Abstract nordisk konferens den 8 april 2016

09.10- 09.30: PRESENTATION AV RESULTATEN WEBB-BASERAD UTVÄRDERING AV VÄGLEDANDE SAMSPEL ICDP- PROGRAMMET I SVERIGE FÖR FÖRÄLDRAR, PEDAGOGER OCH FAMILJEHEM. Vilka var fynden och vad bör vi arbeta vidare med?

I denna Svenska undersökning undersöks effekten av ICDP-programmet före och efter deltagande i vägledningsgrupp fem till sju gånger under åren 2012 till 2014. För att utprova en undersökningsmetod som var enkel och självadministrerande gjordes valdes ett mindre antal kärnfrågor, delvis hämtade från den Norska studien [1]. Syftet var att hitta frågor som kunde riktas till flera målgrupper och kontexter, i detta fall föräldrar (n = 110), pedagoger (n = 50) och familjehemsföräldrar (n = 30). I undersökningen ges deltagarna också möjlighet att välja vilka egenskaper de helst önskade se hos sina barn/elever både före och efter vägledningsgruppen. Dessutom tillfrågas deltagarna att med egna ord beskriva eventuella förändringar vid eftermätningen.

Föräldrarnas skattning i kärnfrågor om följsamhet till barnens mående, att förklara och berika och hur ofta de hotade med repressalier eller skrek till sina barn förändrades signifikant mellan före och eftermätningen. Det fanns tendenser, men inga signifikanta förändringar i pedagog och familjehemsgruppen. Ett oväntat men signifikant resultat var att föräldrarna önskemål om barnets egenskaper inte längre dominerades av snällhet efter vägledningsgruppen, istället fördelades önskemålen på flera egenskaper.Vid eftermätningen kunde nästan alla föräldrarna (90%) kunde med egna ord beskriva hur de själva hade förändrats efter vägledningsgruppen, Över hälften (60 %) beskrev förändringar i sin familj och hälften (50 %) beskrev positiva förändringar hos sitt barn. Liknande fast lägre resultat framkom för pedagogerna (förändringar hos dig själv: 75%, i din yrkesgrupp: 31%, hos eleverna; 29%) och familjehemsföräldrarna (själv 66 %, familjen 37%, barnen 26%).

Resultaten visar tydliga förändringar hos föräldragruppen i de kärnfrågor som valts ut från den Norska studien. Urvalet av frågor var användbara för att mäta programmets effekt. Däremot behöver frågeställningar och

metodik utvecklas för att utvärdera effekten hos pedagoger och familjehemsföräldrar.Undersökningen visar att det är möjligt att använda ett frågeformulär som är enkelt och självadministrerande, vilket öppnar möjligheten att ha en gemensam databas som delas mellan flera länder. Däremot kvarstår en hel del frågor omkring etik, juridik och praktik omkring en sådan gemensam datainsamling. Mätningen av önskade egenskaper är värt att arbeta vidare med. Varför minskar föräldrarnas önskan om att barnen skall vara snälla? Frågeformuläret ”önskade egenskaper” kan användas för att skildra [2-5] sociokulturella profiler, men frågorna behöver i så fall diskuteras med representanter från olika kulturella kontexter.Föräldrarnas, pedagogernas och familjehemsföräldrarna egna utsagor om dem själva, sin familj eller yrkesgrupp och sina barn eller elever visar prov att deltagarna reflekterar mer över sig roll som omsorgsperson, sin familj eller yrkesgrupp och sina barn eller elever. Även om vi här inte har någon föremätning har detta ett värde i sig. Dessa frågor bör följas upp med kvalitativ metodik där deltagarna uppmanas ge längre utsagor. Före och eftermätning tillsammans med längre utsagor skulle även öppna möjligheten undersöka förändringar i [6-8] mentaliseringsförmågan.

Föreläsare: Paul Bergman.

1. Sherr, L., et al., Evaluation of the International Child Development Programme (ICDP) as a community-wide parenting programme. European Journal of Developmental Psychology, 2013. 11(1): p. 1-17.

2. Hundeide, K., Barns Livsverden: Sociokulturella rammer för barns utvikling. 2003, Oslo: Cappelns Forlag as. Svensk översättning (2006) Sociokulturella ramar för barns utveckling - Barns livsvärldar. Lund: Studentlitteratur. Översättare Håkan Järvå.

3. Säljö, R., Laering i praksis. 2001, Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Svensk överstättning: (2005). Lärande i praktiken. Stockholm: Norstedts Akademisk förlag.

