juni 2009 • ...opprettet hadde yrkesfag lav status. både skolen og bedrift-ene har hatt et ønske...

Nr. 6Juni 2009 • www.nslf.no

Voksenopplæring – en mangfoldig virksomhet s 20

Frafallsbegrepet er proble-matisk s 12

Tilbyderne av ny rektor-utdanning s 14

Landsmøte

TAF ☛ fagbrev som sveiser ☛ sveiseingeniør

SkolelederenNr. 6 – 2009 – 24. årgang

Utgiver:Norsk SkolelederforbundLakkegata 21, 0187 OsloTlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10E-post: [email protected] www.nslf.no

Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund.

Ansvarlig redaktør:Tormod Smedstadtlf. 24 10 19 16E-post: [email protected]

Sats og trykk:Merkur-Trykk ASTlf: 23 33 92 00

Godkjent opplag 1. halvår 2008: 5831 eks.

ISSN 082-2062.

Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning.

Annonser:Lars-Kristian BergBrugata 14, 6. etg – 0186 OsloTlf: 22 17 35 23 Fax: 23 16 34 31E-post: [email protected]

Utgivelsesplan 2009 nr materialfrist utgivelse

7 25.08 04.09

8 23.09 05.10

9 26.10 05.11

10 26.11 08.12

Leder ........................................................................................................................ 4

Ti råd til skoleledere fra foreldrene ............................................................................ 5Tegneserie

TAF – dobbel kvalifikasjon .......................................................................................... 6TAF er en 4-årig utdanning som gir dobbel kvalifikasjon. Elevene får teoretisk

opplæring, som fører fram til studiekompetanse. Dette kombineres fra første

år med opplæring i bedrift, som fører fram til fagbrev.

Wergeland-senteret ............................................................... 9

Tariffoppgjøret 09 .................................................................................................... 10Videreføring av dagens pensjonsordning: hva innebærer det?

”Frafall” i videregående skole ........................................................12Kan vi i det hele tatt benytte et ord som frafall i et

utdanningsløp? spør rektor Kjell Arne Engelsø i denne artikkelen.

Rektorutdanning ...................................................................................................... 14Utdanningsdirektoratet har gitt Handelshøyskolen BI, ILS ved

Universitet i Oslo og Universitetet i Bergen i oppdrag å tilby

utdanning til nyansatte rektorer fra høsten av.

På forbundssiden ..................................................................................................... 17

Gode ledere hjelper skoler som strever ................................................................. 18

Voksenopplæring – en mangfoldig virksomhet .....................20Voksenopplæringssenteret i Bærum har dette

skoleåret en gjennomstrømning på 1134 elever

– inkludert 130 flyktninger.

Spørrespalten ........................................................................................................... 22Har det skjedd noen endringer i fedrekvoten?

InnHOLd

3Skolelederen • 6-09

Faren for storstreik i offentlig sektor var ualminnelig stor denne våren. Til tross for at det kun var et mellomoppgjør, var det særdeles mye som sto på spill for ansatte i stat og kommunesektoren. Men i mot-setning til vanlige mellomoppgjør var det ikke i forhold til lønn det knyttet seg mest spenning. For KS-området ble årets oppgjør om økonomi forhandlet frem i fjor. For statlig sektor og Oslo kommune skulle det riktignok forhandles om økonomi, men det var ganske bred enighet om at disse forhandlingene nok ikke ville være den største utfordringen. Det har lenge vært ganske klart at årets oppgjør ville bli et pensjons-oppgjør. Det felles kravet fra arbeidstakersiden var at den offentlige tjenestepensjonen ikke skulle forringes. Bruttogarantien skulle videre-føres. Oppgjøret ble enda vanskeligere enn en hadde forutsett. Allerede tidlig i meklingen tok regjeringen over ansvaret for forhandlingene; mekling i tradisjonell forstand ble det derfor ikke. Da fristen for mekling gikk ut, sto partene så langt fra hverandre at en valgte en helt ny vei videre; time out og en ukes utsettelse av forhandlingene for å sikre kvalitet på beregninger!

Løsning på ”det store pensjonsoppgjøret” kom likevel langt på overtid også av den nye fristen, og i form av en enighet om prolongering av dagens bruttoordning med levealdersjustering og indeksering. Hva denne ordnin-gen innebærer helt konkret er ennå ikke klart, men regjeringen er innstilt på å fremme forslag for Stortinget om endringer i de lovbestemte offentlige tjenestepensjonene i tråd med innholdet i enighetsdokumentet. NSLFs foreløpige vurdering er at den vedtatte ordningen vil slå godt ut for de aller fleste av dagens medlemmer. For alle som er født etter 1958 fører ordningen derimot til at en må stå lenger i arbeid for å være garantert 66 % av sluttlønn. Men som sagt; det gjenstår en rekke avklaringer før alle svar kan gis! En nærmere redegjørelse for oppgjøret er også omtalt lenger ute i bladet.

Våre egne undersøkelser i Norsk Skolelederforbund, og forskning for øvrig, har vist at det å rekruttere til lederstillinger i vår sektor mange steder er en alvorlig utfordring. Spesielt er det vanskelig å få et godt utvalg av kvalifiserte søkere til rektorstillinger. En positiv effekt av at høy sluttlønn vil gi bedre pensjon kan være at det stimulerer flere lærere til å søke rektorstillinger. En god offentlig tjenestepensjon vil forhåpentligvis virke rekrutterende også når det gjelder øvrige lederstillinger i oppvekst- og opplæringsområdet.

En vesentlig årsak til å innføre pensjonsreformen var behovet for å stimulere flere til å stå lenger i arbeid. Levealdersjustering vil medføre at det er nødvendig å arbeide lenger for å oppnå samme nivå på pensjonen som tidligere. En god del forskning viser at det å arbeide i oppvekst- og opplæringssektoren er særlig belastende både for ansatte og ledere. Mange velger å gå av med AFP fordi de opplever at belastningene i jobben er for stor. En viktig sak å arbeide for i tiden som kommer vil derforvære å sikre gode arbeidsforhold for alle ledere i vår sektor slikat de kan stå i arbeid til de oppnår full pensjon!

© Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

Forbunds L E D E R E N

God sommer!

info consensusSkole

- enkel vei til god informasjon!

• Skole• Barnehage• Pleie og omsorg

4 Skolelederen • 6-09

Mats & Margrete

1. Du ser foreldrene som viktige og nødvendige ressurser i skolen.

2. Du er en leder som har tro på at alle barn uansett bakgrunn har mulighet til å lykkes og at det er skolens opp-gave å gi dem den opplæringen de har behov for og krav på.

3. Hjem-skole-samarbeid er en del av skolens virk-somhetsplan.

4. Du har ansvar for at tillitsvalgte foreldre får

skolering om hva vervene innebærer og sørger for at rådsor-ganene kommer i gang med arbeidet.

5. Sørger for at skolen har en handlingsplan mot mobbing som har vært drøftet i elevråd, FAU, SU/styre. Du tar alle mobbesaker på alvor!

6. Alle parter i skolen jobber sammen for å oppfylle elevenes rettig-heter slik de kommer til uttrykk i § 9a i opplæringsloven.

7. Skolen har retningslinjer for håndtering av uenighet og konflikter mellom hjem og skole.

8. Sørge for at elever og foreldre kjenner sine rettigheter og plikter og saksgangen i klagesaker.

9. En god skoleleder har autoritet og utøver sin lederrolle med profe-sjonalitet overfor alle parter i skolen.

10. Gi elever og foreldre mulighet til å bidra aktivt i kvalitetsutvik-lingen i skolen.

Ti råd fra foreldrene til skoleledere

Denne gangen har vi utfordret lederen av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Loveleen Rihel Brenna, til å komme med noen råd til skoleledere.

INTERVjU oG FoTo: ToRmoD SmEDSTAD

© Per-Erik Pettersen/T. Smedstad


TEkST oG FoTo: ToRmoD SmEDSTAD

Knarvik ligger i et område med stor industriaktivitet. Områ-det er sentralt når det gjelder prossesering og foredling av olje og gass – med en skog av underleverandører til denne indus-trien. Mange kjente oljefelt ligger utenfor kysten her. Mongs-tad ligger ikke langt unna og rågassen fra Troll-feltet kommer i land og blir foredlet på Kolsnes. Herifra sendes tørrgass i rørledninger til kontinentet, og denne gassen utgjør hele 10 % av det totale energikonsumet i Europa. Det skal holde i 70 år! Oppdrettsnæringen er også stor i dette området.

– Vår beliggenhet gjør at det er en voldsom etterspørsel etter

kompetanse, sier rektor Inge A. Alver ved Knarvik vide-regående skole. Vi har hatt en samtale med han og pedagogisk leder Bjørn Brekkan. Skolen har omtrent 900 elever og 7 utdanningsprogram. De har også KUP-klasser; klasser med utvida praksis. Dette innebærer fleksibel opplæring i bedrift og skole, og det er nesten ikke frafall! En internasjonal klasse, som har et undervisningsår i Wales, finnes også. Det kunne ha vært interessant å skrive mer om det, men denne gangen er det TAF som står i fokus.

