1814–2014: Grunnlova 200 år

Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum – Universitetsmuseet · 1 · 2014 · Nr. 299 · kr 60,–

Ansvarlig redaktør:Karen Marie Christensen

Fagredaktør kultur og samfunn: Ola Graff og Rossella Ragazzi Fagredaktør natur og miljø: Rob BarrettRedaksjonssekretær: Elisabeth Jensine NilsenAbonnementsansvarlig:Kirsten Udin, tlf.: 77 64 50 00

Manuskript og tips om tema, adresseendring m.m. bes sendt til: Ottar UiT, Norges arktiske universitetPostboks 6050 Langnes, 9037 TromsøE-post: ottar@uit.noInternett: http://uit.no/ottar

Temahefter under planlegging:• Jusinordområdene• Varangerhalvøya

Ottar utgis av Tromsø Museum – Universitetsmuseet i Tromsø og utkommer med 5 hefter i året. Opplag: 4 300.Opplysningeromabonnementm.v.kanfåshosTromsøMuseumtlf.77645000.Abonnementspris kr 220,– . Pris pr. hefte kr 60, – . Abonnementet gjelder til det blir sagt opp skriftlig. EttertrykkfraOttarkunmed Ottar-redaksjonenstillatelse.Grafiskform:PeterKnudsen. Grafiskproduksjon:ElisabethJensineNilsen.Trykk:LundbladMediaAS,Tromsø.

Redaksjonenerikkeansvarligfordenenkelteforfatterssynspunkter.

Joikeverksted-Lærdegenjoik,iutstillingenSapmi-ennasjonblirtil.Desem

bernatt2013påTromsøMuseum.

Kurs

lede

ren

hete

r Rist

en-M

arja

Inga

.Fo

to: J

une

Åshe

im, T

rom

sø M

useu

m -

Univ

ersit

etsm

usee

t i T

rom

sø, o

ktob

er 2

013.

Forside: «Eidsvoll 1814» malt av Oscar Wergeland. Fra Wikipedia.

Bakside:Meny:Foto:TromsøMuseum–Universitetsmuseet.

Stemmeseddel:Foto:Statsarkivet.

Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum – Universitetsmuseet nr. 299 · 2014

Ottar sa til Herren sin, Alfred konge, at han budde lengst nord i landet ved Vesthavet. Han sa

at landet likevel var mykje lenger mot nord, men at det er heilt ubygt. Einast på nokre få stader her og der held finnar til. Om vinteren driv dei med jakt og om sommaren med fiske ved havet.

Slik begynner fortellingen til den nordnorske høvdingen Ottar. Omkring 890 foretok han en reise til England, og ga Kong Alfred en beretning om Nord-Norge og om en ferd langs kysten til Kvitsjøen. Beretningen ble føyd inn i kong Alfreds oversettelse av Orosius’ verdenshistorie. Inspirert av den gamle håløyghøvdingens nysgjerrighet og for-tellerglede, har OTTAR siden 1954 trykt artikler om nordnorsk og arktisk natur, kultur og samfunnsliv.

1814–2014: Grunnlova 200 år

Innleiing Narve Fulsås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

1814: Stormaktspolitikk, skandinavisk rivalisering og norsk opprør Narve Fulsås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

På tide å skrive historien om? Bente Engelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Finnmark og Eidsvoll 1814: Innenfor eller utenfor, patrioisme eller lokalisme? Einar Niemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Dei nordnorske fullmaktene – innsyn i stemninga frå merkeåret 1814 Hallgeir Elstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Grunnlovens yttergrenser: Unntakstilstand og forfatning DagMichalsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Fotografiet SveinulfHegstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

2

InnleiingDen norske Grunnlova av 1814 har vore slitesterk. Dei fyrste tiåra måtte Stortinget forsvare den nye konstitusjo-nen mot stadige revisjonsframstøyt frå Carl Johan, og dette la grunnlaget for ein sterk «grunnlovskonservatisme». Statsskikken har seinare gjennomgått store endringar, som innføringa av parlamentarisme etter 1884 og unionsoppløysinga i 1905. Likevel er det vanleg å seie at Grunnlova er den same. Dette heftet handlar i fyrste rekkje om hendingane rundt oppkomsten av

sjølvstendet og Grunnlova, men har og eit utsyn over trekk av den seinare utviklinga i eit forfatningshistorisk perspektiv.

Den fyrste artikkelen skisserere den allmenne historiske bakgrunnen for krisa og grunnlovsverket i 1814: euro-peisk krig, skandinaviske rivalisering og norsk opprør mot Kiel-traktaten. Dei tre følgjande artiklane har ein nordnorsk synsvinkel. Hovudinntrykket av Nord-Noregs rolle i 1814 er gjerne at

landsdelen ikkje deltok på Eidsvoll. Bente Engelsen framhevar i sitt bidrag både at landsdelen deltok for fullt i valprosessen, og at – på grunn av raske

sceneskifte, sein postgang og snarrådig omstillingsevne, kom landsdelen på eitt område til å liggje fremst: Det aller fyrste stortingsvalet i Noreg blei avvikla i Tromsø den 1. august 1814.

Einar Niemi har hovudfokus på Finnmark, som i 1814 også omfatta noverande Troms. Det nordlegaste amtet blei sterkt og direkte råka av krigen frå 1807. Det som skjedde i amtet i 1814, tyder på at dei patriotiske stemningane var like sterke her som elles, og at sjølv med lange avstandar var Finnmark ein politisk og kulturelt integrert del av riket. Det same inntrykket formidlar Hallgeir Elstad. Han tek særleg for seg stemninga i Nordland med utgangs-punkt i «adressene» som blei utforma av prestane og godkjende av kyrkjelydane i kvart prestegjeld, som del av opprørs- politikken til regenten, Christian Frederik.

Til slutt gir Dag Michalsen eit utsyn over nokre viktige politiske endringar og kriser etter 1814 og korleis dei er blitt oppfatta og tolka i høve til Grunnlova. Utgangspunktet hans er problem- stillinga om unntakstilstand – ei problemstilling som som er blitt aktualisert i våre dagar av oppfatninga om at vi lever under ein konstant terrortrussel.

Narve Fulsås, hefteredaktør

EtteratDanmark-Noregkom med i napoleonskrigane i 1807, auka trongen til informasjon. Avispioneren Niels Wulfsberg starta «Tiden, et offentlig Blad af blandet Indhold» i 1808. Bladet måtte innstille eit par år, men starta opp att i 1813. 25. januar 1814 meldte Tiden om Kiel-traktaten av 14. januar.DetbleiunderslåttatNoreg var avstått til kongen avSverige,etteratChristianFrederik hadde stroke hardhendt i teksten.Foto: Riksarkivet.

3

1814:Stormaktspolitikk,skandinavisk rivalisering og norsk opprør

«1814» står i norsk historie for eit fortetta knippe av hendingar og omveltingar. Dei innebar slutten på eineveldet, byrjinga på

nasjonalt sjølvstende og opptakten til politisk demokrati. Denne politiske omskapinga hadde både europeiske, skandinaviske og norske føresetnader.

Narve Fulsås

O mveltingane hadde både lange og korte forhistorier. Mellom dei lange var medvitet

om at nordmenn utgjorde eit eige folk, ein identitet som aldri blei borte i foreiningstida, sjølv om lojaliteten til den felles staten var sterkare enn den nasjonale særkjensla. Borte blei heller ikkje minnet om den norske mellomalderstaten. Noreg utmerka seg sosialt ved å ikkje ha nokon jordeigande adel å snakke om, og ved stor grad av bondesjølveige og bondefridom. Gjennom dei siste hundreåra av foreingstida opplevde landet økonomisk og demografisk framgang. Gjennom 1700-talet var det ei veksande kjensle av norsk særpreg, og av at norske krav og interesser blei sette til side. Den norske eliten blei i større grad sjølvrekrutterande. Filosofisk litteratur og samtidige revolusjonar i Amerika og Frankrike fremja tankar om maktbalanse og folkesuverenitet. Revolusjon var også opptakten til dei hendingane som sprengde foreininga mellom Danmark og Noreg etter

over 400 års sameksistens. Med dei europeiske krigane frå 1792, i kjølvatnet av den franske revolusjonen, blei interessene til dei to rika umoglege å foreine. Noregs lagnad blei no langt på veg ein kasteball i oppgjeret mellom dei europeiske stormaktene Frankrike, Storbritannia og Russland, og i den siste maktkampen mellom dei skandinavske rivalane Danmark og Sverige. I 1814 møttest lange og korte tidslinjer i ei krise som for Noreg kom til å innleie ei ny tidsrekning.

Frå nøytralitet til krigDet var sjøfarten som trekte Danmark-Noreg inn i krigen. Krig skapte gode konjunkturar for skipsfartsnæringa, men gjorde på same tid skipsfarten til krigsmål. Under den amerikanske sjølvstendekrigen 1776–83, var både Russland, Danmark-Noreg og Sverige nøytrale. Dei gjekk saman i eit nøytralitetssamband med væpna flåtestøtte til handelsskipa. Dette heldt dei fram med under dei europeiske

revolusjonskrigane, som frå 1799 i namnet blei til napoleonskrigane.

Storbritannia kom meir og meir til å oppfatte den nøytrale farten som ei reell støtte til Frankrike, og gjekk i 1801 til åtak på København red. Danmark-Noreg måtte frå no godta strengare britisk kontroll med handelsskipa. I 1806 og 1807 innførte Napoleon blokade med sikte på å strupe den britiske handelen på Europa, den såkalla fastlandssper-ringa. Den store dansk-norske flåten var avgjerande i ein slik strategi. Av redsle for at Napoleon skulle få kontroll over den danske flåten, gjekk Storbritannia i august 1807 til åtak på København. Hovudstaden blei bomba, og britane tok med seg nesten heile krigsflåten. Den regjerande kronprins Frederik hadde ikkje anna val enn å alliere seg med Napoleon. Dermed blei påkjenninga på foreininga akutt.

Sommaren 1807 stod Napoleon ved gren-sa til Russland, og no var Sverige den einaste allierte britane hadde att. Trass i den overveldande franske framgangen

Ottar 299 – 2014 (1): 3–10

4

var det likevel katastrofalt for Noreg å kome i krig mot den overlegne britiske sjømakta. Norske skip i britiske hamner blei beslaglagde, skip på havet blei jaga og eksporten stoppa opp. Frå 1810 blei det gjeve dispensasjonar frå fastlands-sperringa, såkalla lisensfart. Denne gjorde at kjøpmennene raskt tok inn att det tapte, og deira misnøye med den danske politikken blei dempa for ei tid. Men i 1812 auka spenninga på ny, og for folk flest var det problema for korn- importen som var mest avgjerande. Noreg var heilt avhengig av å innføre korn. Blokade leidde ikkje berre til dyrtid, men til direkte svolt og naudsår. Matmangel, feilslegne avlingar og epidemiar førte til kraftig auke i døds ratene. Verst var utslaga i Nord-Noreg.

I 1809 flytta også sjøkrigen seg nordover fordi britane ville pomorhandelen til livs. Kvar sommar frå 1810 opererte om lag halvparten av den norske flåten i Nord-Noreg.

Mellom Danmark og Sverige Den dansk-norske alliansen med Napoleon leidde óg til krig med Sverige. Heilt sidan Gustav 3.s statskupp i 1772 hadde det vore eit erklært mål for den svenske politikken å vinne Noreg. Ein kortvarig krig i 1788 leidde ikkje til noko. Men etter 1807 endra ting seg raskt. Det franske presset på Russland i 1807 førte til ein freds- og samarbeidsavtale mellom Napoleon og tsaren. Med denne avtalen blei Sverige ein del av den russiske maktsfæren. Den svenske kongen avskydde revolusjonen og Napoleon og nekta å delta i den

franskleidde blokaden mot Stor- britannia. Dermed gjekk Russland i 1808 til åtak. Som russisk alliert måtte Noreg bidra med militær avlasting. Sverige tok initiativet på det norske frontavsnittet, men underlegne norske styrkar under leiing av prins Christian August greidde å stå imot. Krigen dabba ut etter kvart som Sverige måtte konsentrere innsatsen på den finske fronten. Det var til inga nytte. I 1808 gjekk Finland tapt, og i 1809 stod russiske styrkar i Umeå. For å unngå ein katastrofe gjorde høgare offiserar militærkupp og avsette kongen i mars 1809. Sverige slutta deretter fred med Russland og med Danmark-Noreg.

Med den gamle kongen avsett og ein ny utan arvingar måtte Sverige skaffe seg ein tronfølgjar. Valet fall på Christian

Venstre:Frederik6.komtilmaktaaltsom16-årigkronprinsi1784.DåvarhanmedåsetjetilsidekabinettstyretsomhaddemaktaunderdensinnssjukefarenChristian7.Vedtronskiftet i 1808 blei Frederik 6. eineveldig monark. Han var dansk-norsk konge til 1814 og dansk konge til sin død i 1839.Ill.: Wikipedia.

Høgre: Christian August (1768–1810) var einyngrebroravkongenssvoger.Hanvarmilitær leiar i Noreg under krigen, og blei i 1809 vald til svensk tronfølgjar som ledd i politikkenforåvinneNoregforeinnyunionmedSverige.Ill.:MåleriavPerKrafftdenyngre,1908.«StoreNorske

leksikon».

5

August. Innsatsen hans under krigen hadde gjort han populær i Noreg, og håpet var at han skulle ta med seg nordmennene over i ein union med Sverige. Sverige kunne spele på sterk norsk misnøye med alle dei vanskane krigen skapte. Dei kunne óg spele på politisk misnøye i nokre elitegrupper. Fremst mellom dei opposisjonelle var grev Herman Wedel Jarlsberg. Han ønskte eit brot med Danmark for å gjere slutt på eineveldet. Med Christian August som tronfølgjar såg han positivt på ein personalunion med Sverige som middel til å oppnå indre sjølvstyre og ei fri forfatning.

Men vonene knytte til den nye svenske tronfølgjaren blei ikkje innfridde. Christian August var heile tida lojal mot den danske kongen Frederik 6. og handla heile tida med hans samtykke. Ein union med Sverige ville heller ikkje løyse handelsproblema etter at Sverige var kome over på Russland og Frankrikes side – og lisensfarten som blei opna nettopp i 1810, tok bort dei verste klagemåla frå kjøpmennene. Oppå det heile døydde Christian August under ei militærmønstring etter berre eit halvt år i Sverige.

Carl Johan: Noreg som erstatning for FinlandDenne gongen valde svenskane ein av Napoleons generalar, Jean Baptiste Bernadotte, til ny tronfølgjar. I Sverige tok han namnet Carl Johan. Tanken var at Carl Johan skulle hjelpe Sverige med å gjenerobre Finland med støtte av Napoleon. Men i 1811 var det ein

lite aktuell politikk. Carl Johan tok i staden opp att den gamle strategien med sikte på å vinne Noreg, sjølv om det førte han i konflikt med sitt gamle fedreland. I 1812 bestemte Napoleon seg for å underkue Russland og sette i verk det katastrofale felttoget mot Moskva som endte med tap av nesten heile den franske hæren. I staden for å utnytte brotet mellom den franske keisaren og den russiske tsaren til å ta opp kravet på Finland, gjorde Carl Johan opp med Sveriges gamle arvefiende Russland og aksepterte Finland som russisk. Carl Johan sikra seg til gjengjeld russisk støtte til eit åtak på Danmark med sikte på å vinne Noreg, mot at Sverige deltok i krigen mot Frankrike. Då Frederik 6. heldt fast på alliansen med Frankrike, slutta Storbritannia seg til lovnaden. Men det britiske kravet var at Sverige fyrst kunne få Noreg etter å ha vore med i krigen mot den franske hæren på kontinentet.

Etter å ha vore med på å slå Napoleon ved slaget i Leipzig i oktober 1813, sette Carl Johan, i strid med den allierte krigsplanen, kursen nordover mot Danmark. Frederik 6. måtte inngå våpenstillstand, og ved fredstingingane i Kiel i januar 1814 blei Noreg avstått til kongen av Sverige.

I det opphavlege utkastet heitte det at Noreg skulle innlemmast i Sverige. I den endelege avtalen, som blei signert 14. januar, heitte det at Noreg skulle «tilhøre Kongen av Sverig med fuld Eiendomsret og Souverænitet, og danne et Konge-rige forenet med det Svenske». Med denne avtalen blei kongens person det einaste bindeleddet mellom landa. Kvifor formuleringa blei endra i norskvennleg retning, har vore mykje diskutert. Ei årsak er at Carl Johan var under stort press om å gjenoppta framrykkinga mot Frankrike og måtte handle raskt. Ei anna er meldingar frå Noreg om at stemninga no var sterkt antisvensk. Det gjaldt derfor å vinne nordmennene for den nye unionen ved å anerkjenne Noreg

DåChristianAugustdøyddei1810,valdeSverigedenfranskegeneralenJeanBaptisteBernadottetilnytronføjgjar.HantoknamnetCarlJohan,ogvarkongeavSverigeogNoreg til 1844.Ill.: Wikipedia.

