HERØY KOMMUNE

MØTEINNKALLING

Utvalg: FORMANNSKAP

Møtested: Formannskapssalen, Herøy Rådhus

Møtedato: 30.09.2016 Tid: 17:00 - 00:00

Eventuelt forfall meldes til tlf.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr.

Tittel

113/16 16/861

VURDERING AV DELTAKELSE I HELGELAND HAVN IKS

Herøy, 17.09.20

Sak 113/16

VURDERING AV DELTAKELSE I HELGELAND HAVN IKS

Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: P30

Arkivsaksnr.: 16/861

Saksnr.: Utvalg Møtedato

113/16 Formannskap 30.09.2016

/ Kommunestyret

Rådmannens innstilling

1. Herøy kommune kan ikke gi sin tilslutning til ny selskapsavtale(26.9.2016) i Helgeland

Havn IKS.

2. Herøy kommune melder uttreden av Helgeland Havn IKS med senest fratredelse

31.12.2017. Melding om uttredelse sendes selskapet til uttalelse før kommunestyrets

sluttbehandling 13.12.2016.

3. Herøy kommune ivaretar selv forvaltningsoppgavene i.h.t. havne- og farledsloven.

Kommunestyrets vedtak om delegasjon til Helgeland Havn IKS etter lovens § 10 av

17.12. 2013 trekkes tilbake ved selskapets uttreden av selskapet.

4. Rådmannen utreder ny organisering av Herøy Marine Næringspark og legger saken

fram for kommunestyret.

Bakgrunn:

Representantskapet for Helgeland Havn IKS gjorde 16.02.2015 følgende vedtak:

«Representantskapet slutter seg til styrets vedtak om å starte en utredning for å se på

mulighetene for slå sammen Mosjøen Havn KF og Alstahaug Havnevesen KF med Helgeland

havn IKS»

Denne utredningen er nå ferdig og det er utarbeidet et forslag til ny selskapsavtale for å

ivareta dette. Styrene i Alstahaug Havnevesen KF, Mosjøen Havn KF og Helgeland Havn IKS

har 26.9.2016 sluttet seg til denne selskapsavtalen. Styret for Helgeland Havn IKS legger nå

opp til behandling av endringene i selskapsavtalen i Representantskapet 03.10.2016 der det

innstilles på at kommunene skal slutte seg til den framlagte selskapsavtalen.

I tillegg til dette har Herøy kommune den siste tiden hatt en vurdering om en skal fortsette

deltakelsen i selskapet eller ikke.

Saksutredning:

Det er utarbeidet et felles saksframlegg for revisjon av selskapsavtalen til alle

kommunestyrene. Dette gjengis i sin helhet. Under vurdering vil jeg redegjøre for utviklingen

og erfaringen med gjeldende selskap/selskapsavtale. Under vurderingen vil jeg også beskrive

de prinsipielle forskjellene mellom eksisterende avtale og den foreslåtte revisjonen.

Felles saksframlegg:

1. Bakgrunn og mandat:

Sak 113/16

Side 3 av 14

Selskapets ledelse er gjennom vedtak i representantskap og styret for Helgeland havn IKS gitt

i oppgave å utrede ett felles interkommunalt selskap, Helgeland havn IKS, med delegert

myndighet fra kommunene Vefsn, Alstahaug, Herøy, Dønna og Leirfjord som etter Havne- og

farvannsloven tilligger kommunene, jfr Lov om havner og farvann av 17.04. 2009, §10.

Mandatet er gitt med bakgrunn i allerede etablerte Helgeland havn IKS som i dag kan ivareta kommunens oppgaver knyttet til innkreving og beregning av anløpsavgift.

Selskapet og foretakenes ledelse finner at dagens løsning med felles IKS og to

kommuneforetak har begrenset verdi, det er lite rasjonelt og effektivt hva angår

ressursutnyttelse, kompetansebygging og aktiv utvikling av havnevirksomhetene i regionen.

Mandatet er gitt i representantskapets vedtak i møte den 16.02 2015: «Representantskapet

slutter seg til styrets vedtak om å starte en utredning for å se på mulighetene for slå sammen

Mosjøen Havn KF og Alstahaug Havnevesen KF med Helgeland havn IKS»

2. Eierkommunene har vedtatt felles, regionale og overordnede planverk

Disse overordnede og regionale planverkene er blitt til gjennom aktive prosesser med bred

deltakelse fra bl.a. politisk og kommunal ledelse, fagetater, berørte forvaltnings-organ og

representanter fra ulike næringsaktører.

