informasjonsmedarbeidere – nødvendig onde eller døråpner?"

Informasjonsmedarbeidere – nødvendig onde eller døråpner?"

Informasjonsmedarbeidere – nødvendig onde eller døråpner?"

”Informasjonsmedarbeidere er i økende grad blitt et filter mellom journalist og kilder. I takt med økende antall informasjonsmedarbeidere er det blitt vanskeligere å få direkte kontakt med kildene. Det har skjedd en sentralisering av informasjonsflyten, som gjør at kilder er mer engstelige for å uttale seg enn før, uten at det går igjennom informasjonsavdelingen.”

Journalist

”Jeg opplever å ha klare kjøreregler vis a vis informasjonsmedarbeiderne hos oss. De forholder seg til ledelsen i forbundet, vi har medlemmenes interesser for øye. De prøver aldri å presse sitt stoff på oss, men det hender de ønsker å "selge" en sak, for eksempel en medlemsundersøkelse de har gjort. Men mitt inntrykk er at de synes det er gjevere å få inn en sak i dagspressen enn i medlemsbladet”.

Journalist

”Jeg opplever å ha klare kjøreregler vis a vis informasjonsmedarbeiderne hos oss. De forholder seg til ledelsen i forbundet, vi har medlemmenes interesser for øye. De prøver aldri å presse sitt stoff på oss, men det hender de ønsker å "selge" en sak, for eksempel en medlemsundersøkelse de har gjort. Men mitt inntrykk er at de synes det er gjevere å få inn en sak i dagspressen enn i medlemsbladet”.

Journalist

”Det pågår en prosess der ledelsen ønsker at redaksjon og informasjonsavdeling skal arbeide tettere. Dette er ikke noe problem enda, men det er potensial for konflikter senere hvis ikke kjørereglene trekkes opp snart. Fremtiden blir spennende!”

Redaktør

Informasjonsmedarbeideren hos eieren av publikasjonen


• Hjelper stor sett til med å få tilgang til kildene


• Hjelper stor sett til med å få tilgang til kildene

• Har god kontakt med fagpressefolk

”Noen departement har veldig proffe, medievante infoarbeidere (eks OED), mens andre dep virker som de har uerfarne folk mtp på forståelse for journalisters behov for rask tilbakemelding (selv om det bare er at vi ikke får et raskt svar), korte, konsise svar og arbeidssituasjon/premisser. Noen har utstrakt praksis med å svare på mail, hvor det ikke er anledning til å stille oppfølgingsspørsmål, og hvor det heller ikke svares på spørsmålet/ene som stilles. Eller så kan svaret være så byråkratisk utformet at det ikke egner seg på trykk.”

Journalist

Informasjonsmedarbeideren i departementet/direktoratet


• Hjelper sjeldnere til å komme i kontakt med kildene



• Har ”midt på treet”-kontakt med fagpressen



• Har ”midt på treet”-kontakt med fagpressen

• Har relativt lite (mye sjeldnere) kontakt med fagpressen

”I løpet av mine år i fagpressen har det blitt vanskeligere og vanskeligere å få intervjue med statsråder. Nærmest uten unntak blir man bedt om å oversende spørsmål på e-post. Hvis man nekter å godta svar på e-post, ender det gjerne med et telefonintervju med en statssekretær.”

Redaktør

”I løpet av mine år i fagpressen har det blitt vanskeligere og vanskeligere å få intervjue med statsråder. Nærmest uten unntak blir man bedt om å oversende spørsmål på e-post. Hvis man nekter å godta svar på e-post, ender det gjerne med et telefonintervju med en statssekretær.”

Redaktør

”Mht bladets eier, har ledelsen i forbundet valgt å ikke ha en aktiv informasjonsavdeling. Vi skal isteden henvende oss direkte til leder, som krever full kontroll på sitater og vinklinger. Da dette har skapt konflikt og vanskelige arbeidsforhold, velger flere isteden å bruke alternative kilder utenfor forbundsledelsen. Det har vist seg å gi friskere språk og andre vinklinger, i mange tilfeller. Ved å kreve for sterk kontroll på sitatbruk og vinkling, spiller eier og departementer seg ut over sidelinjen. Men det betyr også at vi ofrer en del viktige kilder. Kanskje er det bra, siden vi unngår innhold som er altfor kildestyrt.”

