig de fruktbare jordene i Nepals lavland, men etter at malariaen ble utryddet, kom det folk fra både fjellområdene i nord og India i sør. De slo seg ned i området og lurte til seg landet som tidligere hadde tilhørt tharuene. Som fattige analfa-beter uten jord eller andre måter å tjene til livets opphold på, endte mange opp med å dyrke andres åkre. Avtalen var til så
stor fordel for landeierne at tharuene raskt stod i en gjeld det var umulig å komme seg ut av. Slik endte de opp som slaver for landeierne. – Hvis vi vant kampen, ville vi bli fri. Tiden ville bli vår og livet ville igjen bli vårt, sier Phulmati.
LANGE DAGERMidt i frihetskampen sto Sitaram Chaudhary. Hans far og farfar var kamaiya, og livskursen var allerede lagt for ham som ung gutt. Ti år gammel begynte han å jobbe som gjeter for en av landeierne. Lønnen var et klesplagg det første året. Sitaram
BEFOLKNING: 29,3 millioner
HOVEDSTAD: Kathmandu
SPRÅK: Nepalsk, maithali, bhojpuri, tharu, tamang, newar, magar, awadhi
FORVENTET LEVEALDER: 62/61 år
FATTIGDOM: 25% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2008)
UTDANNING: 49% av be-folkningen over 15 år kan lese og skrive
RELIGION: 80,6% hinduer, 10,7% buddhister, 4,2% muslimer og 4,5% andre religioner
Nepal
28 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
I FOKUS NEPAL
– Vi ofret vårt blod i arbeidet
for andre. Nå er vi frie og
vil kjempe for at kvinner
skal kunne klare seg selv,
sier Bajari Chaudhary i
Freed Kamaiya Women
Development Forum, en
av organisasjonene som
jobber spesielt for tidligere
kamaiya-kvinner.
Nakhari var kamaiya hele
livet. I dag kan hun stolt
minnes sønnen Sitarams
lange kamp for frihet for
kamaiyaene.
NEPAL: Slaveri ikke bare en dyster foFor 27.500 familier i Vest-Nepal var det lenge en levende realitet. – Tiden var ikke vår
uten drømmer og uten håp. Hele livet mitt skulle jeg leve som kamaiya.
TEKST OG FOTO: Erlend Berge
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 29
OVER:
Sitaram Chaudhary hjemme i åkeren.
TIL VENSTRE:
Mange tidligere kamaiyaer bor på små landområder hvor
det ikke er mulighet til å forsørge seg selv med jordbruk.
For mange er soppdyrking blitt en populær biintekt. Parbatri
Chaudhary tjener opp til 800 kroner hver sesong på soppen
hun dyrker sammen med familien.
«Jeg så de andre barna gå på skolen i
fint tøy og tenkte; dette er jo feil. Vi er
like gamle og de er vennene mine... ››
rtidr. Livet var ikke vårt. Jeg var
forteller om en tapt barndom hvor han fryktet alle.– Jeg så de andre barna gå på skolen i fint tøy, og tenkte; dette
er jo feil. Vi er like gamle og de er vennene mine. De får gå på skolen, men ikke jeg, forteller han.
Selv om Sitaram tenkte at det var urettferdig, var det utenke-lig at noe kunne forandres.
– Jeg kunne ikke se for meg et liv uten landeieren. Så lenge vi haddde ham, hadde vi mat til å overleve, sier Sitaram.
18 år gammel begynte han å jobbe på åkrene. Fra fire om morge-nen til sent om kvelden. Under pløyingen og høstingen fikk han bare fire timers søvn.
»
30 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
I FOKUS NEPAL
KVELDSSKOLEThe Lutheran World Federation (LWF-N) er Kirkens Nødhjelps samarbeidspartner i Nepal. I 1995 startet LWF-N kveldsun-dervisning for kamaiyaer i Kailali-distriktet. Etter å ha jobbet lange dager på markene, kunne kamaiyaer komme hit sent om kvelden for å lære å lese og skrive.
– Det ville vært utenkelig å starte et program for å frigjøre kamaiyaene på den tiden. Landeierne hadde for mye makt, sier Yadu Shrestha, koordinator for LWF-N i Far-Western District. På 1990-tallet jobbet han på kveldssentrene. En kveld begynte de å snakke om kamaiya-tradisjonen og hva som var årsakene til den urettferdige behandlingen. Det var første gang Sitaram hørte om menneskerettigheter.
– Vi lærte om 1. mai og kvinnedagen. Vi lærte om rettighete-ne våre. Vi ble inspirert og lagde en plan for hvordan vi kunne bli fri, sier Sitaram. Han ble valgt til leder, og det ble starten på Kamaiya Pratha Unmulan Samaj (KPUS), en av de mest sentrale organisasjonene i frigjøringen av kamaiyaene.
– Jeg drømte aldri om å lede og kjempe, men jeg lærte ved å se på landeieren. Har var en leder, og jeg så hvordan han styrte, minnes Sitaram.
KPUS forhandlet lønn for kamaiyaer og fikk frigjort mange fra avtalene med landeierne, men fortsatt hadde Sitaram en lang kamp foran seg.
TIL VENSTRE:
Kamalpati og
Parashuram
Chaudhary
visste ikke hva det
betydde å være
selvberget tidligere.
Nå driver de en
liten kiosk sammen
langs hovedveien i
Dhangadhi.
TIL HØYRE:
Landsbygda i Sør-
Nepal kan være
idyllisk, men her var
over 27.500 familier
slavearbeidere helt
frem til 2001. Huset
er bygget med støtte
fra LWF-N.
Tidligere kamaiyaer og deres
barn i en ulovlig bosetning
utenfor byen Dhangadhi.
De venter fortsatt på landet
myndighetene har lovet dem.
FRA VENSTRE:
Mangali Devi Chaudhary (60)
Sita Devi Chaudhary (25)
Sonchiriya Chaudhary (63)
Laxmi Chaudhary (26)
Pahalman Chaudhary (48)
Sital Chaudhary (8)
Susmita Chaudhary (6)
Nepalu Chaudhary (45)
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 31
En kamaiya er en mann
eller en kvinne som jobber
for en landeier på grunn av
gjeld som han eller hans
forfedre skylder.
Kvinnen kan være moren
eller en datter, men som
oftest kona.
