høst 2011

MENIGHETSBLADFor søndre land HøsT 2011

NR.3, ÅRG. 71

2 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2011

mellom fariseer og tollerMaurenLiten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?«Mauren» av Inger Hagerup (1905-1985)

Årets kirkesafari startet som vanlig i kirken i Landåsbygda. Jeg fikk være med for første gang. Vi så på altertavlen der fariseeren og tolleren står på hver sin side. Fariseeren som retter seg opp så lang han er og vel så det og forteller Gud om alt han får til bedre enn de fleste andre. Tolleren på den andre siden fikk nok også til mye, kanskje fikset han jobben sin svært godt sett fra kollegaenes syns-vinkel. Men selv visste han at han utnyttet mennesker til egen fordel. Her i kirken ble han liten. Han bøyer hodet og ber: «Gud vær meg synder nådig.» Men hvem var det som gikk oppreist og glad ut? Det var tolleren.

Egentlig syns jeg ingen av disse passer i kirka. Fariseerens takkebønn har ingen ting der å gjøre: «Takk for at jeg ikke er som andre mennesker.» Og jeg syns det er forferdelig med mennesker som utnytter andres fattigdom som tolleren gjorde. Men midt mellom fariseeren og tolleren i Landås-bygda er det et bilde av nattverden. Jesus deler ut brød og vin til disiplene. Og alle får. Selv Judas får en spesiell bit. Det ser faktisk ut som om fariseeren og tolleren også er med rundt bordet. Det er som om de som har laget altertavla vil

si at nattverden også er for den som ser på seg selv som bedre enn andre og for den som bærer på dårlig samvittig-het. At Gud elsker også der vi syns det er vanskelig.

Konfirmantene lå på kne rundt alterringen. Vi snakket om det å knele, hvordan det kjennes ut. Rart. Uvant. Kjente seg liten. Eller at vi ikke trengte å strekke oss lenger enn vi er.

Overfor Gud kan vi være ærlige med livet vårt. Natt-verden er for alle som prøver å finne fram i dette flotte og vanskelige livet. Ferdakost. Nærvær av noe hellig. Fred.

Liten? Jeg? Stor nok. Og elsket.Anne-Hilde Wesenberg Helland

Menighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71Kontortid: Man.-fre. kl 10–14. Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62E-post: [email protected] Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected] Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. [email protected]: Hver dag 10.00-14.00Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70E-post: [email protected] Gudbrand Tandberg,

tlf: 61 12 66 75 E-post:[email protected] 980 13 117Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:Øistein Sveum, tlf: 920 28 711Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf: 922 57 734Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008

Fellesrådet: Iver Øksne, leder2860 Hov, tlf: 61 12 81 15Fluberg menighetsrådElsa Karin Brenden, leder.Søndre Land menighetsrådØyvind Sporild, leder. Skute menighetsrådTorgeir Søfferud, leder.

Priser for utleie av Hovland:inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74.Menighetsbladet er trykket hosMerkur Trykkeri, Oslo

Redaksjonskomité:Thor Johannes Wang (layout)Øyvind SporildOddmund RønningMorten NerengTorgeir SøfferudØystein Wang

Stoff til neste nummer må være levert innen 15. november

3Høst 2011 | Menighetsbladet for Søndre Land

fra Det HØYe NorD...

En hilsen fra Tromsø.

Hei! I dag er det mandag og fridag. Og som vanlig i Tromsø denne høs-ten, så skinner sola. Det må bli tur i dag og – en kort en. For beina verker etter en tur opp på Tromsdalstinden på lørdag. Jeg har det veldig bra i Tromsø som tydeligvis har bestemt seg for å vise seg fra sin beste side. Den ene solskinnsdagen etter den andre.

Jeg vet at det har regna mye hjemme, så jeg kjenner meg litt ekstra heldig i alt dette godværet.

Prestejobben i Kroken menighet tar mye tid, for både sognepresten og kapellanen er borte den første tida jeg er her. Mye tid er gått med til å forberede konfirmantopplegget, planlegge høstens to leirer og ikke minst bli kjent med dataverktøyet de bruker her.

Kroken kirke ble vigslet i 2006, og er en moderne kirke. Veldig fin og funksjonell. Kroken menighet ligger inne på fastlandet i Tromsø kom-mune og har mellom åtte og ni tusen mennesker som bor innenfor menig-

hetens grenser. Langt over åtti prosent av disse er medlemmer i kirka. Og som hjemme kom-mer de fleste til kirka ved de spesielle anled-ningene. Så her jobbes det også med at folk skal få et eierforhold til kirka si. Et fint tiltak de har her er brukt- og hånd-arbeidsmarked med kafé. Et koselig møtested en gang i måneden for folka i bydelen her. Markedet forgår på kirketorget som ligger vegg i vegg med kirkerommet.

Jeg bor inne på Tromsøya, sør på øya. Med utsikt mot fjell og hav. Den første tida brukte jeg mye tid på å finne fram. Tunneler og veier og ret-ninger var ikke helt lett å skjønne sånn med engang. Men, nå går det bra.

Har møtt mange trivelige folk. En kveld var jeg sammen med noen Tromsøværinger og spilte TP. Et av spørsmålene jeg fikk var: «I hvor mange land kan en ro på Po?»

Han som leste opp spørsmålet var nordlending og jeg trodde spørsmålet var;» i hvor mange land kan en rope på Po?» «Rope på Po, sa jeg, det er det dummeste spørsmålet jeg har hørt!» Da ble det kollektiv latter-krampe. Ellers tror jeg at jeg har klart meg ganske bra, og det går bedre og bedre dag for dag.

Å være ny er spennende samtidig som jeg kjenner meg litt mer sårbar enn ellers. Jeg tror jeg kommer til å lære mye her. Og det liker jeg. Sam-tidig føler jeg at jeg har mye å bidra med, og det er godt.

Sender dere i Søndre Land noen gode tanker!

Vennlig hilsenGitte i Tromsø.

Gitte på fjelltur sammen med Hilda Kristine Hansen som jobber for Kirkens Nødhjelp i Tromsø.

Les menighetsbladet på nett!www.menighetsblad.no. Klikk deg frem til Menighetsblad for Søndre Land. Her finner du også tidligere utgivelser.


For noen år siden ble salmen «Navnet Jesus» kåret til den fineste salmen vi har her i landet. På noen tiår er den blitt en av våre mest kjente og kjæreste salmer. Den var ikke med i Landstads salmebok og heller ikke i Landstads reviderete. Først i 1985 kom den med i Norsk salmebok, etter å ha levd i folkedypet i bedehusmiljøer, i Frelsesarmeen og i andre kristne kirkesamfunn. Vi synger salmen titt og ofte, og vi sang salmen i Hov kirke på høytidsdagen Første Pinsedag i vår.

Det ble en spesiell fin opplevelse fordi sønnen til forfatteren av salmen var til stede i kirken. Brynjar Welan-der var i Hov kirke sammen med sin kone Birthe. fordi de har kjøpt et feriested i Fluberg, på vestsida av Randsfjorden. Det gjør at de av og til dukker opp på gudstjenestene i Søndre Lands kirker. Brynjar Welander har, som sin far David, arbeidet i Frelsesarmeen i store deler av sitt liv. De trives ellers veldig godt i Fluberg og er på besøk både på sommeren og ellers i året.

Under kirkekaffen fikk jeg en liten prat med Brynjar og Birthe Welan-der, og Brynjar fortalte litt om sin far. Han sa han hadde liggende en beret-ning fra sin far om hvordan sangen kom til. Jeg ble veldig interessert og spurte om han kunne sende meg artikkelen, slik at den kunne komme menighetsbladets lesere til gode. Ikke mange dagene senere fikk jeg artikkelen tilsendt. Den er opprinne-lig skrevet i 1944, men fortellingen «skyter stadig friske skudd» når vi nå kan lese om bakgrunnen for en av de mest brukte salmene våre. Så er det også hyggelig å oppleve at salmen, med dens innhold, er blitt mer konkret og nær gjennom Brynjar og Birthe Welanders tilstedeværelse og tilknytning til bygda vår.

Selv om de allerede har vært her en tid, vil vi ønske dem velkommen til bygda, kommunen og menighe-tene våre. Og takk for at dere bringer med dere «Navnet Jesus» til Søndre Land.

Øystein Wang

NavNet Jesus blekNer alDri i sØNDre laND

Brynjar og Birthe Welander var på besøk i Hov kirke denne sommeren. Brynjars far er mannen bak salmen «Navnet Jesus»

Navnet Jesus blekner aldriTekst: David Welander 1: Navnet Jesus blekner aldri,tæres ei av tidens tann.Navnet Jesus, det er evig,ingen det utslette kan.Det har bud til unge, gamle,skyter stadig friske skudd.Det har evnen til å samlealle sjeler inn til Gud.

Refr:Navnet Jesus må jeg elske,det har satt min sjel i brann.Ved det navnet fant jeg frelse,intet annet frelse kan.

2: Jesu navn! Hvor skjønt det klinger,la det runge over jord!Intet annet verden bringerhåp og trøst som dette ord.For det navn må hatet vike,for det navn må ondskap fly.Ved det navn skal rettferds rikeskyte friske skudd på ny.

Refreng.

3: Midt i nattens mørke blinkersom et fyrlys Jesu navn,og hver hjelpløs seiler vinkerinn i frelsens trygge havn.Og når solen mer ei skinner,Jesu navn, det lyser enn.Da den frelste skare syngerhøyt dets pris i himmelen!

Refreng.


