helse umb: forskergruppe natur, helse og livskvalitet€¦ · gård, nærmiljø og rehabilitering...
TRANSCRIPT
Helse UMB:Forskergruppe Natur, helse og livskvalitetFagtemaer, stillinger, masterprogram, smakebiter fra forskningenFagtemaer, stillinger, masterprogram, smakebiter fra forskningen
Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
2
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Planter, dyr, landskap og miljø påvirker vår helse
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
3
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Forskergruppens hovedtemaerHverdagslivets omgivelser, rekreasjon og friluftsliv– Betydningen av urbane omgivelser, innemiljø, kulturlandskap, skog og
utmark for helse og livskvalitet
Gård, nærmiljø og rehabilitering– Bruk av dyr, planter og tilrettelagte omgivelser til helsefremmende
aktiviteter i, og ressurs for, skole-, helse- og sosial-sektorene
Helse- og miljøøkonomi– Samfunnsøkonomiske sider ved bruk av natur til å fremme
individhelse, folkehelse og livskvalitet
Samfunnsplanlegging – Fysisk planlegging i relasjon til miljø og landskapsutvikling, og
tilrettelegging for individhelse og folkehelse
Epidemiologi og samfunnsmedisin– Folkehelse i relasjon til menneskers livsmiljø
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
4
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Hvem er vi?
Medlemmer av forskergruppen i dag: 19 forskere innen dyr, planter, landskap, skog, planlegging, økonomi, medisin, psykologi og pedagogikk– en bred tverrfaglig gruppe
Nye stillinger lagt til forskergruppen• 1 professor (100 % i 5 år) - Folkehelse• 1 professor II (20 % i 4 år) - Helseøkonomi• 3 postdoktorer i 3 år:
• Psykologi og helse• Epidemiologi og statistikk• Fysisk planlegging/arealplanlegging og helse
De fleste av disse ventes besatt i løpet av høsten
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
5
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Vitenskapelig samarbeid i Norge og Europa
• Samarbeid mot helse- og samfunnsfaglige forskningsmiljøer skal utvikles videre
• Samarbeid mot helsemyndigheter vil bli sentralt
• Vi ledet internasjonal workshop “Farming for Health” i Stavanger i juni 2006 – sponset av SHDir og Innovasjon Norge
• COST Action 866 “Green Care in Agriculture” ble startet i august 2006 under vår ledelse www.umb.no/greencare
• COST Action E39 “Forests, Trees and Human Health and Wellbeing” – vi deltar på møter
• Enkeltforskere har omfattende internasjonalt kontaktnett som vilbli utviklet videre
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
6
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Master i FOLKEHELSEVITENSKAPPlan, miljø, aktivitet - livskvalitet
Samfunnstrend:– UMBs kompetanseområder trekkes inn i folkehelsearbeidet
UMBs motsvar:– Tilpasse utdanningstilbud til etterspørsel etter tverrfaglig
kompetanse
– Utvikle en folkehelsemaster med en tydelig UMB-profil
– Møte en internasjonal standard for master i folkehelsearbeid
Tverrfaglig folkehelsearbeid– Forebyggende og helsefremmende
– Kunnskap og handlingskompetanse
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
7
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
…
Samarbeid med Høgskolen i Oslo
– Avd. helsefag, sykepleieutdanning og lærerutdanning ved HiO
og minst 5 institutt ved UMB
– Institusjonene komplementerer hverandre
og gir legitimitet til en tverrfaglig utdanning
– På sikt: Fellesgrad
Målgruppe: Kandidater med BSc relevant for folkehelsearbeid– Helse- og sosialfag, planfag, ulike samfunnsfag, biologiske
fag ….