Sammen er de kamaiya
for landeieren.
Kvinnen hjelper til på
åkrene og er ansvarlig for
husarbeid hos landeieren.
Barna jobber med å gjete
dyr fra de er 8-10 år gamle.
Kamaiya-tradisjonen var
først og fremst utbredt i fem
distrikter helt vest i Nepal,
like ved grensen til India.
Kirkens Nødhjelp har
sammen med LWF-N arbeidet
med kamaiyaer i Kailali-
distriktet. De fikk bl.a hjelp
til utdannelse, kunnskap om
menneskerettigheter og
hjelp til å organisere seg for
arbeid med beslutnings-
påvirkning.
Fakta
MØTTE STATSMINISTEREN En tidligere minister hadde mange kamaiyaer som jobbet for seg. I år 2000 krevde 16 av dem høyere lønn. De gikk til lokale myndigheter, men de turde ikke å gå imot en tidligere minister. Da saken kom opp på distriktskontoret fikk kamaiyaene støtte av flere internasjonale organisasjoner, men uten resultat.
Da reiste Sitaram og over 50 kamaiyaer til hovedstaden Kathmandu. De satte seg ned foran Parlamentet og demon-strerte hver dag i én måned. Omsider fikk fem av dem møte statsministeren, og Sitaram var en av dem. De ba om frihet for kamaiyane og økonomisk hjelp. Samtidig var FN og en rekke
menneskerettighetsorganisasjoner med på å presse frem et forbud mot slaveriet. I 2001 ble endelig kamaiya-tradisjonen forbudt ved lov i Nepal.
27.500 familier ble identifisert som kamaiyaer. Myndighete-ne lovet å gi dem et lite landområde og pengestøtte til å bygge seg hus. Det var ikke nok til å forsørge seg selv, men en vei ut av slaveriet og en mulighet til å starte sine egne liv, borte fra landeiernes harde grep.
STØTTKIRKENS NØDHJELPS ARBEIDBenytt kontonummer 1594.22.87248
»
32 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
I FOKUS NEPAL
TILDELT LANDSelv om kamaiyaene var frigjorte, var det fortsatt en lang vei ut av fattigdommen. Uten utdannelse og en fast jobb ville det det være kort vei tilbake til avhengigheten av en landei-er. Mange endte opp med å sende barna sine til storbyene i Nepal for å jobbe som tjenere for en minimal lønn.
En vei ut av fattigdommen var å lære seg en ny jobb. Sabita Chaudhary og ektemannen og flere andre familier fikk tildelt et lite jordstyk-ke etter frigjøringen. Mens ektemannen lærte seg å bli snekker, fikk Sabitra en idé:
– Jeg tenkte at jeg kunne selge kosmetikk og produkter som kvinner i landsbyen trenger. Folk må reise helt til byen for å kjøpe shampoo og pynt, sier hun.
69 tidligere kamaiya-familier har startet et kooperativ i landsbyen. Hver måned sparer alle medlemmene fem kroner. Låneforetaket hjalp Sabita med midler til å starte opp butikken. Hun har bare solgt varer i tre måneder, og hele vareutvalget henger på veggen hjemme. Fortje-nesten er foreløpig bare 4-5 kroner dagen, men drømmen er klar:
– Jeg lærer hele tiden. Jeg håper jeg kan øke salget senere og starte en egen butikk, sier hun.
VENTER FORTSATT5.000 familier har fortsatt ikke fått landet og huset de er lovet. Noen kamaiyer har slått
seg ned ulovlig på land eid av myndighetene, deriblant Phulmati. Hun ble arrestert og satt i fengsel i 20 dager. I dag kjemper hun for retten til å beholde landet de kapret.
– Vi vil slåss mot myndighetene. Vi vant kampen for frihet. Vi skal også få dette landet, sier hun.
Motet til den tidligere kamaiyaen ville vært utenkelig for ti år siden. I dag er de svært bevisst sine egne rettigheter og har et sterkt håp. Landområdet ligger like ved hovedveien og er svært verdifullt. Det vil bli en vanskelig kamp.
STOLTKamaiya-frigjøringen er i ettertid blitt bredt ansett som en suksess. Barna fikk utdannelse og færre familier ble tvunget til et liv i fattig-dom, men først og fremst fikk tusener av mennesker økt selvstendighet og kunnskap om egne rettigheter. De var ikke lenger født slaver, men frie til å velge jobb og sin egen fremtid.
Kamalpati og Parashuram Chaudhary jobbet som kamaiyaer fra de var barn. De visste ikke hva det betydde å være selvberget. Nå driver ekteparet en liten kiosk sammen langs hoved-veien i Dhangadhi. Det er blitt god butikk med 10-15 kroner i fortjeneste hver dag.
– Nå har vi endelig frihet til å gjøre som vi vil, sier Kamalpati.
TIL VENSTRE:
Etter frigjøringen hjalp LWF-N
tidligere kamaiyaer med å
lære seg nye jobber. Dhaniram
Chaudhary var kamaiya, men
jobber nå som sykkelreparatør.
OVER FRA TOPPEN:
Kosmetikkbutikken er ikke stor.
Den er bare en halv vegg i huset til
Sabita Chaudhary, men hun har en
drøm om utvidelse.
Etter frigjøringen har mange
tidligere kamaiyaer fått arbeids-
trening. Disse mennene
jobber sammen med å bygge hus.
Laxmi Chaudhary og 53 andre
familier har siden 2002 bodd
ulovlig på små jordstykker ved
hovedveien i Dhangadhi. De ønsker
å presse myndighetene til å gi dem
landet de er blitt lovet. – Det var
borgerkrig da vi kapret landet. Det
lå brakk, og vi har gjort det frukt-
bart etter å ha bodd her i åtte år. Vi
mener det bør bli vårt, sier Laxmi.
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 33
Iboken ”Tro til handling” setter Kirkens Nødhjelps tidligere generalsekretær Atle Sommerfeldt dagens diakonale utfordrin-ger inn i en kirkehistorisk sammenheng og
utfordrer til fortsatt engasjement for en mer rettferdig verden.
Boka bruker Kirkens Nødhjelps nye globale strategi som ramme, og Atle Sommerfeldt har selv skrevet de innledende og avsluttende kapitlene, mens den midtre delen inneholder bidrag fra personer med ulike religiøs bakgrunn fra Kirkens Nødhjelps store globale nettverk.
