Otto Andreassen, Nofima Bjørn Hersoug , UiT

Roy Robertsen, Nofima Jahn Petter Johnsen, UiT

Hva må til for å løfte produksjonen fram mot 2030?

Havbrukskonferansen 2013 Oslo 28. november 2013

Store ambisjoner for havbruksnæringen

Forrige regjering:

"Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon"

Ny regjering: "Regjeringen vil følge opp visjonen om en flerdobling av verdiskapingen i næringen de neste tiårene.." "Jeg kaller laksen Norges Ikea. Oppdrett er en fantastisk næring." (Erna Solberg). FHL: − 2,7 millioner tonn laks og ørret i 2025 (FHL) NTVA, DKNVS, SINTEF: − 5 millioner tonn laks og ørret i 2050

2

Havbruksnæringens løft avgjøres av

• Hvordan nasjonale- og lokale myndigheter agerer i spenningsfeltet mellom ulike samfunnsinteresser

• Forvaltningsregimet ˗ Innhold og krav til bærekraft ˗ Tilgang til lokalitetsressursene

• Næringens tilpasninger

Tidobling!

Halvering!

5 07.06.2012

Havoverflate 59 km2

Inkl. ferdselsforbud 82 km2

Inkl. fiskeforbud 194 km2

Sjøbunn 420 km2

Fysisk arealbeslag

6

Har havbruksnæringen et arealproblem ?

1990: 1400 lok. 2000: 1806 lok. 2010: 996 lok. 2013: 943 lok.

• Større og dypere lokaliteter, bedre resipienter • Antall lokaliteter reduseres betydelig, men samlet

arealbeslag relativt stabilt • Mer industrielle lokalitetstruktur • Områdedrift med synkroniserte helse- og

miljøtiltak og branngater • Kampen om superlokalitetene skjerpes

7

Havbruksnæringas lokalitetsbruk endres

Tredjegenerasjons lokaliseringsstruktur

Havbruksnæringens lokalitetstilgang begrenses • Biofysiske forhold

• Andre bruks- og verneinteresser

• Skjerpede statlige regimer - Dokumentasjon og forundersøkelser - Naturmangfoldlov, vannforskrift, matlov,

akvakulturlov, etc. - Konsekvensutredninger - Økosystemforvaltning

• Manglende helhetlig planlegging

• Varierende kommunal motivasjon for tilrettelegging

8

Kommunal lokalitetstilgang avhenger av ringvirkninger fra næringen

Utviklingstrekk i næringen: • Økt industrialisering og betydelige endringer i nærings- og eierstruktu • Produksjon konsentreres om færre og større lokaliteter - 3 G • Aktiviteter flyttes på tvers av kommune og regiongrenser • Færre og større slakterier • Røkter- og nye oppgaver overtas av spesialiserte leverandører

9

Et viktig spørsmål for kommunene er hvor ringvirkningene genereres • Sysselsetting flyttes fra primærleddet og økes i avledet virksomhet • Fordelingen av ringvirkninger endrer geografi og nedslagsfelt • Kommuner uten matfiskproduksjon kan ha store ringvirkninger • Ringvirkningene blir ikke like lett synlig som tidligere

10

Stor variasjon i ringvirkninger fra havbruk Eksempel fra Troms: Årsverk i primær og avledet virksomhet, 2011

1 2 1

2 28

3 3

13 52

63 58 60

75 5

40

1 2 5

10 12 13 14

22 21 22 24 29

32 7

32 38

30

9 19

29 19

122 101

0 20 40 60 80 100 120 140 160

MålselvLavangen

StorfjordSørreisa

Gáivuotna…Berg

BjarkøyKarlsøy

DyrøyGratangen

KvæfjordTranøy

KvænangenLyngen

SalangenTorskenIbestad

BalsfjordHarstad

NordreisaTromsø

SkånlandSkjervøy

Lenvik

Leverandører

Havbruksaktører

Antall

11

Stor variasjon i forutsetninger og muligheter

12

1 176 432

863 087

671 014

429 180

370 612

295 261

267 838

233 974

208 384

0 200 000 400 000 600 000 800 000 1 000 000 1 200 000 1 400 000

Nordland

Finnmark

Troms

Sør-Trøndelag

Møre og Romsdal

Nord-Trøndelag

Sogn og Fjordane

Hordaland

Rogaland og Agder

Tonn

4,5 millioner tonn

Uttak av laks og ørret forutsatt samme utnyttelse av sjøareal som i Hordaland

13

Arealbeslag med avstandskrav på 5 km

20 600 km2

• Motivasjon for at kommunene avsetter nødvendig havbruksareal

• Økt samarbeid i næringen for å sikre optimal tilgang og utnyttelse av arealressursene

• Politisk tåleevne

Hva må til for å løfte produksjonen mot 2030?

Takk for oppmerksomheten