– Minimumskrav til helsefaglig emner/kurs i bachelorgrad
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
8
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Tre fordypningerMiljø og helse– Fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale faktorer som
hemmer og fremmer helse, jfr. Kommunehelsetjenesteloven
Fysisk planlegging og helse– Legge til rette for en god folkehelse gjennom
fysisk planlegging og universell utforming. I tråd med satsninger som Handlingsplanfor fysisk aktivitet og Helse i plan
Helsefremmende opplevelser og aktiviteter– Aktivitetsvitenskap vil stå sentralt
– kunnskap om aktivitet og dens kontekst. Relasjoner mellom mennesker og omgivelserog mellom mennesker
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
9
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
……
Fulltid og deltid
Fleksible læringsformer tilpasset fagets karakter
Oppstart høsten 2007
Institusjonell forankring er viktig!
Intensjonsavtale underskrevet 16. juni 2006
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
10
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Smakebiter fra forskningen i forskergruppen
Helseeffekt av landskapselementer
Grønn omsorg: Bruk av husdyr og planter i en terapeutisk prosess for psykiatriske pasienter
Helseøkonomi ved UMB
Epidemiologi og GIS
LANDSKAP OG HELSEHelseeffekt av landskapselementer
Marit Tveit og Gary Fry,Institutt for landskapsplanlegging
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
12
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Landskapspreferanser: Hva gjør et landskap mer estetisk attraktivt enn et annet?- kommet langt i å identifisere aspekt ved og elementer i landskapet som påvirker preferanser
Miljøpsykologi: Studier av helseeffekt av landskap viser stressreduksjon, raskere restitusjon, kortere rekonvalesensperiode etter operasjon, mindre bruk av smertestillende
LANDSKAPSPREFERANSER OG MILJØPSYKOLOGI
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
13
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
LANDSKAPSPREFERANSER OG MILJØPSYKOLOGI
Miljøpsykologi ofte fokus på urbane vs naturlige miljø
Mangler empiriske studier relatert til spesifikke landskapselementer
Vi vil kombinere de ulike tilnærmingene for åundersøke helseeffekten av ulike landskapselement og strukturer
Gir elementene også effekt innendørs?
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
14
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
HVA ER URBANT OG HVA ER NATURLIG?
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
15
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
URBAN – Restorative environment
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
16
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
17
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
FORSKNING VED ILP
Teoretisk rammeverk for måling av landskapsestetikk og preferanser er påplass
Kombinasjon av teori og metoder fra preferanse- og miljøpsykologistudier
Teste om elementer viktige for det estetiske inntrykket også gir positiv helseeffekt
Virtuell lab gir nye muligheter
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
18
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
FORSKNING VED IPM
Studier av effekt av planter/vindusutsikt i arbeidsmiljø- Hva avgjør; mengde eller symbolverdi?- Hvor går grensen mellom natur i et utendørs
og innendørs miljø?
Starter opp tilsvarende studie i en rehabiliteringsinstitusjon
Kan vi etablere restorative miljø innendørs ved hjelp av naturelementer?
Grønn omsorg: Bruk av husdyr og planter i en terapeutisk prosess for psykiatriske pasienter
Bente Berget, Ingeborg Pedersen og Bjarne O. BraastadInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Marianne T. Gonzalez, Grete Patil og Terry HartigInstitutt for plante- og miljøvitenskap
Egil W. MartinsenModum Bad, Forskningsavdelingen
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
21
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Potensialet i grønn omsorg med husdyr og planter
1. Psykiatriske pasienter: Bedring i psykisk helse
• mye praktisk erfaring, men forskning mangler
2. Helsevesenet: Grønn omsorg i landbruket er en billig form for terapi
3. Bønder: Ekstra inntektskilde (“multifunksjonelt landbruk”)
4. Husdyra: Opplever økt kontakt med mennesker⇒ bedre dyrevelferd ?
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
22
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser(Norges forskningsråd, 2003-2006)
Bjarne O. Braastad og Bente BergetInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskapØivind Ekeberg, Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo
Forskningsprosjekt I
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
23
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Mål og metoder
Dokumentere effekter av dyreassistert terapi med husdyr på psykisk helse hos psykiatriske pasienter med langtidslidelser– Arbeid med storfe 3 timer 2 dager pr. uke i 12 uker (60
pas.) + kontrollgruppe (30 pas.)