Del en starter med det store spørsmålet Hva skal vi gjøre?, og gir deretter et historisk tilbakeblikk på hvordan kirken har håndtert dette spørsmålet. Den kirkehistoriske beskriv- elsen blir ført helt fram til etableringen av ACT Alliance, der Atle Sommerfeldt har vært en sentral aktør – og mye av dette stoffet har ikke tidligere vært presentert på norsk. Del to presenterer Kirkens Nødhjelps diakonale endringsstrategier: utfordre de rike og myndig-gjøre de fattige, og avrundes med et kapitel om nestekjærlighet i praksis.
Til del tre har Sommerfeldt invitert en rekke personer med ulik religiøs bakgrunn til å reflektere over de fem satsingsområdene i den globale strategien. Bidragsytere spenner fra rabbiner Joav Melchior, som skriver om vann ut fra et jødisk perspektiv, til sørafrikanske Phumzile Zondi-Mabizela, som skriver om kvinners rolle i trosfellesskap. Dette temaet blir også belyst av den unge norske teologen Silje Kvamme Bjørndal. Temaet fredskultur blir belyst ut fra et budhistisk perspektiv av Sulak Siveraksa. Bushra Ishaq skriver om miljøetiske prinsipper i islam, mens Tore Johnsen tar for seg klimaendinger og behovet for et økologisk teologisk paradigme sett i et urfolksperspektiv.
Del fire har et bidrag om reflektert neste-kjærlighet av styreleder i Kirkens Nødhjelp Kjell Nordstokke, før det hele bindes sammen av Atle Sommerfeldt i kapitelet Sammen for en rettferdig verden, der han knytter sammen Kirkens Nødhjelps visjon med kirkens kall om å arbeide for et forsonet mangfold og trekker forbindelsen mellom kristen forsoningsteologi og forsoning i samfunnet.
NY BOK
Tro til handling
Atle Sommerfeldt har som
generalsekretær i Kirkens
Nødhjelp erfart at det er
mulig å endre politiske og
samfunnsmessige forhold
som fører til fattigdom og
nød. Han har også sett hvordan
nødlidende menneskers tro
holder dem oppe og sporer
til innsats for forandring.
Foto: Erlend Berge
en rekke
Boka er utgitt av Verbum forlag og kan kjøpes i bokhandlere (kr 280,-)eller via Verbums nettbokhandel: www.bibel.no
Atle Sommerfeldt (red.) | Sammen for en rettferdig verden
til handlingiiiiiiiiiilllllllll hhhhhhhiiiiiiilllll hhhhhhTro
TEKST: Inger-Torunn Sjøtrø
34 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse som jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutninger til politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. Organisasjonen så for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». I dag har Changemaker cirka 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen er leder i Changemaker. www.changemaker.no
Changemaker fyller 20 år i 2012, og det er dermed duket for storslått feiring! Vakre,
tradisjonsfylte Vest-Telemark er klar for å ta i mot engasjert ungdom fra hele landet
til årets største begivenhet, SommerSNU. 24.-29. juni inviterer vi ungdom til Kvites-
eid for å diskutere politikk, bade, spille sandvolleyball, padle, og ikke minst, lære
om hvordan vi kan forandre verden! Vi skal også feire Changemakers bursdag med
en storslått festmiddag hvor en rekke Changemakerhelter skal fortelle sin histo-
rie. Med andre ord, ei eventyrlig sommeruke med flotte folk og mulighet til å gjøre verden mer
rettferdig!
Leirsjef Ingunn Leirset Berg forteller entusiastisk om SommerSNU:
- Det blir lansering av den nye hovedtemakampanjen om Oljefondet og etiske investeringer, skole-
ring på fred, gjeld og kapitalflukt, handel, og klima og miljø. Også ligger leirstedet helt nydelig til dypt
inni Telemark, rett ved et vann, med fjell og dyp skog rundt. Det ser ut som eventyrland, rett og slett!
Man trenger ikke være medlem av Changemaker for å bli med på SNU; leiren er for alle mellom
13 og 30 år. De fleste deltakerne er mellom 15 og 24, og vi legger alltid opp programmet slik at både
nye og mer erfarne verdensforandrere opplever SNU både lærerikt og sosialt. Vi skal være på Kvitsund
internatskole hele uka, og mat, overnatting, og opplegg er inkludert i deltakeravgiften. Det koster 900
kroner å delta hvis man melder seg på før 10. mars, og 1100 kroner dersom påmeldingen kommer
etter dette. Påmeldingsskjemaet finner man på www.changemaker.no
Historien om hvordan Changemakere har forandret verden er enda ikke ferdig, så bli med (eller
invitér yngre krefter) på sommerSNU 2012 for å være på eventyret!
KLART VI KAN FORANDRE VERDEN!
Velkommen til tidenes CHANGEMAKER-EVENTYR! SommerSNU 2012
OFTE STILTE SPØRSMÅL
TIL CHANGEMAKER
Må man være kristen for å være
med i Changemaker?
- Nei, Changemaker er for ALLE
som vil være med å forandre
verden. Vi arbeider med politisk
beslutningspåvirkning. Det
spiller ingen rolle om du er
buddhist, humanetiker, muslim
eller kristen; alle er velkommen
til å bli med i Changemaker.
Har Changemaker oppnådd noe?
– JA!!!
I 2009 endret vi norsk politikk
på våpeneksport og fikk et stren-
gere regelverk for våpenhan-
delen, et bidrag til å hindre
ukontrollert spredning av våpen,
som er et stort hinder for utvik-
ling.
I 2006 fikk vi Erik Solheim
til å slette norsk illegitim
u-landsgjeld. Illegitim gjeld
har større fokus i regjeringen
nå enn noensinne tidligere, og
Norge har satt illegitim gjeld på
dagsorden i FN.
Fordi Oljefondet er basert
på en virksomhet som bidrar
til klimaendringer, mener
Changemaker at fondet har
ansvar for å bidra til løsningene
på klimaproblemene. I 2006
startet vi en kampanje for at
Oljefondet skulle investere
i grønn energi. I april i år
kunngjorde finansministeren
at Oljefondet innfører store
miljøinvesteringer.
