grønn maritim presentasjon av foreløpige bereginger · • i figuren til høyre viser vi hvordan...

NOTAT: SYSSELSETTINGSEFFEKTER AV OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017, MED PROGNOSER

FOR 2018 OG 2019

Menon-publikasjon XX/2019

Av Sveinung Fjose og Jonas Erraia

Menon-notat 61/2019: Av Sveinung Fjose, Per Fredrik Forsberg Johnsen, Frikk Medalen og Jonas Erraia

• Innledning og oppsummering s 3

• Kapitel 1: Ringvirkningsanalyser s 8

• Kapitel 2: Populasjonsbaserte analyser s 18

• Kapitel 3: er olje- og gassnæringen viktig for mindre sentral strøk s 28

• Vedlegg: Fylkesvise oversikter s 33

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2

• I dette notatet gjennomgår Menon de mest brukte analysene av sysselsettings- og verdiskapingseffekter av norsk olje- og gassnæring. Analysene består i hovedsak av to typer analyser:

- Ringvirkningsanalyser. I disse analysene beregner man effekten av operatørenes drifts- og investeringskostnader i hele verdikjeden, ofte i 10-12 ledd bakover.

- Populasjonsbaserte analyser: I disse summeres sysselsettings- og verdiskapingseffekter kun blant operatørene og leverandørindustrien til olje- og gassnæringen. En stanser altså å beregne effekt etter ledd to i analysen.

• I figuren til høyre illustreres forskjellen på de to analysene.

• Fordi verdiskapingsanalysene stanser med å måle effekt etter ring 2, er de totale effektene målt i verdiskapingsanalyser naturligvis mindre enn det som måles i ringvirkningsanalyser.

• Populasjonsbaserte analyser egner seg til å fortelle noe om hvordan en næring er geografisk spredt i regioner, mens en ringvirkningsanalyse er best egnet til å vurdere en nærings totale betydning for sysselsetting og verdiskaping i ulike ledd i verdikjeden.

• I en ringvirkningsanalyse fant Menon at sysselsettingseffektene av olje- og gassnæringen var på om lag 220 000 i 2017.

• I en verdiskapingsanalyse for Nærings- og fiskeridepartementet fant Menon at sysselsettingen i olje- og gassnæringen, inkludert leverandørindustrien, var på om lag 137 000 sysselsatte.

INNLEDNING OG OPPSUMMERING

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3

Operatører Operatører

Ring 1: leverandører Ring 1: Leverandører

Ring 6-12: Lite spesialiserte

leverandører/generelt norsk næringsliv

Ring 3: mindre spesialisert leverandører

Ring 2: leverandører Ring 2: leverandører


Ring 5: Lite spesialiserte leverandører

Populasjonsbaserte analyser Ringvirkningsanalyser

• Notatet er utarbeidet i dialog med Olje- og energidepartementet.

• Notatet er utarbeidet innenfor en ramme av 40 timeverk, og baserer seg i stor grad på arbeid Menon har gjennomført i andre prosjekter.

• Notatet inneholder først en presentasjon av ringvirkningsanalysene for olje- og gassnæringen. Deretter viser vi resultater av populasjonsbaserte analyser. Avslutningsvis drøfter vi hvorvidt olje- og gassnæringen er overrepresentert i mindre sentrale deler av Norge.

• I vedlegg til rapporten viser vi resultater av populasjonsbaserte analyser på fylkesnivå. I vedlegget presenterer vi også lister over største bedrifter innen olje- og gassnæringen for hvert fylke.

INNLEDNING OG OPPSUMMERING

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4

Kapittel 1: Ringvirkningsanalyser av olje- og

gassnæringen

• I dette kapittelet vil vi gjennomgå:

- Hva er grunnlaget for beregning av sysselsettingseffekter?

- Hvilke modeller en har for beregning av sysselsettingseffekter?

- Hvilke resultater SSB og Menon har beregnet for 2017?

- Estimater på sysselsettingseffekter i 2018 og 2019.

BESKRIVELSE AV DE ULIKE RINGVIRKNINGSMODELLENE

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6

Kapitel 1.1

Kilder til ringvirkninger av olje- og gassnæringen

• I hovedsak er det fire kilder til sysselsettingsvirkninger av olje- og gassvirksomheten, hvorav tre av dem er knyttet til aktiviteten på norsk sokkel:

• Lønnskostnader til ansatte blant operatørene

• Operatørenes kjøp av varer og tjenester i forbindelse med drift

• Operatørenes kjøp av varer og tjenester i forbindelse med investeringer

• Leverandørindustriens leveranser til drift og investeringer på andre lands sokler

Data om effekter fra norsk sokkel

• Data om totale drifts- og investeringskostnader på norsk sokkel produseres jevnlig av SSB og Oljedirektoratet. SSB (2018) og Menon (2019) har basert seg på SSBs anslag på drifts- og investeringskostnader, presentert i SSB-tabellene 09183 og 09170.

- Disse dataene skiller seg fra dataene presentert av Oljedirektoratet på norskpetroleum.no ved at også investeringer i petroleumsrelaterte bygg på land er inkludert.

- I figuren til høyre viser vi omfang av produktinnsats (tilsvarende driftskostnader) og investeringer i perioden 2010 til 2018-

HVA SKAPER RINGVIRKNINGER I OLJE- OG GASSNÆRINGEN?

