horisont helgeland - søkelys på regionens kvaliteter

horisont

E n d r i v k r a f t f o r v E k s t p å h E l g E l a n d

E t m a g a s i n f o r d E g s o m b o r o g v i r k E r p å h E l g E l a n d

h E l g E l a n d

Søkelys på regionens kvaliteter!

horiSont helgeland

Magasinredaktør: Jan Erik furunesUtgitt av: helgeland sparebank

Postadresse: postboks 68, 8601 mo i ranatelefon: 75 11 90 00

e-Post: [email protected]: kunnskapsparken helgeland

idé, layoUt, design og foto: mye i media

stolthet og kunnskapMålet med denne andre utgaven av HORISONT HELGELAND er å bygge stolthet og kunnskap om Helgeland. Vi ønsker å sette søkelyset på regionens mange kvaliteter på tvers av kommune-grenser, lokalpatriotisme og politiske stridstema.

Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en drivkraft for vekst på Helgeland. Banken har sine røtter i regionen gjennom en 150 år lang historie. Vi er den eneste banken med hovedkontor i regionen med en solid og lokalbasert egenkapital. Vi er derfor opptatt av fremtidsutsiktene for Helgeland.

Helgeland er rik på naturressurser som mineraler og vannkraft. Dette var også det politiske fundamentet for industrialiseringen og befolkningsveksten på Indre Helgeland inn mot 60-tallet. Tilbakeslaget kom i 1970 med konjunkturnedgang og redusert etterspørsel for industrien.

I 2008 – midt i den globale finanskrisen – kom skiftet med befolkningsoppgang som har fortsatt fram til 2013. Drevet fram av bl.a. vekst i offentlig/statlig sektor og olje/gassaktiviteten utenfor Helgeland. Dette gir også Ytre Helgeland – kombinert med en offensiv havbruksnæring – nye vekstmuligheter.

Helgeland er i dag det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge innen miljøvennlig prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og gassaktivitet. I forrige utgave av HORISONT HELGELAND ble følgende status- og utfordringsbilde tegnet – et bilde som fortsatt står ved lag i dag:

• Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping• Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen• Veksten begrenses av den voksende eldrebølgen• Regionen må møte kunnskapsutfordringen• Regionen må løse infrastrukturutfordringen• Fremtiden kan være olje og gass, men vi må også trygge industriutviklingen og matproduksjonen• Trivsel, identitet og muligheter må styrkes gjennom by-/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi

Helgeland Sparebank vil takke Kunnskapsparken Helgeland, Mye i Media, førsteamanuensis Erlend Bullvåg, Universitetet i Nordland, og flere ledere i privat og offentlig virksomhet på Helgeland som har bidratt til denne utgav en av HORISONT HELGELAND. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger. Jan Erik Furunes Administrende direktør, Helgeland Sparebank

innhold horisont

rik På ressUrser side 4 - del 1 Utviklingstrekk side 14 - del 2 freMtidsUtsikter side 24 - del 3

Helgeland er det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge. Mindre kjent er at Helgeland Sparebank er ett av to finansi-elle tyngdepunkt med hovedkontor i landsdelen. Nordlandsbanken med hovedkontor i Bodø har for lengst blitt en del av det Oslo-dominerte DNB-konsernet. Igjen står SpareBank 1 Nord-Norge med hovedkontor i Tromsø og Helgeland Sparebank med hovedkontor i Mo i Rana (delte funksjoner med Mosjøen). ’ I tillegg finnes det fem mindre Eika-banker (tidligere Terra) – Harstad, Narvik, Ofoten, Lofoten og Gildeskål. Helgeland Sparebank er med andre ord den eneste allianse-frie banken igjen i Nord-Norge. Banken har lånt ut over 20 milliarder kroner til bedrifter og husholdninger på Helgeland og dermed bidratt til utvikling og vekst både i medgangs- og motgangstider. Banken har tilbakeført en stor del av overskuddet til idrett, kultur og kunnskap på Helgeland i form av sponsing og gaver. Helgeland Sparebank vil fortsatt være en drivkraft for vekst i regionen så lenge banken har sitt eierskap og en solid kundeoppslutning på Helgeland.

Ett av to finansielle tyngdepunkt i nord-norgE

En drivkraft for vekst• Norges 12. største sparebank av 110 banker – 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland. • Forvaltningskapital på 26 milliarder og markedsandel over 50 %. • En selvstendig regionbank, alliansefri og børsnotert – eneste bank med hovedkontor i regionen. • En komplett lokalbank og tyngst rådgivingsmiljø – god kompetanse og raske beslutninger lokalt. • En solid egenkapital på 1,9 milliarder – lokalbasert finansiell styrke i utviklingen av regionen. • En aktiv støttespiller for idrett, kultur og kunnskap – årlig støtte på 12-20 millioner. • En sentral eier i Helgeland Invest – ett av de største investeringsselskapene i Nord-Norge.

2 E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n d E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n d 3

HELGELAND er RIk på RESSURSER

del 1

Helgeland er rik på naturressurser og vi produserer en rekke varer som verden trenger. I dag går 70-80 % av eksporten til Europa, mens prisene styres av etter- spørselen globalt. Fremvoksende øko-nomier som kina, Russland, India og Brasil har også behov for våre råvarer, tjenester og kunnskap, og vil i fremtiden spille en enda viktigere rolle for utviklingen i vår region.

Verden er i stor endring og det skjer en dramatisk maktforskyvning i folketall og økonomi fra vest til øst. Det forventes at jordas befolkning vil øke til 9 milliarder i 2050, at Europas andel av befolkningen vil bli kraftig redusert og at Asias middel-klasse vil øke med 2 milliarder. Som følge av befolkningsvekst og økt levestandard vil de mest kritiske ressursene være mat, vann og energi. Frem mot 2050 vil verdens energiforbruk øke med 80%, halvparten av befolkningen vil mangle rent vann, og for å dekke matbehovet må verden produsere dobbelt så mye mat som i dag.

Dette gir både utfordringer og nye mulig-heter for næringslivet på Helgeland og de rike ressursene vi rår over.

E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n dE n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n d 54

pRIMÆRNÆRINGEN på Helgeland sysselsetter totalt 2471 personer, dette er 1400 flere personer enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes Helgelands sterke posisjon innenfor fiskeri og havbruk.

Havbruksnæringen utgjør viktige hjørnesteinsbedrifter i flere øysamfunn og gir betydelige ringvirkninger på Helgeland. Hvert årsverk i havbruksnæringen skaper nesten to årsverk i andre deler av næringslivet og legger grunnlag for servicebedrifter, veier og annen infrastruktur på hele Helgeland.

Det blir færre aktører i primærnæringen, men det produseres et større volum, og mer effektivt enn tidligere. Det satses på store automatiserte driftsbygninger i landbruket og samdrift bøndene i mellom. Et godt eksempel er svineproduksjonen som har hatt en markant økning på Helgeland de siste årene.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statens landbruksforvaltning, Nordlandsmat, Tine, Laks.no, Modolv Sjøset

kUkOMMUNE NR 1 sømna er kukommune

nr 1 med 1730 melkekyr. dette tilsvarer 16,7 % av dyretallet på helgeland.

SAUEkOMMUNE NR 1 hattfjelldal og hemnes med

7943 sau er de to kommunene med flest sauer. dette utgjør

25,1 % av dyretallet på helgeland.

GRISEkOMMUNE NR 1 vega er grisekommune nr 1, med 1226 griser,

som tilsvarer 18,9 % av dyretallet på helgeland.

VERDENSkjENT laksMATpRODUkSjON på helgeland

i 2012 ble det levert 63 705 griser til

slakteri på helgeland. produksjonen har

økt med 41,6 % siden 2009.

fra træna ekspor-teres det årlig 75 000 tonn med fisk. sild,

makrell, lodde og hvit-laks går primært til

Japan og kina, mens torsk, hyse og sei

havner på middags-bordene i Europa.

hver uke sendes tre tonn levende kaM-

skjell ut fra herøy. dykkerne henter opp

skjellene fra dypet i området

rundt herøy.

i 2012 ble det levert totalt 10,7 millioner

egg til eggpakkeri på helgeland. dette er nok til å dekke det årlige forbruket til

drøyt 57 000 nordmenn.

helgeland var i 2012 best i landet på

MelkeProdUksjon og leverte 96,98 %

elitemelk. det leveres ca. 64 millioner liter

melk årlig til meieriene på helgeland.

Mat fra helgeland har høstet flere priser

de senere år. blant annet ble straumbotn gårdsmeieri kåret til

årets nyskaper i nord-norge i 2011.

Torsk fra Dønna Lam fra Aldra Kjekjøtt fra Hattfjelldal

Ti prosent av Norges produksjon av laks skjer på Helgeland. Hadde ett års produksjon av laks fra Lovund blitt brukt til sushi, ville bitene nådd halvannen gang rundt jorda.

