I dette kapitlet skal vi lære mer om buddhismen: bli kjent med noen tekster fra buddhistisk tradisjon, viktige histor-iske hendelser, buddhismens utbredelse - og forskjeller i forhold til kristendommen.

» Elevene skal kunne forklare særpreg ved buddhistisk tro og livstolkning og likheter og forskjeller i forhold til hinduismen

» Elevene skal kunne kjenne noen viktige buddhistiske tekster, samt kunne drøfte og fortolke dem

» Elevene skal kunne gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige histor-iske hendelser og utbredelsen i verden og i Norge

arkitektur og musikk brukt i buddhismen

buddhismen og kristen tro og livstolkning

Den andre store religionen som kommer fra India, er buddhismen. Den er i dag mest utbredt i Asia. Samtidig støter vi også på mange mennesker i Europa og USA som bekjenner seg som buddhister uten at de har en asiatisk bakgrunn.

I det følgende skal vi se nærmere på buddhismens bakgrunn og særpreg.

På mange måter kan buddhismen sies å være en form for hinduisme. Den

kjernepunktene vi kjenner fra hinduismen:

-

Men vi kan også nå se noen store forskjeller mellom hinduismen og buddhis-men slik vi kjenner dem.

For det første har buddhismen i motsetning til hinduismen en klar begynnelse i tid, sted og person. Personen het Siddharta og han tilhørte slekten Gautama.

hvilket årstall som er korrekt, er ikke så viktig for buddhistene, og da er det ikke det for andre heller. Han bodde i en landsby i Himalaya på grensen mellom India og Nepal.

Historien om ham forteller hovedtrekkene i hvordan buddhismen som religion blir forstått.

Siddharta Gautama var født som prins i et lite kongedømme oppe ved Hima-laya-fjellene i India. Hans far, kongen, var opptatt av at gutten skulle følge etter

han til å gå ut blant dem i stedet for å bli konge. Derfor sørget kongen for at gutten vokste opp under helt lukkede og beskyttede forhold på slottet, helt uten

en sønn med henne.

fryktelig fattig, en som led under en fæl sykdom, en som var død og en omvan-

Han hadde kone og barn og alt han ønsket seg, men var likevel ikke lykkelig og fornøyd. Han begynte å undre seg: Kunne man ved å leve i fattigdom bli fri fra meningsløsheten? En natt stod han stille opp, kysset sin kone og lille sønn og snek seg ut av palasset. Nå ville han bli asket.

Buddhismens skrifter deles gjerne i tre og kalles Tripitaka som betyr «de tre kurver».

på lange muntlige dels skriftlige tradisjoner og det er vanskelig å vite hva som er faktiske historiske hendelser i Buddhas liv. I engelsk oversettelse

rekke skrifter fra ulike tider. Disse kommenterer Buddhas liv og lære, og mange av dem har stor betydning i enkelte retninger innenfor buddhismen.

Dette var i en periode i hinduismens historie da mange hinduer var rastløse og hadde mistet mye av troen på de gamle ordningene, og de søkte noe helt annet. Noen ble asketer, det vil si at de nektet å ha noe mer med denne verden å gjøre og fornektet alt det den kunne gi dem. De levde på et absolutt minimum av mat og klær, og var helt uten hus eller eiendom. Det de søkte var kun kunnskap,

hinduene, og han gikk lenger enn noen av dem i å fornekte seg selv og alt i denne verden. Han ble helt utmagret, men fant allikevel ikke det han søkte et-ter.

Han var full av fortvilelse og ville bare gi opp. Verken luksus eller forsakelse hadde gitt ham det han lengtet etter. Han forlot vennene sine,

– Bodhi-treet. Der satte han seg for å meditere og ville ikke vike derfra før han hadde fått den rette innsikt.

åpenbaring som viste den rette sammenhen-gen for ham, og dette fortalte han videre til sine asket-venner.

som er blitt kalt Benares-talen og som legger grunnlaget for hele buddhismen.

Siddharta Gautama fortalte at han nå had-de våknet opp – blitt en Buddha, som betyr oppvåknet eller opplyst. Han hadde forstått at ikke noe av det han hadde gjort eller lært tidligere i livet hadde noen egentlig verdi. Han

store sannheter.