Regionale og felles planverk er retningsgivende for Helgeland havn IKS sine utredninger og

forslag til tiltak.

a) Felles og regional næringsplan for VHALD i perioden 2014-2022

Kommunene Vefsn, Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna har vedtatt overordnet

og felles strategisk næringsplan 2014-2022 (med perspektiver mot 2030). Planen

definerer ambisjoner, prioriterte fokusområder og forventet måloppnåelse i

perioden.

Regionens industrielle utvikling er i stor grad knyttet til havnerelatert logistikk

innenfor marine og maritime næringer, offshorerelatert virksomhet og

videreforedling i kraftkrevende prosessindustri samt beredskaps- og

sentrumshavn med tilrettelegging for bl.a. servicetjenester, persontrafikk og

anløp ferjer, hurtigbåter, hurtigrute, nyttefartøy og fritidsbåter.

Helgeland havn IKS er et konkret og nødvendig tiltak for å oppnå ambisjonene og

målsetningene som er nedfelt og vedtatt i eierkommunenes felles nærings-plan

for perioden 2014-2022.

b) Strategi- og handlingsplan for Helgeland havn IKS i perioden 2013-2023, sist

revidert av styret og representantskapet i Helgeland havn IKS

Det ble i 2012 utarbeidet og vedtatt strategi- og handlingsplan for det

interkommunale havneselskapet. Planperioden er for 2013-2023. Planverket ble

utarbeidet på initiativ fra Helgeland Regionråd, og er senere revidert og vedtatt

av styret og representantskapet i Helgeland havn IKS.

c) Felles målsetting og overordnet regional strategi

Sak 113/16

Side 4 av 14

Felles planverk og allianse skal sikre ressurser til å kunne løse utfordringer og

utnytte muligheter som kommunene i begrenset grad kan løse hver for seg.

Havnene i kommunene er konkurranseutsatt og skal tilrettelegge både for ulike

industrielle aktører og allmenheten. Industrielle aktører er sterke premissgivere

og viktige partnere i havnene. Selskapsavtalen skal sikre regional

konkurransekraft til havnerelaterte formål gjennom felles kapital, kompetanse,

industri- og næringspolitikk herunder utvikle samspillet med både eksisterende og

nye allianser.

3. Regjeringens havnestrategier og offentlige føringer

Regjerningens strategi for effektive havner og mer gods på sjø er nedfelt i «Nasjonal

havnestrategi» fra 21. januar 2015. Strategien legger føringer med sikte på utvikling av

felles regionale havner. Myndighetene stimulerer arbeidet med framvekst og

sammenslåing av havner for å sikre bruker-effekter, effektivitet, intermodale knutepunkt

og miljørettede logistikk-løsninger. Regionale havner og mer transport fra vei til båt og

bane, er en sentral målsetting for å få fram miljøvennlig og grønn profil i havnene.

En grønnere logistikk vil kreve store investeringer og et nært samspill med ulike

interessenter, industrielle og politiske miljø. Utredningene og mulighetsstudiene som

følger denne saken vektlegger disse utfordringene og mulighetene.

Konkurransesituasjonen mellom havnene i Norge vil kreve regionale løsninger og

allianser som sikrer tilstrekkelig kunnskap, kapital, relasjoner, handlings- og

gjennomføringskraft.

Helgeland havn IKS har mottatt offentlige tilskudd fra Kystverket for å arbeide fram

grunnlaget for en felles regional havn.

Helgeland havn IKS har i sine utredninger forsøkte å belyse og vektlegge viktige

suksessfaktorer i regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

4. Fylkeskommunale prioriteringer i NTP 2018-2029

Nordland fylkesting har i sitt innspill til NTP for perioden 2018-2029, gitt sin tilslutning til

det pågående arbeidet for å sikre et regionalt havneselskap på Helgeland.

5. Regionale industri- og næringsaktører

Industri- og næringsaktører har gitt positive tilbakemeldinger på til rettelegging av

regionalt havneselskap og det pågående arbeidet for å finne fram til kraftfulle allianser

som sikrer industriaktørene effektive, rasjonelle og framtidsrettede logistikkløsninger

både nord-sør og øst-vest.