– Psykiatriske spørreskjemaer for å måle psykisk helse
– Videoanalyse av pasientens atferd under dyrestellet
Kartlegge bønders og terapeuters kjennskap til og holdninger til Grønn omsorg– Spørreskjemaer
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
24
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Konklusjoner
Pasientene viste økt intensitet og nøyaktighet i arbeidet med husdyra i siste del av behandlingsperioden, og holdt seg hele tida ganske nær dyra
Ingen målbar bedring i psykisk helse under behandlingsperioden på 12 uker, men:
6 måneder etter behandlingen viste disse pasientene lavere angst, bedre tro på egen mestring og økt mestringsevne i forhold til kontrollgruppen. Effekter kommer ikke hurtig.
Pasienter med stemningslidelser viste mest positiv endring
Både terapeuter og bønder har stor tro på Grønn omsorg, og terapeutene tror dette er aktuelt for en substansiell andel av sine pasienter
En stor andel av pasientene og bøndene ønsker å fortsette med dyreassistert terapi med husdyr
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
25
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Forskningsprosjekt IIGrønn omsorg: Effekter av dyr og planter på gården i en terapeutisk prosess for mennesker med psykiske lidelser (Norges forskningsråd, 2006-2009)
Bente Berget, Ingeborg Pedersen og Bjarne O. BraastadInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Grete Patil, Marianne T. Gonzalez og Terry HartigInstitutt for plante- og miljøvitenskap
Egil W. MartinsenModum Bad, Forskningsavdelingen
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
26
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Særtrekk ved prosjektet
Omfatter 1 postdoktor og 2 stipendiater
Forskningsrådet har bevilget 6,4 mill. kr. til prosjektet
Prosjektet skal dokumentere effekter av dyreassistert terapi og hagebruksterapi for psykiatriske pasienter som blir tilfeldig trukket til intervensjons- eller kontrollgruppe
Involverer 25-30 bønder og 20 helseinstitusjoner
Involverer samarbeid med Modum Bad og WageningenUniversity (NL)
Involverer samarbeid med Norges bondelag og Rådet for psykisk helse
Utgjør sentralt norsk bidrag til COST Action 866 ”Green care in agriculture”
Prosjektet vil gi nyttig kompetanse til bruk i utdanning av helsepersonell og bønder som skal arbeide med Grønn omsorg
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
27
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Delmål for prosjektet
Måle effekter av intervensjonene på symptomer på sykdom relatert til pasientenes diagnoser, samt selvfølelse, mestring og livskvalitet – Psykiatriske/psykologiske spørreskjemaer og intervjuer
Undersøke om pasientene utvikler sosiale bånd og omsorgsfølelse overfor dyr og planter, og hvorvidt dette kan katalysere bedre sosiale relasjoner til mennesker– Psykiatriske/psykologiske spørreskjemaer og intervjuer
– Videoanalyser av interaksjon med dyr
Kartlegge pasienters motivasjon for slike terapiformer, for åkunne redusere frafallsprosenten og gjøre samarbeid mellom bønder og helsevesen mer forutsigbart
Kartlegge pasientenes funksjonsevne de første 6 mndr. etter intervensjonen, for å kunne forklare forsinkede effekter
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
28
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Helseøkonomi ved UMB“En økonom er en person som kjenner kostnadene ved alt og
verdien av ingenting” (fritt etter Oscar Wilde)
Ståle Navrud og Eirik RomstadInstitutt for økonomi og ressursforvaltning
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
30
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Natur, livskvalitet og helse – hvorfor økonomi?
Nytte-/kostnadsanalyse :: sentralt verktøy i offentlig forvaltning ... medfører økte krav til å kunne doku-mentere både nytte og kostnader i et “prosjekt”
Sentrale spørsmål
– Hvordan finne robuste estimater for nytten for ting som ikke omsettes i vanlige markeder eller ikke finnes?