Journalist

Informasjonsmedarbeideren/kilden


• Flere enn tre av fem krever å få spørsmål tilsendt på e-post



• En av tre forlanger å få vite hvordan du skal vinkle intervjuet




(Alle i undersøkelsen,bortsett fra

én, er blitt avkrevd sitatsjekk)






• Nær halvparten krever ofte sitatsjekk







• Bare en av ti krever sjelden sitatsjekk







• Bare en av ti krever sjelden sitatsjekk

• Det er ofte kilden selv som utfører sitatsjekken

” Hvor "pirkete" en kilde er ved gjennomlesning varierer sterkt. Likevel vil jeg si det har blitt mindre pirk i takt med at jeg selv gir klarere forutsetninger: Det vil si at jeg ikke stiller et åpent spørsmål om deres syn på teksten, men derimot ber dem rette eventuelle faktafeil. Jeg gir også en frist, og formidler at jeg regner teksten som gangbar dersom jeg ikke hører noe innen fristen.”

Journalist

Kilden

Kilden

• Halvparten gjør sitatsjekken selv

Kilden


• En av ti krever å lese hele teksten

Kilden



• Flere enn halvparten endrer teksten iblant

Kilden




• En av fem gjør det ofte

Kilden





• Ingen gjør det aldri

Kilden






• En av tre gjør om meningsinnholdet

Kilden






• En av tre gjør om meningsinnholdet

• Flere enn tre av fem retter faktiske feil

”Synes som regel at informasjonsmedarbeiderne er hjelpsomme. Det er først når det kommer til gjennomlesing av tekst at du kan få litt følelsen av at de krever mer styring enn de egentlig har rett til.”

Redaktør

”Synes som regel at informasjonsmedarbeiderne er hjelpsomme. Det er først når det kommer til gjennomlesing av tekst at du kan få litt følelsen av at de krever mer styring enn de egentlig har rett til.”

Redaktør

”Informasjonsarbeidere har oftest en tendens til å sile informasjonen. Du kan få klare fakta fra kilder og intervjuobjekter, mens informasjonsarbeideren ønsker ofte å modere eller fjerne enkelte uttalelser eller opplysinger som er relevante. Ofte fungerer derfor enkelte informasjonsarbeidere som filter.”

Journalist

Informasjonsmedarbeideren


• En av ti ganger gjør han sitatsjekken selv


• En av ti ganger gjør hun sitatsjekken selv





• Nær halvparten av gangene endrer hun teksten




• Nær halvparten av gangene endrer hun teksten • Færre enn en av ti lar teksten stå uendret





• En av fire gjør om meningsinnholdet





• En av fire gjør om meningsinnholdet • Flere enn halvparten retter faktiske feil

”Det viktigste er å ha forståelse og respekt for hverandres roller. Noen ganger må jeg markere at det er jeg som er redaktør, men da blir også min rolle respektert. Informasjonsmedarbeiderne i vår organisasjon er profesjonelle og flere bidrar til vårt magasin. Alt i alt fungerer dette samarbeidet så bra som det er mulig i en organisasjon som ikke har bladproduksjon som sitt hovedformål.”

Redaktør

Fagpressejournalisten kontra redaktøren


• Har mindre kontakt med eieren av publikasjonen



• Er mindre fornøyd med informasjonsmedarbeideren hos eieren




• Oftere i kontakt med departementer/direktorater





• Mindre fornøyd med informasjonsmedarbeideren i departementer/direktorater enn hos eieren






• Opplever sjeldnere krav om gjennomlesning av hele teksten







• Opplever oftere at kilden endrer teksten








• Opplever informasjonsmedarbeidere i større grad som en motspiller








• Opplever informasjonsmedarbeidere i større grad som en motspiller

• Flere mener det trengs klarere regelverk

Fagpressekvinnen

Fagpressekvinnen

• Er mindre fornøyd med kontakten med informasjonsmedarbeidere

Fagpressekvinnen


• Må sende flere e-poster med spørsmål medarbeideren

Fagpressekvinnen


• Må sende flere e-poster med spørsmål

• Må oftere oppgi vinkling i forkant av intervjuet

Fagpressekvinnen




• Møter ”alltid” krav om sitatsjekk

Fagpressekvinnen





• Opplever oftere at kilden/informasjonsmedarbeideren endrer teksten

Fagpressekvinnen





• Opplever oftere at kilden/informasjonsmedarbeideren endrer teksten

• Opplever informasjonsmedarbeidere i større grad som motspillere i forholdet til informasjonsmedarbeideren

