fotballtreneren spesial #2 2011

Offisielt Organ fOr i samarbeid med

FOTO: DIGITALSPORT

andreasi europa

25 År medfotballtreneren

nr. 2 • mai 2011 • 1. Årgang

KeePerenen viktig angrepsspiller

4-4-2øvingsbank

Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund • 1. årgang

NFT administrasjonNorsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. • Tlf.: 38 07 22 84 Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 org.nr.: 971 267 895 • e-post: [email protected] web: www.trenerforeningen.no

Styret i NFTLeder Steinar Høgtun, Mobil: 908 34 114 e-post: [email protected] Ivar Morten Normark, Mobil: 975 01 433 e-post: [email protected] Mathias Haugaasen, Mobil: 905 89 188 e-post: [email protected] Styremedlem Frode Thomassen,Mobil: 917 52 973 e-post: [email protected] Styremedlem Inger-Lise Brøste Fossnes, Mobil: 950 94 373 • e-post: [email protected]. varamedlem Dag Opjordsmoen,Mobil: 970 77 069 • e-post: [email protected]. varamedlem Tore Grønning, Mobil: 907 61 540 e-post: [email protected]

Juridisk konsulentAdvokatfirmaet Hjort DA • Kontaktperson: Claude A Lenth, Partner • Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 OsloPostadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 • Mobil: 416 96 089 e-post: [email protected]

FotballtrenerenRedaktør: Ivar Thoresen, Mobil: 907 40 551 e-post: [email protected]: Dag Riisnæs, Mobil: 951 83 158 e-post: [email protected]Øyvind Larsen, Mobil: 952 41 127 e-post: [email protected] Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: [email protected]

www.trenerforeningen.noAnsvarlig redaktør Ivar Thoresen,Mobil: 907 40 551 e-post: [email protected]ør Jan Otto Solberg, Mobil: 938 58 224 e-post: [email protected] Teddy Moen, Mobil: 918 85 123 e-post: [email protected]

Produksjon FotballtrenerenLayout: DMT Alvdal AS • Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 e-post: [email protected] • www.dmtalvdal.no

samarbeidspartnere

medlem av

innHOld

redaKtØrens innlegg

ivar thoresenRedaktør

fOtballtreneren sPesial • nr. 2 • 2011 3

Andreas på den europeiske scene side 5

Fem unggutter, åtte giganter og 1,1 brasilianer side 11

Tor Thodesen: 4-4-2 – øvingsbank side 12

Trenerlegenden: Rinus Michels side 23

3v3-turneringene kommer side 27

Læringsmiljø i barne- og ungdomsfotballen side 28

Keeperen – kampen og konsekvensene side 32

25 år med Fotballtreneren side 43

En keepers aksjoner deles gjerne i tre hoved- kategorier:• Keeperen som angrepsspiller (Sørge for at

laget scorer mål)• Keeperen som ballerobrer (Vinne ballen)• Keeperen som redningsmann (Hindre mål)Det mest overraskende i dette bildet er kanskje at keeperen er minst redningsmann og mest angrepsspiller i dagens fotball. Flere ulike forskninger viser at over 6 av 10 keeperinvolveringer er offensive. Spørsmålet blir da hvor gode vi som trenere er til å ta hensyn til det i treninga?

Få har brukt mer tid og satt grundigere

da den nye tilbakespillregelen kom i 1992, og keeperne måtte begynne å bruke beina i stedet for hendene, satte det virkelig fart i utviklingen av keeperrollen. i dag er skuddstopperen blitt en av lagets aller viktigste angrepsspillere.

Keeperspillereninn i dette enn Starts keepertrenerveteran Erik Ruthford Pedersen. I denne utgaven av Fotballtreneren Spesial kan du lese hans besvarelse rundt dette temaet fra keeper-trenerkurs 3. ”Moderne fotball utfordrer keeperen be-tydelig på ferdighetene ved igangsetting av spill. Det er den ferdigheten keeperen må be-nytte seg av mest i kampene. Keeperen som angriper, keeperen med ballen i bena, i spill og ved dødball-situasjoner”, skriver Ruthford Pedersen i sin oppgave.

Der det før i tida het ”å stå i mål” for keeperen, handler det nå i langt større grad om å se keeperen som en ”helhetlig” spiller, der det å stoppe skudd bare er en liten del av jobben. De offensive oppgavene er flere, vel så viktige og kan være direkte kampavgjørende. Ruthford Pedersen presenterer også en serie øvingseksempler på hvordan dette kan trenes, både isolert og sammen med laget. Så bruk artikkelen som inspirasjon til å ta keeperspilleren på alvor i trening med laget denne sesongen.

daglig leder i ntf, teddy moen, har utfordret meg på å skrive en artikkel om mitt virke og engasjement i nffs overor-dnede myndighet, Uefa.

Og det gjør seg så gjerne, for gjennom den til-knytningen har jeg hatt svært mange interessante og hyggelige opplevelser, og det har vært til stor nytte og inspirasjon for mitt 32 årige arbeid med trener- og spillerutvikling i NFF. At UEFA relativt ofte gir meg interes-sante oppdrag også i pensjonisttilværelsen har jeg også stor glede av.

Først litt om i hvilke sammenhenger min kontakt med UEFA har funnet sted opp gjen-nom årene, og dernest spesielt om arbeidet i det såkalte Jira Panel som vil være det mest interessante i denne sammenhengen, for det er et arbeidende panel med trenerutvikling som sitt hovedområde.

Uefa-tiltakHvert eneste år fra jeg startet mitt virke i NFF i 1975, har jeg deltatt på en til to tiltak i UE-FA-regi, impulstiltak for trenerutdannings-ansvarlige i de 53 medlemslandene. På 1990-tallet ble tiltakene mer systemati-sert i forhold til målgruppetenkning, navne-betegnelse og hyppighet. De tre mest sentrale arrangementene har vært holdt annet hvert år – og tallene i for-kant forteller om antallet og at jeg har vært til stede på samtlige.• 18th Course for Coach Educators ble holdt

i det italienske fotballforbundets trenings-senter, Coverciano, i Firenze i april 2010.

• I 1994 ble det første såkalte ”First European Coaches` Convention seminar” arrangert i Stockholm. Det ble fulgt opp av et nytt i København i 2006 – og disse to seminarene var starten på oppbyggingen av den felles konvensjonen for trenerutdanning i Eu-

andreas på den europeiske scene

ropa. De neste årene ble tittelen på denne seminarrekken rettet mot utdannings-sjefene i de respektive nasjonale forbund-ene. Den siste så langt, ”8th Conference for Coach Education Directors”, fant sted i Paris i Januar 2009. Hovedintensjonen på disse seminarene er å gi deltakerne in-formasjon, impulser og hjelp for utvikling av trenerutdanningsplaner i tråd med de felles rammene og retningslinjene UEFA har utarbeidet.

• Fra 1994 ble også et annet nytt tiltak in-trodusert, ”UEFA Conference for National Coaches and Technical Directors”. Det ble deretter arrangert annet hvert år, i etter-kant av sluttspillene i Europa- og Verdens-mesterskapene i fotball for menn. Her ble selvfølgelig prestasjonene i kamper disku-tert og analysert og eventuelle ”trender” forsøkt oppsummert. Forholdet mellom landslag og toppklubbfotball er også et naturlig og gjentatt sentralt diskusjons- tema på disse seminarene. I tur og orden har Egil Olsen, Nils Johan Semb, Åge Ha-

reide og igjen Egil Olsen og undertegnede kampert sammen på disse samlingene. Den siste så langt, ”9th UEFA Confer-ence for European National Coaches”, ble arrangert i Madrid i september 2010.

35 samlingerI alt altså 35 UEFA-impulssamlinger de siste 20 årene, og mange også i de 15 årene før det igjen. Disse har gitt meg verdifull informas-jon og kontinuerlig oppdatering på hva man tenker og gjør på forskjellige kanter i Europa når det gjelder trener- og spillerutvikling. Det er i den sammenheng også tilfredsstillende å konstatere at vi i norsk sammenheng ligg-er langt framme i tenkning og systematisk planlegging på disse områdene, men større ressurser både økonomisk og på annen måte gjør ofte stor forskjell i vår disfavør sammen-lignet med en god del andre nasjoner. Da gjelder det å finne vår egen måte å gjøre de viktige prioriteringene, beslutningene

av andreas morisbak

JIRA PANEL: Her er UEFAS Jira Panel, der Andreas Morisbak er svært sentral. Dag Riisnæs er også med, men var fraværende på bildet.

>>fOtballtreneren sPesial • nr. 2 • 2011 5

6 fOtballtreneren sPesial • nr. 2 • 2011

og gjennomføringstiltakene på, som vi vet er grunnleggende for å oppnå fremgang og utvikling – og ha tålmodighet til og stand-haftig stå på med disse over tid! Noen synes imidlertid å tro at det finnes noen hemme-ligheter i fotballsammenheng ett eller annet sted ute i verden, og som vi må være på jakt etter. Jeg mener å ha en såpass omfattende erfaringsbakgrunn bak meg at jeg med stor trygghet kan si at det ikke finnes noen hem-meligheter. Derfor kan det være en avspor-ing å lete, framfor å konsentrere seg og jobbe hardt og systematisk på priorterte grunn- lagselementer hver eneste dag! UEFA er svært dyktige og profesjonelle i forberedelse og gjennomføringen av disse tiltakene. Det ypperste av fasiliteter blir stilt til disposisjon der arrangementene finner sted forskjellige steder rundt i Europa. De er flinke til å ta imot folk på en hyggelig måte, og det er alltid hyggelig og interessant å tre-ffe igjen kollegaer som en etter hvert har blitt mer og mindre kjent med. Det som blir pre-sentert av forelesninger og demonstrasjoner, ofte av mange kjente og profilerte trenerper-sonligheter, er selvfølgelig alltid interessant for vurdering, men altså sjelden eller aldri noe spesielt nytt eller overraskende..

andy roxburghSamlingene blir ledet av den meget dyktige ”UEFA Technical Director”, Andy Roxburgh, som ble tilsatt i den stillingen i 1994, og som har mye av æren for den enorme utvikling-en UEFA har hatt på denne sektoren i disse

årene. Skotten har en vinnende personlighet med en ganske unik sammensetting av posi-tiv vennlighet, fotballfaglig innsikt og ped-agogisk dyktighet. Hans forelesninger med imponerende og svært illustrerende power-point-opplegg er et kjent og inspirerende bi-drag fra den kanten på hver eneste samling. Som en vil skjønne av ovenstående vil gjerne UEFA arrangere disse tiltakene på forskjellige steder i Europa. I tillegg til de allerede nevnte, kan f.eks. også Barcelona, Frankfurt, Berlin, Brussel, London, Malta, Dublin, Zagreb, Vilamura i Portugal, Kreta, Athen nevnes, og i 2011 og 2012 blir det henholdsvis Praha og Warszawa – så litt Eu-ropabekjentskap får en jo på kjøpet. Før jeg avslutter tiltaksdelen, nevner jeg også at jeg deltok på ”5th Youth Coaches course and 1st Fun Football Confernce” i Brussel i 1997. Dette var starten fra UEFAs side på et større engasjement i breddefotbal-len, eller ”Grassroots Football” som er den engelske betegnelsen. Det ble fulgt opp med ”2nd UEFA Course for Fun Footbal Leaders” i Manchester 1999 og ”1st UEFA Administra-tive Seminar for Grassroots Football” i Nyon i 2000. Etter det tok daværende breddesjef i NFF, Stig Ove Sandnes, over kontakten med dette området. Han sitter for øvrig som medlem i ”UEFA Grassroots Panel”. Det skal heller ikke glemmes at NFF påtok seg å arrangere ”UEFA 4th Youth Confer-ence” i februar 1995. Arrangementet fore-gikk i Stavanger – og det er moro å slå opp i seminarmappa fra den gang –og faktisk bli

litt imponert over det omfattende demon-strasjonsopplegget undertegnede hadde i samarbeid med Rogaland Fotballkrets og klubben Vidar. De over 200 delegatene fra hele Europa fikk se et opplegg i Stavanger idrettshall som var delt i 8 områder, der 75 barn og unge gutter og jenter, fordelt på spillergrupper under 10 år, 10 – 12 år, 12 – 14 år og en talentgruppe 14 – 16 år, utførte forskjellige fotballaktiviteter ut fra forskjellig erfarings- og – ferdighetsnivå samtidig. NFFs breddetenkning var langt framme og nokså annerledes enn mange av tilskuerne var vant med. Derfor var det hyggelig å registrere på en del tilbakemeldinger at dette var interes-sant nytenkning. I UEFAs etter hvert system-atiske fokus på utvikling og utbredelse av de breddefotballføringene NFF i stor grad står for, skal vi være stolte over at vi i dag fortsatt er rangert i UEFAs ypperste ”stjerneklasse” innenfor dette området av fotballen. NFF arrangerte for øvrig UEFA Grassroots Conference i Oslo i november 2004, der vi også hadde et praktisk demonstrasjonsprog-ram i Valhall. Under denne konferansen ble det utarbeidet et charter for utvikling av breddefotball i Europa, som senere ble ved-tatt av UEFAs styre. 2004 markerte UEFA sitt 50- årsjubileum, blant annet ved å gi alle medlemsland 1 mill. CHF (ca 5 mill. kroner) som var øremerket til ballbingeutbygging. En ballbinge , full-finansiert fra disse midlene, ble satt opp på Ekeberg skole og åpnet under UEFAs bredde-konferanse i Oslo.Et nytt tiltak ble så introdusert av UEFA 2008/2009, ”Technical Study Group Scheme”. Med daværende leder i ”UEFA Development & Technical Assistance Com-mittee”, Per Ravn Omdal, som primus motor. I en prøveordning på 3 år skulle UEFA finans-iere en besøksordning for kompetanse - og idéutveksling mellom nasjonene ved at en studiegruppe på inntil 11 personer i et forbund kunne besøke et annet innfor val-gområdene breddefotball, trenerutvikling, spillerutvikling og jentefotball. NFF har arrangert flere besøk (med 3 nasjoner hver gang) i den anledning, innenfor alle fire områdene, og grupperinger fra Norge har tilsvarende vært på besøk hos andre nasjoner. Jeg har de siste tre årene vært NFF-koordinator for tre slike samlinger. Disse tiltakene – der UEFA i denne tredje sesongen skal administrere hele 56 besøk (15 i trenerutdanning, 16 i spillerutvikling, 13 i ”Grassroots” og 12 i jentefotball) – har blitt en formidabel suksess og UEFAs Execu-tive Committee har besluttet at ordning- en skal fortsette som et langsiktig program etter 2011/2012. I juli 2009 var jeg UEFA-observatør i slutt-spillet i Europamesterskapet for jenter U19

>> andreas på den europeiske scene

FORELESER: Andreas Morisbak foreleser for Jira Panel i Tyrkia


i Minsk i Hviterussland, der for øvrig Norge også deltok.

Komité-tilknytningI 2000 ble jeg oppnevnt som medlem i ”UEFA Technical Development Committee”, hvor jeg deltok i 5 år. Det var den komiteen som over for UEFAs styre hadde ansvaret for trener- og spillerutvikling og som diskuterte og frem-met enkelte innspill til videreutvikling av fotballen. Før 2005 ble det foretatt en viss reorganisering av komitéstrukturen. Ovennevnte komité opphørte å eksistere og ble erstattet av to nye komiteer, ”UEFA De-velopment and Technical Assistance Com-mittee” og ” Football Committee”. Den første tok over arbeidet med bl. a. trener- og breddefotballutviklingen fra den forrige ut-viklingskomiteen, og dermed også ansvaret for ”the UEFA Coaching Convention”. Per Ravn Omdal ble den første lederen av denne komiteen. ”Football Committee” var mer en slags diskusjonskomité for drøfting av ulike sider og tendenser ved det som skjer i dagens utøvende fotball på høyeste nivå. Lederen for denne komiteen var og er for øvrig den ikke helt ukjente Franz Beckenbauer. Jeg ble oppnevnt til denne komiteen i 2005, og var i den i 2 år fram til oppnådd pensjonistalder.

Jira PanelDen tilknytningen som imidlertid er den mest interessante, og som virkelig er den grupperingen som gjør grunnlags,- ut-viklings-, oppfølgings- og kontroll-arbeidet for det felles europeiske rammeverket for trenerutdanningen, som nå alle 53 land er kontrakttilsluttet gjennom den såkalte ”UEFA Coaching Convention Contract”, er ”UEFA Jira Panel”. I konvensjonen er dette panelet definert som ”UEFA expert panel dedicated to coach education”. Historien om UEFA Coaching Convention går tilbake til 1991 da det ble fremsatt et forslag om å introdusere en felles trenerlisens for alle europeiske medlemsland. Hensikten var å beholde kontrollen over trenerutdanningen (framfor agentvirksomhet på området fra utsiden), heve standarden på trenere, lette utvekslingen av trenere over landegrensene, oppmuntre til større grad av kompetanse-utveksling og å etablere fotballtrening som et anerkjent yrke og en regulert profesjon. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som skulle følge opp denne intensjonen. Den ble ledet av den tsjekkiske treneren Dr. Vaclav Jira til han døde – og panelet ble oppkalt etter ham - ”Jira Panel”. Blant flere dyktige personer i dette pan-elet var Rinus Michels, først som ordinært medlem og dernest tilknyttet som en viktig ressursperson helt til sin død. Jeg ble oppnevnt som medlem av dette pan-

elet i 2002 og fram til 2008, da Dag Riisnæs overtok min plass som ordinært medlem, men UEFA ville beholde min tilknytning til panelet som UEFA-instruktør. Det vil si at jeg fortsatt møter på alle møter og arrange-menter i trenerutdanningssammenheng og utfører en del oppdrag i den konteksten. Det første møtet ble holdt i mars 1995 med ni ledende spesialister i trenerutdannings-spørsmål, som for eksempel Gerard Houllier, Frankrike, Michel Sablon, Belgia, Jozef Veng-los, Slovakia, (disse tre er fortsatt tilknyttet) og Henk van de Wetering, Nederland. I juni 1995 ble altså det første ”UEFA Coach Education Directors Conference holdt i Nyon og der ble UEFAs ”coaching programme”, inkludert en europeisk trenerlisens lansert. To og et halvt år senere, i januar 1998, un-dertegnet de seks første nasjonene konvens-jonen: Tyskland, Danmark, Italia, Nederland, Frankrike og Spania.. Norge fikk sin godkjennelse på alle tre nivåer i 2000 som land nr 14.

motivasjon og oppfølgingPanelets hovedoppgave er å motivere, hjelpe og følge opp det enkelte medlemsland til å planlegge og gjennomføre utdanningspro-gram for trenere innenfor tre nivåer, ”Basic licence , Advanced licence og PRO licence” etter retningslinjer for rammeinnhold og minimum antall timer for hvert nivå (B-120 timer, A-120 timer og PRO-240 timer). Alle 53 medlemsland har i løpet av disse 15 årene blitt medlemmer av denne trenerkonvens-

jonen, over 40 land på alle tre nivåer, mens enkelte mindre nasjoner foreløpig befinner seg på B- og A-nivået. Har du godkjent PRO-licence, har du an-ledning til å trene lag på høyeste nivå i alle medlemsland. I Norge er dette kravet inn-lemmet i NFFs klubblisens og gjelder både for Tippeliga og 1. divisjon. Hvert tredje år foretas en såkalt re-evalu-reing av kursoppleggene fra UEFA, og der panelmedlemmene konkret utfører denne jobben ved besøk i de respektive landene der en gjennomgår oppleggene i forhold til opp-rettholdt standard, eventuelt forbedringer og observerer deler av det høyeste kurset, samt inngir skriftlig rapport til UEFA om dette. På hvert møte i panelet er det en gjennomgang av disse rapportene med vedtak om godkjen-ning, eventuelt videre oppfølging. NFF er således re-evaluert tre ganger - med meget positive tilbakemeldinger til UEFA. Panelet søker hele tiden å fremme ideer som kan støtte trenerne i deres arbeid. Det arbeides også med å bygge opp en A-lisens for ungdomstrenere med et timetall på 140, spesielt med tanke på ledere for fotballakad-emier. Dette tilbudet er ikke obligatorisk. Det tilbys retningslinjer for futsalutvikling, Det jobbes med retningslinjer for fysisk på-virkning i fotball, der jeg for øvrig er med i en egen arbeidsgruppe og der jeg har tatt en del initiativ for oppfølging på området. Likeledes jobbes det med retningslinjer for keeperut-

>>

FØLGER MED: Andreas Morisbak er våken observatør under eksamen på prolisenskurs i Tyrkia.


vikling og med promotering av metoder for tilegning av kompetanse. En nyvinning er på gang i forhold til kom-petanseinnhenting og -utveksling gjennom et direkte samarbeid mellom utdanningssek-torene som driver med trenerutdanning på høyeste kursnivå i de respektive land. I praksis vil det si at utdanningsansvarlige, in-struktører og deltakere på f. eks. PRO- kurs i NFF-regi, kan få muligheten til et UEFA-basert opplegg med tilsvarende gruppering fra 2-3 andre nasjoner som altså da inngår som en del av PRO-lisenskurset. Det er snakk om en ukes opplegg, enten ved ”Colavray Sports Centre” i Nyon (hvor UEFA har sitt hovedkvarter) eller alternativt ved et for-bunds nasjonale senter eller i tilknytning til en internasjonal turnering. I en pilotfase er det planlagt tre slike ”workshops”, men et-ter hvert skal alle 53 medlemsland få ta del i dette tilbudet. Dette tilbudet, som ikke kan betraktes på annen måte enn imponerende og utrolig inspirerende, får NFF bekjentskap med alle-rede på pilotstadiet. Ett av de tre er nemlig planlagt for de nordiske nasjonene i tilknyt-ning til U21-Europamesterskapet for menn i Danmark i juni 2011.

Utførte oppdrag for paneletOpp gjennom det siste tiåret har jeg fått og gjennomført en god del besøks- og rapporter-ingsoppdrag for panelet, og også oppfølg-ingsoppdrag i enkelte forbund. Jeg har hatt re-evalueringsoppdrag i Sverige, Belgia, Nederland, Slovenia og sam-men med Dag Riisnæs i Tyskland og Finland. I april skal for øvrig Dag og jeg på re-evalu-eringsbesøk til Færøyene. Der har de A-lisens som høyeste nivå så langt – og jeg fulgte dem opp for godkjenning for tre-fire år siden. I Tyrkia har jeg vært på besøk ved tre an-ledninger de siste tre årene. Der har det vært spesielt interessant å følge opp et såkalt ”Up-grading course”, der en altså kan søke UEFA om å arrangere et eget kurs for å oppgradere tidligere utdanning med et eget tilleggskurs etter UEFAs retningslinjer. Det tyrkiske forbundet fikk godkjent et slikt kurs for et 20-talls deltakere med en ganske omfattende erfaringsbakgrunn som spillere på både høyest klubbnivå og der flere hadde et anselig antall landskamper bak seg. I til-legg hadde de flere års erfaring bak seg som trenere på høyeste nivå i Tyrkia med en nas-jonal trenerlisens. I fjor så jeg dem i prak-tisk eksamen i spill 6 mot 6 med forskjellige temaer og i januar i år var det coaching i 11 mot 11 i ulike temaer. Jeg ble meget impo-nert over hvor gode de var til å fokuser på temaet og følge det opp med å få fram gode øvingsbilder, stille krav til kvalitet i oppfølg-ingen i denne spillsammenhengen. Instruk-

tørenes evaluering falt godt sammen med min private. Halvparten av deltakerne fikk ”very good” eller ”excellent”. Oppholdet mitt i Antalya i januar 2011 varte i 9 dager fordi UEFA ville at jeg skulle være deres representant på den tyrkiske ”22nd In-ternational Coach Development Congress”. Der holdt jeg en hilsningstale fra UEFA for over 600 trenere. Jeg fikk også anledning til å se tre forskjellige treningssentre i området som alle har 8-10 ”plysjtepper” av noen fot-ballbaner til disposisjon. I vinterpausen drar svært mange lag, også en god del norske, til denne tyrkiske rivieraen på treningsleir. Bare på det hotellet jeg bodde var det 10 lag samtidig. Tre av deltakerne på kurset fikk jeg også se i aksjon med sine lag som lå i treningsleir i området, blant annet Bursaspor, som meget overraskende ble ligamester i Tyrkia sist ses-ong. En interessant samtale med treneren deres, Ertugrul Saglam, nasjonal og internas-jonal toppspiller og i tillegg universitetsut-dannet (hvilket er en uvanlig kombinasjon i tyrkisk fotball), samt en interessant person-lighetskarakter. I mai 2008 fikk jeg et annet spennende opp-drag. Etter en god del diskusjon i panelet,

>> andreas på den europeiske scenefikk Det tyske fotballforbundet tillatelse til å gjennomføre et ekstraordinært og intensivert PRO-lisens-kurs over 3-4 måneder med en avsluttende praktisk og teoretisk eksamen for Lothar Matthäus. UEFA oppnevnte meg som observatør av denne eksamenen. Mat-thäus har ikke gjort annet enn å spille fot-ball hele sitt liv og endte med over 140 land-skamper for Tyskland. Derfor var nok det å være i en slik utdanningssituasjon en ganske ny og uvant situasjon for han. Men han sto på, fikk god oppfølging av forbundet og kom greit igjennom. Det var ikke vanskelig å se han var ganske stolt og glad da han mottok kursbeviset! I februar 2011 var jeg på en ukes oppdrag på Kypros, som sensor sammen med Jerzy Engel på den praktiske eksamen for 5 PRO-lisens kandidater fra det første PRO- kurset på Kypros. Det ble bare en kandidat hver dag fordi eksamen foregikk med deres eget lag i egen klubb og med forskjellige temaer i fokus i 11 mot 11-spill. Fra utgangspunktet i Nicosia, reiste vi således ut til en ny klubb hver dag – så det ble da en liten sightseeing i Kypros på kjøpet. I samtaler med utdann-ingssjefen fikk vi også et inntrykk av hvilke utfordringer en liten nasjon har i forhold til bl.a. menneskelige ressurser for en optimal oppfølging av virksomheten.

sluttordDette dykket i UEFAs utdanningsvirksomhet gjennom en slik personlig vinkling håper jeg kan være til nyttig informasjon om et kon-tinuerlig og ganske omfattende arbeid som foregår i regi av vårt overordnede orga- nisasjonsledd, men som kanskje ikke er sær-lig kjent for trenere flest. Dette arbeidet har bidratt til en meget god trenerutdannings-utvikling i alle medlemsland gjennom felles retningslinjer, samordning, kompetanse-utvikling og -utveksling som gir føringer og inspirasjon av stor verdi for det enkelte forbund. Både Dag Riisnæs og jeg er selvfølgelig heldige som har fått det privilegiet å kunne opptre relativt sentralt i forhold til dette, og dermed får masse impulser samtidig som vi bidrar aktiv i form oppdragsoppfølging. Indirekte får jo dette også en gunstig inn-virkning på videreutviklingen av våre egne utdanningsopplegg - der Riisnæs og co veri-fiserer dette på en meget god måte!

