Hva skjer i fagfornyelsen nå?

Astri Gjedrem

Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole

Utdanningsdirektoratet

Plan for økten

Fagfornyelsen

Hva går den ut på?

Hvorfor fornyer vi?

Hva fornyer vi?

Hvordan gjør vi det?

Minoritetsperspektivet

Fagfornyelsen – Hva går den ut på?

Fagfornyelsen – mer tid på det viktigste?

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/

Hvorfor justere Kunnskapsløftet nå?

Endringer i samfunnet

• Ny teknologi

• Internasjonal mobilitet

• Nye kommunikasjonsformer

Evaluering av Kunnskapsløftet

• Manglende sammenheng mellom de ulike

delene av læreplanverket

• Utydelige og omfangsrike kompetansemål

• De fem grunnleggende ferdighetene

integrert i fagene i ulik grad

• Elevene blir ikke oppfordret til å gå i

dybden

• Sentrale kompetanser for det 21.århundre

mangler

12 år siden innføringen av Kunnskapsløftet (2006)

Hvilken prosess har vi hatt til nå?

2015

NOU : Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser

2016

Stortingsmelding: Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

11.10.2016

Stortingsvedtak – Innstilling 19 S (2016-207)

??

Februar 2017

Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet

August 2017

Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017 - 2021

Februar 2017

Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet

Fornyelse eller reform?

Videreføring av sentrale elementer i Kunnskapsløftet:

• Skolens brede verdigrunnlag skal prege skolehverdagen

• Kompetansebaserte læreplaner med mål for elevenes

forventede læringsutbytte

• Grunnleggende ferdigheter integrert i alle fag

• Tilpasset opplæring et gjennomgående prinsipp

i hele grunnopplæringen

• Lokal handlefrihet og forventning

om lokalt læreplanarbeid

Hvilke endringer legger stortingsmeldingen opp til?

Læreplanverket som helhet:

Bedre sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene

Ny overordnet del – verdier og prinsipper for

grunnopplæringen

• Fastsatt september 2017

• Utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen

• Opplæringens verdigrunnlag

• Prinsipper for læring, utvikling og danning

• Prinsipper for skolens praksis

• beskrive elementer fagene har felles

Målgruppe: alle som har et ansvar for

opplæringen: Lærere, instruktører,

assistenter, skoleledere, skoleeiere o.a.

• Overordnet del skal gjenspeiles tydelig i fagene

• Status som forskrift sammen med resten av læreplanverket

1.2 Identitet og kulturelt mangfold

Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og

bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et

inkluderende og mangfoldig fellesskap.

3.1 Et inkluderende læringsmiljø

Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse,

trivsel og læring for alle.

Eksempler fra innhold i kjerneelementer

Kjerneelement i Grunnleggende norsk for språklige minoriteter:

Språklig og kulturelt mangfold

Fremmedspråk og engelsk:

Interkulturell kompetanse

Kulturforståelse i mat og helse, musikk og kunst og håndverk,

religiøst mangfold KRLE

Hvorfor en fagfornyelse?

• Fornye fagene

• Tydeligere prioriteringer

• Dybdelæring

• Mer fordypning, forståelse og

relevans

• Redusert omfang, men fortsatt

høyt ambisjonsnivå

Dybdelæring

Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at

kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring.

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene

gradvis og over tid utvikler sin

forståelse av begreper og

sammenhenger innenfor et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når

de gjennom dybdelæring utvikler

en helhetlig forståelse av fag, ser

sammenhengen mellom fag og når

de greier å anvende det de har

lært, til å løse problemer og

oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor

et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor

et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor

et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag, ser sammenhengen mellom fag og når de greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

Nytt kompetansebegrep for fagfornyelsen

Kompetanse er å tilegne seg og

anvende kunnskaper og ferdigheter til å

mestre utfordringer og løse oppgaver i

kjente og ukjente sammenhenger og

situasjoner. Kompetanse innebærer

forståelse og evne til refleksjon og

kritisk tenkning

Kompetanse i læreplanverket for

Kunnskapsløftet :

Evnen til å løse oppgaver og mestre

komplekse utfordringer. Elevene viser

kompetanse i konkrete situasjoner ved

å bruke kunnskaper og ferdigheter til å

løse oppgaver.