Sak 113/16

Side 5 av 14

Gjennom en ringvirknings- og gapanalyse, gjennomført av GEMBA Seafood Consulting AS,

har næringslivet som er avhengig av effektive havneløsninger gjennom intervjuer påpekt

nødvendigheten av et nærmere samarbeid mellom havner på Helgeland.

Det stilles betydelige krav til kapital, kompetanse, teknologi og allianser for å sikre

konkurransekraft og ivareta tilrettelegging av utbyggingsoppgaver med krav til moderne

infrastruktur og logistikk i årene som kommer. Kundene er store og svært betydningsfulle

for regional utvikling, og dette stiller store krav til profesjonalitet og gjennomføringsevne

hos havneforetakene og kommunene. Felles selskap, allianser og offentlig/privat

samarbeid skal over tid sikre profesjonalitet, begrense kommunenes risiko og forsterke

havnevirksomhetenes muligheter for å være foretrukket destinasjon, mer framoverlent

og pro aktiv, konkurransedyktig og profesjonelt vertskap for utbygginger og lokalisering

av framtidsrettet industri.

6. Eierstyring, ledelse og drift av interkommunalt selskap

Helgeland havn vil ha et omfattende mandat fra sine eiere. Selskapsavtalen regulerer

bl.a. ansvar, myndighet, formål og retningslinjer. God eierstyring og selskapsledelse

baseres på delegerte fullmakter og tillitsforhold mellom eiere, styret og daglig ledelse.

Organisasjonen må profesjonaliseres og tilpasses i alle ledd for å sikre måloppnåelse,

resultater, god forvaltning, rapportering, risiko- og avvikshåndtering.

Helgeland havn sitt mandat og formål, eierstruktur, forvaltningskapital, fagdisipliner og

kompleksitet krever profesjonalisering og forutsigbare rammer. Relevante og tydelige

planverk, styringsverktøy og rapporterings-rutiner er viktige forutsetninger for å utvikle

et godt tillitsforhold herunder sikre god eierstyring og selskapsledelse.

a) Havnekapitalen, eiendeler, gjeld og egenkapital

Havnekapitalen består av eiendeler, gjeld og egenkapital. Gjennom delegasjon fra

kommunestyrene skal tillitsvalgte gjennom representantskapet og styret forvalte

verdier og sikre god eierstyring og selskapsledelse i tråd med det til enhver tid

gjeldende lovverk og selskapsavtalens formål og intensjoner.

Eierkommunenes garantiansvar og ramme for låneopptak er angitt i selskaps-

avtalen som skal godkjennes av kommunestyrene. Dette begrenser selskapets

risiko. Garantier skal sikre selskapet og eierkommunenes eiendeler ved

fremmedfinansiering og banklån.

Avhending eller salg av eiendommer og anleggsmidler skal avklares med aktuelle

eierkommuner som sikres fortrinnsrett og forkjøpsrett etter retningslinjer nedfelt

i selskapsavtalen.

Overføring av eiendommer og festeavtaler er en forutsetning for å utvikle et

kraftfullt, forutsigbart og styringsdyktig havneselskap med solid regional

forankring og god infrastruktur bestående av bl.a. kaianlegg, industriareal,

enkelteiendommer, enkeltprosjekt, kontraktspartnere og allianser. Selskapets

valgte og styrende organer må ha ansvar og myndighet som sikrer reell innflytelse

på selskapets aktiva innenfor rammene av selskapsavtalen.

Sak 113/16

Side 6 av 14

Hensikten med selskapet er å synliggjøre en kraftfull kapitalbase, sikre effektiv

forvaltning og rasjonelle driftssystemer, og over tid oppnå forhandlings-posisjoner

og konkurransekraft som bidrar til lokalisering av flere regionale og nasjonale

havneanlegg og havnerelaterte servicetjenester.

Selskapet skal være en tillitsfull og forutsigbar aktør utfra gode forvaltnings- og

forretningsmessige prinsipper, og på sikt bli en foretrukket og attraktiv partner

for både offentlige og private aktører. Selskapet vil med solid egenkapital og god

drift kunne stille krav til framtidige partnere og allianser, enten det gjelder

forhandlinger om eierdeltakelse fra andre havneforetak eller

investeringssamarbeid med øvrige kapital- og industri-eiere.

