fortetning · eller i tidsskriftets egen ordliste (2). på den annen side får man 12 treff ved...

1
SPRÅKSPALTEN 668 Tidsskr Nor Legeforen nr. 6, 2013; 133 Språkspalten Fortetning 668 … en pussig sammenblanding av lungeforandringer og overbelegg på sengeposter Da jeg studerte, lærte jeg at «fortetning» var noe som ble beskrevet på røntgen thorax, og som pekte i retning av en eller annen form for patologisk forandring, for eksempel et infiltrat, en atelektase eller en tumor. I seg selv er en slik fortetning et uspesifikt begrep, og sier bare at et område har høyere tetthet (det vil si er lysere/hvitere) enn omkringlig- gende, normalt lungevev. På grunn av ordets unøyaktighet må radiologer ofte bruke ulike adjektiver for å si noe om hva man tror for- tetningen skyldes, for eksempel «diffus», «småflekkede» eller «konfluerende», med eller uten en påfølgende konklusjon. Derfor er det kanskje forståelig at ordet ikke er nevnt i for eksempel Medisinsk ordbok (1) eller i Tidsskriftets egen ordliste (2). På den annen side får man 12 treff ved søk i Store medisinske leksikon (3), blant annet i artikler om hørsel, lungekreft, glasslegeme, lunge- ødem, mammografi, prostatakreft og reno- pulmonalt syndrom. Anaximenes I Bokmålsordboka defineres fortetning som kondensasjon (4), det vil si overgang fra gass til væskeform. I tillegg kan fortetning brukes i sammenheng med utbygging av boligområder, i form av tettere bebyggelse. I disse eksemplene gjenspeiler fortetning økt konsentrasjon av henholdsvis molekyler og boliger. Fortetning kan også gjenfinnes i kosmogonisk teori. Den greske filosofen Anaximenes (ca. 500 f.Kr.) argumenterte for at luft var urstoffet, som alle tings opphav, og at de virksomme prinsippene var fortynning og fortetning av luften (5). Korridor Med moderne sykehusdrift har fortetning fått en form for renessanse i helsevesenet. Ved overbelegg, som heller er regelen enn unn- taket ved mange norske sykehus, overskrides den fysiske kapasiteten (det vil si antall sen- geplasser) for en avdeling. Dette håndteres som oftest ved å legge pasienter i korrido- rene. Pasienter i korridor skaper dessverre en del antipati blant politikere og media, og er i tillegg upraktisk for både pasienter og helse- personell. For å unngå (for mange) korridor- pasienter har alle helseforetak blitt pålagt å identifisere ulike tiltak. Et slikt tiltak er å bruke senger i andre avdelinger, slik at en pasient med for eksempel akutt hodepine heller kan ligge i et rom på en infeksjonsme- disinsk avdeling fremfor å ligge i korridoren i en nevrologisk avdeling til en seng i et rom blir ledig der. Et annet viktig tiltak for å unngå overbelegg er fortetning. Ved over- belegg betyr fortetning å legge flere pasienter i samme rom enn det rommet opprinnelig var beregnet for, for eksempel å legge tre pa- sienter i et tomannsrom. Dermed slipper man å bruke korridorene. Selvfølgelig blir det trangere og upraktisk, men man holder i alle fall korridoren åpen og korridorpasientstati- stikken lav. Dermed løser man en vanskelig utford- ring enkelt med et homonym. Så vil det fra tid til annen forekomme at en pasient utsatt for fortetning i sykehus, får påvist en fortet- ning i lungene – dobbelt tragisk. Kashif Waqar Faiz kashiffaiz@gmail.com Nevroklinikken Akershus universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Kashif Waqar Faiz (f. 1978) er seksjonsleder/ overlege og klinisk stipendiat med hjerneslag som forskningsfelt. Ingen oppgitte interessekonflikter. Litteratur 1. Nylenna M. Medisinsk ordbok. 7. utg. Oslo: Kunn- skapsforlaget, 2009. 2. Tidsskrift for Den norske legeforening – Ordliste. http://tidsskriftet.no/Innhold/Forfatterveilednin- gen/Spraak/Ordliste (19.12.2012). 3. Store medisinske leksikon. http://snl.no/ .search?query=fortetning; e=sml; page=1 (19.12.2012). 4. Bokmålsordboka. www.nob-ordbok.uio.no/perl/ ordbok.cgi?OPP=fortetning&ordbok=bokmaal (19.12.2012). 5. Store norske leksikon. http://snl.no/kosmogoni/ filosofi (19.12.2012). Mottatt 19.12. 2012 og godkjent 22.1. 2013. Medisinsk redaktør Raida Ødegaard. Illustrasjon © Stein Løken

