forelesninger i familierett vårsemesteret 2009 professor tone sverdrup

2

Forelesninger i familierettvårsemesteret 2009

professor Tone Sverdrup

Familierett: 6 ganger Arverett: 4 ganger

10 ganger ( 20 timer)

Velkommentil

3

Forelesninger i familierett

I dag gjennomgås: ”Familieretten”, fram til side 121 med hovedvekt på kapitlene § 6 og § 9.

4

Hovedlitteratur

Peter Lødrup og Tone Sverdrup: FAMILIERETTEN, 6. utgave 2009. Alternativt med 5. utgave.Fra nettet:Boken dekker læringskravene. Det stoffet som er satt i petit faller i sin helhet utenfor læringskravet. På enkelte områder går boken noe lenger enn det som kreves - i praksis vil derfor følgende avsnitt dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32.

5

Læringskrav

Det kreves god forståelse av følgende emner: Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om

ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaver. Reglene om ektefellers eierforhold − stiftelse av sameie Delingsreglene ved ekteskapets opphør, herunder

skjevdeling, gjeldsavleggelse og vederlagskrav. Adgangen til å avtale alternative formuesordninger til

ekteskapslovens normalordning. Avtaleinngåelse mellom ektefeller og lemping av avtaler. Oppgjørsreglene når partene har særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske

oppgjøret ved samboerforholdets opphør. Hovedlinjene i rettsforholdet mellom barn og foreldre,

særlig om foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett.

6

Det kreves kjennskap til følgende emner:

• Reglene om ekteskapets inngåelse og oppløsning • Reglene om ektefellers underholdsplikt under og etter

ekteskapet • Bruksrett til bolig

7

Familierett - lover Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) [Partnerskapsloven 30. april 1993 nr. 40 er opphevet] Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) Vergemålsloven 22. april 1927 nr. 3 Adopsjonsloven 28. februar 1986 nr. 8

Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.)Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.)Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.)

8

Rettskildebildet ellers

• Lovforarbeider• Rettspraksis• Litteratur• Reelle hensyn

9

To motstridende hensyn:

Selvstendighet og fellesskap

10

Individhensyn ivaretatt under ekteskapet:

Hustruens eiendom

Mannens eiendom

Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør:

1/21/2

Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene:

gjeldgjeld

Gjeld gjeld

11

NORGE har fått skjevdelingsregelen

SVERIGE, DANMARK, FINLAND (ISLAND)

I dag: Ved ekteskapets opphør

Ektefelle B’s felleseie (giftorätt)Ektefelle As felleseie

(giftorättsgods)

Ektefelle B’s felleseie

Ektefelle A’s felleseie

1/2

1/2

1/2

1/2

Arv, gave, eide før

Arv, gave, eide før ekteskapet

gjeldgjeld

gjeldgjeld

Skapt under ekteskapet

Samlet nettformue

1/2

1/2

1/2

12

Felles ekteskapslov for heterofile og homofile

Ekteskapsloven endret 27. juni 2008. Trådte i kraft 1. januar 2009

Partnerskapsloven er opphevet

•Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden

•Bestående partnerskap fortsetter – regulert av el. § 95

•Men kan - ved enighet - også omgjøres til ekteskap, el. § 95 fjerde ledd

§ 1. KjønnTo personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå

ekteskap.

Tidligere § 1 har blitt ny § 1 a og tidligere § 1 a blir ny § 1 b.

13

•Vilkår for å inngå ekteskap - materielle vilkår: § 1a (18 år), § 3 (nær slekt), § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) m.v. Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse vilkårene ikke er oppfylt.

•Prøving av vilkårene - el. kap. 2

•Vigselen – formelle vilkår §§ 11 og 12

14

Ugyldige ekteskap

Formelt ugyldige: § 16.1

Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3 Rettslig handleevne: § 16.5

Ugyldige ekteskap ”oppløses” ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor ingen deling av formuen.

15

§ 16. Ugyldighet Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet. Kongen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises 5 innen seks måneder etter vigselen. § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne. Det samme kan en hjelpeverge som er oppnevnt etter vergemålsloven 8 § 90 a flg, dersom det faller

innenfor hjelpevergens oppdrag.

16

2. Oppløsning av ekteskapet

Ekteskapet kan oppløses på tre måter:

dødsfall

skilsmisse

oppløsning etter el. § 24.1 og 2 (samme virkninger som skilsmisse)

17

§ 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 . Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 . Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes. En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 . Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

18

2.1 Skilsmisse

Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19:

1.etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21

2.etter samlivsbrudd (to år) § 22

3.direkte etter § 23 (overgrep, tvangsekteskap)

4.direkte etter § 24 tredje ledd

19

Virkningene av skilsmisse

1. Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt

2. Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som nevnt under separasjon.

20

2. 2 Separasjon - § 20

også kalt legal separasjon

må kreves (av den ene eller begge)

ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører

Bortfall av separasjon: § 20.2 ”uten rettsvirkning” hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet. Kortvarige forsøk

21

§20. Separasjon. En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.

§21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

22

Sentrale virkninger av separasjon 1. Gir adgang til senere skilsmisse, jfr. § 21. 2. Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § 57.2 bokstav a. 3. Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8,

jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § 15-1 2. ledd.

4. Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2

5. Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet".

6. Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd.

7. Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

23

§22. Skilsmisse etter samlivsbrudd. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet samlivet har vært brutthar vært brutt i minst to år.

Mer enn bare fraflytting

24

Sentrale virkninger av samlivsbrudd

1. Gir rett til skilsmisse etter to år, § 22 2. Formue og gjeld etter samlivsbrudd tas ikke

med i delingsgrunnlaget, § 60.13. Representasjonsrett bortfaller, jfr. § 41

"under samlivet" 4. Underholdsplikt etter § 38 bortfaller, jfr. §

79, men bidrag kan pålegges etter § 79 annet og tredje ledd.

5. Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

25


Martes felleseie

Peders felleseie


1/21/2

Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene:

gjeldgjeld

Gjeld gjeld

26

Under ekteskapet – mer fellesskap

Martes felleseie Peders felleseie

Ved opphør – mindre fellesskap

I dag: Indirekte bidrag kan gi grunn for eiendomsrett

Husmordommen

I dag: Skjevdelingsregelen gjør at mindre deles

likt

½ ½

27

I dag: Ved ekteskapets opphør

Skjevdelingsregelen

Peders eiendom som er felleseieMartes eiendom

som felleseie

1/21/2

1/2 1/2

Arv, gave, eide før ekteskap

Arv, gave, mv

gjeldgjeldgjeldgjeld

Bare det som er skapt under ekteskapet deles likt

28

BEGREPER

• Felleseie

• Særeie

• Sameie

• Eneeie

• Formuesordning

• Rådighetsdel (brutto og netto)

• Boslodd

29

Familierett og formuerett

To regelsett styrer i familieretten – ekteskapsloven og formuerettslige regler

formuerettsreglene er videreutviklet av Høyesterett og delvis lovfestet i ekteskapsloven § 31 tredje ledd.

Hva eier hver av ektefellene?

Hvor mye får hver ved

delingen ?

Brutto rådighetsdeler =Brutto rådighetsdeler =utgangspunktet for utgangspunktet for delingen delingen

bl. a

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 59

§ 61 § 58

Netto rådig-hetsdel


Martes felleseie Karis felleseie

Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1Netto + Netto: 2 = Halvpart hver, § 58.1

Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeld

Brutto

rådi

ghet

sdel

Brut

to råd

ighe

tsde

l

EKTEPAKT

Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.

- Vet vi nå hvem som eier hytta på Geilo?