Teknisk allmenne fag (TAF)TAF er en 4-årig utdanning som gir dobbel kvalifikasjon. Elevene får teoretisk opplæring, som fører fram til studiekom-

TAF – dobbel kvali fikasjon

Pedagogisk leder Bjørn Brekkan og rektor Inge A. Alver ved Knarvik videregående skole i Nordhordland. Skolen er en av de største i Hordaland.

Teknisk allmenne fag fører fram til både studiekompetanse og fagbrev i løpet av fire år.


petanse. Dette kombineres fra første år med opplæring i bedrift, som fører fram til fagbrev. Elevene får lønn under utdanning. Knarvik videregående skole (KNV) tilbyr disse elevene fordypning i matematikk og fysikk (og kjemi) i den teoretiske delen av utdanninga. TAF-utdanning tilbys i fire programfag: teknisk og industriell produksjon (TIP), elek-trofag, bygg- og anleggsfag og helse- og sosialfag.

KNV har et aktivt samarbeid med minst 60 bedrifter. Det dreier seg for eksempel om store lokale bedrifter som Frank Mohn Flatøy AS og Rolls Royce Marine, bedrifter som konkurrerer på verdensmarkedet. Den gang TAF ble opprettet hadde yrkesfag lav status. Både skolen og bedrift-ene har hatt et ønske om å høyne statusen til de tekniske fagene og få de ”flinke” elevene til å velge dem. Det har de lykkes med.

målsetting KNV har lenge hatt en målsetting om å bedre rekrutteringa til yrkesfaglige studieprogram. Med TAF har det også vært en målsetting å rekruttere ressurssterk ungdom til real- og teknologifag slik at industrien får den kompetansen de trenger: ingeniører og andre høyskoleutdannete medarbei-dere med bred erfaring fra industrimiljø. Søkerne til TAF blir innstilt til opptak på grunnlag av karakterer fra ung-domsskolen og intervju med bedriften de ønsker seg til. Det viser seg at KNV har nådd målet med å heve status og tiltrekke seg gode søkere: søkerne fra ungdomsskolen har rundt 5 i snitt! For å komme i betraktning for intervju på elektrofag er det neste år ei grense på 5,5 i gjennomsnitt. Skolen har valgt å legge helse- og sosialfag under TAF-para-plyen også. Elevene som går her vil ha det faglige grunnlaget for opptak til medisinstudiet.

jenter, TAF og realfag Skolen har en egne TAF-koordinatorer – en for hvert av de fire programområdene – som har ansvaret for elevene de to første årene mens de har elevstatus. De blir også fulgt opp av en opplæringsansvarlig i bedriften. Skolen har det formelle ansvaret til eleven skriver lærekontrakt ved opp-starten av det 3. året. Fagfordelingen består av 6 fellesfag som gir generell studiekompetanse, programfag fra det val-gte programområdet og programfag fra det studieforbere-dende programområdet. Praksisdelen av opplæringa er lagt til bedriftene. TAF-koordinatorene sørger for at det blir en kontinuitet mellom den teoretiske opplæringa, som skjer i skolen, og den praktiske opplæringa. TAF-elevene får tilbud om ekstra timer i matematikk, fysikk og kjemi 3. og 4. år. I perioden 2003–2009 viser statistikken at fysikk 2 (tidligere 3FY) har blitt valgt av 185 TAF-elever og at ca 16 % av disse var jenter. Til sammenlikning valgte 118 elever på

TAF – dobbel kvali fikasjon

Kartverksveien 7 · 3511 HønefossTelefon 32 17 14 00 · Telefaks 32 17 14 [email protected]

Dysleksiseminaret 2009Forelesninger

Kurs Bredt faglig miljø

Meld deg og dinespesialpedagoger på

www.dysleksiseminaret.no

SMART BoardTrenger dine lærere opp-læring i pedagogisk brukav SMART Board?

Kontakt oss for godepriser på både tavler,montering og kurs.

Jobb enklere – skriv bedreKjøp et komplett lese- og skrive-treningsverktøy rimelig nå!

TextPilot er det eneste programmetsom gir elevene stavekontroll uansettom de skriver på msn, på lærings-plattformen eller i OpenOffice!

Ønsker du en gratis «Digital skoledag» i din kommune?

Kontakt oss for ytterligere opplysninger på[email protected]

Mikrodaisy_Skolelederen_06 08.06.09 15:09 Side 1


studieforberedende dette faget – av disse var 46 % jenter.

Andelen av jenter på TAF-TIP (TIP er tidligere maskin og mek.) er hele 27,6 % og på elektro er det 33,3 %! Av 185 uteksaminerte på TIP siden oppstart har 75 % tatt høyere utdanning og andelen jenter av disse utgjør 87 %.

TAF – fagbrev som sveiser – sveise-ingeniørMari-Anne Soltveit er en tidligere TAF-elev med TIP som programfag. Hun fikk lærekontrakt hos

Frank Mohn Flatøy AS og hadde i utgangspunktet lyst til å bli industrirør-legger. Bedriften sa imidlertid at de kom til å ha behov for folk med sveisekom-petanse, og Mari-Anne bestemte seg derfor for å ta fagbrev som sveiser. Nå har hun tatt fagskolen og er i gang med å utdanne seg som sveiseinspektør. Under utdanningen på fagskolen har Mari-Anne jobbet ved siden av hos Frank Mohn Flatøy. Helge Korneliussen, som er opplærings-ansvarlig i bedriften, forteller at bedrif-ten tilbyr økonomisk støtte til videreut-danning mot en bindingstid i bedriften etterpå. Han legger vekt på at elevene er med i reell produksjon og at bedriften har tilstrekkelig og moderne teknisk utstyr i opplæringen. – Her lærer de seg også arbeidskultur og ansvar, sier han.

Mari-Anne skal nå videreutdanne seg til sveiseingeniør – og binder seg for ett år i bedriften når hun er ferdig. I tillegg til utdanningsstipend får hun også støtte til kjøp av bøker. n

– Jeg har ikke støtt på noen problemer som jente ved å velge utradisjonelt. Jeg trives godt med dette valget og anbefaler andre å velge TAF, sier Mari-Anne Soltveit. Mari-Anne brukte selvfølgelig vernebriller da hun viste oss rundt i bedriften. Her viser hun fram en del av ”sveiseantrekket.”


kort rapport fra Connie – en tidligere TAF-elevEg held no på med 3. året på NTNU, Bygg- og miljøteknikk. Trives veldig godt her! Eg jobba for NCC tidlegare og skreiv kontrakt med dei når eg var ferdig der. Det innebærer at eg får sponsa skulemateriell gjennom heile studiet, er sikra sommarjobb og at eg får delta på kompetanse- og rekrutteringsprogrammet som dei arrangerer for nokre få studentar to gongar i året. Gjennom dette programmet er ein også eit steg nærmare jobb-tilbud etter endt utdanning.

Dei to fyrste åra på studiet stilte eg på lik linje med dei fleste studentane, sidan det då berre var reine realfag. Einaste eg sleit med var at eg ikkje hadde hatt meir fordjupning i kjemi. No derimot, føler eg at eg har ein stor fordel ved å ha gått på TAF. Eg har valgt å gå retningen bygg- og anlegg og har no meir prosjektarbeid som går ut på blant anna å lage bemanningsplanar, framdriftsplanar, rigg-planar, rekne på anbud osv. Her kjem erfaringane mine veldig godt med :)

Helsing Connie Hansen

INTERVjU oG FoTo: ToRmoD SmEDSTAD

– Navnevalget falt naturlig, forteller spe-sialrådgiver Gunnar Mandt. Wergeland arbeidet for nasjonenes uavhengighet, var en talsmann for demokrati og var en forkjemper for religionsfrihet og ytrings-frihet. Mandt kan videre fortelle at det var Europarådet som tok initiativ til opprettelsen av et ressurssenter som kunne følge opp vedtak og spre kunnskap om menneskerettigheter og demokrati i Europarådets 47 medlemsland. Det finnes mye viktig litteratur, for eksempel om demokratisk skoleledelse og om dia-log på tvers av religioner, nær sagt på et lager i Strasbourg. Dette må bekjent-gjøres og brukes.

Kunnskapsdepartementet tok initiativ til at senteret skulle ligge i Norge. Det er opprettet som en stiftelse, og senteret ble åpnet i slutten av mai. Til forskjell fra andre sentre som ligger under Europarå-det, skal det være gratis å bruke tjenes-tene til Wergeland-senteret. – Det er

viktig at de landene som har dårligst råd kan benytte våre tjenester, sier Gunnar Mandt.

Fokus på lærerutdanningenNytilsatt direktør for senteret er Ana Perona-Fjeldstad. Det er et internasjo-nalt senter , og det skal gjenspeiles blant de som jobber der. Selv er Perona-Fjeld-stad italiensk-argentinsk, og både fransk og engelsk kan foreløpig høres i de nye kontorlokalene sentralt i Oslo. Arbeids-språket er engelsk.