Upload: others

Post on 22-Jan-2020

0 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: Fortetning · eller i Tidsskriftets egen ordliste (2). På den annen side får man 12 treff ved søk iStore medisinskeleksikon(3),blantanneti artikler om hørsel, lungekreft, glasslegeme,

SPRÅKSPALTEN

668

Språkspalten

Fortetning 668

… en pussig sammenblanding av lungeforandringer og overbelegg på sengeposter

Da jeg studerte, lærte jeg at «fortetning» varnoe som ble beskrevet på røntgen thorax, ogsom pekte i retning av en eller annen formfor patologisk forandring, for eksempel etinfiltrat, en atelektase eller en tumor. I segselv er en slik fortetning et uspesifikt begrep,og sier bare at et område har høyere tetthet(det vil si er lysere/hvitere) enn omkringlig-gende, normalt lungevev. På grunn av ordetsunøyaktighet må radiologer ofte bruke ulikeadjektiver for å si noe om hva man tror for-tetningen skyldes, for eksempel «diffus»,«småflekkede» eller «konfluerende», medeller uten en påfølgende konklusjon. Derforer det kanskje forståelig at ordet ikke ernevnt i for eksempel Medisinsk ordbok (1)eller i Tidsskriftets egen ordliste (2). På denannen side får man 12 treff ved søk i Storemedisinske leksikon (3), blant annet i artiklerom hørsel, lungekreft, glasslegeme, lunge-ødem, mammografi, prostatakreft og reno-pulmonalt syndrom.

AnaximenesI Bokmålsordboka defineres fortetning somkondensasjon (4), det vil si overgang fragass til væskeform. I tillegg kan fortetningbrukes i sammenheng med utbygging avboligområder, i form av tettere bebyggelse.I disse eksemplene gjenspeiler fortetningøkt konsentrasjon av henholdsvis molekylerog boliger. Fortetning kan også gjenfinnesi kosmogonisk teori. Den greske filosofenAnaximenes (ca. 500 f.Kr.) argumentertefor at luft var urstoffet, som alle tingsopphav, og at de virksomme prinsippenevar fortynning og fortetning av luften (5).

KorridorMed moderne sykehusdrift har fortetning fåtten form for renessanse i helsevesenet. Vedoverbelegg, som heller er regelen enn unn-taket ved mange norske sykehus, overskridesden fysiske kapasiteten (det vil si antall sen-geplasser) for en avdeling. Dette håndteressom oftest ved å legge pasienter i korrido-rene. Pasienter i korridor skaper dessverre endel antipati blant politikere og media, og er itillegg upraktisk for både pasienter og helse-personell. For å unngå (for mange) korridor-pasienter har alle helseforetak blitt pålagtå identifisere ulike tiltak. Et slikt tiltak erå bruke senger i andre avdelinger, slik at en

pasient med for eksempel akutt hodepineheller kan ligge i et rom på en infeksjonsme-disinsk avdeling fremfor å ligge i korridoreni en nevrologisk avdeling til en seng i etrom blir ledig der. Et annet viktig tiltak forå unngå overbelegg er fortetning. Ved over-belegg betyr fortetning å legge flere pasienteri samme rom enn det rommet opprinnelig varberegnet for, for eksempel å legge tre pa-sienter i et tomannsrom. Dermed slipper manå bruke korridorene. Selvfølgelig blir dettrangere og upraktisk, men man holder i allefall korridoren åpen og korridorpasientstati-stikken lav.

Dermed løser man en vanskelig utford-ring enkelt med et homonym. Så vil det fratid til annen forekomme at en pasient utsattfor fortetning i sykehus, får påvist en fortet-ning i lungene – dobbelt tragisk.

Kashif Waqar [email protected] universitetssykehusogInstitutt for klinisk medisinUniversitetet i Oslo

Illustrasjon © Stein Løken

Kashif Waqar Faiz (f. 1978) er seksjonsleder/

overlege og klinisk stipendiat med hjerneslag

som forskningsfelt.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Litteratur1. Nylenna M. Medisinsk ordbok. 7. utg. Oslo: Kunn-

skapsforlaget, 2009.2. Tidsskrift for Den norske legeforening – Ordliste.

http://tidsskriftet.no/Innhold/Forfatterveilednin-gen/Spraak/Ordliste (19.12.2012).

3. Store medisinske leksikon. http://snl.no/.search?query=fortetning; e=sml; page=1 (19.12.2012).

4. Bokmålsordboka. www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=fortetning&ordbok=bokmaal (19.12.2012).

5. Store norske leksikon. http://snl.no/kosmogoni/filosofi (19.12.2012).

Mottatt 19.12. 2012 og godkjent 22.1. 2013. Medisinsk redaktør Raida Ødegaard.

Tidsskr Nor Legeforen nr. 6, 2013; 133