STEDSUTVIKLING I OFFENTLIGE ROM

• Kabelvåg, VåVågan kommune i L fLofoten, Nordland.

• Ved teknisk sjef

Svein Christiansen.

1

Naturstein, Alta-skifer og granitt. Belysning m/fiberoptikk.

KABELVÅG TORG ÅPNET 12.11.99

2

3

Jeg vil fortelle om perioden fra g p1991 til 1999 :

2 k f l b i 1991 1992 l fl• 2 katastrofale branner i 1991 og 1992, som la flere kvartal øde; Vi måtte gi stedet en NY GIV!I d ikli k ll i• Igangsette stedsutvikling, som skulle munne ut i kommunedelplan og detaljplaner.D bl d k l j k d bl• Det ble utredet mange enkeltprosjekter, det ble en stor byggeaktivitet.Vi bl d å j l il j k• Vi ble med på to store nasjonale pilotprosjekt.

• Samlingspunktet; Kabelvåg torg som et viktig k l j kenkeltprosjekt.

• Avslutter med en rekke bilder fra torget.

4

Steds t ikling kre er planer:Stedsutvikling krever planer:• Mye planlegging, kommunedelplan, god prosess, detaljplanene; Det

tok 6 år med planlegging og tb ggingen tok et hal t år Enda haddetok 6 år med planlegging og utbyggingen tok et halvt år. Enda haddevi et svært godt grunnlag gjennom reguleringsplan fra 1987, som varblitt til gjennom en arkitektkonkuranse midt på 80-tallet. Heldigvisogså siden gjenoppbygging etter brannene da gikk svært mye greiere iogså, siden gjenoppbygging etter brannene da gikk svært mye greiere, iog med at mange plan- og byggeavklaringer allerede var fastlagt.Formingsrettleder til reguleringsplanen illustrerte bygningenesproposjoner og volum takform etc for de ulike typer bygninger Iproposjoner og volum, takform etc for de ulike typer bygninger. Itillegg hadde vi tradisjonelle reguleringsbestemmelser.

Vi å tå t d d t d t ikli t i d• Vi påstår, at med en god stedsutviklingsprosess som munner ut i godearealplaner, så legger man et avgjørende grunnlag for godeutbyggingsprosjekter, også de offentlige rom. For hver krone detoffentlige investerer i både planprosess og fysiske tiltak ogoffentlige investerer i både planprosess og fysiske tiltak ogtilrettelegginger, så blir det investert et ti-talls private kroner på sammeplassen, gjennom fornyelse av bygningsmasse og lokalt næringsliv påsikt

5

sikt.

i i i iBranners betydning i utvikling:

• Fra Norges kulturhistorie kan vi lese, at bybranneri Norge gjennom middelalderen føltes fori Norge gjennom middelalderen føltes forsamtiden som store ulykker, og det var denaturligvis også Men i det lange løp var det dognaturligvis også. Men i det lange løp var det dogbrannene som førte til fremskritt, de ga anledningtil reguleringer og endring i byggeskikken. Mang g g g yggkunne derfor være fristet til å si at det varbybrannene som mer enn noe annet skapte ensunnere byggeskikk og forbedret de sanitæreforhold i våre byer.

6

• Sist på 1800 tallet var Kabelvåg rammet av• Sist på 1800-tallet var Kabelvåg rammet av flere store branner, hvor svært mange bygninger strøk med Første regulering blebygninger strøk med. Første regulering ble vedtatt i 1879.

bl d i j• I 1991 ble stedet igjen rammet av dramatiske branner som la flere kvartal i aske.

• Allerede i 1992 satte fylkeskommunen og y gkommunen i gang stedsutviklingsprosesser.

• Disse munnet etter hvert ut i kommune-• Disse munnet etter hvert ut i kommune-delplan og detaljplaner.

7

Infrastruktur:• For å få Kabelvåg på fote igjen ble det vedtatt

å renovere infrastruktur vann overvann ogå renovere infrastruktur, vann, overvann og avløp. Dette skulle legge grunnlaget til rette f i i k h tfor ny næringsvirksomhet.

• 10-15 mill kr ble investert, med statlige, , g ,fylkes-kommunale og kommunale tilskudd.N dl d f lk å til k dd til• Nordland fylke ga også tilskudd til prosjektleder.

8

STARTSKUDDET

• Overgangen fra planprosess til g g p pdet fysiske arbeid ble på mange

åt tt d imåter satt ved oppgraving av kanalen i mai 1995.kanalen i mai 1995. Innbyggernes optimisme og nysjerrighet steg betraktelig!

9

10

N j l il j k 1 N iNasjonalt pilotprosjekt nr.1; Naturstein.• Et Nasjonalt Pilotprosjekt foreslås fordelt på 3-4 kommuner iEt Nasjonalt Pilotprosjekt foreslås fordelt på 3 4 kommuner i

Nordland, som skal stimulere steinnæringens markedsføring, gieksempler på materialbruk, formgivning, utsmykning med mersom kan øke bevisstheten om egenart og identitet som kansom kan øke bevisstheten om egenart og identitet som kaninspirere andre kommuner, stimulere gjenoppretting av dentradisjonelle steinfaglige kompetanse i bygg og anlegg iNordland etablere ”fyrtårnsattraksjoner” av eksempler påNordland, etablere fyrtårnsattraksjoner av eksempler påstedsutvikling i Nordland. Det forutsettes at de spesiellepremissene for pilotprosjektet ”Norske plasser” fra Norskk lt åd id k l l til f b id t d bl åkulturråds side skal legges til grunn for arbeidet, ved bla åfremheve stedsegenarten for plassen på en fruktbar måte, hahistoriske kvaliteter, ha kunstneriske element som en del avhelheten og ivareta arkitektoniske/landskapsmessige kvaliteterog element.