• Metoder for å kunne finne verdien av nytten i kroner
– Å få lågest mulig kostnader for oppgitte målsetninger?
• Gir virkemidlene som brukes insentiver til at leveran-dørene av tjenester holder kostnadene nede?
– Vil målgruppa for prosjektet bruke de tjenestene som tilbys?
• Å forstå hvordan gjør folk sine valg?
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
31
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Hva er nytte?
Samfunnets velferd: summen av alle individers nytte. Både private goder og fellesgoder gir nytte.
Fellesgoder omfatter rein luft og artsmangfoldet i skogen, grønne planter i fellesrom, et kulturlandskap, dyrevelferd, å se husdyr på beite:
– Dette er goder som er tilgjengelige for alle. Et reint fellesgode gir nytte uavhengig av andre folk sitt forbruk; dvs. ikke-ekskluderende og ikke-rivaliserende i konsum ==> omsettes ikke i markeder ==> ingen markedspris
– Nytten av goder måles i form av hva folk er villige til å be-tale utover det de betaler i dag (som er null for mange fellesgoder), og kalles for konsumentoverskuddet
mengde
pris Konsument-
overskudd
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
32
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Potensielle verdsettingsmetoder for Helse-UMB
Hedonsk prising / eiendomsprismetoden
– Forskjeller i eiendomspriser mellom sammenliknbare områder men med forskjell i attributt som skal verdsettes, f.eks. ulempe med trafikkstøy
– Problem: finne områder som er så like i alle andre attributter enn den som skal verdsettes slik at forskjell i eiendomspris er et mål på folks verdsetting av attributten
Survey – betinga verdsetting / betinga rangering
– Lage hypotetiske scenarier som beskrives godt og be folk verdsette / rangere scenariene
– Problem: beskrive det hypotetiske scenariet slik at man får svar på det man spør om å påvirke respondenten + konsistens med økonomisk teori
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
33
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Demo 1 - luftforurensninger
I Norge dør det opptil ti ganger så mange av svevestøv som fra trafikkulykker, dvs. 2000-3000 personer pr. år.
Nytten av å redusere lokale luft-forurensninger utgjør en vesentlig del av nytteeffektene i NK-analyser.
– De som er mest utsatt er de som er plaget av astma og andre luftveislidelser, samt barn og eldre.
Også klare sammenhenger mellom svevestøv og luftveislidelser
Betinga verdsetting av betalingsvilje for fravær av en dag med forskjellige symptomer (neste side)
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
34
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
... demo 1 - luftforurensninger
Kilde: Navrud, 2001; SFTs LEVE-prosjekt. [ brukes i deres økonomiske analyser av luftforurensningsreduksjoner og reduksjoner i klimagassutslipp ]
Hoste Sår hals Kløe i øyne
Hode-pine
Bihule Bronkitt (akutt)
Puste-besvær
0
50
100
150
200
250
300
350
Betalingsvilje for en dag uten symptom (i 2005 kr)
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
35
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Demo 2 – landskapseffekter
Samme landskap med åpna bekk ogtiltak for vilt
Samme landskap med vegetasjons-korridorer/habitater for vilt
Samme landskap med åpning avtidligere lukka bekk
Østnorsk bakkeplanert landskap fra landbrukspolitikken 1975-85
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
36
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
... demo 2 – landskapseffekter
Spørsmålsstilling / scenariebeskrivelse sentralt
– Hvordan måle uten å påvirke?
... landskap med åpna bekkog vegetasjonssoner
... landskap etter gjengroing avvåte områder i bekkedraget
Hva ser respondentene? [forgrunn / bakgrunn kan være viktig]
... landskap med åpna bekkog tiltak for vilt
... landskap med vegetasjons-korridorer/habitater for vilt
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
37
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
Litt om folk sine valg i forhold til helse...