4. Vygotskij, L.S., Mind and society. The development of higher psychlogical processes. 1978, Cambridge: Harvard University Press.

5. Rogoff, B., The Cultural Nature of Human Development. 2003, New York: Oxford University Press. 448.

6. Ensink, K., et al., Mentalization in children and mothers in the context of trauma: An initial study of the validity of the Child Reflective Functioning Scale. Br J Dev Psychol, 2015. 33(2): p. 203-17.

7. Fonagy, P., et al., Affect regulation, mentalization and development of the self. 2002, New York: The Otter Press.

8. Slade, A., et al., Maternal reflective functioning, attachment, and the transmission gap: a preliminary study. Attach Hum Dev, 2005. 7(3): p. 283-98.

En undersøkelse av erfaringene med ICDP-programmet i krisesentervirksomhet.

I forordet til «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017» beskrives vold i nære relasjoner som alvorlig kriminalitet. Det ses som et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og som et folkehelseproblem. Volden handler ikke kun om fysiske overgrep, men omfatter også psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som utøveren av vold har en nær relasjon til.

Planen inneholder 45 tiltak, og som en del av denne planen ble det bevilget 1 million kroner til Barne, ungdoms- og familiedirektoratet, med ønske om å utprøve og tilpasse International Child Development Programme (ICDP) som program til foreldre i krisesenter. Krisesentrene skal gi brukerne støtte og veiledning som en del av sitt tilbud. Formålet med å implementere ICDP-programmet i krisesentrene er å undersøke egnetheten av ICDP-programmet som foreldreveiledningsprogram, i denne sammenhengen.

I 2014 aksepterte ansatte ved seks senter tilbudet om ICDP veiledersertifisering. Disse ansatte fikk opplæring og ledet grupper av foreldre gjennom et modifisert ICDP-program. Førsteamanuensis Sissel Sollied og universitetslektor Astrid Kleppe Flacke gjennomførte opplæringen, og ble også bedt om å gjennomføre et evaluerende forskningsprosjekt. Studien søkt svar på en rekke spørsmål. Kunne et modifisert ICDP-programmet med hell brukes i denne sammenhengen? Hvordan vurderte de ansatte bruken av dette verktøyet? Støttet ICDP-programmet ei faglig forbedring og utvikling av praksis?

Denne presentasjonen beskriver funnene i denne studien. Undersøkelsen vil ha tilgang til følgende data:1) Første evaluering fra deltakerne etter gjennomført 6 dagers opplæring.2) Egne feltnotater fra prosessen.3) Loggrapporten fra deltakerne.4) Avsluttende evalueringsskjema etter gjennomføring av alle gruppemøtene med foreldrene.5) Fokusgruppeintervju etter innlevert logg, med deltakerne fra alle krisesentrene, til sammen 4 gruppeintervjuer.

Forskningsspørsmål:1) Hvordan harmonerer de overordnede dokumenters målformuleringer med de behov personalet i krisesentrene har for kompetanseøkning?2) På hvilke områder, og på hvilken måte kan ICDP-programmet tilpasses virksomheten i et krisesenter?3) Hvordan har fagpersonene i krisesentrene erfart at ICDP-programmet har fungert som redskap i foreldreveiledning, etter gjennomføring av åtte foreldreveiledningsmøter.4) Hvilke tilpasninger anser de kunne forbedre tilpassing av ICDP- programmet ytterligere?

Spørsmål som burde undersøkes videre er knyttet til hvordan foreldrene selv vurderer ICDP-programmet som støtte i situasjonen de står i. Vurderer og erfarer foreldrene at ICDP-

programmet støtter dem i egen omsorgsrolle, og fungerer programmet forebyggende med hensyn til vold i familien, i framtiden? Disse spørsmålene, og flere, burde inngå i en fortsettelse av dette forskningsprosjektet.

Pedagogisk arbeid innenfor et relasjonelt perspektivErfaringer med ICDP-programmet i skole og barnehage.

I sammenheng med sertifisering av ICDP-veiledere i profesjonsgrupper, ble fire spørsmål

med underpunkter, gitt til 28 lærere, førskolelærere og assistenter i ulike skoler og

barnehager.

1. På hvilke måter har ICDP-programmet støttet deg i din yrkesrolle?- Har ditt syn på barnet forandret seg?- Ser du flere egne handlingsalternativer?- Har du erfart endringer i barnets og / eller din atferd?