– Vi skal først og fremst rette oss mot lærerutdannere i medlemslandene, for-klarer Perona-Fjeldstad.

Vi må få temaet utdanning og danning for interkulturell dialog på dagsorden. Vi skal utvikle materiell. Vi skal lage et vir-tuelt bibliotek der man lett kan finne fram til stoff om emner som ligger under senterets områder. Direktøren forteller engasjert om senterets planer. – Tanken er at de forskjellige medlemslandene skal

komme med ønsker til oss, så skal vi legge til rette for dem, for eksempel gjennom å produsere pedagogisk materiale. Vi skal ikke drive forskning, men vi har tilsatt folk med forskningskompetanse som kan koordinere og finne fram til forskning.

ÅpningskonferanseSenterets åpningskonferanse ble holdt i slutten av mai i samarbeid med Kunn-skapsdepartementet. Tema for konfer-ansen var ”Brobygging; Utdannelse for interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokrati.” Her var det både festivitas med middag på Akershus slott og et interessant faglig program med forelesere som Europarådets kom-missær for menneskerettigheter Thomas Hammarberg, direktøren for NUPI Jan Egeland og den polske viseutdan-ningsministeren Krzysztof Stanowski for å nevne noen. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell var en av de som åpnet konferansen – der deltakerlista blant annet telte ambassadører fra de fleste europeiske land. n

The European Wergeland Centre

Her er medarbeiderne på Wergeland-senteret. Fra.v. Kjersti Toverud Klette, direktør Ana Perona-Fjeldstad, spesial-rådgiver Gunnar Mandt, Cecilia Vuillermoz og Nina Bagley Stabel.

Det nyåpnete Wergeland-senteret skal være et europeisk ressurssenter for utdan-

nelse til interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratiforståelse.


AV: kRISTINE SANDVIk, SENIoRRÅDGIVER YS

Partene i forhandlingene om ny og tilpasset tjenestepensjon-sordning i offentlig sektor har kommet til enighet om å for-lenge dagens ordning. Selv om dagens pensjonsordning videreføres, blir det likevel noen endringer. De endelige tekni-ske tilpasningene er ikke ferdige. Beskrivelsene som følger er basert på den begrensede delen av avtalen som har kommet på plass. YS vil følge opp de detaljerte beskrivelsene overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Vi er i løpende dialog med AID for å få opp eksempler og avklaringer på hvordan ordningen kan tilpasses etter 2011. I praksis kan den ansatte velge to måter å ta ut pensjon på: Fleksibel folketrygd eller AFP. De som tar ut AFP vil følge et annet pensjonsløp enn de som velger fleksibel folketrygd med rett til å jobbe ved siden av.

Fleksibel folketygdTar man ut fleksibel folketygd skjer samordningen ved fylte 67 år. Dette gjelder også de som ønsker å ta ut ny fleksibel folketrygd fra fylte 62 år. En regner da frem hvilken opptjen-ing en vil ha i folketrygden ved 67 år og samordner dette med tjenestepensjonen, slik at en når 66 prosent av sluttlønn. Denne bruttogarantien levealdersjusteres. Det vil si at etter hvert som levealderen øker (= pensjonene skal fordeles på flere år), blir bruttogarantien noe lavere.

Ytelsen fra tjenestepensjonen gjøres så om til en netto ytelse. Denne ytelsen forblir uforandret uavhengig av når en begyn-ner å ta ut folketrygd. En forutsetning er at en har 30 års opptjening i tjenestepensjonen. Det vil si at en kan ta ut folketrygd tidligere og jobbe ved siden av.

Alle som begynner å ta ut folketrygd før fylte 67 år etter denne modellen, vil påvirke sin livsvarige tjenestepensjon og ikke oppnå 66 prosent. Selv om en jobber etter at en har tatt ut noe pensjon og får noe mer opptjening i folketrygden, påvirker ikke dette størrelsen på tjenestepensjonen som utbetales fra 67 år.

AFPDe som ønsker å ta ut AFP vil få tilsvarende AFP som i dag. En får da en folketrygdberegnet AFP fra 62 til 64 år. Deretter får en tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år. Denne blir da på 66 prosent fra 65 år, og skal levealdersjusteres. Akkurat som i dag vil kravet for å få (full) tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år være at en har 30 års opptjening ved 62 år.For øvrig er vilkår for AFP og avkortningsregler uforandret. Det blir derfor strenge avkortningsregler for de som går av tidlig: Grensen på maksimum inntekt ved siden av pensjon på 15 000 kroner i året videreføres.

Offentlig ansatte må ut i fra dette gjøre noen valg i forhold til hvordan de ønsker å kombinere arbeid og pensjon: 1) De som ønsker å slutte helt å jobbe, bør ta ut AFP (etter

dagens regler) fra 62 år. De bør så ta ut folketrygd fra 67 og vil få (samordnet) tjenestepensjon.

Tariffoppgjøret juni 2009:

Videreføring av dagens pensjonsordning: hva innebærer det?


2) De som ønsker å jobbe noe før 67 år, kan ”fylle opp” med del-AFP, og ta folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år.

3) De som vil jobbe full tid etter fylte 62 år, kan ikke ta ut AFP og bør ikke ta ut folketrygd, fordi da vil pensjonen fra 67 år bli lavere.

I dag får de fleste i offentlig sektor en ekstra samordningsfordel fra 67 år, slik at flertallet ender opp på nivåer over 70 prosent. Disse samordningsfordelene vil etter hvert bli borte, fordi en ikke samordner med en standardisert folketrygd, slik som i dag.

YS om løsningenResultatet vi kom frem til er etter YS’ syn en midlertidig løs-ning. Konsekvensen av å forlenge dagens ordning er at de nød-vendige tilpasninger for levealdersjustering og indeksering ikke er foretatt. Det betyr at vi på sikt ikke har sikret dagens nivå for tjenestepensjon for arbeidstakere i offentlig sektor.

Kravet om å videreføre 66 prosent av sluttlønn ved 65 år, forutsatt 30 års opptjening, vil etter hvert utvannes av leve-aldersjusteringen. Dagens bruttoordning motvirker ikke denne utviklingen. I en langsiktig løsning må vi derfor fokusere på de årskullene som kommer etter oss og som fullt og helt skal ha opptjening i nytt system for folketrygd og tjenestepensjon.

YS har hele tiden påpekt at nivåene på pensjonsytelsen er viktigst, sammenholdt med nødvendige garantier. Dette gjelder både nivået for de som må gå av med pensjon ved 62 år og ved 65 år. I tillegg har det vært viktig å få på plass et system for de gruppene som har særaldersgrense og hvor man har plikt til å fratre tidlig.

Levealdersjusteringen gjør at nivåene i bruttoordningen grad-vis går nedover. Med en maksimal opptjeningstid på 30 år blir det nødvendig å stå lenger i jobb for å opprettholde nivået på pensjonen.

Kommentar fra Norsk SkolelederforbundNSLF ser at resultatet av oppgjøret er i tråd med flertallet av våre medlemmers interesser. Resultatet ivaretar sluttlønnsprin-sippet, 66 % pensjon og sikrer 30 års opptjening og gode over-gangsordninger for store grupper. Levaldersjusteringen vil imi-dlertid føre til at tilsatte i det offentlige må jobbe noe lenger for å oppnå samme nivå på pensjonsytelsen som i dag. Vi må likevel få etablert en rekke detaljer og tolkninger før vi kan gå ut med veldig mye mer konkret.

ØkonomiModerat oppgjør i Staten

Den økonomiske rammen i årets oppgjør i statlig sektor ble på 4,4 prosent.

Elementene:Det gis et generelt tillegg på 2400 kroner fra ltr. 1- 45Det gis et prosenttillegg på 0,68 prosent fra ltr. 46- 80Det gis et kronebeløp på 4800 kroner fra ltr. 81- 95

Tillegget tilsvarer litt over 1 krone timen, på lik linje med det som ble avtalt i privat sektor.

Lokal forhandlingsbestemmelse åpnes, men det avsettes ingen sentrale midler til å gjennomføre disse.

Partene har også blitt enige om nedsette et partsammensatt utvalg som skal jobbe med eventuelle likelønnsutfordringer innefor det statlige tarifffområdet fram mot hovedoppgjøret 2010.

4,72 prosent i KSØkonomien i kommunesektoren ble avtalt i fjor men har føl-gende innretning:

Det gis et generelt tillegg på 3.1 prosent av den enkeltes grunnlønn, dog minimum kroner 9.000.Tillegget gis til alle ansatte i stillinger som omfattes av Hoved-tariffavtlen (HTA) kapittel 4 med virkning fra 1. mai 2009.Minstelønnssatser justeres tilsvarende.