Hva gjør jeg som medlem i
Changemaker?
- Det er egentlig mest opp til
deg selv. Jo flere medlemmer
Changemaker har, jo større
påvirkningskraft har Change-
maker. Derfor er det nok om du
bare betaler medlemskontingen-
ten, men om du vil engasjere deg
mer, er det enda bedre! Du kan
bli med i en lokalgruppe eller du
kan bli Changemaker-aktivist.
Du kan også bli med i et politisk
utvalg, eller stille til valg som
medlem av sentralstyret.
Kan jeg være medlem uten å
være aktiv i en lokalgruppe?
- Ja, du kan fint være medlem
uten å tilhøre en lokalgruppe.
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 35
Kirkens Nødhjelp hadde i desember og januar totalt 60 millioner pressetreff. Det betyr at folk flest har møtt Kirkens Nødhjelp i media gjennomsnittlig 12 ganger i denne perioden.
Atle Sommerfeldt innsatt som biskop i Borg:Etter 17 år i Kirkens Nødhjelp ble Atle Sommerfeldt vigslet 29. januar. I sin preken slo han fast at han vil kjempe for de utsatte både i Norge og i verden. Sommerfeldt fikk en god tone med kongen på kirketrappa.
Giftemål mellom Kyoto og EU:Ida Thomassen fra Kirkens Nødhjelp var bruden og Peter Svensson fra Svenska kyrkan brudgommen da våre aktivister representerte Kyoto og EU under klima-forhandlingene i Sør-Afrika. Poenget med vielsen var å legge press på EU for å forplikte seg til en forlengelse av Kyoto-avtalen.
Presseklipp Desember 2011 til januar 2012
De som tjener minst vil gi mest: Kirkens Nødhjelps undersøkelse gjennom Opini-on Norge viste at de som tjener minst vil gi mest til gode formål, mens de rikeste viste minst inter-esse for å gi. Nyheten gikk i mange ulike medier da den kom i midten av desember.
side 6 – VÅRT LAND – onsdag 14. desember 2011 Presentasjon: Erlend Berge og Vibeke Normann
Sigbjørn [email protected] 22 310 310
Å ønske seg alter-native julegaver er langt mer populært blant fattige enn rike. – Det sier noe om samfunnet vi lever i, mener stiftelses leder.
På årets ønskelister fra Norges rikeste står verken «geit til en somalisk familie», «helsesjekk for et spedbarn» eller «mygg-netting til en familie i flyktning-leir». Markedet for alternative julegaver har økt sterkt de sis-te årene, og så mange som hver tredje nordmann kommer til å legge alternative julegaver under treet i år, ifølge en undersøkelse gjort av Plan Norge.
Det er imidlertid de fattigste i Norge, ikke de rike, som ønsker seg julegavene som hjelper. Det
viser en tilsvarende undersøkelse fra Kirkens Nødhjelp.
Mistenker trend. For mens 41 prosent av de med under 100.000 i årsinntekt ønsker seg
symbolske julegaver, er det kun 24 prosent av dem med mer enn én million i årslønn som gjør det samme.
– Dette er veldig interessante tall, sier Jan Olav Ryfetten når
han hører om undersøkelsen. Han er leder for stiftelsen
Soria Moria, som jobber for be-dre rammevilkår for samfunns-nyttige virksomheter. Han me-ner tallene viser en trend han lenge har fryktet, og som få har turt å snakke om.
– Folk som ikke har så mye penger sitter litt nærmere virkeligheten. Materielle go-der går ut over de enkle tinge-ne som oppfinnsomhet, kreati-vitet, et godt måltid og tid med hverandre. Det er klart man ikke har tid til sånt når man har et stort hus, tre biler, to båter og to hytter, sier Ryfetten, som pre-siserer at han setter saken «på spissen».
En oppfordring. Generalsekre-tær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, er langt på vei enig med Ryfetten.
– Denne undersøkelsen stem-mer med den følelsen vi har
Rikinger ønsker seg ikke symbol-gaver
I Darfur gir Kirkens Nødhjelp helsesjekk for mødre med barn som en fast del av tilbudet i flyktningleirene. En ny undersøkelse viser at de rikeste i samfunnet ikke ønsker seg slike alternative gaver til jul.
Foto: Paul Jeffrey/Scanpix
SYMBOLSKE JULEGAVER
Flere ulike hjelpeorganisasjo-ner selger såkalte symbolske julegaver. Kirkens Nødhjelp var først ute i Norge i 2006.Giveren gir i de fleste tilfeller penger til organisasjonen og mottakeren av gaven får et kort hvor det står hva pen-gene skal brukes til.Flere organisasjoner tilbyr også håndfaste gaver som skal være et symbol på gaven som gis til organisasjonen. Eksempler på dette kan være fairtrade kaffe, håndlaget såpe eller lignende.En fersk undersøkelse viser at det er færre av husstandene med inntekt over 1.000.000 kroner som ønsker seg symbolske gaver, enn hus-standene med inntekt under 100.000 kroner.Undersøkelsen er utført av Opinion på oppdrag for Kir-kens Nødhjelp. 705 mennes-ker har svart på spørsmålene.
Kirkens Nødhjelp og Opinion
Trond-Viggo Torgersen mener ungdom ikke bør få stemme før de blir 18 år. Han har ledet et utvalg som har utredet ungdom-mens makt og medvirkning.
Konklusjon. Sammen med TV-kjendis og tidligere barneom-bud Trond-Viggo Torgersen har ungdom, barne- og ungdomsar-beidere og forskere utredet un-ges makt og deltakelse i samfun-net. Tirsdag overleverte Torger-
sen en 160 sider lang rapport til barneminister Audun Lysbak-ken (SV).
Utvalget foreslår en lang rekke tiltak, blant annet et eget demo-kratifag i skolen, at ungdoms-rådene rustes opp og at barne-vernsbarn får større mulighet til innflytelse over eget liv. Med-lemmene klarte imidlertid ikke å samle seg om én konklusjon i spørsmålet om stemmerettsal-deren bør senkes til 16 år.
Seks medlemmer, deriblant utvalgsleder Torgersen, går inn for å opprettholde dagens stem-merettsalder både i lokalvalg og i stortingsvalg.
