gaidīts - uis for kvalitet... · gulale samiei . kulturdialog via identitetsbekreftelse og...

21
Foreldresamarbeid i den flerkulturelle skolen Powitanie (polsk) Gaidīts (latvisk) (persisk) خوش آمد

Upload: others

Post on 18-May-2020

4 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Foreldresamarbeid

i den

flerkulturelle skolen

Powitanie (polsk)

Gaidīts (latvisk)

(persisk) خوش آمد

Dette skal vi se på i dag:

• Forskningsfunn om skole-hjem samarbeid

• Ressursorientert eller problemorientert?

• Ulike måter å innvandre på

• Kulturforskjeller? JA! Felles forståelse = SUKSESS

• En minoritetsforelder har tips til et bedre samarbeid

• Ydmyke møter

• Krysspress

• Når foreldresamarbeid blir vanskelig

Hvis spillereglene i kommunikasjonen bestemmes av den ene part alene, vil den annen part automatisk fremstå som ukvalifisert og ressurssvak. Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker, NOVA

• Stor grad av monolog fra lærer • Skolen så foreldre som subjekter som

• taler skolens språk • er ofre som må hjelpes • er motstandere som må bekjempes

• Skolen inviterte foreldrene til å overlate myndigheten til skolen • Forventet at foreldrene skulle delta på skolens premisser

Innspill på skole-hjem samarbeid Hanne Knudsens avhandling (2008):

”Det er umulig å vise respekt og gi medvirkning til noen du betrakter som ressurssvake og mindreverdig.” (Nordahl, 2007:31)

Thomas Nordahl fremhever: • Likeverd, gjensidig anerkjennelse og tillit er en forutsetning for et godt skole- hjem samarbeid. • Skolen må være i stand til å lytte til foreldrene og ta deres perspektiv

KOMPLISERENDE FAKTORER når vi har ulik bakgrunn, tradisjon, språk etc.

Er det ”bedre” å ha familier med

Fransk som bakgrunn og morsmål?

Somalisk bakgrunn og morsmål?

Hvilke holdninger har vi til hva vi regner som en kulturell ressurs? Hvilke holdninger har vi til hva vi regner som en språklig fordel?

Ser vi på mangfold som en RESSURS og positive utviklingsmulighet?

ELLER

Ser vi på mangfold som et PROBLEM og nok en slitsom utfordring i en travel hverdag?

RESSURSORIENTERT TILNÆRMING: • Likeverdighetstanke • Inkluderende • Hver elev har noe å bidra med • Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse • Ulike språk, kulturer og religioner anerkjennes og synliggjøres i innhold, planer og organisering

PROBLEMORIENTERT TILNÆRMING: • Marginaliserende • Alle elevene skal være ”like” • Annerledeshet og forskjeller ses på som et problem og hinder • Språklig, kulturelt og religiøst mangfold underkommuniseres/ignoreres – manglende anerkjennelse • Majoritetsforeldre er VI og minoritetsforeldre er DE

ULIK TILNÆRMING til MANGFOLD

Elevens reise til Norge

Arbeidsinnvandring Familiegjenforening Flyktninger og asylsøkere

Spesielle utfordringer - PTSD

- forvirring - konsentrasjonsvansker - søvnvansker - hukommelsesvansker - sensitiv (tilbaketrekking/aggresjon)

- ”Min skam er for stor til å snakke om” - Store kulturelle forandringer - Store språkforskjeller - Foreldre med PTSD - Unge uten foreldre/trygge voksne - Reaktivering

Spesielle utfordringer - ønsker seg hjem igjen – og ser mulighet - familien uttrykker at ”vi skal hjem igjen” og bor på vent:

• hindrer integrering • skaper usikkerhet

- tap av status

Spesielle utfordringer - Gjenskape relasjoner - Opplevelse av svik - Traumer som de er alene om

- kan de fortelle? - vil det skape ubalanse mellom barn og foreldre?

- Ubalanse i foreldrerelasjoner - Tap av status

Min skam er for stor til å settes ord på

HVORFOR brukes seksualisert vold som våpen? - En måte å ødelegge et samfunn - Kvinnene blir utstøtt - Ekteskap avsluttes - Store selvmordstall - Vanskelig med uønskede barn

Går ut over: - Selvfølelse - Sikkerhet - Moral

HVA NU?

- En god og trygg relasjon og tid må til før bearbeiding kan skje

• TID • OMTANKE/RAUSHET • TILSTEDEVÆRELSE • FORSTÅELSE

Hva kan skolen bidra med:

4 kulturelle dimensjoner som vil påvirke samspillet vårt Geert Hofstede, professor i organisasjonsantropologi og internasjonal ledelse ved universitetet i Limburgh i Nederland

Dimensjoner Karakteristikker Konsekvenser

Kollektivistisk Felles ansvar, innordning, avhengighet For stort fokus på selvhevdelse/selvrealisering kan skape konflikt ift. felles innordning i sin gruppe

Individualistisk Medvirkning, selvstendighet, selvrealisering

Norsk skole i dag

Maktdistanse – høy Respekt for autoritet, ulikhet er normalt, lojalitet, hengivenhet

For mye demokrati/medbestemmelse i skolen. Læreren bør vite best! Hvorfor spør du meg?

