godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i norge · får økt din kompetanse om...

42
UTFORDRINGER, MULIGHETER OG LØSNINGER Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge Opplag: 1.500 - 05/2015

Upload: others

Post on 22-Feb-2020

1 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

UTFORDRINGER, MULIGHETER OG LØSNINGER

Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge

Opplag: 1.500 - 05/2015

Page 2: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

2 3

Innføring i godkjenningsordninger på ulike utdanningsnivåer

Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

Flytskjema

KU

RS

MO

DU

LK

UR

SM

OD

UL

KU

RS

MO

DU

L

Godkjenning og vurdering av utenlandsk opplæring etter opplæringsloven

s. 80

s. 55

s. 33

s. 5

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E

2

3

1

Page 3: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

1

KU

RS

MO

DU

L

5 KURSMODUL 14

I Norge er det mange innvandrere som er overkvalifisert i stillingen de har, og som ikke får brukt sin medbrakte kompetanse.

Gjennom handlingsplanen - Vi trenger innvandrernes kompetanse - er det lagt til rette for at flere innvandrere kan benytte sin medbrakte kompetanse.

Dette kurset er ett av kompetansehevingstiltakene under tiltak 5i handlingsplanen - Vi trenger innvandrernes kompetanse. NOKUT og IMDi har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utvikletkompetansehevingstiltak om godkjenningsordninger for personermed utenlandsk utdanning.

Målgruppen for dette kurset er programrådgivere, veiledere i Jobb-sjansen, og karriereveiledere. Kurset vil bidra til at du som veileder får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får benyttet sin medbrakte kompetanse i Norge.

Vi ønsker deg lykke til med kurset!

Innføring i godkjenningsordninger

på ulike utdanningsnivåer

F O R O R D

Kurshefte om godkjenningsordninger for personer med utenlandsk utdanning

Tiltak 5 i handlingsplan 2013-16: Vi trenger innvandrernes kompetanse

Page 4: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Personer med utenlandsk utdanning og/eller yrkes-kvalifikasjoner opplever at det kan være vanskelig å komme inn i det norske arbeidsmarkedet og/eller til videre studier. For å kunne få anvendt utdanningen sin, er det nødvendig å få fullstendig informasjon om rettigheter, plikter og om alle ledd i godkjenningsprosessene på tidligst mulig tidspunkt. Smidig og riktig godkjenning gir bedre arbeids- og studiemuligheter. Type veiledning vil være avhengig av hvem som trenger godkjenning og hva den skal brukes til.

Godkjenning av en kompetanse kan for eksempel føre til at det avdekkes et behov for å bygge på personens utdan-ning, eller at det finnes rettigheter man kan benytte seg av. Det å skulle orientere seg i mengden av disse ordnin-gene er ingen enkel oppgave. Det kan være avgjørende i veiledningsprosessen å definere personens utdannings- nivå, type oppholdstillatelse, osv. Disse opplysningene kan ha betydning for hvilken informasjon som vil være relevant å gi.

Vi vil:

• finne ut hvordan vi enklest kartlegger Anjas utdanningsbakgrunn

• avklare hvilken godkjenningsordning som passer henne

• klargjøre forskjellen på en lovpålagt og frivillig godkjenning

• forklare ordninger for videregående opplæring og høyere utdanning

• finne ut hvor godkjenning for Anja finner sted hvis hun ønsker å ta utdanning

Godkjenning kan bety så mangt:• Autorisasjon = brukes kun for helsefag• Konsesjon = brukes kun for finansyrker• Lisens = kan brukes for flere• Tillatelse = kan brukes for flere• Løyve = brukes for byggebransjen• Fullmakt = hovedsakelig for juridiske yrker, men kan

brukes i flere sammenhenger• Likestilling av fag- og svennebrev

= ble brukt da det var mulig å få en slik godkjenning• Videreføring av yrke = brukes for elektroyrker• Faglig godkjenning og Generell godkjenning• Godskriving• Påtegning = brukes for juridiske yrker• Bevilling = brukes for juridiske yrker• Jevnføring /jevngodhet• “EU-godkjent”• Realkompetansevurdering• Rett til midlertidig tjenesteytelse – i Yrkesdirektivet

Hun kommer fra Usbekistan og er bosatt i Norge. Anja vil både jobbe og studere i Norge.

Møt Anja

Det er flere typer godkjenningsordninger for både jobb søkings- og utdanningsformål i Norge. Dersom det er snakk om jobbsøking, er det enten påbudt med god kjenning eller ikke nødvendig med godkjenning. Uansett er det gunstig å ha godkjent utdanningen sin. Forskjellige utdanningsnivåer, både videregående

opp læring og høyere utdanning kan ha ulike typer godkjenninger for forskjellige formål. Alt dette bestemmer hvordan vi skal veilede. Det er viktig å danne seg et bilde av bakgrunn og behov så tidlig som mulig.

Innledning

6 7 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 5: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Den vanlige misforståelsen. Hvorfor NOKUT?

Det er mange aktører i godkjenningsfeltet

NOKUT har utarbeidet dette kursopplegget fordi vi opple-ver at veldig mange personer ikke får den informasjonen de har krav på. Det kan være mange grunner til dette, blant annet et komplisert godkjennings system i Norge, men også misforståelser. I tillegg er det ikke alltid at vi klarer å nå frem til de som sitter nærmest brukerne.

NOKUT svarer på spørsmål om godkjenningsordninger. I tillegg til å gi informasjon og veiledning, godkjenner vi utenlandsk høyere utdanning i form av generell

godkjenning (forklares senere). Denne dobbeltrollen kan føre til en potensiell misforståelse.

For mange kan det fremstå som om NOKUT er det kontoret som godkjenner alt. Denne misforståelsen ønsker vi å oppklare. Samtidig ønsker vi å dele kunn-skapen vår om godkjenning av utenlandsk utdanning med dere.

Godkjenningsfeltet er satt sammen av mange aktører som har ulike roller og interesser. Det å skulle navigere i dette farvannet er ikke enkelt. Illustrasjonsbildet over viser både mottakere og leverandører av formelle og frivillige godkjenninger. I tillegg er det aktører som har en dobbel, eller overlappende rolle. Bildet inneholder også aktører som gir uformell godkjenning. Noen godkjennings instanser krever andre godkjenninger før de kan foreta sin egen godkjenning.

Det er tre grupper aktører: 1. De som godkjennerFylkeskommuner, rektorer, 17 godkjenningskontorer for regulerte yrker, Samordna opptak, høyere utdannings-institusjoner, private og offentlige kursleverandører og til dels diverse interesse organisasjoner.

2. De som informerer om godkjenning Fylkesmannen, fylkeskommuner, ulike karrieresentre, voksenopplæringssentre, Lånekassen, direktorater, bemanningsbyråer, interesseorganisasjoner og NOKUT selv. Oppgavene til denne gruppen er særlig viktig fordi den krever god oversikt og kompetanse om et felt som er i stadig endring og utvikling.

3. De som trenger godkjenning og informasjon om systemetIndividuelle søkere, arbeidsgivere, utdannings-institusjoner, EUs forvaltningssystem og til en viss grad de som godkjenner selv.

8 9 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

NOKUTGenerell godkjenning (høyere utdanning)

Godkjennings- kontorene for regulerte yrker(17)

Fylkes- kommuner (delgodkjenning, annen vurdering)

Fylkesmannen/fylkes- kommuner

Direktorater:UDI & IMDi etc

Universiteter og høyskoler(opptak/innpass)

NOKUT

Private og offentlige kurs- leverandører

Voksen- opplæring

NAV-systemet

Karriere- sentrene

Interesse- organisasjoner (inkl. innvandrerorg.)

Private og offentlige kurs- leverandører

Lånekassen

Bemannings- firmaer

BR

AN

SJEO

RG

AN

ISA

SJO

NER

BR

AN

SJEO

RG

AN

ISA

SJO

NER

BR

AN

SJEO

RG

AN

ISA

SJO

NER

Medier

Samordna opptak

De

som

TR

ENG

ER

GO

DK

JEN

NIN

G o

g IN

FO

om g

odkj

enni

ng

Individuelle søkere

(arbeid eller/og studier)

Universiteter og høyskoler Arbeidsgivere EU-systemet

Godkjennings- kontorer for regulerte yrker

GO

DK

JEN

NER

ED

e so

m F

OR

MID

LER

IN

FO O

M g

odkj

enni

ng

Page 6: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Anja tenker:

Hva må avklares først?Jeg har utdanning og arbeidserfaring. Jeg må bevise at jeg kan noe.

Jeg må først få godkjent vitne- målene mine, ellers vil ingen skjønne hva jeg kan.

Jeg må så velge om jeg vil jobbe eller utdanne meg videre.

Det er en allmenn oppfatning at Anja må få godkjenning dersom hun har en utdanning eller annen dokumentert kompetanse fra utlandet, før hun søker jobb eller opptak til studier. I de fleste land er det kanskje slik, i alle fall når det gjelder godkjenning for arbeids markedet. I de

fleste land, skjer godkjenning av utdanningsdokumenter ved opptak på selve institusjonen man søker studier til. Det er ikke uventet at innvandrere tenker at det vil være gunstig å skaffe seg en godkjenning før de kan jobbe/studere i Norge.

Anjas utdanning, sammen med målet hennes, bestemmer følgende:

• Om hun trenger godkjenning.

• Hvilken type godkjenning hun trenger.

• Når og hvor hun bør søke.

• Hvilket godkjenningskontor hun skal sende søknaden til.

Anjas utdanning og hva hun ønsker å gjøre i Norge be-stemmer fire viktige ting: om hun trenger en godkjenning, godkjenningstype, god kjenningskontor og tids punktet for godkjenningssøknad. Dette vil være avgjørende for hvilken vei hun skal velge. Det vil også påvirke rekkefølgen av

eventuelle søknader. Valget hun kommer til å ta kan blant annet ha betydning for økonomien hennes, om hun må flytte eller om hun må omdefinere planene sine fra jobb til utdanning.

10 11 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 7: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Anjas muligheter Anja vil jobbe

JOBB UTDANNING

Hvor skal Anja gå med papirene sine? Finn ut hva Anja ønsker å gjøre i Norge. Finn ut hvilken type godkjenning hun trenger og hvor hun skal henvises for godkjenning.

Dersom Anja vil jobbe Finn ut om utdanningen eller yrket hennes er regulert ved lov eller ikke. Det vil også være forskjeller avhengig av om hun er fra EU/EØS-land eller ikke. Henvis henne så til riktig godkjenningskontor. Obs! Fylkeskommunene har ingen godkjenningsordning, men kan gi en veiled-ning.

