integrert plantevern

Integrert plantevern

i kornBioforsk Plantehelse

Januar 2006

Del 1 Ugrasbekjempelse

i korn

Tekst: Helge Sjursen

Korn og skaden ugraset kan gjøre• Korn er største kulturen i Norge etter grasmark. Utgjør ca. 1/3

av jordbruksarealet

• Ugraset kan hemme vekst og utvikling av kornet, og redusere avlingen

• Ugraset kan forsinke / hemme treskearbeidet

• Ugraset kan tilføre kornet fuktighet / smuss => økte kostnader ved høsting / tørking / rensing

• Dagens kornsorter: høytytende, lang veksttid => gode vekstvilkår for både frøugras og rotugras i kulturen, og kortere tid til ”etterarbeid” etter tresking

• Men, likevel: Gode muligheter for ugrasbekjempelse både før og i kulturen

Konkurranse fra ugraset

*Modellberegning ved O’Donovan & Sharma 1983, retegnet etter Haugsten 1993

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Kornavling i forhold til

kontroll (%)

0 25 50 100 200 400

Antall floghavrekorn pr. kvm

Bygg

Hvete

Eksempel

Vanlige ugrasarter i korn (eksempler)

Frøugras

• Balderbrå

• Då-arter

• Floghavre

• Haredylle

• Hønsegras-arter

• Jordrøyk

• Klengemaure

• Meldestokk

• Stivdylle

• Tunbalderbrå

• Tungras

• Tunrapp

• Vassarve

• Vindeslirekne

• Åkersvineblom

Rotugras

• Kveke

• Åkerdylle

• Åkertistel

Forebyggende tiltak

Tradisjonell høstpløying

• Bra for jordstrukturen

• Bra mot rotugras

• Økt risiko for jorderosjon/-tap

Redusert jordarbeiding

• Mer ugras ved høst- eller vårharving og direktesåing enn ved pløying høst eller vår

• Økt bekjempingsbehov

• Redusert risiko for jorderosjon/-tap

Sanerende forkultur (eksempler)

• Oljevekster - lett å bekjempe kveke og andre grasugras (unntatt tunrapp) kjemisk

• Poteter – lett å bekjempe kveke, åkerdylle og åkertistel ved radrensing og/eller kveke og åkerdylle kjemisk

Tiltak i vekstperioden: mekaniske

Harving

• ’Ut av bruk’ etter 2. verdenkrig pga. utvikling av nye ugrasmidler

• Ny interesse for harving i økologisk landbruk

• Best resultat ved to gangers harving: på 1 blad og 3-4 blad-stadiet

• Alltid noe skade på kornplantene – men nye smidige og skånsomme harvetyper er utviklet

• Bør være pent vær både før og under harvingen

• Jorda bør være tørr i overflaten

• Nye harveprosjekter ved Planteforsk Plantevernet og Høgskolen i Hedmark er igang

Tiltak i vekstperioden: kjemiske

• 40 % av sprøyteforsøkene mot frøugras i korn => mindre enn 10 kg avlingsøkning pr. dekar

• Ofte stor variasjon i ugrasmengde på samme jorde – ny teknologi er under utvikling

Valg av middel avhengig av

• Korn i reinbestand eller gjenlegg

• Ugrasfloraen

Selve sprøytingen

• Mot smått ugras med 2-4 blad, ca. 2 uker etter oppspiring av kornet

• Mot evt. rotugras med store rosetter – på ”minimumsstadiet” for tørrstoffinnhold i jordstenglene og røtter

• Evt. mot kveke i moden bygg

• Evt. mot tunrapp om høsten i høstkorn

VIPS

VIPS = Varsling innen planteskadegjørere

• Har nå også et nytt beslutningssytem for bl.a. valg av ugrasmidler og doser

• Tar utgangspunkt i registrering av ugrasarter i åkeren

• Tar hensyn til kostnader ved sprøyting

www.vips-landbruk.no

Balderbrå (Matricaria perforata)

• Toårig – av og til vinterettårig

• Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter

• Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000

• Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm

• Særlig i høstkorn, første års eng og i plen

Floghavre (Avena fatua)

• Sommerettårig (grasfamilien)

• Ca. 50 frø pr. stengel

• Kan spire fra 25 cm jorddyp

• Frøene er spiretrege, kan være spiredyktige i jorda i inntil 8 år

• Alvorlig ugras i korndyrking

• Egen floghavrelov med strenge regler – bl.a. om handtering av avling og plikt til bekjemping