11

1000-årig tradisjon med stein:• VÅGAR - STEIN FRA 900-TALLET PÅ TORGET:

• Prof. Reidar Bertelsen: - "fungere som en påminnelse omat elementer av fortida ennå henger med oss om enn ifragmentert utgave”. En del av materialet har vært har værtfragmentert utgave . En del av materialet har vært har værtanvendt i hus eller som brolegging av så vel utendørs sominnendørs arealer. Disse steinmassene har fulgt Vågan

f t f d tidli t b l (t li å l ttsamfunnet fra den tidligste begynnelse (trolig på slutten av900-tallet, men sikkert fra 1100-tallet) og frem til atsentrumsfunksjonene blei flyttet. For 100 år sidenj ygjennomførte Kystverket en stor utbygning ihavneområdene hvor lokal stein ble brukt.

12

Kommunedelplan bleKommunedelplan ble vedtatt i 1995. Hvor mye skulle kanalen graves opp antallgraves opp, antall

båtoppsett, bygg over pumpestasjon, hvor k ll ilj åskulle paviljongen stå,

bygninger og beplantning på torget?

13

Pil t j kt 2Pilotprosjekt nr. 2:• NORGE LANGS VEIEN Norsk Form ØkendeNORGE LANGS VEIEN, Norsk Form. Økende

fokus fra reiselivsnæringen og off. myndighet for en estetisk opprustning av det bygde miljø langsen estetisk opprustning av det bygde miljø langs norske veier. Departement, veimyndigheter, fylkeskommuner og kommunene har i økendefylkeskommuner og kommunene har i økende grad lagt vekt på at opplevelsen av å reise i Norge ikke bare er vakker og storslagen natur og at detikke bare er vakker og storslagen natur og at det bygde miljø er viktig for det visuelle helhetsinntrykket langs veiene og på sentralehelhetsinntrykket langs veiene og på sentrale reisemål. Denne holdningsendring preger også reiselivet og andre deler av næringslivet

14

reiselivet og andre deler av næringslivet.

VINNERUTKASTET ”A ” /CUBUSVINNERUTKASTET ”Aurora” v/CUBUS

Belysning og skilting:• ”Himmelen stjernene måne- og nordlyset girHimmelen, stjernene, måne- og nordlyset gir

natten og mørket en dimensjon som dagen ikkehar. Belysningen må ikke ta natten, og densy g , gmystikk og farger fra oss, men heller hjelpe oss tilå oppleve nattehimmelens stadig skiftendekarakter, selv når vi er inne i byer og tettsteder.Lyset skal skape nye opplevelser ikke bare forsøkeå k i d D t t b j il iå kopiere dagen. Døgnets rytme bør gjenspeiles ivår måte å tenke lys på”.

15

16

17

18

19

20

Frustrasjonsfasen 1997-99

• Nå inntrer en fase hvor ting stopper delvis opp, eller i alle fall går lang-somt.

• Full finansiering for torget er ikke på lplass.

• Vanskelig å få fagkompetanse fra g g pentreprenørsiden.

21

Sommeren 1998 før anleggstart

22

Anleggstarten sommer 99

• 03.juni 1999 settes torgarbeidene i gang.• Underveis kommer en del tilleggs-

finansieringer på plassfinansieringer på plass.• 12.desember samme år er det offisiell

å i d i k bl il fib i kåpning, de siste kablene til fiberoptisk belysning ankommer samme dag med fly og monteres under ordførerens åpningstale.

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35Statens byggeskikkspris 2001?

Etter åpningen:

• I mai 2000 mottar torget Nordnorsk kit kt iarkitekturpris.

• Torget nomineres til en internasjonal pris i g j pBarcelona i 2001 (ble nr. 2).

• Juryen for statens Byggeskikkspris besøkerJuryen for statens Byggeskikkspris besøker torget i juni 2001, også her ble vi nr. 2.

• Boka om Kabelvåg Torg utkommer samme• Boka om Kabelvåg Torg utkommer samme år (denne ble nr. 1).

36

37

Svolvær torg 2004?• Vi har lært mye TTT ting tar tid! Nyttig• Vi har lært mye, TTT – ting tar tid! Nyttig

lærdom til neste prosjekt.• God planlegging gir muligheter og er veldig

spennende!spennende!• Kommunesenteret i Svolvær skal ha nytt

t topp-varmet torg.• Innbyggerne er engasjerte, og setter stor pris ygg g j , g p

både på deltakelse og det ferdige produkt!

38

FØR VI GÅR OVER TILFØR VI GÅR OVER TIL SVOLVÆR:SVOLVÆR:

Torget i Kabelvåg har blitt et g gpopulært møtested, og nyttes

flittig til stedets ulikeflittig til stedets ulike arrangementer året rundt.

39