2. Hvordan har du opplevd drøftinger og refleksjoner i gruppen?- Vektleggingen mellom introduksjon fra kursleder, tid til egenaktivitet og

hjemmeoppgaver?- Er det noe du ville valgt å bruke mer tid på, - mindre tid på?- Erfaringsdeling med kollegaer fra egen arbeidsplass, og andre arbeidsplasser?- Erfaringsdeling mellom skole og barnehage?

3. Opplever du støtte og interesse fra egen arbeidsplass?- Støtte og interesse fra ledelsen?- Støtte og interesse fra kollegaer?- Vil du anbefale andre å melde seg på et tilsvarende ICDP -forløp?

4. Hvilke forslag har du til å vedlikeholde og videreutvikle ICDP-tenkningen i ditt arbeid framover?

Undersøkelsesmetoden er en triangulering mellom deltagende observasjon, hvor flere ICDP- veiledere i egen sertifiseringsprosess har ledet gruppemøtene og deltatt i alle diskusjoner og refleksjoner i gruppene, og gjort notater. Undersøkelsens tematisering, uttrykt i spørreskjemaet, er basert på den innsikten som ble ervervet i denne prosessen. Temaene er utformet i noen åpne spørsmål som informantene reflekterer over skriftlig. Hovedspørsmålene kan betraktes som forskningsspørsmål, og underpunktene som utdypende spørsmål.

Alle data er undersøkt systematisk, og sammenfattet i en oppsummering som presenteres her. Det pekes på hvordan ICDP-programmet kan fungere som en konkretisering av det mandat pedagoger / profesjonsutdannede gis i Rammeplan for barnehager, og Kunnskapsløftet. Behovet for større og mindre forskningsprosjekter i denne sammenheng, er omfattende.

Saija Tanhuanpää, doctoral candidateUniversity of Turku, Department of Teacher Education, RaumaFinland+358 40 593 6895saitan@utu.fiSomething about myself:The first 10 years of my working history includes work as a chef in a Day Care center. After that I graduated a specialized teacher. My work as a specialized teacher covered 28 groups from 10 Day Care centers and a lot of multiprofessional work. After 17 years work in special education I started my studies again and at the same time applied to a project, where I met Klara Schauman-Ahlberg, and ICDP. That ICDP was just “the thing” I had searched for.

ICDP -interaction in Finnish Kindergartens

The most legal groundwork for children´s right to participate is the Convention on the Rights of the Child. The article 12 of the Convention is particularly important as it requires state parties guarantee all the children the right to be heard, express their views freely, and ensure that children´s views are respected in accordance with their age and maturity. This paper highlights the importance of interaction, children´s and also adult´s participation to in the area they interact with each other. The main aims of this research are to recognize the importance of interaction in Kindergarten connections and define the levels of participation and interaction in the research area. In this qualitative ethnographic phase of the dissertation, children´s observations (n = 189) were analyzed with content analysis according to the ladder of participation (Arnstein 1969 / Hart 1992 / Shier 2002), the principles of participation by Thomas and the ICDP -dialogues (Hundeide 2005 / 2010). The data were collected from 42 Kindergarten groups from southwestern part of Finland in four municipalities during four months springtime period in 2012. This presentation is one part of mixed-methods study of children´s participation in Finnish Kindergartens, which consists four phases: 2 questionnaires to parents (n = 332) and personnel l (n = 85), observations and interviews n = 61).The preliminary findings emphasize the importance of recognizing participation as phenomenon. According to the observations there is still a lot of work to do with confirming, praising and encouraging children. Adults need to work more for the “common good” and learn collective responsibility and encourage each other. Teachers

should find ways how to help children express their views and how their views can be made visible in the field and also to the policymakers.Key words: ICDP, interaction, participation, Kindergarten For the presentation I need a data projector.

Tittel: ”En randomisert kontrollert studie av effekten av ICDP blant familier i Norge – foreløpige planer og ideer for prosjektet”.

Namn: Gun-Mette Brandsnes Røsand og Maren Sand Helland

Yrkesroll: Forskere

Arbetsplats: Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Land: Norge

Telefonnummer: +4791769981

E-mail: maren.helland@fhi.no

Kort: Begge er psykologer med doktorgrader innen familiefeltet, med fokus på foreldres parforhold. For tiden er Røsand og Helland i gang med et prosjekt der de skal utføre en randomisert kontrollert studien med formål å undersøke effekten av ICDP, slik denne brukes i Norge i dag. Prosjektet inngår som et delprosjekt i forskningsprosjektet FamilieForSK, som skal fremskaffe ny kunnskap om foreldreskap og foreldres samliv, samt hvordan barn påvirkes av foreldrekonflikt og ulike typer familierelasjoner.