En beretning av forfatteren om hvordan sangen ble til. Artikkelen stod i bladet «Lys» , «Nr.1 - 2006 - Morsdagsheftet», utgitt av «Aka-demi for Kristen Folkeopplysning». Artikkelen er imidlertid hentet fra avisen «Kristiansands Avis» i 1944. I den anledning skrev Welander:

DA INSPIRASJONEN KOMI et misjonsmøte under en kongress som ble ledet av general Bramwell Booth i Oslo i 1922, hendte noe som gjorde et dypt og varig inntrykk på alle de tilstedeværende. Bramwell Booth var en stor misjonsvenn og gjorde meget for å bringe evangeliet til de ikke kristne nasjoner. Til Oslo hadde han tatt med seg den hvithå-rede misjonsveteran oberst Allister Smith, som hadde tilbrakt nesten en mannsalder på misjonsfelt i Afrika. To norske misjonærpar, L. Jarnes og frue, og A. Gundersen og frue, nylig kommet fra Zululand i Sør-Afrika var også blant kongressgjestene. Dis-se fem, som alle var flinke sangere, ble oppfordret til å synge en sang på zuluspråket, og de stod fram på platt-formen i Calmeyersgatens Misjons-hus og sang sin sang flerstemt:»Nkosi Yam u bungi tanda.»Tilhørerne kunne neppe forstå et ord av zu-luteksten, men det var heller ikke nødvendig, for ånden i sangen var

overveldende. Straks de første stro-fene var sunget var hele forsamlingen grepet, og da den var sunget til ende, var grepetheten så stor at mange vanskelig kunne holde tårene tilbake. Det var et selsomt pust fra den fjerne misjonsmark, hvor evangeliets lys hold på å gjennomtrenge hedendom-mens tusenårige mørke. Det var Jesu pris på et underlig, fremmed tunge-mål, men vi kjente at «Ånden er den samme».

Zulusangens eiendommelige tone ble straks tatt opp og benyttet i for-skjellige religiøse forsamlingssanger med samme metriske mål. Populært kaltes den «zulumelodien». Forsøk på å finne melodiens og sangens opphav har gitt små resultater. Jarnes forteller at det visstnok var en tysk misjonær som satte musikk til en tone som kafferne i sin tid hadde på en av sine sjøllagede sanger. Den ble så forandret og tatt inn i en bok som hette «Kaffraria». Avdøde oberst Clark omsatte den seinere til rent zuluspråk, og siden gikk den sin seiersgang og er kjent fra grense til grense blant kristenfolket i Zulu-land. Zuluerne er som bekjent flinke sangere. De synger alltid flerstemt. Kvinnene synger sopran og delvis alt, mens brødrene kommer inn med sine dype basstoner. Teksten er en lovprisning til Gud for hans kjærlig-het, som søkte dem og førte dem til barnekår og samfunn med den levende Gud, som også gir dem en evig arv i himmelen.

Jeg følte imidlertid sterkt at zu-lumelodien burde ha en norsk tekst som stod i samklang med den ånd som særpreget den. Jeg bad endog Gud gi meg tema og inspirasjon, og inspirasjonen kom.

Det var i januar 1923. Nåværende kommandør Myklebust, som da var stasjonert i Sverige, besøkte Oslo og ledet et møte i Tempelet. Her talte han over den 72de Salme og dvelte ved den messianske profeti i det 17de verset: «Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal

hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne seg ved ham; alle hed-ninger skal prise ham salig». My-klebust talte med stor åndsfylde og grepethet om Kristus, den suverene konge, hvis navn stråler like klart når alle historiens store navn er bleknet; om Guds kjærlighet åpenbart i Jesus, verdens Frelser, om navnet som skyter friske skudd. Mens Myklebust talte, kom til meg et lynglimt temaet til den påtenkte sang: «Navnet Jesus blekner aldri», og sjøl kjente jeg meg overveldet av Guds majestet og Kristi kjærlighet til en verden som var her-jet av hat og krig, synd og last.

Da møtet var endt, listet jeg meg ut og unngikk å komme i samtale med noen av frykt for å bli revet ut av den inspirasjonens makt som var over meg. På lokaltoget til Løren-skog, hvor jeg den gang bodde, ble det meste av sangen skrevet. Det var seint på kveld da jeg kom heim, jeg gikk straks til sengs, og i nat-tens stillhet kom det tredje verset: «midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn». Ikke lenge etter ble sangen offentliggjort, og dens historie siden er det sikkert mange andre som kan beskrive bedre enn jeg. Likesom det var mange usynlige tråder som var med å danne den vev som kan kalles tilblivelse – tråder som kan spores over land og hav til flere nasjoner – er det også mange og langtrekkende tråder som kompo-nerer dens fortsatte historie. Og har det bidratt til at Det Evige Navnet har skutt nye, friske skudd og kanskje fremmet noe av fellesskap som ingen grenser kjenner, bekrefter dette at Guds rike er det mest forunderlige på jord, og i ydmyghet må jeg si: «Velsignelsen og prisen og visdom-men og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evig-het. Amen!»

David Welander i Kristiansands Avis 1944.

PS: Teksten er gjengitt slik den ble skrevet i avisen i 1944.


Arvid Arnesen (1907 – 1986) var en multikunstner av usedvanlig format. Han levde hele sitt 79 år lange liv i Nordhagen i Hov der han var født og oppvokst. Få har som han klart å sette sitt preg på bygdas kulturliv i sin levetid.

I en annen tid med andre mu-ligheter kunne han kanskje valgt en karriere innen musikk, billed-kunst, teknikk og naturvitenskap, eller innen historie/litteratur. Men, - Arvid Arnesen levde hele sitt liv i Søndre Land, og virket som bilmeka-niker ved Hov Bilverksted, og man-geårig dirigent i Hov Musikkorps og Søndre Land Salongorkester.Ved sin død etterlot han seg en anselig samling av særpregede malerier og tegninger, en mengde opptegnelser og notater om melodier og komposi-sjoner fra Land, foruten fyldige ma-nuskripter om samferdselshistorien og den historiske utviklingen innen teknikk og vitenskap, samt registre-

ringer av viktige utviklingstrekk i Lands historie.

Ikke minst som deltaker og øyenvitne i motstandskampen i Søndre Land under 2 verdenskrig, levende gjorde han historien i tekst og tegninger.

Arvid Arnesen var sønn av Maria Vaslien fra Trevatn og Oliver Ar-nesen fra Solør. Faren kom til Land med utbyggingen av Valdresbanen omkring århundreskiftet, og var dermed en av «jernbanesluskene» som satte sitt preg på Land-bygdene i disse årene. Men Oliver Arnesen var ingen typisk rallar. Han fant seg sin kone, og bygde sin nye tilværelse i Nordhagen, like inntil jernbanelinjen rett sør for stoppestedet Klinken-berg. Der skjøttet han sitt bruk og sitt arbeid som baneformann, og ble en viktig inspirator og støtte for sin begavede sønn.

Arvid Arnesens skolebegavelse kom tidlig til syne, og det var en selvfølge at han måtte gå videre på middelskolen på Sørberg i Hov, den gang et privilegium for de få. Fysikk,

teknikk og mekanikk var noe som pirret hans nysgjerrighet og utfor-skertrang, og det ble til at han fikk gå en mekanisk-teknisk fagskole på Ha-mar. Dermed var skoleutdannelsen fullført. Ingenting tyder på at han var misfornøyd med det. Familiealbu-met viser en blid og kjeledress-kledd Arvid på bilverkstedet sammen med sine arbeidskamerater. Så tok han seg da også tid til å konstruere rene Reodor Felgen-oppfinnelser på fritiden som kunne lette det daglige arbeidet hjemme i Nordhagen, eller rene mekaniske leketøy som skapte glede i enhver ungeflokk. Blant annet var de årlige juleutstillingene hos Fladsrud med «levende» nisser, troll og dansende par blant Arvid Arne-sens faste oppdrag.

Han giftet seg i 1938 med den seks år yngre Emma Eriksen, og i 1939 fikk de sitt første barn, Tor Oliver. Den lykkelige begivenheten skulle bli kimen til tragedien i deres liv.Tor Oliver født blind døde av en uhelbredelig nyresykdom bare åtte år gammel.

arviD arNeseN

1812 – OUVERTURENEt unikt maleri hvor 3 av Arvid Arnesens hoved interesser trer frem i et bilde; musikk, historie, og kunst/maling i seg selv. Nederst til venstre sees komponisten Peter Tsjajkovskij, hvis utgangspunkt var slaget ved Borodino vest for Moskva 7 september 1812, hvor den russiske General Kutu-zov sto opp mot Napoleon, og påførte han store tap.Øverst

til venstre henspeiles det til balletten Svanesjøen, og kanskje Nøtteknekkeren. Øverst til høyre Napoleon i kjent positur. Orkesteret med fiolinist som solist henviser sannsynligvis til Tsjajkovskij’s fiolinkonsert. (malte Arvid Arnesen seg inn i bildet med sitt hovedinstrument fiolin, ved å la solisten få ekstra med oljemaling, og en likhet til seg selv ?)