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8

Effekter fra norsk sokkel

Effekter andre sokler

-

100

200

300

400

500

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Mill

iard

er k

ron

er

Produktinnsasts

Investeringer

• Som det går frem av figuren har samlede drifts- og investeringskostnader først økt markant frem mot 2015, for deretter å falle markant. Det er i særlig grad investeringene som fluktuerer, mens driftskostnadene er relativt stabile

Figur 1: Produktinnsats og investeringer på norsk sokkel iperioden 2010 til 2018 i løpende priser. Kilde: SSB 2019

Data om eksport til andre lands sokler

• I de ringvirkningsmodeller som benyttes for å beregne sysselsettingseffekter av drift og investeringer på norsk sokkel, trekker man ifra den delen av drifts- og investeringskostnadene som retter seg mot utenlandske aktører, altså importen

- Gjennom import legger altså olje- og gassvirksomheten i Norge grunnlag for betydelig sysselsetting og verdiskaping også i andre land.

- Menon (2019) har beregnet disse effektene for Norsk olje- og gass. Analysen vil publiseres høsten 2019

• Gjennom krevende leveranser til norsk sokkel har norsk leverandørindustri utviklet unik teknologi. Denne teknologien legger grunnlag for en betydelig eksport

- På samme måte som vi trekker fra drifts- og investeringer som går til import ved beregning av effekt fra norsk sokkel, er det naturlig å legge til den effekt som kommer som følge av norsk leverandørindustris eksport til andre sokler

- At teknologien som eksporteres i hovedsak er utviklet gjennom leveranser til norsk sokkel taler ytterligere for dette

- Menons (2019) analyse skiller seg fra SSBs (2018) ved at effektene av eksport er tatt med i Menons analyse, mens den er utelatt i SSBs

• Data om eksport fra offshore leverandørindustri publiseres ikke av SSB. Rystad (2015, 2016, 2017, 2018 og 2019) og Menon (2014, 2015, 2016, 2017, 2018 og 2019) har imidlertid over lengre tid kartlagt eksporten fra offshore leverandørindustri

- Menons har noe høyere estimat på eksport fra offshore leverandørindustri enn Rystad. Bakgrunnen for høyere estimater ligger i at Menon har definert med av eksporten av maritim utstyrsleveranser som olje- og gassrelatert.

• I figuren på siden vises anslag på eksport fra offshore leverandørindustri i 2017

EKSPORT FRA ANDRE LANDS SOKLER

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 9

-

10

20

30

40

50

60

70

80

Mill

iard

er k

ron

er

Figur 2: Eksport fra offshore leverandørindustri fordelt på undernæringer i 2017. Kilde: Menon Economics regnskapspopulasjon 2019

Kapitel 1.2

Modeller for beregning av ringvirkninger av olje- og gassnæringen

• Gjennom kjøp av varer og tjenester har èn bedrifts aktivitet effekt på andre bedrifter. Hvor stor denne effekten er, kommer an på omfanget av kjøp av varer og tjenester, samt i hvilken grad kjøpene rettes mot innenlandsk bedrifter eller forekommer ved import.

• Gjennom å benytte SSBs kryssløpsmatrise er mulig å matematisk beregne de totale effektene av en bedrifts eller en nærings kjøp av varer og tjenester. SSBs kryssløpsmatrise viser hvordan 64 ulike næringer kjøper og leverer varer og tjenester til hverandre, samt i hvilket omfang hver enkelt av disse næringene importerer fra utlandet. Gjennom bruk av kryssløpsmatrisen byttes såkalte ringvirkningsmodeller

• For olje- og gassnæringen er det i stor grad fire modeller som benyttes. - En illustrasjon av egenskapene ved modellene er vist i tabellen på siden

- På neste side har vi en tekstlig beskrivelse av modellen

HVILKE MODELLER BRUKES FOR Å BEREGNE EFFEKTENE?

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 1

SSB Menon SINTEF

KVARTS MODAG ITEM NOREG PANDA

Bygger på kryssløpået √ √ √ √ √

Langsiktig likevekstmodell? X √ X √ X

Beregner regionale effekter X X √ √ √

Tar med konsum- eller velferdseffekter?

X X X/√Fleksi-bel. Som regel ikke

X X/√Fleksi-bel

- SSBs modeller. SSB har i hovedsak to modeller som benyttes for beregning av økonomiske effekter:

- KVARTS: Dette er en modell for beregning av kortsiktige effekter. Modellen bygger på kryssløpet. Uten at dette er eksplisitt oppgitt av SSB, antar Menon at modellen er brukt ved beregning av nasjonale effekter av samlet olje- og gassvirksomhet i Norge.

- MODAG: Dette er en langsiktig økonomiske likevektsmodell. At modellen er langsiktig medfører at den har innebygget økonomiskemekanismer som gjør at økonomien alltid vil bevege seg mot en likevekt. Modellen ble brukt for beregning av økonomiske effekter på lang sikt av en åpning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for olje- og gassvirksomhet.

- Menons modeller:

- ITEM: dette er en modell som ligner KVARTs ved at den bygger på kryssløpet. I likhet med KVARTs antar modellen tilnærmet full sysselsetting, og tar derfor ikke med effekt av konsum.

- NOREG: dette er en langsiktig likevektsmodell som ligner MODAG. Menons modell er imidlertid noe mindre omfattende, men har den styrke at den i motsetning til MODAG makter å beregne effekt på regionalt nivå.

- PANDA-modellen: Denne modellen bygger på kryssløpet, og er i stor grad bygget opp på samme måte som KVARTS og ITEM. Modellen har mulighet for at en også tar med effekt av konsum, samt effekt av økt skatteinngang på sysselsetting. Beregninger foretatt med PANDA kan derfor komme ut med vesentlig sterkere effekt på sysselsetting enn hva som er tilfellet ved bruk av KVARTS eller ITEM.