Tittel: ”En randomisert kontrollert studie av effekten av ICDP blant familier i Norge – foreløpige planer og ideer for prosjektet”.

Sammanfattning av presentationen (max 500 ord)

På tross av utstrakt bruk av ICDP i Norden og en rekke andre land, har effekten av programmet i liten grad vært gjenstand for empiriske undersøkelser basert på kriteriene fra randomiserte, kontrollerte design. Det har ikke tidligere vært gjennomført noen randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekten av ICDP slik programmet brukes i Norge i dag. Dette på tross av at programmet er svært utbredt, og at mer enn 3000 personer i dag er godkjente som

gruppeveiledere i Norge. Vi trenger mer kunnskap om effekten av ICDP på foreldres fungering og barns utvikling.

Vi planlegger derfor å igangsette en større studie hvor effekten av ICDP skal undersøkes ved hjelp av prinsippene fra randomiserte kontrollerte studier (RCT), med en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe som vil settes på venteliste til å motta intervensjonen. RCTen skal utføres på ”normalvarianten” av ICDP. Vi vil i presentasjonen redegjøre for planene knyttet til denne studien, med tanke på problemstillinger, aktuelle måleinstrumenter og deltakerprofil, samt størrelse på henholdsvis intervensjons- og kontrollgrupper. I forkant av RCTen vil vi foreta en kartlegging av hvordan ICDP brukes i Norge i dag, både omfang, hyppighet og hvem som typisk deltar i gruppene. Foreløpige resultater fra denne kartleggingen vil bli presentert på konferansen. Vi håper dette kan være en anledning for oss til å få tilbakemeldinger fra en gruppe erfarne forskere og klinikere på et så tidlig stadium i forskningsprosessen som mulig, slik at vi kan utvikle en best mulig studie som bl.a. vil kunne komme nordiske kollegaer til gode.

Eventuella tekniska krav (projektor, video etc.): Vi vil gjerne ha tilgang til prosjektor og PC.

ICDP som verktyg i förskolans kvalitetsarbete - ”man är så mycket mer med barnen nu”.

Call for papers 20160111

AnnSofie Lindgren

Övergripande specialpedagog mot förskolan.

Surahammars kommun förskoleverksamheten

Sverige

022039123, 0705942516

ann-sofi.lindgren@surahammar.se

Specialpedagog, handledare / handledare ICDP och Phil. master i specialpedagogik.

Genomgått utbildning nivå 1-3 (2004-2006). Arbetat med implementering av programmet till förskolor och skolor i Eskilstuna kommun. 2011 gavs jag av Barn och utbildningsförvaltningen uppdraget att genomföra implementering till samtliga pedagoger i förskolan. Detta genomfördes via utbildning av vägledare. Utifrån min masterutbildning genomfördes en kvalitetsgranskning av programmet i mitt examensarbete (2014). 2015 erbjöds jag ett uppdrag som övergripande specialpedagog i Surahammars kommun. I samarbete med Mälardalens högskola har påbörjats ett projekt att implementera programmet till samtliga förskolepedagoger i kommunen. Pilotpersoner ska utbildas i nivå 1 och 2 . En

kvalitets gransknings inspirerat av Ecers metoden kommer att genomföras.

ICDP som verktyg i förskolans kvalitetsarbete - ”man är så mycket mer med barnen nu”.

Syftet med studien var att undersöka förskolechefers och pedagogers uppfattning av implementeringen av ICDP programmet i förskolans pedagogiska vardagsarbete. Den metod som använts i studien är fokusgruppsintervjuer och i analysen av dessa har ett sociokulturellt perspektiv på lärandet varit utgångspunkt. Studien fokuserar på respondenternas uppfattning om hur de utvecklar och använder programmet i bemötandet av barnen, vilka möjligheter och hinder de uppfattat att de mött vid implementeringen samt deras uppfattning om hur de kommunicerar och samarbetar med varandra i vardagsarbetet kring implementeringen av programmet. Studiens resultat visar att förskolechefer och pedagoger upplever ICDP programmet som ett verktyg med vilket det går att utveckla förskolans verksamhet, pedagogernas professionalitet och samspelskvalitén med barnen.