Asketer er personer som frivillig holder seg borte fra alle materiell nytelse. De spiser og sover lite og holder seg borte fra nytelsesmidler og liknende. De utfører gjerne bestemte øvelser som skal virke styrkende eller frigjørende på deres åndelige liv.

1ste store sannhet: Alt er lidelse!

Har man ingenting, har man det bare vondt. Men selv om man har alt man

å være glad i, jo vondere gjør det å miste dem. For alle mister jo før eller siden alt de har.

2dre store sannhet: Lidelse kommer av grådighet og begjær!

Det er derfor mennesker alltid vil ha mer, og aldri får nok samme hvor mye man får. Enten savner man det fordi man ikke har det, eller så vil man alltid bare ha mer av det man allerede har. Man kan alltid spørre seg selv: Når får du penger nok? Når er du frisk nok? Når er du populær nok?

3dje store sannhet: Lidelsen kan ta slutt!

Mennesket er i stand til å overvinne grådigheten og begjæret og gjøre slutt på lidelsen. Når det skjer, får man del i Nirvana som betyr Utslukking. Når lidelsen er slutt, slutter også reinkarnasjonen. For det som binder mennesket og hold-

Er lidelsen alltid til stede i menneskelivet?

Hvor mye av lidelsen i verden kommer fra grådighet og begjær?

er det fanget i lidelsen, er uvitenheten om at dette skyldes menneskenes grå-dighet, begjær og hat

4de store sannhet: Veien ut av lidelse og reinkarnasjon er Den gylne middelvei.

Både ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom binder mennesket til denne ver-dens lidelse gjennom alle reinkarnasjoner. Middelveien unngår alt ekstremt og har åtte deler eller åtte spor. Alle sporene må følges parallelt hele tiden. Dette kalles Den åttedelte veien.

Veiens åtte deler kan ordnes i tre grupper:

Den rette visdom. Den består av to spor:

Det er her tale om å kjenne den buddhistiske lære og ha tillit til den. Da skal man

loven. Deretter må denne innsikt følges opp av en beslutning om å gjøre det som er riktig og som er i samsvar med buddhistiske lære.

Den rette etikk. Den består av tre spor:

Buddhismen legger stor vekt på det moralske. Talen skal være preget av det gode og det sanne og ikke av tomt prat. Den rette handling skal holde seg til de fem viktige levereglene: man skal avstå fra å ta liv, man skal ikke ta noen som man ikke har fått, man skal avstå fra utilbørlig seksuell atferd, man skal avstå fra å tale usant og avstå fra å bruke rusmidler. Samtidig skal man ha en rett levevei eller yrke hvor man ikke skader andre mennesker og dyr.

Den rette meditasjon. Den består av tre spor:

Målet med den rette meditasjon er å forstå tilværelsen slik den virkelig er, det vil si å nå fram til nirvana. For å kunne gå meditasjonens vei, trengs det en lærer som kan vise veien. Man trenger hjelp til å kunne anstrenge seg bl.a. for å kunne kontrollere alle sanseinntrykkene og de tanker man får når man ser, hører, luk-ter og berører tingene omkring seg. Hensikten er å skape gode tanker slik at man ikke bindes opp til karmaloven.

For å oppnå den rette oppmerksomheten, trengs det teknikker som gir hjelpe til å konsentrere tanken om et punkt som kan skape en dyptgripende sinns-stemning hvor sinn og tanke frigjøres fra begjær og uvitenhet. Dette leder over til en høyeste form for konsentrasjon om den rette innsikt. Da står man på ter-skelen til den endelige frigjøringen fra karmaloven og fra reinkarnasjonen, på terskelen til nirvana.

Hva tenker du om denne etikken. Er dette viktige leveregler? Hvorfor – hvor-for ikke?

Det var ikke så mange som fulgte den nye Buddha i begynnelsen. Men etter hvert vokste hans disippelskare, og hans lære ble mer kjent. Det gir oss mu-lighet til å kunne sammenlikne buddhismen med hinduismen og se hva som skilte dem fra hverandre.