Samme økonomi i OsloØkonomisk resultat for Oslo kommune:

Det gis med virkning fra 1. mai 2009 et tillegg på lønnstabel-len 1,95 prosent, dog minimum kroner 6000. Dette gir en totalramme på 4,74 prosent for lønnsoppgjøret 2009. Det er det samme som er gitt i øvrige norske kommuner. n

Tore Eugen Kvalheim er leder av YS.


AV REkToR kjELL ARNE ENGELSø

Frafall i videregående skole har blitt gjenstand for høylytt oppmerksomhet i media den siste tiden. Fylkespolitikere kappes om å finne passende tiltak for å redusere prosenttallene, og sentrale skolemyndigheter uttrykker sterk be-kymring. I sum kan vi si at man lar det røde lyset blinke over den videregående opplæringen. Etter min oppfatning er det spørsmål som ikke blir stillet i denne

debatten. Man finner flere gode presi-seringer i forskningsrapporter, men det ser ikke ut til at disse når ut til media og politisk nivå.

Frafall – begrep og innholdHva kan frafall dreie seg om? Markus-sen og Sandberg (2005) skiller mellom stayere, returnerte og sluttere. Støren og Sandberg (2001) bruker uttrykk som ” i rute”, ”forsinket” og ”utenfor”. Wiborg og Rønning (2005) bruker bortvalg,

omvalg, midlertidig avbrudd eller av-slutning.

Ordet frafall er en direkte oversettelse av det engelske ”drop-out”. Å ”droppe ut” har i språkbruken vært knyttet til per-soner som havner utenfor samfunnet. Det går en ganske så klar linje fra frafall til frafallen til fortapt. Kan dette være riktig, og så alvorlig?

Det har riktignok været en viss utvikling i ordvalg. Tidligere ”sluttskjema” i mitt fylke Nordland heter nå avbruddskjema, men ordbruken er ikke gjennomført. På samme skjema er det formuleringer som: - Det skal sendes sluttskjema når… - Skjemaet skal brukes for alle som slut-ter…

Ser vi på avbruddsskjemaene i Nordland er det 14 årsaker som kan føres opp.

Her er tre:• Omsorg for barn/svangerskap. Hva

kan dette uttrykke i forhold til skolens nivå på tilrettelegging av opplæring, eller evne til å holde elevene i gang?

• Bytte av skole og flytting ut av fylket. Det første kan logisk sett ikke betraktes som et avbrudd av utdanning. I flyt-tetilfellene vet vi ikke i hvilken grad elevene fortsetter på en skole der de flytter.

• Fått arbeid/læreplass. Er ikke læretid en del av opplæringa?

Fylkeskommunene har ikke de samme definisjonene og opererer med ulike skjemaer. I sum betyr dette at det som ligger til grunn for politikernes tiltak mot frafall i beste fall er heftet med større usikkerhet enn det som kommer fram i strategidokumenter.

”Frafall” i videregående skoleKan vi i det hele tatt benytte et ord som frafall i et utdanningsløp?

Rektor Kjell Arne Engelsø skriver i denne artikkelen blant annet at det som ligger til grunn for politikernes tiltak mot frafall i beste fall er heftet med større usikkerhet enn det som kommer fram i strategidokumenter. Han oppfordrer til debatt om realiteter og ordbruk!


Frafall og gjennom-strømmingSkal det statistiske tallmaterialet kunne si noe mer eksakt rundt denne problem-atikken, så bør ordbruken endres. Vi må skille mellom det som er forsinkelser i en utdanning og det som er en avs-lutning for lengre tid. Dette finner vi nå blant annet hos Statistisk sentralbyrå (2008) der det skilles i en femårsperiode mellom fullført på normaltid, fullført for-sinket, fortsatt i vgs, ikke bestått fagprøve etter fullført VKII.

Ut fra min erfaring vil jeg si at i svært mange tilfelle veiledes ungdom til både å bytte programområde, eller ta et aktivt venteår. Dette har ofte vist seg å styrke elevenes videre utdanningsløp. Derfor blir det noe paradoksalt når vi er pålagt å gi individuell veiledning, og så i neste omgang merke disse ungdommene som avvikere fordi de benytter seg av en lovfestet rettighet.

Det finnes også en annen innfallsvinkel: Kan vi i det hele tatt benytte et ord som frafall i et utdanningsløp? Etter ung-domsretten begynner voksenretten. I de årlige utdelingene av fag- og svennebrev på Sør-Helgeland har jeg merket meg at majoriteten av de som mottar sine brev er godt voksne mennesker. Skulle disse personene noen gang ha blitt karakteris-ert som frafalt? Med ”livslang læring” og større mobilitet i arbeidslivet på den ene siden, er utdanningen for unge blitt langt mer standardisert. Wiborg og Rønning (2005) peker nettopp på dette:”Et annet tankekors er det at det nettopp er ungdomstiden som har blitt standardis-ert i økende grad når det gjelder utdan-ningstilbud, ettersom ungdomstiden ofte sees på som en periode for utprøving ... og for å finne egne veier.”

Frafall i historisk perspektivDet har vært vanskelig å finne tallmate-riale som kan sammenlignes med det vi produserer av statistikker i dag. Skole-systemet har jo også endret seg radikalt. Et spørsmål som ikke i særlig grad er forsøkt besvart, er om dagens situasjon er verre enn det den var tidligere i forhold til avbrudd og forsinkelser. I 1962 var 64,3 % av årskullet 15-åringer i utdanning. I 1971 er dette tallet økt til 95,9 %, og i 1990 er hele årskullet inne. For 17-åringer er tallene henholdsvis 43,9 %, 60,8 % og 85,2 %.

Er det rimelig å forvente at desto større andel av kullet som er i skolen, jo større andel av disse vil streve med å gjennom-føre skolegangen innen ”normert” tid? Er det større sannsynlighet for at flere vil ha de samme problemene i en ”enhets-skole” enn i skoleslag som er mer spesi-fikt tilpasset en målgruppe? Man kunne kanskje svare ja på begge spørsmålene. I utvalgsskolene realskole og gymnas der 43,8 % av ungdomskullet gikk i 1964, var det samlet 18,3 % stryk av de som meldte seg opp til eksamen. Om vi skulle ekstrapolere dette forholdet ville strykprosenten bli 41,7 % dersom hele kullet var i skolen. Selv om en slik tall-lek ikke reflekterer en virkelighet, kan den indikere noe.

Av de som avsluttet grunnskolen i 1995 og begynte på skolen om høsten, var det

58,5 % som gjennomførte videregående opplæring på normert tid (SSB). To år etter innføringen av Kunnskapsløftet er 71,7 % av 2004-kullet i rute mot studie- eller yrkeskompetanse. I 2005- kullet var tallet 74,5 (NIFUSTEP 2008). Hva forteller slike tall oss?

Det 13-årige løpDet ligger en grunnleggende inkon-sekvens i at elever fra ungdomsskolen skal kunne være kompetente til å gjen-nomføre en videregående opplæring når de ikke har bestått fag i grunnskolen: ”Det store frafallet i videregående

opplæring har sammenheng med forhold tidligere i utdanningsløpet. Forskning viser at majoriteten hos dem som ikke gjennomfører videregående opplæring, går ut av grunnskolen uten å ha tilegnet seg tilstrekkelige kunnskaper og fer-digheter.” (STM 16)

Konsekvensene av Opplæringslovens § 3.1 må da bli en lavere forventning til både faglig nivå og fullført videregående opplæring. Men det er slett ikke det man kommuniserer i media eller i poli-tiske vedtak. n

Dette er en forkortet utgave av en artikkel som du vil finne i sin helhet på NSLF sin nettside, www.nslf.no. Du finner også en referanseliste her. Vi følger opp dette temaet med en fortset-telse av artikkelen i neste nummer av Skoleled-eren. Forfatteren tar gjerne imot reaksjoner på [email protected].


Rektorutdanning

I hovedsak fortsetter vi de gode partnerskapene vi har hatt siden oppstarten i 2002. Det gjelder først og fremst med Institutt for sam-funnsøkonomi ved NTNU som vi anser som det tyngste fagmiljøet i landet innenfor utdannings-økonomi og skoleeffektivitet, med Læringslaben innenfor analyse av skoledata og med Ledelse Vekst og Organisasjon innenfor ledertrening. I tillegg har vi en tradisjon for, som fortsetter i det nye programmet, et tett samarbeid med internasjonale skoleforskere, blant annet ved Uni-versity of London, og anerkjente norske skoleforskere, som også vil være viktige i vårt nye program. Den nye alliansen i programmet vårt er Stockholms universitet og Uppsala universitet. De skal særlig styrke vårt arbeid med skolebasert utvikling.