Foretakene og kommunene vil hver for seg ha begrenset kompetanse, ressurser

og forhandlingskraft til å ta fatt på langsiktige og krevende regionale oppgaver, og

vil i begrenset grad finne fram til regionale eller nasjonale allianser som gir

konkurranse- og forhandlingskraft. Flere sentrale utviklingsoppgaver og

satsingsområder er beskrevet i bl.a. mulighetsanalysen.

b) Risiko, garantier og lån

Garantier og låneramme er innarbeidet i selskapsavtalen. Endringer av

lånerammen krever tilslutning fra eierkommunene. Endringer i enkelt-kommuners

forutsetninger for å gi framtidige garantier vil ikke alene, kunne påvirke eller

begrense selskapets muligheter for framtidige låneopptak til viktige formål og

videre utvikling.

Kommunens finansielle risiko er knyttet til forholdsmessig andel av den til enhver

tid vedtatte låne- og garantiramme. Samlet låne- og garantiramme i framlagt

selskapsavtale er på til sammen 500 MNOK, og er ca 50 MNOK utover

eierkommunenes samlede lånerammer til formålet i dag.

c) Opplysning om beslutninger og endringer

Foretakene og kommunenes status vedrørende eiendeler og gjeld som følger av

selskapsavtalen er ikke vesentlig endret i perioden. Alstahaug havnevesen har

rapportert endringer i leieforhold på Holmen og Horvnes samt overtakelse av

eiendommer, steinmasser og utviklingsareal på Horvnes. Frafall av leieavtaler

med Helelandsbase gir marginal endring og påvirkning av kalkulert eierandel.

d) Havne- og farvannsloven og øvrig lovverk

Et regionalt Helgeland havn IKS skal ivareta forvaltning i tråd med den til enhver

tid gjeldende havne- og farvannslov. Det tilligger selskapet etter selskapsavtalen å

prioritere 4 ulike satsingsområder. Tilrettelegging av industrihavn i Mosjøen og

base for offshorerelaterte tjenester i Sandnessjøen, er sammen med terminal for

person- og godstrafikk, innarbeidet over flere år. Videre utvikling innenfor disse

områdene samt utvikling av konkurranse-dyktige logistikk-knutepunkt for marine

Sak 113/16

Side 7 av 14

og havbruksrelatert industri i Herøy/Dønna vil være framtidsrettede

satsingsområder. Flere industrielle og langsiktige kontrakter vil dempe risiko, gi

bedre ressursutnyttelse og sikre framtidig utviklingspotensial.

I selskapsavtalen har Helgeland havn nedfelt konkrete satsingsområder innenfor

havbruk, petroleumsrelatert industri og prosessindustri samt utvikling av sentrale

beredskapshavner, trafikkterminaler og intermodale transportknutepunkt.

Selskapet må til enhver tid forholde seg til gjeldende lovverk. Det pågår ulike

drøftelser og forhandlinger knyttet til lovverk og nasjonale/internasjonale

handels- og samarbeidsavtaler. Det må påregnes endringer i ramme- og

konkurransevilkår i årene som kommer, og dette vil også kunne påvirke

selskapslovgivning og havne- og farvannsloven. Disse endringer vil normalt

tilpasses dagens lovverk, og det vil normalt følge ulike overgangsordninger som

sikrer at endringer og nye lovverk ikke får utilsiktede virkninger.

Dokumentavgift er fortsatt under avklaringer, og med myndighetenes ønsker om

større regionalisering er det positive forventninger til at denne avgiften utelates i

transaksjoner mellom kommunene og interkommunale selskap. Det vil være

naturlig å avvente overdragelser til disse forholdene er avklart.

Beskatning av overskudd på tjenester utenfor havnerelatert virksomhet er

marginale, og tillegges p.t. ikke å ha vesentlig betydning for selskapets utvikling.

Større endringer i selskapsbeskatning vil normalt tilpasses for å unngå utilsiktede

virkninger av lovendringer.

Eiendomsskatt besluttes og fastsettes av den enkelte kommune, og selskapet må

forholde seg til de til enhver tid gjeldende regler.

e) Eierkommunene og eierinnflytelse i representantskapet

Eierkommunene skal gjennom selskapsavtalen sikre formålet og styrings-

retten. Eierstyring og innflytelse følger i hovedsak partenes eierandeler i

representantskapet. Det vil i innledende fase av eiersamarbeidet være viktig å

redusere usikkerhet, tilpasse innflytelse, bygge tillit mellom partene og

etterstrebe konsensus i saker som berører eierskapet og eiernes styringsrett.