Noen mulige forklaringer på hvorfor spiser folk usunt / har utilstrekkelig med mosjon?
– “Mangel på kunnskap” hypotesen: Om helsevirkningene av å spise usunn mat, røyke, bruk av alkohol osv.
• Politikkimplikasjon: informasjon om skadeeffektene ved usunn livsstil
– “Preferanser” hypotesen: “Gleden” folk opplever ved åleve usunt overstiger de forventa “kostnadene” ved en sunn(ere) livsstil
• Politikkimplikasjon: Auke kostnaden ved usunne vaner (f.eks. avgift på røyk, forbud mot å røyke inne i off.bygninger), eller redusere kostnaden ved ønska oppførsel (f.eks. støtte til å drive idrett/mosjon)
HELSE U
MB
: Forskergruppe Natu
r, helse og livskvalitet
38
UN
IVERSITETET FO
R M
ILJØ-
OG
BIOVITEN
SKAP
www.umb.no
... meir om folk sine valg i forhold til helse...Noen mulige forklaringer på hvorfor spiser folk usunt / har utilstrekkelig med mosjon?– “Budsjett skranke” hypotesen: Folk gjør valg fordi de ikke har
råd (pengemessig, eller av andre årsaker, f.eks. tid) til å ta de valgene de egentlig ønsker• Politikkimplikasjon: formulere virkemiddel etter at man har
kartlagt mulige budsjettskranker
For å løyse et problem må man vite hvor “skoen trykker” og sette inn målretta virkemiddel
Økonomer bruker i stadig større grad eksperimenter for åisolere effekter man er opptatt av i forhold til hvordan folk oppfører seg i ulike situasjoner– Utfordring: isolere effektene man er interessert i, og samtidig
gi deltakerne i eksperimentet tilstrekkelig ramme til at de kjenner igjen beslutningssituasjonen
– ... slik at man kan legge forholda til rette for at fleire foretar“samfunnsmessig ønska valg”
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[ Milj
ø-H
else
-UM
B] = Spatial epidemiologi by GIS*
*GIS = Geographical information Science
EpidemiologiGIS
Owe Løfman, MD,PhD, Prof.
Institutt for matematiske realfag og teknologi
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[Miljø
-Hel
se-U
MB
]
Epidemiologisk modellför analys av hälsopolicy
Mänskligbiologi
MiljöMiljö
Fritidsrisker
Konsumtionsmönster
Arbete &yrkesrisker
Social
BehandlingPsykologisk
Komplexainterna system
Fysisk
Livsstil(volontära
risker)
Hälso- &sjukvårds-
organisationenspåverkans-möjlighet
Prevention
Rehabilitering
Mognande&
Åldrande
GenetisktArv
Dever 1976
Arv&
Fysiologi
Miljö Sjukvårdenspåverkan
Levevillkår&
Livsstil
42
Atmosphere
Geosphere
HydrosphereHydrosphere Biosphere
Time SphereTimeTime SphereSphereVectors of health related factors
Exposures
(determinants/agents)
Man-made(Anthropogenous)
Naturally occuring
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[Miljø
-Hel
se-U
MB
]
Time
Agens
When?
What?
Place Where?
Who?
People
Causes
Associations
Why?