Oppmuntret av legene på Rikshospitalet som mente det var små sjanser for at de på nytt ville få et barn med uremi, håpet de på flere barn. Toril ble født i 1950, men det viste seg snart at også hun hadde den samme uhelbre-delige blodsykdommen. Hun levde i ni år og ble passet på og kjælt med som en prinsesse. Også hun født blind, - men ved foreldrenes hjelp fikk hun likevel en glad og så langt mulig bekymringsløs barndom. Her kom Arvid Ar-nesens allsidige og nevenyttige kunnskaper til sin rett. I Nordhagen der niesen Ingrid A Fredheim nå bor, henger ennå det store topografiske Norgeskartet der Tor Oliver og Toril kunne føle og følge med fingrene jernbaner, veier, fjell, byer og fjorder over det ganske land. På peiskappa i stua laget Arnesen et relieff med kamelridende menn (de tre vise menn?) Kanskje hadde han også Halleys komet i tankene?- og stjernetegnene forbundet med kobbertråder.

Arvid Arnesen var en tenker og filosof. Med all den kunnskap han skaffet seg gjennom lesning (han hadde en formidabel boksamling), prøvde han å finne svarene på de store spørsmål i livet. Kristendommen ga ham ingen svar, han meldte seg tidlig ut av statskirken. Men innen filosofien og naturvitenskapen fant han problemstillinger han kunne gruble over. Det var i Fladsrudbrødrene Hå-kon og Asbjørn, den ene musikkelsker, den andre billed-kunstner, han særlig fant sine åndsfrender.

Mot viste han og kona Emma da de våget livet for andre. Da Karlsen-brødrene reddet ut sin hardt sårede søster Leikny fra tysk overvåkning på Hov sykehus, var det til Emma og Arvid Arnesen i Nordhagen de brakte

henne. Der ble hun pleiet og stelt i flere uker for så å bli bragt videre til Gina og Hjalmar Fredheim, før ferden gikk videre over fjorden.

Arvid Arnesen var også sentral under organiseringen av flyslipp på Øståsen, og har gjenfortalt historien med tegninger og alle detaljer i heftet «Kake med snirkler». Som musiker og musikkelsker favnet han bredt. Han drev Hov Musikkorps opp til et høyt nivå, men nøyde seg ikke bare med det. Han ledet også Søndre Land Salongorkester i en årrekke, og vek ikke tilbake for store klassiske verker. Han spilte mange instrumenter, men det var fiolinen som var hans førstevalg. Som utøvende fiolinist lærte han seg også kunsten å bygge sine egne feler som visstnok skulle være av utmerket kvalitet.

Når deler av hans samling av malerier og tegninger for første gang ble vist offentlig på Land Kunstforenings ut-stilling «Glemte Kunstnere i Land» i oktober 2010 måtte man ha i mente at malerkunsten bare var en liten del av hans skapende virksomhet. Bildene er særpregede, de beste med en symbolikk og dybde som gjenspeiler multi-kunstneren, kunnskaps- og unntaksmennesket Arvid Arnesen. Intet under at han derfor ble hedret med Søndre Lands Kulturpris i 1972 – første gang den ble gitt ut.

Arvid Arnesen fortjener å bli minnet i den bygda der han utfoldet hele sin mangfoldige begavelse.

Anne Hoff Backe og Ole Christian Dalby basert på samtale med Ingrid A Fredheim. Ole Christian Dalby

har skrevet bildetekstene

INNERSETERMYRA 23 FEB 1945Maleri hvis utgangspunkt for Arvid Arnesen var selvopplevd; aktiv deltagelse i motstandsarbeidet under krigen, og mottak av flyslipp med våpen og forsyninger til Hjemmestyrkene. De tre personene på bildet fra venstre : Arvid Arnesen, Per Dalby og Odd Dalby. Innersetermyra ligger ca. 5 km nord-øst for Hov.

QUO VADISEt fremtidsrettet bilde pre-get av tiden det ble malt, og kunstnerens skepsis til hvor-dan menneskeheten forvalter vår felles jord. Uomtvistelig med hans unike interesse for teknologisk forskning kjente og Arvid Arnesen så vel Bohrs som Rutherfords teorier, kan-skje og Fermis kjernefysiske reaktor fra 1942. Med det som bildets bakteppe kunne A-våpen utvikles... Bildet like aktuelt i 2011 med global menneskeskapt oppvarming som trussel.


I forrige nummer av Menig-hetsbladet nevnte vi presentasjonen av Jørgen Karsens bok «Sjølven – et lærerliv»(Sagabok, Stavanger 2011), en biografi over hans bestefar og navnebror Jørgen Karlsen. Vi lovet å komme tilbake til boken i neste nummer

Presentasjonen av boken ble et spennende møte med en innflytel-sesrik skolemann, kirkesanger og kulturpersonlighet som vokste opp i Norland, men som levde store deler av sitt liv her i Søndre Land. På Hov-land holdt forfatteren et innholdsrikt

foredrag om Jørgen Karlsen - fredag den 13. juni. På biblioteket tidli-gere på dagen fikk vi mer glimtvise innblikk i boken. Blant annet ble Karlsen-familiens sterke engasjement under krigen trukket fram. Forfat-teren snakket blant annet om to av bestefar Jørgen Karlsens døtre: Olaug og Leikny, begge aktive i motstands-kampen under krigen. Søstrene var tilknyttet NKP, og hadde kontakt med de som befant seg ved Kommu-nistenes sentralforlegning -som blant annet holdt til på Sollia i Søndre Land i 1943/44. Der var det alvor-lige trefninger mellom tyskere og motstandsfolk. Men i mai 1944 ble sentralforlegningen flyttet til Rabalen og Buahagen i Øystre Slidre. Der ble begge søstrene Karlsen involvert i harde kamper. Etter et fluktforsøk ble Olaug tatt til fange, mens det gikk enda verre med Leikny: Hun ble hardt skadet, skutt gjennom begge armene. Hun ble båret til en feltsykestue på en støl og forbundet. Sårene ble sydd uten bedøvelse. (s. 190) Men så ble hun flyttet til Hov sykehus. Først gikk ryktene om at det var en mørk, fremmed dame som var lagt inn og som ikke ville oppgi navnet sitt. Overlege Holm Holmsen hadde imidlertid gjenkjent Leikny, og gjennom lærer Erik Holten, ble familien informert om den tragiske

hendelsen: «Leikny var kommet til Hov sykehus sist natt med feber på 40 grader. Hun hadde store skuddsår i begge armene, var svært medtatt, hadde mistet mye blod og hadde store smerter.»(s 192)

Forfatteren har gitt oss tillatelse til å gjengi fortellingen om Leikny Karlsen i Menighetsbladet. Vi går inn i boken etter at familien har fått meldingen:(Side 193) «Det ble stor oppstandelse da Sigvald fortalte hva lærer Holten hadde fortalt «Er hun hardt skadet?,» spør Jørgen engstelig. «Hvordan er det med henne? Hvor ligger hun? Blir hun strengt bevoktet?» Sigvald hadde ikke svar på alle spørsmålene. Hva skulle de gjøre? Hvis de spurte etter henne på sykehuset, ville de røpe hvem fangen var. Hva kunne de gjøre for henne? Den gamle læreren og kirkesangeren gikk urolig rundt og vred hendene sine. Han var den som pleide å vite beskjed. Nå sa han bare: «Å, nei, å nei.» Kristine sa ikke mye. Hun pleide ikke det. Hva kunne hun forresten si? «Vi kan ikke bare sitte her,» sa sønnene. «Vi må gjøre noe. Vi henter henne ut av sykehu-set. Vi kan ikke bare vente til tys-kerne torturerer henne i hjel.» Men

leikNY karlseNs Dramatiske krigsopplevelse

Forfatteren Jørgen Karlsen presenterer boken om sin bestefar og navnebror.

JØRGEN KARLSEN (1878-1952)


det var ikke lett å vite hvordan. De to brødrene kom på at de kjente en legekandidat som jobbet på sykehu-set. De kunne hente ham og få han til å undersøke hvordan forholdene var. Ingen ville mistenke ham om han gikk i korridorene der. De kontaktet Prydz. Han drog ned til sykehuset, tok på seg den hvite frakken og gikk rundt. Han gikk inn til Leikny som var bevisst, men uhyre svak. Han hvisket til henne at hun ikke måtte ta medisiner i kveld. Leikny forstod. Han fikk fortalt at brødrene arbeidet for å befri henne. Mer fikk han ikke sagt. Vaktene kom inn i rommet. Prydz kom tilbake og fortalte at Leikny lå på badet i første etasje. Utenfor rommet hennes satt to be-væpnede vakter, og inne hos henne satt en sykesøster. Brødrene disku-terte hvordan de skulle greie å befri henne. Sigvald hadde en rifle skjult i låveveggen, en Krag Jørgensen. Den ble hentet. Så henvendte de seg til Dalbyguttene Per og Odd for å få låne pistoler. Men de hadde bare et maskingevær som ikke egnet seg nå. Nå måtte de bare vente til juninatten ble mørkest mulig. «Å nei, dette går aldri bra. Dere kommer til å bli tatt. Dette er umulig. Ikke gjør dette,» jamret Jørgen. Han gikk fremdeles hvileløst rundt i stuen. Han var redd for de to guttene sine. Men guttene ble mer og mer oppsatt på å gjøre et forsøk på å befri søsteren. Jørgen var fortvilet og syntes det hele så håpløst ut det satt jo væpnet vakt der! «Nå har jeg kanskje mistet en av jenetene mine, ja kanskje to, og så skal jeg også miste to av guttene,» jamret han. Sigvald og Synnøve skjønte at de ble i Hov den natten. De ble enige om å fortelle folkene sine på gart-neriet på Fall at Synnøve hadde følt seg uvel slik at de måtte overnatte hos Kristine og Jørgen. Langsomt gikk timene mens de ventet på det svake junimørket. Over midnatt gikk brødrene stille ut. Sigvald på 32 år og