Dette kan handle om å mestre

utfordringer på konkrete områder

innenfor utdanning, yrke og

samfunnsliv eller på det personlige

plan.

Hva kan dybdelæring og det nye kompetansebegrepet innebære for

minoritetsspråklige elever og lærlinger?

Ta 3 minutter, snakk litt med personen ved siden av

Dybdelæring

Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at

kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring.

Dybdelæring

«Dybdelæring betyr at elevene

gradvis og over tid utvikler sin

forståelse av begreper og

sammenhenger innenfor et fag.

Elevenes læringsutbytte øker når

de gjennom dybdelæring utvikler

en helhetlig forståelse av fag, ser

sammenhengen mellom fag og når

de greier å anvende det de har

lært, til å løse problemer og

oppgaver i nye sammenhenger.»

- Meld. St. 28

Faser i fagfornyelsen

Fase 1: 2017-18

•kjerneelementer i fag

•sammenheng mellom verdigrunnlaget og fag

•grunnleggende ferdigheter

• tverrfaglige tema

Fase 2: 2018-19

• læreplanutvikling

• læreplanutkast

•veilednings og støtteressurser

Fase 3: 2019-20

•forberede bruk av læreplanverket

Foreslå personer som kan være med å utvikle læreplaner

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/foresla-

personer-som-kan-vare-med-a-utvikle-lareplaner/

Foreløpig få forslag til fagpersoner for minoritetsplanene

Norsk for språklige minoriteter m kort botid: 5

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter: 13

Morsmål for språklige minoriteter: 0

Frist i dag!! 9. april!

Nor s k for s pr.min m kort botid 5

Gr unnl. nor sk for s pr.min 13

Mor s mål for spr.m in 0

Hva er kjerneelementer i fag?

• Det elevene må lære for å kunne

mestre og anvende faget

• Det mest betydningsfulle faglige

innholdet elevene skal arbeide

med på skolen

• Sentrale begreper, metoder,

tenkemåter, kunnskapsområder

og uttrykksformer i faget

Hva er status for arbeidet med kjerneelementene?

Siste utkast av kjerneelementer er ute på høring nå.

Høringsfrist 17. april

Vi har foreløpig mottatt 1 300 svar per 8. april 2018.

Høringsuttalelser oppsummeres

1. samling for læreplanutvikling 11.-12. juni

Hvilke endringer vil vi se i læreplaner for fag?

Dybdelæring

• Fagenes kjerneelementer skal

tydeligere fram

• Tydeligere prioriteringer i fagene

• Færre kompetansemål

Tverrfaglige tema

• Demokrati og medborgerskap

• Bærekraftig utvikling

• Folkehelse og livsmestring

Alle fagene i grunnopplæringen og de gjennomgående fagene i videregående

opplæring skal gjennomgås og fornyes.

Demokrati og medborgerskap

• Demokrati og medborgerskap

Elevene skal stimuleres til samfunnsdeltakelse på ulike aktuelle

arenaer og i lokalsamfunnet. Temaet demokrati og medborgerskap

skal gi elevene forståelse av de utfordringene som ligger i å leve

sammen i et fellesskap og betydningen av at alle har den samme

retten til å delta i utformingen av samfunnet. Oppslutning om

demokratiske verdier og prinsipper binder borgerne sammen og er

en forutsetning for at demokratiet skal fungere godt.

Hvordan foregår endringsprosessen?

KD har utviklet en strategi for involvering:

• Fagfornyelsen skal skje i nært samarbeid med sentrale parter i og utenfor skolesektoren

• Partene er: Sametinget, KS, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk lektorlag, Skolelederforbundet, Nasjonalt råd for lærerutdanning og Elevorganisasjonen

• Lærere, skoleledere og skoleeiere skal få eierskap til endringene

• Det skal settes av god tid til endringene

Hvordan har vi jobbet med kjerneelementer

- Faggruper på rundt 100 personer

samlet har jobbet med

kjereelementer

- Publisert utkast fra første stund

- Bred involvering til alle

interesserte

- I tillegg har faggruppene brukt

referansegrupper på ulike måter.