Verdens beste sushi-kokk, Alex Cabaio, foretrekker laks fra Lovund – men det har ikke alltid ligget i kortene at fisk fra øya skulle være lovprist på sushi-restauranter rundt om i verden.

For 40 år siden var øya Lovund i Lurøy kommune truet av fraflytting, men takket være to lærere som så store muligheter i lakseoppdrett, er nå befolkningen doblet.

Daglig tar lakseslakteriet på Lovundimot opptil 230 tonn laks, og den totale omsetningen er på over 1 milliard kroner i året. Dette gjør Nova Sea til en av de største bedriftene på Helgelandskysten, med en årlig eksport av 30 millioner kilo ren og sunn mat. Den største lakse-produsenten på Helgeland er Marine Harvest på Herøy.


Industrien på Helgeland foredler store mengder fornybar energi. Høye fjell, isbreer og mye nedbør har skapt et enormt energi-reservoar for industriell utvikling på Helgeland.

For industrien i Mo Industripark, er det helt avgjørende med god tilgang på vann. Vannet fra reservoarene brukes flere ganger før det renner ut i havet. På vei mot havet går vannet gjennom to kraftverk, i tillegg til at det brukes i fiskeoppdrett og til å kjøle ned ovnene i industrien. Totalt blir vannet utnyttet fire-fem ganger før det renner ut i fjorden. I tillegg til utnyttelse av vannenergien utnyttes overskuddsenergien fra industrien til fjernvarme. Fjernvarmen er med på å varme opp sykehus, skoler, idrettsanlegg, leiligheter, kontorer, næringsbygg og gågater.

Lokal vannkraft gir oss et betydelig miljøfortrinn sammenlignet med metallurgisk industri i Europa, som er basert på kullkraft, kjernekraft eller langtransportert energi med store overføringstap.

Industrien i Europa har selvsagt tilgang på vindkraft. Det som er problemet er stabil tilgang på miljøvennlig kraft, noe som gir fortrinn for nordlandsbedriftene.

NATURRESSURSERer et av Helgelands største konkurransefortrinn. Regionens tilgang på energi og mineraler har lagt grunnlaget for mange virksomheter og arbeidsplasser.

Helgeland er en av landets ledende vannkraftregioner og produserer store mengder fornybar energi. I utbygging av vann-kraftverk fokuseres det på at kraftverkene skal tilpasses omgivelsene og sikre gode rekreasjonsmuligheter. Mineralnæringen har lange tradisjoner på Helgeland, og de to største aktørene er Rana Gruber på Storforshei og Brønnøy Kalk i Velfjord. Mineralene blir solgt på verdensmarkedet, hvor det brukes i produksjon av for eksempel biler, mobiltelefoner og kosmetikk. Kalk er for øvrig en viktig del av papirproduksjon og et magasin i butikken inneholder mest sannsynlig kalk fra Velfjord. Helgeland har i dag den sterkeste verkstedindustrien i Nord-Norge. Dette gjør regionen til en viktig aktør for utvikling av olje- og gassindustrien i Nord-Norge de neste årene. Den økte aktiviteten knyttet til feltene Norne, Skarv og nå Aasta Hansteen, har ført til optimisme på hele Helgeland.

Kilder: Norges vassdrags- og energidirektorat, Helgelandskraft, Levert, Norges geologiske undersøkelse, Brønnøy Kalk, Mo Industripark, Alcoa, Sektoranalyse for mineralnæringen i Nord-Norge, Kunnskapsparken Helgeland

gjenbrUk i VERDENSkLASSE

ENERGI og MINERALER på helgeland

helgeland har de siste ti årene

hatt overskudd på energi lik 1 tWh

per år, ca. like mye som det årlige

strømforbruket til 62 000 boliger.

leverandørbedrifter til olje- og gassnær-ingen på helgeland forventer å fordoble omsetningen frem

mot 2017.

i 2012 utvant mineralnæringen

på helgeland Mineraler for 1,1 mrd. kroner. dette

tilsvarer 5,5 millioner

solgte tonn.

omtrent 40 % av alle øl- og brusbokser på

markedet i Europa har lokk som er

valset ut av Metall fremstilt ved alcoa

i mosjøen.

rana kraftverk er nord-norges

største kraftverk målt i produksjon og er norges sjette største kraftverk.

aasta hansteen blir den neste store olje- og gass-

Utbyggingen utenfor helgelandskysten. her

skal det investeres for i underkant av

60 mrd. kroner.

OLjEPetroleumsrelatert leveranser på helgeland økte fra 650 mill.

kroner i 2008 til 1310 mill. kroner i 2012. dette gjør helgeland til den

største leverandørregionen i nord-norge.

kRAFTPå helgeland er det utbyggingsplaner for ca. 7 tWh innen vann- og vindkraft, dette tilsvarer en dobling av dagens produksjon. helgeland er blant de største utbyggings-

regioner i landet for småkraft med dertilhørende nettutbygging.

BERGVERkørtfjell i dunderlandsdalen er en av

to jernmalmgruver som er i kommersiell drift i nord-norge. totalt er det anslått

verdier i ørtfjell for i underkant av 250 mrd. kroner.

Alcoa i Mosjøen Malm fra Storforshei Øvre Forsland Vannkraftanlegg, Leirfjord


kUNNSkApSINTENSIVT ARBEIDSLIV preger fremtiden. Arbeidsplassene blir stadig mer kompetansekrevende og de menneskelige ressursene har økende betydning for verdiskapingen.

Høgskoler, universitet, forsknings- og utviklingsmiljø er dermed viktig for å få tilgang til kompetent arbeidskraft og FoU-kompetanse. For det private næringslivet medfører dette både utfordringer og muligheter i forhold til blant annet rekruttering. Bedriftene klarer på tross av høyt kostnadsnivå i Norge å møte den internasjonale konkurransen med bruk av teknologi og høy kompetanse.

Offentlige arbeidsplasser styrker kompetansebasen i regionen og bidrar til at det lokale arbeidsmarkedet blir mer robust. Store statlige organisasjoner som Statens innkrevingssentral, Nasjonalbiblioteket, Brønnøysundregistrene og NAV er viktige kunnskapsbedrifter som sysselsetter over 2000 personer på Helgeland.

Kilder: Brønnøysundregistrene, Nasjonalbiblioteket, NOU nr 3, Statens innkrevingssentral, Fiskeridirektoratet, Widerøe, Universitetet i Nordland

pRIVAT SEkTORkunnskapsbedriftene leverer

tjenester til globalt konkurransedyktige bedrifter lokalt på helgaland. krevende kunder

innen it, industrielt vedlikehold, oppdrett, logistikk og teknisk rådgivning, gir

konkurransedyktig kunnskapssektor.

OFFENTLIG SEkTORoffentlig sektor på helgeland

har høy kompetanse innen ikt, dokumentasjonsvitenskap, juridiske fag, regnskap og

kundeservice. denne kunn-skapen brukes daglig for å ut-

føre viktige nasjonale oppgaver.

FORSkNING OG UTDANNING forskning og utdanning er en viktig forutsetning for fremtidig vekst og

innovasjonsevne. helgeland har fått et løft gjennom å samle utvikling,

forskning og utdanningsmiljø i Campus helgeland.

kOMpETANSE på helgeland

Statens innkrevingssentral, Mo i RanaBrønnøysundregistrene Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana

nasjonal-biblioteket tar

vare på vår nasjonale

kUltUrarv og digitaliserte

i 2012 62000 bøker, 127 000 avishefter

og 52 000 fotografier.

brønnøysund-bedriften akva

design er tildelt fiskeridirektoratets miljøpris 2013 for

å ha utviklet lUkkede Merder.dette kan bidra til å løse problemet med lakselus og

rømning.

i 2012 solgte Widerøe internett i mosjøen

1,3 millioner flyseter på nett. En stor andel av disse var på andre

flyselskapers ruter. med turnusordning og “distrikskontor” i

thailand yter bedriften service 24/7.

statens innkrevings-sentral mottok i 2012

rosingprisen for mest brukervennlige

nettside og i 2013 sølv i farmandprisens

konkurranse om beste nettsted

for offentlige virksomheter.

omlag 115 millioner digitale skjeMaer

og Meldinger er sendt inn til

brønnøysundreg-istrene via altinn siden starten i

2003. dette sparer næringslivet i

norge for tidsbruk tilsvarende 1 mrd.

kroner årlig.

Uin sitt nye senter for industriell

forretningsutvikling i Campus helgeland

har som visjon å være ledende på

forskning og Utvikling i skjærings-

punktet industri, forretningsutvikling

og teknologi.