Maktdistanse - lav Likeverd, ”alle skal få”, janteloven, medbestemmelse, kritisk tilbakemelding

Norsk skole i dag

Maskulin Måloppnåelse, suksess, materiell vekst, Karakter viktig, mitt barn må lykkes! Sosial vekst er mer underordnet

Feminin Relasjon, beskjedenhet, livskvalitet, solidaritet, forhandlinger

Den betydningsfulle andre

Usikkerhetsunngåelse – høy

Regelstyrt, autoritært system, kontroll, fakta, lærer er eneveldig, kritikk umulig, presisjon, punktlighet i arbeid

Øye-øye samtaler vanskelig – bryter respekt-kode. Sier JA, mener NEI. Vil ha mer prøver og tester – se resultat

Usikkerhetsunngåelse- Lav

Regler hvis nødvendig, hardt arbeid kommer naturlig,

Lærer være motivator. Prosjektarbeid der prosessen er viktig.

”Hva skjer’a Bagheera?”

Bagheeras råd til Mowgli: ”Alle er vi noe, vi må bare forstå hva det er, akseptere det og være det 100 %. Det handler om ærlighet, styrke og selvrespekt”

• Løft felles bevissthet på norske verdier og foreldrenes verdier • Gjør taus kunnskap tilgjengelig • Søk å oppnå felles forståelse • ”Velg dine kamper” – Ting Tar Tid! • Ha et varmt og et kaldt hode!

Hjelp meg å lage struktur på livet mitt

Jeg vil ha DIALOG

Jeg har mange ressurser

www.hjertepedagogen.no/nokkelen-til-det-nye-livet/

Gulale Samiei

Kulturdialog via Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse

• Møte alle foreldre/elever med det de trenger for å føle seg sett og verdsatt

• Synliggjør i rommet at du har familier fra mange steder i verden

• Lær deg velkommen på elevenes språk – heng det opp på veggen

• Spør hvis det er noe du er usikker på – foreldre vil som regel gjerne fortelle

• Spør foreldrene om sanger, fortellinger og historier fra hjemlandet

• Spør foreldrene hvis det er noe du ikke forstår – Usikkerhet skaper Utrygghet

hos alle parter

Det som er identitetsbekreftelse for noen er

perspektivutvidelse for andre

”Etterstrebe kulturelt ydmyke møter, der man ved sin holdning viser at det er ønskelig å lære av hverandre og opprettholde en god og konstruktiv dialog.” (Lill Salole)

Men, hvordan?

• Vær tydelig med dine forventninger ift. fag og sosial

fungering – vær åpen for at foreldre kan tenke ulikt

• Våg å stille spørsmål, det er opp til mottaker å svare

• Vær positiv nysgjerrig og møt med åpent sinn

• Vær uhøytidelig i formen

• Bruk humor og selvironi – det har magisk kraft

• By på deg selv – vær personlig

• Hils på foreldrene også når du møter dem privat

Praktiske Tips for å lykkes med foreldresamarbeid

• Synliggjør foreldrenes ressurser i klassen og i foreldregruppa • fortelle om hjemlandet • EID eller andre feiringer • ”kunstneriske” innslag • mat

• Vær tydelig med forventninger og hvorfor du har disse forventningene • lekser og leksehjelp • utstyr, mat og klær • oppmøte på foreldremøter, dugnader, feiringer

• Vær tydelig på at det er OK at foreldrene setter ord på hva de forventer • Ring hjem eller send kort og fortell om suksess • Bruk tid på foreldresamtale og spør om holdninger til bursdagsfeiringer

• forklar hvor viktig bursdager er i Norge • ta ansvar for at alle blir bedt i bursdager

• Vær raus med bruk av tolk.

Å gi et likeverdig tilbud til alle foreldre/elever – betyr at du må vurdere hvilke

foreldre som trenger litt ekstra tid og oppfølging

KRYSSPRESS

Hva er krysspress? Når flere normsendere retter motstridende forventninger mot et individ.

Like a bridge over troubled water..

NÅR FORELDRESAMARBEID BLIR VANSKELIG

• Foreldre kommuniserer med hjertet og skolen med hodet! • Gjensidig vanskelig samarbeid • Foreldre kan bli emosjonell og kanskje ubehersket • Det er skolen som er profesjonell og må ta initiativ og ansvar for kommunikasjon og samarbeid • Grunnleggende tillit og åpenhet og felles forståelse av at man har et felles ansvar for eleven Grunnlag for bekymringer/løsninger ved utfordringer (fritt etter Nordahl (2007) og Drugli (2010)

NÅR ELEVEN TRENGER HJELP OG FORELDRENE ER SKEPTISK

• Kjenner de til hjelpeapparatet og deres tilbud?

• Hva forbinder de med psykolog?

• Har de negative erfaringer?

• Er de redd eleven blir stemplet/marginalisert?

• Fokus på eget hjelpebehov. ”Jeg trenger hjelp for å gjøre en bedre jobb”

• Gå gjerne flere runder med ”tenkebokser”

• Vær tydelig og åpen

TUSEN TAKK FOR OSS!

”Fremdeles er det slik at over alle

barrierer; geografiske, etniske, språklige, religiøse, så er det fortsatt kun én eneste ting som øyeblikkelig blir forstått og aldri misforstått oss mennesker imellom, nemlig et åpent, vennlig smil” (Arthur Arntzen)

Anne Matic og Siw Fjelldahl

Kontakte oss? www.hjertepedagogen.no [email protected] Tlf. 93090017