Det finnes to formuesordninger: ”felleseie” og ”særeie”

• Lovens normalordning: Felleseie, §58.1, jfr. § 56

• Særeie må avtales (§ 42) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

Felleseie

Nettoformuen skal i utgangpunktet likedeles

viktige verdier deles normalt ikke – blant annet skjevdelingspostene arv og gave – de er likevel ”felleseie”

Hva er særeie?

Særeie:

Formuen deles ikke likt ved opphør, § 42.1

dvs. hver beholder sine eiendeler og sin gjeld

dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

Sameie / EneeieFelleseie / Særeie

”EIERFORHOLDET”

- om tingen eies av begge, eller den ene

”FORMUESORDNINGEN”

- om verdiene kan deles likt ved opphør, eller ikke

Bare i ekteskap

Alm. f

orm

uerett

Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige:

Sameie X X

Eneeie X X

Felleseie Særeie

Ektepakt

Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie

FORMUESORDNING

Ektepakt

Boligen skal være Marte Holms særeie

FORMUESORDNINGEIERFORHOLD

Eierforhold og formuesordning• Eierforhold: Hvem eier hva?

• Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene• Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel hver

• Formuesordning: Skal formuen deles eller ikke ved opphør?

• Felleseie: Nettoformuen deles i utgangspunktet, § 58.1• Særeie: Formuen deles ikke, § 42.1, hver beholder sine

eiendeler og sin gjeld (oppgjør etter eiendomsgrensene)

“Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”.

Definisjonen på særeie i el. § 42 første ledd:

Spørsmål:Betyr det at verdien av en eiendel som er

særeie alltid må gå til den ene av ektefellene?

Særeiebolig i sameie verdt 1.8 mill kr.

Hustruen eier 2/3

Ektemannen eier 1/3

Særeie innebærer oppgjør etter eiendomsgrensene (hver beholder sitt):

Hustruen beholder 2/3 av boligen = 1.2 mill

Ektemann beholder 1/3 av boligen = 0.6 mill

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 59

§ 61 § 58





Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeld

Brutto

rådi

ghet

sdel

Brut

to råd

ighe

tsde

l

45

Flere begreper

• Brutto rådighetsdel: All formue som en ektefelle eier som er felleseie

• Netto rådighetsdel: En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra

• Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. (To betydninger: enten totalbeløpet på skiftet, eller halvparten av netto rådighetsdel)

• Bosloddskrav: Kravet på halvparten av den andres nettoformue ved likedelingen

46

Underholdsplikt under ekteskapet§ 38

• Inntekt og hjemmearbeid er likeverdige former for forsørgelse

• Yter etter evne

• Bare under samlivet, jf. § 79

47

Underholdsbidrag etter samlivet§ 79 flg.

• Behovet må normalt skyldes ekteskapet, § 79

• Utmåles etter evne og behov, § 80

• Normalt tidsbegrenset til 3 år, § 81

Takk for i dag ! Takk for i dag !

Neste gang tar vi for oss:Neste gang tar vi for oss:

RådighetRådighet

GjeldsansvarGjeldsansvar

EierforholdEierforhold

Familierettsboken §§ 10, 11 og 12Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

I dag tar vi for ossI dag tar vi for oss

RådighetRådighet

GjeldsansvarGjeldsansvar

EierforholdEierforhold

Familierettsboken §§ 10, 11 og 12Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Sameie / EneeieFelleseie / Særeie

”EIERFORHOLDET”

- om tingen eies av begge, eller den ene

”FORMUESORDNINGEN”

- om verdiene kan deles likt ved opphør, eller ikke

Bare i ekteskap

Alm. f

orm

uerett

52


Ektefelle A’s felleseieEktefelle B’s felleseie


1/21/2


gjeldgjeld

Gjeld gjeld

Husmordommen


likt

½ ½

53


Ektefelle A’s felleseieEktefelle A’s felleseie

1/21/2


gjeldgjeld

Gjeld gjeld

Husmordommen

½ ½

Ektefellers råderett over eiendeler

Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, § 31.1

Unntak: Krav om samtykke, §§ 32 og 33

Gjelder disse reglene bare for felleseie, eller også for særeie?

§31 §31 Hovedregelen om ektefellers råderett.Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en Ekteskapet medfører ingen begrensning i en

ektefelles rett til å ektefelles rett til å råderåde over det han eller hun eier når over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke dersom ikke noe annet er bestemt.noe annet er bestemt.

Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.

Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. arbeid i hjemmet.

Jf. § 32 og 33.

§32 §32 Råderetten over felles boligRåderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den

andre ektefellen: andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en leie- eller framleieavtale for en eiendomeiendom som brukes som som brukes som felles boligfelles bolig..b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. leieretten til felles bolig er knyttet til.

Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse. skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

§ 33. § 33. Råderetten over vanlig innbo m v.Råderetten over vanlig innbo m v. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre

ektefellen overdra, leie bort eller pantsette ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig vanlig innbo innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. bestemt til bruk for barna.

Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende. tilsvarende.

Uttrykk som trenger tolkning

”råde” = disponere faktisk og rettslig

”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted

”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes

”vanlig” innbo = både et objektivt og subjektiv element

§ § 35. 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.Omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan

den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen.

Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, fikk kunnskap om avtalen, ogog senest innen ett år etter senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeleretter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler. .

Merk

Samtykkereglene begrenser en ektefelles råderett over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom.

Derfor: Fristene for omstøtelse i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

62

Ansvar for gjeld – to former Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. § 40 og § 41

Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal bære gjelden)

63

Gjeldsansvaret utad

Hovedregel:Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40

Suppleres av dekningslovens 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor.

Unntak:Unntak: Representasjonsregelen i § 41

Skattebetalingsloven § 37

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.Jf. § 41 og

skattebet.l § 37.

Dekningsloven § 2-2Dekningsloven § 2-2

Hovedregel om beslagsretten:Hovedregel om beslagsretten:

””Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode i ethvert formuesgode som tilhører skyldnerensom tilhører skyldneren på på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”.annen måte omgjøres i penger”.

Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59

§ 41.§ 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar.ektefellenes ansvar.

En ektefelle kan under samlivet En ektefelle kan under samlivet med ansvar for beggemed ansvar for begge ektefellene inngå ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige vanlige avtaler om det daglige husholdethusholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. hvis ikke noe annet går fram av forholdene.

Hvis den Hvis den andre parten forsto eller burde ha forståttandre parten forsto eller burde ha forstått at at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.

Overfor kreditor

67

§ 41 - ”representasjonsregelen”

Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov

Eks: Kredittkjøp, håndverkertjenester, husleie..

Husk• § 41 gjelder bare ansvaret utad• gjelder bare direkte kredittgivning (ikke

banklån mv.)• ikke kredittkort• rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

68

Gjeldsansvaret innad

Hvem av ektefellene skal i siste instans betale (dekke) gjelden?

69

Gjeldsansvar innad krever et

særskilt rettsgrunnlag

Saml. § 9

(El. § 38)

Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666Avtalekonstruksjonen forlatt?

AvtaleLov

70

Rt. 1990 s. 1226 (dissens 3-2)

• Mannen hadde tatt opp lån og alene undertegnet gjeldsbrevet. Lånene var benyttet til hans lastebilforretning og felles hushold.

• Kona hadde undertegnet i rubrikken for ”skyldner” på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt.

• Hvem var ansvarlig innad for lånet?

71

Flertallet fant at begge var ansvarlig innad. Ektefellene hadde hatt en felles økonomi, ”dradd lasset sammen”. Lånet hadde også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter ”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”.

Mindretallet mente at mannen hadde hatt hånd om økonomien i ekteskapet, lite av felles drøftelser, hustruen skrevet under på det han ba henne om. Derfor kunne man ikke si ”at ektefellene har vært sammen om låneopptak, og at forutsetningen mellom dem har vært at begge ektefeller skulle hefte personlig for gjelden eller del av denne.”