Meldestokk (Chenopodium album)

• Sommerettårig

• Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000

• Frømodningen foregår over flere måneder

• I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger

Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens)

• Sommerettårig

• Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante

• Sterk aromatisk lukt

• Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt

• I alle typer kulturer med åpen jord

• I hager og på gårdsplasser

• Ofte på hardt pakket jord

Tunrapp (Poa annua)

• Vanligvis vinterettårig, men

det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige

• Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen

• Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler

• I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

Vassarve (Stellaria media)

• Vinterettårig

• Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen

• Maksimalt spiredyp: 3 cm

• Nedliggende stengler kan slå røtter

• Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima

• I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark

• Herbicidresistente økotyper er registrert

Åkersvineblom (Senecio vulgaris)

• Vinterettårig

• 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen

• I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler

• Herbicidresistente økotyper er påvist

Kveke (Elytrigia repens)

• Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda

• Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner

• Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt

• Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad

• I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

Åkerdylle (Sonchus arvensis)

• Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda

• Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel

• Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad

• Rosettene i kvile (dormans) om høsten

• I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

Åkertistel (Cirsium arvense)

• Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda

• Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk

• Røttene kan gå 2 – 3 m dypt

• Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg

• Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

Del 2 Sjukdommer i korn

Tekst: Guro Brodal

Hveteaksprikk (Phaeosphaeria nodorum,

kon. Stagonospora nodorum, syn. Septoria nodorum)

• Vertplanter

– Hvete (rug og bygg)

• Symptomer og biologi

– Spireskader, ovale gulbrune/gråbrune bladflekker m/gul sone rundt, uttørking av bladspisser, angrep i aks som brunfiolett misfarging ytterst på agnene, ev. med mørke pyknider (prikker, tilfeldig fordelt)

– Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær

• Tiltak– Friskt såkorn

(sertifisert, beising ved behov)

– Vekstskifte, pløying

– Sprøyting (etter varsel)

Foto: O. Elen

Hvetebladprikk (Mycosphaerella graminicola,kon. Septoria tritici)

• Vertplanter

– Hvete (rug og bygg)


– Bladflekker, først små klorotiske, etter hvert mer gråbrune, ev. med mørke pyknider (som prikker i rader parallelt med bladnervene)

– Overlever på planterester i jorda, spres i bestandet vha regndråper, og med vind (askosporer) over store avstander, utvikles i fuktig vær

• Tiltak

– Resistente sorter


– SprøytingFoto: O. Elen

Byggbrunflekk (Pyrenophora teres, kon. Drechslera teres)

• Vertplanter

– Bygg


– Brune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), brune flekker på blader og bladslirer (nett- / ovalflekk), etter hvert med gulfarget kantsone

– Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig vær

• Tiltak

– Friskt såkorn (sertifisert, beising ved behov)




Grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis)

• Vertplanter

– Bygg og rug (grasarter)


– Ovale/uregelmessige flekker, først gråblågrønn, etterhvert lyse med mørk brun kantsone, på blad og bladslirer, små øyeflekker på snerpbasis og agner

– Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær

• Tiltak




– Friskt såkorn (sertifisert, beising)

Foto: O. Elen

Spragleflekk (Ramularia collo-cygni)

• Vertplanter

– Bygg (ev. hvete, havre, rug, grasarter)


– Langstrakte, gjerne mange, små brune bladflekker med gul randsone mellom bladnervene

– Overlever på planterester i jorda (og overføres med såkorn ?), spres i bestandet vha regndråper

• Tiltak



– Sprøyting


Snerpsopp (Pseudoseptoria stomaticola, kon. Selenophoma donacis)

• Vertplanter

– Bygg (ev. grasarter)


– Små grå flekker på blad og snerp, med rødbrun kantsone, snerpet blir rødbrunt, åkeren får et rødskjær. Pyknider kan ses som mørke prikker i rader i flekkene

– Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, soppen trives særlig i nedbørrike områder

Foto: H.A. Magnus

• Tiltak

–Vekstskifte, pløying

–Sprøyting

–Friskt såkorn (sertifisert, beising)

Havreseptoria (Phaeosphaeria avenaria,

kon. Stagonospora avenae, syn. Septoria avenae)