6

som eit sjølvstendig rike. Ei tredje årsak er at avtalen med Storbritannia føresette norsk sjølvstende innanfor den nye unionen, og at britane neppe ville godta ei rein militærerobring.

Christian Frederik og opprøret mot Kiel-fredenDen fyrste i Noreg som fekk kjennskap til det som hadde hendt i Kiel, var den danske kronprinsen Christian Frederik. I 1813 hadde Frederik 6. sendt han til Noreg som statthaldar og militær øvstkommanderande. Ved sida av å innfri det gamle norske kravet om eit eige universitet i 1811 var dette det siste desperate forsøket på å bevare foreininga. For Christian Frederik var spørsmålet etter Kielfreden om han skulle akseptere avståinga umiddelbart og returnere til Danmark, eller om han

skulle ta initiativ til eit norsk opprør og la seg utrope til norsk konge. Som dansk tronarving kunne han då på sikt føre rika saman att. Han fekk ikkje noko klart direktiv frå kongen. Han bestemte seg likevel for å gjere opprør mot den avtalen kongen hadde inngått.

Christian Frederiks initiativ var utan tvil avgjerande for at det blei ei norsk reising mot Kiel-freden. Den einaste leiaren med tilsvarande tyngd var Wedel. Men han var i København for å ordne med kornforsyningar, måtte ta ein lang omveg heim på grunn av isforholda og kom ikkje att før motstands- politikken var ein realitet i mars. Han var i utgangspunktet positiv til ein norsk-svensk union, men spørsmålet er kva han skulle ha gjort med ein unionsvennleg politikk slik situasjonen no var. Christian Frederik kunne spele på utbreidd norsk harme over å ha blitt avstått som viljelaust gods, og han manipulerte med informasjonen om kva Kiel-freden innebar. Midt på vinteren la Christian Frederik ut på ei reise fram og attende til Trondheim der han på vegen

appellerte og fekk støtte til å forsvare «sjølvstendet».

Det var eit rom for norske initiativ i byrjinga av 1814 fordi Carl Johan enno var på kontinentet og Sverige ikkje hadde maktmiddel til å ta kontroll med Noreg. I løpet av våren kom óg norske krefter til å bli vesentlege aktørar i det som skjedde. Det fyrste avgjerande inngrepet gjaldt grunnlaget for opprøret. For Christian Frederik var grunnlaget dynastisk: han godtok ikkje at krona han var lovleg arving til var gitt bort. På eit møte med framståande embetsmenn og næringsdrivande på Eidsvoll 16.–19. februar blei han overtalt til å leggje om kursen. Med professor Georg Sverdrup i spissen blei det argumentert for at når Frederik 6. hadde fråskrive seg trona, så var suvereniteten, etter gjeldande stats-rett, gått tilbake til det norske folket. Det var det som no måtte avgjere kva som skulle skje. Det kunne berre gjerast ved å velje ei forsamling som kunne representere folkeviljen og gje landet ei forfatning og eit nytt statsoverhovud. Christian Frederik innsåg at «folket» var eit meir truverdig og effektivt grunnlag å mobilisere motstand på enn «kongen».

Dette la ein heilt ny dimensjon til opprøret. Motstandspolitikk og kongeval blei bunde saman med landsomfattande valhandlingar og innkalling av ei grunnlovgjevande forsamling. Christian Frederik sørgde for at vala var slik utforma at den grunnlovgjevande for-samlinga i utgangspunktet var forplikta på motstandspolitikken hans, men der motstandspolitikken mislukkast, skulle konstitusjonen kome til å overleve.

ChristianFrederik(1786–1848)varsysken-barn av kong Frederik 6. og tronfølgjar sidan kongen berre hadde døtrer i ekteskapet sitt. I 1813 blei han sendt til Noreg som statthaldar og øvstkommanderande. Christian Frederik spelte ei sentral rolle som initiativtakar til det norske opprøret mot Kiel-traktaten våren 1814. I slutten av oktober reiste han frå landet. I 1839 blei han dansk konge under namnet Christian 8.Ill.: Wikipedia.

7

GrunnlovChristian Frederik var truleg alt i april klar over at motstanden mot unionen ikkje ville føre fram, og at han ikkje ville kunne forsvare ein norsk kongetittel. Etter å ha blitt pressa av dei allierte

greip Frederik 6. inn og ba Christian Frederik gi opp. Det gjorde han ikkje, men formålet med motstanden blei etter kvart å sikre at Noreg fekk ein konstitusjon og så gode vilkår som råd innanfor ein union som likevel var uunngåeleg. Medan Christian Frederik

Eidsvoll verk var i 1794 overtatt av Carsten Anker, og det var han som hadde utformahovudbygningaslikhovardådengrunnlovgjevande forsamlinga møttest der 10. april–17. mai 1814. Måleri av Peder Balke 1837.Foto: Oslo Børs.

8

hadde begynt med å skape det norske opprøret som instrument for eigne interesser, gjorde han no seg sjølv til instrument for norske interesser.

Det var hans tilhengjarar som dominerte den grunnlovgjevande forsamlinga på Eidsvoll. Utsendingane kom saman 10. april og utforma konstitusjonen på berre seks veker. Det var laga ei rekkje utkast til konstitusjon. Grovt sett kan dei delast i to hovudgrupper. Den eine typen ville ha ei sterk kongemakt og ei represen-tativ forsamling som skulle uttrykkje folkets ønskje for kongen. Slike utkast opererte gjerne med vid røysterett. Den andre typen ville ha ei nasjonalforsam-ling med sjølvstendig makt, men med meir avgrensa røysterett. Resultatet var ei nasjonalforsamling med sjølvstendig makt og vid røysterett. Til skilnad frå i Sverige blei veljarane og folket ikkje definert i stender, men individuelt, etter alder, kjønn, jordeigarskap, borgarskap eller embete. Mellom 30 og 40 prosent av alle menn over 25 år oppfylte truleg kriteria for å kunne røyste. Dette gjorde den norske Grunnlova til samtidas mest «demokratiske». Men på same tid gav Grunnlova ei sterk maktstilling til kongen. Grunnlova er blitt kalla eit kompromiss mellom demokrati og einevelde; den blei prega meir av

Vel20grunnlovsutkastsombleilagaiNoreg,er kjent. 19 blei sendt inn. Her: framlegga frå dendanskerettslærdeJ.F.W.Schlegelogdet«Sverdrup-BergskeUdkast» Riksarkivet, Christian Fredriks arkiv EA-5938/211/18/1 og 5.Foto: Riksarkivet.

9

maktfordelingstanken enn av folkemaktstanken. Det nye folkelege maktorganet, Stortinget, skulle vedta lover, skrive ut skattar og løyve pengar. Men det skulle kome saman berre tre månader kvart tredje år. På si side skulle kongen fritt velje sitt statsråd; statsråda-ne skulle ikkje møte i Stortinget og heller ikkje kunne stillast til politisk ansvar av Stortinget.

Krig, mossekonvensjon og novembergrunnlovEtter at Grunnlova blei signert 17. mai, blei Christian Frederik vald til konge. Overfor utsendingane frå dei allierte maktene Storbritannia, Russland, Preussen og Austerrike, som ville ha kongen til å abdisere og unionen gjennomført, svarte Christian Frederik at det fyrst måtte veljast eit Storting som deretter forhandla fram ein union med Sverige. Carl Johan ville ikkje akseptere det som var skjedd i Noreg etter Kielfreden, og krig var uunngåeleg. I den var Sverige overlegen. Likevel kom det raskt eit nytt tilbod frå Carl Johan: Han ville akseptere Grunnlova dersom Christian Frederik gav opp den militære

motstanden. 14. august blei det skrive under ein konvensjon i Moss. Grunnlova blei akseptert, og det skulle veljast eit Storting som Christian Frederik skulle overgi makta til og som skulle revidere Grunnlova med tanke på unionen. Med det var Kielfreden som grunnlag for unionen gitt opp; Mossekonvensjonen var ein traktat mellom to statar. Grunn-lova var blitt sett fyrst, kongevalet som nummer to.

Det gjekk med andre ord nok ein gong i norsk favør, og igjen av fleire grunnar. Carl Johan ville unngå ein langvarig konflikt som kunne gi problem med stormaktene og spele initiativet over i deira hender. Han ville óg vise si liberale haldning og byggje opp posisjonen sin før den store fredskongressen i Wien i 1815. Og han oppdaga at Grunnlova gav han større makt som norsk konge enn den svenske 1809-konstitusjonen gav han som svensk konge. Dei svenske forhandlarane blei instruerte om å gi

etter for Stortinget i langt større grad enn dei hadde tenkt seg.

Den kanskje viktigaste endringa i den reviderte Grunnlova, den såkalla Novembergrunnlova, var at statsrådet blei delt i ei Kristiania-avdeling og ei Stockholm-avdeling, sidan kongen mest ville opphalde seg i Sverige. Med aukande statsaktivitet blei tyngdepunktet meir og meir forskuva mot Kristiania, statsrådet blei etter kvart sjølvsupplerande under ei sterk norsk leiing, og regjeringa etablerte seg som eit sjølvstendig maktorgan mellom kongen og Stortinget. Gradvis blei regjeringa langt meir avhengig av å kunne samarbeide med Stortinget enn av å samarbeide med kongen. I 1884 fekk Venstre-koalisjonen gjennomført at statsrådane skulle møte og svare for seg i Stortinget, og utviklinga mot parlamentarisk styresett var innleidd.

Grunnlovens §50 slo fast at «stemmebe-rettigede»er«norskeborgere».Detbleiikkje sagt eksplisitt at kvinner ikkje hadde røysterett.I1818bleidetdiskutertomdetskulle stå «Borgere af Mandkjøn», men det bleireknaforoverflødig.Fyrsthundreårseinare, i 1913, blei kvinner fullt inkluderte i fellesskapen av sjølvstendige politiske statsborgarar.Foto: Fra Flickr.

10

Narve Fulsås er professor i historie ved UiT, Norges arktiske universitet. Han har arbeidd med ei rekkje ulike emne frå norsk og nordnorsk historie

på 1800- og 1900-talet. E-post: narve.fulsas@uit.no

Nasjon, konstitusjon og demokratiPå kort sikt la Grunnlova funda-mentet for det som Jens-Arup Seip kalla «embetsmannsstaten» (1814–84). Embetsmennene var den einaste gruppa som hadde nasjonal horisont, styringserfaring og politisk legitimitet nok til å fylle ein leiarfunksjon i den nye staten. Det var embetsmennene som i dei neste tiåra stod fremst i å forsvare Grunnlova mot Carl Johans mange revisjonsframstøyt.

Men «1814» har hatt verknader langt ut over det. Det er eineståande for Noreg at nasjonalt sjølvstende, konstitusjonelt styre og utgangspunktet for demokrati kom i følgje med kvarandre. I Sverige, med ein lang statstradisjon, kom nasjonen utover på 1800-talet til å bli forbunde meir med staten og kongen, og nytta som våpen mot liberale og demokratar. I Noreg óg har nasjonen vore brukt til å utdefinere og rangere. I Grunnlova var jødar utdefinerte, og målet om ein kulturelt einsarta nasjon blei seinare utmynta i assimilerings- og fornorskingspolitikk. Likevel, gjennom dei store krisene i vår historie – 1884, 1905 og 1940–45 – har kampen for nasjonalt sjølvstende, konstitusjon og demokrati vore så tett filtra inn i kvarandre at dei har verka uløyseleg forbundne.

Den nasjonale historieskrivinga i Noreg har derfor óg hatt eit markert liberalt-radikalt tyngdepunkt, skapt av venstrehistorikarar og ført vidare av sosialdemokratar. Det

norske sosialdemokratiet, etter fyrst å ha kjempa mot det nasjonale og mot parlamentarismen, skreiv seg etter kvart inn i den nasjonale forteljinga. Nasjonen blei ramma for politisk, økonomisk og sosial modernisering. I Sverige blei det sosialdemokratiske «folkhemmet» i større grad oppfatta som eit brot med fortida og historia. Vi skal sjølvsagt ikkje vere ukritiske til nasjonalisme, men det nasjonale får sitt preg av dei samanhengane det elles inngår i. I Noreg har det nasjonale i det store og heile vore meir forbunde med politisk liberalisme og demokrati enn med autoritære, imperialistiske og rasistiske tradisjonar. Denne historia gir ikkje eintydige lærdomar om korleis vi skal stille oss til nasjonalitet og overnasjonalitet i dag, og ingen garantiar for framtida, men den vil uansett vere ein vesentleg del av den erfaringsbakgrunnen vi har med oss.

Litteratur:Ståle Dyrvik: Norsk historie 1536–1814. Oslo: Samlaget, 2011.

Jens Arup Seip: Utsikt over Norges historie. Første del. Oslo: Gyldendal, 1974.

Bo Stråth: Union og demokrati. Dei sameinte rika Noreg-Sverige 1814–1905. Oslo: Pax, 2005.

11

På tide å skrive historien om?

Vanligvis oppsummeres historien om Nord-Norge i 1814 slik: «Landsdelen var ikke representert på Eidsvoll». Men det er bare halve

sannheten. For valgene til riksforsamling i Nord-Norge er en historie om deltakelse og engasjement – og en nasjonal begivenhet i Tromsø den 1. august 1814.

Bente Engelsen

I ngen fra nord rakk å delta på Eidsvoll, i arbeidet med å forfatte en grunnlov for Norge. De lange

avstandene gjorde at valg skjedde for sent til å nå riksforsamlingen. Men valg ble holdt! Og det er historien om dem vi skal høre her – fortalt ved hjelp av originaldokumenter som lar oss møte dem som skrev dem da de skrev dem. Det som trer fram, er en historie om deltakelse kysten rundt, fra Vega og Vefsn i sør til Vardø og Vadsø i nordøst.

Valgene i nord foregikk ikke «for sent» da de skjedde. Man handlet i sam- tidighet med informasjonen man hadde tilgjengelig. Ingen kunne på forhånd vite at eidsvollsforsamlingen ville bli oppløst alt 17. mai. Det kunne gått annerledes, og i dette åpne perspektivet skal vi forstå alt som skjedde i Nord-Norge. Folket deltok med samme engasjement som i sør fordi de hadde den samme opplevelsen av å være med, som folk i sør hadde ved sine valg.

To amt – hver sin fortellingNå er det likevel snakk om to historier – en for Nordlandenes og en for Finmarkens amt (det siste omfattet dagens Troms og Finnmark fylker). Det skyldes de to amtmennenes ulike reak-sjoner på befalingen de fikk fra prins Christian Frederik. Valg ble avviklet i to runder, den første var lokal og skulle skje i sognekirkene med en bededags-gudstjeneste som ramme. Menigheten sverget ed til fedrelandet og valgte så valgmenn. Instruks for disse valgene gikk til biskopene, som igjen underrettet hver enkelt prest. Amtmennene fikk på sin side befaling om å bestemme tid og sted for representantvalget, der alle valgmenn i amtet (fylket) skulle samles for å velge eidsvollsmenn. Prestene skulle «uopholdeligen» – uten for- sinkelse – meddeles beskjed om når og hvor representantvalget var berammet.

Amtmann i Nordlandene, Christen Elster, fikk befalingen med posten den 20. mars. Men så lenge drøyde han med å treffe beslutninger om dette valgmøtet, at nyheten om ferdig grunnlov og kongevalg nådde fram før han kom så

langt. Nordlandenes amt ble dermed det eneste amtet i Norge som ikke valgte representanter til riksforsamlingen i 1814.

Amtmannen lengst nord i Finmarken, baron Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (fjernt i slekt med eidsvollsmannen grev Wedel) drøyde ikke i det hele tatt da han fikk sin befaling – den 14. april! Han fastsatte dato til 1. august, stedet ble bestemt til Tromsø kjøpstad. Ei drøy uke før valgmennene var ventende til Tromsø kom så posten med kunngjøringen som kastet om på alt: det var ikke lenger noen eidsvollsforsamling å velge representanter til. Hva gjorde amtmannen da? Jo, samme postgang brakte kunngjøringer om at landets første storting skulle holdes i februar 1815. Hva var mer naturlig enn å la valgmennene som kom til Tromsø velge stortingsmenn i stedet?

Begivenheten i Tromsø 1. august 1814 var det selvstendige Norges første stortingsvalg, og det eneste, kan vi legge til, som skjedde i udelt glede over at Norge var selvstendig.

Ottar 299 – 2014 (1): 11–22

12

For mens mennene i Tromsø utkåret stortingsrepresentanter fra Finmarkens amt, var svenske tropper på vei over grensen i sør for å sette våpenmakt bak kravet på Norge. Dermed gikk det annerledes enn tenkt med det planlagte stortinget i februar – og også med

landets først valgte stortingsmenn. Den historien tar vi til slutt. La oss nå følge valgene i Nord-Norge slik de gikk sin gang. Vi begynner hos amtmann Elster i Nordland.

I1787bleSenjaogTromsøfogderislåttsammenmedVardøhustilFinnmarkensamt.Denneinndelingenstodvedlagtil1866daTromsø ble skilt ut som eget amt. Pont- oppidans kart fra 1795. Original i Riksarkivets kart- og tegningssamling (NRA I a 10). Foto: Riksarkivet.