TAKKER: Den tyrkiske fotballpresidenten takker Andreas Morisbak for hilsningstalen han fram-førte som UEFAS representant.

www. Fotball-Import.come-mail: [email protected]

INSTRUKSJONSFILMER/ BØKER/ UTSTYRSJEKK VÅR HJEMMESIDE – TILBUD, NYE FLMER OG BØKER NÅ I SALG!

MASSE NYTT UTSTYR I SALG!

Coaching the Dutch 4-3-3kr 249Den mest omfattende bok om 4-3-3 formasjon utgitt på lenge! Dutch drills for total team training kr 249Det nederlandske forbund anbefaler 4-3-3 for alle alders-trinn, her er oppskriften.

Team training for Goalkeepers kr 249Målvaktens roller inkl. i lagtreningen.

Nederlandsk m

ateriale!

Flat cone pakkekr 199/29920/30 stk. à 50 g. tunge flate kjegler m/kjeglestabler. Ideel for markering under spilløvelser, endrer ikke ballens bane. Leveres i gult,blått og rødt.

50 kjegler(koner)m/holder kr 1995 ulike farger på kjeglene med egen holder inkludert.

4-4-2 versus 4-3-3kr 249Den tradisjonelle 4-4-2 og 4-3-3versjonen med analyserer idetalj av hvordan Ferguson ogMourinho begge lager sineegne versjoner og vektleggerhvordan de trekker spisskompetansenut av sine egne spillere

DVD Coaching the 4-3-3Attacking & Defendingkr 4994-3-3 systemet brutt ned i alleelementer for angrepspill ogforsvarspill. Denne 2 films pakkeninneholder alle lagdelers ansvar i detdefensive og det offensive spillet fra forsvar via midtbane til angrep.

Goalie Warskr 249Konkurransen om keeperplassen som et element i treningen.

6 DVD filmer med samlet spilletid på over 4 timer som tar for seg klubbens arbeid med spillere fra 7 til 18 år. Episode 1 – The Ajax Playing style Episode 2 – The Ajax training concept Episode 3 – Soccer Education Ages 7-12 år Episode 4 – Soccer Education Ages 12-15 år Episode 5 – Soccer Education Ages 15-18 år Episode 6 – Bonus DVD

Ajax - Heroes of the Future - instruksjonsserie fra Ajax

599,-

HØST-TILBUD

4 m stige med uknuselige trinn kr 229Stige med metall-forsterkede flate trinn, ideel for tøft utendørs bruk.

30 cm Hinder selvopprettende kr 260 pr sett à 4 stk.Tyngdepunkt og utforming får hinderet til å reise seg opp etter å ha blitt veltet!

Postboks 4169, 3005 DrammenTlf 32 83 00 66 Fax 32 81 82 80

Rebounder for innendørs brukkr 800Ny rebounder (nettvegg) på 110 x 110 cm med regulerbar støttefot. Vinkelendringer fra 0-90°-egner seg like godt på gress som på kunstgress og gulv.

0

For deg som er engasjert i idrett er det viktig å kunne sove og spise godt for å være opplagt til å yte best mulig. Scandic har lagt alt til rette for deg med komfortable rom og energirike måltider.

Hold neste møte på Scandic! Vi tilbyr sportsgrupper, interesseorganisasjoner, foreninger og klubber fordelaktige priser på Scandic i hele Norden. Det meste du trenger er inkludert: møterom, standard teknisk utstyr, LCD-projektor, internet-tilgang og deilig mat hele dagen. Som medlem av Norges Fotballtrenerforening får du ekstra gunstige priser.

Bestill på scandichotels.no. Husk å oppgi ditt kundenummer: D-000008701

Bruk din hotellavtalehos scandic

europeiske toppspillere blir større, eldre og mer internasjo-nalt mobile. det viser den ferskeste årlige studien av toppklubbene i europa, gjort av the Professional football Players Observatory.

”The Demographic Study of Footballers in Europe” ble publisert i januar for tredje året på rad av The Professional Football Players Observatory (PFPO). Tallene viser at gjennomsnittsalderen og gjennomsnittshøyden har økt med respektive 0,34 år og 0,28 cm siden den første under-søkelsen i 2008. – Funnene i undersøkelsen viser en fortsett-else av trenden vi har sett, sier Raffaele Poli i PFPO til magasinet FIFA World.

Overraskelser– Men det er også noen overraskelser, fortsetter han. – For eksempel er det et dramatisk fall i antallet klubbutviklede spillere i Øst-Europa, sammenlignet med spillerimporten. Bildet ligner nå på det vi ser i det sørlige

Europa, hvor importen tradisjonelt har vært høy av sosiale og historiske grunner, sier Poli. Undersøkelsen omfatter 13.108 profe-sjonelle spillere fra 534 klubber i 36 land, og heller ikke denne gangen kommer vi unna det faktum at trolig det beste laget av dem alle – Barcelona, er litt atypisk i forhold til trendene ellers. Messi, Iniesta og Xavi tok de tre første plassene da FIFA kåret årets spill-ere. Ingen av dem er giganter, bare rundt 1,70 meter høye. Og alle er klubbutviklede gjennom Barcelonas akademi La Masia. – Barcelona har en helt annen strategi enn tendensene viser ellers. De har en annen fot-ballidé, hvor nesten halvparten av spillerne er egenutviklede og de har den troppen med de laveste spillerne av alle vi undersøkte, sier Raffaele Poli

trenden vil fortsette– Likevel tror jeg eldre, større og mer inter-nasjonalt mobile spillere vil prege utvikling-en i årene fremover, fortsetter Poli – med for-behold om at enda flere vil se til Barcelona og endre strategi. Toppklubber som Arsenal og Chelsea har fattet stor interesse for tallene PFPO har pub-lisert. – Arsenal var spesielt interessert i det som handlet om stabilitet i spillertroppen. De ville vite mer om vår forskning, som viser at stabile tropper har en tendens til å prestere mye bedre enn spillerstaller hvor det er

faKta

spillerstallen i et typisk europeisk topplag

• 24,5 spillere totalt• 5,2 spillere er 21 år eller yngre• 8,1 spillere er 185 cm eller lengre• 5,7 spillere er utviklet i klubben• 8,2 spillere er importert internasjon-

alt• 1,1 av de importerte kommer fra Brasil• 11,2 spillere har spilt i flere ulike land

i løpet av karrieren• 7,2 spillere er rekruttert fra utlandet• 9,3 har signert for klubben i løpet av

det siste året

STOR OG GAMMEL: Manchester Uniteds keeper Edwin van der Saar kan være et bilde på utviklingen av europeiske toppspillere. De blir både eldre og lengre. Foto: DIGITALSPORT

store endringer. Dette bildet er tydelig både når det gjelder hjemlig liga og i Champions League, sier Poli.

VinterbarnUndersøkelsen gir også mer næring til teo-rien om at det er større sjanser for å lykkes som toppspiller om man er født i årets første måneder. Over 35% av spillerne under 21 år som er med i undersøkelsen er født i januar, februar eller mars.

av ivar thoresen


en typisk europeisk toppklubb:

fem unggutter, åtte giganter og 1,1 brasilianer

GRUNDIG ARBEID: Moss-trener Tor Thodesen har skrevet detaljert om kjennetegnene ved spillestilen i en 4-4-2-formasjon som han forfekter. Foto: DIGITALSPORT


4-4-2Øvelsesbank – tilpasset vår spillestil

av tor thodesen


Hensikten med denne øvelsesbanken er bevisstgjøring på å velge og å velge bort i jungelen av mulige øvelser i fotball. gjennom å blinke ut øvelsene vi mener er de best egnede for akkurat det vi er ute etter å oppnå, kan vi sikre at vi har en ”rød tråd” gjennom treningsarbeidet i klubben, på tvers av treningsgruppene. i likhet med spillestilsdokumentet må denne banken evalueres og just-eres fortløpende.

i forrige utgave av fotballtreneren sPesial presenterte tor thodesen sitt spillestildoku-ment, med utgangspunkt i 4-4-2-formasjon. i denne utgaven følger vi opp med thodesens øvelsebank knyttet til spillestilsdokumentet.

a. tekniske elementer (oppvarming)

Spillestilen fordrer at laget utvikles til å holde høyt tempo. Høyt bevegelsestempo sikres gjennom god fysisk kapasitet, mens høyt balltempo sikres gjennom valg og ut-førelse med ball. Øvelsene varier på funks-jonalitetsskalaen fra reine isolerte tekniske øvelser til full funksjonalitet i spill.

1. føre/finte/vende/drible

Organiseres med 2 el 3 spillere/1 ball, spill-ernes samles ved ett punkt, fører ball fram til vending og pasning tilbake.

Føre:Føre med én fot, begge, annethvert bein, 2T annethvert bein, utside/innside/såle.

Finte:Skuddfinte, Overstegsfinte, H/V-finte

Vende:360 graders vendinger; 2T innside, 2T utside, To-såle vending (Zidane)

Drible:Såledragning-to utsider samme bein, Såle-dragning-oversteg-utside (Okocha), Pass bakom stambein (C.Ronaldo), Såledragning bakom stambein (TA Flo), To-fots dribling lav fart, Såledragning-motsatt innside (vektom-bytte), Elastico (innside/utside samme bein i én bevegelse), Elastico bakom stamfot osv.

COaCHing

alt bør dreie seg om tid og rom (rytme).

Husk å involvere begge bein, utsiden og innsiden av foten

alle retninger i bevegelse ut av situasjonen

skille mellom ”romslig mottak” og tett kontroll

bevisstgjøring på ”to tette”; kort tid mellom 1.og 2.t

4. Volleymetodikk

Organiseres med 3 spillere sammen, 1 ball (flere tilgjengelig)

Spillere står med ca 5m avstand, den i midten uten ball

Forøvelse 2T; mottak på a) lår og b) vrist i bue over hodet, pasning på volley til mot-tager på andre siden

Deretter; Ball spilles på volley 1T videre til mottager på andre siden ved bruk av lår (utover og innover, høyre og venstre bein) og volley (utside og innside, høyre og venstre bein)

Konkurranse om å ha flest forsøk på rad uten miss.

COaCHing

treffpunkt – ikke kraft!

Øye-fot koordinasjon; blikk på ballen til etter treff!

Opp med hofta fØr treff!

balanse; styre med armene som vektstenger!

Vende kroppen i beVelgelsen, pivotere etter ballen i momentet!

COaCHing

Kamptempo/innlevelse i utførelsen! like god begge veier og med begge bein!

2. touch-repertoar

Organiseres 2 sammen på 10-50m avstand. Jobbe med rytme i hele momentet, fra første til siste berøring.

Pasning i lufta: Rak vrist, Sideskru (utside/innside), Stop-touch (underskru)

Pasning langs bakken: Hard innside, Hard rak vrist, Hard undersk-ru, Sideskru (utside/innside)

3. mottaksrepertoar/-rytme

Organiseres 2-3 sammen i ulike kombina-sjoner med fokus på tilrettelegging for neste trekk.

Ved mottak av ball fra lufta er halvsprettdemp-ing den viktigste ferdigheten for å kunne ha en ”hurtig teknikk”.

Jobbes med i ulike varianter, både med halvsprettdemping som 1.T og som 2.T.

I tilfeller der en annen kroppsdel brukes i 1.T, fokuserer vi på å komme i linje med ballen og bruke sikre mottak med brystkasse/lår framfor store bevegelsesutslag for å nå ball-en med foten.

Bevisstgjøring på retningsbestemmelse, rytme og vinkler.

4-4-2 Øvelsesbank – tilpasset vår spillestil>>


20 m

40

m

5. Pasningsøvelser

Annonsere før 1.T:Gruppe av spillere (eks 8-10) i samme rek-tangel. Banestørrelse avhengig av antall spill-ere.

Touchbegrensninger; 1T og Tvungen 2T

Annonsere navn på pasningsmottaker FØR første berøring

Variasjoner; annonsere ballovertakelse isteden- for pasning

Annonsere deg som neste mottaker FØR mot-takers første touch

Opp-tilbake-opp-igjennom:Organiseres med to grupper på 12m avstand, to spillere side om side midt imellom grupp-ene

Ball spilles fra endestasjon til den høyre av de to, tilbake, så til den venstre og fra denne til den første mottakeren og derfra til neste endestasjon

Touchbegrensning: alltid 1T

Variasjoner; markører for to midtstasjoner fjernes

Ball i lufta (1T el 2T)

Én av endestasjonene flyttes 5-10m lengre bak for å endre rytmen og kravet til kraft i pasningen

COaCHing

Holde størst mulig fart uten at kvaliteten faller!

reparere rytmen hver gang den faller!

Kombinasjoner mot linje:

Organiseres med grupper av tre spillere i hver ende av et rektangel

Banestørrelse: 20x35 skritt

3 spillere kombinerer mot en midtlinje som fungerer som en offsidelinje

Timing av ankomst inn i ”neste rom”, bakom offsidelinjen

Levere ball til en av sidestasjonene i andre enden. Denne spiller ballen inn til midtre ankomst av de tre. Den posisjonen kan opptas av hvilken som helst av de tre ankommende spillerne, med fokus på dybde i angrepet

Få til minst én kombinasjon i det offensive rommet før siste kombinasjon som sender ny treer motsatt vei.

COaCHing

time løp inn i neste rom!

Variere kombinasjonene, med vegg, overlapping, 3.manns bevegelser!

b.generelle spilløvelser (”Verktøykassa”)

1.2:1 med passering i begrenset område

Organiseres med to spillere som utfordrer én i smalt rektangel.

Banestørrelse 20x40

Angriperne kommer fra to endestasjoner, passerer motspiller med pasning el dribling, leverer ball til én av to endestasjoner på mot-satt side

Få til én kombinasjon ETTER passering av motstanderen

Variasjon; med eller uten offside

COaCHing

timing: spill ballen i riktig tidspunkt – ikke for tidlig!

finte pasning, gå selv!

2. 2:1+1 (mot ett mål og keeper)

Gruppen deles i to. Banestørrelse: boks bredde, halv bane, ett mål

Forsvarende lag tar plass med halvparten på dødlinjen ved målet og andre halvdel ved midtstreken. En forsvarer kommer ut til markør på 30m fra mål, en starter ved midt-streken.

Angripende lag deles på to markører 5m inn på banehalvdelen.

Trener har ballmagasin mellom markørene. Angrepet starter på pasning fra trener. Det angripes med 2 mot 1 pluss 1 forsvarer som jager etter angriperne.

Offside med!

Lagene bytter A-F etter f. eks 15 angrep.

COaCHing

timing på løp i bakrom!

timing på tidspunkt for pasning el dribling!

Ved dribling angrip rommet bak forsvareren, ikke dra mot sidene og få svakere vinkel for avslutning!

følg opp returer fra keeper!

4-4-2 Øvelsesbank – tilpasset vår spillestil


3. 3:2 (i spill mellom to lag)

To grupper med likt antall F/MB/A-spillere.

Banestørrelse: 25x40 skritt.

Kampene spilles ett angrep og ett forsvar før nye spillere kommer inn. Forsvarende lag har to spillere på banen, angripende lag har to spillere pluss én spiss.

Begge lags spisser oppholder seg ved midt-streken og kobler seg på når laget angriper.

Alle angrep startes av utespiller plassert ved stolpen. Han spiller spissen som legger igjen på 1T, derfra er angrepet fritt.

Dersom forsvarende lag vinner ballen kobler motstanders spiss seg av, mens angripende lags spiss kobler seg på.

Lagene bytter på å starte angrep, annenhver gang

Offside med!

COaCHing

Offensivt: fokus på å skape 2:1-situasjoner!

timing av tidspunkt for pasning!

Utfordre riktig motspiller for 2:1!

ankomst foran mål fra motsatt kant!

søk opprulling til motsatt dersom ballen spilles inn fra ene siden!

defensivt: forsterke ansvar for ballfører!

Kommunikasjon mellom spillerne og mellom keeper og utespillerne!

4. 4:4+1 (ball i laget-spill)

To lag á 4 med én frimann. Banestørrelse: 16x32 skritt.

Touchbegrensinger med progresjon; Fritt, Tvungen 3T, Maks 2T, 1T/2T fra lufta, 1T

COaCHing

bevegelse uten ball!

følg opp egen pasning!

”fotballbevegelser” med innlev-else! rykk, også baklengs!

5. 9:9/10:10 (ball i laget-spill)

Hele gruppen deles i to lag. Banestørrelse: Mellom 16m og midtstrek på en halvdel i hele banens bredde

Touchbegrensninger

COaCHing

tilby deg mens du planlegger neste trekk!

retningsbestemt mottak!

Plan fØr første touch!

3.manns bevegelse – lese spill og dukke opp!

”Koble deg PÅ!”

6. ”to lag, 4 små mål”

Som over, men med spillretning.

Banestørrelse: som over, men med 2 små mål i hvert hjørne av banen.

Offside med!

Touchbegrensninger: hele spekteret

COaCHing

fjernobservasjon!

bevegelser uten ball; true mål langt unna ballholder!

Oppfordre til dype løp fra bak i banen

bevegelse etter pasning – nytt initiativ!

7. ”barca-rektangel” (ball i laget-spill med retning)

To lags spill med spillretning fra 5:5 til 7:7. Banestørrelse avhengig av antall spillere

Touchbegrensninger: Fritt, maks 2T

Keeper (som utespiller) bakom begge kort-linjer

Ballmagasin hos trener ved midtstrek, alle spillstarter derfra.

Mål scores ved pasningskombinasjon med keeper bakom linjen, for deretter å kombin-ere med motsatt keeper.

Når ball vinnes i spill kan man kombinere med den keeperen man selv velger

COaCHing

Offensivt: risikovurdering i alle valg!

sjekk alltid scoringsmulighet fØrst!

defensivt: Presse samlet!

Kjappe skifter fra a til f (og motsatt)

8. 2 vs 1-lags spill (6:3/8:4/10:5)

Organiseres med 3 lag i ulike farger. Bane-størrelse avhengig av antall spillere, viktig at rektangelet er forholdsvis smalt.

Området må kunne ”låses av” av det defen-sive laget dersom disse gjør god jobb, sam-tidig som det oppfordrer det offensive laget til å leve med press før de velger lengre løs-ning til andre enden av rektangelet (angreps-rytme)

Touchbegrensninger: Fritt, Maks2T, Tvung-en2T, 1T

K

F

F

AABallsentral


4-4-2 Øvelsesbank – tilpasset vår spillestil>>Forsvarende lag skifter til angrep etter 3 ball-erobringer

COaCHing

Offensivt: spill hurtig også når du har bedre tid – følelsen av å springe imellom forsterkes for det jagende laget når de ikke lykkes med å komme oppi motstander!

Vær bevisst på tid og rom, hold ballen lenge nok på en halvdel til at det pressende laget rekker å flytte over før ballen spilles tilbake til andre enden.

defensivt: Jobbe sammen i presset!

Unngå at én spiller presser ett sted først for så å jage videre til neste ballmottaker!

steng av en side som 1f å stole på at 2f ligger rett bakom, samtidig som 3f kommer opp bakom, ofte for å ta ut det sentrale alternativet.

C. Kondisjons-spill1. 4:4 med vegger

Organiseres gjennom å dele en gruppe på 16 spillere i to og deretter hver halvdel i to lag á 4 spillere.

Banestørrelse 40m x boks bredde, banen markeres med midtstrekdeler langs hver sidelinje.

Touchbegrensninger: Fritt, maks 2T (1T for veggspillere)

4-6 kamper á 4min per lag

Stillingen løper fortløpende som én kamp mellom de to hovedgruppene

Alle dødballer fra egen keeper

Vegg til vegg pasning ikke lovlig

Ingen offside

Veggspillere på offensiv halvdel av sidelinje og på offensive kortlinjer

COaCHing

Offensivt: ”lukte” brudd og starte!

avslutte angrep – skuddhold over hele banen!

Konstante initiativ i angrepsretning!

initiativ på første stolpe - ankomst-er ved andre målhalvdel!

defensivt: Omstilling etter balltap; gjenvinning og markering!

Offensiv markering – balanse i angrep!

2. 5:5 med vegger

I prinsipp som ved 4:4 (forrige øvelse), men med disse viktige forskjellene;

Banestørrelse: 45-50m x boks bredde

Veggspillerne på sidelinje har M2T

Offside med, også for veggspillerne

Disse forskjellene gir mye større funksjona-litet;

offensivt med at offsidebegrensning gir mye større fokus på riktige løsninger i forhold til bakrom/mellomrom (”Opp – tilbake – gjenn-om”)

Defensivt ved at arbeidsfordelingen mel-lom 1F og øvrige blir mer kamplik (unngår ”mann – mann-spill” i tidlig fase).

COaCHing

som ved 4:4 (forrige øvelse), men det gir offensivt større mulighet for opprulling, 3.manns bevegelser og 2:1-løsninger. i tillegg får man mer naturlig inngang til å angripe rom (1. og 2.stolpe) etter innlegg fra kant fordi kantspillere har mulighet til å time når de skal slå innlegget gjennom å kunne legge ballen til rette først.

defensivt kommer soneprinsipper inn, noe som gjør kommunikasjon og sam-handling mellom forsvarere viktigere.

d. duellspill 1. 3:3/4:4 etter innlegg fra kantene

To grupper med 3 eller 4 utespillere og offen-sive veggspillere i hele banens lengde

Banestørrelse 20-25m x boks bredde

Touchbegrensninger; Fritt, M2T. Veggspill-ere: M2T

Angrep kan kun avsluttes etter innlegg fra kant

Skudd tillatt i gjenvinning/2.ball-situasjoner etter innlegg

Keeper kan kun starte angrep til kantene, både i spill og etter restart

COaCHing

Offensivt:

timing av ankomster foran mål!

Viktige rom dekket i riktig prioriter-ingsrekkefølge!

defensivt:

Vinn din duell!

Kommunikasjon Keeper – utespillere

Prioritering av rom når ubalanse!

Hvem tar hvem? - ansvar

2. 3:4 etter innlegg fra kantene

To lag med 8 spillere (4+4) på hver

Banestørrelse Målgård bredde, boks lengde (16m)

To fra hvert lag ute ved sidelinjen på høyde med bokslinje, pasning til innlegg på 1T

Innløp fra 4 vs 3 med offside, ett innlegg fra hver side før bytte angrep/forsvar (1 spiller hos forsvarende lag står over hver gang)

Ball i spill til den utenfor området


4-4-2 Øvelsesbank – tilpasset vår spillestilLagene skilles på scoringer, hjørnespark, an-tall klareringer ut i ufarlig sone

COaCHing

defensivt:

Vinn din duell!

Kommunikasjon Keeper – utespillere

Prioritering av rom

Hvem tar hvem? - ansvar

Offensivt:

Komme foran oppasser

timing av innløp og opphopp

e. taktiske elementer (spesifikke spilløvelser i 4-4-2)

Offensivt ønsker vi å holde tempoet oppe i kampen. Vi er fysisk sterke og antar at vi vinner på at tempoet er høyt. Læresetning-en ”Spill ballen så ofte som mulig dit det er verst for motstanderen” skal prege alle valg med ball. Vi ønsker å være direkte gjennom å spille ballen gjennom ledd eller forbi mot-standere så ofte som mulig.

Offensivt er det viktig at spillerne har et be-visst forhold til lengde-bredde aksen i banen (dybde-bredde). Øvelsene må forsterke til-bud og valg for ballholder med vurdering av hvordan oppnå gjennombrudd som hoved-element.

Lengderetningsorientering (LRO) må be-visstgjøres både individuelt (hvilke rom oppsøkes, hvilken retning legges første touch) og kollektivt (hvilke bevegelser kom-mer ballholder til å se etter, har han tilbud i lengde- og bredde aksen).

Spillerne må bevisstgjøres på at i toppfotball er 1sek=5m. For å skape det trykket spille-stilen krever må alle ha et bevisst forhold til tid og rom. Det fordrer at spilløvelser og coaching er bevisst prioriteringer av til-budene til ballfører. Unngå valg som søker bredde (”brems!”) der man kunne ha søkt dybde (”gass!”)

Merk at dybdebegrepet brukes både om til-bud foran og bak ballfører! Et tilbud og valg av spiller i dybde bak ballfører kan også være et godt offensivt valg, dersom spillerne er bevisste på ”Opp-tilbake-gjennom”-løsninger.

I slike tilfeller er evnen til å korte ned etter- trykks-aksen helt avgjørende. Lengre pas-ninger i dybde bakover er drepende for lagets forover-trykk. Spillere i støtteposisjoner må derfor flytte beina hurtig når ballen spilles framover!

På individuelt nivå betyr det at fotfrekvensen må være høy og evnen til å lese spillet og ”koble seg på” må være velutviklet.

1. 6:4+keeper (mot ett mål)

Spillerne plasseres ut i sine respektive roller, to sentrale midtbanespillere - to vinger – to spisser. Motstandere: en backfirer.

Banestørrelse: Halv bane, full bredde

Øvelsen organiseres med to sett forsvarsspill-ere (totalt 8) og to sett midtbane- og an-grepsspillere (totalt 12). Spillet er i gang når sentral midtbane mottar keepers lange utspill.

Hvert sett av spillere spiller ca 4-5 min før bytte.

Øvelsen setter krav til hurtig teknikk i alle faser. Balltempoet må være høyt for å lykkes med å bryte igjennom eller komme til inn-legg.

COaCHing

Offensivt:

spisser: Én inviterer, én angriper rom. Holde på ball når man spilles opp feilvendt – ikke flikk/stuss dersom en kan få kontroll på ball. arbeide for at viktige områder angripes i prioritert rekkefølge når innlegg forventes.

Vinger: true rom når mulig, invitere til ball i beina ellers (rom foran seg). alltid innlegg på første mulighet dersom presset er dårlig. Utfordre 1:1 når 1f er tett på mens sikring mangler.

sentral midtbane: den som deltar i eller har angrepsoppbyggingen på

sin side ansvarer for den defensive balansen i rommet midt på mot-standers halvdel. Være spillbar for vingen dersom denne vender opp med ball og orienterer seg hje-mover. Vri spillet fra denne posisjon om mulig. søke å overlappe ving på sin side dersom han spiller opp denne ved hjelp av en kort pasning. motsatt sentral midtbane går på løp i dybden, truer motstanders b4.

defensivt:

samhandling i press/sikring og romdekking i b4

Kommunikasjon Keeper – b4

2. 8:6(9:7)+keeper (mot ett mål)

Organiseres offensivt som i 6:4 med backer og eller stopper med i tillegg.

Defensivt med 2-3 sentrale midtbanespillere i tillegg. Dette gjør jobben for B4 mer realist-isk fordi da har spillere i press som de kan justere høyden i banen etter.

Banestørrelse: 70m, full bredde.

Uansett er det viktig at banelengden varieres innenfor den enkelte økt. Defensivt fordi samhandling i press og sikring avhenger av størrelse på bakrommet, offensivt fordi inn-leggsvalg avhenger av avstand til dødlinje og romforhold i boksen.