Handelshøyskolen BI har et bredt faglig register å spille på enten det er innenfor offentlig ledelse, endring og styring eller innenfor mer gener-iske fagområder som ledelse, jus, organisasjon, økonomi osv. Samar-beidspartnerne er følgelig valgt ut fra at de kompletterer vår allerede brede kompetanse. Spørsmålet ditt tar som utgangspunkt at det ikke er vanlig med brede samarbeidskoali-

sjoner innen skolelederutdanning. Det tror jeg du har rett i. Som vist ovenfor har vi lang tradisjon for dette. Ting tyder på at det har vært vanskelig for aktører i det norske markedet å få dette til. Vi leser dette kravet fra staten slik at de vil bryte opp gamle, stivnede og etablerte miljøer som over tid har vist liten evne til å bringe nye perspektiver inn i skolelederutdanning. Det skal bli spennende å se hvor brede til-budene egentlig vil bli.

Dette er viktig, særlig det siste er veldig interessant: Holdninger. Rektorprogrammet, slik det er spesifisert fra staten, legger opp til at studentene skal tilpasse seg et bredt sett av holdninger. Det skal vi leve opp til, men vi kommer til å profilere oss som tidligere at hold-ningene i større grad enn tidligere må utvikles og rette seg mot forhold som gjør norsk skole bedre. Skoleledelse som fører til at elevene får økt læringsutbytte vil alltid komme til å være det helt sentrale hos oss. Det er i dette lyset vi må se utvikling av holdninger både i forhold til eierne, ansatte, elevene og foreldrene. Det er her vi må starte, og så må vi gi norske skolele-dere kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å nå dette målet.

For å styrke lederkompetansen i skolen får nyansatte rektorer nå tilbud om et

skreddersydd utdanningstilbud. Utdanningsdirektoratet har gitt Handelshøy-

skolen BI, ILS ved Universitet i Oslo og Universitetet i Bergen i oppdrag å tilby

rektor-utdanningen fra høsten av. Studiet tilbys i første omgang til nyansatte

rektorer og rektorer som mangler slik utdanning.

INTERVjU: ToRmoD SmEDSTAD

Skolelederen har tatt kontakt med disse tre miljøene for å høre litt om hvilke samarbeids-partnere de har og hvordan de vil legge opp studiet. Her er spørsmålene vi stilte:

Hvilke miljøer har dere inngått samarbeid med i forbindelse med den nye rektorutdanningen?

Jeg har forstått det slik at det var et krav at flere utdan-ningsmiljøer skulle samarbeide om tilbudet. Hvordan valgte dere samarbeidspartnere og på hvilken måte styrker dette helheten i utdanningstilbudet?

Direktoratet vektlegger at skoleledere må tilegne seg kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og holdninger. Kan du/dere si noe kort om hvordan dette blir imøtekommet?

Utdanningen vil være på 30 studiepoeng. Dere har om-fattende erfaring med utdan-ningsledelse. Er det mye som skal endres i forhold til det tilbudet dere har hatt på dette nivået før? Kan du/dere fortelle litt kort om innhold og organisering av det nye studiet?

Handelshøyskolen BI


Dette har vi øvet oss på lenge, med strålende tilbakemeldinger fra stu-dentene. Vi gleder oss til å ta fatt innenfor den nye rammen som rek-torutdanningen til staten gir oss – og vi takker for tilliten!

Vårt nåværende studietilbud i skoleledelse har bestått av tre 30-poengs programmer som fører frem til full mastergrad. Det første programmet dekker samfunnsper-spektivet, det andre organisasjons-messige forhold og det tredje leder-skap i skolen.

Det nye tilbudet, som er laget i tråd med Utdanningsdirektoratets krav-spesifikasjon, har elementer fra samtlige tre programmer og fremstår dermed som vesentlig bredere enn det introduksjonsprogram vi til nå har benyttet. Vi er imidlertid klare på at vi fortsatt vil ha et sterkt fokus på bedring av skolens kvalitet og på å utdanne skoleledere som er trygge på seg selv, som har mot til å lede og som kan stå i fremste rekke for en endring i skolen.

Vårt nye 90 poengs mastergradpro-gram i skoleledelse vil derfor bli ytter-ligere spisset. Vi kommer til å tilby fire 15-poengs påbygningsprogram-mer: HRM for skoleledere, Elev-, skole- og personaljuss, Virksomhets-ledelse og økonomistyring i skolen og endelig Endringsledelse i skolen. Innenfor de to siste programmene skrives en individuell masteroppgave som vil telle 24 studiepoeng. n

ILS vil samarbeide med konsulent-firmaet Resultatorientert uvikling, Juridiske Kurs og Konferanser AS, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i Utdanning (ITU), Pedago-gisk forskningsinstitutt og Institutt for statsvitenskap.

Det erfaringsbaserte masterpro-grammet i utdanningsledelse (120 studiepoeng) ved ILS ledes i dag av en stab med personer med forsk-ningskompetanse innenfor skole-ledelse og organisasjonslæring. Vi har god erfaring med også å benytte spisskompetanse fra andre univer-siteter og høyskoler som forelesere på spesielle temaer. I den nye rek-torutdanningen får vi mulighet til å etablere et langsiktig samarbeid med våre partnere. På den måten styrkes helheten i rektorutdannin-gen.

Det er en utfordring å trene leder-rollen i et utdanningsprogram, siden ledelse utøves i et samspill mellom aktører, kontekst og ledelsesoppgaver. Men vi vil ta i bruk ulike metoder for trene fer-digheter slik at deltakerne kan utvikle et handlingsrepertoar for møtet med aktuelle utfordringer i sin praksis. Vi vil for eksempel vekt-legge dilemmahåndtering gjennom bruk av case, trene ledelse gjennom bruk av rollespill og scenarietenkn-ing, trening på møteledelse, kon-flikthåndtering og argumentasjon. Slik praktisk trening vil knyttes til refleksjon over egen lederrolle, sterke og svake sider som leder, og bevisst-gjøring av strategier for mestring og egenutvikling. Vår samarbeidspart-ner konsulentfirmaet Resultatori-entert uvikling har bred erfaring

med bruk av slike metoder for leder-utvikling.

I forhold til vårt ordinære mastertil-bud styrker vi kompetanseområder med henblikk på rektors behov, kvalitets- og endringsarbeid på egen arbeidsplass. Vi ønsker også et nært samarbeid med skoleeiere. I tillegg legges større vekt på deltakernes egenutvikling som ledere i skolen. Utdanningstilbudets faglige profil er konkretisert i fire hovedmål:

1. Skolelederne skal tilegne seg innsikt i utdanningens rolle i samfunnet, interne forhold i sko-len som organisasjon og sam-spillet mellom aktører og parter som deltar i styringsdialogen

2. Skolelederne skal utvikle kyn-dighet til å forvalte strukturelle, kunnskapsmessige, menneskelige og økonomiske ressurser på en forsvarlig måte og i tråd med sko-lens formål

3. Skolelederne skal utvikle komp-etanse i å planlegge, organisere, lede og evaluere arbeid som sikter mot læring og utvikling

4. Skolelederne skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og hold-ninger som gjør dem i stand til å analysere og vurdere kunnskap om elev, skole og samfunn

Undervisningen gjennomføres som todagers seminarer med forelesninger, gruppearbeid og arbeid med praksis-utfordringer. Skolelederne organiseres i basisgrupper som skal samarbeide mellom samlingene. I samarbeid med skoleeierne vil det bli arrangert to ”dialogkonferanser”. Her settes søkelyset på gjennomføring av Kunnskapsløftet lokalt. n

ILS, Universitet i Oslo Faggruppa i utdannings-ledelse ved ILS ser fram til oppstart av det nasjonale rektorprogrammet. Fra venstre prosjektleder Marit Aas, assisterende instituttleder Eli Ottesen og prosjektmedarbeider Charles Hammersvik. (Foto: Ruth Jensen)

Professor Johan From ved Handelshøy-skolen BI er faglig ansvarlig for dette tilbudet. (foto: BI)


Vi bygger utdanningen på et etablert samarbeid innenfor UH-nett Vest, som består av Universitetet i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen, Høgskolen Stord-Haugesund, og Høgskulen i Volda. I tillegg har vi i denne sammenhengen styr-ket UH-nett Vest med Norsk Lærerakademi og Price-waterhouseCoopers AS.

Partnerne er valgt ut på grunn av svært gode erfa-ringer fra pågående og tidligere samarbeidsprosjekt. Vi utfyller hverandre på viktige områder. Alle de samarbeidende institusjonene har dessuten lang erfa-ring fra ledertrening og fra lignende kurs og studietil-bud for skoleledere, så det er mye og variert komp-etanse som vi kan bygge videre på når vi nå skal i gang med dette nye programmet.

Ja, vi kommer til å lage en kursportefølje som gjen-nom praktiske øvelser og diskusjoner rundt utvalgt litteratur vil ivareta mange ulike sider ved det å være leder og hva det vil si å utvikle sin lederkompetanse. Deltakerne kommer til å få presentert nyere norsk og internasjonal forskning om ledelse generelt og om skoleledelse spesielt, og vi vil legge stor vekt på hva det vil si å lede en organisasjon som arbeider med læring og barn og unge i utvikling. Vi legger til grunn

at alle – også ledere – lærer best når de arbeider med gode problemstillinger som engasjerer dem. Derfor kommer kurset til å bli bygd opp på en slik måte at deltakerne får anledning til å bruke den litteraturen de leser til å gå i dybden på en problemstilling fra praksisfeltet som de ønsker å finne ut av. Gjennom veiledet gruppearbeid får de anledning til se denne problemstillingen fra ulike perspektiv, diskutere praktiske og etiske problemer med hverandre og på den måte øke sin forståelse av praksis.