13

Dessverre, Christian Frederik!Kort oppsummert var dette konklu-sjonen, da Elster svarte på befalingen fra Christian Frederik om besørge representantvalg i Nordland. Brevet og kunngjøringen om avståelsen til Sverige var sendt fra Kristiania 19. februar. Den 20. mars leste Elster at åpningsdato for riksforsamlingen var om knappe tre uker!

Svarbrevet holdt en pessimistisk tone. Sogneprestene hadde ennå ikke fått noen offisiell beskjed fra biskopen, skrev han, for biskopen var på reise i Trondheim. Og før lokalvalg var skjedd kunne ikke representanter velges. Det falt åpenbart ikke amtmannen inn at han uansett kunne bestemme et tidspunkt for representantvalg, slik hans kollega i Finmarken gjorde flere uker senere. Brevet viser at Elster i stedet bekymret seg for avviklingen av den første valgrunden: «Om end Biskoppen hadde været tilstede her og paa samme Tid som jeg modtaget Rescriptet», så ville det uansett ikke kunne holdes gudstjenester og valg i amtet foreløpig, skriver han, «formedelst det Locale».Det «Locale» henspiller på at mennene var opptatt på lofotfisket. Selvstendig-hetseden måtte avlegges i hjemstedets kirke, derfor kunne ingen lokalvalg avvikles før mannfolkene var tilbake på hjemplassen.

Vi kan skyte inn at biskop Krogh mottok kunngjøringer og instruks i Trondheim den 8. mars. Han trakk samme konklusjon som Elster og skrev til Christian Frederik at bededagsgudstjenester i nord nok først ville finne sted i slutten av april måned. Representanter kunne neppe nå fram til Eidsvoll allerede 10. april. Krogh sendte også brev til prestene slik han hadde fått befaling om.

Elster på sin side lot det gå et par-tre uker, så skrev han til prostene i amtet og spurte når valgmenn fra prestegjel-dene ville kunne innfinne seg til en

Christen Elster, amtmann i Nordland 1811–1815.Ill.: Wikipedia.

AkvarellavTromsøbyca.1823,avKristineColban Aas. Arkiv: Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Foto: Mari Karlstad. Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

amtsforsamling. Svar kom inn fra først i mai. De lød alle på juni måned. Elster innkalte likevel ikke til noe representant-valg, til tross for at lokale gudstjenester med edsavleggelse og valg var kommet

14

godt i gang. De første ble holdt i Bodø, Saltdal og Skjerstad den 29. april.

Nordland: valgmannsvalg uten beskjed om representantvalgFra hvert valg har vi bevart fullmakten til valgmennene, utformet av presten. Den skulle medbringes til valgmøtet i amtet og senere overrekkes prinsen selv på Eidsvoll. Fullmakten fra høytide-ligheten 29. april i Bodin kirke, Bodø prestegjeld, setter oss inn i den uklare situasjonen det skapte for prestene at amtmannen ikke hadde angitt tid og sted for representantvalget. Sogneprest til Bodø og prost i Salten Arnoldus

Schytte skriver at mennene «skal møde paa det Sted, Amtet bestemmer, for der i Foreening med de øvrige af Amtets Menigheder udvalgte Mænd, nærmere at vælge 3de af Amtets meest oplyste Mænd» til å være med på å «antage Kongeriget Norges Regjærings-Form.»

Valg skjedde i påvente av instruks om neste skritt. Fullmakten gir innblikk i menighetens opplevelse av å være underveis mot noe særskilt. Jekteskipper Eric Blix og bondemann Niels Hansen utvelges som lokalsamfunnets «meest oplyste» og bemyndiges til å opptre «paa Nationens vegne» for å lage en grunnlov for landet. Må det ikke ha fortonet seg storartet? De ble erklært verdige medvirkere til å skape en konstitusjon for landet, til å gjøre Norge selvstendig – de var rykket opp på nasjonalt nivå, så å si. Nå var det bare å vente på beskjed fra herr amtmannen, så ville det avgjøres hvem av Nordlandenes menn som fikk æren av å bli eidsvolls- representanter.

Fra Saltdal grep presten anledningen til å innlemme lokalbefolkningen i det nasjonale fellesskapet med følgende formulering: «Endskiønt det allviise For-syn ligesom udelukkede os Dalboere fra vore Landsmænds nærmere Omgang, luer dog Kiærligheden ikke mindre i vor Barm til vort Fødeland». Med takknemlighetsfulle hjerter har de valgt to menn til «at afgaae som Valgmænd» fra menigheten, bevitner presten.

Upassende å sammenkalle valgmenn – men hva hvis...?Mennene herfra og fra de andre prestegjeldene i Nordland, som i tur og orden holdt sine lokalvalg, fikk aldri dratt noen steder i det høytidelige ærendet de var utvalgt til. Tiden gikk uten at innkalling til representantvalg

Tilhøyre:Bodinkirke.Valg29.april1814.Foto: Helge A. Wold. Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Til venstre: Mathias Bonsach Krogh, første biskop i «Nordlandene og Finmarken» etter at landsdelen var blitt skilt ut som eget stift 1804. Her var han en leder i både kirke- og samfunnsliv, særlig i krigs- og nødsårene 1807–14. Han etablerte Nord-Norges første bispegård i Alstadhaug. Etter hans død ble bispesetetflyttettilTromsø.Ill.: Wikipedia.

15

ble sendt ut, og 20. juni kom postbåten med kunngjøringene fra Eidsvoll av 19. mai til amtmann Elster: Grunnloven er vedtatt! Christian Frederik er valgt til konge!

Elster svarte med det samme. I brevet framstiller han korrespondansen med prostene. Kongen fikk høre at da beskjeden om juni som passende tid for representantvalg nådde ham, visste Elster alt beskjed om at riksforsam-lingen var avsluttet. Derfor hadde han forment det «upassende at sammenkalde Valgmændene fra Præstegjeldene til nogen Amtsforsamling; siden de uden nytte vilde foraarsage Landet Bekostninger».

Det er ikke umiddelbart enkelt å forstå amtmannens tidsregnskap. Han må refe-rere til en underretning om utviklingens gang på Eidsvoll som har nådd ham forut for det offisielle brevet 20. juni. Men svar fra prostene var ham i hende fra først i mai, har vi hørt. Hvorfor kalte ikke Elster inn til representantvalg da han fikk deres anbefalinger? Muligheten var der.

Representanter fra Nordland ville uansett ikke rukket å være med på Eidsvoll. Men begivenhetene i året 1814 var uforutsigbare. Og hadde Elster visst det vi vet, at et ekstraordinært storting skulle bli avholdt i Christiania om høsten, så hadde han kanskje sett lenger enn til lofotfisket og kommet

seg i beslutningsmodus, lik kollegaen lenger nord. Her er en påstand, ut fra det som heter kontrafaktisk historietenking: hadde Nordlandenes amt sørget for valg av representanter der på forsommeren, så hadde amtet hatt menn parat til avreise da kunngjøringen om det ekstraordinære stortinget nådde Bodø 26. september 1814. Stortinget ble offisielt åpnet 8. oktober, så mennene ville nok ankommet forsinket, men forhandlingene ble ikke avsluttet før 27. november. De ville ha rukket å være med. Befolkningen i Nordland kunne da ha opplevd å se tre av sine egne på plass ved Norges første storting.

Altagård.Foto: Carl F. Rode. Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Finmarkens amt: det politiske roret i egne henderI historien om valgene i Finmarkens amt er aspektet «deltakelse» løftet et hakk opp. Allerede i fullmaktene finner vi eksempler på at lokalbefolkningen setter sin egen politiske dagsorden, når de innser at de selv er bedre oppdatert enn de offisielle kunngjøringene de er pålagt å følge. Wedel Jarlsberg på Altagård mottok kunngjøringene om valg den 14. april. Forsamlingen han fikk befaling om å besørge valg av representanter til, hadde da trådt sammen fire dager tidligere. Hva gjorde Wedel Jarlsberg?

«Til Følge Hans Højheds, Rigets Regents, Prinds Christian Frederiks naadigst Tilkjendegivende til mig

16

datteret 19de Febr. d. A. hvorved befales at samtlige Herrer Præster i Finmarkens amt uopholdeligen, og hver især, directe af mig skulle meddeles den i Hans Høy-hed Regentens Rescript til Biskopperne benevnte Bestemmelse om Stedet og Tiden, hvor og naar de af Menighederne valgte Mænd skulle møde, for, samlede med de øvrige Amtets Menigheders

Afsendte, at vælge tre af Amtets mest oplyste Mænd at møde i Eidsvold,» begynner svarbrevet, datert 14. mai 1814. Fortsettelsen oppgir stedet som fastsatt til Tromsø, dato for valget er 1. august. Brevet gikk i kopi til alle de 15 prestene i amtet sammen med såkalte «friskysspass» til valgmennene fra hvert lokalvalg. Ved framvisning av dette ved skysskiftene ville mennene få gratis reise fram til Tromsø kjøpstad.

Wedel Jarlsberg besørget altså så raskt han kunne en pakkeløsning til prestene, som lot dem formidle sted, tidspunkt og transportløsning for representant-valget til valgmennene fra de enkelte menigheter. Første bededagsguds-tjeneste med valg i Finmarkens amt ble holdt i Vadsø 13. mai, og av fullmakten ser vi at amtmannen hadde truffet beslutningen om representantvalg før det offisielle brevet ble sendt og spredt informasjonen til prestene rundt

Tilhøyre:FullmaktfraTranøy.StatsarkivetiTromsø, Fylkesmannen i Finnmark, arkivstykke 2905. Foto: Riksarkivet.

Over:Tranøykirke.Valg30.mai1814.Foto: Helge A. Wold. Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

17

i distriktet. For fullmakten fra Vadsø bemyndiger de to valgmennene til å møte «paa det af Amtet bestemte Sted Tromsøe Kiøbstæd inden 1ste augus[t] førstkommende», med mandat til der å velge representanter som skulle «overlevere i Regentens Haand udi Eidsvold de samtlige adresser og der antage og Bestemme Kongeriget Norges Regierings Form. – »Det kan faktisk se ut som om det er amtmannens orienteringer som har satt lokalvalgene i gang i Finmarkens amt, ikke skrivelsene fra biskopen, de som var gått ut fra Trondheim. For bededagsgudstjenestene i det nordligste amtet begynte lengst i nord, ikke lengst i sør. Etter Vadsø fulgte Hammerfest, Loppa, Kistrand og Måsøy utover i mai måned. 30. mai hadde «valgbølgen» nådd Tromsø og Tranøy/Dyrøy – 30. og 31. mai 1814 ble det holdt ikke mindre enn sju bededagsgudstjenester med valg. Karlsøy var et av stedene, og fullmakten herfra er et lite kapittel valghistorie i seg selv (se rammesak).

«Vi har lest i de offentlige Tidender…»Et annet av valgene peker seg ut ved å være avholdt uforståelig sent. 24. juli 1814 undertegnet mennene fra Ibestad prestegjeld fullmakten for sine valgmenn. I innledningen forklarer de forsinkelsen, og vi får vite at selve gudstjenesten var holdt en måned tidligere:

«Den 24. Junii sidst svore vi – Indbygge-re af Ibbestads Præstegield i Finmarkens

Amt – i vort Tempel og med ægte Fædrelandssind: «At ville hævde Norges Selvstændighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreland.»

Men der og da valgtes ingen valgmenn, opplyser de, slik presten hadde fått befaling om: «Vi havde den gang læst i de offentlige Tidender, at Rigsdagen paa Eidsvold var hævet, og ansaae det derfor

upassende, at udkaare Udsendinger derhen.»

Ibestad forholdt seg til siste nytt, ikke til utdaterte befalinger. Nå, derimot, en måned senere, stiller saken seg plutselig annerledes. En ny postgang har forsynt dem med nye tidender. Der har de kunnet lese at Storthinget skal åpnes i februar til neste år: «saa finde vi det

Karlsøy: Sjøsamisk utsendingDe to mennene som ble kåret til valgmenn fra Karlsøy prestegjeld, var gårdmann og lensmann Johan Hysing Grimlund, og, som det står å lese: Søefind Henrich Jensen. Grimlund var etnisk norsk, forstår vi, det sa seg selv og nevnes ikke, men Henrik Jensen var sjøsame - og dette må de som sto bak fullmakten, ha ønsket å understreke. Jensen kom fra Sørfjorden, innerst i Ullsfjord i dagens Tromsø kommune, og var del av den eldgamle – og store – sjøsamebefolkningen i Nord-Norge. Han var også gårdmann, presis som den andre valgmannen, Grimlund. Men for Henrik Jensens vedkommende har menigheten valgt bort den sedvanlige,

næringspolitiske betegnelsen da de skrev ham inn i dokumentet som skulle overleveres regent Christian Frederik. I stedet framhever de den etniske. Hvordan skal vi tolke det?

Presiseringen av at den ene valgmannen er sjøsame kan leses som et uttrykt ønske fra Karlsøysamfunnet om å være representert halvt norsk og halvt samisk i denne betydningsfulle sammenhengen. De to etnisitetene gjøres likeverdige. Og for igjen å tenke kontrafaktisk: enn om Jensen hadde blitt representant, og enn om mennene fra Finmarkens amt hadde nådd stortinget høsten 1814? Symbol- verdien for den samiske befolkningen ville vært stor.

18

Avbudsmeldingen for valgmennene fra Kistrand er skrevet av presten, datert 17. juli 1814. Statsarkivet i Tromsø, Fylkesmannen i Finnmark, arkivstykke 2905.Foto: Riksarkivet.

Avbud til valget i Tromsø: pomorhandelen var viktigere

Fullmakten fra Kistrand prestegjeld i Porsanger i dagens Finnmark er påført en etterskrift. Det er en høytidelig og talende avbudsmelding for valgmennene som var valgt. «Saa gjerne som vi 2de af Kistrands Præstegjeld» enn ville, heter det innledningsvis, er det dem dessverre umulig er det dem dessverre umulig å etterkomme sin skyldigste plikt til å møte i Tromsø,

«dersom vi ikke derved tilsidesætter højere Pligters Opfyldelse; nemlig vore Familiers Underholdning saavel for den nærværende Tid, som især for den forestaaende lange Vinter, hvortil vores Nærværelse hjemme nu ved Handelen med Russen er højst nødvendig, om vi ikke selv med Kone og Børn skal udsætte os for Hungers Nød. –»

Pomorhandelen var livsviktig. Det var valget av eidsvollsmenn ikke. Avbudsmeldingen er ført i pennen av presten, det er også han som har ført inn mennenes underskrift – etter at én av dem har tegnet bumerket sitt i stedet for skrevet signatur.

19

Stemmesedlene fra valget i Tromsø forteller historieStemmesedlene er bevart fra Norges første stortingsvalg, i Tromsø 1. august 1814. De viser med all tydelighet at det ikke var hemmelig valg. På hver seddel bortsett fra to er navnet til den som avgir stemmene skrevet ned først. Ingen av sedlene er helt like, verken i ordlyd eller utseende. Papiret er av forskjellig tykkelse og farge, størrelsen på sedlene varierer – og det gjør også skrivefør- heten og forståelsen av hva valget egentlig gikk ut på.

Valgmennene fra Berg og Torsken må ha samrådd seg, deres sedler er formulert på samme vis, og de stemmer på samme tre menn som representanter «at afgaae til Eidsvold» (sic). På et par av de øvrige sedlene er det nye bestemmelsesstedet tydeligere forstått, man velger menn som skal «møde til forestaaende Storting». På de fleste oppgis kun navnene på dem man har utsett seg. To av de frammøtte stemmer på «Cancellieråd Aas», og det er interessant, for sorenskriver og kanselliråd Aas var ikke valgt som valgmann, og derfor ikke til stede som valgbar ved forsamlingen i Tromsø. At

han må ha vært en avholdt og respektert sorenskriver, får vi bevitnet her.På en god del av sedlene kjenner vi igjen håndskriften til konstituert amtmann Johan Caspar Krogh. 14 av de 34 frammøtte undertegner «m.p.p.» – med påholden penn, og det er i mange tilfelle Krogh man har bedt om assistanse til å få skrevet ned sitt forslag til represen-tanter fra Finmarkens amt.

En kikk på baksiden av sedlene gir også informasjon. De har vært brettet sammen før de ble levert til opptelling, ser vi – av arbeidshender, for brettekantene er flere steder smussige. Kanskje er de også blitt litt ekstra håndtert før avlevering. Å ha penneført sitt eget bidrag til valg av stortingsmenn i det selvstendige Norge, med eller uten assistanse – det kan ikke ha føltes som noen liten ting.

Øverst:StemmeseddelfravalgetiTromsø1.august1814.Lengsttilhøyre:Baksidenavstemmeseddel.Nærnest:SeglettilamtmannJohan Caspar Krogh. Statsarkivet i Tromsø, Fylkesmannen i Finnmark, arkivstykke 2905.Foto: Riksarkivet.

20

fornødent, ogsaa herfra Menigheden at affærdige Valgmænd til at afgaae til Udkaarelse af 3de Repræsentantere af dette Amt.»