Jørgen på 18...En utrolig redningsaksjonLeikny forteller: «Brødrene mine, Sigvald og Jørgen, var ikke til å stagge Ved midnattstider lå de gjemt i et buskas, ovenfor sykehuset sammen med medisineren og med børsa ladd. Det hele så umulig ut, vaktene satt på plass, og inne på rommet hvor jeg lå, satt nattsøster. Men den yngste broren min ville ikke gi opp: «Je tar sjansen og går ned og banker på vinduet». Imens lå Sigvald bak noen busker med fingeren på avtrekkeren. «Tar tyskerne Jørgen, skal de ikke få han gratis», tenkte han. «Jeg hørte bankingen. Akkurat da var nattsøster borte. Det tok tid for meg å komme bort til vinduet, utmattet som jeg var. Det banket igjen. Jeg syntes hele sykehuset måtte høre det! Jeg så ut. Der sto min yngste bror - uvæpnet og 18 år gammel. Jeg hoppet ut av vinduet, splitter naken. Den vesle nattrøya falt av meg da jeg reiste meg fra senga. Men det betydde så lite ak-kurat da. Det var ingen tid til å være blyg,» forteller Leikny ... Kari-Anne, datter av Sigvald, forteller at flukten ble fort oppdaget. Enda et utrolig hell gjorde at de slapp unna. De hadde flaks. Svært beleilig for dem kjørte

en bil samtidig fra sykehuset eller forbi sykehuset og forsvant nordover. Tyskerne trodde naturlig nok at det var rømlingen og satte etter. Bilen ble stanset på Fluberg. I mellomtiden var Leikny blitt båret og slept av sted av de to brødrene og kommet fram til Emma og Arvid Arnesens hjem syd for Klinkenberg. Tidligere på kvelden var de spurt om de våget å la henne gjemme seg hos dem. Gamlefar ble også spurt, og han svarte ja uten å nøle. Her fikk hun oppholde seg i et hemmelig, trangt, lite rom under trappen de første nettene. Der lå hun med en kniv for å kunne drepe seg selv dersom tyskerne kom. Hun orket ikke bli tatt til fange igjen. Arvid Ar-nesen som var bilmekaniker, hentet noe diesel og helte det på jernbane-linja der brødrene hadde slept Leikny. Han håpet at det ville hjelpe i tilfelle tyskerne hadde med hunder. Tidlig på morgenen kom Sigvald og Jørgen hjem igjen. For å unngå mest mu-lig oppmerksomhet hadde de gått sørover mot Fallselva og langs fjorden tilbake til Hov. De kløv opp på veran-daen på vestsiden, der var det ingen nabohus som kunne legge merke til noe. Medisineren Prydz rømte til Sverige. Han våget ikke bli i Hov etter sin medvirkning denne natten...

Tekst: Jørgen Karlsen - utdrag fra boken «Sjølven»

leikNY karlseNs Dramatiske krigsopplevelse

Les videre om Leikny og om Jørgen Karlsen

i boken «Sjølven- et lærerliv.» Bokenen

selges bl. annet i Ser-vicetorget, rådhuset

og gjennom forlaget Sagabok, Stavanger -

www.sagabok.no


piZZa i Hov — valget mellom «eufrat» og «cHarlies»

Mesopotamia betyr «landet mellom elvene», husker jeg fra min barnelærdom. Det var det gamle navnet på landområdet mellom elvene Eufrat og Tigris. I moderne tid kalles landområdet mellom «Eufrat» og Lausgardselva for Hov sentrum.. Det var 1. november 2009 at navnet Eufrat dukket opp i Hov. Firat Mehmed og hans familie tok over driften av gatekjøkkenet som Vegard Sagbakken hadde bygget opp og drevet i mange år. Og hva var mer naturlig for Firat enn å la noe av sin tyrkiske bakgrunn skinne igjennom ved å gjendøpe gatekjøkkenet og bringe med seg navnet på en stor og betydningsfull elv med utløp i Tyrkias fjellområder, til Hov. Når vi skriver 25. september står denne, røde, litt forfalne og western-aktige bygningen fortsatt der. Den virker mer og mer feilplassert. Nå som «huset mellom de to kjøpesentrene», og når menighetsbladet går i trykken er huset allerede jevnet med jorden. De fleste som har vokst opp i Søn-dre Land de siste 20 årene kjenner kanskje et lite vemod over at dette populære samlingsstedet, med alle dets gode stemninger og minner, nå forsvinner.

Men er det jo bare snakk om en liten forflytning – inn i det nye Rema-bygget 50 meter unna- der Eu-frat vil fortsette å steke sine italienske pizzaer.

De tre medarbeiderne Husein Oz-kan, Halil Mustafa og Halit Mehmed (sist-nevnte er Firats lillebror) har in-genting imot at virksomheten flyttes.

«Det har vært vanskelig å jobbe her,» sier Halil Mehmet, «Særlig den siste kalde vinteren. Dette huset har nesten ikke isolasjon,» forteller han. Han understreker likevel at familien og de ansatte har ønsket å skape et godt møtested i Hov og har også vært opptatt av å kunne sette seg ned og snakke med kundene og bidra til et trivelig miljø for de som kommer

innom. Han tror dette vil fortsette i det nye bygget. Jeg setter meg ned ved et av utebordene og spiser en god og velsmakende pepperoni-pizza. Det er italiensk pizza de serverer her på Eufrat, med en tynn pizzabunn som lages fra grunnen av. Jeg ser at Firat kommer kjørende sammen med sine foreldre og går inn i den nesten ferdige, nye bygningen. Han gleder seg til å ta fatt i moderne lokaler, og forteller at de nå legger brosteinshel-ler under det som skal bli den nye uteserveringen i det nord-vestre hjørnet av bygningen. «Her blir det fint å sitte, med fin utsikt mot Rands-fjorden,» smiler Firat Mehmed og ønsker meg velkommen tilbake når de åpner i begynnelsen av oktober.

Så går Hov sentrum mot en lenge tiltrengt «ansiktsløftning» denne ok-tobermåneden 2011. Om de to mo-derne lagerbyggpregede byggverkene er med på å heve stedets estetikk opp til nye høyder skal være usagt. Men det vil uten tvil være snakk om en forskjønnelse av den sørlige innkjø-ringen mot Hov. Og trolig vil flere av det store antall reisende som særlig i helgene passerer Hov nordover på Rv 34 i framtiden, gjøre mere enn akkurat det: Forhåpentligvis vil de stoppe for å handle – og kanskje også sette seg ned- eller ta med seg en pizza videre…

Firat Mehmed kan snart ønske velkommen i de nye lokalene i Rema-bygget.

Husein Ozkan, Halil Mustafa og Ha-lit Mehmed er klare til å servere.

Det legendariske gatekjøkkenet i Hov er gått over i historien...


piZZa i Hov — valget mellom «eufrat» og «cHarlies»

De gule skiltene til «Charlies kebab-pizza-house» har lyst opp i Hov sentrum i ett år nå. Den 18. september i fjor startet virksomheten i Bjørgo-bygget i Hov, og den har al-lerede klart å etablere seg som et po-pulært pizza og kebab-tilbud. Mange av de som har levd en del år minnes Hov Café i de samme lokalene som Charlies og Malia nå deler.

Charlies er ikke egentlig en kjede, men den pakistanske familien som først etablerte seg i Oslo, har utvidet virksomheten. Vi finner Charlies på Grønland og Bjerke i Oslo og i Strømmen, foruten på Kongsvinger. Familiebedriften begynner med an-dre ord å minne om en kjede, og den matansvarlige i Hov, Khalil Ahmed, forteller at de nå planlegger et felles sentralbord for alle pizza-stedene i Norge. I vårt distrikt startet Charlies på Raufoss i 2005. Det ble flyttet i 2009, men etter en kort periode på Østre Toten, etablerte de seg her i Hov i for ett år siden. «Vi ønsker ikke å bli en konkurrent til Eufrat,» fortel-ler de, «Vi tror det er marked for flere pizza-steder i Hov og håper å være et supplement, med en litt annen profil. Vi serverer amerikansk pizza og lager også pizzabunnen selv,» sier de. Fra Charlies får vi den myke, litt tykkere og søtere pizza-bunnen som minner litt om Peppes Pizza.

En kvinne er i ferd med å moppe gulvet når jeg er innom. Khalil Ahmed understreker at det er henne, hans kone Bashir Begum, som er eier av virksomheten i Hov. Det er hennes bror som eier pizza-stedene i Oslo, mens hennes svoger eier Char-lies i Kongsvinger.

Jeg må innrømme at jeg blir litt overrasket over det Khalil sier. Jeg trodde han var eieren, siden han er den jeg som regel har møtt til så å si alle døgnets tider når jeg har vært innom. At hans kone er «sjefen» utfordrer også mine forutinntatte

forestillinger om pakistansk kultur. Pakistansk feminisme lever altså i beste velgående i Hov! Bashir og Khalil kommer opprinnelig fra byen Karina, mellom Islamaad og Lahore. Våre nye og hyggelige sambyg-dinger forteller at de trives godt i Søndre Land. De har kjøpt hus i Klinkenbergveien og bor der sammen med familien.

Menighetsbladet vil benytte anledningen til å ønske våre to pizza/kebab-bedrifter med sine dyktige og arbeidsomme familier, velkommen til Hov! Og selvfølgelig håper vi at våre lesere vil gjøre bruk av tilbu-dene.