Svaret på det første spørsmålet er både ja og nei. Som sagt er vi et knippe partnere som i en årrekke har arrangert kurs, drevet med lederutvikling og utviklet studieprogram hvor skoleledelse har stått sentralt. Samtidig skal vi nå bringe sammen disse partnerne og lage en helt ny utdanning. Så vi ser for oss at vi må ta med oss det beste fra det vi har og se hvordan det kan bringes sammen til en spennende, ny helhet. Det har jo skjedd mye i skolen de siste årene, og nå er også en ny lærerutdanning på trappene. Vi oppfatter det som viktig å få brakt relevante nye perspektiver og resultater fra forskning og evalueringer inn i den nasjonale skolelederutdanningen. I dag er oppfølging av lærernes faglige utvikling en sentral lederoppgave, og dette vil stå sentralt i vår lederutdanning. n

Universitetet i Bergen


Professor Sølvi Lillejord fra Universitetet i Bergen er faglig leder for dette tilbudet, mens Knut Roald, førstelektor ved Høyskolen i Sogn og Fjordane, er faglig nestleder. (Foto: Tormod Smedstad)

På forbundssiden

Tillitsvalgtkurs høsten 2009Norsk Skolelederforbund arrangerer tillitsvalgtkurs trinn 1: Grunnkurs 3.-4. september 2009. Kurset inneholder informasjon om Norsk Skolelederforbund og vår hovedsammenslutning YS. Videre blir det gjennomgang av Hovedavtalene og Hovedtariffavtalene for KS-sektoren og stat-sektoren, og dokument 24 og 25 for Oslo kommune. Styringsretten blir tema, og informasjonsarbeid og tillitsvalgtarbeid tas opp med særlig fokus på forventninger og praktiske råd til tillitsvalgrollen.

Kurset arrangeres på Clarion Hotell Gardermoen. Kurset starter torsdag 3.9 kl. 10.00 og avsluttes med lunsj fredag 4.9 kl. 14.00. Målgruppen er tillitsvalgte eller medlemmer av lokallag og fylkeslag, men alle våre medlemmer kan delta. Kursets innhold vil være meget relevant og nyttig i forhold til jobben som skoleleder.

Neste kurs, trinn 2: Forhandlingskurs, planlegges lagt til 4.–5. mars 2010, og kurs trinn 3: Videregående kurs i Antibes, Frankrike, arrangeres i uke 12 (21.3-25.3) 2010. For å få plass på kurset i Antibes, må en ha gjennomgått trinn 1 og 2.

Vi oppfordrer våre medlemmer til å melde seg på våre kurs til Øyvind Tveitstul ([email protected]) eller Åsmund Johansen ([email protected]). Vi viser til vår hjemmeside.

Tillitsvalgtkurs trinn 3, Videregående kurs, blir holdt på hotell Belles Rives i Antibes i Frankrike. (Foto: Jan Utengen)


Vi ønsker alle våre

kunder og forbindelser

en riktig god sommer!

NYT SOLEN OG HA EN FIN FERIE!

Bib

liote

kene

s IT

-sen

ter

AS

• M

aler

haug

veie

n 20

• P

b. 6

458

Ette

rsta

d •

0605

Osl

o

Tlf:

22 0

8 34

00

• Fa

ks: 2

2 08

98

80 •

sal

g@bi

bits

.no

• w

ww

.bib

its.n

o

103x293_Sommer_09.indd 1 27-04-09 14:00:59


Skolene i London har generelt slitt med dårlige prestasjoner på de standardiserte prøvene og i rapportene fra Ofsted-inspeksjonen. The London Leadership Strategy ble satt i gang for å dra nytte av de gode lederne; de skulle fungere som konsulenter for skoler som strevde ved å gå inn i skolene, observere og dele sine erfaringer. Disse lederne skulle også gi råd om skoleutvikling og hva de mente var effektive tiltak ut i fra situasjonen skolen befant seg i.

krevendeI en artikkel skrevet av Dr George Ber-wick i en av NSCLs elektroniske publi-kasjoner (ldr magazine) legges det ikke skjul på at det var en vanskelig oppgave

å rekruttere og overtale erfarne skole-ledere fra vellykkete skoler til å påta seg denne jobben. I tillegg til å stå fram på denne måten var det mange som var engstelige for at det ville gå ut over egen skole. I utgangspunktet var det bare tre som meldte seg. Man valgte derfor å fokusere på fem bydeler og hadde som målsetting å få 10 prosent av de beste skolene til å samarbeide med 10 pro-sent av de som hadde størst ut-fordringer.

Det er ikke alltid lett å erkjenne at sko-len har problemer og trenger hjelp, mange vil forklare det med at det er et elevkull med mange problemer osv. Det er en del av hjelperens oppgave å avklare og gå inn i dette, men selvfølgelig gjen-nom et tillitskapende samarbeid.

ForbedringerForbedringer skjedde imidlertid raskere enn man tenkte, målt i forhold til testresultater og inspeksjoner. I to tilfelle kunne en for eksempel påvise forbed-ringer bare etter to og en halv termin. Konsulent-lederne ble ivrig opptatt av hvordan ”deres” skoler utviklet seg og det oppstod en team-følelse. I løpet av de årene prosjektet har pågått rappor-teres det om forbedringer i både de sko-lene som blir hjulpet og i de skolene som konsulent-lederne kommer fra. Suksessen har gjort sitt til rekrutterin-gen; nå er det 54 ledere på ungdoms-trinnet og 100 ledere på barnetrinnet som deltar. Det er mange som har opp-daget at det å være konsulent og hjelpe andre, faktisk kan også bidra til å utvikle egne ferdigheter og egen bevisstgjøring.

Gode ledere hjelper skoler som streverThe London Leadership Strategy (LLS) har vist at samarbeidet mellom rektorer kan heve standarden både i de skolene som strever og hos de som har suksess.


Hva sier du, head teacher Dee Russel?Dee Russel er rektor på en barneskole i et område som heter Wimbledon Park. Det er en velfungerende skole. Hun har

deltatt som konsulent i London Leader-ship-prosjektet.

Er det ikke krevende for en vellykket leder å bli akseptert som ”en hjelpende hånd” i en skole som sliter?– Nei, faktisk ikke. Det er nesten mot-satt. Jeg har erfart at den skolelederen som blir støttet har følt en lettelse over å få slik støtte. The London Challenge handler om likeverdighet og sosial rett-ferdighet – en London-skole med suk-sess som støtter en annen med store problemer slik at elevene innen 2012 skal få et mye bedre læringsutbytte. Rektoren vi støtter vet dette og setter pris på en hjelpende hånd. Jeg sier som ordtaket ”two heads are better than one”. (Red. anmerkn.: Head betyr som kjent både hode og rektor.) Personalet på begge skoler jobber som et team.

Som konsulent skal du engasjere deg for fullt i problemene på den andre skolen. Hvordan får du tid og energi til å lede din egen skole samtidig som du hjelper en annen skole?– Den rådgivende rektor blir ikke valgt

fordi vedkommendes skole lykkes på alle områder, men fordi skolen har et sterkt og godt fungerende lederteam. Vår skole har også gode og erfarne klasseromspraktikere som har kapasitet til selvledelse selv om rektor ikke er tilst-ede. Jeg har et personale på 60: lærere, lærerassistenter og andre støttefunk-sjoner. Det er tiden og kvaliteten hver av disse bruker på elevene som utgjør for-skjellen. En rektor kan ikke utføre disse møtene, men jeg ønsker å framstå som en modell for personalet. Jeg tror fullt og fast på at elevene kan lykkes, og det vet både personalet og elevene.

Hvordan gikk du fram for å identi-fisere skolens problemområder og hvordan inspirerte du samarbeidende rektor til å jobbe med dem?– Det kan ofte være tilfelle at rektor på skoler med store utfordringer har prob-lemer med å skille mellom umiddelbare handlinger og viktige tiltak. Det kan være et symptom på dårlig utviklete strukturer for lederskap. Den rådgiv-ende rektors rolle er å hjelpe den aktuelle leder til å identifisere hvilke tiltak som er nødvendige. På mange skoler er det lite som kan gjøres med kvaliteten på undervisning og læring hvis en ikke først forbedrer ledelsens effektivitet. Jeg hjelper rektorene og deres lederteam å identifisere og utvikle strategier for ledelse som vil bidra til at elevene får økt læringsutbytte.