Sjekk NOKUTs nettsideRegulerte yrker www.nokut.no/bransjeliste

Ikke-regulerte yrker www.nokut.no/generell-godkjenning/FAQ

Godkjenningsordning for personer uten verifiserbardokumentasjon (UVD ordningen) Dette er en ordning som i helhet administreres av NOKUT. Den er øremerket for søkere med fullført utdanning på universitets- og høyskolenivå, som ikke kan få utdann ingen sin godkjent på grunn av manglende, mangelfull eller ikke-verifiserbar dokumentasjon. www.nokut.no/uvd-ordningen

Dersom Anja vil utdanne seg Finn ut om hun vil ta høyere utdanning, videre gående opplæring, etterutdanne eller omskolere seg? Du må kunne vurdere hvilket nivå hun er på nå. Det opptakskontoret som håndterer opptaket til den skolen/lærestedet eller kurs leverandøren hun ønsker å søke til, skal vurdere kompetansen hennes. Det vil være forskjeller med hensyn til kravene som stilles til opptak.

IKKE-REGULERT YRKE = INGEN LOVPÅLAGT GODKJENNING

Arbeidsgiveren kan selv bestemme om Anja kan ansettes.

Anja kan søke frivillig godkjenning!

REGULERT YRKE = OBLIGATORISK GODKJENNING

Ettersom de aller fleste yrkene i Norge ikke krever en godkjent utdanning, er det ingen lovpålagte krav om godkjenning i de fleste tilfeller. I praksis betyr dette at arbeidsgiveren står fritt til å vurdere kompetansen hennes på bakgrunn av dokumentasjonen hun kan vise. Arbeidsgiveren kan med andre ord ansette Anja etter egen vurdering.

Det kan derimot lønne seg med en godkjenning, fordi dette sannsynligvis øker sjansen for å bli innkalt til intervju.

Ikke-regulertHvis Anjas utdanning er innenfor et ikke-regulert yrke, har hun mulighet til å søke frivillig godkjenning. Denne godkjenn ingen kan hjelpe arbeidsgiveren å forstå hva

utdanningen hennes er i forhold til en tilsvarende norsk utdanningen. Dette gjelder kun høyere utdanning.

RegulertHvis Anjas yrke er regulert, kreves det en formell, det vil si obligatorisk god kjenning.

EØS-landDet er egne regler for godkjenning av yrkeskvalifika-sjoner i EU/EØS-området. I korte trekk er det slik at begge grupper skal søke om godkjenning, men EU/EØS-borgere har en mer strømlinjet (lettere) prosess å forholde seg til.

Sjekk nettsiden til NOKUT www.nokut.no/andre-godkjenningsordninger

Regulert eller ikke-regulert Nivå?

Godkjennings- kontor

Opptakskontor

UVDUten verifiserbar dokumentasjon

17 kontorer Samordna opptakVoksenopplæringPrivate kursleverandører

Fylkesmannen/-kommunen eller NOKUT

NOKUTEU?

12 13 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 8: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Mange tror disse yrkene må godkjennes

Det er ca. 180 regulerte yrker i Norge.

At et yrke er regulert betyr at myndighetene stiller krav til minimumskvalifikasjoner før man får lov til å utøve yrket og/eller benytte en bestemt yrkestittel. Hvis Anja ønsker å jobbe i et regulert yrke i Norge, må hun først skaffe seg en norsk godkjenning. Det er flere begreper som skjuler seg bak ordet godkjenning. Felles for alle er at det er bestemte lover og forskrifter som regulerer utøvelse av disse yrkene.

Å veilede om godkjenning av de regulerte yrkene er for-holdsvis lett. I Norge er det ca. 180 slike yrker, noe som er lite sammenliknet med andre lands reguleringer. De fleste av disse yrkene har med sikkerhet, helse eller finans å gjøre.

Listen med de norske regulerte yrkene er tilgjengelig på NOKUTs nettside. www.nokut.no/yrkesliste

OBS: Listen inneholder yrkesnavn som kan være vanskelig å forbinde med en bestemt yrkesgruppe, som for eksempel kontrollør og tilsynsperson. Derfor anbefaler vi også å sjekke Bransjelisten. Denne er tilgjengelig på nettsiden til NOKUT. I tillegg kan det være lurt å spørre Anja hva utdanningen hennes kvalifiserer til i hjemlandet. Dette fordi det kan ha betydning ved søknad til riktig godkjenningskontor.

Som nevnt er de aller fleste yrkene ikke regulerte. Det er derimot en del yrker som mange tror er regulerte ettersom de er knyttet til sikkerhet, helse og/eller hygiene.

I og med at det ikke er pålagt med godkjenning kan arbeids givere ansette folk uten formell godkjenning. Hvis en person er arkitekt eller frisør, og arbeidsgiveren er fornøyd med CV-en, kan han/hun ansettes.

Arbeidsgiveren kan likevel være usikker på dokumenta-sjonen av utdanningen. Det kan også være at jobbsøke-ren selv vil sikre seg rettferdig behandling på arbeids-

markedet, for eksempel ved lønnsplassering. I tillegg opererer bransjene med en uformell god kjenning, for å ha en viss oversikt over kvalifika sjons nivåene til med-lemmene i organisasjonen sin. Det kan derfor være ønskelig med en form for godkjenning. Dette gjelder for eksempel rørleggerfirmaer, arkitektforbundet og sosialarbeidere.

Jobbsøkeren ønsker sikkert selv å sikre seg den lønnen han/hun kan få på bakgrunn av dokumentert utdanning. Et godkjennings dokument fra en norsk godkjenningsin-stans vil derfor være til støtte for dette.

LOVPÅLAGT GODKJENNING = REGULERT YRKE

14 15 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 9: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Kan Anja søke frivillig godkjenning av høyere utdanning?

Kan kusinen til Anja, Leila, søke frivillig godkjenning av yrkesfaglig opplæring?

• Ingen godkjenningsordning for fag- og svennebrev

• Realkompetansevurdering - Praksiskandidatordningen/Privatistordning

• Ulike sertifiseringer

• Medlemskap i en bransjeorganisasjon

Dersom Anja har høyere utdanning kan hun søke om generell godkjenning til NOKUT eller søke om faglig godkjenning til en utdanningsinstitusjon.

Generell godkjenning Utdanningen blir vurdert i forhold til den norske grads-strukturen, det vil si om den tilsvarer for eksempel en bachelorgrad, mastergrad eller ph.d., og omfang i antall studiepoeng.www.nokut.no/generell-godkjenning

Faglig godkjenning Utdanningen blir vurdert i forhold til den norske grads-strukturen og faglig innhold med antall studiepoeng, det vil si om den tilsvarer for eksempel en bachelor-grad i økonomi ved Universitetet i Oslo, mastergrad i for eksempel engelsk eller ph.d. i meteorologi ved Universitetet i Tromsø. www.nokut.no/faglig-godkjenning/hu

Faglig godkjenning er meget krevende med tanke på dokumentasjons krav. Ikke alle utdanningsinstitusjoner behandler slike søknader. Da er generell godkjenning et godt alternativ.

Frivillig godkjenning av fag- eller svennebrev fra utlandet, dvs. godkjenning av yrkesfaglig opplæring når yrket ikke er regulert, er ikke mulig i Norge i dag. Grun-nen til dette er at det ikke finnes godkjenningsordninger for utdanninger som gir godkjent fag- eller svennebrev.

Ettersom det ikke finnes en godkjenningsordning, har ikke kusinen så mange valg. Hun kan søke kompetanse-vurdering hos fylkeskommunen sin (fagopplæringen eller voksenopp læringen), men en slik vurdering fører ikke til godkjent fag- eller svennebrev.

Realkompetansevurdering eller praksiskandidatordnin-gen er et alternativ. Hun kan da få mulighet til å gå opp til fag-/svenneprøve.

Fylkeskommunene har ulik praksis når det gjelder gjennom føringen av en slik prosess.

Hun kan også søke om ulike sertifiseringer og medlem-skap i bransjeorganisasjonen, men som regel vil hun få beskjed om å dokumentere et norsk fagbrev.

Et godt eksempel på en slik situasjon er en utenlandsk rørlegger som kan ansettes uten godkjenning hos et autorisert rørleggerfirma. Denne autorisasjonen er en bransjeautorisasjon. Dersom han selv ønsker å åpne et autorisert firma må han fremvise et våtromsertifikat, og for å få dette trenger han et norsk fagbrev.www.nokut.no/utland/fag--og-svennebrev

16 17 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

• Generell godkjenning

• Faglig godkjenning

Page 10: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Vi oppsummerer! Naboene til Anja, Jan og Eryk, er EU/EØS-borgere

Det er egne regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i land innefor EU/EØS-området. De aller fleste regulerte yrker omfattes av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Dette direktivet regulerer yrkeskvalifikasjoner på alle utdanningsnivåer. En del yrker innen noen sektorer, for eksempel transport, finans og advokat reguleres av de såkalte særdirektivene i tillegg.www.nokut.no/yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Innen helse er det syv yrker som er automatisk godkjent.Godkjenning av de andre ca. 173 yrkene kan innebære at man må komplettere utdanningen sin, på grunn av store forskjeller i utdanningene. Alle som ønsker å jobbe i et regulert yrke, uansett om yrket er automatisk godkjent eller ikke, må søke det ansvarlige godkjenningskontoret om godkjenning. Listen www.nokut.no/autorisasjon/godkjenningskontorer

Ikke-regulert Ikke-regulert RegulertRegulert

Ingen godkjennings-ordning (vurdering, ikke godkjenning)

Realkompetanse-vurdering: Voksenopplæring

Godkjennings- kontorer

Godkjennings- kontorer

• EU-direktivet gjør godkjenningen lettere

• Er utdanningen automatisk godkjent?

• Søknad sendes til det ansvarlige godkjenningskontoret

• EU-borgerskap har betydning for godkjenning av regulerte yrker

Leila har FAG-/SVENNEBREVAnja har HØYERE UTDANNING

18 19 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 11: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Venninnen, Wiktoria, er lærer fra Polen (EU)

Vennen hans, Joachim, er fra Tyskland (EU)

Løsning:

• Yrkeslisten eller bransjelisten på www.nokut.no

• Søke Utdanningsdirektoratet

Løsning:

• Yrkeslisten eller bransjelisten på www.nokut.no

• Søke DSB

Løsning:

• Yrkeslisten eller bransjelisten på www.nokut.no

• Søke NOKUT

• Søke Utdanningsdirektoratet

Løsning:

• Yrkeslisten eller bransjelisten på www.nokut.no

• Søke DSB

• I noen tilfeller kan han få beskjed om at han må ha godkjent fagopp læring/voksenopplæring/realkompetanse

Lærer er et av de ca. 180 regulerte yrkene i Norge som ligger på høyskolenivå. Dette gjelder stillinger i barne-hager, skoler og statlige kultur- eller musikkskoler: pedagogiske ledere eller styrere i barnehager, lærer i grunnskole og/eller videregående skole, faglærere, lektorer med mastergrad og morsmålslærere.