Den skarpeste kompetansen i hele Europa på å forhindre kortsvindel finner du på Helgeland.

Nærmere bestemt i Mo i Rana, der ansatte på EVRY Card Services AS overvåker betalingskort fra hundre banker i 11 land med formål å redusere misbruk av kort. Med to millioner transaksjoner per dag blir det avdekket 3000 svindelsaker i måneden. Bedriften personaliserer dessuten 13 mill. kort i året, og tar imot 205 000 samtaler blant annet for å sperre bankkort. Selskapets viktigste produktområder er produksjon av plastkort, personalisering av kort, sperretjenester samt overvåkning av betalingskort med formål å redusere misbruk av kort. Dette krever spisskompe-tanse, som bedriften jevnlig leter etter i hele verden. Av og til trenger man ikke å lete lenger enn til Helgeland.

VERDENSOMSpENNENDE kortløsninger


Til lands, til vanns og i lufta. Det høres ut som et eventyr, men det behøver ikke å være for godt til å være sant.

på Helgeland kan du oppleve alt dette i løpet av en ferie.

Regionen er et godt eksempel på nærhet til et variert tilbud. Det er kort vei fra innland til kyst, og her har du det beste utgangs-

punktet for en aktiv ferie. Med sekken på ryggen og fjellskoene på ligger opplevelsene i ren og vakker natur og venter. Om du befinner deg ved

et fjellvann eller på havet, er det lett å få napp på Helgeland. Ønsker du større adrenalinkick, er muligheten for kiting, klatring, grotting, eller

dykking aldri langt unna. Du finner overnattingssteder med kortreist mat, og spektakulære steder å campe er heller ikke vanskelig å oppdrive.

Ikke en sky på himmelen. Ikke et vindpust… Nå ja, slik er det ikke alltid.

SpENNENDE OppLEVELSER tiltrekker fastboende og lokker turister fra hele verden til Helgeland. Helgeland utgjør omtrent 5% av Norges samlede areal, og har en eventyrlig kystlinje på 9800 km og over 10.000 øyer.

Dette gir muligheter for et variert tilbud av spennende opplevelser i samspill med naturen. Reiselivsnæringen på Helgeland sysselsetter omlag 2300 personer og omsatte i 2012 for 2,5 milliarder kroner.

Helgeland er rik på natur, men har også et yrende kultur- og festivalliv. Organisasjoner og frivillige bidrar til at nesten hver eneste bygd har egne bygdedager i tillegg til de mange større festivalene og kulturarrangementene i regionen. Dette er med på å gjøre regionen attraktiv som bosted.

Kilde: Polarsirkelsenteret, Helgeland reiseliv, Miljødirektoratet, Norges grotteforbund, Statens kartverk og Norsk polarinstitutt

REISELIV25 % av de tilreisende til hel-

geland er utenlandske turister. de kommer for å oppleve blant

annet Polarsirkelen, himmelblå-landet og kystriksveien.

kULTURnordland teater er en viktig og spennende aktør som leverer

kulturopplevelser i hele nordland. de arrangerer årlig vinterlysfestivalen

i Mo i rana. Med over 7000 besøkende er den en av landets

største teaterfestivaler.

FESTIVALER helgeland tilbyr et bredt spek-ter av festivaler gjennom hele

året. i 2012 ble trænafestivalen kåret til årets festival av bransjen selv. festivalen

ligger langt til havs, men har besøkende fra hele verden.

VERDENS VAkRESTE reiseMål

OppLEVELSER og REISELIV på helgeland

på helgeland finner du oksskolten, nord-

norges høyeste fjell. den rager 1916 moh. i tillegg kan vi smykke oss med

norges nest største innsjø, røssvatnet, og ikke minst norges nest største isbre, svartisen.

helgelands mest besøkte

turistattraksjon er Polarsirkel-senteret på

saltfjellet med sine drøyt 150 000 besøkende årlig.

den nest mest besøkte turist-attraksjonen på

helgeland er laksforsen i vefsna. hvert

sekund passerer det om lag 700 m3

vann. det gjør fossen til et

fantastisk skue.

tre av norges 44 nasjonalParker

ligger på helgeland. totalt utgjør nasjonal-parkene saltfjellet og svartisen, børgefjell og lomsdal/visten,

4651 km2 med fantastisk

naturlandskap.

vegaøyeneer en av syv attraksjoner i

norge som har fått verdensarvstatus av UnEsCo for sin

unike kultur- og naturhistorie.

Nesnaartisten Ida Maria på Trænafestivalen

Hildurs Urterarium, Brønnøysund Kiting på Raudvatnet

seks av de ti lengste grottene i norge befinner seg på

helgeland. det gjør også det lengste vannfylte grotte-systemet i norge.

grottedykkere fra hele verden kommer for å

utforske Jordbrugrotta og andre vannfylte

grottepassasjer.


UTVIkLINGSTREkk på HELGELAND

– hva venter i horisonten?

del 2

BASERT på FORSkNING AV:FørsteamanuensisERLEND BULLVåG,

UNIVERSITETET I NORDLAND

Regioninndeling Helgeland

BrønnøysundBindalSømna

BrønnøyVega

Vevelstad

sandnessjøenHerøy

AlstahaugLeirfjordDønna

mosjøenVefsnGrane

Hattfjelldal

mo i ranaNesna

Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy

Signalene om en ny kurs på Helgeland er klare. Helgelandssamfunnet har mange muligheter som krever felles løft i hele regionen. Muligheter i industrien, samferdselen, helsesektoren, petroleumsvirksomheten og kraftsektoren er store og kan ikke bæres av enkeltbedrifter og enkeltkommuner. Utfordringen er å heve blikket fra fokus på enkeltsaker, den enkelte kom-mune og kommuners kamp mot andre helgelendinger. Et slikt fokus bidrar til at utviklingen av Helgelandsregionen som helhet, svekkes og de store løftene uteblir. Regionen må søke sam-men skal større løft for regionen realiseres innenfor næring og industri, samferdselssatsinger, effektivisering av bo og arbeidsmarked, helse og samferdsel. Alternativt må en akseptere en gradvis og nærmere uopprettelig svekkelse av Helgelandssamfunnets utvikling. Uten en kursendring vil både befolkningsutvikling, samfunnsfornyelse og næringsutvikling svek-kes for hele Helgeland, på tross av fremgang i enkelte næringer og samfunn.

E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n dE n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n d14 15

Regionene er rangert fra best utvikling til svakest utvikling. Rangeringen er gjort etter hvor sterk veksten i befolkningen er siste 5 år, etter hvor sterk bolysten blant unge i alderen 25 til 45 år er siste 5 år, etter vekst i sysselsetting siste 5 år, etter vekst i næringslivets omsetning de siste 5 år og etter verdiskaping per omsatt krone.

Basert på summen av plasseringer er regionene rangert fra 1 til 4, der 1 er best og 4 angir den svakeste utviklingen i sum av kriteriene. I sum har Sandnessjøen den sterkeste utviklingen fulgt av Brønnøy, med Mo i Rana tett bak. Svakest utvikling har Mosjøen.

Helgeland er sammen med Salten de to befolkningsmessig tyngste regionene i Nordland. De siste fem årene er det blitt flere innbyggere i ni av 18 helgelandskommuner. Træna har den sterkeste utviklingen.

Helgeland passerte 78000 innbyggere i 2012, en vekst på 1,5 % på fem år sammenlignet med 6,6 % i Norge i samme periode. Sterk-est vekst i antall personer har kommunene Rana (+660), Brøn-nøy (+324) og Alstahaug (+154). Svakest utvikling i folketallet har Vefsn (-172), Bindal (-86) og Grane (-78). I alt har Helgeland fått 1136 flere innbyggere enn i 2008. Mo i Rana har dermed mer en halvparten av befolkningsveksten på Helgeland. Perioden før 2008 var svært negativ målt i befolkningsvekst. På tross av høy aktivitet i næringslivet, falt befolkningen i alle helgelandskom-muner. Fra 2008 vokser igjen befolkningen, men langt langsom-mere enn i landet for øvrig. Mosjøen har den svakeste utviklingen

fra 2008. Økt petroleumsvirksomhet og urbanisering gir bedre jobbmuligheter på ytre deler av Helgeland. Fra 2008 til 2013 er det blitt 1,5 % flere helgelendinger, mens det i samme periode ble 2 % flere nordlendinger og 6,6 % flere nordmenn. God trivsel i befolkningen til tross, både Helgeland og Nordland taper i kampen om innbyggerne.