EpidemioloGIS
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[Miljø
-Hel
se-U
MB
]
45
Exposure
Clinical register
Population register
Exposure area
Grid
y
x
Radon area
Children w. leukemia
Pop-at-risk
(all children)
Radon area
Children w. leukemia
Pop-at-risk
(all children)
Milj
ø-H
else
-UM
B
46
Exposure area
Population at risk
Cases with disease
Retrieve information by ”overlay” – a GIS procedureM
iljø-
Hel
se-U
MB
fman 2003
Commune levelSouthEast Sweden
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[Miljø
-Hel
se-U
MB
]
age/gender-adjusted incidence (100 000 p-years)Childhood diabetes, type-I
Löfman O and Samuelsson U .Journal of Epidemiology and Community Health, Volume: 58, Issue: 5, 2004
Northing
(per 100 000 pyrs)
Northing
(per 100 000 pyrs)
Place
EpidemioloGIS
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[Miljø
-Hel
se-U
MB
]
Norrtull
Hageby
Haga
Slottshagen
GamlaStaden
Kneippen
Ingelsta
Klockartorpet
Sylten
Händelö
Saltängen
Oxelbergen
Navestad
Lindö
Ensamboende kvinnorProcent
> 2016-2011-156-100-5
lågt beräkningsunderlag
Norrtull
Hageby
Haga
Slottshagen
GamlaStaden
Kneippen
Klockartorpet
SyltenSaltängen
Oxelbergen
Navestad
Ingelsta
Lindö
Händelö
Ensamboende mänProcent
> 2016-2011-156-100-5
lågt beräkningsunderlag
Sylten
Händelö
Lindö
Saltängen
Oxelbergen
Navestad
Hageby
Slottshagen
GamlaStaden
Haga
Norrtull
Kneippen
Ingelsta
Klockartorpet Ohälsotal, mänTot ant ersatta dagar
> 4736-4726-3516-25
0-15ant medger inte beräkn
Norrtull
Hageby
Haga
GamlaStaden
Kneippen
Klockartorpet
SyltenSaltängen
Oxelbergen
Navestad
Lindö
Ensamhushåll medbarn, procent
> 105-10
2,5-5,00,5-2,5
0-0,5
Socio-economic factors in urban settings
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[Miljø
-Hel
se-U
MB
]
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[Miljø
-Hel
se-U
MB
]
TimePlace
People
What?
Why?
EpidemioloGIS
Space-Time analysis
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[Miljø
-Hel
se-U
MB
]
inflyttare Boendei början
Nyfödda
utflyttare
döda
kvarboende
t0
t1
tidsd
imen
sion geografisk
yta
Befolkningsdynamik: (Model according to Haegerstrand)
Integration av tid - plats -dos(Trajectories in time and space)
transitors(kringflyttare)
område 2
område 1dos-nivå d 1
dos-nivå d2
område 3dos-nivå d3
Modifierad efter modell av Schaerström
tid
t0
t1 tid
t1
t2
tid
t2
t 3
integrerad dos: k1{d1x(t1-t0)} + k2{d2x(t2-t1)}….. kn{dnx(tn-tn-1)}
EpidemioloGIS
Time-Space
52
Löfman 2003
200 m
200 m
From airborne measurement to exposure map
200 m 200 m 200 m 200 m 200 m
200 m
200 m
200 m
010002000300040005000600070008000
1 21 41 61 81 101 121 141 161Gridcode (radiation class) nGy/h
Num
ber
Befolkning allokerad till stråldos i ett rutsystem med 200 meters masktäthet (n=244 038)
Population year 98, County of Östergötland
010002000300040005000600070008000
1 21 41 61 81 101 121 141 161Gridcode (radiation class) nGy/h
Num
ber
Befolkning allokerad till stråldos i ett rutsystem med 200 meters masktäthet (n=244 038)
Population year 98, County of Östergötland
Milj
ø-H
else
-UM
B
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[ Sm
ooth
ing
ofm
aps
]
Where and When and Who and Why and What
Dep
t ofM
athe
mat
ical
Scie
nces
and
Tech
nolo
gyG
eogr
aphi
calI
nfor
mat
ion
Scie
nce
[Miljø
-Hel
se-U
MB
]
Medfødt missdannelse
Løfman 2006 55
The dynamics of epidemiological tasks
I keep six honest serving men(they taught me all I know)Their names are what, why and whenand how and where and who
I keep six honest serving men(they taught me all I know)Their names are what, why and whenand how and where and who
-Rudyard Kipling:-Just-So stories: The Elephants Child 1902
IMTGEOMATIKK
Miljø-Helse-UMB
Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet takker for oppmerksomheten!