72

Rt. 1996 s. 1666. Faktum: Mannen hadde opptatt lån for å

avslutte oppussingen av det felles hjem.

HR kom enstemmig til at hustruen innad heftet for halvparten.

Hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin eierandel, og hun var kjent med at ytterligere lån var nødvendig for at oppussingen kunne bli ferdig. Hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av en verdistigning.

73

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?

Momenter•Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket?•Er lånet benyttet til felles beste?•Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? •Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad?•Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats •Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?• osv..

74


Ektefelle A’s felleseieEktefelle B’s felleseie

1/21/2


gjeldgjeld

Gjeld gjeld

Husmordommen

½ ½

Eierforhold

Hvordan bestemmer man hvem som eier hva i ekteskapet?

Trenger vi egentlig å vite hvem av ektefellene som eier de enkelte eiendelene?

• Eierforholdet bestemmer råderetten under ekteskapet

• Eierforholdet danner utgangspunktet for delingen ved opphør (felleseie), dvs. bestemmer størrelsen på ”brutto rådighetsdel” (BR)

Men har størrelsen på BR i praksis så stor betydning? Felleseiet skal jo

deles likt uansett?

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 59

§ 61 § 58




Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1

Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeld

Brutto

rådi

ghet

sdel

Brut

to råd

ighe

tsde

l

Eierforhold har størst betydning:Eierforhold har størst betydning:

• Ved kreditorbeslag, jfr. deknl. § 2-2Ved kreditorbeslag, jfr. deknl. § 2-2

• Ved særeieVed særeie

• I samboerforholdI samboerforhold

Eierforholdet har også betydning forEierforholdet har også betydning for• Rådigheten under ekteskapet, § 31.1Rådigheten under ekteskapet, § 31.1

• Naturalutleggsretten el. § 66Naturalutleggsretten el. § 66

• Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen

• Skjevdelingen, § 59.1, ”hadde da ekteskapet Skjevdelingen, § 59.1, ”hadde da ekteskapet ble inngått”ble inngått”

• Verdsettingstidspunkt § 69.2 Verdsettingstidspunkt § 69.2

• Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”

Fastlegging av eierforholdet

• De reelle eierforhold er avgjørende

• Avtalefrihet om eierforholdet

Eiendeler ervervet ved arv eller gave:

Tolkning av gaveløftet eller testamentet

HVIS IKKE UTRYKKELIG AVTALE:

Eiendeler ervervet ved kjøp og annet avtaleerverv:

Utgangspunkt: Avtaleparten er eier

Ved kjøp av eiendeler til felles personlig bruk:

Dersom begge bidrar direkte, vil eiendelen ofte bli i sameie: Presumsjon for (stilltiende) avtale om sameie.

Selv om bare den ene har bidratt direkte, , kan den andre bli medeier ved å yte kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet.indirekte bidrag til ervervet.

Vi får dermed tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie:

Bestemmelse fra tredjemann Avtale mellom partenePartenes bidrag til ervervet

DeklaratoriskDeklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.særegent for ekteskap og samboerforhold.

§31§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles

rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.


Ved vurderingen av hvem som har ervervet Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige felles personlige brukbruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt , som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmetpå en ektefelles arbeid i hjemmet. .

Stiftelsesvurderingen

To vilkår:

1. Begge må ha ytet bidrag

2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene.

direkte

indirekte

Hjemmearbeid §31.3

Forbruksutgifter

Hvorvidt sameie er stiftet beror på en Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurderingskjønnsmessig helhetsvurdering

Andre karakteristiske trekk

• Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk

• Samme vurdering ved felleseie, særeie og ugift samliv

• Samme vurdering ved kreditorbeslag som ved samlivets opphør

• Det skal ”atskillig til” for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie, Rt. 1999 s. 177.

• Det går en nedre grense for hvor lite bidrag som kan stifte sameie

§31§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles

rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.


Ved vurderingen av hvem som har ervervet Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige felles personlige brukbruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt , som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmetpå en ektefelles arbeid i hjemmet. .

Indirekte bidrag - grunntankenIndirekte bidrag - grunntanken

Bidratt (medvirket) ved å • frigjøre tid eller kapital ved å ta mer enn sin del av

konsumoppgavene, og

•den muliggjorte innsatsen må ha kommet den muliggjorte innsatsen må ha kommet anskaffelsen til gode anskaffelsen til gode

El. § 31. 3 lovfester Rt. 1975 s. 220 ”Husmordommen”

• Faktum: Mannen hadde bygget boligen – dels som selvbygger og nedbetalt boliglån. Kona var hjemme med små barn.

• Problemet: ”Avgjørelsen vil avhenge av om og i hvilken utstrekning hustruens arbeid i hjemmet skal tillegges betydning…”.

• Enighet om byggingen – familiens bolig. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s. 226-227).

Stiftelsesvurderingen i praksisStiftelsesvurderingen i praksis

1.1. Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte Først klarlegge hvem som har ytet alle direkte bidragbidrag

2.2. Dernest spørre om den andre har muliggjort Dernest spørre om den andre har muliggjort noen av de direkte bidragene:noen av de direkte bidragene:

ved å ta mer enn sin delved å ta mer enn sin delav hjemmearbeid og/eller av hjemmearbeid og/eller forbruksutgifter forbruksutgifter

Husk: En skjønnsmessig - og ikke en Husk: En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig – vurderingregnskapsmessig – vurdering

Første steg: Hvem har bidratt direkte ?•Mannen betaler boliglån, mens•kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder

Mannen har bidratt 100 % direkte

Mannens nedbetaling av lånet

Boligen er fullt ut lånefinansiert:

Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ?•Mannen betaler boliglån, mens•kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder

Kvinnen har medvirket til nedbetalingen

Mannen har reelt bidratt med 50%

Kvinnen har reelt bidratt med 50%

Mannens nedbetaling av lån

Eks. II Boligen er finansiert ved arveinnskudd og lån:

•Mannen skyter inn 20% arv•Mannen betaler boliglånet, mens •Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder

Mannen:20 % arv

Mannen: 40 %

Kvinnen: 40 %

Mannen har reelt bidratt med 60%

Kvinnen har reelt bidratt med 40%

Rt. 2006 s. 833• En ektepakt bestemte at boligen skulle være

mannens særeie. Hvis hun ville vært medeier uten avtalen, ville lemping etter el. § 46.2 være nærliggende.

• Mannen skjøt inn ca. 10 prosent av boligens verdi, tok opp lånene og nedbetalte mesteparten. Fikk tomt billig av kommunen

• Ekteskapets varighet var 17 år pluss 5 år som samboere. Ett barn. Kona arbeidet halv dag, og utførte det vesentlige av hus- og omsorgsarbeidet. Hennes inntekt gikk til familiens forbruk

• HRs flertall kom til at boligen ville ha vært i sameie mellom dem hvis ikke det var bestemt i ektepakt at den skulle være mannens. Avtalen ble derfor lempet – hun fikk 300 000 kr.– Mindretallet uttalte at hennes arbeidsinnsats i hjemmet har

ikke hatt et slikt omfang at hun kan anses for medeier.

99

Velkommen!

I dag tar vi for oss kap. § 13, 14, 15 og 24.

100

Hva er forskjellen på felleseie og særeie?

Felleseie: verdiene deles ved opphør

Særeie: eierne tar sitt ved opphør

Under ekteskapet: Ingen forskjell (bortsett fra § 34 og § 37)

Ektepakt


FORMUESORDNING

Ektepakt



Lånefinansierte eiendelerLånefinansierte eiendeler

Hvis lånet er nedbetalt

Hvem bidro – direkte eller indirekte til nedbetalingen?