Regionene Mo i Rana (2,7 % og over fylkessnittet) og Sandnes-sjøen (2 %) har den sterkeste befolkningsveksten på Helgeland de siste 5 årene. Svakest utvikling har Mosjøen med en nedgang på 1,5 %. Ser vi frem mot 2018, og tenker oss at Helgeland skal ha samme befolkningsvekst som landsgjennomsnittet, krever det at den årlige veksten øker fra dagens om lag 250 nye innbyggere hvert år, til 1000 nye innbyggere per år. En bred felles strategi for å beholde flere og øke tilflyttingen til Helgeland er helt nødvendig.

Geografi Befolknings- Bolystunge Veksti Veksti Verdiskaping Sum utvikling voksne sysselsetting næringslivetBrønnøysund 3 3 3 1 1 11 (2)Sandnessjøen 2 1 1 2 2 8 (1)Mosjøen 4 4 4 3 3 22 (4)Mo i Rana 1 2 2 4 4 13 (3)Helgeland vs Nordland Lavere Lavere Høyere Høyere Lik

HVEM VIL BO på helgeland?

Vekst2008til2013 Befolkningsendringi (antall) % siste 5 årMo i Rana 953 2,7 %Sandnessjøen 252 2,0 %Brønnøysund 173 1,3 %Mosjøen -242 -1,5 %Helgeland 1136 1,5 %Nordland 4615 2,0 %Norge 314104 6,6 %

BefolkningsutviklingregionerHelgelandsistefemår.

En bred felles strategi for å beholde og øke tilflytting av aldersgruppen 25 til 45 år, er helt nødvendig på Helgeland.

er Helgeland attraktivt for unge voksne?Attraktivitet gir en region bolyst. Bolyst arter seg som god bal-anse mellom inn- og utflytting av de ulike aldersgruppene i be-folkningen. Størst mobilitet har vi i aldersgruppen 25 til 45 år, og attraktivitet for denne gruppen har svært stor betydning for sam-funnsutviklingen og rekruttering til arbeidsmarkedet. Helgeland har i alt 17802 innbyggere i denne aldersgruppen i 2013. De utgjør 23 % av befolkningen. Siden 2003 er det blitt 3036 færre (-15 %) i aldersgruppen 25 til 45 på Helgeland. Forklaringen er tredelt. Lavere rekruttering i form av mindre ungdomskull siste 10 år står for om lag 20 % av reduksjonen. Utflytting til jobb eller bosted uten-for regionen står for om lag 60 % av nedgangen, og at innbyggerne blir eldre enn 45 år forklarer 20 % av reduksjonen. Bevegelsene indikerer at holdningene til å bo på Helgeland er svake hos de unge voksne, både på Helgeland og i landet for øvrig. Befolkningen i gruppen unge voksne går ned med 10 % i Nordland i samme periode, og i Norge øker denne aldersgruppen med 4,9 % de siste 10 år. Helgeland har således i et 10 års perspektiv nesten 20 % svakere utvikling i gruppen mellom 25 og 45 år enn Norge totalt.

ny aktivitet på Helgeland er Bra for unge voksne Etter 2008 har den sterke nedgangen i aldersgruppen 25 til 45 flatet ut. Selv om befolkningen totalt sett stiger på Helgeland, er det på 5 år blitt 4,3 % færre unge voksne. Fortsatt forlater flere unge Helgeland enn Nordland (nedgang på 2,9 %). Av de som forlater havner flest på Vestlandet og i Oslo-området. I Norge totalt øker mengden av 25- til 45-åringer. Det er dermed ikke tilgangen totalt som er utfordringen, men å få flere til å velge å bo på Helgeland.

Vekstialdersgruppen25til45årsistefemårperregion,Helgeland,NordlandogNorge

6,0

4,0

2,0

0,0

-2,0

-4,0

-6,0

-8,0

-10,0

-12,0

Mos

jøen

-10,

9 %

Brø

nnøy

sund

-3,7

%

Mo

i Ran

a -3

,1 %

Sand

ness

jøen

0,6

%

Hel

gela

nd -4

,3 %

Nor

dlan

d -2

,9 %

Nor

ge 4

,3 %

80000

79500

79000

78500

78000

77500

77000

76500

76000

75500

75000

- 5100000

- 5000000

- 4900000

- 4800000

- 4700000

- 4600000

- 4500000

5051275

78031

Befolkning Helgeland

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Norge Helgeland

Befolkning Norge

E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n dE n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n d 1716

Befolkningsutvikling2003til2013

sterkest Befolkningsutvikling i rana og svakest i mosjøenRegionene på Helgeland utvikler seg svært forskjellig. I tallene er det både svært positive signaler og symptomer på underliggende ut-fordringer. For aldersgruppen 30 til 45 år, har økt olje- og gassvirk-somhet sørget for mange nye innbyggere på Helgeland. Bidraget kommer i Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana. Det er likevel et paradoks at på tross av økende petroleumsvirksomhet, så faller det totale folketallet i Sandnessjøen i 2012. Sandnes-sjøen er den eneste regionen på Helgeland som har vekst i antall innbyggere mellom 25 og 45 år de siste fem årene. Veksten er på 0,6 %. Svakest er utviklingen i Mosjøen-regionen med en ned-gang i denne aldersgruppen på hele 10,9 %. Utviklingen har gått fra svak til enda svakere. Forskjeller mellom regionen og svakere utvikling enn i Nordland totalt, aktualiserer bred innsats for å skape positive holdninger til å bo på Helgeland. Når det er blitt 5 % flere i aldersgruppen nasjonalt, er en nedgang på 14,6 % siste 10 år på Helgeland et signal om behov for prioritering av innsatsen for økt bolyst i langt større grad enn i dag.

sviktende dynamikkDet er stor uttømming fra regionen i forbindelse med første jobb etter studier eller fagopplæring. Mens det er netto vekst i alders-gruppene fra 30 til 45. Uten økt bolyst for de unge som skal starte en karriere, danne familie eller følge ektefelle, vil Helgeland få store utfordringer med både samfunnsstruktur og arbeidsmarked i det kommende tiåret. Økt bolyst for de unge, er derfor Helge-landssamfunnets utfordring nr. 1!

Hva skal til for å øke Bolysten for unge? Når Helgeland scorer lavt på bolyst totalt sett, er det viktige utfordringer ved både regionens tilbud til befolkningen og i hold-ninger til å bo på Helgeland. De viktigste faktorene som skaper bolyst er i følge Norsk institutt for by og regionsforskning tilgang til relevant arbeid, tilhørighet gjennom familie (røtter), tilhørig-het gjennom eierskap til fast eiendom eller familiebedrift og at regionen byr på trivselsfaktorer i form av utdanningsmuligheter, godt flytilbud og gode veiforbindelser. Trivsel i hverdagen er også viktig i form av gode muligheter for å bygge sosiale nettverk, urbanitet, sosiale og kulturelle muligheter på fritiden, natur og fritidsaktiviteter. I regioner med lignende egenskaper som Helge-land, er den desidert viktigste faktor for bolyst tilgang til relevant arbeid i forhold til utdanning, og da ofte for begge forsørgere i en familie. I regioner som ligner på Helgeland avgjøres 70 til 80 % av bolysten av hvilke jobber som er tilgjengelige. Hvor viktig rele-vante arbeidsplasser er for bolyst, er utviklingen i Sandnessjøen et godt eksempel på. Den sterke veksten rundt Horvnesbasen, BP’s etablering, Aker Solutions inntreden, god vekst i bygg, anlegg og havbruk gir netto vekst i aldersgruppen mellom 30 og 45 år. De mellom 20 og 30 år har dessverre fortsatt stor utflytting også fra Sandnessjøen.

UngevoksnepåHelgeland2003til2013 Unge voksne Befolkning totalt

21500

21000

20500

20000

19500

19000

18500

18000

17500

17000

16500

160002003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

- 79000

- 78500

- 78000

- 77500

- 77000

- 76500

- 76000

NÆRINGSLIVETS UTVIkLING og

UTFORDRINGEREnhver region er avhengig av at nye bedrifter etableres og vokser frem. Nye bedrifter har sitt utspring i fra både helt nyetablerte bedrifter, og bedrifter som er produkter av at foregående bedrifter omorganiseres for mer effektivt å kunne nå markedet. Et godt eksempel på en slik endring er Miras industri-partner, som er resultat av reorganisering av virksomheter etter konkursen i Miras-konsernet. Hva som ikke regnes som nyskaping er dannelse av hold-ingselskaper og morselskaper.

Avfallshåndtering

Ingeniørkunst

Kundeservice

Høgteknologi

Antall personer i alderen 25 - 45 år

Antall personer totalt på Helgeland

18 E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n dE n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n d 19

Listen over de største nye bedriftene på Helgeland domineres av bedrifter innenfor bygg og anlegg, vedlikehold av biler, varehan-del, fiskeri og havbruk. I samme periode har det kommet til flere større underavdelinger. Det er verdt å nevne Asco, som er sentral i driften av forsyningsbasen på Helgeland, Aker Solutions som øker aktiviteten sterkt i Sandnessjøen, Wasco Ltd som etablerer fabrikk i Mo i Rana for produksjon av rør til det store Polarled-prosjektet, og BP som har etablert en fremskutt driftorganisasjon for olje og gass i Sandnessjøen. I sum er det sterkest dynamikk i Rana- og Sandnes-sjøen-regionene, der en finner de raskest voksende nykommerne.