For å utøve læreryrket, det vil si jobbe som lærer i fast stilling, må Anja ha en godkjenning fra Utdannings-direktoratet. Det er forskjellige fremgangsmåter for borgere fra land innenfor EU/EØS-området og borgere

fra land utenfor dette området. Forskjellen ligger i at EU/EØS- borgere søker direkte til Utdannings direktoratet. Borgere fra utenfor EU/EØS må søke NOKUT først, for deretter å søke yrket godkjent til Utdanningsdirektoratet.

www.nokut.no/bransjeliste

Utdanningsdirektoratet www.udir.no/Regelverk/Utenlandske-yrkeskvalifikasjoner/

Det er flere typer av elektrokvalifikasjoner som er regu-lerte yrker. De fleste er på videregående skolenivå. En av kvalifika sjonene er på høyere utdanningsnivå. Omer må søke til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Begge må søke DSB for godkjenning. Siden Omer er fra et land utenfor EU/EØS-området, kan det hende at han må ha godkjent fagopplæring, voksenopplæring og eller realkompetanse fra Norge.

De aller fleste yrker på dette utdanningsnivået, og som ligger i listen over regulerte yrker, vil ha lignende søknads- og dokumentasjonsprosedyre.

• Har yrkesfaglig utdanning

• Har jobbet som elektriker

• Ønsker å jobbe i faget

Anja er lærer fra Usbekistan (ikke EU)

Anjas mann, Omer, er elektriker fra Tyrkia (ikke EU)

• Har en 5-årig utdanning i historie

• Har jobbet som lærer

• Ønsker å jobbe som lærer

Begge: Begge:

20 21 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 12: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Anjas nabo, Abdul, er ingeniør fra Marokko. Arbeidskollegaen hans kommer fra Latvia.

Anjas svigerinne, Amina, er sykepleier

• De har begge en 5-årig ingeniørutdanning fra de respektive landene.

• Begge har arbeidserfaring.

• Har en 4-årig utdanning

• Har jobbet som sykepleier i hjemlandet

• Ønsker å jobbe som sykepleier eller helsefagarbeider

Løsning:

• Søke NOKUT om generell godkjenning

Løsning:

• Se yrkeslisten eller bransje- listen på www.nokut.no

• Søke Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK)

Ingeniøryrket er ikke-regulert i Norge, i motsetning til de fleste andre land. Det gjelder uansett om søkeren er fra EU/EØS eller ikke. Ettersom det ikke er krav om god-kjenning, kan man jobbe uten formell godkjenning. Det kan imidlertid være nyttig med en generell godkjenning fra NOKUT.

Både søkeren og arbeidsgiveren kan selv sjekke i NOKUTs landdatabase hvordan utdanningen vurderes av NOKUT.www.nokut.no/utland/landdatabasen

Unntak: Bioingeniør og noen ingeniører innen skipsfart, offshore og telekommunikasjon må ha godkjenning fra bestemte godkjenningskontorer, i og med at disse er regulerte. Se bransjelisten på nettsiden til NOKUT.

Listenwww.nokut.no/bransjeliste

Sykepleier er et regulert yrke i Norge. Det betyr at hun må søke om autorisasjon hos rett myndig-het. Godkjennings kontoret som behandler saker om autorisasjon av helsefaglige yrker er Statens auto-risasjonskontor for helsepersonell (SAK). For mer informasjon, se SAKs hjemmeside www.sak.no

På nettsiden deres finnes all relevant informasjon vedrørende søkeprosess, saksgang, gebyr samt lenke til søknadsskjema for autorisasjon. På toppen av samme

side ligger det lenke til ”Yrkesgrupper”. Der kan du finne spesifikk informasjon knyttet til vilkårene for autorisasjon som sykepleier i Norge og om det er nødvendig med tilleggs utdanning.

Det lønner seg å søke om autorisasjon både som syke-pleier og hjelpepleier.

22 23 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 13: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Søke utdanning i Norge Anjas kusine, Hannah, vil utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider

• Lokale opptak

Godkjenning av tidligere utdanning er integrert i opptaksprosessen

• Har bodd i Norge i mange år

• Har vært hjemme med barn

• Vil gjerne få uttelling for videregående helse- og sosialfag fra hjemlandet

• Ønsker å få fagbrev i barne- og ungdomsarbeid

Løsning:

• Hun må ta norsk fagbrev

• Kan benytte seg av realkompetanse- vurdering

• Søke gjennom Voksenopplæringen, vigo.no

• Skolen vil selv vurdere inntak og eventuelt fritak

Godkjenning ved opptak til videregående opplæring Videregående opplæring er en lovfestet rett i Norge. Dersom Hannah ikke har fullført videregående opplæ-ring fra før, kan hun få gratis opplæring i Norge. Hvis hun derimot har fullført videregående skole i hjemlan-det sitt, men trenger omskolering eller etterutdanning, kan hun søke vanlig inntak gjennom vigo.no. Da blir det

uten støtte fra staten. Personer som er henvist til denne ordningen via fylkeskommunen eller NAV kan benytte seg av retten til real kompetansevurdering og eventuell innpassing. God kjenningen, og eventuell godkjenning av tidligere utdanning fra utlandet, skal skje på den aktuelle videregående skolen.https://www.vigo.no/vigo/servlet/vigo

Godkjenning av utdanningsbakgrunn, inkludert utdanning fra utlandet, skjer sammen med vurderingen av søknaden om opptak.

Avhengig av utdanningens nivå er det følgende instanser som har ansvar for vurdering av dokumentasjon av tidli-gere utdanning: Samordna opptak, høyere utdanningsin-stitusjoner, den enkelte videregående skole ved voksen-opplæringen, Nasjonalt opptak for fagskolen (NOF) eller de private kursleveran dørene.

Opptakskontorene har selv ansvar for vurdering av dokumentasjon. NOKUTs avdeling for utenlandsk utdanning kan bistå med informasjon om utdannings-systemer, men uttaler seg ikke om programopp-byggingen eller karakterer.

Sjekk NOKUTs nettside: www.nokut.no/utland/hvordan-soke-opptak-med- utdanning-fra-utlandet

FAGSKOLER ETTER- OG VIDEREUTDANNING

PRIVATE KURS

• Fylkeskommuner

VIDEREGÅENDE UTDANNING

• Samordna opptak

• Universiteter og høgskoler

HØYERE UTDANNING

24 25 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 14: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Reza, mannen til Hannah, er fra Iran og ønsker å studere i Norge

Vurdering av generell studiekompetanse i korte trekk

• Vil utdanne seg til vernepleier

• Jobbet på et pleiehjem både i hjemlandet og i Norge

Løsning:

• Finn ut om han har generell studiekompetanse

• Sjekk Samordna Opptak

• Se om han kan benytte seg av realkompetansevurdering?

• Statlig høyere utdanning:

– Samordna opptak bruker GSU-listen som NOKUT forvalter – Samordna opptak (må oppfylle norskkrav og engelskkrav)

• ”International student/ engelskspråklige programmer”:

– Søker direkte til lærestedet (ikke norskkrav) – Lærestedet bruker GSU-listen

• Andre studiesteder: ulik praksis

Godkjenning ved opptak til høyere utdanningReza ønsker å jobbe som vernepleier. Vernepleier-utdanning er høyere utdanning i Norge. Dette betyr at han må ha generell studiekompetanse for å kunne søke opptak. På nettsiden til Samordna opptak kan søkere med utenlandsk utdanning finne kravene til generell studiekompetanse. Det er Samordna opptak som har ansvar for opptak til grunnstudier. Han må oppfylle både

faglige krav og språkkrav i både norsk og engelsk. Disse kravene varierer fra land til land. For noen land kreves det ett eller to år høyere utdanning for å oppfylle de akademiske kravene.www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/

26 27 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 15: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Listen inneholder informasjon om hva slags utdanning som kreves for å kunne søke opptak til universiteter og høyskoler i Norge. For en del land er det et krav om høyere utdanning etter videregående opplæring. I tillegg kommer krav til kunnskaper i engelsk og norsk.

Ved godkjenning: Listen brukes i forbindelse med godkjenning av høyere utdanning i Norge. Utdanning som ligger over kravet til generell studiekompetanse slik det er oppført i listen, kan godkjennes som høyere utdanning i Norge

Generell studiekompetanse for utenlandske søkere (GSU-listen)

Rammer for godkjenningsordninger

HVEM BRUKER DEN?

Universiteter og høgskoler

STUDIER OG JOBB

(ikke-regulerte yrker)

JOBB

(regulerte yrker)

• Lov om universiteter og høyskoler, kapittel 3, §3-4

• Sentrale og lokale forskrifter om opptak.

• Lisboakonvensjonen

• Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

• Andre direktiv: advokater, revisorer, sjøfartsyrker, forsikringsagenter/meglere, transportyrker

• Særforskrifter (opplæring til og utøvelser av regulerte yrker)

Hvis du har utdanning fra et annet land og ønsker å søke høyere utdanning, må du dokumentere tilsvarende generell studiekompetanse i Norge. Dette kan du sjekke i GSU-listen (generell studiekompetanse for utenland-ske søkere). GSU-listen brukes av norske universiteter og høyskoler ved opptak til utdanning. I tillegg brukes den når NOKUT vurderer søknader om generell god-kjenning av utenlandsk utdanning. Den lister opp krav til utdanning fra rundt 180 land (navnene til vitnemålene er oppført). Fra enkelte land kreves det ett eller to års høyere utdanning i tillegg.

Eventuelle krav til norsk og engelsk er også listet opp. Listen er bindende for opptak til grunnstudier etter

Forskrift om opptak til høyere utdanning med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (FOR-2007-01-31-173).

Listen er veiledende på de andre områdene den blir brukt på: opptak til masterutdanning/ph.d., faglig god-kjenning og generell godkjenning.

Lånekassens tildeling av studielån er koblet til generell godkjenning, og dermed er tildeling av utdanningsstøtte for studier i utlandet også forankret i GSU-listens nivå-vurderinger. Listen oppdateres to ganger i året: 15. mars og 15. november. Det er NOKUT som har ansvar for dette arbeidet.

LovgrunnlagetDet er en rekke sentrale lover og forskrifter som gjør seg gjeldende og styrer godkjenning av utenlandsk utdann-ing. I tillegg kommer internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til.

De norske lovene og forskriftene• Godkjenning av utdanning omhandles i lov om

universiteter og høyskoler (Godkjenning av utenlandsk utdanning i kapittel 3 § 3-4.)