BESKRIVELSE AV MODELLENE

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 2

Kapitel 1.3

Resultater av beregning av ringvirkninger i 2017

NASJONALE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER FOR FOR OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 4

• For 2017 har Menon (2019) og SSB (2018) beregnet sysselsettingsvirkninger av drift og investeringer på norsk sokkel. Resultatene av beregningene vises i figuren til høyre.

• Begge beregninger har benyttet SSB-tabellene 09183 og 09170 som grunnlag for drifts- og investeringskostnader. Menon har imidlertid også tatt med effekten av eksporten fra norsk leverandørindustri.

• Da grunnlaget som Menon (2019) beregner sysselsettingseffekter av er høyere enn hva SSB bruker, finner Menon naturligvis sterkere effekt enn SSB.

- Menon finner totale effekter på 224 250 sysselsatte

- SSB finner totale effekter på 170 200 sysselsatte

• Samtidig må det understrekes at Menon i sin analyse finner noe lavere sysselsettingseffekt enn SSB for drift og investeringer på norsk sokkel.

- For drift og investeringer på norsk sokkel fant Menon en samlet sysselsettingseffekt på 153 000 sysselsatte.

- Menons anslag for norsk sokkel er 10 prosent lavere enn tilsvarende for SSB.

- Forskjell i resultater kan skyldes at Menon bruker nasjonalregnskapstall for 2017, mens SSB baserer seg på nasjonalregnskapstall for 2015. 0

50000

100000

150000

200000

250000

Menon SSB

Syss

elsa

tte

Ringvirkinger eksport andre sokler

Ringvirkinger norsk sokkel

Direkte

Totalt 224 250

Totalt 170 200

Figur 3: Beregnede sysselsettingseffekter i Menon (2019) og SSB (2018) av olje- og gassvirksomheten. Kilde: Menon Economics(ringvirkninger) (2019) og SSB (2018)

• Menons beregninger inneholder i motsetning til SSB en beregning av effekter på kommune- og fylkesnivå.

• Beregning av effekter på fylkes- og kommunenivå er gjort på bakgrunn av Menons populasjon av offshore leverandørindustri. I populasjonen har Menon alle regnskapstall for alle bedrifter innen offshore leverandørindustri. For å spre effektene har vi først distribuert de effekter vi finner i første og andre ledd etter omsetning i kommune. I kapitel 3 viser vi hvordan offshore leverandørindustri fordeler seg på fylker.

• Effektene fra 3. ledd og bakover er spredd etter en mekanisme hvor størrelse og avstand til næringsliv i nærliggende kommuner er avgjørende for effekten.

• I figuren til høyre viser vi hvordan sysselsettingseffektene sprer seg på norske fylker.

- Som det går frem av figuren er effekten sterkest i Vestlands-fylkene Rogaland og Hordaland, mens de er svakest i innlandsfylkene, Troms og Finnmark.

• Hvor stor effekt olje- og gassvirksomheten har i hvert fylke er imidlertid også en funksjon av størrelsen på næringslivet i fylket. I figur 5 har vi derfor vist hvor stor andel av sysselsettingen i privat sektor i hvert fylke som kan forklares med olje- og gassvirksomheten. Beregningen er gjort ved å dividere totale sysselsettingseffekter for hvert fylke med total sysselsetting i privat sektor i fylket.

- Som det går frem av figuren er andelen av sysselsetting som kan forklares med olje- og gassnæringen suverent størst i Rogaland, med Møre og Romsdal og Hordaland som nummer to og tre. De fylkene med lavest andel er Oslo, Hedmark og Troms.

FYLKESVISE SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 5

-00 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000

Ro

gala

nd

Ho

rdal

and

Ake

rsh

us

Osl

o

Mø

re o

g R

om

sdal

Trø

nd

elag

Bu

sker

ud

Ves

t-A

gder

Ves

tfo

ld

Øst

fold

Tel

emar

k

No

rdla

nd

Au

st-A

gder

So

gn o

g Fj

ord

ane

Op

pla

nd

Hed

mar

k

Tro

ms

Fin

nm

ark

Syss

elsa

tte

Figur 4: Sysselsettingseffekter av norsk olje- og gassvirksomhet i 2017 fordelt på fylker Kilde: Menon Economics (ringvirkninger) (2019)

0%5%

10%15%20%25%30%35%40%45%

Figur 5: Andel av sysselsetting i næringslivet som kan forklares med olje- og gassvirksomheten. Kilde: Menon Economics (ringvirkninger) (2019)

Kapitel 1.4

Estimater av beregnet effekt for 2018 og 2019

• I figuren til høyre viser vi beregnede sysselsettingseffekter for 2017, 2018 og 2019.

• Beregningene baserer seg på SSBs anslag for investeringer på norsk sokkel, presentert i tabellene 09183 og 09170. Videre baserer de seg på anslag for investeringer i 2019, presentert av SSB 28 mai 2019*.

• Beregningene er gjort under følgende forutsetninger:

- Eksport følger samme utvikling som investeringer på norsk sokkel.

- En produktivitetsvekst på 0,5 prosent i 2018 og 1,5prosent i 2019. Tallene er hentet fra tabell 2.5 i RNB for 2019

- Produktivitetsveksten bidrar til å redusere behovet for arbeidskraft tilsvarende produktivitetsveksten.

- Som det går frem av figuren anslår Menon at sysselsettingseffekten av norsk olje- og gassvirksomhet vil øke marginalt fra 2017 til 2019. I 2019 antas sysselsettingseffekten å stige markant. Sysselsettingseffekten stiger imidlertid mindre markant enn investeringene som følge av antatt produktivitetsvekst.