”I et samarbeid mellom de nevnte parter, har de to ulike og egentlig motstridende roller. Det må info.medarbeideren respektere, og gjennom snart 25 år i bransjen føler jeg at det stort sett også skjer. De medarbeiderne som ikke skjønner dette, tar du bare ikke kontakt med en gang til. Hvilken måte info.medarbeideren er rekruttert til jobben, kan av og til farve vedkommendes innstilling til (fag-)pressen. Det er slett ikke alltid slik at en tidligere journalist i sin nye jobb på "motsatt" side, evner å se saken med en pressepersons øyne. Det er fortsatt slik at det ofte er av sine egne en skal ha det...”

Redaktør

De erfarne kontra ferskingene


• Har bedre kontakt med informasjonsmedarbeidere i departementer/direktorater



• Har mindre godt kontakt med informasjonsmedarbeidere hos eieren




• Må oftere sende e-poster med spørsmål





• Må sjeldnere oppgi vinkling i forkant av intervjuet






• Møter sjeldnere krav om sitatsjekk







• Har kilder, ikke informasjonsmedarbeidere, som gjør sitatsjekken








• Opplever informasjonsmedarbeidere i større grad som medspiller enn motspiller








• Opplever informasjonsmedarbeidere i større grad som medspiller enn motspiller

• Trenger ikke klarere regelverk i forholdet til informasjonsmedarbeideren

”De kan være døråpnere, men også dørlukkere. Opplever at vi i fagpressen blir nedprioritert i forhold til kontakt med infoavdelinger i departement særlig. Blir alltid spurt om hva slags deadline jeg har, uten at det er noe de forholder seg til.”

Redaktør

”De kan være døråpnere, men også dørlukkere. Opplever at vi i fagpressen blir nedprioritert i forhold til kontakt med infoavdelinger i departement særlig. Blir alltid spurt om hva slags deadline jeg har, uten at det er noe de forholder seg til.”

Redaktør

Et stort flertall (72 prosent) av journalister og redaktører i fagpressen mener informasjonsmedarbeideren er både

med- og motspiller i hverdagen

”Det er generelt et problem i fagpressen at man i for stor grad lar kildene bestemme det endelige produktet. Her trenger vi klare retningslinjer om hva som er greit og hva som ikke bør være greit”

Journalist


Journalist

Det er nokså tydelig at det blant informasjonsmedarbeidere finnes regimer der de mener jobben deres er å skjerme f. eks. politisk ledelse, mer enn å bidra til god flyt av fri informasjon. Dette regimet finnes både i endel departementer og offentlige etater og i mange organisasjoner. En "Vær hjelpsom"-plakat vil være en god idé etter min mening!

Redaktør


Journalist

Det er nokså tydelig at det blant informasjonsmedarbeidere finnes regimer der de mener jobben deres er å skjerme f. eks. politisk ledelse, mer enn å bidra til god flyt av fri informasjon. Dette regimet finnes både i endel departementer og offentlige etater og i mange organisasjoner. En "Vær hjelpsom"-plakat vil være en god idé etter min mening!

Redaktør

Halvparten vil ha klarere kjøreregler i forholdet til informasjonsmedarbeideren

Den politiske journalisten kontra fagpressefolk


• Flere må sende spørsmålene sine på e-post



• Flere må gi oppgi vinkling i forkant av intervju




• Flere opplever at informasjonsmedarbeidere og kilder endrer meningsinnholdet





• Flere mener det er behov for klarere regler





• Flere mener det er behov for klarere regler

• Nesten ni av ti mener informasjonsmedarbeidere fungerer som informa- sjonshinder, og hemmer journalistikken.

”Man vet da å drive litt voksenopplæring. Informasjonsmedarbeideren er en kanal for formidling av kontakt til kilder med relevant informasjon, og må pleies og oppdras fra sak til sak.”

Journalist

informasjonsmedarbeidere – nødvendig onde eller døråpner?"

Documents