Lånefinansierte eiendelerLånefinansierte eiendeler

Hvis hele eller deler av lånet står ubetalt :Den som i siste instans skal bære lånet må normalt få en eierandel som motsvarer dette interne låneansvaret. M.a.o – det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag Men gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et særskilt rettsgrunnlag.



Saml. § 9

(El. § 38)

Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666Avtalekonstruksjonen forlatt?

AvtaleLov

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?

Momenter:•Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket?•Er lånet benyttet til felles beste?•Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? •Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad?•Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats •Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt?• osv..

Eierandelens størrelse

Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag

Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2.

Eksempler: arv eller gave

beskjedent hjemmearbeid spesielt høy inntekt

108

1.1. Formuerettslige avtalerFormuerettslige avtaler Eks: kjøpsavtaler, gaver , leie..

2.2. Familierettslige avtalerFamilierettslige avtalerAvtaler om formuesordningen (kap. 9)Avtaler om skifteoppgjøret (§65) Avtaler om underholdsbidrag…

Økonomiske avtaler

109

2. Familierettslige avtaler2. Familierettslige avtaler2.1 Avtaler om skifteoppgjøret, el. §65: (FrihetFrihet mht. form og innhold)

2.2. Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) , el. kap. 9: (BundetBundet i form og innhold)

Spørsmål:Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør. Hva er forskjellen på de to avtaletypene?

110

• Husk: Lovens normalordning: Felleseie, dvs. i likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet.

2.2 Avtaler om formuesordningen2.2 Avtaler om formuesordningen(dvs. avtaler om særeie mv.)(dvs. avtaler om særeie mv.)

•Særeie (hver beholder sitt) må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

•Formuesordningen har bare betydning ved økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap

111

Bør ektefeller kunne avtale alternativer til lovens normalordning?

• Forskjellige delingsregler ved skilsmisse og død?

• Argumenter for og imot en omfattende avtalefrihet

• Gjeldende rett – grunnsynspunkter

112

• El. kapittel 9: Avtaler om formuesordning er bundet i form og innhold.

forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør

•Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form.

113

Ekteskapslovens alternativer

§ 42 Særeie og skilsmissesæreie

§ 43 Uskifte med særeiejfr. al. § 26

§ 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 første og tredje ledd

§ 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk)

§ 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

114

§ 42. § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

115

1. ledd• Hovedregelen om særeie – helt (fullstendig) særeie

2. ledd• Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt

etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie….)• Tidsbegrenset særeie• Betinget av ingen livsarvinger

3. ledd• Særeie i live, felleseie ved død: ”skilsmissesæreie”

§ 42

116

Vurder om særeie nødvendig:• Dersom det bare er ”inngangsformuen” og senere arv/

gave, som man ikke vil dele likt, holder det kanskje med felleseie, jf. skjevdelingsregelen i el. § 59 første ledd.

•Dog noen forskjeller mellom særeie og skjevdeling, bla.:•Ved skjevdeling får man ikke alltid hele verdistigningen, jf Rt. 2002 s. 1596•Hvis den ene forøker den andres formue, er man sikret disse verdiene ved skjevdeling •Unntakene i § 59 2. og 3. ledd gjelder bare ved skjevdeling •Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, og midlene deles likt ved skifte av uskifteboet, el, § 77

117

Hvorfor avtale særeiesæreie?

• Er særeie nødvendig for å unngå kreditorbeslag?

NEI (særeie angår delingen ved opphør, ikke eierforholdet)

Eks. Særeie kombinert med gave: Pliktdelsreglene hindrer kona i å arve boligen eller sitte i uskifte med mannens særkullsbarn. Derfor gir han boligen til kona og gjør den til særeie

Eks. Fullstendig særeie: Hvis man har særkullsbarn, og ønsker at egen formue skal gå til egne barn

118

Hvem passer særeie best for?

• Ektepar med særkullsbarn – fordi man ønsker at egen formue – ev. til slutt – skal gå til egne barn.

•Ektefelle med bedrift/store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet.

119

Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død.

Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene.

Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie.

120

§ 42. § 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

121

Særeie i live, felleseie ved død• Bare for den enes formue• Bare hvis en bestemt dør først• Bare for deler av formuen• Tidsbegrenset/betinget av ingen livsarvinger • Valgfrihet for lengstlevende iflg. siste pkt.

§ 42 tredje ledd - ”skilsmissesæreie”

122

Kan man sitte i uskifte med særeie?

I utgangspunktet NEI, iflg. arveloven § 9

124

§ 43.§ 43. Rett til uskifte med formue som er særeie. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42. Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt. Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen. Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

126

Et ønske om mer likedeling: § 44

Prinsippet

• Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles – helt eller delvis

• Merk: Avtaler etter § 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre.

127

§44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.

Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

128

Ektepakt

Alt vi begge eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra

boligen i Brobekkveien 7 som skal være felleseie

Peder Ås Lars Kirkerud

Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og ble i sin tid arvet av Peder.

Skal den deles likt ved opphøret ?

129

Rt. 2008 s. 769 (avsnitt 50)”En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil

regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.”….

(avsnitt 51) ”I Familieretten på side 178 stiller Lødrup/ Sverdrup seg åpne for at selv om unntaket fra skjevdeling ikke følger direkte av ektepakten, må dette kunne følge av en tolking av den. Som eksempel nevnes det tilfellet at det foreligger dokumentasjon på at når en ektefelle ikke gikk med på et fullstendig særeie, men at enkelte eiendeler skulle være felleseie, var det nettopp på grunn av den fordel en likedeling av felleseiet ville gi. Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning.

130

Eksempler på ordninger som ikke kan avtales:• Ikke brøk av ektefellenes samlede formue som særeie (for da vet man ikke hvem dette særeiet tilhører)

• Det motsatte av § 42.3 – felleseie i live/ særeie ved død (fordi det ikke er ett av alternativene i kap. 9) • Tidsbegrenset felleseie (ikke angitt som alternativ i kap. 9) Andre vilkår.

• Tilbakekjøpsrett av bolig, se Rt. 2006 s. 168. • og mange flere…

Kanskje tillatt:

Gradvis nedtrapping av særeie, dvs. flere tidsgrenser. (ordlyden i § 42.2 er uklar)

134

Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2

Skifteavtaler: el. § 65

Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36

Lemping av avtalerLemping av avtaler

Merk

Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og skifteavtaler

135

§ 46§ 46. Omgjøring og lemping av avtaler. Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt. En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke vil virke urimeligurimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

136

§ 46.2 ”virke urimelig” § 46.2 ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36

dvs. terskelen for lemping ligger høytligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt. 1999 s.

718

Mao: målestokken er normalt partenes rådighetsdeler/innsats, og ikke lovens delingsregler.

En ektepakt som bare gjør rådighetsdelene til hver av ektefellenes særeie skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt. 1999 s. 718 og Rt. 2006 s. 833

137

Rt. 1999 s. 718

• Faktum

• Rettens vurdering

• Resultat

138

Rt. 2006 s. 833

• Kona krevde at ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, ble satt til side etter § 46 annet ledd.

• HR dissens 3-2

• Flertallet: K skal ha 300 000.

• Sentralt for flertallet at boligen ville vært i sameie dersom avtalen ikke var inngått. Mindretallet uenig i det.

139

Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig”Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig”

• Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36

dvs. terskelen for lemping ligger høyt

• Målestokk: Se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene), Rt. 2001 s. 716.

• Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt. 1990 s. 1099 (fått boligen 30 % under takst)

140

Disposisjoner som krever ektepakt

• Avtaler om formuesordningen m.v. §§ 42 – 46.1

• Gaver, § 50

• Skjerpet særeie, § 37

• Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie, § 49

141

§ 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

142

§ 55. Tinglysing.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

144

• Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf. § 54.3.

• Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. § 55. Hvorfor?

Ektepaktskjemaet (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning.

Når kreves tinglysning av ektepakt?