• Lokale og sentrale forskrifter om opptak til studier• For videregående opplæring gjelder opplæringsloven

§ 1-16.• Forvaltningsloven

De viktigste internasjonale avtalene er• Lisboakonvensjonen • Reykjavikerklæringen• Aktuelle EU-direktiv

www.nokut.no/Generell-godkjenning/Lover-og-regler

www.nokut.no/yrkeskvalifikasjonsdirektivet

29 KURSMODUL 128 KURSMANUAL RÅDGIVERE

Page 16: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF)

EQF: Et verktøy for sammenligning av kvalifikasjoner fra forskjellige land

Mange land har utarbeidet nasjonale kvalifikasjons-rammeverk. De kan ha ulikt antall nivåer. I stedet for at hvert enkelt land skal måtte sammenligne kvalifi-kasjonsrammeverket sitt med alle andre lands kvalifi-kasjonsrammeverk, kan landene henvise nivåene sine til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket. Det er spesifikke kriterier for hvordan landene skal gjøre dette.

Figuren viser hvordan EQF kan brukes som et verktøy for å sammenligne kvalifikasjoner fra to forskjellige land, henholdsvis X og Y (NQF brukes her for å indikere at det gjelder et hvilket som helst lands nasjonale kvalifika-sjonsrammeverk, ikke bare det norske).

Som vi ser, er kvalifikasjon A innplassert på nivå 3 i land X. Kvalifikasjon B er innplassert på nivå 5 i land Y. Land X har henvist sitt nivå 3 til nivå 4 i EQF.Land Y har henvist sitt nivå 5 til nivå 4 i EQF.

På denne måten kan vi se at kvalifikasjon A og B ligger på samme nivå.

EQF-portal: http://ec.europa.eu/ploteus/compare

Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) er et «metarammeverk», der nivåer og lærings-utbyttebeskrivelser er verktøy for å sammenligne utdanning fra forskjellige land. Det inneholder åtte nivåer, der hvert nivå defineres gjennom beskrivelser som angir relevant læringsutbytte for kvalifikasjoner. Læringsutbytte defineres gjennom beskrivelser av «knowledge, skills and competence».

Formålet med EQFFormålet er at man skal kunne forstå og sammenligne kvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Dette bidrar til god informasjon om kvalifikasjoner og det fremmer, eller reduserer hindringer for, mobilitet mellom land. Dette gjelder både for elever/studenter og arbeidstakere. I tillegg styrker dette mulighetene for livslang læring og økt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer.

Kvalifikasjonsrammeverk kan brukes ved mange aspekter av godkjenningsarbeidet:• Vurdering av utenlandsk kompetanse• Godskrivning• Fritak• Vurderinger av faglig jevngodhet• Realkompetansevurderinger• På sikt vil referansene synliggjøre kvalifikasjon ens

nivå nasjonalt og regionalt

Det er viktig å huske at dette ikke gir (automatisk) godkjenning, men er et nyttig verktøy.

NQF X

KvalifikasjonA

KvalifikasjonB

1 1 1

2 22

33

3

4

4

4

5

5

5

6

6

6

7

7

8

7

8

9

10

EQF NQF Y

30 31 KURSMODUL 1 KURSMODUL 1

Page 17: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Relevante lenker Godkjenning og vurdering av utenlandsk opplæring etter opplæringsloven

2

KU

RS

MO

DU

L

GSU-listen www.nokut.no/GSU-listen

Landdatabase: NOKUTs praksis ved vurdering av utdanninger og grader i utvalgte land.

www.nokut.no/utland/landdatabasen

Godkjenningskontorer for regulerte yrker i Norge www.nokut.no/autorisasjon/lovregulerte-yrker

Samordna opptak http://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/

Lånekassen http://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/Utland/

Translatører http://www.translatorportalen.com/

Realkompetanse http://www.nokut.no/utland/realkompetansevurdering

ENIC-NARICEn nettside med tilgang til info om utdanningssystemer i mange land

http://www.enic-naric.net/

Nasjonal godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen)

www.nokut.no/uvd-ordningen

32 33 KURSMODUL 1 KURSMODUL 2

Page 18: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Mål for kursetEtter endt opplæring vil veiledere:- ha oversikt over mulighetene innenfor opplæringsloven for

godkjenning og vurdering av opplæring og kompetanse fra utlandet

Målet for kurset er å sette veiledere i stand til å gi gode råd til innvandrere om hva de har rett til etter opplæringsloven, hvordan de kan gå frem for å fullføre videregående opplæring i Norge, eller hva som skal til for å få vurdert og eventuelt godkjent sin opplæring eller annen medbrakt kompetanse.

Veiledning om vurderings- og godkjennings- ordninger er en sammensatt prosess

For at veiledere skal kunne gi god informasjon er det viktig at de danner seg et helhetlig bilde om personens kompetanse og mål.

Innledning

Denne opplæringsmodulen presenterer hvilke muligheter som finnes innenfor rammene av opplæringsloven når det gjelder godkjenning og vurdering av utenlandsk opplæring og kompetanse.

• Fastsette godkjennings- instanser for hele opplærings- eller jobbkvalifiseringsløpet

• Fastsette godkjenningsmuligheter og rekkefølgen

• Avklare og fastsette eventuelle opplæringsbehov

• Gjennomføre

• Følge opp

• Avklare målet / målene

• Kartlegge kunnskap og kompetansen

• Avklare godkjenningsbehov

• Avklare godkjenningsmuligheter

• Avklare dokumentasjonsbehov

34 35 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 19: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Kort om Utdanningsdirektoratet Bakgrunnen for presentasjonen og avgrensinger

• Utdanningsdirektoratet er en etat for barnehage, grunnskole og videregående opplæring underlagt Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt spenner fra læreplaner og rammeverk, eksamen og analyser, til regelverk og tilsyn.

• Kunnskapsdepartementet har gitt oss i oppgave å tolke og forvalte regelverket for barnehagesektoren og grunnopplæringen.

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets handlingsplan 2013-2016: Vi trenger innvandrernes kompetanse.

• Tiltak 5: Kompetanseheving for programrådgivere i introduksjons- ordningen for nyankomne innvandrere

• Presentasjonen vil ta for seg hvilken ordninger som finnes innenfor rammene av opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven.

• Fokus på personer i aldersgruppen 18-55 år som har utenlandsk fagutdanning eller yrkeskompetanse.

36 37 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 20: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Rett til videregående opplæring Rett videregående opplæring - ungdomsretten

• Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1.

- ungdomsretten gjelder fra 16- 24 år

- fylkeskommunen er ansvarlig

• Rett til videregående opplæring for voksne etter § 4A-3.

- voksenretten gjelder fra og med det året vedkommende fyller 25 år

- fylkeskommunen er ansvarlig

• Rett til grunnskoleopplæring for voksne etter § 4A-1.

- voksenretten gjelder fra 16 år og oppover

- kommunen er ansvarlig

Vilkår for å ha rett til videregående opplæring at man har:

• har lovlig opphold

• har fullført grunnskolen eller tilsvarende Eksempel på tilsvarende kan være dersom ungdommen har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst ni år, eller har kunnskaper og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole.

• er mellom 16 og 24 år

Det er ikke krav om norskferdigheter for inntak. Eleven kan ha rett til særskilt språkopplæring frem til vedkommende har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skole, jf. opplæringsloven § 3-12.

Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring til de som ikke har rett etter § 3-1, altså de som ikke oppfyller vilkårene.

38 39 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 21: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Rett til videregående opplæring for voksne Rett til grunnskoleopplæring for voksne

Vilkår for å ha rett til videregående opplæring for voksne er at man:• har fullført grunnskolen eller tilsvarende• ikke har fullført videregående opplæring• er eldre enn 25 år eller fyller 25 år det året• har søkt• har lovlig opphold i Norge (ikke rett mens man venter

på å få avgjort søknad om opphold)

Ikke krav til norskkunnskaper.

Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring for voksne som ikke har rett etter § 4-A, altså de som ikke oppfyller vilkårene.

Vilkår for å ha rett til grunnskoleopplæring for voksne:• må være over opplæringspliktig alder• ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1

(ungdomsretten)• trenge grunnskoleopplæring• ha lovlig opphold i Norge

Kan ikke stilles krav om norskferdigheter. Kan ha rett til særskilt språkopplæring dersom det er nødvendig for å få forsvarlig utbytte av opplæringen.

Kommunen kan velge å tilby grunnskoleopplæring for voksne som ikke har rett til det etter § 4A-1, altså de som ikke oppfyller vilkårene.

40 41 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 22: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Hva er mulig å godkjenne av tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet?

Dagens situasjon

Elever, privatister og voksne (de med voksenrett) kan etter forskrift til opplærings- loven § 1-16 få godkjent tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet. Ordningen gjelder både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Enkeltfag på Vg1-, Vg2 og Vg3-nivå kan godkjennes.• Faget må være likeverdig eller mer omfattende.

• Rektor skal søkes om godkjenning. Fylkeskommunen godkjenner for privatister og voksne.

Hele opplæringsåret fra utlandet på Vg1- og Vg2-nivå kan godkjennes.• Opplæringsåret må være likeverdig eller mer omfattende.

• Fylkeskommunen er ansvarlig.

Det er ikke mulig å få godkjent lærefag på Vg3 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Lovregulerte yrker:

• Enkelte yrker er lovregulerte i Norge. Dette gjelder også noen yrker med fag- og svennebrev, for eksempel helsefagarbeider, elektriker, teleinstallatør eller kranfører. For å jobbe i et slikt yrke i Norge må du søke om godkjenning (autorisasjon) hos det godkjenningskontoret som har ansvar for det spesifikke yrket.

• Mer informasjon om dette finnes på hjemmesidene til NOKUT.

Ikke lovregulerte yrker:

• De fleste yrkesfaglige utdanninger på videregående nivå er ikke lov-regulerte.

• Det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvorvidt vedkommende har den kompetansen som er nødvendig.

• Søkere kan be om en vurdering av om den utenlandske fagutdannin-gen deres er likeverdig med norsk fagutdanning fra Fylkesmannen i fylket de bor i. Vurderingen skjer i samråd med fylkeskommunen, men verken Fylkesmannen eller fylkeskommunene har en plikt til å bistå. Fylkesmannen har ikke myndighet til formelt å godkjenne den-ne kompetansen. Det betyr at en arbeidsgiver ikke har plikt til å rette seg etter en slik uttalelse.

42 43 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 23: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Ingen nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning for uregulerte yrker i Norge

Hvordan oppnå norsk fag- eller svennebrev?

Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utrede og anbefale en ordning for godkjenning av utenlandsk fagutdanning. Vi har bl.a. anbefalt at:

• Det opprettes en nasjonal instans for godkjenning av utenlandsk fagutdanning

• Godkjenningsinstansen legges til Utdanningsdirektoratet eller til NOKUT

• Den utenlandske fagutdanningen godkjennes der den kan sidestilles med norsk fag -/svennebrev. Begrepet sidestilt kan forstås som opplæring på samme nivå, men med ulikt innhold, eller kompetanse som innholdsmes-sig har mange av de samme elementene i seg, og derved kan sidestilles. Det stilles som hovedregel ikke krav om norskspråklig kompetanse.

• Kunnskapsdepartementet er klageinstans.