COaCHing

Offensivt: terpe på å bygge opp angrep på én side av gangen med samme sides stopper og back

back: etterstøtte/overlapping, innlegg

stopper: gå med i angrep ved brudd!

stå etter på den siden din back har gått i angrep for gjenvinning eller angrepsdybde for vridning av spillet


4-4-2 Øvelsesbank – tilpasset vår spillestil>>defensivt:

samhandling på høyde i b4 – styrt av kvaliteten på presset til midt-banespillerne

3. 11:11/10:10 på begrenset område

To fulle lag mot hverandre, spillere plassert i sine primærroller

Banestørrelse 16-16m, boks bredde.

Touchbegrensninger: Fritt, 2T, 1T

Scoring ved enten føring over linje (10:10) eller scoring i ”mål” med åpning på 20m (11:11). Keeper er i slike tilfeller primært med for å bidra offensivt i angrepsoppbyg-gingen.

Årsak til den store målåpningen er at banen fortsatt inviterer til full fart framover og tidlig angrepsavslutning, samtidig som den gir naturlig begrensning i lengderetningen for vingene.

COaCHing

i denne øvelsen coacher vi på alle sentrale elementer i vår spillestil

Offensivt: lengderetningsorientering fra første berøring og observasjon og valg innenfor spillestil.

bevegelseskvalitet – tilbud nær ballfører og motsatt side

dynamikk i laget, avstander i lengde og bredde. Komme inn fra motsatt side når spillet bygges opp på andre siden

bevegelser rundt første ballfører (a-f)

defensivt: Jobbe sammen i presset!

avstander mellom leddene (lengde) og mellom spillerne i leddet (bredde)

Posisjonering for 2.ball etter lange oppspill

gjenvinning – samhandling ut fra 1f’s valg

4. 10:8 +keeper m vekt på ”power play”

Ett fullt sett i 4-4-2 angriper to firere (B4+MB4)

Spill mot ett mål

2/3 bane, full bredde

Angrep starter ved at keeper slår ball opp til angripende lags B4. Forsvarende MB-spillere kan ikke gå over midtlinjen før ballen fra keeper passerer

Forsvarende lag har avbrutt angrepet dersom de vinner ball i spill og gir kast til et punkt høyere enn 25m fra hjørneflagget.

Gir de kast lavere i banen eller hjørnespark fortsetter angrepet med denne dødballen.

Angripende lag får f.eks 5 angrep før rollene byttes (spissene bytter lag eller hviler)

COaCHing

Offensivt:

-romprioritering i valg

-individuell risikovurdering

-evne til å ta ”djerve” valg (gevinst/risiko)

defensivt:

-risikovurdering

-”rad 14” når nødvendig!

-Kommunikasjon om avstander!

5. ”maling” to lag i spill samme retning uten motstand

Sett opp to lag med spillerne i primærrollen

Hel bane, begge lag spiller samme vei

Angrepsvei og -rytme, pasnings- og beveg-elseskvalitet terpes uten motstand

Angrep startes bakfra eller vilkårlig sted på banen

Annethvert angrep for lagene

Variasjon; Lagene kan spille hver sin vei og yte ”passiv” motstand når det andre laget angriper for å skape riktige romforhold og avstander mellom ledd

Eller lagene kan yte motstand på vei tilbake etter angrep (spissene blir stoppere, vingene blir backer, ”vrenger laget”)

COaCHing

dynamikk i laget; alle forflyter seg samtidig

Kvalitet på løp

Kvalitet på pasning

flyt og forutsigbarhet i tilbudene til ballfører

Komme inn fra motsatt side, få of-fensiv markering inn i ryggmargen (planlegge for brudd)

f. spesifikke deløvelser i vår 4-4-21. defensiVt: 3:3+keepere med vekt på aggressiv 1f

Gruppen deles i to lag med 3 spillere av gangen

Banestørrelse: 28x28 skritt.

Lengde: 10 skritt videre bra bokslinje. Bredde: Midt mellom 5m- og 16m-linjen på dødlinjen)

K


4-4-2 Øvelsesbank – tilpasset vår spillestil2 store mål

3 og 3 utespillere kommer ut fra sitt mål. Ball i spill når laget mottar pasning fra motstand-ers keeper (annenhver gang).

Kamper á ca 45 sek

Ingen touchbegrensning

Offside også på offensiv halvdel, slik at avstander mellom 1F og resten avgjør uan-sett

Scorende lag setter ny ball i spill.

Alle innspark/hjørne fra egen keeper.

COaCHing

Øvelsen brukes kun til å forsterke det defensive hovedelementet i vår spillestil; den aggressive 1f-jobben!

1f opp i press i sin sone – gå for å vinne ball!

Press også keeper om denne har ball på bakken!

de to øvrige inntar sikringsposisjon skrått bakenfor 1f.

Helhjertet jobb fra 1f: ville vinne ball!

bli i press på motstander i sonen Hele tiden til han avleverer dersom en ikke lykkes i å takle. Kommunikasjon: evne og vilje til å overta press når ball spilles inn i ny sone – og melde fra om dette.

sikringsposisjon: skjære inn bak 1f på rett tidspunkt dersom denne passeres.

2. OffensiVt: ankomst og avslutning etter innlegg

Organiseres med fire stasjoner rett nedenfor midtstreken, to inne i midtsirkelens bredde og to ute ved kantene, 5m inn fra sidelinjen

Høyre- og venstrebeinte spillere deles i på hver sine to stasjoner

Momentet starter ved kort pasning mellom

de to sentrale stasjonene, derfra ut til fjerne kantstasjon på full fart framover for innlegg

Ankomst i boks dekkes slik: Den som starter momentet krysser bak første mottaker og løper mot 1.stolpe

Andre mottaker dekker området midt foran målet, skrått bakom første stolpe-løpet.

Motsatt ving dekker andre stolpe.

COaCHing

Hele momentet startes ved at første mann setter i gang seg sjøl med en ”tap”!

sikre mottak på kanten, kroppen i linje med ballen om mulig

fUll fart på den som starter mo-mentet for å dekke første stolpe!

Våge å slå alle pasninger hardt nok!

Helhjertede løp – timing i ankomst-er!

Varianter;

Med overlappingDirekte pasning fra sentral stasjon til motsatt ving som utfordrer skrått innover i banen og blir overlappet av nærmeste sentrale for inn-legg

Med opprullingPasning mellom de to sentrale stasjonene, vi-dere til samme ving for ballovertakelse, pas-ning i dypet til gjennomløp fra første sentrale stasjon og pasning derfra til motsatt kant på innløp for avslutning

3. Opp-tilbake-gjennom med innløp og avslutning fra motsatt side

Organiseres med midtstoppere og sentrale midtbanespillere på to stasjoner i midtsirkel-ens bredde, spissene i sine posisjoner ca 30m fra mål, vinger og backer i kantrollene.

Ballen spilles opp fra sentral stasjon til spiss på møtebevegelse, gjenlegges og spilles til kant på gjennomløp (eller til spiss på andre-løpet).

Dersom man har to kantstasjoner på hver

side kan man legge inn en kombinasjon mel-lom én kant og den sentrale stasjonen ETTER gjenleggingen, for overlapping og gjennom-spill til back for innlegg (3.manns bevegelse)

Funksjonaliteten økes ved å sette inn markør-er mot begge spissene i oppspillet og videre til momentet er ferdig spilt.

COaCHing

Kvalitet i invitasjon, løp og pasning ved oppspillet

første spiss vender innOVer etter gjenlegging, andre spiss reposisjon-erer seg i boks dersom han ikke brukes på andre-løpet

Kvalitet på alle bevegelser i boks!

motsatt ving dekker første stolpe om ingen av spissene rekker det!

retur- og 2.ball beredskap alle!

g. isolert avslutning 1. skudd og dobbel-port

Organiseres med sentral stasjon 30m fra mål

Oppspill og gjenlegging for skudd fra 20m

Direkte etter skudd passerer spilleren punkt ved 16m tilside for mål for innløp og 1T-avs-lutning på innlegg fra motsatt side.

1p for hver enkelt scoring, 3p dersom man scorer på begge

2. avslutning etter 1t fra siden/1t etter vending/leng-ste hjørne etter halv vending

Isolert mengdetrening på avslutning for off-ensive posisjoner

Fokus på blikk, treffpunkt, vinkel, bevegelse i forkant

1T eller 2T (tilrettelegging – skudd)


4-4-2 Øvelsesbank – tilpasset vår spillestil>>

H. isolert fysisk trening 1. Utholdenhet: løping 4x4min

Gjennomføres i løype med ball eller på tredemølle

Pulsklokke!

Arbeid: 4min på min 85% / maks 93% av maksimal HF

Aktiv hvile: 3min, ikke under 70% av maksi-mal HF

Drikke i pauser, jogge, ikke gå

Kjøre opp siste minutt av Aktiv hvile, for å få lengst mulig tid av 4min i ”sonen”

Samme belastning på alle fire arbeidene

Skal ikke være hardere enn at du hadde klart ett drag til om du måtte

Belastningen økes gradvis BAKFRA etter hvert som kapasiteten øker

2. Utholdene sprint 5/55sek

Løpes på banen, fra midtstreken til 16m lin-jen (ca 5sek)

Rolig jogg tilbake, forbi midtstreken

Vende og komme opp til midtstreken for nytt løp på signal på neste hele minutt

8min x 3, 3min aktiv pause i mellom = 24 løp totalt

3. maksimal styrke: Knebøy 4 rep x 4 serier

Oppvarming med lettere vekter

4 serier av 4 repetisjoner submax (90%) vekt

Teknikk – konsentrasjon - sikring

i. fysiske tester1. 7min løping

2 kjegler med 30m avstand

Halvveis (15m) markeres med lav kjegle

Spillerne løper rundt ytterpunktene og teller hver runde

2 og 2 spillere teller for hverandre

Hver påbegynte kvarte runde regnes

med når 7min passeres og spilleren stopper

Målsetning: Min 28 runder

2. maks styrke, knebøy

Teknikken kontrolleres først!

”Fotball-knebøy”: 90° i kneleddet, ikke så dyp som styrkeløftere

Kontrollert ned, opp med kraft

Sikring!

Unngå hjelpemidler som planke eller belte

Målsetning senior: Minimum 180kg 1RM

4-4-2 Øvelsesbank – tilpasset vår spillestil


trenerlegender

>>

rinus michels ble av fifa i 1999 utnevnt til ”Århundrets fotballtrener” (Coach of the Century), og blir regnet som en av verdens største trenerpersonligheter. norsk fotballtrenerforening hadde den store glede av å ha besøk av trenerlegenden på ”Cupfinaleseminaret” i 2001. michels er blitt udødeliggjort etter å blitt regnet som treneren som stod bak ”totalfotballen” – et begrep som kom til uttrykk gjennom ajax og nederlands store dominans på 70-tallet.

Århundrets fotballtrener – rinus michels (1928-2005)

LEGENDE: Rinus Michels ble en trenerlegende i internasjonal fotball. Hans fotballfilosofi preger fortsatt flere av verdens beste lag, som Ajax, Barcelona og Nederlands landslag. Foto: DIGITALSPORT


Rinus Michels´ tilknytning til Ajax var virkelig livslangt. Bare et steinkast fra Olympiastadion i Amsterdam begynte Michels å spille i klubb-ens junioravdeling. Etter å ha satt sin karriere på vent under den nazistenes okkupasjon av Nederland under andre verdenskrig, tilkjemp-et Michels seg en plass på Ajax sitt førstelag i 1946. Ajax vant to seriemesterskap på rad (1946/47 og 47/48) og styrket sitt omdømme som den mest attraktive klubben i Nederland. Som spill-er ble Michels sterkt påvirket av tankegodset til den legendariske, engelske treneren Jack Reynolds.

fotball og romforholdMichels la opp som spiller i 1958, men startet samtidig på sin utdanning som idrettslærer/trener. Han tok ansvaret for amatørklubben JOS i to perioder mellom 1960 og 1965 før han returnerte til Ajax i forkant av 1965/66-sesongen. I de seks årene som fulgte forvandlet neder-landsk fotball seg totalt og det ble et arnested for taktisk innovasjon. Det var i disse årene Mi-chels' visjon om hvordan fotballen bør spilles, ble formet. Michels mente at fotball først og fremst handler om romforhold og kontroll av disse på banen. Han ønsket å gjøre banen "stor" når eget lag har ballen for å oppnå ballbesittel-se, og motsatt – gjøre rommene "små" når man ikke hadde ballen, for å gjøre det vanskeligere for motstanderen.

store treningsmengderBegrepet "totalfotball" eksisterte dog ikke i disse tidligere årene i Ajax. Michels var berykt-et for sin tøffe disiplin og besettelsen mot å forbedre fotballferdigheten i gruppen. Michels innrømmet senere at han ikke hadde en tydelig fotballfilosofi i begynnelsen, men at denne ble formet over tid, ved å kombinere logikk og kreativitet. Treningsregimet hans var preget av store treningsmengder, fokus på teknisk ut-førelse kombinert med en dedikert trenerstab. Michels mente at når spillerne hadde nådd et tilstrekkelig høyt nivå av fotballferdighet, kunne han introdusere mer komplekse taktiske systemer i spillet deres. Dette gikk parallelt med to forhold som bidro til at Ajax begynte å markere seg i europeisk toppfotball. Nederland introduserte profes-jonell fotball på slutten av 50-tallet. Og stor-talentet Johan Cruyff etablerte seg som Ajax´ store inspirasjon og hærfører på banen.

«'total football' and it´s attacking pressure are very spectacular. it places great demands on individual and team tactical excellence... an absolute prerequisite, to master such a team tactical aspect, is that all the players possess a positive mentality, including the substitutes.»

Rinus Michels

av teddy moen

>>

fra 4-2-4 til 4-3-3I denne perioden forkastet Michels den tradi-sjonelle WM-formasjonen i favør av en 4-2-4 formasjon. Systemet kom til å bringe Ajax store fremganger, og da man banket Liver-pool 5-1 i andre runde av serievinnercupen i 1966, gikk det sjokkbølger gjennom Europa. Man begynte å bli oppmerksom på at en gry-ende stormakt vokse frem. Likevel vant ikke Ajax i Europa, men de vant seriemesterskapet fire ganger mellom 1966-70, og tapte mot AC Milan finalen i serievinnercupen i 1969. Etter å ha mistet litt av hegemoniet til Ernst Happel's Feyenoord i 1970 (da de vant se-rievinnercupen), endret Michels 4-2-4 til en mer balansert 4-3-3 (som et virkemiddel for å erobre ballen mer effektivt høyere på banen), med en libero som den tredje mannen i midt-baneleddet. Denne endringen, kombinert med en stadig mer intens form av presspill og en aggressiv offsidefelle, gjorde at Ajax kom nærmere det som etter VM i 1974 kom til å få navnet ”totalfotball”.

til barcelonaI 1971 vant endelig Ajax serievinnercupen ett-er å ha slått Panathinaikos enkelt på Wembley. Etter dette forlot Michels klubben til fordel for Barcelona. Likevel vant Ajax også Europacu-pen i 1972 og 1973 under den rumenske tren-eren Stefan Kovacs. Under sine fire år med Barcelona hvor Michels re-implementerte sin fotballfilosofi, fikk signert Cruyff og vant serie-mesterskapet i 1974, fikk Michels i oppgave å ta over det nederlandske landslaget i forkant av verdensmesterskapet samme året. Etter å ha spilt glitrende fotball og enkelt slått Bulgaria, Uruguay, Argentina, Brasil og Øst-Tyskland, virket det uunngåelig at Neder-land også ville vinne finalen. Men, i det som har blitt – noe overromantisk – malt som en av fotballens største tragedier, tapte Nederland mot Vest-Tyskland i finalen. Men selv om ”The Clockwork Oranje” reiste tomhendt hjem, hadde de underholdt et glo-balt publikum med sin suverene beherskelse av Michels komplekse, men nydelig balansert system. Legenden om totalfotballen var blitt skrevet inn i fotballens folklore.

avsluttet med em-gullI 1975 var Michels tilbake til Ajax, men for-lot Amsterdam-klubben for aller siste gang i 1976. Deretter tok han to sesonger til i Bar-celona, og vant den spanske cupen i 1978 før han vendte kursen mot USA og Los Angeles Azteks i NASL.

Deretter hadde han en kort periode i 1. FC Köln. Han vendte hjem og tok over det nederlandske landslaget igjen mellom 1984 og 1988. Det ble på mange måter en periode som ettertrykkelig forseglet Michels plass i historien. I denne perioden vokste det frem en generasjon av nederlandske talenter som skrev seg inn i fotballhistorien med gullskrift. Med et lag bestående av spillere som Mar-co van Basten, Ruud Gullit, Ronald Koeman og Frank Rijkaard, tok Michels Nederland til seier i Europamesterskapet i 1988. 14 år etter den forrige store finalen, ble Rinus Michels mannen bak Nederlands første, store internasjonale tittel – noe han aldri vil bli glemt for! 1988-mesterskapet skulle bli den siste store prestasjon i en utrolig trenerkarri-ere, en karriere hvis bidrag kom til å revolus-jonære manges oppfatning av hvordan fotball skal spilles.

CUPFINALESEMINARET: Rinus Michels intervjues av Arne Scheie under Cupfinaleseminaret i 2001. Foto: KJETIL ELVEBAKKEN

Århundrets fotballtrener

faKta

rinUs miCHels

Spillerkariere:• 1946-1958: Ajax – 264 kamper (122 mål)Landskamper:• 1950–1954: Nederland – 5 kamper (0 mål)Trenerkarriere:• 1960–1964: JOS (Amatør)• 1964–1965: AFC (Amatør)• 1965–1971: Ajax• 1971–1975: Barcelona• 1974: Nederland• 1975–1976: Ajax• 1976–1978: Barcelona• 1979–1980: Los Angeles Aztecs• 1980–1983: 1. FC Köln• 1984–1985: Nederland• 1986–1988: Nederland• 1988–1989: Bayer Leverkusen• 1990–1992: Nederland


trenerlegender

Det sier Norsk Fotballtrenerforenings dag-lige leder Teddy Moen om sitt møte om den nederlandske trenerlegenden på Idrettshøg-skolen for ti år siden. – Som vert under oppholdet fikk jeg både tid og anledning til å bli mer kjent med personen og hans tankegods, og disse øyeblikkene har vært en enorm inspirasjon i mitt eget virke som fotballtrener etter dette.

møttes i UsaMoen møtte Michels igjen to år senere og fikk sugd inn enda mer glede av Michels unike kunnskap og erfaring. – Da jeg i 2003 fikk anledning til å tilbringe tid sammen med Michels under den ameri-kanske trenerforeningens årlige kongress i Philadelphia, møtte jeg en aldrende mann. Likevel var han til stede og møtte hundrevis av trenere som alle ønsket å møte han, ut-veksle noen ord og ta bilde samme med han. Alltid vennlig og omtenksom. Under kongressen ble hans bok ”Teambuld-ing. The Road to Success” lansert. En bok om hans fotballfilosofi.

– en fantastisk inspirasjon!

– det var et stort øyeblikk både personlig og for trenerforening-en, da selveste rinus michels entret podiet på niH under vårt Cupfinaleseminar i 2001. i en alder av 73 år viste michels en enorm kunnskap om fotball, og ikke minst et brennende engasjement for spillerutvikling, barn og ungdom.

TEDDY MOEN

– Et av faglitteraturens store mesterverk, mener Moen.

Privilegert– Rinus Michels er i sannhet en av tidenes store trenerlegender. Jeg føler meg svært privilegert over å ha fått møtt mannen. Den effekten det har hatt på meg som person og fotballtrener, vil jeg alltid bringe med meg videre, avslutter Teddy Moen.

av ivar thoresen

fire om rinus michels:"I always greatly admired his leader-ship. Both as a player and as a coach there is nobody who taught me as much as him. He was a sportsman who put the Nether-lands on the map in such a way that almost everybody still benefits from it. There is no one I learnt from more than Rinus Michels. I often tried to imitate him, and that's the greatest compliment one could give."

Johan Cruyff

"He knew exactly how to motivate a group of players - he was a master at lifting the tension in the dressing room, especially with his special sense of humour. At certain moments he could be very hard in making his decisions, but at other times he showed his warmer side."

Marco van Basten

"Rinus was a coach with natural leader-ship that we players respected. He was a man of few words, although he became a bit more open with time. These days a coach always has to explain himself, but for him that was not necessary. He stood above the group. I have learned a lot from him."

Ronald Koeman

“He was a personality in all respects. For him you wanted to give everything. He was a warm and humorous man.”

Ruud Gullit


– I USA blir det organisert hundrevis av 3v3-turneringer hvert år. Nå har 3v3 konseptet også kommet til Europa og har støtte fra UEFA, flere fotballforbund og en rekke profe-sjonelle fotballakademier, forteller Finn Ove Søfting, primus motor for etableringen av 3v3-turneringer i Norge gjennom 3v3 Norge. 3v3 Norge starter med sin første turnering i juni, i samarbeid med Nittedal IL. – Tre prøveturneringer for 6- til 14-åringer er allerede gjennomført med stor suksess og det ventes mer enn 4000 spillere til vårens lanseringsevent, forteller Søfting. Tre turneringer til er planlagt for høsten 2011, mens i 2012 økes ambisjonsnivået med

hele 20 landsdekkende turneringer. og et for-ventet deltakerantall på hele 40.000 spillere.

mye action– Masse action. Høyere scoringsfrekvens enn “vanlig fotball” og alle spillere får vanligvis scoret mål, noe som øker mestringsfølelsen, sier Søfting for å fremheve fordelene i 3v3-fotball. Han peker også på at det er lett å få på plass uorganisert ballek som 3v3. – Det trengs bare seks spillere for å få til en kamp.

UtviklendeSøfting mener 3v3-fotball er bra også sett fra et trenerperspektiv. – Det er bra teknikktrening, med mye ball-

3v3-fotballennå kommer

berøring og spillet utvikler hurtighet i både kropp og hode. Det er Ingen steder å "gjemme seg" - alle tar aktivt del i spillet hele tiden, mener han og peker på at UEFA også sterkt støtter utviklingen av ”Small Sided Football” som dette. – 3v3 skal ikke erstatte den tradisjonelle fot-ballen, men skal være et viktig supplement for raskere individuell utvikling av teknikk og bedre løsningsorientering i høyt tempo, understreker Finn Ove Søfting.

”spill mye smålagsspill”. det har lenge vært et klart og utvetydig budskap for utviklingen av spillere i barnefotballen. Og nå kom-mer Usa-suksessen med turneringer for 3-mot-3 også for fullt i norge.

av ivar thoresen

Hvordan kan læringsmiljøet i barne- og ungdomsfotballen best legges til rette for å skape trivsel og læring for unge utøvere?

TRIVSEL OG LÆRING: Arne Martin Jakobsen skriver i denne artikkelen om trivsel og læring i barne- og ungdomsfotballen. Foto: IVAR THORESEN


indre motivasjon og selvbestemmelsesteori (deci og ryan 1985) Hos Deci og Ryan er indre motivasjon basert på menneskets ønske om å være kompetent og selvbestemt. Det vil være en nær sammen-heng mellom oppfattet kompetanse og indre motivasjon. Jo mer kompetent en person opp-fatter seg selv i en aktivitet desto mer indre motivert vil han være. Denne sammenheng-en forutsetter derimot to viktige forhold:• Aktiviteten må være optimalt utfordrende.

Er det for lett vil ikke det være utfordrende uansett hvor flink man er.

• For at oppfattet kompetanse skal påvirke indre motivasjon må man ha en opplevelse at man selv kan påvirke resultatet.

Dette bygger på teorien om kognitiv evaluer-ing (Deci 1975, Deci og Ryan 1985) der de forutsetter at dersom man opplever å ha indre kontroll i det man skal prestere vil dette øke den indre motivasjonen. Oppgaver som frem-mer oppfattet kompetanse vil øke den indre motivasjonen, mens de som forminsker opp-fattet kompetanse vil redusere indre moti-vasjon. Relevante oppgaver som setter i gang og regulerer handlinger har tre potensielle aspekt:• Det informative aspekt gjør slik at man

lettere opplever indre kontrollplassering

barne- Og UngdsOmfOtball

for å belyse hvordan man på best mulig måte kan skape trivselog læring i barne- og ungdomsfotballen har jeg tatt utgangspunkt i fire teoretiske retninger innefor sosial kognitiv teori. disse fire er:• indre motivasjon og selvbestemmelsesteori. (deci og ryan

1985)• Opplevelsen av flyt (Csikszentmihayli 1975)• fotballen som en arena for å utvikle ”self-efficacy” (opplevd

egen kompetanse) (bandura 1997)• Psykologisk læringsklima. Oppgaveorientert eller ”ego” -orientert læringsmiljø (nicholls 1989, duda & nicholls, 1992)

av arne martin Jakobsen, førsteamanuensis i idrett Universitetet i nordland

(locus of control) og oppfattet kompetanse. Her har personen valgmuligheter og opp-lever å få positiv feed-back

• Det kontrollerende aspekt fører til at man opplever ytre locus of control, denne re-duserer indre motivasjon og fremmer trass. Her vil utøveren ha en opplevelse av å bli overvåket av treneren.

• Det amotiverende (demotiverende) aspekt gjør at utøverne lettere opplever seg selv som inkompetente. Dette undergraver in-dre motivasjon og fremmer demotivering. Negativ feedback er et eksempel på en slik opplevelse.

Dette betyr at oppgaver som gir indre infor-masjon opprettholder eller øker indre motiv-asjon, mens oppgaver med indre kontroll-funksjoner oppleves som press for å nå et mål og undergraver indre motivasjon.

indre motivasjon på treningsfeltetFor å stimulere og opprettholde den indre motivasjonen er det er viktig med et lærings-stimulerende miljø fri for press, belønninger og kontroll, men som vektlegger indre moti-vert læring. Det er viktig at trenerne skaper en informativ kontekst der utøverne kan er-fare, oppdage og lære. Når miljøet blir mer kontrollerende, mister barn sin indre motiva-sjon og selvtillit. Selv om mye læring opp-fattes som unyttig er det viktig at man vekt-legger indre kontroll og selvregulering for å opprettholde indre motivasjon.

Konkurranse og egoinvolveringKonseptet om konkurranser er på mange måter likt konseptet om egoinvolvering. Ryan (1982) argumenterer med at egoinvolvering representerer en indre kontrollerbar situa-

sjon der selvbildet er knyttet opp imot et bestemt resultat. Dette kan være veldig mo-tiverende, da i form av ytre motiv, men den undergraver ofte indre motivasjon.