145

• Formkrav i el. § 50.1 – Hovedregel: Krav om ektepakt – Unntak: Vanlige gaver, underhold mv.

• Materiell skranke el. § 50.2 – Gi bort fremtidig erverv

Gaver mellom ektefeller

Hva er en gave ?

Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren.

146

• Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning

• Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52

• Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2

Gaver – hva kan kreditor gjøre?

Dekningsloven (59/1984)§ 5-2 Gaver Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes. Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet. Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet. ….……….……….

151

Velkommen

I dag gjennomgår vi

”Familieretten” §§ 17, 18 og 19.

152


Ektefelle A’s felleseie

Ektefelle B’s felleseie


1/21/2

Grunntanken bak de nordiske ekteskapslover:

gjeldgjeld

Gjeld gjeld

153


Ektefelle A’s felleseie Ektefelle B’s felleseie


1/21/2

I dag: Indirekte bidrag kan gi grunnlag for eiendomsrett

gjeldgjeld

Gjeld gjeld

el. § 31 tredje ledd


likt

½ ½

154

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 59

§ 61 § 58

Martesfelleseie

Pedersfelleseie

(Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver

Netto rådighetsdel

Netto rådighetsdel

Skjevdeling

§ 59Forloddskrav

§ 61Gjeld§ 58

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 59

§ 61 § 58

Nettorådighetsdel

Netto

Marte Kari

Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1Netto + Netto : 2 = Halvpart hver, § 58.1ev. justere for vederlagskrav ev. justere for vederlagskrav

Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeld

(§ 60, § 69)

I. DI. Det verdimessige oppgjøret

156

Skifteoppgjørets to deler

1. Hvor store verdier? (§ 60, § 69) §61, §59, § 58, § 63

2. Hvilke eiendeler? § 61, § 66, § 67, § 71

+ - Avregning § 70.1

157

Finne størrelsen på brutto rådighetsdel

1. Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med § 60

2. Verdsettelsesprinsipp: § 69 første ledd

3. Verdsettelsestidspunkt: § 69 annet ledd

158

§ 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret.

Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

159

§ 69. Verdsettelsen.

Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen.

Rt. 2001 s. 360: omfatter også avtaletilfellene

Rt. 2001 s. 360: den formelle

utlodning

Rt. 2008 s. 627: bindende

avtale, men hva skal til?

160

Rt. 2001 s. 360gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: ● § 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene ● uttrykket ”utlodningstidspunktet” betyr den

formelle utlodning/delutlodning

Rt. 2008 s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at:

utrykket ”bestemt” er når ”avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres”. Uklart hvor mye som skal til i praksis

161

§61. Særskilte unntak fra delingen. Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt.

b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

163

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats.

e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan

kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 59

§ 61 § 58

Nettorådighetsdel

Netto


Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeld

(§ 60, § 69)


165

Skjevdeling

Hva er det?

Hvorfor har vi det?

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i

første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

167

SKJEVDELING - § 59 FØRSTE LEDD TO HOVEDVILKÅR:

1. Ektefellen må ha hatt midler - da ekteskapet ble inngått - senere ervervet ved arv- eller ved gave fra andre enn ektefellen 2. Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene.

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i

første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

169

•Anvendelsesområde: Både ved skilsmisse/separasjon og ved død. Men ikke ved skifte av et uskiftebo, jfr. el. § 77 første ledd.

•Verdiregel – det er et pengebeløp som unntas fra deling etter § 59 - ikke eiendeler. •Må utøves i egen rådighetsdel, jfr. Rt. 2001 s. 1434

•Nettovurdering opprinnelig gjeld trekkes fra.

•Skjevdeling må kreves.

Eksempel 1 på nettovurdering

Kona arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr. 800 000.

800 000 er derfor likedelingsmidler

200 000 skjevdelings-midler

Skjevdelingsmidler: 200 000

Likedelingsmidler: 800 000

171

Eks. 2 på nettovurdering

Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen:

Leilighet (nedbetalt) verdt kr. 300 000 En studiegjeld på kr. 250 000 Skjevdelingsposten blir da kr 50 000

172

Eksempel 3 på nettovurdering

Ektemannen hadde ved ekteskapsinngåelsen:

Leilighet (nedbetalt) verdt kr. 300 000 En studiegjeld på kr. 350 000 Skjevdelingskravet blir da på 0

Men hvis leiligheten senere stiger i verdi til mer enn kr 350 000, vil det overskytende antakelig kunne skjevdeles.

173

Kriteriet ”kan føres tilbake til”

gir uttrykk for et ombytningsprinsipp (og ikke noen differansevurdering)

174

TYPETILFELLER a. De opprinnelige verdiene er i behold. Det foreligger rett til skjevdeling. (Men kravets

størrelse kan by på problemer dersom eiendelen har sunket/steget i verdi)

b. De opprinnelige verdiene er ombyttet Ombytning gir også rett til skjevdeling. (Men ved

mange ombyttinger kan det lettere oppstå tvil om faktum - det er noe annet)

c. Skjevdelingsmidlene er forbrukt Her er skjevdelingsretten tapt, Rt. 2001 s. 1434

175

d. Skjevdelingsmidlene benyttes til nedbetaling av gjeld

To situasjoner:(1) Lånebeløpet har finansiert eiendeler som er i behold hos ektefellen. Skjevdelingsretten er i behold

(2) Lånebeløpet er forbrukt Normalt bør skjevdelingsretten være tapt.

e. Avkastning av skjevdelingsmidler

Avkastning, for eksempel renter på en arvet bankkonto, utbytte på aksjer, skal antakelig skjevdeles.

176

Bevisbyrden - ”klart”

Den som krever skjevdeling har bevisbyrden for at verdier som er i boet i dag, faktisk stammer fra arv, gave m.v.

Det kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt

Hvilke krav skal stilles til den konkrete identifikasjonen av verdier?

•Den konkete pengestrømmen må ikke alltid følges.•Lønn og arv inn på samme konto, hvilke kroner ligger igjen?

177

Bevisvurderingen

Sitat NOU s. 83-83, gjengitt i Rt. 2001 s. 1434:

”Hvor det hersker uklarhet omkring de faktiske forhold, eller hvor en rekonstruksjon av eiendelenes skjebne ikke lar seg gjennomføre, må man falle tilbake på likedelingsregelen eller en skjønnsmessig skjevdeling.” (uthevet her).

178

KAN VERDISTIGNING SKJEVDELES?

179

I Verdiøkningen skyldes innsatsinnsats under ekteskapet f.eks. påkostninger og restaureringer

Kan slik verdiøkning ”føres tilbake til” arv, gave?

Nei – derfor ingen skjevdeling (bortsett fra hvis verdiøkningen er finansiert ved skjevdelingsmidler)

180

II Verdiøkningen skyldes markedet

a. Hele eiendelen er finansiert med skjevdelingsmidlerHele verdistigningen kan klart føres tilbake til arv, gave m.v. og kan derfor skjevdeles.

b. Både arvemidler og lønn brukes til anskaffelsen

Forholdsmessig del av eiendelens verdi skjevdeles

c. Eiendel bringes inn eller arves med påhefte av gjeld En forholdsmessig del av eiendelens verdi skal skjevdeles iflg. Rt. 2002 s. 1596.

181

Egenkapital ved ekteskapsinng. Lånefinansiert ved ekteskapsinngåelsen

48,3 % 51,7 %

Verdi-

stigning

Rt. 2002 s. 1596

Ved ekteskapsinngåelsen var 48,3 % av konas hus nedbetalt.

Skjevdele

s

Tvisten gjaldt om denne delen av verdistigningen skulle skjevdeles

Resultat: Likedeles

182

Oppgave

• Kona eide hus verdt 1 mill kroner ved ekteskapsinngåelsen Gjelden var den gang på kr. 800 000

• Huset har nå steget til 1.6 mill kr.

