helhetlige oppvekstplaner - samordning av tjenester i praksis ?

Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 1

Kort presentasjon:▪ Bykommune med litt over 14 000 innbyggere.▪ En av landets største landbrukskommuner.▪ Midt-Norges ledende industrikommune.▪ Vekst kommune▪ Strekker seg fra svenskegrensen til

Trondheimsfjorden.▪ Store sosiale utfordringer, rus,

høyarbeidsledighet, kriminalitet og hjemløse.▪ Kanskje mest kjent som lotto bygd, men 1030

– slaget på Stiklestad er nok viktigere.


3

Kommunens over ordnede mål og visjon er:”Livskvalitet og vekst” .

I vår kommunale strategiplan for oppvekst sektoren står det bl.a:

”Barn og ungdom skal, ut fra sine evner, interesser og forutsetninger, oppleve et oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø der alle blir respektert for den de erder alle blir respektert for den de er, ingen føler at de er satt på sidelinjen, alle får faglige utfordringer, spesielt i skriving, lesing, regning og bruk av digitale verktøy”.

Oppvekst i Verdal.▪ 11 private barnehager▪ 9 kommunale barnehager▪ 8 sfo - tilbud▪ 10 grunnskoler/ 2 ungdomsskoler▪ Elevtall på ca 2100 (svakt synkende - fødselstall nå

under 200)▪ Ungdomsklubb▪ 1 Videregående skole med ca 600 elever▪ Vi er organisert i 6 virksomhetsområder innen oppvekst

5 av disse reine skole /barnehageområder ( geografi ) 1 område er Ressurssenter Oppvekst


Inneholder01.01.07 blir Ressurssenter oppvekst etablert. Dette er en enhet som ”samorganiserer” Barnevernet, PPT, Helsestasjon, Jordmødre, Flyktninghelsetjenesten, Ungdomskontakten, SLT, Psykolog, Miljøterapeuter, Rådgivere i fht skole, barnehage og minoriteter, Voksenopplæring for innvandrere, Flyktningguidekoordinator, MNRTS og ulike prosjektstillinger ( totalt 70 personer – ca 50 årsverk )

OppgaverVår oppgave er å være en pådriver for utviklingsarbeid innen oppvekst i kommunen og blir et lokomotiv i arbeidet med å sette i verk innholdet i oppvekstplanene - med skoler, barnehager, foreldre/foresatte og andre aktører - som viktige vogner på toget.

”Mantra” Tverrfaglighet og samarbeid ( vi må gjøre hverandre god )


Robekk lista

Situasjonen i barnehagene

Skolene sliter med knappe ressurser, flere og flere får spesialundervisning.

Utgiftene til barnevern vokser…

Store sosial utfordringer bl.a rus og hjemløse m.m.


7

Våren 2006 tok barnehagestyrerne sammen med PPT tak i situasjonen, og diskuterte hva de skulle gjøre. Media ? Mobilisere forelder ? Gjøre noe med situasjonen ?

Vi valgte å prøve å lage en samlet oversikt

over de utfordringene som barnehagene sto

overfor, hvor mange barn det dreide seg om, og konsekvenser de sparetiltakene som vi hadde gjennomført hadde for barn og barnehager.

8

God koordinering av og økte ressurser til tverrfaglig forebyggende satsning påbarn fra fødsel og fram til skolealder.

Gjennom tidlig satsning sikre at så mange barn som mulig har et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet.

Gi barna et best mulig utgangspunkt når de starter i 1. trinn på skolen.

Utarbeidet av tverrfaglige grupper

Planene har styringsgrupper som diskuterer, evaluerer og prioriterer

Planene er enstemmig vedtatt i kommunestyre -> politisk forankret.


”Gjennom tidlig, tverrfaglig og samordnet innsats vil vi sikre at barn og unge får et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet innenfor de rammene som vi til enhver tid rår over”.


Barn og unge

De foresatte

Ansatte i barnehager, skoler og sfo

De kommunale tjenestene som samhandler med barnehager, skoler, foreldre og barn og unge.

LokalsamfunnetLars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 12

13

Gråsonebarn defineres i denne sammenhengen som barn med ulike risikofaktorer som har behov for spesiell oppfølging, og som i dag ikke har tiltak fra hjelpetjenestene.

Disse barnas vansker er vanskelig å beskrive, vanskene er ikke – definerte, det kan være mye rundt dem som skurrer. Ulike kjennetegn på at barn karakteriseres som gråsonebarn er; Språkvansker, atferdsvansker, fysiske og psykiske problem, omsorgen ( ?), konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjoner.

I tillegg så ønsket man et særskilt fokus på minoritetsspråklige og tospråklige barn, ikke fordi de er gråsonebarn, men fordi manglende språkutvikling og integrering kan føre til ….

Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

14

”I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen har greid å utjevne dem helt. Internasjonale sammenlikninger viser imidlertid at det er en rekke land som i større grad enn Norge lykkes med sosial utjevning i utdanningssystemet. Dette viser at det er et potensial for forbedring i vårt system. ”

De som omtales her , de som ikke lykkes i utdanningssystemet – noen av dem er nok de samme som de vi kaller gråsonebarn. De finnes i alle kommuner.