HVA ER SYSSELSETTINGSEFFEKTENE I 2018 OG 2019?

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 7

Figur 6: Beregnet sysselsettingseffekt av olje- og gassvirksomheten i 2018 og 2019 basert på beregninger av effekt i 2017 Kilde: Menon Economics (ringvirkninger) (2019)

* Artikkel tilgjengelig på: https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-

publikasjoner/oppjustert-anslag-for-oljeinvesteringene-i-2019

224230

267

0

50

100

150

200

250

300

2017 2018 2019

Tuse

n s

ysse

lsat

te

Aksetittel

https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/oppjustert-anslag-for-oljeinvesteringene-i-2019

Kapittel 2: Populasjonsbaserte analyser av olje- og gassnæringen

• I dette kapitelet vil vi illustrere betydningen av olje- og gassnæringen basert på populasjonsbaserte regnskapsanalyser. Analysene baserer seg på Menons regnskapsdatabase, hvor alle selskaper er kategorisert etter hvilke verdikjeder de leverer til. Kategoriseringen er basert på undersøkelser av hjemmesider, samt spørreunder og intervjuer med bedriftene. Arbeidet med populasjonene har foregått over 10 år, og startet ved at Menon bistod professor Torger Reve i sitt arbeid med forskningsprosjektene «Et verdiskapende Norge» og «Et kunnskapsbasert Norge».

• Populasjonsbaserte analyser skiller seg fra ringvirkningsanalyser ved at vi kun summerer opp verdiskaping og sysselsetting i de bedrifter som har spesialiserte leveranser til næringen. De populasjonsbaserte analysene skiller seg ytterligere fra ringvirkningsanalysene ved at ringvirkningsanalysene tar med effekten gjennom hele verdikjeden, ikke kun de effekter som oppstår blant de mer spesialiserte bedriftene. En illustrasjon på forskjellen vises i figuren til høyre.

• Olje- og gasspopulasjonen er utarbeidet i samarbeid i IRIS. Olje og gasspopulasjonen deles gjerne inn i to hovedgrupper; operatører og leverandører.

• I tabellen på neste side viser vi hvordan vi har delt olje- og gassnæringen inn i ulike undernæringer.

FORSKJELLEN PÅ RINGVIRKNINGSANALYSER OG POPULASJONSBASERTE ANALYSER

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 1 9

Operatører Operatører

Ring 1: leverandører Ring 1: Leverandører

Ring 6-12: Lite spesialiserte

leverandører/generelt norsk næringsliv


Ring 2: leverandører Ring 2: leverandører


Ring 5: Lite spesialiserte leverandører

Populasjonsbaserte analyser Ringvirkningsanalyser

INNDELING AV OLJE- OG GASSPOPULASJONEN I UNDERNÆRINGER

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 0

Undernæring Eksempler på bedrifter

Operatører: De som leter etter og utvinner olje og gass, samt SDØE Equinor, Lundin Norge, Aker BP, Vår Energy

Boring og brønn: Varer og tjenester direkte knyttet til lete- og utvinningsaktivitet; Seismikk, reservoar, boring, brønnservice og tilhørende utstyrsleveranser.

Schlumberger, Halliburton, Baker Hughes

Plattformer og landanlegg: Prosjektering, bygging, oppgradering og vedlikehold av on- og offshore produksjonsanlegg, samt tilhørende utstyrsleveranser.

Aker Solutions, Aibel, Kværner

Maritim virksomhet: Offshorerelaterte delen av maritim-næring: offshorerederier, riggselskaper, utstyrsleverandører og skipsverft.

Solstad Offshore, Havila, Dof

Subsea produksjonsanlegg: Prosjektering, bygging, oppgradering og vedlikehold av subseaproduksjonsanlegg, samt tilhørende utstyr.

Technip FMC, Aker Solutions Subsea, Subsea 7 Norway

Støttefunksjoner: Underleverandører til de over; generelle utstyrleverandører, baser/logistikk og støttetjenester.

Aarbakke, NorSea, Sodexo etc

Operatører

Leverandører

(tilsvarer ring 1 og 2 på figur på forrige side)

• I kapitelet illustrerer vi først olje- og gassnæringen størrelse i form av sysselsetting og verdiskaping i 2017. Vi viser først effekter på nasjonalt nivå for 2017. Deretter viser vi utvikling i sysselsetting og verdiskaping i ulike undergrupper av olje- og gassnæringen. Sist i kapitelet viser vi olje- og gassnæringens størrelse i forhold til andre havnæringer.

• I vedlegg til notatet viser vi utvikling sysselsetting og verdiskaping for undernæringene for alle fylker, samt en opplisting av de største bedriftene i hvert fylke.

BESKRIVELSE AV INNHOLD I RAPPORTEN

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 1

Kapitel 2.1

Hvor stor var olje- og gassnæringen i Norge i 2017? Hvor stor var olje- og gassnæringen i Norge

sammenlignet med andre havbaserte næringer i 2017?

• I figur 7 og 8 på siden viser vi henholdsvis verdiskaping og sysselsetting i olje- og gassnæringen i 2017 fordelt på olje-og gassnæringens undernæringer.

• Som det går frem av figuren hadde olje- og gassnæringen en total verdiskaping på 649 milliarder kroner i 2017, mens den totale sysselsettingen var på 136 600.

• Operatørene (inkludert SDØE) er den undernæringen som har desidert størst verdiskaping med totalt om lag 500 milliarder kroner. Nest størst verdiskaping har maritim virksomhet med en verdiskaping på nær 60 milliarder kroner

• Om vi ser på antall sysselsatte, ser vi imidlertid at det er maritim virksomhet som har flest sysselsatte, etterfulgt av plattformer og landanlegg.