Spørsmål 1: Hvor stort er hennes skjevdelingskrav?

183

Verdistigning: 600 000

Opprinnelig verdi: 1 mill

2/10 av nåverdi=

kr. 320 000, kan

skjevdeles

8/10 av nåverdi= kr.1.280 000

Huset har nå steget til 1.6 mill kr, hvor mye kan hun skjevdele?

(Likedeles, jf Rt. 2002 s. 1596)

Skjevdeles

Likedeles

184

Spørsmål 2

Samme faktum, men kona hadde også et studielån på kr. 90 000, da hun giftet seg – hvor stort blir skjevdelingskravet da?

(Trenger du å vite om studielånet er nedbetalt under ekteskapet eller ikke, for å besvare spørsmålet?)

185

Skjevdelingskravet

Boligen 2/10 av 1.6 mill kr. 320 000

- Studielånet kr 90 000

Skjevdelingskrav § 59.1 kr. 230 000

Studielånet går IKKE inn i denne brøken.

186

d. Skjevdelingsmidler brukt til nedbetaling av gjeld som i sin tid finansierte en eiendom

Eksempel: gammelt boliglån nedbetales med arvemidler. Kan senere verdistigning på eiendelen skjevdeles?

Rt. 2008 s. 769

Nei. Men arvebeløpet som ble brukt til nedbetaling kan inflasjonsjusteres.

187

Verdifall

Bare nåverdien av eiendelen finnes igjen på ektefellens rådighetsdel, jfr. § 69.1

Hvis eiendelen er delvis finansiert med arv: Verdifallet fordeles forholdsmessig, sml. Rt. 2002 s. 1596.

188

Unntakene i § 59 annet og tredje ledd

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

190

Innskrenket skjevdelingsrett etter § 59 annet ledd

"åpenbart urimelig"

I Rt. 1999 s. 177 uttaler HR at det følger av ordlyd og forarbeider at bestemmelsen ”er ment som en ”snever unntaksregel”. Gjentatt i Rt. 2002 s. 1596.

191

Det økonomiske resultatet sett i relasjon til:

•ekteskapets varighet Nevnt i loven. Rt. 1999 s. 177 uttaler retten at ekteskapets varighet på 10 år ikke kan ha betydning i noen retning.

•innsatsNevnt i loven

•behovEktefellenes behov for midler - deres økonomiske fremtidsutsikter

•Arvingene må tåle unntak i større grad enn gjenlevende ektefelle, jfr Ot.prp. nr. 28 s. 69

•Arv og gave kort tid før ekteskapets oppløsing taler mot å gjøre unntak.• •

192

Noen "urimeligheter" er mer permanent innbygget i første ledd:

•Den ene får holde utenfor delingen verdier som stammer fra den andres innsats i samboerperioden.

•Ingen formuesoppbygging under ekteskapet, fordi den ene brakte med seg nedbetalt bolig, hytte, bil inn i ekteskapet. Ingen foranledning til å spare/investere under ekteskapet. Dermed risikerer den ene å gå tomhendt ut av langvarige ekteskap

•Tilfeldig om arven forbrukes eller investeres Eks: Arv benyttes til nedbetaling av studielån og ikke boliglån, fordi studielånet har høyest rente

193

Utvidet rett til skjevdeling i § 59 tredje ledd hvis "sterke grunner" foreligger.

Det skal mer til enn etter annet ledd Rt. 2002 s. 1596

Noen typetilfeller: •Den enes midler deles, den andres ikke (særeie). •Ektefellen kan vanskelig forsørge seg og den andre holder pensjonsrettigheter utenfor delingen. •Den ene får trekke fra stor studiegjeld fra før ekteskapet •Kapitalen er bundet i næringsvirksomhet, og likedeling vil føre til økonomiske problemer, se NOU s. 79-80

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 59

§ 61 § 58

Netto Netto

Martin Peder


Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeld

(§ 60, § 69)

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke

holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt utfullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av

eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.

b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.

c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

• Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) etter el. § 58 innebærer at hver av ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til likedeling til dekning av gjelden.

• Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld.

• Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd

• El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes

GJELDSAVLEGGELSE - § 58

§ 58 første ledd

”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter

forholdet mellom ektefellene.”

Merk: § 58 1. ledd siste punktum gir ingen selvstendig hjemmel

for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

utad solidarisk ansvarlige ansvaret innad

To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58:

• Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp. (Unntaksfritt prinsipp)

• Kanaliseringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i – kanaliseres (tilordnes) – den hovedtypen av midler som den er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

Det første veiskillet i § 58:Det første veiskillet i § 58:

En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd

202


En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt utfullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger

av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.



enten

eller

203

Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles

Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld

§ 58 annet ledd

204

Hva hvis lånet er brukt til å kjøpe en pensjonsforsikring som holdes

utenfor delingen?

Skal lånet likevel kunne trekkes fra i likedelingsmidlene etter § 58 annet ledd?

205


En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen , kan i sin del fullt utfullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller

påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.



etter § 59

206

Merk at pensjonsrettigheter mv. (§ 61 b og c) ikke skal benyttes til gjeldsavleggelse

Men vederlagskrav etter § 63 da kan være aktuelt

207



En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger

av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.



enten

eller

Kanaliseringsprinsippet i tredje ledd

• Er gjelden benyttet til erverv eller påkostning av verdier som– likedeles? bokstav a: – ikke deles? bokstav b:

• Eller er det ”annen gjeld”

Trekkes fra på skiftet

Ikke med på skiftet

Så sant særeie/ skjevdelingsmidlene

strekker til

bokstav c

209

Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt:

• § 58 tredje ledd bokstav a:bokstav a:

Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles

• § 58 tredje ledd bokstav bbokstav b: :

Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden.

Merk: Det skal heller ikke gjøres fradrag i selve pensjonsrettighetene etter tredje ledd - ”tilsvarende” viser til særeie/skjevdelingsmidlene

§ 58 tredje ledd

210

Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler:

Gjelden er jo allerede trukket fra før skjevdelingskravet beregnes

Derfor: gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § 58 3. bokstav a, for denne delen av hytta er likedelingsmidler.

Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling

Arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr. 800 000.

Skjevdelingskravet er da på kr. 200 000 (opprinnelig gjeld trekkes fra)

800 000 kr er da

likedelingsmidler

200 000 i skjevdeling

smidler

Ev. restgjeld trekkes fra etter § 58 3. a

200 000 skjevdeles

Likedelingsmidler: 800 000

Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill

Opprinnelig gjeld på huset 800 000

450 000 nedbetalt450 000 nedbetalt

350 000 restgjeld på skiftet350 000 restgjeld på skiftet

Gjeldsavleggelse kr. 350 000 § 58. 3. a

- Gjeld § 58.3. a 350 000

= Netto rådighetsdel: 450 000

1/5 4/5

Vi ser av eksempelet at gjelden har Vi ser av eksempelet at gjelden har relevans på relevans på to helt forskjelligeto helt forskjellige måter: måter: 1. 1. Opprinnelig gjeldOpprinnelig gjeld må bringes på det rene for å finne må bringes på det rene for å finne

ut ut størrelsen på skjevdelingskravetstørrelsen på skjevdelingskravet etter § 59 – det er etter § 59 – det er jo et nettokravjo et nettokrav

2. 2. Restgjelden Restgjelden på skiftetidspunktet og spørsmålet om på skiftetidspunktet og spørsmålet om hvor mye som skal hvor mye som skal trekkes fra etter § 58trekkes fra etter § 58..

215



En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller

påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.



§ 58 tredje ledd bokstav c:

”Annen gjeld” eks.: studiegjeld som går til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv.