Til skriftlig tilbakemeldinger, som

mer aktive sparringsparter,

- Kjerneelementene er nå på sin

siste høring.

1300 innspill så langt.

Mange interesserer seg for innhold i

mange fag

Hvordan foregår arbeidet med KE-elementene?

Samarbeid i storgruppe norsk

• om felles kjerneelementer

Samarbeid i undergrupper norsk

• Førstespråkplaner

• Andrespråkplaner (likeverdige

• planer/parallellplaner)

• Planer for særskilte målgrupper

Samarbeid på tvers av fag

En bredt sammensatt gruppe arbeider overordnet med kjerneelementer for alle

læreplanene under norskparaplyen. De deler seg i undergrupper som samarbeider om

planer som har fellestrekk eller som er rettet mot særskilte målgrupper. De

samarbeider også på tvers av fag som har berøringspunkter inn mot norskfaget.

Kjerneelementer norsk

Hørsels-hemme

de

Samisk/

finsk

Studieforb/

yrkesfag

Minoritets-

språklige

De viktigste endringene i innholdet i norskplanene

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/hva-mener-

du-skal-vare-det-viktigste-i-faget/norsk--forslag-til-kjerneelementer/

Gi innspill?

Tidsplan for kjerneelementene:

• Høringsfrist for innspill til

høring: 17. april

• Omfatter læreplanene

Grunnleggende norsk,

morsmål og kort botid-vgo

• Kjerneelementene skulle etter

planen fastsettes av KD i juni

2018. Litt utsatt pga. en

ekstra runde bearbeiding.

Hva skjer framover?

Når skal nye læreplaner tas i bruk?

Takk for oppmerksomheten

Kjerneelementene har mange fellestrekk med faget norsk, men er

tilpasset målgruppa i utforming, forklaringer og faglige

innholdsmomenter.

Dette skiller kjerneelementene i GNO fra norsk 1:

• Muntlig kommunikasjon er løftet fram som første kjerneelement –

siden det muntlige utgjør et fundament for videre språklæring.

• Lesing dekker Tekst i kontekst og Kritisk tilnærming til tekst i faget

norsk, da disse kategoriene er for ambisiøse for en begynnerplan i norsk.

• Digital læring og kommunikasjon er lagt inn som et eget

kjerneelement på linje med andre språklæringsplaner.

• Språklig og kulturelt mangfold skal gi et komparativt perspektiv på

egne erfaringer fra hjemlandet i møte med norsk språk og kultur.

De viktigste endringene

• Justeringer av nivå

Evalueringer har vist at nivå 1 i gjeldende læreplan ligger noe for høyt i forhold til nyankomnes behov. Forslaget innebærer derfor at begynnernivået ligger noe lavere enn i gjeldende læreplan. Tilbakemeldinger på bruk av planen viser også at nivå 3 ligger unødvendig høyt sammenlignet med den ordinære læreplanen i norsk. Nivå 3 er derfor også justert noe ned i forhold til gjeldende læreplan.

• Det tverrfaglige perspektivet

Å kunne forstå og uttrykke seg presist på fagspråk er viktig for alle elevers utvikling. I tråd med tilbakemeldinger på førsteutkastet til kjerneelementer i GNO, er derfor det tverrfaglige perspektivet tydeliggjort i forhold til gjeldende læreplan.

• Digital kompetanse

Digital kompetanse er løftet fram som eget kjerneelement. Mange nyankomne trenger grunnleggende opplæring i bruk av tekstbehandlingsprogram og andre digitale verktøy. Det finnes mange flerspråklige ressurser som kan bidra til å utvikle ordforråd og begrepsapparat på norsk, og elevene må bli kjent med disse og bruke dem aktivt.