Stemmerett. – Det jeg tvilte meg fram til, er at man ikke be-høver å gi noen grupper noen rettigheter de ikke har kjem-pet seg til. Stemmerettigheter er ikke noe 16-åringer generelt kjemper for. Det er uenighet og
debatt også blant dem som er i denne aldersgruppa, sier Trond-Viggo Torgersen.
Fem medlemmer vil la 16-åringer stemme ved alle valg, mens utvalgets yngste medlem, Adelina Trolle Andersen (16), er blant mindretallet på to som mener 16-åringer kan få stem-me ved lokalvalg, men ikke ved stortingsvalg.
– Fylkeskommunene har blant annet ansvar for videregående
skole. Jeg synes ungdom skal få stemme i lokalvalgene for å ha mulighet til å øve press i saker de er opptatt av og som angår dem. Ungdom blir også påvir-ket av hva som skjer i et stor-tingsvalg, men det er ikke like nært på vår hverdag, sier hun til NTB. Adelina Trolle Andersen ble plukket ut til å delta i utval-get etter at hun skrev et innlegg i Aftenposten som 14-åring.
Barneminister Audun Lysbak-
Ungdomsutvalg uenige om stemmerett for 16-åringer
36 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
I FOKUS VIETNAM
Jeg sitter på sjutoget på vei til jobb. Det grå landskapet glir sakte forbi utenfor vinduet. To sure plussgrader er i ferd med å ødelegge skiføret i marka. Femda-
gersvarselet gir liten grunn til optimisme. Men så kommer jeg til å tenke på besøket mitt i Phong Binh.
Før jul besøkte jeg noen av våre prosjekter i det sentrale Vietnam. Der møtte jeg tobarns-moren Phan Thi Duc og familien hennes. Jeg skammer meg litt over min egen bekymring for skiføret når jeg tenker på historien jeg fikk høre fra henne og mange andre.
TRUENDE LANGTIDSVARSELFor risbøndene i landsbyen Phong Binh er to grader på termometeret forskjellen mellom flod og overflod. To grader kan ta fra familien levebrødet og tvinge dem til å flytte inn til stor-byen. Det betyr ofte dårlig betalt arbeid på en av tekstilfabrikkene og et uverdig liv i et utrygt
slumområde, langt unna slekt og venner. Lang-tidsvarselet for Phong Binh skaper frykt for fremtiden til generasjoner. Phan Thi forteller:
– Her i Sentral-Vietnam er vi vant til flom. Dette området er veldig flatt, og rismarkene skal være oversvømt i perioder. Men de siste årene har flommene kommet oftere, vart lenger og vært større og mer voldsomme. Risplantene bruker mer tid på å modne, og ofte råtner de før vi kan høste dem inn.
Bare en måned før mitt besøk mistet mer enn 1500 familier i regionen hele sin risavling. Det skitne flomvannet nådde én til to meter opp på husveggene og brakte med seg bakte-rier som gir diaré- og hudsykdommer. Følelsen av å bli fratatt alt og måtte starte på nytt hvert år er en påkjenning jeg knapt kan forestille meg.
TILFLUKTSROM PÅ LOFTETHeldigvis er det tegn til håp i Phong Bhinh.
I Norge kan to grader for mye ødelegge skiføret. I Vietnam
fører to grader for lite til flom, feilslått rishøst, flukt fra
landsbygda og fattigdom. Men det finnes håp: flomsikre hus,
robuste såkorn og biogassanlegg ruster fattige bønder i
møtet med klimaendringene.
TEKST OG FOTO: Nils Harald Strøm/Kirkens Nødhjelp
BEFOLKNING: 90 millioner
HOVEDSTAD: Hanoi
SPRÅK: Vietnamesisk
FORVENTET LEVEALDER: 77/73 år
ANTALL PERSONER SOM LEVER MED HIV OG AIDS: 290 000
Vietnam
Det nye biogass-
anlegget har gitt
familien Duc lys i
lampen.
Tai er fire år og
mistet moren sin
i flommen for tre
år siden. Heldigvis
har bestemor
Thoang et trygt
fang og omsorg
for den lille
gutten.
STØTTKIRKENS NØDHJELPS
ARBEID
Benytt kontonummer
1594.22.87248
REISEBREV FRA VIETNAM:
To grader fra eller til
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 37
– Før pleide jeg ofte å være
borte flere dager i strekk for
å samle brensel til matlaging.
Etter at vi fikk installert
biogassanlegg har vi fått
renere luft og mer tid til barna
våre, forteller Phan Thi Duc
fra landsbyen Phong Binh i
Vietnam.
Biogassanlegget gjør husdyr-
møkk og kloakk fra fjøs og
latriner om til organisk gjødsel
og miljøvennlig gass.
ILLUSTRASJON: Kirkens Nødhjelp
Sporene etter Kirkens Nødhjelps tette samar-beid med lokalbefolkningen er synlige overalt. Flomsikre hus, biogassanlegg og robuste så- korn er tiltak som skaper trygghet i landsbyen. Husene står på solide grunnmurer som er minst én meter høye, slik at flomvannet ikke kan skylle dem med seg, og de har romslige loft, slik at familiene kan flytte eiendelene sine opp og bo der noen dager i sikkerhet for flommen. Loftet er også et godt sted å lagre risen slik at den holder seg tørr.
De robuste såkornene tåler mer fuktighet og spirer raskere, slik at avlingene sjeldnere ødelegges.
MØKK BLIR LYS OG VARMEDe 64 biogassanleggene i landsbyen gjør hus- dyrmøkk og kloakk fra fjøs og latriner om til organisk gjødsel og miljøvennlig gass.
– Før pleide jeg ofte å være borte flere dager i strekk for å samle brensel til matlaging. Nå
skyller vi bare møkka fra de seks grisene våre ned i den underjordiske tanken, og så blir den til naturgjødsel og gass til kokeapparatet og lampa. Vi har fått renere luft uten vond lukt og mer tid til å være sammen med de to barna våre. Pengene vi sparer har vi brukt på å kjøpe flere griser, forteller Phan Thi.