Buddhismen og hinduismen har samme syn på Samsara, at reinkarnasjonen er et ufravikelig faktum som skyldes karma-loven. Hovedvekten ligger på karma

før eller senere. Ingen kommer ut av reinkarnasjonen.

en tilstand, ikke et sted. Når man er blitt buddha, kan man i tillegg velge å gå inn i det endelige Nirvana når man dør. Dette kalles Paranirvana. De som går inn i Paranirvana, hører man ikke mere om. De blir ikke gjenfødt igjen. Man kan også velge å bli født til et nytt liv på jorden for å hjelpe og veilede andre til oppvåkning. En som gjør det, kalles en bodhisattva, en som har ofret sin egen

buddhismen legger stor vekt på slike bodhisattvaer. Andre retninger forkaster denne læren.

Ikke sjel.

-dha mente at mennesket ikke har noe uforanderlig inne i seg i det hele tatt.

resultatet eller konsekvensene av det du gjør som blir reinkarnert. Det er karma som bestemmer hva man blir i neste liv.

Det gir oss et interessant spørsmål: Hvis mennesket ikke har noen evig sjel som lever videre i en ny kropp når det dør, hva er det da som blir gjenfødt og føres videre?

Det som fortsetter, er selve livet som en slags kjedebevegelse, som når en bil-jardkule støter borti en annen biljardkule og får den til å rulle. Det er selve tank-

del av all bevegelse i verden.

Ikke guder.

Buddha brøt med hinduismens gudelære. Han regnet ikke med guder over oss i det hele tatt. Det vil si at gudene fantes kanskje, men de spilte ikke noen rolle. Hvis de var der, var de allikevel underlagt samme karma-lov og samme lidelse

-

en lang rekke guder.

Ikke kaster.

Buddha brøt også med kastesystemet i hinduismen. Alle mennesker stilles helt likt, for de er alle underlagt samme grunnlov i tilværelsen. Alt er lidelse enten man er høy eller lav, kvinne eller mann.

Etter sin oppvåkning re-iste Buddha rundt som en tiggermunk. Mange sluttet seg til ham, og de ble et slags munkesam-funn. Disse samlet seg ikke bare om Buddha, men også om hans lære. Munkene tok vare på læren, og de ønsket å leve i pakt med det de lærte. Disse munkefellesskap-ene ble helt avgjørende for buddhismens over-levelse og utbredelse.

Munkene skulle ikke eie noe. De skulle leve tilbaketrukket og vie sine liv til medi-tasjon og til undervisning og veiledning. På den måten ble læren både bevart, fortolket og spredd til samfunnet omkring klostrene. Slik kom buddhismen til å spre seg rundt i store deler av Asia.

det som var opprinnelig.

Det er vanlig å skille mellom tre hovedretninger innen buddhismen. Disse kan i stor grad avgrenses til visse områder i Asia.

Buddhismen startet i India, men i dag er det lite igjen av buddhismen der. Hin-duismen beholdt grepet omkring indernes religiøse liv. I tillegg ble buddhistene forfulgt også av muslimene da de inntok India. Samtidig oppstod det splittelser blant buddhistene i India.

En av retningene som hadde en streng fortolkning av læren, blir kalt – de eldstes

Selv om denne retningen ville bygge på tradisjonen fra Buddha, kom den til å -

trykk som ikke hørte hjemme i den opprinnelige buddhistiske tradisjon. I mange -

Ved siden av slike mer folkelige uttrykk blant buddhistene, så har theravada-buddhismen en sterk vektlegging på tradisjonen fra Buddha. Det har ført til at det legges betydelig vekt på askese og på munkebevegelsen. Man kan ikke nå Nirvana uten at man først er blitt munk. Det kan bli ganske stor avstand mellom hvordan munker og alminnelige lekfolk lever. Spesielt i Thailand er det et gan-ske vanlig syn med oransjekledde unge gutter som bor et år eller to i et kloster og lever uten å eie noe mer enn en skål til å tigge mat i. Det de skal spise, får de av andre mennesker.

Mahayana kan oversettes med «den store vognen». I det ligger det en tanke -

avada-retningen har et elitepreg som passer best for munkene, vil man innen mahayana-retningen gjøre det buddhistiske ideal og Nirvana oppnåelig for alle.

på hvorfor den oppstod. I dag er denne retningen dominerende i Kina, Taiwan,

Den største av disse retningene kalles «Det rene land» som bygger på en budd-

sverget på at når han en gang oppnådde oppvåkning, skulle det området han

skaper en dårlig karma, og det som var igjen av en dårlig karma fra et tidligere liv, var nå borte. I praksis og i alminnelig folketro blir ofte «Det rene land» opp-fattet som ekvivalent med Nirvana, det ytterste mål.