Enstemmighet gjelder ved endringer av kommunenes garantiansvar, ved

tilslutning av nye eiere og endringer av selskapsavtalens formål.

Selskapsavtalen skal sikre at en eier ikke har dominerende innflytelse alene.

Valg til styret, godkjennelse av årsregnskap, investeringsbudsjett og økonomi-

planer krever etter lov om interkommunale selskaper, simpelt flertall i

representantskapet. Det er drøftet ulike muligheter for å sikre eierinnflytelse i

representantskapet, og løsningen er at alle eierkommunene stemmer for sin

reelle eierandel og at alle flertallsbeslutninger i representantskap skal ha

tilslutning fra minimum 80 prosent av stemmene.

Sak 113/16

Side 8 av 14

I forslag til selskapsavtale har ordførere forhandlet fram kommunenes eier-

andeler i selskapet med særlig vekt på nåverdi av netto kontantstrømmer,

verdijustert EK og rentebærende gjeld.

Representantskapet i Helgeland havn IKS, satte ned et eget forhandlingsutvalg

som har forestått eierfordelingen i selskapet. Forhandlingsutvalget besto av

ordførerne i de fem eierkommunene.

Noen presiseringer som beskriver viktige effekter av vedtaket:

1. Helgeland Havn IKS overtar alle rettigheter og forpliktelser etter havne- og

farvannsloven, herunder eiendommer, aktiva, gjeld og egenkapital som følger

havnekapitalen, løpende leie- og driftskontrakter samt arbeidsavtaler og personell i

havneselskapene i Alstahaug og Vefsn. Overføring av havnekapitalen effektueres etter

at myndighetene har konkludert i saken om dokumentavgifter ved sammenslåing av

KF’er til IKS.

2. Når havnekapital i Mosjøen Havn KF og Alstahaug havnevesen KF er overført til

Helgeland havn IKS, avvikles begge foretakene.

3. Kommunene Herøy, Dønna og Leirfjord overfører på lik linje sine havnerelaterte

eiendommer, aktiva og gjeld bestående av kaianlegg, bak- og utviklingsareal og

driftskontrakter til Helgeland havn IKS.

4. Selskapets formål er nedfelt i selskapsavtale mellom partene, og selskapet skal

forvaltes, tilpasses og videreutvikles innenfor de rammer som følger av

selskapsavtalen og det til enhver tid gjeldende lovverk.

5. Kommuneforetakene og kommunenes eiendeler, gjeld og egenkapital som omfattes

av selskapsavtalen følger i eget vedlegg og er del av selskaps-avtalen.

6. Kommunenes eierandeler, stemme- og styringsrett er nedfelt i selskaps-avtalen.

7. Sentrale dokumenter og utredninger som følger saken:

a. Selskapsavtale datert 26/9 2016

b. Eiendommer og festetomter datert 29.04.16

c. Verdivurdering av Helgeland havn IKS. Sluttrapport datert 15.6.2015

d. Revidert kalkyle nåverdi netto kontantstrøm pr 19/9 2016

e. Scenarioer Helgeland havn IKS. Delrapport mulighetsanalyse datert

27.11.2015

f. Juridiske vurderinger knyttet til virksomhetsoverdragelser

g. Protokoll fra drøftingsmøte med alle ansatte i begge KF’ene datert 17.4.2016

h. Ringvirknings- og gapanalyse for Helgeland havn IKS september 2016

i. Strategi og handlingsplan Helgeland havn IKS 2013-2023

j. Næringslivsorganisasjoners tilbakemeldinger i saken (åpent brev fra AN)

Sak 113/16

Side 9 av 14

8. Dokumenter og utredninger som ikke følger saken:

a. Vedlegg etter forhandlingsutvalgets møter 29/3 og 18/4 2016

b. Protokoller og styrevedtak fra KF’ene og IKS samt representantskap i perioden

2014-2016

c. Kysthavnalliansen (nord/sør) og utvikling transportkorridor E12 (øst/vest)

d. Vedtatt felles strategisk næringsplan for VHALD 2014-2022

e. Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2018-2029. Fylkeskommunale

prioriteringer.

f. «Nasjonal havnestrategi» fra 21. januar 2015

g. Skriftlige tilbakemeldinger fra eierkommunene på framforhandlet

selskapsavtale med vedlegg, mottatt 30/6 2016

Vurdering:

Herøy kommunestyre gjorde 17.12.2013 følgende vedtak:

1.Herøy kommune slutter seg til fremlagte forslag til selskapsavtale for Helgeland havn IKS.

