Hvordan går det med ungdommene fra Utøya?

Nøkler til endring

Psykologikongressen 2015

3 & 4 september

Tine K. Jensen

Professor i psykologi

Psykologisk Institutt – UiO

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

1

Ungdommene –

Hvordan går det med dem?

• Anna: Eksponering – Media

• Petter: Skyld og Skam

• Siri: Peri-traumatisk mestring - Sosialstøtte

2

Utøya studien - NKVTS

For publikasjoner se: nkvts.no 3

2011

Intervju 1

4-5 mnd

2012

Intervju 2

14-15 mnd

2014

Intervju 3

30-31 mnd

325 på øya

Response

rate =

66%

463 foreldre

285 på øya

Response

rate =

58%

435 foreldre

261 på øya

Response

rate =

52%

377 foreldre

Gjennomsnittsalder 19 år ved T1 4

Psykisk helse

5

Level of PTSD

PTSD

6.3 ganger høyere i de som overlevde på Utøya enn annen norsk ungdom

Dyb, Jensen, Nygaard, Ekeberg, Diseth, Wentzel-Larsen, Thoresen (2014). Post-traumatic

stress reactions in survivors of the 2011 massacre on Utøya Island, Norway

6

0

1

2

3

4

T1

4-5 mnd

T2

14-15 mnd T3

30-31 mnd

Posttra

um

atisk s

tresspla

ger

(UC

LA

PT

SD

R.I.)

Utvikling av Post traumatiske stress reaksjoner

7

Angst og depresjon T1 Overlevende

Sammenlignet med befolkningsutvalg

8

Psykisk Helse

Peri-traumatisk mestring

Skyld og Skam

Sosial støtte

Media

9

Peri-traumatisk

Mestring

10

Mestringsstrategier

• Problemløsnings strategier

– Eks: Jeg tenkte over hvilke muligheter jeg hadde før jeg

handlet.

• Positiv restrukturering

– Eks: Jeg sa til meg selv at det ville gå bra.

• Unngåelse

- Eks: Jeg prøvde å ikke tenke på det som hendte.

• Søke støtte

- Eks. Jeg søkte trøst hos noen.

11

Oppsummering resultater

• De brukte mange ulike strategier – gutter og jenter

brukte like mange - Ingen aldersforskjeller

• Jo høyere eksponering og stress under hendelsen

jo flere strategier ble brukt

• Gutter brukte mer problemløsningsstrategier (Jeg

tenkte over hva jeg skulle gjøre) og jenter brukte

mest emosjonsfokuserte strategier (søkte støtte)

• Problem-løsning og positiv kognitiv restrukturering

var positivt korrelert med mindre PTS reaksjoner.

Jensen, T. K., Thoresen, S. & Dyb, G. (2014). Coping responses in the

midst of terror: The July 22 terror attack at Utøya Island in Norway.

Scandinavian Journal of Psychology.

12

Skyld og Skam

13

Skyld og Skam

• Skyld og skam ikke uvanlig etter traumatiske

hendelser (Aakvaag, 2014; Andrews, Brewin, Rose, & Kirk, 2000;

Kubany et al., 1996; Street & Arias, 2001; Øktedalen, 2015).

• Sammenheng mellom skyld og skam og

psykiske helse ; F.eks. depresjon (Kim, Thibodeau,

& Jorgensen, 2011), sosial angst (Gilbert, 2000) og

PTSD (Kubany, 1994; Lee, Scragg, & Turner, 2001; Leskela,

Dieperink, & Thuras, 2002; Øktedalen, 2015).

14

Skyld og Skam

15 Aakvaag , Thoresen, Wentzel-Larsen, Røysamb, Dyb (2014).

Journal of Traumatic Stress, 27, 618-621.

Sosial støtte

16

Sosialstøtte

God sosial støtte beskytter mot negative

helsekonsekvenser etter traumer (Brewin, Andrews, &

Valentine, 2000; Ozer Best, Lipsry, & Weiss, 2003; Thoits, 2011)

Negativ oppmerksomhet/støtte spesielt uheldig (Brewin & Holmes, 2003)

Barrierer mot å ta imot støtte (Arnberg, 2012; Thoresen

et.al. 2014)

17

Barrierer

Jeg unnlater å snakke med andre om det som plager meg: Mye eller veldig

mye

Fordi jeg er redd for at de er lei av å høre om det 12 %

Fordi de har nok med sine egne problemer

14 %

Fordi folk kan tro jeg er opphengt i det

11 %

Fordi jeg vil ikke være til bry

11 %

De som ikke var der kan ikke forstå

20 %

Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014)

Social support barriers and mental health in terrorist attack survivors.

Journal of Affective Disorders 18

Media

19

• Media har en viktig funksjon, men kan

være belastende (Becker-Blease et al.

2008; Sloan, 2000; Thoresen, et al. 2014)

20

Eskil Pedersen bør gå av

som leder i AUF

Hvordan har hjelpen fungert?

• Studier viser at mange ikke får hjelp etter

katastrofer (Brewin et al. 2010)

• Anbefalt pro-aktiv oppfølging etter UTØYA

* ta kontakt vurder behov,

* oppfølging over tid – en kontakt person,

* målrettede intervensjoner

21

Kontakt

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

4 - 5 mnd. 14-15mnd.

30-31mnd.

Kontaktperson

Spes.helsetj

Udekket behov

22

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Spesialisthelsetjenesten

Andre i primærhelsetjenesten

Fastlege

Kontakt Person

Perceived usefulness

None Some High

Vurdering av helsetjenester : Overlevendes nyttevurdering av ulike helsetjenester

5-15 mnd. etter Utøya (n=281).

Stene & Dyb (2015). Health service utilization after terrorism: a longitudinal study of

survivors of the 2011 Utøya attack in Norway

23

24

Prosjekt gruppe

Grete Dyb,

Associate

professor/dr.med.

(NKVTS/UiO)

Tine Jensen,

Associate professor/

dr. psychol

(UiO/NKVTS)

Siri Thoresen,

dr. psychol

(NKVTS)

Trond Diseth,

Professor /Chief

consultant (OUS,

UiO)

Øivind Ekeberg,

Professor/Chief

consultant

(OUS/UiO)

Åse Langballe,

dr. polit.

(NKVTS)

Jon Håkon

Schultz, dr.

polit (NKVTS)

Kristin Alve

Glad, cand.

psychol.

(NKVTS)

Linda Holen

Moen, MS

special -

education (UiO)

Lisa Govasli

Nilsen, Mphil

conflict studies

(UiO)

Lise Eilin

Stene,

cand.med.

Ingrid Bugge,

cand.med. Jon Magnus

Haga,

cand.med.

Petra

Filkukova,

post.doc.

Gertrud Sofie

Hafstad, dr.

psychol.

Helene Flood

Aakvaag, cand.

psychol.

Synne Øien

Stensland,

cand. med.

25

Takk for meg

For publikasjoner: NKVTS.no 26