Vår anbefaling ble sendt til Kunnskapsdepartementet 09.02.2015.

Det finnes to ordninger som kan brukes til å vurdere en persons kompetanse:

• Realkompetansevurdering

- Opplæringsloven § 4A-3 og forskrift til opplæringsloven §§ 4-13 og 6-46.

- Fylkeskommunen er ansvarlig

• Praksiskandidatordningen

- Opplæringsloven § 3-5 og forskrift til opplæringsloven kapittel 11 §§ 11-8 - 11-15.

- Fylkeskommunen er ansvarlig

Dette er ikke godkjenningsordninger for yrkesfaglig opplæring fra utlandet, men ordninger som bl.a. gir personer muligheten til å oppnå norsk fag- eller svenne-brev på bakgrunn av medbragt yrkeskompetanse.

44 45 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 24: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Hva er realkompetansevurdering? Hvordan foregår vurderingen i en realkompetansevurdering

• Realkompetansevurdering har som formål å anerkjenne en persons kompetanse vurdert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet.

• Gjennom vurderingen får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å måtte gå veien om tradisjonelle prøveordninger. Formålet er å finne ut av hva den voksne kan og dokumentere dette.

• Realkompetansevurderingen fastslår om, og på hvilket nivå, den voksnes kompetanse er likeverdig med den kompetansen som bestått videregående opplæring gir.

• Det er mulig å bli realkompetansevurdert frem til fag- og svenneprøve, men man kan ikke bli realkompetansevurdert i fag- og svenneprøven.

• Eventuelt gi en avkortet og tilpasset opplæringstilbud for å oppnå yrkes- eller studiekompetanse.

• I ordinær videregående opplæring følges læreplanene trinn for trinn, og bygger gradvis elevenes kompetanse. Ungdommen bygger kompetanse fra Vg1 og opp til Vg3.

• I en realkompetansevurdering av voksne bør man gå motsatt vei. Det gjøres en vurdering ut fra ønsket sluttkompetanse. Dersom man ønsker sluttkompetanse Vg3 begynner man med å vurdere kompetansen på Vg3-nivå, før man vurderer den voksne etter læreplanene på Vg2 og Vg1.

• «top-down -prinsippet»

46 47 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 25: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Rett til realkompetansevurdering? Utfordringer knyttet til realkompetansevurdering

Hvem har rett til å bli realkompetansevurdert?

• De som har en voksenrett (se tidligere lysbilde) til videregående opplæring, har en lovfestet rett til å bli realkompetansevurdert.

• Fylkeskommunen har ansvaret for realkompetansevurdering.

Kan man bli realkompetansevurdert dersom man ikke har rett?

• Personer som ikke har rett voksenrett, f.eks. fordi de ikke er over 25 år eller har brukt opp retten sin til videregående opplæring, kan bli realkompetanevurdert dersom de henvises fra NAV eller kommunen. Da skal NAV eller kommune dekke kostnadene.

• Personen kan selv kontakte fylkeskommunen og be om å bli realkompetansevurdert, men må dekke kostnadene selv. Fylkeskommunen er ikke forpliktet å tilby realkompetansevurdering.

• Noen har ikke rett til realkompetansevurdering.

• Realkompetansevurderingen må foregå på norsk eller samisk. For å bli realkompetansevurdert må søker altså kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig på norsk eller samisk. Fag- og svenneprøven gjennomføres også på norsk eller samisk.

• Alle fag i det aktuelle utdanningsprogrammet må bli realkompetansevurdert til bestått, før den voksne kan gå opp til fag- eller svenneprøve. Den voksne må derfor vurderes til bestått i alle fellesfagene.

• Det er ikke mulig å få godkjent fag innenfor yrkesfaglige utdannings- programmer i Vg3 som sluttvurdering.

- I noen lærefag er det et krav om særskilt eksamen på Vg3-nivå før kandidaten kan gå opp til fag- eller svenneprøve, eks elektrikerfaget.

48 49 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 26: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Hva er praksiskandidatordningen? Vilkår for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve i praksiskandidatordningen

• Praksiskandidatordningen er en ordning for personer som kan dokumentere lang og allsidig praksis innenfor lærefaget.

• Praksiskandidatordningen er derfor ikke en opplæringsordning, men en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøve uten opplæring i skole og læretid i bedrift. Det er en dokumentasjonsordning.

• Det er en privatistordning som alle bosatte i Norge har mulighet til å benytte seg av.

- Fylkeskommunen er ansvarlig for ordningen.

- Praksiskandidaten må selv betale prøveavgifter.

• Praksiskandidaten må kunne dokumentere allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsatte læretiden. Dette inne-bærer normalt et krav om 5 års praksis i faget (Vg3-læreplanen).

• Praksiskandidater må ha bestått en egen eksamen før de melder seg opp til fag- eller svenneprøven.

- I noen lærefag kreves det en særskilt eksamen, eks i elektrikerfaget. Disse kandidatene avlegger denne eksamenen i tillegg.

• Praksiskandidater har selv ansvaret for å melde seg opp til både den skriftlige eksamenen og fag- eller svenneprøven. Oppmeldingen gjøres til fylkeskommunen.

50 51 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 27: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Utfordringer knyttet til praksiskandidatordningen

• Problemer med å dokumentere at praksiskravet er oppfylt.

• Skriftlig eksamen for praksiskandidater må avlegges på norsk eller samisk.

• Fag- og svenneprøven gjennomføres også på norsk eller samisk.

Regler/relevante kilder for mer informasjon

Opplæringsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=oppl%C3%A6ringsloven• Opplæringsloven § 3-1 om rett til videregående opplæring (ungdomsretten)• Opplæringsloven § 4A-1 om rett til grunnskoleopplæring for voksne• Opplæringsloven § 4A-3 om rett til videregående opplæring for voksne• Forskrift til opplæringsloven § 1-16 om godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring fra utlandet• Opplæringsloven § 3-5 om praksiskandidatordningen• Opplæringsloven § 4A-3 og forskrift til opplæringsloven §§ 4-13 og 6-46

Utlendingsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-05-15-35/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3

Opphold i forbindelse med arbeid og studier

Kapittel 3.

Introduksjonsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-07-04-80#KAPITTEL_2Kapittel 2 og 4

Universitets- og høgskoleloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15Kapittel 2, §2-1Kapittel 3, §3-4, 3-5, 3-6

Udir-6-2012 Godkjenning av tidlige-re bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Vitnemal/Udir-6-2012-Godkjenning-av-tidligere-bestatt-videregaende-opplaring-i-Nor-ge-og-utlandet/Godkjenning-av-hele-opplaringsar-fra-utlandet--/

Retningslinjer for realkompetanse-vurdering i videregående opplæring:

http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/ Voksne/Retningslinjer-for-realkompetansevurdering/

Mer om praksiskandidatordningen: http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Fag--og-yrkesopplaring/Praksiskandidatordningen/ .

52 53 KURSMODUL 2KURSMODUL 2

Page 28: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

3

KU

RS

MO

DU

L

Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

54 55 KURSMODUL 3KURSMODUL 2

Page 29: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning VSRegulerte yrker

Tre forskjellige måter å få godkjent sin høyere utenlandske utdanning på:

• Generell godkjenning

• Profesjonsgodkjenning (lovpålagt godkjenning)

• Faglig godkjenning

Det er utdanningen og hva godkjenningen skal brukes til, som bestemmer hvilken godkjenning søkeren trenger og hvor søk-naden skal sendes. I Norge går hovedskillet mellom godkjen-ning av utenlandsk utdanning som er tatt ved universiteter og

høyskoler, og utdanning som er tatt på videregående opplæring. I tillegg finnes det regulerte yrker som krever profesjonsgod-kjenning.

For å vite hvilke godkjenning som skal hvor, må man vite for-skjellen på regulerte- og ikke-regulerte yrker. Regulerte yrker, er yrker som krever profesjonsgodkjenning for at man skal kunne utøve yrket. Ikke-regulerte yrker krever ikke godkjenning,

og det er derfor opp til arbeidsgiver å vurdere om kandidaten er tilstrekkelig kvalifisert til jobben som skal utføres. NOKUT har i tillegg en generell godkjenning for utenlandsk høyere utdanning som kan søkes (forklares senere).

Regulerte yrker – lovpålagt godkjenning

Ikke-regulerte yrker – vurderes av arbeidsgiver

ikke-regulerte yrker

56 57 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 30: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Luftfarts- tilsynet

Godkjenningskontorer Generell godkjenning av høyere utenlandsk utdanning

Generell godkjenning er:

• En frivillig godkjenningsordning

• En vurdering av høyere utdanning, dvs. utdanning på universitets- og høyskolenivå

• Til bruk i arbeidsmarkedet

• En vurdering av utenlandsk høyere utdanning opp mot det norske systemet for høyere utdanning

Her er en oversikt over alle godkjenningskontorene i Norge per i dag. De fleste er godkjenningskontor for regulerte yrker, bort-sett fra NOKUT som tar for seg generell godkjenning og til dels helsedirektoratet som godkjenner spesialister. Vi skal senere i

presentasjonen se på fire av disse kontorene: NOKUT, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Utdanningsdirektoratet og Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap.

Generell godkjenning er en frivillig ordning for de som ønsker godkjenning av utenlandsk høyere utdanning til ikke-regulerte yrker. Denne godkjenningen skal gjøre det enklere for den en-kelte å dokumentere kvalifikasjonene sine opp mot det norske høyere utdanningssystemet. NOKUTs generelle godkjenning sier noe om utdanningens nivå, omfang og grad.

Nivå og grad: Tilsvarer utdanningen en norsk bachelor-, master-, eller ph.d.-grad

Omfang: Hvor mange års studier og studiepoeng utdanningen tilsvarer sammenlignet med det norske systemet.

Eksempler på nivå, omfang og grad:- «Utdanningen godkjennes som likestilt med en akkreditert

norsk bachelorgrad (180 studiepoeng/3 års høyere utdanning)»- «Utdanningen godkjennes som 1 års høyere utdanning/

60 studiepoeng på bachelorgradsnivå»

- «Utdanningen godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad (180 studiepoeng) og i tillegg 90 studie-poeng på mastergradsnivå. Til sammen er det gitt generell godkjenning som 4,5 års høyere utdanning / 270 studiepoeng»

I tillegg ser NOKUT at generell godkjenning gjør det enklere for arbeidsgivere å vurdere om kandidaten er kvalifisert for jobben de søker på. Den kan også være til hjelp ved lønnsforhandlinger.

- NOKUTs generelle godkjenning er hjemlet i Universitets- og høyskoleloven § 3-4.