Her føres vi rett inn i opplevelsen folk i Nord-Norge hadde av å vite seg på etterskudd når det gjaldt informasjon sørfra, men desto mer bevisste på å søke oppdatering så langt det lot seg gjøre. Menigheten går ut fra som sikkert at valget i Tromsø 1. august vil bli et representantvalg til Stortinget. Det må ha sagt seg selv, eller så har de hatt kontakt med amtmannen, som nå hadde fått tilholdssted i Tromsø. Han het ikke

lenger Wedel Jarlsberg – baronen var forflyttet til Bratsberg, dagens Telemark – men konstituert amtmann fogd Krogh viste seg like beslutningsdyktig som sin forgjenger, da kunngjøringene om kongevalget og ferdig grunnlov nådde ham den 16. juli. Valgmennene ville ankomme Tromsø fra 24. juli, her fikk man en gylden anledning til i hvert fall å være tidsnok ute med valget av representanter til Norges første storting!

Norges første stortingsvalgTil valget i Tromsø den 1. august 1814 møtte 34 fram, av de til sammen 40

valgmennene som var valgt rundt om i amtet. Samtlige fraværende var fra dagens Finnmark. Begrunnelsen oppgis i flere tilfelle å være sykdom. Noen har ikke oppgitt grunn, men fra Kistrand fortelles det i klare ordelag at det er nød som tvinger mennene til å holde seg hjemme: å forsørge familien var viktigere enn å velge eidsvollsmenn (se rammesak side 18).

Valget var skriftlig, men ikke hemmelig. De originale stemmesedlene er bevart (rammesak side 19), og på hver enkelt av de håndskrevne lappene kan vi lese hvem som har stemt på akkurat de to navnene som oppgis. Stemmesedlene viser også at ikke alle frammøtte var skriveføre – flere har fått hjelp til å penneføre sine valg.

Resultatet ble at to valgmenn fikk 24 stemmer hver, det var distriktssjef for kystvernet og handelsmann i Klauva i Senja, Lorenz Peter Jessen, og prost og sogneprest Niels Drejer fra Hammerfest. 20 stemmer, nest flest, gikk til kjøpmann Hans Giæver fra Tromsø, men fordi Christian Frederik hadde påbudt at minst en av mennene skulle være «af Bondestanden», måtte Giæver avgi plassen til bonden Henrich Larsen Schjerret fra Balsfjord i Tromsø prestegjeld.

Stortingsmann underveis!Det skulle vise seg å være et valg landsdelen kan være bekjent av. For

Kvensk tingmannBildet viser fjøset til Henrik Larsen Skjæret, avbildet i 1984. Gården Skjæret lå midt i kvenbygdene i Balsfjord, og Henrik Larsens datter Kristiana Henriksdatter er i folketellingen for 1875

ført opp med kvensk far. Med valget av Henrik Larsen til stortingsmann var altså også kvenene representert blant utsendingene som ble valgt fra Nord-Norge i 1814.

Foto:Tromsfylkeskommune,kulturetaten.

21

representantvalget i Tromsø fikk et etterspill høsten 1814, da innkallingen til det ekstraordinære stortinget ankom amtmann Kroghs kontor den 10. oktober. Stortinget hadde trådt sammen 7. oktober; igjen var man altså på etterskudd. Men ikke håpløst på etterskudd, har i det minste én mann tenkt: Henrich Larsen Schjerret.

Kanskje kom initiativet fra Krogh. Mennene har i alle fall konferert, for Larsen ble utstyrt med friskysspass sørover og la i vei. Underveis må han ha stoppet innom hos representant Jessen i Klauva, men det er uvisst om også Jessen kan ha tatt av sted. Det var i alle fall Jessen som var betrodd oppbevarin-gen av alle fullmaktene fra Finmarkens amt, det vet vi av hans egen kvittering («Tilstaaelse») til amtmann Krogh på å ha mottatt dem. Jessens kvitteringsbrev, datert 24. september 1814, gir nok et innblikk i hvordan de som ble valgt, fikk oppleve sine ervervede identiteter som valgmenn og representanter kullkastet på grunn av avstand og tidsforskyving. Slik formulerte Jessen seg:

«Som valgt Representant for Fin- markens Amt til at møde ved det førstafholdende Storthing i Christiania har jeg fra Amtet modtaget samtlige Addresser og Fuldmagter, for, i Foreening med de øvrige fra dette Amt valgte Representanter at overlevere

samme til Hans Majestæt Kongen; det tilstaaes herved.»

Det er en kommende stortingsmann som har skrevet dette. Jessen er i tanken klar til å møte kongen, ansikt til ansikt, og planlegging av reisen til stortinget i februar begynte høsten før: De to mennene lenger nordfra skulle etter alt å dømme møtes hos Jessen i Klauva, og så slå følge sørover derfra. Nå var det bare Henrik Larsen, som vi ville skrive det i

dag, som kom. Om han dro alene videre eller hadde følge, er usikkert.

Det vi vet, er at Larsen kom så langt som til Bodø. Der fikk han høre at Nordlandenes amt ikke hadde sendt representanter sørover. De hadde jo ingen å sende. Han kan også ha blitt møtt med nyheten om at Stortinget var oppløst. I hvert fall ender Larsens reise her. Men var han rådløs? Nei. Balsfjord bygdebok gir fortsettelsen: Henrik Larsen «forblev en tid i Bodø, sysselsatt

Utsnitt av distriktssjef Jessens kvitteringsbrev.Statsarkivet i Tromsø, Fylkesmannen i Finnmark, arkivstykke 2905.Foto: Riksarkivet.

22

Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde til disposisjonenenkelfeltpresse.DenskalsenerehaværtbruktiVardøforåframstillespråkprøver på samisk og i Tromsø for å trykkedenførstenord-norskeavis.TilhørerBergens Museum.Kilde:FraIngridSemmingsenm.fl.(red.),Norges

kulturhistorie b. 3 (1980).

med tømmermannsarbeide bygget [han] et Jægtfartøi.»

Norges først valgte stortingsmennI Tallak Lindstøls store verk Stortinget og statsraadet 1814–1914, som kom ut til 100-årsjubileet for Grunnloven, gir Lindstøl en systematisk oversikt over alle norske stortingsmenn gjennom de første hundre årene av Stortingets historie. Og ved det aller første, det ekstraordinære som ble hasteinnkalt høsten 1814, står følgende innført:

«Finmarken. 1. Sogneprest Dreyer

2. Distrikstanfører Jessen3. Gaardbr. H. L. SkjerretIngen av disse avgav møte, den sistnævnte naadde paa reisen kun til Bodø.»

Valget i Tromsø føres inn i stortings- historien som nettopp et stortingsvalg. Det var Norges første.

Dette er en begivenhet å feire ved jubi-leet i 2014. Samtidig kan vi stryke ordet «forgjeves» som konklusjon på den nordnorske aktiviteten i 1814. Mer enn førti fedrelandsoppstemte gudstjenester ble avholdt med edsavleggelser og valg. Valgmenn ble utpekt og fullmakter penneført med noe avgjørende for øye: «at medvirke paa Nationens Vegne». Til Eidsvoll eller Stortinget nådde man ikke fram i 1814, men i stortingshistorien ble man innrømmet plass. Der kom det nordligste Norge inn – om enn med avbud på grunn av avstand – med landets først valgte stortingsmenn.

Bente Engelsen er master i idéhistorie med en avhandling om munkeforbudet i grunnloven av 1814. Hun er også journalist med mange års

erfaring fra NRK P2’s kulturredaksjon – flere av dem med Nord-Norge som eget dekningsområde. Engelsen arbeider som rådgiver i Riksarkivets 1814-prosjekt og har valgene til Riksforsamlingen som spesialområde. E-post: beneng@arkivverket.no

Litteratur:Statsarkivet i Tromsø. Fylkesmannen i Finnmark, arkivstykke 2905.

Jæger, Tycho C. (red.): Riksforsam-lingens forhandlinger. Tillægsdel. Kristiania 1918.

Lindstøl, Tallak (e. off. foranstaltning): Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Kristiania 1914.

Årbok for Helgeland 1973.

SeglavtrykkettilamtmannWedelJarlsberg.StatsarkivetiTromsø,Fylkesmannen i Finnmark, arkivstykke 2905.Foto: Riksarkivet.

23

Finnmark, som resten av Nord-Norge, var ikke representert i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, heller ikke på det ekstraordinære Stortinget

høsten 1814. Allikevel var Finnmark aktiv i grunnlovsverket og ikke minst i napoleonskrigene som var forløper til hendelsene i 1814. Tatt i betraktning Finnmarks perifere beliggenhet, kan det være interessant å spørre om engasjementet var tuftet på patriotisme eller på lokale forhold.

Finnmark og Eidsvoll 1814: Innenfor eller utenfor, patriotisme eller lokalisme?

Einar Niemi

Ø konomisk var situasjonen i Finnmark slett ikke verst ved begynnelsen av 1800-tallet.

Den gamle monopolhandelen var blitt opphevet i 1789 og to byer etablert, Vardø og Hammerfest. I 1787 ble Finnmark og Troms slått sammen til

ett amt, Finmarkens amt, og i 1794 ble Tromsø etablert som amtets tredje by. Byetableringene fikk positiv betydning især for utenrikshandelen. Pomorhandelen blomstret etter at den var blitt frigitt i 1789. Samtidig vedvarte de nære handelsforbindelsene

mellom Finnmark og Danmark som en arv fra monopoltida. Flere av de nye kjøpmennene hadde da også sterke familieforbindelser til København, som Finnmarks største kjøpmann på denne tida, Esbensen i Vadsø og Vardø. Amtmannen var bosatt på Elvebakken i Alta. Ellers fantes det en fogd og sorenskriver, i én og samme person, i «det egentlige Finnmark», som altså representerte både politi- og dommermyndighet. Også han hadde sete i Alta. Av andre embetsmenn og offentlige tjenstemenn var det en toller i hver av byene, én offentlig lege, Niels Christoffer Suhr i Alta, og noen sogneprester rundt om i prestegjeldene.

Altagård.Litografi1837.Altagårdbleamtmannssete i 1739 og var residens for ti amtmenn,inntilamtmannssetetbleflyttettilTromsøi1814.SisteamtmanniAltavarF.Wedel Jarlsberg.Foto: Riksarkivet.

Ottar 299 – 2014 (1): 23–31

24

Dertil hadde Vardøhus festning en håndfull offiserer og soldater.

Napoleonskrigene og FinnmarkFinnmarkingene merket det engelske bombardementet av København i 1801 ved at den danske handelsfarten på Finnmark øyeblikkelig ble sterkt redusert. Med full krig fra 1807 stoppet dansk seilas på Finnmark og forsyninger av varer nærmest opp. Finnmarkingene ble dermed enda mer knyttet til og avhengig av pomorene fra Kvitsjøen for livsviktige forsyninger, især av korn. Da engelskmennene innførte blokade av Norskekysten helt til Nordkapp og også gjennomførte raids med krigsskip til havner i Russland,

ble forsyningssituasjonen ytterligere forverret. Men kreative handelsmenn i Finnmark maktet å holde postforbin-delsen oppe med utenverdenen ved et provisorisk postsamarbeid med Arkhangelsk og en postrute over innlandet av Nordkalotten.

Men situasjonen var alvorlig, og den ble ikke bedre da også omfattende epidemier slo til, med stor dødelighet, som i Varanger i 1810–11 og i Alta 1812–13. Befolkningen i Finnmark gikk ned i krigsåra som følge av den høye dødeligheten. Dertil sviktet fisket flere år. I de nærmeste åra før og i selve året 1814 var tilstanden nærmest dyster. Man skulle tro at finnmarkingene hadde nok med de daglige trengsler og at begivenhetene der sør i landet fortonte

seg som både fjerne og irrelevante. Det hadde en og annen gang i disse åra falt bitre replikker om manglende statlig ansvar for det nordligste Norge, som en gang en vanlig fiskerbonde sa: Vi vet ikke om noen konge, han har vi i alle fall aldri sett. Det var svært lenge siden sist en konge hadde besøkt Finnmark, nemlig i 1599 da Kristian 4. kom helt til Vardø og videre til Murmankysten. Og det skulle gå enda mange år før den neste kom, nemlig Oscar 2. i 1873.

Finnmarkingene mobiliseres til «Værn av Fædrelandet» Allikevel, finnmarkingene – og vi skal i det følgende konsentrere oss om «det egentlige Finnmark» – satt ikke med hendene i fanget da krigen var en realitet. Vardøhus festning styrket bemanningen, og det ble bygd et lite festningsverk i Hammerfest, med batterier på Fuglenes og ved kirka. Men det ble mobilisert langt ut over det. Alt i 1804 ble det organisert et frivillig sjø- og kystvern i Finnmark, som i det øvrige Nord-Norge, med en slags militsmobili-sering, ledet av offentlige tjenestemenn og lokale kjøpmenn. Selvsagt ble også samene mobilisert, også som befalingsmenn. For eksempel ble

Napoleonskrigene sammen med epidemier førte til nødsår nordpå. Figuren viser fødteogdødeiKarlsøyogHelgøyiårene1801–1815.Deflesteåritida1802–1813 var detfleredødeennfødte.Innbyggertalletgikk ned fra 1326 i 1801 til 1146 i 1815. Ill.:fråHåvardDahlBratrein:Karlsøy og Helgøy bygdebok.

b. 2, s. 323.

25

«finnelensmannen» i Varanger, Thude Nielsen, utnevnt til lagleder under kjøpmann Arent Nicolay Esbensen, som fikk den selvoppnevnte militære grad «Capitaine». Det ble også bygd varder på fjelltopper med klargjorte bål som skulle tennes om fienden viste seg. Det ble beregnet at et slikt vardevarsel ville kunne rekke gjennom hele fylket på ca. ett døgn!

Mer alvor ble det fra og med 1807. Et regulært kystvern ble nå mobilisert der alle menn mellom 16 og 56 år ble innkalt til mønstring og litt eksersis og utstyrt med rød og hvit kokarde – et luemerke i de danske farger – som skulle vise tilhørigheten i tilfelle væpnet konflikt. Alt av våpen ble mønstret – geværer, spyd, sverd, sabler, kniver og økser og til og med seikroker – «eller alt hvad andet der kand anses som passende … at værne om Fædrelandet» og «Hjem og Arne», som fogden uttrykte det i et

sirkulære. De innkalte måtte høytidelig sverge ed på offervilje og krigsvilje, avsagt i en krets med blottet hode, med et «Kongen leve!» som avslutning. Deretter fikk enhver en passe porsjon brennevin «til en Smule Opmuntring».

Som eksempel kan nevnes at i Hammer-fest ble 122 mann med 29 rifler og 61 spyd mønstret under under ledelse av handelsmann W.H. Klerck – det fantes altså våpen av et eller annet slag til bare ¾ av styrken. Mange var sjøsamer og kvener. Det ble også samlet midler til utrustning av en stor fembøring som patruljerte ved Nordkapp med hovedoppdrag å melde fra om engelske krigsskip slik at skipstrafikken fra og til Kvitsjøen kunne advares og holdes oppe. Det var altså ingen liten oppofrelse finnmarkingene stod for på vegne av fedrelandet. Men samtidig viser også rapporter at mønstringen mange steder

kunne gitt bedre oppmøte. Her var kollisjoner med fiske og næringssorg, og mange manglet rett og slett klær som de syntes var passende å stille opp i. Planen om å mobilisere 30 fjellsamer i Kautokeino-området til grensevakt mot Sverige, som var alliert med England og dermed fiende, gikk i vasken da fjellsamene hadde annet å ta seg av.

Krigen ble blodig for enkelte. Sommeren 1809 var havner i Nord-Norge de eneste i landet som ble åsted for regulære kam-phandlinger etter at engelske krigsskip gjorde anfall flere steder. Hasvik ble plyndret, men et engelsk tokt innover Altafjorden endte faktisk med at en båtlast engelske gaster ble tatt til fange

Tilvenstre:ArentNicolayEsbensen(1771–1854),kjøpmanniVadsø.Esbensendeltok i napoleonskrigene i Finnmark. Han er her fotografert mot slutten av sitt liv, trolig i 1853.Ill.: Fra Einar Niemi, Vadsøs historie, s. 565.

Tilhøyre:I1812bledetutkjempetetsjøslagiTromsø.DenorskestyrkenebleledetavløytnantHansCarlBodenhoff(1791–1849). Kampen ble til slutt en sabelkamp mann mot mann og sluttet først da Bodenhoff falt om etterflerebajonettstikk.Etterkrigsfangen-skap i England tjenestegjorde Bodenhoff senereibl.a.Vestindia.Foto av maleri. Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

26

av den lokale militsen og satt i varetekt i Talvik. Et slag på reden i Tromsø kostet til sammen 14 liv og 29 sårede. I Ham-merfest tok man også opp kampen, med 50 mann fra det frivillige kystvernet mot de engelske velutstyrte fregattene Snake og Fancy med krigserfarent mannskap. Et flere timer langt slag endte med at batteriene i Hammerfest ble oppgitt og flagget strøket mens befolkningen flyktet til fjells. I en hel uke plyndret engelskmennene byen samtidig som de begravde en fallen matros og stelte de sårede. Utrolig nok var det på norsk side bare to sårede, begge ble tatt til fange av engelskmennene. Den ene døde etter kort tid av krigsskadene, til tross for at han var blitt behandlet av den engelske skipslegen. Det var samen Sjur Nilsen fra Næverfjord, 33 år gammel. Dagen etter at engelskmennene hadde forlatt Hammerfest, ble han på statskassens midler begravd på kirkegården i byen, med stort gravfølge og til militær salutt.