Var det verdt slitet?– Uten tvil! Det å bidra til positive endringer i et annet skoleområde i Lon-don er et privilegium som gir meg energi til å administrere min egen tid mer effektivt. Nøkkelordet her er egentlig: London. Vi er alle londonere, og vi har fokus på å gjøre denne flotte byen til en førsteklasses by for barna når det gjelder skolegang. n

Gode ledere hjelper skoler som strever

På bildene ser vi elever fra to velfungerende London-skoler: John Betts Primary School og Wimbledon Park Primary School.

Dee Russel, rektor på Wimbledon Park Primary School, er en av rektorene som har stilt opp som veileder for andre London-skoler som strever.



Voksenopplæringssenteret i Bærum har dette skoleåret en gjennomstrømning på 1134 elever – inkludert 130 flyktnin-ger. Den største avdelingen er ”norsk-avdelingen” som har totalt 1007 elever gjennom året, mens spesialpedagogisk avdeling har 81 og grunnskoleavdelin-gen har 46. Innenfor hver av disse avde-lingene finnes et mangfoldig tilbud – tilpasset svært ulike elevgrupper. Skolen finansieres gjennom et rammetilskudd fra kommunen, refusjon fra staten og egenbetaling.

Voksenopplæringen er en lovpålagt virk-somhet. Dels er det Opplæringsloven som sier noe om spesialundervisning for voksne og grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige fra 16 år og norske voksne. Dels er det Introduksjonsloven fra 2005 som slår fast at voksne innvand-rere – som ikke kommer fra EU-land – har plikt til å ta 300 timer norsk og sam-funnskunnskap for å få varig bosetting og norsk statsborgerskap. (Alternativt må de ha bestått norskprøve.) Loven sier også at det skal også gjennomføres et toårig introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger.

En logistisk utfordringRektor Ellen Haraldsen forteller at Vok-senopplæringssenteret i Bærum har 91 ansatte fordelt på omtrent 60 årsverk. Elevene kommer fra 107 forskjellige nasjoner. – Vi må være svært fleksible. Vi har for tiden ca 700 elever, men det er altså over 1000 som er innom på års-basis. Vi vet egentlig ikke hvor mange elever som kommer og må drive kontin-

uerlig inntak. Vi arbeider for å få for-ståelse for at vi trenger en økt adminis-trativ ressurs for å imøtekomme dette. Her skal det kartlegges og registreres 20 nye elever hver uke. Elevene som kom-mer til norskopplæring er alt fra analfa-beter til elever med akademisk bak-grunn, og flyktninger får plass innen tre uker etter at de er bosatt i kommunen. Rektor Haraldsen legger til at skolen har helårsdrift og kveldsundervisning. – Da er det en stor utfordring å drive dette med dagens arbeidstidsavtale! Her burde man ha åpnet for andre og mer fleksible løsninger, sier hun.

SpesialpedagogikkAina Weidal er undervisningsinspektør for skolens spesialpedagogiske avdeling.

Hun forteller at voksne elever over 20 år henvises hit etter sakkyndig utredning fra PPT eller henvisning fra lege. Det dreier seg blant annet om psykisk utviklingshemmede, hjerneskadde og slagrammede. Målsettingen for disse elevene er å få dem til å fungere i hver-dagen. Med til avdelingen hører også elever med syn og hørselsproblematikk og store lese- og skrivevansker. – Hva med innvandrerne som har behov for spesialpedagogisk oppfølging? sier Wei-dal. Det er vanskelig å kartlegge dette behovet og PPT har ikke slik kapasitet. Weidal er bekymret over at mange i denne gruppa faller utenfor. Vi kan lett forestille oss at det for eksempel er van-skelig å lage tester for lese- og skrivevan-sker for alle disse språkgruppene!

En mangfoldig virksomhet

Voksenopplæringen er en skole med kontinuerlig inntak og helårsdrift

Her ser vi undervisningsinspektørene Aud Blaker og Aina Weidal på hver sin side av rektor Ellen Haraldsen.


GrunnskoleopplæringGrunnskoleopplæring gis i fagene norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og naturfag. Det er få norske voksne del-takere her. Minoritetsspråklig ungdom fra 16 år dominerer i denne elevgruppa, og det er elever som ikke har grunnskole fra hjemlandet, eller grunnskole som ikke kan jamføres med norsk grunn-skole. Det er stor faglig spredning og mange av elevene sliter med psykososiale problemer. De siste årene har det kom-met flere ungdommer fra øst-Europa, og disiplinproblemer har vært økende.

– Det er jo slik at man ikke kan stryke til grunnskoleeksamen i Norge. Mange av våre elever blir litt for utålmodig etter å begynne på videregående skole og slut-ter før de får god nok kompetanse. Kan-skje noen av elevene hadde hatt bedre av å gå ett år i en norsk ungdomsskole iste-den – med den språklige stimulans som de får i dette miljøet, spør rektor Har-aldsen.

Norsk og samfunnskunnskapDeltakere som har fått oppholdstilla-telse etter 1. september 2005, har rett og plikt, plikt eller verken rett eller plikt til norskopplæring. De som har rett og plikt må gjennomføre 250 timer med norskopplæring og 50 timer med sam-funnskunnskap for å få varig bosetting eller søke om statsborgerskap. De som har rett og plikt til norskopplæring, får dette gratis.

– Det er et krav at samfunnskunn- skapsdelen på 50 timer skal undervises på et språk deltakeren forstår. Med 107 nasjoner representert betyr dette at vi er nødt til å samarbeide med andre kom-muner for å få dekket alle, forteller rek-tor Haraldsen.

I norskopplæringen deles deltakerne inn i tre spor: de som har liten eller ingen utdanning fra hjemlandet (spor 1), de som har utdanning tilsvarende norsk grunnskole (spor 2) og de som har utdanning utover norsk grunnskole og behersker engelsk godt (spor 3). Her er det mye læremateriell som må utvikles lokalt! Undervisningsinspektør for denne enheten er Aud Blaker.

Blaker redegjør for et prosjekt der de

bruker praksis i bedrifter som en del av norskopplæringen – norsk med yrkes-kvalifisering. Det er de såkalte spor 2-elevene som får norskopplæring knyt-tet til blant annet praksis i barnehage, i helse- og omsorgssektoren eller salg og service (NYK- norsk med yrkesmessig kvalifisering). Skolen har laget inten-sjonsavtaler med mange bedrifter og mange fortsetter sin utdanning innefor disse feltene, for eksempel har skolen et samarbeid med helsefagarbeiderlinja på Rud videregående skole.

IntroduksjonsprogrammetIntroduksjonsprogrammet er et toårig heldags og helårig program for nyankomne flyktninger. Bærum kom-mune mottar 120 flyktninger per år. Deltakerne får en introduksjonsstønad tilsvarende 2G, og det lages en individu-ell tilpasning og karriereplan for hver deltaker. Målsettingen er at 75 % av del-takerne skal være i arbeid eller utdan-ning etter de to årene – en målsetting skolen i samarbeid med Flyktningekon-toret stort sett klarer å oppfylle.

Ekstern virksomhetSkolen skaffer også egne inntekter gjen-nom å selge sin kompetanse. Fra neste år vil de opprette en oppdragsavdeling som skal ta seg av dette slik at de blant annet kan sørge for at de tar rett betaling for slike oppdrag. Voksenopplæringen er inne i 14 forskjellige eksterne oppdrag i dag. Det kan være norskopplæring for studenter og professorer på BI eller for filippinske sykepleiere. Det er prosjekter som fra ”ufaglært” til ”faglært” og AMO-kurs for NAV. Voksenopplærings-senteret har utviklet bred kompetanse på kartlegging av norsknivå og lese- og skrivevansker for voksne og bidrar eksternt med dette.

Voksenopplæringen i Bærum er lokalis-ert på tre forskjellige steder. Det er nok en utfordring – særlig med tanke på å skape helhet og fellesskap i personalet – men de holder felles seminar og per-sonalmøter og arbeider med å utvikle felles pedagogisk tenkning.

Til tross for kompleksitet, mangfold og mange utfordringer; her møtte vi en ledelse som var full av engasjement og pågangsmot! n

Iskinder Alemayehu kommer opprinnelig fra Etiopia. Nå er han elev på Voksenopplæringssenteret i Bærum og godt motivert for å lære seg om norske samfunnsforhold og bedre sin kompetanse i norsk.

Iskinder Alemayehu kommer opprin-nelig fra Etiopia. Han er leder av Brukerrådet på Voksenopplæringen. Brukerrådet arrangerer sosiale utfluk-ter for elevene, for eksempel muse-umsbesøk, og de tar i mot henven-delser fra brukerne om ting som ikke fungerer som det skal. Iskinder er veldig fornøyd med undervisningen og opplegget på skolen. Selv går han på introduksjonskurset og har prak-sisnorsk i en barnehage. Han er der to dager per uke og tre dager på sko-len. Han ler da jeg spør om det er barnehage han kunne tenke seg å jobbe i. – Nei, sier han, jeg har tenkt å begynne på videregående etter at jeg er ferdig her. Så vil jeg prøve å komme inn på politihøyskolen. Han har videregående utdanning også fra hjemlandet, men får den ikke god-kjent her. Iskinder synes det er nød-vendig og viktig å ta introduksjons-kurset. – Jeg må vite om regler og tradisjoner i det norske samfunnet. Dessuten er det vitkig å lære seg språket. Der har han kommet ganske langt; det er ikke vanskelig å få svar på de spørsmålene jeg stiller. Så har han da også bodd i landet i syv år. Han har ventet på oppholdstillatelse. Den er nå i orden så nå søker han om å få norsk statsborgerskap.