2.Herøy kommune vedtar å delta i Helgeland havn IKS i henhold til fremlagt selskapsavtale.

3.Det framlegges egen avtale mellom Herøy kommune og Helgeland Havn IKS om utvikling

og drift av kaier, terminaler og bygg/anlegg.

4.Med hjemmel i lov om havner og farvann kapittel 2, §10, delegeres kommunestyrets

forvaltningsoppgaver til Helgeland Havn IKS

5.Eventuelle ikke-prinsipielle endringsforslag i vedtekter eller selskapsavtalen overlates til

havnerådet å ta stilling til.

Selskapsavtalen(18.6.2014 som lå til grunn for etableringen av selskapet hadde følgende

formål:

Havneselskapet kan ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver

som etter havne- og farvannsloven og annen lovgivning som gjelder

havnesektoren, påhviler de samarbeidende kommunene. Havneanlegg og arealer

kan disponeres med sikte på en best mulig ressursutnyttelse.

Havneselskapet kan samordne samarbeidskommunenes offentlige

havnevirksomhet, og bidra til et konkurransedyktig og kostnadseffektivt

havnetilbud i regionen, ved blant annet å tilrettelegge infrastruktur som sikrer en

best mulig forbindelse mellom sjø- og landtransporten og bruk av intermodale

transportløsninger.

For å opprettholde og videreutvikle sjøtransporten og den kommunale

havnevirksomheten i samarbeidsområdet, samt denne virksomhetens

trafikkgrunnlag, kan havneselskapet engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet

Sak 113/16

Side 10 av 14

som finnes hensiktsmessig og fordelaktig for de samarbeidende kommunenes

havneinteresser.

Havneselskapet skal aktivt arbeide for en overordnet samordning av

samarbeidsregionens transporter, og ved dette fremme sjøtransportens

konkurransedyktighet som et ledd i utviklingen av samarbeidskommunenes

næringspolitikk.

Forslag til selskapsavtale av 26.9. 2016 har følgende formål:

HH har som formål å: • Samordne og utvikle en effektiv, sikker og rasjonell havnevirksomhet innenfor samarbeidsområdet som skaper forutsetninger for en effektiv og konkurranse-dyktig sjøtransport i regionen.

• Sørge for sikkerhet og fremkommelighet i selskapets havner og deltager- kommunenes sjøområder.

• Ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som etter Lov om havner- og farvann påligger kommunene, samt håndheve de bestemmelser som etter samme lov med tilhørende forskrifter gjelder innenfor kommunenes sjøområder. Målsettingen for HH's virksomhet er at de samlede havneressurser til enhver tid skal utgjøre et konkurransedyktig havnetilbud for brukerne, ved blant annet å tilrettelegge infrastruktur som sikrer en best mulig forbindelse mellom sjø- og landtransporten og bruk av intermodale transportløsninger. For at havnene skal kunne opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget, skal HH kunne

engasjere seg i alle former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og

næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk

fordelaktig for havneselskapet og det næringsliv havnene skal betjene.

Forskjellen på formålsbeskrivelsene er i hovedsak at gjeldende avtale sier at selskapet kun skal

ivareta forvaltningsoppgaver mens det nye forslaget ikke har noen begrensninger.

Når det gjelder innskuddsplikt i selskapet sier gjeldende avtale:

§ 2-1 Deleiernes innskuddsplikt og havneselskapets havnekapital.

Kostnader som påløper frem til etableringen av havneselskapet, herunder kostnadene

for selskapsregistreringen, skal dekkes av de samarbeidende kommunene i samme

forhold som disse har eierandeler i havneselskapet. Ut over dette har de samarbeidende

kommunene ingen innskuddsplikt i havneselskapet, med mindre dette følger av

selskapets årsbudsjett, og den enkelte samarbeidskommunes budsjett for samme år er

godkjent med slik innskuddsforpliktelse.

Kommunale avgiftsinntekter innkrevet med hjemmel i havne- og farvannsloven,

vederlag som betales for havnevesenets tjenester, renteinntekter og andre avkastninger,

overføringer og tilskudd samt havnevesenets fondsmidler, tilhører Helgeland havns

Sak 113/16

Side 11 av 14

havnekapital. Havnekapitalen skal forvaltes etter havne- og farvannslovens regler og

kan bare brukes til havnevirksomhet.