Årsaken til at konkurranse oppfattes som kontrollerende (og derfor undergraver indre motivasjon) er at folk veldig lett blir egoinvol-vert i konkurranser. I stedet for å forbli oppgave orientert (task involved) i aktiviteten, tenderer utøverne mot å henge selvbildet sitt på resultatet av konkurranser. Når utøverne blir egoinvolvert i konkurranser må de vinne for å opprettholde selvbildet sitt. Når de vinn-er har de nådd sine mål og er klare til å konkurrere igjen. Dersom man ser på aktivi-teten som et instrument for å vinne, er man ofte mindre interessert i å delta når det ikke er konkurranse. På den andre siden er det slik at dersom man taper vil man være mindre interessert i å konkurrere igjen, men det kan også føre til man vil delta i aktiviteten for å bedre sine ferdigheter og gjenopprette sitt selvbilde. Konkurranser og egoinvolvering kan være veldig motiverende, selv om ingen av dem er indre motivasjon. Fordi selvbildet er knyttet opp mot det å vinne eller oppnå et annet spesifikt utbytte, utgjør både konkurranse og egoinvolvering en stabil og vedvarende form for motivasjon kun hos de personer som ent-en vinner, eller hele tiden oppnår den for-ventede standarden. Hos de som taper fører dette ofte til dårligere selvbilde. På kort sikt kan det øke innsatsen, men på lang sikt fører det til demotivasjon.

Konkurranse og indre motivasjon Konkurranse er en av basiskomponentene i autoteliske (aktivitet med verdi i seg selv) eller indre motiverte aktiviteter (Csikszent-mihayli 1975) Selvdrevne (self-determinat-ed) utøvere er signifikant lengre engasjert i oppgavene under en fritt valgt periode, enn de som er konkurranse orientert. Indirekte konkurranse kan lede både til økt og redusert indre motivasjon avhengig av om utøveren opplever det som en mulighet til å få kom-petanserelatert feedback, eller at de opp-lever det som et press for å slå en standard. Konkurranseaspektet i spill er ofte fokusert på å vinne heller enn å delta i aktiviteten. Dersom en spiller er mer opptatt av å vinne enn å spille bra, dominerer ytre motivasjon over indre.

en drøfting med bakgrunn i pedagogisk relevant teori

>>


flow experience (Csikszentmihayli 1975, Jackson & Csikszent-mihayli 1999)Csikszentmihayli bygger sin teori på det han kaller for autoteliske aktiviteter, det vil si aktiviteter som har verdi i seg selv. Disse aktivitetene har et aktivitetsmønster som umiddelbart øker den indre motivasjonen hos deltakeren. Vi kan også snakke om auto-teliske personer. Disse kan oppnå glede ved det de gjør uavhengig av om de vil oppnå en ytre belønning for det.

Det mest kjente begrepet fra Csikszentmihay-li sin teori er ”flyt” eller ”flow”. Han bruker dette begrepet som forklaring på trivsel. Vi-dere sier han at glede og nytelse er viktige begreper i et hvert menneskes liv, og man er avhengig av glede for å oppnå vekst. Når læring blir påtvunget forsvinner gleden ved å mestre gradvis. Dette er sammenfallende med teorien om selvbestemmelse (Deci og Ryan 1985) Glede og indre motivasjon gir en opplevelse av flyt. For at utøveren skal opp-leve flyt er det en del forutsetninger som må være tilstede i undervisningen. Det må være:• En utfordrende aktivitet som krever ferdig-

heter• Sammensmelting av handling og bevissthet• Klare mål• Utvetydig tilbakemelding• Konsentrasjon om oppgaven• Følelse av kontroll• Mister selvbevissthet• Forvandling av tid. Det må være en sammenheng mellom utford-ringer og ferdigheter. Dersom ferdighetene er for dårlige (lave) i forhold til utfordringene vil utøverne oppleve angst (se figur 1). Er det slik at utøverne opplever at deres ferdigheter er for høye i forhold til utfordringene opplev-er de kjedsomhet som igjen fører til at man

slapper av. Er både ferdigheter og utfordring-er lave fører dette til apati hos utøverne. En ideell situasjon er når alle utøverne opp-lever at de utfordringene treneren gir er i samsvar med egne evner. For at dette skal være mulig må man som trener tilrettelegge treningene på hver enkelts utøvers premiss-er. Dette er noe mange trenere opplever som vanskelig for å ikke å si umulig. Et av de beste tipsene her er at man i mye større grad jobber med induktive eller problemløsende metode der hver enkelt utøver selv kan sette sin standard. Dette er helt i tråd med teorien om flyt. En viktig forutsetning for flyt hos Deci og Ryan (1985) er en opplevelse av selvbestemmelse og fravær av press imot et spesielt resultat.

fotballen som en arena for å utvikle ”self-efficacy” (opplevd egen kompetanse)(bandura 1997)Self-efficacy er definert som: ”troen på egne evner til å organisere og utføre de hand-linger som skal til for å skape en spesiell prestasjon” (fritt oversatt fra Bandura 1997 s 3) .Denne opplevelsen av egen kompetanse bygger på følgende kilder• Tidligere prestasjoner• Observasjon av andre• Verbal overtalelse• Fysiologisk informasjon• Emosjonell informasjon• Visualisering

tidligere prestasjonerBarn tolker ofte høy anstrengelse som en indikator på at de har gode evner, noe som fører til sterkere persepsjon av efficacy. Det er viktig å få barn til å se på tidligere dår-

lige resultater som en læringserfaring, og få dem til å tro at evner vil bli bedre ved bevist trening. Disse vil ha en sterkere følelse av efficacy enn de som forklarer feil som fysisk begrensning.

Observasjon av andreEfficacy informasjon kan også tilegnes ved å se på andre og sammenligne seg selv med dem. Denne prosessen involverer ob-servasjon av en eller flere andres prestasjoner, koding av informasjonen, notere seg konsekvensene av handlingen, og så bruke denne informasjonen for å vurdere sin egen utførelse.

Verbal overtalelseOvertalelsesteknikker inkluderer verbal overtalelse, evaluerende feedback, self-talk og andre kognitive strategier. Bandura indi-kerer at den svekkende effekten av over-talelse er mer kraftfull enn den oppbyggen-de. Individer tenderer mot å unngå eller gi raskt opp utfordrende aktiviteter når de er blitt fortalt at de mangler evner til å klare det.

VisualiseringMaddux (1995) foreslår dette som en egen kilde for efficacy, mens Bandura mener det er en del av det han kaller kognitiv selvmod-ellering. Man kan skape efficacy tro gjen-nom å se seg selv gjøre en god prestasjon, klare en utfordring osv. Fotballtrenere bør gjennom treningene gi utøverne mulighet til å øke sin tro på egen kompetanse i forhold til det å løse fysiske oppgaver og mestre spillet. Forskning har vist at barn med stor tro på egne evner i idrett mestrer fysiske oppgaver bedre enn de med liten tro på egne evner. (Mack 2000, Chase et al, 1994, Chase 1998, 2001, Feltz et al 2008 )

Psykologisk læringsklima (nicholss 1989, duda 1992) Når det gjelder læringsklima snakker vi enten om oppgaveorientert eller ego/presta-sjonsorientert–klima. Hva som kjennetegner hvilket klima vi har i vår gruppe eller lag bygger på følgende:a) standarder og kriterier som anvendes ved

evaluering og tilbakemeldingb) basis for ros og anerkjennelse overfor

utøverne.c) mulighet for valg fra utøverned) måten å presentere og strukturere læring-

soppgaven påe) hvordan spillerne grupperes og synet på

samspill dem i mellom i læringsarbeidet.

OppgaveklimaFigur 1 . Sammenhengen mellom utfordringer og ferdigheter.

Utfordring Høy

lav

ferdighetlav

Høy

angst

apatiavslappingKjedsomhet

flyt/flow

>>


litteraturBandura, A: (1997) Self-Efficacy, The Ex-ercise of Control. Freeman and Company. New YorkChase, M.A. (1998) Sources of self-efficacy in physical education and sport. Journal of Teaching in Physical education. 18, 76-89Chase,M.A.:(2001)Childrens self-efficacy, motivational intensions, and attributions in physical education and sport. Research Quarterly for Exercise and Sport, 72, 47-54Chase, M.A., Ewing, M.E., Lirgg, C.D.& George,T.R. (1994) The effects of equip-ment modification on children’s self-effica-cy and basketball shooting performance, Research Quarterly for Exercise and Sport, 65, 159-168Csikszentmihalyi, M.: (1975) Beyond Boredom and Anxiety, Experiencing Flow in Work and Play Jossey-Bass Publishers, San FranciscoDeci, E.L.: (1975) Instrinctic motivation, New York, Plenum PressDeci, E.L. and Ryan R.M (1985) Intrinsic Motivation and Self-Determination in Human Behavior. New York: Plenum PressDuda, J.L. & Nicholls, J. G.: (1992) Dimensions of Achievment motyivation in schoolwork and sport. Journal of Educa-tional Psychologist,, 84, 290-299 Feltz, D.L, Short,S.E, Sullivan,P.J: (2008) Self-Efficacy in Sport, Research and strate-gies for working with athletes, teams, and coaches, Champaign, Human KineticsJackson S.,A. and Csikszentmihalyi, M. (1999) Flow in Sport, The keys to optimal experiences and performances. Human Kinetics, Champaign, IllinoisMack M.G,& Stephens, D.E: (2000) An empirical test of Taylor and Demick’s multidimensional model of momentum in sport. Journal of Sport Behavior, 23, 349-363Maddux, J.E: (1995) Self-efficay theory: An introduction, In Maddux (ed) Self-effi-cacy, adaptation, and adjustment, Theory, research, and application (pp 3-33) New York: Plenum PressNicholls, J.G.: (1989) The Competitive Ethos and Democratic Education, Cam-bridge, MA: Harvard university pressRyan, R.M.: (1982) Control and informa-tion in the intrapersonal sphere. Journal of Personality and Social Psychology, 1982, ,43, 450-461

faKta

barne- Og UngdsOmfOtball

I et oppgaveklima ser treneren på fremgang og innsats som viktige kriterier for å mestre. Han/hun er opptatt av å gi alle likeverdig anerkjennelse og oppmerksomhet, uavheng-ig av ferdigheter og prestasjoner. Utøverne skal ha valg og innflytelsesmuligheter på hva de skal trene på og hvordan man skal trene. Dette er helt i tråd med både teori-en om selvbestemmelse og teorien om flyt. Videre er det slik at man som trener aksep-terer spillernes prøving og feiling som en del av læringsarbeidet. Treneren benytter seg av forskjellige grupperingsformer. Av og til har man homogene grupper der man deler i forhold til ferdigheter, og andre ganger deler man inn i heterogene grupper der man for eksempel vektlegger mer sosiale oppgaver. Det er viktig at man som trener oppfordrer til samarbeid når utøverne skal lære. I tråd med teoriene om ”self-eficcacy” og selvbestemmelse bør treneren fremheve at fremgang er personlig kontrollerbar, og når alle får oppmerksomhet betyr det at alle anstrenger seg i arbeidet. Det å være oppgaveorientert betyr mye for utøvernes konsentrasjon og evnen til å prøve, og anstrenge seg i læringsarbeidet i tillegg til at det påvirker deres evne til å stå på når de møter motgang og utfordringer.

ego/PrestasjonsklimaI et ego-orientert eller prestasjonsorien-tert klima er det viktig å vinne. Spillerne er opptatt av konkurranse og prestasjoner basert på sosial sammenligning med med-spillerne. Treneren gir kun anerkjennelse til de beste og er sterkt dirigerende og lite åpen for valg fra spillernes side. Videre er det liten aksept for prøving og feiling i lærings-arbeidet. Feiling=mangel på ferdighet. En trener i et prestasjonsorientert klima evalu-erer gjerne i offentlighet mens andre hører på. I motsetning til en oppgaveorientert trener vil treneren kun dele utøverne inn i homogene grupper basert på utøvernes ferdigheter. Hun/han vil også fremheve at samarbeid er uhensiktsmessig og galt.

forholdet mellom motivasjon og selvreguleringOpplevd kontroll i læringsprosessen er viktig for hvorvidt spillere tar i bruk hensiktsmes-sige læringsstrategier, så som aktiv registrer-ing av egen læring og fremgang, refleksjon angående hvorfor man mestrer eller ikke mestrer, og regulering av egen innsats. Det bør også være en naturlig ting å ikke lykkes. I et ego/prestasjonsklima blir det å mestre langt mindre personlig kontroller-bart. Bekymring for å ikke lykkes med opp-gaven vekkes lettere i en slik situasjon. Vi-dere vil innsatsen reduseres fordi man ikke

tror man kan lykkes, og at man eventuelt kan forklare hvorfor man ikke lykkes. I et slikt miljø vil spillerne velge lette oppgaver for å være sikker på å lykkes. Psykologisk læringsklima er dermed med-bestemmende for de unges tanker, følelser og handlinger med ulike fysisk-motoriske oppgaver. Læringsklimaet påvirker de unges motivasjonelle målperspektiv og deres sub-jektive teorier, eller oppfatninger om egen ferdighet. Det vil også være slik at lærings-klimaet skaper psykologiske tilstander som påvirker tanker, følelser og handlinger i læringsarbeidet. Vi kan snakke om to forskjellige målpers-pektiv:• Oppgaveorientert eller ego/prestasjonsori-

entertEt oppgaveorientert målperspektiv er for-bundet med: 1) Systematisk anstrengelse og innsats leder til mestring og suksess. 2) Motiver for deltakelse som fokuserer på ferdighetsutvikling og mulighet for gruppe-medlemskap. 3) Oppfatninger om hensikten og verdien med idrett er å stimulere mest-ring, økt fysisk form og selvtillit. 4) Positive emosjonelle reaksjoner som glede og til-fredshet. 5) Positive adferdsrelaterte konse-kvenser som utfordrende oppgavevalg, innsatsnivå og utholdenhet. Utøvere i et slikt klima er ofte mer fornøyd under læring og sliter med mindre nervøsitet og spenning, har mer hensiktsmessige læringsstrategier og viser større utholdende motivasjon under læring Spillere med et ego/prestasjonsorientert målperspektiv er opptatt av å vinne og være best, de må være flinkere enn andre for å oppleve at de har lykkes. Dette er langt fra like kontrollerbart. Deres motiver sentreres ofte rundt muligheten for å oppnå status og hensikten med idretten blir dermed ofte å oppnå berømmelse. I tillegg er det ikke uvanlig med usportslig opptreden mot mot-standere under konkurranser fra utøvere med et slikt målperspektiv.Avslutningsvis er det slik at for at å øke trivselen og skape læring hos spillerne inn-en fotballen er det viktig at man som trener har et dynamisk ferdighetsbegrep. I det ligger det at spillerne anser det som mulig og sannsynlig at de lærer og utvikler seg gjen-nom anstrengelser og hardt arbeid, i mot-setning til et statisk ferdighetsbegrep der spillerne ser langt mindre optimistisk på muligheten for læring


Her presenterer vi deler av erik ruthford Pedersens oppgave fra keepertrenerkurs 3.

Visjonen:I sesongen 2002 var Start i Tipeligaen etter opprykk i 2001. Det ble en sesong med store sportslige utfordringer, i tillegg til en økono-misk situasjon det var vanskelig å håndtere. Nedrykk, trenerskifter og interesse fra nye personer om å skape ”noe” med klubben førte til at flere involverte måtte bidra med ideer som kunne føre til utvikling for og av A-lagsspillere og inn mot klubbens spiller-utviklingsarbeid. Min ”plattform” når det gjaldt synet på den/de utøverne jeg hadde ansvar for sto fast. Men nå gjaldt det å utnytte en inspirasjon jeg fikk til å skape noe nytt, i alle fall et

ekstra ben til” plattformen”. Ei bok og foredrag av forfatteren (”Ona Fyr” av Ingebrigt Steen Jensen) ga grunnlaget for tankene, og det satte i gang en prosess for egen del. Først ved å bearbeide ”teorien”, så ved arbeid på feltet, ”praksisen”. Etterhvert ble utøverne (keepergruppen) koplet på, noe på teorien, men mest gjennom arbeidet vi gjorde sammen på treningene. VISJONEN kunne testes ut. Den førte med seg både føringer og diskus-joner i starten, og har vært en god basis å ha i det videre arbeidet med utøverne jeg har hatt ansvaret for. Keepere har kommet og gått, men en utøver har vært med på ”trenings-laget” helt fram til sesongslutt 2010 – Rune Nilssen. Kom til klubben i 1997-sesongen. Var i sesongene 2002 til 2008 vårt stabile førstevalg. Han var en stor bidragsyter til gjennomføringen av denne visjonen, på og utenfor banen Underpunktene, STIKKORDENE var gitt. Hvert enkelt måtte gis et innhold. Jeg ut-fordret både meg selv, utøverne, og kolleger på ulike punkter. I tillegg til det forfatteren ga gjennom boka. Alt for å kunne se det i sammenheng med treningen dette skulle bli en rettesnor for.

Gjennom disse årene har klubben skiftet ans-varlig trener (hovedtrener)en rekke ganger. Det har etter 2002-sesongen vært 5 ulike

trenerpersonligheter å forholde seg til. Alle har fått seg forelagt visjonen, ideene bak den, og mitt syn på hvordan den kunne gjen-nomføres. Alle har bifalt ”plattformen”, og min situasjon som keepertrener. (Fram til sesongen 2010 ,deltidsansatt, med aksept for å være klart mest på treningsfeltet og opp-gaver omkring kamper) Mitt hovedansvar var å trene våre keepere til en teknisk, taktisk og mentalt høy standard, slik at de til enhver tid skulle være forberedt på sin rolle i laget offensivt og defensivt.(Individuelle dimens-jon). Det fysiske hovedansvaret har ligget på fysio/fysisk trener. Jeg har hatt ”fritt leide” når det gjelder den spesifikke delen, men etterhvert også noe mer plass inn i den funksjonelle delen av treningen. Påvirkningsmuligheter i både rolle- og spilløvinger. (Relasjonelle og strukturelle dimensjon)

”Kampen og konsekvensene” har gitt følgende utgangspunkt:Igangsetting av angrep fra keeper. Keepers arbeid med ”ball i bena”, i spill og ved død-ball situasjoner, samt igangsetting ved kast er de aktivitetene keeperen gjennomfører mest/oftest i kamp. Trening av disse involveringene er basert på at keeperen KAN utførelsen/teknikken, (IN-DIVIDUELL DIMENSJON), men at full effekt kun kan oppnås ved samhandling mellom keeper og medspiller(e) (RELASJONELL DI-

av erik ruthford Pedersen, keepertrener iK

«Kampen og konsekvensene»


KeePertrening

MENSJON), og gjennom forberedte , trente avtaler for laget for gjennomføring i kamp (STRUKTURELL DIMENSJON). De treningsmessige konsekvensene av dette er at keeperne skal påvirkes SPESIFIKT og FUNKSJONELT /KAMPLIKT gjennom alle årets treningsperioder. Dette førte til at visjonen fikk følgende ord-lyd:”Starts keepere skal bli/være de beste igangsetterne på sitt konkurransenivå”

Det fulgte nå en helt nødvendig ”runde” med argumentasjoner og klar, total gjenn-omgang av hva som kreves av en keeper. En ”forståelse” for det som må beherskes og trenes på, for å være en forberedt utøver på vårt nivå........ (vi kom ikke unna vurderinger omkring det faktum at vi måtte være gode til å få tak i ballen for å bli de beste igang-setterne). Da det var gjort var visjonen en rettesnor for MITT arbeid med keeperne i klubben. En del andre, både trenere og keepere har blitt utfordret av ideene og den praksisen dette førte med seg. Generelt med en litt ”treg” start. Men nye studier, analyser og fokus på utøveren har ført til et solid løft i synet på krav som stilles og konsekvenser det bør få i kamp og trening. Kunnskap og forståelse er riktige begreper i denne sam-menhengen. VISJONEN sto øverst, men den måtte gis et innhold gjennom flere begreper som gjorde det lettere å rettlede utøverne underveis, og ikke minst sette ord på det vi ”skulle stå for”, innenfor de ulike områdene, i trenings-arbeidet, og på kamp. ”Kilden” hadde begrepene, men jeg som trener , i samarbeid med utøvere satte egne ord på disse. Det var viktig at det kunne spores en sammenheng med keeperen som ”type” både på og utenfor banen.

Verdier – selvstendige, nøyaktige, motiverteKommentar: Det er viktig å innarbeide gode vaner i alle sammenhenger. Det å føle an-svar for egen utvikling, bli bevisst på hva og hvorfor i treningsarbeidet. Det gjør sitt til at utøveren må få muligheter til å ”kjenne på” det som blir sagt og gjort, og så ta egne vurderinger og valg. Det er en kort vei til nøyaktighet når det er styrt av selvstendige tanker. I treningsarbeidet skal det nærme seg et KRAV at vi bestreber oss på dette be-grepet, men det skal også gjelde de mange ”ting” dette ellers blir en del av på og uten-for banen. Motivasjonen kommer som en følge av trivsel i miljøet totalt, men spesielt innad i keepergruppa. Mestring i forhold til det som blir gjennomført i trening og kamp fører til god motivasjon. Utfordringer under-

veis og utvikling/læring gir påfyll innenfor begrepet. Den store utfordringen i utøverens situasjon er å holde motivasjonen på nivå når han ikke spiller på laget. Det er da denne ”ferdigheten”... bør...skal.....må...slå inn. Det er felles ansvar for å motivere en konkur-rent/kollega. Det er da treningsarbeidet blir ekstra fokusert, det er da motivene for å hol-de på med det vi sammen tror på og arbeider med blir klare for både utøver og ikke minst omgivelsene.

identitet – kvalitetsbevisste, tydelige, synligeKommentar: Dette var en presisering på hva som skulle prege arbeidet vårt. Det måtte jobbes hardt med å finne ut hvordan det skulle overføres/”defineres” inn i keeper-ens totale situasjon. Vi skulle være sikre på at vi gjennomførte våre oppgaver med så klare tanker om kvalitet som mulig. De spesifikke øvelsene skulle utføres, men også i all samhandlingstrening skulle det på-virkes med positivitet. Keeperne skulle være tydelige i sin kommunikasjon under spill, men også gi klare signaler om gjensidig hold-ning til kvalitet når det ellers ble påkrevd, i treningssituasjoner og under kampene. En litt annen måte å være tydelig på, er å være synlig. Ikke kun gjennom å ha annen farge på treningstøy og drakt, men å ta posisjon i spill-ergruppa, aller helst sammen. Ha meninger om trening, ha meninger om keepertaktiske momenter til beste for laget. Synliggjøre sin posisjon på banen for trenere og medspill-ere. Meningen var å kunne positivt posisjo-nere keeperen og rollen i laget og i treningsarbeidet. De tre begrepene var ment å skape større forståelse for keeperen, en lagkamerat og en rolle det ikke var/er nok kunnskap om. Igangsetting som individuell ferdighet og hvordan lagkameratene vurderte viktigheten av det. (Litt av en utfordring). Det samme gjaldt/ gjelder andre trenere.

delta i prosessen – planlegge og tilrettelegge for trening og kampKommentar: For meg var dette et vesentlig punkt. Utøvere skal både instrueres og rett-ledes (coaches). Å være delaktig på dette området mener jeg har i seg muligheter til utvikling. Som trener kan jeg møte til trening med ferdige oppgaver/treningsøvelser og få dem effektivt gjennomført. Bedre blir det når øvelser, også velkjente, blir gjenstand for diskusjoner og korrigeringer trener og utøver imellom. Et bevisst medansvar for gjennomføring av treningen blir lettere å få til når utøveren får anledning til å påvirke innholdet. Analysearbeidet /evaluering er

også et område det er muligheter for god deltagelse av keeper selv. Meningsutveksling og diskusjoner omkring situasjoner gjøres mulig. Både isolert keeperproblematikk, og med gode muligheter til å bevisstgjøre sam-handlingen med relasjonell og strukturell tilnærming. (keeperne kan her gripe mu-ligheter til å være tydelige og synlige.) Et eksempel på planlegging og ansvar er for eksempel å tilrettelegge oppvarming foran kampen som skal spilles. Sørge for at ønskede elementer får den tid og oppmerksomhet hver enkelt vil prioritere. Alle er ulike, og har ulike behov i sine forberedelser. Noen liker å få et ferdig program, og bearbeide det gjen-nom sesongforberedelsene. Kanskje kommer det fram ønsker og korrigeringer gjennom sesongen, men vaner er et stikkord når det gjelder dette temaet. Den andre varianten er utøveren som tenker gjennom, og legger opp et individuelt tilpasset program som fung-erer som kampforberedelse. Gjennomførin-gen kan være sammen med treneren(KT), eller enda bedre, sammen med kampens keeperinnbytter. Vi gjennomfører kombina-sjonen av dette, etter ønsker og samtaler. Hva forberedelser av distribusjon angår har det vært en stor forandring de siste årene. Det er tydelig at keeperne etterhvert er nøye med å få repetert de ulike tilslag. Sørge for presisjon og distanse. Tidsbruken og når i oppvarmingen det gjøres varierer, men det er klart det har prioritet. Også oppvarmings-øvelser i forbindelse med treninger har vår gruppe tatt ansvar for med bevisste blikk på hva treningen skal inneholde.

Kultur – høyt treningsnivå, trene hverandre gode/trygge, tenke utvikling/kampliktKommentar: Høyt treningsnivå er et viktig element i vår hverdag. Uansett hva vi plan-legg-er å gjøre skal vi tenke og gjennomføre arbeidsoppgavene på nivået vi vet er påkre-vet. Flere trenere er rundt utøverne og alle skal ha god og riktig respons på det de vil påvirke. Det er også viktig i denne sammen-hengen at keeperne gjennom sin opptreden setter noen positive ”standarder” Det kom-mer dem og andre til gode. Det er et element under dette punktet at vi som er involvert er søkende ett-er nye måter å jobbe på . Det er viktig både for trenere og utøverne å lytte til påvirkning fra andre miljøer for å kunne utvikle og forbedre oss innenfor alle våre om-råder. Å trene hverandre gode og trygge ut-viklet seg i vår gruppe etterhvert som det ble klart for meg som trener at repetisjoner og variasjon måtte forbedres. Spesielt i forbin-delse med spesifikk trening gikk utviklingen

>>

«Kampen og konsekvensene»

faKta


fra å være trenerstyrt ”service” til å bli en ” kollegastyrt” gjennomføring av mye trening. Hos oss ble det en RADIKAL forandring og ga vårt arbeid en annen dimensjon. Spesielt når det var snakk om antall repetisjoner vi fikk gjort, nesten uansett hva vi ønsket å påvirke. Det oppsto god forståelse keeperne imellom. Det økte den gjensidige respekten for hveran-dre. Alle viste større konsentrasjon i gjen-nomføringen av øvelser fordi det var nødven-dig for å holde nivå både på egne ferdigheter og ”hjelpe” kollegaen til så optimal trenings- påvirkning som mulig. Det har vist seg i mange tilfeller at det er gitt gjensidige korr-eksjoner av ulike slag underveis i trening-en. Coaching av hverandre, men også for å stramme opp nivået. Egne unge keepere og andre som har vært i vårt treningsmiljø i disse årene har opplevd akkurat denne trenings-formen som annerledes, men utviklende og motiverende. Forståelse for at en keeper er en individualist i et kollektiv/lag ble et svært vesentlig punkt . Fra starten av ”prosjektet” VISJONEN var funksjonell/kamplik trening meget sentralt. Jeg mente det var avgjørende for framgang og videre utvikling. Keeperne måtte først få et bevisst forhold til hva det innebar. Tenke gjennom. Det ble presisert gjennom analyse og konstatering av hva kampen inneholdt av situasjoner keeperen er i og hva det måtte bety for treningen. Så ”kjenne på” hvordan en kjent treningsform kunne/burde videreutvikles og prioriteres. Igangsetting må kunne utføres teknisk av hver enkelt,en valgene må tas i forhold til det de utallige situasjonene i kampene og i spilløvelsene krever. Klubben har hatt mange hovedtrenere i denne årene etter 2002, og alle har hatt for-skjellige tilnærminger til trening av laget. Som keepertrener har jeg presentert mine tanker, VISJONEN og fått aksept for å gjøre ALT jeg ønsket på det SPESIFIKKE område. Men når det kommer til distribusjon og hva det betyr for laget har det vært ulike reak-sjoner på oppmerksomhet og prioritering denne delen av spillet betydde/betyr for hver enkelt. Men det er klart økende fokus på be-tydningen av å ha en GOD utøver på akkurat det området, noe som også får konsekvenser i treningsarbeidet.

drøm – fokus på egne muligheter for utvikling, ambisjoner, klubb, landslagAlle utøvere har en drøm. Et mål for det de holder på med. Våre utøvere skulle være en del av visjonen, være de beste igangsetterne på sitt konkurransenivå, et mål i seg selv. Igangsetting av spillet var som ferdighet i utvikling, men fokuset måtte forsterkes. Den isolerte spesifikke keepertreningen var ennå

vår ”største” arena. Integreringstanken måtte bearbeides. Men keeperen som en svært vik-tig del av laget og treningsgruppen ble satt mer og mer på ”dagsorden”. Vi følte fram-gang. Nå er det å ha en keeper med gode igangsettingsferdigheter blitt et” MUST”. En forventet utvikling for alle som har vært klar på betydningen av denne ferdigheten.