Hvor vokser aktiviteten i næringslivet på Helgeland? Næringslivet med hovedkontor på Helgeland når i 2013 en om-setning på 33,6 milliarder. Aktiviteten vokser med 3,2 %, klart sterkere enn fylkesgjennomsnittet på 1,9 % og bedre enn snittet for Norge på 1,4 %. Økende petroleumsvirksomhet stimulerer nå både bedrifter som leverer tjenester, verkstedindustrien og trans-portsektoren. Eksportindustrien i regionen møter fortsatt svak etterspørsel og lave priser grunnet finansuroen i Europa. Havbruks- industrien går meget godt i 2013 med periodevis høye laksepriser og økende volumer. Etterspørselen mot lokalmarkedsbedriften vok-ser svakere enn i landet for øvrig fordi befolkningsveksten er lav. Industri, bygg og anlegg er sammen med varehandelen, reiseliv

Avventende investeringsbeslutinger omkring forretningsbygg og boligbygg har sammen med svært strenge teknologiske krav til byggene gitt en svak oppbremsing i bygg- og anleggssektoren. I 2013 øker aktiviteten innen bygg- og anleggssektoren på Helge-land gjennom store investeringer i regi av Statkraft og omfattende veibyggingsprosjekter. Varehandelens aktivitet styres av befolk-ningens velstandsutvikling. Veksten er på 9,7 % siden 2008, noe som er betydelig svakere enn fylkesgjennomsnittet på 22,4 % i samme periode. Næringslivet på Helgeland utgjør 26,3 % av om-setningen i næringslivet i Nordland. Helgeland har mange råvare-intensive- og produksjonsbedrifter som har svart på utfordringene i markedene med effektivisering og reduksjon i sysselsettingen. På samme tid er veksten i tjenestesektoren lavere enn andre deler av Nordland og Norge. Konsekvensen er svakere jobbskaping, som igjen gir lavere befolkningsvekst. Uten veksten i sysselset-ting i offentlig sektor, ville varehandelen, reiselivet og de som yter tjenester til private, vært i en langt vanskeligere situasjon.

Hvordan utvikle næringslivets aktivitet i de forskjellige delene av Helgeland? Næringslivet i de fire sentrumsregionene på Helgeland utvikler seg forskjellig. Det er Brønnøy med omland som har den sterkeste veksten i bedriftenes omsetning med 33,5 % siden 2008. En stor del av dette skyldes økt aktivitet i Torghatten ASA, økende petro-

og transport de to største inntekstområdene for næringslivet på Helgeland. Tjenesteleverandørene til bedrifter står for 17 % av omsetningen, mens havbruk med 8 % og tjenester til private (2%) utgjør de minste sektorene. Helgeland har noe høyere andel av industri-inntekter og lavere andel av inntekter fra tjenesteproduk-sjon mot bedrifter enn gjennomsnittet for Nordland. Omfanget av handel, reiseliv og transport er høyere enn fylkesgjennomsnittet. Helgeland er hjemsted til et av landets aller største transport-selskaper, Torghatten ASA, som bidrar sterkt til denne posisjonen.

Forskjellene i utvikling mellom hovednæringene er store fra 2008 frem til 2013. På fem år vokser Helgeland totalt sett med 6,2 % fra 31,6 til 33,6 milliarder i omsetning. Til sammenligning var vek-sten i Nordland 8,9 % og i AS Norge 4,5 %. Utviklingen er sterkere enn nasjonalt, og noe svakere enn i Nordland for øvrig. Den store suksesshistorien på Helgeland er veksten i havbruks-næringene. Omsetningen er økt fra 2008 med 57,1 % og utsiktene er gode etter sterk satsing på effektiv produksjon hos aktørene. Økt petro-leumsvirksomhet og økt behov for innfasing av ny teknologi og effektivisering har gitt sterk vekst i bedriftsrettede tjenester med en vekst på 27,8 % siste 5 år. Industrien og bygg- og anleggs-sektoren har fortsatt betydelige negative effekter av finansuroen. Bedriftene har god kapasitetsutnyttelse, men produksjonsverdiene er fortsatt lavere enn de var i 2008.

leumsaktivitet og vekst i hotell og havbruk. Sandnessjøen med omland opplever også sterk fremgang. Veksten rundt og på for-syningsbasen på Horvnes og i havbruk, gir god økning i omset-ningen. Mosjøen med omland har en moderat vekst på 5,9 %. Mye av veksten skyldes metallproduksjon og varehandel. Periodevis svake aluminiumspriser og lavere investeringer ved Alcoa, har gitt mindre vekstimpulser. Rana med omegn er den eneste regionen der omsetningsvolumet faller. Nedgangen er 2,8 %. Årsaken er svakere priser på eksport av metaller og malm, mens det er god vekst i både varehandel, verkstedindustri, tjenesteproduksjon mot bedrifter og havbruk.

Varehandel, reiseliv, transport

35 %

Tjenester til private

2 %

Havbruk og fiskeri

8 %

Tjenester mot bedrifter

17 %

Industri, bygg og anlegg

38 %

Hovedbransjenes andel av omsetningen på Helgeland

Omsetningsvekstinæringslivetfra2008til2013(nominellekroner) Vekstiomsetning2008til2013perregionpåHelgeland

Verdiskapingperomsatt100kronerogandel av verdiskapingen på Helgeland

Andel Omsetning Verdiskap. pr pr sektor 100 NOk kr Vareh., reiseliv og transport 33,8 % 11,6 mrd 35,4Industri, bygg og anlegg 30,2 % 12,8 mrd 28,6Tjenester for bedrifter 25,2 % 5,6 mrd 54,0Havbruk og primærnæringer 7,2 % 2,7 mrd 32,2Tjenester for private 3,5 % 0,7 mrd 60,2Helgeland 100 % 33,6 mrd 36,2

70,0 %

60,0 %

50,0 %

40,0 %

30,0 %

20,0 %

10,0 %

0,0 %

-10,0 %

-20,0 %

40,0 %

35,0 %

30,0 %

25,0 %

20,0 %

15,0 %

10,0 %

5,0 %

0,0 %

-5,0 %Havbruk og

fiskeriBrønnøysundIndustri,

bygg og anleggSandnessjøenVarehandel,

reiseliv og transport

MosjøenTjenestermot

bedrifter

Mo i RanaTjenestertil private

HelgelandSUMHelgeland

NorgeNordland

Havbruk har hatt størst omsetning på Helgeland de fem siste årene.

2120 E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n dE n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n d

Hvor skapes verdiene på Helgeland? Verdiskaping er en viktig indikator på bidraget bedriftenes aktivitet gir til eiere og samfunn. Interessentene er lønnsmottakere, det offentlige som mottar skatter og avgifter, kapitaleierne som mottar overskudd, og lånegiverne som mottar renteinntekter fra bedriften. Verdiskaping måles som nøkkeltallet EBITDA (earnings before interest, tax, depreciation and amortization) pluss lønn. Helgeland har 12,1 milliarder av fylkets totale verdiskaping på 44,9 milli-

Tjenesteyterne mot bedrifter og eiendomsforvaltere bidrar med en verdiskaping på 3,1 milliarder kroner og er tredje største bidrags-yter på Helgeland. Verdiskapingen utgjør 54 kroner per 100 kroner omsatt. Tjenestesektoren bidrar med store finansinntekter til lån-givere. De har stor andel lønn i kostnadsbildet og har ofte de best betalte medarbeiderne. Dermed blir verdiskapingen høy. Havbruk og primærnæringene skaper verdier for 880 millioner kroner på Helgeland. Det er 7 % av verdiskapingen. Det tilsvarer 32,2 kroner per omsatt 100-lapp. Havbruksnæringen har effektivisert drift og økt teknologibruken sterkt de siste årene. Verdiskapningen i form av lønn er derfor redusert, mens eiere, långivere og skatte- innbetalinger er økt. Verdiskapingen reduseres noe av store investeringer i bransjen, og ventes å øke sterkt de neste årene. Produsentene av tjenester rettet mot private har en verdiskaping på 440 millioner kroner. Det utgjør 3,5 % av verdiskapingen på Helgeland. Private tjenesteytere har likevel den høyeste verdi-

arder kroner. For hver 100. krone som omsettes legger bedriftene igjen 36 kroner til sine interessenter. Verdiskapingen på Helgeland er lik fylkesgjennomsnittet på 35,8 kroner, og godt over landsgjen-nomsnittet på 31,8 kroner per omsatt 100-lapp.

skapingen per omsatt krone med 60,2 kroner per omsatt 100-lapp. En svært stor del av verdiskapingen er lønn siden bransjen har mange små bedrifter. Eksempler er frisører, helsearbeidere og renholdere.