«Den norske revolusjonen» Det er vist i foregående artikkel at finnmarkingene sluttet sterkere opp om »den norske revolusjonen» enn nordlendingene, til tross for at Nordland fikk post og nyheter om lag en måned tidligere enn Finnmark. Det har vært en del spekulasjon omkring denne for-skjellen. Også konspirasjonsteorier har vært lansert av enkelte lokalhistorikere, som at nordlendingene med amtmannen i spissen var svenskvennlige og at de derfor i noen grad saboterte oppfordrin-gene fra Christian Frederik. Trolig er forklaringene langt enklere.

Christian Frederiks brev av 19. februar til alle biskoper og amtmenn oppfordret til en nasjonal bededag i alle prestegjeld. Menighetene skulle avlegge troskapsed til regenten og vedta en «adresse», en lokal støtteerklæring med hyllest til regenten. Deretter skulle det velges valgmenn som skulle tre sammen og velge utsendinger til Eidsvoll. Amtmannnen i Finnmark fikk brevet i april, mens biskopen for Nordland og Finnmark (Nord-Norge var ett bispedømme), som satt i Nordland, fikk beskjeden alt i mars. Som fortalt i forrige artikkel, nølte både biskopen og amtmannen i Nordland, og begge skyldte på lofotfisket. I Finnmark ble det derimot handlet, selv om hendingene falt sammen med vårtorskefisket. I løpet av vårmånedene ble bededag i kirkene med høytidsmesse, edsavleggelse og valg gjennomført i alle prestegjeld i Finmarkens amt. Den aller første var i Vadsø 13. mai, hvor man selvsagt var helt uvitende om at riksforsamlingen på Eidsvoll hadde jobbet raskere enn forventet og ville ha Grunnloven ferdig bare fire dager seinere. Hva var det da som mer konkret skjedde rundt omkring i kirkene?

I brevet fra regenten ble det gitt noen føringer for opplegget. Edsavleggelsen skulle skje etter et bestemt ritual. Presten skulle stille dette spørsmålet til menigheten: «Sverger dere å hevde Norges selvstendighet og våge blod og liv for det elskede fedreland?» Svaret skulle avgis med løftede fingre: «Det sverger vi, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord». Valg-mennene som skulle velges til

amtsvalgmannsforsamling, måtte være menn over 25 år, hvorav minst én fra hvert prestegjeld skulle være av «bondestand» – det siste ble ikke tatt altfor høytidelig i Finnmark. Alt dette ble gjennomført til punkt og prikke. Ellers kunne gudstjenesten foregå etter ulikt opplegg, med plass til lokale improvisasjoner. Dessverre ble det bare i et fåtall tilfeller referert i kirkeboka hva som ble talt og sunget under selve gudstjenesten. Men alle adressene er bevart, og selv om de fleste følger et standard opplegg, med en blanding av hyllest og referat av valgene, viser dette materialet interessante lokale variasjoner.

Kirkeed og bededag i Talvik kirke Talvik og Alta prestegjeld hadde si sognekirke i Talvik, her ble den nasjo-nale bededagen med edsavleggelse og valg gjennomført 20. mai. Takket være et referat nedtegnet av sognepresten, vet vi i detalj hva som skjedde. Prost i Vest-Finnmark, Lars Nannestad, åpnet med innledningstale og opplesning av brevet fra danskekongen Frederik 6. om at 400 års fellesskap mellom Norge og Danmark var brutt i og med Kielfreden 14. januar 1814. Deretter leste presten opp brevet fra regenten, Christian Frederik. Så fulgte edsavleggelsen og den påbudte bønnen, slik brevet foreskrev, fulgt opp av korsang ved et søndagsskolekor og et kor bestående av menighetens kondisjonerte: «For Dig, som skuer fjern og nær/Alvidende! Vi stande her./Det frie Norges Sønner./Du hørte Edens høije Ord./Du saa vort

27

Hjerte, da vi svor. /Du straffer og Du lønner:/Styrk Du hver Mand/Til at stri-de,/Virke, lide/Ufortrøden/Dig og Norge tro til Døden». Deretter stemte hele menigheten i «Vor Gud han er så fast en borg». I adressen fra menigheten, sikkert forfattet på forhånd av prosten, het det bl.a. at menigheten takket regenten på det varmeste for «den ædle Beslutning at frelse vort ælskede Fædreland fra den Vanære at blive en overmodig og renkefull Fiendes Besiddelse» og at den ga en høytidelig forsikring om at sognet var rede til store oppofrelser for Norges uavhengighet og selvstendighet. Det ser

altså ut til at det i Alta-Talvik rådde en viss patriotisk stemning, «i alle fall blant [prestegjeldets] framtredende menn», som Øystein Bottolfsen uttrykker det i Finnmark fylkeskommunes historie.

Høystemte og lavstemte adresserFlere av adressene er, i likhet med den fra Alta–Talvik, svært høystemte, slik en da også skulle forvente. Adressen fra andre prestegjeld i Vest-Finnmark er i lange passasjer likelydende med den fra Alta-Talvik, trolig ført i pennen av den

Hammerfest på 1830-tallet.LitografiavH.C.Knudsen.

Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

samme personen, prost Nannestad. Men ingen av finnmarksadressene kunne måle seg med et par fra Troms (Tromsø fogderi) når det gjelder svulstig patos. Fra Trondenes omtalte man regenten og den blivende norske konge som «Vor Nations ophøyede Frelser i Farens Stund, Vor Friheds Værge i Forsynets Haand, Vor Selvstendigheds Haand-hæver imod Fremmed Herskesyge og

28

Djærvhed og et uværdig Aag!» Fra Tromsø tok man med både «Nord- og Finboen» (nordmenn og samer) i sin høystemte hyllest og troskapserklæring, begge folkeslag var «lige besiælede af ægte Fædrenelandssind, [klare] til mandigen at stride i nødtvungen Kamp for ælsket Fødelands Uafhængighed – [for begge] har Tanken om fremmed Aag stedse været forhadt.»

Andre adresser var langt mer moderate. Fra Loppa ble det kort meldt at man hadde avlagt ed og gjennomført valg «med sand Fædrelandssind». Fra Kistrand ble det anført bekymring for at fraværet av valgmenn ville skape problemer for handelen med pomorene

når de kom til fjorden utpå sommeren. Adressen fra Vadsø og Vardø (som var den samme, fra to menigheter i ett og samme prestegjeld), var enda knappere. Den var ført i pennen av sogneprest J.F. Broust, født i København, tidligere samemisjonær i Varanger og gift med datter til en kjøpmann i Varanger. Etter at eden var referert, het det bare at man var villig til «at hævde Norges Selvstændighed, og at vove Liv og blod for det ælskede Fædreland.»

I Finnmark ble altså valgene til valgforsamlingen gjennomført, den forsamlingen som skulle velge amtets tre representanter til den grunnlovgiven-de forsamlingen. Forsamlingen møtte til

avtalt tid i Tromsø 1. august. De mest langveisfarende var representantene fra Vadsø og Vardø, almuesmennene Ole Christophersen og Ole Hansen fra Vadsø og almuesmennene Anders Pedersen, Makkaur, og Ole Christian Havningberg (fra Havningberg). Noen få av de valgte møtte ikke, et par uten oppgitt grunn og enkelte med henvisning til at de ikke kunne være borte fra familien på grunn av forsørgelsesansvar eller sykdom. Hvordan begivenhetene så innhentet utsendingene gang på gang, er fortalt i foregående artikkel.

Finnmarkingene: Patrioter og lojale nordmenn, glemt av storsamfunnet?I tida etter 1814 ble finnmarkingene ikke sjelden tegnet i et heller lite flatterende nasjonalt lys. Delvis ble det vist til befolkningens blandede etniske sammensetning og – for manges vedkommende – utenlandske opprinnelse, dels til manglende utdannelse, samfunnskunnskaper og dannelse, dels til ettervirkninger av mange generasjoner med marginalise-ring og regelrett utbytting ved byer i sør og grådige handelsmenn. På den andre siden var det mange observatører som hadde merket seg finnmarkingenes, også samenes, gamle kongetroskap; når det hadde røynet på, hadde man tross alt stolt på «han far i København».

Vardøhusfestningkopiertfra«Norgefremstillet i tegninger», Chr. Tønsbergs forlag, 1848.

29

Slekts- eller tilnavnet Konge i enkelte samiske miljøer i Finnmark er uttrykk for nettopp dette, men også for at det i slekta var en slags «kongeblod» ved at her var født barn med kongelige embetsmenn som fedre, som fogder og

sorenskrivere, noe allerede Lilienskiold påpeker i sitt verk om Finnmark fra slutten av1690-tallet, Speculum Boreale. Også i tida etter 1814 ble denne kongelojaliteten referert av ulike observatører.

Fra den nærmeste tida etter 1814 skal vi se på tre forhold, som nok ikke kan dokumentere en allmenn norsk patriot- isme eller nasjonalisme i Finnmark, men som i det minste viser, for det første, at det fantes miljøer som var sterkt lojale overfor det nyetablerte kongedømmet, for det andre en grunnlovspatriotisme i alle fall i visse kretser, og, for det tredje, at Finnmark ikke var en koloni glemt av sentralmyndighetene.

I bestrebelsene på å skape et fundament for opprettelsen av Norges Bank, vedtatt av Stortinget i 1816, ble det bedt om gaver og utlyst en egen skatt, «sølvskatten». Den fikk navnet etter de typer betalingsmidler som ble tillatt, som gammelt arvesølv og gamle sølvpenger. Går vi gjennom gavelista for Finnmark, ser vi at flere frivillige bidrag ble sendt inn, naturlig nok først og fremst av embetsmenn og kjøpmenn. I den ordinære utligningslisten finner vi lange rekker av navn, blant alle grupper,

høy og lav, nordmenn, sjøsamer, fjellsamer og kvener. Ingenting tyder på utbredt skattefusk eller betalingsboikott. Finnmarkingene ga sin skjerv til den nye nasjonens økonomiske fundament.

ValgkirkeridaværendeFinnmarkamt: Venstre:Tondeneskirke.Foto: Helge A. Wold.

Tromsø kirke. Foto: Hans A. Brandt.

Torsken kirke. Foto: Helge Norddølum.

Høyre:Skjervøykirke.Foto:HåvardDahlBratrein.Lyngenkirke.Foto: Margarethe Wiik.

Bjarkøykirke.Foto:HåvardDahlBratrein.Arkiv: Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

30

relevans for det nordligste Norge, som postgang og kommunikasjon. Men også utdanning ble høyt prioritert etter at sogneprest Peder Vogelius Deinboll fra Vadsø – også kalt «Norges første skolepolitiker» – kom på Stortinget i 1821. Ett utfall ble etableringen av Norges første lærerskole, på Trondenes i 1826, seinere flyttet til Tromsø og etter hvert omdøpt til Tromsø lærerskole. Hovedargumentet var å utdanne lærere for grunnskolen nordpå og å rekruttere

samer som lærere i Troms og Finnmark. Det er også bemerkelsesverdig at den første endringen av Grunnloven, i 1821, gjaldt utvidelsen av stemmerett i Finnmark. Man hadde oppdaget at Grunnlovens valgbestemmelser ikke hadde vært basert på tilstrekkelig viten om de særegne forholdene i Finnmark, med nærmest fravær av matrikulert jord og en formalisert bondestand, altså det viktigste kriteriet for stemmerett ellers i landet. Dette ble nå rettet opp ved at alle «rettighetsmenn» i Finnmark fikk stemmerett, dvs. alle som betalte skatt og andre offentlige ytelser. Stemme-retten i amtet ble dermed radikalt utvidet, til også å omfatte fjellsamene og reindriftsnæringen. Enda et uttrykk for sentralmyndighetenes positive oppmerksomhet om det nordlige Norge, er Stortingets valg av en særskilt komité i 1824, til «Finmarkens Opkomst», fulgt opp av regjeringen i 1825 som ga «Finmarkskommisjonen» et omfattende utredningsmandat – som minner om «nordområde»-utredningene i vår egen tid.

Fantes det så «ekte» patrioter i Finnmark, og hvem var de i så fall? Flere av kjøpmennene med røtter i Danmark fortsatte å pleie forbindelsene med København. Det er ikke urimelig å tenke seg at her fortsatt fantes danske sympatier og kanskje også sorgpleie

DenførsteskolestuapåTrondenesSeminar.Ill.: lokalhistoriewiki.no.

PeterVogeliusDeinboll(1783–1874).HanvarfødtiDanmark,menbleværendeiNorgeetter at foreningen opphørte. I 1816 ble han sogneprest i Finnmark. Han representerte amtet på stortingene fra 1821 til 1826, og markerte seg særlig som skolepolitiker.Foto: Ukjent fotograf, 1863.

På de første ordinære stortingene, der altså Finnmark var representert, var det ikke få saker som ble tatt opp og også gjennomført som hadde særlig

31

over det tapte gamle fellesskapet. En kjøpmann som Esbensen fortsatte å seile jevnlig på København med egne skuter, han sendte også sine døtre på dannelsesopphold i tvillingrikenes gamle hovedstad, i håp om passende ektefeller.

De få og klare utslag av høystemt patrio-tisme i Finnmark i den nærmeste tida etter 1814 finner vi blant embetsmenn og offentlige tjenestemenn. I Finnmark var de som regel langt yngre enn lenger sør, på grunn av den velkjente geografiske karrierestigen; i kraft av sin alder var de også barn av Eidsvoll-verket. Det mest eklatante utrykket for patriotismen i denne gruppa ble rapportert fra Vadsø i 1820-åra, av den finske presten Jacob Fellman fra Utsjok.

Han var gjest hos Esbensen og fikk delta i den livlige selskapeligheten blant de kondisjonerte på stedet. Han skriver at han ble slått over den temperamentsfulle politiske diskusjonen og den «utskrikna» patriotismen som utfoldet seg i selskapene, der også prest og fogd var deltakere. De ga aldri fra seg en anledning til å drikke skåler for Norges vel og for Eidsvoll-verket. Og alltid var det en brodd mot de nye unionspartnerne, svenskene. De ble riktignok betraktet som et stort historisk folk, men de var et «föroldrat» folk med kun alderdommen foran seg. Norge derimot representerte «en frisk ungdom» med uante krefter som med tida skulle komme til å beseire alle «naturhindren», og nordmenn var et folk som «for Pine og Død stræber fremad». Og det norske folks kjæreste eiendom var den «gode

Konstitusjonen» (Grunnloven) som selv den simpleste nordmann anså som sin største helligdom og som han ville ofre alt for, også lengst nord i riket. Folket var ikke krigersk, men skulle mor Norge bli truet, ville enhver gå ut og slåss for «Fædreland, vore Koner og Børn» så lenge det var liv!

En historiens ironi?Kaster vi til slutt et raskt blikk ut over resten av 1800-tallets Finnmark, dukker det opp bilder som minner om en slags historiens ironi. Den nye patriotismen og etter hvert nasjonalismen, som Grunnloven og Eidsvoll-verket i alle fall indirekte bidro til og ga forutsetninger for, kom til å ramme store grupper i Finnmark sterkt, gjennom den nasjonsbyggingspolitikken som ble vedtatt særskilt for Finnmark og Nord-Troms, «de utsatte grenseområder» og «språkblandingsområder» i nord som de etter hvert kom til å bli kalt. Det er selvsagt fornorskningspolitikken jeg har i tankene. Men det er en annen historie.

Litteratur:Bottolfsen, Øystein: Finnmark fylkes-kommunes historie. Vadsø: Finnmark fylkeskommune 1990.

Hagemann, Axel: Engelskmanden under Finmarken. Kristiania: Det Mallingske Bogtrykkeri.

Hyvik, Jens Johan: 1814 og Grunnloven sett fra regionene. Notat 4/2012. Volda: Møreforskning, Høgskulen i Volda 2012.

Einar Niemi, professor emeritus, Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT, Norges arktiske universitet. Arbeider bl.a. med

sosial, økonomisk og etnisk historie på Nordkalotten. E-post: Einar.Niemi@uit.no

Jæger, C. (red.): Riksforsamlingens forhandlinger. Tillæggsdel med adresser og fuldmagter samt hovedregister. Kristiania: Grøndahl & Søn 1918.

Nielsen, Jens Petter: Altas historie, bd. 1. Alta: Alta kommune 1990.

Niemi, Einar: Vadsøs historie. Vadsø: Vadsø kommune 1983.

Sivertsen, Jørgen: Hammerfest 1789–1914. Bergen: Eides Boktrykkeri/Hammerfest kommune 1973.

Skancke, Kristian Husvik: Napoleons- krigene i Finnmark. Gjenreisnings- museets skriftserie nr. 4 2010. Hammerfest: Gjenreisningsmuseet 2010.