• Om vi ser på forholdet mellom verdiskaping og sysselsetting, som er et uttrykk for arbeidskraftsproduktiviteten, ser vi en betydelig forskjell mellom de ulike undernæringene. Dette er vist i figuren på neste side.

VERDISKAPINGS- OG SYSSELSETTINGSVIRKNINGER PÅ NASJONALT NIVÅ AV OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 3

-

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

Sysselsatte 2017

Syss

elsa

tte

Subsea produksjonsanleggBoring og brønnPlattformer og landanleggStøttefunksjonerMaritim virksomhetOperatør

Totalt 649 milliarder kroner Totalt 137 600 sysselsatte

Figur 7: Verdiskaping i olje- og gassnæringen i 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)

Figur 8: Sysselsetting i olje- og gassnæringen i 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)

-

100

200

300

400

500

600

700

Verdiskaping 2017

Mill

iard

er k

rno

er

Subsea produksjonsanleggBoring og brønnPlattformer og landanleggStøttefunksjonerMaritim virksomhetOperatør

• I figuren til høyre viser vi verdiskaping per ansatt for de ulike undernæringene.

• Som det går frem av figuren, har operatørene naturlig nok en betydelig høyere verdiskaping per ansatt enn leverandørindustrien.

• I figuren har vi også lagt inn gjennomsnittlig verdiskaping per ansatt i Fastlands-Norge. Som det går frem av figuren, er verdiskapingen per ansatt i leverandørindustrien enn i Fastlands-Norge, selv om det er betydelig variasjon mellom de ulike undernæringene.

- Verdiskaping i næringslivet ekskludert olje- og gassnæringen var i 2017 på om lag 900 000 kroner

- Det innebærer at verdiskapingen per ansatt var om lag 50 prosent høyere for leverandørindustrien enn for norsk næringsliv utenom olje og gass.

VERDISKAPING PER ANSATT I UNDERNÆRINGER AV OLJE- OG GASSNÆRINGEN I 2017

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 4

Figur 9: Verdiskaping per ansatt i undernæringer i olje- og gassnæringen i 2017. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)

19,64

1,34 1,43 1,55 1,03 1,62 1,07

0,00

5,00

10,00

15,00

20,00

25,00

Mill

on

er k

ron

er

Næringslivet ekskl. olje- og gassnæringen

Kapitel 2.2

Hvordan har utviklingen i verdiskaping og sysselsetting vært i perioden 2013 til 2017 i olje- og gassnæringens

undernæringer?

UTVIKLING I SYSSELSETTING OG VERDISKAPING PÅ NASJONALT NIVÅ FOR UNDERNÆRINGER I PERIODEN 2013 TIL 2017

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

20

13

20

14

20

15

20

16

20

17

Syss

elsa

tte

Subsea produksjonsanleggStøttefunksjonerPlattformer og landanleggOperatørMaritim virksomhetBoring og brønn

• I figurene til høyre viser vi utvikling i verdiskaping og sysselsetting i perioden 2013 til 2017. Som det går frem av figuren, har verdiskapingen i perioden fluktuert betydelig, hovedsakelig drevet av endringer i verdiskaping blant operatørene. Fluktasjonen henger naturligvis sammen med betydelige svingninger i oljepris i perioden

• Menon gjør oppmerksom på at vi i denne leveransen har tatt med bidragene fra SDØE, som ikke var tatt med i vår leveranse til Nærings- og fiskeridepartementet i 2019

• I tråd med lavere aktivitetsnivå har også sysselsettingen i næringen blitt redusert. Mens det var nær 200 000 sysselsatte i næringen frem mot 2014, har antall sysselsatte må blitt redusert til i underkant av 140 000.

Figur 10: Verdiskaping i olje- og gassnæringen i perioden 2013 til 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics(Regnskapsdatabase) (2019)

Figur 11: Sysselsetting i olje- og gassnæringen i perioden 2013 til 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)

-

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1 000

Mill

iard

er k

ron

er

Subsea produksjonsanlegg

StøttefunksjonerPlattformer og landanlegg

Operatør

Maritim virksomhetBoring og brønn

• I figuren på siden viser vi utvikling i verdiskaping per ansatt i 2013 og 2017.

• Til tross for en lavere oppdragsmengde, ser vi at undernæringer som «støttefunksjoner» og «plattformer og landanlegg har økt verdiskapingen per ansatt, mens «subseaproduksjonsanlegg» ligger stabilt. «Operatører» og «maritim virksomhet» har opplevd en reduksjon.

UTVIKLING I VERDISKAPING PER SYSSELSATT I 2013 OG 2017

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 7

Figur 12 : Verdiskaping i olje- og gassnæringen i perioden 2013 til 2017 fordelt på undernæringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)

-

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

Mill

ion

er k

ron

er

VS per ansatt 2013VS per ansatt 2017

Kapitel 2.2

Olje- og gassnæringen inngår i havbaserte næringer

OLJE- OG GASSNÆRINGENS ANDEL AV TOTAL SYSSELSETTING OG VERDISKAPING I HAVBASERT NÆRINGSLIV

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 2 9

-

100,0

200,0

300,0

400,0

500,0

600,0

700,0

SjømatMaritim

Olje oggass

Mill

iard

er k

ron

er

-

50 000

100 000

150 000

SjømatMaritim

Olje oggass

Syss

elsa

tte

Figur 13 : Verdiskaping i havnæringene i 2017. Kilde: Menon Economics(Regnskapsdatabase) 2019

Figur 14 : Sysselsetting i havnæringene i 2017. Kilde: Menon Economics(Regnskapsdatabase) 2019• I en dataleveranse og et bakgrunnsnotat om de havbaserte

næringer, som Menon leverte til Nærings- og fiskeridepartementet i 2019.