Helgelands Bedrifter mot 2020 Frem mot 2020 er det behov for flere nye større næringslivssats-ninger på Helgeland. Mulighetene for vekst i havbruk, bruk av naturgass i metallindustri, økt aluminiumsproduksjon, verksted-industri rettet mot petroleumsindustri, vedlikehold av petroleums- installasjoner og fornyelse innen helsesektoren er store. Et viktig spørsmål er om dagens strategier og evne til å løfte frem nye satsninger er tilstrekkelig. Enkeltkommuner og enkeltbedrifter vil ha store utfordringer med å tilrettelegge for mulighetene på egenhånd. Dermed møter Helgeland en stor utfordring med å finne arbeidsmåter som gir mulighetene fart.

Verdiskaping per omsatt 100-lappAndel av verdiskapingen på Helgeland

Industri,bygg og anlegg

30 %

Havbruk ogprimærnæringer

7 %

Tjenesterfor private

4 %

Tjenester for bedrifter

25 %

Varehandel,reiseliv

og transport34 %

Bransjevisandeli%avverdiskapingenpåHelgeland(12,1milliarder)

Verdiskapingikronerperomsatt100-lappforhovedbransjerpåHelgeland

70,0

60,0

50,0

40,0

30,0

20,0

10,0

0,0Varehandel, reiseliv

og transportIndustri,

bygg og anleggTjenester for

bedrifterHavbruk og

primærnæringerTjenestertil private

Helgeland

Verdiskapingperregionperomsatt100-lappogregionensandelavverdiskapingenpåHelgeland

60,0 %

50,0 %

40,0 %

30,0 %

20,0 %

10,0 %

0,0 %Brønnøysund Sandnessjøen Mosjøen Mo i Rana Helgeland NorgeNordland

Verkstedindustrien har fått mange nye oppdrag relatert til oljeutvinning.

Det største bidraget i form av verdiskaping kommer fra varehandel, reiseliv og transport med 4,1 milliarder. Per omsatt 100 kroner, gir dette 35,4 kroner igjen til interessentene. Bransjen har mange ansatte og betydelige kapitalkostnader noe som gir en betydelig verdiskaping. Det nest største bidraget har industri, og bygg og anlegg med 3,7 milliarder. Per omsatt 100. krone legges det igjen 28,6 % til interessentene. Industri, bygg og anlegg har den laveste verdiskapingen per omsatt 100. krone på Helgeland. Bran-sjen er kapitalkrevende, og både industri, bygg og anlegg har sterkt marginpress, noe som gir lavere verdiskaping.

2322 E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n dE n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n d

FREMTIDSUTSIkTERpå HELGELAND

del 3

Det er absolutt mulig å føre Helgeland til topps, med et

konsentrert blikk rettet mot utfordringer og muligheter.

Det er seks næringslivstopper fra regionen helt klare på.

E n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n dE n d r i v k r a f t f o r v e k s t p å H e l g e l a n d24 25

Stedet er No3 i Mo i Rana. Benket rundt bordet sitter Ove Brattbakk, administrerende direktør i Helgelands-Kraft, Aino Olaisen, daglig leder i Vigner Olaisen, Brynjar Forbergskog, konsernsjef i Torghatten ASA, Øystein Barth-Heyerdahl, daglig leder i Helgeland V&M, Birgitte Strid, teatersjef ved Nordland Teater, og Terje Lillebjerka, konstituert administrerende direktør i Mo Industripark. Utstyrt med kniv og gaffel går de løs på mat laget av gode råvarer fra Helgeland og andre deler av verden, så vel som spørsmål om utfordringer og muligheter i regionen vår.

– Avstanden er en utfordring når vi skal tenke Helgeland som en region.

Brattbakk går hardt ut, og får støtte fra Olaisen.– Samferdsel er en utfordring, nikker hun.Det er ikke vanskelig å bli enig om dette. Samtalen kom-mer snart inn på, med glimt i øyet, om eventuelt flytende tuneller kunne være noe for Helgeland. Med så mange suksess-entreprenører rundt bordet er det ikke vanskelig å se mulighetene. Helgeland er stort, med noen motstrid-ende interesser. Kanskje det hadde vært best å bli enig om å være uenig i noen saker?– Det som kjennetegner Helgeland er mangfold. Vi må akseptere at sånn er det. Helgeland er Norge i miniatyr, sier Brattbakk.

– Dette er en grunnleggende utfordring på Helgeland. Jeg savner entreprenørskap og tro på hva folk kan få til på egenhånd. Da er det en annen ånd på Møre. Det er ikke den mest sentrale plassen i verden det heller, men innstillinga er ”dette skal vi få til”. Samme ånd syns jeg Aino Olaisen og Lovund-samfunnet legger til grunn, fortsetter han.– Lokalt eierskap er helt essensielt for den utviklinga vi har hatt. Hovedkontorfunksjonen og lokalt eierskap inngår vi ikke kompromisser på, sier Olaisen bestemt. – Jeg synes det er flott at unge reiser ut, men så er det vår oppgave å skape så interessante arbeidsplasser at de kommer tilbake. Like viktig er kommunikasjon og sam-ferdsel. Jeg har stor tro på at infrastruktur er viktig for at folk skal komme tilbake. Både når det gjelder flyplass, men også båt, veier og tuneller. Det er på grunn av dette vi på ytre Helgeland føler at vi sliter mest med å få folk, ikke på grunn av lønnsvilkår eller interessante oppgaver, sier Olaisen.

I en undersøkelse gjort av Helgeland Sparebank viser det seg at når barn blir spurt om hva de synes er verdens fineste plass, er svaret ofte ”Syden”. Her har voksne et stort ansvar for å synliggjøre verdiene vi har rundt oss.– Jeg var på roadtrip på Helgeland i sommer, og når det gjelder dette med å bygge stolthet har vi mye å hente.

Det var flott; gårder, husdyr, vilt og fjell. Men på spise-stedene var det utrolig mye pizza og kebab. Det krever ikke så mye å gjøre det lille ekstra. Hva med å servere viltburger i stedet for vanlig burger? Hvorfor ikke selge

Er du like mye en del av verden om du bor på Lovund eller i London? Er økt entreprenør-ånd essensielt for videre

utvikling på Helgeland? Er det mulig å samarbeide om ett og alt i regionen? Seks samfunnsbyggere og helge-

lendinger forteller hva de mener om fremtidens Helgeland.

Olaisen mener at dette er et godt salgsargument; hvorfor ikke selge oss som en region med stort mangfold?– Innen olje- og gassbransjen er det mulig for Helgeland å opptre som en region. Det er ikke bare mulig, vi gjør det. På den årlige olje- og energimessa i Stavanger fikk Helgeland stor oppmerksomhet – og vi fikk klar tilbake-melding om viktigheten av at vi som region opptrådte sammen. Konflikter gjør at bransjen skygger unna, påpeker Barth-Heyerdahl.

Vi er ikke kommet til første rett ennå, men første konklusjon synes klar; samarbeid er mulig, om ikke i ett og alt. – Bestemmer Statoil og BP seg for oppbygging av subsea-miljø i Sandnessjøen, er dette virkelig viktig for å skape kompetanse i regionen; dette kan føre til opp-bygging av subsea-utdanning i Sandnessjøen. Fremtiden ser lovende ut i denne bransjen. Folk flytter hjem for å jobbe her, sier Barth-Heyerdahl.

En av de store utfordringene næringslivet på Helgeland har, er nettopp å skaffe nok kompetanse. Dette må tas på alvor.– Vi ser at der vi tilbyr gode arbeidsplasser får vi mange søkere. Jeg kan vise til et eksempel der det ble søkt etter 15-20 ingeniører, og det kom inn hundre søknader, sier Forbergskog, som mest av alt etterlyser entreprenørånd blant folk.

HELGELAND I VERDEN og verden i helgeland

“Hvorfor ikke selge oss som en region med stort mangfold?”

Aino Olaisen

næringslivEt snakkEr i horisont hElgEland


mer av det vi har her. Vi er stolte, men ikke flinke nok til å selge produktene. Det er noen gode plasser vi kan vise fram, men det er langt mellom dem, sier Olaisen.– Jeg har tyske svigerforeldre, og de elsker å være her. De spiser ikke kebab – for maten er jo rundt oss; fisk i havet og bær i skogen. Det kan hende at vi tar det litt for gitt, mener Strid.