En kommune kan velge å kjøpe tjenester fra selskapet som faktureres den enkelte

kommune etter nærmere avtale.

§ 2-2 Havneselskapets disposisjonsrett og eiendommer.

Etter avtale kan havneselskapet vederlagsfritt overta disposisjonsretten til de

samarbeidende kommunenes havneeiendommer og andre offentlige havneinnretninger.

Dersom ikke annet avtales mellom eier og havneselskapet, overtar havneselskapet i

slike tilfeller også ansvaret for drift, forvaltning, tilsyn og vedlikehold av de nevnte

eiendommer og innretninger, herunder retten til å innkreve avgifter og vederlag knyttet

til bruken av innretningene. Inntektene fra eiendommer og innretninger havneselskapet

disponerer, tilfaller havneselskapets havnekapital.

Dersom eiendomsretten til havneinnretninger og eiendommer overføres til

havneselskapet eller erverves fra det interkommunale havneselskapets havnekapital,

skal slike havneinnretninger og eiendommer anses å tilhøre det interkommunale

havneselskapets havnekapital.

§ 2-3 Helgeland havn IKS driftsmidler.

Avgifter, vederlag for havneselskapets tjenester og bruk av de installasjoner og

innretninger havneselskapet disponerer eller eier, samt øvrige inntekter og overføringer,

skal innbringe det som er nødvendig for at havneselskapet kan dekke sine utgifter og

oppfylle sine forpliktelser. Til vedlikehold og fremtidige investeringer kan det foretas

hensiktsmessig fondsopplegg.

Forslaget til ny avtale på samme området:

Deltakernes innskuddsplikt Ved etablering og senere inntreden i HH overfører deltakerkommunene eiendoms-retten til havnekapitalen/tingsinnskuddet til HH. Til havnekapitalen hører: a) formuesmassen som hører til havnekassen

b) inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift,

c) verdier som trer i stedet for verdier som omfattes av bokstav a eller b og

d) inntekter og avkastning for øvrig fra verdier som nevnt i bokstav a, b eller c. Ved inntreden legges til grunn verdifastsettelse for den havnekapital hver deltager-kommune

skyter inn i selskapet. Disse verdiene fremgår av eget vedlegg til selskapsavtalen, og er en del av

denne avtalen.

Sak 113/16

Side 12 av 14

HH overtar alle eiendommer, festeretter, ressurser, rettigheter og forpliktelser som den enkelte

deltagerkommunes havnekapital/tingsinnskudd har ved etablering/-inntreden i selskapet.

Her det vesentlige forskjeller mellom vedtatt avtale og forslag til ny avtale. Mens gjeldende avtale

bare legger opp til overføring av disposisjonsrett og mulighet til inntekt fra disposisjonen ,legger

den nye avtalen opp til at alle eiendommene skal overføres til havneselskapet. Dette gjelder

selvfølgelig framtidig utvikling av havnene/næringsområdene. Eiendomsvurderingen var sentral

ved utredningen av selskapsdannelsen. Det var betydelige utfordringer på dette området og en

valgte derfor å etablere selskapet for kun for å ivareta forvaltningsoppgavene i forhold til loven.

Det ble laget en åpning der en kunne overføre disposisjonsrett over eiendommer og sette bort

driften etter nærmere avtale med den enkelte kommune. På denne måten kunne en utprøve

eiendomsforvaltningen mens kommunen fortsatt var eier og kunne ha styringen med

eiendommene. Dette var spesielt viktig for næringseiendommer under utvikling .Dette ville

tilrettelegge for en gradvis overføring. Forslag til ny avtale skjærer tvert igjennom og overfører

alle eiendommer. Dette er en betydelig endring for den enkelte kommune. For kommuner som

driver med aktiv tilrettelegging for næringslivet er det viktig å ha styring med tilretteleggingen

gjennom administrativ og politisk styring.