Tobarnsmorens fortelling lærte meg noe viktig. Når vi snakker om dette prosjektet er vi veldig opptatt av de større sammenhen-gene, av helhetlig utvikling av lokalsamfunn, av å motvirke fraflytting, avskoging, klimag-assutslipp og helseproblemer. Men for enkelt-mennesker handler alle våre prosjekter om et bedre liv, om håp for framtiden. For på samme måte som to grader på termometeret kan gjøre stor skade, kan enkle tiltak som biogassanlegg skape nye muligheter.
FaktaPhong Binh ligger i Sentral-
Vietnam, den fattigste delen av
landet.
Kirkens Nødhjelp er en av få
bistandsorganisasjoner som
arbeider i denne delen av Vietnam.
Befolkningen dyrker ris til
eget forbruk; hver familie har i
snitt en åkerlapp på 800m2 som
gir to avlinger i året.
1553 av 1716 familier ble
rammet av flommen i oktober 2011
– én kvinne omkom.
« Følelsen av å
bli fratatt alt og
måtte starte på
nytt hvert år er
en påkjenning
jeg knapt kan
forestille meg »
Nils Harald Strøm
38 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
TETT PÅ JANE VOGT EVENSEN
5 tett påHvilke nettsider sjekker du
jevnlig? www.publishwhatyoupay.no,
www.global.no
Hva leste du sist?
Holder på med ”Say you’re one of
them” av Uwem Akpan. En hyllest
til barn i ulike afrikanske land.
En film som har gjort inntrykk?
Elsa y Fred. Filmen gjorde meg
innmari glad. Den handler om
livsglede, nye muligheter og å verd-
sette det livet man har. A Golden
Opportunity er også knallbra,
den handler om gruveindustrien i
Tanzania.
Hva gjør du for å slappe av?
Går på ski eller tar meg en tur før
jeg lager en kopp krydderte og
stuper ned i en god krimbok.
Hvilken sak engasjerer deg
mest?
At land som er utrolig rike på
naturressurser fortsatt er blant
verdens fattigste, og forholdene
mennesker i områder med utvinn-
ingsindustri lever under verden
over, både sosialt og miljømessig.
Hvem?Jane Vogt Evensen (29).
Rådgiver på økonomisk rettferdighet i
Kirkens Nødhjelp.
Opprinnelig fra Kragerø.
Har de siste 10 årene vært nesten like lenge
i utlandet som hjemme i Norge.
Aktuell?Avsluttet nylig ett års utveksling i Tanzania
gjennom Kirkens Nødhjelps program Just World.
I disse dager reiser hun rundt i Norge og
holder foredrag om økonomisk rettferdighet i
forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 39
I desember kom Jane Vogt Evensen tilbake til Oslo etter å ha jobbet ved Kirkens Nød- hjelps kontor i Dar-es-Salaam i Tanzania i et snaut år gjennom utvekslingsprogrammet
Just World. 29-åringen er over gjennomsnittet interessert
i økonomisk rettferdighet, og forteller at hun så utvekslingen som en unik mulighet til å få jobbe med det hun brenner for.
– Dette utvekslingsprogrammet er den beste muligheten vi litt yngre har til å jobbe ute for Kirkens Nødhjelp, forteller Jane. – Og så kan jeg vel innrømme at jeg var litt rastløs og hadde lyst til å reise ut en periode, legger hun til mens hun ler. Latteren sitter løst.
Etter at Jane fylte tjue, har hun bodd nesten like mye i utlandet som i Norge. Studier og jobber har ført henne til steder som Sør-Afrika, Ghana og Benin, og sist til Tanzania, hvor hun jobbet med beslutningspåvirkende arbeid og problemstillinger knyttet til gruveindustrien. Det arbeidet gjorde inntrykk.
– Jeg kommer aldri til å glemme det første møtet med menneskene som har blitt tvangs-flyttet fra området hvor familiene deres har bodd i generasjoner. Gruvevirksomheten i Tanzania har fatale konsekvenser for lokal- befolkningen, både sosialt og miljømessig, forteller Jane.
HODELØSE KYLLINGERI oktober ble det avholdt en gruvekonferanse for myndigheter og gruveselskaper i Tanza-nia. Deltakeravgiften var satt så høy at sivil-samfunnsorganisasjoner ikke hadde råd til å delta. – Arrangørene ønsket rett og slett ikke at stemmen til det sivile samfunn skulle høres, forteller Jane engasjert.
Kirkens Nødhjelps partnere arrangerte derfor en alternativ konferanse sammen med trosbaserte aktører, og la denne til samme konferansehotell, i salen ved siden av.
– Du skulle sett reaksjonen til gruveselskap-ene og myndighetene da de oppdaget at vi hadde en egen konferanse om de økonomiske, sosiale
og miljømessige utfordringene knyttet til gruvedriften. Synet av dem har festet seg på netthinnen, der de løper rundt nærmest som hodeløse kyllinger, bekymret for at folk fra deres konferanse skulle komme inn på vår og høre om gruvedriftens bakside.
Det hører med til historien at flere av de større selskapene kom innom konferansen og fikk høre sterke beretninger fra gruveområdene, og at de på bakgrunn av dette åpnet for å se på ulike kortsiktige og langsiktige løsninger.
KLIMATOPPMØTET I DURBANJane deltok også i mobiliseringen av trosbaserte aktører til kampanjen We Have Faith – Act Now for Climate Justice, som var en del av den panafrikanske klimamobiliseringen fram mot klimatoppmøtet i Durban i desember.
– Et høydepunkt var da vi klarte å få katolikk-lene, protestantene, de evangeliske kirkene, buddhistene, hinduistene, bahaiene og de to store muslimske organisasjonene til å signereog stille seg bak en fellesnighet om klimaend-ringer og veien videre. Det var utrolig gøy, mimrer Jane.
– AKSJONEN I MITT HJERTEEtt år i Tanzania er over. Det er liten tvil om at utvekslingsoppholdet har gitt faglig påfyll og mye motivasjon. Tilbake i Norge er Jane nå ansatt i Kirkens Nødhjelp, i et vikariat som rådgiver på økonomisk rettferdighet. Hvor går veien videre etter dette?
– Jeg har bare blitt enda mer lidenskape-lig opptatt av økonomisk rettferdighet, så den åpenbare veien videre er å fortsette og jobbe med det, sier Jane.
Flere vil få gleden av å høre Jane fortelle om det viktige arbeidet hun driver med, for i disse dager reiser 29-åringen rundt og holder foredrag i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, som i år setter fokus nettopp på økonomisk rettferdighet.