Hvis buddhismen skal gi hjelp til å vinne frelse, så kan ikke munkene isolere seg i templer. De må ut og møte folket med undervisning og veiledning. De kan da hente inspirasjon fra tidligere lærere som etter et langt liv i askese og søken et-ter opplysning lot være å gå inn i nirvana – bodhisattvaene. Samtidig lærer ma-hayana-retningen at alle bærer i seg en trang til opplysning og oppvåkning som kan gi dem innsikt i tilværelsens dypeste sannheter. Denne trangen til opplysn-ing må næres. Da kan de få hjelp både av lærde munker og av hellige skrifter.

Tibet, men også i Mongolia og Nord-Kina. I Vesten er den kjent gjennom den

leder.

Denne retningen har visse særpreg som først og fremst er knyttet til de hem-melige ritualene. Den raskeste veien til innsikt og oppvåkning bygger på en rekke hemmelige tradisjoner som man må innvies i gjennom hemmelige ser-emonier. Disse inkluderer en lang rekke ritualer, bønner, asketiske øvelser og et nært samarbeid med lærde åndelige veiledere.

Selv om det åpnes opp for at man kan oppnå nirvana allerede i dette livet og ikke først etter en rekke gjenfødelser, er veien fram vanskelig, krevende og hem-

prøve å nå så langt som mulig ut fra de forutsetningene man har. Da kan man håpe på at i det neste liv kan man nå en høyere opplysning ved at man blir gjen-født på et høyere nivå, ved at man for eksempel blir munk.

tenkningen om tilværelsens sammenheng og de høye idealene for livsførsel. På grunnplanet blandes buddhistiske tanker med folkelige uttrykksformer. Ikke minst gjør det seg gjeldende gjennom fedredyrkelsen og en mer magisk tro på at de rituelle handlingene gir en overnaturlig beskyttelse mot det som er vondt og vanskelig i livet.

Buddhismens forhold til andre religioner har vært preget både av kritikk og av tilpasning. Den hadde sin bakgrunn i India hvor hinduismen var rådende. Vi har tidligere pekt på at buddhismen tok med seg viktige lærepunkter fra hin-duismen, samtidig som den brøt med andre. Buddha skal ha sagt til en av sine disipler hva som var de viktige kritiske punktene i møte med andre religioner. En falsk religion kunne gjenkjennes på følgende:

Andre religioner som deler noen av buddhismens forestillinger, kan bli betrak-tet som stadier på vei mot den buddhistiske sannhet.

Buddhismen har i all hovedsak vært en fredens religion. De som søkte de grunnleggende sannhetene om tilværelsen og den åttedelte vei til frelse, grep

eksempler på at også buddhismen har utviklet en form for nasjonalbuddhisme.

tilhører den tamilske folkegruppen. Også i Thailand har det vært voldelig uro.

er store variasjoner, og høytidene preges av landenes egne tradisjoner. De store -

sel, oppvåkning og død blir mange steder feiret, ofte i mai måned. Høytiden

En annen høytid kalles «alle sjelers fest» og feires noen steder i juli og andre -

else fra den pine de er i. Dette er en høytid hvor mange søker til templene, men for mange er dette også en hjemmets høytid hvor man tenker seg at familiens døde ånder vender tilbake.

I tillegg feires høytidsdager som markerer årsrytmen og månefaser. Da besøker man gjerne templene og ofrer blomster og bærer fram røkelse. Noen steder blir det også holdt prekener.

Templene er viktige samlingssteder. Der kommer man for å meditere og søke lærdom hos munkene. Klostrene skiller seg ut fra templene, for her bor mennesker over lengre tid, samtidig som klos-trene er et sted for tilbedelse, meditasjon og stud-

alltid ett rom hvor buddhastatuen står. Her sam-les man for å ofre, be og meditere. I tillegg er det

et minnesmerke over Buddha, kalt en stupa.