Det er helt klart mulig å ha en ambisjon, kanskje en ”isolert” drøm om å gjennomføre en ”perfekt” igangsetting både teknisk og tak-tisk. En igangsetting som fører til scoring. En rask langpasning direkte i bakrom, medspill-er med kontroll og ballen mål. Yeeeeeesssss. Laget utnytter keeperens valg og ferdighet. Slik ønsker vi det. Men ambisjoner og drømmer kan strekke seg lenger enn det Utvikler en utøver spesielle ferdigheter, SPISSKOMPETANSE, åpner det seg også mu-ligheter. Dette skal utøveren utnytte. For våre keepere var det et mål, ambisjon å kunne be-herske de ulike ferdighetene.. Vi skulle det. Førte det til oppmerksomhet rundt spill-eren, med resultat i stadig forbedring, var mulighetene for et eventuelt ønske om nye og større utfordringer til stede. Det var ”lov” å ha fokus på egne muligheter når utvikling skjedde/skjer og kompetansen øker. En av våre unge fikk ambisjon, hadde kan-skje også en drøm, om en plass i A-stallen. En fin motivasjon og et bra arbeidsgrunnlag. Andre drømmer om en plass på laget, kort og godt gjøre en topp jobb for klubben. En av våre ”beste menn” hadde/har en drøm om å spille på enda høyere nivå , og kanskje var en landslagsplass innen rekkevidde.......dette er naturlig , akseptert og en del av den hverda-gen vi er i akkurat nå. Vi skulle utvikle utøvere til beste for klub-ben/laget. Valget av utgangspunkt baserte seg på hva KAMPEN/KONKURRANSEN hadde av utfordringer . Det ble fokus på igangset-ting, og med det som ”bakgrunn” og utgangs-punkt, ble det trening, trening, trening, som gjaldt. Fra spesifikk til funksjonell trening. Det ble jobbet med å ”skyve vekten” fra spesifikt til mer funksjonelt treningsarbeid. Keeperen måtte få mer ”plass” i den struk-turelle dimensjonen, utøveren måtte INTE-GRERES i treningen, i alle fall SÅ MYE SOM DET ER MULIG. Det HAR skjedd noe med statusen og bevisstgjøringen av keeperens ar-beidsoppgaver i trening og kamp. Ikke minst hva angår igangsetting, og betydningen av å ha en keeper med kvaliteter på det feltet. Fokuset på mitt utgangspunkt og hovedte-ma, betydningen av igangsetting som kee-perferdighet har fått en rask og ”riktig” utvikling. Dette holder visjonen ”sprell” lev-ende og aktuell. Et ”plattform” det føles godt å stå på ,fordi den favner hele keeperrollen .

Ingen spiller må beherske et så omfattende repertoar. Igangsetting av spill på alle ”kravsområder” er det keeperen gjør mest i kamp. Det skal ak-tuelle analyser dokumentere og konstatere. Deretter skal visjonen vises i praktiske eks-empler.

VisjonStarts keepere skal bli/være de beste igangsettere på sitt konkurransenivå

Verdier:• Selvstendige• Nøyaktige• MotiverteIdentitet:• Kvalitetsbevisste• Tydelige• SynligeEierskap:• Delta i prosessen• Planlegge/tilrettelegge for trening og kampKultur:• Høyt treningsnivå• Trene hverandre gode/trygge• Trene utvikling kampliktDrøm:• Fokus på egne muligheter/karriere• Ambisjoner – klubb- og landslag

Kampen og konsekvensene – utvikling, erfaring, konstateringKurset Keepertrener 3, gjennomført i 2010 /2011, og denne oppgaven, gir meg en god anledning til å ”MIMRE ”, VIDEREUTVIKLE og MODERNISERE mitt første forsøk på å sette keeperrollen og keepertrening i et ”RIK-TIG” kamp-/konkurranseperspektiv. Min ”D-treneroppgave” fra 1975 førte meg og mine omgivelser inn i mange diskusjoner da det ble helt klart for meg hva keeperen gjennomførte av oppgaver i kamp. Jeg gjen-nomførte analyser av kamper på ulike nivåer i Norge, i andre ligaer (studieturer), euro-pacupkamper (mest på TV) og VM-kamper (1974). Egen keepererfaring og begynnende trenerkarriere hadde både stilt spørsmål og skapt nysgjerrighet omkring temaet. Men det ble først ”alvor” da jeg bestemte meg for å bruke oppgaven den gangen til å finne noen bekreftelser på de spørsmål det var rundt temaet. Resultatene fra analysene var klare , og med bakgrunn i disse kom tankene og ideene om hvordan det best skulle trenes. I ”Mimredelen” er det interessant å kon-

>>


statere hva den tids kjente internasjonale trenere skrev i sine mest kjente bøker. Noen sitater følger:

• Allan Wade: Coach yourself (70) (Engelsk): ”Ingen annen spiller på banen bærer et

større ansvar enn keeperen” ”En keeper må ha ferdighet til å motta

ballen skikkelig, i tillegg til å kunne fiste den rundt stolpen eller over tverliggeren. Stoppe skudd fra ulike vinkler, skudd som er harde og med både spinn og skru”

”Keeperen er siste forsvarer, men store keepere er mer enn det. De er første angrip-er. Når keeperen har ballen skal han tenke som en skolert midtbanespiller, og bruke enhver mulighet til å sette i gang et angrep med presis pasning til umarkert medspiller. Keeperen kan bruke kast eller spark i pas-ningsutførelsen – han må tenke fotball som en hvilken som helst annen spiller.”

• Arpad Csanadi: Soccer (72) (Ungarn) ”En keepers viktigste oppgave er å hindre

ballen å gå i mål” ”En moderne keeper må det forlanges mer

av enn det å klare opp i defensive prob-lemer. Etter å ha stoppet et angrep fra mot-standerne, må han være i stand til å bruke ballen for på en rask måte sette i gang et angrep for eget lag.”

• Karl Heinz Heddergott: Neue Fussball Lehre (74) (Tyskland)

”Keeperen er siste mann i forsvar: Hans ytelser og innsats, det å ”redde” mål, stim-ulerer hele mannskapet. Han starter også angrepene ved målspark, utspill eller kast. Ved målspark og kast prøver han fortest mu-lig å sette angrepet i gang. Dette før mot-standeren er organisert. Forutsetningene for dette er at forsvarsspillerne øyeblik-kelig skifter til angripere. På denne måten skapes rom, og friløpninger oppstår .Dette samarbeidet mellom keeper og utespillere blir effektiviteten i angrepet. Denne raske skiftingen må under trening bearbeides, og keeperen må være med hele tiden.

• Wåge Eriksson: Målvaktstrening (73) (Sverige)

”En ordentlig målvakt skal også være an-grepsspiller. Det vil si at når han har bal-len må han tenke fotball på samme måten som utespillerne og utnytte hver eneste mulighet som oppstår til å starte et motan-grep. Det skal skje med presise pasninger, kast eller spark til en fri medspiller eller med en direkte pasning til et åpent rom på banen.”

Det var absolutt gjenkjennelig dette. Littera-turen var egentlig full av teknisk ”hjelp”, og taktiske momenter som hadde med keeperen

å gjøre. De fysiske kravene ble tydeliggjort, og de kjente mentale utfordringene, mot, stressmestring, ”ensomheten.” ble alltid nevnt. Det jeg imidlertid savnet både hos forfat-terne og trenere jeg møtte på den tiden, var en klar mening og holdning til på hvilken måte de ulike kampsituasjonene ble trent, og hvor mye. Det gjaldt ikke minst keepers rolle når det kom til igangsetting. Mine analyser av KAMPEN og KONSTATER-ING av hva keeperen utførte av arbeidsopp-gaver styrket meg til å mene at ”det var helt på sin plass at nettopp det keeperen utfører av oppgaver i kamp måtte få PRIORITET i treningsarbeidet .” • ”Skal en utøver bli god til noe, MÅ han/

hun øve på det en skal bli god til”...• ”Skal du bli god til å stå i mål, må du STÅ

mye i mål”... Dette var et par utsagn jeg dro med meg overalt, og som ble en ”plattform” for min vi-dere trenergjennomføring av lagets VIKTIG-STE utøver. Både som ansvarlig ”hovedtren-er” og som assistenttrener/keepertrener. Det skulle bli en lang ”reise” før det fak-tum at keeperen er et lags viktigste FØRSTE ANGRIPER fikk den oppmerksomhet den delen av spillet fortjente (I alle fall der jeg har hatt min fotballhverdag, men også i mange andre miljøer). Noen av forfatterne var ”inne på det”, men i beskjedent omfang i forhold til det faktum at det er i den situas-jonen keeperen befinner seg mest i løpet av 90 minutter. Distribusjon, igangsetting av spill med kast og sparkteknikker var det keeperne gjorde mest i kampene. Jeg hevdet da, med analy-sen som bakgrunn, ”at en keeper må trene mest på det som skjer mest i kampene/konkurransen.” Dette måtte selvsagt få konsekvenser. Med det utgangspunktet mente jeg at SPESIFIKK TRENING på dette området var helt nødven-dig. Denne ISOLERTE treningsformen var og er for å oppnå repetisjoner, kunne ta ”steg for steg” i utviklingen av tekniske detaljer og utførelse av arbeidsoppgavene keeperen står overfor. I tillegg hevdet jeg at det KUN ville få full uttelling gjennom trening sammen med resten av laget og lagenheter. FUNKS-JONELL /KAMPLIK TRENING. Med fokus på keeperen under ”coachingen” når han er i ballbesittelse.

involveringI hele min trenergjerning, fra det tidspunktet i 1975 og fram til i dag har jeg hatt fokus på det å involvere keeperen i så mye ”fellesak-tivitet” som overhodet mulig. Og temaet dis-tribusjon til beste for laget har vært med i alle disse årene i toppfotball og i ungdomsfotball. Det skal innrømmes at det til tider har vært

en noe ”ensom kamp” å få gjennomslag for ideene.• Å være klar på at KAMPEN skal avgjøre hva

vi som trenere BØR... SKAL... MÅ...prior-itere.

• Å ta KONSEKVENSENE av det .• Å ha TRO på at treningsarbeidet da blir

gjort/prioritert riktig . Disse setningen gjør at ”plattformen” min har vært lett å forsvare.

I 1992 fikk ideene stor hjelp av nye regler. Tilbakespillregelen satte fart i forandringer og ditto krav til keeperens ulike ferdigheter (jeg takker for det). Fra det året følte jeg det langt lettere å få trenerkolleger og utø-vere med på tankene om treningsinnhold og prioriteringer. Da følte jeg at det var VI-DEREUTVIKLING på gang. Temaet ble klart viktigere å ha et forhold til. Alle fikk nye ut-fordringer. Keeperen ble satt på nye tekniske og taktiske prøver. Medspillerne måtte tenke flere tanker, ofte raskt, i forbindelse med den nye regelen. For eksempel ble det vik-tig å finne ut hvor det var best/riktig å slå et tilbakespill både med og uten press fra motstandere. Trenere ble utfordret faglig. Alle spillets dimensjoner måtte hensyntas i treningsforberedelsene og inn mot kampen. Spesifikt, spesielt for keeperne, og ikke minst relasjonelt når keeper og bakre firer sammen fikk situasjoner å ordne opp i. Kampene viste også strukturelle utfordringer. Eksempler på det kom på løpende bånd. Når det også ble vanskelige for dommerne å tolke regelen i mange ulike tilfeller, har vi tatt med alle ak-tørene som måtte forholde seg til dette. For meg ble det en bekreftelse på hvordan dette BURDE/ MÅTTE trenes. Hele laget var involvert, og de ulike situasjonene kunne best løses gjennom felles forståelse. Funks-jonell/kamplik trening. Det var tid for bevis-stgjøring gjennom spilløvelser som kunne gi den riktige påvirkningen for så mange spill-ere som mulig...... samtidig.

En annen videreutvikling er at denne et-terhvert så viktige og tydelige ferdighet for keeperen fikk oppmerksomhet ikke bare i fotballens egne miljøer, men også av våkne personer i mediene. Tilbakespill til keeper forekom oftere og oftere i kamp. Det ble tydeligere og tydeligere hvem av toppkeep-erne (selvsagt også på alle andre nivåer) som behersket dette. Og viktigere og viktigere ble det å ha en keeper som kunne ”styre” spillet med god teknisk utførelse og ikke minst RIK-TIGE VALG når pasningen ble slått. For medi-ene gikk utviklingen fra å være mest opptatt av alle ”tabbene” som ble gjort, og de kom på alle nivåer, til noe større fotballforståelse i forbindelse med at flere og flere lag virkelig

>>

KeePertrening


begynte å bruke sin keeper i ulike roller når angrep skulle startes. Det å være ”god med beina” var et klart fortrinn. Et våpen de gode keeperne utnyttet til beste for laget. Og det VAR den aktiviteten som forekom hyppigst i kampen. Det ble et økt fokus på ferdigheten, og det har ført til at flere har gjort under-søkelser om temaet. Keeperrollen er blitt enda vanskeligere, det kommenteres og snakkes om utfordringene, og det har ført til VIDEREUTVIKLING og økt oppmerksom-het. Det førte i sin tur til større ”aksept” for temaet både på og utenfor banen. For meg, spesiell fokus på trening og videre til kamp. Distribusjon gjennomført som kast og med ulike sparkteknikker (som nevnt..”.god med beina”) ble svært viktig å kunne beherske. Teknisk utførelse og taktiske valg måtte det stilles krav til. Tilpasset alder og nivå. Ut i fra lagets spillestil, lagets ”kampplan” og den spisskompetanse det var mulig å få fram hos keeperne gjennom trening.

modernisert keeperjobbMen nå er vi i 2010, og MODERNISERINGEN av denne delen av keeperjobben er mer og mer fokusert. Det er flere som viser interesse for temaet; hva keeperen gjør i kamp og konsekvensene det har for trening av utøveren. Jeg skal begrense dette, men trekke fram H. Grøttland som i sine analyser og opp-gaver har tydelige tanker og konklusjoner. (uttalelser/sitater hentet fra Masteroppgave 2008). Jeg starter med å ”myke opp” mitt tidlige utsagn fra ”plattformen” ...”at en keeper må trene mest på det som skjer mest i kamp” til... ”å trene/øve på det som skjer i kamp”. Det fo-randrer egentlig lite. ALLE ulike kampsitu-asjoner en keeper er involvert i, skal det øves på. Begrepene MYE OG MEST skal ikke ta bort fokuset fra temaet. Distribusjonssituas-joner forekommer mest, det er konklusjonen i de ”moderne” analysene. Hvis keeperen skal øve mest på det som skjer mest i kamp betyr det at størstedelen av treningen brukes til å trene utspill. Det er ofte greit å sette ”ting” på spissen. Debatt kan skapes, menin-ger kommer fram, men selv om mening- ene kan være sterke kommer vi oftest lengst med balanse og fornuft. Det ER ENIGHET om at keeperen er mer involvert som an-grepsspiller, og bruker føttene mer nå enn tidligere. Det er VIKTIG med en keeper som behersker ”utespillerferdighetene”, i forhold til alle spillets DIMENSJONER” Da MÅ det trenes/øves på akkurat det!

Det er plass til å hente fram noen sitater fra” MODERNISERINGSPERIODEN”• Ferdighetsutvikling for keepere (NFF 2003) : ”Skal man bli en god keeper må man øve

mye på det man gjør i kamp” ”....det påpekes stor betydning av at

keeperen trener kamplikt”• Allan Wade (1997): “Gaining clean and undisputed possession

of the ball in all circumstances where he is able to do so safely is, in many respects, the true HALLMARK of a great goalkeeper.”

• Ruiz (2002): “ The goalkeeper should never separate

good technique from tactical awareness and the ability to play with intelligence or else he will never become a complete play-er.”

Når det gjelder utfordringene om hvordan vi bør tenke når vi trener og øver på dette tar jeg med disse visdomsord.

• A. Wade (1997): ”While the goalkeepers responsibilities

have changed and multiplied, the coaching and training of goalkeepers has remained in the stone age”

• Ruiz( 2002): ”The training experienced by many goal-

keepers lacks intensity and quality. It has very little to do with what a goalkeeper might be expected to do in a match. Some coaches make their goalkeeper train in iso-lation. These players rarely practice real match situations and so often make errors of judgement during matches.”

• J. Mourinho (2008): ”Everything in training must be gamerelat-

ed. The game is the end, so it should also be the beginning.”

• E. Thaler/S. Krebs (Undersøkelse off-entliggjort I Fussballtraining 9/2009) (illustrasjoner vedlagt):

”Denne undersøkelsen gir oss klar kunn-skap om hvilke involveringer keeperen har i kamp. Det bør gi oss et godt grunnlag for å videreutvikle treningsmetodikk, og å gi oss innspill på hvordan vekte ulike typer trening for å få fram flere keepere som er komplette fotballspillere. Flere keepere som nå kalles ”TORSPIELER” og ikke ”TORWART”. På norsk noe sånt som spillende keeper (mål-spiller) i motsetning til målvakter.” (Stines-sen i Fotballtreneren 1/ 2010). Denne undersøkelsen synliggjør veldig tydelig at individualisten med stor I på våre lag har fått oppmerksomhet og en ”ny sta-tus”. Betegnelsen ”målspiller” legger føringer for spilleren og trening av ferdighetene som må besittes. Dette understreker utviklingen innenfor temaet ,keeperrollen. Hvilke arbeidsoppgav-er han/hun står overfor og ikke minst syn på hvordan det skal trenes.

Det er i ”moderne tid” tre hovedoppgaver som synes å være utgangspunktet for å kunne karakterisere keeperrollen og de opp-

gavene utøveren må håndtere i konkurranse-situasjoner.1. Keeperen som angrepsspiller (Sørge for at

laget scorer mål)2. Keeperen som ballerobrer (Vinne ballen)3. Keeperen som redningsmann (Hindre

mål)Oppgaven tar ikke en høylydt debatt om hva som er keeperens VIKTIGSTE oppgave. Det er langt fra nødvendig å være enige om det heller. Det er totalt ufarlig å ha ulikt syn på de ulikefaglige områdene innen fotball. Kompleksiteten i denne idretten, i dette spillet, både utfordrer og utvikler alle oss som er involvert. Men analyser viser at keeperen er MEST involvert som angriper i kampsituasjonen, og det tar jeg (og har tatt) konsekvensen av.

Kampen og konsekvensene – analyseresultaterIgangsetting av spill, og hyppigheten av det i kampene har vært gjenstand for flere undersøkelser/analyser i de seneste årene. Mine egne fra 1975 lar vi ligge nå, men de hadde ”foruroligende” mange likheter med nåtidens. Dette blir en oppsummering/konklusjoner av resultater fra Tippeligakamper spilt 2009 og 2010. Mesterskapsturneringer (EM 2004 ,EM 2008 ), spansk og tysk toppdivisjon. Dette for å konstatere at MODERNE fotball utfordrer vår utøver, KEEPEREN, betydelig på ferdighetene ved igangsetting av spill. Det er den ferdigheten keeperen må benytte seg av mest i kampene. Keeperen som an-griper. Keeperen med ballen i bena, i spill, og ved dødball-situasjoner. I tillegg til egne analyser av Starts og enkelte av motstanderens keepere i Tippeligaen, har jeg støttet meg til Håkon Grøttland (Fotball-treneren nr. 2 2005), Tor Martin Hegrenes (Skriftlig oppgave Trener 3 2010) og avs-lutter med analysen til E. Thaler og Steffen Krebs ”Der moderne Torhuter spielt mit” (Fussbaatraining 9 /09 og Fotballtreneren nr. 1 2010)• Håkon Grøttland: ”EM 2004: Keeperen utmerker seg offensivt

som igangsetter av angrep mot etablert, og et støttepunkt for medspillere i trange situasjoner. Det må være lov å håpe at vi framover får se flere keepere som utmerker seg med å bidra i eget lags kontringsspill.”

Utsagnet ”Målmannens defensive hoved-oppgave er å hindre mål” er det vanskelig å argumentere mot, selv om man kunne være fristet til å prøve. Keeperen har alltid hatt status som redningsmann. Den virkelig gode keeperen vil gjøre alt som er mulig for å hindre motstanderen i å skape målsjans-er. Lykkes ikke det blir neste oppgave å hin-

>>


dre mål. De offensive keeperne tar ansvar, tenker laget. De ønsker å erobre ballen. De er bevisst på at en tidlig og hurtig ballerobring ikke bare hindrer motstander i deres angrepsspill, men også fører til gode overgangsmuligheter for eget lag. Forhå-pentligvis blir det flere av disse i framtiden.

forholdet mellom keeperens defensive og offensive oppgaver.Analysene viser at keeperen i løpet av en kamp er involvert 67% i offensivt relaterte oppgaver (angriperrollen). Defensivt i 33%. Man ser en frekvens på 14 defensive invol-veringer, mot 30 offensive. Det bør føre til betydelig større oppmerksomhet rettet mot de offensive oppgavene. Det forsterkes gjen-nom type og antall offensive involveringer i løpet av kampene som ble observert. Hypp-ige igangsettinger, fra 5 meter og ”lange” presise utspill, krever tekniske ferdigheter på høyt nivå. Tilbakespill/gjennomspill som fører til god ballbeherskelse er et framtred-ende element. Her kommer lagets spillestil til klart uttrykk. Keeperen til vinneren Hell-as, Nikopolidis, mottok knapt et tilbakespill under hele turneringen, mens Nederlands van der Sar ble brukt opptil 20 ganger i løpet av en kamp. Dette som en følge av at lagene var ballbesittende kontra gjennombrudds-hissige i sin måte å spille på. Spillerne i det bakre leddet spesielt, får større ”spillerom” ved å ha en FOTBALLSPILLER bakerst. Det har klare fordeler for lag som benytter og be-hersker ”frispilling” i angrepsoppbygging. Kast som angrepsvåpen ble brukt, men med en ”overraskende” liten bruk av lange kast i forhold til korte (Ett langt mot fire korte i snitt pr. kamp). Mange valgte å ”roe ned” tempo i spillet framfor å bruke det presise langkastet som kontringsvåpen. ”Keeperen som førsteangriper bør etter min mening vies en betydelig del i treningssam-menheng. En offensiv keeper som ofte erob-rer ball, har alle forutsetninger for å sette i gang gode kontringer. Særlig hvis dette får oppmerksomhet i treningssammenheng med resten av laget”, konkluderte ansvarlig for observasjonene EM 2004.• Tor Martin Hegrenes: ”Hver gang keeperen har ballen, enten

i hendene eller i beina, er keeperen en angrepsspiller.” (Ferdighetsutvikling for keepere NFF 2003 s. 43). Da viser analyser av kamper at keeperen er angrepsspiller ganske ofte.

”I situasjoner når keeperen har ballen kan vi skille mellom situasjoner der ballen er i spill og dødballer. Med dødball mener vi her dødballer som keeperens lag er tildelt, og som keeperen slår. Dette dreier seg i all

hovedsak om to typer dødballer: Målspark og frispark i bakre sone.” (Ferdighets- utvilkling for keepere NFF,2003 s 52)

”I situasjoner hvor ballen er i spill, kan vi også inndele dem i to: Situasjoner hvor keeperen vinner ballen, og situasjoner hvor keeperen får ballen fra en medspiller” (Ferdighetsutvikling for keepere NFF 2003 s.52.)

Situasjonene krever at keeperen raskt vur-derer om han skal sette hurtig i gang eller roe ned.

”Det er viktig at keeperen kjenner lagets offensive spillestil, og ikke minst at han mestrer denne” (Ferdighetsutvikling for keepere NFF 2003 s. 57).

Keeperen må fungere som støttespiller for medspillere i pressede situasjoner. Retnings- linjer for posisjonering blir vesentlig for sikkert spill.

Analyseresultatene , ”Type situasjoner” i tabell 2 gir en klar indikasjon på igangset-tingshyppighet. 46,06% av alle involver-inger i hans materiale var ulike igangsett-inger ett-er ulike situasjoner. Også tabell 3 forteller noe om andre ligaer. Felles for alle ligaene er at igangsetting ved dødball er det keeperen foretar seg oftest. Det er likt i de ligaene Hegrenes har observert (Tippeliga, La Liga og Bundesliga). Igangsetting etter å ha vunnet ballen i spill er det keeperne gjør nest mest. Etter et blikk på forskjeller mellom borte og hjemmebane konkluderer forfatteren med at Tippeligaen skiller seg ut fra de andre ligaene. I ”vår” liga er forskjellene mellom hjemme- og bortebane ganske små (mar-ginale). I Tyskland og Spania er forskjellen ganske stor mellom hjemme og borte, og ten-densene på hvilke situasjoner som oppstår er relativt like. Men ulike igangsettingssitua-sjoner ”topper listene”, hvilket bekreftes etter en gjennomgang av antall og fordel-ing av igangsettingssituasjoner, tabell 11 og 12. Her også med kommentarer om ulikheter hjemme og borte. Tabell 15 oppsummerer, gir en totalvurdering av igangsetting i de tre ligaene. Her kommer forfatteren inn på forskjellen mellom raske igangsettinger kontra det å ”roe ned ” tempo, i tillegg til hvilken sone det distribueres til. I denne sammenhengen er det verd å merke seg at det i Tyskland forekom flest igangsettinger til forsvarssone, i Spania til midtbanesone, og til angrepssone i Norge. Ikke uventet er både antall og prosent igangsettinger til midtbane og angrepssone høyest i Tippeligaen. Dette omfattende analysearbeidet konkluderer med og bekrefter det vi skal bringe videre i arbeidet med de forskjellige igangsettingene kampene krever. Funnene gjenspeiler også hva spillestil har å bety for valg av teknikk

og valg av taktisk karakter, men det står fast at i de tre ligaer undersøkelsene er gjort ER det igangsetting keeperen arbeider mest med i løpet av kampen.