– Og så skal jeg selvsagt gå med bøsse 27. mars. Dette er jo aksjonen i mitt hjerte.
Etter et år med klimakaravane og gruvekonferanse som høydepunkter, er
Jane Vogt Evensen (29) tilbake i Oslo. Arbeidet med Kirkens Nødhjelps partnere
i Tanzania har ikke bare gitt innsikt og praktisk erfaring. Inntrykkene har gjort
økonomisk rettferdighet til hennes kampsak nummer én.TEKST: Ingvild Dahle FOTO: Jane Vogt Evensen/Kirkens Nødhjelp
HEKTA PÅ
økonomisk rettferdighet
Et av Kirkens Nødhjelps
utvekslingsprogrammer.
Navnet spiller på Kirkens
Nødhjelps visjon, som
oversatt til engelsk lyder
Together for a Just World.
Rekrutterer hvert år
10-14 deltakere til utveksling
over hele verden. 3-5 av
disse er nord-sør-deltakere,
resten er sør-nord-deltakere
og sør-sør-deltakere.
I høst starter rekrutte-
ringen til en ny runde med
utvekslinger. Følg med på
våre nettsider for utlysnings-
tekst og søknadsfrist.
www.kirkensnodhjelp.no
Just World
40 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
Gunnhild Bergset kåret til årets frivillig
Nettverksleder Siv Bonde overrekte frivillighetsprisen for 2012
til Gunnhild Bergset fra Stryn i Nordfjord under Kirkens Nødhjelps
samling for frivillige på Sundvolden i januar. Siden 1995 har hun
vært Kirkens Nødhjelps kontaktperson overfor 27 sogn med totalt
32 600 innbyggere. Prisen fikk hun for å ha bygget engasjement
og samarbeid på kreativt vis ved å mobilisere og samtidig gi
noe tilbake til lokalsamfunnene. Hun har evnen til å få unge
og eldre til å kjenne at de er med på noe stort og viktig når de
bærer bøsse for Kirkens Nødhjelp. I disse årene er det samlet
inn hele 5,35 millioner kroner i distriktet, og det bare til
fasteaksjonen!
Sammen med barnegospelkoret sitt har Gunnhild
turnert distriktet med sang og fortellinger om Kirkens
Nødhjelps arbeid. Hennes to barnebøker om Kirkens
Nødhjelps satsningsområder er bare ett eksempel på et
forfatterskap som mange norske menigheter har hatt
stor glede av.
Gunnhild er ikke den eneste ildsjelen i familien
Bergset! Hun var med på å starte den lokale
Changemaker-gruppa og har selv fostret fire
aktive Changemakere. Mannen har vært Kirkens
Nødhjelp-kontakt i den lokale menigheten, og faren
jobbet aktivt sammen med Changemaker for å
få Fairtrade-varer inn i butikker og for å gjøre
menigheten grønn.
Stor takk og anerkjennelse til Gunnhild Bergset!
NORGE RUNDT
Julemusikal for fulle hus i Åsane Forfatter og låtskriver Marianne Skjelbred var en av mange som
lot seg berøre av fjernsynsbildene fra sultkatastrofen i Øst-Afrika før
jul – og ønsket som mange å gjøre noe med det. – Ønsket om å hjelpe
fikk meg til å tenke kreativt, så jeg laget en julemusikal og bestemte
at inntektene skulle gå til Kirkens Nødhjelps arbeid på Afrikas horn,
sier Skjelbred.
Skjelbred skrev selv manus, flettet inn selvlagde julelåter, og fikk leie
den lokale kirken i Åsane til forestillingen. Hun samlet skuespillere,
musikere, sangere og teknikere. Naboungene ble også engasjert som
kor, sammen med et lokalt barnekor. – Musikalen ”Stjernen over
Betlehem” ble en suksess med hele 800 besøkende og 27.000 kroner
til Kirkens Nødhjelps arbeid! Musikalen ble satt opp én gang i Åsane
nye Kirke og to ganger i pinsekirken Tabernaklet i Bergen sentrum.
– Jeg fikk gode tilbakemeldinger om at forestillingen hadde rørt ved
hjertene til folk, og at dette var noe man ønsket å se igjen, forteller
Skjelbred. Kirkens Nødhjelp takker alle for innsatsen!
FOTO: Heidi
B.Bye/Kirkens
Nødhjelp
FOTO: Privat
Over hele Norge mobiliserer menigheter til
små og store arrangementer i forbindelse med
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Vi ønsker alle lykke til.
25. mars arrangerer Kirkens Nødhjelp en stor konsert i Kilden teater- og
konserthus i Kristiansand. 300 barn (11 kor) og 40 dansere skal opptre.
Elisabeth Lindland, kjent fra “Juledagsmorgen” på TV, er konferansier.
Guatemalas ambassadør i Norge, Juan León Alvarado, og Petter
Skauen deltar. Det blir også eget seminar med disse to for foreldre og
andre interesserte. Vi håper mange kommer og deltar på denne store
fasteaksjonskonserten, sier Roald Guttormsen, regionskonsulent for
Kirkens Nødhjelp. Les mer om konserten på http://kn-i-kilden.webs.com
25. – 27. mars går 40 000 bøssebærere fra 1200 menigheter over hele Norge fra dør til dør. Ta godt imot bøssebærerne, og lykke til med årets aksjon! 25. - 27. mars
KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON 2012
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 41
EN VEI BORT FRA URETTFERDIGHETEN
EVANGELIET ETTER JOHANNES 12, 20–33
Han står bøyd over båten og forsøker å få orden på garnet sitt.
De har ikke fått noe fisk denne natta heller, og han kjenner på
hvordan håpløsheten er i ferd med å ta overhånd. Framtiden ser
mørk ut. Han er helt avhengig av godt fiske for å sikre at han har
mat til dem hjemme, og de siste årene har mer og mer av det
han har tjent gått med til å betale skatt til de som har okkupert
landet hans. Han har sett hva pengene har gått til; det bygges
veier og store palasser til de rike, ja en helt ny by er til og med i
ferd med å vokse fram, Tiberias. Fisken han og de andre fisker
blir til penger, det ser han. Men den delen som tilfaller ham er
så liten at det ikke er til å leve av. Han har også lagt merke til
at pengene han betaler i skatt til tempelet ikke går til de fattige,
slik som de skal, men at øverstepresten og hans familie blir mer
og mer velstående for hvert år som går. Det er urettferdig, men
han ser ingen vei ut. Han må bare fortsette å fiske og håpe på at
neste natt vil fisken fylle båten til bristepunktet.
«Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
«Følg meg», sier Jesus til Peter, og det er et tilbud om å
leve nærmere Gud og legge ut på en reise inn i det ukjente. Men
det er også mye mer; det er et tilbud om å bli fri fra økonomisk
undertrykking og vende ryggen til økonomisk urettferdighet.
«Kom, vi forlater dette her og finner på noe annet.» Å være
fisker var å være fanget inn i et system som undertrykket de
små og holdt folk nede. Fiskerne ble sett ned på, var nederst på
rangstigen og luktet vondt. De leverte bare råvarer som andre
tjente penger på.
Jesus utfordret makta. Ofte er fariseerne og de skriftlærde
hans motstandere. Vi er opplært til å tenke at de representerte
den religiøse makta. Det gjorde de, men i tillegg hadde de
økonomisk og politisk makt. Religion og økonomi gikk hånd i
hånd, for å undertrykke.
Mye av det Jesus sa handlet om en framtid langt der framme.
En framtid hvor Gud skal få det siste ordet. En framtid vi
fremdeles ser fram mot. Mye av det Jesus gjorde handlet om å
gjøre noe med livene til de menneskene han møtte. I møte med
det virkelige liv, visste han at det ikke holdt å komme med fine
ord. Guds rettferdighet starter med mer rettferdighet, her og nå.
I Tanzania utfordrer VICOBA-gruppene verdens økonomiske
urettferdighet. Ved å spare og låne sammen får medlemmene
muligheten til å bygge seg en framtid. De har ikke snudd ryggen
til verdens urettferdighet, men ser den rett inn i øynene og sier:
«Se, her skaper vi noe nytt». En ny økonomi er i ferd med å vokse
fram; mer rettferdig og mer human.
«Den som vil tjene meg, må følge meg,» og den veien går bort
fra urettferdigheten.
Teksten er skrevet som tekstrefleksjon til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.
Flere tekstrefleksjoner finnes på www.kirkensnødhjelp.no/fasteaksjonen
Av Maria Paulsen Skjerdingstad Distriktskontakt i Byåsen prosti og
prest i Byåsen menighet, Trondheim
Sweet Norwegian Deals Kirkens Nødhjelp lanserte i januar den fiktive nettbutikken ”Sweet
Norwegian Deals”. Hensikten var å sette fokus på politikkområder
som virker negativt inn på livene til mennesker som lever i fattigdom.
I løpet av to uker besøkte 30.000 mennesker butikken og 600 meldte
seg som aktivister til Kirkens Nødhjelp.
Kirkens Nødhjelp møtte politikerne med tydelige utfordringer
om norsk politikk innenfor verdenshandel, våpeneksport og
klimaforhandlinger. Til slutt ba vi også om en forbedret versjon av
samstemthetsrapporten til Regjeringen fra 2011.
I Guros ånd Guro Vartdal Håvoll ble drept på Utøya
22. juli i fjor. – Det var viktig for oss å gi et
alternativ til blomster i sommer da vi kom hjem
fra Sundvollen, forteller Anne Britt Vartdal,
moren til Guro Vartdal Håvoll. I hele høst har
det kommet penger inn på minnekontoen.
Rett før jul var det kommet inn hele 101.113
kroner. Pengene skal gå til Kirkens Nødhjelps
brønnprosjekt i Etiopia. Guro var ei engasjert
jente. En av de mange sakene hun var opptatt av var skjevfordelingen
mellom utviklingslandene og resten av verden. Rettferdig handel og
fairtrade var også noe som engasjerte henne. – Vi setter veldig stor pris
at det ble bestemt at pengene skulle gå til Kirkens Nødhjelps arbeid.
Brønnprosjektet i Etiopia mener vi er i tråd med det arbeidet Guro stod
for, forteller Bente Hjertenæs, Kirkens Nødhjelps regionskonsulent i
Møre og Romsdal. Kirkens Nødhjelp kondolerer familien Vartdal Håvoll
med tapet av sin kjære Guro, og takker for den sjenerøse gaven og for
engasjementet for menneskene i Etiopia.
Dersom det er flere som ønsker å gi penger til Guro sitt minnefond:
benytt kontonummer 1602.58.89030. Merk gaven ”Guro Vartdal Håvoll”.
Andakt
FOTO: Privat
FOTO: Laurie
MacGregor/
Kirkens Nødhjelp
FOTO: Svein Arne Lende/
Kirkens Nødhjelp
42 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
ANNONSER
EXPECT MORE
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 43
44 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
ANNONSER
Finance & Accounting | IT | Engineering | HR & Admin
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 45
46 | KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012
ANNONSER
KIRKENS NØDHJELP-MAGASINET – 02/2012 | 47
Tips oss på telefon eller send en SMS/MMS
E-post: [email protected]
SKJER DET NOE ?
Returadresse:
Kirkens Nødhjelp-magasinet
Postboks 7100 St. Olavs plass,
N-0130 Oslo
Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.
B-postabonnement
Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], internett: www.kirkensnødhjelp.no
Slik bruker vi pengene: Slik jobber vi:
Går til formålet 89, 0 %
Administrasjon 7,5 %
Anskaffelse av midler 3,5 %
Langsiktig utvikling 64,9 %
Nødhjelp 24,3 %
Beslutningspåvirkning 10,8 %
Det handler om rettferdighet
Støtt Kirkens Nødhjelps fasteaksjon
KIK RRKKENENS S NNØDØDHJHJELELPSPS FFASASTETEAASS FASASTEAAKKKKSJSJONON 20201212SJSJONON 20201212
EN GAVE FOR RETTFERDIGHET Gi til bøssebærerne
Ring 820 44 088 (200,-)
Send SMS: KN200 til 2090 (200,-)
Benytt kontonummer 1594.22.87493
Vi trenger deg som bøssebærer! Kontakt din lokale menighet eller ring Kirkens Nødhjelp hvis du er usikker på hvor du kan melde deg.