– Reiselivet må profesjonaliseres og det må bygges opp et aktivitetstilbud, men vinterhalvåret er langt, og det kan være en utfordring å gjøre store investeringer. Likevel, de som er dyktige får det til. Vi har noen gode eksem-pler, som Hildurs Urterarium og Vega. Aktørene må være profesjonelle og vise til kvalitet, sier Forbergskog.

– Er ikke vinter og uvær eksotisk da, spør Lillebjerka.– Jo, det er kjempeeksotisk. De røffe omgivelsene er en bonus for de tilreisende, sier Strid.– Når vi tenker ferie skal det være sol og varmt, men det er ikke sånn for alle. Men turistene må komme seg hit, påpeker Olaisen.

Kanskje er det stolthet vi må fokusere på å bygge?– På Nordland Teater føler vi et nasjonalt ansvar. Hvis vi blir bedre, må andre teatre strekke seg etter oss, og da løfter vi landet sammen. Det kan hjelpe å ha en mer kry holdning. Alle har faktisk et ansvar, sier Strid.– Det er viktig at vi gjør hverandre gode, understreker Brattbakk.– Vi bor i en spennende region, for vi kan tilby alle mulige slags former for aktiviteter, sier Olaisen, mellom skjeene med jordskokksuppe og kamskjell – plukket i vårt eget område. – National Geographic har kåret Helgelandskysten til den fineste plassen i verden to ganger, påpeker Lillebjerka.

– Er det noe som ikke er tilstede på Helgeland som vi har i Norge for øvrig? undrer Brattbakk.– Vi er indrefileten, slår Olaisen fast.

Indrefilet av rein er kommet på bordet. Det blir faktisk stille, mens kortreist mat og informasjon om alt Hel-geland har å by på siger inn. Kraft. Mineraler. Fisk. Landbruk. Det omsettes for mer enn 30 milliarder i året, med potensial til betydelig vekst innen mange områder. Det gjøres og planlegges flere investeringer i milliard-klassen.– Likevel ser vi at befolkningsøkningen ikke går like raskt som ellers i landet, sier Lillebjerka.– Hvordan får vi opp entreprenørånden? Vi må se opp til folk som får ting til. Vi må ha fokus på entreprenørånd for å utvikle ting og få ungdommen tilbake, fremholder Forbergskog.– Jeg jobber med entreprenører i Kystinkubatoren, og opplever at folk har det bekvemt. Spranget fra å gå fra en trygg tilværelse til å bli entreprenør er stort. Dette er nok et velstandssyndrom. Jeg har tro på at entreprenørånd må skapes fra ungene går på skolen, med elevbedrifter. Her må næringslivet samarbeide med skolene, er Olais-ens klare budskap.– Gleden av å lykkes er jo helt fantastisk, skyter Barth-Heyerdahl inn.– Hva er oppskriften bak Torghatten ASA, som nå har 3500 ansatte over hele landet, spør Brattbakk. – Den er ikke spesielt komplisert. I sin tid la vi en strategi om hvor vi ville. Vi var et lite selskap med 150 ansatte på begynnelsen av 90-tallet, da samferdselsloven ble liber-alisert. Vi evaluerte hva dette ville innebære, og satte oss ambisiøse mål. Vi gjorde vedtak på at vi skulle bli et av Norges ledende selskap innen kollektivtransport. Man må ha evnen til å se sannsynlige fremtidsscenarier. Det er viktig, forteller Forbergskog, som mener at samfunnet er sårbart når det er bygd opp på offentlige midler.

“Det er viktig at vi gjør hverandre gode.”Ove Brattbakk

“Vi må se opp til folk som får ting til.”

Brynjar Forbergskog



– Omstilling skjer ikke før lyset er slått av, sier han, og Brattbakk kommer med eksempler på gode omstillings-prosesser i industrisamfunnene på Helgeland.– I skyggen av Alcoa ser vi at det nå må tenkes nytt i Vefsn. Blant annet er det planer om å etablere film-industri i kommunen, Vefsnwood. På Mo har enormt mye skjedd siden jernverket ble lagt ned, sier Brattbakk.– Vi har passert 78.000 innbyggere på Helgeland. Er vi 100.000 i 2025? spør Olaisen retorisk.

Inntil videre er arbeidsinnvandring en nødvendighet på Helgeland. På Nova Sea på Lovund er 15 nasjoner rep-resentert. Det er mest svensker, men også flere polske familier som har slått seg ned.– Vi har god erfaring med å bruke arbeidskraft fra for-skjellige land, og opplever at familiefolk er lettere å inte-grere i samfunnet enn enslige menn, sier Olaisen. – Hvorfor er Lovund der dere er i dag? Dere har en enorm stolthet, som dere ikke er redd for å markedsføre, undrer Brattbakk.– Stoltheten er helt essensiell. Vi kan ikke fire på kravene – som bedrift må vi heller gjøre det så attraktivt på Lovund at folk flytter hit, enn å flagge ut. Vi bygger hus, skaper fritidstilbud og har spyttet sju millioner inn i en flerbrukshall. Dette gjør vi ikke kun for å være snille, det er nødvendig. Vi ønsker å være ledende innenfor vår sektor og har måltall for hvor mange innbyggere vi ønsker, forteller Olaisen.– Slike mål må vekke følelser i folk. Først da husker de det, sier Forbergskog.Prosessindustrien er den næringen med størst omsetning i regionen, med over tusen arbeidsplasser på Helgeland. Den største hemskoen opp gjennom årene har vært kraft-prisene. – Det har vi fått på plass, men nå er markedet dårlig. Spørsmålet er bare; når snur situasjonen rundt oss? Ferro- legeringsbedrifter er direkte leverandører til stålverkene

“Det kan hjelpe å ha en mer kry holdning.”Birgitte Strid

“Gleden av å lykkes er jo helt fantastisk.”

Øystein Barth-Heyerdahl

i Europa, der noen markeder ikke har vært så dårlige på tretti år. Men dette kommer til å snu. Jeg tror ikke noen av verkene på Helgeland er blant de som gir opp. Det å være i en industripark gir åpenbare kostnadsfordeler – vi har en helt eksepsjonell ressursutnyttelse i Mo Industripark. Bedriftene ligger nært hverandre og vi lig-ger nært en by. Her er det høgteknologiske arbeidsplasser og høgteknologiske bedrifter, som har alle muligheter for å overleve. Vi ser at leverandørindustrien blomstrer. Det malaysiske selskapet Wasco ble svært overrasket over å finne Mo Industripark. Her var alt, sa de. Industripark-konseptet er et spleiselag og skjebnefellesskap. Å få inn nye bedrifter gir bedre fordeler. Flere deler regningen, og det styrker overlevelsesevnen. Et annet spennende prosjekt vi ser på er en serverhall eller datalagersenter i Mo Industripark. Her ligger alt godt til rette; kortreist kraft, god infrastruktur på fibersida, rikelig tilgang på kjølevann og muligheter for å bygge fjellhall, forteller Lillebjerka.

Er vi kanskje mer globale enn vi tror når det gjelder organisering av arbeidslivet på Helgeland?– Vi må alliere oss med verden på Helgeland. Vi har internasjonale næringer som trenger kompetanse. Vi må utnytte mulighetene internett gir. Hvorfor ikke sitte på Campus Helgeland med kontakt til Oxford? Vi må ikke bare tenke at vi skal få folk fra Lofoten og Stjørdal. Vi har hele verden som lekeplass, sier Olaisen.– Aktivitet avler aktivitet, men det er litt sånn høna og egget. Noen må tørre å gjøre det først. Vi trenger grün-dere som tør og som står på. Ånden har du i deg, men man må få muligheten til å bruke den. I Sandnessjøen tok BP en risiko, og Helgeland har innfridd forvent- ningene. Olje- og gassnettverkbygginga har vi all grunn til å være stolt over, sier Barth-Heyerdahl.– Når det gjelder vår drift er målet å bli bedre på proses-sen etter at fisken er kommet opp på kaikanten. Norge



skal bli verdens ledende sjømatnasjon, og for å klare det må vi i sterkere grad videreforedle fisken selv. For at vi skal få lønnsomhet i det trenger vi god teknologi, sier Olaisen.– De eneste botemidlene mot de høye kostnadene i Norge er kunnskap og fortrinnene vi har i naturen, sier Forbergskog.

Bakdelen med mer teknologibaserte tjenester i alle næringer er færre mennesker i jobb.– Men vi trenger hele tida mer av annen kompetanse, som elektrikere og automasjonsfolk. Vi vil ha mer folk inn på laboratoriearbeid, mattrygghet, salg og markeds-føring. Det er nok å gjøre, sier Olaisen.