Kunnskap og fakta om keeperrollen (Jeg henviser til artikkel i Fotballtreneren nr 1 2010).Jeg har tidligere i oppgaven kommentert denne undersøkelsen. Det legges ved aktuelle figurer som fulgte artikkelen. Denne analysen av E .Thaler og S.Krebs er blant de mest aktuelle innenfor området keeperinvolveringer. Artikkelforfatteren J.E Stinessen har følgende ”avgjørende” konklusjoner: ”Det mest interessante med undersøkelsen er det svært lave antallet direkte handlinger for å stoppe skudd.... Diagrammene viser at vi får ugjenkall-elige bevis for at keeper i svært liten grad opptrer som skuddstopper. Igjen presiseres det at det er en ferdighet som skal trenes, spørsmålet er hvor mye og på hvilken måte . Refleksjon og bevisste tanker kreves for å oppnå riktig påvirkning.” Undersøkelsene er gjort både i tysk Bundesliga og under EM i 2008. Den gir oss klar kunnskap om hvilke involveringer keeperen har i kamp. Et godt grunnlag for å kunne videreutvikle treningsmetodikk, og innspill i forhold til å vekte ulike typer trening. Målet med det er å få fram flere keepere som er komplette fotballspillere. Flere av typen ”TORSPIELER”, en spillende keeper i motsetning til ”kun målvakt”. Dette er data og fakta i forhold til hva som er observert av dedikerte personer. De ønsker å videreføre verdifull informasjon. Så blir det den enkelte trener, og keepers, ansvar å ta dette med videre i diskusjoner, debatter, og ikke minst i tanker, forbered-elser og inn i praktisk treningsarbeid.

egne funnKlubbens keeper i Tippeligaen 2010 er analysert gjennom hele sesongen, og hans involveringer danner et klart utgangspunkt for MINE/våre tanker og gjennomføringer av trening. I forlengelsen av de ovenfor gjengitte analyser, tar jeg for meg et til-feldig utvalg kamper/omganger sesongen 2010. Dette for å konstatere om det er likhet mellom min/vår utøver og de resultater jeg har gjengitt. Det er 8 ulike kamper hjemme og borte. Tippeliga og en cupkamp (4. runde). Vår-sesong og høstsesong. Totalt 11 omganger. Jeg har merket for igangsetting/distribu-sjon ved: 5 meterspark, tilbakespill/gjen-

>>

KeePertrening


nomspill som fører til pasninger, korte og lange fra bakken, utspill( volleyspark), død-ball-situasjoner(frispark) - tatt av keeper i egen forsvarssone, kast. Den ”travleste” kampen (borte mot HFK 0-0) inneholdt 57 involveringer. I den kam-pen opplevde vår mann den enkeltomgang i sesongen med flest involveringer, 32.(ref. egen analyse). Roligste kamp var bortekamp mot LSK, 1. omgang, med 16 involveringer (resultat 2-2,sluttresultat, tap 2-3). Kamper brukt for statistikk:• Hjemme: Start-SBK, Start-Viking, Start –

Stabæk, Start-Strømsgodset. • Borte: LSK-Start, HFK-Start, Brann-Start,

FFK-Start (cup).Omganger: 11 Totalt antall involveringer: 260Antall igangsettinger: 178Som et ”minitillegg” kan det tilføyes at i 3 kamper (3 omganger) førte jeg statistikk av motstanderens keepere (Knudsen/Stabæk, Magnusson/LSK og Bugge Pettersen/da SBK). Resultatene av dette ble totalt 77 involver-inger. 42 igangsettinger. En fordeling i disse omgangene på 57%/43%, offensive kontra defensive involveringer. Disse tallene føyer seg inn i rekken av kamp-observasjoner og analyser andre har gjen-nomført tidligere. Mine tall totalt viser 65,3% offensive involveringer(igangsettinger), 34,7% defensive. Kampene/analysene jeg nå har gjengitt vis-er at keeperen er mest i aktivitet gjennom igangsetting av spill. Fotball er et komplekst spill og gir keeperen utfordringer i forhold til det. Keeperen må være i konstant bered-skap for å kunne møte alle situasjoner spillet krever. Offensive og defensive. Avgjørelser må tas individuelt og kollektivt. Det betyr at vi som trenere har mange, svært mange, hen-syn å ta når treningsarbeidet skal utformes og gjennomføres. Dette arbeidet skal vi så se igjen, i kampene som spilles. Utgangspunktet mitt var VISJONEN. Vi skal bli de beste igangsetterne på vårt konkur-ransenivå. Vi har gjennom analysene sørget for å få ”dekning” for å gjennomføre trening med fokus på ferdighetene som kreves. Vi skal ha egne meninger og tanker om temaet til beste for LAGET.Nå er det tid for trening og kampgjennom-føring – slik vi har gjort det og hva vi gjør nå.

Kampen og konsekvensene – øvelserPasningsøvelser

Dette er øvelser som kan brukes som SPESI-FIKKE oppvarmingsøvelser for keepergrupp-er (eller sammen med utespillere). Figurene viser tre keepere eller to keepere og KT. Øvelsene er også gjennomført etter inter-vallprinsippet/tidsavtaler på hvor lenge øv-elsen skal holdes i gang før hvile. Eller avtale antall. NB! Kan stilles tempokrav når det er mulig/nødvendig.• Keepermomenter: Alle øvelsene setter krav til konsentras-

jon om å utføre pasnings/mottaksøvelser teknisk riktig (mange repetisjoner). Trener også fotarbeid/forflytning.

• Øverst til venstre: 1. Direkte pasninger mellom spillerne.

Rettet mot begge føtter. 2. Hardere pasninger. Tette mottak (to

touch) og retur. Kan bytte om å operere i målgården.

• Øverst til høyre: Pasningsflyt. Følg ”ballruta”. Pasning fra

keeper i målet ut til keeper ved buen av 16-meteren. Direkte retur. Derfra skrått ut til keeperen på siden av målet (vinklet pas-ning). Direkte retur til keeper i målet som så slår direkte ut til keeper i buen. Ball re-turneres tilbake og skrått ut til keeper på siden av målet , men nå til andre siden. Keeperen på siden av målet skal bytte side, raskt, etter han har slått sin pasning. Øvelsen kan gjennomføres med variasjoner i antall touch.

• Nederst til venstre: Pasning fra keeper plassert ved dødlinje, og

retur. Begge ben. Etter mottak og pasning vender keeper og posisjonerer seg i midten av målet. Mottar pasning fra keeper plass-ert ca ved 11-meteren og returnerer denne. RASKT ut mot stolpen for å motta ny pasning. (Variere avstander).

• Nederst til høyre: Pasningsflyt. Følg ”ballruta”. Pasning 1 fra

keeper i målet skrått ut til keeper utenfor 5-meteren (avstand 8-10 meter). Tilbake utenfor målet, pasning2. Ballmottak og kontroll/vending og pasning 3 ut til keeper ved hjørnet av 16-meteren. Pasning 4 til-bake til keeper som har forflyttet seg. Mot-tak av pasning, kontroll, vending og ”bli med ”pasning 5 mot keeperen på andre siden. Øvelsen fortsetter. Pasning 3 kan slås langs bakken og i lufta.

• Øverst til venstre: (to keepere på figuren. Kan gjennomføres

med 3-4) Firkant av markører f.eks. 2 meters mellom-

rom foran målet. Keeper i buen slår PRESIS pasning gjennom firkanten til keeperen som har posisjon mellom mållinje og firkant. Ball- en bringes til siden på ett touch og slås ut til keeperen i buen. Ballen tas med inn mot midten og ny pasning slås. Denne gangen skal det skiftes side for medtak.

• Øverst til høyre: Øvelsen forandres noe. Samme ”ballrute”,

men nå skal keeperen i målet møte ballen og gjøre et medtak ”ut av firkanten” før pasningen slås ut til keeper i buen. Inn til midten og fortsett.

• Nederst til venstre: Variere med kast og kortpasninger. Følg

”ballruta”. Firkant av markører er plassert i feltet 5-7 meters avstand mellom dem for å markere pasningsmerker.

Pasning 1 fra KT til keeper i målet (beveg-else ut mot siden, ut av målet) Kontroll og pasning 2 ut til keeper motsatt ved buen. Følge sin egen pasning og motta pasning 3 ved siden av målet. Kontroll og ny pasning, 4, skrått ut til keeper motsatt på buen. Følg pasning. Derfra, pasning 5 ned på siden av målet og så pasning 6 ut til KT.

• Nederst til høyre: Pasning 1 med kraft inn mot keeper i buen.

TETT MOTTAK (første touch). Vending og skudd mot keeper i målet. Mottak og dis-tribusjon. Varianter gjennom pasningene 3. Kort tilbake til keeper som slår pasningene. Lang sentralt ut i lite mål. Lang til KT som flytter seg ute på banen. Variere med kast og sparkteknikker.

Gjennomføring:Eksempelet er med ”Keepergruppe” på 4, i tillegg til KT.(Øvelsen kan gjennomføres med en full spill-

>>


ergruppe)Banestørrelse: Inne i 16-meterenEks.: Tre små mål. Keepere/KT plassert som figuren viser. To keepere på banen med hver sin ball.Ballfører tar med ball mot fritt valgt mål. Tett ballkontroll. Alternativ: Pasning slås mellom kjeglene til keeperen/KT som returnerer pasningen di-rekte. Mottak, vending, føring mot et annet mål. Alternativ: Pasning mellom kjeglene. Mottak med tett førstetouch ut til siden av kjeglen og pasning tilbake. Mottak, vending, føring mot et annet mål. Alternativ: Variere med at mottaker av pasningen gjennom kjeglene gjennomfører avtalte mottak, men ”overtar” ballen og fører videre mot annet mål. Alternativ: KT kan motta pasning og variere returen til spiller, f.eks. kontroll av ball. Av-vente et initiativ fra spiller og så slå pasning. Så mottak, vending, føring mot et annet mål. Alternativ: Bruk all fotballvariasjonKeepermomenter: Pasningsvalg/mottak (presisjon), ballkontroll/føring av ball (tem-pokrav), kommunikasjon (tydeliggjøre pas-ninger).

Pasningsøvelse 1

• Gjennomføring:5 spillere i en gruppe.Følg ”pasningsruta” på figur: 1. OPP, 2. TIL-BAKE, 3.OPP, 4. TILBAKE, 5. GJENNOM.Spillerne følger hele tiden etter egen pas-ning.Gjennomføres begge veier.Avstander kan varieres. Korte og lange varianter.Egner seg som konkurranse.Keepermomenter: Ballkontroll, pasning/mottak (korte løpsdistanser)

Pasningsøvelse 2

• Gjennomføring:PasningstrekantSpillergruppe, her 9 spillereFølg ”Pasningsruta” på figuren følges. Første pasning slås mot spiller som vender. De neste ”trekkene” er veggkombinasjoner.Spillerne følger etter sin egen pasning.Keepermomenter: Ballkontroll, pasnings-variasjoner (forståelse for bevegelsene)

Pasningsøvelse 3

• Gjennomføring:PasningsfirkantSpillergruppe, eksempelet viser 10.Veggspillkombinasjoner. Følg ”Pasnings-ruta” på figuren. Spillerne følger sin egen pasning.Keepermomenter: Ballkontroll, pasnings-kombinasjoner (forståelse for bevegelsene)

Firkantspill

• Gjennomføring:”Firkant”, (figur til venstre) Størrelse: Kvadrat med 10 meters sider.Fire lag. Figuren viser ett keeperlag.Avtale ”regler” og antall touch. Kan spilles etter intervallprinsippet. Bytte etter 1-2 minutter. Eller bytte ved ”feil”/ballen ute av spill.Spill to mot to inne i firkanten. Ballbesitt-ende lag bruker spillerne på utsiden som medspillere. Dette blir spill 6 mot 2. Alternativ: ”Vanlig” firkant med spill 6 mot 2 inne i firkanten. Kan variere størr-elsen på banen. Alternativ: Når keeperne er i undertall inne i firkanten KAN øvelsen gjennomføres med regel om at keeperne kan stoppe pas-ninger med hendene. Krever (kanskje) litt større bane når dette gjøres. ”Dobbelfirkant”, (figur til høyre)Størrelse: Ytterste sider på 12 meter. Inn-erst sider på 6-8 meter.

Avtale antall berøringer. (Tvungen to touch egner seg bra). Pasninger langs bakken.Spill 4 mot 2. (kan spilles med 5-6 mot 2). Spillerne i midten, de 2, skal erobre ball-en, og føre den raskt ut av ”sin” firkant..De 4, 5-6 rundt må slå ballen gjennom den lille firkanten til annen mottaker. Disse spillerne kan bevege seg ”fritt” i den store firkanten. Keepermomenter: Pasningsvalg, posisjons-spill, forflytning (egen og i forhold til med-spiller). Øvelsen KAN gjennomføres med at keeperen kan stenge pasningsmulighetene ved inngripen langs bakken. Da vil ”lese spillet”, reaksjonspåvirkning/skuddstopp-ing bli tilleggsmomenter.

Sonespill - possession 1

• Gjennomføring:Halv bane. To lag, spill 7 mot 7 og med to keepere i merket sone mellom sidelinje og 16-meter-strek.Valgt keeper setter spillet i gang med f.eks. gult lag. Med avtalt antall touch (”fritt” spill, 2 eller 3 touch) spiller laget seg fram til keeper på motsatt side. Keeperen må returnere ballen tilbake til laget (gult)han har fått ballen fra. For å oppnå poeng må så laget (gult) spille seg fram til ”sin ”keep-er, han som satte ”kampen” i gang.Ved brudd, rødt lag vinner ballen, må laget først bringe ballen til ”sin” keeper. Få ball-en tilbake, spille seg fram til keeper på motsatt side og kombinere seg tilbake til ”sin” keeper igjen. Poeng gis.Ved brudd KAN øvelsen også gjennom-føres ved at nærmeste keeper benyttes som første pasningsalternativ og øvelsen fortsetter som beskrevet over. Keepermomenter: Pasningsvalg, posisjons-spill, kommunikasjon...

Sonespill - possession 2

>>

KeePertrening

• Gjennomføring:Bane ca. 40 m lang, 20 m bred. Soner til keeperne. Spill 5 mot 5/4 mot 4 med keepere i son-ene. Samme betingelser og poeng som øv-elsen på halv bane. Mindre plass og mindre tid, betyr krav til raskere valg. Keepermomenter: Pasningsvalg, posisjons-spill, kommunikasjon

Possession med små mål

• Gjennomføring:Spill mellom 16-meteren og forlengelse av 16-meteren, ut til midten. Små mål. Figuren viser 8 mål plassert på spillefeltet.Spill 7 mot 7 (en keeper på hvert lag). Avtale om antall touch. Poeng gis når pas-ning slås gjennom målene til medspiller på motsatt side av målet og som kontrollerer ballen og holder den i videre spill.Kan spilles 8 mot 6. Keeperne er alltid med ballbesittende lag.Øvelsen kan gjennomføres på noe større bane. Da vil snuing av spillet og noe lengre pasninger kunne bli slått. Viktig dimensjon.Øvelsen kan gjennomføres ved avtale om at keeperne kan variere pasningsmulighetene ved bruk av kast og pasninger med fot.Keepermomenter: Pasningsvalg (korte og lange), posisjonering/gjøre seg spillbar, kommunikasjon.

Possession spill 8:6

• Gjennomføring:Banestørrelse. Mellom 16-meter og midtlinje. Forlengelse av 16-meteren på begge sider, ut til midten.Spill 7 mot 7. Avtale antall touch. Poeng gis etter å ha oppnådd avtalt antall pas-ninger innen laget. Alternativt: Ved brudd kan telling av pas-ninger kun starte fra det øyeblikk føreste

pasning slås av lagets keeper.Spill 8 mot 6. Keeperne er på ballbesittende lag. Poeng gis etter å ha oppnådd avtalt antall pasninger innen laget. Alternativt: Ved brudd kan telling av pas-ninger kun starte fra det øyeblikk første pasning slås av lagets keeper. Alternativt: Kan øke banestørrelse noe for å kunne øke mulighetene for snuing av spill gjennom lengere pasninger. Alternativt: Keeperne KAN gis muligheter for både å kunne bruke føttene og motta ballen med hendene. Dette alternativet gir valg av distribusjon med hånd. Enten en kort ”bowling” eller lengre kast, overarms-kast. Like ”spilleregler”.Keepermomenter: Pasningsvalg (korte og lange), posisjonering/vise seg, kommuni-kasjon.

Possession spill 4:4 + keeper

• Gjennomføring:Spill i 16-meteren. 4 mot 4/5 mot 5. En keeper opererer i målfeltet, en opererer i ”buen” utenfor 16-meteren. Dersom pas-ninger/mottak skjer utenfor er ballen tapt for laget. Antall touch avtales. Intervallprinsippet brukes. (1-2 min. spill - pause. Eller antall baller - pause).Spillet settes i gang av ”ballsentralene” på hjørnet av spillebanen. Pasning direkte til keeperne. Når ballen er ”i laget” er det overtallspill. Utnytt dette. Poeng gis til det laget som har flest pasninger innen laget, innenfor intervallet som er bestemt. Går ballen ut av spill settes ny ball raskt i spill fra ballsentralen til keeperen som skal ha fordel av å sette i gang. Alternativt: Det kan også spilles slik at lag-et som har keeper i ”buen” kan score mål. F.eks. ved å sette gang 6-8 baller/angrep. Scores mål settes ny ball raskt i gang fra ballsentral. Ved annen avslutning av an-grep eller ball ut av spill settes også ny ball i gang fra sentralen. Til avtalt antall baller er brukt opp. Keepermomenter: Pasningsvalg/mottak (første touch), posisjonering, kommunika-sjon, skuddmottak, når betingelser for det gis.

Relasjonell øvelseIgangsetting med innlegg og avslutning

• Gjennomføring:Halv banestørrelse med markerte inn-leggssoner.En gruppe spillere (figuren viser 14 ) eller full tropp. Da overlapper flere spillere i ulike posisjoner. Øvelsen settes i gang fra keeper gjennom å slå et 5-metersspark, presist, til keeper på motsatt side. Derfra en presis igangsett-ing med fot eller hånd til en av spillerne i angrepssonen. Mottak og kontroll, og der-etter innlegg . Disse varieres etter hva vi ønsker å vektlegge. (første stolpe, bakerste stolpe, eller skrått ut til en av midtbane-spillerne som har posisjonert seg). Keeper samarbeider med sine forsvarere i forhold til avtalte treningsmomenter. Oppstår en inngripen av keeper VELGES distribusjons-form og ball sendes til keeper motsatt side eller til en midtbanespiller som orienterer seg motsatt vei. Blir det ”dødball” utføres nytt 5-meterspark.Variasjonene er MANGE ved bruk av denne øvelsen. Når keeper ute på banen mottar ballen kan en rask igangsetting langs bakken leveres til en midtbanespiller. Som i sin tur bruker angripere i sonen ute på sidene, eller spiller opp på møtende spiss i feltet. Spillet ut-vikler seg derfra.Motsatt kant kan engasjere seg i angrepet og ”skjære gjennom” feltet mot 1 stolpe.Keepermomenter: Teknikk ved igangsetting av spill/øvelse (spark og kast), posisjoner-ing/forflytning, kommunikasjon (taktiske momenter/avtaler gjort med forsvarsspill-erne når innleggene blir slått), ved avtalte angrepsvariasjoner kommer skudd/mottak som treningsmoment inn.

Forsvar mot innlegg+ igangsetting med valg

>>


• Gjennomføring:Halv bane. To mål 4-5 meter bredde på hver side av banen, ca. 4-5 meter fra midtstreken.Gruppe med spillere i kjente posisjoner. Fig-uren viser 7 mot 6 i tillegg til keeper som ballsentral ute på siden av banen.Spillet starter med langpasning fra ballsen-tral (keeper) inn i feltet der det duelleres om ballen. (I utgangspunktet skal ballen slås i retning av keeper som skal ut i feltet å ”plukke” ballen i samarbeid med for-svarsspillerne). Derfra skal spillet fortsette. NÅR keeper vinner ballen, oppstår flere DISTRIBUSJONSVALG.- Midtbanespillere som foretar offensive løp- En midtbanespiller som foretar offen-sivt initiativ, og en som finner en noe mer ”sikringsbetont” posisjon.- Backene starter UT-FRAM bevegelse.- Hele forsvaret ”flytter” ut, push-up.Øvelsen inviterer til flere løsninger og valg må tas etter som situasjonene oppstår og spillerne responderer.Når forsvarslaget vinner ballen spiller de for å score mål i de to målene ute på banen (føre gjennom).Når angriperlaget vinner ballen spilles det for å score mål.Øvelsen starter primært ved langpasning inn i feltet. Flere relasjonelle treningsmomenter kan trenes ved innlegget.Keeperoppgavene er: - Skaffe seg selv gode arbeidsforhold/god plass slik at det er mulig å angripe ballen. Samarbeid med forsvarere som kan hjelpe med ”å ta ut ”angripere. Da skapes det plass for en offensiv keeper.- Vinne ballen og orientere seg SÅ RASKT SOM MULIG for å finne igangsettingsal-ternativene. VELGE og GJENNOMFØRE. Men dette MÅ skje gjennom godt ”timede”, avtalte bevegelser gjort av MEDSPILLERNE. Dersom muligheter ”lukkes” skal det tas tid til vurderinger. Enten ved en LANG variant .I denne øvelsen ut til ballsentralen. Eller hvis flere keepere/spillere er tilgjengelige, ut til en ved f.eks. midtstreken. Det kan også oppstå en kort variant til egne forsvarsspill-ere dersom det angripende laget har hatt fokus på et defensivt returløp.Øvelsen kan også startes gjennom en KORT pasning fra ballsentral og opp til en møt-ende spiss på angriperlaget. Keepermomenter: Feltarbeid i samarbeid med forsvarere, taktiske valg ved innlegg, teknisk utførelse ved innlegg i ulike posi-sjoner i feltet, igangsettingsvalg og teknisk gjennomføring av disse, posisjonsvalg/for-flytningsteknikk, kommunikasjon. Skudd/mottak kommer inn som trenings-moment når angrep starter ved OPPSPILL på spisser.

Frispilling og oppspill

• Gjennomføring:Full bane med markerte angrepssoner.Øvelse for en full tropp. Denne øvelsen har utgangspunkt i en for-svarsfirer, pluss keeper, som ”frispiller” mot tre angripere. Midtbanespillerne deltar i spillet ”begge veier”.Keeper setter igang midtstopper som har posisjon utenfor 16 meteren, i dyp posisjon. Alternativ : Midtstopper har kontroll på ball, og blir i neste trekk presset av sen-tral angriper. Keeper viser seg i en posis-jon som KLART pasningsvalg, samtidig som den andre midtstopperen avanserer noe høyere i banen. Keeperen mottar ballen fra sin midtstopper, og får to valg. Er midtstopperen som avanserte fram i banen i god posisjon og kan motta ball er det ett av valgene. Dersom motsatt kant har trukk-et inn i banen og stopper den muligheten for distribusjon, er venstre back ”ledig” og brukes raskt med presis pasning. Midtbane-spillerne har posisjonert seg , inviterer, og fortsetter angrepet mot det andre målet. En ”overtalls-situasjon” oppstår, 5 mot 4, som også kan bli 6 mot 4, hvis motsatt back går med fram (”Coachingen”av øvelsen avgjør det). Dersom forsvarende lags keeper gjør en inngripen SKAL han sette i gang en av midtbanespillerne som tar initiativ. Spillet kan nå fortsette mot mål, eller stoppes etter IGANGSETTINGEN. (Igjen avgjør coaching-en av øvelse og vektlegging av momenter akkurat det.)Keepermomenter: Taktiske valg ved igang-setting av spill, posisjonspill/forflytning, kommunikasjon, skudd/mottak, inngripen ved innlegg.

Spillestil - “shadow” 1

• Gjennomføring:Full bane . Full tropp (noen posisjoner har en/to spillere som utfører det samme)

Figuren viser en kombinasjon; keeper, bred back, offensiv midtbanespiller, kant - med påfølgende innlegg.Følg ”ballrute.Keeper starter øvelsen gjennom en presis igangsetting til ”bred back”. Midtbanespill-eren har utført et bueløp og mottar ball fra backen. Kontrollerer ballen og slår pasning til kantspilleren som sørger for presise inn-legg.Spissene gjennomfører bueløp og innløp mot avtalte soner/ ”stolper”Keeperne opererer alene, og ved dødball er det ny igangsetting fra 5 meter. Ved inn-gripen ellers velger han distribusjonsalter-nativer: Kast med overarm til ”bred back”, ”bowling-kast eller pasning fra bakken (det mest sikre).Øvelsen skal gjennomføres ”synkront”. Keep-erne starter angrepene samtidig, til samme side. Det byttes oppspillside etter avtale.


• Gjennomføring:Se tidligere beskrivelse, og følg ”pasnings-ruta” og spillernes bevegelser.Denne varianten åpner med presis igang-setting fra keeper til ”bred back”. Spilleren kontrollerer ball og fører inn i banen. KAN også få den i medløp innover i banen, og slår pasning til offensiv midtbanespiller som har startet i BRED posisjon, stikker inn i banen og mottar pasningen fra backen. Mottar og ”finner” pasningsløsning med kantspilleren som har gjort en MØTE-STIKKE bevegelse. Mottar ball og slår innlegg. Spissene gjør sine bevegelser.Keeper gjør sine valg, og distribuerer i forhold til de situasjoner han kommer i.Gjennomføres ”synkront”, med avtale om begge veier. Angrepsstart mot både høyre og venstre.



KeePertrening

• Gjennomføring:Se tidligere beskrivelser, følg ”pasnings-ruta” og spillernes bevegelser.Keeper starter med presis igangsetting på sin back. Starter dypt, ut og fram. Får ball i medløp og slår pasning til SENTRAL midt-banespiller som HAR utført et bueløp. Det bringer spilleren i god posisjon for mot-tak og videre orientering. Pasning slås til offensiv midtbanespiller som har startet i bred posisjon og som er på vei inn i banen. Pasning mottas og kontrolleres. Kantspill-eren har utført en MØTE-STIKKE bevegelse og viser med sin bevegelse om ballen skal slås ”på fot”, ”inn i bakrom” eller en ”tenkt” ball mellom back og stopper. Derfra slås innlegg etter hvor kanten har mottatt ball-en. Angrepsbevegelsene gjennomføres, og keeperen opererer alen og gjør sine involv-eringer og igangsettinger etter som situasjon-ene utvikler seg.Gjennomføres ”synkront”, og med avtale om angrepsstart til både høyre og venstre side.