• I figurene på siden viser vi hvordan verdiskaping og sysselsetting fordeler seg mellom de ulike havnæringene. Som det fremgår av figur 13 dominerer olje- og gassnæringen fullstendig total verdiskaping. Verdiskapingen innen olje- og gassnæringen er mer enn fem ganger så stor som maritim næring, som er den nest største havnæringen målt i både verdiskaping og sysselsetting

• Også med hensyn til sysselsetting er olje- og gassnæringen desidert størst blant havnæringene, med en samlet sysselsetting på 137 600

• At olje- og gassnæringen ikke har tilsvarende høy sysselsetting som verdiskaping, skyldes at olje- og gassnæringen er har høyere verdiskaping per ansatt enn de andre havnæringene. Dette er vist i figur 15

• Vi viser for øvrig til notat om finansielle nøkkeltall, samt datamaterialet overlevert til Nærings- og fiskeridepartementet, hvor vi gjennomgår størrelse på næringene, definisjonen av hver næring og omfanget av overlapp mellom næringene. I forhold til leveransen til Nærings- og fiskeridepartementet har vi i denne analysen tatt med bidragene fra SDØE -

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

Sjømat Maritm Olje og gass

Mill

iion

er k

ron

er

Figur 15:Verdiskaping per sysselsatt i havnæringene i 2017. Kilde: Menon Economics(Regnskapsdatabase) 2019

Kapitel 3: Er olje- og gassnæringen viktig for mindre sentrale strøk

• I dette kapitelet analyserer vi sammenhengen mellom olje- og gassrelatert sysselsetting og SSBs sentralitetsindeks. Hensikten er å vurdere hvorvidt olje- og gassnæringen er en næring som i hovedsak er konsentrert i de største byene.

• For vurdere dette har vi gjennomført en regresjonsanalyse basert på Menons olje- og gasspopulasjon og SSBs sentralitetsindeks. Videre har vi utført tilsvarende regresjon for en rekke andre næringer i Menons regnskapsdatabase. Resultatene av regresjonsanalysen er vist på neste side.

ER OLJE- OG GASSNÆRINGEN OVERREPRESENTERT I RURALE STRØK?

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 1

• I figuren på siden viser vi koeffisienten i en regresjonsanalyse mellom sysselsetting og SSBs sentralitetsindeks. Dersom koeffisienten er positiv, indikerer dette at næringen er overrepresentert i mer sentrale strøk.

• I analysen har vi skilt mellom operatører og leverandører.

• Som det går frem av analysen, er leverandørene noe overrepresentert i sentrale strøk, på linje med næringene kunnskapstjenester og IKT. Operatørene er imidlertid i langt mindre grad overrepresentert i sentrale strøk. Bakgrunnen for dette er trolig at operatørene har driftsorganisasjoner i en rekke mindre byer i nærheten av petroleumsaktiviteten. Vi ser at maritim næring, som er en betydelig andel av leverandørindustrien, er blant de næringer som er mest tilstede i mindre sentrale strøk.

ER OLJE- OG GASSNÆRINGEN OVERREPRESENTERT I RURALE STRØK?

-0,0003

-0,00025

-0,0002

-0,00015

-0,0001

-0,00005

0

0,00005

0,0001

Ko

effi

sien

t

Figur 13 Koeffisienter i regresjonsanalyse mellom sentralitet og tilstedeværelse av sysselsetting i utvalgte næringer. Kilde: Menon Economics (Regnskapsdatabase) (2019)

Vedlegg: Fylkesvise oversikter

• I dette vedlegget vises verdiskaping og sysselsetting basert på Menons regnskapspopulasjon for alle fylker

• Videre viser vi de største bedriftene i fylkene basert på sysselsetting

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 4

Akershus

VEDLEGG: FYLKESVISE OVERSIKTER

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 5

Akershus

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte

Subseaproduksjonsanlegg

Støttefunksjoner

Plattformer oglandanlegg

Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 7

Fylkets største aktører innen olje-og gassvirksomheter

AKERSHUSABB ASADECCO SOLUTIONS ASAIBEL ASAKER BP ASAAKER SOLUTIONS ASCOGNIZANT OIL AND GAS CONSULTING SERVICES NORWAY ASDNV GL ASEQUINOR ASAEUREKA PUMPS ASFMC KONGSBERG SUBSEA ASINSTITUTT FOR ENERGITEKNIKKKVÆRNER ASLUNDIN NORWAY ASNES ADVANTAGE SOLUTIONS ASNEXANS NORWAY ASSCHLUMBERGER INFORMATION SOLUTIONS ASTECHNIP NORGE ASWÄRTSILÄ GAS SOLUTIONS NORWAY ASWESTERNGECO ASWILHELMSEN SHIPS SERVICE AS

Aust-Agder


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 8

Aust-Agder

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 3 9

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

ansa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 0


AUST-AGDERAPL NORWAY ASAS NYMOCSUB AS

DEEP SEA SUPPLY MANAGEMENT AS

GARD ASHERNIS SCAN SYSTEMS ASMACGREGOR NORWAY ASMAGNORA ASA

NORAC AS

NORSAFE ASORIGO SOLUTIONS ASOSM MARINE CREW ASOSM OFFSHORE ASOSM PEOPLE NORWAY ASPANTERRA ASSCANMATIC ASSUBSEA 7 NORWAY ASTEAMTEC ASTRATEC KOAB AS