Vandraas, Hanne Flørenes: Enig og tro til Dovre faller? En historisk undersøkelse av de politiske hendelsene i Nordland 1814–1815. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo 2008.

32

Ved vala til Riksforsamlinga i 1814 skulle det stilast såkalla adresser eller fullmakter til prins og regent Christian Frederik. Adressene kan seie noko

om kva stemning som rådde i 1814. Her blir adressene gjenstand for ei nærare analyse, med særleg vekt på materialet frå Nordland.

Deinordnorskefullmaktene–innsyni stemninga frå merkeåret 1814

Hallgeir Elstad

A dressene var utferda lokalt, og ført i pennen av prestane. Adressene var meint å vere

fullmakt for dei to som vart valde frå den einskilde kyrkjelyden. Valet var indirekte. Dei som var valde frå kyrkjelydane, skulle kome saman i ei eiga amtsforsamling for å velje representantar til riksforsamlinga. Amtsrepresentantane hadde med seg fullmaktene dit og overrekte dei der. Adressene har vore omtalte i dei to føregåande artiklane, og er tema også her, men no med hovudvekt på Nordland. Vi skal og sjå etter eventuelle skilnader mellom dei to nordlege amta Nordlanda og Finnmark (som omfatta Troms).

Bededagsgudstenester og valOffisielt gjorde Christian Frederik kjend sjølvstendelinja i eit ope brev og i ei kunngjering til det norske folket 19. februar. Prinsen gjorde gjeldande at folket var løyst frå eiden sin til kong Frederik 6, og at det dermed hadde full rett til sjølv å bestemme si

«Regjerings-Forfatning». I kraft av å vere «odelbaaren til Norges Throne» tok prinsen på seg rolla som mellombels regent i landet, og han kalla samstundes inn til ei forsamling på Eidsvoll 10. april for å bestemme regjeringsforma. Same dagen sende Christian Frederik brev til biskopane og amtmennene med instruksar om at det skulle haldast bededag i kyrkjene med eidsavlegging til regenten og val av valmenn til ei valsamling i kvart amt.

Kyrkja og prestane fekk dermed ei viktig rolle fram mot Riksforsamlinga. Prestane leidde bededagsgudstenestene, administrerte vala og formulerte full-maktene. At kyrkja fekk denne sentrale rolla i 1814, hadde samanheng med den stillinga ho hadde i samfunnslivet og i folket. Kyrkja var ikkje berre viktig som religiøs arena, men var òg ein sosial møteplass. Her kom folk saman, spurte nytt, og gjorde forhandlingar om kjøp og sal ute på kyrkjebakken. Presten hadde òg ei rekkje oppgåver som vi vil kalle «verdslege» – i kraft av å vere kongeleg embetsmann. Til dømes var det han

som administrerte allmugeskolen og fattigvesenet i lokalsamfunnet. Presten sameinte med det både Guds og kongens makt. Fram til 1827 vart òg offentlege kunngjeringar av forskjellig karakter kunngjorde av presten frå preikestolen i kyrkja. Det var då naturleg at dette også skjedde i samband med gjennomføringa av vala i 1814.

I prins Christian Frederiks brev til biskopane gjekk det fram korleis han såg for seg at gudstenestene og valet skulle gjennomførast. I kyrkjene skulle prestane «efter en kort, men kraftfuld Indlednings-Tale» lese opp frå preikestolen det opne brevet frå Frederik 6. om at folket ikkje lenger var bunden av truskapseiden, og brevet og kunngjeringa frå Christian Frederik til det norske folket. Deretter kom eidsavlegginga: «Sværge I at hævde Norges Selvstændighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland?» Med oppløfta fingrar svara kyrkjelyden: «Det sværge vi, saa sandt hjælpe os Gud og hans hellige Ord!» Prestane las så ei høgtidsbøn som kvar biskop

Ottar 299 – 2014 (1): 32-39

33

hadde utforma for stiftet sitt, og bad om «Himlens Velsignelse over det norske folk».

Bibelteksten som prestane preika over på denne høgtidsdagen, var henta frå Det gamle testamentet og Salme 62,8–9. Ut frå røynsla av det avgjerande i situasjonen, var preiketeksten vald med omhug. Kjernebodskapen er at folket må søkje tilflukt hos Gud: «Hos Gud er min frelse og min ære; min styrkes klippe, min tilflukt er i Gud. Forlader eder paa han til hver tiid, [kiere] folk! Udøser ederes hierte for hans ansigt! Gud er vor tilflugt, Sela!» Den religiøse tolkinga av hendingane i 1814 kjem òg til uttrykk i fullmaktene, som vi skal sjå.

Hylling av prinsenI Christiania og bygdene ikring vart bededagen halden alt 25. februar. I Nordland vart den første bededagen halden 29. april – i Bodø. Vel fjorten dagar seinare, 13. mai, heldt Vadsø prestegjeld si bededagsgudsteneste, den første i Finnmarks amt. I Nordland vart dei fleste bededagane avvikla i mai, nokre i juni. Den siste vart halden i Ofoten 1. juli. I Finnmarks amt gjekk hovudtyngda av bededagsgudstenester føre seg i slutten av mai. Sist ute var Berg på Senja og Trondenes 15. juli og Bjarkøy to dagar etter det igjen.

Fullmaktene viser støtte til sjølvsten-delinja, Nord-Noreg er i så måte ikkje noko unntak. Mange av fullmaktene uttrykkjer takksemd overfor prins Christian Frederik for at han har teke på seg oppgåva med å styre landet. Frå

fleire stader blir det lagt vekt på at prin-sen har vald å bli i landet og dermed stilt seg solidarisk med nordmennene. Han er «vor Nations ophøyede Frelser i Farens Stund, vor Friheds Værge i Forsynets Haand», skriv soknepresten i Trondenes. Fullmakta frå Karlsøy uttrykkjer «den inderlige Følelse af Høiagtelse, Kierlighed og Taknemmelighed» til prinsen som med «saa stor Opofrelse og uttrættelig Omsorg for vor Tryghed og Frelse, vil deele med os Farer og Skiæbne». Liknande formuleringar finn vi i mange av adressene.

Det er eit spørsmål om den sterke hyllinga av prinsen skal tolkast som noko meir enn tradisjonelle talemåtar overfor kongelege. Det er heilt sikkert ein god del av dette. Likevel kjem ein ikkje bort frå at fullmaktene vitnar om stor takksemd mot regenten. For prinsen sjølv var det elles eit stort poeng at han ikkje reiste frå landet, men tok ansvaret med å halde «Uorden og Fordærvelse» borte og «vedligeholde Freden». Full-maktene vitnar om at denne bodskapen har nådd inn også i nord.

15 originale valkyrkjer 1814 i Nord-Norge NORDLAND AMT Bodin kyrkje 1240 29.4.1814 Flakstad kyrkje 1780 12.5.1814 Hol kyrkje, Leknes 1806 19.5.1814 Værøy gamle kyrkje 1714 19.5.1814 Dønnes kyrkje 1200 05.6.1814 Dolstad kyrkje 1735 05.6.1814 Øksnes kyrkje 1796 22.5.1814 Evenes kyrkje 1800 01.7.1814

FINNMARK AMT Elverhøy kyrkje 1803 30.5.1814 Tranøy kyrkje 1775 30.5.1814 Lyngen kyrkje 1782 31.5.1814 Skjervøy kyrkje 1728 31.5.1814 Torsken kyrkje 1784 15.7.1814 Trondenes kyrkje 1200 15.7.1814 Bjarkøy kyrkje 1766 17.7.1814

Av kyrkjene som var i bruk ved val av valmenn i 1814, eksiterer desse enno. Her er dei oppførte med grunnleggingsår og etter datoane for valhandlingane i 1814. Alle kyrkjene er avbilda i dette heftet.

34

I fleire av fullmaktene er hyllinga av Christian Frederik kombinert med ei hylling av det danske kongehuset. Kyrkjelyden i Saltdal uttrykkjer «uindskrænket Tillid til det gamle Kongehuus, men i Synderlighed til Dem, Allernaadigste Prinds!» I endå sterkare ordelag er dette uttrykt av sokneprest Jonas Kirsebom Dahl på Værøy og Røst, som skriv at «Høylovede Forfædres Danske og Norske Kongers Blod og Mod flød» i prinsens årer og brann i barmen hans. Fleire av fullmaktene omtalar prinsen som «Odelsbaaren til Norges Throne», ei formulering som prinsen sjølv nytta i det opne brevet til folket.

Hyllinga av det danske kongehuset kan i somme adresser gå saman med formuleringar som uttrykkjer sorg over

det tapte sambandet mellom Danmark og Noreg, slik som frå Værøy og Røst:«Vi saae et elsket Broderbaand, som Aarhundreder havde knyttet paa det stærkeste imellem det Danske og Norske Folk, pludselig opløst, Vi saae os skildte fra en Kongestamme, der stedse med Viisdom og Rætferdighed havde bestyret sit Folk, og for evig berøvede een Faders Regjering, der, som Hans ædle Sjel kun aandede for sit Folks Hæld, bar stedse og altiid umiskjendelige Prøver paa Viisdom og øm Forsorg for sit Folk saavel i Lykkes som Trængselens Dage.»

«Til Norges Regent, Hans Høihed Prinds Christian Frederik!»Kven adressene er stila til, er noko forskjellig utforma. Ein del fullmakter er haldne i ein nokså nøktern stil, nærmast konstaterande, medan andre har meir patriotiske eller svulstige formuleringar. «Til Norges Regent, Hans Høihed Prinds Christian Frederik!», heiter det til dømes frå Lyngen, nesten likelydande er formuleringa frå Alta og Talvik i Finnmark. Soknepresten i Tranøy nyttar tiltalen: «Deres Kongelige Høihed, Norges Regent, Christian Frederik! Naadigste Prinds!» Tillegget i denne formuleringa er døme på ei sterkare direkte hylling av prinsen, som ein kan finne i fleire adresser.

Fleire stader blir det òg uttrykt som ønske eller forventing at prinsen skal bli framtidas konge i Noreg, slik til dømes frå Dverberg i Vesterålen: «Det er Dvergbergs Præstegjelds Indvaaneres varme Ønske, at De, naadigste Prinds! Som Norges Thrones Odelsbaarne, ogsaa bestiger Norges Throne […]»

Sidan bededagane i nord vart haldne så seint, har vi døme på at kyrkjelydane har vore underretta om at prinsen alt var vald til konge då bededagen blei halden. Då vender ein seg i fullmaktene til Christian Frederik som konge, slik som Ibestad, der ein tiltalar «Norges Konge, Hans Majestæt, Christian Frederik»

Ein forskjell mellom amta er at i Nordland er det fleire adresser som ikkje inneheld nokon direkte tiltale til prinsen. I Nordland er det så mange som 8 av 18 adresser som utelet tiltale til prinsen, i Finnmarks amt berre to. Det kan vere at ein skal leite etter politiske motiv attom dette, ein reservasjon mot Christian Frederik. Men ei slik politisk forklaring er ikkje utan vidare lett å grunngje. Arne Bergsgård hevdar at skilnaden mellom dei to amta i nord på dette punktet må tilskrivast ulik påverknad frå amtmennene. Det har òg vore peika på at Nordland-fullmaktene gjennomgå-ande er meir nøkterne i stilen og kortare enn til dømes dei frå Finnmarks amt. Det er likevel ingenting i kjeldene som tyder på at amtmann Elster i Nordland skulle ha gjeve instruksar om det.

JonasKirsebomDahl(1773–1850),sokneprestiVærøy1805–1820.Ill.: Wikipedia.

35

«(…) under vore store Trængsler og dræbende Hunger»I den grad det er mogleg å spore noko som kan likne på ei kritisk haldning til prinsen, så gjeld det eit par fullmakter frå Nordland som tek opp den vanske-lege sosiale og økonomiske situasjonen. Nordland, særleg kyststroka, var hardt råka. Napoleonskrigane hadde skapt store problem for fiskeeksporten og tilførsla av korn, som ein var heilt avhengig av. Det utvikla seg til ei humanitær krise. I eit brev til kronprinsen skriv biskop Krogh og amtmann Elster 3. mai 1814 at «mange ere blevet bortrykket av Hunger. Mange end skiønt til denne Tid skaanede for Døden, høiligen afkræftede». Det mangla materiale til fiskereiskap og dei siste åra hadde stadig fleire vorte hindra frå å ta del i lofotfisket. Sist vinter hadde berre ein tredjedel av det vanlege talet på fiskarar vore med i Lofoten. «Og for at fuldende Nordlandenes Uheld», skriv biskopen og amtmannen, «mislykkedes endog for de fleste af disse Fiskeriet aldeles».

Tydelgast er denne problemstillinga adressert i fullmakta frå Flakstad i Lofoten. Ho inneheld ei innstendig oppmoding til regenten om å «henvende din opmærksomhed paa dette trængende Land, som under denne langvarige trykkende Krigs Periode er nedsynket i den yderste Armod og Elendighed».

Mangel på fødemiddel har gjort mange til offer for hunger, og det var ikkje utsikt til anna neste år heller: «Hvorfore vil du see din undersaatteres Existance og Liv Conserveret maa du bære omsorg for at Magasin-Gods til anstunde Høst d: A: maatte vorde vor Egn tilførdt».

Dette kan kanskje tolkast som at det blir sett vilkår for å gje regenten støtte: Først må det skje noko med den prekære forsyningssituasjonen. Kyrkjelyden krev tilførsel av korn.

Flakstadkyrkje.Foto: Helge A. Wold. Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

36

Frå Hamarøy er likeeins den økono-miske og sosiale situasjonen ein del av innhaldet i fullmakta – men her er uttrykksmåten meir underdanig. «Vi ville, ogsaa under vore store Trængsler og dræbende Hunger», heiter det her, «ubrødeligen holde, hva vi i Dag have svoeret. Vi forlade os til i Dem, Høybaarne Fyrste! At havde den Styrer, som ved Guds Biestand vil ende vor nærværende Elændighed».

Patriotisme og svenskehatDirekte misnøye med det danske styret er ikkje mogleg å lese ut av fullmaktene – heller ikkje i Nord-Noreg. Derimot går det tydeleg fram at svenskane blir oppfatta som fienden. Fleire fullmakter nemner ikkje Sverige direkte, men talar om at landet er blitt «et Rov for Erobresygen» eller om «fremmede Voldsmænd». Fullmakta frå Skjervøy uttrykkjer seg i klare ord:

«Skiøndt det elskte Norge af Kongeriget Sverrig trues strængeligen med at blive berøvet sin Selvstændighed; saa skal dog ikke Skiervøes Præstegield paa nogen Maade rokkes i sit Mod til at forsvare Norges Sag, eller ved nogen Slags Midler bringes til, godvilligen at underkaste sig det svenske Aag; hvorved da med Rette uberegnelige Ulykker vilde vederfares det».

«Til Guds Ære»I fleire av adressene kjem ein religiøst inspirert patriotisme til uttrykk. Det er Gud som har gripe inn gjennom Christian Frederiks innsats for Noregs sjølvstende og fridom. Fullmakta frå Værøy og Røst peikar på at Noreg

var i fortvila omstende. Berre Gud åleine kunne redde fedrelandet. Gud såg nordmennene si naud og tenkte på folket si frelse. «Een ædel Prindses Hjerte opflammede Han og Hans Mod styrkede Han at antage sig det forladte Fædreneland og tale dets Sag». Likeeins frå Trondenes, i det sterkt patriotisk

ValkyrkjeriNordland:venstre:Øksneskyrkje,høgre:Dønneskyrkje,nederst:Dolstadkyrkje.Foto:HåvardDahlBratrein.

Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

37

farga språket til sokneprest Simon Kildal:

«Til Held for Vort kjære Fædreneland og til Priis for Vor Gud, som styrer saa viselig selv Vort Uheld til Held, Vort Tab til Vinding, og den lede Avinds og

den lave Egennyttens fule List og fæle Magt til skjønne og varige Fordele».

I den same fullmakta er religionen nytta som verkemiddel i det som synest som ein tradisjonell fyrstetruskap: «Priis være Religionens høye og milde Bud! Elsker Broderskabet! Frygter Gud!

ærer Kongen! dette Bud ville vi troe efterleve». Det religiøse språket var ein viktig del av den allmenne uttrykks-måten i tida. Prinsen nytta eit religiøst farga språk i skriva sine. Religionen gav legitimitet til prosjektet hans. Rund- skrivet til biskopane opnar han med å sitere innleiingsorda til Kongelova av 1665: «Den bedste Begyndelse til Alting er at begynde med Gud». Eidsavleg-ginga i kyrkjene vart omtala som ei høgtidsam handling «til Guds Ære», og sjølve eidsformularet viste til «Gud og Hans Hellige Ord».