• Gjennomføring:Se tidligere beskrivelser, følg ”pasnings-ruta” og spillernes bevegelser.Keeperen setter i gang en av midtstopperne med valg distribusjonsteknikk.(Kast eller pasning med fot). Midtstopper tar med backen på vei fram. Slår pasning ut ,rykker framover og mottar pasning (denne kom-binasjonen kan gjøres med ett-touch spill). Offensiv midtbanespiller har igjen startet i bred posisjon, men er på vei inn i banen og mottar ballen. Kantspilleren har utført MØTE-STIKKE bevegelse og viser hvilket pasningsvalg han ønsker. ”på fot”, ”inn i bakrom” eller den ”tenkte” pasningen mel-lom en back og midtstopper. Posisjonen han får gir innleggsposisjon og det slås inn i boksen til angriperne og keeperen som kjemper om ballen. Keeperen setter så spillet i gang i forhold til oppstått situasjon.Gjennomføres ”synkront”, og angrepsstart fra både høyre og venstre side.Keepermomenter: Øvelsene gir teknisk på-virkning gjennom UTFØRELSEN av kast/spark ved igangsettingene av øvelsene. Også inngripen i feltet etter innlegg og skudd/mottak, dersom angrepene avsluttes med det, gir teknisk påvirkning. MEN

viktig i disse øvelsene er at keeperen får gjennomgang av taktiske varianter, sam-handlingsmuligheter lagets spillestil åpner for. Gjennom å utføre dette SAMMEN med spillergruppen. Forståelsen for andre spill-eres valg og muligheter øker keeperens valgsikkerhet. Det er avgjørende for hvor fort keeperen ser spillsituasjonene i kamp og hvordan valgene og hvor fort disse kan tas når situasjonene oppstår i kamp.

Spill 4:4/5:5 + keeper og vegger

• Gjennomføring:Spilløvelse, ”smålagsspill”, ”Kamp/Turner-ingsform”Bane: Dobbel 16 meter.NB! Ballsentraler i to av hjørnene på banen.Spill 4 mot 4 / 5 mot 5.Kan spilles med offensive vegger som vist på figuren.Avtale om antall touch i spillet. Både inne på banen og for de offensive veggene.Spillet starter ved at ballsentralen slår pas-ning langs bakken inn til ”sin” keeper.Nivået på keeperne gir avtale om antall touch de skal ha.Når et angrep avsluttes med skudd/heading utenfor eller over skal ny ball RASKT settes i gang fra ballsentral til keeper i det målet det er avsluttet imot. Ved redninger, klareringer som ”normalt” skulle gitt corner skal keeper på motsatt side RASKT motta ball fra ball-sentral og nytt angrep etableres.Keeper kan KUN bruke føttene ved mottak fra ballsentralene. Fører til bruk av korte, raske pasninger til medspillere inne på banen. Hvis tidsfaktoren tilsier det, brukes lengre pas-ningsalternativer til de offensive veggene. Keepermomenter: Pasningsmottak, pasnings-valg ved kast og sparkteknikker, posisjons-spill/forflytning, kommunikasjon, skuddmot-tak, duellspill ved 1 mot 1-situasjoner og ved innlegg fra sonespillere.

Keeper konkurranse 1

• Beskrivelse av øvelsene:

Øverst til venstre (1) ”Tverrligger” 6 baller på 16-meteren. Poeng ved treff av tverrliggerØverst til høyre (2) ”Nettsus”6 baller, varier avstanden til mål. Fra posis-jonen hvor ballen ligger skal ballen skytes mot mål. Poeng når ballen treffer nettet, og kun da.Nederst til venstre (3) ”Innsiden” 6 baller. 3 på hver side av 16-meteren. Markører i mål, 1 meter fra hver stolpe. Bruk av innsidespark, begge føtter. Poeng når ball-en treffer mellom stolpe og markør, langs bakken.Nederst til høyre (4) ”Firkantene. 6 baller på 5-meteren. Poeng for hvert treff inne i firkantene. Varier størrelsen på firkant-ene i forhold til nivå på utøverne. Sidene kan være 6 meter i liten og 10 meter i stor firkant.

Keeper konkurranse 2

Øverst til venstre: ”Treffsikker” 6 baller spredt i 5-meteren. Målet er å tref-fe; Alternativ 1: Midtsirkelen, alternativ 2: Halvsirkelen på egen halvdel, alternativ 3: Halvsirkelen på motsatt banehalvdel. Poeng pr. treff.Øverst til høyre: ”Kasteren” 6 baller spredt i 5-meteren. Ta opp ball. Utfør et riktig rytmisk kast. 6 ”bowlingkast” gjen-nom de små målene, og 6 overarmskast inn i de store målene. Varier størrelsen på disse målene. Poeng pr. treff.Nederst til venstre: ”Trakta”. 6 baller på eller inne i 5-meteren. Bruk en eller begge ”Traktene” ute på banen som treffpunkt. Poeng pr.. treff.Nederst til høyre: Variant av ”Nettsus”. Plasser ballene skrått ut fra målet. Varier avstanden etter nivå. Poeng ved treff i mot-satt nettvegg. NB! Direkte i nettet.Keeperkonkurransene kan /bør gjennom-føres med variasjon mellom spark og kast. Flere øvelser enn ”Kasteren” egner seg for å bruke kast. Teknisk utførelse, presisjon og et konkurransemoment gir muligheter for god, variert og artig trening.

>> KeePertrening



norsk fotballtrenerforening fyller 25 år i år. det gjør da også medlemsbladet fotballtreneren. Her får du en oversikt over alle utgavene av fotballtreneren gjennom 25 år, med stikkord for innholdet i hvert enkelt blad. tidligere utgaver av fotballtreneren vil i løpet av nærmeste framtid bli mulig å kjøpe som nedlast-bare pdf-utgaver via våre nettsider. følg med på trenerforeningen.no for nærmere informasjon.

>>

25 år med fotballtreneren

• Bedre teknisk trening• Angrepsteknikk fortsatt det

viktigste• Om trenerlojalitet• Lite lurt å gi treneren sparken• Ny trenerkontrakt

nummer 4 – 1987les mer om blant annet:

• Fotball og jus• Nei til straffespark• Et helsefarlig yrke?• Derfor ble Moss seriemestre –

Svein Grøndalen• Hvorfor svensk trener?• Om spillestil – Egil Drillo

Olsen• Fysisk vintertrening – Åke

Fiskerstrand• Om tribunevold• Kampen – for mange og for

viktige• Med U16-laget til EM


• Fotball og jus• Større krav – Tord Grip og

Andreas Morisbak• Middelmådigheter og penger –

Johan Kaggestad• Om spillerholdninger• Spillestil i Sunndal – Jarl

Torske• Spillestil i Djerv 1991 – Svein

Hammerø• På impulssamling med land-

slagssjefen• Kongsvinger, 5 år i 1. divisjon

– Even Pellerud• Fotball og formutvikling• Nordisk trenerseminar

• Hvorfor gikk U17-laget til EM – Ingvar Stadheim


• Fotball og jus• Den nye generalsekretæren• Morgentrening i KIL• Flankespillerens rolle – Terje

Svensson og Morten Larsen• Trenerstudie i fotball – Teddy

Moen• Slik jobber jeg – Erik Brakstad• Angrepsøvelser• Spillestil – Kjell Dybvik og

Henrik Aasbø• Hvorfor gikk jr.-landslaget til

EM – Ingvar Stadheim• IFK-stil i LSK – Øystein Ottesen• Frykt for talentkrise – Arnfinn

Ingjerd• Nordisk trenersamarbeid –

Rune Titlestad• Restitusjon og trening i seson-

gen – Asle Geir Johansen• Om fotball og talentutvikling –

Andreas Morisbak


• Ingvar – den nye sjefen• Landslagssjefen D-oppgave• Vi ”slo” Skottland 8-5 – Egil

Drillo Olsen• Anlegg og fotballtrening• Ungdomsfotball i Norge• I angrep med Ørn, Moss og

Rosenborg – Roar Breivik• Kontringen – et forsømt kapit-

tel – Anders Giske• Spillestil – Tommy Svensson• EM-sluttspillet – Rune Titlestad• Egentrening i norsk toppfot-

ball – Jan Petter Hagen• Analyse av non-amatør-sys-

temet• Talentutvikling – noe også for

klubber i lavere divisjoner – Nils Sverre Haug


• Rosenborg i angrep – Bjørn Hansen

• Derfor vant Rosenborg – Otto Ulseth

• Slik Ingvar ser det• Positivt årsmøte• Statutter NFT• En svenskes erfaringer i Norge

– Stefan Lundin• Fysisk testing i Brann – Rolf

Sæterdal• Toppfotballprosjektet – Arn-

finn Ingjerd• Lang vei til 1. divisjon – Dag-

finn Rognmo• Slik har jeg det som spiss –

Jan Åge Fjørtoft• Slik jobber jeg – Trine Lise

Andersen• Spillestil – Svein Ivar Sigernes• Trener fotballspillerne for lite?

– Geir Svardal


• Slik Ingvar ser det• A-landslagets treningsleir

– Anders Fægri og Ingvar Stad-heim

• Samspill er stikkordet• Slik jobber jeg – Torfinn Overn


• Alt om NFT• Fotball og jus• Nordisk trenertreff• Fra kontakt til kontrakt• Hvordan score flere mål – Nils

Arne Eggen• Utapå er alle ikke like – Otto

Ulseth• Vintertrening i Bodø• Trening av yngre


• 1987 – det offensive fotball-året

• Fotball og jus: Om Forbund-stinget og Brobakken-saken

• Tør vi tape? – Joar Hoff• Teknisk trening på seniornivå• Fotballtinget 1987• Trening i England og Norge• Fotballederens rolle• Analyse av VM-scoringene –

Egil Drillo Olsen• Sesongforberedelser i Vålerenga• Backens oppgave i angrep


• Fotball og jus• Hvordan score flere mål, del

2 – Nils Arne Eggen• Å jobbe som landslagssjef –

Tord Grip• En høstuke i Bryne• Ta vare på klubbkulturen

KeePertrening


25 år med fotballtreneren>>• ”Inside” i Liverpool – Bjarne

Berntsen• Hvorfor fotball innendørs?

– Per Ulseth og Andreas Morisbak

• Rapport fra UEF-kongress• Nytt aktivitetslederkurs


• Stords vei mot toppen – Brede Skistad

• Utvikling enkeltspelarar er det viktigaste – Karl Henrik Strandabø

• Om restitusjon – Asbjørn Gjerseth

• Rapport fra keeperseminar – Arnfinn Ingjerd

• Slik Ingvar ser det• Midtbanestrategen – han må

utvikles – Egil Drillo Olsen• Det nye B-kurset• Bygda og ballen – Andreas

Hompland• Kommunikasjonsutvikling i

fotball – Jarl Torske• Ta begrepene alvorlig – Kjetil

Elvebakken• Læringsmiljø og sosialt sam-

spill – Frank Sourza• Fra helt til syndebukk på 6

kamper – Otto Ulseth


• Fyllingens vei mot toppen – Kjell Tennfjord

• Slik Ingvar ser det• Avslutning etter innlegg – Åge

Hareide• Slik trener vi i Rapid Wien –

Jan Åge Fjørtoft• Fra en fotballtreners dagbok

– i Faaberg og VIF – Arnfinn Ingjerd

• Derfor ble Lillestrøm SK serie-mester – Per Kristian Torvik

• Ta målvakten på alvor – Frode Grodås

• Trondheim uten rekruttering i 2000? – Arnfinn Ingjerd

• Om talentutvikling i Bergen – Otto Natland

• Hvilken rolle skal NFT ha? – Terje Skarsfjord og Andreas Berg

• Seminarrapport fra Malmø – Bjarne Berntsen


• Min jobb som talentututvikler – Bjørn Hansen

• Klubb-krets-NFF – på samme lag inni 90-åra – Geir Navar-sete

• Nå må vi gjøre det – Andreas Morisbak

• Trenerforum – miljøfaktor og pådriver – Jarl Torske

• Slik Ingvar ser det• Mr. X – Egil Drillo Olsen• Derfor ble Viking cupmestre –

Jan Gunnar Hult• Oslo-fotballen i krise – Rune

Titlestad• Tema: Treningsleir – Svein

Bakke og Øystein Ottesen• Strømsgodset IF mot toppen

igjen – Einar Sigmundstad og Harald Ramsfjell

• Resten gode nok? – Erik Mørland

• Fotball og jus• Malmø FF – en modell for

Norge? – Øystein Gåre• Sier ja til nytt seriesystem –

Odd Flattum• Hvorfor nytt seriesystem?• Si nei til nytt seriesystem –

Arnfinn Ingjerd


• Kvinnelandslaget mot nye mål – Even Pellerud

• Talentutvikling i NFFs regi – Eva Amble

• Den lange pasningen – Harald Solvik

• Bedre holdning hos jentene – Svein Hugaas

• Hamarøy kommune satser på fotballen – Per Eidsvik

• Treneren på besøk hos medis-inmannen – Peter Mykleset

• Kan innendørsfotball høyne

nivået? – Alf Inge Notkevitch• Flankespilleren – Egil Drillo

Olsen• Rapport fra NFT-seminar

om talentutvikling – Rune Titlestad

• På seminar med Bjørn Hansen – Asle Geir Johansen

• Talentutvikling i Lyn-Wang – Lars Tjærnås

• 10 år med Lyns guttelag – Jør-gen Østvold

• Debatt om talentutvikling – Andreas Morisbak


• En rolle i forandring – Arnfinn Ingjerd

• Samhandling, veien til suksess – Nils Arne Eggen

• Treneren er trener-leder – Svein Erik Figved

• Trenerens lederrolle – et lite påaktet område – Terje Wahl

• Slik Ingvar ser det• Vi skal bryte barrierer – Jan

Åge Fjørtoft• Sidebacken – Egil Drillo Olsen• Slik jobber jeg – Otto Ulseth• Hurtighet og utholdenhet i tal-

entutviklingen – Bjørn Hansen• Fotballspelarar og løpstrening

– Asle Geir Johansen• Utvikling av hurtighetsegens-

kaper – Magne Wullum• Keeperjobben større enn du

tror – Jarl Torske• Overlapping med guttelag –

Stein Gisle Alvestad• Om doping


• VM-analyse• Hvorfor vant Vest-Tyskland –

Terje Skarsfjord• Midtbanen som trumfess –

Anders Giske• Om Argentina – Tord Grip og

Lars Lagerbäck• Om England – Bo Johansson

og Lars Arnesson• England tilbake i toppen –

Teddy Moen• Tall og tanker fra VM – Egil

Drillo Olsen• Om Italia – Bo Johansson og

Lars Arnesson• Om Sverige – Lars-Åke Bäck-

ström, Kenneth Hedström og Kurt Liander

• Om allsidighet i fotballtrenin-gen – Geir Austvik

• Slik jobber jeg – Per Mathias Høgmo

• For krevende norsk trening – Rune Bratseth

• Keepers rolle i et lag – Tom R. Jacobsen

• Keepertrening – tidkrevende hokus-pokus? – Ola By Rise


• Slik spiller A-landslaget – Egil Drillo Olsen

• 3-5-2-1 i Sandefjord – Terje Svensson

• Rosenborg BK – trippelmester 1990

• Fra ”hurrafasen” til konflikt – Jens Hansen

• Slik jobbar eg – Harald Aa-brekk

• Da Asker tok revansj – Eli Landsem og Hans Knudsen

• Rapport fra forbundstreners-amlingen 1990 – Lars Tjærnås

• Rapport fra Vejle-seminaret 1990 – Pål Berg

• – Jeg, en syndebukk? – Reidar Thingstad

• Fotball og jus• Vil norsk fotball ut i Europa? –

Bjørn Hansen


• Slik spiller Molde FK – Åge Hareide

• Slik spiller FFK – Øyvind Nilsen

• Slik Drillo ser det• Talentutvikling i Hordaland –

Johan M. Thuestad• Talentutvikling i småklubbene

– Børge Rannestad

fOtballtreneren sPesial • nr. 2 • 2011 45>>

• Trening av avslutteren – Lars Tjærnås

• Egentrening – Finn Halvorsen• Testing av spenst og hurtighet

– Carl-Henrik Bergsjø• Modell for teknisk trening –

Reidar Vågnes


• Læring og motivasjon i fotball – Edvard Befring

• Lagorganisering, spillsystemer og detaljer – Anders Fægri

• På impulssamling med Åge Hareide – Helge Røsvik

• Med Elverum fra 4. til 1. divis-jon – Stein Karlsen

• Avslutningstrening – Morten Larsen

• Slik Drillo ser det• Sportsplan – Øystein Gåre• Standfoten – en undervurdert

kroppsdel – Arnfinn Ingjerd• Slik jobber jeg – Saihou Sarr• Revidert C-kurs• Nye utfordringer for norske

talenter – Helge Søvdsnes• Utvikler vi juniorspillerne rett?

– Geir Bjørkavaag• Styrketrening for fotballspill-

ere – Per Egil Refsnes


• Før, under og etter konkurren-cen – Jens Hansen

• Slik Drillo ser det• Ballerobring – Åge Steen• Utviklingsmål for talenter• Trenerkontrakt• Fotball og jus• Blikk og muskelbruk før treffet

– Alf Gustavsen• Om snillisme og antisnillisme

– Gisle Espolin Johnsen• Har du et positivt mennesk-

esyn? – Øyvind Nilsen• Fra en urmakers liv – Simen

Skjønsberg• Fotball-hinderløype – Per Otto

Kjeljebakken• Målmannen – en ener – Roy

Martinsen

• Kapasitetsanalyse av målman-nen – Bjørn Hansen

• Valg/utnevnelse av kaptein – Nils Sverre Haug


• Derfor ble Viking seriemester -91 – Benny Lennartsson

• Asker vant ”The Double” – Eli Landsem

• Hvorfor vant Strømsgodset Cupfinalen? – Einar Sigmund-stad

• Ei treningsuke i Start – Brede Skistad

• Om treneransvar – Per Stok-stad

• Om spillerjakta – Nils Johan Semb

• Slik Drillo ser det• Derfor gikk U18 til EM – Bjørn

Hansen• Om testing – Nils Johan Semb• Slik proffene ser det – Anders

Giske• Styrketrening i fotball – Per

Egil Refsnes• Ungdomstrening i HSV og

Werder – Jan Petter Knutsen• Aafk mot Tippeligaen – Olav

Grønningsæter


• Tema VM-sølv -forberedelse – Even Pellerud -semifinalen og finalen – Trine

Lise Andersen og Hanne Kris-tiansen

-oppsummeringen – Even Pel-lerud

• Min øvelse – Lars Tjærnås• Ballkontroll i angrepsretnin-

gen – Bjørn Hansen• Slik Drillo ser det• Trenerrollen – Svein Erik

Figved• Fotball og jus• Vintertrening i LSK – Ivar Hoff• Fotball for barn, en trenings-

eller læringsaktivitet – Kolb-jørn Rafoss

• Sats på aldersbestemt fotball –

Per Egil Ruud• Talentutvikling – sett fra Roga-

land – Asgeir Kleppa• Slik trener jeg I – Tarje Nord-

strand Jacobsen• Slik trener jeg II – Yvonne

Råket• Toppfotballkultur og talentut-

vikling – Jens Vik


• Praktisk mental trening – Vi-dar Davidsen

• Assistenttrenerens rolle –Trine Lise Andersen

• Min øvelse – Reidar Vågenes• Rekrutteringsarbeidet og

langtidssvingninger – Tore Haga og Dag Østerdal

• Liv laga for toppfotball i dis-triktene? – Finn Salvesen

• Trening – en livsstil – Paul Wilson

• Slik Drillo ser det• Rosenborg-modellen – Otto

Ulseth• Spilleren den sentrale ressurs• Øvelser for godt pasningsspill• Hvordan utvikle den taktiske

delen av pasningsspillet – Bjørn Drillestad

• Slik trenar eg I – Tore André Flo

• Slik trenar eg II – Trine Lerum• Fotball og jus


• Det nye bronselaget – Bjørn Hansen

• Løpsteknikk i fotball – Erling-gur Johansson

• Bedre smidighet – bedre fot-ballspiller – Roar Robinson

• EM-analyse -Danmark – Andreas Morisbak -Finalen -Sverige – Morten Larsen• Hva er, og hvordan utvikles en

vinnerkultur – Arne Sæbø• Slik Drillo ser det• Hvordan utnytte gjennomlø-

peren – Åge Hareide

• Hvorfra og hvortil bør innlegg slåes – Asgeir Kleppa

• Fotball og jus• Tanker om norsk toppfotball –

Hallvar Thoresen• Ikke gjør som Drillo sier – An-

dreas Morisbak• Min øvelse – Per Høgmo


• Prosjekt OL-96 kvinner, testing av max 02 – Eli Landsem og Ole Erik Dammen

• RBK bør trene 15-20% mer – Oddbjørn Floan, Nils Arne Eggen og Jan Helgerud

• Langtidsplanlegging og spill-erkarriere – Pål Berg

• Koordinasjon og teknik-ktrening

• Kampanalyse på klubbnivå – Terje Berg

• NFF og spillestil – Øyvind Larsen

• Rapport fra Forbundstren-ersamlingen 1992 – Reidar Vågenes

• Hvorfor slo Norge U21 Eng-land – Jarl Torske og Anders Fægri

• Norske spillere invaderer Eng-land – Gunnar Halle

• Står England på stedet hvil? – Jarl Torske

• Prosjekt VM-98• Min øvelse – Tore Rismo


• Vinnerkultur i Kongsvinger – Per Brogeland

• Testing av aerob utholdenhet – Ole Erik Dammen

• Tema barnefotball-Fotball for unge spillere, et

psykologisk perspektiv – Yn-gvar Ommundsen

-Talent er ikke nok – Bernt R. Nilsen

-Når barn leker fotball – Gunnar Tveit


25 år med fotballtreneren>>-Barns hverdag, barns fremtid,

ditt ansvar – Rune Titlestad• Med Rosenborg ut i Europa –

Ola By Rise• Keepertrening – Tor Spjelkavik• Slik trenar eg – Per Olav Sætre• NFF og fotballferdigheter –

Andreas Morisbak• Nye DA-engasjement• Min øvelse – Harald Aabrekk


• Slik Drillo ser det• Slik Even ser det• Et stykke igjen, men vi kjenner

veien – Bjørn Hansen• Norges juniorlandslag ”Down

Under” – Helge Søvdsnes• Prestasjonsutvikling i fotball,

tradisjon eller vitenskap – Rolf Ingvaldsen

• Trening av individuelle fer-digheter – Steinar Høgtun

• Mental trening – Asbjørn Gjer-set, Tom Morten Svendsen, Arne Vilberg

• Noe å falle tilbake på – Morten Wolden

• Om jentefotball• Serieforeningen, toppklub-

benes interesseorganisasjon – Boye Skistad

• Fotball og jus• Om å tenke litt – Asgeir

Kleppa• Om keepertrening – Arne

Sæbø• Min øvelse – Nils Johan Semb


• Slik Drillo ser det• Slik Even ser det• Tema: Trenerrollen -Egenfilosofi for trenergjernin-

gen – Odd Kjørmo og Leif Roar Falkum

-En fotballtreners forunderlige lille verden – Bjarne Rønning

• Prestasjonsutvikling i fotball – Rolf P. Ingvaldsen

• Keepertrenerkurs med Frans Hoek – Otto Natland og Jan

Petter Knudsen• Tema: Talentutvikling -Ja til forskjellsbehandling –

Åge Steen -Kart for spillerutvikling – An-

dreas Morisbak• Læring av treningskvalitet –

Harald Inge Andersen• Fotball i skolen – noe for NFF?

– Jens Vik• Ungdomstrenerkurs – Trond E.

Eriksen


• Slik Even ser det• Trondheims-Ørn, fra fiasko

til jubelscener – Hans Petter Larsen

• Nå også dametrener – Svein Hammerø

• En sammenligning av Norges og Sverige spillestil i angrep – Per Mathias Høgmo

• Intervju med Drillo og Tommy• Et tilbakeblikk med tanke på

fremtiden – Per Brogeland• Betyr fotballen noe i lo-

kalmiljøet? – Gunnar Tveit• Søkelys på fotballen i Gud-

brandsdalen – Jan Olav Solstad

• DA-stafetten: Mål-krav-kon-sekvenser – Terje Liknes

• Talentutvikling og trenarstatus – Reidar Vikebakk

• Start-junior: Hvem blir toppspillere – Teddy Moen

• Nye tanker i minigutt-fotbal-len – Svein Hugaas og Teddy Moen

• Lite nytt på trenerkongress – Teddy Moen og Svein Hugaas

• Den nye keeperrollen – Erik Ruthford Pedersen

• Min øvelse – Odd Einar Fos-sum


• Slik Drillo ser det• Slik Even ser det• Bodø/Glimt superlag – igjen –

Trond Sollied• Dribleferdighet og taktiske

valg – Harald Inge Anderssen• Den nye keeper-rollen, del 2 –

Erik Ruthford Pedersen• Angrepseffektivitet – en

analyse av Norges VM-kval. kamper – Kolbjørn Rafoss og Herbert Zoglowek

• Tema: Talentutvikling -Ungdomsfotballen ønsker

endring – Henning Olstad -Tilpasset matching

avgjørende for prestasjonene – Teddy Moen

-Talentutvikling – problemer-muligheter – Otto Natland

-Talentutvikling i Vadmyra IL – Espen Steffensen

• 10-års jubileum for Lyn-Wang – Bjørn Nilsen

• Sats på aktivitetslederkurset – Andreas Morisbak

• Om å tenke WA i Japan – Hans Knutsen

• Fotball og aerob utholdenhet – Oddbjørn Floan og Nils Arne Eggen


• Slik Even ser det• Slik skal en fotballskole være• Ny keeper-litteratur – Arnfinn

Ingjerd• Prestasjonsutvikling i fotball –

Rolf Ingvaldsen• DA-stafetten – Geir Jenshus• Stolpe ut eller stolpe inn –

Kolbjørn Rafoss og Herbert Zoglowek

• Fotball og skole: Bryne – Jens Vik

• Trenar 2 i staden for assistent-trenar – Einar Magne Skeide

• Slik trener jeg – Jon Inge Høiland

• Tema: Barnefotball -Gi barna leken tilbake – Per

Egil Mjaavatn -Taktikk, teknikk, etikk – Øi-

vind Aschjem -Gla´fotball for de små – Odd-

run Hyttdalen m.fl. -11 råd om trening av barn• Fotballkampen – den kon-

trollerte konflikten – Øyvind Larsen


• Slik Even ser det• ”Gøy med fotball” – nå på

video – Arnfinn Ingjerd• VM-analyse: -Norge – ikke opp mot sitt

beste – Andreas Morisbak -Slik Drillo ser det -Brasil – like gode i forsvar

som i angrep – Åge Steen -Sverige – VMs mestscorende

– Lars Tjærnås -Italia – bedre og bedre – An-

dreas Morisbak -Variasjon hos de beste – An-

dreas Morisbak -Fair play – Sigmund Loland -Dødens gruppe – Kolbjørn

Rafoss og Herbert Zoglowek -Fra ”Fotballmagasinet”• Samarbeid DA-krets-klubb? –

Jarl Torske• Trening av styrke, spenst og

hurtighet – Arnfinn Ingjerd• Deltakerliste C-kurs 1994• Fotball – brekkstang til et

bedre liv – Helge Søvdsnes• Fotballkampen – den kontrol-

lerte konflikten, del 2 – Øy-vind Larsen

• Slik trenar eg – Karl Oskar Fjørtoft

• Akutte idretsskader og deres skadebehandling – Svein Nilsson


• Årsmøte• VM 1994• UEFT Symposium• NFT fagseminar• Spillerutvikling – Andreas

Morisbak• NFF informerer• Slik Even ser det• Slik Drillo ser det• Spillestildebatten – Arne Sæbø• Cupfinalelagene kvinner• Cupfinale menn• Fotballpsykoloig del 1 – Terje

Svensson• Fotball og jus• Effektiv fotball – Egil Drillo


Olsen• Hødd – spillerutvikling i

havgapet – Eldro Skeide


• Spennende elitetrenerseminar• NTG-fotball – for framtida?• Jenter blir ikke fotballidioter• Fotballsøndag – for NTG og

NFF• Fotballpsykoloigi del 2 – Terje

Svensson• Drillos spalte• ”Baksida” – en dristig spalte?