”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet.

netto likedelingsmidler netto likedelingsmidler + netto særeie+ skjevdelingsmidler

Poenget med brøken

• Forbruksgjelden skal belastes rettferdig mellom midler som likedeles og midler som holdes utenfor delingen

• Da må vi vite hvor stor brøk likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier

• Det er bare denne brøkdelen av forbruksgjelden som trekkes fra i likedelingsmidlene på skiftet

218

Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c

Mannen har• Bolig som er felleseie: kr. 800 000• Hytte som er særeie: kr. 400 000

• Studielån kr. 100 000

Kr. 100 000 x 800 000 = 8 = 800 000 + 400 000 12

kr . 66 000 av studielånet kan trekkes fra på

skiftet

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 59

§ 61 § 58

Marte Peder

(Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver

Netto

Netto

Skjevdeling

§ 59Forloddskrav

§ 61Gjeld§ 58

I. Det verdimessige oppgjøret

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

VEDERLAGSKRAVVEDERLAGSKRAV

1. Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til forøkelse av eget særeie mv. § 63.1.1 Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1.2: Skjønn

(Rt. 2000 s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 : Skjønn

Rt. 2002 s. 648

2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b, c

Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, dvs. skjønn.

3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73Utrykket ”kan tilkjennes”, dvs. skjønn. Rt. 2003 s. 1127

§63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.

Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

§61 Særskilte unntak fra delingen.

Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil

være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt.

b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private

pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

d. …e…..

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie

Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Både regelen i § 63.1. og § 73 gjelder tilfeller hvor ektefellen øker særeiet – hva er forskjellen på de to reglene?

Spørsmål 1

Finnes det noen grunn til at ektefellen har ubetinget rett til vederlag etter § 63.1.1, men ikke etter § 73?

Spørsmål 2

228

§63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.

Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld. Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere. Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

Forøkelse av eget særeieTypetilfeller: Nedbetale gjeld eller bygge på

sin særeie-eiendom med felleseiemidler

Bakgrunn for vederlagsregelen: Særeie krever ektepakt. Samtidig fri rådighet over midlene. Vederlag sikrer reell likedeling.

Merk

Hvor særeie er bestemt av giver eller arvelater etter § 48, kan det hende at bare gavedelen av gjenstanden er særeie, Rt. 1986 s. 164.

232

El. § 63 annet ledd:”Vederlag kan også kreves når en ektefelle på

en utilbørlig måte vesentlig har svekket

delingsgrunnlaget.”

utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt. 2002 s. 648.

utviklingen går i liberal retning – det skal stadig mer til for at noe er utilbørlilg

234

Utmåling av vederlaget etter § 63:

•Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon.

•Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av beløpet

Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeld

§ 59

§ 61

Nettorådighetsdel

Netto


Skjevdeling

Forloddskrav

Gjeld

(§ 60, § 69)


§ 58

236

Kompensasjon etter § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”

• Hvor mye har de å leve av i alderdommen?

• Langvarig ekteskap?

• Har innsats for barn og hjem forhindret opptjening av egen pensjon?

237

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie

Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

238

Rt. 2003 s. 1127:

Ektemannen fikk vederlag på kr. 800 000 for påkostninger/nedbetaling av gjeld på konas bolig som var særeie.

239

§ 73

Skjønnsmessig vurdering ”kan… tilkjennes”

Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket

Ytre ramme: samlet verdiøkning, Rt. 2003 s.1127

Skjevdeling

ForloddskravGjeld

§ 59

§ 61 § 58

Marte Peder

(Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver :

Netto

Netto

Skjevdeling

§ 59Forloddskrav

§ 61Gjeld§ 58

I. Det verdimessige oppgjøret

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

1 mill. kr.

100 000300 000

200 000

400 000100 000

250 000

Marte får totalt:Marte får totalt:

100000 + 100000 + 200000 +300000 200000 +300000 +250 000 = +250 000 = 850000850000

243

§ 66 Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

II. Fordeling av eiendeler

244

§ 67 Særregler om felles bolig og innbo. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten

hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: a. fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende

eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave,

b. andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til,

c. leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller d. vanlig innbo i det felles hjemmet.

Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

Forlodds§ 61

Naturalutlegg hovedregel § 66

Naturalutleggbolig/innbo § 67

§ 71- salg

II. Fordeling av eiendeler

246

Avregning

§ 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på.

Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende.

…..

…..

Takk for i dag Takk for i dag

Neste gang gjennomgås:Neste gang gjennomgås:Særeie (§ 16) Særeie (§ 16) Samboerforhold (§ 27 og 28)Samboerforhold (§ 27 og 28)Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

I dag gjennomgår vi I dag gjennomgår vi

– Særeie (§ 16) Særeie (§ 16) – Samboerforhold (§ 27 og 28)Samboerforhold (§ 27 og 28)– Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

249

GRUNNLAGET FOR SÆREIE

• Avtalt særeie – ekteskapsloven § 42.

• Bestemmelse av giver eller arvelater, ekteskapsloven § 48, jf. arveloven § 31.

• Avkastning og surrogater (ombytning), ekteskapsloven § 49.

SÆREIE – UNDER EKTESKAPET

Er det noen forskjeller fra om ektefellene hadde felleseie?

OPPGJØRET ved SÆREIE

Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42.

To modifikasjoner

• Vederlagskrav ved medvirkning til forøkelse den andres særeie, § 73

• Naturalutleggsrett til bolig og innbo, hvis sterke grunner, § 74.1

Eierforholdet avgjør hvor mye hver får!

Ektepakt


FORMUESORDNINGVi vet ikke ut fra denne avtalen hvem som er eier av boligen: Den kan godt være i sameie! Begge har f. eks. bidratt – også indirekte!

Ektepakt



255

§ 74. Rett til bolig og innbo. Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle

gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

256

SAMBOERFORHOLDSAMBOERFORHOLD

Ingen legaldefinisjon

Forhold mellom to personer som lever i ekteskapslignende forhold, dvs. de utgjør et par

hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja.

MERK: Ekteskapsloven kan ikke brukes analogisk på samboerforhold

257

Vedtatt en begrenset arverett samt uskifterett for samboere med barn

Nytt kapittel III A: Rett til arv og uskifte på grunnlag av

sambuarskap med § 28 a til § 28 g (ikke trådt i kraft ennå)

• Minstearv (4 G) • Rett til å sitte i uskifte med felles bolig med innbo, samt bil og

fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk

258

Samboerforhold – under samlivet

• En samboer råder fritt over det vedkommende eier

• En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre

– Gjeldsansvar innad: Hvilke krav stilles til avtaleinngåelsen?

Stilltiende og forutsetningsvise avaler godtas

259

Sitat Rt. 1984 s. 497:Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”.

To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: •Kvinnens bidrag til anskaffelsen og• fellesskapet rundt ervervet

Hvordan fastlegges eierforholdene?