Det finnes i dag 18 forskjellige godkjenningskontorer

Direktoratet for byggkvalitet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap

Direktoratet for mineralforvaltning

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

(SAK)

Finans- tilsynet

Direktoratet for natur-

forvaltning

Nasjonal kommunikasjons-myndighet (Nkom)

Tilsynsrådet for advokat- virksomhet

Politi- direktoratet

Helse- direktoratet

Veg- direktoratet

Sjøfarts- direktoratet

Kirke- rådet

Mattilsynet

NOKUT

Utdannings- direktoratet

Helse- direktoratet

58 59 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 31: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

NOKUTs kriterier ved vurdering av generell godkjenning

For at NOKUT skal kunne vurdere den høyere utenlandske utdanningen, må personene som ønsker å søke godkjenning tilfredsstille dokumentasjonskravene. NOKUT har både generelle og landspesifikke krav.

Oversikt finner du på www.nokut.no/utland/dokumentasjonskrav

Kriteriene NOKUT bruker for å godkjenne høyere utenlandsk utdanning er at lærestedet (og eventuelt studieprogrammet) er akkreditert av nasjonale myndigheter i det landet utdanningen er tatt.

Du finner veiledende liste over akkreditert læresteder på NOKUTs hjemmesider: www.nokut.no/utenlandske-studiesteder

Et annet kriterium for at NOKUT skal kunne ta en vurdering av søkers uten-landske utdanning, er at utdanningen regnes som høyere utdanning i det landet den er tatt. Dersom dette ikke er tilfelle, kan heller ikke NOKUT godkjenne ut-danningen, uavhengig om tilsvarende utdanning tilbys på høyere utdanningsni-vå i Norge.

Kriterier for generell godkjenning

Spørsmål om utdanning

• Er lærestedet offentlig godkjent i utdanningslandet?

• Er utdanningen høyere utdanning i utdanningslandet?

• Er dokumentene ekte?

• Oppfyller utdanningen minstekrav for generell godkjenning i Norge (GSU-listen)

• Tid-for-tid-prinsippet (1 år = 1 år / 60 studiepoeng)

• Oppfyller utdanningen gradskriterier i Norge?

Illustrasjonen viser et helhetlig bilde av NOKUTs kriterier for generell godkjenning. Spørsmålene viser hva NOKUT tar høyde for når de vurderer høyere utdanningsdokumenter fra utlandet, figuren viser det norske høyere utdanningssystemet opp mot godkjenning av utenlandsk utdanning og pilen viser at NOKUT må ta høyde for eventuelle «GSU-krav».

NOKUT har laget en landdatabase som viser en samlet infor-masjon om:• Ulike lands utdanningssystemer• NOKUTs praksis ved vurdering av utdanninger og grader i

disse landene. Disse opplysningene gjelder de vanligste gradene i studielandet.

• Relevante kilder

Lenkewww.nokut.no/utland/landdatabasen

Ph.d. (doktorgrad) 3 år m/180 sp

Strukturen i norsk høyere utdanning

Generell studiekompetanse

Utenlandsk utdanning

Master 2 år m/120 sp

Master 5 år m/300 sp

Bachelor3 år m/180 sp

Høyskole-kandidat2 år m/120 sp

60 61 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 32: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Nasjonal godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen)

Hvem berøres av denne ordningen?

• Opprettet av NOKUT i 2013 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

• Basert på tidligere gjennomført pilotprosjekt for flyktninger med mangelfull dokumentasjon (2012)

• Spesiell godkjenningsordning for personer som ikke kan få utdanningen sin godkjent på ordinær måte:

- søkerens papirer er tapt

- utdanningen kommer fra et land der NOKUT ikke har mulighet til å etterprøve dokumentene, eller

- utdanningen kommer fra et land der utdanningspapirer ikke kan verifiseres på en tilfredsstillende måte.

Per dags dato gjelder dette i hovedsak søkere fra

• Afghanistan

• Den demokratiske republikken Kongo

• Irak

• Liberia

• Sierra Leone

• Somalia

Ca. 250 søkere per år

OBS! Ordningen er ikke begrenset til å bare gjelde søkere fra disse landene.

NOKUT opprettet i 2013 en ny godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon. Dette kom som et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av et pilotprosjekt som ble gjennomført i 2012. Denne ordningen gjelder for søkere som har utenlandsk høyere utdanning, men som ikke kan få utdanningen sin godkjent på grunn av manglende, mangelfull eller ikke verifiserbar dokumentasjon. Henvisningen til denne

ordningen skjer på grunnlag av NOKUTs vedtak om ikke verifi-serbar dokumentasjon.

Denne ordningen er en prosess som tar tid og som krever mye egeninnsats og motivasjon.

Årsaken er at vi ikke kan verifisere dokumenter fra disse lan-dene. Alle med høyere utdanning fra noen av disse landene er aktuelle kandidater for denne ordningen.

Ordningen er likevel ikke begrenset til bare å gjelde søkere fra disse landene, men også for de som mangler eller ikke har dokumenter.

62 63 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 33: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Saksgang i UVD-ordningen

Søknad om generell godkjenning, avslag og henvisning til godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjonFase 1

Fase 2

Fase 3

Fase 4

Fase 5

Kartlegging og vurdering av kartleggingsresultat

Vurdering/nivåplassering av utdanning og opprettelse av sakkyndig komité

Vurdering i sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT

Sluttvurdering/vedtak om generell godkjenning

Fase 1: • Henvisning til godkjenningsordningen for personer uten

verifiserbar dokumentasjon skjer kun på bakgrunn av NOKUTs vedtak om at dokumentene ikke er verifiserbare.

• Alle som mener å ha ikke verifiserbar/manglende doku-mentasjon må søke om NOKUTs generelle godkjenning først.

• Søkere som får vedtak om avslag vil bli bedt om å bekrefte at han/hun ønsker å få testet utdanningen sin gjennom UVD-ordningen ved signering av svarslipp.

Kandidaten har én myndighet å forholde seg til og blir fulgt opp gjennom hele prosessen.

Fase 2: • Utfylt kartleggingsskjema• Dokumentasjon på språkkunnskaper (norsk eller en-

gelsk). Norsk B1, NP3• Dokumentasjon på oppholdstillatelse i Norge+ CV, arbeidsattester

Kandidatens potensial for å gjennomgå en sakkyndig vur-dering kartlegges ved hjelp av fastsatte krav. Kun de som tilfredsstiller de formelle kravene får gå videre i prosessen.

Fase 3: • NOKUTs vurdering/nivåplassering tar utgangspunkt i

Bolognaprosessenes tre sykluser: f.eks. bachelorgrad/3 års høyere utdanning/180 studiepoeng innenfor første sy-klus, mastergrad/2 års høyere utdanning/120 studiepoeng innenfor andre syklus.

• Innledende intervju: bli bedre kjent med kandidaten, vurdere kandidatenes forutsetninger for å gjennomføre prosessen.

• Resultater fra innledende intervju og nivåplassering be-stemmer hvilken sakkyndig kompetanse vi trenger.

Sikrer at kandidater vurderes ut i fra satte kriterier før sakkyndig vurdering starter og at sammensetning av sakkyndig komité er optimal

Fase 4: • Sakkyndig komité: oppnevnes av NOKUT og består av to

fagpersoner og en representant fra NOKUT (prosjektleder)• Målet for vurdering i sakkyndig komité: sannsynliggjøre

at søkeren har fullført utenlandsk høyere utdanning og at utdanningens nivå er i forhold til det han/hun hevder å ha.

• Resultat: rapport fra de sakkyndige

- Vurdering skal være omfattende nok til at NOKUT kan legge den til grunn for vedtak om generell godkjenning.

- Vurderingen skal inneholde både skriftlige (oppgave, test, prøve eller lignende) og muntlige (intervju eller lignende) elementer for å danne et best mulig bilde av søkerens utdanningsbakgrunn.

- Vurderingens resultater skal være godt dokumentert ved eksempelvis referater fra intervju, kopier av prøver, hjem-meoppgaver m.m.

- Rapporten fra de sakkyndiges vurdering skal være en samlet uttalelse med en entydig konklusjon. Den skal konkludere om det er klar sannsynlighetsovervekt eller ikke, for at kandidaten har den utdanningen han/hun hevder å ha.

Fase 5:• På grunnlag av de sakkyndiges rapport, fatter NOKUT et

enkeltvedtak, jf. universitets- og høyskolelovens § 3-4. Vedtaket kan påklages, jf. forvaltningslovens § 28.

• For å få en samlet oversikt over alle vurderingene arkive-res saksmappene og resultatene sentralt hos NOKUT.

Søkeren får et vedtak som i form og innhold er svært likt vedtak som NOKUT fatter i ordinære saker.

Profesjonsgodkjenning

• Det er ca. 180 regulerte yrker i Norge

• Krever godkjenning (lovpålagt)

• Søker egne godkjenningskontorer

• Ulike regler for borgere innenfor og utenfor EU/EØS

At et yrke er regulert betyr at myndighetene stiller krav til minimumskvalifikasjoner før man får lov til å praktisere yrket og/eller benytte en bestemt yrkestittel. Hvis en person ønsker å jobbe i et regulert yrke, må han/hun først skaffe seg en norsk profesjonsgodkjenning.

Søknad om profesjonsgodkjenningen sendes til det godkjenningskontoret som har ansvaret for den bransjen/sektoren yrket tilhører.

I Norge finnes det rundt 180 regulerte yrker. Se bransjelisten eller yrkeslisten på NOKUTs nettsider for fullstendig oversikt over yrker:

Bransjeliste www.nokut.no/bransjeliste

Ulike regler for borgere innefor og utenfor EU/EØS

EU-/EØS-borgereHvis borgeren er fra et land innenfor EU/EØS-området og ønsker å jobbe i et annet EU/EØS-land, kan han/hun få yrkeskvalifikasjonene godkjent i dette landet. Kravet er at søker er ferdig kvalifisert til å utøve yrket i et EU-/EØS-land.

Borgere fra land utenfor EU/EØSHvis søker kommer fra et land utenfor EU/EØS-området, kan han/hun søke om godkjenning for regulerte yrker. De må imidlertid være forberedt på å ta tilleggsutdanning før de eventuelt får en endelig godkjenning i Norge.

64 65 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 34: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

• Gjelder for EU/EØS-borgere

• Direktivet kommer til anvendelse for statsborgere i alle EU/EØS-land, som ønsker å praktisere et regulert yrke i et annet EU/EØS-land enn der de har tatt utdanningen sin

• Direktivets formål:

- Bidra til fleksible arbeids- og tjenestemarkeder

- Bedre forvaltning, tydelighet og fleksibilitet

- Bedre administrasjon og forbedret informasjon og rådgivning til medborgerne

- Enklere og åpnere reguleringssystem

• Autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper

• Autorisasjonsordningen er forankret i Helsepersonelloven § 48

• Formålet er å gi et ensartet innhold til en yrkestittel som benyttes

• Søkere med utenlandsk utdanning deles inn i tre grupper:

- Utdanning fra Norden

- Utdanning fra EU/EØS-områder og Sveits

- Utdanning fra tredjeland

Det er egne regler for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner i EU/EØS-området. De aller fleste regulerte yrkene omfattes av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet om regulerte yrker er et direktiv som gjelder for personer med statsborgerskap i et EU/EØS-land. Det omhandler retten en person har til å få profesjons-godkjenning og praktisere yrket sitt i et annet EU/EØS-land. En godkjenning krever at personen er ferdig kvalifisert til å utøve yrket sitt i et EU/EØS-land. Det betyr også at utdanninger på et lavere utdanningsnivå enn i vertslandet kan bli godkjent.