Øystein Wang

Bashir Begum (til v) og Khalil Ahmed eier og driver virksomheten i Hov.

«Charlies kebab-pizza-house» holder til i Bjørgo-bygget i Hov


Vi presenterer her de nye menighetsrådene for alle tre sog-nene i Søndre Land prestegjeld. Vi gratulerer alle menighetsråds-medlemene – og ønsker nye og gjenvalgte medlemmer velkommen til et variert og meningsfyllt arbeid i de enkelte menighetene de neste 4 årene! De nye menighetsrådene tiltrer 1.november. Hvert menig-hetsråd konstituerer seg og velger leder, nestleder og medlemmer til forskjellige utvalg. De velger også to medlemmer (pluss to varamed-lemmer) til Kirkelig fellesråd som tiltrer 1.desember.

Søndre Land menighetsrådKari Marie HammerstadBerit Amlien SterudBjørn Erik Edvardsen Astrid MørchRita NerakerEva FløystadMikal Othelius MyrlandSigmund SandVaramedlemmerIngeborg EngelienHarald FremstadAnders Magnar KlevenMay-Britt EngelundEva SkjellerudInger Karin AmundsenKarin Brouwer

Fluberg menighetsrådSynnøve SnuggerudEli Lundgård VasendenMorten NerengAnita Snuggerud HansenInger Marie Kverum SollienRagnhild SkjølaasAud Synnøve KnutsenAstrid LappenVaramedlemmerSolveig SørbøenElsa Karin Brenden

Skute menighetsrådAnn Jorunn OddenOla Gudbrand StruksnæsJorunn AskvigRuna BjoneLars Nils HolstHarald BergsengVaramedlemmerKari RøhneTrond SkogenPer LomsdalenKai Torgny StensvoldAnne Lilleengen

Kjell Olberg, Kari Marie Hammerstad og Ragna Svartveit sørger for at Markus Skaug og Christian Kongolo får avgitt sin stemme.

Kommentarer til valgetValgdeltakelsen har i snitt gått ned fra 24,7% i 2009 til 15,4% i 2011 (Hov 12%, Fluberg 17%, Skute 36%!). Og valgdelta-kelsen blant velgerne under 18 år var svært beskjeden. Nedgangen kan skyldes flere forhold. Nytt i år var at antall valglokaler var redusert til kun ett stemmested for hvert sogn. Dette svekket tilgjengeligheten for mange, og særlig de eldre. Plasseringen av kirkevalg-lokalene i forhold til kom-mune-/fylkestingsvalget har nok også be-tydning. Det viser seg valgdeltakelsen blir større når det er felles «hus» og inngang for begge valgene.

Et hjertesukk: For framtida er det et berettiget ønske om at stemmesedlene for menighetsrådvalget - og for valget av leke medlemmer til Bispedømmeråd/Kirkemøte blir utformet på samme måte. Det brukes alt for mye tid på å forklare velgerne hvor-dan stemmesedlene skal fylles ut. Dersom det ved neste valg også skal være mulig å stemme på leke medlemmer til Bispedøm-merådet, MÅ stemmesedlene være priori-terte og med samme mal for evt. endringer som for menighetsrådsvalget! Listene er riktignok noe forbedret siden forrige valg, men folk flest har fortsatt problemer med å forstå at det skal være nødvendig med disse ulike stemmeseddel-systemene. I tillegg er navnene på listene ukjente for de aller fleste. Her må det komme en endring til neste valg!

Det er ellers positivt at stemmesedlene for menighetsrådsvalget gir mulighet for å gi tilleggsstemmer til kandidatene, men det bør vurderes om det er riktig å kunne stryke kandidater som har sagt seg vil-lige til å stå på listene. Dette oppleves som negativt.

Øyvind Sporild

TANKER RUNDT ET VALG!Vi har nettopp gjennomført et valg, og igjen har Vestfjerdingen vært flinkest i klassen. Det har vært stor deltagelse i valget i forholdt til resten av kommunen, noe jeg tar som et tegn på at det er stor oppslut-ning om Skude kirke. Og som jeg ofte har sagt: «Det skulle bare mangle, kirka er jo det fineste huset vi har». Jeg har vært så


Betraktninger fra butråppa

I fjor fikk jeg høre en vakker me-lodi av Erik Aaberg som han hadde kalt «Sammarskvæll på Staurhaugen». Jeg ble interessert i Staurhaugen og besøkte han på gården hans, Landheim, i Bergegarda i Søndre Land. Sammen gikk vi opp til haugen der det fortsatt sto staur som nå var el-det av mose og lav. Erik slo frampå at Staurhaugen og melodien kunne fortjene en tekst og om jeg ville prøve meg på det. Et artig oppdrag.

«Kanskje vil det gå både vinter og vår», - og det gjorde det, men i sommer ruslet vi igjen opp til Staurhaugen i kanten av havreåker og to- og seksraders bygg. Her tok vi opp igjen idéen fra i fjor, og etter en del tilpasinger av tekst og melodi vil vi nå dele resultatet av et inspire-rende samarbeid med menighetsbladets lesere:

Sammarskvæll på Staurhaugen

heldig å få være leder i menighetsrådet i 6 år. Vi startet alle bokstavelig talt med blanke ark, vi var alle nye til vervet, og knapt noen visste at de sto på lista. Det ble en bratt læringskurve for det nye styret. Ved de to siste valg er alle forespurt, og det viktigste – ikke alle medlemmene skiftes ut ved hvert valg. Det gjør det mye lettere å gjøre jobben i styret.

De 6 årene jeg har vært med har vært hyggelige, lærerike og givende, og i tillegg har det skjedd mye positivt rundt Skude kirke. Min oppfordring til alle er – skulle du bli forespurt om å stille deg til valg til me-nighetsråd – gjør det. Du blir kjent med nye kollegaer – du får mange hyggelige opplevel-ser, og du er med på å ta vare på en tradisjon som betyr mye for de fleste gjennom livet.

Det har vært stor giverglede i forbindelse med offer til menighetsarbeidet, og mange gaver har kommet inn i forbindelse med begravelser. Dette har gitt oss mulighet til å gå til innkjøp av et flott konsertflygel. Vi gleder oss til en større konsert i kirken, der flygelet kommer i sentrum, men det er ofte i bruk allerede, ikke minst da bildet «Kristi Himmelfart» kom på plass i kirkerommet. Det ble en flott opplevelse for alle til stede.

«Gamlepresten» Kirsebom brukte alltid betegnelsen «Skude Katedralen». Jeg er så enig. En flott høyreist kirke, med en alltid velstelt kirkegård. På alle våre styremøter var vår kirketjener, Andreas Bredviken med. «Du er vår viktigste støttespiller» sa jeg på vårt første møte, og det har han vært – takk Andreas.

Som dere sikkert vet og har sett, bru-ker jeg alltid betegnelsen SKUDE KIRKE. Navnet har eksistert fra første stund, og smijernsporten nede ved vegen bekrefter navnet. Så kom det skriv fra en «produktiv skrivebordskar» på 70-tallet som slo fast at navnet var SKUTE. Hvorfor? – Jeg har protestert, og sendte brev til vår biskop for ca 2 år siden. Vi har ikke hørt noe enda. I forbindelse med vår siste festgudstjeneste etterlyste jeg et svar, og foreslo at det ble tatt en «SJEFSAVGJØRELSE».

Takk for hyggelige år, og takk til alle dere jeg ble kjent med.

Torgeir Søfferud

Refreng:Stå under heggen der regndråpår rislertell sammars-skura er over.Sætt dæ ei stønn ved den gamle staur’nnår heggen blømmer i juni.

Staur som støar sæ opp imot heggen,dække med lav går døm nesten i ett.En maur kræker sakte oppover leggen,je ler ’n bære kraka, ler ’n drive med sett.

Drøm om ei tid det var staur nukk å hentefør å laga ei henge med staur og med tråd.Døm sto pent på plass oppå haugen og ventetell du la døm på aksla og begynte å gå.

Ref.

Nå rækker en ittno’ ta det en sku’ røkki,hå skær en med staur i en rundbålledans?Og ingen har skigard, treng staur når ’n har knøkki,- det blir mæst ei vise, frå ’n Erik og ’n Hans.

Det var noe eget med staur’n under heggen,mæn snart er Staurhaugen bære et navn.Og maur’n har au vørti borte frå leggen,og det er full hæller ittno’ stort savn.

Ref.

Redaksjonen gjorde et helhjertet forsøk på å scanne inn notene til denne teksten, men det ble dessverre uleselig. De som ønsker notene til sangen, kan ta kontakt med menighetskontoret- så sender vi den! Red.

av Hans Ludvig Fredheim


kirkesafari meD koNfirmaNteNe lØrDag 17. september


slekters gaNgHvorDaN bØr kirke-gÅrDeN se ut?Har vi plass Nok?For noen dager siden var det et oppslag i avisen om den nye «kirkegården». Der var de som gikk bort knyttet opp mot en stor datamaskin, med omtale, bilder, filmsnutter og alt det som kan legges inn. «Minnesteinen» lå inne på datamaski-nen så lenge det ble betalt en fastsatt avgift, og jeg tror det var mulig å «pynte på grava» når det var ønskelig. Det er jo litt som i dag, bare at gravplas-sen plutselig var «hjemme».

For oss som rusler en tur på kirkegården av og til, og som føler ansvar for å sørge for at det ser pent ut der våre hviler, er jeg ikke sikker på om det nye tilbudet blir en «slager» med det første. Det er litt sjelefred å rusle langs gamle steiner.