Buskerud


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 1

Buskerud

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 2

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 3


BUSKERUDABB AS

AKER SOLUTIONS AS

CARBOLINE NORGE AS

DRESSER-RAND AS

ELCOR AS

FMC KONGSBERG SUBSEA AS

FREUDENBERG OIL & GAS TECHNOLOGIES AS

HTS MASKINTEKNIKK AS

KONGSBERG GRUPPEN ASA

KONGSBERG MARITIME AS

MAMMOET NORGE AS

MRC GLOBAL NORWAY AS

PRYSMIAN GROUP NORGE AS

SEMCON NORGE AS

TESS LOGISTIKK AS

TRELLEBORG OFFSHORE NORWAY AS

UVDAL MASKINFABRIKK AS

WESTAD INDUSTRI AS

Finnmark


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 4

Finnmark

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 5

-

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

1 800

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 6


FINNMARKAIBEL ASBILFINGER INDUSTRIER NORGE ASBRISTOW NORWAY ASCARL STAHL ASEQUINOR ASAFINNMARK RESSURSSELSKAP ASFRYDENBØ INDUSTRI HAVØYSUND ASGAGAMA ELEKTRO ASHAMMERFEST ENERGI NETT ASHAMMERFEST ENTREPRENØR ASHAMMERFEST INDUSTRISERVICE ASIKM TESTING ASKIMEK ASLARSEN MASKIN & TRANSPORT ASNOR LINES KIRKENES ASPOLARBASE ASSAR ASTHERMOGLASS AS

VÅR ENERGI AS

VIGGO ERIKSEN AS

Hedmark


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 7

Hedmark

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 8

-

50

100

150

200

250

300

350

400

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-50

-

50

100

150

200

250

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

HEDMARK

CHSNOR AS

INDUSTRIGATA 22 AS

JON LINDMAN AS

MOLSTAD MODELL & FORM AS

NORSE METAL ELVERUM AS

NORSK STÅL AS

NORSKE BACKER AS

STRUKTURPLAST AS

THUNE PRODUKTER AS


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 4 9


Hordaland


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 0

Hordaland

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 1

-

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-10 000

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 2


HORDALANDABB ASAIBEL ASAKER SOLUTIONS AS

BEERENBERG SERVICES ASBERGEN ENGINES ASCCB MONGSTAD AS

DEEP SEA MANAGEMENT ASDOF SJØ ASEIDESVIK MARITIME ASEQUINOR ASAFMC KONGSBERG SUBSEA ASFRAMO FUSA ASKCA DEUTAG DRILLING NORGE AS

KCA DEUTAG MODU OPERATIONS AS

KVÆRNER ASLEIRVIK AS

ODFJELL DRILLING MANAGEMENT AS

ONESUBSEA PROCESSING ASSTS GRUPPEN ASWARTSILA NORWAY AS

Møre og Romsdal


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 3

Møre og Romsdal

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 4

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

20 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 5


MØRE OG ROMSDALA/S NORSKE SHELLBRUNVOLL ASBRUNVOLL VOLDA ASEQUINOR ASA

HAVILA SHIPPING ASA

I P HUSE AS

ISLAND OFFSHORE CREWING AS

ISLAND OFFSHORE MANAGEMENT ASKLEVEN MARITIME CONTRACTING ASKLEVEN VERFT ASLINJEBYGG ASMULTI MARINE ASMYKLEBUST VERFT ASOLYMPIC CREWING AS

REM-POL RESOURCES NORWAY AS

ROLLS-ROYCE MARINE AS

ULSTEIN VERFT ASVARD ELECTRO ASVARD GROUP ASVESTBASE AS

Nordland


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 6

Nordland

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 7

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 8


NORDLAND

Aker BP

AKER SOLUTIONS AS

Coast senter Base

ELEKTRO BODØ AS

Equinor

HELGELAND INDUSTRIER AS

MOMEK PERSONNEL AS

MOMEK SERVICES AS

NEXANS NORWAY AS

Nexans

Norlense

ØSTBØ AS

RAPP BOMEK AS

RAPP MARINE AS

SECORA AS

SELØY UNDERVANNSSERVICE AS

SINTEF MOLAB AS

Vår Energi

Oppland


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 5 9

Oppland

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 0

-50

-

50

100

150

200

250

300

350

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 1


OPPLAND

DOKKA FASTENERS AS

EAB ENGINEERING AS

INTEK ENGINEERING AS

JEMTLAND AS

PROTOMEK AS

RAPP BOMEK AS

SINTEF MANUFACTURING AS

Oslo


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 2

Oslo

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 3

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-5 000

-

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 4


OSLO

4SERVICE OFFSHORE AS

ABB AS

AF OFFSHORE DECOM AS

BW OFFSHORE NORWAY AS

DFIND AS

DNO ASA

HYDRO ENERGI AS

LLOYD'S REGISTER CONSULTING - ENERGY AS

NEMKO AS

NEXANS NORWAY AS

PGS GEOPHYSICAL AS

POINT RESOURCES AS

PON POWER AS

RYSTAD ENERGY AS

SPIRIT ENERGY

TERRATEC AS

Rogaland


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 5

Rogaland

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 6

-

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

80 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 7


ROGALANDAIBEL ASAKER BP ASAAKER SOLUTIONS ASARCHER ASBAKER HUGHES NORGE ASBILFINGER INDUSTRIER NORGE ASCONOCOPHILLIPS NORGEEQUINOR ASAHALLIBURTON ASKAEFER ENERGY ASMAERSK DRILLING NORGE ASNATIONAL OILWELL VARCO NORWAY ASOCEANEERING ASROSENBERG WORLEYPARSONS ASSCHLUMBERGER NORGE ASSOLSTAD SHIPPING ASSONGA OFFSHORE SERVICES ASSUBSEA 7 NORWAY ASTRANSOCEAN OFFSHORE (NORTH SEA) LTD NORSK AVDELING AV UTENLANDSK FORETAKVETCO GRAY SCANDINAVIA AS

Sogn og Fjordane


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 8

Sogn og Fjordane

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 6 9

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 0


SOGN OG FJORDANE

EQUINOR ASA

FJORDPIPE AS

HAVYARD PRODUCTION SP Z O.O.