At Christian Frederik er framstilt som ein reiskap for Gud, i Guds måte å styre historia på, er ein religiøs tankemodell som ein gjerne nyttar det teologiske omgrepet «Forsynet» om. Det er forsynet som grip inn og ordnar det slik. Omgrepet er karakteristisk for opplysningstida, og speglar den teologiske moteretninga i tida. Til dømes skriv soknepresten i Nesna at det er eit «umiskjendeligt Beviis paa Forsynets Naade» at prinsen vart i landet og gjekk i brodden for å forsvare og sikre det. Forsynet refererer til Guds omsorg for mennesket, og blir gjerne nytta i tilfelle der Gud eller guddommelege krefter kjem menneske til hjelp i ein vanskeleg situasjon.

ValkyrkjeriNordland:Venstre:Holkyrkje.Foto:HåvardDahlBratrein.Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Høgre:Eveneskyrkje.Foto: www.kirkesøk.no.

Nederst:Værøykyrkje.Foto:HåvardDahlBratrein.Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

38

Elles er dette ei haldning som det finst mange døme på reint allment i 1814. Religionens integrerande kraft i samfunnet var sentral. Christian Frederik avsluttar bispe-rundskrivet med å streke under prestane sin innverknad på allmugen: «Jeg stoler ved denne, som ved alle Leiligheder, paa Præsteskabets gavnlige Indflydelse paa Allmuen, til at opflamme den varme Følelse for Fædrenelandets den gode

Sag». Prinsen rekna altså prestane som sine allierte i haldningskampen for den politiske linja si.

Elles finst det frå begge dei nordlege amta døme på meir eller mindre likelydande adresser. Som oftast gjeld det mellom hovudsokn og anneks, som hadde same prest. Men det kan òg vere likskap mellom fleire kyrkjelydar i eit større område. I adressene til

Alten-Talvik, Hammerfest og Måsøy er det store likskapar, det same gjeld for Nordlands vedkommande adressene til Bø, Hadsel med Sortland og Øksnes og Lødingen og Ofoten. Når det gjeld dei to siste prestegjelda, må forklaringa vere at dei delte prest, Hans Friderich Allern, noko som igjen viser den avgjerande innverknaden som sokneprestane hadde på innhald og utforming av adressene.

OppsummeringDenne gjennomgangen tyder på at patriotismen i 1814 ikkje var mindre i Nord-Noreg enn elles i landet. Hyllinga av prins Christian Frederik og takksemda mot han er like tydeleg uttrykt i Nord-Noreg som i sør. Prinsens sjølvstendelinje har støtte også her. Det kan vere at manglande tiltale av prinsen i fleire fullmakter frå Nordland kan vise ei meir kritisk haldning, men det er vanskeleg å prove. Det same gjeld dei to fullmaktene frå Nordland som tydeleg adresserer dei mykje vanskelege økonomiske og sosiale kåra. Fyrst og fremst var dei eit rop om hjelp i ein svært vanskeleg humanitær situasjon.

Fullmaktene er forma ut av prestane, men kan vanskeleg ha vore heilt laus-rivne frå og i utakt med folkeviljen. Dei

ChristianVIsbibelfrå1740.Medskuleforordninga i 1739 var siktemålet at folkskullekunnelesetilkonfirmasjonen.Deiflestelasbibelutdragasomvarteknemedisalmebøkene;biblarbleiallemannseigefyrstutpå 1800-talet. Foto: Mari Karlstad. Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

39

synest å gje uttrykk for den stemninga som rådde, og dei syner at Nord-Noreg var ein integrert del av riket, med dei same dominerande haldningane som elles i landet.

Kjelder og litteratur:Arntzen, C. og Arntzen, K. A.: Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m. Indeholdende Aarene 1814, 1815 og 1816. Christiania 1837.

Bergsgård, Arne: Året 1814. I. Grunnlova. Oslo 1943.

Bergsgård, Arne: «Valadressene til Christian Frederik». Historisk Tidsskrift 1943–46.

Dyrvik, Ståle: Året 1814. Oslo 2005.

Jæger, Tycho C.: «Valgene til Riksfor-samlingen». Historisk Tidsskrift 1916.

Nielsen, Yngvar: «Christian Frederik og valgene til Eidsvoldsforsamlingen». Videnskapsselskabets Forhandlinger for 1915.

Olafsen, Arnet og Birch-Reichenwald, Kr. (red): Riksforsamlingens forhand-linger. 2den del adresser og fuldmagter. Kristiania 1914.

Sjå elles litteraturliste til Einar Niemis artikkel.

Hallgeir Elstad er dr. theol. og professor II i teologi (kyrkjehis-torie) ved UiT, Norges arktiske universitet. Han har særleg arbeidd med norsk

kyrkjehistorie på 1800- og 1900-talet. Han har mellom anna skrive lærebøker i kyrkjehistoriefaget. E-post: hallgeir.elstad@teologi.uio.no

Nærmare om fullmakteneLenge trudde ein at dei nordnorske fullmaktene vart tapt, men i 1915 kom dei for ein dag. Dei frå Nordland vart funne blant uordna arkivsaker i Stiftsarkivet i Trondheim, medan fullmaktene frå Finnmarks amt vart oppdaga i arkivet hos stiftamtmannen i Tromsø. Fullmaktene frå Sør-Noreg, som var leverte på Eidsvoll-forsamlinga, vart prenta alt i 1814. I 1914 vart dei gjevne ut på nytt. Fullmaktene frå Nord-Noreg vart prenta i eit tilleggsband til Riksforsamlingens forhandlinger i 1918. For heile landet finst det om lag 430 fullmakter. Frå Nord-Noreg er talet 35, 17 frå Finnmarkens amt og 18 frå Nordland. Frå Nordland manglar fullmakter frå sju av dei i alt 25 preste-gjelda: Alstahaug, Borge, Brønnøy, Folda, Gildeskål, Hemnes og Steigen. Ei mogleg forklaring kan vere at det her ikkje vart gjort val, berre avlagt eid. Men det kan òg vere at fullmaktene frå desse sju prestegjelda har kome bort.

Då fullmaktene var formulert av prestane, kan det vere nærliggjande å gå ut frå at det i første rekkje er meiningane og haldningane deira dei uttrykkjer. Samstundes vil det vere rimeleg å tenkje seg at prestane ikkje kunne skrive kva som helst utan å kome på kant med kyrkjelydane. Adressene måtte godtakast av dei som skreiv under, og dermed måtte dei venteleg òg spegle tankar og haldningar i folket.

Språket viser elles slektskap med embetssøknadene som prestane skreiv til kongen. Det var lange tradisjonar for korleis ein skulle uttrykkje seg i denne typen dokument. Språket var kjenneteikna av underdanig og nærast krypande vendingar i høve til kongen. Generelt er adressene likevel langt meir høgtidssame og patriotiske i stilen, noko som svarar til den situasjonen dei har vorte til i.

40

Grunnloven av 1814 kom til i en ekstraordinær situasjon, en unntakstilstand, noe de fleste forfatninger gjør. Men Grunnloven fikk ingen bestemmelse om hva som skulle skje hvis den ikke

kunne fungere normalt. Etter 1814 har flere kriser ført til nye oppfatninger om Grunnlovens karakter, likevel er det vanlig å si at Grunnloven er den samme. I dag foreligger forslag om å innføre

en uttrykkelig hjemmel for unntakstilstand, aktualisert ikke minst av vår tids terrortrussel.

Grunnlovensyttergrenser: Unntakstilstand og forfatning

Dag Michalsen

D en 22. juli 2011 skjedde det en terrorhandling i Norge der det i noen minutter

etter bombeeksplosjonen mot Regjeringsbygget var uklart hvilket omfang og hvilken karakter dette

hadde: Hva slags angrep var egentlig blitt rettet mot statsmaktens sentrum? I det øyeblikk inntrådte det som i norsk statsrett kalles konstitusjonell nødrett, en forfatningsrettslig kompetanse som først ble skapt på 1900-tallet og som

gir norske myndigheter rett til å utøve myndighet og foreta inngrep som de ellers ikke har etter Grunnloven. Denne retten oppstår i norsk rett ipso jure, uten forutgående vedtak, og når den faktiske situasjonen ikke lenger tilfredsstiller kravet til konstitusjonell nødrett, forsvinner denne ekstraordinære myndighet. Slik var det også den dagen, den 22. juli, for meget snart forstod man at det var tross alt var begrenset, at ikke hele landet var forsatt i en krise, om enn i sorg. Derfor har myndighetene også slettet uttrykket konstitusjonell nødrett fra 22. julis ellers så mangfoldige vokabular.

Etter bombeangrepet i regjeringskvartalet 22.juli2011haddemyndigheteneenkortstund kompetanse til å foreta inngrep som ellersergrunnlovsstridige.Dennemyndig-heten falt bort da det tross alt begrensede omfanget av angrepet ble klarlagt.Foto:©LucaKleve-Ruud/Samfoto.

Ottar 299 – 2014 (1): 40-47

41

Men hendelsen selv, koblingen av terror og statsmakt, går rett inn i det som har vært så sentralt det siste tiåret, nemlig vestlige staters møte med det som gjerne kalles internasjonal terrorisme, særlig etter 11. september 2001. Denne koblingen har utløst de mest omfattende nasjonale og internasjonale reguleringer av det vi kort kaller unntakstilstand, som igjen begrunner ekstraordinære tiltak som forfatningene normalt ikke gir. Samtidig har nettopp disse ordningene utløst viktige debatter om forholdet mellom rettsstatlighet og det som lett kan bli dens motsetning, nemlig sikkerhetsstatlighet.

Denne unntakstilstandspraksis og diskusjonen rundt den har en sammensatt og lang historisk bakgrunn. Det dreier seg om et vedvarende og iboende forfatningsteoretisk dilemma: møtet mellom forestillingen om normaltilstandens selvsagthet og denne normaltilstandens faktiske skjørhet, ja stadige sammenbrudd, i flukten inn i sikkerhetsstatligheter. Fra et liberalt ståsted blir spørsmålet om formålet med en stadig økt sikkerhetsstatlighet er å gjeninnføre rettsstatlighet eller snarere å forsterke sikkerhetsstatlighet? Rettsstatlighetens ideale unntakstilstand

ble formulert da rettsstatlighet ble skapt som del av forfatningsideologien rundt 1800. Denne ideale unntakstilstand ble nettopp forstått som et unntak, en midlertidig tilstand som skulle tilbakeføres til det normale som ble uttrykt av forfatningen.

De fleste stater har mer dramatiske historier enn den norske. Den norske statshistorien og forvaltningsutviklin-gen etter 1814 har vært preget av en høy grad av stabilitet og kontinuitet. Bare den tyske okkupasjonen 1940–45 representerte en fullstendig opphevelse av Grunnlovens normalfunksjon. Men fordi statshistorien har vært så stabil, har vi nok undervurdert betydningen av de mange mindre krisene for norsk

forfatningsutvikling, kriser som over tid endret vår forståelse av Grunnloven. Derfor kan det være interessant å betrakte Grunnloven med hjelp av modellen normaltilstand/unntakstil-stand.

Grunnloven kjenner ikke begrepet unntakstilstand. Hverken i 1814 eller senere har dette uttrykket blitt del av det forfatningsrettslige vokabular. Likevel finnes det i Grunnloven bestemmelser som faller inn under uttrykket: Mest åpenbart gjelder dette ved reguleringen av angrep på «Stortingets Frihed og Sikkerhed» (Grl. § 85), eller det dreier seg om forstyrrelser av den «offentlige Rolighed» (Gr.l § 99,2). Historisk har også Grl. § 17 om «provisoriske

OppgjøretmedSelmer-ministeriet,densiste«embetsmannsregjering», ble gjennomført i rettslige former gjennom riksrettssaker mot hver enkelt statsråd i 1883 og 1884. Riksrettssaken innledet overgangen til parla-mentarisme etter 1884, men parlamentarisme ble ikke grunnlovsfestet.Fra Google.

42

anordninger», som gir en foreløpig lovgivningsmakt til Kongen, hatt betydning for beslutninger som fraviker Grunnlovens normalorden. Av særlig betydning er formkravene i Grl. § 112 som sier at Grunnloven bare kan endres etter et mellomliggende stortingsvalg, og at det ikke må stride mot Grunnlovens ånd og prinsipper.

Hvis vi bruker uttrykket «unntaks-tilstand» som en samlebetegnelse for grunner for å fravike Grunnlovens normalorden, kan en unntakstilstand vise seg i formell fravikelse av Grl. § 112, slik som grunnlovsvedtakene som ledet til Unionsgrunnloven (Novembergrunnloven) høsten 1814 og ved unionsoppløsningen i 1905. Den kan også vise seg som en mer eller mindre akseptert faktisk fravikelse av andre av Grunnlovens bestemmelser. Mest berømt er nok innføringen av parlamentarismen etter 1884 som ikke hadde hjemmel i Grunnloven. På 1920-tallet dukket så

uttrykket ‘konstitusjonell nødrett’ opp, et uttrykk som i praksis ble akseptert av Stortinget og som derfor i hvert fall fra etter 1945 har hatt en sikker konstitusjonell status. Men siden den er uskrevet, har den usikkert omfang og innhold. Derfor ligger det nå forslag på Stortingets bord fra Menneskerettighets-utvalget av 2011 om å innføre en regel om unntakstilstand i Grunnloven selv.

Hva er unntakstilstand? Unntakstilstand er et vagt uttrykk. For det første må det skilles mellom unntakstilstand som et faktisk fenomen (en naturkatastrofe, en krig eller et sosialt opprør) og unntakstilstand som et rettslig forhold som defineres gjennom en stats rettsorden. Å kalle noe en unntakstilstand har alltid denne doble betydningen: Dels at et faktisk forhold (som en krig) representerer en slik tilstand, dels at denne tilstanden gir myndighetene rett til å erklære at denne tilstanden gir hjemmel for visse inngrep.

For det andre må det skilles mellom normaltilstand og unntakstilstand. Dette skillet kan synes opplagt, men er alt annet. Det er ikke mulig å oppstille noen

klare kriterier for når en faktisk tilstand i et samfunn, i relasjon til en forfatning, er «normal» eller et «unntak». Og para-doksalt nok blir de fleste forfatninger til i unntakstilstander, men skal fungere i normaltilstander. Slik var det i hvert fall med den norske Grunnloven på våren 1814 da Eidsvollsforsamlingen i folkerettslig forstand var et opprør. Slik var det også samme høst da Novembergrunnloven var et resultat av krig med Sverige og stormaktpress. Derfor oppstår spørsmålet om på hvilket rettslig grunnlag unntaket kan defineres og, ikke minst, hvem det er i staten som har myndighet til å definere og (som det ofte heter) å erklære unntakstilstand. Det dreier seg om staters forskjellige former for å rettsliggjøre unntakstilstanden, som igjen er avhengige av den aktuelle retts- og forfatningsorden. I Norden har Sverige og Finland uttrykkelig regulert dette i deres nye forfatninger, Norge, Island og Danmark har det ikke. Dette har igjen å gjøre med forfatningenes historiske kontekster.

Et historisk tilbakeblikk Den rasjonalistiske naturrettens begrunnelse for statsdannelse fra og med midten av 1600-tallet representerte et nytt systematisk grep om forholdet mellom en politisk normaltilstand og unntakstilstand. Tidligere i europeisk statspraksis og statsteori var dette gjerne uttrykt gjennom visse nødvendig-hetsformler, og ellers fantes det få eller ingen begrensninger i kongemaktens myndighet til å gripe inn i det den definerte som ekstraordinære situa- sjoner. I den rasjonalistiske naturretten

SomfølgeavkrigsnederlagetforSverigeogdennyeunionenmåtte17.maigrunnlovenforandres, uten at Grunnlovens formelle kravtilgrunnlovsendringerkunneoppfylles.Resultatet var den såkalte «Novembergrunn-loven»av1814.Dennebleigjenforandretpåkonstitusjonelt irregulær måte da unionen ble avviklet i 1905Fra Google.

43

Tilhøyre:ChristianMagnusFalsen(1782–1830) spilte en sentral rolle i utformingen av den norske Grunnloven. For 17. maigrunnlovens fedre var tanken at forfatningen skulle skape en politisk normalorden som var så sterk at det ikke var nødvendig å tenke unntak fra den.Ill.: Wikimedia Commons.

Til venstre: Thomas Hobbes (1588–1679), engelskpolitiskfilosof.Hobbesså«natur-tilstanden», kjennetegnet av alles krig mot alle,somdenyttersteunntakstilstandensomdet var suverenens forpliktelse å oppheve. Senerevardetstatenselvsombleoppfattetsom trusselen, og som måtte hindres i å gå ut over sine rammer.Ill.: Wikipedia.

ble det utviklet et rettslig-politisk vokabular, slik som de sentrale ordene «naturtilstand», «samfunnskontrakt» og «statsdannelse» som gjorde det mulig å beskrive forholdet mellom normaltil-stand og unntakstilstand på en ny måte. Thomas Hobbes så naturtilstanden som den ultimative unntakstilstanden som suverenen var forpliktet til å oppheve. Naturtilstanden var formet av alles krig mot alle, en tilværelse fylt av konstant angst; og ut av denne unntakstilstand måtte det stiftes en sikkerhetsstat som samtidig ble forstått som en fredsstat uten borgerretter. Statsdannelse var i

denne modellen en overgang fra unntak til normalitet. Eller også: Unntaks-tilstanden lå utenfor staten, det lå i undersåttenes iboende tendens til anarki. Statsmaktens omfattende og konsen-trerte utøvende makt representerte en ny og nødvendig normalitet. På 1600- og 1700-tallet var staten vokst betydelig, med nye stående hærer, strammere forvaltnings- og kontrollapparat og marginaliserte stenderforsamlinger.