• Tema: Breddefotball• Begrepsforvirring av Even• Kjenner´u jussen?• Øvelser• Fotballpsykologi del 3 – Terje

Svensson• Fotnoter og trenertricks• SoccerPal – fotballens jojo?


• Bevegelsene er viktigst• Et forsøk på kampvurdering• Fotball og intensitet• Øvelser• NFFs breddesatsing• Evens kommentar• Fotnoter og trenertriks• Trenertreff på landskamp


• Hvem er du, Eggen?• Ajax – verdens beste fot-

ballklubb?• Innkast fra Larsen• Tema: Cupfinaleseminaret

• Fysisk arbeidskapasitet i fotball

• Er trenerne gode nok som ledere?

• Tippeligaen – sparring eller underholdning?

• UEFTs trenersymposium på Kypros


• Drillo: - Stutumer i norsk fotball

• Går norsk fotball i retning av DDR-light?

• Kostholdsråd til fotballspillere• Even om Ol-forberedelser• Framtidas fotballøvelser• NFT er 10 år• Bjørn Hansen favorittøvelse• Fotball+gymnastikk=sant• Bruk av data i fotballtrening


• Hege – fra Momoen til Atlanta• Even – de siste OL-forbere-

delser• Barnefotball – utvikling eller

frafall• Slakter vi talentene våre?• Keeperøvelser• Drillo – avkledd uten data?• Nye FIFA-regler• Turneringssommer


• Yngre landslag skal bli best med ball

• For tett kampprogram for norske toppspillere

• Drillo om VM-kvalifiseringen• Om dommere – og forholdet

til trenere• Cupfinaleseminaret 1996• Tanker omkring talentut-

vikling• Joar Hoff om spillerutvikling

• NFF om toppfotball• Lederskap i norsk fotball – på

stedet hvil?


• – Mer gjennombrudd• To hundre på seminar• Konsentrasjon ikke bare

knyttet til teknikk• Innleggene som fører til mål• Undersøkelse om styrke og

utholdenhet• – Vekk med ydmykheten


• Morisbak: Ikke enten-eller om spillestil

• Fotball-Norge etter Bosman• Gjennom muren• Ikke noe hokuspokus i

Clausenengen


• Kvinnefotballen på offensiven• D-kurs for alle• Fotballhverdag i Japan• Analyse på løpende bånd• Dommere og trener på lag?• Voldaprosjektet lever


• Liten, stor mann fyller 50• Unik spelarutvikling• Om å bevare flere lenger• Kvinnelig skiffelse• Ja til forskjellsbehandling• Trenertreff traff godt


• Heder og ære til Fægri• Sparker stadig lengre• Årsmøte i rekordtempo• Bergenser i førersetet• Gjennombrudd på seminar• Når marginene blir små


• Styrketrening i fotball• Opprykk til toppfotballen• Min treningsuke• Trenerrollen i toppklubb• Klareringen – en lite utnyttet

ressurs?• Toppfotball sett gjennom me-

disinske brilleglass• Spillestil og ferdigheter

nummer 2 – 1998 les mer om blant annet:

• Olsen på tomannshånd• Hva kan en trener gjøre for å

beholde flere i fotballen?• Norge-Brasil. Sambafotball på

Ullevaal?• Trenerrollen: Kunst eller

vitenskap?• Fair play og upålitelighetsprin-

sippet


• Trenerprofil• Noen betraktninger fra

Frankrike-VM• Min treningsuke• Talentutvikling i tysk fotball• Sportslig utvikling og spillestil

i Viking FK


>>

Mollekleiv2. divisjonDødballKvinne-VMTalentfabrikker

Nr 3September1999

ETABLERT

9.11. 1986

ORSK OTBALL- RENERFORENING

Master CoachMaster CoachInternational AS

• ”Forstå fotball bedre”• VM-seminar, Frankrike• Til debatt: Trenerrollen i

støpeskjeen• Bokanmeldelse: By Rise med

en vekker!


• Trenerprofil: Profet i et annet land

• Cupfinaleseminaret 1998• Mine favorittøvelser• Referat fra årsmøtet i NFT• Norsk kvinnefotball mot

VM´99• Historisk triumf av U21-land-

slaget• Leserbrev• Bokanmeldelse


• Trenerprofil: Trenerne må lære seg å prioritere

• NTG og Rune Skarsfjord på parti med den kreative indi-vidualisten

• Treningsprosjektet i FKH• Har serven slått ut holdning-

sarbeidet?• Idrettens dopingproblematikk

– med et sideblikk på fotball• NFT på internett• Når fotballtreneren kommer i

konflikt med klubben• Stikkballer fra det 19. UEFT-

symposiet


• Trenerprofil: – For flink for sitt eget beste

• Skeid-modellen: – Velkommen til fotball

• Spillerutvikling på tysk og norsk

• Trenger vi hardt arbeid i fotball?

• Trenger 8-12-åringer keeper-trening?

• Spensttrening for unge fotball-spillere

• Debatt: Alf Gustavsen


• Trenerprofil: – De overlevende spiller fotball

• Tema: 2. divisjon• Hvordan skape avslutninger

etter corner og innkast• USA-VM, se NFFs sider• Hurtighetstrenign for unge• Når barn blir produkter i en

industri• Keeperrollen og taktikk• Bokanmeldelse: Grup-

pepsykologi


• Trenerprofil: Glasnost og per-estrojka på Åråsen

• Cupfinaleseminaret ´99• Øvelser: To favoritter• Essay: Norsk fotball, en reise i

fortid og nåtid• Forskning: Aerob utholdenhet

og fotballspill• Debatt: 2. divisjon og seriesys-

temet• Årsmøte i NFT• Forslag til nytt seriesystem


• Trenerprofil: Fjordringer med suksess i flate land

• Forebygging av fotballskader• Keeperen: Den mest nødven-

dige på banen• Pedagogisk utfordring:

Ferdighetstrening, eksempel: medtak

• Studietur: Euro 2000 med NFT


• Trenerprofil: Helt Nils Johan• Gjest: Dommerens utfor-

dringer• Tema: Koordinasjonstrening –

sover vi?• Trenerprofil 2: Rett fra levra

hos en av oss• UEFT-symposiet• Ett år med jentefotball• Debatt: Nytt ferdighetsbegrep• Bevegelse er livet


• Trenerprofil 1: Per Mathias Høgmo

• Tema: Norske toppkeepere defensive på innlegg

• Prosjekt: Skaderegistrering i Tippeligaen

• Trenerprofil 2: Spennende 2. divisjonshverdag

• Leserbrev: Mestring og sam-hold

• Debatt: Kvinnekultur i fotbal-len

• NFTs studietur til EM-2000


• Trenarprofil: Håløygjarlen – Terje Skarsfjord

• Ny ferdighetsvideo fra NFF• Cupfinaleseminaret: -Debatt landslagssjefer og

spillestil -Flovik: Spissfabrikken Tromsø -OL-hylling av Høgmo -Sæterdal: Fysisk trening i

fotball -Aabrekk: Ramme og frihet i

angrep• Anders Fægri: NFT hva nå?• Siste fra Hellevik: Over ævne?• Rapport fra UEFT-kongressen• Årsmøte i NFT


• Trenerprofil: Bokseren som fikk fotballbarn

• ”Torpedospiller” – tips fra jugoslavisk fotballkultur

• Utvidet målvaktsrolle: Offen-siv sweeper

• Trener mot dommer?• Dommeren med på trening• Bergen fotballakademi: Ny

type tilbud på videregående skle


• Trenerprofil: Speiderprofilen Bryan King

• Fokus under stress• Skader i Tippeligaen –registre-

ring og tiltak• Samarbeid NFT og NIH• Cupfinaleseminaret• Danmarks Trænerskole Aal-

borg• Men langpasningen er ikke

død• Bokanmeldelse: Fordypning

fotball


• Cupfinaleseminar med Rinus Michels

• Trenerprofil: Morten Larsen• Handlingsplan og økonomi

NFT• Nordlie: NFT som støtte og

korrektiv• Olsen: Gjennombruddshis-

sighet• Jåstad: Breakdownangrepet

er dødt• Mor Theresa i Norway Cup• Duellkraft• En spion ser skrått• Bedre fotball med bedre ut-

holdenhet




• Trenerprofil: Even Pellerud• Cupfinaleseminaret: -Rinus Michels -Høgmo om ferdighetsut-

vikling -Suksesskriterier i 2. divisjon -Workshop´ene• NTG mot NTG i juniorfinalen• Konfliktløsning• Hodet og hjertet• Referat fra NFTs årsmøte


• Trenerprofil: Howard Wilkin-son

• Faca-konferansen: Fra vitens-kap til praksis

• Hvordan lærer vi bort fot-ballferdigheter

• Fotballtennis, sandfotball og putball

• Overgang fra 7 til 11• England til høsten?• Årets unge trener: Pedagog i

kulissene


• Trond Sollied i Club Brugge• Årets viktigste historiebok• Opjordsmoen: Hvordan bli

bedre i Norge?• Kritikk av den autoritære

mekanikk• Duellferdighet – noen ideer• Debatt: Dreier og Morisbak

slår tilbake mot Børrestad• Bokanmeldelse: Rinus Michels


• Rosenborg Spesial! -Nils Arne Eggen: ”Æ kainn

komm plutseli og frøkteli tebake!”

-Juniorlag i skyggen -På lag med skolene -Den tredje mann -An offer You can´t refuse -Skammels teller til 10• Bokanmeldelse: Ola By Rise

har lest NFFs historie – ”Fot-ball!”


• Trenerprofil: Sverre Dreier – trenernes trener

• Willy viser unga• Leserbrev: Stakkars Børrestad!• Hansen om U19-EM og fer-

dighetsgapet• Forebygging av hamstringss-

kader• Brasil – ein verdig og viktig

vinnar!• Husk Cupfinaleseminaret!• Flere idéer duellferdighet


• Trenerprofil: Deilig å være dansk?

• Steen vil trene jenter hos gutta• Fotballforståelse i flere dimen-

sjoner• Spillerutvikling i Roalds øyne• BDFL-kongressen• Talentutvikling og private

skoler• Frigg, Fredskorpset og finter

frå Sør-Amerika• Leserbrev: Utbrent?


Cupfinaleseminaret spesial!• Løft for spiller- og trenerut-

vikling• Hurtigere spillere i fremtiden

• VM i tall• Årets trenere• Talentutvikling 13-16 år• Presse og trenere• Spillerutvikling i FA• Fotballdimensjoner i teori og

praksis• Pasningsdrill• Koordinasjon og hurtighet på tysk• Ikke noe nytt i U19-EM• Stabækstilen• Jenter hos gutta• Krav til indreløper og sideback• Digital fintelekse• Modell for lite land


• Engelsk spillerutvikling• Breddekonferansen 2002• Fotballbibliotek i Mjøndalen• Fotballfabrikken• Fransk spillerutvikling• Kappa med klær til medlem-

mer• PosiCap-verktøy for trenere• Leserinnlegg: Trøndermodellen• Drillo på turné


• Årets trener 2002: Ivar Morten Normark

• Årets unge trener 2002: Dag-Eilev Fagermo

• Institut National du Football• Kretsen bedre enn Vålerenga?• Trenerens møte med agenten• Bokanmeldelser: -Kampen uten ball -Fotballøvelser• Topptrenerforum i Vestfold


• Trenerprofil: Sogndals Svein Bakke

• Lene Mykjåland: Min trenings-uke

• Norsk Clairefontaine?• Høyt eller lavt press?• NFF inn i Cupfinaleseminaret

2003• Hva kjennetegner verdens

beste?• Kåffaverdiene


• Trenerprofil: Svein Hansen, Mandalskameratene

• Fotballskoler - Sommerens eventyr

• Fotballfestivalen 2003 i Lillesand

• Uttak til trener-II kurs • Nytt trenerstudium på Sør-

landet• Studietur til Gøteborg/Ørgryte • Bruk av video i trening og

coaching • Riktig tempo på ballen • «Don’t shoot, I am only the

piano-player • Lederskap i fotball


• Heldigvis har vi Skeid • Fotballakademi i Kristiansand • Gi oss flere som Tom • Ny redaktør • Toppklubbene skal utvikle

toppspillere • Cupfinaleseminaret • NFF informerer • Hamarkamerater med suksess • Min favorittøvelse • Skeid 24 • Hvordan trene og coache

handlingsvalg • Holgersens VGS • Studieturen til London


• Høyere status for fotballpeda-gogen


>>• Fag-arroganse dreper gleden • Dette hadde du ikke fortjent • Åge - rett mann for jobben • NFF informerer • Norge trener et nasjonalt

akademi • Glimt-suksess etter samling i

bånn • Unge norske spillere er ikke

fysisk klare • Badlane keeperen må ta • Ballbesittelse vs. gjennom-

brudd • Korleis hindre fråfallet • Branns fotballgymnas • Årsmøte i NFT • Idiotisk å velge bort 12-åringer


• Gode kolleger gull verdt• Gjenskap entusiasmen• Nytt juridisk støtteapparat• NFF informerer – fotballut-

vikling og prioritering• Vi vant med et spill mange ble

glade i • Studieturen til England• Nasjonalt akademi på Helge-

landsmoen?• Mye å hente på mental trening• Ferdighetsutvikling for

keepere


• Norsk fotball trenger internas-jonale impulser

• Fornem nød i trenerforeninga • Ønsker flere utenlandske tre-

nere til Norge • Tilstrekkelig internasjonalt • Fotball skal spilles - ikke

sparkes • Bedre ungdomsfotball - hvor-

dan? • Norske dommere holder høy

standard • Liten by, stor klubb • Fransk gjestfrihet på sitt beste • NFTs studietur 2004 • Hva bestemmer handlingsvalg

og handlinger • SOS - ny samarbeidspartner

• NTG i Brasil • Er ballbesittelse farlig? • Frigg for fred


• Utdanning og erfaring – ingen motsetninger

• Trives du med årets mote? • Slik spiller AS Monaco • Fransk talentutvikling - best i

Europa? • Landslagsjentene tar trenerut-

danning • Sats på jentene • Velkommen Roy Hodgson • Kurt Hegre hos Tottenham • Spillerutvikling hos IFK Göte-

borg • Spillerutvikling 365 i Horda-

land • Trener - tross sykdom • Slik jobber de i Argentina • Scandic - ny samarbeidspartner • Favorittøvelsen


• 10 gode råd til treneren foran en ny sesong

• Noen har gjort en dårlig jobb • Nå er det Frankrike som

gjelder • Angrepsfotballens mesterskap • God pasningsferdighet - fot-

ballens sjel • Trenerens dilemmaer • Develop the person - develop

the player • La barn være barn • Vellykket tysk trenerkongress • Dette blir en knallhelg • Lag kontra individ • Play like Champions • Trener II-kurs i Molde • Favorittøvelsen


• Kontrakten et svært viktig verktøy for treneren

• Ny standardkontrakt for trenere • SK Brann, Bergens stolthet! • Alle disse kommer - kommer

du også? • Innkalling årsmøte i NFT• NFTs handlingsplan 2005-2007 • Det er lov å være god! • Variasjon viktere enn allsidighet • Trenersamling med franske

impulser • Opplev fransk fotball på nært

hold • Viktig med agenter som kan

fotball • Invitasjon til trenerkurs i

England • Favorittøvelsen


• Respekt for fellesskapet • Vi trenger impulser utenfra • Slik spiller «nye» Norge • Hardt arbeid og ydmykhet i

HamKam • Inne i hodet til en målscorer • Hold fokus på de små oppgavene • Jeg har aldri vært bedre trener

enn nå • Bli trenerkoordinator • Tippeligaen er meget bra • Gjennom sesongen med U17 • Opphør av trenerkontrakter • Trenertur til Liverpool • Bokanmeldelser • Favorittøvelsen


• Opphør av trenerkontrakter • NFT på studietur til Frankrike • Tilbakespill – den store utfor-

dringen • Fra Ullevaal til Ullensaker • NFFs utdanningsstrategi gir

resultater • Innbydelse til Trener-II og

Trener-III kurs • Betydningen av valget • UEFT-symposium • Forbundstrenersamlingern • Jentenes nye trener

• Bokanmeldelser • Favorittøvelsen


• Keeperrollen i EM 2004 • Ungdomstrener - gleder og

utfordringer • På tur med Ringebu-Fåvang FK • Klubben må alltid være viktig-

ere enn treneren • Trenerutdanning i mange

varianter • Ferdighetsutvikling er tingen • Behovet for egenutvikling • Etterutdanningstilbud i

Kristiansand • Medtak og pasningsspill • Juristens hjørne • Favorittøvelsen


• Svennis - erobreren • Vard-akademiet • Leken i sentrum i Real Madrid • Trenerportrett: Tom Nordlie • Samling for toppspillerutviklere • Slik legger du opp den gode

treningen • Bruk fotballkretsene • Europa rundt på jakt etter

impulser • Fotball for Kids • Bokanmeldelse • Juristens hjørne • Favorittøvelsen

nummer 4– 2005les mer om blant annet:

• Trenertur til England • Cupfinaleseminaret • Studietur til Spania • Svenske impulser på Island • Skullerud oppsummerer U19-

EM • Vindbjart – breddeklubb med

ambisjoner • Min drømmetrener • Coachingseminar


• ProffSkolen • NFF informerer • Videoanalyse som verktøy • Fra Kina med utvidet sinn • Juristens hjørne • Favorittøvelsen


• Årets Tom• Godfotarven• Bedre ungdomsfotball• Samdal ut av sporet• Tippeligaen best i Norden• Magiker fra England• Juristens Hjørne• Favorittøvelsen


• Sammen blir vi bedre• Keeperskole i Bergen• Trener II og trener II-kurs• Mental trening• Studiereisen til Spania• Frans Hoek• Nei til kunstgress• Favorittøvelsen


• Bredde viktig fot topp• Fra Skeid til Liverpool• Treneren og ytringsfrihet• Fotballforskning• Fokus på Fair Play• Besøk hos Bolton og Everton• Sats på pasningen• Regelnytt


• Eggen om trenerrollen• Hareide om basisferdigheter• Cartwright om spillerutvikling

•Kontrakter og utgiftsgodt-gjørelse

• Relasjonelle ferdigheter i fotball

• Sats på småspill• Hvor er midtstopperne?• Differensiering i barnefotball


• Juristens hjørne• To verdener – en ball• Debatt: Spillerutvikling• Stadig flere tar kurs• VM-rapport fra Tyskland• Studiereisen


• Liverød: Må bli mer proff• Eggen: Sterk og klar• Nordsteien: Utvikling i RBK• Edel honning• Keeperen i fellesøkta• Utnytt angrepene• Årets trenere• Utviklingen er skremmende• Forsøpling av idretten• Et vitenskaplig argument i

spillestildebatten• Å lage mål: Et blikk på

språkets betydning


• Trenerturen til Tyskland -Schalke 04 – en annerledes

historie -Viktig ungdomsarbeid -tysk trenerutdanning• Går vi glipp av talenter – og

har vi råd til det?• NFTs viktige rolle• Fysisk trening for ungdom


• Besøk hos Everton• Profesjonell ledelse• Om det å være proff• Kunsten å være voksen• Relasjoner• NFF i Argentina


• Hva kan vi lære av Argentina?• Sats ungt• Smålagsspill• Tanker fra Afrika


• Mr. Fotball takker av• Cupfinaleseminar• Dansk utvikling• Viktig jobb• Fysisk testing• Du har rett!• Favorittøvelsen


• Norsk kvinnefotball – etter VM – før OL

• For mange dårlige utlendinger i Tippeligaen

• NFTs årsmøte• Sjela utapå• Toppfotballdebatt• Fire veier mot mål• Moderne ledelse• Gledens teater


• Vi besøker Ajax• Konge i feltet• 10 gode grunner til å tro på

framtida• Trenernes stilling og status• Prestasjoner på bygge videre på• Trenerportrettet: Mons Ivar

Mjelde• NFF og trenerutdanningen• Spillerboka


• Trenerportrettet: Arsene Wenger

• Under Wengers vinger• Sams i Sarpsborg• Spillerutvikling• Hva er viktig i fotball?• IK Start – en utviklingsklubb• Oppdagende læring på feltet• RBK-skolen• Mer og bedre smålagsspill• Argentina i angrep – hva kan

vi lære?• Talentutvikling i idrett• Den nye keeperen• Cupfinaleseminaret


• Talent om gode trenere• Tema barnefotball• Start besøkte Solskjær• Blowin´ in the wind• Brobygging i fotballens Mekka• Kvalitetssjekken – barnefotball• Keepertrening for de yngste• Med flagget på brystet• Nytt og bedre kusrtilbud• Cupfinaleseminaret.no• Hva kjennetegner spissen ved

scoring?


• Trenerportrettet: Ståle Solbakken• Utviklingstrekk og EM-trender


Offisielt Organ fOr i samarbeid med

FOTO: DigiTalspOrT

nr. 2 • aPril 2011 • 25. Årgang

baXterom utvikling

mestringer referansen

barCai forsvar

• Minst skader i toppklubber• Lagspill, læring og ledelse• Fotballens utvikling i Brasil og

Argentina


• Årets trenere• Kontrollforsvar• Trenerturen til England• Hjem med et smil om munnen• Suksess vanskeligere enn

motgang• Kan verdens beste keeper

komme fra Norge?• Keeprtrening i klubb• Breddeklubb med eget akademi• Spill og motspill• Hovedtrener vs sportsdirektør


• Wilbeks hemmelighet• Vålerenga og barna• Skadene kan forebygges• Viktig barne- og ungdomsbud-

skap• Team Finnmark• Starten på en ny innetid• Tekniske problemer


• Drillo-effekten• Unge og gode• Viktig bok om fysikk• Trenerturen til England• Møte med de beste• Forbundstrenersamlingen• Keepertrening


• Jeg og du i 4-5-1• Gledens teater

• Kult med kultur• Studiereisen til Portugal• Fra Zambia til Real Madrid• Styrketrening for bedre spenst

og hurtighet• Keeprtrening• Drillos tankesmie


• Satser på barna• Gull i grønne skoger• Den nye toppfotballsjefen• Toppfotballsenteret• Om utvelgelse• Tema nederlandsk fotball• NFF svikter ikke barna• Fotball og læring• Om relativ alderseffekt• På keeperkongress i München


• Solskjær: La barna få leke• Rehhagel: Sterk og klar• NTFS: Fra good til great• Brølekulturen• Treningsøkta II• Spillerimport og –eksport• Fotballferdigheten• Keepertrening


• Keeperen som spiller• Teiturs helt nye liv• Suksess med SAMS• Vi besøker Portugal• Bedre fotball av forskning?• Forskningsnytt• Om fotballfysiologi• Bevisst strukturvalg• Barnefotballkampanjen• Akademier verden over• Keepertrening• Bjørge Stensbøl om fotball• Trenerforeningens jurister


• Velkommen til barnas 2010• Viking har en plan• The Elverum Way• Nye unorske Norge• Prestasjonsmentalitet – hva

kan vi lære av verdens beste?• Forskningsnytt• Trenerturen• Fotballtreneren i kamelonens

tidsalder• Status på spillerutvikling• En viktig seier i retten• Grodås i Chelsea – ti år etter


• Soltvedt tenker bredt• Gjør de gode best• Fotballsjef med trenerhjerte• Slik er Kleiven blitt kvikk,

sterk og spenstig• 5er fotball – med spillets idé i

spill og kampdimensjonen• Oslo Øst mot Oslo Vest – en

stemningsrapport• Spillerutvikling i Stabæk• Hva er en god coach?• Spillerutvikling i Viking• Forskningsnytt


• Nye tider i LSK• Skarphedin - best fra bygda• Verdens beste spillerut-

viklingsmiljøer• Forskningsnytt• Den kritiske alderen• Slike jenter det vil gamle

Norge ha• Arna Bjørnars jentesatsing• VM og keeperne• Keeperskader• Oppskriften på en vellykket

fotballskole

nummer 5– 2010les mer om blant annet:

• De friske og de rike• Hva lærte VM oss om fotball-

spillet• Forskningsnytt• Siste nytt om høyere trenings-

utdanning• Cupfinaleseminaret 2010• Med Rosenborg til England• Trenerklubben.no• Toppspillere på skolebenken• NFT 25 år• Selvmål av fotballen• Ferdighetsutvikling innen fotball• Vellykket utviklingsmodell• Tre bunnsolide DVDer fra NFF


• Prestasjonsmentalitet• Slik blir Jönssons nye RBK• Nyttig med nett for fremtidens

trener• Oppmuntringstilsynet skaper

humør i Moelven• Slik spiller de fleste av de

beste• Er tidlig spesialisering løsningen?• Tanker fra en påtroppende

trener• Keepertrenerutdanningen• Velkommen til Viking FFO


• Prestasjonsmentalitet – per-sepsjon

• Treneren begrenser utviklingen• De saftigste løpene kommer

bakfra• Treningsmetoder i barnefotball• Barcelona i forsvar• Cupfinaleseminaret• Trenerturen til Liverpool• Juristenes hjørne

25 år med fotballtreneren>>


fotballtreneren spesial #2 2011

Documents