HAVYARD SHIP TECHNOLOGY AS

LUSTER MEKANISKE INDUSTRI AS

LUSTER MEKANISKE INDUSTRI AS

MULTI MARITIME A/S

NBN ELEKTRO AS

RAMCO NORWAY AS

SAGA FJORDBASE AS

SAR AS

STRUKTURPLAST AS

STRYVO STRYN AS

WALCON INSTALLATION AS

WEST INDUSTRI CONTRACTING AS

WEST INDUSTRI SERVICE AS

WESTCON YARD FLORØ AS

Telemark


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 1

Telemark

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 2

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 3


TELEMARKABB AS

BANDAK AS

BERGET AS

DNH A/S

EMERSON PROCESS MANAGEMENT AS

EQUINOR ASA

GASSNOVA SF

HYDRO ENERGI AS

ISONOR INDUSTRIER AS

KRANRINGEN AS

NLI GRENLAND AS

NORWARD AS

QMATEC DRILLING AS

RTC OFFSHORE AS

SCANA SKARPENORD AS

TECHNOGARDEN ENGINEERING RESOURCES AS

TS GROUP OPERATION AS

VARD GROUP AS

VARD OFFSHORE BREVIK AS

Troms


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 4

Troms

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 5

-

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

1 800

2 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

TROMS

AIBEL AS

AKER BP ASA

ARCOS AS

EQUINOR ASA

HARSTAD MEK VERKSTED AS

KONGSBERG SATELLITE SERVICES AS

NORBASE AS

NORDIC CRANE NORD AS

NORSK STÅL AS

POLARKONSULT AS

SEAWORKS MANAGEMENT AS

TEKNOR AS

TROMS OFFSHORE MARINE AS

TROMSØ MEKANISKE AS

VANN & VARME AS


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 6


Trøndelag


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 7

Trøndelag

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 8

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

10 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 7 9


TRØNDELAG

AKER BP ASA

AKER SOLUTIONS AS

AQS AS

ELECTROMAGNETIC GEOSERVICES ASA

EQUINOR ASA

FOSDALEN AS


KONGSBERG SEATEX AS

KVÆRNER AS

SERVI AS

SHAWCOR NORWAY AS

SINTEF ENERGI AS

SINTEF OCEAN AS

SINTEF PETROLEUM AS

STENA DRILLING AS

TEEKAY PETROJARL OFFSHORE CREW AS

TEEKAY PETROJARL PRODUCTION AS

VITEC AS

Vest-Agder


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 0

Vest-Agder

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 1

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-2 000

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 2


VEST-AGDERAF AERONMOLLIER AS

AIR PRODUCTS AS

ANDERSEN MEK VERKSTED AS

CAMERON SENSE AS

EINAR ØGREY FARSUND AS

FLEKKEFJORD ELEKTRO AS

KRISTIANSANDS SKRUEFABRIKK & MEK VERKSTED AS

MACGREGOR NORWAY AS

MARITIME PROTECTION AS

MHWIRTH AS

NATIONAL OILWELL VARCO NORWAY AS

OCEANEERING ROTATOR AS

ON & OFFSHORE SERVICES AS

ONECO SERVICES AS

OPS COMPOSITE SOLUTIONS AS

PARAT HALVORSEN AS

SIEM OFFSHORE CREWING AS

TRATEC NORCON AS

Vestfold


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 3

Vestfold

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 4

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 5


VESTFOLD

AGILITY SUBSEA FABRICATION AS

BAGGERØD AS

IKM INSPECTION AS

IKM INSTRUTEK AS

INDUSTRI MEKANIKK AS


KONGSBERG NORCONTROL AS

MANPOWER FRAMNÆS INSTALLASJON AS

MARINE INSTALLASJON AS

MHWIRTH AS

NATIONAL OILWELL VARCO NORWAY AS

NLI ELEKTROSYSTEMER AS

NOTECH AS

SLAGEN RØR OG SVEISESERVICE AS

WOOD GROUP NORWAY AS

Østfold


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 6

Østfold

1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 7

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

2013 2014 2015 2016 2017

An

tall

syss

elsa

tte


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn

-500

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

2013 2014 2015 2016 2017

Ver

dis

kap

ing

(MN

OK

)


Støttefunksjoner


Operatør

Maritim virksomhet

Boring og brønn


1 8 . 1 2 . 2 0 1 9M E N O N E C O N O M I C S 8 8


ØSTFOLD

AKER SOLUTIONS AS

HANSEN PROTECTION AS

INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK

JOTNE MEKANISKE VERKSTEDER AS

KROHNE NORWAY AS

KYMAR AS

MARITECH ENGINEERING AS

MJØRUD AS

NEXANS NORWAY AS

NOBLE INSTALLATION AS

SIGUM FAGERBERG AS

TEKNOTHERM MARINE AS

WÄRTSILÄ MOSS AS

grønn maritim presentasjon av foreløpige bereginger · • i figuren til høyre viser vi hvordan...

Documents