Hinder respondenterna beskriver att de mött vid implementeringen kan ligga i hur själva implementeringen sker, till exempel att den inte sker tillsammans med kollegorna i arbeslaget eller individens inställning till förändring. Hur förskolechefer och pedagoger tänker om programmet skiljer sig dock åt. Förskolecheferna fokuserar utifrån ett organisationsperspektiv, barnskötarna utifrån ett individperspektiv och förskollärarna utifrån ett grupperspektiv. Respondenternas utbildningsbakgrund samt de olika uppdrag respondenterna besitter inom förskolans verksamhet kan vara faktorer som påverkar deras utsagor.

Projektor samt dator behövs för presentationen.

Navn: Berit Margrethe Sandvik Rolle: Høgskolelektor, ICDP trenerArbeidssted: Høgskolen i Sør-Øst Norge (HSN), Institutt for helsefagLand: NorgeMobil: 91522922Mail: berit.sandvik@hit.no

Bruk av ICDP veilederkompetanse i helsestasjonskonsultasjoner

Presentasjon av en planlagt studie om helsesøstres bruk av ICDP

BiografiJeg jobber som høgskolelektor med utdanning av helsesøstre og har ICDP trener

sertifisering. Av utdanning er jeg sykepleier, helsesøster og har Master i

Helsefremmende arbeid. Jeg har lang yrkeserfaring som sykepleier, helsesøster og

høgskolelektor. ICDP har jeg jobbet med siden 1990 tallet, først med foreldre og barn,

senere i undervisning av helsesøsterstudenter.

De siste årene har jeg jobbet med ICDP inn i helsesøsterutdanningen, som ledd i

førstelektorkvalifisering. Jeg har i forbindelse med et Ph.d. kurs skrevet et

vitenskapsteoretisk Essay om forskerens refleksjoner i et kvalitativt forskningsintervju,

som en forberedelse til den planlagte studien som jeg her vil presentere.

BRUK AV ICDP VEILEDERKOMPETANSE I HELSESTASJONS-KONSULTASJONER

En planlagt studie om helsesøstres bruk av ICDP

Sammendrag av presentasjonenRelasjonen og samspillet med omsorgspersonene er fra starten av livet en svært

vesentlig faktor i barnets oppvekstmiljø, og den omsorgen barnet får i den tidlige fasen

av livet, har stor betydning for utvikling og helse videre i livet (Rønsholdt, Groot, Godrim

&Bech 2013, s. 55). Å styrke det gode samspillet mellom foreldre – barn, er derfor noe av

det viktigste innen helsesøsters helsefremmende arbeid. Men hvordan jobber

helsesøster i sin praktiske hverdag på helsestasjonen, med å styrke det gode samspillet

mellom foreldre og deres barn?

ICDP (International Child Development Program) er et foreldreveiledningsprogram som

vektlegger evne til empatisk identifikasjon, eller mentalisering, som grunnleggende for å

fremme et godt samspill mellom foreldre og barn (Hundeide 2007, 8 - 9).

I utdanningen av helsesøstre har jeg lagt vekt på undervisning i foreldreveiledning i

form av foreldreveiledningsprogrammet ICDP. Jeg har siden 2009 lagt ICDP

veilederopplæring inn i helsesøsterutdanningen ved HSN (tidligere HiT (Høgskolen i

Telemark)). Utdanningen er på deltid, og 3 kull med til sammen 105 studenter er frem til

sommeren 2015 utdannet som helsesøstre med sertifisering som ICDP veiledere.

Jeg vil presentere tidligere innsamlede data fra helsesøsterstudentenes opplevelse av

relevansen av ICDP veilederopplæringen som en del av helsesøsterutdanningen, og

evalueringer fra deltagere i studentenes foreldreveiledningsgrupper.

På bakgrunn av dette er jeg nå opptatt av å finne frem til hvordan foreldreveiledningen

helsesøstrene lærte i utdanningen kommer til uttrykk i praksis. På hvilken måte har

helsesøstrene overført kunnskap om ICDP foreldreveiledning fra

helsesøsterutdanningen til sin praktiske hverdag på helsestasjonen?

Hensikten med den planlagte studienFå kunnskap om hvordan helsesøstrenes kompetanse til å fremme et godt samspill

mellom foreldre og barn kommer til uttrykk i helsesøstrenes yrkesutøvelse, når

helsesøstrene er sertifisert som veiledere i ICDP foreldreveiledningsprogram i

helsesøsterutdannelsen. Få kunnskap om hvilken nytte helsesøstrene opplever de har av

denne kompetansen i ordinære individuelle konsultasjoner på helsestasjonen.