Den nye forfatningsstatens ideologer rundt 1800 fremholdt derimot forfatningen som uttrykk for stats- styrets normaltilstand, en normaltil-stand som aldri måtte fravikes. Dette er 1814-Grunnlovens modell. Mange liberale forfatninger mellom 1776 og 1849 unngikk bevisst å ta med ordninger som suspenderte eller opphevde

normalordningen. Særlig rettet disse ideologene blikket mot enevelde- filosofenes sammenveving av utøvende makt og normaltilstand, og de pekte på at den potensielle unntakstilstanden ikke fantes utenfor staten selv, slik enevelde-teoretikere så det. Snarere så forfatningsideologene den potensielle unntakstilstanden innenfor staten, i statens egne mekanismer, først og fremst i tendensen hos den utøvende makt til å tilrane seg stadig mer makt. Det dreide seg for det første om ordninger som nøytraliserte makt- fordelingsmekanismene slik at den

44

utøvende makt eller endog militæret fikk myndighet i strid med forfatningens normalorden. For det andre angikk det tiltak som suspenderte borgerlige rettigheter slik som ytringsfrihet, forbud mot tortur, og meget annet som lett blir ofret i unntakslignende situasjoner.

Den sentrale idé var denne: Forfatningen skulle i sitt formelle og materielle innhold uttrykke en så slitesterk politisk normalorden at det ikke ville bli nødvendig å tenke den helt eller delvis opphevd. Forfatningens uovertrufne

egenskaper skulle i seg selv bidra til å skape en sosial normalorden.

Disse konstitusjonsideologiske stridighetene preget første halvdel av 1800-tallet. Det utviklet seg en liberal skepsis til å hjemle mulighet til å erklæ-re unntakstilstand. Selv om forfatninger nok kunne hjemle kompetanse til å gjennomføre tiltak i unntakslignende tilstander, var det for denne forfatnings- ideologi ikke tale om formell opphevelse av forfatningen. Forfatningen skulle selv gi hjemmel til tiltakene, og tiltakene

skulle formelt sett ikke innebære noen opphevelse av forfatningens rettsstat-lige ordninger, verken maktfordeling eller borgeres rettigheter. Europeisk

Folkeavstemning om unionen 1905: Utenfor rådsstua i Tromsø. Under unionsoppløs-ningeni1905bleStortingetirealitetenen grunnlovgivende forsamling, og under folkeavstemningen om republikk eller kongedømme var selve statsformen for en stund opphevet.Foto:BoyeStrøm.TromsøMuseum–Universitetsmuseet.

45

forfatningshistorie i andre halvdel av 1800-tallet – for ikke å snakke om første del av 1900-tallet – viser at dette ble en illusorisk politikk i mange land.

Unntakstilstand i norsk statsrett etter 1814Gjennom store deler av 1800-tallet ble den norske forfatningen forstått som å være den samme Grunnloven selv om den gjennomgikk en god del forandringer. Dette gjelder de store forandringene som Stortinget gjorde høsten 1814 som følge av unionen med Sverige og som alle skjedde i strid med Grunnlovens formregler i § 112. Også kong Carl Johans mange forsøk på å forandre Grunnloven på 1820- og 30-tallet hadde sine effekter idet Stor-tinget langt på vei i praksis aksepterte kongens veto som nær absolutt. De mange unionskonfliktene fra 1860-tallet av skapte svært ulike oppfatninger av Grunnlovens karakter. Og ikke minst Riksretten av 1884 med den påfølgende langsomme rettslig-faktiske innføringen av parlamentarisme var i realiteten en lang unntakstilstand som ledet til en annen grunnlov enn den som var blitt skapt i 1814. All disse forandringene ble fortolket uten begrepet unntakstilstand. Snarere foregikk dette som en fortløpen-de fortolkning av hva den opprinnelige 1814-forfatningen «egentlig» skulle være. Dette er da også noe av styrken i Grunnloven, at den utøves som om det var den samme som ble vedtatt i 1814.

Dette kan undersøkes litt nærmere ved en nærlesing av forholdet mellom normaltilstand og unntakstilstand i

1905. Stortingets 7. juni-vedtak gikk ut på at Stortinget, som følge av at den konstitusjonelle kongemakten hadde opphørt å fungere, konstaterte, som et fullbyrdet faktum, at unionen med Sverige derved også var opphørt. Men da oppstod det et nytt spørsmål. Siden svært mange paragrafer i Novem-bergrunnloven angikk unionen med Sverige – skulle da disse være gjeldende bestemmelser helt til Stortinget kunne endre disse etter reglene i § 112, altså etter et nytt stortingsvalg? Eller hadde Stortinget myndighet i kraft av den unntakstilstand som rådet i 1905 til bare å redigere Grunnloven uten 112-vedtak og bringe den tilbake til situasjonen før høsten 1814? At det forelå en unntaks-tilstand synes åpenbart – ja statsformen var i flere øyeblikk suspendert, bl.a. under selve folkeavstemningen om det skulle være republikk eller konge- dømme.

Stortingets syn var at 7. juni-vedtaket om Kongens avsettelse og unionens oppløsning hadde ført til at Novembergrunnlovens tekst motsa den nye selvstendige statens forfatningsrett. I Grunnloven stod det mye om unionen mellom Norge og Sverige som nå var oppløst. Konsekvensene av 7. juni-vedtaket ble formulert i unntaks-tilstandens vokabular – Stortinget benyttet sin rett «kun i den utstrækning som det for øiblikket var absolut paakrævet». Stortinget stod i en unik situasjon der Grunnlovens bestemmelser var suspendert fordi det ennå ikke var truffet vedtak om hvordan de foreldede unionsbestemmelsene skulle opphøre og hvordan de nye skulle komme til.

Det var to grunnspørsmål som måtte løses: Det ene var formen for en autentisk fortolkning av hvilke grunnlovsbestemmelser som ikke lenger gjaldt og hvilke som gjaldt? Eller skulle Stortinget erklære grunnlovstekstene som endret, i form av opphevelser og nye tillegg, altså i strid med Grl. § 112? Det andre var det materielle valget: Hvilke bestemmelser måtte endres eller fjernes, og hvilke bestemmelser kunne utstå til en ordinær formell endring? Stortinget var i realiteten en grunnlovgivende forsamling, men uten å si det i klartekst. Stortinget var den fullstendige suveren som hadde kunnet endre Grunnloven uten at noen hadde kunnet gripe inn, i hvert fall ikke før neste stortingsvalg.

Det første spørsmålet gjaldt altså formen på Stortingets handling. Ett synspunkt var at Stortinget bare skulle fastslå den ordlyd som fulgte av 7. juni-vedtaket. Et annet var at Stortinget ikke kunne godta at ordlyden allerede var endret gjennom dette vedtaket, og derfor bare skulle erklære hvilket nytt innhold Grunnlovens bestemmelser nå hadde fått. Juss-professor Francis Hagerup – som hadde vært statsminister inntil Chr. Michelsen overtok i mars 1905 – bidrog i debatten til å forene de to synspunktene: Unntakstilstanden ga Stortinget kompetanse til innholdsmes-sig å forandre Grunnloven. Avledet av denne kompetanse fikk nå Stortinget myndighet til å redigere den materielle forandringen i en gitt ordlydsform. Det som «nu virkelig sker», sa Hagerup, er at Stortinget «bestemmer lydelsen i henhold til» 7. juni-beslutningen.

46

Hagerups innledning til Stortingets vedtak ble da denne: «For at bringe grundlovens lydelse i overensstemmelse med stortingets beslutning af 7 de juni 1905, bestemmes» følgende.

Selv i en så ekstrem situasjon som i 1905 ville Stortinget nødig erklære at Grunnloven var satt til side – ja tvert i mot: Stortinget bestrebet seg på å utøve rollen som en lojal grunnlovsfortolker og følgelig fastholde Grunnlovens identitet selv i en slik situasjon. At 1905 forsatte Grunnloven over i en unntakssituasjon, er rimelig klart. Og Stortinget oppfattet at denne unntakssituasjonen ga det økte fullmakter til å endre forhold det ellers aldri kunne ha gjort noe med. Men Stortinget unnlot å gå særlig mye lenger enn det 7. juni-vedtaket selv ga føringer for. Og dette er da også typisk for den

institusjonelle stabilitet og kontinuitet som kjennetegner norsk statsliv.

Ideen om Grunnlovens evige kontinu-itet fikk vanskeligere kår utover på 1900-tallet. Første verdenskrig hadde store konsekvenser for den europeiske statsstruktur og forfatningsorden, med massiv overføring av lovgivnings- og annen styringskompetanse fra nasjonal-forsamlingene til den utøvende makt. På samme tid stod debattene i Tyskland om Weimarforfatningens artikkel 48 som ga Rikspresidenten omfattende unntaks-tilstandsfullmakter, og som skulle lede til århundrets verste katastrofe med innføringen av naziregimet. Dette gikk ikke upåaktet hen i norsk statsrett. Under riksrettssaken mot Abraham Berge i 1926–27 ble henvisningen til konstitusjonell nødrett for første gang

formulert, noe som igjen fant veien inn i Frede Castbergs statsrettsbok, med mange tyske kilder. Den tyske okkupasjonen 1940–1945 var den mest dramatiske unntakstilstand i landets historie. Og følgelig var den sentrale Elverums-fullmakten av 9. april, som ga fullmakten fra Stortinget til Regjeringen inntil Stortinget kunne fungere normalt igjen, det skarpeste uttrykk i norsk statsrettshistorie for en unntakstilstand som kunne begrunne massive unntak fra Grunnloven. Dette vedtaket ble igjen fordypet gjennom den tyske okkupa-sjonen og den norske statens virke fra London. Nettopp disse erfaringene gjorde at læren om «konstitusjonell nødrett» fikk en så stor betydning i ettertid. For nå ble også tidligere brudd i norsk forfatningshistorie, i 1814, 1884 og 1905, tolket gjennom denne læren.

Etter 1945 kom det til en rekke nye rettslige ordninger der unntakstilstand var tema. Det gjaldt både internasjonale

1940–1945 er den mest dramatiske unntakstilstand i vår historie. Bildet viser regjeringsmedlemmer utenfor bispegården i Tromsø. Her etablerte regjeringen seg den 19.mai,ogherfrabledetfrieNorgestyrtde neste tre ukene, inntil evakueringen til EnglandmedkrysserenDevonshireden7.juni.IElverumhaddeStortingetutstyrtregjeringen med fullmakter som kunne begrunne massive unntak fra Grunnloven. Denneerfaringengjordeatlærenom«konstitusjonellnødrett»fikkgjennomslag,og læren ble brukt til å tolke også tidligere brudd i norsk forfatningshistorieFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

47

Dag Michalsen, dr. juris, professor i rettshistorie ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og leder der forsker- gruppen Rett, samfunn

og historisk endring. Professor II i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Tromsø siden 1998. Hovedredaktør for bokserien Nye perspektiver på Grunnloven 1814–2014, Bind 1–6 (Pax forlag 2013–2014). Blant hans øvrige seneste publikasjoner er Romerrettsi-deologi (2008), Rett. En internasjonal historie (2011) og Norsk rettstenkning etter 1800 (2013), alle på Pax forlag. E-post: dag.michalsen@jus.uio.no

rettslige ordninger, som Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950), og nye forfatninger som fulgte av de mange statsomveltningene etter 1945. Den kalde krigen, med røtter tilbake til mellomkrigstidens sosiale konflikter, skapte en slags permanent begrunnelse for unntaksordninger i mange land, slik som i den norske beredskapslov-givningen. 1945 utløste også den lange prosessen av avkolonialisering som både avdekket og skapte en rekke unntakstilstandsregimer i koloniene, enten dette var i Afrika eller i Europa selv, som Irland.

Det sentrale spørsmålet for de liberale forfatningene har vært om forfatningen selv bør gi anvisning på at unntaks-tilstander kan begrunne avvik. Den uskrevne konstitusjonelle nødrett er alt for vag. Men den liberale tradisjonen har alltid vært urolig for å hjemle formelt retten til å suspendere Grunnloven fordi det kan friste den utøvende makt til å gå lenger enn nødvendig. Mange land har derfor valgt ikke å ha slike unntaksbestemmelser. I Norge har nå Menneskerettighetsutvalget gått en annen vei. I dets rapport av 19. desember 2011 foreslås det innført en ny bestemmelse i Grunnloven (som ny § 116) som lyder:

«Rettighederne i denne Grundlov kunne ikke fraviges, medmindre der træffes Beslutning om midlertidige Undtagelser naar en bekjendtgjort Krigs- eller Krise-tilstand gjør det aabenbart nødvendigt for at sikre Demokratiet, Retsstaten eller Rigets Existens. Der kan i intet Tilfælde træffes Beslutning om at fravige §§ 93,

96 og 99 første Punktum. Tilsvarende gjælder for § 97 ved Spørgsmaal om Straf.»

Dette forslaget bygger videre på Den europeiske menneskerettighetskon-vensjonens (EMK) Artikkel 15 som åpner for å fravike EMK under visse situasjoner og for visse rettigheter. Derved vil den norske Grunnloven få en ny karakter, med en uttrykkelig hjemmel for at en viss unntakstilstand («Krigs- eller Krisetilstand») kan begrunne unntak fra Grunnloven. Hvis denne bestemmelsen hadde eksistert 22. juli 2011, er det ikke godt å si om den hadde blitt brukt. Men hvis denne grunnlovsbestemmelsen blir vedtatt, vil fremtidige myndigheter ha et nytt styringsinstrument i ekstreme situasjoner. Da er vi ved Grunnlovens yttergrense.

Emnet for denne artikkelen er mer utførlig behandelt i Dag Michalsen (red), Unntakstilstand og forfatning. Brudd og kontinuitet i konstitusjonell rett (Oslo: Pax forlag, 2013), som også inneholder en fyldig litteraturliste.

For mange småbruk ble tohjulstraktoren den første muligheten til motorisert dri. På gården Løkkenes på Tussøy ble hesten Netta i 1964, etter 30 års trofast tjeneste, erstattet av en Bucher tohjulstraktor. Her pløyer brødrene Hans og Svein Brox potetland en vårdag i 1970. Fotogra�et viser kontinuitet og endring i arbeidet på gården. Hesteredskapene etter Netta har blitt traktorredskap. Kassen på bikkvogna er �ernet, og vogna har blitt modi�sert med nytt drag i stedet for sjeker. Setet som Hans sitter på, er hentet fra heste-slåmaskinen, og bak styrer Svein hesteplogen. Denne opp�nnsomme tilpasningen av gamle redskaper er et utslag av en kultur hvor man i uminnelige tider hadde vært nødt til å være sjølhjulpen for å overleve. Møte med ny teknikk kunne likevel være utfordrende. Det var derfor ikke tilfeldig at tohjulstraktoren på folkemunne ble kalt “bón-temmarn”.

Fotograf: Jan Brox Motiv: PløyingTid: Mai 1970Sted: Løkkenes, Tussøy, Troms

Hen

tet f

ra F

otoa

rkiv

et, T

rom

sø M

useu

m –

Uni

vers

itets

mus

eet w

ww.

unim

us.n

o/fo

to

Sveinulf Hegstad, fotoarkivar

F O T O G R A F I E T

Skatten ble funnet i Tromsø høsten 2005, og datert av arkeo- logene til ca 900 e.Kr.

Kopi av motiv fra Sølvskatten

Foto

: Jun

e Å

shei

m©

Trom

sø M

useu

m –

Uni

vers

itets

mus

eet

Foto

Søl

vska

tten

: Jor

unn

Mar

ie R

ødli,

TM

U L

ayou

t: Er

nst H

øgtu

n©Tr

omsø

Mus

eum

– U

nive

rsite

tsm

usee

t Tidløse gaveideer i museumsbutikken!

Lars Thør ingsvei 10 , 9006 Tromsø • T l f 77 64 50 01 • shop@tmu.uit .no

ISSN

0030-6703

ReturadresseOttar, Universitetet i Tromsø, Norges artiske universitet, Postboks 6050 Langnes, 9037 TromsøE-post: ottar@uit.noInternett: http://uit.no/ottar

Frå feiringa av hundreårsjubileet for grunnlova, Tromsø 1914.

Det norske opprøret mot Kielfreden blei organisert ved at kyrkjelydane rundt i landet skulle sverje truskap til regenten Christian Frederik og velje utsendingar til ei valsamling i kvart amt. Denne skulle så velje representantar til den grunnlovgjevande forsamlinga på Eidsvoll. Frå Karlsøy blei det vald to utsendingar, og det blei presisert at den eine, Henrich Jensen, var sjøsame («søefind»). Biletet viser stemmesetelen til Jensen frå valet i Tromsø 1. august. Som for mange andre er setelen fylt ut av ein embetsmann og signert «m.p.h. Pen», «med paaholden Pen».