1. Tidligst mulig innsats Ikke lenger vente å se:

▪ Omsorgssituasjonen - nettverk mellom barnhager, barnevern og prosjektmedarbeider ( barnevernspedagog )

▪ Adferd – nettverk mellom barnehager, ppt og prosjektmedarbeider ( vernepleier )

▪ Motorikk – fysioterapeut som veileder i barnehager▪ Minoritetsspråklige barn og foreldre – Nettverk mellom

barnehager og prosjektmedarbeider ( sosionom med spes. komp på minoriteter), Nafo, Udir – Kult å kunne, Følge opp og få barna raskt inn i barnehager

▪ Tigris i helsestasjonen


2. Språk i vid forstand Språk 4 i helsestasjon og barnehager –

samarbeid Nettverk mellom barnhager ( PPT ) Språk grupper i barnehagene -> økt

fokus på området ( PPT ) Språk/lese satsning i grunnskolen –

lesesenteret i Stavanger og HINT.3. Foreldreveiledning

DUÅ – Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 16

4. Læringsmiljø satsningen* De utrolige årene inn implementeres i

skoler og barnehager i kommunen ( 2014 ) * Klasseledelse og relasjonskompetanse i på ungdomsskolene ( 1/3 av lærerer hvert skoleår, ferdig 2012 ) 5. Basisteam på ungdomsskolene. Miljøarbeid i fht risikoutsatte ungdomsskoleelever. Iverksetter tiltak både i fht hjemmet, skole og fritid.


6. Ressursteam* De 5 virksomhetsområdene i oppvekst,

møter representanter fra oss i Ressurssenteret til drøftinger av

ulike utforringer.a) Systemutfordrigerb) Case

Vi deltar med rep. Fra barnevern, ppt, helsesøster, psykolog og ergo/fysio – tjenesten.


19

Vi må hjelpe hverandre til å bli god

Vi må som yrkesutøvere innrømme at vi ikke kan alt.

Det er ingen trussel ifht profesjonaliteten vår.

Men for å vite hvordan vi skal gjøre hverandre god må vi trene sammen, vi må bli kjent med hverandres styrker og svakheter.

Vi må vite hvem som kan bidra og hvordan de kan bidra – uten den kunnskapen kan vi ikke stille de riktige spørsmålene. Og da kan vi heller ikke hjelpe hverandre til å nå målene våre.

20

Tverrfaglig sammensatt personalgruppe

• sykepleier

• barnevernpedagog

• fysioterapeut

• musikkpedagog

• førskolelærere

• spesialpedagog

• fagarbeidere

• assistenter

Verdal kommune

21

Nettverk omsorgssvikt

Nettverk minoritetsspråklige barn

Nettverk atferd og sosial kompetanse

”Kult å kunne – fra lappea til vitnemål”

Verdal kommune

22

Barnehagensteam

Base 1

Base 2

Base 3

Base 4

Verdal kommune

Kommunalt

nettverk

23

Har utarbeidet en programserie for å redusere og forebygge atferdsvansker hos barn. ” De utrolige årene”.

Programmene har sterk empirisk støtte og anbefales fra sosial- og helsedirektoratet, og i Stortingsmelding 16 06/07.

”De utrolige årene” er ett av tre program som ble tatt inn fra USA til Norge i 2000. De andre to programmene er MST og PMT-O

Det er utført forskning på programmet i over 20 år, som viser at 2/3 av barna får betydelige reduserte vansker etter at foreldrene har gjennomført ”De utrolige årene”.

I Norge utført en studie som viser at 5-6 år etter behandling, er det fortsatt slik at 2/3 ikke innfrir til en atferdsdiagnose.


24

Forskning viser at 2/3 av barna får betydelig reduserte atferdsvansker.

Foreldres oppdragelsesmetoder blir mer positive.

Stressnivået i familien går ned.Relasjonen mellom

familiemedlemmene blir mer positive.

Mulighet for å jobbe sammen på ulike arenaer.

Vi var på jakt etter et ”verktøy” en ”metode” som vi kunne bruke.

Foreldrekurs 12 – 14 kvelder – RBUP –St.Olavs

Barnehage og skole program – RBUP –Tromsø

Multisystemisk program Forskningsbasert program.

2/3 av barna får reduserte adferdsproblemer etter behandling, foreldres oppdragelsesmetoder blir mer positive, stressnivå i familien går ned og relasjonene mellom voksenpersonene og barnet blir mer positiv.


Foreldreprogrammet

Vernepleier, Sosionom, Ped. psyk rådgiver og Helsesøster.

Barnehage og skoleprogrammet

Ped. psyk. rådgivere, lærere, førskolelærere, vernepleier og barnevernspedagog.


27

Kvalitetskommuneprogrammet 2007-2009

Innsatsområder Levanger og Verdal

Redusert uønsket deltid

Redusert sykefravær

Myndiggjøring – medarbeiderskap

Helhetlige, forebyggende oppvekstplaner (Verdal)

System for kvalitetsvurdering i skolen

Innføring av et helhetlig kvalitetssystem for begge kommuner


Vi deltok i det som kaltes ”Kvalitetskommuneprogrammet”.