Det kan stilles andre krav, slik som språkkunnskaper og kunnskaper om nasjonale forhold. Hvis disse forutsetningene er oppfylt, kan personen søke om godkjenning av yrkeskvalifi-kasjonene sine i et annet medlemsland. Etter godkjenning, kan han/hun jobbe i det EU/EØS-landet som søkes til, og har rett til å benytte dette landets yrkestittel.

Målsettingen er at en person kommer i gang med å realisere planene sine så raskt og effektivt som mulig.

LenkeBrukerveiledning til yrkeskvalifikasjonsdirektivethttp://ec.europa.eu/internal_market/qualifications/docs/guide/users_guide_en.pdf

NOKUTs nettsiderwww.nokut.no/yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK)

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har auto-risasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper, alle innenfor helsere-laterte yrker:

Allmennlege, ambulansearbeider, apotektekniker, audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, farmasøyt, fotterapeut, fysiotera-peut, helsefagarbeider, helsesekretær, hjelpepleier, jordmor, kiropraktor, klinisk ernæringsfysiolog, lege, omsorgsarbeider, optiker, ortopediingeniør, ortoptist, perfusjonist, psykolog, radiograf, sykepleier, tannhelsesekretær, tannlege, tannpleier, tanntekniker og vernepleier.

Autorisasjonsordningen er forankret i Helsepersonelloven § 48 som omhandler hvem som har rett til autorisasjon innenfor de forskjellige yrkesgruppene.

LenkeHelsepersonelloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

66 67 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 35: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Kriterier til SAK i og utenfor EU/EØS

Via EØS-avtalen er Norge forpliktet til å godkjenne helsepersonell fra andre EU/EØS-land, forutsatt at det foreligger en utdanning som er i samsvar med minstekravene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Personer med helseutdanning utenfor EU/EØS vil bli sammenlignet og vurdert opp mot tilsvarende norsk utdanning. Om utdanningen ikke har store mangler, vil det bli gitt informasjon om et kvalifikasjonsløp for å senere kunne oppnå autorisasjon.

Det vil være forskjellige dokumentasjonskrav for søkere fra innenfor og utenfor EU/EØS. Det vil også være forskjellige dokumentasjonskrav for de ulike yrkesgruppene. Oversikt over kravene finner du på www.sak.no

Utdanningsdirektoratet

• Godkjenningskontor for følgende regulerte yrker:

- Pedagogisk leder eller styrer i barnehage

- Lærer i grunnskole og/eller videregående skole (inkludert lektor med mastergrad)

- Morsmålslærer

NB! Den som ønsker å arbeide som lærer uten fast tilsetting, trenger ikke godkjenning fra Utdanningsdirektoratet.

Lenker Forskrift til opplæringsloven, kapittel 14https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_16#KAPITTEL_16

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stathttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-09-12-1071

68 69 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 36: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Utdanningsdirektoratets kriterier for godkjenningsprosessene

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Det er ulike kriterier for godkjenning av søkere med høyere utdanning fra EU/EØS og de utenfor. Personer med utdanning utenfor EU/EØS må søke om NOKUTs generelle godkjenning før de kan søke godkjenning til Utdanningsdirektoratet.

Merk at det er språkkrav for morsmålslærere og styrer/pedagogisk ledere, men ikke for lærere. Dette er derimot et krav arbeidsgiver kan stille. I tillegg må alle disse yrkene også kunne legge frem politiattest. Se mer om dokumentasjonskrav på Utdanningsdirektoratets nettsider: www.udir.no

DSB vurderer og godkjenner yrkene elektrofagarbeider, elektro- installatør eller sakkyndig driftsansvarlig.

Hvis det er store forskjeller på utdannelsen og praksisen fra kravene for godkjenning til å jobbe i Norge, kan søkeren ved en prøveperiode eller en egnethetstest vise at han/hun har tilegnet seg den utdannelsen og praksisen som mangler. Mer informasjon om dette finnes hos DSB: www.dsb.no

Det er en stor fordel at søkeren behersker et skandinavisk språk både muntlig og skriftlig, eller at vedkommende minimum behersker engelsk.

70 71 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 37: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Faglig godkjenning Komplettering av utdanning på bachelor- gradsnivå med utdanning fra utlandet Ingen søknad om godkjenning på forhånd

• Vurdering om den utenlandske høyere utdanningen kan likestilles med:

- et bestemt norsk fag

- en grad

- profesjonsutdanning

• Foretas av universiteter og høyskoler

• Faglig godkjenning kan være nødvendig i følgende tilfeller:

- hvis du ønsker å studere videre ved en norsk utdanningsinstitusjon

- i yrker der det er krav til fagspesifikk grad med tilhørende tittel

• Opptakskravet til grunnutdanninger fra utlandet er generell studiekompetanse og er oppført i GSU-listen (generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning)

• GSU-listen inneholder informasjon om minstekravet man må oppfylle for å kunne søke opptak til universiteter og høyskoler

- for en del land er det krav om ett eller to års høyere utdanning etter videregående opplæring

- språkkrav (norsk og engelsk) kommer i tillegg

Faglig godkjenning brukes i forbindelse med godkjenning av høyere utdanning fra utlandet for å vurdere om den kan likestilles med et bestemt norsk fag, en grad eller profesjonsutdanning. Faglig god-kjenning skjer ved det enkelte lærested.

Denne typen godkjenning vil ofte være en del av fullføring av perso-nens utenlandske høyere utdanning i Norge. Den enkelte institusjon avgjør om den utenlandske utdanningen oppfyller de spesifikke kravene til bredde og dybde for faget eller graden.

For mer informasjon om faglig godkjenning, må søker ta kontakt med et lærested som tilbyr utdanning som er mest mulig lik den han/hun har fra utlandet.

All faglig godkjenning forutsetter at søker leverer komplett dokumentasjon med kursbeskrivelser, pensumlister og eventuelle skriftlige avhandlinger. Denne typen godkjenning er en krevende prosess.

LovbestemmelserUniversitets- og høyskoleloven § 3-5: http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/§3-5

Ønsker man å komplettere utdanningen sin, enten ved å fullføre en påbegynt grad fra utlandet eller bygge på eksisterende grad, må man søke seg inn på ordinært vis innen gitte frister. Det er forskjellige opptakskontorer man må henvende seg til avhengig av hva man ønsker å studere. Skal man ta en ny bachelorgrad eller fullføre en bachelorgrad som er påbegynt, må man søke seg inn via Samordna opptak. Minstekrav for opptak til grunnutdanninger er gitt i GSU-listen. Denne listen er bindene for opptak til universiteter og høyskoler i Norge.

Hva er GSU-listen? Dette er en liste som inneholder informasjon om minstekrav til utdanning man må ha for å kunne søke opptak til universiteter og høyskoler i Norge. For en del land er det et krav om at man i tillegg har noe høyere utdanning fra hjemlandet etter videregående opplæring.

I tillegg kommer krav til kunnskaper i engelsk og norsk. Innvandrere som oppfyller krav til studiekompetanse, dvs. enten full videregående utdanning eller full videregående utdanning og ett/to års høyere utdanning, må som oftest i tillegg tilegne seg og dokumentere språkkompetanse på det riktige nivået.

Relevant lovbestemmelseUniversitets- og høyskoleloven § 3-6http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/§3-6

Forskrift om opptak til høyere utdanninghttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-01-31-173

Samordna opptakhttp://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/

GSU

SO

72 73 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 38: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Språkkrav for opptak til grunnutdanninger

• Norskkrav er dekket ved å dokumentere ett av følgende:

- eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå

- test i norsk – høyere nivå, skriftlig, med minimum karakteren «Bestått eller 450 poeng»

- eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene

- fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter

• Engelskkrav er vurdert for hvert land. Det er anført i listen om det er krav til engelsk, samt et tall. Tallet angir hvilke søkergrupper fra vedkommende land som kan fritas. Listen er vedlagt GSU-listen.

Det er viktig å sette seg inn i dokumentasjonskrav som gjelder norsk- og engelskkunnskaper. Språkkunnskapene kan enten do-kumenteres med beståtte, godkjente eksamener fra utlandet eller med tester som kan tas i Norge.

Norsk: Det er flere typer tester som vil dekke språkkrav i norsk, i tillegg til eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå i norsk videregående skole.

Dersom det er krav til ett år høyere utdanning i tillegg til videre-gående opplæring, er kravet eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå i norsk videregående skole.

Norsk som andrespråk er en overgangs- og en dispensasjonsord-ning som bare gjelder skriftlig eksamen. Den er til hjelp for elever med kort botid i Norge, som ikke har tilegnet seg tilstrekkelig språk- og kulturkompetanse i norsk til å avlegge skriftlig eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk. Ordningen gjelder foreløpig bare frem til høsten 2015.

Engelsk:Dersom søkere ikke oppfyller kravene til videregående opplæring i engelsk fra hjemlandet, kan kravet dekkes med én av følgende prøver:• Engelsk i norsk videregående skole (140 timer),

skriftlig og muntlig• TOEFL-test (Test of English as a Foreign Language)

med minst 500 poeng på den papirbaserte eller 60 poeng på den internettbaserte testen

• IELTS (International English Language Testing Service), academic test med 5,0 eller bedre

• University of Cambridge eller University of Oxford eksamener: - First Certificate in English- Certificate in Advanced English - Certificate of Proficiency in English

Lenke Samordna opptakwww.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/krav-til-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.html GSU-listenhttp://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/

Forskrift om opptak til høyere utdanninghttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-01-31-173

Opptak til andre høyere grads utdanninger (etter- og videreutdanning, master og ph.d)

• GSU-listen er kun veiledende

• Universiteter og høyskoler setter egne opptakskriterier:

- generelle krav

- faglig vurdering

- språkkrav

Ønsker man å gå videre på etter- og videreutdanning, masterutdan-ning eller ph.d., må man søke direkte til det lærestedet man ønsker å studere ved. Opptakskravene varierer fra lærested til lærested og alt etter hvilket studieområde som søkes. Personer som ønsker å ta

slike utdanninger må derfor henvende seg direkte til lærestedet for å få informasjon om opptakskrav og hvordan man søker.

