Til bønder/gårdseiere i Karmøy kommune Omtrent et år er gått siden starten på prosjekt «Vern Vipa», og vi har lyst til å sende ut en liten evaluering

før en ny hekkesesong er i gang.

Først av alt: Tusen takk for mye godt engasjement fra mange av dere, og for godt samarbeid! Vi opplever at

folk er opptatt av fuglevern og har lyst å gjøre en innsats.

Hva er så status etter ett år? Hva er blitt gjort? Hvor går veien videre?

1. Positiv kontakt

Vi synes vi har fått satt fokus på noe som folk faktisk er opptatt av.

Kontakten med både enkeltpersoner og

f.eks. bondelag har vært udelt positiv. Og brosjyren «Vern Vipa» ble sendt/delt

ut i ca 500 eksemplarer. Oppdatert utgave av brosjyren er vedlagt denne

orienteringen.

2. Media Mediedekningen har vært bra, og

prosjektet er også blitt lagt merke til andre steder. Bl.a. ble vi bedt om å

presentere vårt prosjekt på et fylkesmøte i Sandnes sist høst.

Bekymringene rundt vipas tilbakegang er også stor på Jæren.

3. Kartlegging og registrering Sist vår fikk vi kartlagt vipebestanden i Karmøy ganske grundig.

Hovedinntrykket er at den tetteste konsentrasjonen av hekkende vipe befinner seg fra flyplassveien og nordover. Avaldsnes/Torvastad

er nå kjerneområde for vipa i kommunen. Bortsett fra enkelte produktive hekkebiotoper på strekningen Ådland- Kvilhaug, må nok

situasjonen for vipa på Sør-Karmøy betegnes som svært alvorlig. Dersom vi skal prøve å anslå et tall, vil vi tro at det i Karmøy i fjor

hekket et sted mellom 200 og 250 par.

Vipa hadde sine beste år hos oss fram til midten av 1970-tallet. Deretter ble bestanden redusert til omtrent det halve fram til år

2000. Fra årtusenskiftet og fram til 2010 falt bestanden ytterligere med ca 30% og nådde med det et bunnivå. Takket være innsatsen i

felt i fjor, kom det en god del unger på vingene, så er det bare å

håpe at utviklingen nå er snudd i rett retning.

I 2011 kom de første vipene til Karmøy allerede 6/2.

4. Hva virker/hva kan vi gjøre? Vi høstet en del erfaring sist vår, både gjennom samtale med bønder

og ved utprøving av metoder for å berge hekkesesongen for flest mulig vipepar. Her noen råd:

a. Merking. Merk av reiret med en tynn pinne (f.eks. hvitmalt) ca 1

m fra reiret. Viktig at pinnen er tynn, så ikke kråka eller andre fugler kan sette seg på den.

b. Tildekking av reir. Skal det spres møkk på jordet, så fungerer det med å dekke til reiret med en bøtte, plastpose e.l. akkurat

idet traktoren kjører forbi.

c. Løfting/flytting av reir. I forbindelse med pløying, ser det ut for at det nytter å løfte opp reiret med en spade, for så å legge

det tilbake på plass. Vær nøye med tilbakeleggingen (jevnt med bakken). Egg som triller ut av reiret, er tapt. Skal reiret flyttes

flere ganger, kan det være lurt å legge reiret (moldbassen) i f.eks. en plast- eller papptallerken (husk huller for drenering).

d. Beitetrykk. For stort beitetrykk i rugeperioden kan være forstyrrende og skadelig. Dersom det er mulig, så kan det være

lurt å bruke andre beitemarker enn vipemyra/enga i den mest kritiske perioden (ca 10. april-20.mai.)

Vi har ringmerket en del av vipene med hvite fargeringer med svarte tegn. Ser du en

slik vipe kan du gi melding til oss eller rapportere den direkte inn på nettsiden www.ringmerking.no/cr.

e. Siloslått. Mange steder er bøndene nå begynt å slå gresset fra midten og utover. På den måten presses ungene utover mot

beitekantene og unngår å bli drept av traktor/redskaper.

5. Landskapsvariasjon.

Vi ønsker også å sette fokus på viktigheten av å bevare det vi har igjen av myr- og våtmarksområder. Myrpyttene er uhyre viktige for

mange av våre kulturlandskapsfugler. Så vær med å ta vare på det vi har igjen av denne naturtypen, slik at vipa, spoven, rødstilken,

enkeltbekkasinen, lerka, tjelden, åkerriksa osv., får en mulighet til fortsatt eksistens i Karmøy-naturen. Gjenlagt åkerjord, brakkmark

og beite, ikke minst i lyngheiene, er livsviktige biotoper for jordbrukslandskapets fugler, ikke bare for vipa.

6. Predatorer.

Vi prøver å skaffe oss best mulig oversikt over rovfugl/rovdyr

problematikken. Hvor stor trussel

utgjør rev, mink, mår, kråkefugler og katt for våre bakkehekkende arter?

7. Tilbakemeldinger.

For å jobbe videre med dette prosjektet, er vi avhengige av hjelp fra

dere. Gi oss tilbakemeldinger og idéer, og ring oss gjerne om hekkende vipe,

åkerrikse og andre arter i din åker og eng. Vær også litt på utkikk etter

ringmerkede viper.

Hilsen prosjekt «Vern Vipa» og BioDiv 2010

v/Knut Bendik Storesund

Telefoner:

Knut Bendik Storesund 957 77 838 Arnt Kvinnesland 917 62 783

Kjell Magne Storesund 975 73 183 Peder Christiansen 971 56 935

Oskar Bjørnstad 911 80 252

E-mail: 2vlindoe@frisurf.no Internett: http://karmoy.ringmerkingsgruppe.no

Gjennom vipeprosjektet prøver

vi å skaffe oss best mulig

oversikt over rovfugl/rovdyr

problematikken. Hvor stor

trussel utgjør rev, mink, mår,

kråkefugler og katt for våre bakkehekkende arter?