Denne filmen laget vi i 2009 for å dokumentere det vi gjorde i fht de ”Helhetlige oppvekstplanene”.

I denne filmen er det hovedfokus på ”de utrolige årene” og da spesielt på foreldreprogrammet.

Siden den gang har vi etter avtale med NAV fått lagt foreldrekurset på dagtid. Nav godkjenner kuset som behandling og foreldrene får fri med lønn fra jobbene sine.


29

Ekstern interesse Fylkesmannen i Nord – Trøndelag ønsket i juni 2007 å bruke de

midlene de hadde til ”likeverdig opplæring i praksis” til å støtte oss i arbeidet i fht de minoritstspråklige barn og unge.

I november 07 inviterer Fylkesmannen oss til et møte der de kommer med en oppfordring om å søke midler fra UDIR ifht Kunnskapsløftet ( Fra ord til handling ). Og vi får 1, 2 millioner over 2 år ( 08/09 og 09/10 ) for å gjennomføre et prosjekt der vi ser på sammenhengen fra helsestasjon og ut ungdomsskole.: ”Kult å kunne – fra lappes til vitnemål”.

- Etter initiativ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjør NAFO oss i desember 07 til den første fokuskommunen i landet.

- Snøballen har begynt å rulle..

Vi får mer positiv oppmerksomhet. Og det gjør det lettere å få gjennomslag i egen organisasjon.


30 Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst

Venteliste på foreldrekurset - Duå Økt fokus på språk i barnehagene ->

færre oppmeldt til PPT i barneskolens første trinn i år. ( Første året barn som er kartlagt med språk 4 begynner på skolen – høst 2009 ).

Nesten alle minoritetsspråklige barn i barnehage.

Vi innfører W/S – DUÅ som program i barnehager og skoler -> reduserte utfordringer der programmet er innført.


Bedre og mer samarbeid mellom barnehager og barnevern -> Nye utfordringer

Bedre samhandling mellom hjelpetjenesten og skoler og barnhager i oppvekstområdene ( ressursteam ).

Pris i kvalitetskommuneprogrammet - innen oppvekst i 2009.


Foreldreskole/foreldrenett Rus og digitalmobbing – undersøkelse

om høsten på u-skolene. Resultatet presenteres om våren på møter med 7. klasse elever og foreldre.

Systematisk innsats på leseopplæringen

Dette skoleåret setter vi et ekstra fokus på å bevistgjøring i fht samhandlingen barnvern og grunnskole.


Zippys venner prøves ut på noen skoler

Basisteam på ungdomsskolene

Basisgruppe for minoritetsungdommene i grunnleggende norsk på u-tr.innet

Fokus på å etablere rusfrie arrangement


Fysisk aktivitet Legge til rette for de nye idrettene Det store frafallet fra organisert idrett – hva

kan vi gjøre med det ?

Overganger fra u-skolen til videregående Informasjonsflyt Minoritetsspråklige elever Et utvidet faglig samarbeid mellom U-skolene

og videregående skole


Tiltak i videregående Samarbeid mellom de instansene som jobber

opp mot videregående. ( De ulike forvaltningsnivåene, kommune, fylke og stat ).

Styrking av helsesøster ressursen, og styrking av rusarbeidet.

Oppfølging av de som faller utenforKriminalitetsforebyggende tiltak

( SLT )


Samarbeid/samhandling internt i Ros – på den enkelte avdeling.

Samarbeid/samhandling mellom avdelinger på Ros.

Samarbeidet/samhandling med andre tjenester.

Samarbeid med Virksomhetsområdene – ressursteam.

Samarbeid med enkelt enheter.


Samarbeid mellom kommune, fylke og/eller stat. Ungdomsskole – videregående - En gjenomgående PP-tjeneste Rus arbeidet Minoriteter Dropp out/frafall i videregående


Tidlig forebygging lønner seg for enkelt mennesket og for samfunnet.

Gevinstene av tiltak er enorme.▪ For enkelt personene ▪ For samfunnet. I dag har Nav Verdal kontakt med

105 ungdommer som er i alderen 16 – 21 år ! ( side 18 )

▪ Det er en sammenheng mellom frafall og uførhet allerede som 25 åring !!!!

▪ Dersom det på landsbasis settes inn tiltak som hindrer 100 ungdommer fra å falle utenfor arbeidslivet så sparer samfunnet enorme summer ( 1,1 milliarder ) dvs 40 millioner pr år i 42 år.


0 – 5 årsplanen 2,1 – 2,2 millioner pr år fom 2007.

6 – 16 årsplanen 1,1 – 1,2 millioner pr år fom 2008

16 – 23 årsplanen ? Fom 2010/2011 ?

I tillegg vrir vi stillingsbruk, over

mot forebyggende systemarbeid.Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 40

Et afrikansk ordtak sier:

” Det trengs en landsby for å oppdra et barn”

Det sier noe om den oppgaven

vi står overfor !Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 41

helhetlige oppvekstplaner - samordning av tjenester i praksis ?

Documents