Vi ønsker alle at det ser pent ut, men jeg regis-trerer at det blir stadig flere steiner som får kleint stell. Det er kanskje ikke så rart. Folk flytter ut, og det blir færre som har anledning til ukentlig besøk. For de som har mange plasser å stelle, har enkelte samlet sine i en familiegrav. Dette gjør det enklere å holde gravstedet så pent en ønsker.

En utvidelse av kirkegården er både kompli-ser og kostbart, og kanskje ikke ønskelig heller. Men det er et faktum at plassen mange steder er begrenset. Jeg oppfordrer flere til å tenke nytt. En samling av flere gravfester til et familiegravsted vil frigjøre plass. Dersom flere etter hvert ønsker å bli kremert, ville dagens kirkegård være stor nok for nesten all framtid. For egen del har vi vært gjen-nom begge alternativer i løpet av ikke så mange år, og jeg synes det var en fin avslutning å sette ned urnen sammen med de nærmeste på et selvvalgt tidspunkt. Jeg føler at den avslutningen er å fore-trekke framfor å ende opp på en harddisk et eller annet sted i verden. Men det er mulig jeg tar feil – dataalderen har jo for lengst kommet for å bli.

Torgeir Søfferud

HOV OG ENGERDøpte:Solvår SørhagenTilla HagenTinus HagenMari Skaugerud-Lium (døpt i Vardal kirke)Sebastian Midtskogen (døpt i Aas kirke)Sophie Alexandria RossCristian Fredrik Utsigt Egelund-JørgensenTheo Hagen Rosendahl (døpt i Gjøvik kirke)Vigde:Ellen Andrea Wang og Sigurd Mickelsson.Vivian Larsen og Geir Martin Steinsli.Marie Helene Olsen og Dag Erlend Skogstad.Annette Sand og Nils Sand Kjølseth.Inger Lise Sveum og Arne Aasbekken.Ina Løvlihaugen og Stein Dyrnes Olsen.Linn Anette Ivangen og Thomas Borgar Røhne.Døde:Åge Normann JensenØivind KviltuDagny LangveggElin Iversen FresvikLars Ingvar SkjølaasSvein Erik HagenJohan ØstbyHelge SletteBjørn Ivar HornsrudSverre SterudGunnar Melvin SagbakkenPer StandalOddlaug SandKristine (Kitt) Bratbakken

FLUBERGDøpte:Nicklaz Georg AndreassenLone KolsrudOliver Høitomt HaugenSebastian Svarthol HaugsrudMats Kjekshus-GranheimSofie OlsenBris Wille-SveumVigde:Mari Lauritzen og Jørund Hasle.Gunvor Olsen og Arne Vegard Sløttet.Anne-Marte Aslesen og Pål Kolbjørnshus.Stine Berghagen og Trond Ivar Bergsjøbrenden.Døde:Ella RosenbergEdel Johanne BaklienHelge LysenJohan HagenIngrid Østergård

SKUTEDøpteBjørn Erik Bjørlien Ranheim

VigdeAnne-Marthe Haug Knutsen og Thomas Andre Kristoffersen

DødeSøren Ib Vorre PetersenStein Thor JørgensenSolveig Myrstuen

SØNDAG 23. OKTOBER TRENGER VI NOEN SOM KAN GÅ EN RUNDE I SITT NABOLAG,PÅ VEGNE AV ALLE DE MILLIONER SOM IKKE HAR MULIGHET TIL Å GJØRE DET SAMME.

Støtt TV-aksjonen NRK og Norsk Folkehjelps arbeid forrydding av miner og klasebomber.

BLI BØSSEBÆRER - RING 02025Send sms TVA til 2080 eller registrer deg på blimed.no


oDNesbakkeN og kirkelaNDet

De som gjorde i stand til årets fri-luftsgudstjenesten på toppen av Od-nesbakken var litt nølende i starten. Ville været holde? Så kjente vi at sola begynte å varme og bryte fram bak skylaget, og vi kunne bare rigge opp høyttalerne og starte strøm-agregatet

Sogneprest Gitte ledet gudstjenes-ten og talte blant annet om jorda og det den hadde å by på, og vår plikt til å ta vare på alt omkring oss. Noe av herligheten kunne vi se med egne øyne: den vakre bygda med utsikt over fjorden, badet i sol. (Noe vi for-øvrig ikke har blitt bortskjemt med denne sommeren!)

Gudbrand Tandberg, piano og Arild Megrund på baryton, sørget for vakre toner ute i det flotte landska-pet.Øyvind og Øystein var gode å ha som tekniske konsulenter.

Etter gudstjenesten var det «som vanlig» kaffe og masse gode kaker til de rundt 20 som hadde tatt turen opp hit denne flotte dagen!

Sogneprest i Nordre Land, Knut Ellefsrud var prest for anled-ningen når Fluberg menighet invi-terte til den tradisjonelle Olsokguds-tjenesten på Kirkelandet i Fluberg. En fin stund ble det nede ved Rands-fjorden.

Gerd Myklebust Wang sørget for vakkert tonefølge for de ca. 40 som hadde tatt turen hit i det strålende sommerværet.

Det byr på problemer når det gjelder transport, og kanskje særlig parkering, når det er gudstjeneste på den gamle kirkegrunnen. Veien er smal, lite egnet til parkering, og snuplass er det dårlig med. Veien fra renseanlegget er vel attpåtil privat. Da blir det liksom å «ta seg til rette», og det er ingen tjent med. Å ta seg frem fra kirken og ned den bratte bakken, over jernbanelinjen, osv. er heller ikke egnet for de som er dårlige til beins. Dessuten er det et

stykke å gå, særlig opp igjen! Min personlige mening, er at det

må la seg gjøre å bedre denne situa-sjonen, ikke minst fordi vi gjerne skulle brukt «kirkelandet» mer. Det er et viktig kulturminne i bygda, ett av de få.

All grunn på nedsiden av veien til-hørte prestegården, og er vel således offentlig. Hvis området v/renseanleg-get kunne utvides en smule, for par-kering, kunne området nedenfor den dyrkede marka enkelt opparbeides til adkomstvei. For eksempel enkel vei for gående med og uten «rullator», blir den bred nok til biler, er det enda bedre! Bør være en oppgave for det nye menighetsrådet. Kanskje slike sa-ker kunne være grunn til samarbeid mellom de respektive menighetsråd?

Etter gudstjenesten var det kaffe, saft og masse gode kaker. Takk til alle!

Tekst og bilder: Morten Nereng


Det latinske uttrykket er ofte å finne på gamle klokker. «Tiden går» betyr det, og vi hører- for vårt indre øre - de gamle klokkenes visere som tikker og tikker. Klokkeklangen som angir hele og halve timer. Så stillhet, før vi igjen begynner å lytte til visernes tikkende bevegelse. Tiden som går og går ...

Lite visste jeg om de mange gamle klokkene på Hovli, selv om jeg ved nærmere ettertanke har sett og hørt flere av dem under andakter i peisestua og i foajeen. Jeg har heller ikke tenkt på at klokkene må trekkes, vedlikeholdes og smøres. Ikke før jeg traff Per Pehrson på Hovli. «Ja, jeg er innom hver fredag og trekker klokkene,» sier han. Han er kommet inn på rommet til Maria Vold for å trekke den store gulvklok-ken hun har stående i sin trivelige leilighet på eldresenteret. «Er dette noe du har drevet med lenge?» «Ja, jeg har nok holdt på i 12-15 år,» sier Pehrson. «Det er en frivillig oppgave

jeg er glad for å gjøre. Så får jeg også en prat med mange av de hyggelig menneskene som bor her,» sier han. Maria Vold setter tydelig pris på at han kommer innom, og hun får en klem. «Det var egentlig en oppgave jeg startet med mens min svigermor bodde her. Og jeg fortsetter fordi jeg ønsker å kunne gi noe tilbake, etter all den omsorg og gode behandling svigermor fikk.» -Hvordan startet du egentlig med klokker?, spør jeg den tidligere dag-lige lederen ved Dokka Møbler. «Det begynte i det små. Også det i forbindelse med svigermor. Hun hadde et veggur som ikke gikk, og jeg måtte finne ut av det.» - Så fortsatte du? «Ja, og jeg har skrevet ned og dokumentert alt jeg har gjort. Jeg har nok reparert og satt i stand nærmere 300 klokker på disse årene,» forteller han. Et imponerende antall, tenker jeg. «Det skjer jo ofte noe med en klokke etter en tid. En fjær må skiftes, en liten reparasjon må til, den må smøres og renses jevnlig. Det har vært lærerikt, og jeg ser også spor etter de som har behandlet klokkene tidligere. Skjeppestad har satt sitt preg på mange av klokkene,» fortel-ler Per Pehrson. «Han har laget nye tallskiver, og ved måten han skriver tallene på, ser jeg tydelig at dette er Skjeppestad. Jeg har reparert gamle ur med jernkasser som han åpenbart har gjort noe med. Han var også

kjent for å bruke noe fra en klokke som han satte inn i andre klokker, og slik har jeg funnet spor av en klokke flere steder.» Det er fascinerende å høre at det ligger skjulte spor av den legendariske organisten og urmake-ren Skjeppestad i de klokkene som fortsatt tikker i Søndre Land… «Ja, Ingrid Schjager som bodde her, kalte meg bare Skjeppestad», smiler Pehrson. - «Men på vinteren reiser´n til syden,» skyter Maria inn. Jeg kjen-ner plutselig en uro, ser for meg en tilstand av tidløst liv på Hovli, der alle klokkene en etter en stopper opp. Pehrson beroliger meg og forteller at

da er det andre som ivaretar oppga-ven med å trekke klokkene, så må det kanskje til noen justeringer når han er tilbake. Det en god opplevelse å sitte sammen med Per og Maria og snakke om klokker denne fredagen på Hovli. Det er noe med den «langsomme tid» de gamle veggurene er med på å sette oss på sporet av. Tenk å sitte og lytte til en gammel klokke som tikker og går. Reflektere over tid og evighet. Klokkenes hemmelige liv som jeg på en måte blir innlemmet i ved å høre Per fortelle. Så er også Hovli det rette stedet for å reflektere over tiden som går - og tiden som kommer. Maria går inn for å spise middag, og jeg blir med Per ned til peisestua og til vegguret der som han trekker opp. En liten prat med personalet på akti-vitetssenteret, før han fortsetter sin stillferdige gjerning blant klokkene. Vi får lyst til å si: Takk for ditt arbeid, Per! Og klokkene svarer også: Tikk, takk!