Mye av den buddhistiske kunsten tar utgangspunkt i Buddhas liv. Et eksempel er fotavtrykket som symbol-iserer Buddhas mottagelse av opplysning. Aller mest

forskjellige. Noen tar utgangspunkt i den historiske Buddha og legger vekt på hans øyne, for han ser alt. Noen framstiller ham mager som en asket. Når han framstilles fyldig og med blide øyne, symboliserer det hans nirvanatilstand.

Musikken i buddhismen brukes i ulike seremonier. Viktig er den rytmiske gjent-agelsen av ord og lyder i meditasjonens tjeneste. Flere steder brukes trommer, bjeller og blåseinstrumenter for å kalle til konsentrasjon i meditasjonen.

Buddhismen er en asiatisk religion. Utbredelsen i Vesten skjer ført og fremst

vestkysten av USA som førte til etablering av buddhistiske samfunn med bygg-

De buddhistiske innvandrersamfunnene avspeiler ulik etnisk bakgrunn, og de bærer med seg sin nasjonale kulturelle og religiøse egenart.

Til Norge har det kommet buddhister særlig fra Vietnam og Thailand. De sam-ler seg gjerne i organisasjoner hvor de prøver å ta vare på sin nasjonale og kulturelle bakgrunn. Ofte er det en milepæl når det kan bygge sitt eget tempel.

vietnamesiske innvandrere.

I det siste århundret har også personer med en vestlig bakgrunn blitt budd-hister. De er ikke så opptatt av de religiøse tradisjonene, men er grepet av de

-bruk og nytelse har mange funnet en ny åndelighet i buddhismen, et nytt syn på livet. Her har de gjerne tatt med seg læren om reinkarnasjonen, men den er fortolket slik at tilstanden etter døden alltid blir bedre enn i dette livet, og det høres spennende ut å ha levd et tidligere liv. I buddhismen er im-idlertid reinkarnasjonen alltid noe negativt som en skal befris fra, og etter buddhistiske lære kunne man bli gjenfødt på forskjellige plan, til dyreverdenen, til menneskenes ver-den eller til en gudeverden. Mange i vestlige land har gjerne også gjort erfaringer med buddhistisk meditasjonsteknikker som har gitt ro i sinnet og en konsentrasjon om det

som oppleves som viktig i livet. Også buddhismens respekt for alt liv i naturen har fasinert mange med interesse for naturvern.

I Vesten trer derfor buddhismen fram med to ansikter, et preget av innvandrer-nes praksis og et preget av vestlig tradisjon med innebygde protester mot ma-terialisme og vår tids ødeleggelse av naturen.

Hovedfokuset i buddhismen er mennesket – og hva mennesket er i stand til å gjøre. «For verdensløpet er ikke skapt av noen gud eller ånd. Tomme går feno-menene sin gang, betinget av årsaksrelasjonene», sies det i det buddhistiske skriftet Visuddhimagga. Hovedfokuset i kristendommen er ikke mennesket,

I likhet med hinduismen har buddhismen derfor et helt annet syn på verden og universet enn kristendommen. En forskjell er synet på tiden. I hinduismen og buddhismen skapes og forgår universet i en evig rundgang, mens den kristne tro taler om en begynnelse og en slutt på det som er den falne verden. Et annet punkt er forskjellen i syn på verden som materiell. I hinduismen og buddhismen er det materielle bare noe vi innbiller oss, en illusjon. Kristendommen hevder at verden og universet er virkelig, men skal forgå fordi det ble underlagt død og forgjengelighet på grunn av synden. Til sist skal det gjenskapes en verden som aldri forgår.

seg selv som et menneske som oppnådde å bli opplyst med innsikt i tilværels-

et menneske som ble opplyst og nærmest guddommeliggjort ved å frelse seg selv.

Vi har hørt at Buddha nærmest ignorerte de hinduiske gudene. Han regnet dem som uten betydning for oss mennesker. Derfor blir det av og til sagt at buddhis-tene ikke tror på noen gud.

ofrer også til en rekke andre buddhaer i tillegg til Siddharta Gautama. I Øst-Asia er buddhaen Amitabha veldig populær, spesielt innenfor retningen som kalles «Det rene landet». I tillegg ber og ofrer østasiatiske buddhister til en lang rekke bodhisattvaer som man betrakter som guder. Den meste populære bodhisat-tvaen innen østasiatisk buddhisme er Guanyin – en kvinne. Man ofrer også til fedrene, slik det er vanlig i kinesisk folkereligiøsitet. I folkereligiøsiteten skiller man ikke skarpt mellom forfedrene og gudene. Gudene har sine fødselsdager, liksom vi mennesker, og de får spesiell oppmerksomhet på fødselsdagene sine.