• Vertplanter

– Havre


– Brune bladflekker

– Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper

• Tiltak



– Sprøyting

Havrebrunflekk (Pyrenophora avenae, kon. Drechslera avenae)

• Vertplanter

– Havre


– Rustbrune flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), etterhvert rødbrune, langstrakte bladflekker m/fiolett-oransjebrun kantsone


• Tiltak




– Sprøyting

Foto: E. Fløistad

Mjøldogg (Blumeria graminis, syn. Erysiphe graminis)

Foto: H.A. Magnus

• Vertplanter

– Hvete, bygg, havre, rug og grasarter

– Spesialiserte former på de ulike artene


– Gråhvitt belegg (puter) på bladplater/bladslirer

– Overvintrer/overlever kun på levende planter, spres fra høst- til vårhvete, sporer spres med vind over store avstander, skiftende værtype er gunstig for utvikling av mjøldogg

• Tiltak


– Tidlig såing

– Sprøyting

Rustsjukdommer (Puccinia spp.)

I

– En gruppe sjukdommer med spesialiserte former på de ulike kornartene (og mange grasarter)


– Gule, brune eller svarte sporehoper i striper eller puter på bladene, ev. på strå og bladslirer

– Mange har vertskifte (avhengig av to ulike plantearter for å fullføre utviklingen)

– Overvintrer/overlever kun på levende planter, sporer spres med vind over store avstander

• Tiltak


– Sprøyting (sjelden aktuelt)

Rustsjukdommer II

Sjukdom Sopp Vertplante - vekselvert

Svartrust Puccinia graminis Alle kornartene - berberis

Brunrust Puccinia recondita Hvete, rug – kan ha vekselvert, men ikke nødvendig

Kronrust Puccinia coronata Havre - geitved

Dvergrust Puccinia hordei Bygg - kan ha vekselvert, men ikke nødvendig

Gulrust Puccinia striiformis Hvete, rug – vekselvert ikke kjent

Gulrust (Puccinia striiformis)

• Vertplanter

– Hvete (bygg, rug; artspesifikke former)


– Gule sporehoper i striper på bladene

– Overvintrer/overlever kun på levende planter, vertskifte ikke kjent, sporer spres med vind over store avstander, utvikles best i kjølig, fuktig vær

• Tiltak


– Sprøyting

Fusarioser (Fusarium spp.)

• Vertplanter

– Bygg, havre, hvete, rug (gras, mais)


– Spireskader, fotsjuke, strå- og aksfusariose m/små og skrumpne korn, oransje sporehoper i akset

– Overlever på planterester i jorda og overføres med såkorn, spres i bestandet vha regndråper, ev. med vind (askosporer av F. graminearum) overstore avstander, nedbør rundt blomstring gir angrep i akset og fare for utvikling av mykotoksiner

• Tiltak


– Pløying, vekstskifte (men Fusarium har mange vertplanter)

Foto: H.A. Magnus

Stråknekker (Pseudocercosporella herpotrichoides)

• Vertplanter

– Hvete, bygg (rug, havre, gras)


– Grå, ovale, lange flekker med brun kant (øyeflekker) ved stråbasis, uryddig legde

– Overvintrer/overlever på planterester (stubb) og på levende planter (høstkorn),spres i åkeren vha regndråper, utvikles i fuktig og kjølig vær

• Tiltak

– Vekstskifte

– Sprøyting

Stripesjuke (Pyrenophora graminea, kon. Drechslera graminea)

• Vertplanter

– Bygg


– Lange, gule, etter hvert gråbrune striper som følger nervene på blader og bladslirer (synlig ved strekningsvekst), bladene flises opp og plantene visner, dårlig/ingen aksutvikling (aks blir ofte sittende i bladslira)

– Overføres kun med såkorn, som infiseres under blomstring, særlig under fuktige forhold. Èn generasjon pr sesong. Kald, fuktig jord under spiring fremmer angrep.