Øystein Wang

«tempus fugit»


turmarsJeN gammelskoleN - amuNDstueN

Søndag 19. juni gikk 18. utgave av denne turmarsjen av stabelen. Som tidligere år arrangerte foreninga Gammelskolens venner dette turtil-budet, som samler søndre-landinger fra begge sider av Randsfjorden og tilreisende fra nabokommuner. For-eninga ble stiftet i 1982 med formål å ta vare på skolen, og levendegjøre «den gamle skoles innhold» for da-gens skolebarn. Meget ivrige aktører for dette formålet har vært Annlaug og Arvid Islandsmoen, og ved sitt ar-beid i skolen fikk de skolebarna i tale.

Jorunn og jeg hadde besøk av to av våre barnebarn, en gutt på 3,5 år og ei jente på 6 år, den helga. Sammen med dem gjennomførte vi den 3,5 km lange marsjen i et vått men trivelig lende på Vestsida. Vi var så heldige å ha følge med Astrid Askvig underveis, og derved fikk vi innfor-masjon om historie, om gamle tufter og eierforhold langs med den stien vi gikk på. Her var det mye å undre seg over for små mennesker.

Det hadde regnet godt dagene før marsjen, så bekkene gikk livlig frem-deles, og det var sleipt på marka. Men hva gjorde vel det, vi hadde enkelte steder flott utsikt utover landskapet og Randsfjorden. På vår vandring

hadde vi også følge med andre sam-bygdinger, som stimulerte små bar-nebarn til å gå løypa. Besteforeldrene Solum og Hagberg fulgte sitt barne-barn, 4,5 år gamle Amund Hagberg Solum, til å nå fram til Amundstuen. At Amund nådde Amundstuen synes jeg var flott! For både han og våre små hjalp det godt at litt sjokolade, frukt og annet godterier kunne virke som motivasjon på små, trøtte bein!

Vel framme på Amundstuen var det mulighet til å kjøpe vafler, kaker, brus og kaffe. Dette førte til mang en godprat med andre som hadde gjort turen. Jeg ba Annlaug Islandsmoen skrive litt om turmarsjens historie. Nedenfor er den gjengitt.

Mikal Myrland

Her ser vi de første turgåerne som fikk sølvmedalje: Fra v/ Tom Roger Andersen, Eivind Brager og Eilif Hansen. De to sist-nevnte fikk plakett nå i 2011 og har deltatt alle årene marsjen har vært arrangert.

TURMARSJENS HISTORIEGamleskolens venner i Ringelia fikk ideen til en sti - en «skoleveg» - fra husmannsplassen Amundstuen, slik at «skolebarna» derfra kunne gå rett til skolen. I Amundstuen kan skole-klasser komme og stelle og arbeide som i gamle dager og overnatte hvis de ønsker det. Dagen etter er det fint å kunne gå til Gamleskolen for å holde skole etter de gamle skole-bøkene der. Det var Lands Museum som satte i stand øvre Amundstuen og Gamleskolens venner og Vestsida bygdekvinner som ordna til nedre

Amundstuen. To husmannsplas-ser som gir et fint tilbud til skole-klasser! Her kan en klasse deles i fire familier som hver kan kokke som de ønsker.

Kåre Eriksen var svært godt kjent i området, og han visste og huska mye om gamletida. Han ble med for å finne ei god veglei til stien. Den svinger seg langs gamle tråkk og meir moderne veger i fint kultur-landskap med flotte utsikspunkter over Land og Randsfjorden. Kåre fortalte om skogen som han kunne særs mye om og om spesielle ting vi passerte. Det ga grunnlag for alt en kan lese på oppslagstavlene som er satt opp langs stien.

27. mai 1992 kom den første skole klassa gående fra Amundstuen til Gamleskolen langs stien! Det var 7b fra Fryal med Svein Ljøsendal som lærer. De hadde kledd seg i gammeldagse klær, og noen gikk barbeint! Artig - og moro for oss


BLIDE GULLKONFIRMANTER UTENFOR HOV KIRKE 18.SEPTEMBERPå bildet ser vi i 1.rekke fra venstre: Sogneprest Øystein Wang, Ragnhild Østli Huse, Ragnhild Skjølaas, Liv Amundsen (Dalen), Aslaug KarolineTori-Aamot (Haugen), Ingeborg Olave Hagen (Olberg), Unn Helene Haug (Fred-heim), Turid Bjørgo (Hagen) og Bjørg Olave Andersen (Voldheim).I bakerste rekke f.v.: Per Rognerud, Arne Vesterås, Odd Olav Amundsen, Iver Øksne, Jan Kåre Evensen, Ole Johan Hammerstad, Nils Snipstad og Kato Lindberg. FOTO: Øyvind Sporild

Konfirmantjubileum i Hov. Søndag 18. september var 16 av konfirmantkullet fra 1961 i Hov og Enger samlet til 50-årsjubileum i Hov. Dagen startet med gudstjeneste i Hov kirke der sokneprest Øystein Wang forrettet. Etter gudstjenesten var gullkonfirmantene invitert av Søndre Land menighetsråd til hygge-lig sammenkomst på menighetshuset Hovland - der det var fint pyntet til festelig lag og hvor Rita og Kari-Marie fra menighetsrådet stod for serveringen av snitter, kaffe og kaker.

Det ble en koselig ettermiddag og en fin anledning til å friske opp minner fra konfirmanttida 50 år tilbake. Noen hadde ikke sett hver-

andre siden den tida. Gode samtaler rundt bordet, sang og morsomme historier skapte fin stemning blant de frammøtte. Det ble også formidlet hilsen til konfirmantene fra 94-årige Christian Martin Myhre-Nilsen, presten deres fra 1961 som stod for konfirmasjonen i Hov og Enger. Alle «kvitterte» for hilsenen med å sig-nere et kort tilbake til Myhre-Nilsen som de hadde hatt en så minnerik konfirmanttid sammen med.

Dessverre hadde bare 16 av det store konfirmantkullet på 45 anled-ning til å komme på gullkonfirmant-jubileet. Men de som kom hadde en fin dag sammen.

Øyvind Sporild

gullkoNfirmaNter i Hov og eNger

som haddde stelt alt i stand! De hadde «kokkelert» i Amundstuen en dag, nattet over, for så å holde «skole i gamledager» dagen etter.

20. juni 1993 gikk første turmar-sjen Gamleskolen - Amundstuen. Vestsida Musikkorps stilte opp og laget en festlig start på den! De to første som gikk og fikk «Vestsida-tiuren» (merke) var Eivind Brager og Andrè Nilsen, men i alt gikk 140 turgåere langs stien vår den dagen. Det var enestående oppslutning!

Hans Ludvig Fredheim var ivrig bruker av skoleprosjektet, og han kom med ideen om et spel, et spel i Amundstuen med glimt fra hus-mannstida. Mange fra Vestsida var med og ga liv til figurene, og det ble aktivitet i husmannsplassen hver turmarsj! Noen ganger fikk vi sog-neprest Kirsebom til å holde andakt i Amundstuen etter turmarsjen. Et år hadde han til og med rolle som prest i spelet og holdt andakt i gam-mel stil. Det syntes alle var enestå-ende gjort! - Et par år har elever fra Vestsida skole underholt, et år med Prøysenminner. Landslaget har også kommet på besøk et par av de første åra, og trekksspillere fra Vestsida har spilt muntre toner i den gamle husmannnsplassen i mange år. Ole og hesten hans gledet barna i atskil-lige ganger.

Merker og medaljer deles ut hvert tredje år du deltar i turmarsjen. I år hadde to turgåere gått alle 18 gan-gene og kunne tildeles STATUETT. Det var Eivind Brager og Eilif Han-sen som trufast har stilt opp hvert år i regn som sol! Mange er de som mangler et år eller flere på samme insats. Det gleder oss som steller i stand turmarsjen hvert år.

I Amundstuen blir det solgt for-friskninger, og folk hygger seg «på blomsterkledd bakke» i et særs triv-lig miljø. Det kviler fred og ro over den gamle husmannsplassen!