Metode for den planlagte studien- en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming

Temaet vil jeg utforske videre i en kvalitativ studie med ustrukturert intervju som

datainnhentingsmetode. Jeg vil rekruttere 10 helsesøstre som har fått ICDP

veilederopplæring som del av helsesøsterutdanningen, og som jobber på forskjellige

helsestasjoner.

Når jeg velger en fenomenologisk tilnærming i innhentingen av data, ønsker jeg å

utvikle forståelse for helsesøstrenes opplevelse av hvordan de jobber for å styrke

foreldre – barn samspillet. Ved å la helsesøstrene fremstå med sine erfaringer og tanker

på deres egne premisser slik de opplever dem, kan jeg tilstrebe å forstå den meningen

som ligger i erfaringene slik helsesøstrene selv ser det (Johannessen, Tufte &

Kristoffersen 2004, s. 76 – 77).

Det vil bli tatt lydopptak av intervjusamtalene.

Jeg vil ha en hermeneutisk fortolkende tilnærming til de transkriberte

intervjusamtalene

I forbindelse med gjennomføringen av intervjuene, vil jeg reflektere rundt hva som kan

bidra til at de data som samles inn kan bli av best mulig kvalitet og kanskje føre til ny

forståelse og kunnskap.

Jeg vil forholde meg til forskningsetiske prinsipper under hele studien.

Tekniske krav i forbindelse med presentasjonenJeg har behov for prosjektor til presentasjonen

BeritHJohnsenAbstrakt

Kjært samspill har mange navnEn drøfting av ressurs-basert omsorg, veiledende samspill og andre felles grunnleggende begreper innen ICDP Berit H. Johnsen, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

Hvem vet hva ICDP betyr? Det står for stiftelsen med det engelske navnet: International Child Development Organisation. Det er gode grunner til at en valgte et slikt navn for stiftelsen. Men navnet på stiftelsen har blitt et faguttrykk; en kode som skiller mellom de som vet hva det dreier seg om og de som ikke gjør det. Og det er nettopp dette som ikke er intensjonen med ICDP. Intensjonen er å nå til så mange som mulig fra omsorgsgivere på grasrota til profesjonelle og forskere. I Sverige kalles ICDPs tilnærming Vägledande samspel, og den beslektede tittelen Ledet samspill ble anvendt i den første introduksjonsrunden i Norge – noe ikke alle norske ICDP-ere er klar over i dag. En av grunnleggerne, Karsten Hundeide ga sin siste utgave av det engelske veilederkompendiet tittelen The Essence of Human Care (2010), den andre grunnleggeren, Henning Rye, kalte det i en grunnleggende artikkel på engelsk A Resource-Oriented Approach (Rye, 2001) – legg merke til at han kalte det tilnærming, ikke program – og en senere artikkel om emnet hadde tittelen The Foundation of an Optimal Psychosocial Development (Rye, 2005). ICDP-Norges styre har mye å velge mellom når vi gjennom de siste månedene har hatt en ide-dugnad for å finne en treffende tittel på tilnærmingen som signaliserer kjernen i innholdet slik at det kan forstås av alle. I påvente av en endelig beslutning om navnet, anvender jeg i fortsettelsen en fornorsket utgave av våre svenske kollegers: Veiledet samspill.

I tillegg til tittel har enhver tilnærming et sett av begreper som bidrar til å skape en logisk sammenheng og samtidig indikerer hvilket perspektiv; hvilken filosofiske, teoretiske og praktiske retning tilnærmingen har (Johnsen in press, 2016). For Veiledet samspill er det essensielt at begrepsbruken kan forstås eller i det minste lett forklares for alle. Samtidig er det viktig at tilnærmingen har profesjonell og forskningsmessig forankring og at den forholder seg til nye begreper og tilnærminger så vel som kontekstuelle forhold i tidens løp. Henning Rye har gjentatte ganger påpekt at for at denne tilnærmingen skal være levende og inspirerende på tvers av tid og kultur må fokus ligge på 1) en felles kjerne eller essens som er kjernen i de åtte temaene for resursbasert kommunikasjon og mediering sammen med evnen til sensitivisering og internalisering; 2) dynamiske muligheter til å tilpasse og forandre med grunnlag i denne kjernen; 3) tilknytning til forskningsinstitusjoner. Veiledet samspill knyttes i dag særlig til fagfeltene helse (helsesøsterutdanningen), psykologi og spesialpedagogikk, men det er rimelig å forvente at også andre menneske- og omsorgsrelaterte fagfelt fatter interesse, som for eksempel pedagogikk, psykiatri og barnevern. Intensjonen med dette bidraget er å drøfte et utvalg av begreper, med utgangspunkt i de sentrale begrepene omsorg, relasjoner og sensitivitet: 1) Hva menes med omsorg og sensitivisering? 2) Hvordan anvendes disse begrepene? 3) Hva er rollen til empati i omsorg og sensitivisering? Hva er sammenhengen mellom begrepene sympati og empati - inkludering og oppmerksomhet, og hvordan anvendes de innen relevante filosofiske og forskningsmessige tradisjoner som relasjonsteori og omsorgsteori? 4) På hvilken måte kan mentaliseringsbegrepet og -praksis relateres til omsorg, empati og resursbasert samspill?