• Tiltak


– Resistente sorter (sjelden på 2-radssorter i Norge)

Rotdreper (Gaeumannomyces graminis,

syn. Ophiobolus graminis)

• Vertplanter

– Hvete, bygg, rug (grasarter, egen varietet i havre)


– Svarte, fortykka, skjøre røtter, brunsvart stråbasis, lyse områder i åkeren (hvitaks), tvangsmodning

– Overvintrer/overlever på planterester i jorda, spres i åkeren fra plante til plante langs røttene, trives best på lett jord med høy pH

• Tiltak

– Vekstskifte (med god kvekebekjempelse)

– God jordkultur

Foto: G. Brodal

Sotsjukdommer

Bygg Havre Hvete Rug

Naken sot

(Ustilago nuda)

Naken sot

(Ustilago avenae)

Naken sot 1)

(Ustilago tritici)

Dekka sot 1)

(Ustilago hordei f. sp. hordei)

Dekka sot 1)

(Ustilago hordei f. sp. avenae)

Stinksot

(Tilletia caries)

Stråsot1)

(Urocystis occulta)

1) Ikke observert i Norge på mange år

Stinksot (Tilletia caries, syn. Tilletia tritici)

• Vertplanter– Hvete


– Smitta korn utvikler planter med aks som inneholder sotkorn, som består av svarte ’stinkende’ sporemasser dekka av tynn hinne, stinksotaks er ikke lett synlige i åkeren

– Under tresking slås sotkorna i stykker, sporene spres og blir hengende utenpå friske korn, ev. liggende på bakken, hvorfra de spirer og infiserer koleoptilen like etter at kornet har spirt

– Overføres med såkorn (og jordsmitte), èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste

• Tiltak



Foto: E. Fløistad

Naken sot i havre (Ustilago avenae)

• Vertplanter

– Havre


– Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting

– Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks i løpet av vekstsesongen, smitten etableres i/på skall og under/på agner

– Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste

• Tiltak



Foto:

Naken sot i bygg (Ustilago nuda)

• Vertplanter

– Bygg


– Smitta korn utvikler planter med aks fulle av svarte sporemasser (sotaks), godt synlig ved aksskyting

– Infeksjon skjer ved at sporer spres med vind til omkringstående aks ved blomstring, smitten etableres i kimen

– Overføres kun med såkorn, èn smittesyklus pr sesong, kan oppformeres kraftig fra èn generasjon til neste

• Tiltak



Snømugg (Monographella nivalis,

kon. Microdochium nivale, syn. Fusarium nivale)

• Vertplanter

– Høstkorn (gras)


– Smitte fra såkorn (som også kan gi spireskader) eller fra planterester på bakken, utvikles særlig under langvarig snødekke uten tele

– Gråhvitt ’sammenklistra’ dødt bladverk kommer til syne når snøen forsvinner

• Tiltak



– Sprøyting av utsatte arealer

Grastrådkølle (Typhula spp.)

• Vertplanter

– Høstkorn, gras, engbelgvekster


– Døde planter med trådsmale, noe oppflisa blader med glissent gråhvitt mycel kommer til syne når snøen forsvinner, hvileknoller (sclerotier) kan ses på blader/i bladslirer (0,5 – 2 mm i diameter)

– Hvileknoller kan overleve på/i jorda i mange år

– Skadene utvikles under langvarig snødekke

• Tiltak

– Vekstskifte

– Sprøyting av utsatte arealer

Gul dvergsjuke (virus)

• Vertplanter

– Bygg, havre, hvete, (rug), gras


– Misfarging av yngste blader (sterkt gule hos bygg, rødgule hos havre), opprette/struttende planter med redusert høydevekst

– Viruset overvintrer i flerårig gras og spres derfra med bladlus, ved store mengder bladlus i åkeren kan det bli mye virusspredning

• Tiltak

– Tidlig såing gir motstandsdyktige planter

– Sprøyting mot bladlusFoto:

Foto: T. Munthe

Bipolaris-brunflekk (Cochliobolus sativus,

kon. Bipolaris sorokinana, syn. Drechslera sorokiniana)

• Vertplanter

– Bygg, havre, hvete, rug, gras


– Brune røtter/spireskader, flekker/striper på koleoptilen og første blad (primærsymptomer), mørke brune ovale flekker på blader og bladslirer, etter hvert med gulfarget kantsone


• Tiltak




– Sprøyting

Mjølauke (Claviceps purpurea)

• Vertplanter

– Rug, bygg (hvete, grasarter)


– Hvileknoller (sklerotier) dannes i stedet for korn i akset, de følger med avlinga (såkorn) eller faller på bakken og overvintrer på/i jorda, spirer neste år med sporer som spres til akset under blomstring