Annlaug Islandsmoen


weiDemaNN pÅ plass i skute

Skute menighet invi-terte til festgudstjeneste søndag den 4. september for å innvie det storslåtte Weidemann-maleriet «Kristi himmelfart». En stor fest ble det også, med en fullsatt kirke med inviterte gjester og folk fra Skute og andre menigheter i Land. Kristian Nordberg, den generøse giveren av kunstskat-ten, kom med en hilsen der han blant annet fortalte om sitt nære forhold til kunstneren. Menighetsrådsleder Torgeir Søfferud takket for gaven, biskop Solveig Fiske holdt preken med temaet «Kristi himmelfart,» Ellisiv Tandberg spilte vakkert Chopin på det nye flygelet, Søndre Land kirkekor sang med en var og fin klang, Arild Megrund spilte sammen med organist Tandberg.

Som om ikke dette var nok, ble også den nye sogneprest-vikaren i Fluberg og Skute, Anne-Hilde Helland, presen-tert og innsatt i sin tjeneste

av prost Hans Erik Raustøl ved starten av gudstjenesten. Og Anne-Hilde presenterte menighetens to nye konfir-manter. Etter høytidsstunden i kirken, inviterte Aud Sigrid og Lars Holst til fest i «Møkka-kjelleren». Menighetsrådet hadde pyntet og ordnet i stand en fantastisk kirkekaffe, med kulturinnslag av Kongolo Bros. og Kirkekoret. Det var også rom for hilsener, og takk til Kristian Nordberg fra kom-munen.


arraNgemeNter framover:

Forberedelsene til basaren i høst fortsetter og gevinstene strømmer inn, forteller Kari Marie Hammerstad. Men vi tar fortsatt imot flere og er takknemlige for alle bidrag, sier hun. Trekning blir torsdag den 10. november kl 17 på Hovli. (Foajeen)

Barnegospel er med og synger og det blir loddsalg. Inntektene fra basaren går til menighetsarbeidet i Søndre Land, særlig med tanke på barn og unge. Spørsmål vedr. basaren og gevinster/bidrag rettes til Kari Marie Hammerstad på tlf. 930 86 906

BASAR i Søndre Land menighet - Torsdag 10.november

Vi ønsker velkommen til en høstkonsert i Hov kirke med mye flott musikk. Komponisten, musikeren og sangeren Henning Sommerro kommer til Hov kirke og vil ha en konsert der i samarbeid med Søndre Land kirkekor og Biri Snertingdal kantori.

Korene har i lengre tid øvd på noen av Sommerros komposisjoner. Publikum vil få høre kjente og kjære sanger som «Vårsøg», «Brureslått fra Øre», «Blå salme», «Jeg råde vil alle», «Den fattige Gud» «Kveldssalme» og «Amen! Jesus han skal råde». Korene har også øvd inn folketonen «Med Jesus vil eg fara» med et spennende

korarrangement av Sommerro. Dirigenter for korene er Inger Schiager og Gerd Myklebust Wang. Inger Schia-ger tar for tiden videre studier i kordireksjon med den dyktige dirigenten Ragnar Rasmussen. Egne solister i koret vil også medvirke, og Ellen Andrea Wang blir med og akkompagnerer på bass. Henning Sommerro vil ha sin egen soloavdeling.

Lørdag 8.oktober vil Som-merro ha et seminar med korene i Hov kirke.

Vi tror dette blir en stor musikalsk begivenhet i Hov og inviterer folk i bygda til å komme og gjerne invitere med seg noen også. Pris pr billett er kr 150,- Velkom-men til konsert!

«Fathers & Daughters» fikk en fin debut på Hovdetop-pen på Gjøvik i august og tar nå turen til Hov kirke.

Jazz-bassist Ellen Andrea Wang og tenorsaksofonisten Hanna Paulsberg har med seg sine fedre Øystein (piano) og Håkon (trommer) og spiller melodisk og swingende jazz i Hov kirke denne høstkvelden. Håkon Paulsberg, som forøvrig også er kjent som visesanger med bl.a. Prøysen på reportoaret, kommer fra Hunndalen, men har bosatt seg i Rygge sammen med sin familie. Datteren Hanna er ferdig ved jazzlinja ved musikkkonservatoriet i Trondheim og arbeider som freelance-musiker. Bill. Kr 100,-/50,- (Servicetorget og v/ inngang)

Fathers & daughters

Hanna Paulsberg(tenorsax)

Håkon Paulsberg(trommer)

Ellen Andrea Wang (kontrabass)

Øystein Wang (piano)

koNsert i Hov kirke sØNDag 9.oktober kl 18.30 med Henning Sommerro, Søndre Land kirkekor og Biri Snertingdal kantori.

koNsert i Hov kirke sØNDag 30.oktober kl 19.00


Joker LandåsbygdaTlf: 61 12 68 22Gjør handelen lokalt!

Malia HovTlf: 61 12 22 90Åpent: Man–Fre 9–17 Lør 9–14

Gjølberg– Bøker– PaPir – Leker – Musikk – FiLM

Bondlitorget – 2870 DOKKA Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Møteplassen på Dokka!

El-forsyning og El- instal lasjonTlf: 61 11 27 00 Dokka w w w . v o k k s . n o

Søndre LandTlf: 03 000

Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 5 2821 Gjøvik

Tlf: 61 18 04 16 Faks:61 18 05 84

AromAterApeut ritA NerAker

Sentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

2829 ODNES – Norway

Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01Din lokale tømmerkjøper

Vi utfører leieskur – kort ventetid

www.treninga.no tlf:61123077

-TRENINGAGjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

AdvokatkNut erliNg Nyheim

Medlem av den norske advokatforening

aVsPennInG – TrIVselMassasje – samtale

Snekkerhaugen i Landåsbygda

Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838

sigrun Balavoine2861 landå[email protected]

www.snekkerhaugen.no

Landåsvegen 7472861 LandåsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

Landaasen Rehabiliteringssenter


Møteplassen på Dokka!

DokkA BilsAlgJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post:[email protected]

Din Suzuki-forhandler!Vi forhandler også BK-hengeren!

Land BegravelsesbyråInnehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner– Gravmonumenter, skrifthugging,– Blomster og kranser, båredekorasjonerOgså utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

†

SØNES A/SGull – Sølv – Gaver

BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKa

DØGNVaKT 2870 DOKKa

Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

D o k k a B e g r a v e l s e s b y r å A / S

Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

61 11 20 00

ReMA 1000 HOvHovsbakken 2, 2860 Hov

Tlf: 61 12 20 12bare lave priser på varer du kjennerHOV

Hos oss finner du alt du trenger av bo- og byggevarer til hjemmet ditt!

Sentrumsveien 18,2860 Hov, 61 12 72 70

6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling . Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå».Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner.Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening.Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19 Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum.

3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.»Foreleser : Thor GotaasTid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00Sted: Kommunestyresalen i Hov.

5.novemberDagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,–Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste.

24.november – Årets bøker.Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena NæsmoTid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.

folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011

24 Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2011Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

GUDSTJENESTER

Menighetsbladet for Søndre Land - Sommer 2009

KronerKundeidentifikasjon (KID) remmuntteknalBotnok liT

Underskrift ved girering

Øre

Betalt av

Belast konto

Betalt til

>< ><H

Betalings-frist

BetalingsinformasjonGIRO

Kvittering tilbake

BlankettnummerBetalerens kontonummerBeløp

Kvittering Innbetalt til konto 2075 08 21163

000250 2075 08 21163

Menighetsbladet for Søndre LandOppistua2860 Hov

Frivillig kontingent for 2011, kr. 100,-Gi gjerne en gave i tillegg.(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2011» i meldingsfeltet)

Klipp her

6256051370

For eventuelle endringer, se fredagens OA.

Søndag 9. oktober Hov kirke kl. 1830. Konsert med Henning Sommerro, Biri Snertingdal kantori og Søndre Land kirkekor.

Søndag 16. oktober Skute kirke kl. 11. KonfirmantjubileumUtdeling av bok til fireåringene.Anne Hilde HellandHov kirke kl. 13. Utdeling av bok til fireåringene. Barnegospel deltar. Ø. Wang

Søndag 23.oktoberLandåsbygda kirke kl.11.00 Dag Buhaug.

Søndag 30. oktober -Bots- og bededag, Hov kirke kl.11.00 Øystein WangHov kirke kl 19.00. Konsert «Fathers and Daughters»

Søndag 6. november Allehelgensdag - AllehelgensgudstjenesterSkute kirke kl. 11.Anne Hilde HellandHov kirke kl. 13 Øystein WangEnger kirke kl. 17. Øystein WangFluberg kirke kl. 18 Anne Hilde Helland

Søndag 13. november Fluberg kirke kl 11. Anne Hilde Helland

Søndag 20. november - Siste søndag i kirkeåret Landåsbygda kirke kl. 11. Øystein Wang

Søndag 27. november - 1. søndag i adventHov kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar.Øystein WangFluberg kirke kl. 11 Anne Hilde Helland

Søndag 4. desember 2. søndag i adventIngen gudstjeneste

Søndag 11. desember-3. søndag i adventPresterud i Østbygda kl. 11. Familiegudstjeneste. Kirkekaffe. Øystein Wang.Enger kirke kl. 17. Lysmesse. Konfirmantene, kor og korps deltar. Øystein WangHov kirke kl. 19.30. Lysmesse.Konfirmantene, kor og korps deltar. Øystein Wang

Lysmesser:

Fluberg kirke tirsdag 13. desember kl 19Konfirmanter, kor og korps. Anne-Hilde Helland

Landåsbygda kirke: Torsdag 15.desember kl 19Konfirmanter, kor og korps. Anne Hilde Helland

Skute kirke: Fredag 16. desember kl 19Konfirmanter, kor og korps. Anne Hilde Helland

Søndag 18. desember -4. søndag i adventIngen gudstjenester.

høst 2011

Documents