I hovedsak de samme reglene for stiftelse av sameie som mellom ektefeller: Rt. 1978 s. 1352, Rt. 1984 s. 497, Rt. 1982 s. 1102

Indirekte bidrag vurdert i alle sakene

260



Saml. § 9

(El. § 38)

Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 (ekteskap)Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666(ekteskap)

AvtaleLov

261

Oppgjøret ved samboerforholdets opphør

Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld Modifikasjoner:• Vederlagskrav med grunnlag i

berikelsesprinsipper, Rt. 1984 s. 497 og Rt. 2000 s. 1089

• Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

262

Vederlagskrav i samboerforhold

Bakgrunn:

Betydelige verdier kan skifte hånd, uten at partene har tenkt på konsekvensene etter samlivets opphør

Ikke alltid så naturlig for samboere å inngå avtale

Men: Fordi indirekte bidrag stifter medeiendomsrett er det ofte ikke behov for vederlagskrav

264

Det alminnelige utgangspunkt bør likevel være at verdioverføringer i samboerforhold ikke skal kompenseres

Over 30 saker tilgjengelige i Lovdata:

Vederlag ble tilkjent i rundt halvparten av sakene

Tre høyesterettsdommer:

Ikke tilkjent i Rt. 1984 s. 497 og Rt. 1989 s. 539 Tilkjent vederlag i Rt. 2000 s. 1089

265

Vederlag etter ulovfestede berikelsesprinsipper - . Rt. 1984 s. 405 og Rt. 2000 s. 1089

”Jeg har kommet til at alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper må kunne gi grunnlag for en samboers krav på vederlag for stell og pleie av bofellen ved samlivsbrudd eller ved død.” (Rt. 2000 s. 1089)

266

Hovedtrekk i vurderingen

TO VILKÅR:

1. Samboeren må ha tilført den annen en økonomisk fordel som ikke er uvesentlig. ”Fordelen vil være bestemmende for det maksimale omfang av vederlagskravet” Rt. 2000 s. 1089.

2. Det må være rimelig med vederlag. Om, og i

hvilken grad, vederlag tilkjennes, beror på en skjønnsmessig rimelighetsvurdering.

267

Momenter i vurderingen:

•Samboernes innsats:•Hvor stor er innsatsen, og den økonomisk fordelen? •Er innsatsen ytet i egen interesse? •Hvor nødvendig var innsatsen?

•Samboernes behov for midler •Forholdets varighet •Innsatsen har medført inntektstap •Partenes forutsetninger •m.m….

268

Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven

• Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner”

• Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 – ”sterke grunner”

Merk

Omsetningsverdi må betales, husfskl. §§ 2.2 og 3.4

269

Lemping av samboeravtaler

Avtaleloven § 36: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

270

Anvendelsesområde

Samboeravtaler (økonomiske) under samlivet

Oppgjørsavtaler i forbindelse med samlivsbrudd

Rundt 20 saker på Lovdata (lagm./tingsrett) – lemping i ca. 1/3

271

Momenter i helhetsvurderingen

• Momenter som nevnes i § 36.2: avtalens innhold, partenes stilling forholdene ved avtaleinngåelsen, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

• Samboernes innsats under samlivet • behovet for midler • lojalitet, press • nedbrutthet mv.

272

Typetilfelle hvor lemping er særlig nærliggende:

Avtalen innebærer en ensidig formuesforskyving som savner begrunnelse, og hvor giver er sterkt nedbrutt og/eller utsatt for utilbørlig press. 21.4.1996 (Agder), 25.10.1993 (Eidsivating), 30.4.1990

(Eidsivating), 16.5.2001 (Frostating).

BARN OG FORELDRE

Foreldreansvaret

Hvem barnet skal bo hos etter brudd

Samværsrett

Barneloven: lov 8. april 1981 nr. 7Barneloven: lov 8. april 1981 nr. 7

274

HVORDAN MAN BLIR FAR, MOR eller MEDMOR

• Som mor til barnet skal reknast den kvinne som har fødd barnet, bl. § 2.

• Som far til barnet skal reknast den mann som mora er gift med ved fødselen, bl. § 3

• Som medmor barnet skal reknast den kvinna som mora var gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga, bl. § 3

• Hvis mor er ugift: Farskap eller medmorskap ved erkjennelse eller dom (§ 4, § 5).

275

NY § 4 a bestemmer blant annet at:

”Eit barn kan ikkje ha både ein far og ein medmor”

”Regler i lov eller forskrift som gjelder om eller for ein far, gjeld på same vis om eller for ei medmor.”

276

Endring av et etablert farskap

• Barneloven § 6:

”Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allerede har ein far, kan alltid reise sak ved domstolane om farskap etter ekteskap eller vedgåing.”

• Hvis farskapet i sin tid var fastsatt ved dom, se barnelovens § 28a.

FORELDREANSVAR

Hva er foreldreansvar?

Hvem har foreldreansvaret?

§ 30 Innhaldet i foreldreansvaret. Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Foreldreansvarets innhold, bl. § 30

• Omsorgsplikt i personlige forhold .(Økonomiske forpliktelser faller utenfor, de innehas av foreldrene, se bl. § 66).

• Bestemmelsesrett og plikt i personlige forhold(Økonomisk bestemmelsesrett innehas av

vergen, som normalt er den som har foreldreansvaret, vgml. §3.)

§66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet. Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

§31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Første ledd: Rett til bli hørt og meningen skal tillegges vekt alt etter alder og modenhet

Annet ledd: • 7 år : rett til å bli hørt• 12 år: legge ”stor vekt” på barnets mening

Barnets rett til medbestemmelse, bl. § 31

Barnets rett til selvbestemmelse, bl. § 33, jfr. § 32

§ 33. Barnet sin sjølvråderett.

Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig.

§ 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar. Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

A. Hvem har foreldreansvaret?•Når foreldrene er gift: bl. § 34.1 (begge)

•Når foreldrene ikke er gift og heller ikke bor sammen: bl. § 35.1 (moren), men § 35.3 (avtale) eller § 56 (reise sak).

•Ugifte foreldre som bor sammen har felles Ugifte foreldre som bor sammen har felles foreldreansvar, bl. § 35.2foreldreansvar, bl. § 35.2

B. Hvem har foreldreansvaret etter et brudd?•Hvis gift, bl. § 34.2 (felles ansvar inntil annen avtale) og § 56 (reise sak)•Hvis ikke gift: som ovenfor (A)

C. Foreldreansvar ved død: § 38 og § 63

§34 Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

§ 35 Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte. Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine. Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine. Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

§ 39 Registrering av foreldreansvaret

Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman, skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

Tre spørsmål ved brudd, § 56

• Hvem skal foreldreansvaret

• Hvem skal barnet bo fast hos

• Hvordan blir samværsretten”barnets beste” § 48

Husk - for alle tre spørsmål:

Avtalefrihet, og ingen offentlig kontroll med avtalen

§48. Det beste for barnet

Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

Nærmere om foreldreansvar etter brudd

• Avtalefrihet, § 34.2 og § 35.3

• Barnets beste avgjør hvis det blir sak, § 48, jfr. § 56

• Rt. 2003 s. 35: Fortsatt felles foreldreansvar, med mindre ”særlige grunner” foreligger

• Selv om bare den ene (unntaksvis) hadde ansvar før bruddet: Barnets beste tilsier ofte felles foreldreansvar etter.

Innholdet i foreldreansvaret etter brudd: § 37, § 40 og § 41

§36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om kven av dei barnet skal bu hos fast. Dersom dei er samde om det, kan dei avtale at barnet skal bu fast hos begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei.

Hvem barnet skal bo fast hos

• Avtalefrihet, § 36.1

•Retten kan ikke bestemme delt bosted mot den enes vilje, § 36.2

•Barnets beste, § 48 avgjør hvis sak, jfr. § 56

Momenter: Personlige egenskaper hos foreldre og barn

•Barnets tilknytning til foreldrene

•Risikoen ved miljøskifte

•Hensynet til størst mulig samlet foreldrekontakt

•Hvem kan gi det mest stabile hjem?

•Barnets mening, jfr. bl. § 31

•m.m…

Samværsrett Barnets rett til samvær, § 42

Foreldrenes samværsrett, § 43

Avtalefrihet, § 43.1 og 2.

”barnets beste” avgjør hvis sak, § 48 og § 43.1 og § 43.3

”vanlig samvær” iflg. § 43 er ikke bindende som norm ved denne avgjørelsen

Høy terskel for nektelse av samvær

Tvangsmulkt § 65.2

Utgifter ved samvær (særlig reiseutgifter) § 44

forelesninger i familierett vårsemesteret 2009 professor tone sverdrup

Documents