– Utfordringa ligger i å få tak i kvalifisert arbeidsk-raft, men det ligger et potensial hvis vi skaper gode ar-beidsplasser. Nordnorsk ungdom vil tilbake, men det må være arbeidsplasser til begge, sier Forbergskog.– Jeg har fått alle ungene mine hjem. De legger vekt på at det er køfritt, og kort vei til jobb og barnehage. De slipper å bruke tid på logistikk. Mine venner i storbyene tilbringer noen år i bilen, sier Barth-Heyerdahl.

Sjokoladekaka med selvplukkete bær fra distriktet som serveres til dessert kunne nok fått de fleste hjem...– Vi må få lokal ungdom tilbake, i tillegg til at vi åpner for hele verden. Internett er den mest distriktsvennlige oppfinnelsen siden båten. Det gir en helt annen mulighet for folk – de er like mye en del av verden om de bor på Lovund eller i London, avslutter Olaisen.

“Det malaysiske selskapet Wasco ble svært overrasket over

å finne Mo Industrpark. Her var alt, sa de.”

Terje Lillebjerka


En region i VEkST

Etableringen av en rekke statlige arbeidsplasser kombinert med det private næringslivets evne til innovasjon og nytenking har gitt mange sterke bedrifter med nasjonalt og internasjonalt marked. Dette har også ført til at helgelendingene vender heim igjen. God samferdsel og infrastruktur er avgjørende for denne utviklingen. Men vi ser en stadig mer åpen global økonomi, med en sterk inter-nasjonal konkurranse også gir utfordringer for næringslivet. Den økonomiske utviklingen i Europa, som er et viktig marked, påvirker også næringslivet på Helgeland. Jeg tror at de viktigste utfordringene og mulighetene for Helgeland ligger i å bli enda mer innovativ og styrke kunnskapsnivået, mer samarbeid mellom bedrifter og kom-muner, tenke mer helhetlig i regionen, bevisst bruk og utvikling av miljøteknologi, og finne gode samferdsels- og infrastruktur- løsninger.

Det må utvikles nye bedrifter med grunnlag i de naturres-sursene som finnes her. Spesielle muligheter ligger innen olje og gass, også med utvikling av bedrifter som produserer produkter basert på naturgass. En analyse Nordland fylkeskommune har gjort viser at en kombinasjon av mineraler og naturgass gir grunn-lag for industriklynger med omsetning på inntil 25 mrd kroner

i omsetning med over 4000 ansatte. Jeg tror at vi kan lage liknende scenarier innen oppdrett, reiseliv og andre vekstnæringer. Selv om framtiden til tider kan se utfordrende ut, så har jeg stor tro på Helgeland som den fortsatt største industriregionen i Nordland og Nord-Norge. Med bakgrunn i de forannevnte naturressurser, utvikling av stadig bedre utdannings- og kompetansemiljøer, innovtive helgelendinger med sterk tro på framtiden er jeg over- bevist om et Helgeland i vekst. Som fylkesråd for næring har jeg også et sterkt ønske om å bidra til at dette blir virkelighet.

Arve Knudsen, Fylkesråd for næring

Helgeland er et av landets mest ressursrike områder, og en region i vekst. De største fortrinn er naturressurser i form av

energi (vannkraft), mineraler, fisk og et unikt landskap for reiselivsopplevelser. De senere årene har funn av betydelige olje-

og gassressurser utenfor Nordlandskysten gitt grunnlag for betydelig verdiskaping og sysselsetting. En sterk industri-

kultur gir dessuten et godt grunnlag for utnyttelse av disse ressursene.


MO

TOR

FOR

kOM

pETAN

SE

– utvikling og nyskaping på helgeland

kunnskapsparken helgeland – en annerledes park

Hva finner du i Campus HelgelandI Campus Helgelands første studieår er det ca. 350 hel- og 450 deltidsstudenter fordelt hovedsakelig på de tre utdanningsinsti-tusjonene; Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høg-skolen i Narvik. I tillegg til de faste studietilbudene er det mulig å ta andre studier og kurs.

I Campus Helgeland finner du et toppmoderne bibliotek bestående av Rana bibliotek, Nordland fylkesbibliotek og Universitetsbibli-otek. Det er også et utviklingsorientert vekstmiljø i 4. etasje som skal bidra til å oppnå Campus Helgelands visjon. Vekstmiljøet vil bidra til å gjøre Campus Helgeland enda mer attraktivt og sikre gode koblinger mellom utdanning, forskning og arbeidsliv. Samlokaliseringen av mange ulike aktører gir en unik mulighet til å skape et robust og attraktivt fag- og studiemiljø for ungdom og

kompetanseKompetanse regnes som en av de viktigste innsatsfaktorene for økonomisk vekst. Men vekst kommer ikke av seg selv. En av hovedoppgavene til Kunnskapsparken er å øke tilbudet på opplæring på alle nivå og bidra til at bedriftene får bedre tilgang og kjennskap til forsknings- og utdanningsmiljøer. De bidrar også til å øke forskningsaktiviteten i regionen ved å bistå bedrifter med initiering av forsknings- og utviklingsprosjekter, etablering av kontakt med relevante FoU-miljøer og virkemiddelapparat. Gjennom økt kunnskap ønsker de å oppnå økt vekst.

rekruttering og BolystI dagens Nordland forlater omtrent hver tredje ungdom fylket. Kunnskapsparken Helgeland jobber derfor med prosjekter som skal bidra til å gjøre regionen enda mer attraktiv for dagens unge. Flere tusen barn og ungdommer blir hvert år kjent med jobb- og karrieremuligheter i regionen gjennom karrieredager, bedrifts-besøk, omvisninger og presentasjoner. Resultatet er økt kunnskap

voksne. Det tilbys et bredt utvalg studier på bachelor- og master-nivå i Campus Helgeland. Her kan du ta økonomi- og ledelses-fag, IKT- og mediefag, sosialt arbeid, sykepleie, lærerutdanning, ingeniørfag, bibliotekfag og juridiske fag. I tillegg er det en rekke kurs, studier og seminarer skreddersydd for næringsliv og offen-tlig sektor.

Les mer påwww.campushelgeland.no

Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik er nå samlokalisert i Campus Helgeland midt i sentrum. CAMpUS HELGELAND har som visjon å være en motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og et nasjonalt forbilde for samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning. Innen 2017 er det satt som mål at det skal være 1000 studenter ved Campus Helgeland, 500 hel- og 500- deltidsstudenter. Det skal også være et sterkt forskningsmiljø med 8-10 doktorgradsstipendiater. Næringslivet skal være representert ved et sterkt vekstmiljø som er pådriver for regional utvikling.

kUNNSkApSpARkEN HELGELAND jobber med å fremme vekst og kompetanseheving på Helgeland i samarbeid med private og offentlige virksomheter.

DISSE FINNER DU I CAMpUS HELGELAND: Utdanningsinstitusjoner• Universitetet i Nordland• Høgskolen i Nesna• Høgskolen i Narvik Bibliotek• Rana bibliotek• Nordland fylkesbibliotek• Universitetsbibliotek Vekstmiljø • Kunnskapsparken Helgeland• Rana utviklingsselskap• Rana næringsforening• Indre Helgeland regionråd• Universitetet i Tromsø• Omstillingskompetanse• EH Consulting• Adecco• Frikult• Aktuarfirmaet Lillevold & partners• RKK Rana Andre aktører• ORIN - Opplæringskontoret for rørleggerfaget i nord• Rana kommune — Prosjektavdelingen• Rana kommune — Byggdrift• Karrieresenteret Mo i Rana• Nordland fylkeskommune —utdanningsavdelingen• Polarsirkelen videregående skole —studieverksted• Studentsamskipnaden i Nordland

samspill

skaPer

vekst!

og stolthet over det vi har å by på. Et viktig tiltak for å trekke unge med høy kompetanse til Helgeland er traineeordningen Kandidat Helgeland. Til nå har 33 unge nyutdannede blitt ansatt i bedrifter som satser offensivt på Helgeland!

møteplasser for utviklingFor å oppnå vekst, er det nødvendig med samarbeid på tvers av ulike miljøer. Derfor er Kunnskapsparken Helgeland en viktig arena hvor aktører innen næringsliv, offentlig virksomhet, forsk-ning og utdanning kan møtes og sammen skape vekst.

KunnskapsparkenHelgelandermotor,meglerogmøteplass i kompetansearbeidet.


postboks 68, 8601 Mo i rana

telefon 75 11 90 [email protected]

følg oss!www.facebook.com/helgelandsparebank

my

eim

ed

ia.n

o -

02

59

M a g a s i n e t k a n l a s t e s n e d f r a w w w . h s b . n o

en drivkraft for vekstpå helgeland!

horisont helgeland - søkelys på regionens kvaliteter

News & Politics