ReferanserHundeide, K. (2010). The Essence of Human Care: An Introduction to the ICDP Programme. Copyright: ICDP.

Johnsen, B. H. (in press 2016). Opplæring og omsorg - og andre felles grunnleggende begreper i spesialpedagogikk, pedagogikk og relaterte fag. I R. S. Hausstätter & S. M. Reindal (Red). Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte. (kap. 9). Oslo: Cappelen Damm.

Rye, H. (2001). Helping Children and Families with Special Needs - A Resource-Oriented Approach. In B. H. Johnsen & M. D. Skjørten (Eds.). Education – Special Needs Education: An Introduction (pp.65-130). Oslo: Unipub.

Rye, H. (2005). The Foundation of an Optimal Psychosocial Development. In B. H. Johnsen (Ed.). Socio-Emotional Growth and Development of Learning Strategies (pp. 215-228). Oslo: Unipub–Oslo Academic Press.

1: ICDP i Øyer kommune: Evaluering av prosjekt «Tidlig Intervensjon» i Øyer kommune. Presentasjon fra masteroppgave 2012

Jeg heter Inger-Marie Walbø Johnsgård. Jeg er spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi i Øyer kommune.Fra 2008 til 2012 var jeg ved siden av fysioterapeut for barn prosjektleder i Øyer kommunes prosjekt «Tidlig Intervensjon». Der ble ICDP tilbudt til alle foreldre som et

alternativ til barselgrupper på helsestasjonen. Evaluering av dette skrev jeg masteroppgave om på Høgskolen i Lillehammer avd. Helse og sosialfaglig arbeid for barn og unge i 2012.

Etter dette har jeg tatt veilederutdanning og trenerutdanning i ICDP. Jeg er nå aktiv veileder i ei sammensatt minoritetsgruppe for bosatte flyktninger i vår kommune.

Høsten 2015 ble jeg kontaktet av førstelektor i psykologi på Høgskolen i Lillehammer om et samarbeid. De hadde invitert Ane-Marthe Solheim Skar til en heldags forelesning for psykologistudenter. Der deltok jeg og hadde senere en firetimers forelesning på HIL medmer oppfølging av ICDP ut fra praksis.I november 2015 deltok jeg på ph.d kurs på BUK (Forskningssenter for barn og unges kompetanseutvikling) på HIL hvor jeg nå holder på å skrive essay om ICDP ut fra litteratur presentert på kurset.

*Presentasjon av funn fra evalueringen

Hva gjør vi i dag i kommunen?

2: Tittel: ICDP som observasjonsmetode i undervisning

Jeg heter Ingeborg Flagstad og er førstelektor i psykologi ved Høgskolen på Lillehammer (HiL), Norge. Jeg bruker ICDP som observasjonsverktøy for studenter i undervisning i utviklingspsykologi på BA i psykologi. Jeg er utdannet sosialpsykolog og har jobbet i Universitet- og Høgskolesektoren siden 2003. Jeg har vært opptatt av observasjon som metode, og hvordan man kan strukturere observasjon av samspill, både blant voksne og mellom omsorgsgivere og barn. Det finnes en rekke metoder for å jobbe med utvikling av samspillsferdigheter mellom omsorgsgivere og barn. Et utgangspunkt er ofte observasjon av situasjonen her og nå. I undervisningen i utviklingspsykologi ved BA i psykologi på HiL har trening av observasjonsferdigheter vært et sentralt læringsmål. Vi har forsøkt ulike tilnærminger, blant annet Marte Meo, men har endt opp med å bruke ICDP. I denne presentasjonen ønsker jeg å dele erfaringer med ICDP i arbeid med studenter. Vi har vært godt fornøyd med bruken av ICDP. Siden ICDP har forankring i sentral utviklingspsykologisk forskning, har det vært lett å knytte dette til studentenes pensum. Vi opplever at studentene etter å ha fått en innføring i ICDP får en utvidet oppmerksomhet, får med seg mer nyanser og har flere begreper i det som skjer i samspill.