74 75 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 39: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Realkompetansevurdering som grunnlag for opptak til høyere utdanning

Vilkår

• Hvis personen ikke oppfyller kravet for opptak, fyller 25 år eller mer, og mener den praksis og opplæring han/hun har kan kompensere for opptakskravet, kan han/hun søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Dokumentasjon

• Dokumentasjon er som regel dokumentasjon fra videregående skole, karakterutskrifter fra høy-ere utdanning, arbeidsattester eller lignende.

• Motivasjonsbrev for hvorfor søkeren søker på studiet.

• Egenerklæring på hvordan søke-ren kan gjennomføre studiet.

Realkompetansevurdering ved opptak til høyre utdanning kan gi grunnlag for opptak. Realkompetanse kan, med andre ord, veie opp og regnes som et likeverdig opptaksgrunnlag. Det er strenge krav til dokumentasjon. Søknader blir behandlet av den utdanningsin-stitusjonen man søker til, selv om man søker via Samordna opptak for grunnutdanninger og lokal søknadsweb for masterutdanninger. Språkkravene er stort sett de samme som ved ordinært opptak. Disse kravene fastsettes lokalt i forskrifter/retningslinjer ved den enkelte utdanningsinstitusjon.

LenkeUniversitets- og høyskoleloven § 3-6http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/%C2%A73-6 Forskrift om opptak til høyere utdanning § 3-1http://lovdata.no/forskrift/2007-01-31-173/§3-1

Innpass/fritak av utdanning fra utlandet

• Studenter som er tatt opp ved et studium, kan søke om innpass/fritak av fag på bakgrunn av tidligere utdanning fra utlandet

• Lærestedet foretar en faglig vurdering hvor de ser på jevngodhet til faget/fagene det søkes innpass/fritak for

• Det er mulig å få innpasset hele semestre, som gjør at studentens studietid kan avkortes

For at personer som ønsker innpass/fritak av fag skal kunne få dette, må han/hun søke opptak på vanlig måte, takke ja til mottatt tilbud og starte på studiet først. Etter dette kan studenten fylle ut søknadss-kjema og legge ved nødvendig dokumentasjon for å søke innpass/fri-tak. Dokumentasjonen er som regel karakterutskrift og beskrivelse av utdanningens innhold samt pensumliste.

LenkeUniversitets- og høyskoleloven § 3-5: http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/§3-5

76 77 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Page 40: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

Relevante lenker

78 79 KURSMODUL 3KURSMODUL 3

Universitets- og høyskoleloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15#KAPITTEL_1-2

Kapittel 2. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning – NOKUT§ 3-4 om generell godkjenning§ 3-5 om godskriving og faglig godkjenning§ 3-6 om krav for opptak til høyere utdanning§ 3-7 om studentopptak

Forskrift om opptak til høyere utdanning:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-01-31-173

§ 2-2 om utenlandsk utdanning § 3-1 om realkompetanse

Helsepersonelloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#%C2%A748

§ 48 om autorisasjon§ 52 om internasjonale avtaler

Forskrift til opplæringsloven: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_16#KAPITTEL_16

Kapittel 14. Godkjenning som lærer

Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for styrer og pedagogisk leder i barnehage fra annen stat:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-09-12-1071

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/eu/uoffisiell_oversettel-se_direktiv_305l0036.pdf

NOKUTs generelle godkjenning www.nokut.no/generell-godkjenning

- Nasjonal godkjenningsordning for personer uten verifiserbare dokumenter (UVD-ordningen)

www.nokut.no/uvd-ordningen

- Regulerte yrker www.nokut.no/bransjelistewww.nokut.no/yrkesliste

Page 41: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

81 80

Du

er in

nvan

drer

fra

et E

U/E

ØS-

land

med

en

kval

ifika

sjon

/et y

rke

fra

et E

U/E

ØS-

land

, som

øns

ker

å jo

bbe

i Nor

ge

Du

er in

nvan

drer

fra

et la

nd u

tenf

or E

U/E

ØS

som

øns

ker

å jo

bbe

i Nor

ge

Er y

rket

ditt

reg

uler

t i N

orge

? Sj

ekk

liste

n på

ww

wno

kut.n

o

Er d

u kv

alifi

sert

til å

jobb

e i/

utøv

e yr

ket i

land

et d

itt?

Du

ønsk

er å

jobb

e m

idle

rtid

ig.

Unn

tak:

du

kan

jobb

e so

m læ

rer,

ped

agog

isk

lede

r el

ler

st

yrer

i ba

rneh

age

mid

lert

idig

Er y

rket

ditt

reg

uler

t i h

jem

land

et d

itt, o

g hv

is ik

ke, h

ar d

u et

t års

yrk

es-

erfa

ring

fra

de s

iste

ti å

rene

? (K

rav

til y

rkes

erfa

ring

gje

lder

ikke

hvi

s ut

dan-

ning

en e

r re

gule

rt).

*Mer

k, if

ølge

dir

ektiv

200

5/36

/EF

er k

rave

t to

års

erfa

ring

. En

drin

gen

ifølg

e de

t nye

dir

ektiv

201

3/55

/EU

er

ett å

r.

Er y

rket

ditt

kny

ttet

til s

amfu

nnss

ikke

rhet

elle

r he

lse?

Er y

rket

ditt

reg

uler

t i h

jem

land

et, h

vis

ikke

har

du

ett å

rs e

rfar

ing

fra

yrke

t de

sis

te ti

åre

ne?

Mer

k! If

ølge

nåv

ære

nde

dire

ktiv

200

5/36

/EF

er k

rave

t to

års

erfa

ring

. Kra

vet i

det

nye

dir

ektiv

et 2

013/

55/E

U (f

ra ja

nuar

201

6) e

r et

t år.

Utd

anni

ngen

din

vil

bli v

urde

rt o

g sa

mm

enlig

net m

ed u

tdan

ning

spro

gram

met

i N

orge

.

Er d

et e

n ni

våfo

rskj

ell p

å m

er e

nn e

tt å

r m

ello

m k

valifi

kasj

onen

e di

ne o

g de

n i

Nor

ge (i

følg

e go

dkje

nnin

gsko

ntor

ets

vurd

erin

g)?

Mer

k!: E

ndri

ngen

som

lge

av n

ytt d

irek

tiv 2

013/

55/E

U (f

ra ja

nuar

201

6): «

Er k

valifi

kasj

onen

e di

n på

ni

vå a

) dvs

. kor

tere

kur

s, o

g ut

dann

ings

krav

et i

Nor

ge e

r på

niv

å e)

dvs

. mer

en

n fir

e år

s ut

dann

ing

kan

godk

jenn

inge

n ne

ktes

.

Du

kan

jobb

e på

pe

rman

ent b

asis

/fas

t.D

u m

å be

stå

en e

gnet

hets

test

elle

r gj

enno

mgå

en

prak

sisp

erio

de.

Er d

et v

esen

tlig

e fo

rskj

elle

r el

ler

yrke

sakt

ivite

ten

i Nor

ge in

neho

lder

and

re

aktiv

itete

r en

n i h

jem

stat

en o

g ut

dann

inge

n du

har

er

vese

ntlig

fors

kjel

lig k

an

du b

li på

lagt

utl

ikni

ngst

iltak

.

Er d

u le

ge, s

ykep

leie

r, ta

nnle

ge, v

eter

inæ

r, jo

rdm

or e

ller

farm

asøy

t?

Du

best

å en

egn

ethe

tste

st.

Er d

et v

esen

tlig

e fo

rskj

elle

r m

ello

m u

tdan

ning

en d

in o

g de

n

nors

ke u

tdan

ning

en?

Er d

u le

ge, s

ykep

leie

r, ta

nnle

ge, v

eter

inæ

r, jo

rdm

or e

ller

farm

asøy

t?

Du

ønsk

er å

jobb

e fa

st.

Du

kan

søke

jobb

er. G

odkj

enni

ng e

r ik

ke n

ødve

ndig

.

Du

har

ikke

den

nød

vend

ige

utda

nnin

gen,

elle

r de

n

nød v

endi

ge a

rbei

dser

fari

ngen

. Dir

ektiv

et g

jeld

er ik

ke fo

r de

g.

Nei

Nei

Ja

Ja Ja Ja Ja

Nei

Nei

Nei

Nei

Ja

JaJa JaN

ei

Ja

Nei

Nei

Ja JaJaNei

Yrke

t ditt

er

auto

mat

isk

godk

jent

. Du

likev

el s

øke

auto

risa

sjon

før

du k

an b

egyn

ne å

jobb

e.

Dir

ektiv

et g

jeld

er ik

ke fo

r de

g. D

u ha

r ik

ke d

en

nødv

endi

ge u

tdan

ning

en, e

ller

du h

ar ik

ke r

ett t

il å

jobb

e i/u

tøve

yrk

et d

itt i

hjem

land

et d

itt e

ller

den

nødv

endi

ge a

rbei

dser

fari

ngen

.

Dir

ektiv

et g

jeld

er ik

ke fo

r de

g. D

u ha

r ik

ke d

en

nødv

endi

ge u

tdan

ning

en, e

ller

du h

ar ik

ke r

ett t

il å

jobb

e i/u

tøve

yrk

et d

itt i

hjem

land

et d

itt e

ller

den

nødv

endi

ge a

rbei

dser

fari

ngen

.

Du

kan

utøv

e yr

ket m

idle

rtid

ig. D

u m

å m

elde

fra

til

myn

digh

eten

e fø

r du

sta

rter

. God

kjen

ning

er

ikke

dven

dig.

Du

kan

søke

mid

lert

idig

jobb

med

yrk

estit

tele

n di

n.

Du

regi

stre

re d

eg h

os m

yndi

ghet

ene

ved

den

førs

te a

nset

tels

en. G

odkj

enni

ng e

r ik

ke n

ødve

ndig

.

Du

kan

søke

mid

lert

idig

jobb

elle

r til

by tj

enes

ter

med

yr

kest

ittel

en d

in. G

odkj

enni

ng e

r ik

ke n

ødve

ndig

.

Dir

ektiv

et g

jeld

er ik

ke fo

r de

g fo

rdi k

valifi

ka sj

onen

di

n lig

ger

mer

et u

tdan

ning

sniv

å un

der

det s

om e

r i

Nor

ge. D

u m

å ko

mpl

ette

re u

tdan

ning

en d

in.

Nei

Ja Nei

Du

søke

god

kjen

ning

/aut

oris

asjo

n fo

r å

utøv

e yr

ket d

itt.

Er v

urde

ring

en p

ositi

v, k

an d

u sø

ke jo

bber

.

Er v

urde

ring

en n

egat

iv, m

å du

ent

en

kom

plet

tere

utd

anni

ngen

elle

r ta

den

nytt

.

Elle

r

Page 42: Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge · får økt din kompetanse om godkjenningsordninger. Vi håper din vei-ledning vil muliggjøre at flere innvandrere får

83 82

E-LÆRINGGODKJENNINGSORDNINGER UTENLANDSK UTDANNING

kurs.godkjenningsordninger.noSe nettside eller skann kode:

Lansering 21. mai 2015