Sammenligner vi denne gudstroen med kristendommen, kan vi godt si at den ligner mer på helgentilbedelsen i katolisismen enn troen på Gud.

Menneskesynet i buddhismen ligner, som vi har sett, i stor grad på men-neskesynet i hinduismen. Forskjellene mellom kristendommen og buddhismen blir derfor mye de samme som forskjellene mellom hinduismen og kristendom-men.

En vesentlig forskjell der buddhismen kommer kristendommen i møte, er synet på kastesystemet som gjør så stor forskjell på mennesker. På den annen side går buddhismen enda lenger enn hinduismen i å fraskrive mennesket varige

foranderlig, en illusjon som en bare bør bli kvitt. Da blir det naturlig nok vans-kelig å forstå hva som blir igjen av oss når vi dør – hva blir gjenfødt? Men net-topp dette er det opplysningen skal vise oss. Det er lett å se at en her tenker helt forskjellig fra kristendommen, som regner mennesket som bestående av både ånd, sjel og kropp i en enhet.

Den kristne forståelsen av frelsesmålet er nokså forskjellig fra den buddhis-tiske. Det kristne håpet er en kroppslig oppstandelse fra graven når Gud vekker

Mens det evige gudsriket kan beskrives ved sammenligninger med de gode sidene ved livet på jorda, kan ikke Nirvana beskrives i det hele tatt. Nirvana er nærmest fravær av alt det vi kjenner fra livet her. Mange buddhister er derfor mye mer opptatt av «Det rene landet» – som på mange måter beskrives som et paradis og er et forstadium til Nirvana. Beskrivelsene av «Det rene landet» har mye til felles med de kristne tankene om Guds evige rike, men «Det rene landet» er å forstå som et sted man kommer til, før man får komme til Nirvana.

Buddhismen tror – liksom hinduismen – at gjerningene våre skaper karma –

vanskeligere liv.

Buddha viser vei til frelsen, Nirvana, men ifølge den opphavlige theravada-bud-dhismen er han ingen frelser. Han viser oss veien, men vi må gå den selv. Innen mahayana-buddhismen er en mer åpen for å mene at buddhaene og ikke minst bodhisattvaene kan hjelpe oss til opplysning og frelse. Man trenger heller ikke bli munk før man kan bli frelst. Bodhisattvaene kan blant annet bidra ved at noen av deres gode gjerninger tilregnes oss. Innen Det rene landet-buddhismen er det mange som mener at det er nok å ære buddhaen Amitabha med bønn og

er det bare tale om en ytre likhet.

En slik tilsynelatende likhet mellom kristendommens frelsesvei og buddhismen

det første er frelsen tilgjengelig for alle – ikke bare munkene. For det andre drei-

av hengiven tilbedelse til dem. Men en slik ytre likhet blir helt borte når man går til selve kjernen i spørsmålet. For i kristendommen er poenget at Gud tilbyr frelse fordi Kristus levde og døde for oss og sonet for våre synder. I mahayana-buddhismen dreier det seg mer om en hengivenhet man må skape selv.

Buddhistisk etikk inkluderer noen grunnleggende bud som ligner mye på de ti bud i jødedommen og kristendommen. Viktigst er de fem nevnte levereglene:

-

-

andre. Det gjør ikke likhetene med kristen etikk mindre siden kinesisk og kristen etikk har mye til felles. Vi skal imidlertid merke oss at kjærligheten mangler, og det er ikke uten grunn. Kjærligheten vil binde en altfor mye til den man elsker. Derfor framheves i stedet medmenneskelighet og medlidenhet. Etter budd-histisk syn bør en ikke binde seg følelsesmessig til noe annet menneske. Det vil hindre opplysningen.

-menne åpenbaring – det at Gud til en viss grad har gitt sin etiske vilje til kjenne blant alle folkeslag i alle religioner.

1. 2. 3. 4. 5.

forskjellene mellom dem?

8. -

men?-

11. -

12. 13. 14. 15.

18. -

http://www.buddhanet.net/wheel2.htm -