Hvorfor storsatsing på CCS? Teknologipolitikk som svar på klimapolitiske dilemma

Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO

Norsk klimapolitikk på 90-tallet – fra store ambisjoner....

1989: Stabiliseringsmålsettingen – stabilisering av utslippene av CO2 før 2000

1990-91: Virkemiddeloffensiv – CO2-avgifter på mineralolje, bensin og utslipp fra sokkelen

….til realitet

• Generell økt oppmerksomhet rundt norske rensekostnader fra økonomene og FIN

• Unngå prosentvise kutt, få til «fleksible mekanismer» for kutt der det er rimeligst

• 1989-1992: Miljøavgiftsutvalget: Kostbart for norsk industri med kutt hjemme

• Vellykket lobbyvirksomhet mot CO2-avgift fra industrien• Avgiftene truet planer om gasskraft• Forsøk på å ta større kutt hjemme gjennom

avgiftsutvidelser strandet igjen i 1996 og 1998 på motstand fra industrien

Godt organiserte næringsinteresser som hovedutslippskilder

Tre motiv ble varige karakteristika ved norsk klimapolitikk

• Norge som pådriver internasjonalt

• Kostnadseffektivitet (internasjonalt)

• Hensyn til industrien (nasjonalt)

Men – en grense for hensynet til industrien: Gasskraftkampen

En konfliktfylt periode: 1996-2001

• CCS ble promotert som mulighet av SINTEF og Bellona• Jagland introduserte CCS på LO-Kongressen i 1996

• Bondevik I la etter nøling opp til storsatsing på CCS

• Gasskraftsaken vokste imidlertid og begynte å splitte industrinettverkene: Særlig LO og AP

Henriksen-utvalget, et gasspolitisk kompromiss med CCS som kjerne

• Nedsatt av Samarbeidskomiteen LO/AP i 2000 for å utrede innenlands bruk av gass i Norge

• Besto av både gasskraftmotstandere og industriinteresser

• «Ta gassen i bruk» 2001– utvid innenlands bruk fra 1 til 10%, bygg rørledninger, elektrifiser sokkelen, støtt CCS

Forskning på CCS ble Norges strategi for hjemlige utslippskutt

• GASSNOVA (2004)• Store forskningssatsinger: Norge som CCS-leder

(2005)

• Mongstad• Videre satsing på gassbasert industri (Gassmaks)

EC

CAN

NOR

US

IT

GER

NLUK

FRA

0,00

2,00

4,00

6,00

8,00

10,00

12,00

CCS som normativt kompromiss…

1) Har bilagt konflikter mellom miljøinteresser og interesser knyttet til industri, gass og olje2) CCS-teknologi kan bli en del av en internasjonal løsning på klimaproblemetProblem 1: Teknologiutviklingen går tregt, utslippskutt har en tidsdimensjonProblem 2: CCS kan bli en sovepute og dempe pådrivet for andre tiltak i Norge

Eller – som Tjernshaugen (2011) sier det:

• ” – norske politikere har stadig grepet til CCS for å løse politiske vanskeligheter knyttet til gasskraft spesielt og klimapolitikk mer generelt (…). Konsekvensen er at norsk politikk har konvergert rundt CCS som en viktig kompromissløsning på landets klimapolitiske dilemma.”