Gjeldende avtale fastlegger følgende eierfordeling:

Alstahaug kommune 26 %

Dønna kommune 17 %

Herøy kommune 17 %

Leirfjord kommune 17 %

Vefsn kommune 23 %

Forslag til ny avtale fastlegger følgende eierfordeling:

Eierandel Stemmeandel Alstahaug kommune 57.0 % 57,0 % Vefsn kommune 25,0 % 25,0 % Herøy kommune 13,0 % 13,0 % Dønna kommune 3,0 % 3,0 % Leirfjord kommune 2,0 % 2,0 %

Eierfordelingen i gjeldende avtale var forhandlet fram av et ordførerutvalg. Målet var å finne en

eierstruktur som både gjenspeilet størrelsen på havna og samtidig sikre aktiv deltakelse av de

minste kommunene i en samlet utviklingsprosess. Dette var fullt mulig da en kun la

forvaltningsoppgaver til grunn uten eiendomsoverdragelser. Den nye avtalen har basis i

beregning av verdi på de eiendommene som skytes inn. Her er det avgjørende hvordan denne

verdisettingen er beregnet. De tall som er lagt til grunn er beregning av nåverdi kontantstrøm

med fratrekk av rentebærende gjeld.

Nye anlegg med stor gjeld som ikke har fått opp en forventet normal aktivitet kommer dårlig ut i

en slik beregning. En eierfordeling med basis i dette er høyst diskutabel.

Sak 113/16

Side 13 av 14

Ramme for låneopptak:

Dagens avtale fastsetter en låneramme på 100 mill kr. mens den nye avtalen fastlegger en ramme

på 500 mill kr. En må her være klar over at kommunene i et IKS forplikter seg i forhold

eierandel.

Uttreden av selskapet:

Dagens avtale følger lov om IKS der det fastsettes et års oppsigelse. Det nye avtalen bestemmer at

en ikke kan si opp de første 3 årene. Deretter er det et års oppsigelse. Denne bindingen synes

uheldig i en situasjon der en har fjernet alle gradvise tilnærmingsmuligheter.

Erfaring med selskapet siden stiftelsen 19.6.2014:

Siden selskapets hovedformål var å ivareta forvaltningsoppgavene i henhold til havne – og

farledsloven, burde disse oppgavene ha vært ivaretatt av selskapet i det minste fra 1.1.2015. Dette

har ikke skjedd. I Herøy driver vi nå å utvikler redskap for å ivareta oppgaven. Isteden har

selskapet lagt svært mye arbeid og penger i utredning av en ny selskapsavtale som baserer seg på

overdragelse av eiendommer som en del av selskapsgrunnlaget selv om tidligere utredning har

fått fram at dette er komplisert.

Herøy kommune har vurdert to alternativer for framtidig organisering av Herøy Marine

Næringspark; et eget AS eller nærmere samarbeid med Helgeland Havn med f.eks.

disposisjonsrett og overdragelse på lang sikt gjennom en utviklingsavtale. Med den

selskapsavtalen det nå legges opp til er det ikke mulig å få til en gradvis utvikling. Vi er allerede i

gang med å utvikle alternativet; et AS, i dialog med næringslivet. Hvis det blir etablert et eget

næringsparkselskap kan dette selskapet også ivareta forvaltningen av kaia og andre oppgaver

i.h.t. havne- og farledsloven.

Konklusjon:

Herøy kommune bør ikke gi sin tilslutning til ny selskapsavtale i Helgeland Havn IKS. Dette vil

betinge at kommunen må gå ut av selskapet innen 1 år etter gjeldende avtale. Herøy kommune må

da ivareta forvaltningen av anløpsavgiften etter loven.

Vedlegg:

1. Selskapsavtale av 18.6.2014

2. Selskapsavtale av 26.9.2016 med vedlegg

Ikke vedlagte dokumenter:

- Eiendommer og festetomter datert 29.04.16

- Verdivurdering av Helgeland havn IKS. Sluttrapport datert 15.6.2015

- Revidert kalkyle nåverdi netto kontantstrøm pr 19/9 2016

- Scenarioer Helgeland havn IKS. Delrapport mulighetsanalyse datert

27.11.2015

- Juridiske vurderinger knyttet til virksomhetsoverdragelser

- Protokoll fra drøftingsmøte med alle ansatte i begge KF’ene datert 17.4.2016

- Ringvirknings- og gapanalyse for Helgeland havn IKS september 2016

- Strategi og handlingsplan Helgeland havn IKS 2013-2023

Sak 113/16

Side 14 av 14

- Vedlegg etter forhandlingsutvalgets møter 29/3 og 18/4 2016

- Protokoller og styrevedtak fra KF’ene og IKS samt representantskap i perioden

2014-2016

- Kysthavnalliansen (nord/sør) og utvikling transportkorridor E12 (øst/vest)

Vedtatt felles strategisk næringsplan for VHALD 2014-2022