– Hvileknollene er giftige for dyr og mennesker (inneholder alkaloider)

• Tiltak

– Sklerotiefritt såkorn (sertifisert, godt rensa)

– Dyp pløying, minimal harving

– Vekstskifte

Hvetebrunflekk (Pyrenophora tritici-repentis,

kon. Drechslera tritici-repentis, kalles DTR)

• Vertplanter

– Hvete, rug, gras


– Brune flekker/striper på koleoptile og første blad (primærsymptomer), små ovale brune flekker på blader, etter hvert med gulfarget kantsone, større flekker kan gå over i hverandre og forårsake tidlig bladvisning

– Overlever på planterester og overføres med såkorn

• Tiltak

– Vekstskifte, pløying, kvekebekjempelse



– Sprøyting

Del 3

Skadedyri korn

Tekst: Heidi Heggen

Korncystenematode (Heterodera spp.) I

• Biologi

– Lever i røttene

– Eggene utgjør smitten i jorda

– Cystene inneholder 200-300 egg

– Juveniler som klekker forlater cysten og går inn i røttene

– Næring fra syncytium i røttene

– Hunner svulmer opp og befruktes

Korncystenematode (Heterodera spp.) II

• Skade

– Flekkvis kortvokste planter i åkeren og fargeforandring i bladene pga dårlig rotsystem. (Kan forveksles med næringsmangel og ugunstig pH.)

– Varierer med klima, region, jordtype, kornart/sort, nematodeart/patotype og forekomsten av naturlige fiender.

Frisk angrepet

Korncystenematode (Heterodera spp.) III

• Bekjempelse

– Vekstskifte (uten gress og korn)

– Resistente sorter (må kjenne art og patotype)

– Biologisk bekjempelse; nematodepatogene sopper (ingen kommersielle produkter per i dag)

• Skadeterskel

– Hvete og havre: 1 egg/ gram jord

– Bygg: 3 egg/ gram jord

Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) I

• Biologi

– Næringsstikk på korn og gras om våren

– Egglegging i bladkjøttet i juni

– Larvene lever og forpupper seg i bladminer

– Fluene klekker i juli-august og flyr ut av åkeren

– Fluene overvintrer og flyr inn i åkeren året etter Ca. 2 mm

Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) II

• Skade

– Larvene minerer bort bladkjøtt og bladene visner

– Planter i god vekst tåler angrepet best

– Størst skade hvis flaggbladet angripes, eller hvis plantene stagnerer i vekst (f.eks. ved forsommertørke)

Havrebladminérflue (Chromatomyia fuscula) III

• Bekjempelse

– Forebyggende: God plantekultur

– Kjemisk: Kan utføres like før flaggbladet kommer til syne, hvis det er mer enn 1/3 minert bladareal på de nedre bladene, og samtidig næringsstikk på de øvre bladene

Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) I

• Biologi

– Vertsskifte mellom korn/gras (sommer) og hegg (vinter)

– Overflyging til korn og gras fra tidlig i juni

– To-tre uker etter aksskyting flyr lusa over på gras

– Bladlusa flyr tilbake til hegg i august-september

– Overvintrer som egg innenfor knoppene på hegg

Havrebladlus (Rhopalosiphum padi) II

• Skade

– Veksthemming

– Seige, sammenrullede og visne blader

– Overføring av gul dvergsjuke (virus)

• Bekjempelse

Kjemisk bekjempelsesterskel:

• 5 bladlus per strå på buskingsstadiet

• 10 bladlus per strå ved skyting

• 15 bladlus per strå 1-2 uker etter skyting

% strå med bladlus

65 %

90 %

95 %

Kornbladlus (Sitobion avenae) I

• Biologi

– Overvintrer som egg på gras eller i kornstubben

– Eggene klekker om våren

– Blir tallrike utover i juli

– Holder seg vesentlig i aksene

Kornbladlus (Sitobion avenae) II

• Skade

– Dårlig utvikla kjerner eller kvitaks

– Overføring av gul dvergsjuke (virus)

• BekjempelseKjemisk bekjempelsesterskel

(bladlus på flaggblad og i akset):

• 3 bladlus per strå ved skyting

• 10 bladlus per strå ved avsluttet blomstring

• 15 bladlus per strå på melkestadiet

% strå med bladlus

60 %

90 %

95 %

integrert plantevern

Documents