En av våre lærere blir far i sommer. Har det skjedd noen endringer i fedrekvoten? Han ønsker å ta ut fedrekvoten med 1 dag pr uke. Har han rett til det? Fedrekvoten, det vil si den delen av foreldrepermisjonen som er forbeholdt far, er økt fra

• 6 til 10 uker.

2 uker er tatt fra de ukene foreldrene kan fordele seg imellom, og 2 uker er en forlengelse av stønadsperioden.

De nye bestemmelsene gjelder fra 1. juli 2009. Det vil si at de gjelder for foreldre til

• Barn født 1. juli 2009 eller senere.

Det samme gjelder for adoptivforeldre som tar over omsorgen for barnet 1. juli 2009 eller senere.

Folketrygdloven åpner for at far kan ta

ut fedrekvoten som enkeltdager eller kombinere jobb og permisjon på annen måte. Tas fedrekvoten ut som enkeltd-ager, har han rett til stønad 50 dager. Arbeidsmiljølovens hovedregel er at foreldrepermisjonen avvikles som hel permisjon i en sammenhengende periode. Dette gjelder også for uttak av fedrekvoten. Delvis permisjon må bygge på en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver skal forsøke å imøtekomme arbeidstakers ønske om delvis permisjon.

Søknaden kan imidlertid avslås i de tilfelle hvor

• Delvis permisjon medfører vesentlig mer ulempe for virksom-heten enn uttak av full permisjon

Vanskeligheter med å skaffe kvalifiserte vikarer kan regnes som en vesentlig ulempe som gir mulighet for å avslå søknaden. Det forutsettes imidlertid at arbeidsgiver har gjort reelle forsøk på å skaffe vikar. Vesentlige økonomiske

ekstrakostnader ved en oppdelt eller delvis permisjon vil normalt også oppfattes som urimelig

Til vår supporttjeneste får vi ofte spørsmål om avvikling av foreldre-permisjon i forbindelse med de undervisningsfrie periodene i skoleåret. Verken lov eller avtaleverket gir arbeidstaker noen rett til å utsette uttaket av foreldrepenger/foreldre-permisjon på grunn av de undervisningsfrie periodene i skoleåret. Hovedregelen er at

• Arbeidstakere i permisjon bruker av sine stønadsdager selv om kollegaene har undervisningsfri.

Hovedregelen kan fravikes ved avtale, men arbeidsgiver er ikke forpliktet til å inngå en slik avtale.

Ved avvikling av lovbestemt ferie har arbeidstaker rett til å få utsatt forel-drepermisjonen.

ENDRINGER I FEDREkVoTEN

For Skolelederen

Utdanningsdirektoratet lager veiledninger til de gjennomgående

læreplanene i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet Samisk.

Veiledningene finner du på skolenettet.no/veiledninger.

Veiledninger til læreplanene i gjennomgående fagVeiledning til læreplanen i matematikk finner du nå på skolenettet. Før skolestart publiseres veiledninger til læreplanene i norsk og kroppsøving. Veiledninger til de andre gjennomgående fagene vil være klare i løpet av våren 2010.

Hva inneholder veiledningene?Veiledningene gir råd om og eksempler på valg av innhold, arbeidsmåter ogunderveisvurdering på alle trinn. Veiledningene er ikke heldekkende, mengir eksempler fra utvalgte deler av læreplanene.

Veiledningene lages av lærere og andre fagpersoner med nær tilknytning tilpraksisfeltet.

Veiledning til lokalt arbeid med læreplaner På skolenettet finner du også veiledning til lokalt arbeid med læreplaner i Kunnskapsløftet. Denne veiledningen skal bidra til refleksjon og kollegiale drøftinger om innholdet i læreplanene og konsekvenser for opplæringen. Temaer i veiledningen er blant annet lokalt arbeid med læreplanene som prosess, tilpasset opplæring og vurdering.

Følg med på skolenettet.no/veiledninger

Veiledninger til læreplaner i Kunnskapsløftet

www.skolenettet.no/veiledninger

Vi har nylig vært gjennom en ansettelsesprosess ved skolen. Flere av søkerne hadde lagt ved ufullstendig eller uklar dokumentasjon, noe som medførte en del medarbeid for de kontoransatte. Hvilke krav kan vi stille til dokumentasjonen?

Det er søkerens ansvar å legge frem dokumentasjon som viser at han eller hun har de kvalifikasjoner som er nødvendig eller ønsket for stillingen. Det samme prinsippet gjelder i forhold

til innplassering i de ulike lønnskoder. Er det vanskelig å avgjøre hvilken lønnskode vedkommende skal plasseres i, har arbeidsgiver full anledning til å be om at vedkommende legger frem nødvendig tilleggsdokumentasjon.

Forskrift til opplæringsloven pålegger arbeidstakere med utenlandsk lærerut-danning å legge frem dokumentasjon fra Udir som viser på hvilke trinn og fagområder de fyller kravene til undervisning. I forbindelse med lønnsinnplassering av lærere med

kombinert norsk og utenlandsk utdanning kan det være nyttig at arbeidstakeren innhenter dokumentas-jon fra Nokut som viser hvordan den utenlandske utdanningen likestilles med norsk utdanning.

kRAV TIL DokUmENTASjoN VED ANSETTELSER


Utdanningsdirektoratet lager veiledninger til de gjennomgående

læreplanene i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet Samisk.

Veiledningene finner du på skolenettet.no/veiledninger.

Veiledninger til læreplanene i gjennomgående fagVeiledning til læreplanen i matematikk finner du nå på skolenettet. Før skolestart publiseres veiledninger til læreplanene i norsk og kroppsøving. Veiledninger til de andre gjennomgående fagene vil være klare i løpet av våren 2010.

Hva inneholder veiledningene?Veiledningene gir råd om og eksempler på valg av innhold, arbeidsmåter ogunderveisvurdering på alle trinn. Veiledningene er ikke heldekkende, mengir eksempler fra utvalgte deler av læreplanene.

Veiledningene lages av lærere og andre fagpersoner med nær tilknytning tilpraksisfeltet.

Veiledning til lokalt arbeid med læreplaner På skolenettet finner du også veiledning til lokalt arbeid med læreplaner i Kunnskapsløftet. Denne veiledningen skal bidra til refleksjon og kollegiale drøftinger om innholdet i læreplanene og konsekvenser for opplæringen. Temaer i veiledningen er blant annet lokalt arbeid med læreplanene som prosess, tilpasset opplæring og vurdering.

Følg med på skolenettet.no/veiledninger

Veiledninger til læreplaner i Kunnskapsløftet

www.skolenettet.no/veiledninger

Stadig fl ere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov.

Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen.

Ikke alle interaktive tavler er en

1)

2)

3)

4)

5)

6)

7)

8)

9)

10)

Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle

Viktige spørsmål SMART Board

Brukervennlighet. Det må være enkelt!

Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig.

Kvalitet og driftssikkerhet.

Programvare.

Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye.

Utbredelse i verden og i Norge.

Undervisningsmateriale.

Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov?

Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet.

Kurstilbud.

Kan man bruke fi ngeren som mus?

Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen?

Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid?

Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter?

Gratis programvare?

Pedagogisk innhold for lærere?

Unngår leverandøren å nevne at penner og elek-tronisk komponent har kortere garantitid?

Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger?På hvilken interaktiv tavle fi nnes kompetansen og erfaringene?

Finnes det en portal for deling av under-visningsopplegg og annet innhold til tavlen?

Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplatt-form?

Finnes det et godt nok tilbud der du er?

Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene?

Styr alle applikasjoner med fi ngeren som mus. Enklere blir det ikke!

Nei! Du kan bruke fi ngeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere.

Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet.

SMART Board har den beste og mest omfat-tende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere.

SMART Board programvarelisens er gratis.og elever kan laste ned og fritt benytte program-varen og de oppdateringer som kommer.

Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfi ler, fl ash-fi ler, og hele undervisningsopplegg)

SMART Board har 5 års garanti på hele produk-tet!

Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden 1995. Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor.

Gratis portal for deling av norske under-visningsopplegg for SMART Board: www.smartskole.no

SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr.

Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider.

Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. www.smartboard.no

Stadig fl ere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov.

Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen.

Lærere

- 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle

Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet!For å fi nne din nærmeste forhandler: www.smartboard.no

Importør: Interactive Norway

B-PostAbonnementReturadresse:

Norsk SkolelederforbundLakkegata 21

0187 Oslo

juni 2009 • ...opprettet hadde yrkesfag lav status. både skolen og bedrift-ene har hatt et ønske...

Documents