Framover vurderer vi muligheten for et tettere samarbeid med Øyer kommune i forhold til å tilby sertifiseringskurs for studenter og mer undervisning.

Med vennlig hilsen

Inger-Marie Walbø Johnsgård og Ingeborg Flagstad

Group Theraplay® in Lower Classes combined with ICDPThe Process of Group Intervention in School Surroundings

Kristiina Siirto-Honkanen Unit Director, MNSc, ICDP -leader A-Clinic Foundation, Region of Western Finland Finland +358504386743 kristiina.siirto-honkanen@a-klinikka.fi

I have worked with children and their families since my early career as a nurse (starting 1979). I started in pediatric intensive care and continued in child neurology. Further I started as a Kiikku-parent adviser by home visits. I graduated as a Master of Nursing Science 2008. Now I have worked as director in Clinic of Family Counselling and Substance Abuse in Region of Western Finland. Part of my clinical work consists by dealing with maternal depressive symptoms and the mother-infant relationship (maternal sensitivity, structuring, intrusiveness and hostility, likewise child’s responsiveness and involvement). Getting knowledge and practice in ICDP, I have spread it in our team and among co-workers as well as to my clients and their families.

PowerPoint and video

Long-term goals of our ICDP-programme

Early Intervention as part of primary school surroundings including teacher and parents Prevention of mental health problems among children under 13 years of age Reduced use of specialized care services

Background Children need a loving and secure environment for their optimum growth and development Their physical needs must be met but at the same time their emotional and psychosocial

needs also have to be fulfilled They need love, care, attention and guidance in order to develop as stable, well-adjusted and

sociable human beings. (Hughes 2011.)

Group Theraplay® in Lower Classes combined with ICDPThe Process of Group Intervention in School Surroundings

We organized structured play therapy sessions for children in the school surroundings, where also teacher and later on also parents participated. Our goal is to enhance attachment, self-esteem, trust in others and joyful engagement.

The method is fun, physical, personal and interactive and replicates the natural, healthy interaction between parents and young children.

The four rules of group theraplay - NO hurts, stick together, HAVE FUN, and THE ADULT IS IN CHARGE - provide the framework for group experiences that are Structuring, Challenging, Engaging, Nurturing and Playfullness. (www.theraplay. org.)

Children were divided in to two smaller groups from same class. We planned these groups together with children’s own teacher, who knew them well enough. Also we asked promising of parents for each child to participate our group and for using videotaping during the sessions.

Sensitivity and empathy are key themes at programs used. Children have an innate ability to enter into relationships with other people. However, adjustments are usually necessary for a child to take part in joint activities with other

children and adults. The child must learn certain team rules and social skills, and he must form realistic expectations

in relation to other people. While playing with others the child must learn to share and to wait for his turn. He must

develop the ability to understand what other children experience when a violent action takes place, and must learn to control egotistical and aggressive tendencies.

This process of group Intervention lasted for fore three months, 10 times together. Afterwards we evaluated process with teachers. Evaluating the effectiveness of Theraplay in treating shy, socially withdrawn children the results showed that children improved significantly on assertiveness, self-confidence, and trust.

Social withdrawal was reduced. Expressive and receptive communication improved. Many behaviors normalized compared with neurologically healthy controls.

Improvements were maintained over a 2-year period, with no cases of relapse. (Wettig, Coleman, Rand and Franz, 2011, pp. 26–37.)

Parents were asked to join our ICDP-group, which followed previous Intervention with children. ICDP-group gathered six times in evenings. There were fore families who participated our program.

This group process takes place through conscious learning among parents. Anyway to a great extent it is a subconscious process of adjustment, where the child gradually learns to predict the effect of his/her own actions as interacting with other adults and children. (ICDP 2015.)

As most important results of these two combined processes were Emotional consciousness increased among teachers and parents Child came “visible “ and accepted as him/herself

Adults maintained awareness of impact about their own behavior Interaction improved in classroom Parents ability to self-reflection increased

At the moment we have had more opportunities to garry on with this combination of Group Theraplay and ICDP.